Poecilia · 2019. 8. 19. · Poecilia bladet 03/2011 Utgis 4 ganger pr år. ISSN 0349-7380 Redaksjonsgruppen: Ansvarshavende redaktør: Thue Grum-Schwensen Kærgårdsvej 31, Rødding

Poeciliabladet

Tidsskrift for Poecilia Scandinavia

3/2011 - 34. årgang - www.poecilia.org

Aktuelt:Goodeide-Jakt i Mexico;

status og tilstand

Nyheter:Nye fisk på artslisten

Poecilia bladet03/2011

Utgis 4 ganger pr år.

ISSN 0349-7380

Redaksjonsgruppen:

Ansvarshavende redaktør:

Thue Grum-Schwensen

Kærgårdsvej 31, RøddingDK-7860 Spøttrup

Telefon: +45 24 66 53 36

E-mail: [email protected]

Nyheter:Michael Winther

Andre ungefødere:Christina Ghiasvand

Goodeider: Jan stenløkk

Lay-out:Rune Evjeberg

Trykk/Distribusjon:Kai Qvist

Poecilia:Ny redaktør søkes.

Xiphophorus:Ny redaktør søkes.

2011 © Poecilia ScandinaviaKopiering og videreformidling av innhold kun etter skriftlig avtale med forfatteren.For oversættelser forudsætter redaktionen at oversætteren har den nødvendige tilladelse.

DeadlineArtikler til bladet skal være redaktøren i hænde senest på nedenstående datoer:

4/2011 • 28. oktober1/2012 • 27. januar2/2012 • 20. april3/2012 • 27. juli

Forsidebilde:Fiskefangst i Rio Duero, Michoacan. Foto: John Lyons

www.poecilia.org

“Ny” Skiffia francesae 4uddød i naturen

Nye fisk på artslisten 7

Nogle kurtiserer - andre sniger 8

Fangsthistorien til guppy 14fra Bolivia

Goodeide-jakt i Mexico; 17status og tilstand

Innhold Poecilia Bladet 3/2011

Nogle kurtiserer - andre sniger 8

Fangsthistorien til guppy 14fra Bolivia

Goodeide-jakt i Mexico; 17status og tilstand

4 • Poecilia bladet • 3/2011

”Ny” Skiffia francesae allerede uddød i naturen

Tekst: Thue Grum-Schwensen

Sådan så kilden i 2010, da der stadig var vand og adskillige arter af levendefødende fisk i kilden Cuyacapan i Sayula. Foto: Kai Qvist

I Sayula-området i staten Jalisco i Mexico blev der i 2006 fundet, hvad der formod-edes at være Skiffia francesae, der ellers var udryddet i naturen. Men den nye lokation af Skiffia francesae er atter væk. Den kilde, hvor fiskene blev fundet, er simpelthen tørret ud. Det betyder, at Skiffia francesae atter en gang må betragtes som helt udryddet i naturen.

Skiffia francesa blev sammen med blandt an-det en ny population af Ameca splendens fun-det i en kilde, Cuyacapan spring. Biologerne i Aqua Lab i Michoacans hovdstad Morelia valgte i første omgang at hemmeligholde det præcise sted, hvor fiskene var fundet. Mest af frygt for, at ”samlere” ville fiske Skiffiarne væk. Det er ikke sket, men da kilden i foråret

tørrede helt ud efter den værste tørke i 22 år i Mexico, er der ikke længere nogen grund til at holde det præcise sted hemmeligt.

Kilden ligger i et større sø-system, Sayula, der indtil omkring år 1900 var en stor sø, men hvor søen som sådan siden er tørret ud. Men der er stadig kilder, og i regntiden og efter regnfulde perioder kan der stå vand i store dele af området, som til andre tider bortset fra kilder i udkanten af området er tørret helt ud. I tørre perioder har der været en tendens til, at antallet af kilder gradvist svinder – og et af de seneste ofre i den udvikling er altså Cuyaca-pan spring. Ifølge biolog Omar Dominguez, leder af Aqua Lab, har kilden været under stærkt pres, fordi vandet er blevet brugt til


Skiffia cf francesae fra Cuyacapan kilden i Sayula. De er nu udryddet i naturen. Foto: Torben Lyng

Cuyacapan spring i Sayula i Jalisco er nu tørret helt ud – og det medfører, at Skiffia francesae atter er helt udryddet i naturen. Foto: Omar Dominguez


kunstvanding i området, og det har gradvist mindsket vandmængderne. Da årets tørke så ramte området, blev det for meget. Vandet forsvandt helt, og kilden tørrede ud.

For Skiffia francesae betyder det, at den må anses for helt uddød i natturen. Der har dog været meget diskussion, om populationen i Sayula virkelig er Skiffia francesae eller ”kun” en variation af Skiffia multipunctata. Nogle forskere mener, at der overhodet ikke er tale om to arter, men om om variationer af S. multipunctata. Uanset hvad er Skiffia fran-cesae – eller den variation af S. multipunctata, der måske i stedet er tale – nu tilsyneladende helt udryddet i naturen.

− Vi kan ikke fuldstændig afvise, at den findes andre steder i Sayula, men selv om vi har un-dersøgt og fisket i området, har vi hidtil ikke fundet den andre steder. Desværre tror vi det ikke, siger Omar Dominguez.

Det samme gør sig gældende for Ameca splendens. Den art findes dog stadig i naturen, fordi den er i flere kilder i Teuchitlan-områ-det i Jalisco. Her findes den stadig i mindst otte kilder og måske flere steder, selv om den næppe længere er i selve floden af samme navn. Den samlede bestand af Ameca splen-dens må derfor siges nu at være blevet mere sårbar, selv om arten altså ikke er udryddet i naturen.

I 2010 besøgte jeg selv Cuyacapan spring i Sayula sammen med Torben Lyng, Kai Qvist og Steffen Voldfrom. Ud over Skiffia cf. Francesae og Ameca splendens fandt vi Poe-ciliopsis infans, Xenotoca melanosomae og desværre en ”fremmed” udsat art, nemlig Ti-lapia, i kilden.

Selv om der ikke er tale om en stor kilde, var der på det tidspunkt godt med vand i kilden.

Men i vinteren 2009/2010 havde det også reg-net usædvanlig meget i Mexico og ikke mindst i det mexicanske højland, hvor vi befandt os.

Flest fisk fangede vi ind mod bredden i et område med mange vandplanter. Måske fordi fiskene forsøgte at skjule sig der. Den anden ende af kilden var mere åben og med frit vand.

Kai Qvist, Freshwater Biotopes, målte i øvrigt vandværdierne. Vandtemperaturen svingede fra 24,3 til 26,5 – noget under de næsten 34 grader, som lufttemperaturen var oppe på denne marts-dag midt på dagen. PH var 7,6, hvilket er meget typisk for det mexicanske højland, hvor det ikke er ualmindeligt at PH svinger lidt omkring 7-8. GH var 100-120 og KH 160-180. Der blev målt minimale mæng-der af nitrit og nitrat i vandet, men de var ikke helt nede på nul.

