15.11.2017 1

Kartlegging og risiko i bilverksteder med lakkering

Arbeidstilsynet Vestlandet ved senioring./inspektør Petter Flo

15.11.2017

Verksted og lakkering – hva skal jeg si noe om:

15.11.2017

– Kartlegging begreper lov og forskrift– Risiko– BHT hva BHT kan og skal bidra med– Medvirkning– Tiltak– Lakkbokser hvorfor kontroll?– Pusteluft krav til pusteluft

Arbeidstilsynet 15.11.2017 4

Forskrift om organisering,

ledelse og medvirkning

Krav til medvirkning,

risikovurdering, opplæring,

informasjon, planlegging og

tilrettelegging av arbeidet,

både før en aktivitet starter,

og mens den pågår.

Arbeidsplassforskriften Forskrift om

utførelse av arbeid

Krav til utforming og

innretning av arbeidsplassen

Krav til sikker gjennomføring

av arbeidet

H E N V I S E R T I L T I L L E G GS K R AVTilleggskrav

– viser til krav i forskrift om

utførelse av arbeid

Arbeidstilsynet

Forskrift om organisering,

ledelse og medvirkning

15.11.2017 5

§ 7-1 Gjennomgående

krav til risikovurdering

Forskrift om

utførelse av arbeid

Henvisningsbestemmelse om

støy og vibrasjoner: Risiko-

vurderingen skal gjennomføres

i samsvar med kap. 14 i

forskrift om utførelse av arbeid.

Tilleggskrav til risikovurdering

ved støy og vibrasjoner

Eksempel på «gjennomgående krav» og «tilleggskrav»:

Risikovurdering og støy

Alle virksomheter må forholde

seg til de gjennomgående

kravene til risikovurdering

§ 7-3 Tilleggskrav til

risikovurderingen

§ 14-1 Risikovurdering av

helsefare ved støy og vibrasjoner

Arbeidstilsynet

Oppbygging av forskrift om utførelse av arbeid

15.11.2017 6

• Tre hoveddeler

kjemiske og biologiske

risikofaktorer

fysiske risikofaktorer

annet risikoutsatt arbeid

• Kapitler oppbygd

etter sekvenser

risikovurdering

opplæring

informasjon

tiltak

Kartlegging og risikovurdering i forskrift om utførelse av arbeid

- § 3-1 Risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier

- § 3-2 Måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering

- § 3-3 Måling av vinylkloridmonomer i arbeidsatmosfæren

- § 5-1 Risikovurdering ved arbeid hvor det nyttes eller utvikles varme ved utførelse av arbeid

(varmt arbeid)

- § 5-2 Kartlegging av forurensninger i arbeidsatmosfæren ved varmt arbeid

- § 6-1 Risikovurdering av fare for å utsettes for biologiske faktorer

- § 7-1 Risikovurdering av fare for forplantningsskader

15.11.2017

§ 3-1. Risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier forskr utførelse av arb.

15.11.2017

Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier, herunder støv med asbestfiber, og vurdere enhver

risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse.

Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:

• a) kjemikalienes farlige egenskaper,

• b) leverandørens informasjon om risiko for helse, miljø og sikkerhet, (sikkerhetsdatablad/stoffkartotek)

• c) forholdene på arbeidsplassen der kjemikaliene forekommer,

• d) mengden og bruksmåten av kjemikalier,

• e) om arbeidsprosessene og arbeidsutstyret er hensiktsmessig,

• f ) antall arbeidstakere som antas å bli eksponert,

• g) eksponeringens type, nivå, varighet, hyppighet og eksponeringsveier,

• h) grenseverdier, . . . . . . . . . . .https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/forskrift-om-tiltaks--og-grenseverdier/8/1/

• i) effekten av iverksatte og planlagte forebyggende tiltak,

• j) konklusjoner fra gjennomførte helseundersøkelser og

• k) skader, sykdommer, arbeidsulykker og tilløp til slike ulykker

Det finnes hjelpemidler ved kartlegging og risikovurdering• Bruk bedriftshelsetjenesten, eventuelt annen kvalifisert

sakkyndig• Vurder spesielt farene ved eksponering via hud og luftveier

• Arbeidstilsynet har publisert framgangsmåter for både kartlegging og risikovurdering på sin hjemmeside:

https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/kartlegging-og-vurdering-av-eksponering-for-kjemiske-og-biologiske-forurensninger/

• Denne metoden bygger på NS-EN 689

• Mer om risikovurdering finnes her: https://www.arbeidstilsynet.no/hms/risikovurdering/

• http://www.nbf.no/skade-lakk-og-verksted/veiledning-for-risikovurdering-i-skade-og-lakkbransjen-article2353-334.html

