Upload
others
View
1
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
I okkupasjonshistoriens skygge
Falstad fangeleir
l )I'J',clleI,rrt ,Il' !,'IIl/ell'i,c , ,""""IC 1111der 2. 1'0 .l.., "kri'l 1',/1
cl di,eklc IcsIIII<l1 <Il' lyskcl/lcs ollske 0111 il illllskjClJ'c
klm'Cllc lilpolilisk k(l/Ilroll Ol'cr 1i/IlJcl. Kriys.<iI~,!!.<j(l/1CI1
hadde Ijjt>rl {IeIlC. I\'illymde llo,h'Clldig, Sallllidil} mr
Rcidt5kolllllli,<si/r J'.,.I,OI'CII lei ni' il la på llol'lflllfllllCl/C med
-silkc/wll.<kcr» , f)~ Ilolske folk hadde ikke r.".slållllkorrl. I
<cplclII/'er '94' 1>it' dml,I/sle 1IIlIlIIlkslilsl~l;dcll i Ii/Ildd flllyl
Ill' \'Ilk,lr/u/c lIr1csIIlSj(l/ICI; dodsd(l/""It". (/y "!'C /i'rordlli"yCt:
Pm "'I/,ke /I1t''''I/I"f,lIklil'ilclm skIllle 1>ru/Cs "cd /1)('.1 lille
lIlidlo }ol",,'fII k<l'lfl "Ikcll",,,km (or "".11, lldm I'IIr i""e
("1 il bH/ilc jCrlIIICI'OI,
AV JON REITAN
Det var i dette klimaet Falslad ble eta
blert som SS-Srrn!ge!allgellenlnge,"j
:2F_i.q~e;, 1941. OkkupasjonsmyndigheIe
ne hadde på el lidligere lidspunkl ela
bier! leirene c;,!!!!., Ul.!~ .og ,"!.ds/Jisse!!. for norske politiske fanger. Nå var turen
kommet liI Midl-Norge, en svært viklig
region både strategisk og etlerretnings
I1lcssig sen. Med opprettelsen av FalSlad
la herrefolkei en ny brikke liI el skrem
mende syslemalisk puslespill som hadd.,
bred I seg o\'Cr hele del tyskokkupert<·
Europa.
De norske fengslene var forlengS!
overfylle, og Ijenle ikke lenger okkul'an
lens formiIl. Andre og bedre losninger
meldle seg i en tidlig fase av okkupasjo
nen. OppreIteisen av fangeleirene mil
derfor også rorstås S0111 en \'idereforill~
(1\' et system som hadde eksistert sidl'1l
lidlig på Hl30-lallel i Tyskland, I et gam
mcll fabrikkområde utenfor ~liinrhcn
fanl Hrichsfiihrer Ilimmkr losningen 1'" sine bestrehelser etler li uskadeliggjort·
t.'1l1l\'cr motstander (1\' dl'l nasjollalsosia~
listiske n·ginwt. J...:ollscnlrasjonsll'irell
{)"C/W/I skuIIl' hli modell for alll' Sl'n"fl
SS-Strafgefaneenenlager Falstad, Foto Stiftelsen Falstadsenteret.
elablerte leire, også i Norge. Det var ikke
lIimmler selv som oppfant konseitlr'a:
sTo'~;I~i;ene, mel; ha;gjorde dem til det
morkeste kapitlet i tysk historie. Fra hos
len 1941 skulle et skolehjem for vanske
Iigslille bam bli en del av den samme his
torien. Demninger fra det storpolitiske
storm havet på kontinente! \'ar nådd den
stille og fredelige bygda Ekne ulenfor I.evanger.
FRA SKOLEHJEM TIL FANGELEIR
Alclri jeg glemmer dell gården der hllle
Falslad på Ekne og op/lOldet der.
.\'u står der alrsammru ~I'SI !ormi/ m;,we
Alt som l'ar sf)'gl . .."nm nl'l1lillllCrl1{,s IUPI:
Falslad! jeg s,'r dig, Solskinnel kler dig.
Salllnd"llignCf du riktig rI slall,
Flllsrndgur.' Lai dlllu-ef fremmed SOlli $('rdig
Tro om /'årl Folstad all/'{/kk,,/'1 og godl,
(Gnmle gUllel"s Falslndsflllg. l. vers. ~le1. Semll"rm,,\'orge)
Mmslutten av forrige århundr.e kom de
første tanker om å anvende
oppdragelse i sle-
del for slTaff
ovcrfor barn
SOlli forgikk seg
lIIot lov og orden,
Politimyndighelc·
Il{' innså al fengsel eller annen straff
ikke lenger var et virk-
somt middellil å forbedre
unge lovovertredere. Detle var
bakgrunnen for at rai stad oppdragelses
anstalt ble grunnlagl i 1889 av Trond
hjem FengseJssehkap. På grunn a\' 01..0· nomiskc prohlemer ovcrtok staten ddr·
len i 1910. Anstalten ble Ol1ld01'1 lil Ffll
stad Skulehjem, og erter en urann i I~el ble de gamle lokalene erstaltel med en
stor murbygning som ~tilmessig ligm'(
lyske tukl hus fra 1800-tal1el. Da en ddegasjon fra Sicllcrltrirsl}(Jli=ri i Trondlwim
:'" "
besikliget bygningen en hosIdag i 19~ J
\'ar del om lag 30 elever ved skolehj,'m-
11)(>1.
Lill' skulle di5tse barna ane Olll Il\il~e
tider som ventet på Falstad, Samlllell
mrd skolelljemnlets ovrige Jlersonale
matte ele\'ene omgående n~1te ul a\ h~'g
ningl'n, og deres <'gen FalSladsang ble
snart ("rstaller 3\' taltfa5tte marsjer og
t~'ske kalllpsangt'L I dl·t storstiht· hY~t'1
_-.~1.
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SNO
Russisk fange bak piggtr4d, Foto Stiftelsen Falstadsenleret,
\',H drl mange verksteder, ('n gymna
qi~.k<.,al, kontorer, 5pis(,fiial, kj,,~ken og
f1eft' J..lafiiserom, Oppe på sO\'f'sakn var i
ah 72 rom SOln nå kunne 1I)'1t('~ liI fange~
leller. Stpdet egnet seg ut\'ilsomt god,
~()1Il1Jlgang"'punkl for en fangeleir.
ETABLERING OG UTVIDELSE AV LEIREN
PCIl 10, l1o\'rm!l('r 19~ J kom de for'i.le
f<lllgt'!H' lil rals'lI~i om lag J;o"{t~~~~k('r "om ,kullp '{)Jl{> 'i.t fa ff for afh('id'lwJ...1. De
d;m"'~(' fangt'llc haddt' i utgallg"'pUIl~[{'1 klllllllll'llil !\:ilrg{'!oool1l frh'illigt>arl){'ith!t'
IrlT l\"~('I'H'_ J h'JlC'1 iI\ Ir(' mtlflPIIl'1 Ilå
I ;""i;i~"rJ..kJ;, ;1 hoggt, 10111 !})t " liI dt'1
"r,", ,,~ul/(, hli dohlt, l"gglr;u!gW,dt,! og
\ ;J~ lIilrJl rllnd, It'jrollu:rdt,l.
