bistandsaktueltfagblad om utviklingssamarbeid . nr. 4 . 2004

PRIO-forskerslårtilbake

Side 9

Det nye,rene,peneKenya?

Side 10-11

Pengeneflagret iMalawi

Side 18-19

Liten hjelp å få fra Mbeki

Side 20

Rapport fraoverstyrteBosnia

Side 22-23

B-b

lad

RETU

RADR

ESSE

: Bis

tand

sakt

uelt,

boks

8034 D

ep.,

0030 O

slo.

NY STORTINGSMELDING:

Felles kamp mot fattigdomStatsminister Kjell Magne Bondevik og utviklings-minister Hilde Frafjord Johnson opptrådte i fellesfront da den nye stortingsmeldingen om utviklings-politikken ble framlagt under et arrangement i Oslonylig. Gjennom sterkere samordning av utviklings-politikken både nasjonalt og internasjonalt skaleffektiviteten i arbeidet mot fattigdom forbedres.

Side 3, 4 og 5

KRONIKK:

Landbruks-eksport girliten effektfor fattige

Side 24

Hadija Mahamat Manis (8) så sine foreldre bli drept av av arabiske militssoldater. FOTO: GØRIL TRONDSEN BOOTH

2004

Utgittav NORADm

ai

Prøv Bistandsaktuelt på nett: www.bistandsaktuelt.com

Én millionpå fluktDarfur-terroren truer fredssamtalene om Sudan

■ Kan det gå mot varig fred i Sudan nårregimet i Khartoum samtidig anklagesfor medvirkning til etnisk rensing iDarfur, landets største provins?

■ Arabiske militsgrupper, med støtte fraKhartoum, terroriserer, massakrerer ogdriver den afrikanske, i hovedsakmuslimske, sivilbefolkningen på flukt.10 000 mennesker er drept, nærmereén million mennesker har flyktet, anslårtalsmenn for FN og menneskerettighets-organisasjoner.

■ – Verdens verste flykt-ningetragedie er ikke Irakog ikke Palestina, det erDarfur, sier Jan Egeland,FNs visegeneralsekretærfor humanitær bistand,om strømmen av flykt-ninger fra Sudan til Tsjad.

■ Fotojournalisten Gøril Trondsen Boothhar besøkt flyktningene i trøstesløseleirer inne i nabolandet Tsjad. Hun møt-te blant andre 8-årige Hadija MahamatManis.

Side 13, 14 og 15

FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN / SCANPIX

FO

TO

:S

CA

NP

IXFO

TO

:S

CA

NP

IX

FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

AV ANNE RØTHING, FOKUS

BISTANDSAKTUELT har i sin forrigeutgave en artikkel om Norads støttetil frivillige organisasjoner. I artik-kelen vises det til en reduksjon i be-vilgningen til blant andre organisa-sjonen FOKUS – under overskriften«Svak oppfølging». Et slikt oppslagser FOKUS seg nødt til å kommen-tere. FOKUS, Forum for kvinner- ogutviklingsspørsmål, er en sammen-slutning av over 60 kvinneorganisa-sjoner, bredt sammensatt av kvin-neutvalg i politiske partier, kvin-neutvalg i solidaritetsorganisasjo-ner, interesseorganisasjoner og renekvinnepolitiske organisasjoner.

FOKUS har rammeavtale med Noradpå 17 millioner kroner årlig til kvin-nerettede prosjekter i Afrika, Asiaog Latin-Amerika. Det er den enkel-te kvinneorganisasjon som har dendirekte kontakten med kvinneorga-nisasjonene i sør, og som inngårsamarbeidskontrakt med disse. I dag har 20 av våre tilsluttede orga-nisasjoner prosjektavtaler på til

sammen 40 prosjekter innenforrammeavtalen vi har med Norad.Prosjektene er rettet mot kvinner oghar alle et uttalt mål om styrking avkvinners posisjon, valgmuligheterog rettigheter.

FOKUS er det forvaltningsmessigeleddet mellom organisasjonene ogNorad, og er ansvarlig for økonomi-og driftsrapportering til Norad/UD. I motsetning til en mer utbredt ord-ning, med rapportering direkte fraprosjekt til organisasjon, må altsåregnskap, revisjoner og årsrappor-ter i vårt «system» gjennom et ekstraledd. Et regnskap skal føres og revi-

AV CHRISTINE WIIK, FOKUS, OG SILJE HAGERUP, SLUG

I BISTANDSAKTUELT 3/2004 fremhe-ver HIPC-leder Vikram Nehru hvorpositivt gjeldsletteprogrammenehar virket. I likhet med norsk utvik-lingspolitikk synes også Nehru åvære ukritisk til Verdensbankens be-tingelser for gjeldslette, knyttet tilutarbeidelse av nasjonale fattig-domsstrategier (PRSPer).

I en rapport skrevet på oppdragfra Utenriksdepartementet i Dan-mark 2003 påpekte Emma Bell (Uni-versity of Sussex) at PRSPene er denomstridte strukturtilpasningspoli-tikken (SAP) i forkledning, der reto-rikken om deltakelse skal legiti-mere prosessen. Den norske regje-ringen har i all hovedsak avvist slikkritikk, som gjennom flere år harblitt fremmet av forskere, FN-orga-ner og frivillige organisasjoner iNord og i Sør. I følge kritikerne bi-drar denne politikken til å fremme,snarere enn å bekjempe, fattigdom.

UTENRIKSDEPARTEMENTET i Norgeholder kurs om PRSP. Kursledernelegger ikke skjul på at de makroøko-nomiske reformene Verdensbankenforventer av land som får gjeldslet-te, ikke er endret siden SAP. Kursetproblematiserer prosessen fremmot en ferdig PRSP, men tar ikkeopp til diskusjon Verdensbankensmakroøkonomiske politikk.

I rapporten fra Bell hevder Majo-rie Mbilinyi fra Tanzania GenderNetworking Programme (TGNP) atmakroøkonomiske reformer harført til økte forskjeller mellom folk,mht. inntekt og tilgang på ressurser.Når statens sosiale tjenester kuttesøker kvinners ubetalte arbeidsbyr-de. Mangelfullt kjønnsperspektiv påPRSPene er bekymringsfullt for

grupper som kjemper for kvinnersrettigheter og har ført til debatt omde vil delta i prosessen. Gender main-streaming vil kunne bli en annenform for kooptering, dersom det blirredusert til å øke kvinners delta-kelse i makedsorientert økonomiskreform, sier Mbilinyi.

2 . MENINGER 4/2004 • bistandsaktuelt

nr. 4/04 – 7. årgangFagblad om utviklingssamarbeid

bistandsaktueltFATTIGDOMSSTRATEGIER som inn-holder lite kjønnsanalyse er mangel-fulle når det gjelder forståelsen forhva som skaper fattigdom. Data somer kjønnssensitiv og kvalitativ ernødvendig for å utvikle en effektivfattigdomsstrategi. Kvinner og kvin-neforkjempere har vært underrepre-sentert i konsultasjonsmøter da detikke har vært tatt hensyn til særligehinder de har for deltakelse. I tilleggmangler ofte det offentlige appara-tet kapasitet til å overvåke at kjønner inkludert og mål oppnådd. Kjønnblir en liten del av en PRSP og ofteisolert til noen sektorer uten å forståhvordan kjønn er relevant i alle sek-torer. Studier viser også at det ermangelfulle indikatorer på kjønn iovervåkingen av gjennomføringenav en PRSP. Fordi budsjetter ofte er«kjønnsblinde» er «Gender budgets»et viktig verktøy for myndighetenefor å overvåke kvinneperspektiv iPRSP-prosessen.

Hvordan sikrer norske myndig-heter at deltakelse er mer enn reto-rikk og at kvinners deltakelse og

perspektiv er in-kludert i en PRSP-prosess? Kan vihevde at Norgehar en utviklings-politikk som ikkenår de fattige?

Christine Wiik (øverst)er prosjektkoordinatorfor Forum for kvinnerog utviklingsspørsmål(FOKUS).Silje Hagerup erkoordinator for AksjonSlett U-landsgjelda(SLUG).

– Mer til sosiale tiltakHIPC-sjefen mener gjeldslettelandene klarer seg bra økonomisk

opp nye lån.– Noen land har økt sin gjelds-

byrde, men det viktige er om de kanbære denne byrden. Det vi må se påer gjeld i forhold til landets eksport-inntekter, sier han.

Nehru er ikke enig med de kriti-kere som hevder HIPC-midlene hargått på bekostning av overføringertil fattige land uten stor gjeldsbyrde:

– Det er riktig at dersom man serpå andelen overføringer som går tilHIPC-landene versus andre av de fat-tigste landene, så har HIPC-landenesandel av overføringene økt. Men detbetyr ikke nødvendigvis at de økteoverføringene ellers ville gått til defattige landene utenom HIPC, sierhan.

– For få land. – HIPC inkluderer forfå land, gir for lite gjeldslette og tarfor lang tid. Dette var det viktig forSLUG å få understreket overfor Vi-kram Nehru da de møtte HIPC-lede-ren under hans Oslo-besøk, sier ko-ordinator for SLUG, Silje Hagerup,til Bistandsaktuelt.

– Grunnen til at det går så saktemed gjeldsletten er at det stilles forstrenge krav til landene Det forut

bistandsaktuelt • 3/2004

GJE

LDS

SLE

TTE

Hvordan kan flere land kvali-fisere seg for gjeldslette, oghvordan få giverlandene til åbetale ut de lovede midlene?Dette var sentrale spørsmålda utviklingsminister HildeFrafjord Johnsen møtte lede-ren for HIPC, Vikram Nehru,i slutten av februar.

• ELLEN HOFSVANGNorge presser på for at de giverlan-dene som har lovet å bidra med mid-ler til gjeldslette, nå faktisk betaler.For å finansiere gjeldslettetiltakunder HIPC-initiativet lånte manom lag 700 milliarder kroner fraIDA, Verdenbankens arm for «myke»lån. Disse må nå betales tilbake, forat ikke de fattige landene som kvali-fiserer for IDA-lån skal ende oppmed å betale deler av regningen forgjeldsletten.

– Finansieringen her er uavklart,men jeg kan ikke konkret kommen-tere hvor langt vi har kommet i for-hold til enkeltland. Det er imidler-tid et viktig skritt at vi nå har fått påplass en mekanisme for forhand-linger med andre giverland. Spørs-målet vil diskuteres i forbindelsemed det kommende vårmøtet i Ver-densbanken i slutten av april, sierFrafjord Johnson.

Tydelig framgang. Møtet mellomFrafjord Johnson og Nehru kommermens UD er i ferd med å sluttføre ar-beidet med en ny gjeldsplan, somskal være ferdig i løpet av våren ogfølge opp gjeldsplanen FrafjordJohnson la fram i 1998. Vikram Neh-ru mener erfaringen med HIPC hit-til er positiv:

– Vi kan se tydelig framgang iHIPC-landene, og vurderer det slikat gjeldsletteprogrammet har hattbetydning for dette, sier han.

For sakte. Gjeldslettearbeidet har li-kevel gått saktere framover ennstatsråden og HIPC-lederen haddeforventet. 42 land ble opprinneligvalgt ut som kandidater til HIPC, 38av disse er nå i ulike stadier av gjeld-sletteprosessen. 10 land har til nåfullført HIPC-programmet og fåttden gjeldslette giverlandene menerer nødvendig for at gjeldsbyrden de-res skal være bærekraftig. 17 landbefinner seg et sted mellom start-punktet og fullføringspunktet, detvil si at de får noe gjeldslette mensde arbeider for å oppfylle beting-elsene HIPC krever. Blant beting-elsene er at det skal utarbeides enplan for fattigdomsreduksjon(PRSP), og innføres ulike strukturen-dringer i økonomien

gjeldsplanens ramme på 3,17 milli-arder kroner.

– Det viktigste nå er å gjøre eninnsats for å skape framgang for de11 landene som fortsatt ikke harnådd fram til startpunktet forgjeldslette under HIPC, understre-ker Frafjord Johnson. Det er fleregrunner til at disse har sakket akter-ut, men en viktig årsak er at mangeav dem er herjet av væpnede kon-flikter. Det gjelder blant annet Su-dan og Myanmar.

Gjeldslette bidrar til at fattige land, som Nicaragua, kan bruke mer penger til fattigdomsbekjempelse. ILLUSTRASJONSFOTO: GUNNAR ZACHRISEN

HIPC-leder Vikram Nehru møtte utviklingsminister HildeFrafjord Johnson. FOTO: ELLEN HOFSVANG

HIPC inklu-derer for fåland, gir forlite gjeld-slette og tarf l tid

’’

… men de fattige blir glemtD

EBAT

TD

EBAT

T

Artikkelforfatterne mener HIPC-leder Vikram Nehru og dennorske regjeringen er for ukritiske til Verdensbankens beting-elser for gjeldsslette.

debatt

debatt

Prøv et søk i vårt internett-arkiv.

Her finner du ca. 2500artikler om bistands-

og utviklingsspørsmål.www.bistandsaktuelt.com

Fagbladets redaksjon arbeider i henhold til pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør:Astrid Versto

Redaktør:Gunnar Zachrisengz@norad.no

Journalister:Silje Berggravsilbergg@frisurf.noLiv R. Bjergene (perm.)Tone Bratteli (perm.)Ellen Hofsvangellenhofsvang@hotmail.comGunnar Kopperudlyngordon@c2i.netErik Landetela@norad.no

Redaksjonsråd:Øyvind DahlPer SchreinerTori TveitMariken Vaa

Internett:www.norad.no/bistandsaktueltwww.bistandsaktuelt.com

Postadresse:Boks 8034 Dep., 0030 Oslo

Kontoradresse:Ruseløkkv. 26 (6. etg.)

Telefon sentralbord:22 24 20 30

Telefon redaksjon:22 24 20 40 - 22 24 05 72

E-post redaksjon:gz@norad.no

Telefon annonser:22 24 20 40 – 22 24 05 72

E-post annonser:gz@norad.no

Fax: 22 24 20 66

Design / produksjon:Odyssé reklamebyrå/Akela grafisk design,Fred Isaksen, Larvik #5727

Trykk:Dagblad-Trykk AS

Abonnement:Bistandsaktuelt, NORAD,Boks 8034 Dep., 0030 Oslo. Telefon: 22 24 20 71. Fax: 22 24 20 66.E-post: adr-ba@norad.no

Abonnement kan også tegnesvia internett:www.bistandsaktuelt.comAbonnementet er gratis.

Artikler i Bistandsaktueltuttrykker ikke nødvendigvis et offisielt syn

Utgiver:

ISSN 1501-0201

Redaksjonen avsluttet:Tirsdag 4. mai 2004

Opplag – denne utgave:13 500 eksemplarer

MÅNEDENS SITAT:

«Det er i dag flere overvektige

enn magre mennesker på jorden.»

Medisinprofessor Kaare Norum, kronikk i Aftenposten 22. april.

Etterrettelig oppfølging!deres i prosjekt, videre revideres inorsk kvinneorganisasjon – og deret-ter oversendes FOKUS for enda en re-visjon, før det kan oversendes No-rad.

DENNE rapporteringsgangen gjen-nom flere ledd gjør Norads fristervanskelig å overholde – av rent prak-tiske grunner. FOKUS har flere gang-er tatt opp saken med Norad, menhar pr. i dag ikke fått gehør for en ut-settelse.

FOKUS er ellers i tett dialog medNorad om vårt arbeid generelt, ogom vår prosjektportefølje spesielt,og forsinkelser har hele tiden værtmeldt og begrunnet. FOKUS finnerderfor Norads beslutning om å settei verk sanksjoner som reduserer vårtprosjektbudsjett med en halv milli-on kroner som uforståelig og dyptbeklagelig for organisasjonenes pro-sjektpartnere.

Overskriften i Bistandsaktuelt:«Svak oppfølging» kan gi inntrykk avmangel på både arbeidsinnsats ogrutiner. Dette er misvisende, ogstemmer ikke med en tette prosjekt-oppfølging i FOKUS – og det arbeidetsom hele tiden gjøres for å utarbeidehensiktsmessige rutiner, både for

våre prosjektpart-nere, og for åimøtekomme No-rads krav.

Anne Røthing er dag-lig leder for Forum forkvinner og utviklings-spørsmål (FOKUS).

FOKUSfinnerNoradsbeslutningom å sette i verk sank-sjoner somreduserervårtprosjekt-budsjettmed en halvmillionkroner somuforståeligog dyptbeklagelig.

FOKUS og tre andre organisasjoner harfått redusert sin støtte fra Norad pågrunn av «svak oppfølging».

Over én milliard til «de frivillige» Kirkens Nødhjelp topperigjen listen over mottakerneav NORADs statsstøtte tillangsiktig bistand drevet avikke-statlige organisasjoner.Sammen med Bistands-nemnda, Redd Barna ogNorsk Folkehjelp får organi-sasjonen rundt halvparten avden drøye milliarden somNORAD årlig deler ut avfolks skattepenger.

• ERIK LANDETSom i fjor, topper Kirkens Nødhjelplista over NORADs bidrag til ikke-statlige organisasjoners langsiktigebistandsarbeid, med totalt 181 milli-oner kroner i støtte. Dette er en litennedgang fra 2003, men Kirkens Nød-hjelp er fremdeles i en klasse for seg.Misjonsorganisasjonenes paraplyor-ganisasjon, Bistandsnemnda, får enliten økning, og ender opp med to-talt 140 millioner kroner i potten.Redd Barna på tredjeplass skal for-valte 115 millioner - like mye som ifjor – mens Norsk Folkehjelp kanplusse på halvannen million og en-der opp med totalt 104 millionerkroner.

To nye partnere. Fra firkløveret påtopp er det et langt sprang ned til At-las–Alliansen med 57 millioner kro-ner, Norges Røde Kors med 53 millio-ner kroner, CARE Norge med 47 mil-lioner, Strømmestifelsen med 37millioner kroner og Utviklingsfon-

det med 36 millioner kroner. Pottenfordeles mellom totalt 28 såkalte«samarbeidsavtaleaktører», det vil siorganisasjoner som har en løpendeavtale med NORAD over flere år. I år inviteres to nye organisasjonerinn i det gode selskap: Plan Norge ogSOS-barnebyer (se egne saker, red.anm.).

«Svak oppfølging». Afghanistanko-miteen (syv mill.), FOKUS (16,5 mill.)og Utdanningsforbundet (syv mill.)får alle en liten nedgang i støttebelø-pet, noe som i NORADs dekknotatbegrunnes med «svak forvaltnings-messig oppfølging». Samlebegrepetdekker forhold som for eksempelsen innrapportering av regnskap ograpporter, men anses ikke å være såalvorlig at samarbeidet med organi-sasjonene opphører. LO får også enliten nedgang og ender opp med 25millioner kroner. I dekknotatet he-ter det at «LO har reagert positivt påvåre bistandsutfordringer, men sli-ter noe forvaltningsmessig».

Nytt NORAD. Årets tildeling er densiste som tidligere Avdeling for siviltsamfunn og næringsutviklinggjennomførte. Avdelingen har tidli-gere hatt ansvaret for de fleste søk-nader fra norske frivillige organisa-sjoner. Etter omorganiseringen i bi-standsforvaltningen er avdelingennå delt opp og restene innlemmet ifire nye fagavdelinger; Avdeling forsosial utvikling, Avdeling for miljø-og næringsutvikling, Avdeling forstyresett og samfunnsøkonomi ogAvdeling for rettigheter og siviltsamfunn.

Med NORAD-støtte påtotalt 181millionerkroner erKirkensNødhjelpfortsatt i en klassefor seg.

Ordforklaring:Gender main-streaming – inkludering avkjønnsperspektivi alle tiltak.

AKTUELT . 3bistandsaktuelt • 4/2004

Utviklingslandene må reformeres.Giverlandene må reformeres. Og deinternasjonale organisasjoneneslipper ikke unna de heller. HildeFrafjord Johnson innkaller til globaldugnad i utviklingsmeldingen Felleskamp mot fattigdom.

• ELLEN HOFSVANG– Ingen regjering har tidligere lagt fram en ut-viklingsmelding med så store forslag til refor-mer, slår utviklingsministeren fast når Stor-tingsmeldingen presenteres 30. april.

– Det finnes ingen enkle løsninger på fat-tigdomsproblemene, de krever reformer istor skala. I Norge skal vi gjøre vår del, og viskal nå målsettingen om at bistanden skalopp til 1 prosent av BNI og bli der i stortings-perioden 2005-2009. Vi gjennomfører også engjennomgang av de øvrige norske politik-kområdene for å se om de er til ulempe forbekjempelse av fattigdom i Sør. Men vi må fåutviklingslandene med på laget. De må visereell vilje til å rydde opp i eget hus, og det måfå konsekvenser for de landene som ikke vi-ser vilje til reform, understreker hun.

– Det er også nødvendig med en giverre-form. Det må gis mer og bedre bistand, ogmottakerlandenes prioriteringer må være detstyrende. Giverne må samordne sin politikk,og man må bevege seg fra øremerkede pro-sjekter til fokus på rammebetingelser og nyebistandsformer. De rike landene må sørge forinternasjonale rammebetingelser og handels-regler som bidrar til fattigdomsreduksjon.Også for de fattigste landene betyr handelmer enn bistand. I 2001 fikk MUL 13 milliar-der dollar i bistand, mot 41 milliarder dollar ieksportinntekter.

– Meldingen varsler økt geografisk og tematiskkonsentrasjon av bistanden. Betyr det endringer avstatusen til dagens 7 hovedsamarbeidsland og 18samarbeidsland?

– Nei. Antallet samarbeidsland blegjennomgått i 2001, og noe endret i 2004 ogdet er ikke planlagt å endre på dette. Det skalimidlertid utredes et måltall for større kon-sentrasjon av den bilaterale langsiktige bi-standen, og dette vil man komme tilbake til iforbindelse med statsbudsjettet for 2005. Nor-ge vil styrke innsatsen for de fattigste lan-dene, spesielt Afrika. Også i norsk bistand hardet vært en nedgang i andelen av bistanden

som går til Afrika. Tidlig på 1990-tallet gikkover 60 prosent av norsk bistand til Afrika,mens andelen var noe over 40 prosent i 2001-02.

– Det geografiske bildet av fattigdommener i ferd med å endres. Mens Afrika lenge harhatt størst andel fattige som prosent av be-folkningen, har flertallet av verdens ekstremtfattige bodd i Asia. Det er mulig vi om noen årvil se at Afrika også har flest fattige i absoluttetall.

Sterkere samordning. – Norge kanaliserer årligom lag 3 milliarder bistandskroner gjennom frivil-lige organisasjoner. Samtidig sier du at vi vet forlite om effekten av denne bistanden. Betyr det at dusignaliserer reduksjon i bistanden gjennom frivilli-ge organisasjoner?