15.11.2017

TRINN i en Kartleggingsprosess

15.11.2017

Innledende vurdering

• Bruk av helsefarlige stoffer

• Dannelse av helsefarlige stoffer fra produksjonsprosess

• Arbeidsrelaterte plager

• Avstand til eksponeringskilder

• Arbeidstakernes arbeidsvaner

• Oppholdstid i forurenset sone

• Årstidsvariasjoner

• Ventilasjon

• Bruk av åndedrettsvern

• Tidligere rapporter og evt senere endringer

15.11.2017

§ 7-2. Måling som grunnlag for risikovurderingForskrift om organisering, ledelse og medvirkning

– Når det gjennomføres måling som grunnlag for risikovurdering, skal målemetoder og måleinstrumenter være tilpasset miljøet, den type eksponering som forekommer og eksponeringens varighet. Målemetodene som brukes skal være representative for den enkelte arbeidstakers personlige eksponering, og det skal tas hensyn til måleusikkerhet ved vurdering av risiko.

15.11.2017

§ 13-2. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten forskrift om organisering,

ledelse og medvirkning

15.11.2017

Arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten

a) bistår med planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endringer i virksomheten, herunder etablering, vedlikehold og tilrettelegging av arbeidsplasser, lokaler, utstyr og arbeidsprosesser,

b) bistår med utarbeidelse og endring av retningslinjer for bruk av kjemikalier, maskiner, og utstyr og øvrige arbeidsprosesser,

c) bistår med løpende kartlegging av arbeidsmiljøet, foretar undersøkelser av arbeidsplassene og arbeidsprosessene og vurderer risiko for helsefare,

d) fremmer forslag om forebyggende tiltak og sammen med virksomheten arbeider med tiltak som reduserer risikoen for helseskade,

e) bistår i arbeidet med å overvåke og kontrollerer arbeidstakernes helse under hensyn til arbeidssituasjonen og foretar nødvendig oppfølgning,

f) bistår med individuell tilrettelegging, herunder deltagelse i dialogmøter og utarbeidelse av oppfølgingsplan i henhold til arbeidsmiljøloven § 4-6,

g) bistår med informasjon og opplæring om relevant helse-, miljø- og sikkerhetsrisiko og aktuelle tiltak,

h) bistår ved henvendelser fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg.

Medvirkning aml § 3-1(1) og § 2-3, samt forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kap 2

15.11.2017

Arbeidsgiver kan gjøre flere tiltak for å sikre arbeidstakers medvirkning, for eksempel:• Informasjons- og kommunikasjonskanaler som medarbeidersamtaler og personalmøter• Vernetjeneste• Arbeidsmiljøkartlegging: vernerunder, medarbeiderundersøkelser• Avvikssystem som verktøy for å melde fra om eget arbeidsmiljø• Tilrettelegge for varsling• Opplæring som sikrer kunnskap til å bidra til eget arbeidsmiljø• Samarbeid med fagforeninger, tillitsvalgte• Representant fra de ansatte i styre/råd/utvalg, for eksempel arbeidsmiljøutvalg (AMU)

Mulige konsekvenser av at arbeidstakere ikke medvirker• Mistrivsel• Turnover• Psykiske og fysiske helseproblemer, spesielt ved store endringer og omstillinger• Ulykker• Dårlig arbeidsmiljø

§ 3-8. Tiltak mot risiko forårsaket av kjemikalier, forskrift utførelse av arbeid

15.11.2017

• Arbeidsgiver skal sørge for at helse- og sikkerhetsrisiko som er forårsaket av kjemikalier fjernes eller

reduseres til et fullt forsvarlig nivå, ved å:

• a) utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidet som utføres,

• b) stille til rådighet egnet utstyr for utførelse av arbeidet, herunder utstyr til

reparasjon, vedlikehold og renhold,

• c) begrense antall arbeidstakere som blir eksponert for kjemikalier til et minimum,

• d) begrense eksponeringens nivå og varighet til et minimum,

• e) begrense mengden av kjemikalier på arbeidsplassen til det som er nødvendig for det aktuelle arbeidet,

• f ) iverksette egnede hygiene- og renholdstiltak.

• Dersom disse tiltakene ikke er tilstrekkelige, skal arbeidsgiver sørge for å

fjerne eller redusere risikoen til et fullt forsvarlig nivå ved å iverksette følgende

tiltak, i prioritert rekkefølge:

• a) utforme egnede arbeidsprosesser og rutiner for teknisk kontroll, og benytte

hensiktsmessig utstyr og materialer,

• b) iverksette kollektive vernetiltak ved risikokilden, herunder ventilasjon,

• c) iverksette personlige vernetiltak og tildele personlig verneutstyr når

eksponering ikke kan unngås på andre måter.