I 11n f't bl' ... l..jPt!t'1l1 a llI;tI I r.lllgl" dt'
111I,,!t, 111;Uh'dt'!H' ()~ll' 1H'lt'ggt'l 11I0\'('r
\,Ht'fl IlJL! !11 omlag:HlO illll"all{'. \·d {'I
:n ,,{'nM(' h;uld(' JillJg~l1IaJll'l ... legl'l liI
{il. ~~ PIa~ ... hl'hO\"l'1 \ar pre~a'n flg i
11l;,i I~J .. U SI:Hll'l I1rlll'idl'llt, med il rt'i~('
f<lngt'- og ,'aJ,.rhraUt·r, drift~-hygllillgt'r
..
og ('n kOlllmandantholig innenfor leir
omr;ldel. I allgllsl slo Ifiiftlil/gl'af(/cke I
klar lil innk\'3r1ering på sor-nstsiden av
hovedbygningen. Fra en av de mange
fangedaghokene som er bevart og samlet
i Faistadsellierets arkiver kan vi lese: Den
J8. {/Ilgllsr fl.mer I'i fm ltoloetlb.l'gllil/gell
til i brakka, Iler I'ar seIlgeIle byggel 3 i
1"'.l'dCII, mel/ der II/e likel'eI bedre plass
elin i IlOl'eduYKIli1rgen, Det Mede,!orslor
re sris/.;a!Jelig!wl 0111 kt'eldrue. OK del ble
lIwr kortslJillilig og sjakk. seIl' om delte
1'(/1 for/l1u/r, \'akthrakkell og lliifllillf-i/m
racke Il hil' f('rdigh~'gg{'1 i Ilm'('mlll'r ",;ulll1H'ih.
Ldr ~fJlllrnalidalll{'1I kli Il Ill' 1l~·II(' inll i
\in nyt' holig ruudl i.ir~~kifl{'1 1~'.n-.J.1.
Iler \'ar kjelleren innredel med l'n ~!J:i~
\t" ... IIW ...... {·. sk~1-e- og hmdinghalH': \·ink
jt'llt'J og ,,'Il rfJlll ... lig pd"'P\IlH'. f.l'l~j(' ... J...il
kili' Illt'lIoll1 J;ji>1fl'r-{~g·f~H"'l~-r;a"jt. \'ar i
h{'lIIng <1\' ~i~~l'l h('ISI1lt'~\igr [lr~aJ...l'L I
lillt'gg lillH"OIkkt'll(' og k0l11ll1alld<l111h{)li~
gCIl hil' dCI ~:'lIt opp gara~jl·r. stall. sag
hruk. kt'ramikklwkSll'd og "I garll",ri.
Dateringen for disse hygningene pr usik.
ker, men hoyst sannsynlig ble også d('
reisl i sisle halvdel av 1943. Bygning"".
heidene slo under formell ledelse ",.
organisasjonen flallJeilllllgtier l1'aJJ('// S.I
IIlId 1'"li::e; Ffllsrad. Ty,ke dokumcnl",.
fra J 943 "iser for ovrig at dava..rcll(h.
kommandant Jcck og Hau/ei/Imf: Imddl'
pJaner om å 1I1"ide leirområdet yuerlige
re med flere fangrhmkker og hygninger.
Del friunkoIHI11C'r ikke av kildene hvorfor
disse planene bl" lagl !il side.
Toppbeleggel på Falslad alllas å 1",
væn el sled n:~~C!...()I"'!.2~!.Q.EDg>t.Tolall seil \iser del be\'ane fangekanoI".
kei fra Falslad al om lag 5 000 fanger Sil Il i
leiren mellom 1941 og 194s:-~«);e ii~ri~II~1 var nordmenn, ;l1~n 1-;:11 oppun.
der I 000 av de inns~l;e· var ulenlandske
k~i~~fang~~:De fleste av dis~·';·var 1'$0; .sl~.~e!.. og russere, men i alt ll.!Jasjo;lali
teter var representert i leiren under okkupasjonen.
Bak pigglrådg;c>nlC>lle vokslc ON fram
"I ('~('t ~alllfUlm i~t)It·lt fl" oIllVt'ldt'lIt'lI.
Iler saU mennesl..:.(·r j alle aldre og med
ulik sosial og økonomisk bakgrunn.
Lærere, kommunister, offiserer, krigs~
fanger, joder, slUdenier og ofre for Rin.
nanbandens aksjoner levde side om side,
fullslendig prisgi It den lyske juslis. De
fles le hadde likevel liI felles at de sau
innesperrei for puliliske fo~b')~~I~e~"lol den lyske okkupasjo.nsmaklen. Krimi.
nelle fanger var~ sjeideIll innslag i lei.
ren, En egen avdeling for kvinneligt'
fanger ble elablen i hovedbygningen,
andre rlasje. Disse ble isolrrt fra det ø\'ri
ge h"'egge!. og pregel derfor i mindre
grad lC'irhildp!. P;i denne anft'lingf'n "ar
1(llall S('I_'_ Ol!} lag 20o.kvilll1l'r iruU'spcnct
l_l~{'lIom augllst 1912 og frigjoringell,
FallgPIIl' i leirell var ~tJlC' Ilodt til li ril
pa~sc seg h\'erandre så godl del 101 S(')..'
gjorr, f\ildene \;ser 'Il del tith'is kUllnt
('PJl~lfl gnbninger og motsptningrr, h;:hk
<1\. politbke og andre naturlige årsaker.
Ilo\"cdinnlr)"kkl'l er Iikt"·t'1 al de inns"u,'
greiot· fl skape el miljn pn'gt'l a\' samhold
og bnll'falSk"I', og al de Ulgjorde l'n
fangpfrolll som sto samlet
ADMINISTRASJONEN AV
SSSTRAFGEFANGENENLAGER FALS TAD
RC'icllskollll1lissnr JoscfTerboven \'ar den
"verste leder for tyskernes sivile m)'ndig~
heler i Norge. Selv var han bare underlagl
lliller, og hadde irealilelen dikwloriske
lJ1~lldiglleler. I)irekte under T{'rboven
slO / /iil1ere SS-lIl1d /'oli;:.(~ifiil".er Nord
Wilhelm H{'diess, sj('f for ah lysk poUti og
~S i Norge. Hnd"r Hedicss kom lIe/i,ItI ...
IUlher dn- Sicl1crlu'il,\po!i;;ei lIJ.d des
SicltC'rheil,wlieflsl (heretler forkortel BtfS),
SS·Srllrmballlljiillrer Ileinrich I'ehlis og
hans slab. Sideordnei BdS var BeJelt/sl/{/.
ber der OrdllllllgspuliU'i.
Falslad og andre leire for poliliske
fanger var formell seil underlagl inslilu.
sjonen BdS med huvedkvaner på Vicloria
Terrasse i Oslo. Jllen i praksis hil' ansvaret
tillagt underliggende institusjoner. Norge
var under okkupasjonen inndelt !'Seks
sflkall" U //Sal =kOllllllai Itlo.i.liver ·C~; k;:it Ei,;~~i::J.:(}mm;"I~/~-;'to· -lI~~ler ledelse av
en ,,"'0/11111(111(/('11,. di'r Sidu',-lJeilspo!i::.ri
IIIld des SIJ (hereller forkorlel "dS). og
det \'ar disse som slo for dt'll daglige drifl
Cl\' fill1gt'lf'ir<> og fengsler i siu di\lrikl.
/:iIlSlll':!.:01l1I11f11U{O \'haddc hm'et!I..:.'·;:lfler
i TwudllC'im. ll11'd lIndpl10l1llllandol'r i Ålesund, l1omh.is, Namsos. Mosjoell og
Rodo, De andre f.ll1saI;;/':ommalldos ble
lagl liI Oslo, "risliansand, Bergen, Sla.
vang('r og Tromso. O\'erstkommande~
rende for "dS i Trondheim "ar S5.offise.
ren Gerhard Flesch, en mann SOlli lidlig
fikk lilna\"lel/~llsrads O/ule ål/d.
Falstadfanger og Sykepleiere på levanger sykehus_ Foto Stiftelsen Falstadsenteret
Fablads n\'t'r~le administrative organ
var J.:ummnndfllllurel, som heslo av (re
SS-o[ft'il'rer: Jeirkommanuant('n, hall~
nestkommanderende og en foryaltnings
for('r med ansvar for leirens forsyninger
og nk(HlOmi, Under Kommandanlurel
~{)rtcrte \'a~lInann,kap(,Jle, De U{,'ile
filllg{'\"(lktecIlP p;', l·al~lad lilhorlt' IHJlili
i.I\'tll'lingf'1l .\"cIIltI:poli::t'i. !1l(:'n ~il'r/ig i
krigl'll!-o ~bt{' fa ... f' hle disse ('rsta[tet .1\
eldrt'. t\·'lIlg"'lIh~rt·\'ne r('~t.·n·i"l{'r fra
ry~lland og OSlerrike, Trolig llIgjorde
den samlede \'ak .... 'yrkell om lag 40 per: soner. I.dren~ k\'i~;lt'å\'d~iillg ;((; ;lll<ler
oppsyn a\' ell tysk l1'aclullleislerill.
