OFFENTLIG versjon TP-teamets rapport 2010 07092011 · 2018. 5. 18. · I 2010 ble det gjort forberedelser til workshops i utviklingsland som ble gjennomført i 2011. TP-nettverket

Transfer Pricing Årsrapport for 2010

TP-teamet i Skattedirektoratet

-

Skattedirektoratet TP rapport for 2010 2

1 Innholdsfortegnelse 1 Innholdsfortegnelse ............................................................................................................ 2 2 Forord ................................................................................................................................. 3 3 Oppsummering ................................................................................................................... 4 4 Highlights ........................................................................................................................... 4

4.1 Nye OECD Transfer Pricing Guidelines (TPG) i 2010.............................................. 4 4.2 Konsernkontoordninger.............................................................................................. 5 4.3 Avhengig agent fast driftssted.................................................................................... 5 4.4 Tynn kapitalisering..................................................................................................... 5 4.5 IOTA Workshop om Transfer pricing i Oslo ............................................................. 6 4.6 Opplæring i TP i Afrika ............................................................................................. 6

5 Kort om oppgave- og dokumentasjonsplikt ....................................................................... 6 6 Analyse av omfanget av kontrollerte transaksjoner ........................................................... 7

6.1 Innledning................................................................................................................... 7 6.2 Antall foretak pr. region ............................................................................................. 7 6.3 Selskaper med utenlandske transaksjoner har stor omsetning ................................... 8 6.4 Antall ansatte i selskaper med utenlandske transaksjoner ......................................... 8 6.5 Transaksjoner med ulike typer stater ......................................................................... 9 6.6 Ulike typer transaksjoner ........................................................................................... 9

7 Nettverkskontorenes aktivitet........................................................................................... 10 7.1 Oversikt i tall ............................................................................................................ 10 7.2 Temaer...................................................................................................................... 10 7.3 Status for vedtak fattet i 2010 .................................................................................. 10 7.4 Varsel om endring av ligning ................................................................................... 11 7.5 Behandlede klagesaker ............................................................................................. 11 7.6 Dokumentasjonspliktskontroller .............................................................................. 11 7.7 Dommer.................................................................................................................... 11

7.7.1 MAP/APA ........................................................................................................ 17 7.7.2 Nordiske simultanrevisjoner ............................................................................ 17

8 TP-teamets oppgaver........................................................................................................ 17


2 Forord TP-teamet i Skattedirektoratet har utarbeidet en rapport for TP-området for 2010. Prising av transaksjoner i interessefelleskap omtales normalt som internprising eller transfer pricing (TP) Formålet med rapporten er å gi et overblikk over innsatsen på området. Videre er rapporten en del av den strategiske tilnærmingen på området. TP-miljøene kontrollerer multinasjonale konserners prising, foretar inntektsendringer ved feilprising og forsvarer inntektsendringer gjennom klage- og rettssystemet. I stigende grad må etaten også forsvare inntektsendringene overfor andre land i forbindelse med Mutual Agreement Procedure forhandlinger (MAP) samt forhandle om konsekvensene for norsk skatteproveny av andre lands inntektsendringer. Årsrapporten ble utarbeidet første gang for 2009. Den ser kontrollresultatene i sammenheng med ressursinnsatsen og omfanget av de kontrollerte transaksjonene. Rapporten ble offentliggjort på http://www.skatteetaten.no/no/Alt-om/Transfer-Pricing-internprising/. Rapporten ble heretter kommentert i Finansavisen, International Tax Review sin hjemmeside - http://www.tpweek.com/ ), BNA (amerikansk skattefaglig organisasjon tilsvarende IBFD) og N24 (Dagens Næringslivs hjemmeside), se rapportens forside. Deler av denne årsrapporten vil også bli offentliggjort på engelsk. Analyseteamet har i år bidratt med analyser av skattytermassen. Det er avtalt at dette analysearbeid forsetter, for eksempel skal spesielle områder innen TP analyseres nærmere i fremtiden. Nettverkskontorenes særskilte rapportering åpner også for nærmere analyser av nettverkskontorenes tilnærming til forskjellige emner innen TP. Endelig vil den særskilte rapporteringen gi et godt grunnlag for vurdering av for eksempel styringsparametre, organisering mv. Rapporten viser at TP-arbeidet ikke kun begrenser seg til kontroll. TP-miljøene jobber for eksempel også med:

• Forebygging / veiledning: Egen TP-side på www.skatteetaten.no, frokostseminarer for rådgivere / selskaper og arbeid vedrørende dokumentasjonsveiledning for verdsettelse for skattytere

• Rettsanvendelse: Innarbeidet nytt tema vedrørende TP i lignings-ABC • Regelverksutvikling: Gjennomfører pilotsaker vedrørende APA (Advanced Pricing

Agreement) basert på skatteavtalens MAP-bestemmelser (MAP-APA) • Innfordring: Arbeid med et notat om innkreving og krav sikkerhetsstillelse er

videreført • Kompetanseutvikling: Seminarer, kontrollprosjekter.

TP-teamet i SKD


3 Oppsummering Rapporten er en beskrivelse av skatteetatens innsats på transfer pricing området med hovedvekt på 2010. Den gir en oversikt over omfanget av de kontrollerte transaksjonene, nettverkskontorenes innsats samt ”highlights”. Det har vært en positiv utvikling de seneste årene.

Resurser til TP-arbeid* 2009 2010 Antall årsverk 53 62

*Endringene i antall årsverk er usikre, da tidsregistreringen for både for 2009 og 2010 er ufullstendige. Ressursberegningen er derfor i stor grad er basert på estimater.

Tabell 1: Ressurser til TP-arbeidet

Etterberegnet beløp 2009 2010 Endelig vedtak/dom 707 104 024 716 577 930Påklaget/prosess 8 273 346 932 7 829 390 950Totalt 8 980 450 956 8 545 968 880

Tabell 2: Status for fattede vedtak I tillegg til ovennevnte resultater, må det sees hen til de langt større etterlevelseseffektene som Skatteetatens TP-arbeid medfører.

