Jakter på nyemedarbeidere Side 6

ConocoPhillips – et ledendeenergiselskap Side 21

Pionerer påGrønland Side 3

Terminalen i Teesside – en trofast støttespillerSide 18

Tananger – navlestrengen til Ekofisk Side 16

Ekofisk-området fornyes Side 8–11

PionérONS 2012

Setting av understellet til Ekofisk 2/4 L.

Som et av verdens største uavhengige lete- ogutvinningsselskaper, er ConocoPhillips i en godposisjon for å konkurrere og styrke sinkjernevirksomhet.

I det ’nye’ ConocoPhillips er selskapets virksomhet i Europa samlet i énregion, ledet fra Norge. Det aller viktigste i Nordsjøen de neste tre til femårene, er at selskapet gjennomfører de store utbyggingsprosjektene på norskog britisk sokkel og i Teesside på en mest mulig effektiv måte. Dette vil giproduksjonsvekst – og forsterke selskapets posisjon i Nordsjøen.

VekstVidere vekst vil primært være organisk. Det betyr i hovedsak leting,utvikling av funn og økt produksjon og utvinning fra eksisterende felt. Vi vilha sterk fokus på leting, i Nordsjøen så vel som i Norskehavet ogBarentshavet. Leteaktiviteter i nordlige områder krever ekstra kompetanseog årvåkenhet, noe ConocoPhillips har de beste forutsetninger for å levere.I 21. tildelingsrunde fikk ConocoPhillips eierandeler i to lisenser iBarentshavet – den ene med operatøransvar. Her er vi nå i enevalueringsfase. I Baffinbukta vest for Grønland foregår i skrivende stundforberedelser til innsamling av ny 2D-seismikk og boring av grunnebrønner for kjerneprøver.

Balansert porteføljeSelskapets norske forretningsenhet har en godt sammensatt portefølje avegenopererte felter og felter der vi er medeiere. Det er stor aktivitet påprosjektsiden med de nye store utbyggingene på Ekofisk og Eldfisk,fjerningsprosjektene samt flere prosjekter som er under gjennomføring iden partneropererte porteføljen.

Utviklingsprosjektene som selskapet nå er i gang med i Ekofisk-områdetrepresenterer investeringer på opp mot 83 milliarder kroner (2011-verdi).De unike reservoarene er utgangspunktet. Det skal bores flere brønner – ogtil det trengs fornyelse av infrastruktur, både over og under vann. Ekofiskhar produsert siden 1971, Eldfisk siden 1979 – og feltenes levetid forlengesnå med flere tiår.

Dagens milliardinvesteringer skal bli til morgendagens verdiskaping.

Som øverste sjef for ConocoPhillips’virksomhet i Norge, Storbritannia og detøvrige Europa, har Steinar Våge mangesøyne rettet mot seg. Med ansvar for enproduksjon på over 200.000 fatoljeekvivalenter i døgnet − bare fraEkofisk-området – er han opptatt av åholde fokus, og å prioritere, når hansnakker om framtidens utfordringer.Dagens milliardinvesteringer skal bli tilmorgendagens verdiskaping.

– Én ting er hva man sier, en annenting er å demonstrere at man er i stand tilå levere som avtalt og å skape nye verdier,sier Våge.

Kapasitet og personellPå besøk i kontoret hans i Tananger er detfort gjort å glemme at virksomheten somstyres herfra, bare i Norge, omsetter forover 100 millioner kroner – hver dag, 365dager i året. Etter at staten ogsamarbeidspartnerne har fått sitt,investeres store deler av overskuddet i nyeprosjekter. Steinar Våge er øversteansvarlige for omfattendeutviklingsprosjekter i Ekofisk-området,som blant annet omfatter bygging av trestore plattformer. I tillegg kommer enstor feltutbygging i britisk del avNordsjøen.

– Det er svært viktig at vi holderframdriften i alle ledd avutbyggingsprosjektene, sier han. Tilsammen skal virksomheten i Norgeinvestere 83 milliarder kroner de nestetre-fem årene. Det tilsvarer rundt enfemtedel av de kommende investeringenepå norsk sokkel. Våge er opptatt avoptimal integrering og planleggingmellom utbyggingsprosjektene og depågående operasjonelle aktivitetene iEkofisk-området (plattformdrift, boring ogbrønnvedlikehold, vedlikehold ogmodifikasjonsprosjekter). Her er vil vivirkelig få testet modellen vår for IO(integrerte operasjoner). En viktigforutsetning for å lykkes er også å få tak ifagutdannet personell innen alle områder.

– Vi ansetter mange nyemedarbeidere, blant annet som erstatningfor erfarne medarbeidere som nå nærmerseg pensjonsalder. Samtidig overfører vimedarbeidere fra driftsorganisasjonen tilde store utbyggingsprosjektene. I tillegghenter vi prosjektfolk fra ConocoPhillips iUSA og andre land, og vi leier innpersonell fra kontraktørselskaper, fortellerhan.

100-meterenSelv om produksjonsratene faller noe,inneholder Nordsjøen fortsatt en betydeligdel av verdens påviste oljereserver. SteinarVåge har fortsatt stor tro på Nordsjøen,hvor ConocoPhillips planlegger å bruke enfjerdedel av globale investeringer de nesteårene.

– Vårt strategiske perspektiv strekkerseg 50 år fram i tid, forteller Steinar Våge.

I vår ble ConocoPhillips-konsernet delt ito selskaper som fokuserer på henholdsvisoppstrøms- og nedstrømsvirksomhet.ConocoPhillips er nå et rendyrket lete- ogutvinningsselskap, noe toppsjefen er godtfornøyd med.

– Du kan sammenlikne med å løpe en100- meter og en 3000-meter. Det går an åbli god på begge distanser, men du bliraldri verdensmester i begge, sier han.

– Innen leting og utvinning må vi væreraske og smidige og gjøre ting riktig – viskal både finne oljen og utvikle feltene.Bransjen er syklisk og mer utsatt forsvingninger enn nedstrøms virksomheten.Risikoen er dermed høyere, sier Våge. Hanmener mye av suksessen i Norge skyldes atConocoPhillips alltid er på utkikk etterforbedringsmuligheter.

– Vi har lagt lista høyt, og vi spøralltid om hvordan vi kan bli bedre, sierhan.

MiljøbevissthetDen offentlige debatten om miljø ogoljeutvinning har ofte et kritisk blikk motoljeselskapene. Steinar Våge setter pris pådet offentlige ordskiftet, og han står trygtinne for ConocoPhillips’ aktiviteter.

– Det er bra med kritiske røster, mendet er viktig å få fram fakta. Industrien erbåde teknologidrevet og miljøbevisst, og vihar et sterkt fokus på å drive sikkert ogmiljømessig forsvarlig, sier Våge, som ogsåer styreleder i bransjeorganisasjonenOljeindustriens Landsforening.

– Som selskap forteller vi gjerneomverdenen om driftsmodellen vår, sombyr på spennende teknologi og arbeids -oppgaver. Den største delen avverdi skapingen vår er den som går tilfellesskapet i form av skatter og avgifter,sier Våge. Han tror selskapet og resten avbransjen vil fortsette med å tiltrekke segunge talenter i overskuelig framtid.

– Hvis du setter pris på variertearbeidsoppgaver, internasjonalekarrieremuligheter og å jobbe i en bransjesom får hjulene til å gå rundt i samfunnet,er det store muligheter for deg for i vårbransje for utvikling og å bidra til å gjøreen forskjell, avslutter Steinar Våge.

2 Pionér ONS 2012

Leder

‘Nytt’ selskap – nye muligheter

Denne publikasjonen inneholder uttalelser om framtidige forhold innen betydningen av ‘safe harbor’-bestemmelsene i den amerikanske Private Securities Litigation Reform Act av 1995. Faktiske konsekvenserog resultater kan avvike betydelig fra det som blir uttrykt eller forutsagt i slike uttalelser om fremtidigeforhold. Økonomiske, forretningsmessige, konkurranse messige og lovmessige faktorer som kan hainnvirkning på ConocoPhillips’ virksomhet tilsvarer i hovedsak de som er beskrevet i ConocoPhillips‘lovbestemte rapporter til den amerikanske Securities and Exchange Commission (SEC).

Ansvarlig utgiver: ConocoPhillips NorgeEkofiskveien 35, Postboks 3, N-4064 StavangerTelefon: +47 52 02 00 00E-post: contact@conocophillips.comRedaksjonelt arbeid: Kommunikasjon og myndighetskontakt, ConocoPhillips Nyhetstjenester ASFoto: Kjetil AlsvikDesign: Eirik Moe AS Trykk: Stavanger Aftenblad

– Alltid på utkikketter forbedringer!

ONS 2012-utgavePioneer

Toppsjef Steinar Våge sammenligner ConocoPhillips med entoppidrettsutøver som hele tiden har som mål å være best.

Steinar Våge,Administrerende direktør,ConocoPhillips Norge

22. runde i BarentshavetLeteaktiviter i nordlige områder kreverekstra kompetanse og årvåkenhet, noeConocoPhillips har de besteforutsetninger for å levere. Selskapet harvært til stede i området i mange år, ogviste en svært god forståelse for bådemiljømessige forhold og geologien ihavbunnen under tildeling av lisenser iBarentshavet i den 21. tildelingsrunden.Nå er man i full gang medforberedelsene til den 22. runden.

– Vi befinner oss i en evalueringsfasehvor vi fører dialog med alleinteressegruppene, sier McCafferty.Blant utfordringene som må håndtereser de store kostnadene forbundet med

leteboringen og de langeforsyningslinjene til Barentshavet. Vedeventuell produksjon vil avstanden tilmarkedene spille en viktig rolle.

– Fordelen med Barentshavet er atdet er isfritt, konstaterer McCafferty.

Imponerende GrønlandConocoPhillips´ lisenser utenforvestkysten av Grønland er fulle avmuligheter - og utfordringer. McCaffertymener det er avgjørende å forstå delokale forholdene, både når det gjeldermiljø og befolkning, for den som skallykkes på Grønland.

– Da jeg gikk ut av flyet på mittførste besøk til Grønland, var det trettiminusgrader. Naturen er dramatisk,barsk og imponerende. Jeg ble slått avutfordringene og den respekten somGrønland inspirerer til, fortellerMcCafferty. Han understreker at ingenstår bedre rustet enn ConocoPhillips tilå involvere alle interessenter ivirksomheten på Grønland.

– Jeg våger å si at vår miljøbevissthetog vårt engasjement i forhold tillokalbefolkningen stikker mye dypere

enn mange er klar over.Leteaktivitetene handler om en fellesinnsats mellom befolkning og aktørenepå sokkelen, enten vi snakker omNorge, Storbritannia eller Grønland.Resultatene vil bli at samfunnene fårtilført nye ressurser, noe som ogsåtjener selskapet vårt, konkluderer PaulMcCafferty.

– Det har ikke vært vanskelig å selgenordområdene inn til hovedkontoreti Houston, sier Paul McCafferty. Denentusiastiske skotten har Tanangersom base for å lede leteoperasjonenei Norge, Storbritannia og Grønland.Han har jobbet i selskapetsforretningsenheter over hele verden,og han er svært optimistisk medtanke på nordområdene.

– ConocoPhillips har tung ogbred erfaring fra leting og boring inordlige havområder. Vi er store iCanada, vi er størst i Alaska, og vi erden aktøren som har mestleteerfaring på Grønland, sierMcCafferty.

I desember 2010 fikk ConocoPhillipsoperatøransvaret for en blokk på10.000 kvadratkilometer i Baffinbuktapå Vest-Grønland. Dette er dennordligste blokken som er tildelt, ogden var høyest prioritert i selskapetssøknad.

Med tildelingen følger enforpliktelse til å gjennom føre etleteprogram i løpet av fire år.

– Miljøstudier og ny-prosesseringav 2D-seismikk er alleredegjennomført, forteller Roy Leadholm,direktør for leting i nye områder. Hanleder arbeidet på Grønland.

