Embed Size (px)
Citation preview
VERDIEN AV AKTIVE SENIORER
Frivillighetsbidraget fra pensjonister i Norge
FEBRUAR 2017
NyAnalyse FORENKLER OG FORKLARER SAMFUNNET
i NyAnalyse
Innhold
SAMMENDRAG ______________________________________________ 1
INNLEDNING _________________________________________________ 2
METODE, GRUNNLAGSTALL OG AVGRENSNING ________________ 4
GENERELT OM FRIVILLIGHET I NORGE __________________________ 6
TO FORMER FOR FRIVILLIG DELTAKELSE ________________________ 8
UFORMELL FRIVILLIG INNSATS BLANT PENSJONISTER _____________ 10
REKRUTTERING _______________________________________________ 11
FRIVILLIGHETSUNDERSØKELSEN 2016 ___________________________ 12
FRIVILLIG INNSATS MOT 2030 __________________________________ 15
SAMFUNNSBIDRAGET FRA PENSJONISTER _______________________ 18
VERDIBIDRAGET FRA PENSJONISTER ___________________________ 18
HELSEGEVINSTER OG ØKT LIVSKVALITET ________________________ 20
SKATTE- OG FORBRUKSVIRKNINGER ____________________________ 21
ELDRE BIDRAR MED NESTEN 100 MRD. KRONER I SKATT __________ 2
FORBRUKSMØNSTERET BLANT SENIORER ________________________ 2
SAMLET BIDRAG FRA FORBRUK OG INDIREKTE SKATTER __________ 4
VEDLEGG 1 __________________________________________________ 5
LITTERATURLISTE ______________________________________________ 6
Kort om rapporten
Denne rapporten er skrevet av NyAnalyse på oppdrag fra Statens
Seniorråd. Hensikten er å utrede hvordan seniorer, herunder pensjonister
bidrar til samfunnet gjennom frivillighet, skatter og forbruk. NyAnalyse AS
er et uavhengig rådgivnings- og utredningsselskap med spisskompetanse
innen samfunnsøkonomisk analyse, næringspolitikk og seniorpolitikk. Funn
og konklusjoner i denne utredningen representerer NyAnalyse sine egne
faglige vurderinger.
Følgende personer har vært bidragsytere til rapporten:
Terje Strøm, sjeføkonom
Rajee Sivam, seniorøkonom
Villeman Vinje, seniorøkonom
Linn Bredesen, samfunnsøkonom
NyAnalyse 1
Sammendrag Norge har i takt med den generelle samfunnsutviklingen også fått en stadig eldre
befolkning. I dag er litt over 1 av 5 innbyggere over 60 år, og denne andelen vil stige
i tiden framover. Flere lever lenger og med flere friske år. Alt annet likt vil
verdibidraget til samfunnet fra denne aldersgruppen derfor øke i årene som kommer,
og da spesielt i form av frivillig innsats og jobbskapende etterspørsel. I tillegg bidrar
de eldre også med både direkte og indirekte skatter og avgifter. Denne rapporten
beskriver og synliggjør dette verdibidraget med spesielt fokus på frivillig arbeid blant
pensjonister. Analysen finner at pensjonister bidrar med betydelige verdier gjennom
frivillig arbeid, både i formelt og uformelt. Nedenfor følger viktigste funn fra
utredningen.
Den eldre befolkningen er godt representert når det kommer til frivillig arbeid. Deltakelsen er størst for personer over 60 år.
Tidsbruken blant pensjonister knyttet til formelt frivillig arbeid anslås til om lag 13.800 årsverk, og om lag 32.000 årsverk innen uformelt frivillig arbeid i 2016.
Det samlede verdibidraget til samfunnet fra pensjonister gjennom formelt og uformelt frivillig arbeid anslås til litt over 25 mrd. kroner for 2016.
Frivillig aktivitet reduserer ensomhet og gir økt livskvalitet, som i neste runde gir samfunnet færre utgifter knyttet til helse- og omsorg, men denne samfunnsgevinsten er ikke kvantifisert i denne rapporten.
Rapporten har også beregnet bidraget fra seniorer, definert som 60 år og oppover, gjennom forbruk, skatter og avgifter for ett enkelt år. Skattebidraget fra seniorer i 2016 estimeres til 97 mrd. kroner. Forbruket til seniorene, som skaper et grunnlag for mange arbeidsplasser, estimeres til 252 mrd. kroner i samme år. Dette innbringer om lag 23,5 mrd. kroner i merverdiavgift til staten. Samlet gir det et skatte- og avgiftsbidrag fra seniorene på om lag 120 mrd. kroner i 2016.
Frivillighetsundersøkelsen 2016 finner at potensialet for ytterligere bidrag fra
pensjonister er stort. Dersom det blir en økning i deltagelsen i frivillig arbeid for
seniorer (høyalternativet), finner vi at det totale bidraget nesten kan dobles mot
2030. Et slikt scenario kan blant annet følge av målrettet rekruttering og
tilrettelegging for frivillig arbeid blant heltidspensjonister.
Utredningen viser også at en enda bedre utnyttelse av eldre som ressurs kan være et
viktig virkemiddel for å løse de statsfinansielle utfordringene som Norge står ovenfor. I
debatten rundt konsekvensene av det demografiske skifte, vil det være
hensiktsmessig å tenke på potensialet blant eldre for verdiskaping og
samfunnsbidrag også utenom arbeidslivet.
NyAnalyse 2
Innledning I Norge og mange andre vestlige land har moderne teknologi, medisin, utdannelse,
fysisk aktivitet og bedre ernæring bidratt til høy og stigende gjennomsnittlig
levealder. Samtidig har økt levestandard og større økonomisk trygghet ved en stor
og sterk velferdsstat, bidratt til lavere fruktbarhet og begrenset befolkningsvekst.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) vil denne utviklingen gi oss et gradvis aldrende
samfunn, der andelen eldre (60+ år) stiger i forhold til andelen yngre (0-59 år). Denne
trenden skyldes primært at store fødselskull fra etterkrigstiden nå er på vei inn i
alderdommen. Dersom utviklingen følger SSBs mellomalternativ, vil aldersgruppen
over 60 år stige med 34 pst. innen 2030, og 53 pst. innen 2040 (figur 1). Vi blir derfor
som et samfunn litt mer modent og erfaringsrikt. Dette byr på nye muligheter og
utfordringer, der det sistnevnte ofte kan løses eller dempes gjennom smartere
organisering og bruk av ny teknologi.
Raskere informasjonsflyt og et mediebilde preget av at tradisjonelle medier og
grundig journalistikk er under press, bidrar til en samfunnsdebatt som fremdyrker og
forsterker små forskjeller og konfliktflater i vårt samfunn. Resultatet blir en mindre
faglig offentlig debatt, hvor slikt som fakta knyttet til demografisk utviklingstrekk, nytte
og kostnader og ikke minst samfunnsbidrag fra seniorer og pensjonister ikke godt nok
blir synliggjort og nyansert i den offentlige samtalen.
Dette er svært uheldig, ettersom normer, forventninger og tilvante tenkemåter rundt
aldring og alderdom fra tidligere tider skaper strukturelle begrensninger som i ytterste
konsekvens kan hindre aktivisering, vekst og utvikling hos en stor og stadig voksende
aldersgruppe.
FIGUR 1 FOLKEMENGDE, FORDELT ETTER TO ALDERSGRUPPER. 2016. FRAMSKREVET FOR 2030* OG 2040*
(SSB, MELLOMALTERNATIV)
Studier av eldre som samfunnsressurs avdekker to trender som vil forsterke seg, og
som i årene framover potensielt kan gi et viktig bidrag for lokalmiljø, statsfinanser og
økonomien: Seniorer over 60 år har i snitt høyere utdannelse og er også bedre
økonomisk stilt enn ved tidligere generasjoner. Forskningslitteraturen peker på at
4,1 mill. 4,4 mill. 4,6 mill.
1,1 mill.1,5 mill.
1,8 mill.
0
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
7 000
2016 2030* 2040*
Tuse
n
0-59 år 60 år og oppover
Kilde: SSB
NyAnalyse 3
dette er to variabler som samvarierer sterkt med sosialt nettverk og frivillig arbeid. I
tillegg gir en mer velstående generasjon viktige impulser for norsk økonomi gjennom
forbruk av varer og tjenester (Wollebæk mfl., 2015).
Denne rapporten tar sikte på å kartlegge, beregne og synliggjøre de positive
bidragene fra seniorer i Norge. Seniorer kan deles i to store grupper: (1) yrkesaktive,
og (2) pensjonister. Den førstnevnte bidrar gjennom lønnet arbeid, frivillig arbeid,
personskatt og forbruk, mens den sistnevnte bidrar gjennom frivillig arbeid,
pensjonskatt og forbruk. I tillegg bidrar en stor andel fra begge grupper med
formues- og eiendomsskatt. Rapporten vil først og fremst konsentrere seg om
bidraget fra heltidspensjonister gjennom frivillig arbeid, men vil også avslutningsvis
drøfte og peke på virkninger på norsk økonomi av det private forbruket blant
seniorer. Frivillig arbeid kan deles inn i to underkategorier: formelt frivillig arbeid, og
uformelt frivillig arbeid. Rapporten ser på deltagelse i frivillig arbeid blant pensjonister,
og viser funn og resultater fra analysen av prosentandelen som deltar, hvor mange
timer de bidrar med fordelt etter daglige gjøremål og hva dette betyr i form av
verdiskaping uttrykt i kronebeløp.
Rapporten består av tre deler: Del 1 sammenstiller tall og fakta om heltidspensjonister i Norge, og deres bidrag
gjennom frivillig arbeid. Her beregnes det samlede bidraget om til antall årsverk og
verdiskaping i 2016.
Del 2. framskriver frivillighetsinnsatsen fram mot 2030 under ulike forutsetninger, og
beregner deretter samlet verdiskaping fra denne innsatsen.
Del 3 beskriver og beregner bidraget fra seniorer (60+ år) i form av skatter, avgifter
og forbruk (andre virkninger for samfunnet). Merk at det her ses på bidraget fra alle
over 60 år, mens vi under del 1 kun tar for seg bidraget til frivillighet fra
heltidspensjonister.