4 Highlights

4.1 Nye OECD Transfer Pricing Guidelines (TPG) i 2010 I juli 2010 godkjente OECD en ny versjon av Transfer Pricing Guidelines for multinasjonale selskaper og skattemyndighetene. Kapitlene I-III av Transfer Pricing Guidelines ble vesentlig omarbeidet som følge av en gjennomgang av kapitlene om sammenlignbarhet og profitt metodene. Endringene bygger på skattemyndighetenes og skattyterne erfaringer i anvendelsen av TPG siden 1995. De nye retningslinjene inneholder ny utviklet veiledning vedrørende på valg av den mest hensiktsmessige internprising metode i forhold til omstendighetene i saken, den praktiske anvendelsen av transaksjonsbaserte profitt metoder (den transaksjonsbaserte nettomargin metode og resultat fordelingsmetoden) og gjennomføringen av sammenlignbarhetsanalyser. I tillegg inneholder 2010-versjonen av TPG et nytt kapittel IX om internprising i forhold til virksomheters restruktureringer. Restruktureringer har allerede i mange år vært gjenstand for kontroller i Norge1, se blant annet omtalen av Dell-saken kapittel 4.3. Videre skal det opplyses om restruktureringer i RF-1123 i forbindelse med innlevering av selvangivelsen.

1 Revisjon og Regnskap Nr. 1 Om skattemessige problemstillinger ved omstrukturering, Nr. 2 Om fastsettelse av engangsvederlag og Nr. 3 Avhengig agent fast driftssted, Bente Andreasen, Hanne Flood og Frank Lange


4.2 Konsernkontoordninger Lagmannsretten avsa den 11. januar 2010 en dom vedrørende ConocoPhilips Scandinavia AS / Norske ConocoPhilips AS (forente saker) hvor staten fikk medhold. Saken er gjengitt i Utv 2010 s. 199. Anken ble avvist av HR i 2010. Spørsmålet var om det forelå inntektsreduksjon etter skatteloven § 13-1 i det forelå en skjevdeling av fordelene i ordningen mellom aktører med netto innskudd og netto opptrekk, se nedenfor pkt 7.1.7 (2). Saken er blant annet blitt omtalt både i et norsk2 og et internasjonal tidskrift.3 Det vurderes heretter å lage en tilføyelse i oppgaven RF-1123 slik at selskaper for fremtiden skal opplyse om de er part i en konsernkontoordning.

4.3 Avhengig agent fast driftssted Lagmannsretten avsa dom i Dell saken i 2010. Saken har fått internasjonal oppmerksomhet4+5+6 og vil sikker bli gjenstand for internasjonale drøftelser når den foreligger en endelig dom senere på året. Dommen omhandler betingelse for å kunne statuere et fast driftssted etter agentbestemmelsen i OECD modellavtalen artikkel 5(5) som allerede ble omtalt i en artikkel i 2007.7 Videre går dommen inn på størrelsen av inntekten som skal tilordnes det nye faste driftsstedet. Den provenymessige effekt av dommen og forholdet til merverdiavgift er kommentert av Ole Gjems-Onstad i Skatterett 2011 side 103. Saken er anket til Høyesterett. Ankeforhandlingen i Høyesterett er berammet til 15. og 16. november 2011. Se omtalen under kapittel 7.7.

4.4 Tynn kapitalisering Skatt vest og Skatt øst har gjennomført kontroller vedrørende tynn kapitalisering (lav egenkapitalandel i forhold til gjeld) de seneste årene. Dette har medført to artikler8 fra rådgivermiljøet hvor det blant annet påstås at det eksisterer en Safe Harbor for egenkapital på 20 %. Dette forhold har TP-teamet kommentert i en svarartikkel9 under overskriften ”Tynn kapitalisering uten Safe Harbor-regel”. I samme nummer av Revisjon og Regnskap publiserte Skatt øst en artikkel om ”Tynn kapitalisering og gjeldfinansierte oppkjøp”10. Skatteetaten har i flere saker opplevd at rådgiverne er villig til å akseptere høyere egenkapital enn 20 % hvor den foreslåtte egenkapital bygger på en armlengdetilnærming herunder analyser av gjeldsbetjeningsevnen.

2 Revisjon & Regnskap Nr.4, 2010, side 64, Armlengderente i konsernkonto, Singh og Andresen 3 International Transfer Pricing Journal, November December 2010, ConocoPhillips Case: Implications in Norway and Beyond, Helga Andresen m.fl. 4DLP Piper, Norway: Court of Appeals decision underscores need to review commissionaire arrangements , Michael F. Patton, http://www.dlapiper.com/no/norway/publications/detail.aspx?pub=6021

5 Tiberghien (belgisk advokatfirma), http://www.tiberghien.com/media/TEI%20US%20seminar.Bernard%20P.pdf 6 Deloitte, http://www.deloitte.com/assets/Dcom-Global/Local%20Assets/Documents/Tax/Newsletters/dtt_tax_worldtaxadvisor_110408.pdf 7 Revisjon og Regnskap, 2007 Nr 3, Avhengig agent fast driftssted, Andresen, Flood og Lange 8 Revisjon og Regnskap 2010 nr. 6, side 56, Tynn kapitalisering skattejakt uten kart, Andresen og Nyberg og Ibid 2011 nr. 2, side 74, Tynn kapitalisering og Skatteetatens ønsketenkning 9 Ibid 2010 nr. 8 side 71, Lange og Flood 10 Ibid 2010 nr. 8 side 68, Pedersen og Arvnes


4.5 IOTA Workshop om Transfer pricing i Oslo TP-teamet arrangerte IOTA samling vedrørende TP i Oslo 4. – 6. mai 2010 med deltakere fra 22 land. De fleste land hadde sendt inn et case og et bredt utvalg av disse ble diskutert i grupper og gjennomgått i plenum. Samlingen var vellykket og det ble gitt positive tilbakemeldinger både mht innhold og arrangementet.