Kra"kella!Jteillillg var en egell admi
nistrativ awJeling_ Kildematerialer herfra
er dessverre noe mangelfullt men det
21
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SNO
~-'-'-'- "".-._ .. -.,~ ... _----------------------------------_. __ .-.. --"' ..
'iynl''i klan al c,ykeanldingt'1l sto under
liI'i)"n av IY'ike polililegN. Dic;se var ikkl'
oilglig til stede. men kom til Falstad på
in'ipl'k'ijoner. ~orc;;k:..0.!:-~~I~~ slo bak dell d<1glige drift 3\( syke«vdl'lingell.
Rallleil/l11l( da Ira!!ell SS 1111<1 Poli=~i
Fal.<tad var formelt sett ikke tilknyttet
Kommnlld""ll1r('(, men lå direkte under
institusjonen Zt!lltrnlbnllleiwlIg der l \ 'nJ. fen SS lmd Poli::ei som hadde ho\'ctlkvar· ler i Oslo. Kildene viser en om fallende
korrespondanse mellom falstad og Oslo.
urT del fremkommer tydelig ar Baulei
IIIn8 måHe henvende seg ril sine o\'er
ordnede i alle okonomiske anliggender.
Avdelingen var ansvarlig for all bygge~;rksomhe[ i leiren.
Som nemt ble alle leire for norske
politiske fanger opprettet av BdS i Oslo. I
siste halvdel av 1942 utferdiget institu· sjonen konkrete forordninger som trakk
opp felles retningslinjer for administra
sjon av disse Jeirene. Det kan være Ilere årsaker til at slike reglementer lot vente
på seg. Blant annet var antalletleirfanger
i landrt <lPI fnrsle året rrl.1lh1 lavt. Anttt
J..~'lig val ikJ..e dl' adll1illi"'JOlli\'(' 'Hohlt'
Illt'la' storre elln at de kullt1l' loses
internt. Situasjolll'n forandret seg imidIprtid Ulovf'r sommeren og hoste Il 19,12
med stadig flere arrestasjoner. 20.
n.o\'ember 1942 kom så forordningen
I/a/Iarten- wul Swfen som bestemte
hvilke leire og ulike "sollingskla~~er ..
polili..,ke fanger kunne plas.c;erc\ i. ()mlrellt s<lnllidig U[\leute BliS ('Il ny for
ordning som gjaldt disiplinærstrllffer i
f"ng,ler flg fangelt·ire. Ifolge denne
instnlkseJl kunne en kirkommandant ilegge fangeIw straff 'iorn enecelIl' Itled
fullkost. alternath·t Illed vann og brud,
hre\"- o~ hesoksflJrlmd. samt straffe
d, ... {'r~i .. i opptil l'n tinll'. I folgt, san1l1lt'
il1\lrukoi var Ul't f"rhudl t, sltl fanger. \'j
~kill c;enere se at tilsyru.·latende detaljrike
rpgll'nwnter ofte hIl' c;kjovl't til sidt' i
praksio;;,
[Iler monc;wr fra kOn~l'lHra~ionsleireIle på kontinentet oppn.'lter tyskerne på
ral'itad en egen <tdmini"lrasjoll beståen
de av fanger. l\ak dette li, bilde "kono-
..
miske og taktbke motiver. For det forste
var Ul'l okonumisk lonnsomt å la fanger
llIfore adl11inislrath'e oppgaver. Videre
forsokte man <i spille ulike fangegruppe·
ringer ut mO[ hverandre gjennom taktis
ke tildelinger av ver\', for derved å unngå
en samlet og sterk fangefront. På dette
punkt ser det ut til at tyskerne mislyktes
på Falstad.
Den o~:~~:. ~i~litsl1lannell blant fang
ene var Capof'll. Han fungerte som en
pers.onalsjef og var et direkte bindeledd mellom leirledelsen og fangene. Capoen
skulle som best han kunne argumentere
for fangenes rettigheter overfor sine
foresatte. flan var i tillegg ansvarlig for
fordelingen av fanger til de tallrike
arbeidskornmandoene i og utenfor lei
ren. Den som hadde stillingen lengst på
Falstad var Jørgen Vogt,_ en meget respektert og pop-UI",r mann blant de
innsatte. Capaen hadde i tillegg et tjue
talls medhjelpere til administrative og
driftsmessige gjøremål, som for eksem
pel fangenes eget ordensvern, kjøkken·
personal;l. reillskapsfoft>r<", arhcidslc
at'n' og hril!...kt, .. jt·fl'r.
HVERDAGEN
Ved utbruddet av 2. verdenskrig hadde
konsentrasjonsleirenes funksjon endret
karakter. Det var fortsatt nmlvendig ei beo;;kytte det ll;1sjonalso<;ialisliske Tysk
!i.Hld mot jod er. signynere, tiggere og
andre som falt inn under kategorien
.. asr"iale". Men det var også tydelig at
massearrestasjonene som fulgte fra og
m"d 193B skyldtes et prekært behov for arheidskrafL Og~ i lit, norske leir~;1e kom arheids-kommandoer til ii I{'gg('
hl'slag på efl vesentlig del a\' fangenes tid
illlll'nfor piggtnidgjt'ldt'lIl\ Særlig i 1942
og deler av 194:1 kunne arheidsdagen på
Fal-rad strekke seg opp motll·12 timer.
Dl' forste månedene etter etableringen av leiren var imidlertid ikke arbeids
mengden like avskrekkende. Det var
mennene som kOlli til Falstad forteller fra sin dagbok: 0ppslillillg kl. /O. dereIler
gYlllllaslikk i 10 mill. Del regller i dag. og
del skal ikke lIr"eides. Del blir sporslllål
om en rorlegger. ogjeg mdder mig på. Det
er ell l'ask som er tell. og jeg ordner det
gallske fort: iler gjelder del Il la de jobber
som byes, Etter at fangebelegger okte utover vin
teren og våren 19~2 ble det imidlertid
opprettet en rekke arbeidskommandoer
i leiren. I ler kan nevnes Oere verksteder, eksempelvis snekkerverksted, maIer
verksted og treskjærerverksted. Ved disse
arbeidsplassene ble det blant annet pro
dusert skåler, boller. skrin og leketøy,
som leirledelsen og vaktene ofte sendte
til Tyskland som presanger. Innenfor
piggtrådgjerdene sto også et sagbmk, Oere garasjer og et lite bilverksted.
Generelt var illnekommalldoelle mer
populære enn utekommandoeIle, da
arbeidet her gjerne var betydelig lettere.
Blant de tøffeste utekommandoer var
grøftegraving, saging av tømmer og rot·
bæring. Steinbruddet som lå noen hunthe metef ffa IIOVf'dhygllillgt'll var ogsfa
en fryktet arbeidsplass. Videre måtte i
\ perioder store grupper av fanger avgis til
i Wellrmacilt for arbeider på militære
! anlegg, som for eksempel på Oyplassen
I ved Værnes eller luftvernstillingene i
I Fættenfjorden. Fangekategorien gisler fikk i lange
perioder arbeide på gårdsbrukene i nær·
meste omegn. Dette var svært ettertrak·
tede jobber. Hos bondene slapp en å
tenke på voktere som i perioder utviste
en brutal framferd mot fangene. Dessu
ten tikk man her anledning til å spise seg
god og mett, hvilket kostholdet i leiren
ikke tillot.