Som det kan ses på billederne var der i juni 2011 slet ikke vand i kilden. Den var helt udtørret. Og to arter er altså berørt i forhold til bestanden i naturen.

− Det er kedeligt for mig at sende disse billed-er til dig, men det fortæller desværre om goo-deidernes situation i Mexico, skriver Omar Dominguez i en mail til mig.

Billederne af den udtørrede kilde er taget af Omar Dominguez. Han fortæller, at situation i hele Sayula-området er dårlig. Flere kilder er tørret helt ud.

− Området er helt tørt. I regntiden kan der no-gle steder være få centimeter vand, men det meste af tiden er der udtørret, skriver han.

Referencer:Interview med Omar Dominguez, leder af Aqua Lab.Kai Qvist: ”Mexico 2010, 15. february – 14. march, Biotope Data”, Freshwater Biotopes.”Viviparous Fishes”. Edited by Mari Carmen Uribe and Harry J. Grier, 2005


Nye fisk på artslisten

Tekst: Michael Winther

El Naceimento, Rio Huichuayan, habitatet til Xiphophorus pygmaeus. Foto: Rune Evjeberg

Siden sidste Poecilia blad udkom, har der været meget få indberetninger af nye fisk og nye lokationer på artslisten. Det kan sik-kert forklares ved, at så mange fisk skiftede ejer ved Poecilia-weekenden i Varberg, og medlemmernes købe- og byttelyst er mættet. Listen er derfor kort denne gang:

Xiphophorus couchianus, Apodaca ved Mon-terrey, Nuevo Leon, Mexico (Manfred K. Meyer) 1982 er indberettet af: 1991102 Peter Iversen

Poecilia reticulata, Carupano. Venezuela (Phillippe Voisin) 2008, Poecilia reticulata, Surinam (Øjvind Winge) 1916, Poecilia ob-scura, Matura River, 1 km north of road from

Sangre Grande to Matura. Trinidad and Toba-go (Schories) 2008 er indberettet af: 2010505 Leif Gjerde

Xiphophorus pygmaeus, El Naceimento. Rio Huichuayan. San Luis Potosi. Mexico (Ivan Dibble) er indberettet af: 2010101 Svend-Erik Henriksen


Hos mange arter af ungefødende tandkarp-er kan der især hos hanner være store individuelle forskelle i størrelse og farvetegn-ing. Forskelle, som kan have indvirkning på det enkelte individs reproduktion og overlev-else. Det ses for eksempel hos Xiphophorus nigrensis (Rosen 1960) og X. multilineatus (Rauchenberger, Kallman & Morizot 1990), hvor det er almindeligt, at der er både store farvestrålende hanner og mindre, mere grå, hanner.

Disse to nærtbeslægtede Xiphophorus arter findes i henholdsvis Rio Choy og Rio Coy i Rio Panuco deltaet i den mexicanske delstat San Luis Potosí. Hos begge arter gør de større

hanner aktivt kur til hunnerne og forsvarer et territorium, mens mindre hanner parrer sig med hunnerne ved snige sig ind på dem, eller eventuelt gøre kur hvis den større han ikke er til stede.

Hos Xiphophorus arterne er alderen ved sek-suel modning influeret af hypofyse-locus (lo-cus: det sted på et kromosom hvor et bestemt gen er placeret) på Y-kromosomet (først iden-tificeret ved X. helleri af Peters, 1964). Sel-vom alder og størrelse ved kønsmodning også er påvirket af temperatur, lysperiode, social position og ernæringstilstand, viser laborato-rieundersøgelser alligevel, at hanner med for-skellige hypofyse-faktorer kønsmodner ved

Nogle kurtiserer - andre snigerVariation i alder og størrelse ved kønsmodning hos Xiphophorus multilineatus og X. nigrensis i naturen

Tekst: Michael Winther

En dominant han av X. multilineatus kurtiserer et harem av hunner. Foto: Rune Evjeberg


Del av Rio Coy i Mai 2008. Foto: Rune Evjeberg

X. multilineatus hun i Rio Coy i staten San Luis Potosi. Foto: Rune Evjeberg


betydeligt forskellige aldre og længder (når disse miljø-påvirkninger kontrolleres i labo-ratoriet).

Variation i hypofyse-locus påvirker tids-punktet for begyndende seksuel modning og en markant reduktion i vækst (Kallman & Borkoski, 1978; Kallman,1989). Sniger og kurtisér varianterne hos Xiphophorus multi-lineatus udspringer altså af forskellige hypo-fyse-faktorer. Krydsninger af laboratoriestam-mer antyder at der er fire forskellige varianter. Èn variant giver små, tidligt modnede hanner. De tre andre varianter på hypofyse-locus giv-er større kurtisér hanner.

De små “sniger-hanner” hos X. multilineatus forbliver små resten af livet, og klarer sig der-for ikke godt i konkurrencen hanner imellem eller i hunnernes aktive valg af partner. Yder-mere er de udsat for et større predationspres grundet deres størrelse (der er simpelthen flere rovdyr, der kan gabe over dem). Alligev-el viste Ryan et. al. (1992), at hanner med en tidlig kønsmodning (ved en mindre størrelse) hos X. nigrensis er i stand til at hamle op med de store hanners befrugtningssucces. Ved en tidlig kønsmodning kompenserer de for en begrænset parringssucces. De forlænger så at sige deres seksuelt aktive periode. Ved at modne tidligere er der også en forøget chance for, at disse hanner overhovedet når til køns-modenhed.

L. M. Bono, O. Rios-Cardenas and M. R. Mor-ris fra Ohio University, Athens, U.S.A. og In-stituto de Ecología, Xalapa, Veracruz, Mexico undersøgte 64 vildfangede hanner af X. multi-lineatus. 31 ”snigere” og 33 ”kurtiserere”.

Fordi så mange miljøfaktorer vides at påvirke alderen ved kønsmodning, er skøn fra vild-fangede fisk særligt vigtige for vurderingen af fordele og ulemper ved de forskellige typer

af hanner hos arten. Ved denne undersøgelse blev alderen ved seksuel modenhed skønnet hos de forskellige hanner fra tre populationer.

Taget i betragtning at hanners vækst aftager efter at have nået seksuel modenhed, blev alderen ved kønsmodning også brugt til at sammenligne vækstrater for de fire varianter. Tidligere studier har foreslået at vækstrater også er forskellige varianterne imellem ved laboratorieopdrættede fisk, således at hanner med faktorer for at modne sent voksede hur-tigere (Kallman 1989). Studiet af fisk fra tre populationer fanget i naturen blev foretaget for også at teste om det forholdt sig sådan hos vilde fisk.