– Nei, det ligger ingen signaler om bi-standsvolum her. Det set-tes ned et utvalg som skalvurdere bistandengjennom frivillige organi-sasjoner. Årsaken er atlandskapet endrer seg,både hos de norske organi-sasjonene selv og i motta-kerlandene. Vi signalisererogså generelt et større fo-kus på resultater, og vurde-ringen av de frivillige orga-nisasjonenes bistand er delav dette. Foreløpig er det

ikke klart om utvalget også skal se på kanali-seringen av støtte via utenlandske organisa-sjoner, og om de bør få mer enn i dag.

Også de frivillige organisasjonene måvære villige til å samordnes bedre i forhold tilmottakerlandenes fattigdomsstrategier. Detlegges generelt opp til en sterkere samord-ning av virkemidlene, slik at våre bidrag i ut-viklingslandene og gjennom FN og Verdens-banken bygger bedre opp under hverandre.

Rettighetsperspektiv. – I motsetning til tidli-gere holdninger om at bistand dreier seg omveldedighet, bygger denne stortingsmelding-en på et rettighetsperspektiv. Mange har ka-rakterisert den ekstreme fattigdommen somvår tids største menneskerettighetsutfordring.Å redusere barnedødeligheten og forbedrehelsen til gravide og fødende kvinner, tuse-nårsmålene der vi ligger aller dårligst an,handler om kvinners og barns rettigheter. Ut-viklingspolitikk dreier seg ikke om veldedig-het. Det dreier seg om å innfri grunnleggendemenneskerettigheter.

Se også artikkel, side 4-5.

LEIA

R

rett på sak

HVEM: Hilde FrafjordJohnson

HVA: Utviklings-minister

HVORFOR:Har lagt framSt.meld. nr.35 Felleskamp motfattigdom, den førstestortings-meldingen om utviklings-politikken på 8 år. Tidligere har

holdningenvært atbistanddreier segom vel-dedighet.

’’

Reform-ivrig ogutålmodig minister

bistandsaktuelt forbeholder seg retten til å lagreog utgi alt stoff i fagbladet i elektronisk form.Redaksjonen forbeholder seg også retten til åforkorte innsendte manuskripter.

På grunn av stor pågang av debattinnlegg,kronikker, reisebrev, o.l. vil mange artikler ikkekomme på trykk.

Debattinnlegg honoreres ikke.

Bondevik-regjeringen har et tydeligere rettighetsperspektiv på bistand enn tidligere regjeringer, menerutviklingsminister Hilde Frafjord Johnson. FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

Halvert fattigdom i verdaFrå 1981 til 2001 er talet på menneske som le-ver under fattigdomsgrensa nerast halvert,frå 40 til 21 prosent. Det kjem fram i den nyerapporten frå Verdsbanken som er omtalt heri avisa i dag. Det er den raske økonomiske vek-sten i Aust- og Sør-Asia, med folkerike landsom Kina og India, som er hovudforklaringa. Idesse to regionane har over ein halv milliardmenneske kome ut av fattigdomen på tjue år.

I sentral-Asia, Aust-Europa, Latin Amerika og –ikkje minst – Afrika har fattigdomen auka, el-ler nedgangen har vore svært liten. Rapportenslår fast at Tusenårsmålet om å halvere fattig-domen innan 2015 er innan rekkjevidde nårme ser verda under eitt. Men sjansane til å nåmålet i alle land, er små, med mindre det blirgjeve mykje meir bistand, det blir opna formykje meir handel og det blir gjennomførtvidtrekkjande styresettreformer.

Den nye stortingsmeldinga «Felles kamp motfattigdom» tek omsyn til den røyndomen rap-porten frå Verdsbanken skildrar. For å nå FNstusenårsmål meiner også regjeringa at rikeland må auke bistanden og fokusere meir påheilskapen i politikken. Meldinga slårmellom anna fast at ein føresetnad for effek-tiv kamp mot fattigdom er innsats på fleirefrontar samtidig. Noreg er blant dei fremste iarbeidet med harmonisering og samordningpå landnivå.

Men også norske politikarar har blitt kritiser-te for manglande samordning i «eige hus».Det er derfor positivt at regjeringa set i gangein systematisk gjennomgang av andre poli-tikkområde for å sjå om nokon av dei er tilulempe for arbeidet med å redusere fattig-dommen i sør. Innsatsen gjennom FN ogVerdsbanken skal også samordnast betre slikat dei ulike bidraga byggjer opp under kvaran-dre. Stortingsmeldinga vil ha større konsen-trasjon både geografisk og tematisk og haldefram omlegginga frå prosjektmidlar til sek-tor- og budsjettstøtte eller rammeløyvingarsom det no blir kalla for å tilpasse ordbrukenmeir den norske politiske røyndomen.

Og apropos omlegging av bistanden. Verds-bankrapporten fortel også at den største ned-gangen i fattigdomen skjedde på åttitalet –lenge før arbeidet med tusenårsmåla, landaseigne fattigdomsstrategiar, budsjettstøtte,sektorprogram og gjevarharmonisering toktil. For oss som jobbar i denne bransjen er detverkeleg ein tankevekkar. Det blir spennandeå fylgje med på tilsvarande rapportar i framti-da, som fangar opp utviklinga etter tusenårs-skiftet då den internasjonale tilslutnaden tilnye arbeidsformer verkeleg skaut fart.

AVE

– Ingen flere hvite elefanter! Bedre samordning skal gi mer effekt i utviklingspolitikken, lover Bondevik og Frafjord Johnson

4 . AKTUELT 4/2004 • bistandsaktuelt

uten betydelig støtte. Særlig gjelderdette land i Afrika sør for Sahara.

Det varsles ikke endringer i ut-valget av dagens 25 hovedsamar-beids- og samarbeidsland, men detskal utarbeides et måltall for hvormye av den bilaterale bistanden somskal konsentreres om de fattigstelandene slik flere andre land hargjort.

Nederland har mål om at 50 pro-sent av den bilaterale bistanden skalgå til Afrika, og Storbritannia ønskerå kanalisere 90 prosent av den lang-siktige bilaterale bistanden til lav-inntektsland. Til tross for at Norgegjennom en årrekke har hatt somuttalt målsetting å øke bistanden tilde fattigste landene, og særlig prio-ritere Afrika, har andelen av bistan-den som går til Afrika gått ned.

På begynnelsen av 1990-talletgikk over 60 prosent av norsk bilate-ral bistand til Afrika, mens andelen i2001-02 var på 42 prosent.

Færre sektorer. I utviklingsmel-dingen varsler regjeringen også kon-sentrasjon når det gjelder antall sek-torer Norge vil bidra med bistand tili de enkelte samarbeidsland. Bi-stand over land og regionbevilgning-en skal normalt konsentreres om 2-3sektorer i hvert land.

Til tross for målsettingen omkonsentrasjon trekkes mange ulikesektorer fram som viktige satsings-områder for norsk bistand. Ved si-

Fattigdomsbekjempelse ogbistand dreier seg ikke omveldedighet, men om å opp-fylle grunnleggende mennes-kerettigheter. Dette perspek-tivet gjennomsyrer den nyestortingsmeldingen om utvik-lingspolitikken.

• ELLEN HOFSVANGStortingsmelding nr 35, «Felleskamp mot fattigdom» er produsertpå rekordtid, og er den første stor-tingsmeldingen om utviklingspoli-tikken på åtte år. Men snarere enn åutmeisle en ny utviklingspolitikk,oppsummerer den etablert politikkog viser til kommende strategier.Meldingen utviklingsminister HildeFrafjord Johnson oversender til Stor-tinget er tydelig inspirert av regje-ringens handlingsplan mot fattig-dom fra 2002. Det er en sterk vekt-legging av behovet for mer samord-ning av innsatsen i internasjonal ognasjonal bistand og utviklingspoli-tikk.

Samling bak tusenårsmålene. «Deter nå nær internasjonal konsensusom de grunnleggende mål og mid-ler i utviklingspolitikken», heter deti Felles kamp mot fattigdom. I Norge ogde andre giverlandene skal 1980- og90-tallets sprikende målsettinger ogvirkemiddelbruk erstattes med sam-ordnet innsats og blikket skal værefestet på FNs åtte tusenårsmål.

Giverlandene skal ikke lengerbelaste utviklingslandene med tu-senvis av enkeltstående prosjekter.Det skal være slutt på de «hvite ele-fantenes» tid, og utviklingslandenesegne prioriteringer og helhetligefattigdomsplaner skal ligge tilgrunn for innsatsen. Det innebærerat bistanden i større grad gis sombudsjett- og sektorstøtte.

Departementsgjennomgang. Refor-mer på et langt bredere felt enn barebistandspolitikken er nødvendig omman skal nå tusenårsmålene. Et«globalt partnerskap» må innebærereformer i internasjonale rammebe-tingelser, i utviklingslandenes styre-sett og på bistandsområdet.

På norsk side arbeider man meden gjennomgang av ulike departe-menter for å se om det er områder

der norsk politikk er til hinder forbekjempelse av fattigdom i sør. Detskal lages en rapport fra dennegjennomgangen i løpet av året. Ar-beidet mot korrupsjon skal tas oppbåde med norske bedrifter og i inter-nasjonale organisasjoner som IMF.Giverland må sette i verk tiltak for åhindre egen industri i å bidra til kor-

rupsjon, heter det.

Konsentrasjon om Afrika. Regje-ringen ønsker større konsentrasjonav den samlede bilaterale norske bi-standen, både geografisk og tema-tisk. Innsatsen skal styrkes i de lan-dene som henger etter i utviklingenog som ikke vil nå tusenårsmålene

• ELLEN HOFSVANG Ikke uventet er reaksjonene delte påregjeringens stortingsmelding.

– Det er en velskrevet oggjennomarbeidet melding, som ty-delig bærer utviklingsministerenspreg, sier Axel Borchgrevink, bi-standsforsker ved NUPI.

– Men det er litt underlig at manlegger så stor vekt på at handel erviktigere enn bistand, men likeveloverlater til andre fora å behandlenorsk handelspolitikk. Det kan ogsåvære grunn til å diskutere det sterkefokuset på resultater, og troen på atman kan finne resultatene av hverenkelt innsats, sier Borchgrevink.

– Det som overrasker litt i mel-dingen er at det tas såpass forbeholdmed hensyn til hva de frivillige orga-nisasjonene kan bidra med. Tradi-sjonelt har regjeringer fra KrF værtsterke støttespillere for organisasjo-

nene. Forsøket pågrenseoppgangved å skille mel-lom organisasjo-ner som er tjenes-televerandører,blant annet in-nen helse og ut-danning, og desom driver poli-tisk påvirknings-arbeid kan ha myefor seg, menerBorchgrevink.

Generalsekretær Atle Sommer-feldt i Kirkens Nødhjelp hilser vel-kommen en gjennomgang av effek-ten av bistanden gjennom frivilligeorganisasjoner.

– Vi synes det er positivt at detsettes ned et slikt utvalg. Gitt detstore volumet som kanaliseresgjennom organisasjonene er det na-

turlig. Men vi forutsetter at det bliret deltakende utvalg der organisa-sjonene får være med. Jeg er ikkeenig i at vi vet noe mindre om effek-ten av denne bistanden enn av an-nen bistand, dette er jo ikke førstegang vi evalueres, sier Sommerfeldt.

– Økningen i bistanden er posi-tiv, men regjeringen har ikke noengrep for å motvirke negative siderved globalisering og utviklingstrekksom undergraver bærekraftig ut-vikling, sier Halle Jørn Hansen iFORUM.

Han mener at Regjeringen øn-sker å styrke de svake uten å utfor-dre de sterke.

– Meldingen preges av en histori-eløs utviklingsoptimisme. Slik fårbistanden et sterkt preg av veldedig-het, selv om regjeringen ønsker åunderstreke det motsatte, sier han.

STO

RTI

NG

SM

ELD

ING

Mens giver-landene skalsørge forbedre ram-mebeting-elser, samtmer og bed-re bistand,legger mel-dingen vektpå at utvik-lingslandenemå forbedresitt styre-sett.

Delte reaksjoner på ny melding

Statsminister Kjell Magne Bondevik og utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson presenterte stortingsmelding om utviklingspolitikken i Norge under et arrange

Axel Borch-grevink, bistands-forsker ved NUPI.

AKTUELT . 5bistandsaktuelt • 4/2004

Advarer mot bistandmed militære mål

den av godt styresett, næringsutvik-ling og handel, styrking av det sivilesamfunn og fredsbygging i konflikt-områder, vil man prioritere utdan-ning, helse, hiv/aids, bærekraftig ut-vikling, energi, vannsektoren, biolo-gisk mangfold, funksjonshemmede,urfolk og barn, i følge meldingen.

Ris bak speilet. Mens giverlandeneskal sørge for bedre rammebeting-elser, samt mer og bedre bistand,legger meldingen vekt på at utvik-lingslandene må forbedre sitt styre-sett.

Reformer av politikk og styresettskal vektlegges i utviklingssamar-beidet. De landene som viser vilje tilreformer skal belønnes: «Når samar-beidsland viser vilje til reformer ipolitikk og styresett, er det en ve-sentlig positiv faktor i vurderingenav fordeling av bistandsressurser»,heter det i meldingen.

I land der myndighetene ikketar ansvar for å føre en fattigdomsre-duserende politikk, vil Norge kon-sentrere samarbeidet om interesse-grupper som arbeider for å realiseretusenårsmålene og fremme men-neskerettighetene.

Vurderer «de frivillige». Bistandenskal styrke økonomistyring og for-valtning, fremme demokrati og re-spekt for menneskerettighetene. Or-ganisasjoner som arbeider for åpen-het og ansvarliggjøring av myndig-

hetene, samt tiltak som bedrer for-holdene for frie medier, skal vekt-legges. De norske frivillige organisa-sjonene forvalter om lag 3 milliar-der av den norske bistanden, det vilsi mer enn det som kanaliseres sombilateral stat-til-stat-bistand. Regje-ringen vil nå sette ned et eget utvalgsom skal vurdere resultater i bistan-den via frivillige organisasjoner.

Næringslivet som motor. Stortings-meldingen understreker at nærings-utvikling og handel er drivkreftenesom kan skape vekst i utviklingslan-dene. Bistanden skal brukes for åskape bedre rammevilkår for næ-ringsutvikling, handel og investe-ringer i utviklingslandene.

På handelsområdet legger stor-tingsmeldingen stor vekt på betyd-ningen av økt markedsadgang i in-dustrilandene for utviklingslan-denes varer. Handel med landbruk-svarer behandles spesielt, og det pe-kes på behovet for å utvikle land-brukssektoren med sikte på størregrad av bearbeiding av varer. Indu-strilandenes høye tollmurer motlandbruksvarer, og bruk av høyeretoll jo mer bearbeidet et produkt er,bidrar til ensretting av eksporten.

Økt eksport av landbruksvarer,også til det norske markedet, kan bi-dra til økonomiske vekst i Sør, mensamtidig er norsk landbruk avheng-ig av fortsatt tollvern og overføring-er, understrekes det.

VER

DEN

SB

AN

KEN

• ELLEN HOFSVANG– For oss var det nå viktig å fokuserepå at de rike landene må holdes an-svarlige. Det er mye fokus på de fat-tigste landenes forpliktelser i «over-våkingsrapporten», men også derike landene må levere i forhold tilsine forpliktelser om bedre ramme-betingelser for handel, gjeld og merog mer effektiv bistand, sier utvik-lingsminister Hilde Frafjord John-son som deltok på vårmøtene i Ver-densbanken/IMF. Norge er et av lan-dene som blir kritisert for sin han-delspolitikk i rapporten.

Hovedkonklusjonen er likevel atfortsetter dagens utvikling vil defleste landene være langt fra å nå tu-senårsmålene i 2015. Ved siden avdiskusjoner knyttet til gjeld og denlangsiktige økonomiske bærekraf-ten i HIPC-landene, var Global Moni-toring Report den viktigste sakenunder vårmøtene.

– Det ser ut til at det første tusen-årsmålet, om halvering av antall

ekstremt fattige innen 2015, kannås. Likevel er det grunn til bekym-ring med hensyn til de fleste må-lene i de fleste landene. Hvis giver-landene oppfylte målet om 0,7 pro-sent av BNI til bistand ville vi ha opp-fylt behovene i forhold til bistands-ressurser knyttet til tusenårsmå-lene, sier utviklingsministeren.

Hun viser også til Verdensban-kens beregninger om at den økte bi-standen de siste par årene i stor gradhar vært knyttet til strategiske hen-syn og sikkerhetsspørsmål, samt sto-re svingninger i valutakursene.

– Verdensbanken advarer mot entrend der militærstrategiske hensyn iøkende grad får influere på hvordan bi-standen kanaliseres. Er dette en bekym-ring du deler?

– Uten å gå inn i tallene, så vil jegsi at det er avgjørende at den økte bi-standen faktisk går til fattigdomsbe-kjempelse, det vil si at det dreier segom genuin fattigdomsrettet bi-stand, sier Frafjord Johnson.

Global Monito-ring Report oguttalelse fra ut-viklingskomite-en: www.worldbank.org/springmeetings/#dcpress

– De rike landene må levere

ment i Spikersuppa i Oslo. På scenen dansegruppen «Dancing Youth».FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN / SCANPIX

Den internasjonale bistandenøker, men økningen er i storgrad styrt av strategiske målknyttet til krigen mot terror-isme, advarer Verdens-banken.

• ELLEN HOFSVANGEn fersk Global Monitoring Reportlå på bordet da Verdenbanken ogIMFs felles utviklingskomité avholdtsine vårmøter i slutten av april. Det-te er en rapport som skal utgis årligfor å overvåke utviklingslandenesog industrilandenes framskritt motoppfyllelse av tusenårsmålene. Dentar for seg bistandsnivået, men ogsåhandel og andre aspekter knyttet tilfinansiering av utvikling.

Strategisk. Selv om bistandsvolu-met nå øker igjen, er det bekym-ringsfylt at økningen kan bunne istrategiske betraktninger, som kri-gen mot terrorisme, konflikt oggjenoppbygging i Afghanistan ogIrak, heter det i rapporten. Storesummer er avsatt til disse formå-lene, men det er fortsatt uklart omdette dreier seg om tilleggsmidlereller om midler som er hentet fra bi-standen til andre land.

Bistanden til Sentral-Asia er ettydelig eksempel. Ifølge tall fraOECD gjengitt i The Economist, erbistanden til de fem landene Tadsji-kistan, Usbekistan, Turkmenistan,Pakistan og Afghanistan økt fra 7,5milliarder kroner i 2000 til 25,4 mil-liarder kroner i 2002.

Asia når første mål. På grunn av ut-viklingen i Kina og India kommerdet første tusenårsmålet, om halve-ring av antall fattige som lever påunder en dollar om dagen innen2015, til å nås. Hovedkonklusjonener likevel at fortsetter dagens utvik-ling vil de fleste landene være langtfra å nå tusenårsmålene i 2015.

Ifølge rapporten må utviklings-landene bedre klimaet for privateinvesteringer, forbedre styresettetog sørge for større og mer effektiveinvesteringer i infrastruktur, skalman ha noe håp om å nå tusenårs-målene. Industrilandene må sørge

for sterk og stabil vekst i den globaleøkonomien og et «utviklingsvenn-lig» utkomme av forhandlingene iWTO. Dette inkluderer fjerning avtoll på industrivarer, eliminering aveksportsubsidier og at landbruks-subsidier ikke knyttes til produk-sjon.

Penger påkrevd. Rapporten påpe-ker også at bistandsnivåene må he-ves betraktelig. Til sammen har gi-verlandene forpliktet seg til 127 mil-liarder kroner i økt bistand inne2006, men for å nå tusenårsmåleneer det nødvendig med en økning på344 milliarder kroner. Det går ogsåsent med å oppfylle de inngåtte for-pliktelsene om økt bistand. I 2002økte samlet bistand med drøye 41milliarder kroner i forhold til åretfør, men det meste av dette var knyt-tet til spesielle formål, som tekniskbistand, gjeldslette og katastrofe-hjelp. Det er nødvendig å øke ande-len av overføringene som kan bru-kes til å dekke utviklingslandenesløpende utgifter i arbeidet for å opp-fylle tusenårsmålene.

Vil bestemme mer. Utviklingslan-dene har lenge krevd større innfly-telse i de to Bretton Woods-institu-sjonene, og brukte vårmøtene til ågjenta kravet.

– Det ville styrke mulighetenefor å finne effektive løsninger påAfrikas store utfordringer dersomAfrika var bedre representert vedbordet der beslutningene tas, uttal-te Sudans finansminister El ZubierAhmed el Hassan, ifølge BBC. Deafrikanske landene er også kritisketil prosessen for valg av direktør forIMF. Siden etableringen av IMF ogVerdensbanken i 1944 har Verdens-bankens president alltid kommetfra USA, mens de europeiske lan-dene har fått IMF-sjefen.

I en uttalelse sier ministrene fraG24 at denne utvelgelsesprosessenikke er i tråd med «de standarder forgodt styresett, åpenhet og inklude-ring som fremmes av IMF og Ver-densbanken i forhold til medlems-landene». Spanias tidligere finans-minister Rodrigo Rato er den mestsannsynlige kandidaten til å ta oversjefsstillingen i IMF.

6 . AKTUELT 4/2004 • bistandsaktuelt

Men dettyngsteargumentet– nok engang – er atde industri-alisertelandene ernødt til å givisse inn-rømmelserfor å retteopp skjev-hetene i dagenssystem.UNCTAD.

’’

notiser

at den samme tendensen nå gjør seggjeldende for flere produktområder,som fisk, blomster og grønnsaker.

Løsninger. Flere tidligere UNCTAD-rapporter har forsøkt å vise at situa-sjonen for de afrikanske landeneikke er så ulik den de asiatiske tiger-økonomiene befant seg i for noentiår siden. Men verdensøkonomienhar utviklet seg svært mye siden dengang. Rapporten peker blant annetpå at Verdens handelsorganisasjon(WTO) i økende grad legger begrens-ninger på medlemslandene i an-strengelsene for å skape økonomiskvekst. Men det tyngste argumentet –nok en gang – er at de industrialiser-te landene er nødt til å gi innrøm-melser for å rette opp skjevhetene idagens system.

UNCTAD-rapporten peker på atde rike landene har utviklet sinnri-ke mekanismer for å beskytte sineegne bønder, mens de fattige bøn-dene står helt ubeskyttet overfor ver-densmarkedet.

Rapporten viser blant annet tilat subsidiene til bomullsindustrien iOECD-landene førte til et beregnettap på over to milliarder kroner i2002 for Afrikas bomullsnæring:«Mer enn den totale gjeldssletten fraVerdensbanken og IMF til ni bomull-seksporterende land i Vest- ogSentral-Afrika.».

Foreslår fond. Ved siden av oppfor-dringen til de rike landene om å bi-dra til et mer rettferdig handelssy-stem foreslår UNCTAD at det oppret-tes et «diversitetsfond», som kanhjelpe afrikanske land å utvikle enmer variert eksportportefølje. Vi-dere støtter UNCTAD den utfasingenav landbrukssubsidier som etter pla-nen skal gjennomføres i regi avWTO. Vel vitende om at industrilan-dene vegrer seg for å gjennomføredenne forpliktelsen, foreslår de ogsåat det utvikles mekanismer som kankompensere for utviklingslandenestap på grunn av dette i en overgang-periode.