Et hn'dr kildemateriale viser at kost
holdet på Falstad varierte sterkt håde i
kvalitet og kvantitet mellom 1941-45.
Situasjonen for <-let første halvannet året
kan ikke karakteriseres som annet enn
kritisk dårlig. Kildene viser videre en for· forelopig et beskjedelll alllall fanger på siktig endring til det bedre fra og med
falstad, og aktiviteten synes ikke å h" f·!sommeren!~~3. Den;;; Iltvikling.en f!!r!: vært særlig stor. En av de første nord· s~tte gradvis fram mol frigjøringen, og i
I
krigl'IlS sluttfase beskrives matstellet middag a det t'mlli~ mal, lile !..jUlt og
,00n b,ide tilstrekk"lig og til dels godt. pOleIsIIP!'''. kg skIllI.' ol/slæ og ji; .<pi.<1
forholdene taH i betraktning. mig mett 0111 ikke 111'" ellll ell gllug pr:
Frokosten på Falstad besto i regelen Ilke. Forholdene fOf\errer seg ytterligere
• 1\' et par hrodskiver meu litt Sl1lor eller utO\'er våren og sommeren 19-12. En
'll.!!"Ineiade og en kopp med kaffeerstat· betydelig økning i fangebelegget med for
,,;::g. Til middag fikk gjerne fangene noe te storre knapphet irasjoneringene. Siw
de kalte Falslad-sllppe. Kvaliteten på asjonen ser imidlertid ut til å ha bedret
'"PP" varierte. og som oftest var den seg fra sommeren 19n og fram til frigjokukt på poteter, rødbeter. gulrøtter eller ringen i llIai 1943. IJt\iklingen nådde så
k,'tIrabi. Fangene fikk også i lange perio-Ilangt at fangenes personalsjef i [ebm"r der fisk til middag. Det siste måltidet fur 1945 takket nei til et tilbud fra Hode Kurs dagen ble servert umiddelbart etter om å motta ekstra rasjoner i form av mat
,\t'ldsappellen og besto, som frokosten. j' pakker. I en beretning forteller han: På .1\ l't par brodskiver og en kopp kaffecr- denne tiden ''ar mnuilllnsjollell i leirell
'tatning. Alle fanger fikk like store rasjo- meget bm 1 ... 1 Jeg tror "i Iladde dell'el sil
ner. uavhengig av hvilket forhold de satt bra SO/ll de lIIen!or leireIl.
arrestert for. I kritiske perioder fantes det andre
De kritiske forhold den første tiden utveier for fangene. Fra og med desem
beskrives Oere steder i kildematerialet. ber 1942 kunne de fålil;"-mU mati,akker
Blant annet beretter en fange fra sin dag- bjemmefra, med unntak av perioder
"ok den 19112·194/: Jeg er også s"llell, hvor leirledelsen straffet fangene kollek
/lIelI jeg har ingelIting å spise. Konstam tivt med brev-, besoks· eller pakke for
sull iler. Videre skriver han den 26/12: Til bud. Langt viktigere \"ar likevel den slOr-
Fatstadlange, på skogsarbeid. Foto Stiftetsen Fatstadsent.'.!.
stilte sllluglingl'n av mat inn til It'iren,
Iler spilte lukalbefolkningen i lngd., en
avgjorende rolle. Det var lite å lJ(c;e!tt' p,i fantasien. og mat bit' smugll't inn p.i de
Illl'St utrolige måter med derl") hjdp .
Selv om hjelpearbeidet "ar godt organi·
sert. utsatte de invoh:ene seg for s(Ur
fare med sine aksjoner. Enkelte ganger
var man i tillegg avhengig aven god por·
'ijon flaks, Fra en samtidig bereming for
telles dec Eli gang L'nr iU,:e paÅÅt'flt' l/w'f
godt Ilok ; hO.l'lasst'/. På dell humpefl!
l'eie" l'ar noe" ristet los og /allill' lasset
fora" illngangell liI leiren. \ 'i så at def
heldigl'is l'ar ell al' de greie karene i rår·
lIet. pillkket pakkene opp. dyllet de/ll illll l i /røyet og l'illket tillv,}.:ttl ; tårnet- som
smilte og vinket igjen! I en rekke beret
ninger, dagbøker og brev som er arkivert
i Falstadsenterets dokumentasjonssam
ling. uttrykker Falstadfangene slOr
respekt og takk til bygdefolket på Ekne
fOf deres innsats for å bedre de innsaues
levekår.
..
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SNO
Kjøkkenet p1 Falstad. Foto Stiftelsen Falstadsenteret,
IlvordiJII "ikal mao karakll'ris(!f(' 1I{'1l
allmenne hclseliisHlflden i leiren? I hvil
ken grad var fangene plaget av sykdom.
og hvordan var kapasilelen lil å hehandle
s~·ke fanger? SykeslUa på Falstad ble opp
reltet i desember 194 I. Iler var del innre
det om lag Ijue senger og el egellegekon
lor. Norske fangelt'ger slo fur den daglige
driften. men. tyske politileger utførte
inc;;pehjoner med jevne mellomrom.
Den .om hadde stillingen som leirlege
lengst var dr. Carl Viggo Lange.
Kildematerialet forleller oss at lege
gjerningen på Fal "ad må ha vam van
,kdig. Mangel på nødvendig utstyr og
.knapphet på medisiner var er sturt pro·
hlem. I till('~ varierte fursyningssilUa·
..,jonen Cilerkl. Lcirlegf'ne hadde alllid
pil',il'l1Il'r som hehøvde ekstra 1lll'lkera
<:.;jollL'r. men måtte ved flere anledninger
SIr;. kC' navn pfi sine lislPr som fulge av
!ll.mgeifulll'leveranser. P .. i grunn av disse
forhold ble fanger ofte sendt lil s~kehuset
på '-t·,·anger for behandling. I slike tiltet
ler nliille del av ansvarlige oH'rlege hver
] I. da~ "kri vp", rapport lHl'd nuyaklig
nu·di .... ill"k stalll~ ovn hver {'nkl·1I rangt'.
Dcnne rapporten rn~'uc først furevises
kommandanten på Falslad. for så å sen
des til Gestapos hovedkvarter i Trond
heim. For legene i Levanger gjaldl del å
holde fangene lengst mulig på sykehuset.
dels for å korte ned oppholdel på FalSlad
og dels for å forl~~dre at de ble sendt
videre til Grini eller Tyskland. Derfor lok
de ved f1er-;; tiifeller slor~ sj~n~er og diktel
opp historier om fangenes helsetilstand_
Tyskerne fallet eller hvert mistanke liI
overlegene ved sykehusel. da Falslad
fangene etter deres mening fikk påfallen
de lange sykehusopphold i Levanger. Del
ser imidlertid ikke ut til at de greide å
fremskaffe nodvendige beviser for lege
nes virksomhet. Under ct avhor av Gesta
po-offiseren ;Valter lIollack eller krigen
rcdegjor han: Vi hadde mol/all me/ding
IX'" Ol'f'rltrge /o/ulIlllessell, l.ellanger
>J'lælllls. lJ"1 ble oppIlaief( at 1/(111 skIllIl'
hjelpe de iI/pga/e organisasjoner, idel (Il
IUIIl anga falske ((I/J/l0rter om l'iklige
pmiielllers lils/and, og al/um tillol ukon
tmller/(' lH!sok slik (Il disse pasienter
I.."wme opprellJwldt' forbindelsell med
,,"dre I ••• 1 /eg h"r I/eie lidelI Jårsokl nn
skaffe meg el klart bil/ede fil' ut'er!ægens
inllstilling. og persol1/igel!gt'Jlsknper. men
jeg Irar aldri/ålt Hoell direkte uel1isf!r.