Kort om ulike framtidsscenarioer Framtidsscenario 1. Dagens nivå på pensjonistbidrag. Framskriving av
samfunnsbidraget fra pensjonister i frivillighet per år gitt dagens nivå på frivillig
aktivitet blant pensjonister og den demografiske utviklingen mot 2030.
Framtidsscenario 2. Høyt pensjonistbidrag. Framskriving av samfunnsbidraget fra
pensjonister i frivillighet gitt en betydelig vekst i frivillig aktivitet blant pensjonister og
den demografiske utviklingen.
Framtidsscenario 3. Lavt pensjonistbidrag. Framskriving av samfunnsbidraget fra
pensjonister i frivillighet dersom bidraget fra denne gruppen avtar.
NyAnalyse 4
Metode, grunnlagstall og avgrensning Analysen bygger metodisk på spørreundersøkelser, sannsynlighetsteori og statistisk
analyse. Det gjør det mulig å anslå omfanget av det samlede tilbudet av frivillige
arbeidstimer blant heltidspensjonister innen både formell og uformell frivillig arbeid.
For å anslå tilbudet av frivillige arbeidstimer fra pensjonister fram mot 2030 har vi
laget en egen fremskrivingsmodell basert på SSBs befolkningsprognose og estimerte
parameterverdier (vedlegg 1).
Grunnlagstallene er hentet fra Statens seniorråd egen spørreundersøkelse fra 2015
med tittelen «Pensjonistundersøkelsen 2015», samt «Frivillighetsbarometeret 2015» en
spørreundersøkelse om norsk frivillighet i 2015, utarbeidet av Frivillighet Norge. Videre
har vi hentet inn statistikk om ulike aldersgrupper, samt befolkningsframskriving mot
2030 fra Statistisk sentralbyrå. Her har vi tatt i bruk SSBs middelalternativ for
befolkningsframskriving. Valget begrunnes i at aldersgruppene vi har sett på påvirkes
lite av nettoinnvandring til Norge, samt at dødelighetsraten trender nedover i takt
med den generelle samfunnsutviklingen.
Vi har også på oppdrag fra Statens seniorråd gjennomført en spørreundersøkelse om
frivillighet i Norge for å hente inn ytterlige informasjon om rekruttering av seniorer og
pensjonister til frivillig arbeid, samt potensialet for å styrke dette arbeidet. Lenke til et
web-basert spørreskjema med 13 spørsmål ble sendt ut, sammen med en
oppfordring om å delta, til 335 frivilligsentraler og frivillighetskoordinatorer i
tidsrommet 4.-14. november 2016.
Undersøkelsen var innrettet slik at informasjonen er å anse som tverrsnittsdata.
Svarandelen på 40 pst. sikrer at utvalget er representativt for målpopulasjonen, og
det er dermed rimelig å generalisere svar/funn fra undersøkelsen til å gjelde for
samtlige kommuner i Norge. Feilmarginen utgjør 5 pst. med 95 pst. konfidensnivå. Det
vil si at vi kan være 95 pst. sikre på at dersom alle frivilligsentralene og –koordinatene
i hele landet hadde svart, ville svarene falle innenfor +/- 5 pst. av gjennomsnittlige
svar i denne undersøkelsen. Statistisk sikrer en deltakelse med over 100 respondenter
at sentralgrenseteoremet kan anvendes.1 Denne rapporten vil presentere noen av
funnene fra undersøkelsen, mens alle resultater er utgitt som en egen rapport med
tittelen «Frivillighetsundersøkelsen 2016».
Denne rapporten avgrenser frivillig arbeid til det arbeidet som bidrar direkte til
avlastning av annen ressursbruk (verdiskaping eller nytte) og som er mulig å måle
gjennom (1) alternativ kostnad, eller (2) verdsetting av denne tjenesten i det private
markedet, eller ved å bruke gjennomsnittlige kostnadstall i offentlig sektor knyttet til
tilbudet av tilsvarende tjeneste.
1 Teoremet sier at en sum av uavhengige og identisk fordelte, tilfeldige variabler går mot en normalfordeling når
antallet går mot uendelig.
NyAnalyse 5
FIGUR 2 ANTALL PERSONER MELLOM 62-80 ÅR OG ANTALL HELTIDSPENSJONISTER. 2016-2040*
Figur 2 viser at befolkningsveksten i aldersgruppen 62-66 år vil stige fra 281.000 i 2016
til om lag 340.000 personer i 2040. Dette tilsvarer en økning på 21 pst. Videre vil antall
personer i aldersgruppen 67-80 år øke med omtrent 59 pst. i samme periode.
Ved å legge til grunn at om lag 29 pst. av de mellom 62-66 år er heltidspensjonister,
og at nesten alle mellom 67-80 år er heltidspensjonister, finner vi at
heltidspensjonistene, som i dag utgjør 665.250 personer, vil stige med 360.000
personer framskrevet mot 2040.2 Dette tilsvarer en økning på 54 pst.
Denne økningen vil, slik det har blitt påpekt fra flere hold, bidra til at tjenestebehovet
innen pleie- og omsorgsektoren går opp. Det samme vil statens pensjonsutgifter og
andre forpliktelser til denne gruppen.
Denne svært betydningsfulle, endringen i befolkningssammensetningen, inviterer
også til at man tenker litt nærmere rundt hvordan bidraget fra seniorer kan «høstes»
på en god og effektiv måte til det beste for felleskapet. Allerede rundt 2023 vil antall
personer mellom 62-80 år ha passert 1 million i Norge, mens antall heltidspensjonister
vil ha passert 800.000.
2 Vi antar her at alle over 67 år er heltidspensjonister, mens 29 pst. av personer mellom 62-67 år er
heltidspensjonister (2016-tall fra pensjonistforbundet).
0
200
400
600
800
1 000
1 200
1 400
0
200
400
600
800
1 000
1 200
1 400
2016 2018* 2020* 2022* 2024* 2026* 2028* 2030* 2032* 2034* 2036* 2038* 2040*
Tho
usa
nd
s
Tuse
n
Personer 62-66 år Personer 67-80 år Heltidspensjonister
Kilde: SSB. *Prognose
NyAnalyse 6
Generelt om frivillighet i Norge
«Samfunnet står overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene. Disse kan ikke
overlates til helse- og sosialtjenesten alene, men må løses med grunnlag i et offentlig
ansvar som involverer de fleste samfunnssektorer og ved å støtte og utvikle det frivillige
engasjement fra familie og lokalsamfunn, organisasjoner og virksomheter.»
- St. meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle
Norge har i en årrekke ligget på verdenstoppen på frivillighet. Frivillig innsats fra
sivilsamfunnet er og har vært en viktig bærebjelke i vårt samfunn, og da særlig med
fremveksten av formelt frivillig arbeid gjennom frivillige organisasjoner, foreninger,
samvirketiltak og frivilligsentraler. Flere viktige velferdsoppgaver utført av offentlig
sektor i dag (helse, sosialomsorg og humanitært arbeid mv.), var tidligere utført av og
drevet frem av frivillige organisasjoner. Dette arbeidet er som regel formelt, men kan
også pågå i mindre formelle sammenhenger, som dugnad og gjennom sosiale
nettverk. Et godt eksempel her er den store innsatsen fra mange i lokal- og
nærmiljøet for å samle inn klær o.l. i forbindelse med flyktningstrømmen til Norge
høsten 2015.
Frivillighet gir et betydelig bidrag til samlet tjenesteproduksjon i landet, og innbefatter
et bredt spekter av aktiviteter som omsorgsarbeid, deltakelse i lag og frivillighet, pleie
av pårørende og aktiv deltakelse på eldresenter mv. Mye av dette gjøres som regel
ved hjelp av ulønnet arbeidsinnsats. For personer som deltar i slikt arbeid utgjør
frivillighet en plattform for engasjement og samfunnsdeltakelse, der andre
målsetninger som myndiggjøring, livskvalitet, felleskap, læring og kunnskap står
sentralt. Det har blitt påpekt – med rette – fra flere hold at frivillighetsarbeid styrker
innbyggernes demokratiske handlingskompetanse.
Boks 1. Begrepsavklaring – Frivillighet
I denne rapporten defineres frivillig arbeid etter International Labour Organization (ILO) sin
definisjon som sier at «frivillig arbeid er ikke-obligatorisk arbeid, som en person bruker på å
utføre en eller flere aktiviteter – enten gjennom en organisasjon eller direkte overfor andre
utenfor egen husholdning – uten å ta betalt».
Denne rapporten vil ta utgangspunkt i to ulike typer av frivillig innsats: Formelt og uformelt
frivillig arbeid.
Formell frivillig innsats omhandler aktiviteter som er som skjer gjennom formelle
organisasjoner, lag eller liknende.
Uformell frivillig innsats omhandler aktiviteter som personer deltar direkte i uten en formell
organisasjon som bindeledd mellom aktiviteten og personen som utfører den.
Uformell omsorg er omsorg til ektefelle/samboer eller nære slektninger, og inngår ikke i
uformell frivillig innsats.
Kilde: ILO
NyAnalyse 7
Samspill mellom offentlig og frivillig sektor Fra statlig hold har det blitt uttrykt et sterkt ønske om å sikre utviklingen av et levende
sivilsamfunn gjennom tett samspill med frivillige organisasjoner og økt tilrettelegging
for frivillig engasjement (boks 2). Det er likevel en utbredt oppfatning at frivillighet bør
utvikle seg på egne vilkår gjennom stor grad av egenfinansiering. Det har derfor blitt
understreket av tidligere styringsdokumenter at samarbeidet mellom offentlig og
frivillig sektor er til stede for å sikre dialog og medvirkning, og ikke ment som en
forlengelse av offentlig politikk.