Sten Inge Jørgensen er utenriksmedarbeider iMorgenbladet.

Afrika må bli mer attraktivtfor investorer og skaffe seget mer variert næringsliv,konkluderer to nye rapporterfra Verdensbanken og UNC-TAD. Men på andre områderpeker rapportene i hver sinretning.

• STEN INGE JØRGENSENVerdensbankens årlige «Global De-velopment Finance Report» analyse-rer offentlige og private kapital-strømmer til utviklingslandene, ogden nye utgaven som ble lansert islutten av april legger vekt på positi-ve tegn. Det slås fast at utviklings-landene generelt spiller en stadigstørre rolle i den globale økonomi-en, «en rolle som kan bli enda størredersom private kapitaloverføringerstyrkes».

Verdensbanken melder også atgjennomsnittsveksten for utvik-lingslandene var på 4,5 prosent i2003, over det dobbelte av de indus-trialiserte landene. For å styrke den-ne utviklingen foreslår Verdensban-ken «en kombinasjon av økt bistandog investeringer for å finansiere deenorme utfordringer innen utbyg-ging av infrastruktur.»

Feil retning. United Nations Confe-rence on Trade and Developments(UNCTAD) rapport, som fokusererpå Afrika, legger imidlertid vektenpå at utviklingen går i feil retning.Den anerkjenner at den enorme øk-ningen i internasjonal handel de sis-te tiårene har påvirket Afrika, etter-som eksport / import som andel avBNP har steget til ca. 50 prosent idag. Men kontinentets andel av denglobale eksporten falt samtidig fraca. 6 prosent i 1980 til 2 prosent i2002, og andelen av den globale im-porten har sunket fra 4.6 prosent til2.1 prosent.

Ulike perspektiver. To personer somleser hver sin rapport, kan altså fåvidt forskjellig oppfatning av hvor-dan det egentlig står til. Det er imid-lertid velkjent at Verdensbanken istor grad fokuserer på makro-økonomiske forhold, og at de har for-holdsvis stor tro på at et friere spille-rom for markedskreftene vil føre tiløkt vekst også for ulandene. MensUNCTAD på sin side er mer preget avperspektiver fra utviklingslandeneselv, og ofte fremfører skarp kritikkmot måten de rike landene formerdet internasjonale «frihandelsregi-met» på. De to rapportene er et godteksempel på dette. Verdensbankenlegger vekten på at økningen i deinternasjonale kapitalstrømmene eren kjempemulighet for ulandene,men at de må passe på å gjennomfø-re makroøkonomiske reformer slikat de blir attraktive for investorene.UNCTAD konkluderer på sin sidemed at de afrikanske landenes rolle iden internasjonale økonomien erblitt en «fattigdomsfelle:»

Supplerende. I rettferdighetensnavn må det sies at Verdensbankensrapport ikke er helt sammenlignbarmed UNCTADs, blant annet fordiden første analyserer kapitalstrøm-mer i utviklingsland generelt mensden siste vurderer handelspolitikk iAfrika spesielt. Følgelig kan manlese dem som supplerende, og kon-kludere med at det finnes gode ut-sikter til å hente inn kapital (Ver-

densbanken) dersom man tar enrekke grep for å endre sin økonomis-ke struktur (UNCTAD).

Råvareavhengig. UNCTAD tar ut-gangspunkt i en analyse av årsakenetil Afrikas minkende andel av globalhandel. Det skyldes den internasjo-nale handelens struktur, Afrikasnæringsstruktur, kontinentets han-delspolitikk og landbrukspolitikkeni de industrialiserte landene. Menmest av alt ligger forklaringen i atAfrika mer enn noen annen er tungtavhengig av råvareeksport, hvilketgjør kontinentet svært sårbart over-for markedsluner så vel som værfor-hold.

UNCTADs rapport fokuserer net-topp på dette, blant annet ved analy-ser av prisutviklingen for 14 av Afri-kas viktigste eksportvarer mellom1960 og 2000. Hele 12 av dem liderunder «store prissvingninger» mens9 har hatt en reell prisnedgang. Detkonkluderes med at dersom prisenehadde holdt seg på 1980-nivå, villeinntektsnivået per capita i Afrikavært 50 prosent høyere enn i dag:«Mange afrikanske land er dermedfanget i en handelsfelle som i rea-liteten er blitt en fattigdomsfelle.»

Rapporten viser også til at delandene som er mest sårbare overforsvingende priser på verdensmarke-det er forventet å havne i en nygjeldskrise, selv om de nå nyter godtav gjeldssletteprogrammene.

Årsaker. En av de viktigste årsakenetil den negative prisutvikingen er atdet produseres for mye på globaltplan. Det blir kjøpers marked, hvil-ket betyr at de transnasjonale sel-skapene blir sittende igjen med enstadig større del av overskuddet.Rapporten viser blant annet til tallfra Den internasjonale kaffeorgani-sasjonen (International Coffee Orga-nization, ICO) hvor det heter at dekaffeeksporterende landene nå tje-ner bare 38 milliarder kroner av denendelige butikkprisen på 480 milli-arder kroner. For bare ti år sidentjente de 70-80 milliarder kroner aven endelig omsetning på rundt 200milliarder kroner. UNCTAD viser til

Hadde prisen på de viktigste eksportvarene holdt seg på 1980-nivå, ville inntekten per person i Afrikavært 50 prosent høyere enn i dag, konkluderer UNCTAD. FOTO: SCANPIX/REUTERS/ANTONY NJUGUNA

Afrika må ut av råvarefellaRapporter fra Verdensbanken og UNCTAD oppfordrer til nytenkning

INTE

RN

AS

JON

AL

BIS

TAN

D

Verdensbankensrapport:

siteresources.worldbank.org/GDFINT2004/Home/20177154/GDF_2004%20pdf.pdf

UNCTADsrapport:

www.unctad.org/en/docs/gdsafrica20031_en.pdf

KrF vil doble bistandenProgramkomiteen i KristeligFolkeparti foreslår et kraftigløft av bistandsinnsatsen, skri-ver avisen Vårt Land. MensNorge i år gir 0,94 prosent avBNI i bistand, er KrFs nye målhele 1,3 prosent innen 2009.Det innebærer et ekstraløft påfem milliarder bistandskro-ner. Utviklingsminister HildeFrafjord Johnson støtter pro-gramforslaget: – I første om-gang er jeg opptatt av å få bi-standsnivået opp på 1,0 pro-sent. Når det målet er nådd, erdet naturlig å sette seg nyemål. Målsetningen om 1,3 pro-sent er meget bra, og gir ossnoe å strekke oss etter, sierhun.

På sikt vil KrF øke bistan-den til 2 prosent. Det vil inne-bære mer enn en fordobling avdagens nivå.

Skolebøker til Ingrid AlexandraUniversitetet i Oslo ga troligårets mest originale dåpsgavetil prinsesse Ingrid Alexandra.De gir 1000 grammatikkbøkerpå bambara som blir overle-vert til skolelærere i Mali. Læ-reboken «Bamanankan mabEnnyEbilagafe» («La oss oppdagebambara-språket») er utviklet iet samarbeid mellom forskerefra UiO, Mali og Frankrikeinnenfor et NUFU-prosjekt.

Dåpspresangen vil blibrukt av lærerne i barnesko-len, og hver bok vil derforkomme hele klassen til gode.Gjennomsnittlig klassestør-relse er rundt 100 barn, og defleste lærere har to slike klas-ser, én om formiddagen og énom ettermiddagen. Det vil siat hver bok vil komme 200barn til gode.

Nytt Afrika-studium i OsloStudenter med interesse forAfrika har nå fått et nytt studi-etilbud, framgår det av infor-masjon fra Universitetet iOslo. Tilbudet ved universite-tet inngår i Programmet Asia-tiske og afrikanske studier,som er et tverrfaglig studietil-bud.

Innenfor denne studieret-ningen er det nylig opprettetet emne som gir mulighet til åtilbringe en måned i Afrika.Årets opphold vil finne sted idet vestafrikanske landet Malii sommer, under ledelse av enfaglig ansvarlig fra UiO ogmed eksamen i Oslo i august,opplyses det.

Emnet heter «Studietur tildet frankofone Afrika sør forSahara» og gir 10 studiepoeng.Statens Lånekasse gir reisestøt-te, og emnet inngår i en ba-chelorgrad. Det er plass tilmellom 4 og 20 studenter påkurset.

For ytterligere informa-sjon: www.uio.no/studier/emner/hf/kri/FRA2509/

AKTUELT . 7bistandsaktuelt • 4/2004

For å oppfylle løfter om øktbistand, presser flere giver-land på for å få militær-utgifter godkjent som offisi-ell bistand. Restriktive Norge vant enforeløpig seier da forslagetom at fredsbevarende opera-sjoner skal kunne finansieresover bistandsbudsjettet bleavvist på DAC-møtet i Paris 15.-16. april.

• ELLEN HOFSVANGDet var Nederland som hadde fore-slått endringer i kriteriene for hvasom skal kunne rapporteres sombistand (ODA) iOECDsutviklingskomitéDAC, slik at utgif-ter til fredsbeva-rende operasjo-ner – i eller uten-for FN-regi – kun-ne tas med. Nor-ges utviklingsmi-nister gikk hardtut mot dette.Bare Belgia, Spa-nia og Portugalstøttet forslaget.Storbritannia,Tyskland, Sverige og Japan – ved si-den av Norge, bidro til at også langtmindre omfattende forslag enn dis-se ble utsatt.

– Frykter du at land forsøker å utvi-de DACs kriterier for å slippe billigereunna inngåtte bistandsløfter?

– Ja, absolutt. Under konferan-sen om finansiering av utvikling iMonterrey i 2002 lovet de rike lan-dene å øke bistanden for å bidra tilå nå tusenårsmålene. Flere land hartatt på seg forpliktelser de slitermed å oppfylle. Flere opplever tro-lig et press internt for å få utvidetkriteriene slik at en del av dagensmilitærutgifter kan rapporteressom bistand. Vi kan forvente et ty-delig internasjonalt press for å fåflere tiltak knyttet til nylig avslutte-de konflikter og tiltak på sikkerhets-sektoren inn i bistandsbudsjettene,ikke minst som en følge av 11. sep-tember. Her er det snakk om storesummer, sier utviklingsministerHilde Frafjord Johnson.

Strid om forsvarsdepartementer.Spørsmålet om fredsbevarende ope-rasjoner var det mest kontroversiel-le av en rekke spørsmål i grenseopp-gangen mellom militær støtte og bi-stand som ble diskutert på DACs

møte. Flere spørsmål ble utsatt,mens det ble gjort justeringer i DAC-kriteriene på tre punkter:

■ tiltak for å hindre rekrutte-ring av barnesoldater

■ tiltak for å fremme det sivilesamfunns kompetanse og kapasiteti forhold til sikkerhetssektoren,samt

■ tiltak knyttet til sivil oversiktog demokratisk kontroll av militær-utgifter.

BIS

TAN

DS

PO

LITI

KK

– Justeringene som ble vedtatt påDAC-møtet er helt uproblematiske.Det er viktig med en grenseoppgangpå dette området, ettersom ulikeland har brukt kriteriene forskjellig.Det er også nødvendig å se sikkerhetog utvikling i sammenheng. Mendet er utviklingsmålene som må lig-ge til grunn når man skal vurderehva som skal kunne rapporteressom bistand, sier Hilde FrafjordJohnson.

Ei afghansk jente er tilskuer under en seremoni for å markere våpeninnsamling og –destruksjon i byenKunduz i fjor. Kostnader ved demobilisering av soldater kan også i dag tas over bistandsbudsjettene.

FOTO: EPA/POOL/AHMAD MASOOD POOL POOL

Fortsatt bistandsvekst: Norge på toppMedlemslandene i OECDs utvik-lingskomité DAC økte overføringenetil utviklingslandene med 3,9 pro-sent i 2003 i forhold til året før. Tal-lene er justert for inflasjon og valu-tasvingninger.

Ifølge foreløpige tall fra DAC,nådde bistanden 68,5 milliarder dol-lar i 2003. Dette er det høyeste nivåetnoen gang, men representerer fort-satt bare 25 øre av hver 100-krone avverdiskapningen (brutto nasjonal-inntekt) i rike vestlige land.

Medlemslandene i DAC – ver-dens rike industriland – står for 95prosent av verdens samlede offisiel-

le bistand (ODA). Norge er nå, slik Bistandsaktuelt

meldte i oktober 2003, det landet iverden som gir mest i bistand i for-hold til nasjonalinntekten, med 92prosent av BNI. Norsk bistand øktemed 4,7 prosent i 2003. Kun Norge,Danmark, Sverige, Nederland og Lu-xemburg, oppfyller FN-målet omminst 0,7 prosent av landenes BNItil bistand. I volum er det USA somer verdens største bistandsgiver,med 15,8 milliarder dollar i 2003,fulgt av Japan, Frankrike, Tysklandog Storbritannia.

Det er 12 av de 22 medlemslan-

Norge er nå det land i verden somgir mest bistand.

dene i DAC som sørger for at densamlete bistanden øker. USA aleneøkte sin bistand med 16,9 prosent,og bistanden representerer 0,14 pro-sent av landets BNI. Mens den bilate-rale bistanden økes med 3,9 milliar-der dollar, inkludert 2 milliarder tilIrak, reduseres den multilaterale bi-standen fra USA med 1,4 milliarder.Japan, Finland, Nederland, Spania,Østerrike, Danmark, Italia, Portugalog Sverige har alle en nedgang i sinsamlete bistand. Bistandsøkningenpå 3,9 prosent representerer en la-vere vekst enn perioden 2001-2002,da bistanden økte med 7 prosent.

Gny om våpen i ParisNorges utviklingsminister vant foreløpig seier om «militær-bistand» under DAC-møtet

Svært uklare. – Flere av forslagenesom ble lagt fram var svært uklare.De var til dels lite gjennomtenkt, ogkrever et langt grundigere forar-beid. Det dreier seg blant annet omtiltak knyttet til administrativ styr-king og kapasitetsbygging i forsvars-departementer og støtte til eksport-,import- og produksjonskontroll avhåndvåpen. Mer vidtgående forslagdreide seg om ODA-godkjenning avsivil/ikke militær opplæring av mili-tære styrker og utgifter knyttet tilfredsbevarende operasjoner, sierFrafjord Johnson.

Alle disse forslagene ble utsattog skal diskuteres videre på DAC-møtet i desember 2004 med sikte påvedtak i 2005. Også i dag kan enkelteoppgaver med sivilt formål, men ut-ført av et giverlands militære styrkerrapporteres som ODA. Det dreier segom for eksempel valgovervåking,minerydding og demobilisering avsoldater.

Tapte kamper. På det samme møtet iDAC ble det også åpnet for at offent-lige midler investert i klimatiltakunder den såkalte Clean Develop-ment Mechanism (CDM), kan rap-porteres som bistand. Norge reser-verte seg mot vedtaket med begrun-nelsen at dette kunne redusere in-dustrilandenes troverdighet i klima-forhandlingene, og at det i Kyotoav-talen understrekes at klimainveste-ringer ikke må føre til at bistandenvris vekk fra de fattigste landene.

Endringene på DAC-møtet i aprilføyer seg inn i en rekke av flere utvi-delser av kriteriene som har fått bi-standsprosenten til å se høyere ut desiste årene.

– Det har vært ført flere kampertidligere. Det siste eksempelet fra90-tallet var at kostnader knyttet tilmottak av flyktninger i giverlan-dene selv rapporteres som ODA, noesom er meget spesielt etter min me-ning. I samme periode tapte vi ogsåkampen mot at midler til det globa-le miljøfondet GEF skulle regnessom ODA. Når vi nå har vunnet i for-hold til de vidtgående forslageneknyttet til bistandsgodkjenning avmilitærutgifter er det meget viktigetter min vurdering, sier utviklings-ministeren.

Ordforklaring:Gny – Sterk larm

DAC – OECD-landenes (giver-landenes) utvik-lingskomité

ODA – Offisiellutviklingsbistand

Nederland gir ikke opp– Vi er glad for at det ble enighet påDAC-møtet om at det er en tettsammenheng mellom utvikling ogsikkerhetsspørsmål. Fred og sikker-het er helt avgjørende for utvikling,og det er de fattigste som rammeshardest av konflikt. Det sier Yvonnevan Hees, som er talsperson forNederlands utviklingsminister Ag-nes van Ardenne, til Bistandsaktu-elt.

– Men her vil dere bruke penger somskal gå til fattigdomsbekjempelse til ådekke militærutgifter?

– Dette dreier seg om kostnadersom er utviklingsrelaterte, i storgrad kapasitetsbygging, opplæringog andre tiltak som kan spille enviktig rolle for utviklingsland på sik-kerhetssektoren. Det er ikke slik atNederland vil ha ordinære militær-utgifter overført til bistansbudsjet-tet.

Agnes vanArdenne,Nederlands utvik-lingsminister.

Utvalg fikk lite støtteRegjeringsutvalg avslutter to års arbeid

8 . AKTUELT 4/2004 • bistandsaktuelt

Norge bør fokusere mer påmottakeransvar og i størregrad vurdere sanksjoner hvisbistandspenger misbrukes,mener Regjeringens råd-givende utvalg for resultater i utviklingspolitikken i sinsluttrapport. Samtidig erutvalget lite imponert overoppfølgingen fraUtenriksdepartementetunderveis i arbeidet sitt.

• ERIK LANDETUtvalget, som kommer med en rek-ke anbefalinger i rapporten, menerto hovedtendenser har preget utvik-lingspolitikken i Norge og verdenfor øvrig de sisteårene. For det før-ste er utviklings-politikken blittmer kompleksfordi det iøkende grad fo-kuseres på enhelhetlig poli-tikk, der handels-,miljø-, landbruks-og utenrikspoli-tikk generelt -sammen med bi-standen - utgjørutviklingspolitikken. «På den annenside er det et økende krav om synli-ge resultater av utviklingssamarbei-det, og man skal kunne vise til at bi-standsmidlene brukes på en effektivog resultatorientert måte», heter deti rapporten. Regjeringsutvalget me-ner kravet til resultater kan medføre«en fare for at den praktiske bi-standspolitikken vris i retning av til-tak der resultatene kan måles kvan-titativt, framfor mot de tiltakenesom best bidrar til at man på siktnår de overordnede utviklingsmå-lene.»

– Utfordringen for utviklingspo-litikken fremover blir derfor å kom-binere disse hensynene, sier utval-gets leder, Helge Rønning.

– Styrk evalueringen. Utvalget tartil orde for at evaluering og resultat-vurdering må få en større plass i bi-standsforvaltningen enn hittil.

– Den utvidete forståelsen av ut-viklingspolitikk stiller nye krav tilevalueringen av virksomheten. Der-for er det utilstrekkelig å følge igamle spor, verken empirisk meto-disk eller teoretisk. Særlig på detmetodiske området er det behov forutvikling, sier Rønning, og lansererblant annet et forslag om å evalueredagens evalueringsarbeid.

Samtidig mener utvalget at re-sultatkravene ikke skal hindre sat-sing:

– Tiltak som kan gi høy utvik-

RA

PP

OR

T

lingsgevinst og samtidig medførerhøy risiko, er verdt å gjennomføreselv om de umiddelbare resultateneikke svarer til forventningene, sierHelge Rønning.

Skjerp kontrollen. Sentralt i utval-gets arbeid står prinsippene omgodt styresett og mottakeransvar ogforholdet mellom disse.

– I praksis ser vi at det stilles kravom godt styresett, men at man fort-setter å gi penger selv om kraveneikke oppfylles. Et tydeligere sank-sjonssystem med bedre kontroll ogklarere kontrollmekanismer vilvære nødvendig, mener Rønning ogutvalget.

Han legger til at kriteriene forhva «godt styresett» er uklare og der-for bør defineres nærmere.

«I denne sammenhengen er detbehov for en avklaring av hvilke kri-terier for godt styresett som må opp-fylles for at norske myndigheter skalanvende prinsippet om mottakeran-svar», heter det i rapporten.

Utvalget mener at man må hautstrakt landkunnskap for å prakti-sere mottakeransvar, og konklude-rer at bistanden må konsentrere segom færre land hvis man skal kunnetilegne seg denne kunnskapen.

Mangler debatt. Det er relativt sjel-dent at utviklingspolitikken debat-teres på en informativ og sakligmåte i Norge. Dette fører til at min-dretallet som er prinsipielt mot bi-stand får dominere den offentligearenaen, mener utvalget, og tar tilorde for at bistandsaktørene selv må

bli flinkere til å selv ta initiativ tildebatt, også på områder som erkompliserte og negative.

«Det kan synes som bistandsak-tørene i de frivillige organisasjone-ne så vel som i Norad/UD lett tolkerkritikk av norsk bistand/utviklings-politikk som kritikk av den gode vil-je og derfor avviser den. Det har førttil at utviklingspolitikken særlig fraUDs side har vært preget av for litenåpenhet», skriver utvalget og kom-mer med en klar anbefaling om atsaksbehandlere «ikke bare tillates åsvare på spørsmål, men oppfordrestil å delta aktivt i debatten om utvik-lingspolitikken.»

Manglende tilbakemelding. Ifølgemandatet skulle utvalget bidra til åøke innsynet i og skape mer dialogom utviklingspolitikken, med siktepå ytterligere fornyelse og effektivi-sering. Det skulle også bidra til re-sultater, kvalitet, fornyelse, bedreinnsyn og mer dialog om utviklings-politikken. Utvalget mener selvmandatet var for vidt og at arbeids-formen, med to årlige møter, ikkevar tilpasset mandatet.

– Etter hvert ble det klart at de-partementet ikke hadde oversiktover hva det ville få ut av virksomhe-ten til et slikt utvalg. Departementethadde manglende tilbakemeldingerpå anbefalinger og innspill – selv derutvalget ble bedt om å komme medslike, som i forbindelse med bud-sjettprosessen. Dette bekrefter endel av det vi sier om evalueringer irapporten, sier Helge Rønning.

Etter hvertble det klartat departe-mentet ikkehadde over-sikt over hvadet ville fåut av virk-somheten iet slikt ut-valg.

Sluttrapport fraRegjeringens utvalgfor resultater i utvik-lingspolitikken.

’’

Sluttrapportenkan leses her:odin.dep.no/archive/udvedlegg/01/10/Slutt024.pdf

UTVALGET

■ Det offisielle navnet er regje-ringens rådgivende utvalg for re-sultater i utviklingspolitikken

■ Utvalget ble oppnevnt av Stol-tenberg-regjeringen i oktober2001 og avsluttet sitt arbeid påtampen av 2003. Utvalget sattesin egen agenda, og utarbeidetårlig rapporter fra sitt arbeid.

■ Leder for utvalget var profes-sor i medievitenskap ved Univer-sitetet i Oslo, Helge Rønning.