Kommentarer til § 3-8. Tiltak mot risiko forårsaket av kjemikalier

15.11.2017

• Systematiske hygienetiltak kan i mange tilfeller gi betydelig eksponeringsreduksjon, særlig ved omgang

med væske- eller støvformige kjemikalier. Det kan være behov for å etablere særskilte rutiner for

rengjøringshyppighet, omfang, metoder og utstyr.

• Arbeidslokaler (gulv, vegger og andre overflater) må rengjøres regelmessig og på en slik måte at støv ikke

virvles opp og spres. Beholder for oppsamling av avfall, spill og liknende må være lett tilgjengelig.

Miljøverndepartementet har fastsatt forskrift om hvordan spesialavfall skal behandles, se forskrift om farlig avfall.

• Når det gjelder personlig hygiene, kan det for eksempel være aktuelt med områderestriksjoner for spising,

drikking og røyking. Det kan være nødvendig med vask eller dusj før måltider samt atskilt oppbevaring av

privat tøy og arbeidstøy osv. Arbeidstakerne må ha tilfredsstillende vaskemuligheter, toalett og garderobe, se

arbeidsplassforskriften kapittel 3 Krav til personalrom, rom for renholdsutstyr, førstehjelpsrom og

førstehjelpsutstyr. Dette gjelder også skiftende arbeidsplasser. Innsamling av arbeidstøy bør skje på en slik måte

at forurensning ikke spres.

• Tiltakene i bestemmelsen må utføres i prioritert rekkefølge slik at arbeidsplassen er så godt innrettet som

mulig. Personlig verneutstyr må stilles til rådighet og benyttes inntil de nødvendige kollektive

vernetiltakene er gjennomført på arbeidsplassen eller hvis tilfredsstillende vern ikke kan oppnås på annen måte.

• Kollektive vernetiltak kan være tilrettelegging og organisering av arbeidet. På steder i virksomheten der det

brukes kjemikalier på en slik måte at det lett kan oppstå helsefare, bør det skiltes og merkes etter

arbeidsplassforskriften kapittel 5 Skilting og merking for å forebygge arbeidsuhell.

Opplæring og informasjon

• Opplæring og informasjon til arbeidstakerne er viktig for at de skal kunne ta vare på helsen sin og redusere faren for uhell og ulykker. Om isocyanater

• Riktig bruk av arbeidsutstyr – opplæring kan også redusere helseskadelig eksponering

• Riktig bruk og valg av rett type personlig verneutstyr

• Viktig med kunnskap og rutiner for oppbevaring, renhold og test av f.eks. åndedrettsvern

• Er masken tett nok? – Tetthetstest A2P3 filter?

• Har du pusteluftmaske eller motorassistert åndedrettsvern, trenger du ikke tenke på om masken er tett

15.11.2017

15.11.2017

Kontakteksem, allergier, hudopptak

Lunge 5-8 liter, 150 m2 som en fotballbane

Irritanter, allergier, opptak, astma, KOLS

Eksponering og helse

I tillegg: Løsemiddelskader kan ikke repareres – bare forebygges

Bruk av lakkeringskabin• Norges bilbransjeforbund har gitt ut veiledere om lakkeringskabiner og

om annen kjemisk helsefare for å sikre arbeidstakerne. Arbeidstilsynet krever bruk av lakkeringskabin ved lakkeringsarbeid større enn «smålakkering». Dette sikrer mindre eksponering.

• http://www.nbf.no/skade-lakk-og-verksted/veiledning-om-lakkabin-article1746-334.html

• http://www.nbf.no/skade-lakk-og-verksted/loesemidler-i-billakkering-article1752-334.html

• http://www.nbf.no/skade-lakk-og-verksted/veiledning-om-lakkblanderom-article1747-334.html

• http://www.nbf.no/skade-lakk-og-verksted/smart-repair-veileder-article1733-334.html

Arbeidstilsynet krever at det alltid skal brukes friskluftmaske ved sprøyting av isocyanatholdige produkter. En stor del av de produkter som benyttes i moderne billakkering inneholder isocyanater.

Åndedrettsvern må ellers også alltid brukes ved billakkering

15.11.2017

Luftstrøm i lakkabin

15.11.2017

En kabin består av en sammenstilling av følgende komponenter:

- Lukket rom (kabin)

- Separat ventilasjonsanlegg med vifter, som sikrer kontrollerte

trykkforhold i kabinen

- System for oppvarming av luften som gir god temperaturstyring.

- Ventilasjonskanaler og mekanisk drevene spjeld.

- Filtersystem for tilluft og avtrekksluft.