– Med denne kunnskapen ibagasjen borer vi nå de første brønnenei Baffinbukta og samler inn 3000kilometer ny seismikk, fortsetter han.

Isfritt vinduBaffinbukta blir vanligvis isfri en gang ijuli, men det er bare i en isfriåtteukerperiode i august og septemberdet kan drives seismikk-innsamling.

Det er imidlertid en jevn strøm av isfjellsom driver sørover.

Seismikk fartøyene styrer unnaeventuelle isfjell. Satelittbilder,spesialisert radar overvåking og visuellinspeksjon avdekker isen. Men det girutfordringer for innhenting av seismikksom fordrer entydige mønstre.

Boreskipet har et posisjonerings -system og spesiallaget boreutstyr, somgjør at de kan flytte seg 30 meter til hverside. Hvis det ikke er tilstrekkelig, kande koble fra borestrengen og flytte skipetfor å unngå kollisjon med isen.

Oppmuntrende signalerAt det finnes olje ved Grønland er detliten tvil om. Spørsmålet er om denfinnes i gode strukturer og ikommersielt interessante mengder.Andre har påvist hydro karboner lengersør, men reservoarkvaliteten ogvolumene var for små.

– Et av de mest opp muntrendesignalene for leting på Vest-Grønland er

en naturlig lekkasje av små mengderolje fra under grunnen. Disse er påvistbåde på land og offshore gjennomavanserte satellitt målinger. Et annetinteressant fenomen er at strukturene isandstein reservoaret ConocoPhillips er

interessert i, er synlig på Diskoøya lengersør, sier letesjefen.

Letearbeidet på Grønland ledes fra kontoret i Tananger, men drar veksler påglobale ressurser og ekspertise i selskapets‘pool’ av arktisk kompe tanse.

ONS 2012 Pionér 3

Leting

Leteavdelingen:

Ser nordover ConocoPhillips´ langsiktige engasjement i nord -områdene er blant de mest spennende satsingene iselskapet internasjonalt.

Pionérer på Grønland

Qamut

Norge

Paul McCafferty

Innsamling av 2D-seismikk og boring av grunne brønner forkjerneprøver er to av aktivitetene som gjennomføres på Vest-Grønland i sommer. Værvinduet er bare på to måneder, pågrunn av is og av miljøhensyn.

ConocoPhillips i Baffinbukta

Roy Leadholm

LETING I ARKTISK FARVANN: Fra venstre: Peter Bormann,Niels Jørgen Ventzel, Chris Parry og Roy Leadholm.

om representerer det beste innenforplanlegging og vedlikehold av materiell ogdrift offshore. Et nøkkelledd er ‘onshorereliability center’ (ORC), et av deintegrerte driftssentrene ved selskapetshovedkontor i Tananger. Ingeniørene som

– Vi bruker modeller som beskriverforventet atferd av systemene og somdermed ‘spår’ framtiden. Dermed kan vivære proaktive, sier Ole Klingsheim, lederfor utvikling av integrerte operasjoner iConocoPhillips. Modellene han snakker

jobber i senteret, overvåker og analyserertilstanden på utstyret på Ekofisk via enstrøm av signaler.

– Du kan sammenlikne systemet medto måter å skifte en lyspære på. Éntilnærming er at du vet omtrent hvormange tusen timer den skal virke ogskifter alle i god tid, selv om mange avdem ville lyst mye lengre. Alternativtfinner du en indikator for hver enkeltlyspære på at levetiden snart er ute, og så

skifter du én og én rett før. Det er det somer prediktivt vedlikehold, forklarerKlingsheim.

‘Blodomløpet’Den nye driftsmodellen ivaretarvedlikeholdet av det store og tungemaskineriet som driver operasjonene påEkofisk. Pumpe systemene drives avgeneratorer som inneholder tungtroterende utstyr. Hvis dette stanser,

4 Pionér ONS 2012

Integrerte operasjoner

Et blikk inn i framtiden

Ole Klingsheim Jonas Rydland

ConocoPhillips er pionéren på samhandling mellomlandorganisasjon og offshore. Den nye driftsmodellen tar enda ett skritt inn i framtiden.

Senteret for optimalisert boring (drilling optimization center).

driftsmodellen. I forbindelse med uværhadde en brannhydrant på Eldfisk blittaktivert. Ved oppstarten av anleggetetter endt uvær oppdaget ingeniører påland at et lager gikk varmt i engassturbin. De fant da atbrannhydranten hadde spylt sjøvanninn i smøreoljesystemet, og mannskapetmåtte raskt skaffe ny smøreolje og rensesystemet for saltvann. Under oppstartav gassturbinen ble det oppdaget attemperaturen på ett av lagrene langshovedakslingen ikke økte i takt medsirkuleringen av den varme smøreoljen.

– Vi måtte stanse oppstarten avmaskinen, og vi ringte vår globaleekspert på turbiner i Houston, fortellerJonas Rydland, som leder senteret. Deble henvist til en ansatt i Darwin,Australia, som instruerte Eldfisk-ingeniørene hvordan de kunne gå inn ioljekanalene med inspeksjonsutstyr. Daoppdaget den globale ekspertgruppen atdet mest kritiske lageret var skadet avsjøvannet fra smøreoljen, og det blebesluttet å skifte ut turbinen. Samtidigble samtlige lager i girboks og alle trekompressorer sjekket, og alle var sterktpreget av å ha vært utsatt for‘urenheter’.

– Ved å skifte turbinen unngikk vihavari av hele kompressortoget, noesom ville ha gitt flere ukers nedetid,forteller Rydland. Hendelsen gaConocoPhillips en pekepinn påsuksessen til den nye driftsmodellen.

– Vi prøver å tolke tegnene så tidligsom mulig for å skaffe oss et syn somgår rundt hjørnet, avslutter Klingsheim.

stenges produksjonen ned.– Maskinene driver alle funksjonene

våre – blodomløpet vårt − der ute, sierKlingsheim. Hvis man klarer å forutseakkurat når de ulike komponentene måskiftes eller vedlikeholdes, kan mansamkjøre operasjonene, og nedetidenblir så kort som mulig. Så langt harprediksjon ført til gevinst i forhold tilregulære intervaller, som var praksistidligere.

– Vi beveger oss mot et system somfungerer bedre og bedre, samtidig somsikkerhetsresultatene blir enda bedre,sier Klingsheim.

Fra data til kunnskapÅ være prediktiv – å se inn i framtiden –betyr å tolke en stor mengde signalersom i seg selv ikke forteller hva man skalgjøre. Signalene, eller dataene, må førstsamles og aggregeres til informasjon,som deretter blir grunnlaget forkunnskap. Dette er ConocoPhillips’store prosjekt − å kople sammen fleretyper kunnskap, å kommunisere og åsamhandle. Målet er en bedre, tryggereog mer effektiv drift.

– Dyktige medarbeidere i våre ulikesentre for integrerte operasjonerbenytter teknologi som muliggjørsamhandling og drift på tvers avarbeidsgrupper og arbeidssteder, sierKlingsheim.

IldprøveI januar i år inntraff en hendelse som bleselve ildprøven for ORC og den nye

Hver eneste prosent økt utvinning fra Ekofisk-feltettilsvarer et nytt middels stort oljefunn – og betydeligmerverdi.

Siden starten for over40 år siden, har dentotale verdiskapingenfra feltene i Ekofisk-området vært 1858milliarder 2011-kroner.Hvis de førsteprognosene forhovedfeltet Ekofiskhadde stemt, ville bare17 prosent avhydrokarbonene blittprodusert. I dag erprognosen 52 prosent,og ConocoPhillips’driftsdirektør i Norge,Brage Sandstad, sier atmålet er å økeutvinningen ytterligere.

– På 70-tallet regnetman med at Ekofisk-feltets levetid ville væreslutt i 2011, etter 40 årsproduksjon. Men på

selveste 40-årsdagen for produksjonsoppstart – 9. juni 2011 – feiret vi atStortinget godkjente planene for utvikling og drift (PUD-ene) for Ekofisk Sørog Eldfisk II. Dermed legges grunnlaget for 40 nye år, forteller Sandstad. Denentusiastiske trønderen har selv fartstid i selskapet fra 1978. Han har detøverste ansvaret for driften i Norge, samtidig som ConocoPhillips er i sterkutvikling med nye installasjoner og et generasjonsskifte i staben.

Produksjonsrate som på 80-talletIkke alle er klar over dimensjonene på Ekofisk. 4000 personer har sinarbeidsplass på installasjonene i Ekofisk-området, og til enhver tid er rundt1300 ansatte og kontraktører på jobb offshore. Alle kommer med helikopter fraSola, og Ekofisk har i mange år vært blant de travleste ‘flyplassene’ i landet,regnet etter antall avganger og ankomster. Det sier litt om aktivitetsnivået.

Daglig produseres over 200.000 fat oljeekvivalenter fra feltene i Ekofisk-området. Et enda større volum med vann pumpes ned i reservoaret. Dennevanninnspøytigen er hovedårsaken til at produksjonen fortsatt er høy påEkofisk.

– Ethvert reservoar vil få lavere produksjonsrate etter hvert som oljen blirprodusert og det naturlige trykket dermed avtar. Eierne tok på 80-tallet endjerv beslutning om vanninnsprøyting for å øke trykket i reservoaret.Resultatet har vært fantastisk, og vi må tilbake til 1980-årene for å finne enproduksjonsrate som er like høy som i dag, forteller Sandstad.

Norges største industriprosjektUtviklingsprosjektene som selskapet nå er i gang med i Ekofisk-områdetrepresenterer investeringer på opp mot 83 milliarder kroner (2011-verdi).Beløpet fordeles på boring av en rekke nye brønner og bygging av nyeplattformer og ny infrastruktur. I tillegg inngår modifikasjoner på eksisterendeplattformer.

– Mye av jobben er å lage gode planer og få folk til å jobbe godt sammen.Samtidig skal vi produsere med høy regularitet − og uten uønskede hendelser,sier Sandstad.

Vil videreConocoPhillips er en drivkraft for samhandling og integrerte operasjoner ioffshorenæringen. Brage Sandstad har i mange år ivret for tettere samarbeidmellom land og offshore – et arbeid som har gitt resultater. I dag harConocoPhillips et 20-talls sentre for integrerte operasjoner, og man arbeiderfor samhandling på tvers av fag, aktører og geografi gjennom heleorganisasjonen.

– Grunnprinsippet i vår driftsmodell er at vi må jobbe tettere sammen, habedre kommunikasjon og en mer effektiv og sikrere drift i Nordsjøen. Vi skaperarenaer der vi jobber sammen. Teknologi er en katalysator som gjør dettemulig. Vi har fullt trykk på å utvikle driftsmodellen vår videre, sier Sandstad.

ONS 2012 Pionér 5

Økt utvinning

Har tredoblet utvinningsgraden – vil videre

Brage Sandstad

– Vi vil få mer ut av eksisterende felt,og metoden er fortsatt

vanninnsprøyting, ny teknologi ogboring av nye brønner, sier Brage

Sandstad, driftsdirektør iConocoPhillips i Norge.

milliarder kroner

som vil bli investert

Jakter på nye medarbe

med erfaring, nyutdannede direkte frauniversitetene, samt lærlinger.

– Vi lyser ut alle ledige stillingerinternt, slik at våre ansatte fårmuligheter til jobbrotasjon og nyekarrieremuligheter, sier Motland.

De aller fleste stillinger blir også lystut eksternt. Det betyr annonser påtradisjonelt vis i aviser og på nett.Selskapet benytter ogsårekrutteringsbyråer, særlig fornøkkelstillinger. – Noen ganger må vi tilutlandet for å finne det vi søker, sierMotland. Når det gjelder erfarenareidskraft, særlig innen en del tekniskedisipliner, er det sterk konkurransemellom selskapene.