Helge Rønning,utvalgsleder.

Politikken til tidligere president Daniel Arap Moi i Kenya, førte til at Norge sanksjonerte, noe vi bør gjø-re oftere, mener utvalg. FOTO: SCANPIX/REUTERS/ANTONY NJUGUN

notiser

8 mill. kr til veier i Sør-SudanVerdens matvareprogram (WFP)har mottatt åtte millioner kro-ner av Norge for å gjenoppbyg-ge veier og grøfter i Sør-Sudan,heter det i en pressemeldingfra FN-organisasjonens kontori Nairobi.

Gaven blir brukt i et pro-sjekt som tilsammen koster155 millioner kroner, og måleter å reparere 1000 kilometervei. I tillegg til å grave 100 kilo-meter grøfter, nødvendige forregntiden, langs veinettet,skal til sammen 680 kilometervei vedlikeholdes. Området erbelagt med landminer, noesom gjør arbeidet farligere ogvanskeligere.

– Gjenoppbygging av vei-nettet er svært viktig for Sør-Sudan. I fredstid er regionenavhengig av disse kommuni-kasjonsmulighetene, sier Tese-ma Negash, landansvarlig forWFP i Kenya, som også er an-svarig for Sør-Sudan. Investe-ringer i veier gir redusertekostnader når de leverer mat-varehjelp.

Korrupsjonen vokseri våre bistandslandDe siste fem årene har korrup-sjonen vokst i 14 av 15 landsom får penger fra norske skat-tebetalere. Det viser ensammenstilling Kanal 24 harlaget på basis av en stor ver-densomspennende undersø-kelse.

-– Vi har gode kontrollruti-ner som hindrer at norske bi-standspenger går til korrup-sjon, sier David Hansen som erpolitisk rådgiver for bistands-ministeren. – Men vi liker ikkeutviklingen. Bangladesh får enstor andel av norske bistands-penger. Samtidig er det detmest korrupte landet i verden,sier han til Kanal 24.

Ny handelskampanjeFagbevegelse, bondeorganisa-sjoner, miljø-, bistands- og soli-daritetsorganisasjoner i Norgehar dannet Handelskampan-jen.

– Det er krise i Verdenshandelsorganisasjon med still-stand i forhandlingene ettersammenbruddet på toppmø-tet i Cancun. Utviklingslan-dene finner seg ikke lenger i åfølge diktart fra de rike lan-dene. Samtidig er det økendemotstand i og aksjoner verdenover mot den markedslibera-listiske politikken med bl.a.privatisering av offentlig vel-ferd, heter det i en pressemel-ding.

Kampanjen krever at kon-vensjoner og avtaler i FN-regiog Den internasjonale arbeids-organisasjonen ILO må væreoverordnet alle andre interna-sjonale regelverk, herunderWTO-avtalene, at hvert landmå ha rett til å iverksette til-tak som sikrer produksjon foreget forbruk av landbruksva-rer og at Norge trekker allekrav i forhandlingene om tje-nester (GATS-krav) til utvik-lingsland.

– Kritikerne har egen agendaPRIO-forsker tilbakeviser kritikk mot forskning om Norges fredsstøtte i Midtøsten

AKTUELT . 9bistandsaktuelt • 4/2004

hånden, jeg fikk ikke ta intervjueneopp på bånd. De forlangte å lesegjennom manus og egne sitater, oghar hatt lang tid på seg til å retteopp det de eventuelt mente var feil.Det gjør de først nå, etter at rappor-ten er offentliggjort, sier forskerentil Bistandsaktuelt.

Hun mener det er åpenbart at denorske aktørene bak Osloavtalenhar sine egne motiver om å bevareet best mulig inntrykk av jobben degjorde, og at mediene har latt demslippe alt for billig unna med kritik-ken sin.

– Har du opplevd det som helligbrø-de å kritisere Norges rolle i Osloproses-sen?

– Det er åpenbart at det er skapten eventyrfortelling om det somskjedde og det som ble oppnådd. Jegvar klar over at det ville vekke noenreaksjoner å stille kritiske spørsmåltil hvordan avtalen kom i stand,men det er forskerens plikt å stilledisse spørsmålene uten å ta stillingtil hva som er politisk korrekt.

– Konflikten for stor for Norge. - Hvil-

ken kritikk har ergret deg mest?– Jeg har forsket på dette emnet i

20 år, og finner det veldig urimeligat det stilles spørsmål ved kildema-terialet mitt. Jeg har foretatt en rek-ke intervjuer med samtlige aktører iprosessen, og saumfart UDs arkiver.Det er besynderlig at ingen ser ut tilå skjønne at flere av de palestinskekildene ikke åpent kan kritisereNorge, som leder givergruppen tilde palestinske områdene. Eller atpalestinske aktører som vil bevaresine politiske liv, ikke kan fortelleåpent at «vi i PLO aksepterte de isra-elske betingelsene blindt».

– Hva mener du Norge burde ellerkunne gjort annerledes i fredsforhand-lingene?

– Jeg tror ikke de norske aktø-rene kunne gjort så mye annerledes;de gjorde så godt de kunne. Men jegtror vi bør innse at Midtøsten-kon-flikten var et par nummer for storfor oss. Det bør ikke være noen sen-sasjon for noen at det var veldig liteet land som Norge kunne oppnåunder de forutsetningene som fore-lå.

… ingen serut til åskjønne atmine pales-tinske kilderikke åpentkan kritisereNorge, somleder giver-gruppen til de palestinskeområdene.

Hilde HenriksenWaage, Midtøsten-forsker.

’’

Peace-making is a risky business.

Hilde HenriksenWaage, PRIO, 2004,om Norges fredsrollei Midtøsten.

’’

Hun er sterkt provosert overanklager om ensidig kilde-bruk, og mener kritikerne harsin egen agenda. – Det eråpenbart ikke politisk korrektå stille kritiske spørsmål vedeventyrfortellingen om Oslo-prosessen, sier forsker HildeHenriksen Waage.

• SILJE BERGGRAVDet har vært mye bråk rundt denferske forskningsrapporten hennes,«Peacemaking Is a Risky Business»,men seniorforskeren ved Instituttfor fredsforskning (PRIO), slår selvtilbake mot kritikerne:

– Kritikken som har kommet,har utelukkende kommet fra de nor-ske aktørene som selv var en del avOslo-prosessen. De samme aktørenehar sittet på manuset til rapporten iti måneder uten å komme med eneneste kritisk kommentar. Ingenjournalister har stilt spørsmål vedhva som er deres motiver bak kritik-ken, sier Hilde Henriksen Waage, tilBistandsaktuelt.

Hovedkonklusjonen i rapporten,som ble lagt fram på et seminar fylttil randen av presse og fagfolk i Oslonylig, er at et lite land som Norgeikke kan vente å spille en nøytral, til-retteleggende rolle i en konfliktmellom en sterk og en svak part. Be-visst eller ubevisst vil man tre inn ien meglerrolle der det er den svakes-te av partene som presses. De hem-melige forhandlingene i Oslo fore-gikk på Israels premisser, og det varIsrael som ønsket å holde USA mestmulig uinformert om forhandling-ene, hevder Henriksen Waage.

Holst instrument for Israel. I rappor-ten peker hun på at PLO-leder YasirArafat befant seg i en svært utsattposisjon, og at Israel utnyttet dennesvakheten til å få palestinerne til ågodta krav de ikke ville akseptereved de offisielle forhandlingene iWashington. Der forhandlet ikke Is-rael med PLO, men med en delega-sjon fremtredende palestinere.

«Den israelske utenriksministe-ren (Shimon Peres, red.anm.) brukteden norske utenriksministeren (Jo-han Jørgen Holst, red.anm.) som etinstrument i forhandlingene, med

forventninger om at nordmenneneville presentere de israelske syns-punktene overfor Arafat,» skriverWaage. Norges rolle var, ifølge Peres,å «mykne Arafats posisjon» som var«veldig svak».

Under presentasjonen av rappor-ten fikk Henriksen Waage ros for åtrekke debatten om det norske enga-sjementet i Midtøsten opp på etprinsipielt plan. Samtidig møttehun kritikk for ubalansert kilde-bruk og for i liten grad å tydeliggjø-re hvilke funn i dokumenter ellerintervjuer hun bygde sine mest vidt-gående konklusjoner på.

– Det er problematisk at rappor-ten ikke framlegger palestinske kil-der som kan bekrefte at israelernevant kampen. Av palestinske kilderslipper du bare fram Arafats kriti-kere, og du burde i større grad spør-re deg om de har særskilt interesseav en viss framlegging, mente JonHanssen-Bauer, instituttsjef vedforskningsstiftelsen FAFO.

Manglende kildekritikk. Også TerjeRød-Larsen, FNs spesialutsending tilMidtøsten, og Mona Juul, Norgesambassadør til Israel, har uttalt segsterkt kritisk til Henriksen Waagesrapport.

– Totalt manglende kildekritikkog et veldig skjevt kildegrunnlaghar ført henne ut på ville veier, sierRød-Larsen, FNs spesialutsending tilMidtøsten til NRK.

Han jobbet med Osloprosessensammen med Holst, og menermange av kildene forskeren harbrukt, har hatt politiske grunner forå uttale seg.

– Norge opptrådte på en nøy-aktig og helt upartisk måte i forholdtil begge parter. Initiativene til Oslo-avtalen ble tatt av PLO, og vi passetomhyggelig på at det var likevekt ialle de forhandlingene vi tilrettela,sier Terje Rød-Larsen.

Også Johan Jørgen Holsts enke,forsker Marianne Heiberg, harreagert sterkt på omtalen av hennesavdøde ektemann som en som løpIsraels ærend.

Kritikerne fått slippe unna. Henrik-sen Waage tar nå kraftig til motmæ-le:

– De samme aktørene som harkritisert meg, er intervjuet av megflere ganger. De ville snakke under-

MID

TØS

TEN

MID

TØS

TEN

Forsker Hilde Henriksen Waage legger frem sin forskningsrapport om Norges rolle i fredsprosessen iMidtøsten fra 1993-1996. De andre på bildet er f.v.: Jon Hansen Bauer, Stein Tønneson og til høyreNils Butenschön. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX

områdene, relativt sett. – I noen grad kan den norske sje-

nerøsiteten forklares i det generellehøye nivået på norsk bistand. Mendet er ingen tvil om at hovedgrun-nen til det høye bidraget, var Norgesnøkkelrolle i fredsforhandlingene,mener Henriksen Waage.

Forsvunnet. For øvrig er en rekkebrev og notater skrevet av tidligereutenriksminister Johan Jørgen Holsti forbindelse med Oslo-prosessen,forsvunnet. Verken UD eller Henrik-sen Waage kan gi noe svar på hvormaterialet har tatt veien.

Shimon Peres, Yossi Beilin, UriSavir og andre har overfor Henrik-sen Waage omtalt noe av innholdet idisse brevene, men det finnes ingenkopier av brevene i UDs arkiver.

– Det ville vært en stor fordel omdokumentene kom til rette. Jeg trorikke de som har sitert fra brevene,har diktet dem opp, sier forskeren.

– Norges lederrolle i bistanden ga USA styringenBerømmelse og ære smakte godt, ogNorge takket med glede ja til å ledekoordineringen av bistanden til depalestinske områdene. Men dennorske lederrollen var et skalkeskjulfor amerikanerne til å styre, hevderHilde Henriksen Waage i rapporten«Peacemaking Is a Risky Business».

I kjølvannet av Osloavtalen bleden såkalte Ad Hoc Liaison Commit-tee (AHLC) opprettet for å koordi-nere bistand til palestinerne. Sterkuenighet mellom USA og EU omhvem som skulle lede dette arbei-det, kom raskt til overflaten. USA,som anså europeerne for å være alt-for sympatiske med palestinernessak, tok lederrollen for gitt. De euro-peiske landene mente på sin side atde førte en langt mer balansertMidtøsten-politikk. Norge trådtefram som det perfekte kompromis-set – akseptabel for begge parter, såvel som for israelerne og palestiner-ne, skriver Henriksen Waage. Slik

fikk Norge formannskapet i AHLC,og har hatt det siden.

Hjelpsom fikser – Norge ble denhjelpsomme fikseren, som ledet veigjennom kriser, den alltid tilstede-værende lyttende partner, den fore-trukne megler for israelere, palesti-nere, europeere og amerikanere, ogdet eneste landet som ville ta på segoppgavene ingen andre ville ellerkunne, skriver PRIO-forskeren.

Hun mener det norske formann-skapet i realiteten gjorde det letterefor amerikanerne å ha kontrollen.

– Norge takket stolt og villig ja tilen så profilert oppgave. Men som etlite land, hadde vi marginal påvirk-ning på giverne. Norges relativt settsvake posisjon, kombinert med vårtnære forhold til USA, gjorde at ame-rikanerne i realiteten hadde styring-en, skriver forskeren.

Norge var den i givergruppa somga mest bistand til de palestinske

OSLOPROSESSEN

■ Osloprosessen startet med atNorge la til rette for direkte oghemmelige forhandlinger mellomIsrael og PLO. Det var nødvendigfordi de offisielle forhandlingenesom pågikk i Washington, oghvor PLO ikke fikk delta, var full-stendig fastlåst.

■ Etter hvert ble den såkaltebak-kanalen i Norge til en hoved-kanal, og Norges rolle skiftet fratilrettelegger til mekler.

■ Osloavtalen ble inngått i1993.

■ Avtalen skulle sørge for gjensi-dig anerkjennelse mellom PLOog staten Israel om begrensetpalestinsk selvstyre på Vestbred-den og Gaza.

■ Avtalen var ikke noen endeligfredsavtale. Målet var å leggegrunnlaget for en fredsprosesssom skulle gjøres permanent.

10 . REPORTASJE 4/2004 • bistandsaktuelt

Litt mindre råttent i «nye Kenya»…men korrupsjon og etniske spenninger hemmer ennå utviklingen

NAIROBI (b-a): Halvannet åretter at en ny regjering komtil makten i Kenya på enbølge av politisk begeistring,er den jevne kenyanerskuffet og misfornøyd. Løfterom ny grunnlov, økonomiskvekst og en halv million nyejobber er langt fra innfridd.Men korrupsjonsnivået harfalt betraktelig, viser nyestudier.

• I KENYA: SILJE BERGGRAV

– Hvis vi skulle henge alle kenyaneresom har vært involvert i korrupsjon,slik de gjør i Kina, ville ikke Kenyahatt nok trær.

Den lakoniske uttalelsen kom-mer ikke fra hvem som helst – ingenpolitisk aktivist eller regjeringskri-tisk journalist – men fra Kenyas egenjustisminister, Kiraitu Murungi. I ta-len til en konferanse arrangert avnorske Fredskorpset i Nairobi nylig,om medias rolle i bekjempelsen avkorrupsjon, var justisministeren ak-kurat så tydelig og hardtslåendesom president Mwai Kibaki hargjort seg kjent for, og som interna-sjonale givere elsker.

– Regjeringen har erklært krigmot korrupsjon. Den massive plyn-dringen av offentlige ressurser hargjort landet vårt fattig og elendig.Den har ødelagt landbruket og in-dustrien, stjålet medisiner fra syke-husene og spist opp veiene våre. Kor-rupsjon er ikke bare en forbrytelse iseg selv. Det er en forbrytelse motmenneskeheten, tordnet Murungi.Til applaus fra representanter franorsk samfunnsliv og ambassade,og drøyt 70 kenyanske og østafrikan-ske journalister.

Ny giv. Det er snaut halvannet år si-den Narc-regjeringen (National Alli-ance Rainbow Coalition), under le-delse av president Kibaki, kom tilmakten i Kenya. Kenyanere, møkkleiav stigende arbeidsløshet, krimina-litet og bestikkelseskultur, stemte idesember 2002 for første gang forforandring, og ikke utelukkende pårepresentanter for sine egne etniskegrupper. 24 år med den autoritæreog gjennomkorrupte Daniel arapMoi var over.

Godt styresett og kamp mot kor-rupsjon har vært blant regjeringensfanesaker, og president Kibaki harrukket å gjennomføre en rekke til-tak som tyder på at han mener alvor.

Blant de viktigste er:■ To antikorrupsjonslover som

blant annet innebærer opprettelsenav et uavhengig organ for etterforsk-ning av økonomisk kriminalitet, ogkrav om at alle offentlige tjeneste-menn må kunngjøre inntekter ogformue.

■ Et stort antall korrupte ogudugelige dommere og ledere forstatlige virksomheter er sparket.

■ Lønningene til politiet er for-doblet i et forsøk på å få bukt medbestikkelseskulturen i etaten.

■ Uavhengige kommisjoner ernedsatt for å granske tidligere kor-rupsjonsskandaler. Verst av dem er«Goldenberg-skandalen» fra 1990-tallet, da firmaet Goldenberg Inter-national gjennom et nettverk av sel-skaper og kontakter til Moi-regimetsvindlet statskassen for over tre mil-liarder kroner i form av kompensa-

sjon for angivelig eksport av gull ogdiamanter.

– Store fisker går fri. Ifølge nyeundersøkelser utført av Transparen-cy International (TI), bærer tiltakenefrukter: korrupsjonsnivået har faltpå en rekke områder siden presi-dent Kibaki kom til makten. I politi-et har antall bestikkelser falt med77 prosent siden 2002, ifølge KenyaBribery Index. Det siste året har IMFog internasjonale givere strømmettil og lovet Kenya 4,1 milliarder dol-lar i støtte til økonomisk gjenopp-bygging. Også Norge, som i en årrek-ke var uten diplomatiske forbin-delser til landet, har besluttet å gjø-re Kenya til nytt samarbeidsland. Erlandet i ferd med å bli Afrikas nyesuksesshistorie?

– Vi har fortsatt en lang, lang veiå gå, mener Jimmy Gathu, program-leder for et politisk talkshow påradiokanalen Kiss FM. Den profiler-te journalisten var ikke blant demsom applauderte kraftigst etter jus-tisminister Murungis tale.

– Regjeringen skal ha kreditt formange av tiltakene for å få buktmed korrupsjon på lavere nivå. Mendet gjenstår å se om man tør sette igang jakten på de store fiskene, ogrettsforfølge politikere og embets-folk som er ansvarlige for vanstyret,sier Gathu til Bistandsaktuelt.

Korrupsjon i nye former. Det sies atmens eskimoene har et 50-talls ordfor «snø», har kenyanerne et tilsva-rende antall for «korrupsjon». «Kitukidogo» – en liten sum – er forespør-selen man møter til daglig, på of-fentlige kontorer, i helsevesenet, iskolen og ikke minst hos politiet,som ifølge TI fortsatt er den mest

korrupte offentlige etaten. – Da jeg skulle rapportere et kri-

minelt forhold til politiet nylig, fikkjeg ikke levere anmeldelsen før jegga politisjefen en liten sum. Bestik-kelsen skulle ’høyne moralen’ hostjenestemennene, ifølge politisje-fen, sier en ansatt i en lokal hjelpe-organisasjon.

Liten tillit. Politiet har fortsatt sværtliten tillit blant kenyanere flest, erkjent for å være voldelige og foretarjevnlig trafikkontroller under dår-lig skjulte hensikter om å sanke inn«kitu kidogo». Men det blir ogsåmeldt om nye holdninger:

– Etter en fuktig tur på byen ny-lig, ble jeg arrestert for å ha oppførtmeg provoserende overfor en politi-mann. Jeg prøvde å komme megunna med en bestikkelse på 1000shilling (ca. 100 kroner), men det varikke snakk om at de ville la meg gå.Jeg endte på glattcelle, og dagen et-ter ble jeg idømt en bot på 100 shil-ling (ti kroner), forteller en journa-list.

Mye tyder på at selv om antallbestikkelser har falt, har beløpeneøkt. Og det ser ut til at en ny formfor korrupsjon er i framvekst; tilbudom aksjer eller stillinger i private ogoffentlige virksomheter har erstat-tet den tidligere utvekslingen avpenger for tjenester. En rekke uro-vekkende rapporter den siste tidenantyder at de tidligere korruptenettverkene har maktet å restruktu-rere seg og fortsatt er høyst aktive.Mens tidligere president Moi harfått juridisk immunitet, knyttesogså navngitte medlemmer av da-gens regjering til konkrete korrup-sjonssaker.

KEN

YA

Korrupsjonhar ødelagtlandbruketog industri-en, stjåletmedisinerfra syke-husene ogspist oppveiene våre.Kiraitu Murungi, justisminister

’’

Eksklusiv bilpark. Patrick Ochieng,leder for miljø- og utviklingsorgani-sasjonen Ujamaa Center og konsu-lent på menneskerettighetsspørs-mål for Danida (danske Norad), erblant dem som tror regjeringensnulltoleransekampanje mot korrup-sjon har mer symbolverdi enn reell

NORGE I KENYA

■ Kenya var en gang et av Nor-ges viktigste samarbeidsland,men under president Daniel arapMois 24-årige regime ble forhol-det gradvis kjøligere. I oktober1990 ble norske diplomatersparket ut av landet, blant annetsom en følge av arbeidet for enrettferdig rettssak for opposi-sjonspolitikeren Koigi wa Wam-were.

■ Først i andre halvdel av 90-tal-let var Norges representasjon iKenya operativ med egen ambas-sadør igjen. I 2003, etter at dik-tatoren Moi var blitt erstattetmed demokraten Mwai Kibaki,tok utviklingsminister Hilde Fra-fjord Johnson initiativet til nyttbilateralt bistandssamarbeidmed Kenya.

■ For 2004 er 40 millioner kro-ner bevilget til ulike tiltak, i ho-vedsak til bekjempelse av kor-rupsjon og fremme av godt styre-sett, demokrati og menneskeret-tigheter. Det er også til vurderingom Norge skal støtte et sektor-program for rettssektoren og opp-rettelse av sivilombudsmann.

■ De diplomatiske forbindelsenemellom Norge og Kenya beteg-nes i dag som meget gode.

Kenyas justisminister Kiraitu Murungi (midten) ga ulne svar på pressens spørsmål om innkjøp av Mercedeser og andre luksusbiler underFredskorpskonferansen i Nairobi nylig. FOTO: GEORGE MULALA

REPORTASJE . 11bistandsaktuelt • 4/2004

effekt:– Korrupsjonen tar nye former,

og kulturen fra det tidligere regimeter fortsatt intakt. Det er én ting åsparke halve dommerstanden, noeannet å endre sosiale strukturer, in-stitusjoner og holdninger. Regje-ringens tiltak er sporadiske, den haringen langsiktige strategier, sierhan til Bistandsaktuelt.

Jimmy Gathu mener regjering-en virker oppriktig i sine forsøk på åforbedre offentlige og private tjenes-ter til vanlige kenyanere, men erheller ikke overbevist om at dagenspolitiske grådighetskultur er ve-sensforskjellig fra forgjengernes.

– Bare se på den offentlige bilpar-ken. I en tid hvor økonomisk gjen-oppbygging av landet skulle stå ihøysetet, bruker politikerne enormesummer på Mercedeser og andreluksusbiler av nyeste merke, påpe-ker Gathu.