Boks 2. Morgendagens omsorg Meld. St. 29 (2012-2013)
Denne stortingsmeldingen utkom i 2013, og er ment som en mulighetsmelding. Meldingen
ser nærmere på hvordan forholdet mellom arbeid og omsorg kan organiseres mer
framtidsrettet, og trekker opp noen viktige diskusjoner om hvordan en kan ta vare på nære
pårørende som påtar seg ulike omsorgsoppgaver gjennom faglig støtte, veiledning,
aktivitets- eller avlastningstilbud. En sentral problemstilling som utredningen drøfter er
mangelen på frivillig omsorgsytere og rekrutteringen av mer helse- og sosialpersonell i et
trangt arbeidsmarked. Fremtidig knapphet på arbeidskraft og frivillig omsorgsytere krever
derfor løsninger som gjør det lettere å kombinere arbeid og omsorg, i form av større
fleksibilitet både i arbeidslivet og det offentlige tjenestetilbudet. Meldingen ser på de
mulighetene som ligger i å involvere frivillige organisasjoner, utforske de nye formene
frivilligheten tar, og legge til rette for uformell omsorg i et moderne samfunn.
Tre fokusområder
Utforske muligheter. Få kunnskap om, lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede
omsorgsressurser på nye måter. Utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, ny
kunnskap, nye faglige metoder og endringer av organisatoriske og fysiske rammer. Støtte
og styrke kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på omsorgsfeltet.
Den nye eldregenerasjonen. Lever lenger fordi den har bedre helse og kan møte
alderdommen med helt andre ressurser enn tidligere generasjoner. De nye eldre har både
høyere utdanning, bedre økonomi, bedre boforhold og bedre funksjonsevne enn noen
tidligere eldregenerasjon. De er også mer teknologivante og vil bestemme mer på
egenhånd.
En moderne pårørendepolitikk. Bygge på tillit til at folk selv vil ta ansvar og delta aktivt i
felleskapet, ikke bare gjennom offentlige ordninger, men ved å stille opp og utgjøre en
forskjell for hverandre i det daglige. Slikt medansvar gir seg uttrykk både i formell deltakelse
i frivillige organisasjoner, samvirketiltak og brukerorganisasjoner og i mer uformell innsats i
lokalsamfunnet, familie og sosialt nettverk. Aktivt medansvar bidra til at forventningen til
tjenestetilbudets kvalitet og omfang blir mer realistiske. Aktiv deltakelse styrker den enkeltes
handlingskompetanse i å kunne ta vare på seg selv og andre.
Kilde: Morgendagens omsorg Meld. St. 29 (2012-2013)
NyAnalyse 8
To former for frivillig deltakelse Det er vanlig å dele det frivillige arbeidet inn i to underkategorier; formell frivillig
innsats og uformell frivillig innsats. De fleste studier ser på frivillighet i formell form.
Imidlertid er det også hensiktsmessig å se på uformelle former for frivillig innsats, siden
dette utgjør en stor del av det frivillige arbeidet.
Formell frivillig innsats Formell frivillig innsats defineres her som aktivitet som er tilrettelagt gjennom formelle
organisasjoner, frivillighetssentraler, lag eller liknende. Rapporten «Frivillig innsats
Norge 1998-2014» (2016) finner at 61 pst. av nordmenn har deltatt i frivillig arbeid i en
organisasjon de siste 12 månedene. Innsatsen er til dels stigende. Imidlertid har antall
kjernefrivillige, det vil si de som bruker mye tid på frivillig arbeid, som prosentandel av
de frivillige gått ned fra 52 til 46 pst. siden 1998.3
Uformell frivillig innsats Uformell frivillig innsats innebærer aktiviteter som skjer direkte, uten en organisasjon
eller liknende som bindeledd. Uformell frivillig innsats er blant annet regelmessig hjelp
til personer utenfor egen husholdning som venner og bekjente. Omtrent halvparten
av Norges befolkning har utført regelmessig formell frivillighet ifølge ISF.
I tillegg synliggjør rapporten hvor mye tid seniorer og pensjonister bruker på uformell
omsorg. Uformell omsorg innebærer omsorg ovenfor nære slektninger. Uformell
omsorg er et viktig bidrag til samfunnet. Dette understøttes av en rapport fra SSB
(2014) hvor det antas det at det offentlige behovet for helsetjenester vil reduseres
dersom den uformelle omsorgen som typisk ytes av familiemedlemmer og liknende
går opp.
Frivillighet blant seniorer og pensjonister Den eldre befolkningen er godt representert når det kommer til frivillig innsats, både i
formell og uformell form. Frivillighet Norge har i noen år fulgt den formelle frivillige
innsatsen gjennom et Frivillighetsbarometer. Barometeret ser på frivillighet i formell
form blant befolkningen i Norge, fordelt etter kjønn, alder og andre relevante
kategorier.4
3 Kjernefrivillige defineres her som personer som bruker mellom 10 og 60 timer i måneden på frivillig arbeid. 4 Undersøkelsen skiller ikke mellom personer som er pensjonister og ikke. Vi antar at svarene fra aldersgruppen
over 60 år er gjeldende også er gjeldende for heltidspensjonister over 60 år.
NyAnalyse 9
TABELL 1 ANDEL I FRIVILLIG ARBEID BLANT PERSONER OVER 60 ÅR. 2014 OG 2015
Aktive i frivillig arbeid 2014 2015
Ingen ganger 28 % 29 %
Noen få ganger 22 % 21 %
Ca. en gang hver tredje måned 5 % 5 %
Under 5 timer hver måned 8 % 12 %
Mellom 5 og 10 timer hver måned 16 % 17 %
Over 10 timer hver måned 17 % 14 %
Vet ikke 2 % 3 %
Kilde: Frivillighet Norge, Frivillighetsbarometeret 2015
Som vi ser av tabell 1 er personer over 60 år godt representert når det kommer til
hyppigheten i utførelsen av formelt frivillig arbeid. «Frivillighetsbarometeret 2015» viser
at det er gjennomført mest frivillig arbeid blant personer over 60 år. Av disse bidrar 14
pst. med over 10 timer hver uke, mens 17 pst. deltar i frivillige aktiviteter mellom 5 og
10 timer hver måned. Tilsvarende prosentandel i aldersgruppen 45-59 år er
henholdsvis 11 og 12 pst. Tabell 2 nedenfor viser at personer over 60 år som bidrar
med frivillig innsats deltar mest i aktiviteter knyttet til lokalmiljø og bosted, etterfulgt av
kulturorganisasjoner og rekreasjonelle organisasjoner.
TABELL 2 FRIVILLIGHET BLANT PERSONER OVER 60 ÅR, FORDELT ETTER TYPE AKTIVITET. 2015
Aktivitet 2015
Kulturorganisasjoner 16 %
Idrettsorganisasjoner 12 %
Rekreasjon (for eksempel friluftsliv, pensjonistlag, rollespill) 13 %
Utdanning og forskning (for eksempel studieforbund) 2 %
Helse og sosiale tjenester 10 %
Lokalmiljø og bosted (for eksempel grendelag, velforeninger og forsamlingshus) 23 %
Politikk- og interesseorganisasjoner 9 %
Internasjonale organisasjoner (for eksempel bistands- eller vennskapsforeninger) 7 %
Religiøse organisasjoner 11 %
Yrkes-bransje- og fagforeninger (for eksempel elev- og studentorganisasjoner) 4 %
Kilde: Frivillighet Norge, Frivillighetsbarometeret 2014 og 2015
Frivillige aktiviteter som den eldste aldersgruppen deltar hyppigst i er foreninger
knyttet til bosted og lokalmiljø (23 pst.), etterfulgt av kulturorganisasjoner (16 pst.).
Videre viser «Frivillighetsbarometeret 2015» at det er den eldste aldersgruppen som i
størst grad deltar i frivillig arbeid knyttet til helse og sosiale tjenester. «Frivillig innsats
1988-2014» støtter opp om at eldre er blant de med høyest tilbøyelighet til å delta i
frivillige aktiviteter, med unntak av deltagelse i idrettsorganisasjoner hvor det mest
vanlige er at det er fedre med hjemmeboende barn som deltar.
NyAnalyse 10
Uformell frivillig innsats blant pensjonister Uformelt frivillig arbeid er aktiviteter som skjer direkte, uten en organisasjon eller
liknende som bindeledd. Uformell frivillig innsats er blant annet regelmessig hjelp til
personer, som venner og bekjente, utenfor egen husholdning og barnepass mv. Vi
har også sett på tidsbruken blant pensjonister knyttet til uformell omsorg, eller
familieomsorg, til ektefelle, samboer etc. Dette bidraget ventes å bli enda viktigere
for samfunnet. Blant annet finner en SSB rapport (2016) at det offentlige behovet for
helsetjenester vil reduseres dersom den uformelle omsorgen som typisk ytes av
familiemedlemmer og liknende går opp. Vi har valgt å ikke inkludere aktiviteten
knyttet til uformell omsorg i våre beregninger av samlet verdibidrag grunnet
manglende faglige holdepunkter.
Boks 3. Pensjonistundersøkelsen 2015
Statens seniorråd gjennomførte en undersøkelse i 2015 hvor man ser på tidsbruken til
pensjonister og holdninger til denne gruppen. Undersøkelsen kartlegger hvordan disse
bruker sin tid på ulike aktiviteter, basert på et nettoutvalg av heltidspensjonister over 62 år.
Det ble gjennomført intervjuer med 1995 heltidspensjonister som bodde hjemme på
intervjutidspunktet. For å sikre et representativt utvalg, ble det benyttet vekting i henhold til
offentlig statistikk om alder, kjønn, fylkesstørrelse og utdanning. I pensjonistundersøkelsen
oppgis det detaljert informasjon om hvor mye tid heltidpensjonister bruker på aktiviteter
som kan defineres som uformelt frivillig arbeid. Svarene danner dermed et godt grunnlag
for beregninger av verdibidraget fra heltidspensjonister.