Der fandtes ingen populationsforskelle på al-deren ved seksuel modenhed. Ligesom der heller ikke fandtes forskelle af betydning på hypofyse-varianterne mellem population-erne. Derfor blev population ikke inkluderet som faktor i undersøgelsen. En betydelig sammenhæng mellem hypofyse-varianter og alder ved kønsmodning blev opdaget. Studi-erne af de vildfangede X. multilineatus viste også, at sniger-hanner kønsmodnede signifi-kant tidligere end de tre kurtisér typer, mens kurtisér-han typerne kun viste små forskelle i alder ved kønsmodning.

Alderen ved kønsmodning er et vigtigt træk i livshistorien for disse sværddragere, et træk som kan variere individer imellem, og som er udtryk for et spændingsfelt mellem højere fer-tilisationssucces for de individer, der vokser længere og er større når de modner, på den ene side, og højere sandsynlighed for at nå kønsmodning for dem, der modner tidligere, på den anden side (Stearns, 1992). At under-søge dette spændingsfelt kan være vanskeligt, da de nødvendige data ofte mangler eller er indhentet i laboratorier, hvor de mange andre påvirkende ydre faktorer ofte ikke er til stede.


X. mulitilineatus han jager en hun. Foto: Rune Evjeberg

Breddene av Rio Coy blir dekket med vann under regntiden. Foto: Rune Evjeberg


Her sammenlignede forskerne kønsmodning-salderen hos vildfangede hanner med de fire kendte varianter af hypofyse-locus, som er relateret til forskellige parringsstrategier hos X. multilineatus. Sniger-hanner blev fundet at nå seksuel modenhed tidligere end kurtisér-hanner. Tidlig modning kan tillade sniger-hanner at afbalancere deres egnethed i forhold til kurtisér-hanner, idet kurtisér-hannerne har en betydelig parringsfordel på grund af hun-nernes seksuelle selektion.

Ved at modnes tidligere har sniger-hannerne, som tidligere nævnt, en højere sandsynlighed for at nå kønsmodning og reproducere, hvis man antager at hanner af begge typer har samme dødelighed som ungfisk. Hvilket er en realistisk antagelse, idet de to typer han-ner praktisk talt ikke kan skelnes fra hinanden op til kort før seksuel modenhed. At modne tidligere tillader sniger-hanner at have en læn-

gere reproduktionsperiode - afhængig af vok-sendødeligheden. Denne dødelighed blandt kønsmodne sværddragere mangler endnu at blive undersøgt i naturen. Det er derfor ukendt om der er forskel på levealderen for sniger-hanner og kurtisér-hanner. Endelig har sniger-hanner, ved at modnes tidligere, en kortere generationstid, hvilket tillader frekvensen af denne hypofyse-faktor at forøges hurtigere.

Siden hypofyse-locus variation, men ikke populationsforskelle, tydeligt påvirker al-deren ved seksuel modenhed, synes faktorerne ved hypofyse-locus at have større indfly-delse på kønsmodningen end de miljømæs-sige forskelle populationerne imellem. Dette udelukker ikke miljøpåvirkninger som en medvirkende faktor i forhold til kønsmod-ningstidspunktet, men antyder at forskellene i levestederne på de tre indsamlingssteder i Rio Coy ikke er tilstrækkeligt store til at forårsage

Alt i kvalitets tilbehør til dine fisk

Køb og salg af ungefødende fisk

Ækvator Gravene 34, Viborg, 86627410


forskelle i alder ved kønsmodning. En over-raskende forskel i alderen ved kønsmodning blev opdaget for X. multilineatus sammenlig-net med X. nigrensis. X. multilineatus han-ner var næsten dobbelt så lang tid om at nå seksuel modenhed end hanner af X. nigrensis. Dette var gældende for alle fire varianter.

Referencer:L. M. Bono, O. Rios-Cardenas and M. R. Morris (2011). Alternative life histories in Xiphophorus multilineatus: evi-dence for different ages at sexual maturity and growth re-sponses in the wild. Journal of Fish Biology (2011) 78, 1311–1322

Peters, G. (1964). Vergleichende Untersuchungen an drei Subspecies von Xiphophorus helleri(Pisces). Zeitschrift Fur Zoologische Systematik und Evolu-

tionsforschung 2, 185–271.

Kallman, K. D. & Borkoski, V. (1978). A sex-linked gene con-trolling the onset of sexualmaturity in female and male platyfish (Xiphophorus macu-latus), fecundity in femalesand adult size in males. Genetics 89, 79–119Kallman, K. D. (1989). Genetic control of size at maturity in Xiphophorus. In Ecology andEvolution of Livebearing Fishes (Poeciliidae) (Meffe, G. K. & Snelson, F. F., eds),pp. 163–184. Englewood Cliffs, NJ: Prentice Hall.

Ryan, M. J., Pease, C. M. & Morris, M. R. (1992). A genetic polymorphism in the swordtailXiphophorus nigrensis – testing the prediction of equal fit-nesses. American Naturalist139, 21–31Stearns, S. C. (1992). The Evolution of Life Histories. Ox-ford: Oxford University Press.

Rio Coy i regntiden, vannstanden er betraktelig høyere på denne tiden av året. Foto: Rune Evjeberg


Sommeren 2007 reiste jeg med familien til Bolivia i Sør Amerika. Med meg hjem hadde jeg mange gode minner og 50 guppy. Her er historien om familieturen, som fikk et lite snev av fangstur.

I flere år før reisen hadde jeg hatt Bolivia slangeskinnguppy gående i ett av mine akvari-er. Før vi reiste hadde jeg derfor et lite håp om å finne denne igjen i Bolivia, selv om jeg visste at sjansene var svært små. Dette håpet viste seg å falle i grus, men jeg fikk mange andre flotte naturopplevelser og en ny lokas-jonsguppy til våre akvarier.

Santa Cruz og guppyen derVår hovedbase var i byen Santa Cruz de la Si-

erra, som regel bare kalt Santa Cruz, i fylket Santa Cruz, som ligger helt øst i landet og grenser mot Brasil. Dette er en by på ca 1 mil-lion innbyggere og befinner seg ca 200 meter over havet. Klima er tropisk, men tempera-turene kan gå under 10 °C noen få dager i året, når sørlige vinder fra Pampas i Argentina når området.

Det var først mot slutten av ferien, at jeg virkelig intensiverte søket etter guppy. Jeg fant etter hvert noen mindre bestander i et vann midt i byen, samt i en elv rett ved et industriområde nordøst for sentrum. Begge stedene var det relativt små bestander. I elven fant jeg bare eldre yngel, som svømte helt op-punder land og vegetasjonen der.

Fangsthistorien til guppy fra Bolivia

Tekst: Ørjan C. Simonsen

Kanalen hvor fisken ble fanget. Foto: Ørjan C. Simonsen


Alle guppyene jeg så, var altså i bynære om-råder. Byen flommer over av vann i regntiden, og da spres guppyen ut fra de områdene, den har overlevd tørketiden. Likevel ser det ikke ut til at den klarer å etablere seg særlig langt fra sentrumsnære strøk.