Landets 223 parlamentsmed-lemmer møtte i fjor skarp kritikk dade bevilget seg tilskudd til nye biler,over 70 millioner kroner, og lønns-forhøyelse på over 30 prosent. Ken-yanske politikere har i dag en må-nedslønn på drøyt 40.000 kroner,mesteparten skattefritt.

På direkte spørsmål fra Gathuom denne økonomiske prioritering-en, ga justisministeren et noe ullentsvar:

– Det florerer så mange unøy-

aktige historier i pressen. Vi kanikke løse alle Kenyas problemer påén gang.

Friere presse? Dr. Fred Matiangi vedUniversity of Nairobi har stor tro påmedias muligheter til å fungeresom vaktbikkje overfor kenyanskemyndigheter:

– Vi opplever at pressen i Øst-Afrika er langt mer energisk og selv-

KEN

YA

sikker enn tidligere. Offentlighetener også blitt mer interessert i få viteom tilfeller av korrupsjon og feil-bruk av offentlige midler. Men folkflest har liten kunnskap om hva kor-rupsjon innebærer i sin videste for-ståelse. Medias utfordring er å for-klare hvordan politikernes vanstyreødelegger landets utvikling, og på-virker folk direkte, sa han underFredskorpskonferansen.

Under Mois regime var presse-og ytringsfriheten under stadige an-grep. Kibaki-regjeringen har på sinside erklært seg som støttespiller forfrie og uavhengige medier. Likevelhar den møtt internasjonal kritikkfra blant andre The Committee forthe Protection of Journalists for åmotarbeide og rettsforfølge den så-kalte «rennesteinspressen», som spe-sialiserer seg i skandaler om politi-kere og kjendiser.

Forbud mot omtale. Nylig ble ogsåden langt mer seriøse radiokanalenKiss FM av en høyesterettsdommerilagt midlertidig forbud mot åkringkaste negativ omtale av vann-minister Martha Karua, etter at enradioreporter kom med skarp og tildels personlig kritikk av ministeren.

Lisa Karanja, rådgiver ved regje-ringens nyopprettede antikorrup-sjonsenhet, presiserte på konferan-sen at pressefrihet er en pilar i kam-pen mot korrupsjon.

– Vi må kunne stille krav til atpressen opererer innenfor loven ogfølger etiske spilleregler. På den an-nen side burde alle land, uavhengigav hvor fattige og ferske demokrati-er de er, ta på seg risikoen med en friog uavhengig presse. Offentlighe-tens rett til å vite er uomtvisteligknyttet til et åpent, gjennomsiktligog demokratisk styresett, sa Karan-ja.

Akkurat slik de norske represen-tantene likte å høre.

• SILJE BERGGRAVNAIROBI (b-a): To av fem barn harhun ikke råd til å sende på skolen.Ektemannen tjener fem-seks kronerdagen på ulovlig gatesalg, selv erhun ikke i arbeid. På en god dag kanhun servere familien ett måltid,maisstuing og kokt kale (kenyanskløvrett). Men ny regjering til tross,for Rebecca Budoi går det fortsattlangt mellom de gode dagene.

– Situasjonen føles ganske håp-løs. Jeg skulle gjerne sett at alle bar-na mine kunne gå på skolen, sierhun til Bistandsaktuelt.

Gratis. Gratis grunnutdanning tilalle var et av Kibakis viktigste valg-løfter, og trekkes stadig frem som enav regjeringens suksesshistorier.Men erkebiskop og generalsekretæri organisasjonen Hope FoundationAfrica, David Maina, som daglig job-ber med matutdeling og andre sosi-ale tiltak i slummen, kaller det entilsløring av virkeligheten.

– Hvordan kan man snakke omgratis utdanning, når familiene måbekoste skoleuniformer verdt merenn det tidobbelte av en dagslønn?Når én skolebok må deles mellomåtte elever? Internasjonale giveretror vi har fått til utdanning for alle,men i realiteten stenges fortsattmange tusener barn ute på grunn avfattigdom, sier han.

Flere fattige. Kenyas skakkjørte øko-nomi har dyttet landet flere plasserned på FNs indeks for menneskeligutvikling, til 146. plass av 175 land i2003. Antall mennesker som leverunder fattigdomsgrensen har øktfra rundt 11 millioner i 1990, til over17 millioner. Mens finanseksperterregner utsiktene for økonomiskvekst som gode, som følge av mar-kedstilpasninger og giverstøtte, er

framtidshåpet mindre blant men-neskene erkebiskop Maina dagligomgir seg med.

– Etter valget var veldig mangefattige optimistiske. Nå opplever jegat de har mistet troen på et bedre liv.De har ikke merket noen forbe-dringer, og føler at politikerne ikkehar de fattige i hjertene sine. Likeveler de fleste veldig lettet over at Moier borte fra makten, sier han.

Erkebiskopen synes det er påhøy tid at regjeringen legger opp tilen sterkere sosial profil. Han er ikke

– Politikerne har ikke de fattige i sine hjerter

Det gjenstårå se om mantør sette igang jaktenpå de storefiskene.

Jimmy Gathu, politisk journalist

’’ Ny grunnlovsplitter regjeringen

• SILJE BERGGRAVEtter årevis med debatt og løfter omå erstatte landets 40 år gamle, has-tverkspregede grunnlov med en ny,ser det endelig ut til at planene kanbli realitet. Men det foreløpige ut-kastet, som åpner opp for ny stats-ministerpost og mindre makt tilpresidenten, skaper stor splid innadi regjeringen.

Representanter for landets stør-ste folkegruppe, kikuyuene, som til-hører kretsen rundt Kibaki, vil be-vare en sterk presidentmakt. Min-dretallet i regjeringen, som støttesav et flertall i parlamentet, ønskerpå sin side en statsministerpost medutøvende myndighet. I den rollenser de for seg lederen for luo-grup-pen, den karismatiske Raila Odinga.

Svak president. Striden preges ikkebare av personlige motsetninger,men også av dype tradisjonelle et-niske skillelinjer. Luo-gruppen ogandre folkegrupper er kritiske tilhva de mener er kikuyenes forsøk påå skaffe seg en for dominerende po-litisk posisjon. Flere observatører Bi-standsaktuelt har vært i kontaktmed, betegner den slagrammede 72-årige Kibaki som en svak president,uten evne til å skjære gjennom, for-ene partene og få fortgang i viktigereformer.

Rosemary Okello, sjef for nyhets-byrået African Women and Child In-formation Network, synes det ertrist at spørsmålet om statsminister-post har stjålet det meste av opp-merksomheten.

– Grunnlovsutkastet inneholderenormt mye bra, og kan bli et viktigverktøy for å få til endringer og ut-jevne sosiale, regionale og kjønns-messige ulikheter, sier Okello, somselv har vært aktiv i konstitusjonsar-beidet.

Økte ressurser. Det foreløpige ut-kastet, utformet av drøyt 600 repre-sentanter fra politikk og sivilt sam-funn, legger blant annet opp til økteressurser til distriktene, institusjo-ner for bedre ivaretakelse av men-neskerettigheter og utstrakt bruk avkjønnskvotering ved offentlige an-settelser. Fortsatt gjenstår vesentligpolitisk tautrekking, og mest sann-synlig en folkeavstemning, førgrunnloven blir realitet.

– Dette er et forpliktende, ambi-siøst dokument som legger opp til etmoderne og etisk lederskap. Jeg hå-per virkelig den blir vedtatt – det erden beste grunnloven vi kan få, me-ner Rosemary Okello.

Rebecca Budoi bor med barna Roselin Aoko (til venstre), Adda Adhiambo og fire andre familiemedlem-mer i et skur på rundt 20 kvm i Kawangware-slummen i Nairobi. FOTO: GEORGE MULALA

imponert over utkastet til ny grunn-lov, som han mener innebærer enansvarsfraskrivelse i forhold til sen-trale velferdstjenester.

– Det er urettferdig å dømme re-gjeringen etter bare halvannet årved makten, og folk flest har forstå-else for at regjeringen fortsatt job-ber med å rydde opp etter forgjeng-erne. Kibaki har tatt et skritt i riktigretning, men nå er det på tide å draopp sokkene og bevege seg litt ras-kere, mener Maina.

Kenyas slagrammede president MawiKibaki karakteriseres som en svakpolitisk leder.

FOTO: SCANPIX/AFP/SIMON MAINA

Verdensbanken ser lys i tunnelenFattigdommen i verden nesten halvert på 20 år, mener forskere

12 . AKTUELT 4/2004 • bistandsaktuelt

land. Her brukes såkalte kjøpekrafts-pariteter, eller «fiktive valutakurser»som er justert for forskjeller i prisni-vå. Det er også interessant at ver-densbanken nå legger fram tall til-bake til 1981, mens de forrige statis-tikkene har startet med slutten av1980-tallet, sier han.

– Kvalitetsproblemer og tekniskeproblemer knyttet til husholdnings-undersøkelser var større før. Tidli-gere eksempler viste at andelen fat-tige i Latin-Amerika kunne varieremed flere titalls prosent på grunnav slike problemer. Kvaliteten påhusholdningsundersøkelser blirimidlertid stadig bedre, vi får stadigmer data, og rundt 100 land er nåmed i målingene, sier Melchior.

Metode-problem. Men han under-streker at metodeproblemene vedbruk av kjøpekraftspariteter ikke erløst.

– Hvis kjøpekraftsparitetene bru-kes til å beregne veksten i brutto na-sjonalprodukt per innbygger – ba-sert på nasjonalregnskapstall – får viresultater som implisitt betyr at fat-tigdomsreduksjonen burde værtenda sterkere. Det er ikke dermed

ikke samsvar mellom tallene forøkonomisk vekst og tallene for fat-tigdomsreduksjon. Nylig framlagtforskning tyder på at enten er tal-lene for fattigdomsreduksjon forpessimistiske, eller så er tallene forøkonomisk vekst for optimistiske,sier Melchior.

Han viser også til at fattigdoms-reduksjonen fra 1,5 milliarder til 1,1milliarder mennesker slår ut i ensterk reduksjon i andelen fattige iverden, fra 40 til 21 prosent.

– Det skyldes stor befolknings-vekst, sier han

Får det bedre. – Verdensbanken sierselv i sin statistiske årbok at livet formange fattige forblir uendret til tross forøkonomisk vekst, siden sosial investeringuteblir. Hvilken interesse har da disse tal-lene?

– I Kina øker de økonomiske ulik-hetene, men de fattige får det bedre,det har vært investert i å reduserefattigdommen. Det er ingen dans påroser, det finnes nyfattige i byene,og det finnes dem på landsbygdasom er akkurat like fattige som før,men mange har fått det bedre, sierforsker Arne Melchior.

VER

DEN

SB

AN

K-R

AP

PO

RT

VER

DEN

SB

AN

K-R

AP

PO

RT

Tallet på mennesker som le-ver i ekstrem fattigdom gikkned fra 40 til 21 prosent avjordas samlede befolkning iårene 1981-2001, hevderVerdensbanken i sin statis-tiske årbok som ble lagt frami slutten av april. Bare i Øst-og Sør-Asia kom 500 millio-ner mennesker seg overfattigdomsgrensen. Men iAfrika ble tallet på ekstremtfattige fordoblet i samme pe-riode.

• GUNNAR KOPPERUDI Verdensbankens statistiske årbok -World Development Indicators 2004(WDI) - blir det fastslått at ujevnhe-ten i framgangen gir grunn til be-kymring for tusenårsmålene. Ett avdisse målene, som ble vedtatt av 189land ved tusenårsskiftet, er å hal-vere tallet på verdens fattige innen2015. Verdensbankens definisjon på‘ekstrem fattigdom’ er å leve på énamerikansk dollar om dagen ellermindre.

– Den økonomiske veksten i Kinaog India har medført en dramatiskreduksjon i tallet på fattige, sa Ver-densbankens sjefsøkonom, FrancoisBourguignon, da årboka ble lagtfram den 23. april.

– Men andre regioner har ikkehatt gleden av vedvarende vekst, og ifor mange tilfeller har tallet på fatti-ge faktisk vokst. Selv om det er sann-synlig at vi kommer til å oppnå detførste tusenårsmålet – å halvere ver-dens fattigdom innen 2015 – er detpåkrevd med mye mer bistand, stør-re åpenhet i verdenshandelen ogomfattende politiske reformer for åoppnå alle tusenårsmålene i alleland.

Gammel utvikling. Verdensbankensstatistikk viser at tallet på ekstremtfattige på verdensbasis sank fra 1,5milliarder mennesker i 1981 til 1,1

Tallet påekstremtfattige iAfrika er øktfra 164millioner til314millioner.

• GUNNAR KOPPERUD– Det er liten trøst for Afrika at detgår bra i Asia, men det er veldig brafor Asia. Og hvis man er opptatt avglobal fattigdomsreduksjon er detteviktige nyheter, fordi Asia er en fol-kerik del av verden der en betydeligdel av verdens fattigdom finnes, sierforsker Arne Melchior ved Norskutenrikspolitisk institutt (NUPI) i enkommentar.

– Alle gjennomsnittstall for ver-den skjuler slike ujevnheter, dennestatistikken er sterkt negativ forAfrika, Øst-Europa og Sentral-Asia,men svært bra for Asia og positiv forMidtøsten og Nord-Afrika, fortsetterArne Melchior.

– Kan vi stole på disse tallene?– Det er fryktelig vanskelig å

måle antallet fattige i verden. På ver-densbasis er det mange som leverrundt fattigdomsgrensen, og gjørdu bare en liten regnefeil vil tallenesprette opp og ned. Det er to meto-deproblemer: Det ene gjelder kva-liteten på de husholdningsundersø-kelsene som ligger til grunn for fat-tigdomsstatistikken. Det andre gjel-der metoden man bruker for åsammenlikne inntekten i ulike

– Liten trøst for Afrika, bra for Asia

milliarder mennesker i 2001. Menhovedtendensen i utviklingen liggermange år tilbake. På åttitallet bletallet på verdens fattige redusert fra40 til 28 prosent av den samlede be-folkning, mens det på nittitalletbare ble redusert fra 28 til 21 pro-sent - det vil si 120 millioner.

Et annet viktig trekk er at talletpå ekstremt fattige i samme periodefaktisk økte i Afrika sør for Sahara.Siden 1981 har landene i denne regi-onen opplevd et fall i brutto nasjo-nalprodukt på 13 prosent, noe somhar ført til at tallet på ekstremt fatti-ge nesten er fordoblet: fra 164 milli-oner til 314 millioner, det vil si en

økning fra 42 til 47 prosent av regio-nens samlede befolkning.

Også i Øst-Europa og Sentral-Asia eksploderte fattigdommen et-ter hvert som landene der gikk overfra planøkonomi til markedsøkono-mi. I 1981 var det åtte millionermennesker (to prosent) i Øst-Europaog Sentral-Asia som levde på underto dollar om dagen, i 1999 var detover 100 millioner (24 prosent). Ver-densbanken ser imidlertid lys ogsåher: Fra 1999 til 2001 ble tallet påekstremt fattige i Øst-Europa og Sen-tral-Asia redusert fra 100 millionertil 90 millioner.

Asiatisk suksess. Årbokas beste sta-tistikk kommer fra Asia. Fra 1981 til2001 vokste brutto nasjonalprodukti alle utviklingsland sett under ettmed 30 prosent. Men i Øst-Asia blebrutto nasjonalprodukt per capitatredoblet i samme periode, med enårlig gjennomsnittlig vekst på 6,4prosent. Det medførte at tallet påmennesker som lever under eks-trem fattigdom i Øst-Asia sank fra58 til 16 prosent av den samlede be-folkning i området, og at mer enn400 millioner ifølge årboka ble truk-ket opp av den ekstreme fattigdom-men.

Den mest dramatiske utvikling-en ble registrert i Kina, der tallet påfattige sank fra 600 millioner til littover 200 millioner, det vil si fra 64 til17 prosent av landets samlede be-folkning. Men også halvparten avdenne framgangen foregikk tidligpå åttitallet.

Også i Sør-Asia steg brutto nasjo-nalprodukt per capita med et årliggjennomsnitt på 5,5 prosent på nit-titallet. Men siden den økonomiskeveksten i regionen i denne periodensammenfalt med hurtig befolk-ningsvekst, er tallet på ekstremt fat-tige bare redusert med 34 millioner,fra 462 millioner i 1990 til 428 milli-oner i 2001.

Latin-Amerika i stampe. Økono-misk vekst var bare så vidt registrer-bar i latinamerikanske og karibiskeland på nittitallet, og tallet på eks-tremt fattige ble bare marginalt re-dusert, forteller årboka. Prosentan-delen av ekstremt fattige i denne re-gionen, både de som lever på en dol-lar eller mindre om dagen og desom lever på to eller mindre – hen-holdsvis 10 og 25 prosent, er om-trent den samme som i 1981: 10 og27 prosent.

Bedre mener Verdensbanken deter i Midt-Østen og Nord-Afrika, derprosentandelen av ekstremt fattige(én dollar eller mindre) er redusertfra fem prosent i 1981 til to prosent i2001. Men prosentandelen av men-nesker som lever på to dollar eller

Reduksjons-tallene erenten forpessimistis-ke, eller deøkonomisketallene foroptimistiske.

Arne Melchior,forsker ved Norskutenrikspolitiskinstitutt (NUPI)

’’

mindre om dagen er i Midt-Østen ogNord-Afrika bare redusert med seksprosent, fra 29 prosent i 1981 til 23prosent i 2001, det vil si nesten hverfjerde innbygger.

Vekstens bakside. Verdensbankensårbok understreker samtidig at selvom utviklingen går i riktig retningfor verden sett under ett, er det fort-satt langt fram. Banken anslår at 840millioner mennesker i verden erkronisk underernært, og påpeker atselv om økonomien i en region vok-ser, forblir livet ofte uendret for defattige.

Forklaringen er enkel, fortjenes-ten på den økonomiske veksten blirikke investert sosialt. Et eksempel erSør-Asia, der prosentandelen av feil-ernærte barn fortsatt er på nesten 50prosent, til tross for imponerendeøkonomisk vekst.

Spedbarnsdødeligheten er et an-net problem. Den er bare redusertfra 95 per 1000 fødte i 1990 til 81 i2002. På denne fronten må kampentrappes betraktelig opp om tuse-nårsmålet – ikke mer enn 32 dødespedbarn per 1000 fødte – skal nåsinnen 2015. Verdensbanken påpekerogså at 70 prosent av verdens hiv- ogaidssmittede bor i Afrika sør for Sa-hara, og at forventet levealder dersom en følge av dette har sunket fra48 år i 1980 til 46 år i 2002.

Mer info:www.worldbank.org/data

Antallet fattige i Kina har sunket fra 600 millioner til rundt 200 millioner mennesker siden 1981.FOTO: SCANPIX/STR/AFP

– Det var mørkt da den arabiskemilitsen – janjaweedene – angrep ensen kveld. De stormet landsbyen vår,de skjøt på oss og satte fyr på hu-sene. Jeg er sikker på at jeg også såregjeringssoldater, forteller Toma.

Tomas bror ble skutt og dreptunder angrepet, resten av familienklarte å flykte. Noen dager senere re-turnerte de til landsbyen for å se omdet var noe å redde. På nytt ble deangrepet av janjaweeder. Tomasmor og far ble brutalt skutt ogdrept. Selv klarte hun å flykte medsine småsøsken og sin nabo.

Den 17 år gamle jenta har mistetdet som er å miste. Nå sitter hun i enflyktningeleir i Tsjad med ansvar fortre foreldreløse traumatiserte små-søsken. De har naboer, men ingenandre nære i leiren. Toma fortellerat bestemoren fremdeles er i Tine,hun har også en bror på 20 år som erute og leter etter buskapen. Søskne-ne holder sammen, de har nå værtpå flukt i fem uker.

– Jeg forsøker å hjelpe søsknenemine så godt jeg kan, jeg forsøker åvære en ny mor for dem, sier hun. –Nettene er verst, da ligger vi tettsammen under det vi har av tepper.Det er fryktelig kaldt, men vi forsø-ker å holde varmen sammen.

Kirkens Nødhjelp og NorgesRøde Kors er blant hjelpeorganisa-sjonene som sammen med FNs Høy-kommisær for flyktninger (UNHCR)står for innkvartering, transport ognødhjelp til de sudanske flyktning-ene i Tsjad. Til nå er 31 100 mennes-ker blitt forflyttet fra grenseområ-dene til fem flyktningleire.

Vann – redning og trussel. – Alt av-henger av vannet – om vi finnervann og nok vann, sier Emile Belem,ansvarlig for UNHCR-kontoret i Iri-ba. – Mangel på vann har til nå vært

en av de største utfordringene for åkunne opprette flyktningeleire iTsjad.

For første gang på 25 år har regn-tiden sviktet i nord hvor KirkensNødhjelp er i full gang med å finnevannkilder og etablere vannforsy-ninger til flyktningeleirene – tusen-vis av mennesker venter på vann.

En kjøretur fra Touloumleirentil nærmeste lokale vannhull bekref-ter vannmangelen. Døde dyr i forråt-nelse ligger strødd i ørkenlandska-pet. Jeg teller 45 kadavre over enstrekning på under 1 km. Stanken eruutholdelig. Dyrekadavrene tiltrek-ker seg svermer av fluer, som sprersykdom og smitte. Verre blir det nårregnet kommer og kadavrene skyl-les ned i elvene og forurenser van-net. Samtidig vil regnet føre til at el-vene vil fylles og grenseområdeneblir utilgjengelige, flyktningene vilbli avstengt fra nødhjelp.

– Flyktningene ved grensen leverunder vanskelige forhold, det vil for-verre seg når regnet kommer. Jeg tørikke tenke på hva som vil skje når viikke lenger når fram til disse men-neskene. Det vil bli umulig å krysseelvene, sier Emile Belem, ansvarligfor UNHCR-kontoret i Iriba.

– Den internasjonale responsenpå denne flyktningesituasjonen harikke vært på nivå med selve krisen.Hadde det vært gjort noe tidligereville dette vært unngått – nå ventervi en katastrofe.

– Rekker vi ikke å flytte deminnenfor tidsfristen, da vet jeg virke-lig ikke, kan man ikke så kan manikke, det gjelder i enhver krise, menda vil det oppstå en meget alvorligsituasjon, sier Kathrine Grant, ogsåfra UNHCR.

– Om en måned starter regnti-den. Da kan det være for sent å red-de Darfur-flyktningene i Tsjad?Vi må handle nå for å unngå enenda større humanitær katastrofe,sier generalsekretær Atle Sommer-feldt i Kirkens Nødhjelp.

Kirkens Nødhjelp arbeider i treflyktningleirer i Tsjad. Det er aktu-elt å bygge flere leirer. UNHCR ogKirkens Nødhjelp undersøker for-holdene i Bet, nord for leirene i Iribanordvest i Tsjad. 11 000 nye flykt-ninger sitter og venter i grenseområ-dene. Det er ventet at antallet vilkomme opp i 50 000 i løpet av to må-neder. Tragedien som utspiller segeskalerer for hver dag.