Kilde: Statens seniorråd, Pensjonistundersøkelsen 2015
Tabellen nedenfor viser resultater fra «Pensjonistundersøkelsen 2015». Her oppgir
heltidspensjonister hvor ofte de utfører ulike aktiviteter knyttet til uformell frivillig
innsats og uformell omsorg5. Det fremkommer av tabell 3 at pensjonister bruker mye
tid på slike aktiviteter. Andelen som sier at de hjelper venner minst en eller flere gang
i året utgjør hele 74 pst, mens andelen som sier at de passer barnebarn minst en
gang i året eller mer utgjør 58 pst. Videre viser svarfordelingen at 18 pst. yter uformell
omsorg flere ganger i uken, mens 25 pst. oppgir at de gjør dette minst en gang i
uken.
TABELL 3 ANDEL UFORMELL FRIVILLIG ARBEID BLANT HELTIDSPENSJONISTER, FORDELT ETTER TIDSBRUK OG
AKTIVITET («PENSJONISTUNDERSØKELSEN 2015, STATENS SENIORRÅD).
Flere
ganger
i uka
Minst en
gang i
uka
Minst en
gang i
måneden
Minst en
gang i
året
Sum
deltagelse Aldri
Hvor ofte hjelper du venner? 12 % 18 % 31 % 13 % 74 % 26 %
Hvor ofte passer du barnebarn? 11 % 14 % 21 % 12 % 58 % 42 %
Hvor ofte yter du omsorg, hjelper eller
besøker ektefelle, samboer eller
slektninger?
18 % 25 % 27 % 12 % 82 % 18 %
Oppgaver på tidligere arbeidsplass 2 % 1 % 2 % 2 % 6 % 18 %
5 Uformell omsorg er knyttet til spørsmålet «Hvor ofte yter du omsorg, hjelper eller besøker ektefelle, samboer eller
slektninger?»
NyAnalyse 11
Rekruttering I Norge har vi over 100.000 lag og organisasjoner som driver frivillig arbeid og antallet
er stigende.6 Den siste tiden har det inntruffet endringer i deltakelsen i frivillig arbeid.
Tidligere var det vanlig å delta i én frivillig organisasjon over en lenger periode enn
hva som er tilfellet i dag. I dag ser man en større tendens til å delta i «her og nå»
organisasjoner uten at et organisasjonsmedlemskap foreligger (Guldbrandsen og
Ødegård, 2011). Videre er den frivillige aktiviteten gjerne koblet til organisasjoner på
lokalt nivå og ikke nasjonale interesseorganisasjoner med et overordnet mål.
Frivilligheten har med andre ord blitt mer individuell. Mange engasjerer seg i flere
saker som ikke nødvendigvis er knyttet til en bestemt organisasjon, mens
kjernefrivilligheten i organisasjoner er redusert7. Endringer i strukturen i frivillig
deltakelse medfører også at man må se nærmere på hva som er motivasjonen bak
frivillig deltakelse i ulike aktiviteter og hvordan rekrutteringen av frivillige foregår.
Kunnskap om frivillighet For at man skal ha en høy aktivitet innenfor frivillighet, er det viktig å tilegne seg
kunnskap om hvordan man rekrutterer frivillige, hvorvidt dette fungerer og hva som
eventuelt kan gjøres for at man kan øke oppslutningen om deltakelse i frivillig arbeid.
En studie utført av ISF (2015) finner at sosiale nettverk er svært viktige i
rekrutteringsprosessen. Et flertall begynner med frivillig arbeid fordi noen spør dem,
eller fordi de får høre om mulighetene gjennom bekjente. Den vanligste kanalen er
gjennom såkalte svake bånd, eller bekjentskap. Dette inkluderer ikke familie eller
nære venner. Det er forskjeller på hvem som blir spurt med hensyn til kjønn,
utdannelse og nabomiljø. Studien finner at menn får flere forespørsler enn kvinner,
høyt utdannende får flere forespørsler enn de med lavere utdannelse, og personer
som føler seg som del av et nabofelleskap blir oftere spurt enn de som ikke gjør det.
Mange oppgir tid og mangel på interesse som viktigste barrierer for at de ikke er
aktive i frivillighet. Dette synker imidlertid med alder. Eldre oppgir dårlig helse som en
av de viktigste årsakene til at de ikke deltar i frivillig arbeid sammenlignet med andre
aldersgrupper. Videre er det mange som svarer at de ikke vet hvor de skal starte for
å delta i frivillig arbeid. Det er med andre ord noen forskjeller mellom aldersgrupper
med hensyn til årsaker til hvorfor de deltar i frivillig arbeid eller ikke.
6 Frivillighetnorge.no 7 «Frivillighet i Norge 1998-2014» (2014)
NyAnalyse 12
Frivillighetsundersøkelsen 2016 Frivillighetsundersøkelsen 2016 undersøker hvordan ansatte på frivillighetssentraler og
frivillighetskoordinatorer i kommunen rekrutterer frivillige seniorer og pensjonister. Blant
annet viser resultatene fra undersøkelsen at respondentene erfarer det lettere å
rekruttere personer over 55 år sammenlignet med personer under 55 år. Det
oppleves også som at potensiale for rekruttering er størst i denne aldersgruppen,
sammenlignet med aldersgruppen som er under 55 år (figur 3 og 4).
FIGUR 3 HVOR ENKELT ER DET Å REKRUTTERE DISSE ALDERSGRUPPENE TIL FRIVILLIG ARBEID?
FIGUR 4 HVOR ENIG/UENIG ER DU I FØLGENDE PÅSTAND? «POTENSIALET ER STORT FOR Å REKRUTTERE
FLERE FRIVILLIGE FRA DENNE ALDERSGRUPPEN»
For å utnytte potensiale for rekruttering av personer over 55 år, er det nyttig å ha
kunnskap om hvilke virkemidler som tas i bruk for å øke oppslutningen om frivillig
arbeid blant denne aldersgruppen. De mest brukte verktøyene/kanalene for
rekruttering av pensjonister og seniorer til frivillig arbeid er ifølge
«Frivillighetsundersøkelsen 2016» sosiale medier, ved å spre ordet gjennom venner,
bekjente og oppslagstavler samt ved hjelp av egen- eller kommunens nettside. Når
respondentene blir spurt om hva som fungerer best svarer flest at det å spre ordet
gjennom venner, bekjente og oppslagstavler fungerer best, etterfulgt av
eksisterende sosiale arenaer for seniorer og pensjonister og sosiale medier.
13,9 % 51,1 % 29,2 % 5,1 %
0,7 %
0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 %
15-54 årSvært vanskelig Vanskelig Enkelt
Svært enkelt Vet ikke
Kilde: NyAnalyse
1,5 % 21,2 % 53,3 % 24,1 %
0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 %
55 år +Svært vanskelig Vanskelig
Enkelt Svært enkelt
Vet ikke
Kilde: NyAnalyse
1,5 %13,1 % 54,7 % 28,5 % 2,2 %
0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 %
15-54 år
Svært uenig uenig enig Svært enig Vet ikke
Kilde: NyAnalyse
5,8 % 54,7 % 37,2 % 2,2 %
0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 %
55 år +
Svært uenig uenig enig Svært enig Vet ikke
Kilde: NyAnalyse
NyAnalyse 13
FIGUR 5 HVILKE AV DISSE VIRKEMIDLENE/KANALENE
BRUKER DERE I STØRST GRAD FOR Å REKRUTTERE
FRIVILLIGE SENIORER OG PENSJONISTER?
FIGUR 6 HVILKE AV DISSE VIRKEMIDLENE/KANALENE TIL
Å REKRUTTERE FRIVILLIGE SENIORER OG PENSJONISTER
SYNES DU FUNGERER BEST?
Dette samsvarer med undersøkelsen fra ISF hvor svake sosiale bånd oppgis som den
beste måten å rekruttere frivillige på. Eksisterende sosiale arenaer for seniorer og
pensjonister utmerker seg som en kanal som mange oppfatter som effektfull for
rekruttering, men ikke like mange bruker. Dette resultatet kan være en indikasjon på
at denne arenaen i større grad bør benyttes i forsøket på å rekruttere pensjonister til
frivillig arbeid. Frivillighet Norge har fått penger av kulturdepartementet til prosjektet
«Tid som teller» som er myntet direkte på frivillighet blant pensjonister. De har brukt
ressurser i 10 kommuner for å engasjere flere seniorer i frivillig arbeid både gjennom
etterspørsels- og tilbudssiden, blant annet ved å både holde kurs for organisasjoner
for at de skal bli gode på å rekruttere frivillige samt for seniorer som snart skal gå av
med pensjon.
Frivillighetsbehovet frem mot 2030 Respondentene ble også spurt om behovet for frivillighet vil være spesielt viktig
innenfor fem tjenesteområder fram mot 2030. Disse var kultur, helse og omsorg, skole
og barnehage, lokalmiljø og bolig mv., og integreringsarbeid. Tabell 4 viser at det
store flertallet svarer enten enig eller svært enig på dette spørsmål for alle
tjenesteområder. Høyest, med mellom 60 og 80 pst «svært enig»-andel, er svarene
innen tjenesteområdene kultur (64 pst.), helse og omsorg (67 pst.), og
integreringsarbeid (80 pst.).
0,6 %
3,2 %
3,6 %
3,8 %
6,2 %
12,2 %
13,1 %
15,7 %
18,1 %
23,5 %
0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 %
Gjennom arbeidsgiverkurs
for personer som går av…
Annet
Egen nettportal for
frivillighetsarbeid
Formelt brev/skriv/epost til
innbyggerne i kommunen
Vi avholder stands, verver
og oppsøker…
Regionale eller lokale
aviser
Eksisterende sosiale
arenaer for seniorer og…
Egen eller kommunens
nettside med…
Vi sprer ordet gjennom
familie/venner/vekjente…
Sosiale medier (Facebook,
Twitter mv.)
Kilde: NyAnalyse
0,4 %
0,8 %
2,8 %
4,8 %
7,2 %
7,6 %
10,4 %
19,6 %
20,0 %
26,4 %
0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 %
Gjennom
arbeidsgiverkurs for…
Egen nettportal for
frivillighetsarbeid
Annet
Formelt brev/skriv/epost
til innbyggerne i…
Vi avholder stands, verver
og oppsøker…
Egen eller kommunens
nettside med…
Regionale eller lokale
aviser
Sosiale medier
(Facebook, Twitter mv.)