4.6 Opplæring i TP i Afrika Utenriksdepartementet har startet programmet Skatt for utvikling. Målet er å heve skattekompetansen i utviklingsland. Først ut er Tanzania, Mosambik og Zambia. Det er stor økonomisk vekst i Afrika, men det gir ikke staten inntekter. Det er således viktig å skattlegge blant annet utenlandske selskaper riktig for å kunne bygge velferdsstater. Derfor er skattekompetanse viktig for at utviklingsland skal bli mindre avhengige av bistand i fremtiden. I 2010 ble det gjort forberedelser til workshops i utviklingsland som ble gjennomført i 2011. TP-nettverket har bidratt til dette arbeid. 2 medarbeidere har i februar 2011 avholdt en workshop på en uke i Dar Es Salam om TP for medarbeidere ansatt hos skattemyndighetene i Tanzania. I tillegg er det avholdt workshops i Mosambik og Zambia.

5 Kort om oppgave- og dokumentasjonsplikt Etter innføringen av nye regler for dokumentasjons- og oppgaveplikt i 2007/2008, skal skattytere med kontrollerte transaksjoner på MNOK 10 eller mer, eller mellomværender på MNOK 25 eller mer, levere oppgave med oversikt over kontrollerte transaksjoner (RF-1123). Såfremt det foreligger oppgaveplikt er skattytere også dokumentasjonspliktige hvis de ikke er omfattet av unntaksreglene. Dokumentasjonskrav. Selskaper og innretninger skal iht. ligningsloven § 4-12 dokumentere at transaksjoner, som er gjennomført i interessefelleskap, er i overensstemmelse med armlengdeprinsippet. Armlengdeprinsippet er basert på at priser og vilkår i de kontrollerte transaksjonene svarer til priser og vilkår i sammenlignbare transaksjoner mellom uavhengige parter. Prising av transaksjoner i interessefelleskap omtales normalt som internprising eller transfer pricing. Dokumentasjonsplikten er et viktig verktøy i forbindelse med gjennomføring av kontrollene. Retningslinjene beskriver hvilke opplysninger som skattytere skal levere for å oppfylle dokumentasjonskravene. Det skal derfor være lettere for kontrollmyndighetene å få frem informasjon. Oppgaveplikt. Selskaper og innretninger skal også levere en oppgave som gir en oversikt over de kontrollerte transaksjoner selskapet eller innretningen har. Oppgaveplikten er et viktig verktøy for de kontrollerende myndigheter i forbindelse med utvelgelse av kontrollobjekter samt analyse av skattytermassen med kontrollerte transaksjoner. Det er i dag kun mulig å analysere den del av skattytermassen som leverer selvangivelsen elektronisk fordi oppgavene for skattytere som leverer på papir ikke blir innberettet til systemet. Det vil imidlertid bli implementert administrative rutiner som skal sikre at selskaper og innretninger som leverer på papir også inngår i utvelgelsesgrunnlaget. Endringsadgangen. Skatteetaten kan foreta en endring av skattyters inntekt såfremt de kumulative betingelsene i skatteloven § 13-1 interessefellesskap, inntektsreduksjon og årsakssammenheng er oppfylt.


6 Analyse av omfanget av kontrollerte transaksjoner

6.1 Innledning Analyseteamet har foretatt en analyse av omfanget av kontrollerte transaksjoner samt kvaliteten av opplysningen gitt i RF-1123. Da hovedparten av de oppgavepliktige leverer elektronisk, er analysen basert på de elektronisk leverte oppgavene for 2009. Selskaper som leverer på papir vil derimot få særskilt behandling. En analyse av de elektronisk leverte skjemaene viser at mange skjemaer inneholder feil. Det antas å kunne avhjelpes med ytterligere informasjon og logiske kontroller. Videre antas det at ikke alle oppgavepliktige har levert skjema. Det blir derfor nødvendig å gjennomføre tiltak som kan forbedre kvaliteten av de leverte skjemaene samt foreta analyser som kan avdekke manglende levering av skjemaer. I denne rapporten gjengis kun et utdrag av analyseteamets rapport.

6.2 Antall foretak pr. region I tabell 3 på vises en oversikt over antall foretak pr. region. Det er imidlertid ikke alle selskaper som er med i oversikten. SFU sine selskaper leverer hovedsakelig selvangivelse på papir, og gir opplysninger om TP-transaksjoner gjennom skjemaet RF-1045 Regnskapsutdrag / Extract of Accounts; selskapene vil derfor ikke inngå i statistikker basert på RF-1123. I utgangspunktet vil samtlige selskaper (faste driftssteder sokkel / land) som lignes ved SFU ha konserninterne transaksjoner / allokering av inntekter og utgifter. Manntallet ved SFU omfatter om lag 550 selskaper, hovedsakelig innenfor bransjene service, med hovedvekt på selskaper innen olje og gassvirksomhet samt bygg- og anlegg. Om lag 200 av selskapene utøver aktiviteten sin på kontinentalsokkelen. Oljeskattekontorets selskaper inngår heller ikke i analysen fordi samtlige leverte på papir. Antallet har stabilisert seg på et nivå rundt 70 hvorav ca. 30 er i skatteposisjon. De alle fleste av oljeskattekontorets selskaper har TP-problematikk.

Foretak med kontrollerte transaksjoner med utlandet

Region/kontor Antall Andel Skatt Øst 1760 55 % Skatt Vest 440 14 % SFS 443 14 % Skatt Sør 331 10 % Skatt Midt-Norge 176 5 % Skatt Nord 27 1 % SFU 19 1 % Ikke reg. 5 0 % Totalt 3201 100 %

Tabell 3: Antall oppgavegivere, etter region/ligningssted


Østlandsområdet (Skatt øst og SFS) har størst konsentrasjon av selskaper med kontrollerte transaksjoner over landegrensene. Over halvparten av selskapene som har utenlandske kontrollerte transaksjoner og levert RF-1123 lignes av Skatt øst, mens kun 14 prosent lignes av hhv. Skatt vest og SFS.