Gruppen erfarent eksternt personellhar noen års erfaring fra oljebransjen.Graduates er nyutdannedemastergradskandidater som blir fastansatt i ConocoPhillips fra dag én, ogsom i løpet av ett eller to år er innomflere avdelinger før de går inn i enpassende stilling.

– Vi er veldig fornøyd medresponsen; vi hadde over 900 søkere tilde 20 graduates-stillingene våre sist,forteller Motland. Lærlingjobb iselskapet er også populært, både på landog offshore, og tidligere i år mottokselskapet 1552 søknader til 24lærlingplasser.

Uhøytidelig stilConocoPhillips har tradisjoner for å gimedarbeiderne konkurransedyktigebetingelser, gode karrieremuligheter ogen kultur preget av uhøytidelig samværog effektivt samarbeid.

– Selv om vi er mange på jobb, har vifor vane å si god morgen til hverandre igangene, forteller Motland.Kontordørene er åpne, og det er lett åkomme i kontakt med medarbeidere –også på tvers av fagavdelingene. På detprofesjonelle planet jobber folk etterprinsippene samhandling ogkunnskapsdeling.

– Evne til samarbeid og engasjementer kvaliteter som vi søker etter hosenhver kandidat, sier Motland.

Aktivitetsnivået er høyt i selskapet fortiden – det gjelder aktiviteter knyttet tildriften av Ekofisk og ikke minst de storeutbyggingsprosjektene.De siste årene har antallet medarbeidere iNorge ligget på rundt 1850. Få ansatte sieropp, men etter 40 års virksomhet nårstadig flere pensjonsalderen. I tilleggkommer utestasjonering av medarbeidereog et stor internt arbeidsmarked.

– Dermed må vi hele tiden fylle påmed nye medarbeidere, forteller HildeMotland, som er ansvarlig for rekrutteringi ConocoPhillips. Rekrutteringsavdelingenjobber kontinuerlig med å velge ut nyemedarbeidere til å dekke personalbehovetde neste årene.

– Vi planlegger å ansette rundt 170medarbeidere i år og rundt 120 neste år,for deretter å stabilisere oss på et lavereantall, sier Motland. Tallene inkludererrekruttering av nyutdannede (graduates)og lærlinger til fagarbeiderstillinger.

Fire kategorierConocoPhillips behandler firehovedkategorier av rekrutteringsoppdrag:Interne ansettelser, eksternt personell

6 Pionér ONS 2012

Rekruttering

Hilde Motland

ENGASJERTE LÆRLINGER OG FADDERE:Foran fra venstre: Lærlingene Bente Svåsand, Ruben Kristiansen, Knut Åne Svendsen, Eivind Lillestø og Espen DanielsenBak fra venstre: Faddere Jim Jensen, Kolbein Midthun, Arve Steen Jacobsen og John Magne Nilsen

De neste tre årene planlegger ConocoPhillips i Norge å ansettemange nye medarbeidere. Geologi, geofysikk, reservoar ogbrønn er sentrale fagområder for landorganisasjonen. Selskapetvil også ansette nye offshore-medarbeidere.

Nye medarbeidere i ConocoPhillipsDe neste par årene planlegger selskapet å ansette 300 nye medarbeidere. Det erbehov for nye medarbeidere innen blant annet følgende kompetanse områder:

OnshoreGeologiGeofysikkReservoarBoring og brønnserviceProsessMekaniskElektroInstrumenteringHMSFinans

OffshoreProsessMekaniskElektroKran

nye

medarbeidere

idere

– Etter to år på NTNU i Trondheim varjeg klar for å reise ut av Norge igjen,forteller Sylvain Ferro. 26-åringen fraFrankrike er petroleumsingeniør og harklare visjoner og forventninger til

jobben sin. Derfor ble han ogsåinteressert da han møtteConocoPhillips under karrieredagenepå universitetet.

– Jeg ble med på intervju tilgraduateprogrammet, og rett ettereksamen hadde jeg tilbud om jobb iRogaland, sier han.

KulturmiksNoe av det første Ferro la merke tilmed ConocoPhillips, var ‘ånden’ iselskapet – the spirit, eller l’esprit, somdet heter på fransk.– Selskapet balanserer kulturen for atmennesker skal yte sitt beste, mednorske verdier som samhold ogfordeling av godene, sier Sylvain Ferro.Han startet sin graduateperiode iavdeling for brønnoptimalisering. Itillegg har han hatt en runde innomavdeling for partneropererte felt, somforvalter ConocoPhillips’ eierandeler iviktige felt som Alvheim, Oseberg,Troll, Visund, Huldra, Grane, Gimle ogHeidrun.

Godt sosialt tilbudSelv om han er svært opptatt av jobb

og fag, får han tid til å drive medhåndball og treffe venner utenomjobben. Da han kom til Rogaland i fjor,kjente han ingen.

– ConocoPhillips har lagt alt tilrette for at de som flytter hit, skal trivesog bli ønsket velkommen i et nettverk,smiler Ferro. Han skryter av graduate-gruppen, som har både faglige og sosialesammenkomster. Selskapet har også eteget forum for unge medarbeidere. Hermøtes unge fagfolk fra heleorganisasjonen for å utveksle erfaringerog øke kunnskapen om selskapet.

Vil lære og bidraFerro ønsker å fordype seg fagliginnenfor spesialfeltet brønnteknikk – oghan drømmer om å reise utenlands. Itillegg er han opptatt av at det må finnesløsninger på industriens utfordringer. – Mange på min alder snakker ommiljø, og da kan jeg stolt si at jeg jobberfor ConocoPhillips, som er bevisst pådenne utfordringen. Jeg tenker alltid:Hvordan vi kan bidra? sier Ferro. Hansvarer selv:

– Kreativitet, nyskaping ogteknologiutvikling vil ha stor betydning.

Dagny Håmsø har vært vogn -kommandør i Hæren, hvor hun kjørteleopard-stridsvogn på Bardufoss. Med850 hestekrefter og 45 tonn foranspakene kunne ingenting stoppe henne

på vei gjennom skogen.– Jeg fikk beskjed om å ta

hensyn, men vi merket ikke noe hvisvi kjørte over et tre, smiler hun.

GraduateI dag er situasjonen spennende på enny måte. Håmsø er én av 19‘graduates’, eller nyutdannedemastergradskandidater, som fikkplass på graduate-programmet tilConocoPhillips i fjor. Etter at hunsluttet i Hæren, tok hun en grad sompetroleumsingeniør vedUniversitetet i Stavanger.

– Jeg var spent på alt detforskjellige man kan gjøre ioljebransjen, forteller hun.

’Hands on’Som graduate får man godoppfølging og muligheten til å blikjent med forskjellige avdelinger iselskapet. I mai i år jobbet hun iavdeling for reservoaroptimaliseringved hovedkontoret i Tananger. Dertrivdes hun godt, og deretter fikkhun anledning til å jobbe iavdelingen for brønnintervensjon.

– Jeg er glad i å jobbe ’hands on’

og få ting til å skje, så det passermeg utmerket, sier hun. Hun harogså fått en sjanse til å ’snike seg utoffshore’, som hun sier.

– Jeg opplevde et veldig godtarbeidsmiljø på plattformene, allehjelper hverandre, og man lærerraskt av å se ting i praksis, sierHåmsø.

Personlig engasjementConocoPhillips er alltid på utkikketter ansatte som har et personligengasjement – også utenom jobben.Under graduate-opptaket skjøntehun at hun sto overfor enarbeidsgiver som søker enkombinasjon av mange gode ting.

– Min bakgrunn er ganskesammensatt, med befalsutdanningfra Forsvaret, folkehøgskole og ulikesommerjobber. I tillegg er jegstøttekontakt for en autist, fortellerhun. Hun har så mange interesserat hun ikke kan svare på hva som vilvære drømmestillingen hennes iframtida.

– Jeg er litt ’leatherman’, glad i åvite litt om alt, smiler Håmsø.

ONS 2012 Pionér 7

Rekruttering

Sylvain Ferro

Vil bidra til teknologiutviklingen Franske Sylvain Ferro har høye mål med arbeidet sitt. Derfor valgte han ConocoPhillips.

Dagny Håmsø

Liker at ting skjer Som tidligere stridsvognfører liker Dagny Håmsø at jobben er både utfordrende og morsom.Begge deler fant hun i ConocoPhillips.

ConocoPhillips har ambisjoner om fortsatt å være en nøkkelspiller på norsk sokkel i 2050. De nærmesteårene gjøres det derfor investeringer i størrelsesorden 83 milliarder 2011-kroner i Ekofisk-området. Itillegg til prosjektene Ekofisk Sør og Eldfisk II inngår bygging av ny bolig- og feltsenterplattform -Ekofisk 2/4 L.

Utenom bygging av nye plattformer, inngår modifisering av eksisterende plattformer oginfrastruktur i prosjektene. Det legges nye rørledninger, og boring av mange nye brønner skal bidra tilfortsatt høy verdiskaping fra Norges pionerfelt i Nordsjøen.

8 Pionér ONS 2012

Fornyelse

Ekofisk-området fornyes9. juni 2011 feiret ConocoPhillips at detvar 40 år siden produksjonstart på Ekofisk.Samme dag vedtok Stortinget planene fordrift og utvikling for prosjektene EkofiskSør og Eldfisk 2.

Ekofisk-senteret, sett fra sørøst - juli 2012.

Den nye bolig- og feltsenterplattformen eret viktig ledd i fornyelsen av Ekofisk-senteret og –området for øvrig.Plattformen erstatter de eksisterendeboligplattformene Ekofisk 2/4 H og 2/4 Q,samt innleid boligrigg.

Med sine 552 senger, alle ienkeltlugarer, blir Ekofisk 2/4 LNordsjøens største hotellplattform. Itillegg til boligmodulen vil plattformeninneholde mange feltsenterfunksjoner og -systemer. Den blir regionalt senter fortelekommunikasjon, og koordineringen avluft- og sjøtransport vil også foregå herfra.I tillegg kommer blant annetkontorfasiliteter, helikopterhangarer,hospital, kantine og rekreasjonsområder.

Plattformen blir utstyrt med fritt fall-livbåter − og blir mønstrings område ogberedskapssenter for søk og redning(SAR). Reiser til og fra Ekofisk-senteret vilforegå via Ekofisk 2/4 L.

Understellet (bygd hos Aker Verdal) ogbroer (bygd hos SMOE, Singapore) bleinstallert på feltet i juni i 2012.Overbygget er under bygging på SMOE-verftet, og skal installeres på Ekofisk i2013.

Ekofisk 2/4 L fakta:

• Høyde: 110 meter (understell) • + 60 meter (overbygg). Helikopterdekkkommer i tillegg.

• 552 senger.• Kontorfasiliteter.• Sykestue, kantine ogrekreasjonsområder.

• Senter for beredskap ogsikkerhetsfunksjoner, inkludertbrannvann.

• To helikopterhangarer.• Helikopterdekk med kapasitet til 50daglige flybevegelser.

• 10 fritt fall-livbåter, hver med 70 seter.• Verksted og lager. • Innvendige gulvarealer 15.000 m2.

Travle tider forprosjekt -avdelingenConocoPhillips’prosjektorganisasjonjobber for tiden medbygging, installering oglevering av tre storeprosjekter for åforberede Ekofisk-området på framtiden.

Ny bolig- og feltsenterplattform påEkofisk, Ekofisk Sør og Eldfisk II eralle store prosjekter igjennomføringsfasen. I tilleggutføres det omfattendemodifikasjonsarbeid påeksisterende anlegg i Ekofisk-området.

Arbeidet som inngår iprosjektporteføljen utføres på enrekke ulike steder. For bolig- ogfeltsenterprosjektet på Ekofiskgjennomføres arbeid avkontraktører i Norge, Singapore,Danmark og Finland. Når detgjelder Ekofisk Sør og Eldfisk II-prosjektene, utføres det arbeid iNorge, Spania, Polen, Finland ogIndia. Noe av det vi har klart åoppnå er å tiltrekke oss høytkvalifiserte og motiverte folk.Samarbeid er helt essensielt!