Nå var det ikke opp tilleirlegen på Fal
stad å bestemme hvem som kunne sen
des til sykehus for behandling. Her
trengte han forst samtykke fra Sic/IN
Ileitspolizei i Trondheim. Derte forholdet
bekreftes i et skriv fra okkupasjonsmyn
dighetenes hovedkvarter i Oslo. datert
15.06.1942. Dokumentet angår generelle
prosedyrer for behandling av syke fang
er, og er skrevet aV øverstkommanderen
de politilege. Dr. Schenk. Her gjnres det
rede for at fangenes politiske ståsted og
deres posisjon skulle legges til grunn for
eventuell behandling. uavhengig av ved
kommende fanges helsetilstand: Hos
fangelle skal mnll gå illll for ulike grader
all legeulldersøkelser. både Ilos dem som
klin er arreslert SOII/ gisler. og for slike
som sit-;;;(j;~7ie;;;pJ-g;t;'lIlllll spiolla
sje og ligllellde slraj]/)(fre IInlldlillg"'. Av
di,'ise gl"uII"er r"'W'r IlfIllIr/;g i ,·"k,·ft/UP,I
ler, III l'ed afvorligf! ~),ktlomlller seiler den
behandlende lege seg i forbindelse med
IJedkommellde fanges snksbelwndler. for
å få kunnskap om IlellllOMsl'is dell slraff
bare lIaIIdIingen og II/JOr lIU:lig "edkom
mende person er.
Dr. Schenk gir videre idelle skrivel
noen praktiske eksempler på hehandling
aV syke. Dersom en fange sto i fare for å
dø raskt, sto man overfor to valg. Om
fangen var arrestert som gissel. skulle
han snarest sendes til nærmeste syke
h us. Handlet det derimot om en fange
som kunne vente seg streng dom, kan
skje lil og med dodsdom. så skulle ved
kommende ikke under noen omstendig
heler sendes liI sykehus. men behandles
i leiren. Dr. Schenk gir og,,' praktiske
eksempler på hvordan utbrudd av epide
mier skulle håndleres.
På Falswd var del en dif te ri epidemi
sommeren og huslen 1943. Det er grunn
til å tro at om lng 10 % av fangene ble
rammet. Epidemien krevde som en kjen
ner liI to menneskeliv. lIuller i kildcma-
tt.'rialet ~j()r at hoyen~ tall ikke kan lUe·
lukkes. Alle f~mger som hle nlllll1Wt av
.. \ kdol1lll1cn ble isolert fra resten a\' de
Iililsatt€' i en egen anJl'iing i hO\'cdby
':.!1I1~l'IlS andre etasje, En fange bereuer: I
;',',//('11 til' sl!/Jtember bh' del I(lU di}te";
IIO/'el" nl' hele feiren. Jt'g lVII' po ... iljl'. 2/.
,.;qJ/i!mba bit' jeg sendl illl1 på ell celle
~(/Jlg i IlOl'edllllst't Ill'or de smiu('fiu"/iXe
ror iso/ef{. ror elldell (Il' korridoren "flr
,Ed ell dur. Gjellnom dl'ufikk"; mat. fys·
Å"er,,(' ,'ågel flldri ti gå illllt'ltfi'" dell doreIl.
I h'r lel'dt' jeg i fem Ilker, Diflericpidcmien
i I ~J.l3 er uen eneste man kjenner til fra
I "htad. Ellers beretter kilde!",-.bemerkel
,",verdig lite om-s)Td~m i leiren. Selv
<)J]l filngene ied a~ et tit tider svært mang
elfullt kosthold er del lite som lyder på at
de ble alvorlig syke som følge av de tie. De
mistet vekt. men del finnes ikke noe kon
kret tallmateriale som kan fastslå hvor
Falsladlegene Ryther og lange. Foto Stiftelsen
Falstadsenteret.
mye fangene gjennomsnittlig gikk ned sjonen må det tas forbehold om at antaI
LInder oppholdet_ Kildegrunnlagel er let dode kan være noe høyere. Konklu
likevel godl nok liI å kunne slutte al den sjonen må likevel bli al totillt seil døde
bermntc ItltlseJmmlllt?1l fra konsentra· svært få Falstadfanger av sykdom. I et
sjol1s1l'ir('lH.~ p.' kClI1lil1l'llIl't aldri fanl
veit'U til Falstad.
Fangene som lå på sykestua var
hovedsakelig plagel av forkjolelsessyk
dommer. revmaliske lidelser som følge
av kalde og fuktige celler, eller de behøv
de behandling eller straffeeksersis og
andre former for mishandling. Videre var
magesyke relalivt vanlig på ralstad. I
perioder fikk de innsatte server! bedervet
mat, og i tillegg var drikkevannet av svært
d,irlig kval ile!. En Iredje årsak var det
ell,idige og næringsfattige kostholdet.
;\Iallgden på vitamin B kunne dessuten
lilCe til sykdommen !!~~!-!,!!:!,...s()m helst
ytret seg i form av slapphe.t_og ødemer på
heina og i ansi.~tet. -
"1";cnerelt se~t ~r det overraskcnuc il
n'gistrere at fangebelegget j nukså mar
~ill,,1 grad var phlget av al\'orligc syk
"o Il I llIer. Av et samlet belegg på veiS 000
fanger kjenner man til fem tilfeller av
sykdom som endte med dødsfall. To av
dodsfallcne skyldtes difteri. mens tre
[illlger dode av lungebetennelse på Inn
herred sykehus. På grunn av kildesitua-
slikl p('rSpl'kliv k..m ikkc Falstad sam~
menligncs med nocn av konsclltra~j()ns
leirene på kontinentet.
BEHANDUNGEN AV FANGENE
I oktober 1933 begynte daværende leir
kommandant i konsentrasjonsleiren
lJnc/znll. Theodor Eicke. å systematisere
administreringen av leiren og hehand
lingen av fangene gjennom et leir- og
straffereglement for disiplinærsaker.
Dettc reglementet dannet grunnlagct for
fangebehandling i alle kunsentrasj()11S
leire solll hle oppreltl't for og under 2.
verdenskrig. og \iser tydelige likhetstrekk
med de mesl kjente former for st raff SOIll
vi kjenner fm norske fange-kire,
I kildene gis d,·t inntrykk av 'Il forhIld
11101 brevskriving. besok og pakk"r relil
tivt ofte ble benyttet SOIll represalier
overfor de innsalle. Mye tyder på at
nukt- og Ouktfors"k fra leiren var hlant
de hyppigste årsakene til iverksctll,+.,c av
slike tiltak. I denne kontekst må disse til
takene beskrives som milde reaksjoner.
. -•• ' " " '~'"' ,-" , < , ,.. .... - ~ ,,' ~ ••
\'i ~~al llIH,kr ~l' l'hl'mpler p.i at Il'lrie
dl'lspll kUllIll' gå langl h~lrdl'rt.' lil \l·r~ ...
H,'d ileggl'l:-.l' il\· suaff.
frolig Votr siraffl'eber,j., den 1111 .. ')[
anH'ndtl' lll,ill'll TIukl: fanger p.i i <'lfL'lll'
I~)~ r -or>. ran'gl,\"oklt:'rrH,~'" framferd og
"tidpIlS ånd" i It,'iren var ~V;t'rI -;klfll'ndl',
og graden av hrulJlill't lIlHJer l'ber..,i..,
varierte. En tidligl're rangt.· beft'uer ff.l
hostl'n 1~).I~: I ra ... k ;spri"~I1/(lrsi gdJ..: llj'f
Ul pti myra Ittenfor lt'irt'l1. og deT heg)'I1It'
mare,iUt'1 1 ... 1 n å/el oss frnlll i mrr og
solt'. ,~ltIpft' krlrkt' j()rleIlKS og bakli'lIg"
JtoJlPt'l /lied bo.n/f! kl/tl'r, lo!>, I..fl\/t'{ os>'
lIf!d. ,ullel, nit flllder ell fryktelig skf/king
()g /Jal/llillg/ra l'(lkten.