6.3 Selskaper med utenlandske transaksjoner har stor omsetning 46 % av selskapene som har utenlandske transaksjoner har omsetning på over 100 mill. kr. En femtedel av virksomhetene har omsetning på over 400 mill kr. Det må samtidig tas i betraktning at omsetningen i noen tilfeller er lavere fordi norske selskaper fungerer som agenter. Det vil si at det norske selskap selvangir en provisjon mens den utenlandske prinsipal viser omsetningen til tredjemann i sitt regnskap.

Utenlandske transaksjoner Omsetning selskap Antall Andel Negativ omsetning 7 0 % Null-omsetning 404 13 % Under 10 mill 293 9 % 10-50 mill 595 19 % 50-100 mill 442 14 % 100-400 mill 825 26 % Over 400 mill 631 20 % Totalt 3 197 100 % Tabell 4: Antall oppgavegivere etter omsetningsstørrelse Vesentligheten av TP-området vises gjennom fordelingen på omsetning.

6.4 Antall ansatte i selskaper med utenlandske transaksjoner Analysen viser at selskaper som oppgir at de har utenlandske transaksjoner, har flere ansatte enn dem som kun opplyser å ha norske transaksjoner. Nedenfor følger en tabell som viser fordeling av antall utenlandstransaksjoner i forhold til antall ansatte.

Utenlandske trans. Antall ansatte intervall Antall Andel

0-5 1 152 36 % 6-10 245 8 % 11-20 334 10 % 21-30 215 7 % 31-40 164 5 % 41-50 119 4 % 51-60 80 3 % 61-70 82 3 % 71-80 58 2 % 81-90 64 2 % 91-100 52 2 %

Over 100 632 20 % Totalt 3 197 100 %


Tabell 5: Antall oppgavegivere etter antall ansatte Av tabell 5 fremgår en oversikt over fordelingen på antall ansatte for virksomheter med utenlandske transaksjoner.

6.5 Transaksjoner med ulike typer stater I RF-1123 skal selskapene oppgi hvor transaksjonsmotparten er hjemmehørende:

• A – Norge • B – EØS • C – Land utenfor EØS som Norge har avtaler med om utveksling av opplysninger • D – Land utenfor EØS som Norge ikke har avtaler med om utveksling av

opplysninger Av analysen fremgår at hovedpartene av transaksjonene er med transaksjonsparter i EØS-land, mens direkte transaksjoner med D-land (som Norge ikke kan kreve opplysninger fra såkalte skatteparadiser) kun utgjør 7,4 %. Forholdsvis få transaksjoner med transaksjonsparter hjemmehørende i land vi ikke kan kreve opplysninger fra.

6.6 Ulike typer transaksjoner I RF-1123 gir oppgavegiver opplysninger om ulike typer transaksjoner.

• Post 14-29 Driftstransaksjoner • Post 30-37 Transaksjoner vedrørende anleggsmidler • Post 38-46 Finansielle transaksjoner mv. • Post 47-51 Mellomværende per 31.12 eller dato for regnskapsavslutning.

I tillegg opplyses i post 52-55 om kostnader og vedrørende felles administrative tjenester og felles prosjekter. Flest oppgavegivere med transaksjoner over landegrensene har oppgitt to eller tre transaksjonstyper. Flest oppgavegivere har oppgitt at de har mellomværende og driftstransaksjoner, mens det er færrest som har oppgitt å ha transaksjoner angående anleggsmidler. En TP-kontroll krever erfaringer vedrørende forskjellige transaksjonstyper, såfremt man ikke velge kun å ta ut en bestemt transaksjonstype til kontroll. Antall transaksjonstyper

Antall oppgavegivere

Andel oppgavegivere

1 165 5 %2 1 002 31 %3 1 392 44 %4 305 10 %Ingen 335 10 %Totalt 3 199 100 % Tabell 6: Antall oppgavegivere med transaksjoner over landegrensen etter antall transaksjonstyper


Transaksjonstype Antall

transaksjoner Andel transaksjoner

Driftstransaksjoner (D) 2 335 31 %Transaksjoner med anleggsmidler (A) 428 6 %Finansielle transaksjoner (F) 1 976 26 %Mellomværende (M) 2 753 37 %Totalt 7 492 100 % Tabell 7: Antall transaksjoner over landegrensen etter antall transaksjonstyper Av tabell 7 fremgår at finansielle transaksjoner utgjør en stor andel. Dette støtter etatens økte fokus på finansielle transaksjoner.

7 Nettverkskontorenes aktivitet

7.1 Oversikt i tall For TP-saker i særdeleshet tilstrebes en integrert saksbehandling, dvs. at sakene løses i team hvor den juridiske kompetansen er tilstede allerede i ettersynsfasen. Det er derfor mest hensiktsmessig å måle resultatet av innsatsen ved hjelp av fattede vedtak. Opplysninger om varslede endringer av ligningen er tatt med i rapporten for å si mer om årets aktivitet. Status for sakene samt domstolsbehandlingen belyser annen aktivitet på området samt sier noe om kvaliteten av sakene.

Etterberegnet beløp 2009 2010 SUM 8 980 450 956 8 545 968 880

Tabell 8: Etterberegnet beløp

7.2 Temaer Hovedfokuset for 2010 har vært saker vedrørende temaene renter, managements fee / tjenester, omstruktureringer og immaterielle eiendeler, men også andre temaer som garantiprovisjon og tynn kapitalisering har vært aktuelle i 2010.

7.3 Status for vedtak fattet i 2010

Etterberegnet beløp 2009 2010 Endelig vedtak 707 104 024 716 577 930Påklaget/prosess 8 273 346 932 7 829 390 950Totalt 8 980 450 956 8 545 968 880

Tabell 9: Status for vedtak fattet i 2009 og 2010 Tabell 9 viser at andelen for endelige, ikke påklagede vedtak ligger på samme nivå i 2010.