Eksisterende sosiale
arenaer for seniorer og…
Vi sprer ordet gjennom
familie/venner/vekjent…
Kilde: NyAnalyse
NyAnalyse 14
TABELL 4 HVOR ENIG/UENIG ER DU I FØLGENDE PÅSTAND? «BIDRAGET FRA FRIVILLIGHET VIL VÆRE
SPESIELT VIKTIG INNENFOR DETTE OMRÅDET FRAM MOT 2030»
Svært uenig Uenig Enig Svært enig Vet ikke
Kultur 0 % 3 % 34 % 64 % 0 %
Helse og omsorg 0 % 7 % 26 % 67 % 0 %
Skole og barnehage 8 % 32 % 43 % 7 % 10 %
Lokalmiljø, bolig mv. 3 % 15 % 42 % 35 % 4 %
Integreringsarbeid 0 % 0 % 20 % 80 % 0 %
Kilde: NyAnalyse
Deltakerne ble også spurt om de var enig/uenig i følgende påstand: «Endret
organisering av det frivillige arbeidet innenfor følgende områder kan øke
deltagelsen i frivillig arbeid.» Tabell 5 viser svarfordelingen. Det fremkommer at innen
4 av 5 tjenesteområder svarer mer enn 50 pst. av de spurte at endret organisering
kan bidra til å øke deltakelsen i frivillig arbeid. Innenfor helse og omsorg og
integreringsarbeid svarer henholdsvis 69 pst. og 77 pst. at de er enten enig eller svært
enig i påstanden.
TABELL 5 HVOR ENIG/UENIG ER DU I FØLGENDE PÅSTAND? «ENDRET ORGANISERING AV DET FRIVILLIGE
ARBEIDET INNENFOR FØLGENDE OMRÅDER KAN ØKE DELTAGELSEN I FRIVILLIG ARBEID»
Svært uenig/uenig Enig/svært enig Vet ikke
Kultur 26 % 52 % 22 %
Helse og omsorg 21 % 69 % 11 %
Skole og barnehage 34 % 39 % 27 %
Lokalmiljø, bolig mv. 23 % 55 % 23 %
Integreringsarbeid 10 % 77 % 12 %
Kilde: NyAnalyse
FIGUR 7 HVOR ENIG/UENIG ER DU I FØLGENDE PÅSTAND? «FLERE SENIORER KAN REKRUTTERES TIL
FRIVILLIG ARBEID VED HJELP AV ØKT RESSURSBRUK FRA KOMMUNEN»
Over åtte av ti er enig i eller svært enig i at flere seniorer kan rekrutteres til frivillig
arbeid ved hjelp av økt ressursbruk fra kommunen.
0,7 % 7,3 % 41,6 % 40,9 % 9,5 %
0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 %
Svært uenig uenig enig Svært enig Vet ikke
Kilde: NyAnalyse
NyAnalyse 15
Estimert tidsbruk knyttet til formelt og uformelt frivillig arbeid Tabellene 6 til 8 viser timebruken knyttet til frivillig arbeid, fordelt etter frekvens og
aktivitet for 2016. Anslagene er beregnet ved hjelp av en ekspansjonsestimator og
gruppestørrelse.8
TABELL 6 TIDSBRUK BLANT PENSJONISTER PÅ FORMELT FRIVILLIG ARBEID. 2016
Frivillighet etter frekvens Antall timer i 1000
Over 10 timer hver måned 10 793
Mellom 5 og 10 timer hver måned 9 829
Under 5 timer hver måned 2 312
Ca. en gang hver tredje måned 115
Noen få ganger 323
Sum timer (1000) 23 374
Årsverk 13 766
Kilde: Frivillighetsbarometeret 2015/NyAnalyse
Tabell 6 viser tidsbruken, målt som antall timer i 1000, blant pensjonister knyttet til
formelt frivillig arbeid, fordelt etter frekvens. Det estimeres at denne timebruken utgjør
om lag 24 mill. timer i 2016, eller omtrent 13.800 årsverk.
TABELL 7 UFORMELT FRIVILLIG ARBEID BLANT PENSJONISTER, FORDELT ETTER AKTIVITET. OMREGNET TIL TIMER
(I TUSEN) OG ÅRSVERK. 2016
Hjelper
venner
Passer
barnebarn
Totalt antall timer i løpet av ett
år
Antall
årsverk
Flere ganger i uka 12 489 11 448 23 937 14 097
Minst en gang i uka 12 489 9 714 22 202 13 076
Minst en gang i
måneden 4 779 3 238 8 018 4 722
Minst en gang i året 200 185 385 227
Totalt 29 958 24 585 54 543 32 122
Kilde: Statens seniorråd/NyAnalyse
Tabell 7 viser tidsbruken på uformelt frivillig arbeid blant pensjonister, fordelt etter
aktivitet. Vi finner blant annet at innsatsen her utgjør omtrent 32.100 årsverk i 2016.
TABELL 8 UFORMELL OMSORG OG OPPGAVER PÅ TIDLIGERE ARBEIDSPLASS BLANT PENSJONISTER, FORDELT
ETTER AKTIVITET. OMREGNET TIL TIMER (I TUSEN) OG ÅRSVERK. 2016
Yter omsorg,
besøker ektefelle etc.
Oppgaver på
tid. arbeidsplass Antall årsverk
Flere ganger i uka 18 733 1 561 11 952
Minst en gang i uka 17 346 693 10 624
Minst en gang i måneden 4 163 231 2 588
Minst en gang i året 185 23 123
Sum 40 427 2 509 25 287
Kilde: Statens seniorråd/NyAnalyse
8 Antall timer i et årsverk varierer mellom næringer og over år, men utgjorde litt under 1700 timer for den mest
sammenlignbare næringen i nasjonalregnskapet.
NyAnalyse 16
Frivillig innsats mot 2030 Dette avsnittet presenterer funn og resultater fra beregninger av tilbudet av frivillige
arbeidstimer fra pensjonister for perioden 2016-2030. Totalt frivillige arbeidstimer,
omregnet til antall årsverk, er beregnet ved hjelp av SSBs befolkningsframskriving
(MMMM) og en framskrivingsmodell (vedlegg 1). Ved framskrivinger av tilbudet av
frivillige arbeidstimer legger vi til grunn at behovet, det vil si etterspørselen, etter
frivillig arbeidsinnsats er betydelig og uten en øvre skranke. Dette understøttes av
resultatene fra frivillighetsundersøkelsen 2016 (tabell 7).
Framskrevet omfang av formelt frivillig arbeid
Figur 8 nedenfor viser framskrevet tilbud av arbeidstimer fra pensjonister innen formelt
frivillig arbeid. I basisscenarioet (middelberegningen) utvikler dette tilbudet seg i tråd
med størrelsen på denne gruppen. Denne «referansebanen» kombinerer
middelalternativet i SSBs befolkningsframskriving med videreføring av nivåene for
formelt frivillig arbeid blant pensjonister, dvs. det forutsettes uendret adferdsfrekvens.
FIGUR 8 BIDRAGET FRA PENSJONISTER I FORMELT FRIVILLIG ARBEID. ANTALL ÅRSVERK. 2016-2030*
Gruppen pensjonister anslås å vokse med om lag 20.000 personer årlig, og andelen
«nye» frivillige pensjonister ventes å stige med omtrent 420 årsverk årlig. Her holdes
gjennomsnittlig tilbudte timer per person, samt deltakelsesandelen (prosentandel av
gruppen) på 2015-nivå.
Deretter har vi sett på utviklingen dersom gjennomsnittlige timer per person stiger
(intensivt), og dersom andel personer fra denne gruppen stiger (ekstensivt) mer enn i
basisscenarioet. I figur 8 er dette den grønne stiplete linjen (høy). I dette scenarioet
øker antall frivillige årsverk intensivt med 2 prosentpoeng hvert år, og ekstensivt med
1 prosentpoeng «ekstra» fram mot 2025, deretter med 9 prosentpoeng fram mot
15 455
18 558
13 766
5 000
7 000
9 000
11 000
13 000
15 000
17 000
19 000
21 000
23 000
2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030
Middel Høy Lav
Kilde: SSB/NyAnalyse
NyAnalyse 17
2030. Disse vekstratene gjenspeiler det anslåtte potensiale for å kunne rekruttere flere
pensjonister til å delta i frivillig arbeid i tråd med viktige funn fra frivillighets-
undersøkelsen 2016, samt resultatet fra frivillighetsbarometeret 2015. Disse viser at 1
av 3 som ikke deltar i frivillig arbeid i dag, kunne tenkt seg å delta i slikt arbeid
dersom dette var bedre tilrettelagt/tilgjengelig. Videre vil andelen som deltar i
formelt frivillig arbeid, fordelt etter alder, gradvis stige i takt med stigende andel med
høyere utdannelse, inntekt og sosialt nettverk per alderskohort.
Vi har også sett på en symmetrisk utvikling der tilbudet av frivillige årsverk faller mer
enn under middelalternativet (lav). Dette er et nedside scenario, som tegner et
«bilde» av hvordan svakere innsats/prioritering fra kommunen, frivilligsentraler mv. kan
slå ut i færre frivillige timer blant pensjonister, og påfølgende verdiskaping (tabellene
9 til 11).
Framskrevet omfang av uformelt frivillig arbeid
Figur 9 viser tilsvarende modellberegninger og øvelse for uformelt frivillig arbeid blant
pensjonister som i figur 3. Det er imidlertid en viktig forskjell. Både høy- og
lavscenarioet her er mindre påvirkbart utenifra, og representerer derfor et
usikkerhetsintervall. Utviklingen her drives primært av at denne gruppen blir større
fram mot 2030. Dette skyldes at det finnes få effektive virkemidler – sett fra et statlig
ståsted - som kan stimulere til økt uformelt frivillig arbeid. Et viktig unntak her er bruken
av holdningskampanjer, som kan bevisstgjøre en større andel av befolkningen om
behovet og verdien av slik innsats for samfunnet. Det finnes imidlertid ingen studier
etter vår bekjentskap som kan understøtte dette synet. Vi har derfor valgt å legge til
grunn at omfanget av uformell frivillig innsats primært er drevet av grad av tilhørighet
samt familie- og naborelasjoner, og at dette ikke kan påvirkes i nevneverdig grad
gjennom eksterne tiltak.
