NyhetsbrevFor ansatte i “Nye Sandefjord”

November 2015

Leder for arbeidsgruppa, Lars Petter Kjær, understreker at alle de tre kommunenes personalpolitikk er bygd opp i tråd med lover og sentrale avtaleverk. – Det vi har sett nærmere på er hvordan den praktiske ut-formingen av retningslinjene kan variere noe i de tre kom-munene.

Gruppen har tatt for seg følgende temaer:

• Fremforhandlede betingelser innen arbeidstid og lønn • Bedriftshelsetjeneste • Arbeidsavtaler/personalmapper • Krav i arbeidsmiljøloven • Felles personal- og arbeidsgiverpolitikk og arbeidsgiverstrategi • Forsikringsordning

Sankthans og vinI rapporten har arbeidsgruppa listet opp en rekke likheter og forskjeller i kommunenes retningslinjer. Rapporten er til- gjengelig i sin helhet på kommunenes hjemmesider. Her er noen få eksempler.

Arbeidstid er noe de fleste arbeidstagere er opptatt av, og praksisen her er noe ulik i de tre kommunene. Alle kom-munene har fleksibel arbeidstid, men mens Andebu og Stokke praktiserer sommertid, er det likt hele året i Sandefjord. Det praktiseres også noe ulikt for arbeidstid i romjula og mens arbeidstagere i

Stokke og ansatte i administrasjo-nen i Sandefjord har betalt lunsj, har de det ikke i Andebu. Og som de fleste har fått med seg: I Sandefjord kommune er det fortsatt fri på Sankthans-dagen.

Trofaste medarbeidere setter alle arbeidsgivere pris på, også de tre kommunene. Etter 25 års tjenestetid i kommunen får du en

gave til en verdi av 5000 kroner i Andebu, 5500 i Stokke og 6500 i

Sandefjord. Hvis du velger å slutte etter lang og tro tjeneste, får du også

en oppmerksomhet. Skifter du beite etter 10 år i Andebu, får du en avskjedsgave til 3000 kroner. Samme beløp som Sandefjord – men der må du bli i 30 år for å få en tilsvarende gave på veien ut. I Stokke får du kr 500,- ved fratreden etter 10 år.

Etiske retningslinjer er annet område gruppen har sett nærmere på. I kommunen er det f.eks. klare begrensninger på hva ansatte har lov til å ta imot av gaver fra eksterne ak-tører. Får du f.eks. en vinflaske, kan du beholde den i Andebu og Sandefjord, men ikke i Stokke. Her må du levere den tilbake, eller gi den videre til sykehjemmet. Når det gjelder privat bruk av kommunalt utstyr, er ikke det tillatt i Stokke, Andebu er restriktive, mens det i Sandefjord tillates i samsvar med fastsatte retningslinjer.

Arbeidsgruppas anbefalinger vil nå bli innarbeidet i en pros-jektplan og fulgt opp videre av prosjektleder. De tillitsvalgtes organisasjoner blir også involvert i det videre arbeidet.

Det igangsettes samtidig en prosess for å utvikle nye Sandefjords arbeidsgiverstrategi.

Felles personalpolitikkEt område som vil påvirke de ansatte ved kommunesammen-slåingen, er personalpolitikken. En egen arbeidsgruppe har sett på hvilke likheter og forskjeller som finnes i dag. Rapporten, som ble presentert for fellesnemnda i oktober, vil danne grunn- laget for de nye retningslinjene i den nye kommunen.

De to første ukene hadde Lars Joakim Tveit, koordinator fram til Gudrun var på plass, lagt opp et tett program med noen dager i hver kommune. – Jeg har på langt nær rukket å hilse på alle, men jeg har hatt individuelle samtaler med alle medlemmene i de tre ledergruppene. Jeg har også hatt et møte med de tillitsvalgte, snakket om kommunikasjon med gruppen som jobber med det, og fått med meg noen politiske møter. Så var jeg naturligvis til stede på fellesnemndas

møte i Andebu 27. oktober. Uansett hvor jeg er og hvem jeg snakker med, møter jeg et stort engasjement, både knyttet til egen jobb og til oppdraget og prosessen fremover, forteller Gudrun.

Positive inntrykkTo uker er ikke lenge, men prosjektlederen sier hun har observert mye godt arbeid. – Jeg har fått veldig mange positive inntrykk. Det er inspirerende å se det store engasjementet, innsatsen og stoltheten i alle kommunene. Det er et godt ut-gangspunkt når vi skal videreføre det beste inn i en ny kommune. Min oppgave blir å tilrettelegge for at disse prosessene skal bli så gode som mulig, sier Gudrun som tror det er spesielt én faktor som ikke kan under-strekes nok.– Det er lett å tenke at det er to kommuner som skal bli en del av en større kommune, særlig fordi San-defjord-navnet også videreføres. Men slik er det altså ikke; Det er tre kommuner som skal ta med seg det gode de gjør, bygge videre på det, og i felleskap skape en ny kommune. Det må vi ikke glemme.