En annen velkjenl måte å ~Iraffe fang
er på var opphold j den beryklede mur·
ken·lIen. Ilen lå i hovedbygningens kjel
ler. og kan i dag beskues på Falsf(/{J
A/us('ulIl. MorkeceIlen var kald. <.;vært
trang og hadde ikke noe inventar. For ar
fangene ikke skulle legge seg ned på gol
vel slo vokterne vann inn i cellen. Del var
heller ikke uvanlig at fanger ble utsatt for
rt'gplrcu mishandling undpr soning('n.
som uffe strakk :o,eguv('f lO-tre dngn,
Særlig i 1942 ser del ut til å ha væn all
menn praksis å gi nyankomne fanger ton
behandling de første dagene. Under
rettssaken mo(G.:Siapo~sje( og KdS for
EillsftlZkoltlmando V, Gerhard Hesch,
inn rommet siktede at han detre året per
sonlig innforte prylestraff på Falstad. Del
øvrige kildematerialet viser og<tå at for
holdene på Fal;tad var særegent dårlige
fra og med våren 1942 og vel elt år framo
ver. I dennep;;i~;'-;r~ UI~S[e ·~.;k;mann. skapene en framferd som ikke står tilba
ke for beretningene fra de mer be~l..tl'de
leirene på kontinentet. Fra denne tiden
finner vi i kildene mange spor eller den
nazi<.;lisk-ideologiske forakten for men·
ne~kevcrdl'1. I en dagbok skildres litlell
slik: Jeg har seil lignellde 5cem'r Sl) IIJflnge
g(lIIger [or. er blitt lemmelig Ilårdkokl og
allsllmrpel fli' delle U, 'et her i leiren 1 ... 1
Fillnes der da ikke ilDe som ka" j'joresluf{
på delle he/fJele som tyskerne I"gt->r [or
055- den Ile pobel· disse bestilIlske rOl"'lOr
dere [m del Iredje rikes ormebol. Fra en
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SNO
fikk sin gra\' p.i denne m.i(~fl, I\on'ctten
!lankon VII gjorde sok ener båten i juli
19~5 med asdic. Et mulig funn ble p~h-isl
og avmerket, men på grullll av vanskeli
ge bunnforhold og stor dybdc gjorde
man ikke forsok pil heving. 35 år etter er
det fortsan ikke gjort nye sok for tI lokali
sere båten.Gwllnet disse forllold vil man
trolig aldri (,i kjennskap til dct eksakte
antallet henrettede i SS-Strujgefilllgel1t?ll
lager Fa/srad.
Tysk~ og norske nazister ble tvunget til i forestå oppgravingene i Falstadskogen sommeren 1945. Feto Stiftelsen Falstadsenteret.
Hva skjedde med de tyske bodlene i
Falstadskogen? Oscar Hans var som
leder av det tyske sikkerhetspolitiets SOI/
derkommal/do ansvarlig for eksekusjo
ner av minst 312 norske patrioter. blant
dem de ti sonofrene iFalstadskogen
under unntakstilslanden. HallS ble i januar 1947 dømt til døden i Eidsivating
lagmannsrett. men anket dommen til
Høyesterett Her fam en mangelfulle
domsgrunner og retten opphevet derfor
dommen i september samme år. Oscar
Hans ble utvist fra Norge og sendt til
Tyskl'lIld idesemher 1947. rller fri~jnringel1 Vilf I.juhan Vukovic
lil u\'urdt·tlig hjl'lp i arht'idt'llIJt'd li p.\vi
Sl' gravstedene. SUlHfllt'n'n 1945 hle alle
kjell te gra"er åpnet og de døde identifi
sert så langt det lot seg gjme. De Oeste
nordmenn ble hrakt til sine hjemsteder.
mens nlssere og jugoslaver hle samlet på
krigskirkegårder i Trondheim. Tl'!L~S
persolJell og medlcnlmer av Nasjonal
Samling ,iiaut" fOrestå-(;ghivå~~ OI"'W.1-\'il1g(';1~Art);'iJet for~'gikk'l-u;dl'f f~11I pr~s-
~eji~~IL!~~~~J~.J~~~.n!~j~ft. Oet hk og~;i foretatt nppgravinger i J 9,11.
t44K flg 1~:;2.
!"ra <,fJIllI1H'rt'n J9,1l1il M.,,,,ldftt,t I~HJ
·.f.t gr.l\·dp I juhan min\1 ·Hi gravcr. EnkeI
lt' av dl'm Vilr l1lilSo;;{'gmvl'r. (;rav"'tt'dl'llc i
l a I"rild,,~ogt'n {'f i dil~ m<trkt'rt med "må
p~' r;uTlidcr av stl'il1. På ('Il millllt.'lil\'le fra
1 q,tj] ['f df't pårorl al lO.') mi .. tct livl'C 43
nOfdmenn. 101 rtls~('rc og III jtlgo~lavl'r.
IJe-Hl' toll,·t er imidlertid for lavl. Den
jllgf) ... /avi"ik(· Ili"tlJrikerl'n I.juho t\11<ldje
Ilo \·k forlOket i mange år pi\ jugo'il;wi"ike
fanger~ sk.jehne i Norge og mener at
l11ill<;t 78 J\' l1an~ landsmenn ble skuu på
Fahlad. Det cr svært sannsynlig at I'al-
..
~Iad~k(,gl.'n fortsatt gjemmer på uåpnedc
grav{'r. ril kOIllIll,ill1do av lys .. ,' politisul·
dater rakk også å fjerne viktige bevis i
!'alstadskogen like for de kapitulerte i
mai 1945_ Flere lik hil.' fraktet med laste
bil til sjoen og brakt om bord i en 70 fots
kUlier som tyskerne senket i Trond
heimsfjorden.lngen vet hvor mange som
fl.sd Sd,I,)ssrnarllt'r var (;l'slal'os
faste eksekusjonsleder ved likvidering av
utenlandske krigsfanger iFalstadskogen.
Vollan-fengslet og Misjonshotellet i
Trondheim. Fordi Schlossmacher hoved
sakelig involverte seg i saker som angikk
russere og jugoslaver. ble han etter
Representanter fra den offentlige oppgravingskommiSjonen følger med på oppgravingene. På korset
står det skrevet 3 jøder. Foto Stiftelsen Falstadsenteret.
1)l'~llItnil1g av Riksadyokatt'l1 Sl'lUIt til 1\ ... kland for der å stå ~i1 rette overfor de
"ilit'ne myndigheter. Retlsaken mot
'chlossmaeher ved Trondheim Politi
~.r~lIner hil' dermed henlagt.
",S-offiseren JosefSchossrnann tjencs
Il')..:jorde hos Gestapo i Trondheim og
\ll".>LlIld. der han helst befatter seg med
politiske ~porsmål og komraspion'lsje.
Srhossmann var sammen med Gestapo
omseren Felix Ritter ansvarlig for henret
tchen av motstandsmannen Toralf Berg
p.i ~alstad i februar 1943. Frostating Lag
lllannsrett domte Schossmann til tvangsarbeid på livstid. mens Riller fikk
13 års tvangsarbeid. Schossmann ble ved
Kongelig resolusjon av 9. mai 1953 benå
det og sendt til Tyskland. felix Ritter ble
ben<tdet to år tidligere.
ETIERORD
l perioden 1940-45 oppretlet tyskerne om
lag 260 fangeleire i Norge. Totalt satt nær
150 000 mennesker i fangenskap. Vel 40
~v tlhsl' vur norske kvilllwr og II1t'I~, mens resten var utenlandske krigsl~mger
og tvangsarbeidere. Deres historie har til
11<1 blitt tildelt en marginal oppmerksom
het i norsk okkupasjonsforskning. Med
unntak av Grini har dette leirsystemet
siden det ble awiklet i 1945 stån i skyggen
av v,ir kollektive erindring fra krigsårene.