7.4 Varsel om endring av ligning En måling av resultatene for nettverkskontorene som kun baserer seg på fattede vedtak det enkelte år, kan gi et feil bilde av aktiviteten fordi TP-saker er kompliserte og omfattende saker som kan strekke seg over flere år. Varslet beløp 2009 2010 SUM 5 452 387 111 3 147 012 942

Tabell 10: Varsel om endring av ligning Kolonnene for varslet beløp inneholder kun saker som er varslet i pågjeldende år og hvor det ikke var fattet vedtak i løpet av samme år.

7.5 Behandlede klagesaker Det har vært behandlet 14 omfattende klagesaker i TP-miljøene i 2010.

7.6 Dokumentasjonspliktskontroller Det gjennomført dokumentasjonskontroller i både 2009 og 2010. Det er et gjennomgående trekk er at det er svakheter i alle innhentede dokumentasjoner. Gjennomgang viser at det foreligger mangler vedrørende sammenlignbarhetsanalysene samt valg av prisingsmetode. I tillegg bør funksjons- og risikoanalysen bli mer utfyllende. Dokumentasjonskontroller vil også i fremtiden være en del av kontorenes kontrollaktivitet.

7.7 Dommer Staten har fått medhold i 6 saker som alle er endelig. Ytterligere to saker verserer fortsatt. Tapet i lagmannsretten i Scientific Drilling saken (4) vedrører et mindre beløp. I tillegg kan saken ikke sies å være en prinsipiell. Derimot er tapet i Høyesterett i Telecomputing saken av mer prinsipiell betydning. Den omhandler den skattemessige klassifikasjon av lån/egenkapital og vil fortsatt bli gjenstand for drøftelser i fremtiden. Staten har fått medhold i prinsipielle saker.

• (1) Dell Product om avhengig agent fast driftssted • (2) ConocoPhilips om forrentning av konsernkontoer • (3) Enterprise Oil om bl a dokumentasjon i forbindelse med konserninterne tjenester • (6) Statpipe om pris på våtgass • (7) Allseas om brutto/nettoprinsipp for midlertidige faste driftssteder samt 365 dagers

regelen • (8) VingCard om anvendelsen TNMM


Tabellarisk oversikt over dommene avsagt i 2010 Nr. Retts-

instans Saker Utvalget

Kontor Beløpsmessig

endring etter dom

Opprinnelig vedtak

Endelig (pr aug 2011)

1 TR Dell Products NUF

2010 s 107 2011 s 807 LR

Skatt øst 58 800 000 58 800 000

2 LR Conoco Philips 2010 s 199 OSK 26 708 241 26 708 241 X

3 LR Enterprice Oil 2010 s 207 OSK 141 866 536 141 866 536

X

4 TR / LR

Scientific Drilling Controls Ltd.

2010 s 939 / 2010 s 1541

SFU

2 444 000 0

X

5 HR Telecomputing 2010 s 1083 Skatt øst 0 305 000 000 X 6 LR Statoil m.fl.

(Statpipe) 2010 s 1095 OSK 5 570 000 000 5 570 000 000 X

7 LR/HR Allseas M.C. SA

2010 s 1557 SFU 39 000 000 39 000 000 X

8 TR VingCard / Elsafe

2010 s 1690 SFS 76 330 328 76 254 353

*TR=tingretten, LR=lagmannsretten og HR=Høyesterett Tabell 11: Dommer i 2010 Nedenfor følger en beskrivelse av dommer på området som er avsagt i 2010. Dommene står i kronologisk rekkefølge med oppdatert informasjon fra utviklingen i de pågående prosessene i 2011. (1) Oslo Tingrett / Borgerting lagmannsrett 2. mars 2011 – Dell AS (Utv 2010 s 107 /

2011 s 807) Omfatter inntektsårene 2003 – 2006. Staten fikk medhold i tingretten og lagmannsretten. Saken ble anket til Høyesterett. Anken tillates fremmet for så vidt gjelder anken knyttet til spørsmålet om det foreligger fast driftssted og den generelle tolkingen av artikkel 7 i skatteavtalen. For øvrig nektes anken fremmet. HR-2011-01127-U, (sak nr. 2011/755). Høyesterett vil i november 2011 behandle saken. Saken omfatter spørsmålet om det foreligger et fast driftsted – dvs. agent fast driftssted for en kommisjonær etter Skatteavtalen mellom Irland og Norge artikkel 5 (5), samt om det derved er grunnlag for å allokere en andel av prinsipalens overskudd til Norge i henhold til skatteavtalens artikkel 7. Skatteavtalens formulering ”fullmakt til å slutte kontrakter på vegne av foretaket” ble ansett å kun innebære et krav om at kontrakten i realiteten binder prinsipalen, ikke at kommisjonæren formelt må binde kommittenten. Det norske selskapet ble ansett å være både økonomisk og rettslig avhengig av prinsipalen og kunne derved ikke anses som en uavhengig mellommann. Ved inntektsallokeringen ble det akseptert å legge til grunn en indirekte metode pga at det ikke var ført særskilt regnskap for den norske delen av virksomheten.