Jeg antar, at konkurransen med den naturlige faunaen blir for sterk der, og at guppyen blir den tapende part. Dette er vel egentlig bare bra, da den er en innført art og ellers kunne ha ført til skade på den naturlige fauna i områ-det. De forurensede kanalene i byene, er den tydeligvis relativt alene om å befolke.

Lokasjon EnfocalEn dag jeg var i byen, kom jeg forbi en akvariebutikk. Det viste seg at butikken var samlingspunktet for flere aktive akvarister. Etter hvert som praten kom i gang, og jeg forklarte mitt ønske om å finne guppy, humret de litt i barten.

Det var jo det samme som ungene i byen drev med! To av dem fanget også fisker, men da var det helst Rivulus og Corydoras som ble pri-oritert. Men, de var hjelpsomme, og forklarte meg et sikkert sted for guppyfangst: Enfocal.

Noen dager etterpå gikk jeg for å se på loka-liteten. I byen er det flere store kanaler som er laget for å lede flom- og regnvann. Disse er laget av betong, er gjerne 2-3 meter høye, og 4-5 meter brede. Jeg gikk ned i den som går gjennom Enfocal, og fant små pytter av vann i bunnen av kanalen, hvor flere hundre guppy svømte.

Pyttene var ikke stort dypere enn 10 mm. I tillegg til den store betongkledde kanalen, var det en liten innløpskanal med mye vegetasjon og søppel i, hvor det også var store mengder guppy.

Jeg bestemt meg for å fange fiskene den siste uken før hjemreise. I mellomtiden skulle vi en ukes tur til byen Cochabamba og jungelen i Chapare, og jeg fikk jeg god tid til å kjøpe ut-styr som håv, fiskefôr og balje til å ha fiskene i etter at vi kom tilbake.

Jeg var også innom myndighetene for å se hvilke papirer, som var nødvendige for eks-port av de aktuelle fiskene. Det viktigste viste seg å være en artsbestemmelse av arten.

Selve fangstenNår fangstdagen endelig kom, tok jeg med min eldste sønn og en niese som begge hadde lyst til å være med på ”ekspedisjonen”. Vel framme, klatret vi først ned i den store ka-nalen. Her var alt vannet nå tørket bort, og bare noen inntørkede guppykropper lå igjen, der det før var vann.

Da måtte vi altså fange fiskene i innløp-skanalen, som fortsatt hadde vann. Eneste problemet var, at denne nesten lå helt ute i veibanen, helt synlig for alle som befant seg i området. Fult av søppel var det også.

Det ble rett og slett for flaut å duppe håven nedi der midt på lyse dagen, så vi fant oss en restaurant rett ved veien, og spiste kylling med ris den neste timen, helt til det begynte å skumre. Når vi endelig tok mot til oss, fikk vi noen smil fra forbipasserende, men ellers gikk selve fangsten utmerket.

Jeg satt en liten del av håven under vann, og løftet opp over 50 fisker! Alle disse ble tatt med hjem, og helt i baljen som allerede var fylt med kranvann. Det viste seg, at det var relativt jevn kjønnsfordeling, og alle var ut-vokste individer.

Seks av fiskene ble tatt ut og levert til det naturhistoriske museet i byen for


artsbestemmelse. Etter noen dager fikk jeg denne, samt en bekreftelse på at arten ikke var CITES art. Mens jeg var i Bolivia, ble de hel-semessige kravene til import av fisk strammet inn i Norge, men for meg gikk det greit å få fisken inn i landet med de papirene, jeg hadde.

I akvarietPå turen til Norge, var det en hann blant de 50 fiskene som døde. De resterende formerte seg godt, og ble snart spredd til andre akvarie-interesserte. Flere i Poecilia-miljøet fikk også lokasjonen.

En interessant observasjon, nå fire år et-ter ankomsten til Norge, er at ulike personer har ulike erfaringer med haleformen hos sine

fisker. I begynnelsen var det både oversverd, undersverd, over- og undersverd på samme fisk, og helt vanlig rundhale hos meg.

Nå har jeg først og fremst oversverd og noen rundhaler. En bekjent har først og fremt un-dersverd, og andre igjen har bare rundhaler. Av de 49 importerte fiskene med svært vari-erende haleform, har det altså utviklet seg lo-kale ”underpopulasjoner” i våre akvarier.

Tørrlagt kanal hvor det to uker før var masser av Guppy. Foto: Ørjan C. Simonsen


Fra 7.-17. januar 2004 deltok jeg i en viten-skapelig undersøkelse av fisk i kilder, bekker og elver over et stort område i Mexico.

Dette feltarbeidet hadde flere formål, og skulle fokusere på atskille arter, inkludert catosto-mider (sugefisk av slekten Scartomyzon), karpefisk (karper i slektene Aztecula, Algan-sea, Hybopsis og Yuriria), niøyer (Lampetra geminis) og goodeider.

Jeg skal i det følgende oppsummere observas-jonene som ble gjort for goodeidene.

Lago Mayor, Chapultepec Park, México, D.F.Jeg ankom til Mexico City sent den 7. januar, og neste morgen hadde Norman Mercado-Sil-va fra Universitetet i Wisconsin-Madison og Andrés Martínez-Aquino fra Universidad Na-cional Autónoma de México (UNAM), Méxi-co, D.F., og undertegnede undersøkt en liten innsjø for Girardinichthys viviparus

goodeiden er endemisk (dvs. at den finnes kun her) for Valle de México, som er et endoretisk (uten naturlig utløp) vassdrag der Mexico City ligger. Girardinichthys viviparus er kritisk

Goodeide-jakt i Mexico; status og tilstand.

Tekst: John LyonsOversatt av: Jan Stenløkk

La Mintzita i 2010, Michoacan. Foto: Torben Lyng


truet, og kjennes kun fra tre områder; innsjøen i Chapultepec-parken, Lago de Xochimilco ved den sørlige randen av Mexico City, og fra en liten elv fra en kilde som renner inn i Río Tula i det nærliggende fylket Hidalgo, nord for Valle de México.

Populasjonene med G. viviparus som lever i kildene i Lago de Xochimilco og Río Tula er tilsynelatende små, mens størrelsen på populasjonen i Chapultepec-parken er ukjent. Lago de Xochimilco er en av de siste rester av den tidligere utbredte, grunne og naturlige innsjøen som dekket mye av Valle de México.

Innsjøen er sterkt påvirket og omformet, og har begrenset med fisk. Det har likevel vært en økende grad av tiltak i løpet av de siste 15 år for å tilbakestille sjøens miljømessige kvalitet. Populasjonen av G. viviparus fra op-pkommet til Río Tula ligger utenfor det op-prinnelige utbredelsesområdet for arten, og det virker som om den nylig har kolonisert sjøen her. Sent på 1800-tallet ble det gravd en kanal mellom Valle de México og Río Tula (som er en del av Río Pánuco vassdraget som renner ut i Mexicogolfen).