FIGUR 9 BIDRAGET FRA PENSJONISTER I UFORMELT FRIVILLIG ARBEID. ANTALL ÅRSVERK. 2016-2030*
36 062
43 303
32 122
30 000
32 000
34 000
36 000
38 000
40 000
42 000
44 000
46 000
2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030
Middel Lav Høy
Kilde: SSB/NyAnalyse
NyAnalyse 18
Samfunnsbidraget fra pensjonister Som figur 8 og 9 viser utgjør det samlede tilbudet av frivillige arbeidstimer fra
heltidspensjonister om lag 45.900 årsverk for 2016. Dette er ulønnede arbeidstimer
som ikke fanges opp av nasjonalregnskapet. Statistisk sentralbyrå publiserer årlig et
satellittregnskap, som tar sikte på å tallfeste det samlede verdibidraget fra frivillig
sektor (boks 4). Beregningene gjøres imidlertid på et overordnet nivå uavhengig av
aldersgruppe og yrkesstatus. Videre fanger ikke regnskapet opp uformelt
omsorgsarbeid som barnepass, vennehjelp mv.
Boks 4. Nøkkeltall om frivillighet
Det finnes over 100.000 lag og foreninger i Norge. I dette tallet er lokale lag og foreninger som
er del av en nasjonal organisasjon tatt med. Den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige
organisasjonene i Norge tilsvarer 148.000 årsverk. 61 pst. av befolkningen (over 16 år) bidrar
med frivillig arbeid i de frivillige organisasjonene årlig. Dette er den høyeste andel som er målt
på verdensbasis. Verdiskapingen i frivillig sektor (inkludert verdien av det frivillige arbeidet) var
på 126 mrd. kroner i 2014. Dette tilsvarer 3,9 pst. av Norges BNP. Verdien av den ulønnede
innsatsen er beregnet til 72 mrd. kroner.
Kilde: Frivillighet Norge
I dette avsnittet har vi ved hjelp av sentrale parameterverdier fra SSBs
satellittregnskap, samt våre egne anslag på tilbudet av frivillige årsverk gjennom
formelt og uformelt frivillig arbeid, beregnet hva dette bidraget tilsvarer i kroneverdi.
Ved beregninger av timetilbudet har vi brukt resultater fra tre ulike
spørreundersøkelser. Alle størrelsene er rundet ned til nærmeste hele timeverk, og
ved uklarheter knyttet til eksakt timebruk per aktivitet har vi lent oss på tidligere
studier av både SSB og Institutt for samfunnsforskning (IFS), som begge anslår dette.
Vi har for å ikke strekke dette for langt lagt oss på et nedre – konservativt – anslag. Vi
gjør derfor leseren oppmerksom på at det samlede tilbudet kan være noe høyere
enn lagt til grunn i denne rapporten.
Verdibidraget fra pensjonister Når vi skal se på verdibidraget fra uformelt frivillig arbeid blant heltidspensjonister, har
vi inkludert pass av barnebarn, og hjelp av venner. Omsorg eller hjelp til ektefelle eller
andre nære slektninger samt oppgaver på tidligere arbeidsplass er holdt utenfor.
Frivillig arbeid faller inn under kategorien ikke-markedsrettet virksomhet. Tjenesteyting
innenfor denne kategorien mottar ikke betaling (priser) for å dekke kostnader.
Verdien av dette frivillighetsbidraget er derfor anslått ved å legge til grunn
gjennomsnittlige lønnskostnader for å levere tilsvarende tjenester enten gjennom
offentlig tjenesteproduksjon eller i det private markedet, fordelt etter
aktivitetsområde.9
9 Denne metoden er omtalt som «replacement cost» i FN-håndboken (2003).
NyAnalyse 19
Verdibidraget fra formell frivillig innsats Verdibidraget for perioden 2016-2030 måles i de lønninger som gjør seg gjeldende
for de respektive årene i våre modellbaserte framskrivninger. For å beregne
beløpene om fra 2016-lønnskroner til f.eks. 2020-lønnskroner har vi brukt en
vekstfaktor. I beregningene er det lagt til grunn 2 pst. vekst i arbeidsproduktivitet per
år.10
TABELL 9 VERDIBIDRAGET FRA HELTIDSPENSJONISTER GJENNOM FORMELT FRIVILLIG ARBEID, MÅLT I MRD.
2016-KRONER. 2016*, 2020* OG 2030*
2016* 2020* 2030*
Middelalternativ 7,6 9,3 13,6
Høyalternativ 7,6 9,8 15,1
Lavalternativ 7,6 8,7 12,1
Kilde: SSB/NyAnalyse. *Framskrevet.
Tabell 9 viser verdibidraget fra pensjonister gjennom deres deltakelse i formelt frivillig
arbeid. Tallene er oppgitt i mrd. 2016-kroner og er framskrevet for 2016, 2020 og 2030.
Det estimeres at dette verdibidraget utgjør hele 7,5 mrd. kroner for 2016. Tallene for
2020 og 2030 er oppgitt i faste priser og tegner et bilde av hvor stort dette bidraget
potensielt kan bli. Vi har også beregnet et høy- og lavscenario for 2020 og 2030 for å
illustrere at frivillighet blant pensjonister kan bevege seg i begge retningen.
Verdibidraget fra uformell frivillig innsats TABELL 10 VERDIBIDRAGET FRA HELTIDSPENSJONISTER GJENNOM UFORMELT FRIVILLIG ARBEID, MÅLT I
MRD. 2016-KRONER. 2016*, 2020* OG 2030*
2016* 2020* 2030*
Middelalternativ 17,8 21,6 31,6
Høyalternativ 17,8 22,1 32,3
Lavalternativ 17,8 21,2 31,0
Kilde: SSB/NyAnalyse. *Framskrevet.
Tabell 10 viser verdibidraget fra uformelt frivillig arbeid for 2016, 2020 og 2030. Målt i
faste 2016-kroner fremkommer det at dette bidraget tilsvarer om lag 17,8 mrd. kroner
i 2016, 22 mrd. kroner for 2020 og 32 mrd. kroner for 2030 (est.). For årene 2020 og
2030 har vi inkludert et høy- og lavscenario. Disse kan tolkes som et
usikkerhetsintervall. Ettersom det for en gitt innsats er mindre rom for å påvirke
deltakelsen i uformelt frivillig arbeid, er differansen fra mellomalternativet litt lavere
enn i tabell 9.
10 Denne er bestemt i henhold til teorien for lønnsvekst i små, åpne økonomier, ofte kalt
frontfagsmodellen.
NyAnalyse 20
Samlet verdibidrag fra frivillig arbeid TABELL 11 VERDIBIDRAGET FRA PENSJONISTER GJENNOM FRIVILLIG ARBEID SAMLET, MÅLT I MRD. 2016-
KRONER. 2016*, 2020* OG 2030*
2016* 2020* 2030*
Middelalternativ 25,4 30,9 45,2
Høyalternativ 25,4 31,9 47,3
Lavalternativ 25,4 29,9 43,1
Kilde: SSB/NyAnalyse. *Framskrevet.
Tabell 11 viser summen av verdibidraget fra formelt og uformelt frivillig arbeid. Det
samlede verdibidraget for 2016 anslås til å utgjøre litt over 25 mrd. kroner. Gitt våre
forutsetninger kan dette bidraget doble seg fram mot 2030 under
mellomalternativet, til om lag 45 mrd. 2016-kroner.
Det er verdt å nevne at dette er tjenestebehov som dekkes gjennom frivillig arbeid
fra pensjonister, og at samfunnet uten deres innsats ikke nødvendigvis ville ha fått
alle disse behovene dekket fra det offentlige. Det er derfor ikke ett én-til-én forhold
mellom bidraget fra frivillig sektor på den ene siden, og tjenesteproduksjonen og
påfølgende kostnader i offentlig sektor på den andre.
Det er likevel rimelig å anta at dersom slike tjenester ikke ble tilbudt fra frivillig sektor,
ville innbyggerne ha etterspurt disse fra offentlig sektor. Offentlig sektor og samfunnet
forøvrig sparer derfor store beløp hvert eneste år på at pensjonister bruker mye av sin
fritid til å hjelpe andre i sitt nærmiljø.
Helsegevinster og økt livskvalitet «Mennesker som deltar i frivillig arbeid har bedre helse og er mer tilfredse med livet»
- Folkehelsemeldingen (Meld. St. 19 2014-2015)
I tillegg til at frivillig arbeid fra eldre gir positive samfunnsbidrag, tyder også forskning
på at frivillig innsats blant eldre gir positive helseeffekter til den enkelte senior. God
helse og frivillig arbeid korrelerer positivt med hverandre. Dette gagner både den
enkelte som deltar i frivillig aktivitet i form av økt livskvalitet og samfunnet som helhet
da utgifter innen helse- og omsorg blir lavere. Folkehelsemeldingen (Meld. St. 19
(2014-2015)) peker på at frivillig deltagelse bidrar til å bekjempe ensomhet gjennom
at de frivillige får et sosialt nettverk, som igjen kan redusere psykiske lidelser. Videre
kan frivillig arbeid særlig bidra til å forebygge livsstilssykdommer samt at slik
deltagelse kan bedre livskvaliteten for personer med sykdom.
NyAnalyse 21
Positiv sammenheng mellom sosial kapital og helse En rekke studier støtter opp om en positiv sammenheng mellom sosial kapital og
helseeffekter. En studie fra USA (Anderson et. al, 2014) har gått gjennom resultatene
fra 73 undersøkelser i Canada og USA som ser på hvordan livsstil kan redusere
helseproblemer. De konkluderer med at dersom seniorer bedriver frivillig arbeid minst
2-3 timer i uka, har disse lavere sannsynlighet for å utvikle en rekke fysiske og/eller
psykiske sykdommer. En nederlandsk studie finner at frivillighet er gjensidig korrelert
med lykke.