Ny prosjektkoordinator2. november begynte en ny prosjektkoordinator som skal bistå prosjektlederen og prosessen framover. – Hun heter Tina Skarheim, kommer fra Drammen og har omfattende erfaring fra arbeid med prosjekt- ledelse. Tina tar seg nå et drøyt års permisjon fra KS i Oslo. Fram til nyttår kommer hun til å være her to dager i uka, og deretter på fulltid fram til kommunesammen-slåingen. Vi kommer nok begge til å være mye på farten mellom Andebu, Stokke og Sandefjord, forteller Gudrun. Derfor har også prosjektlederen fått ett kontor i hver kommune.

Hektisk og hyggelig oppstart19. oktober var Gudrun Haabeth Grindakers første dag som prosjektleder for SAS. Det har vært et tett program fra første dag, med mange nye navn og ansikter å bli kjent med. – Jeg har fått en veldig hyggelig mottagelse på alle arenaer i alle tre kommunene, forteller hun.

– En god dialog med både politisk og administrativ ledelse er viktig for å få til en god prosess, understreker Gudrun. Her i møte med rådmann i Andebu, Stein Rismyhr og ordfører Bjarne Sommerstad. Foto: Bjørn Aamodt

Gudrun og Tina rigger til prosjektkontoret på rådhuset i Sandefjord. Foto: Eivinn Ueland

Gudrun har hatt mange hyggelige møter med ansatte og ledere i alle de tre kommunene. Her i hyggelig passiar med Aili Samuelsen i økonomiavd i Stokke. Foto: Heidi Ravndal Johnsen

Milepælsplan og ny ledergruppeI ukene og månedene framover er det mye som skal besluttes, og den første oppgaven Gudrun vil gå løs på er å sette opp en fremdriftsplan for når vi kan forvente at de ulike brikkene vil falle på plass. Noe det knytter seg mye spenning til er naturligvis hvem som blir sittende i rådmannens nye ledergruppe fra 1. januar 2017. Gudrun er opptatt av at dette skal være en ryddig prosess.

– Arbeidet med utvelgelse og ansettelse av ledere er i gang. Det utarbeides en jobbprofil og kompetansekriteri-er, og vi kommer til å gjennomføre kartleggingssamtaler. De ansattes organisasjoner vil bli involvert og vi kommer til å få noe bistand fra et eksternt rekrutteringsmiljø.

- De første ansettelsene vil forhåpentligvis foretas i god tid før jul, forteller prosjektlederen.

Gudrun benyttet anledningen til å presentere seg for alle ledere i Sandefjord kommune i forbindelse med et seminar for internkontroll. Foto: Eivinn Ueland

På fellesnemndmøte 27. oktober var det Andebu sin tur til å vise fram bygda si for tillitsvalgte og folkevalgte SAS-politikere.Foto: Jan Tore Rui-Haugerød

I fellesnemnda 27. oktober, ble prosjektlederens myndighetsområde bestemt. Slik ble vedtaket:

1. Prosjektleder delegeres myndighet til å treffe beslutninger i alle saker som er innenfor fellesnemndas ansvarsområde, med følgende begrensninger:

a. Saker som er av prinsipiell karakter skal legges frem for fellesnemnda. Ved tvil om en sak er å anse som prinsipiell, avklares dette med fellesnemndas leder.

b. Saker som fellesnemnda har vedtatt skal avgjøres av fellesnemnda selv, av partssammensatt utvalg eller av folkevalgte utvalg som fellesnemnda har opprettet, omfattes ikke av delegert myndighet.

c. Ansettelse av ny kommunes øverste ledelse, dvs rådmannens ledergruppe, skal legges frem til folkevalgt behandling. Jfr punkt 3.

d. Beslutninger med økonomiske konsekvenser må være i sam- svar med fellesnemndas budsjettvedtak. Videre må beslutning- enes økonomiske videreføringskonsekvenser være innenfor rammene av de tre kommunenes økonomiplaner.

2. Prosjektleder gis myndighet til å innstille i alle saker som legges frem for fellesnemnda, for partssammensatt utvalg og for folkevalgte utvalg som fellesnemnda har opprettet.

3. Ansettelsesutvalget delegeres myndighet til å vedta ansettelser av den øverste ledelse i den nye kommunen, dvs rådmannens ledergruppe.