Hensikten var å tørrlegge innsjøene i Valle de México. Girardinichthys viviparus benyttet seg trolig av denne kanalen for å komme frem til oppkommet en gang i løpet av de siste hun-dre år. Río Tula fører nå store mengder med bare begrenset renset kloakk- og industrivann, og fisk kan ikke lenger leve her. Kilden er dermed effektivt isolert fra Valle de México.

Chapultepec-parken er et stort og vakkert an-legg i hjertet av México City, og likner noe på Central Park i New York. Det er et stort an-tall med mindre vann, hvorav noen kan være flere mål store. De virker kunstig anlagt, med bratte sementkanter og med kanaler og pump-esystemer for å kontrollere vannspeilet.

Men de kan også ha blitt anlagt på steder der det tidligere var naturlige dammer og vass-drag. Vannkvaliteten er dårlig, og de bratte og glatte sidene gjør det vanskelig å fange fisk.

Vi klarte å innsamle fisk fra den største sjøen, Lago Mayor, som ligger over gaten fra det kjente nasjonalantropologiske museet (19 25’ 21.1” N; 99 11’ 2.7” W).

I denne innsjøen er det mulig å leie en båt, og her er vannet grunt nok til at en kan trekke et garn. Vi hadde to forsøk som til sammen dekket om lag 50 m2, og vi fanget mer enn 150 G. viviparus samt om lag et hundretalls Goodea atripinnis. Vi fikk også flere individer av G. viviparus i en felle vi laget fra en-liters brusflasker med hull i sidene, og med brød som agn. Dette er en rusetype som ungene laget for å fange goodeider i Chapultepec-parkens vann. Mange av disse fiskene holdes levende eller blir spist.

De fleste G. viviparus som vi fanget hadde en utspilt mage av parasittiske innvollsormer.

Populasjonen i Lago Mayor virker som om den er relativt stor, til tross for de kunstige dammene, den dårlige vannkvaliteten og den høye graden av parasitter i fiskene.

Dette er oppmuntrende, da det er snakk om en sjelden og truet fiskeart. Likevel finnes Chapultepec-populasjonen i et lite og isolert område, og kan dermed ikke sies å være si-kret. Den kan raskt bli desimert eller utryddet hvis innsjøen for eksempel ble tørrlagt eller skulle repareres.

Kildene La Mintzita, Michoacán.Etter at vi hadde innsamlet ved Lago Mayor, kom vi sammen med Guillermina Cabañas-Carranza fra UNAM og Dr. Hank Bart og Mark Clements fra Universitetet i Tulane,


New Orleans, og vi begynte på ekspedisjonen østover. Vi forlot Mexico City samme kvelden og dro vest mot Morelia. Her ankom vi sent om kvelden den 9. januar, etter å ha innsamlet to steder langs veien der det ikke var goode-ider.

Den 10. januar traff vi professor Martina Me-dina-Nava fra Universitetet i Michoacana de San Nícolas de Hidalgo (UMSNH), Morelia, og tre av hennes studenter. Sammen drev vi innsamling i Río San Marcos, Michoacán, i en liten skogkledd ravine nedenfor fossene i Chiquimitio (19 47’ 56.4” N; 101 14’ 45.9” W) for å finne catostomiden Scartomyzon austrinus og niøyen Lampetra geminis, som begge lever her.

Denne elven er egentlig ikke egnet som le-vested for goodeider, da den er fem meter bred og 0,5-1,2 m dyp med stein og grusbunn og har bratte elvekanter der vannet strømmer raskt. Likevel fant vi, etter 120 m med elek-trofiske, fem eksemplarer av goodeiden Goo-dea atripinnis, sammen med L. geminis, 60 S. austrinus og 7 Aztecula sallei (en Cyprindae som lever her). Etter en sen lunch, hadde vi et kort møte med professor Omar Domínguez-Domínguez, som er ansvarlig for goodeide-bevaringen og kulturene av disse fiskene i an-legget til UMSNH. Etter som ettermiddagen forvant, besøkte vi kildne i La Mintzita, som ligger om lag 20 km sørvest for Morelia (19 38’ 52.3” N; 101 16’ 13.0” W). Dette er en av de mest viktige, gjenværende goodeidehabi-tatene i det sentrale México.

La Mintzita er en sumpkilde som renner ut i en innsjø, og som ender opp i Río Grande de Mo-relia og derfra til Lago Cuitzeo. Río Grande de Morelia/Cuitzeo vassdraget er endorheic, selv om faunaen indikerer at det en gang hang sammen med det tilstøtende Río Lerma-vass-draget. Det meste av Río Grande de Morelia/

Cuitzeo-systemet har skrumpet kraftig inn, og La Mintzita er en av de siste gjenværende stedene med høy kvalitet. Noen få hundre me-ter nedenfor innsjøen er en utløpskanal som fører avløpsvann fra en stor papirfabrikk, og der er det ikke lenger mulig for fisk å leve. La Mintzita er dermed isolert fra andre populas-joner med fisk i vassdraget.

Vi samlet fisk i utløpskanalen like nedenfor innsjøen med et bærbart elektrofiskeapparat, og også i selve sjøen like over utløpet der vi brukte et nett. Kanalen var om lag åtte m bred og 0,5-1,0 m dyp med kraftig vannføring og en grusdekket bunn. Etter 80 meters elektro-fiske hadde vi fanget følgende goodeider: 3 Alloophorus robustus, 30 Goodea atripinnis, ca 100 Xenotoca variatia, 5 Skiffia lermae og om lag 15 Zoogoneticus quitzeoensis.

Vi fanget også 10 Poeciliopsis infans (Poeci-liidae om lever opprinnelig her) og om lag 25 Xiphophorus helleri (innført), pluss 10 Yuriria alta (Cyprinidae; lever naturlig her) og 10 Scartomyzon austrinus. Vi trakk nettet over ca 300 m2 i sjøen, som i gjennomsnitt var en meter dyp, med sand- og leirebunn og klart vann som holdt 15-19 oC.

Vi fanget 3 A. robustus, 5 G. atripinnis, 30 X. variata, ca 100 S. lermae, 3 Z. quitzeoensis, pluss minst 1000 P. infans, 5 X. helleri og 30 Y. alta. Hannene av S. lermae var spesielt vak-kert farget, men dessverre var det for mørkt til å ta bilder da vi ble ferdig.

Skiffia lermae er en truet art, og A. robustus og Z. quitzeoensis er sjeldne, der La Mintzita er en av deres siste levesteder. Goodea atri-pinnis og X. variata er derimot utbredte og vanlige i det sentrale México. La Mintzita befinner seg fortsatt i godt hold, men fram-tiden er usikker. Jordbruk og annet virksom-het på nærliggende areal rundt sjøen har økt i


Camado Nervo Springs – lavvandede kilder. Foto: John Lyons

Fiskefangst i La Mintzita sjøen. Foto: John Lyons


omfang de siste ti år. Likeledes avrenning av husholdningskloakk som går ut i sjøen. Mer kritisk er at det planlegges å pumpe vann fra sjøen for boligformål, noe som kan redusere vannspeilet og kanskje fjerne grunnlaget for kildene som gir vann til innsjøen. Dette vil ødelegge dette unike levestedet for goodeider. Martina og hennes studenter arbeider for å beskytte innsjøen.