Det store spørsmålet i forskningslitteraturen knyttet til sammenhengen mellom
frivillighet og helse, er i hvilken grad deltagelse i frivillig arbeid bidrar til bedret
folkehelse eller hvorvidt bedre helse blant frivillige skyldes selvseleksjon. En litteratur-
gjennomgang (Fladmoe og Folkestad, 2016) av effekter fra frivillig arbeid på psykisk
og fysisk helse finner at begge antagelsene sannsynligvis er riktige under ulike
omstendigheter. Rapporten konkluderer med at en kausal effekt på helse som følge
av frivillig deltagelse hovedsakelig er gjeldene i utvalgte grupper hvor mange står
utenfor arbeidslivet. Pensjonister er en av disse gruppene. For å oppnå
helsegevinster som følge av frivillig deltakelse er det derfor spesielt viktig å fokusere
på rekruttering av blant annet pensjonister til frivillig arbeid.
Skatte- og forbruksvirkninger Dette avsnittet tallfester og beskriver bidraget fra seniorer (60+ år) gjennom direkte
og indirekte skatter til stat og kommune, samt deres bidrag til økonomien ved forbruk
i 2015. Det er verdt å nevne her at overgangen til et aldrende samfunn vil på sikt gi
statsfinansielle utfordringer og at dette synet finner støtte i fakta og i statlige
dokumenter.11 Vi er likevel av den oppfatning at totalbidraget gjennom frivillighet,
skatter og forbruk ikke er godt nok synliggjort i den offentlige debatt. Videre finner vi,
basert på tidligere trendstudier, det plausibelt at gjennomsnittlig kostnad per senior i
fremtiden, kan bremses eller til dels reverseres ved hjelp av smartere teknologi og
bedre organisering.
Studien «Valuing the Socio-Economic Contribution of older people in the UK» ser på
bidraget fra eldre personer i Storbritannia i form av blant annet skatter og avgifter,
forbrukseffekt, uformell omsorg og frivillig arbeid. De finner at nettobidraget fra eldre
mennesker i Storbritannia lå på omtrent 40 milliarder pund i 2011. Videre peker
studien på at dette vil bli større ettersom den eldre befolkningen vokser. Inspirert av
den britiske studien ser vi her på utvalgte bidrag fra seniorer i form av skatter og
avgifter. Merk at denne delen skiller seg ut fra tidligere deler av rapporten da den
11 Meld. St. 12 (2012-2013) – Perspektivmeldingen 2013.
NyAnalyse 2
også inkluderer eldre personer som ikke nødvendigvis er heltidspensjonister. Videre
har er kun bidraget for ett enkelt år beregnet.
Seniorer er en sammensatt gruppe, hovedsakelig bestående av yrkesaktive,
pensjonister eller en kombinasjon av disse to. I tillegg til å delta i frivillig arbeid, bidrar
en disse også ved skatter og avgifter gjennom lønnsbringende arbeid,
kapitalinntekter og/eller forbruksavgift, mv. Det sistnevnte skyldes at de bruker
oppsparte eller inntjente midler på kjøp av varer og tjenester. Blant seniorer er det
svært mange som betaler personskatt. I tillegg betaler mange formuesskatt,
eiendomsskatt og andre særavgifter. Andelen av de enkelte årskull som betaler
formuesskatt stiger jevnt fra et lavt nivå for unge og når en stabil andel med rett
under eller på 30 pst. for de som er 64 år eller eldre.12
Eldre bidrar med nesten 100 mrd. kroner i skatt Inntekt og formue varierer gjennom et livsløp. Når man er ung er gjerne gjelden høy
og inntekten lav før man får stadig bedre råd. Inntekten er på topp når man er
mellom 40 og 60 år, før den blir lavere når man blir eldre og pensjonerer seg.
Velstandsnivået i Norge har økt jevnt over de siste tiårene. I likhet med resten av
befolkningen har også seniorer dratt nytte av dette. Dagens generasjon med eldre
har i snitt vært yrkesaktive lenger med gode pensjonsordninger enn det som har
vært tilfelle for tidligere generasjoner. Inntekten synker imidlertid når man går av med
pensjon. Til gjengjeld har seniorer gjerne en lavere gjeld enn det som er tilfelle for de
yngre aldersgruppene. I tillegg har man ofte gjennom et yrkesaktivt liv oppsparte
midler som man benytter seg av i tiden man er pensjonist. Høyere inntekter og
formue indikerer også høyere skatteinntekter til staten. Tabellen nedenfor viser
utlignet skatt for personer over 62 år. Utlignet skatt inkluderer skatt på inntektsgivende
arbeid og/eller pensjon, formuesskatt samt avgifter til folketrygden.
TABELL 12. UTLIGNET SKATT FOR PERSONER 62 ÅR OG ELDRE I 2016.13
UTLIGNET SKATT
2016 PERSONER MED
UTLIGNET SKATT14
GJENNOMSNITTLIG UTLIGNET
SKATT FOR DE MED BELØP
UTLIGNET SKATT TOTALT
(MILL. KRONER)
62-66 ÅR 274 276 158 160 43 380
67 ÅR ELLER ELDRE 644 791 82 780 53 375
62 ÅR OG ELDRE 919 067 240 940 96 755
Kilde: SSB (2016). Omregnet fra husholdningsnivå til individnivå av NyAnalyse
12 https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/naer-hver-tredje-over-65-ar-betaler-formuesskatt
13 Utlignet skatt – Skatt på inntekt, formuesskatt og avgifter til folketrygd.
14 Her har vi benyttet 2015-tall. Disse tallene er litt høyere for 2016.
NyAnalyse 2
Tabell 12 viser samlede skatteinntekter fra formue og inntekter blant personer over 62
år er i underkant av 97 milliarder kroner. Gjennomsnittlig utlignet skatt er høyest blant
personer i aldersgruppen 62-66 år. Mange i denne aldersgruppen er fortsatt i arbeid
og i snitt betaler disse mer inntektsskatt enn hva som er tilfellet for heltidspensjonister.
Eldre bidrar også med betydelig mer formueskatt sammenlignet med andre
aldersgrupper da de gjerne har formue i form av oppsparte midler og verdier.
Personer over 65 år står for 35 prosent av alle inntekter fra formuesskatten.15
Forbruksmønsteret blant seniorer Høyere velstandsnivå har også ført til større forbruk blant nordmenn. Dette gjelder
også for seniorer. Forbruk gir økte inntekter for staten gjennom en indirekte effekt.
Avhengig av hva man forbruker betaler man som regel en merverdiavgift (mva.). På
de fleste varer betaler man 25 prosent i mva., men det eksisterer noen forskjeller.
Eksempelvis betaler man 15 prosent på matvarer og alkoholfrie drikkevarer,10
prosent på persontransport, kinobilletter og utleie av rom, mens varer som bøker og
aviser er unntatt mva.16 Ved hjelp av Forbrukerundersøkelsen til SSB har vi anslått hvor
mye personer over 60 år bidrar med i merverdiavgift gjennom sitt forbruk.
FIGUR 10 FORBRUK ETTER KATEGORI BLANT SENIORER (60 +). PROSENTANDEL AV SAMLET FORBRUK.
Tabell 13 viser hva personer i de eldste aldersgruppene bruker inntekten sin på.
Resultatene er hentet fra SSB sin forbrukerundersøkelse (2013).17 Kolonnen til høyre
viser statlige inntekter i form av merverdiavgift som følge av forbruket blant personer
15 Berge og Melby (2016), SSB
16 Kilde: Skatteetaten, «Merverdiavgift – mva.» 17 Tallene i SSB undersøkelsen ser kun på forbruk per husholdning. Basert på tall knyttet til husholdningsstørrelse i de
ulike aldersgruppene er forbruket oppgitt på individnivå i tabellen. Tallene er omregnet fra 2012-kroner til 2016-kroner.
11%
3%
4%
34%
6%3%
19%
2%
10%
3%5%
Mat og drikke
Alkohol og tobakk
Klær og sko
Bolig, lys og brensel
Møbler og husholdningsartikler
Helsepleie
Transport
Post og teletjeneste
Kultur og fritid
Utdanning
Restaurant- og hotelltjenester
Andre varer og tjenester
Kilde: SSB, Forbrukerundersøkelse
NyAnalyse 3
som er 60 år og eldre.18 Bidraget fra forbruket til seniorer i form av merverdiavgift
anslås til i underkant av 23,5 milliarder kroner i 2016. Dette utgjorde i underkant av 10
prosent av de totale statlige inntektene fra merverdiavgiften.
TABELL 13 FORBRUK ETTER KATEGORI BLANT PERSONER OVER 60 ÅR OG ANSLÅTT TOTAL MERVERDIAVGIFT
FRA DENNE GRUPPEN. ALLE BELØP ER GJORT OM FRA 2012-KRONER TIL 2016-KRONER.
Forbruk etter kategori 60-66 år
Per person
67 år eller eldre
Per person
Forbruk 60
år eller
eldre
Totalt
(mill.)
Bidrag i form av
MVA
60 år og eldre
Totalt (mill.)
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer 31 650 26 800 28 520 1 770
Alkoholdrikker og tobakk 8 600 5 300 6 430 1 600
Klær og skotøy 10 800 7 700 8 760 2 190
Bolig, lys og brensel 93 900 87 450 89 890
Møbler og husholdningsartikler 15 550 11 300 12 750 3 190
Helsepleie 7 550 12 600 10 950 2 750
Transport 52 900 39 750 44 300 4 430
Post og teletjenester 4 250 3 450 3 740 940
Kultur og fritid 26 950 24 600 25 450 2 550
Utdanning 40 80
Restaurant- og hotelltjenester 9 600 6 200 7 360 740
Andre varer og tjenester 15 200 12 700 13 590 3 400
Totalt 276 990 237 930 251 860 23 560
Kilde: Forbrukerundersøkelsen, SSB (2013); Skatteetaten (2015); MVA beregnet av NyAnalyse.