- Styringssystem som sørger for nødvendige funksjoner og

tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav.

- En arbeidsgrav kan i noen tilfeller inngå som en del av en

lakkeringskabin.

Arbeidsgraver kan være aktuelle for kabiner til lakkering av tunge

kjøretøyer.

Kabinens ventilasjon skal:

15.11.2017

• Holde konsentrasjonen av brann- og eksplosjonsfarlige gasser og damper under 25 %

av nedre eksplosjonsgrense. Dette er en middelverdi. Beregning skal foretas i henhold

til Annex A.2 i NS-EN 13355 2).

Den skal også redusere konsentrasjonen av skadelige stoffer fra lakkprodukter og

løsemidler i kabinen

• Føre bort løsemiddeldamper og sprøytestøv slik at man oppnår et best mulig

lakkeringsresultat.

• Sikre tilstrekkelig filtrering av inngående luft til at man oppnår et godt

lakkeringsresultat.

• Luftstrømmen skal være så ensartet som mulig (jevnt fordelt). Kabinen skal ha et

balansert trykk for å hindre at helseskadelige gasser og damper siver ut i tilgrensende

lokaler.

• I kabiner for personbiler og lette varebiler skal gjennomsnittlig vertikal lufthastighet

være minst 0,2 m/sek. For krav til lufthastighet i kabiner for lakkering av tunge

kjøretøyer se kap.19. For krav til ventilasjon i forarbeidsoner se kap.18. Måling av

lufthastigheten skal foretas i henhold Annex B i Norsk Standard NS-EN 13355 2).

Test om luftstrømmen er jevn (laminær)

– For å sikre gode arbeidsforhold må det testes om tilluften er jevn– Er det mye turbulens i kabinen må dette utbedres.

– Krav i NS-EN 13355 er 0,3 m/s i snitt ogingen målepunkt under0,25 m/s. I Norge er man blitt enige om 0,2 m/s i snittog ingen målepunkt lavere enn 0,15 m/s

15.11.2017

Eksempel på måleresultat etter kontroll.

Her var det opplevd turbulens.

15.11.2017

Forarbeidssoner

• God utforming og ventilasjon er viktig for at personell ikke blir unødig eksponert for løsemidler og slipestøv

• Arbeidstilsynet mener at en god forarbeidssone kan skilles fra resten av lokalet med vegger eller gode gardiner (som ikke lekker) og en luftstrøm på minst 0,5 m/sfra innkjøringsåpning til motsatt side – og deretter går avkastluften ut.

• Da reduserer man effektivt eksponering for andre som oppholde seg i lokalet

15.11.2017

Pusteluft – krav i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 5-5

– Pusteluften fra fyllingsanlegg (kompressor) må sjekkes jevnlig for– CO . . . . . . . . Ikke over 10 ppm– CO2 . . . . . . . . Ikke over 500 ppm– Olje . . . . . . . . Ikke over 1 mg/m3

– Vann . . . . . . . Ikke over 50 mg/m3 for flasker med fyllingstrykk 200 bar …

Fri for lukt og smak og O2 –innholdet skal være mellom 21,0 % ± 0,5 %

Hva med vanninnhold i typiske lavtrykk anlegg (kompressor) i bilverksted med 10-20 bar??

Vann regnes som bæreren av forurensninger i trykkluftanlegg og kan føre til korrosjon, frysing og oppvekst av mikroorganismer som kan avgi endotoksiner

15.11.2017

Forslag til regelendring

15.11.2017

§ 5-5.Krav til pusteluft fra fyllingsanlegg

Trykkluft fra fyllingsanlegget skal være mest mulig fri for forurensninger og fri for lukt og smak.

Følgende verdier skal ikke overskrides:a) 5 ml/m3 (ppm) karbonmonoksid (CO)b) 500 ml/m3 (ppm) karbondioksid (CO₂)c) 0,5 mg/m³ oljed) 290 mg/m³ vann for fyllingstrykk opp til 5 bar

160 mg/m³ vann for fyllingstrykk opp til 10 bar110 mg/m³ vann for fyllingstrykk opp til 15 bar80 mg/m³ vann for fyllingstrykk opp til 20 bar65 mg/m³ vann for fyllingstrykk opp til 25 bar55 mg/m³ vann for fyllingstrykk opp til 30 bar50 mg/m³ vann for fyllingstrykk opp til 40 bar50 mg/m³ vann for fyllingstrykk fra 40 til 200 bar

35 mg/m³ vann for fyllingstrykk over 200 barO₂ -innholdet skal være 21,0 % ± 1 %. Vanninnholdet i luft fra kompressor ved fylling av 200 eller 300 bar sylindre skal ikke overstige 25 mg/m³.

NS-EN 12021:2014