Ameca-vassdraget, JaliscoVi begynte å få dårlig tid, så da det mørknet sa vi farvel til Martina og studentene og kjørte vestover mot Guadalajara, hvor vi ankom sent samme kveld. Neste morgen, den 11. januar, dro vi vest fra Guadalajara til Ameca-vassdraget, som drenerer ut i Stillehavet. Her skulle vi lete etter Allodontichthys polylepis (en kritisk truet art) og Allotoca goslinei (tru-et) og Scartomyzon mascotae.

Første stopp var Río de la Pola ved Highway 70 der den krysser like ved Estanzuela om lag 40 km vest for byen Ameca (20 31’ 27.7” N; 104 20’ 12.0” W). Dette er et av tre steder der A. polylepis tidligere har blitt fanget. Her var elven ca åtte meter bred og det var bakevjer på 0,8-2,0 meters dybde, som var koblet sammen med grunne banker. Bunnen besto av stein og grus, fast fjell og sand.

Omgivelsene var åpent busklandskap. Jeg besøkte dette stedet første gang den 23. august 1997, og etter 70 meters elektrofisk hadde jeg fanget 10 A. polylepis, 48 Ilyodon furcidens, 2 Scartomyzon mascotae og 4 Tilapia (en in-nført cichlide). Mitt neste besøk var 9. februar 2000, men det var mindre produktivt.

Etter 300 meters elektrofiske hadde jeg bare 90 I. furcidens og 10 S. mascotae. Likevel var dette året det dårligste av alle, med bare 10 I. furcidens, 2 Tilapia og 15 Cyprinus carpio (vanlig karpe, en innført art) etter 90 m med

elektrofiske. Jeg er i tvil om A. polylepis fort-satt holder til dette stedet. Grunnen til at den kan ha blitt borte er usikker. Men på mine to siste besøk var det veldig liten vannføring, og det var lite igjen av habitatet som A. polylepis krever. Kanskje var det for liten vannføring i løpet av de siste, tørre sesongene til at A. polylepis kunne klare seg?

Neste lokalitet var Arroyo Diabolos som lig-ger 10 km nord for Río de la Pola, og er ett innløp til denne. Stedet ligger i veikrysset mot Guachinango (20 33’ 25.4” N; 104 21’ 33.9” W).

På dette steder går elven gjennom en trang ra-vine. Selve vannspeilet er ca tre meter bredt og opptil to meter dypt, og er koblet sammen av stryk med grusbanker. På mitt første besøk her, 9. februar 2000, elektrofisket jeg 75 m og tok 10 A. polylepis, 152 I. furcidens og 8 Tila-pia. A. polylepis ble tatt i dype høler, noe som er atypisk levested, og de holder trolig til der fordi lite av deres foretrukne stryk ikke var til-strekkelige for fisken.

Denne gang fisket vi 100 meter, men fikk in-gen fisk av noe slag, noe som var overrask-ende. Det var ikke forurensning etter hva vi kunne se og området var ikke endret fra besøket i år 2000. Likevel, etter som jeg har overveid dette, så er det kanskje mindre van-nføring i de siste, tørre sesongene slik at fiske-populasjonen er utryddet. Uansett grunn, er ikke lenger A. polylepis til stede her.

Vi kjørte videre vestover til Río Atenguillo ved Highway 70, ved byen Atenguillo (20 25” 54.6” N; 104 28’ 56.4” W). Río de la Pola er her en tilløpselv. Río Atenguillo var her mye større enn på andre steder, med en bredde på 25 meter og med rask vannføring. Det var tallrike stryk som virket ideelle for å finne A. polylepis. Likevel var det, etter hundre me-


ters elektrofiske og mange ulike fiskearter, ingen goodeider. På mitt foregående besøk til denne elven (noe lenger oppstrøms) hadde jeg heller ikke fanget noen goodeider, og heller ikke hadde tidligere forskere på besøk enda tidligere.

Til slutt dro vi østover, til Arroyo Potrero Grande, på Highway 70, ca 10 km vest for Ameca (20 31’ 17.2” N; 104 7’ 29.2” W). Dette er det tredje og siste stedet der A. polyl-epis tidligere er fanget, og også det eneste ste-det der Allotoca goslinei er funnet i løpet av de siste 20 år. Vannet her var bare 1-2 meter bredt, med maksimaldyp på 40 cm, og besto av små steinkulper med grunne stryk og be-grenset vannføring. Sidene av elven var tett bevokst med trær. Så sent som i 1996 ble Allodontichthys polylepis tatt her av Derek Lambert, men jeg så ingen eksemplarer på mitt siste besøk den 10. februar 2000 og heller ikke ved dette års besøk. Under begge besøk var det så liten vannføring at det var tilstrek-kelige stryk for leveområder til A. polylepis.

Allotoca goslinei har dramatisk avtatt i antall på dette stedet gjennom de siste fire årene. Un-der mitt besøk i år 2000 var A. goslinei vanlig forekommende. På 200 meters fiske fikk jeg 99 A. goslinei, 6 I. furcidens og 28 Scartomy-zon mascotae. Men under årets besøk var det bare 7 A. goslinei på samme avstand, og de var sammen med 19 I. furcidens, 17 S. aust-rinus og om lag 120 Xiphophorus helleri (en innført art). Tilstedeværelsen av X. helleri kan kanskje forklare bortfallet av A. goslinei; begge holder til i samme områder og er poten-sielle konkurrenter.

Det totale fraværet av A. polylepis fra alle tre kjente lokaliteter og den store nedgangen i an-tallet av A. goslinei på den eneste gjenværende lokaliteten tyder på at framtiden for disse to artene er svært sårbar. Det er for tidlig å påstå

at A. polylepis er dødd ut i nature og at A. gos-linei er dømt til å forsvinne, da det fortsatt er store områder med potensielle levesteder som ikke er undersøkt. i løpet av mitt neste besøk til dette området håper jeg å undersøke Río Ameca nedstrøms fra det stedet der Arroyo Potrero Grande kommer inn i elvesystemet.

Dette er et sterkt foruenset område, med av-fallsvann fra Ameca by, men var en gang et tilholdssted for A. goslinei og kanskje også for A. polylepis. Kanskje finnes det fortsatt noen individer av en eller begge arter i dårlig til-gjenglige områder langt nedstrøms fra Ameca, der forurensningen er mer fortynnet. Men selv A. goslinei og A. polylepis skulle bli funnet i Ameca, virker det som om deres naturlige leveområder er i ferd med å ødelegges, og det er kritisk at fisk av begge arter kan holdes i akvarium og formeres der.