Temaet fortsetter på de neste sidene >>>

Tragedien i TsjadTusenvis av kvinner og barn på flukt fra Darfur-regionen i Sudan

REPORTASJE . 13bistandsaktuelt • 4/2004FL

YK

TNIN

GER

TINE, TSJAD (b-a): De ser utsom hauger med klesbylter iden hvite sanden. Men vednærmere ettersyn ser jeg atdet er barn som sitter krum-bøyde med hodet mellomknærne og ryggen mot vin-den for å beskytte seg motstormkastene med sand.Flere skjelver av kulde, de erskitne og slitne.

• I TSJAD: GØRIL TRONDSEN BOOTH

De er ikke alene, det er hundrevis,tusenvis av dem utenfor byen Tine –de aller fleste er kvinner og barn.40% av flyktningene er barn under 5år, anslo Verdens matvareprogram(WFP)for to måneder siden.

På denne tiden av året er alle el-ver i grenseområdet mellom Tsjadog Sudan tørket inn, mangelen påvegetasjon er påfallende, sandstor-men herjer over åpne ørkensletter,det er sand og atter sand så langtøyet rekker.

Midt i sandstormen sitter de, deheldige som har klart å rømme frakrigen mellom afrikanske opprørs-soldater og arabisk milits i Darfur.En kvinne kommer mot meg medløftede armer og bønnfaller meg omå hjelpe henne og barna på bussensom frakter folk i sikkerhet i flykt-ningeleire inne i Tsjad.

Lenger borte har FNs høykommi-sær for flyktninger (UNHCR) ogTsjad Røde Kors begynt å laste sinebiler - de fleste norske M6-biler - medregistrerte flyktninger for å kjøredem i konvoi til Kounoungo flykt-ningeleir. I dag får 168 være med,ventetiden er lang og uutholdelig.

Utrygt på grensa. Lastebilene ogbussene i Tine er omringet av try-glende og desperate mødre som vilbringe barna sine i sikkerhet. Forher på grensa er de fremdeles ikketrygge. Risikoen for å bli angrepet avarabisk milits er overhengende. Kli-maet og de ekstreme forholdene herpå grensa er også en fare, dagene ervarme, nettene er fryktelig kalde,det finnes ikke ly for vinden og san-den, de har lite vann, lite mat.

De aller heldigste har fått tildeltregistreringsnummer og er blittinnkvartert i en av flyktningelei-rene hvor de får mat, vann, tepper,plastpresenninger og nødvendigkjøkkenutstyr. De er langt hjemme-fra og lever i angst og uvisshet omhvordan det står til med alt som erkjent og kjært i hjemlandet.

Hva har disse menneskene værtvitne til?

Har de sett hjemmet gå opp iflammer, sett landsbyen bli lagt i ru-iner, har de sett sine nærmeste blidrept? Alt de har bygd opp i løpet avet liv er sannsynligvis borte.

Så foreldrene bli drept. Toma Maha-mat Manis (17) (Se hovedbildet side14-15) sitter utenfor det provisoriskeleskuret bygd opp av tørrkvisterhalvt dekket med plast og tøy. Et tap-pert forsøk på å holde sand, vind ogkulde ute. Hun og de tre søskneneventer på å få utdelt telt, men vetikke riktig når dette vil skje. Hun sit-ter på huk bøyd over gryten medsorghum og vann. Hun forberederfrokost til tre hutrende småungersom klenger seg rundt bålet for å fåvarme. Barna er hennes småsøsken.

De er slitne, sultne og psykisk utmattet etter uker på flukt fra terror og blodige angrep.ALLE FOTO: GØRIL TRONDSEN BOOTH

750 000sudanesereer på flukt i sitt egetland, 110 000 har flyktettil nabo-landet Tsjad.

’’

Kapasiteten til vannkildene avgjør omdet kan etableres flyktningeleire.

Darfur-provinsen er nesten halvannen gang Norges areal.

14 . REPORTASJE 4/2004 • bistandsaktuelt

Ser vi slutten på Sudans over 20år lange borgerkrig, der to millionermennesker har mistet livet og firemillioner er drevet på flukt?

Mens USA og andre land har øy-nene rettet mot forhandlingsbordeti Kenya, benytter Khartoum-regimetseg av våpenhvilen i sør til å flyttesine angrepshelikoptere og sitt artil-leri vestover til Darfur, der Sudansnye krig utkjempes – alt ifølge Hu-man Rights Watch (HRW) i en nyrapport, «Darfur in Flames: Atrociti-es in Western Sudan.»

Konflikten i Darfur blir av FNshumanitære koordinator i området,Mukesh Kapila, omtalt som «ver-dens største nåværende humanitæ-re og menneskelige katastrofe». Hansier situasjonen er sammenliknbarmed Rwanda 1994 når det gjelderbrudd på menneskerettigheter. For-skjellen er antallet involverte.

Militsgrupper. – Den sudanske regje-ringen er delaktig i forbrytelser mot

menneskeheten utført av regjerings-støttede militsgrupper i Darfur, sierHRW i sin nye rapport.

Rapporten sier videre at regje-ringsstyrkene har rekruttert og be-væpnet over 20 000 militser av ara-bisk opprinnelse som de også opere-rer sammen med i angrep på sivilefra de etniske folkegruppene fur,masaalit og zaghawa – det vil si fol-kegrupper med samme stammetil-hørighet som opprørsstyrkene i den-ne vestre delen av Sudan.

Rapporten beskriver hvordan re-gjeringstyrkene tillater militsen,også kalt janjaweeder, å operere ogterrorisere uten at de behøver å fryk-te for straff.

Human Rights Watch mener atden sudanske regjeringens vilkårli-ge bombing, bruk av den brentejords taktikk og hindring av huma-nitær bistand i Darfur gjenspeilerden samme dødelige strategien somble brukt i Sør-Sudan, bare nå hurti-gere og mer effektivt enn tidligere.

Konflikter mellom muslimskeafrikanske og arabiske stammer iDarfur er ikke nytt. Det har værtmange sammenstøt opp gjennomårene i kampen om beite, buskap ognaturressurser, men denne ganghar krigen har også et politisk ut-gangspunkt.

Tok til våpen. Krigen startet i febru-ar 2003, da opprørsstyrkene SLA –Sudan Liberation Movement og JEM– The Justice and Equality Move-ment, som begge representerer denafrikanske delen av befolkningen,tok til våpen og forlangte at regje-ringen stoppet væpningen av arabis-ke grupper i Darfur. Opprørerne for-langte også å bli medregnet i for-handlingene om fordelingen av Su-dans politiske makt og ressurser.

Fredsforhandlingene om Sudan– som foregår i Kenya – omfatter ikkeDarfur.

Khartoum-regimets svar var å slåtilbake med massive bombeangrep,

• I TSJAD: GØRIL TRONDSEN BOOTH

TINE, TSJAD (b-a): Kan det gå mot va-rig fred i Sudan når regimet i Khar-toum anklages for medvirkning tiletnisk rensing i Darfur, landets stør-ste provins?

Arabiske militsgrupper, støttetav regimet, terroriserer, massakre-rer og driver den afrikanske mus-limske sivilbefolkningen på flukt.10 000 mennesker er drept, over énmillion mennesker har flyktet.

– Det vi ser nå er sannsynligvisbare toppen av isfjellet, sier BernardKerblat, sjef for kriseteamet til FNshøykommisær for flyktninger(UNHCR) om strømmen av flykt-ninger fra Sudan til Tsjad.

Fredsforhandlingene mellomKhartoum-regimet og opprørsbeve-gelsen SPLM/SPLA er inne i slutt-spurten, og hele verden holder pus-ten – i alle fall de som kjenner til kri-gen i dette afrikanske landet langtborte.

FLY

KTN

ING

ER

Foreldrene ble drept av milits-soldater. Toma Mahamat Manis (17) har nå ansvaret for sine foreldreløse traumatiserte småsøsken.

Arabisk milits terroriserer sivilbefolkningen i Darfur – 100.000 har flyktet

Krigen ingen vil se ’’Det somskjer iDarfur erverdens stør-ste nåvæ-rende huma-nitære kata-strofe.

Mukesh Kapila, FNshumanitære koordi-nator i området.

REPORTASJE . 15bistandsaktuelt • 4/2004

etterfulgt av bevæpnede arabiskemilitser til hest. Militsen hevdes åha fordrevet et stort antall afrikan-ske sivile i Darfur, Over én millionmennesker er på flukt i eget land,110 000 har flyktet til nabolandetTsjad.

Militsen er videre anklaget forbestialske drap på sivilbefolkning-en, organisert massevoldtekt avkvinner og jenter, bortføring avbarn og unge, plyndring av buskapog plyndring av nødhjelp – den svar-te sivilbefolkningen i Darfur leverunder daglig terror og frykt.

Khartoum-regimet benekter del-aktighet.

Ignorert. – Krisen i Darfur har værtforsømt og nedprioritert underfredsforhandlingene i Sudan. De hu-manitære problemstillingene og be-hovene i Darfur er blitt ignorert.Fred mellom SPLA og Khartoum kanikke oppnås uten en løsning på Dar-fur-konflikten. Fred må ikke bygges

på bekostning av livet til internt for-drevne, sier Alfonse Malanda, sjeffor FNs høykommisær for flyktning-er i Tsjad (UNHCR)

– Opprørsstyrkene i Darfurfinner seg ikke i å bli satt på sidelin-jen i en sudansk fredsprosess – vi ersudanesere, vi er en del av dette lan-det, sier de. De slåss for grunnleg-gende menneskerettigheter og devil bli tatt i betraktning under for-handlingene om politisk makt ogstyre av landet. Det er her vi må be-gynne, mener Malanda.

– Du kan frakte inn hvor myemat og utstyr du vil, – men det vilikke løse problemet, fordi dette er etpolitisk problem, ikke bare humani-tært. Ja, nødhjelpen vil redde noenliv, men den går ikke nødvendigvistil de trengende. Du vet ikke hvemsom styrer hvem, hvem som harmakten – i verste fall blir nødhjel-pen byttet inn i kalasjnikover og an-dre våpen, da styrker du krigen, sierAlfonse Malanda fra UNHCR.

• ERIK LANDET– Jeg vil beskrivesituasjonen i Dar-fur som etniskrensing, sier FNsvisegeneralsekre-tær for humani-tære spørsmål,Jan Egeland.

Egeland me-ner den humani-tære situasjoneni Darfur er denverste i verden iøyeblikket, verreenn Irak og Depalestinske områdene.

– Dette er en av de mest glemteog muligens neglisjerte humanitæ-re krisene i verden, uttalte Egelandtil FNs eget nyhetsbyrå IRINNEWS iapril.

Egeland mener innbyggerne ogflyktningene i Darfur nå oppleverorganisert vold og undertrykkelse.

– Våre rapporter sier at helelandsbyer plyndres, brennes ognoen ganger bombes. «Den brentejords-taktikk» brukes systematisk ihele Darfur. Dette går også ut overskoler og matlagre og gjør landsbyerubeboelige. Selv ikke flyktninglei-rene er immune mot angrepene. Jeganser dette for å være etnisk ren-sing. Jeg finner ikke noe annet ordfordi angrepene primært rettes motFur, Zaghawa, Massaleit og andresamfunn med svarte innbyggere, saEgeland til IRINNEWS.

Vårerapportersier at helelandsbyerplyndres,brennes ognoen gangerbombes.

Jan Egeland, FNsvisegeneralsekretærfor humanitærespørsmål.

’’FAKTA

■ Norge har siden september2003 ytt 23 mill. kroner i huma-nitær bistand til den krigsram-mede befolkningen i Darfur ogom lag syv millioner kroner i bi-stand til flyktninger i Tsjad.

– Dette er etnisk rensing

Jan Egeland er FNs koordinatorfor nødhjelp oghumanitær assis-tanse.

ALLE FOTO: GØRIL TRONDSEN BOOTH

over grensa til Tsjad

Sandstormen herjer nådeløst over de åpne slettene og gjørleveforholdene vanskelige.

Mange dyr er døde på grunn av mangel på mat og vann og av utmattelsen etter enlang reise fra Sudan.

Kirkens Nødhjelp setter opp de første teltene i Touloumcamp som skal huse 6000 flyktninger.

• GUNNAR KOPPERUDTsjad sendte i slutten av april for-sterkninger til grensa mot Sudan ogDarfur. Dette kommer som en kon-sekvens av trefninger mellom regje-ringsstyrker og arabisk milits, somhadde fulgt etter flyktninger fra kri-gen i Darfur over grensa til Tsjad.

– Trefningene beviser at Khar-toum-regimet ikke har avvæpnetmilitsen, slik den lovet. Tvert imotgir Khartoum både luft og bakkes-tøtte til militsen, og det er fullsten-dig uakseptabelt, sa en offisiell tals-mann for regjeringen i Tsjad.

Nytt Rwanda? Krigen i Darfur, dermuslimske afrikanske stammer harreist seg i opprør mot arabisk domi-nans, har hittil kostet 10.000 men-nesker livet og drevet opp mot enmillion på flukt, 100.000 av demover grensa til nabolandet Tsjad. Ut-sendte FN-representanter betegnerDarfur som verdens alvorligste ek-sisterende humanitære krise, ogtrekker sammenlikninger til ned-slaktingen av mellom en halv og énmillion tutsier og moderate hutuer iRwanda for ti år siden. En rekke rap-porter forteller om systematisk ara-bisk utrensing av afrikanske stam-mer i Darfur. Mange frykter at kri-gen i Darfur kan komme til å torpe-dere forhandlingene om fred i Sør-Sudan, der Norge spiller en aktiv rol-le. Darfur blir sett som en prøvesteinpå Khartoum-regimets vilje til å ståved avtalene det inngår. Regimet iKhartoum har konsekvent benektetat det medvirker til noen form foretnisk rensing i Darfur.

Våpenhvile brutt. Også Darfur-opp-rørene melder at Khartoum-regimetbryter den inngåtte våpenhvilen vedblant annet bombetokter mot lands-

byer og militær støtte til de arabiskemilitsene. Forhandlingene mellompartene i Tsjads hovedstad N’Djame-na har så langt ikke gitt noen resul-tater. Ifølge BBC tilbrakte partene iløpet av de første fire forhandlings-dagene bare noen få minutter sam-men.

Flere menneskerettsgrupper,blant dem Human Rights Watch,hevder at Khartoum-regimet hin-drer konvoier med nødhjelp i kom-me inn i Darfur. Khartoum har vedflere anledninger lovet å opprettesikre korridorer for nødhjelpen,men det er hittil ikke kommet mel-dinger om at regimet har holdt ord.

Politisk spill. Ved FNs menneske-rettskommisjon i Geneve foregikkdet i slutten av april et politisk spillom ordlyden i en FN-rapport om for-holdene i Darfur. USA og EU ville haet vedtak som omtalte alle de rap-porterte tilfellene av angrep mot si-vile mål, systematisk voldtekt ogbortføring, mens særlig afrikanskeutsendinger til menneskerettskom-misjonen ønsket en mildere, utvan-net tekst. Resultatet ble en tekst somunnlot å fordømme Khartoum, meni stedet uttrykte solidaritet med re-gimet i en vanskelig tid. I Paris har imellomtiden Reportere uten gren-ser (RSF) forlangt umiddelbar løsla-telse av Islam Salih, fjernsynsselska-pet Al-Jazeeras sjef for Khartoum-kontoret, som den 10. april ble dømtfor å ha «spredt usanne nyheter» ogdømt til en måneds fengsel. RSF kre-ver også at sudanske myndigheterhever forbudet mot å rapportere fraDarfur, som organisasjonen slår faster den underliggende grunn til at Is-lam Salih ble arrestert og dømt, mel-der IPS.

Opptrapping i Darfur

Etter en lang flukt har de endelig nådd fram til Touloumflyktningeleir hvor vann, sorgum og plastpresenninger motvind og sand venter.

– Krigen overskygger altParlamentsmedlem vil ha internasjonal styrke til nord-Uganda

16 . REPORTASJE 4/2004 • bistandsaktueltU

GA

ND

A

– Ja, svarer hun kontant. – Enflyktningleir skal være et sted maner beskyttet. I februar ble flere hun-dre mennesker massakrert. Vet du,myndighetene ville først ha oss til åtro at det kun var 18 drepte i massa-kren i Lira. Da Ugandas menneske-rettighetskommisjon kom for åundersøke, talte de over 200 lik. Det-te skjedde inne i en flyktningleir derfolk hadde søkt beskyttelse. Hva ergalt med at vi ønsker en internasjo-nal styrke som kan trygge sikkerhe-ten til disse menneskene? spør hunopprørt.

Grunnlovsendringer. Siden han tokmakten i 1986 har Yoweri Musevenivært både statsoverhode og militærøverstkommanderende. Han harvunnet to valg, i 1996 og 2001, menikke krigen mot LRA. Etter dagensgrunnlov – vedtatt under hans styrei 1995 – kan ikke Museveni stille tilgjenvalg for en tredje periode nårdet på nytt er tid for presidentvalg i2006. Uganda, som under Idi Aminsregime på 1970-tallet symboliserteselve inkarnasjonen av afrikanskvanstyre, har under Museveni blittet yndlingsland for giverlandene.Hans «null-parti-demokrati» harblitt akseptert, men nå murres detstadig høyere om at tiden er inne forå innføre flerpartisystem.

Foreslår reformer. På bordet til ven-stre for Asianut ligger en stor bunkedokumenter. I to dager har hun del-tatt på et møte der parlamentsmed-lemmer har diskutert rapporten fraUgandas grunnlovskommisjon.Kommisjonen foreslår politiske re-former i Musevenis null-parti-demo-krati.

– Møtet var nyttig fordi det er vik-

Soldater og våpenmakt har vært den ugandiske regjeringens eneste svar på opprøret i nord. FOTO: HENRY BONGYE

Vet du, myn-digheteneville først haoss til å troat det kunvar 18 drep-te i massa-kren i Lira.

Alaso Alice Asianut,parlamentsmedlem.

’’KAMPALA (b-a): Alaso AliceAsianut representerer denkrigsrammede befolkningen i nord i Ugandas parlament.Hun vil ha internasjonalestyrker inn for å få slutt påkrigen. Og hun vil ha grunn-lovsendringer for å få sluttpå Musevenis politiskemonopol.

• I UGANDA: ELLEN HOFSVANG

Parlamentsbygningen i Kampala serlitt blek ut i morgenlyset. En stillefredag morgen i Ugandas hovedstadkan krigen synes langt unna. Parla-mentsmedlem Alaso Alice Asianutfår meg raskt til å forstå at det er

den ikke. Hun låser opp en av dø-rene i den lange korridoren, synkerned i den svarte skinnstolen bakskrivebordet og sier alvorlig:

– Ingen annen sak er så viktig fordette landet som å få en slutt på den18 år lange krigen i nord. Du kanikke snakke om utvikling med énmillion mennesker drevet på flukt.Du kan ikke diskutere politikk medfolk som oppbevares i leire og ikkekan vende hjem. Det de vil ha er etneste måltid. Særlig er situasjonengrusom for kvinner. De må ut av lei-rene for å finne ved og sørge for an-dre gjøremål. Der ute blir de over-falt, mange blir voldtatt, mangedrept.

Talte de svakes sak. Alaso Alice Asi-anut er utdannet lærer. Etter noenår som eneste kvinnelige lærer på engutteskole ble hun ansatt i lokalad-ministrasjonen i Soroti for å arbeidemed likestillingsspørsmål. Hun blekjent som en som tok opp skjevhe-tene i samfunnet og ikke var reddfor å tale de svakes sak. Før valget i2001, kom de lokale lederne til hen-ne og mente hun burde fortsettekampen i Ugandas parlament.

Selv hadde hun ikke penger tilnoen valgkamp. Men med støtte frahjemstedet ble hun valgt inn i parla-mentet på en av de plassene som erforbeholdt kvinner. Fra Soroti kjen-ner hun til hva opprørerne er i standtil, og hun er ikke optimistisk nårdet gjelder utsiktene til fred;

– Det ser dårlig ut, ettersom re-gjeringen insisterer på en militærløsning. Og LRA (opprørsgruppenLord’s Resistance Army, red.anm.) eret monster, sier hun med avsky istemmen.

– Den humanitære situasjonen

er veldig, veldig dårlig. Ikke mer enn25-30 prosent av befolkningen fården nødhjelpen de trenger nå. Hjel-peorganisasjonene og FNs matvare-program (WFP) har ikke kapasitet tilå dekke behovet, langt mindre gjørenoe med sikkerhetssituasjonen.

Katastrofe-resolusjon. I februar bledet vedtatt en resolusjon i parla-mentet som erklærte nordområ-dene som katastrofeområde med be-hov for internasjonal hjelp. Resolu-sjonen fikk støtte fra giverlandene,deriblant Norge, men regjeringennekter å akseptere den.

– Regjeringens argument holderikke vann. De forsikrer at de har si-tuasjonen under kontroll. Men dekan ikke sørge for folks sikkerhet.De kan ikke skaffe folk mat. De kanikke gi dem håpet tilbake, eller sør-ge for at de kan returnere hjem. Nårde ikke vil erklære dette som en hu-manitær katastrofe, er det mer ennjeg kan forstå, sier Asianut.

– Forklaringen er kanskje at deer redd for å innrømme at vi trengerhjelp, fordi det vil diskreditere re-gjeringen og dens evne til å ned-kjempe LRA, fortsetter hun etter enliten tenkepause.

– Men vi har ikke noe ønske om åfå regjeringen til å innrømme feil.Vi elsker denne nasjonen. Det vi sieri resolusjonen er: Vi har ikke ressur-sene. Problemet er for stort.

Hun snakker langsomt, bestemtinsisterende. Undrende overfor re-gjeringens holdning. Men legger ir-ritert til: – På den annen side har vislåss mot LRA i 18 år. Kanskje det be-tyr at vi ikke kan slå dem militært?At vi trenger hjelp utenfra.

– Så du ønsker internasjonale styr-ker?

INTERNFLYKTNINGER

■ Antallet internt fordrevne iUganda er tredoblet i 2003, iføl-ge FNs matvareprogram (WFP).En rapport fra organisasjonen vi-ser at tallet har økt fra 430 000i 2002 til 1,5 millioner i 2003.

■ Årsaken er situasjonen i Nord-Uganda. Etter at Sudans regje-ring tillot ugandiske styrker åjage LRA inne på Sudans territo-rium har de økt sin aktivitet i enrekke distrikter nord i Uganda.Siden juli 2002 har situasjonen inord stadig forverret seg etter-som folk ikke kan drive jordbrukog er helt avhengige av nødhjelp.

■ Gulu-distriktet har det høyesteantallet internt fordrevne men-nesker med over 430 000.