(2) Lagmannsrett 11. januar 2010 - ConocoPhilips Scandinavia AS / Norske ConocoPhilips AS (forente saker) (Utv 2010 s 199) Staten vant både i tingrett og lagmannsrett. Anke over lagmannsrettens dom ble ikke tillatt fremmet for Høyesterett, jf tvisteloven § 30-4, HR-2010-00681-U, (sak nr. 2010/476).] Saken omfattet inntektsårene 2003 og 2004. Spørsmålet var om det forelå inntektsreduksjon etter skatteloven § 13-1. Ved likningen hadde myndighetene økt selskapenes renteinntekter fra deltakelse i konsernets flervalutapoolordning da de i flere år har hatt netto innskudd i ordningen. Skjevfordelingen av fordeler i ordningen mellom aktører med netto innskudd og netto opptrekk medførte at det ble ansett å foreligge en inntektsreduksjon. I tillegg ble poolrenten også anset for å ha vært satt for lavt. Retten la til grunn at OECDs tradisjonelle metoder ikke var anvendelige i saken, samt at det ikke forelå eksterne sammenligningsgrunnlag som ga klare holdepunkter for en rentefastsettelse. Skjønnet ble ikke ansett for å være vilkårlig eller uforsvarlig, samt at det heller ikke fremstod som grovt urimelig. Anken ble avvist av HR i 2010. (3) Borgarting lagmannsrett 11.januar 2010 - Enterprise Oil (Utv 2010 s 207) Klagenemnda for Oljeskatt reduserte fradrag for vederlag betalt av et norsk oljeselskap til britisk morselskap for mottatte tjenester med ca 141 millioner kroner fordelt på tre inntektsår i etter skatteloven § 13-1. Klagenemnda la til grunn at det forelå interessefellesskap mellom mor- og datterselskapet som hadde påvirket vederlaget. Skattyters søksmål for å få kjent ligningen ugyldig førte ikke frem. Lagmannsretten fant at vederlaget var for høyt vurdert etter det alminnelige armlengdeprinsippet, jfr. OECDs retningslinjer for internprising for flernasjonale foretak kap 7, og at ligningsmyndighetene hadde foranledning til å stille spørsmål om grunnlaget for beregningen av vederlaget og be om nærmere dokumentasjon. Drøftelse blant annet av krav til skattyters opplysningsplikt, nedbemanningskostnader i morselskapet, timesatser for levering av ulike tjenester i oljesektoren og sammenligning med vederlag for tilsvarende tjenester betalt av deltakere i Joint Operating Agreement for oljefelt i britisk/irsk sektor. Anken ble nektet fremmet for Høyesterett (20.04.10) og dommen således er rettskraftig. (4) Oslo Tingrett 29. januar 2010 / Borgerting lagmannsrett 25. oktober 2010 –

Scientific Drilling Controls Ltd. (Utv 2010 s 939 / 2010 s 1541) Staten fikk ikke medhold i verken tingrett eller lagmannsrett. Dommen ble heretter ikke anket. Saken gjelder inntektsårene 2002 og 2003. Et internasjonalt konserns faste driftssted ble av Sentralskattekontoret for utenlandssaker nektet fradrag i inntekten for konserninterne kostnader til administrasjon og til forskning og utvikling. Forskning og utviklingskostnadene kunne etter rettens oppfatning i dette tilfelle beregnes etter en indirekte metode, basert på det norske driftsstedets andel av omsetningen. Selskapet hadde sannsynliggjort grunnlaget for fradraget. Videre mente retten ikke at det var grunnlag for å oppstille en streng bevisbyrde fordi faktum i saken syntes klart. Dette gjaldt også indirekte kostnader som var belastet det faste driftsstedet. Rettens flertall fant at fradraget var tilstrekkelig sannsynliggjort ved de opplysninger som var gitt. Skatteklagenemndas vedtak ble etter dette opphevet. Saken er ikke anket.


(5) Høyesterett 21. juni 2010 - Telecomputing AS (Utv 2010 s 1083) Staten tapte både i tingrett, lagmannsrett og Høyesterett. Dom ble avsagt 4 dager etter at behandlingen ble avsluttet i Høyesterett. Saken ble tapt. Saken gjelder inntektsåret 2001. Spørsmål om selskapet har fradrag for tap på fordring på heleiet datterselskap i USA etter sktl § 6-2 annet ledd, subsidiært om fradrag kunne vært nektet etter sktl § 13-1 ved at det var ytet større lån til datterselskapet enn det en uavhengig långiver ville gjort, dvs. utover den lånekapasitet selskapet hadde. Lagmannsretten var ikke enig med staten i at deler av lånet måtte klassifiseres som egenkapital, da kapitaltilskuddene hadde større likhet med lån. ”Etter statens oppfatning følger det av skatteloven § 13-1 at selv om de omstridte kr 305 millionene av kapitaloverføringene fra TC til TINC ikke blir klassifisert som egenkapital, men som fordring, har TC ikke fradragsrett for tapet. Det er derfor ikke nødvendig å ta stilling til om kapitaloverføringene skal anses som lån eller egenkapital”. HR derimot valgte en annen angrepsvinkel under § 13-1-vurderingen (enn det staten la opp til i sin anførsel). HR formulerte problemstillingen som et spørsmål om hvorvidt sktl. § 13-1 ga hjemmel for å omklassifisere fra lån til egenkapital. Skattedirektoratets kommentar Etter Skattedirektoratets oppfatning gir dommen enkelte avklaringer og presiseringer av rettstilstanden som vil være relevante utover den konkrete saken. Klassifisering – gjeld eller egenkapital Når det gjelder den skatterettslige klassifiseringen av kapitalinnskudd som gjeld eller egenkapital, vil det ikke i seg selv være avgjørende at det i konsernforhold ikke foreligger skriftlige låneavtaler. Annen dokumentasjon som finnes om rettsgrunnlaget for kapitaloverføringen, og som kan kaste lys over overføringens rettslige karakter, vil være relevant i vurderingen. Hvor en fortolkning av rettsgrunnlaget ikke gir noe bestemt svar må klassifiseringen av kapitaltilskuddet skje ved en samlet vurdering av om forholdet har mest likhet med gjeld eller egenkapital (avsnitt 44). Manglende lånekapasitet hos debitor, og den risiko dette innebærer for kreditor, vil ikke uten videre innebære at det foreligger egenkapital. Manglende lånekapasitet vil imidlertid være et moment i totalvurderingen. Skatteloven § 13-1 Høyesterett har bekreftet at skatteloven § 13-1 i tillegg til rene verdijusteringer (prising), kan benyttes til å foreta en omklassifikasjon. Dette er i tråd med det Skattedirektoratet også tidligere har lagt til grunn. At det ikke kunne foretas en omklassifisering av gjeld til egenkapital i denne saken, var begrunnet i det konkrete saksforholdet. Dommen forutsetter at det kan være aktuelt med en omklassifisering fra gjeld til egenkapital, dersom en konkret vurdering tilsier dette. Høyesterett fastslår at domstolene fullt ut kan overprøve ligningsmyndighetenes vurdering av om det kan foretas en omklassifisering i medhold av skatteloven § 13-1, dvs. av hvorvidt vilkårene i sktl. § 13-1 første ledd er oppfylt eller ikke i den aktuelle sak (subsumsjonen). Også dette er i tråd med det Skattedirektoratet tidligere har lagt til grunn. Slik Skattedirektoratet forstår dommen tar Høyesterett ikke stilling til domstolenes kompetanse til å prøve ligningsmyndighetenes skjønnsutøvelse etter skatteloven § 13-1 tredje ledd. Denne