Kildene ved DurangoVi tilbrakte natten til 11. januar tilbake i Gua-dalajara og dro dagen etter til Durango by, som ligger lenger nordover.

På veien samlet vi inn to steder hvor det ikke var goodeider, og vi ankom Durango svært sent på kvelden. Neste morgen begynte vi innsamlingen på steder i Río Mezquital vass-draget rundt Durango, hvor vi så etter Scarto-myzon milleri og goodeider i slekten Chara-codon.

Historisk sett var Characodon vidt utbredt og vanlig i kildene i Río Mezquital vassdraget like nord og vest for Durango by. En mor-fologisk analyse av slekten (Smith and Miller 1986; American Museum Novitates 2851:1-14) beskriver C. audax fra en kilde som lå like ved byen El Toboso. De regnet alle andre populasjoner i området rundt Durango for å tilhøre C. lateralis, en art som ble beskrevet av Gunther i 1866 fra en ukjent lokalitet (som


A selection of

Freshwater fish biotopes in Mexico

www.freshwater-biotopes.org

Spring 2012

feilaktig er oppført som “Sentralamerika” i orginalbeskrivelsen).

Nylig utførte genetiske analyser foretatt av Omar Domínguez og kollegene (Doadrio and Domínguez. 2003: “Molecular Phylogenet-ics and Evolution”) indikerer at den takson-omiske situasjonen er mer komplisert, og stiller spørsmålstegn ved definisjon og utbre-delse av både C. audax og C. lateralis. Uansett definisjon er både C. audax og C. lateralis tru-

et. Río Mezquital vassdraget er sterkt ødelagt av forurensing, betydelig drenering av vann og innføring av fremmede arter. Bare seks av sju populasjoner med Characodon fines igjen i dag, og hver lever isolert i et mindre oppkom-mer. Begge arter regnes som kritisk truet.

Været, som allerede hadde vært usedvanlig kaldt og regnfullt, ble nå betydelig verre da vi kom fram til Durango, med temperatur på bare 5-12 °C og med jevnt og delvis kraftig regn-


vær. Vi tilbrakte det meste av 13. januar på steder uten goodeider, men endte på kvelden opp med å samle inn i kildene El Toboso og Abraham Gonzales for å finne Characodon.

Kildene El Toboso, som kjennes som “El Ojo de Agua de las Mujeres”, befinner seg i et åpent og tørt landskap med busker ca 200 m nord for El Toboso (24 16’ 30.7” N; 104 34’ 52.8” W), selv om det på denne turen var det temmelig fuktig. Kildene var bygget inn med en steinmur for å danne en liten dam, og hadde flere typer vannplanter. Dette er ty-pelokalit for Characodon audax, som vi fant å være vanlig i denne kilden. Raskt samlet vi inn et 40-talls med noen få sveip med nett og korte trekk med not. Individene var flotte, med sorte finner og mørke, skinnende sider. Hos noen hanner var det et rødlig bukområde, men dårlig lys og det evige regnværet gjorde at det var vanskelig å få gode fotografier.

Da vi vandret tilbake til El Toboso etter inns-amlingen, treff vi på noen hyggelige (men fes-tglade) innfødte som spurte hva vi fisket etter. Under samtalen fortalte de oss om en malle som nylig hadde blitt satt ut i kildene i El Toboso for akvakultur, etter forslag fra myn-dighetenes landbruksdepartement. De nevnte også at malle, lakseabbor (”largmouth bass” - Micropterus salmoides), Tilapia, vanlig karpe og kanskje andre arter hadde blitt utsatt i Abraham Gonzales-kildene 10 km lenger sør, noe som var vår neste, planlagte stoppested.

Dette var lite kjærkomne nyheter, da flere av disse artene kunne skade bestanden av Chara-codon, dersom de klarte å etablere seg, Maller og ”bass” er rovfisk som kan spise Chara-codon, og den vanlige karpen kan rote opp og fjerne vannplanter og dermed ødelegge le-vestedet.Vi fortsatte til byen Abraham Gonzalez. Kildene kommer opp her i en serie med sump-

dammer på østsiden av byen, og de renner ut rett gjennom byen via en liten sementkanal. Vi fanget i selve kanalen med nett, like til venstre for dammene (24 12’ 50.7” N; 104 31’ 47.8” W). I det minste noen av disse dammene var termale (med varmt vann), og i kanalen var det 24-27 °C til tross for at luften hadde en temperatur på bare 9-10 °C. I kanalen var det lite leveområder, men den var likevel full av fisk. I løpet av 25 meters fiske hadde vi samlet inn om lag 50 Characodon, over 100 Gambu-sia senilis (en innført Poecliide), 7 av den lo-kale ”pupfish” (Cyprinodontidae) Cyprinodon meeki og ca 50 Tilapia. Characodon som vi fant her, liknet generelt på fisk fra El Tobo-so, selv om de var mindre mørke. Avtagende dagslys og regnvær gjorde det vanskelig å ta bilder.

Vi tilbrakte natten i Durango, og morgenen et-ter samlet vi på steder uten goodeider før vi satt kursen for byen León, langt sør og øst. Langs veien, om lag 70 km sørøst for Duran-go, lette vi etter Characodon i kildene i byen Amado Nervo. Vår lokalitet befant seg i et åpent, cypressbevokst område på sørsiden av byen, like nord for Highway 45 (23 50’ 33.2” N; 104 11’ 12.1” W). Her er en rekke mindre oppkommer som går ut i en liten (< 1 m bred og 0,3 m dyp) bekk som drenerer områdene i byen.

Ved hjelp av håndnett samlet vi ca 30 Chara-codon og en Tilapia på en strekning av 25 me-ter. Fiskene hadde en mye lysere farge enn de vi fant ved Toboso eller fra Abraham Gonza-les, og de hadde en mørk flekk eller merke på kroppsidene og et svakt rødskjær på bakkrop-pen. Utseendet liknet de originalbeskrevne C. lateralis.

Río Duero, MichoacánVi forlot Amado Nervo tidlig på kvelden, og


ankom León ved halv tre-tiden om natten. Jeg hadde fått et mageproblem samme kvelden, så det var en lang tur og jeg var svært fornøyd med å kunne stupe i seng. Morgenen etter, den 15. januar, følte jeg meg imidlertid bedre, og vi reiste sørover mot Río Duero for å lete etter Scartomyzon austrinus og Lampetra geminis.

På veien hadde vi en rask stopp ved Río Tur-bio, Guanajuato, en sideelv til Río Lerma, ved Highway 41-krysset (20 43’ 15.3” N; 101 42’ 15.7” W). Sent på 1960-tallet hadde det her vært minst tre arter av goodeider og også mange andre fiskearter. Denne gang var van-net forurenset, og vi fant ingen fisker.