Les mer:Rapporten liggerher: www.crisisweb.org//library/documents/africa/central_africa/077_uganda_conflict.pdf

AKTUELT . 17bistandsaktuelt • 4/2004

ZAM

BIA

tig med åpen debatt. Men regjering-en var ikke så interessert, oppsum-merer Asianut.

Grunnlovskommisjonen ble sattned i 2001, og da den i mars kunneoverlevere en rapport var det et parår forsinket. Sentrale spørsmål kom-misjonen har vurdert, er innføringav flerpartisystem, hvor mye maktpresidenten skal ha, størrelsen påparlamentet, avskaffelse av døds-straff.

– Det viktigste er å åpne et størrepolitisk rom, slik at flere partier oggrupper kommer til orde, menerAsianut.

– Selv om flere politiske partierhar vært registrert, så har det ikkevært lov å drive politisk aktivitet.Det betyr at nye partier ikke har hattmulighet til å gjøre velgere utenforKampala kjent med sine standpunk-ter. Allerede etablerte partier harikke hatt mulighet til å nå ut og ver-ve flere støttespillere. Det har værtulovlig å drive alminnelig politiskarbeid som å arrangere møter og in-formere befolkningen. Unntaket erPresident Musevenis National Resis-tance Movement som regnes som enbevegelse, ikke et parti, og kan drivepolitisk mobilisering. Det er på tidemed et reelt flerpartisystem nå, slårhun fast.

Ikke tilgjengelig. – Hva mener du omden ferske rapporten fra Grunnlovskom-misjonen?

– Vel, for det første har vi ikkefått se den ennå, det er et problem iseg selv. Rapporten ble vist fram påmøtet, og formelt overlevert, menuten at den ble gjort tilgjengelig forparlamentets medlemmer. Men detfaktum at regjeringen, representertved visestatsministeren, oversendtesine synspunkter til kommisjonenfør den ble offentliggjort, skaper na-turligvis mye mistenksomhet.

– Ta for eksempel det kontrover-sielle spørsmålet om endringer igrunnloven som vil tillate presiden-ten å sitte en tredje periode. Ifølge

den informasjonen vi har fått fore-slår kommisjonen at dette skal ut tilfolkeavstemning. Det er vanskelig,det er kostbart, og en folkeavstem-ning er lett å manipulere i et landsom Uganda. Grunnloven fra 1995sier at en president kun kan sitte toperioder. Skal vi bruke første anled-ning til å endre dette og åpne forlivstidspresident igjen? Giversam-funnet må støtte oss i dette. De hargitt oss penger til arbeidet medgrunnloven, og kan ikke så gi osspenger til å sabotere den samme lo-ven.

Det viktigste nå er å få til enovergang til et nytt politisk system.Så langt har vi kun sett retorikk. Vihar ikke sett noen tidsplan, og ing-en prosesser som vil gjøre overgang-en mulig.

Kvinnekvoter. – Et av kommisjonensforslag er at antallet parlaments-medlemmer skal reduseres, og atdet skal bli slutt på reserverte plas-ser for de gruppene som i dag hardet, blant andre kvinner?

– Jeg er enig i at et parlamentmed 303 medlemmer er for stort foret land som Uganda. Og det er grup-per som definitivt ikke har noe her ågjøre, som militæret. Hva gjør de iparlamentet? Få dem tilbake til ba-rakkene!

Men det vil fortsatt være behovfor ordninger som sikrer kvinnerplasser i parlamentet. Av de 250 di-rekte valgte medlemmene, er detbare 5 kvinner. Resten er kvotert, enfra hvert distrikt. Så du kan tenkedeg at det ikke ville bli mange igjenuten kvotering.

– Hva med din plass? – Jeg har to muligheter. Hvis ord-

ningen med reserverte plasser forkvinner fortsetter, ønsker jeg megen periode til. Men etter dette harjeg også så mye erfaring at jeg kanmobilisere ressurser for å konkur-rere med menn om de ordinæreplassene, sier hun sikkert.

LUSAKA (b-a): PresidentLevy Mwanawasa lever opptil løftet om å gjøre noe medkorrupsjonen i Zambia. Blantflere andre er også hans for-gjenger i presidentstolen,Frederick Chiluba, tiltalt foren rekke forhold.

• I ZAMBIA: BENEDICT TEMBO

Som presidentkandidat ved valget i2001, lovet Mwanawasa å bekjempekorrupsjonen hvis han ble valgt ogat ingen «hellige kyr» skulle spares.Seks måneder etter at han ble presi-dent, og tro mot sitt løfte, bad Mwa-nawasa parlamentet om å heve im-muniteten til tidligere presidentFrederick Chiluba. Et enstemmigparlament stemte for forslaget. Der-etter oppnevnte Mwanawasa en spe-siell gruppe korrupsjonsjegere, medmedlemmer fra etterretningstjenes-ten, politiet og påtalemyndigheten,som skulle etterforske Chiluba oghans medhjelpere for korrupsjon.

Tiltalt. Så langt har etterforskernesporet opp en rekke eiendommer iZambia og utlandet som man trorChilubas tilhengere tilegnet seg påulovlig vis mens han var president.Chiluba selv er foreløpig tiltalt for73 forhold der han skal ha misbruktsin posisjon.

For øyeblikket møter Chiluba iretten anklaget for å ha stjålet nær-mere 300 millioner kroner sammenmed seks andre personer. Noen aveiendommene er allerede tilbake-ført til staten og flere bankkontoerer frosset. Enkelte av de tiltalte avvi-ser beskyldningene fra etterforsker-ne, men flere sentrale medarbei-dere av Chiluba har også returnertpengebeløp som de skal ha stjålet.Så langt er over 700.000 kronertilbakebetalt til Zambias nasjonal-bank.

Fengselsdom. Flere ledende embets-menn har blitt tvunget til å trekkeseg fra sine stillinger som følge avetterforskningen. Rundt 150 perso-ner, hovedsakelig forretningsmennog politikere, sjekkes nå for å se omformuene deres stammer fra kor-rupsjon.

Disse resultatene, kombinertmed dommen mot tidligere presse-talsmann for Chiluba, Richard Saka-la, har gitt nytt pågangsmot i kam-

pen mot korrupsjon. Sakala, somvar Chilubas nærmeste fortrolige,fikk en dom på fem år, og er den før-ste høyprofilerte personen som blirdømt etter at Mwanawasa startet sinkamp.

Frifunnet. Men Mwanawasa og hanskumpaner har også møtt storetilbakeslag. Flere tiltalte personer erbitt frifunnet, blant dem tidligereutenriksminister Katele Kalumba,tidligere etterretningssjef XavierChungu og tidligere statsråd Miche-al Sata. Men i kjølvannet av frifin-nelsene kom beskyldninger om kor-rupte dommere, som resulterte i atden høytstående dommeren Mat-thew Ngulube trakk seg fra sin stil-ling. To andre dommere er suspen-derte fra sine stillinger.

Foreløpig siste hendelse i kam-pen mot korrupsjon er at Zambiasstatsadvokat, Mukelabai Mukelabai,gikk av etter anklager om å ha «fik-set» utfallet av en pågående rettssak.En granskningskommisjon frifantham, men anbefalte overraskendenok at Mukelabai pensjonerte seg avhensyn til offentligheten.

President Mwanawasa ser ogsåut til å slå ned på korrupsjon i egnerekker. Han har annullert lokalvalgder det ble rapportert om svindel.Han har satt ned en egen kommi-sjon som gransker partimedlem-mer, og folk som er funnet å værekorrupte, er blitt ekskludert. Dennekampen har opprørt flere partitop-per som føler seg mistenkeliggjort.

– Fremdeles immun. Saken mot Chi-luba tar lenger tid enn forventet, ogdet kan være at den ikke er over førMwanawasas nåværende president-periode er over i 2006. Politiske kom-mentatorer sier at Chiluba kan slip-pe unna på noen områder, men blidømt på andre. Hvitsnippsforbry-telser er vanskelige saker, også iZambia, og mange zambiere tvilernå på at Chiluba vil bli dømt. Advo-katene hans prosederer fremdelespå at det er ukonstitusjonelt å an-klage Chiluba for brudd han skal ha

begått mens hanvar president ogat han fremdeleshar immunitet.

Benedict Tembo erjournalist i ZambiaDaily Mail.

Tidligere president i Zambia, Frederick Chiluba, forlater retten i Lusaka. Chilubaer tiltalt for en rekke korrupsjonstilfeller. FOTO: SCANPIX/MACKSON WASAMUNU/AFP

Chiluba-rettssaken trekker ut

Norge er bekymret

– Grunnlovs-kommisjonen ble politisk presset

– Vår bekymring når det gjelder ar-beidet med grunnlovsspørsmåleneer at det tar svært lang tid, sier Nor-ges ambassadør i Uganda, Tore Gjøs.Tidsplanen for den videre behand-lingen er ikke klar, men trolig vilParlamentet behandle saken sent tilhøsten.

– Faren er at perioden mellomregistrering og selve valget kan blifor kort. Mange hevder dette er be-visst politikk for å påvirke valgpro-sessen, men det tviler jeg på. Jeg trorforklaringen er dårlig planlegging,sier Gjøs.

Han mener det er langt viktigere

å fokusere på prosessen rundt innfø-ring av flerpartisystem enn debat-ten om hvorvidt loven skal endresslik at presidenten har anledning tilå stille til en tredje valgperiode.

– Det er tydelig at grunnlovskommi-sjonen ikke har fått arbeide fritt. Deble presset fra politisk hold, og mankan se at rapporten har endt oppsom et kompromiss på mange områ-der. Det mener redaktøren for denuavhengige dagsavisen The Moni-tor, David Ouma Balikowa.

Avisen har opplevd å bli stengtav myndighetene, og er trukket forretten en rekke ganger. Ouma erredd den politiske situasjonen vilstramme seg til fram mot valget i2006, når endringene grunnlovs-kommisjonen legger opp til skal set-tes ut i livet.

– Folk er skremt over utvikling-en. De godtok at det var behov for en

gradvis overgang til demokrati, mennå har Museveni sittet ved makten i18 år. Da burde vi ha kommet lengerenn å diskutere om grunnloven skalendres slik at han kan sitte enda enperiode. Diskusjonen viser at utvik-lingen har slått feil.

Ouma har lite til overs for desom hevder det ikke finnes alterna-tiver til Museveni i Uganda:

– Det er en fornærmelse motugandere å si at det ikke finnes godekandidater. Museveni har ikke alenesørget for forbedringene i dette lan-det de siste tiårene. Uganda klapperikke sammen selv om han for-svinner, sier avisredaktøren.

UGANDA

■ Uganda er ett av syv norskehovedsamarbeidsland.

■ Landet mottok i 2003 norskbistand for ca. 140 millionerkroner.

18 . AKTUELT 4/2004 • bistandsaktuelt

– Sjanseløs opposisjon Kritikk mot at Malawis regjering bruker statens penger på egen valgkamp

Lilongwe/Senderwe (b-a):Den sittende regjeringskoalli-sjonen UDF/AFORD, liggeran til å vinne valget i Malawiden 18. mai, og bruker sinestatlige ressurser for det deer verd i innspurten av valg-kampen.

• I MALAWI: ØYSTEIN MIKALSEN

– Hey! Are you guys journalists, ro-per Botson Magwede og kommerstrenende gjennom maisåkerenmed utstrakt hånd. Fra det gule t-skjortebrystet hans stirrer presidentBakili Muluzi uttrykksløst ut i lufta.

– Jeg er område-sjef for UDF her iSenderwe, sier Magwede, ivrig.

Den blide malawieren er ikke itvil om at UDF sammen med regje-ringspartner AFORD er løsningen påalle Malawis problemer.

– De har gjort masse bra for oss,sier område-sjefen.

– Men det er da ikke alt som funge-rer like bra her. Dere har høye HIV-rater,her er utstrakt bruk av barnearbeid, myekorrupsjon og store fattigsdomsproble-mer?

– UDF trenger tid, svarer Magwe-de avvæpnende og klapper presiden-ten sin på hodet, før han på ny bedy-rer at UDF er bedre enn alle de an-dre til sammen.

I utgangspunktet fordelte parti-ene i Malawi seg langs en politiskakse, med det gamle Banda-partietMalawi Congress Party (MCP) lengsttil høyre, det liberale United Demo-cratic Fund (UDF) i midten og sosial-demokratene Alliance for Democra-cy (AFORD) på venstresiden.

– I dag kan ikke partiene lengerdefineres politisk på en høyre-ven-stre akse. Nå er det kun kandida-tenes personlighet som betyr noe,sier ambassaderåd Kristin Sverdrupved den norske ambassaden i Lilong-we.

Resultatet er gitt. Politikk-forskerenNixon Khembo ved universitetet iZomba mener at landsmennenehans tror på demokrati, men frykterlikevel et skjevt valgresultat.

– Jeg tror opposisjonen har småsjanser fordi regjeringskoalisjonenbruker store statlige ressurser på ådrive valgkamp. Etermediene erstatseide og gir en svært regjerings-tro fremstilling av virkeligheten ogvalgkampen, sier Khembo.

Han er involvert i et forsknings-prosjekt sammen med CMI i Bergensom skal se på politiske prosesser oginstitusjoner i Malawi i forbindelsemed valget.

Khembo påpeker også at den sit-tende president Bakili Muluzi harbrukt mye av sin private formue forå sikre valgseier. Han har blant an-net gitt betydelige pengebeløp til enav landets største fotballklubber,Bakili Bullets.

52 prosent. – Slik det ser ut nå vilUDF/AFORD-alliansen danne ny re-gjering etter valget i mai, sier Jere-miah Alex. Han er korrespondentfor The Post i Zambia og har fulgtoppkjøringen til det malawiske val-get tett.

– Meningsmålingene som nyligble publisert antyder at UDF/AFORDhar 52 prosent oppslutning. Opposi-sjonen avfeier målingen og hevderden er et bestillingsverk fra regje-ringen. Det kan for så vidt godt

hende, men jeg er ikke i tvil om atUDF/AFORD ville vunnet hvis detvalg i morgen, sier Alex. Han troropposisjonen hadde hatt helt andremuligheter hvis de hadde fremståttsom én samlet blokk med én fellespresidentkandidat.

– Problemet er at politikk erpenger i Malawi. Lederne i de ulikeopposisjonspartiene vil alle bli pre-sident fordi det er god butikk, me-ner Jeremiah Alex.

Svak opposisjon. Det så lenge ut tilat opposisjonen ikke ville klare åstable en koalisjon på beina. Dettevar godt nytt for UDF/AFORD i et po-litisk landskap med til sammen 31partier, i tillegg til en håndfull uav-hengige kandidater. Nå har imidler-tid syv partier gått sammen om åfremme Gwanda Chakuamba sompresidentkandidat og Aleke Bandasom visepresident.

Da president Muluzi hørte dettegikk han offentlig ut med følgendekommentar: – Selv hundene mine loda de hørte hvem opposisjonen villekjøre fram som sine toppkandida-ter!

Skeptisk forsker. SeniorforskerArne Tostensen ved CMI er ogsåskeptisk til meningsmålingen somgir regjeringspartiene enorm opp-slutning.

– Jeg tviler vel på at den måling-en var helt nøytral, men jeg er like-

vel ganske sikker på at UDF/AFORDvil vinne, om enn med mindre mar-gin enn målingen antyder, sier Tos-tensen.

Den norske forskeren er på linjemed de fleste politiske observatøreri synet på hvem som vinner presi-dentvalget. Det knytter seg atskilligstørre spenning til parlamentvalget,som også avholdes den 18. Selv omnasjonalforsamlingen er relativtsvak, har de vetorett blant annet påden presidentoppnevnte regjering-ens lovforslag. Dette kan, etter seni-orforskerens mening, føre til utpre-get kjøp av stemmer for at regjering-en skal få sine saker igjennom.

– Etter nominasjonene er det to-talt 1258 kandidater som stiller tilvalg om de 193 plassene i nasjonal-forsamlingen. Hele 28 prosent (358)av disse er uavhengige kandidater,som enten har meldt seg ut av parti-et sitt eller som aldri har hatt parti-tilhørighet. Det er rimelig å anta aten del av disse vil bli forsøkt kjøpt,tror Tostensen.

Ny president. Ute i maisåkeren harBotson Magwede virkelig snakketseg varm.

– UDF er bra, de er de eneste somkan styre landet, mener han. Entener den politiske konsensusen stor idistriktet, eller så er Magwedes sam-bygdinger bare glade for å få nye t-skjorter. De gule UDF-trøyene medpresidentens ansikt på dukker iall-

VALG

I M

ALA

WI

Slik så det ut da Malawis president Bakili Muluzi stemte i sin landsby ved det forrige valget i 1999. 18.mai er det duket for landets tredje demokratiske valg. FOTO: SCANPIX/AP/COBUS BODENSTEIN

fall opp over alt. Det pussige er at det er Bakili

Muluzis ansikt som pryder t-skjorte-brystene og ikke den nye kandidatenBingu wa Mutharika. Men forkla-ringen er trolig at politikk i Malawihandler mer om person enn om pro-gram.

Ettersom Mutharika er et ube-skrevet politisk blad tror Arne Tos-tensen at UDF lar den sittende presi-denten fronte kampanjen fordi deter han folk kjenner. Dessuten regnerde fleste med at Muluzi vil væresvært aktiv i kulissene, selv om hanikke formelt sitter som president.

Et «takk for sist!». Ifølge malawiskgrunnlov kan presidenten bare sittei to perioder sammenhengende. Foret drøyt år siden forsøkte Muluzi,som har sittet i to ganger fem år, å fåtil en grunnlovsendring for å kunnefortsette enda en periode. Men hanshigen etter en tredje periode vedmakten strandet i nasjonalforsam-lingen. Ministrene i regjeringen støt-tet heller ikke Muluzis ønske omgrunnlovsendring, selv om de ikkegikk direkte ut og kritiserte regje-ringssjefen sin.

Opposisjonsavisa The Croniclehevder på lederplass at Muluzis ut-nevnelse av den ukjente og politiskuerfarne Bingu wa Mutharika sompresidentkandidat, er et «takk forsist!» til ministrene som forsøkte åmele sin egen politiske kake vedikke å støtte ham.

Før tumultene omkring Muluzistredje periode var visepresident Jus-tin Malewezi den selvskrevne kron-prinsen i UDF. Men visepresidentenstøttet ikke sjefen sin og falt dermedi unåde.

Malewezi sier i et intervju til Bi-standsaktuelt at han er overbevistom at utnevnelsen av Bingu wa Mut-harika som presidentkandidatskyldtes at presidenten ville straffede som ikke hadde støttet hans for-søk på å endre grunnloven slik athan kunne sitte enda en periode.Justin Malewezi er en av seks presi-dentkandidater, og stiller som uav-hengig kandidat.

Regjeringsmedier. Det foreståendevalget er godt stoff i malawiske me-dier. Både aviser, tv og radio brukermye sendetid og spalteplass påhvem som skal bli landets nye le-dere. Dekningen er varierende og tiltider svært politisk ladet. Avisenestøtter ulike politiske grupperingerog regjeringsalternativer, og mangeforsøker etter beste evne å under-streke konkurrentenes utilstrekke-lighet. De riksdekkende etermedi-ene er statseide og gjør ikke så myefor å skjule sine UDF-sympatier.

For en tid tilbake sa informa-sjonsministeren i Muluzis regjeringopposisjonen ikke måtte innbilleseg at de kom til å få bruke riksmedi-ene i valgkampen.

– Vi prøver å unngå å kaste oss uti offentlige debatter om valget her,men akkurat det utsagnet var sågrovt at jeg reagerte, sier Norges am-bassaderåd Kristin Sverdrup.

Kritikken av informasjonsminis-terens utsagn ble referert i flere

riksdekkende medier. – Selv om presidenten kom raskt

på banen for å si at det ikke var sånnment, viser uoffisielle målinger atUDF er det klart mest omtalte parti-et – og gjerne i positive vendinger.Når opposisjonen nevnes er det der-imot ofte i forbindelse med negative

AKTUELT . 19bistandsaktuelt • 4/2004

LAN

DB

RU

KS

UTV

IKLI

NG

hendelser og personkonflikter.

Norge tar 10 prosent. Valget i Mala-wi er beregnet å koste 15 millionerdollar (105 mill. kroner), hvorav Nor-ge har lovet å finansiere 10 prosentav utgiftene.

Ambassaderåd Kristin Sverdruphar ansvaret for den norske valgstøt-ten. Hun sier det er mange oppgaversom må skjøttes før landets tredjedemokratiske valg siden Banda-regi-mets fall kan gå av stabelen. Norgebidrar med finansiering av velger-opplæring, utstyr til valget, velger-registrering og ikke minst et IT-sen-ter hvor stemmene skal legges inn,samordnes og kalkuleres elektro-nisk.

Den norske ambassadens folkhar også vært ute for å sjekke flereav registreringssentrene som ogsåskal fungere som stemmelokalerden 18. mai. Under valget vil Norgestille med valgobservatører. I tilleggtil de som flys ned for anledningenakter Sverdrup å sette i sving bådeambassadefolk og andre nordmennsom er bosatt i Malawi til å påse atvalget går riktig for seg.

«Går ganske bra». Så langt viserundersøkelsene den norske ambas-saden har gjort at forberedelsene tilvalget går ganske bra. Faren for al-

vorlige voldsepisoder og bråk i for-bindelse med valget anses for liten,selv om ungdomsgruppene til UDFog opposisjonspartiet National De-mocratic Alliance NDA har røket itottene på hverandre ved et par an-ledninger.

Botson Magwede ser ikke ut til åskulle ryke i tottene på noen somhelst, der han står i maisåkeren ogskinner om kapp med sola og dengule t-skjorta si.

– Vi vinner. Vi er nødt til å vinne,roper han etter oss.

Ny handlingsplanfor landbruk i Sør

Norsk valghjelp til malawiske kvinner

Regjeringen svarer nå påmangeårig kritikk mot forliten satsing på landbruks-bistand. Denne månedenlanseres en egen handlings-plan for feltet.

• ERIK LANDET■ Regjeringen vil velge ut to-tre pi-lotland for å styrke Norges land-brukssatsing i sør. ■ Norsk matvarehjelp skal avbindesinnen 2006. ■ Kvinner på landsbygda skal sikrestilgang til jord og lokalt næringslivskal styrkes.

Dette er noen av 50 tiltak i regje-ringens nye handlingsplan for land-bruksutvikling i utviklingspolitik-ken.

Handlingsplanen, som er denførste i sitt slag, rommer 50 tiltak påsyv satsingsområder. For å sikregjennomføring av planen vil regje-ringen «vinne praktisk erfaring vedå utpeke to eller tre pilotland». Aktu-elle land er Malawi, Zambia, Etiopia,Tanzania, Uganda, Mosambik ogMadagaskar.

Afrika sør for Sahara er den enes-te regionen hvor matproduksjonenper innbygger ikke har økt de sisteårene. For å effektivisere ressursbru-ken og støtte lokal og regional mat-produksjon, vil regjeringen derforavbinde all norsk matvarehjelpinnen 2006. Den restriktive hold-ningen til genmodifiserte organis-mer og mat skal opprettholdes.