Fellesnemnda på tur i AndebuOrdfører i Andebu, Bjarne Sommerstad, tok tirsdag 27.10. med seg fellesnemnda og psu på en rundtur i Andebu. I strålende høstvær fikk politikere og tillitsvalgte fra Stokke, Sandefjord og Andebu være turister i eget nærområde og fikk se og høre historier om alt fra tys-kerleiren i Dalsroa til gokartbanen på Håsken. I tillegg fikk de se seg om i Vidaråsen landsby der fellesnemnda/psu hadde møte tidligere på dagen, i Vestfolds eneste stavkirke i Høyjord og til slutt en av hjørnesteinsbedrif-tene i Andebu, Hasås AS, som bl.a. produserer trelast og byggevarer.

Temadag for ansatte i Andebu kommune

Trivsel i omstilling Onsdag 21. oktober ble det arrangert temadag for alle ansatte i Andebu kommune der tema var trivsel i omstilling.

De ansatte fikk oppleve et allsidig program med mye informasjon om kommunesammenslåingsprosessen fra rådmann Stein Rismyhr, fylkesmann Erling Lae og ordfører Bjarne Sommerstad. Det som berørte tilhørerne mest var nok Bjørnar Erikstads innlegg “motvind er til for å seiles i”. Han er født uten armer og ble årets mann-

lige funksjonshemmede utøver under Idrettsgall-aen 2015. Han satser nå mot de paralympiske som-merleker 2016 i Rio de Janeiro. Vi har mye å lære av hans ukuelige vilje og pågangsmot og styrken ved å se muligheter. Ko-miker og andebusokning Nils Ingar Aadne var som alltid ustyrtelig morsom og evnet å se massevis av morsomheter til ettertanke i dette temaet også.Nilsi på hjemmebane: Nils Ingar

Ådne med skråblikk på kommune- sammenslåing. Foto: Stein Rismyhr

– Her er det blåklokker, trekløver og vekster som strek-ker seg mot himmelen i fantasifulle fasonger, og fordi vi er tre kommuner som skal bli en kommune, er det også kommet inn mange ideer om hvordan vi kan vise at tre blir til en, sier Tjomsland . Han understreker at dette er ikke ferdige utarbeidede kommunevåpenforslag. – Det vi har nå, er mange gode ideer om hvordan et godt, lett gjenkjennelig og representativt kommune-våpen for den nye kommunen, kan bli.

39 plukket utDa komiteen gikk ut og ba befolkningen om ideer til nytt kommunevåpen, var håpet å få inn 50 forslag. Resulta-tet ble til slutt 381! Av disse har komiteen plukket ut 39, som andre uka i november vil bli presentert på sb.no. Her kan alle stemme på den ideen de liker best.

Folkets favorittDen som får flest stemmer blir kåret til «Folkets fa-voritt». Alle de innsendte ideene skal samtidig stilles ut på bibliotekene i de tre kommunene, etter planen også i annen uke av november. – Vi har noen premier på lur, blant annet vil vinnener-en av «Folkets favoritt» få sin egen tegning i glass og ramme. Og hvis tegneren er en skoleelev, blir det pizza og brus på hele klassen, kan Tjomsland røpe.

Pyntes på av designereNeste fase i utvelgelsesprosessen er å invitere tre profesjonelle designere til å ren-tegne en del av ideene som har kommet inn, slik at alle blir like profesjonelle og samtidig tilfredsstiller de heraldiske kravene som Regjeringen stiller til nye kommunevåpen her i landet. «Folkets favoritt» vil uansett være et av de 10-15 pro-fesjonelle forslagene som kommer til finalen ca. 1. mars 2016. Deretter skal de folkevalgte i de tre kommunene velge den nye kommunens nye kommunevåpen. – Vinneren sendes til kommunaldepartementet, som trenger seks måneders behandlingstid før Kongen i statsråd forhåpentligvis kan godkjenne det nye kom-munevåpenet, avslutter Tjomsland.

Nytt kommunevåpen

Ikke bare vikinger og «hvalær»I idémyldringen omkring det nye kommunevåpnet, er det både stort mangfold og mange ideer. – Det er slett ikke bare vikinger og «hvalær» folk tenker på når de skal finne noe som karakteriserer det som skal bli nye Sandefjord, kan leder for fellesnemndas kommunevåpen- og ordførerkjede-komitè, Audun Tjomsland, fortelle.

Folkehelsemidler til nærdemokratiet Temakomiteen for nærdemokrati har fått kr. 500.000 til sitt arbeid for nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse. Det er helsedirektoratet som deler ut midler til dette arbeidet. Midlene skal brukes til å gi gode nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse, dvs:

• Utvikle kvalitativ, kunnskap- og utfordringsoversikter på folkehelseområdet som kunnskapsgrunnlag for plan og beslutnings- prosesser.

• Bedre kunnskap om hva som bidrar til livskvalitet og trivsel og om hvordan folk har det i lokalsamfunnene.

• Utvikle egnede metoder i medvirkningsarbeidet og legge grunnlag for konkrete tiltak i samsvar med folkehelseutfordringene.