Generell forbrukseffekt fra seniorer I tillegg til at eldre betaler merverdiavgift, bidrar de også indirekte til verdiskapingen i
Norge gjennom en generell forbrukseffekt. I raden «Forbruk 60 år eller eldre» i tabell
13 ser vi at det totale forbruket blant personer over 60 år er anslått til i underkant av
252 milliarder kroner. Dette utgjør betydelige summer som gjennom forbrukseffekten
gir betydelig sysselsetting og økte inntekter for den norske staten.19
18 Utregningen av MVA bidraget er gjort med utgangspunkt i skattesatsene innenfor de ulike
kategoriene for varer og tjenester. Eksempelvis er matvarer og alkoholfrie drikkevarer skattlagt med 15
prosent, mens klær og skotøy har en sats på 25 prosent. 19 Vi har ikke beregnet mva. knyttet til utgifter til bolig, lys og brensel (om lag 90 mrd. kroner).
NyAnalyse 4
Ved å opprettholde etterspørselen etter varer og tjenester gjennom sitt forbruk bidrar
seniorer til økt omsetning hos ulike aktører. Dette fører igjen til inntekter for staten
gjennom ulike skatter på kapital, utbytte og arbeidsinntekt. I tillegg bidrar forbruket til
å skape flere arbeidsplasser. I noen markeder utgjør den eldre befolkningen den
største gruppen med konsumenter og de er dermed avgjørende for disse
næringene. Et eksempel er markedet for velferdsteknologi som tar sikte på å
effektivisere helse- og omsorgssektoren.
Samlet bidrag fra forbruk og indirekte skatter Sammenlagt bidrar seniorene med omtrent 120 mrd. kroner gjennom skatter og
mva.20 I tillegg er det en generell forbrukseffekt gjennom etterspørselen til seniorer
som fører til økt omsetning, noe som igjen resulterer i økte statlige inntekter. Denne
forbrukseffekten er ikke estimert i denne rapporten, men kan ventes å være
betydelig. Kombinert med det frivillige arbeidet og uformell omsorg som ytes av
eldre, utgjør det samlede eldrebidraget store verdier for Norge. Det fremtidige
bidraget forventes å bli enda større ettersom flere blir eldre, har bedre helse og lever
lenger.
Boks 5. Mer om utregningen av mva. blant personer over 60 år
For å anslå bidraget fra eldre personer over 60 år i form av mva. tar rapporten utgangspunkt i
Forbrukerundersøkelsen til SSB (2013) som viser gjennomsnittsforbruket til husholdninger i ulike
aldersgrupper fordelt på forbrukskategorier. Ved hjelp av data om husholdningsstørrelse i
disse aldersgruppene har vi brutt ned forbruket på individnivå. Ved å multiplisere
gjennomsnittsforbruket til en person i en aldergruppe med antall personer i denne
aldersgruppen får vi det totale forbruket per forbrukskategori i en aldersgruppe. Videre
multipliserer vi forbruket med satsen på merverdiavgiften til den respektive forbrukskategorien.
Ved å summere inntektene fra merverdiavgiftene i alle kategoriene får man et anslag på det
totale bidraget fra merverdiavgift i gruppen som er over 60 år. Alle tall er omgjort til- og
oppgitt i 2016-kroner.
Resultatene kan sees i tabell 13.
20 Dette er summen av skattebidraget fra personer over 62 år og oppover, og MVA fra 60 år og oppover
gjennom forbruk. Det er verdt å nevne her at skattebidraget ikke inkluderer bidraget fra 60-61 åringer
fordi SSB opererer med andre kategorier.
NyAnalyse 5
Vedlegg 1
Boks 6. Fremskrivingsmodell for tilbudet av frivillige arbeidstimer blant pensjonister
𝑇𝑖𝑙𝑏𝑢𝑑_𝑓𝑟𝑖𝑣𝑖𝑙𝑙𝑖𝑔ℎ𝑒𝑡𝑥,𝑡𝜎 = ∑ 𝛼𝑖
𝜎𝛽𝑖𝜎
5
𝑖=1
( 1
𝜏 ) 𝐹𝑟𝑖𝑣𝑖𝑙𝑙𝑖𝑔𝑝𝑒𝑛𝑠𝑗𝑜𝑛𝑖𝑠𝑡𝑒𝑟 𝑡
𝛿𝑥 + 𝑥𝜎1
𝜎1 = 𝑜𝑟𝑔𝑎𝑛𝑖𝑠𝑒𝑟𝑡 𝑓𝑟𝑖𝑣𝑖𝑙𝑙𝑖𝑔 𝑎𝑟𝑏𝑒𝑖𝑑, 𝜎2 = 𝑢𝑜𝑟𝑔𝑎𝑛𝑖𝑠𝑒𝑟𝑡 𝑓𝑟𝑖𝑣𝑖𝑙𝑙𝑖𝑔 𝑎𝑟𝑏𝑒𝑖𝑑
𝑥1
𝜎 = 𝑏𝑎𝑠𝑖𝑠𝑠𝑐𝑒𝑛𝑎𝑟𝑖𝑜, 𝑥2𝜎 = ℎø𝑦𝑠𝑐𝑒𝑛𝑎𝑟𝑖𝑜, 𝑜𝑔 𝑥3
𝜎 = 𝑙𝑎𝑣𝑠𝑐𝑒𝑛𝑎𝑟𝑖𝑜
𝑥2𝜎1
= ∑ 𝛼𝑖𝜎1
𝛽𝑖𝜎1
5
𝑖=1
𝐹𝑟𝑖𝑣𝑖𝑙𝑙𝑖𝑔𝑝𝑒𝑛𝑠𝑗𝑜𝑛𝑖𝑠𝑡𝑒𝑟𝑡
(1
𝜏) (
𝑘𝑡
100) , 𝑘 ∈ [1,9]
𝑥3𝜎1
= (−1) ∑ 𝛼𝑖𝜎1
𝛽𝑖𝜎1
5
𝑖=1
𝐹𝑟𝑖𝑣𝑖𝑙𝑙𝑖𝑔𝑝𝑒𝑛𝑠𝑗𝑜𝑛𝑖𝑠𝑡𝑒𝑟𝑡
(1
𝜏) (
𝑘𝑡
100) , 𝑘 ∈ [1,9]
𝑡 = 0, 1, 2, … , 15, 𝑑𝑒𝑟 0 = 2016 (å𝑟𝑠𝑡𝑎𝑙𝑙)
𝛼1𝜎1,2
, 𝛼2𝜎1,2
, 𝛼3𝜎1,2
, 𝛼4𝜎1,2
, 𝛼5𝜎1,2
, 𝛽1𝜎1,2
, 𝛽2𝜎1,2
, 𝛽3𝜎1,2
, 𝛽4𝜎1,2
, 𝛽5𝜎1,2
, 𝜏, 𝛿1, 𝛿2, 𝛿3 = 𝑒𝑠𝑡𝑖𝑚𝑒𝑟𝑡𝑒 𝑝𝑎𝑟𝑎𝑚𝑒𝑡𝑒𝑟𝑣𝑒𝑟𝑑𝑖𝑒𝑟
Likningen 𝑇𝑖𝑙𝑏𝑢𝑑_𝑓𝑟𝑖𝑣𝑖𝑙𝑙𝑖𝑔ℎ𝑒𝑡𝑥,𝑡𝜎 ovenfor er en funksjon av populasjonsandel, grad av frivillighet,
timebruk per frivillig deltaker fordelt etter aktivitet og type frivillighet. Ved hjelp av denne
modellen kan vi anslå hvordan samlede frivillighetstilbudet fra pensjonister, målt som årsverk,
vil utvikle seg fram i tid. Her er x lik scenario, 𝑡 er periode, 𝜎 type frivillighet, og 𝜏 er lik årsverk.
𝛼𝑖𝜎 , 𝛽𝑖
𝜎 , 𝛿 er estimerte parameterverdier. Kilde: NyAnalyse
NyAnalyse 6
Litteraturliste
Royal Voluntary service. (2011). Valuing the Socio-Economic Contribution of Older
people in the UK.
Anderson, Damianikis, Kroger, Wagner, Dawson Binns, Bernstein, Caspi, Cook,. (n.d.).
The Benefits Associated With Volunteering Among seniors. A Critical Review
and Recommenations for Future Research. Psychological Bulletin. Advance
online publication.
Fladmoe A. og Folkestad B. (2016). Frivillighet og folkehelse. En
kunnskapsgjennomgang. Senter for forskning på sisvilsamfunn og frivillig sektor.
FN. (2003). Handbook on Non-Profit Institutions in the System of National Accounts .
Folkestad, Christensen, Strømsnes og Selle. (2015). Frivillig innsats i Noreg 1998-2014.
Senter for forskning på svilsamfunn og frivillig sektor.
Frivillighet Norge. (2015). Frivillighetsbarometeret. Frivillighet Norge og TNS Gallup.
Helse- og omsorgsdepartementet. (2013). Moregndagens omsorg Meld St. 29.
Regjeringen.
Helse- og omsorgsdepartementet. (2015). Folkehelsemeldingen (Meld. St.19 2014-
2015. Regjeringen.
Holmøy, Kjelvik og Strøm. (2014). Behovet for arbeidskraft helse- og omsorgssektoren
fremover. Statistisk sentralbyrå.
SSB. (2013). Forbrukerundersøkelsen.
SSB. (2016). Befolkningsendringer og folketall. Statistisk sentralbyrå.
SSB. (2016). Familier og husholdninger. Statistisk sentralbyrå.
SSB. (2016). Satellittregnskapet. Statistisk sentralbyrå.
SSB. (2016). Skattestatistikk for personer. Statistisk sentralbyrå.
Statens seniorråd. (2015). Pensjonistundersøkelsen 2015. Statens seniorråd og TNS
Gallup.
Statens seniorråd og NyAnalyse. (2017). Frivillighetsundersøkelsen 2016. Statens
seniorråd.
Wollebæk D. Sætrang S. og Fladmoe A. . (2015). Betingelser for frivillig innsats.
Motivasjon og kontekst. Senter for forskning p[ sivilsamfunn og frivillig sektor.