På kvelden ankom vi til Río Duero, en annen sideelv til Río Lerma, og vi innsamlet ved vei-krysset langs veien til Etúcuaro (19 53’ 3.6” N; 102 8’ 53.9” W). Jeg hadde besøkt dette stedet tidligere, den 7. november 1991, og hadde da samlet flere L. geminis, S. austri-nus og Algansea tincella (en lokal karpefisk), men bare en enkelt Goodea atripinnis. Andre steder i Duero-vassdraget hadde innsamlin-gen gitt bedre resultat, med noen Alloopho-rus robustus og mange G. atripinnis, Skiffia multipunctata (en truet art) og Zoogoneticus quitzeoensis. i år var innsamlingen her ved Etúcuaro mye bedre.

Vi begynte elektrofisket i noen smale (1-2 m), dype (1-1,5 m) og klare oppkommer som rant ut i elven like ovenfor en bro. Jeg hadde ikke vært klar over disse kanalene på mitt foregående besøk. Fisketettheten var lav i kanalene, men det var mange ulike arter. Av goodeider fant vi en enkelt Allotoca dugesi (truet), som så vidt jeg vet er førstefunnet fra Duero-vassdraget, to S. multipunctata og to Z. quitzeoensis.

Hannen av S. multipunctata var spesielt flott farget. Vi tok også tre L. geminis og tre A. tin-

cella. Vi fisket deretter mer uti selv elven, som var 8 meter bred og 1-1,5 meter dyp, med leir- og grusbunn. Den var omgitt av landbruk-sområder og hadde en sterk vannføring med leirfylt avrenningsvann. Den sterke strøm-men gjorde fisket vanskelig. Etter 120 meter samlet vi inn sju S. multipunctata pluss 11 L. geminis, 7 S. austrinus og 13 A. tincella.

Med denne innsamlingen ved Río Duero var vårt feltarbeid over. Vi pakket sammen våre saker og kjørte den lange veien tilbake til Mexico City, hvor vi kom som vanlig frem lenge etter midnatt. Dagen etter organiserte vi våre saker og vårt utstyr, pakket fisk, kjøpte suvenirer for våre familier og besøkte venner, før vi reiste tilbake til våre hjemsteder den 17. januar.

SammendragUnder vår ferd opplevde vi både oppmuntrende og negative resultater når det gjelder goode-ider. På den positive siden fant vi at Girar-dinichthys viviparus levde i Chapultepec-parken, La Mintzita var fortsatt levested for fem goodeidearter, Characodon klarte seg så vidt i noen få oppkommer ved Durango og Río Duero er fortsatt et levested for minst tre goodeidearter.

Negativt var det derimot at vi ikke kunne finne noen Allodontichthys polylepis innen denne artens kjente utbredelsesområde, den eneste kjente bestanden av Allotoca goslinei hadde minsket betydelig, og La Mintzita og Duran-go kildene hadde en nærstående miljøkrise. Fremtiden ser ikke lys ut for de fleste artene av goodeider i det sentrale Mexico. Vern av disse lokalitetene som fortsatt har goodeider og an-dre lokale fiskearter må være en høyt prioritert miljøsak. Samtidig må det holdes bestander i kultur som kan utvides, siden overlevelsen for mange ville bestander er svært tvilsom.


EtterskriftOpplysningene over beskriver en reise som ble foretatt i 2004, og jeg har senere besøkt områdene på nytt og fått ytterligere infor-masjon. Chapultapec Park ble besøkt i janu-ar 2009 og vi samlet i Lago Minor (like ved Lago Mayor) med ruser og fant tallrike Gi-rardinichthys viviparus og Goodea atripinnis. La Mintzita ble besøkt i januar 2011, og jeg samlet i dette kildesystemet og fant et antall

av alle de goodeidene som er nevnt tidligere. Ameca-vassdraget ble innsamlet i 2006, 2008 og i 2009. Jeg fisket mange steder i dette vass-draget (inkludert alle de lokalitetene nevnt tidligere) og lette spesielt etter Allodontich-thys polylepis og Allotoca goslinei. Dessverre var jeg ikke i stand til å finne noen av artene, og jeg frykter at begge nå er utdødd.

Fiskefangst i Rio de la Pola i Ameca-området i staten Jalisco. Foto: John Lyons

Poecilia ScandinaviaBestyrelsen

Formann:

Thue Grum-SchwensenKærgårdvej 31, RøddingDK-7860 SpøttrupTlf: +45 24 66 53 [email protected]

Kasserer:

Kirsten Sørensen

Tlf: +45 20 76 00 28

[email protected]

Sekretær:

Jørn Christiansen

Tlf: +45 40 41 19 84

[email protected]

Kontaktpersoner

Sverige:

Christina GhiasvandTlf: +46 021-18 14 61

[email protected]

Norge:Rune Evjeberg

Tlf: +47 48 26 60 02

[email protected]

Utenlandskontakt:

Jan A. Stenløkk

Tlf: +47 51 41 08 26

[email protected]

Artslistefører:

Michael Winther

Tlf: +45 60 89 80 39

[email protected]

www.poecilia.org

� Acryl er sikrere, sterkere og klarere enn vanlig glass.

� 12 volt tilkobling med en enkelt transformator.

� 5 trinns filtrering holder vannet rent og klart.

� Enkel å vedlikeholde med tilpassede filter sett.

� Perfekt til alle kunnskapsnivåer og aldre.

60 liter

BABY

15 liter

NYHET!

35 liter

og...Passer til flere typer akvariefisk.

Komplett. Alt du behøver i en eske.

Kan ombygges til saltvann om ønskelig.

Alle typer tilbehør til din biOrb.

30 liter

Stilfulle akvarieri sikker, sterk acryl...

NEW PRODUCT SHOWCASEBEST IN SHOW AWARDAquarium ProductFIRST PLACE

2004

●AM

ER

IC AN P E T P R ODUCTS

●MA

NU FA C T U R E R S A S S

O CI A

T IO

N

Service KitsVedlikehold er raskt og

problemfritt ved bruk av biOrbfilterpatroner. Filtrering skjer

i bunnlaget hvor avfallutfelles i et egnet naturlig

bunnsubstrat. Dette bidrar tilet godt biologisk system og

krystallklart vann mellomhver serviceintervall

mer stil, mindre søl

www.reef-one.com

AD0007-Norwegian 27/3/08 14:28 Page 1

Manglerud Oslo, Oslo City, Triaden Lørenskog, Sandvika Storsenter, Kolbotn Torg, Kilden Stavanger, StadionParken Stavanger, Kvadrat Sandnes,

CC Gjøvik og Storbyen Sarpsborg.www.dyrego.no

Documents

Poecilia · 2019. 8. 19. · Poecilia bladet 03/2011 Utgis 4 ganger pr år. ISSN 0349-7380 Redaksjonsgruppen: Ansvarshavende redaktør: Thue Grum-Schwensen Kærgårdsvej 31, Rødding