Det aller viktigste målet i alt viforetar oss er å ivareta helsen ogsikkerheten til våre ansatte, og jeger stolt av vårt stadige sikkerhets -fokus og resultatene ved de ulikestedene.

Det er travle tider og arbeidet erutfordrende, men jeg er glad for åkunne si at vi er på rett vei til ålevere prosjektene som vi harunder gjennomføring sikkert,forutsigbart og konkurransedyktig.Vi har full fokus på kvalitet og ålevere de beste resultatene.

John DevinsProsjektdirektør

ONS 2012 Pionér 9

Fornyelse

Ekofisk 2/4 L – nytt ’hotell’ til Ekofisk-senteret

senger, alle i

enkeltlugarer

Installering av Ekofisk 2/4 L-understell og brostøtte.

Illustrasjon: Trainor AS

Illustrasjon: Trainor AS

I prosjektet inngår bygging avbrønnhodeplattformen Ekofisk 2/4 Z ogundervannsinstallasjonen Ekofisk 2/4 VB.Det skal bores i alt 44 nye brønner oglegges ny rørledning for transport av vann.

Det unike krittreservoaret ergrunnlaget for prosjektet. Formålet er å fåflere produksjonsbrønner i drift og åutvide vanninnsprøytingskapasiteten.Dermed kan en sikker og stabilproduksjon opprettholdes i lang tidframover.

Understellet til Ekofisk 2/4 Z (bygdhos Dragados i Cadiz, Spania) og bro somskal forbinde plattformen med resten avEkofisk-senteret installeres sommeren2012.

Forboring av brønner starter nårunderstellet til 2/4 Z-plattformen er påplass og klargjort. Forboringen vil skjemed en oppjekkbar borerigg.

Overbygget er under bygging hos AkerEgersund og skal installeres i 2013.

Ekofisk 2/4 VB er lokalisert påhavbunnen tre kilometer sør for Ekofisk-senteret. Installeringsarbeidet startetsommeren 2012. Vanninnsprøyting vilstarte i første kvartal 2013.

Fakta om Ekofisk Sør

• Økt produksjon på 25 – 35 mill Sm3

oljeekvivalenter.• Brønnhodeplattformen Ekofisk 2/4 Zmed 36 brønner; 35 for produksjon og énfor tilbakeføring av borekaks.

• En 116 meter lang bro som knytterplattformen til Ekofisk-senteret.

• Undervannsinstallasjonen Ekofisk 2/4VB med åtte vanninnsprøytings brønner.

• Hydraulisk og fiberoptisk kabel(’navlestreng’) fra Ekofisk 2/4 VA for åkunne styre Ekofisk 2/4 VB fra land.

• En fem kilometer lang rørledning fortransport av innsprøytingsvann fraEldfisk-senteret til Ekofisk 2/4 VB.

• Modifikasjonsarbeider på eksisterendeplattformer for å kunne knytte de nyeinstallasjonene til dagens anlegg.

10 Pionér ONS 2012

Fornyelse

Ekofisk Sør nyebrønner

Ekofisk 2/4 Z

Ekofisk 2/4 Z-understell under bygging i Cadiz, Spania.

Ekofisk 2/4 VB – undervannsinstallasjon for vanninnsprøyting.

Illustrasjon: Trainor AS

Fakta om Eldfisk II:

• Økt produksjon på 35 – 45 mill Sm3 oljeekvivalenter.

• Ny plattform 2/7 S med 40 brønner, prosessanlegg og 154 senger, tilkoplet 2/7 E via bro.

• Nye olje- og gasseksportrørledninger, tilkopling av mottaksrørledning fra Embla 2/7 D og ekstern kraft-/kontrollkabel.

• Boring av to nye brønner og konvertering av Eldfisk 2/7 A til en brønnhodeplattform, konvertering av 2/7 FTP til en bro- ogrørstøtteplattform og oppgradering av nøkkelsystemer på 2/7 B.

• Ny lokal utstyrsmodul (LER - local equipment room) på Eldfisk 2/7 S.

• Kraft- og fiberoptisk kabel for overføring av inntil 20 MW mellom Ekofisk 2/4 Z og Eldfisk 2/7 S. Dette vil sikreenergiøkonomisk fleksibilitet mellom feltene i Ekofisk-området.

Fakta om Eldfisk 2/7 S:

• Boligmodul.

• Brønnhodeanlegg.

• Prosessanlegg.

• Sentralt kontrollrom for Eldfisk-senteret.

• Behandlingssystem for produsert vann.

• Verksted og lagerområder.

• Strømgenerator.

• Fakkel på ny brostøtte mellomEldfisk 2/7 S og 2/7 E.

I prosjektet inngår Eldfisk 2/7 S, en nyintegrert plattform med brønnhode- ogprosessanlegg, 40 nye brønner og 154enkeltlugarer. Plattformen fårbroforbindelse til Eldfisk-senteret. Andrehovedelementer er ny lokal utstyrsmodul,nye rørledninger, ny strøm- ogkontrollkabel og omfattendemodifikasjoner på eksisterende anlegg oginfrastruktur.

Formålet med Eldfisk II-prosjektet erå øke utvinningen og opprettholde ensikker og stabil produksjon, samt åvidereføre driften av det fjernstyrteEmbla-feltet, som er tilknyttet Eldfisk viarørledning. Prosjektet er envidereutvikling av infrastruktur i etområde som allerede er godt utbygd ogsom har hatt kontinuerlig produksjonsiden 1979. Dagens Eldfisk produserer fra44 brønner. Eldfisk II vil økeutvinningsgraden fra Eldfisk-feltet fra 22til 28,5 prosent.

Understellet til Eldfisk 2/7 S er underkonstruksjon hos Dragados i Cadiz iSpania, og skal være klar for utseiling tilfeltet i 2013. Overbygget er underbygging hos Aker Stord, og ferdigstilles i2014.

Ny utstyrsmodul til Eldfisk 2/7 A erbygget hos Aker Egersund og installeressommeren 2012.

ONS 2012 Pionér 11

Fornyelse

Eldfisk II

nyesenger

Den nyeoljerørledningen på veined motsjøbunnen.

LER-modulen (localequipment room) erbygget i Egersund.

Legging av rørledning ved Eldfisk-senteret.

Av 36 milliarder kroner somConocoPhillips inngikk kontrakterfor i 2011, går 30 milliarder til norskeleverandører.

– Vi går bredt utinternasjonaltmed de flesteanskaffelser,fortellerTove NinaKlemmetsrud,direktør foranskaffelser iConocoPhillips iNorge. Ifølgefjorårets tallbrukte selskapet igjennomsnitt 50millioner kronerhver eneste dag,til sammen 18milliarder kroner,på varer og

tjenester fra eksterne leverandører. Av de 365kontraktene som ble inngått i 2011, gjaldt 313selskaper som har en norsk postadresse. Det betyr atnoen underleveranser igjen kan være fra utlandet,men at verdiene tilflyter en norsk aktør somvanligvis skaper sine verdier gjennom arbeidstakerei Norge.

– Norske aktører har vunnet disse kontraktene ihard konkurranse på like vilkår med internasjonaleaktører, forteller Klemmetsrud. Hun tror noe avforklaringen på at Norge gjør det så godt ikonkurransen, er at norske leverandører hartilpasset seg behovene i oljebransjen og ofte ligger iforkant på teknologi.

Satser sammenEn typisk kontrakt med ConocoPhillips varermellom tre og fem år.

– Vi forsøker å legge til rette for en vinn vinn-løsning hvor leverandørene bruker forholdet ogkontrakten med ConocoPhillips som en plattform tilå utvikle ny teknologi, sier Klemmetsrud. Eteksempel på dette er nedihullsteknologi, et sværtomfattende felt som kontinuerlig drives framgjennom forskning og utvikling.

– Teknologiutviklingen offshore skjer minst likeraskt som på land. Mange av våre kontrakter erindustrisamarbeids-prosjekter om teknologi som viennå ikke vet om kan tas i bruk. Selskapene trengeross for å teste ut den nye teknologien, og vi er villigetil å satse sammen med dem, sier Klemmetsrud.

Ikke bare økonomiAlle kjøp av varer og tjenester som ConocoPhillipsgjør, er underlagt strenge anskaffelsesregler (basertpå EUs anskaffelsesdirektiv). Dette innebærer blantannet at alle skal følge samme krav til å kvalifisereseg, alle skal ha lik informasjon i forkant.

– Vi stiller ikke bare krav til økonomi ikonkurransene. Vi avveier mellom økonomiske ogtekniske kriterier, og vi vurderer sikkerhet ogstyringssystemer, forklarer Klemmetsrud. En del avvisjonen til ConocoPhillips er å utvidesamhandlingsmodellen til også å gjeldeleverandørene.

– Samhandling på tvers av selskaper, fagområderog lokasjoner er blant våre suksesskriterier, som viinviterer våre leverandører til å være med på, sierKlemmetsrud.

Gir vekst til norskeleverandørerLinjebygg Offshore i Molde har jobbet offshore forConocoPhillips i 20 år. I år tegnet de to selskapene nyfemårskontrakt.

12 Pionér ONS 2012

Leverandører

Åtte av tikontrakter til Norge

Tove NinaKlemmetsrud

Leverandører som jobber sikkert, effektivtog bidrar med innovative løsninger, skaperstore verdier sammen medConocoPhillips. Én av disse er LinjebyggOffshore (LBO), som gjorde sin første jobbpå Ekofisk i 1991. Den gangen kuttetselskapets ingeniører vekk båtfendere iskvalpesonen på plattformene – etkrevende oppdrag, også sikkerhetsmessig.I 2001 fikk LBO en større rammeavtale påEkofisk. Dette la grunnlaget for selskapetsutvikling mot å bli landets største aktørinnen tilkomstteknikk offshore. I 2012 harLBO 500 ansatte og har budsjettert enomsetning på 700 millioner kroner.

– Vi er spesialister på vanskeligtilkomst og rigging der det ikke finneskrandekning, og våre ingeniører harspisskompetanse både i å designeløsninger og jobbe med metoder, sierBernt Schjetne, avdelingssjef foringeniørtjenester i LBO.

Største noen sinneOppgavene går ut på tilkomstteknikk ogtilhørende oppgaver innendesign/ingeniørtjenester, offshorearbeidog opplæring på Ekofisk. Kontrakten girogså mulighet for leveranse av kompletteprosjekter (EPCI). I snitt skal 100personer være i arbeid hvert år innenforavtalen, og kontrakten er blant de størstesom noen gang er inngått fortilkomstteknikk på norsk sokkel. Ekofisk-kontrakten har tidligere fått LBO til å åpnekontor på Forus for å holde kontakt medmedarbeiderne offshore.

– Vi har daglige møter mot offshore,både om helse, miljø og sikkerhet og omdet som skjer på installasjonssiden, sierTormod Thorske, som er ansvarlig forLBOs operasjoner på Ekofisk.

Nye verktøyGjennom det 20-årige samarbeidet medConocoPhillips på Ekofisk, har LBO skaptflere nye verktøy for å utføre arbeid påtilsynelatende utilgjengelige steder. Blantannet har selskapet tenkt ut en‘kofferdamløsning’, som er en slags mini-tørrdokk som festes til konstruksjonene iskvalpesonene. Denne gjør det mulig forpersonell å arbeide effektivt og sikkert isonen som befinner seg vekselvis over ogunder vann. Andre innovasjoner dreier seg

om fjernstyrte operasjoner og operasjonerpå plattformenes ytterste punkt – toppenav flammetårnet.

– Den nye kontrakten er en bekreftelsepå det gode samarbeidet medConocoPhillips, og den er viktig for at vifortsatt skal kunne utvikle effektive, sikreog miljøvennlige løsninger for dekommende års prosjekter på Ekofisk, sieravdelingsleder Tore Larssæther i LBO.