skjønnsutøvelsen vil være underlagt begrenset prøvelsesrett for domstolene. I den grad dette skjønnet er forsvarlig, vil domstolene ikke ha ytterligere prøvingskompetanse. Skattedirektoratet merker seg for øvrig at Høyesterett finner begrenset veiledning i armlengdeprinsippet i saken (hjemlet i skatteloven § 13-1), ettersom det var tale om å ev. omklassifisere til en transaksjon som ikke forekommer mellom uavhengige parter. Etter Høyesteretts oppfatning må man i slike tilfeller avgjøre "transaksjonens forretningsmessighet … ut fra disposisjonens innhold og hva de aktuelle partenes interesser tilsier" (avsnitt 57). Høyesterett viser i den forbindelse til avsnitt 43 i Rt. 2007 s. 1025 (Statoil Angola), hvor et tilsvarende synspunkt legges til grunn. Det vurderingstemaet som Høyesterett her oppstiller har blitt kritisert, se for eksempel Bullen i Skatterett 2008 s. 110. Kritikken har gått ut på at det ikke er rom for andre rettslige prinsipper enn armlengdeprinsippet selv om det er vanskelig å identifisere sammenlignbare uavhengige transaksjoner, herunder at dette også forutsettes i OECDs retningslinjer. Dette er også i tråd med det skatteetaten har lagt til grunn. Ved anvendelsen av skatteloven § 13-1 på transaksjoner som ikke forekommer mellom uavhengige parter, synes Høyesterett å legge til grunn at man ikke uten videre kan presumere at det foreligger årsakssammenheng mellom interessefellesskapet og inntektsreduksjonen, med den begrunnelse at en uavhengig part ikke ville ha inngått en lignende transaksjon. Det må også sees på "disposisjonens innhold og hva de aktuelle partenes interesser tilsier" (avsnittene 57 og 61 sammenholdt med statens anførsel i avsnitt 18). En konkret vurdering av den aktuelle sak kan da, på tilsvarende måte som i dommen fra Høyesterett, medføre at transaksjonen står seg i forhold til skatteloven § 13-1. Det kan reises spørsmål om Høyesterett mener det må foreligge et skattemotiv for at skatteloven § 13-1 kan komme til anvendelse. Skattedirektoratet legger til grunn at det ikke er tilfelle. Eksempelvis vil et salg til underpris til et datterselskap kunne omfattes av skatteloven § 13-1, selv om formålet er å bistå datter og ikke å redusere skatten. Fravær av skattemotiv vil imidlertid kunne være et moment ved anvendelsen av skatteloven § 13-1, se for eksempel Utv. 2004 s. 339 (på side 410). (6) Borgarting lagmannsrett 26.4.2010 – StatoilHydro ASA (Statpipe)

(Utv 2010 s 1095) Saken omfattet inntektsårene 1993 – 2004. Staten vant både i tingrett og i lagmannsrett. Spørsmål om størrelse på fraksjoneringstariff etter § 13-1. Saksøkerne er deltakere i rørtransportselskapet Statpipe (senere Gassled), og er også utvinningsselskaper som skiper egenprodusert våtgass i rørledningen. Saken gjelder skjønn mht. en armlengdes tariff i landsonen på Kårstø, og er en oppfølger til avgjørelsen i Rt 2003 s. 1324. Betaling for transport og behandling via Statpipe var fastsatt ved tariff. Denne måtte også betales av deltakerne, som dermed også fikk tilsvarende beløp som inntekt gjennom sin IS-deltakelse. Selskapene hadde opprinnelig ført tariffen i sin helhet til fradrag i sokkelinntekt, mens samme beløp, redusert med driftskostnader ved landanlegg, var ført som landinntekt. Spørsmål var således hvorvidt den fastsatte tariff var armlengdes eller ikke. Klagenemndas kjennelse om at brutto inntekt ved salg av våtgass skulle fordeles med 50 % på sokkel- og landinntekt var blitt opphevet av Høyesterett, fordi uriktig metode var anvendt ved skjønnsutøvelsen. Retten ga anvisning på at armlengdeprinsippet måtte anvendes ved ny skjønnsutøvelse. Det ble deretter avsagt ny kjennelse som innebar at tariffen skulle reduseres med 55 %. Lagmannsretten fant, etter konkret vurdering, at kjennelsen ikke var i strid med


Høyesteretts anvisninger. Som følge av at gassledningsnettet var omorganisert i 2003, ble tariffen deretter fastsatt ved forskrift. Retten kunne ikke se at dette forholdet kunne virke inn på ligningsmyndighetenes adgang til å justere en tariff som ikke var i samsvar med armlengdeprinsippet. Anke over tingrettens dom, der staten ble frifunnet, ble etter dette forkastet. (7) Gulating lagmannsrett 27. oktober 2010 - Allseas Marine Contractors SA