I mange land marsjerer i dag nynazis
tiske grupper under taktfaste rop. på nytt
tilgjpngelig for forkvaklede forere. Også
hef i landet har norske ungdommer mar
... jnl for å hedn~ Adolf lIitlers nestkom
manderende Hudulf I less. Disse skrem
mende begivenheter avdekker ell svak
Iwvissthel om hendelsene under 2. VCf
denskrig.
~lcllom 1941-45 ble det begått cn
fl'kke forbrytelser mot menneskeheten i
'\-.'irrajgejallgellell/ager Fa/slat!. Nye
gl'llerasjoner kan ved formidling av
deIlIle historien opparbeide nudvendig
innsikt i hva grunnleggende menneske
rettigheter egentlig handler om. Slik kan
okkupasjonshistorien n)1tes til å bygge
hroer mcllom fortid. nåtid og framtid .•
KILDER.. OG.LmERAIU~:~_
HUI1{lcsarchiv Berlin [JoJ.:umemer fm KdS F.insac:.kommmulo \ .. blnnl annel korre
spondanse mellom Trondheim og "'al
stad Falstadarkivet Dag1JOker. skriftlige 1Jen.·(
Ilinger. brelJsamUn8efog illlenjllt'T metl titiligereFals(ml[nllger. 160 intervjuer er
tatt opp på lydbånd Kogon. Eugen 5S-Stalen Oslo 198 I
STIFTELSEN FALSTADSENTERFC
Gravkister I Falstad
skogen Foto Stiftel
sen F .. Istadsenteret
l.andmark, F. W. 2.5-aarsl't!ft'lIlillgJ{H
FflL~{(ld Skolel/jetl," (()ndhelm 1920
Reilan. Jon 55· Strafgef(lflge1lenklgt'r Fa/strul
11)4/·45 Hovedoppgave i hi<;forie, I rfJlld·
heim 199<J Universitetsbiblioteket i Trondheim Pril'lll'
ml.:iI·fJf./9.Gronglt'lIr:"T}'sJ.:po/iti ..
Hjellei \Veinmann. ~Iartin [Jas Natirmll/w::iali.\tis+
elte l..agenysrem Frankfurt am :\Iain I~YO
Falstad skal bli et valfartssted for frihetstankens pilegrimer fram gjennom tidene.
(Kronprins Olav iFalstadskogen 1947 under avdukingen av minnesteinen over de som ble henrettet
der under krigen.) Stiftelsen F alsladsenteret er et nasjonalt opplærings- og dokumenlasjonssenter for krigens fange
historie. humanitær folkerett og menneskerettigheter. Gjennom opplærtn&. dokumentasjon og kunn
skapsformidling bidriir senteret til t fremme respekt for menneskeverd 0& humanitet Et bredt hltang
av institusjoner. organisasjoner og enkehpersoner er med som stiftere. støttespillere og ~marbeidspartnere. Falstadsenteret har etablert tverrfaglige nettverk bAde regionalt. nasjonalt 0i internasjo
nalt. Herunder kommer blant annet del EU- finansierte dOkumenlas}onsprosjektet Camp Il. der flere
Holocaust-museer i Europa og Israel deltar. Formålet med prosjektet er ~ lage et database-system. SliK
at materialet kan gjores tilgjengelig for publikum og fagfolk via internett. Camp Il Involverer j tlHegg til
Falstadsenteret: Vad Yashem (Israel). Frihedsmuseet (Danmark). Gedenkstatte und Museum Sachsen
hausen (Tyskland) og Alliance israelite universelle (Frankrike). Dette samarbeidet har økt behovet for
å trappe opp forskningen ogsA om de norske leirlangene. I fortsettelsen av Camp II-prosjektet har sen,
teret innledet samtaler med museer og enkeltpersoner i Tyskland, Oanm .. rk, Svenge og Norge med
tanke på framtidige utstillinger. I et hjemlig okkupasJonshislorisk perspektiv har senteret organisert et intervjuprO'Slekt med tidlige
re Falstadfanger. Til nå er 160 intervjuer samlet på lydbånd. Paralleltt har dette innsamhnglarbetdet
også omfattet kartlegging av p,:rmærrnaterlai'e"og ~dier i Inn- og utland.
Falstadsenteret arrangerer årlig et seminar med utgan&spunkt i spørsmål kn)1tet hl humanttær fol
kerett og menneskerettigheter. Tema for årets seminar var .Vår medieskapte VIrkelighet- om kngsprQ
paganda, krigsreportasjer og menneskeverd ... Med basis i Falsuds unike læringsmIIJ .... 1 det bh ~tk· let videre opplærings- og studietilbud j krigens fangehistorie. humanitaw folkerett og menneskerettlg·
heter for skoleelever. studenter. ansatte i Forsvaret. politi. annen offentlig virksomhet. samt humant
tære organisasjoner og næringsliv. Norge har tradisjon for et sterkt encasjemenl innenfor de nevnte
disipliner. og vår rolle i det nye forsvars- og sikkerhetssamarbeidet forutsetter i sterre grad enn bdli&e
re en omfattende og kontinuerlig opplæring innenfor disse emnene.
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SNO
all Ilen filn~eberl'tning leser vi: Dell/flireN
"{Irdfl, tft'lll'or for ti si (/el 1'1'11/ et hd/'Ph'
Il/I.\'ti./ Jrialll'l'i. ...
Fn \'il flnnt' flere i.hsa~ ... forklaringer til al Ileltopp arcl 1912 skille sPg tit 11\'<1
ang:1r hehandling <1\' fanger. For det for
,rp vil forholdene i ell fangl'll'ir alhid pr('
gt· ... 11\ 11\"('111 '>om '>tnr alh\"artig for den
d":lgligt, (Irif! (1\" ill"ililu'>jl)/)f'I1.1 ral ... ladar
ki\ ('I hf' ... kriv('" tier(' a\' ~S-ofti .... erelll' som
Vaktmannskaper foran leirporten. Foto Stiftelsen FaJstadsenteret.
seansen kunne ta nere timer mot 15-20
minuller hvis en gikk, Før de ble satt til å
",b~i"e måup de ofre ål~ mndl i en bekk, slik al dt' gikk vf!H' og stivfloo.;nl' hel ..
dagt'n. Tunge bårer fylt med stein skulle
bæres i springmarsj ned til leiren. og ikke sjelden måtte jødene bære steinen tilba
ke liI ulgangspunkter.
henseende. I denne perioden startet en
utvikling som gikk i retning av bedre
fangevilkår. Tyskerne praktiserle fortsau s~.:i,)lin i kin'll. og 111 a I) ~ikk IIdl!!r
ikke av veien for å iverkseue stratTetiitak
dersom reglemenlene ble brutt. Likevel
framkommer det tydelig av kildene at
slike lihak hereller antok en helt annen
karakler. Som Iypiske eksempler siterer vi fra to fangeberetninger. Iler karakteri
seres tiden eller bruddet i 1943 slik:
hefant "eg i leirl'n delle året ""Ill "pl><;iclt
"adi ... ti ... ke Ilg voldelige. Vaktlllllllll"kape
ilC fikk tiinaV/1l't (;råheill·komptlfli!'I,
oppkalt ('Her den mest beryklt..,ue fange
vok(eren i leiren. Gråbein. eller Lam
prechl som han "irkelig hel, var kjem for å opparheide er voldsom I raseri og bruk
le gjerne av frHida si for å hundse fange
ne. Videre var Fo/stads olldeålld. øverst
kommanderende Gerhard Fleseh, svært
delaklig i å Iilskynde liI voldeligheler
overfor fangene i leiren. Det er lilen tvil
orn al hans sentrale medvirkning liI de
brutale forholdene på Falstad veide
tungt da han i fro'ifllling Lagmannsrett
~. dl· ... ~l1lh(·r 1~).Ifi hit' d""111 til tlnd'·11. Ft
tfedje årsaksmoment vil vi tinne i den
turhulente siluasjonen i Midt-Norge
detrp årer. 1~le eUer hven f2"~~ liwdier og en rekke nasjonale nederlag i Ernpen mot okkupa"ijonsmynuighctc
ne. Trondheim og Trondelag ble i så måte hardt rammel. og situa'ijonen kul
minerte med innføring av lIf11lt~')li!.:.