Sikkerhet førstMedarbeidere i selskaper som driver medtilkomstteknikk har ofte bakgrunn frafjellklatring, noe som innebærer bådeteknisk dyktighet og en forståelse forrisiko og konsekvens.

– Linjebygg Offshorehar en god sikkerhetskulturog kan vise til godesikkerhetsresultater, sierKnut Olai Slettebø, som eransvarlig for kontrakten hosConocoPhillips.

Alle leverandører som får kontraktmed ConocoPhillips har vært gjennom entøff anbudskonkurranse hvor de beviser atde er den beste leverandøren på sitt felt.Hovedkriteriene er sikkerhet, fagliginnhold og pris. ConocoPhillips nedsettertre forskjellige komiteer som vurdererhvert sitt område uavhengig av hverandre.

LBO kan vise til null alvorligehendelser gjennom det 20-årigesamarbeidet med ConocoPhillips.

– Vi har god dialog omsikkerhetsspørsmål. I tillegg stiller de medfolk som tenker kreativt og proaktivt,avslutter Slettebø.

Linjebygg Offshore tar segfram til de vanskeligsttilgjengelige stedene påoffshore-installasjoner.

Knut OlaiSlettebø

kontrakter

tildelt i 2

011

Hans Christian Myhre (t.v) og Tor GunnarLeren overvåker arbeidet.

Rune Rognskog (t.h) og Tor Gunnar Leren.

ONS 2012 Pionér 13

Leverandører

Foto: Terje Aamodt

produserer lenger og bedre. Derforprøves det ut ny teknologi og nyeprosesser.

Fleksibilitet Fordelen med intelligente brønner er atprosessteknikerne kan styreproduksjonen fra forskjellige soner ibrønnen. Da kan sonene som produsererhydrokarboner være åpne, mens sonenesom gir vann kan stenges. Kontroll medvannet i brønnen er viktig for å reduserekostnader og forbedre oljeproduksjonen.

Produksjonssonene kan flyttes for åfange opp endringer i reservoaret. I langehorisontale brønner har dennefleksibiliteten stor betydning, sidenmange brønner produserer fra flere lagmed ulikt reservoartrykk.

I tillegg kan IWS-ventilene stengesved vedlikehold, noe som hindrergjennomstrømning på tvers avformasjonene. Det øker også stabiliteten iproduksjonen.

Riktig stimulering avproduksjonsbrønner i kalkreservoarer erhelt nødvendig. IWS-teknologien gjør detmulig med selektiv stimulering av sonenei brønnen, noe som sparer tid ogkostnader.

Vanninnsprøyting har siden 1987 vistseg å være effektivt for å holdeproduksjonen høy, øke utvinningsgradenog kontrollere innsynkingen. IWS-utstyret kan også brukes i brønner forvanninnsprøyting på samme måter somfor oljeproduserende brønner.

– Brønndesign med denneteknologien hjelper oss å forvaltereservoaret bedre. Dermed sikrer vi høyproduksjon og bedre reservoarutnyttelse.Ved å kontrollere vanninnsprøytingenbedre får vi både økt produksjon, bedrekontroll på reservoartrykket og bedreutnyttelse av ressursene i området,understreker Pedersen.

Den første brønnen, Ekofisk 2/4 B09C,ble komplettert med dennebrønnteknologien (IWS - IntelligentWell Systems). Brønnen produserte vedoppstart rundt 4000 fat olje i døgnet.Testing av ventilene i brønnen ergjennomført på rundt 3000 meters dyp,og det er god produksjon fra de ulikesonene.

− Vi styrer brønnen frakontrollrommet på plattformen for å fåønsket produksjonen fra hver sone. IWS-teknologien fungerer fint, og erfaringenebenytter vi i kompletteringen av nestebrønn, forklarer Actis.

Den første testbrønnen var enfullskalatest av IWS-teknologien i ensementert brønn, mens den nesteanvendte kompletteringsteknologien ien ikke-sementert brønn medproduksjonspakninger som skillermellom sonene.

Strategisk viktig Ekofisk har produsert i over førti år, ognå investeres det for framtiden. – Teknologi som øker utvinningsratenfra feltet, som for eksempel IWS-teknologien, skaper betydelige verdier,sier Per Pedersen, leder forbrønnplanlegging. Det overordnedemålet for ConocoPhillips er å sikre stabilproduksjon og økt utvinning. Et avvirkemidlene er å utvikle brønner som

Kunnskapsdeling ConocoPhillips i Norge utvikler samtidigny ekspertise med IWS-teknologiengjennom en serie sesjoner for opplæringog kunnskapsdeling. Her deltarmedarbeidere, ikke bare frakompletteringsmiljøet, men fra allefagmiljøene som støtter boring ogbrønnaktiviteter.

– Vi fortsetter å optimalisere IWS-komplettering, også utenfor Ekofisk. Viarbeider for høyere produksjonsvolumerog å forvalte reservoaret best mulig,avslutter prosjektleder Steve Actis.

14 Pionér ONS 2012

Teknologi

De første intelligente brønnene på Ekofisk 2/4 B

Intelligentebrønnsystemer – IWSI IWS-systemene sitter ventiler i brønnen som styresfra overflaten ved hjelp av linjer med hydraulikk.Dermed kan en kontrollere mengden vann iproduksjonsbrønnene eller hvor vannet sprøytes inn ivanninnsprøytings brønnene. IWS har også sensorerfor trykk og temperatur ved hver ventil, for åovervåke strømningen i hver sone. Slik kan en oppnåbedre styring av reservoaret.

IWS-komplettering er mest brukt i sandsteins -reservoarer. Å anvende teknologien i kalkreservoar erderfor nytt, og det gir noen utfordringer medbrønnstimulering. Ved lange horisontale brønner vilen bruke inntil åtte IWS-ventiler.

Ventilene og brønnsystemet er testet til 60 fatper minutt, for å vise hvor robust systemet er, bådemed stimulering og produksjon.

ReservoaretEkofisk-reservoaret ligger tre kilometer underhavflaten, på rundt 70 -75 meters havdyp. Selve reservoaret er ti kilometer langt og femkilometer bredt. På det største er tykkelsen opptil300 meter.

Ekofisk-feltet er det største av åtte felt iEkofisk-området. Av disse er fire felt i produksjon idag (Ekofisk, Eldfisk, Tor og Embla). Ekofisk, Eldfiskog Tor er krittreservoarer, der hydrokarbonene erbundet til krittpartikler. Embla er etsandsteinsreservoar i ‘kjelleren’, cirka én kilometerdypere enn krittfeltene.

I følge Oljedirektoratets beregninger per 31.desember 2011 har Ekofisk-feltet de størstegjenværende oljereservene på norsk sokkel, med120,9 millioner Sm3.

En lang historieFor mer enn 60 millioner år siden var Nordsjøen et grunt hav med enorme mengder ørsmå dyr dekket med et tyntkalkskall –kokkolitter. Dissefalt ned på bunnenetter hvert som dedøde, og gjennommillioner av århopet de seg opp i flere hundre meter tykke lag. Senere ble de begravd av leire og skifer, og midt ute i Nordsjøenligger de i dag mer enn tre tusen meter under havbunnen.

På 1960-tallet var det få som trodde at krittreservoarene kunne inneholde produserbar olje, men i dag vetgeologene at de kan være verdifulle oljekilder.

Hydrokarbonene ligger i de ørsmå porene i kalksteinen. Omfattende sprekkdannelser gjør bevegelse avhydrokarboner mellom ulike soner mulig, og da er det også mulig å hente ut oljen.

Krittreservoarene er med andre ord litt annerledes enn sandsteinreservoarene, der hydrokarbonene finnes'mellom' sandkornene.

Det kreves god kunnskap om kompliserte forhold dypt ned i jordskorpa for å holde produksjonen på et jevnthøyt nivå og utnytte tilgjengelig teknologi for de spesielle egenskapene som er nettopp på Ekofisk.

Den første intelligente brønnen i Ekofisk-området ble satt iproduksjon i vår. Den andre fulgte etter i sommer. Dette er deto første intelligente produksjons- og vanninnsprøytings -brønnene der kjent teknologi anvendes på en ny måte tilpassetkalkreservoarene i området. – Resultatet er oppmuntrende,sier prosjektleder Steve Actis.

Boring på Ekofisk 2/4 B.

Fra borebua på Mærsk Innovator.

Willy Coffey (t.v.) og Jesse J. Constantine inspiserer ventilene på borestrengen.

– Ja, det kan hende, kanskje.– Da er du blant de 15 prosentene avbefolkningen som er i stand til det, sierTeddy Broadhurst. Han er født og oppvokstpå Sola, og hadde et tre års avbrekk iungdommen, da han bodde og arbeidet iAustralia. Broadhurst er en engasjert lederav atferdskonseptet PSI, i ConocoPhillips.Ved hjelp av en enkel metode medspørsmål og svar har metoden vært med påå endre tenkningen rundt uønskedehendelser. PSI ble tatt i bruk i 2004 og harvært ett av flere viktige tiltak til enbetydelig nedgang i antall hendelser sidenden gang.

En kort samtaleEnten man jobber offshore eller på land, såer framgangsmåten den samme: Hold enkort samtale med kollegene eller bare degselv før du setter i gang arbeidsøkten ellerhver enkelt arbeidsoperasjon. Samtalenskal fokusere på å avdekke siste rest avrisiko som kan være til stede. Broadhursthar gjort klar en huskelapp med PSI-spørsmål som alle kan stille seg selv:– Hvordan kan du og andre bli skadet?– Hvilken type ulykke kan oppstå?– Hvordan kan du og andre unngå å bliskadet?– Hva om noe uventet skjer?– Hva har du gjort for å hindre at du ogdine arbeidskamerater blir skadet?

– Hadde du på deg bilbelte da du kjørte uthit i dag?– Ja, ellers piper det så voldsomt...– Du ville altså ha satt deg bak rattet utenbelte hvis ikke varselet var der?

Ut av kontoreneEtter nesten 40 år i selskapet vetBroadhurst hva han snakker om. I 25 årjobbet han som prosesstekniker,plattformsjef og driftssjef på Ekofisk, førhan ‘gikk i land’ og startet somsikkerhetsrådgiver i avdeling for helse,miljø og sikkerhet.

– Vi trengte en måte å få lederne utav kontorene på, få dem vekk fra bare åsitte der og si ‘safety first’, sierBroadhurst. Under en storsikkerhetskonferanse i 2003 fikk enarbeidsgruppe i mandat å foreslå hvordanConocoPhillips best kunne få dette til.

– I mars året etter fikk vigjennomslag og godkjenning for PSI,forteller Broadhurst. På senhøsten 2004begynte kursingen av alle selskapetsansatte. Med god hjelp fra profesjonelleskuespillere og pedagoger blir alle som erpå kurset utfordret til å delta aktivt ogsnakke selv. Ifølge Broadhurst blir alletyper medarbeidere veldig engasjert.

– I løpet av fulldagskurset kjører vimaksimalt 30 minutter powerpoint-presentasjon. Resten er deltakelsegjennom involvering, med en godporsjon humor. Resultatet er at folk blirvåkne, får hodet på plass og bryr seg omhverandre. Når vi får folk til å engasjereseg personlig, så virker det, sierBroadhurst.

NullvisjonenMålet med PSI er å kutte uønskedehendelser ned til null. Samtidig som dennorske og europeiske delen av selskapetbruker PSI for å komme nærmerenullvisjonen, reiser Broadhurst verden

rundt og promoterer PSI overforConocoPhillips-konsernet og detsleverandører.

– Det er stor interesse for PSI, og iflere forretningsenheter er verktøyet nåtatt i bruk. Jeg er overbevist om at det blirenda flere, sier Broadhurst, som for tidener HMS-ansvarlig for byggingen avboligplattformen Ekofisk 2/4 L iSingapore.