(Utv 2010 s. 1557) Omfatter inntektsårene 1999 – 2000. Staten vant. Selskapet har anket saken. Saken er behandlet i Høyesterett den 21./22. juni 2011. En enstemmig Høyesterett forkastet anken den 30. juni 2011 (2011-06-30. HR-2011-01309-A). Saken vedrører spørsmålet om hvorvidt en andel av det sveitsiske selskapet Allseas Marine Contractors S.A. (AMC) bruttoinntekter fra oppdrag på norsk kontinentalsokkel skulle tilordnes hovedkontoret i Sveits, og derved holdes utenfor norsk beskatning etter petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2, jf. skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b. Inntekten som var tilordnet det faste driftssted var fastsatt med utgangspunkt i bruttoinntekt i henhold de inngåtte kontrakter og med fradrag for kostnader som kunne henføres til denne virksomheten. Selskapet fikk ikke medhold i at det skulle vært benyttet en allokeringsmetode (kostplussmetode) som tok utgangspunkt i at hovedkontoret kjøpte tjenester av det faste driftssted. Også i en rekke tidligere saker har Høyesterett lagt til grunn at hele bruttoinntekten var underlagt beskatning iht. petroleumsskatteloven, jf. Rt. 1994 s. 132 (Uncle John), Rt. 1995 s. 455 (Safe Regalia), Rt. 1998 s. 794 (BJ Services), Rt. 2001 s. 512 (Safe Service) og Rt. 2002 s. 718 (Heerema). (8) Oslo Tingrett 29. november 2010 – VingCard Elsafe AS (Utv 2010 s 1690) Staten fikk medhold. Dommen er anket. Saken reiser prinsipielle spørsmål om anvendelse av TNMM metoden (Transactional Net Margin Method) i forbindelse med prising. VingCard/Elsafe har inngått en distribusjonsavtale med AAH Inc. Avtalen regulerer hovedprinsippene for internprisfastsettelsen slik at AAH Inc er garantert en årlig nettomargin mellom 1 % og 5 %. Intervallet ble senere endret til 1,1 % - 2,9 % i tråd med konklusjonene i internprisstudien. Det er denne internprismekanismen som er omtvistet i saken. Retten mener at internprisstudiens anvendelse av TNMM er for generell og beheftet med for mange svakheter til å kunne danne grunnlag for en årlig fastsettelse av armlengdespris og mener at bruk av metoden uansett skulle vært fulgt opp av en analyse av og korreksjoner for utenforliggende kostnader. Så lenge AAH Inc har et åpenbart egenansvar for konsekvensene av dårlig ledelse med manglende utgiftskontroll, og dessuten forretningsmessig risiko på egne forretningsområder, mener retten at internprisene ikke kan fastsettes som en "flytende" garanti for en årlig positiv nettomargin i AAH Inc. Retten viser til OECDs retningslinjer pkt. 3.2, som riktignok ikke er gjentatt i 2010-versjonen, hvor det står følgende: Det er uvanlig at foretak inngår transaksjoner hvor overskudd er en "avtalt eller pålagt" betingelse for transaksjonen. I praksis bruker foretak sjelden eller aldri en


transaksjonsoverskuddsmetode for å fastsette sine priser. Like fullt kan overskudd fra en kontrollert transaksjon være en relevant indikator for hvorvidt transaksjonen var påvirket av betingelser som avviker fra de som ville vært avtalt mellom uavhengige foretak under ellers sammenlignbare omstendigheter. Retten mener således at prisreduksjonene i 2004 og 2005 ikke var armlengdes. De dårlige resultatene for VingCard og Elsafe etter prisreduksjonene, underbygger også dette. Konsekvensen ble at de norske selskapene led produksjonstap i 2004, mens de i 2005 produserte med ubetydelige marginer. Prisreduksjonene og kostnadsdekningen overfor det utenlandske distributørselskap var etter rettens oppfatning ikke i overensstemmelse armlengdeprinsippet. Det forelå således en inntektsreduksjon som skyldtes interessefellesskap. Skattemyndighetene var berettiget til å anvende skjønn. Det utøvde skjønnet var lovlig. Saken er anket.

7.7.1 MAP/APA Kompetente myndigheter har gjennomført MAP-forhandlinger (Mutual Agreement Procedure). Det har vært ferdigstilt MAP-saker i 2010 og våren 2011. Det skal gjennomføres noen pilotsaker som vil vedrøre framtidig prising – såkalte APA (Advanced Pricing Agreement) basert på skatteavtalenes MAP bestemmelse – såkalte MAP APA. I den første pilotsaken er det påbegynt forhandlinger i 2011.

7.7.2 Nordiske simultanrevisjoner Nordiske simultanrevisjoner inngår i rapporteringen på TP-området. Ved utgangen av 2010 var det 5 igangværende kontroller.

8 TP-teamets oppgaver TP-teamets arbeidsoppgaver er sammensatte, blant annet:

• Analyseoppgaver • Utviklingsoppgaver • Styringsoppgaver • Fagdialog • Driftsoppgaver

o MAP-saker. • Administrasjonsoppgaver

o Administrasjon av tilganger til AMADEUS/ORBIS • Fagkonsulent oppgaver

o Rådgivning overfor nettverkskontor o Ansvar for avsnitt i lignings-ABC (Eget tema fra 2010) o Ansvar for skjema og rettledninger

• Markedsføringsoppgaver o Årsrapport o Hjemmeside hvor all informasjon om TP er samlet. Veiledninger, skjemaer,

lovstoff, nyheter mv.


Teamet har særlig fokus på utviklingsaktiviteter. For 2011/12 har følgende aktiviteter høyest prioritet: Analyser av skattytermassen med kontrollerte transaksjoner samt innsatsen på området vil alltid være en prioritert oppgave fordi analyser er nødvendige for å ha en strategisk tilnærming. Evaluering av dokumentasjons- og oppgavepliktsregler foretas løpende.. Renter. Nettverkskontorene har forskjellige igangværende saker vedrørende fastsettelse av renter. Samtidig er det innledet et samarbeid med de andre nordiske landene om emnet. I tillegg er det innledet et samarbeid med finansnettverket i en konkret sak som omhandler fastsettelse av renter for en bankfilial.

Tynn kapitalisering/underskudd, se highlights pkt. 4.4. Omfanget av selskaper og faste driftssteder med lav egenkapital og/eller underskudd i Norge vil bli undersøkt nærmere. Benchmarking. Utvikling av metodikk og stille til rådighet nødvendige databasetilganger og software.