"a nll 6. oktoher. De lo påfolgende dager -!il'; -14 -n;;;'j;;;~-;;-n Sl<liiiPåFai~d~;;:;-
l ~)f Terboven. avskrekkin~JUhlikk. s" ,TI"l idlg- ble ;;jle -;;"~~-nlige j;;;:!t'r ;.~~ isår fri'l del nordenfjcldsk;'~('-r~--~'g S:'I'id~til rals,"d: }ie;-;r'ikk~';'-;~kclig å
En dag i oktobt>r fikk en av vak[rnanl1~
skapene en lysende ide. I.øvel hadde falt
aven slor bjork inne i gårdsplassen.
Under slag og spark ble jødene komman
dert til å krabbe på alle fire, plukke opp
ett og ell blad med munnen og legge lov
bladene i en haug i enden av gårdsplas
sen. For øvrig hadde d~ jødiske fangene
ikke lillaIeIse lil å oppsoke sykeslua ved
sykdom. de fikk ikke motta besok, og de
kunne bli jaget Ul av matsalen før de fikk
noe" spise. I Jlt'riodell mars-novemllt'r
19·12 ble i air åue jn"t'! henrellel i Fal-
Avstraffelser i form av stokkeslag og spark
kall jeg ikke hllske fra Falstad. På bak
grunll all senere erfaringer fra konsentra
sjonsleirer i Tyskland, står r~or
meg som en feriekoloni. __ ~
Unde';;p~j'~ld;t'p;;'-Falstad fra oktober
1942 til silitten (Il' 1943 var jeg med på
mye slags arbeide. Forholdene i leiren for
mulrer seg ber)'(Mig på d<'llne tidelI 1 .. ,1
I'ra sommereJl 1943 vor forholdene
atskillig bedre e1/1/ tidligere,
lenke s('g at den svært rllrhtlll~nlC tilsI an
dpll i ~Iidt-Norgt.' m'" hll smiliPt OV('r på
forholdene i regionens 'Ior'il(> fangeleir.
/Je jocli,ke fangene fikk et .æregenl
nnltarr mole med Fal"ad. I kildemaleri· alel filllwr \1 en rekke cksempler på dell
tortur og rorrlt'urellic dl' hit, lltliatt for
franl til dl?portasjoflene startet 26.
no\"{~mb('r 194Tfk~~~p~l;i~ r~nt· fan~;vokternp 'tor gled; i å la jodene krype fra
leiren og opp lil steinhnrdder. Denne
sladskogen, leirens reuersted. De øvrige
l ble deportert lilTyskland. Bare seks avde
4fl jodiske falsradfangt'ne overlevde t\uschwitz.
SS·Srrafge[allgellelllager Fal5lad er
imidlertid ikke hare en historie om tor-
lur, fornedrelse og drap. Forsommeren --. 1943 represenlerer en brytningstid i så
Ilvardan skal man så forklare dette
bruddet på forsommeren 1943? Det mest
tungtveiende momentet finner vi i skiftet
av Kommandantur og vaklmannskaper. I
denne perioden ble de tidligere s~
e~~~lL..brulal~_fa~gevoklere sen•dt. W Østfronten. mens de nyankomne vokter-
Ill' rar eldre, tvangsutskrevne reservister.
Ile tilviste en hell annen holdning overfor
de innsatte, som raskt merket endringe
Ill'. I en dagbok berettes det: St! kOIll det
,,',m'ister, eldre folk på opptil 48 år. Disse
. ,er !'erdt et kapittel for seg. De fleste ble
n;re fortrolige. Noell få av dem l'llr Iln::is
!erog medlem al' partiet. Alle de andre var
(//mindeligr, fredsommelige, bra mellJles
kL'" som (ll'sJ..ydlle l'O/ti og (Nl1lg og ikke
"iI/t' /In Iloe Illed l/ll:.i-polirikkå gjore.
I flere intervjuer og beretninger blir
d,'t også påpekt at de nye vokterne
kunne sabotere ordrer fra øverstkom
manderende Fleseh og leirkommandan
lene når det gjaldt iverkseneIse av straff mol de innsane_ Heseh selv var tvunget
liI å avgi sine "beste menn_ til tjeneste på
Ostfronten og erstatle disse med reser
vister, Han hadde nok gjerne setl at det
brutale regimet fra 1942 hadde fortsan.
men de rette mannskapene var ikke
lenger tilgjengelige,
I et verdenskrigsperspektiv kan en
heller ikke se bort fra det forhold at tyskl"ltlc hadde st;:!.E~~\ ~·~t'n mol kata·
strofen. Det stare vendepl~kt~tko~, i' ---- -
slaget ved ~ der general Paulus og hans 6. anne kapilulerte i februar
1943. Del er i alle fall tydelig alleirledel
sen i krigens siste f~se så en verdi i å
holde seg bedre inne med nordmenne
ne, kanskje med lanke på hva SOIll ville
skje med dem selvi Iilfelleen Iy,k kapilu
lasjon? I dt'nne sammenhengen er kildt.'·
ne fra Falstad nokså cmydigp, Flere fang
er p:\jlekl'f hvor oppti.lue ty"kerne eller
hvert ble av å diskutnc krigf'n og den>;
ulfallmcd de innsatte.
FALSTADSKOGEN - RETTERSTEDET
Noen hundre meter syd for leirens
hovedbygning hever landskapet seg opp
mot to delvis skogbevokste koller. Mel
lom dem ligger el la"ere og delvis myr
lendt område gjennomskåret av to min
dre bekker. Innenfor en relativt lilen del
av denne skogen ble over 200 fanger hen
rettet i årene 1942-43. De neste av ofrene
var jugoslaviske partisaner og russiske
krigsfanger, mens 43 av de henre.!),.!!.e var nOrtIIlWOII. lllldl'r lIl1ntak~lilslalHlt'n
i-~ktub;;-"i942ble 23 menn fra Majavatn, -----------
Pålliste gravsteder i Falstadskogen. Foto Stiftelsen Falstadsenteret.
1~\(jhciDlsburRt're (~OIlOfrc for
sllbofasjeaksjoner i :\lidt·0iorgel og en
fra etlcrrerningsorganisasjonen XU skutl
i falsladskogen. Fra sommeren 19-12 var serberen Ljll'
han VUk0\1C It'irens faSle graver. for hver
henreuelse skulle tinne sted ble I.juball
og et par medfanger komrnanderlopP rd
S~og(,fl med hakke og lipade. lier hit: dl'
viii! et sted å gra\'c med angiH>lsl' "n'r
hvor stor graven skulle være. lI! "erie il\
tilft:ldigheu'r gjorde al Vl!~_l2.:i_l: 0le!le\~tt'
fallg[>n~kapeL For hans jugo ... lavi'lke
medfanger ble nemlig Fabtad en dods·
leir. Hømning var den eneste reelle
mulighel de hadde for It overleve. Petar
Krasulja var en av de få heldige som med
hjelp av norske medfanger kom seg gjen
nom piggtrådgjerdene en septembernatt
i 1942. Krasulja har ved nere anledninger
vært tilbake på FalSlad, senest i 1998.
lian forteller i et intervju: leg [ølte at jeg
befalIt meg i dødens t.ellterom pJ fals tad.
leg visste ikke om jeg ville O/·e,le,." Ileste
dag 1 ... 1 leg tenker tilbake til den tiden.
hl 'i ... Jf'J: iJ.:kp Iuu/tle mml.lulI/tI .. jf'/-: I'J:Kf'!
her i skogen.
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SNO
• storie 1 ISSN 0803401X • HISTORIE NR 1-2000 • ÅRGANG 10 • KR 60.- • RETUR: HISTORIE. STRANDGATEN 207. 5004 BERGEN populærh stor sk magasin
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SNO