– SMOE-verftet har tatt programmet ibruk, og nå lærer vi opp arbeidere påulike språk som tamil, bengali, malay ogkinesisk, forteller Broadhurst. I Norge harverftene på Stord, i Egersund og Verdaltrykket PSI til sitt bryst. Broadhurstmener problemstillingen er den sammeuansett hvor man jobber i verden.

– Mange har en utfordring med åsnakke om noe annet enn været eller hvade skal gjøre i friperioden. Nå får vi folktil å snakke om sikkerhet, enten de ersveisere, kranførere ellerprosessteknikere, avslutter TeddyBroadhurst.

ONS 2012 Pionér 15

Sikkerhet

Etterpåklok på forhåndPersonlig sikkehetsinvolvering (PSI) virker. Metoden har værtet viktig bidrag til en betydelig nedgang i antall uønskedehendelser i ConocoPhillips.

PSI - personligsikkerhetsinvolveringEt atferdsbasert sikkerhetstiltak som fokuserer påat hver enkelt tar bevisst ansvar for sin egen ogkollegenes sikkerhet. Alle lærer å stillegrunnleggende spørsmål før man begynner å jobbe,som ‘hva om noe uventet skjer?’ eller ‘hvordan kandu og andre unngå å bli skadet?’

Teddy Broadhurst

PSI-falken satt sammen av portretter av medarbeidere som er opptatt av personlig sikkerhetsinvolvering.

Mye frakt til Ekofisk

Det transporteres cirka 400.000 tonn ut til feltetårlig. Det tilsvarer vekten av hele Norgesbefolkning – eller vekten av 300.000 biler.

Gjennomsnittlig er det én avgang fra Tananger basetil Ekofisk-området per dag – årlig 360 avganger.

Fartøyene tilbakelegger en strekning på 120.000nautiske mil per år. Dette tilsvarer over 220.000kilometer eller 4,5 ganger rundt jorda.

Hvert fartøy bruker rundt fire og et halvt døgn på enrundtur Tananger base – Ekofisk.Seilingstiden ut til Ekofisk-området er cirka 16 timer.

Det foretas årlig 70.000 løft på baseområdet, det vilsi ett løft hvert 3. minutt i arbeidstiden.

Tananger base har rundt 50.000kvadratmeter til disposisjon. I tilleggdisponeres en egen 165-meter lang kai.Arealene er fordelt på kaiområder forlasting og lossing, rørlager og bygningersom inneholder lager, verksted ogterminal.

PionererConocoPhillips er pioner innen norskoljevirksomhet – også når det gjelderforsyningstjenesten. I starten varforsyningsfartøyene vesentlig mindre enndagens fartøy. Det har pågått etkontinuerlig arbeid siden starten for stadigå utvikle bedre og sikrere skip oglastebærere som konteinere, kurver ogkjemikalietanker. Det investeres også inytt og sikrere utstyr, som for eksempeltrucker, kraner og løfteutstyr. – Dette har resultert i at vi i dag har enmeget høy sikkerhetsmessig standard påbasen, sier Bjerga.

Digital verdenDe videre satsningsområdene innenforlogistikk handler mye om utvikling avdigitale systemer for å gi videreeffektivitetsøkning og enda bedresikkerhet i logistikkprosessene. Samtidigmoderniseres forsyningsflåten ytterligere.

Et viktig bidrag i utviklingen er

Til en hver tid er det rundt 1200-1300personer i arbeid på plattformene i Ekofisk-området. – Alt de trenger av mat og vann,arbeidsklær, diesel, borevæske, verktøy,materiell og utstyr frakter vi ut medforsyningsskip, forteller Jan Bjerga,ConocoPhillips’ baseleder.

Området ble tatt i bruk for snart 40 årsiden. Det var tidlig klart at en effektivorganisering av logistikkfunksjonen er viktig,slik at medarbeiderne på installasjonenealltid har rett materiell og utstyr til rett tid.

Det er minimum fire faste forsynings -fartøy som går i trafikk mellom Tananger oginstallasjonene i Ekofisk-området. I tilleggbenytter ConocoPhillips spesialfartøy som tildels opererer ut fra andre baser. De utførerblant annet tjenester knyttet tilbrønnvedlikehold, løfting av nyestrukturerer eller fjerning av gamle, fortellerBjerga.

16 Pionér ONS 2012

Tananger base

Navlestrengen til EkofiskÅrlig fraktes nesten 400.000 tonn last til installasjonene iEkofisk-området. Transporten går gjennom ConocoPhillips’forsyningsbase, som har vært lokalisert i Tananger siden 1973.

tonn last

per år til

Ekofisk

Jan Bjerga

Lasting av forsyningsskip i Tananger.

Forsyningsskip ved ConocoPhillips’ kai i Tananger.

etableringen av et døgnbemannetlogistikksenter i Tananger. Senteret erbemannet av maritimt personell 24 timer idøgnet. Medarbeiderne er i løpendekontakt med fartøyene og installasjonene,med hovedvekt på å overvåke og følge oppden maritime trafikken.

SikkerhetTil tross for all moderne teknologi erConocoPhillips svært bevisst på at en godlogistikk-kjede alltid er avhengig avdyktige og motiverte medarbeidere somvet hva som kreves. – Vi gir alltid førsteprioritet tilpersonellets sikkerhet, Dette har vært, ogvil alltid være, kjerneverdien vi prioritererhøyest, forteller logistikkdirektør KjellHveding.

Alle fartøy som utfører oppdrag i Ekofisk-områdetfølges opp og koordineres fra logistikksenteret, itett dialog med radartjenesten offshore.

Daglige avgangerVed senteret får de daglig meldt inn ønsker ogbehov fra installasjonene. Behovene skal så møtesinnenfor oppsatte tidsfrister. Gjennomføring avseilingsplanene til de enkelte plattformene er enhovedprioritet.

– Det er et stort puslespill å sette sammen allebehovene til effektive, sikre og miljøvennligeseilingsplaner, forteller Paal F. Bjåstad, leder formaritim logistikk i Tananger.

Maritim kompetanseLogistikksenteret er bemannet av sju personer iturnus, samt støttefunksjoner. De fleste harmaritim bakgrunn – som styrmenn påforsyningsskip og ankerhåndteringsskip.

– Dette gjør at de kjenner godt tilsituasjonene og dynamikken om bord påfartøyene. Det øker også forståelsen for hvilkemuligheter og begrensinger som finnes,forklarer Bjåstad.

– Døgnkontinuerlig støtte fra land bidrar tilat vi om bord i forsyningsflåten kommunisererbedre. Vi unngår misforståelser, og det blirmindre dødtid, forklarer kaptein KimSekkingstad om bord på Skandi Kvitsøy.

Koordineringsverktøy Det er investert mye i utvikling av kompetanseog verktøy for å få best mulig oversikt ogsystem for koordinering. Vispo, et verktøy for3D-visning av trafikken i sanntid, håndtererbåde overvåking, planlegging ogkommunikasjon for transport til og frainstallasjonene.

– Vi har god oversikt over alle fartøyene,med både posisjon, hastighet, kurs og kapasitet.Dette gir oss en bedre forståelse av detmaritime bildet på feltet. Dette igjentilrettelegger for bedre sikkerhet. I tillegg kanvi planlegge lastene sentralt fra land og dermedutnytte kapasiteten best mulig, avslutter PaalBjåstad.

– Vi er fornøyd med å ha en moderne flåte avmiljøvennlige og effektive skip som betjenerfeltene. Men det er flinke sjøfolk som sørger forgod sikkerhet og høy regularitet, forsikrer Moen.

Vanligvis er det fire skip som betjener feltetmed daglige avganger fra Tananger. I tillegg kanselskapet disponere et tilleggsfartøy eller to iperioder med ekstra stor aktivitet.

ConocoPhillips har også inntil fireberedskapsfartøy i Ekofisk-området. Disse ivaretar,og er spesialutstyrt for, søk og redning,brannslokking og oljevern. Samtidig foretar de endel transportoppdrag mellom installasjonene. Detjener også som midlertidig lagringsplass når det ernødvendig.

Høy aktivitetI perioder med kompliserte offshoreoppgaver, somfor eksempel installering av understell og broer,kommer prosjektfartøy, løftefartøy, spesialskip,lektere og slepebåter i tillegg.

Samtidig kan det være fartøy for brønn -

stimulering, seismikkskip og fartøy forundervannsoperasjoner med spesialoppdrag iområdet.

– I løpet av et år kan vi ha rundt 100forskjellige fartøyer som betjener Ekofisk, sierMoen.

ModerniseringI løpet av de siste to årene har ConocoPhillipsgjennomført en betydelig modernisering avforsyningsflåten.

– Vi har inngått nye avtaler med rederier somsikrer oss moderne og miljøvennligeforsyningsskip. Disse er også attraktive forsjøfolkene i et stramt arbeidsmarked, sier Moen.Alle skipene har skandinavisk mannskap og seilermed norsk flagg.

De nykontraherte skipene har om lag sammekapasitet med rundt 1000 kvadratmeter lastedekk.Selskapets forsyningstjeneste er i øverste divisjonnår det gjelder utnyttelse av kapasiteten.

– Viktigst er høy regularitet, med dagligeavganger fra Tananger. Da får vi levert detinstallasjonene trenger når de trenger det, sierMoen.

MiljøgevinstEn moderne flåte med energieffektive maskiner oget seilingsprogram som er satt opp for å sikre høyemiljøstandarder, gir gevinster.

– Så langt har vi sett at de moderne skipenekan redusere drivstofforbruket med rundt 20prosent. Sammen med andre utslippsreduserendetiltak, som for eksempel NOX-rensing, bidrarmoderniseringen også til en viktig miljøgevinst,avslutter Tor Ståle Moen.

ONS 2012 Pionér 17

Tananger base

Koordinerer båttrafikken fra land Logistikksenteret (OLC) ved ConocoPhillips’ hovedkontor i Tananger hardøgnåpent for styring og koordinering av den maritime trafikken i Ekofisk-området.

Flinke sjøfolk - flotte skip– Det er folkene det kommer an på, sier Tor Ståle Moen, ConocoPhillips’leder for innleie og oppfølging av forsyningsskip.

Paal F. Bjåstad

Tor Ståle Moen

Lossing av utstyr på Ekofisk-senteret.

NGL-skip er tallet enda høyere, rundt 300skip anløper hvert år for å eksportereNGL-produkter.

Høy aktivitet– I 2012 vil vi ha det størstearbeidsprogrammet noensinne påterminalen siden anlegget stod ferdig, sierLee.

Flere hundre mennesker utførerinspeksjons- og vedlikeholds oppgaver.Blant større aktuelle prosjekter eroverhaling og oppgradering av NGL-anlegget og lagringstankene for de neste20-40 årene. Det er fortsatt en god delutstyr fra 1975 på anlegget. Det er alltid etspørsmål om levetiden skal forlenges, ellerom utstyret skal fornyes eller skiftes utmed noe nytt.

Anlegget er om lag halvveis i et tiårigprogram for å sette det i stand til å være idrift fram mot 2050. Medarbeiderne harvært travelt opptatt med forlengelses -prosjektet siden 2006. I prosjekt- terminologi er dette et svært ‘modent

Terminalen ved Seal Sands pånordøstkysten av England har siden 1975vært endestasjonen for den 356 kilometerlange rørledningen fra Ekofisk. Råolje ogNGL (flytende naturgass) avsaltes,fraksjoneres og renses før den stabiliserteråoljen og NGL-produkter lagres og skipesut til det internasjonale markedet.

Anlegget har kapasitet til å ta imotopptil 800.000 fat oljeekvivalenter frarundt 20 felt i norsk og britisk sektor iNordsjøen – nesten én prosent av verdens -produksjonen.

Nick Lee, direktørfor driften iTeesside, sier atEkofisk og Teessidehar værtuatskillelige sidenterminalen åpnet for37 år siden.

– Virksomhetenvår eksisterer pågrunn av Ekofisk, og

Ekofisk fortsetter å levere på grunn av detjenestene vi gir, sier han. Anlegget bleopprinnelig bygget for en levetid på 25 år.

– Nå ser vi framover, og vi er midt i etomfattende investeringsprogram,fortsetter han.

50 prosentI 2011 tok terminalen i mot 121,5millioner fat oljeekvivalenter. Dettetilsvarer rundt halvparten avrørledningssystemets kapasitet.Nedgangen har i hovedsak skjedd etterhvert som feltene har blitt eldre.

I tillegg til produksjonen fra Ekofisk-senteret, tar terminalen ved Seal Sands idag imot olje/NGL fra ConocoPhillips’egenopererte felt og felt drevet av andreselskaper på norsk og britisk sokkel;Valhall, Hod, Ula, Tambar, Blane og Gyda(Norge) og J-Blokken (Judy/Joanne), Jade,Fulmar, Auk, Orion, Clyde, Gannet AG,Halley, Janice og Affleck (Storbritannia).Det er ventet at produksjonen vil øke oppmot 500.000 fat per dag de kommendeårene på grunn av ConocoPhillips’utbygging av Jasmine-feltet i britisk sektorog videreutviklingen av Ekofisk, Eldfisk ogBPs Valhall-felt, samt nye tredjepartsfelt,

Den stabiliserte råoljen lagres i tigigantiske tanker, som har enlagringskapasitet på 750.000 fat hver, føreksport. I gjennomsnitt legger énoljetanker til ved kaiene ved Seal Sandsannenhver dag. Det tar opptil 24 timer åfylle de største skipene med råolje. For

prosjekt’ med de utfordringene det gir åarbeide i og med et anlegg i full drift.

Enheter for oljefraksjonering overhales,gassturbiner og kompressorer har blitt satt igod stand og forbedret med ny teknologi.Råolje, NGL- og oppsamlings tanker pussesopp og får nye instru- menter. NGL-tårn,varme utvekslere og pumper pusses opp,gassbehandlere og kontrollsystemet for helesystemet har blitt erstattet – for å nevnenoen av aktivitetene.

På grunn av det høye aktivitetsnivået,har Teesside-terminalen nå det høyesteantallet personell på anlegget noensinne.

For tiden har ConocoPhillips rundt 300ansatte. I tillegg kommer mer enn 500kontraktører knyttet til vedlikeholds -tjenester.

– Det er travle tider nå som viforbereder oss på framtiden,oppsummerer Nick Lee. – Vi ser frammot mange nye driftsår. Å fullførepågående prosjekter samtidig som vi er ifull drift, er en utfordring. Suksessenavhenger av våre ansattes velkjenteprofesjonalitet og oppfinnsomhet. Mankan stole på Teesside-terminalen,avslutter han.

18 Pionér ONS 2012

Teesside-terminalen

Terminalen i Teesside – en trofast støttespiller

FAKTALigger i Seal SandsI drift siden 1975Tar i mot mer enn 400.000 fat ustabilisert råolje dagligKapasitet 800.000 fat per døgn800 personer arbeider på terminalenDel av den norske forretningsenheten

NORPIPENorsk/britisk oljeproduksjon

Mottaks-tanker (4)

Mottakstanker (4)

Stabiliseringstårn(6)

Greatham lagertanker for råolje (10)

NGL-anlegg

Utskipingshavn (7)

Rense-prosesser

Tanker for stabilisertråolje(10)

Lagring av etan Lasting

Lasting

Lasting

Lasting

Lasting

Metan til drivstoff på terminalen

Lagring av propan

Lagring av ISO-butan

Lagring av butan

Stabilis

ering

stårn

(6)

Avetanise

ring

(2)

Metanfjernin

g(1)

Utskilling av

propan

(2)

Butansplitting

(1)

PROSESSEN

TEESSIDE-TERMINALEN

Hver dag kommer mer enn 400.000 fat oljeekvivalenter tilTeesside-terminalen fra Ekofisk og en rekke felt på norsk ogbritisk sokkel i Nordsjøen – uten stans!

Nick Lee

Teesside-terminalens sentrale kontrollrom. I forgrunnen er Ross McMillan (t.v.) og Kevan Hunter.

CATS Propan Blandet butan

ONS 2012 Pionér 19

Samfunnskontakt

Terminalen i Teesside – en trofast støttespiller

TANANGER/TEESSIDE: – Vi tar alltidimot de engelske elevene i februar, såbusser vi dem til Sirdalen og går på ski –bortoverski! De fleste har aldri hatt ski påbeina før, forteller Jon Pettersen. Han erinspektør ved Tananger ungdomsskole oghar ansvaret for utvekslingsprogrammetmed Northfield School i Teesside-omådet idet nordøstlige England.

Utvekslingen er støttet avConocoPhillips, som har virksomhet påbegge sider av Nordsjøen. Driften iEkofisk-området styres fra Tananger, mensolje og våtgass tas i mot på terminalen iTeesside. Dermed har mange familier deto stedene felles arbeidsgiver.

– Vår oppgave er å skape en varigkulturell og språklig kontakt, uavhengig avalt det andre som ConocoPhillips betyr forfolk i Teesside og Tananger, sier Pettersen.

Bor i private hjemHvert år blir åtte elever fra 8. klassetrinnpå Tananger ungdomsskole plukket ut tilen reise med opphold en drøy uke iTeesside-området. Turen foregår i juni,men selve utvelgelsesprosessen starterhøsten i forveien. Det er stor oppslutningblant elevene om konkurransen, som gårut på å skrive en personlig søknad påengelsk med opplysninger om interesserog hobbyer, venner og familie. I tillegg måsøkeren forklare hvorfor akkurat hun ellerhan vil få stort utbytte av å reise tilutlandet.Under oppholdet i England bor Tananger-ungdommene én og én hjemme hos denbritiske familien til den sammeskoleeleven som har besøkt Norgetidligere samme år. Hver kveld holder én

av vertsfamiliene sosial samling for alleutvekslingselevene. Om dagen deltar de iordinære undervisningstimer i tillegg tilå gjøre prosjektarbeid på skolen. Tolærere er også med på reisen, og debruker en del av tiden til å få innblikk idet britiske skolesystemet.– Northfield School er en populær skolemed 1800 elever, og den ligger langtframme innenfor blant annet naturfag,teknologi/design og drama, fortellerPettersen.

Venner for livetDet tette samarbeidet mellom de toungdomsskolene begynte i 1987, etter etinitiativ fra Phillips Petroleum Company.Én lærer fra hver skole møttes for å leggeopp programmet, og denne tradisjonenholdes i hevd ved at lærere fra hver skolehvert år møtes for å planlegge det nesteutvekslingsoppholdet.

I tillegg til å få prøve langrennski iSirdal og skøyter i Siddishallen, får debritiske elevene være med påundervisning i norsk folkedans ogmatlaging. I år inngikk også besøk påOljemuseet i Stavanger og Vitensenteret iSandnes.

Vennskapene mellom skoleelevene iNorthfield og Tananger går like langttilbake som utvekslingsavtalen. Fleresom møttes som elever for 20-25 årsiden, reiser fremdeles på besøk tilhverandre.– Både lærerne og elevene har knyttetnære vennskap som har resultert i at vibesøker hverandre i forbindelse medbarnedåp, bryllup og 50- eller 60-årsdager, forteller Pettersen.

Knytter bånd mellomTananger og TeessideGjennom 25 år har ungdomsskoleelever krysset Nordsjøen forå danne vennskap og lære mer om hverandres kulturer.

Elevutveksling Norge-England

Hvert år reiser åtte elever fra Northfield School iBillingham og åtte elever ved Tananger ungdoms-skole på én ukes utveksling hos hverandre.Programmet er sponset av ConocoPhillips i Norge.Forretningsenhetens virksomhet ledes fra kontoret iTananger og omfatter driften i Ekofisk-området ogved Teesside-terminalen i nordøst-England.

800personer

Skitur i Sirdalen.

Teesside-terminalens sentrale kontrollrom. I forgrunnen er Ross McMillan (t.v.) og Kevan Hunter.

Geoff Marsden (t.v) ogAnthony Healey.

Chukchi-havet mellom Alaska ogRussland. Felles for disse områdene erat de inneholder eller forventes åinneholde olje- og gassforekomster.

– Gjennom forskning får vi bedrekunnskap om miljøaspektene vedaktivitet i disse områdene, og det gjøross i stand til å utnytte ressursene, sierLindefjeld.

Over 40 søknaderConocoPhillips gikk i fjor ut til et bredtspekter av forskningsmiljøer og ba demutvikle og presentereproblemstillingene i Arktis.Oppfordringen førte til mer enn 40prosjektsøknader innenfor alt frageologi til nanoteknologi. I førsteomgang fikk elleve prosjekter støtte.Fem av disse ledes fra UNIS,Universitetssenteret på Svalbard.

– Programmet har geologi som etviktig fokus, men vi har i tillegg støttetprosjekter om blant annet marineøkosystemer, kalving fra isbreer,mikroorganismer, kommunikasjons-infrastruktur og bruk av nanoteknologifor å hindre nedising av plattformer,forteller Lindefjeld.

Ett av prosjektene skal studereenergitransporten fra sola gjennom denytre delen av atmosfæren.

– Dette er et spennende prosjektmed en betydelig andel grunnforskning.Det skal gi informasjon om solenergiensinnvirkning på atmosfæren og detglobale klimaet, forteller Lindefjeld.Resultatene fra prosjektet vil også bidratil å gi mer nøyaktige GPS-systemer iArktis.

– Det finnes store mengder olje og gass iområder hvor vi hittil har manglettekniske løsninger til å utnytte ressursene,sier Ole Lindefjeld. Han har ansvaret forConocoPhillips sin forsknings- ogutviklingsportefølje i Norge, som dekkeralt fra operative utfordringer tilgrunnforskning.

I perioden 2005-2011 brukte selskapet50 millioner kroner på forskning gjennomet arktisk miljøprogram. I fjor ble detteavløst av dette nye nye initiativet fornordområdene – med en totalramme på130 millioner kroner. ConocoPhillips’arktiske engasjement består av olje- oggassfelter i Alaska, Nord-Canada ogRussland. I tillegg har man letevirksomhetrundt Grønland, i Barentshavet og i

Deler kunnskapenForskningsprogrammet vil frambringekunnskap om forhold som ikke har værtforsket på tidligere. Dette er noe avmotivasjonen til ConocoPhillips – å bringefaktakunnskap inn i diskusjonen omenergiressurser i sårbare områder nord forpolarsirkelen. En tredjedel av selskapetsolje- og gassproduksjon kommer franordområdene.

– Det er fritt fram å komme medpåstander så lenge ingen kan komme medfakta. Derfor ønsker vi å være proaktive ogskaffe faktakunnskap innenfor viktigetemaer, sier Lindefjeld.

Når resultatene foreligger i løpet av deneste tre-fire årene, vil forskerne publiseresine funn i vitenskapelige publikasjoner.Kunnskapen blir dermed gjort tilgjengeligfor alle. ConocoPhillips oppmuntrerforskningsmiljøene til å samarbeide medandre forskere og finansieringsinstanserfor å drive opp kunnskapsnivået omArktis.

20 Pionér ONS 2012

Forskning og utvikling

Satser på forskningsprogram for nordområdeneEn tredjedel av ConocoPhillips´ produksjon på verdensbasisskjer nord for polarsirkelen. Selskapets arktiskeforskningsprogram gir kunnskap om alt fra arktisk geologi tilmarine økosystemer og isbreer.

ARKTISK FORSKNING: ConocoPhillips ønsker merkunnskap om forholdene i arktiske områder.

Ole Lindefjell

ConocoPhillips’ arktiskeforskningsprogramForsknings- og utviklingsprogram med ramme på130 millioner kroner i perioden 2012-2016. Søkersvar på operative problemer og miljømessigusikkerhet.

Fire fokusområder:

• Hydrokarbon-potensialet i Barentshavet.

• Operative aspekter i nordlige områder.

• Biologiske mønstre, samt miljøpåvirkningav isbreer.

• Energitransport fra solen.

Blant forskningsmiljøene som deltar er Universitetetpå Svalbard (UNIS), Akvaplan Niva, SINTEF,MARINTEK, Teknova og International ResearchInstitute of Stavanger (IRIS).

ConocoPhillips produserer olje og gassfra viktige felt i Nord-Amerika, Europa,Asia og Australia. Selskapet satser også påøkt produksjon fra skifer og oljesand iNord-Amerika. Dessuten inngår mange

ConocoPhillips er i dag et av verdensstørste uavhengige lete- og utvinnings -selskap. Selskapets størrelse ogportefølje gjør det konkurransedyktigover hele verden.

internasjonale utviklingsprosjekter og etomfattende globalt leteprogram iporteføljen.

Selskapet drar nytte av mer enn hundreårs erfaring. Det har kompetanse og evne tilå utnytte viktige teknologidrevnemuligheter globalt. Blant disse erkonvensjonelle og ukonvensjonellereservoarer, oljesand ogtungoljeformasjoner, flytende naturgass ogdrift på dypt vann og i arktiske områder.Når selskapet nå bygger videre på dagens

solide grunnlag, er visjonen å være pionérfor en ny standard innen leting og utvinning.

ConocoPhillips har alltid satt helse, miljøog sikkerhet først. I tillegg har selskapet enenestående anledning til å utnyttemulighetene ved å kombinere erfaring,portefølje, teknisk kunnskap og økonomiskstyrke med det fokus og den kultur som etuavhengig selskap innehar. Det gjør detmulig å skape verdier, vokse, og levere etsterkt økonomisk resultat og bransjeledendeutbytte.

ONS 2012 Pionér 21

Konsern

ConocoPhillips – et ledende energiselskap1. mai gjennomførte ConocoPhillips en utskilling avnedstrømsvirksomheten. ‘Nye’ ConocoPhillips er et rentoppstrømsselskap, mens nedstrøm føres videre av selskapetPhillips 66.

ConocoPhillips har hovedkontor i Houston, Texas i USA. Selskapet har virksomhet i 30 land og cirka 16.500 ansatte. Produksjonenvar i gjennomsnitt 1,59 millioner fat oljeekvivalenter per dag i første halvår2012. Påviste reserver var 8,4 milliarder fat oljeekvivalenter per 31.desember 2011.

Virksomheten i Europa ledes fra regionkontoret i Stavanger.

ConocoPhillips’ hovedkontor i Houston, Texas.

dataverktøyene til de integrerteoperasjonene i ConocoPhillips.

Mer forståelseI vår besøkte Jette Ås Harbo og hennesmedelever på geofag ConocoPhillips. Derfikk de en demonstrasjon som ga mersmakfor faget.

– Gjennom geologi har jeg fått merforståelse for hvordan jorda fungerer, oghvordan stein- og bergarter kan inneholdeenergikilder, sier Jette Ås Harbo. Etterbesøket i Tananger ble hun inspirert til åfortsette med geologifaget.

– Faget forteller oss mye om fornybareenergikilder, klima og naturfenomener,slik at vi kan forstå hvordan landskapeneer blitt dannet, sier hun.

Betyr videre realfagDe seks elevene vi møtte ved Sandnesvideregående skole før skoleslutt, harfysikk og matematikk i fagkretsen, i tilleggtil fag som geofag, kjemi, IT og engelsk.Kristian Rosland tar tredje trinnet i fysikk,og han var svært spent på koplingenmellom land og installasjoner offshore iforkant av besøket i Tananger.

– Jeg synes det var relevant å searbeidsmiljøet, ressursene på data,utstyret og koplingen mellom land ogplattformene ute i Nordsjøen, sier han.

Ifølge Bente Espedal, som eravdelingsleder for realfag ved skolen, harbedriftsbesøkene stor betydning forelevenes videre utdanning.

– Vi har gjennomførtspørreundersøkelser i etterkant , og daoppgir 80-90 prosent av avgangselevene at

besøket har betydning for at de vilutdanne seg innenfor realfag ettervideregående, sier Bente Espedal.

IT, fysikk og elektroMarie Wik Skadberg går også på fysikk påtredje året. I tillegg tar hun blant annetmatematikk og engelsk.

– Planen min er enten å bliboreingeniør eller ta mastergraden ienergi og miljø ved NTNU.ConocoPhillips er helt klart enarbeidsplass jeg kunne ønske meg iframtida, sier Marie Wik Skadberg etterbesøket.

– Det var utrolig kjekt å se hvordanoljebransjen styres, og besøket hosConocoPhillips gjorde at jeg ble endasikrere på mitt valg av utdanning, sierKnut Erland, som tar IT-fag og fysikk.Hans plan er å bli elektronigeniør.

Anders Svihus tar geofag og kjemi itillegg til matematikk og fysikk. Han

planlegger å utdanne seg tilpetroleumsingeniør etter videregående.

– Etter besøket fikk jeg inntrykk avConocoPhillips som en spennendearbeidsplass, sier Anders Svihus.

Hvert år inviterer ConocoPhillipsrealfagselever fra Sandnes videregåendeskole til å komme og se hvordanselskapet jobber. De får også møtenyutdannede som forteller om sine valgog utdanningsveier – og om hvordan enjobb i et stort operatørselskap arter seg. Ihøstsemesteret kommer geofag-klassenei Vg2 for å lære hva geologer oggeofysikere jobber med og hvilkeverktøyer de bruker, og om våren erfysikkelevene i Vg3 på besøk for å fåinspirasjon til videre realfagsstudier. ITananger får elevene blant annet ensmakebit på boring og planlegging av nyebrønner ved selskapets boresenter påland.

– Det skjer en rivende utviklinginnen teknologi og dataprogrammer, ogvi tar imot skoleelever og studenter for åvise dem hvordan fagene utvikler seg,forteller Henning Lillejord. Han er IT-prosjektleder bak en del av

22 Pionér ONS 2012

Samfunnskontakt

Tar skoleelever med på utviklingenÅ oppleve og se hvordan ConocoPhillips jobber, har gjort valgetav realfag mye lettere for mange skoleelever.

INSPIRASJON: Elever fra Sandnes videregåendeskole som besøkte ConocoPhillips i vår. Fra

venstre Ingrid Wik Hallaråker, Jette Ås Harbo,Kristian Rosland, Knut Erland, Anders Svihus,avdelingsleder for realfag Bente Espedal og

Marie Wik Skadberg.

GÅR FOR REALFAG: Fra venstre Kristian Rosland, Jette Ås Harbo, Ingrid Wik Hallaråker,Knut Erland, Marie Wik Skadberg og Anders Svihus har besøkt ConocoPhillips og blittsikrere på å velge realfaglig utdanning.

Bente Espedal

Elev- og studentbesøk

Sandnes videregående skole og ConocoPhillipsskole har i mange år hatt et samarbeid med denhensikt å gi elevene større innsikt i arbeids- ognæringslivet. Målet er også å bedre grunnlaget forå gjøre realistiske utdannings- og yrkesvalg.Elevene som hver vår og høst besøkerConocoPhillips’ hovedkontor i Tananger, får blantannet se integrerte operasjoner i praksis i selska-pets døgnåpne boresenter. Mellom 80 og 90 prosentav elevene oppgir at besøket påvirker deres valg avutdanning. Selskapet tar også imot ingeniørstuden-ter fra blant annet Universitetet i Stavanger.

Repertoaret består av alt fra marsjerog filmmusikk til stykker skrevet spesieltfor denne typen korps. På besøk under entirsdagsøvelse før sommeren, fikk vi hørehovedtemaet fra Copacabana-musikalen,flytende gjennomspilt og fyndig dirigertav Geir Illguth. Instrumenteringen bestoav tuba, slagverk, xylofon, et parklarinetter, trombone, saksofon, horn ogtrompeter.

Hildegunn Landa er geofysiker og jobbersom brønnplanlegger i ConocoPhillips iTananger. Der spiller hun ogsåbarytonsaxofon i selskapets egetjanitsjarkorps, en type musikkorps medtreblåsere, messingblåsere og slagverk.Hun ble med i korpset etter sin førstelillejulaften i ConocoPhillips i 2008, dajanitsjarkorpset spilte opp til julehøytid iresepsjonsområdet.

– Jeg har spilt korpsmusikk sidenskoletida, så jeg tok kontakt og slapp til ogmed audition for å bli med, fortellerLanda.

ConocoPhillips Janitsjar startet fortretti år siden som et velferdstilbud for deansatte og deres familiemedlemmer.Spilleevne og interesse for musikk vistedet seg å være masse av i selskapet. I dagmøter mellom 15 og 25 musikanter opp påøvelsene.

Ønsker flere– Alle som har spilt litt i skolekorps, ervelkommen til å bli med. Instrumenterkan vi være behjelpelig med, siertrompetist og plattformsjef Arild Kleven.Han har spilt i korpset i nesten 23 år oghar ingen planer om å slutte. Han er ikkeunik, tvert imot har tre av medlemmenespilt i korpset siden oppstarten i 1981.Andre har fortsatt å spille i ConocoPhillipsJanitsjar selv etter at de pensjonerte segeller har sluttet i selskapet.

– De som spiller her, er nesten merlojale mot korpset enn mot arbeidsgiverenselv, spøker Kleven.

– Vi har en veldig flink dirigent, ognivået er høyt nok til at det låter bra og atvi kan være stolte av oss selv, fortellerArild Kleven og Hildegunn Landa.

Seminarer og konserterNår ConocoPhillips Janitsjar spilleroffentlig, stiller både medlemmene ogdirigenten opp i ‘uniform’, som er oransjekjeledress og hvit hjelm med selskapetsnavn og logo. I folketoget på 17. mai iStavanger vekker de spesielle uniformeneoppsikt.

– Vi er veldig synlige, og når jegforteller om korpset i andresammenhenger, holder det å si at det er vi

som spiller i kjeledresser på 17. mai. Davet alle med én gang hvem vi er, sierHildegunn Landa med et smil.

I fjor reiste korpset til Riga, hvor despilte opp til feststemning i gamlebyen.Hvert år har korpset to seminarhelger,og innimellom opptrer de på feiringerog minnemarkeringer. Under 30-årsmarkeringen av Alexander L.Kielland-ulykken spilte korpset Vårenav Edvard Grieg, en opptreden som blevarmt mottatt.

– ConocoPhillips Janitsjar harmange funksjoner i selskapet vårt, og vier glade for at vi kan profilere selskapetpå en god måte, sier Arild Kleven.

ONS 2012 Pionér 23

Gledesspredere

Janitsjarene toger videreConocoPhillips har sitt eget janitsjarkorps. Det er et populærtinnslag i Stavangers 17. maitog – og gleder mange gjennomsine opptredener.

Glade korpsmusikere utenfor kontoret til ConocoPhillips.

ConocoPhillips Janitsjar spiller utenfor Oljemuseet i Stavanger.

er et av verdens største uavhengige lete- og utvinningsselskaper med aktivitet i nesten 30 land. Hovedkontoret ligger i Houston, Texas. Virksomheten i Norge ledes fra selskapets kontor i Tananger utenfor Stavanger. ConocoPhillips er en av de største utenlandske operatørene på norsk sokkel.

SAMSPILLer vårt fortrinn

For over 40 år siden kom Norges første oljeproduksjon i gang

for over 1858 milliarder kroner fra dette og de andre feltene

Vi ser framover – og nordover.

ConocoPhillips er et av verdens største uavhengige lete- og utvinningsselskaper med aktivitet i 30 land. Hovedkontoret ligger i Houston, Texas.Virksomheten i Norge ledes fra selskapets kontor i Tananger utenfor Stavanger. ConocoPhillips er en av de største utenlandske operatørene på norsk sokkel.

Selskapet står bak driften av feltene i Ekofisk-området og har eierandeler i felter som Heidrun, Visund, Oseberg, Grane, Troll, Alvheim og Huldra.