– God plan. – Sannelig på tide meden avbinding,sier direktørRuth Haug vedSenter for inter-nasjonale miljøog utviklingsstu-dier (Noragric).

Hun er posi-tiv til handlings-planen.

– Først ogfremst er jeg gladfor at landbruknå for alvor er til-bake som et sat-singsområde inorsk utviklings-politikk. Det er umulig å reduserefattigdom uten at man satser pålandbruket. Deler av handlingspla-nen er en bekreftelse av det regje-

ringen har stått for tidligere, mensamtidig ser vi at «landbruk ikkebare er landbruk». Regjeringen hartatt inn over seg at landbruk ikkebare handler om produksjon, menogså andre forhold som internasjo-nale rammebetingelser, konflikt,korrupsjon, hiv/aids og likestilling.Jeg synes dette er en god handlings-plan fordi den klarer å gjenspeile de-batten der den står i fagmiljøet oginternasjonalt i dag, sier Haug.

Ingen konkrete tall. Selv om regje-ringen sier den «har som mål å økeressursene til landbruksutviklingvesentlig de kommende årene»,kommer den ikke med konkretetall. I 2002 gikk 3,9 prosent av Nor-ges bilaterale bistand til landbruks-utvikling. «Det er ikke mulig ellerønskelig å tallfeste hvor stor denneandelen skal eller bør være», skriverregjeringen og viser til at dette blantannet avhenger av hvordan samar-beidslandene prioriterer og klarer åskape grunnlag for økt satsing. Re-gjeringen påpeker også at Norge inoen tilfeller kan støtte tiltak somindirekte gir bedre vilkår for land-bruksutvikling, men som ikke vilfremstå som dette i statistikken.Blant eksemplene som nevnes er so-siale tiltak og institusjonell kapasi-tetsbygging.

– Skuffende. Ruth Haug skulle gjer-ne sett at regjeringen hadde værtmer konkret på økningen. Hun sattselv i det såkalte Bie-utvalget, somfor et drøyt år siden fremla en rap-port der de anbefalte å øke støttentil 15 prosent av den bilaterale bi-standen.

– Det er synd og skuffende at detikke skjer. Begrepet «vesentlig øk-ning» er vanskelig å forholde seg til.Hvis regjeringen virkelig haddement dette, burde de kunne klart åtallfeste dette, på samme måte somøkningen til utdanning ble det. Menjeg tror regjeringen kvier seg for åbinde seg fordi det kan bli vanskeligå rapportere ordentlig på området.For øvrig kjenner jeg igjen flere an-befalinger Bie-utvalget kom med,om enn i en litt mer politisert form ihandlingsplanen, sier Haug.

Styrker kvinner. Kvinner produserer60-80 prosent av mat i utviklings-land. Regjeringen vil derfor satse påen rekke tiltak for å styrke kvinnersrettigheter og interesser. Blant an-net skal innsatsen med å få samar-beidsland til å gjennomføre refor-mer som formaliserer kvinners eien-domsrett intensiveres. Regjeringenpeker på at dette kan skje gjennomendring av arvelov.

«Utviklingslandene har behovfor å diversifisere sin produksjon ogå utvikle videreforedling av produk-ter fra landbruket», fastslår regje-ringen. Blant flere andre tiltak somretter seg mot utdanning, vil regje-ringen derfor «bidra til å styrke na-sjonal landbruksrettet forsknings-kapasitet som er relevant for små-brukerne, og tiltak som bidrar tiløkt videreforedling og kvalitetshe-ving av landbruksprodukter i utvik-lingsland.»

Handlingsplanen kan leses her:www.forumfor.no/?id=122

og etterhvert også her:www.odin.no

Se også kronikk av Aase Lømo om land-bruk og utviklingsøkonomi på side 20.

• ØYSTEIN MIKALSEN OG GUNNAR ZACHRISEN

Norge går ikke av veien for å «blandeseg inn» i valgkampen i Malawi ved ågi direkte støtte til kvinnelige kandi-dater.

– På grunn av at så mange av dekvinnelige kandidatene tapte nomi-nasjonsvalgene i Malawi, har vi be-sluttet å gi direkte valgkampstøttetil kvinner som vil stille til parla-mentsvalget. Mange av kvinnenenådde ikke opp i sine respektive par-tier, og stiller derfor som uavhengi-ge kandidater, forteller ambassade-råd ved den norske ambassaden ilandet, Kristin Sverdrup.

Hun viser til at Malawis kvinnerer svært svakt representert i landetspolitiske organer. Per i dag er barerundt åtte prosent av parlaments-medlemmene i landet kvinner.

Får 3200 kroner. Det er til sammen155 kvinner som er nominert. Hverav disse får 50.000 kwacha (ca. 3200kroner) av den norske stat til å finan-siere valgkampen sin med. Til sam-men beløper denne støtten seg til enhalv million norske kroner. Dettemener Sverdrup er en lav pris å beta-le for å bedre de kvinnelige kandida-tenes sjanser. Hun hadde egentligregnet med å få en del kritikk fordette «kontroversielle» tiltaket, meni stedet har hun opplevd å få skryt ienkelte malawiske aviser.

– Men er ikke dette å blande seg inn iet annet lands «indre anliggender»?

– Å støtte likestillingsarbeid i etland – og kanskje særlig i en valg-kamp – er jo en form for innblan-ding. Men det er en ønsket innblan-ding. Malawis departement for like-stilling mellom kjønnene har øn-sket at vi skal gjøre det, og vi harogså fått støtte fra presidenten ogsentrale politikere. Følgelig føler viikke at dette er et stort problem, sierSverdrup.

Skepsis. Professor ved Universiteteti Bergen Terje Tvedt er skeptisk tiltiltakets prinsipielle sider. – Skal po-litikken kunne rettferdiggjøres somutenrikspolitikk må jo også den nor-ske staten akseptere at andre land

støtter kvinneli-ge (eller mannli-ge) representan-ter med forholds-vis store penge-summer i dekommende nor-ske valgkam-pene? Eller at destøtter samer,muslimer, abort-motstandere oglignende medpenger. Å vise tilat enkelte «mot-takere» i Malawistøtter et slikt ini-

tiativ kan ikke være seriøst mentsom et politikkargument, sier han ien kommentar.

Tvedt spør seg om politikken påNorges vegne iverksettes med dennødvendige innsikt.

– Det er mulig å tenke seg at den-ne formen for innblanding på ensærinteresses vegne vil sette kam-pen for kvinnenes stilling tilbake idet lange løp, fordi motstanden motden kan knyttes til nasjonal selv-stendighet og lignende, sier han.

Kristin Sverdrup,ambassaderådved den norskeambassaden iLilongwe.

Ruth Haug,direktør vedSenter for inter-nasjonale miljøog utviklingsstu-dier (Noragric).

MALAWI

■ Malawi er et av Norges femhovedsamarbeidsland i Afrika.

■ Landet mottak ifjor omlag 75millioner kroner i norsk bistand.

Malawi er et av verdens fattigste land.

Regjeringens handlingsplan for land-bruksutvikling i utviklingspolitikkenfastslår at ressursene til landbruks-utvikling bør økes vesentlig.

ARKIVFOTO: PER KR. LUNDEN

20 . REPORTASJE 4/2004 • bistandsaktuelt

Mens det er en klar irritasjonover Mbekis ineffektive «stille diplo-mati» i Zimbabwe, ser det ut til atUSA har tatt hintet om utålmodig-het. I mars i år påpekte Charles Sny-der, en senior embetsmann som job-ber med Afrika-spørsmål i ameri-kansk UD, at Mbeki fortsatt er «nøk-kelpersonen» i forhandlingene omløsninger i Zimbabwe. Men i et fore-drag til amerikanske diplomater iSør-Afrika, sa Snyder at USA ikkehadde satt noen tidsfrist «men vi haren klar følelse av at det haster fordifolk dør.»

Mangler to seter. Imidlertid, mensMbeki grubler over Zimbabwe, fort-setter Mugabe og hans kolleger medå befeste sin makt i landet. Med detforrige parlamentsvalget i frisktminne har de skjerpet valgloven ogmonopolisert velgeropplæringen. Etparlamentarisk tilleggsvalg likeutenfor Harare ble vunnet av Zanu-PF takket være vold og trakassering.Nå trenger det regjerende partietbare to seter til for å sikre seg to tre-djedels flertall i parlamentet, et fler-tall de vil bruke til å endre konstitu-sjonen slik at den på alle måter pas-ser dem.

Makumbe mener at det å stolepå Mbeki eller hvilken som helst an-nen utenfra er en risikabel øvelse. – Vi er vår egen frigjører, men ikkegjennom væpnet kamp, sier han. – Sør-Afrika vil være klare til å lykke-ønske oss, men de vil også være om-

trent like gladehvis de må nøyeseg med å visesympati dersomvi ikke lykkes. Wilson Johwa er zim-babwisk journalist ogtidligere redaktør iukeavisen The Zim-babwe Mirror.

BULAWAYO (b-a):I Zimbabwe, et land der Sør-Afrikas president ThaboMbeki uten suksess har for-søkt å få til en forståelsemellom det regjerende parti-et og opposisjonen, er det fåsom feirer hans nylige valg-seier.

• I ZIMBABWE:WILSON JOHWA

Den kjente zimbabwiske statsvite-ren John Makumbe sier at med Mbe-ki tilbake bak rattet, vil hans poli-tikk også fortsette i samme spor. Iforhold til Zimbabwe, legger Ma-kumbe til, betyr dette «mer av detsamme, som er ingenting». Lover-more Madhuku, som leder press-gruppa The National ConstitutionalAssembly, sier at folk i Zimbabweforventer at Mbeki – som nå er sikretfem nye år som statsleder – blir mer«rimelig». Dette, sier Madhuku, for-di de håper at Mbeki ikke ønsker åbli husket som «den dumme sør-afri-kanske presidenten» som stilte segpå linje med urettferdigheten.

Siden 2000, da Zimbabwes kon-troversielle landreform ble drevetigjennom, har Sør-Afrika utvikletseg til å bli den dominerende ogmest innflytelsesrike maktfaktor påkontinentet. Denne posisjonen erdelvis knyttet til felles interesser ogdelvis til historien som de deler medsin nabo. De to landene er knyttetsammen gjennom økonomiskebånd og Sør-Afrika – landet der Ha-rare importerer et stort utvalg avprodukter, inklusive kraft og olje –er Zimbabwes største handelspart-ner. Politisk startet både ANC ogZanu-PF som frigjøringsbevegelserfor senere å utvikle seg til styrendepartier etter at de var valgt inn imaktposisjoner.

USA – som er for travel med sinkamp mot terror – har oppfordretSør-Afrika til å ta ledelsen lokalt.Under sin tur på kontinentet i fjor,pekte president George Bush påMbeki som «nøkkelpersonen» i for-hold til Zimbabwe. Bush kalte ham«en ærlig forhandler». Han svekketdermed mer balanserte forslag somtidligere hadde fått støtte fra hansutenriksminister, Colin Powell.

Reelle samtaler? Siden den gangenhar Mbeki hatt en rekke «forhand-lingsrunder» med «fredssamtaler»mellom president Robert Mugabesregjerende parti Zanu-PF og opposi-sjonspartiet Movement for Demo-cratic Change (MDC). Men «samta-lene» slutter alltid før de begynner.Avisartikler bidrar til å forvirre pu-blikum fordi noen «sikre» kilderhevder at forhandlingene har fort-satt, riktignok utenfor offentlig inn-syn, i flere måneder, mens andre«høyt plasserte embetsmenn» sier atforhandlingene aldri begynte. Imars droppet en kompromissløsMugabe samtalene med MDC. Hanbeskrev sine politiske rivaler som«fiender» av en nasjonal samling.Makumbe hevder at Mbeki er i entrengt posisjon fordi han, som er entidligere revolusjonær selv, ikke ak-tivt kan fjerne plassen til likesinne-de liberale venner i et «sivilisert par-ti» med forbindelser til opposisjo-nen i hans eget land.

Mugabe samarbeidet ofte medledere i det daværende forbudteANC. Dusinvis av akademikere og

analytikere har spekulert i Mbekislojalitet til Mugabe sett i lys av denstøtten han fått. I tilegg hevder Ma-kumbe at den sør-afrikanske lede-ren ikke er i stand til å fordømmeMugabes voldelige landreform fordilandreformspørsmålet fortsatt ikkeer løst i hans eget land.

– Mbeki får Sør-Afrika til se utsom en forsømt hegemonisk makt.Han mislykkes i å erkjenne den le-derrollen Sør-Afrika skal utøve i re-gionen og i Afrika, sier Makumbe

Noen av Mbekis venner og anti-apartheid motstandere, som biskopDesmond Tutu, har blitt overrasketover lederens motvillighet til å dis-tansere sin regjering fra utøvelse avurettferdighet. I desember fordømteTutu holdningen den sør-afrikanskeregjeringen viser til Zimbabwe, ikkeminst på møtet til CommonwealthHeads of Government i Abuja i Nige-ria. Mbeki hadde lobbet for en nyinntreden av Zimbabwe i Common-wealth etter at landet var blitt eks-kludert i mars i fjor.

– Det finnes ingen spesielle afri-kanske menneskerettigheter; detsom er blitt rapportert om situasjo-nen i Zimbabwe er totalt uaksep-tabelt og forkastelig, og dette må visi fra om, sa Tutu.

– Økonomisk motiv I noen miljøerer oppfatningen at Mbeki ikke er såivrig til å få til et regimeskifte fordihan da bare må hjelpe Zimbabwe til-bake på føttene. Makumbe sier atZimbabwes kollaps passer Mbekibra fordi det undergraver økonomi-en i det eneste landet i det sørligeAfrika som var en konkurrent tilSør-Afrikas egen økonomi knyttet tilindustri- og landbrukssektorene.«Det er nå bare et annet satellittlandfor forbruk, og det gir grunnlag foren utmerket ekspansjon for Sør-Afrika.»

Ingen jubel for MbekiZimbabwere tviler på den Sør-Afrikanske presidentens meglerrolle

ZIM

BA

BW

E

Sør-Afrikas president Thabo Mbeki (t.h) var på et av sine stadige besøk til Zimbabwe og presidentRobert Mugabe før jul i fjor. FOTO: SCANPIX/STR/AP

Mbekimislykkes i å erkjenneden leder-rollen Sør-Afrika skalutøve iregionen og i Afrika.

John Makumbe, zimbabwisk statsviter.

’’

Overlegen ANC-seierRegjeringspariet African Nati-onal Congress (ANC), med pre-sident Thabo Mbeki i spissen,vant en overlegen seier i dettredje parlamentsvalget etterat apartheid ble avskaffet. Par-tiet fikk totalt nesten 70 pro-sent av stemmene. DemocraticAlliance, et parti med nestenbare hvite velgere, fikk medsine 12 prosent nest flest avstemmene. Zulu-baserte Inkat-ha Freedom Party kom på tre-djeplass med totalt syv pro-sents oppslutning.

77 prosent av de 21 millio-ner stemmeberettigede møttefrem for å avgi sin stemme. –Det er tydelig at ANC har enenorm tillit hos det Sør-Ari-kanske folket. Utfordringen nåer å ikke skuffe de millionenesom har stemt på oss, sa presi-dent Mbeki da valgseieren varet faktum.

«Kopierer»BistandsaktueltBladet Udvikling, utgitt av Da-nida i Danmark, nedlegges isin nåværende form. I begyn-nelsen av juni kommer bladeti ny avisform, med vektleggingpå nyheter og debatt fra bi-standsverdenen. Den nye avi-sen er i tabloidformat og vilkomme ut 10 ganger i året. Re-lanseringen kommer blant an-net som et resultat av anbefa-linger fra en stor leserundersø-kelse. Også Sida i Sverige la fornoen år siden om sin avis –OmVärlden – til en mal somminner veldig om Bistandsak-tuelts.

Nye fredssamtalerpå Sri LankaTamil-tigrene på Sri Lanka ervillige til å gjenoppta freds-samtalene så fremt de fortsatthandler om planen for indreselvstyre, melder NRK. – Tamil-tigrene er fullt forberedt på ågjenoppta forhandlingene et-ter de samme prinsippene og iden samme atmosfæren sområdet da vi forhandlet medden forrige regjeringen, sierS.P. Thamilselvan, en av orga-nisasjonens politiske ledere.

Sri Lankas president Chan-drika Kamaratunga har bedtde norske meklerne om å gjen-oppta fredssamtalene, mnehar tidligere gjort det klart atdet ikke er aktuelt å innfri ta-milenes krav om selvstyre, ogetableringen av en midlertidigselvstyremyndighet for de ta-milske områdene. Kravet førteSri Lanka ut i en alvorlig krise inovember i fjor, noe som resul-terte i nyvalg. Presidentensparti vant en knepen valgseieri begynnelsen av april. Freds-mekler Erik Solheim sier tilNRK at det vil ta lang tid førsamtalene er tilbake på det ni-vået de var før de brøt sam-men. Utenriksminister Jan Pe-tersen reiser nå til Sri Lankafor å ha møter med begge par-tene i konflikten.

notiser

AKTUELT . 21bistandsaktuelt • 4/2004S

RI

LAN

KA

Mens sivilbefolkningen løp forlivet, og søkte tilflukt fra kampene ijungelen eller flyktningleire uten-for krigssonen ble Karunas styrkerhurtig drevet tilbake. Snart tok LTTEtilbake kontrollen over et stort kyst-område nord for Batticaloa. Etter tredager ga Karuna rett og slett oppmotstanden. Ifølge flere soldater,beordret han dem alle til å reisehjem, før han sammen med engruppe av sine nærmeste la på flukt.

Det strides om hva som egentligskjedde. Enkelte teorier hevder Ka-runa forsto at motstand var nytte-løst etter at han mistet kystlinjen ogsamtidig innså at han ikke fikk støt-ten han forventet fra hæren, den nyeregjeringen eller en mystisk tredje-part som kan ha hatt en finger medi spillet. Andre hevder det ble inn-gått en hemmelig avtale hvor Karu-na – mot å legge ned våpnene – fikkbeholde livet. En nær medarbeiderav Karuna, som nå er i dekning, hev-der på sin side at geriljasjefen gaopp for å unngå tusener av døde påslagmarken.

Kanonføde. Det vil i tilfelle være etoverraskende menneskelig trekkhos obersten som få dager før slagetdumpet flere hundre uerfarne sol-dater, mange av dem barn, som reneslaktoffer ved fronten.

Om Karuna ikke igjen skulledukke opp på arenaen, betyr detogså at det norske fredsteamet haren alvorlig splittelse mindre å for-holde seg til. Etter parlamentsvalgetskulle de likevel ha mer enn nok ågjøre.

Utfordringer i kø. President og valg-vinner Chandrika Kumeratunga varraskt ute med å ønske Norge vel-kommen til å gjenoppta arbeidetmed fredsprosessen. Spørsmålet ob-servatører stiller seg er hva presi-denten kan tilby, og i neste omgangom det vil være nok til at LTTE tarseg bryet med å vende tilbake til for-handlingsbordet.

Det pekes på at regjeringskrisenoppsto da Kumaratunga anklagettidligere statsminister Ranil Wickre-mesinghe for å forsøke å splitte lan-

det da han gikk med på å diskutereTamiltigrenes forslag til omfattendeselvstyre i nord og øst. Kumaratungatok i neste omgang over både for-svars, innenriks og informasjonsde-partementet, før hun i februar ut-stedte nyvalg.

Observatører hevder at det erlite sannsynlig at LTTE vil gå med pånye forhandlinger om deres forslagtil selvstyre ikke ligger på bordet.

– LTTEs forslag til selvstyre er etnaturlig utgangspunkt om myndig-hetene ønsker å få fart på fredspro-sessen. Jeg tror verken regjeringenkan forkaste dette forslaget ellerfremgangen som ble gjort under for-handlingsrundene med den forrigeregjeringen. LTTE er neppe villige tilå begynne helt på nytt, sier Sathya-vil Balakrishna forsker ved Sri Lan-kas fredsråd.

I allianse med JVP. Et komplise-rende forhold er det derfor at Kuma-ratunga i sin nye og langt fra stabilemindretallsregjering har alliert segmed JVP, et ultranasjonalistisk par-ti, som konsekvent har satt seg imotethvert forslag til en fredelig løs-ning på den etniske konflikten.

På den andre siden argumente-res det at presidenten både for åstyrke sitt internasjonale rykte ogfor å få tilgang til sårt tiltrengte bi-standsmidler kan være avhengig avå få fredsprosessen tilbake på skin-nene.

Det pekes også på at Kumara-tunga er en maktpolitiker, sommest av alt ønsker full kontroll. Selvom hun i opposisjon kom med gjen-tatte og kraftige utfall mot fredspro-sessen, betyr ikke det nødvendigvisat hun mener det samme nå somhun selv er tilbake ved roret.

Hans Brattskar Norges ambassa-dør til Sri Lanka legger ikke skjul påat det kan bli turbulente månederfremover.

– Det har aldri vært enkelt. Enting du kan være sikker på i Sri Lan-ka er at når du prøver å forholde degtil et problem, så er det alltid et an-net som står og venter. Sånn er dether, sier han.

BATTICALOA (b-a): Presi-dent Chandrika Kumara-tunga har lykkes med sittpolitiske spill. Hun er tilbakeved roret og har dannetmindretallsregjering i enfragmentert nasjon. Samtidigførte en splittelse blantTamiltigrene (LTTE) til deførste alvorlige kampene påto år.

• I SRI LANKA: TORGEIR NORLING

– Vel…, begynner Thangeswari Kadi-raman, nyvalgt parlamentariker forden Tamilske Nasjonale Alliansen(TNA) i den østlige byen Batticaloapå Sri Lanka.

Så blir hun helt stille.Vi har akkurat gratulert Kadira-

man med valget og spurt hva hunønsker å utrette i sin første periode iparlamentet. Men istedenfor å argu-mentere lenge og vel som politikereflest, sier ikke Batticaloas førstekvinnelige parlamentariker et enes-te ord.

Isteden smiler hun nervøst oglar en eldre mannlig rådgiver ta segav pratingen. Vi blir forklart at Kadi-raman ikke har noen store personli-ge kampsaker. Egentlig hadde hunikke lyst til å stille til valg idet heletatt.

Farlig jobb. – Hun mest opptatt avkultur og religiøse aktiviteter, sierrådgiveren.

Heller ikke et spørsmål om kvin-nenes posisjon i det tamilske sam-funnet får henne på gli. Vi gir oppog spør heller rådgiveren direkteom Kadiraman har tatt side i makt-kampen mellom Tamiltigrenesøverste leder Veluppilai Prabhaka-ran og LTTE-utbryteren oberst Karu-na. Da blir også rådgiveren taus.

Dammer av blod. Thangeswari Kadi-raman hadde all grunn til å forhol-de seg musestille under intervjuet.Ved hjemmet til hennes tidligere ogmindre forsiktige medkandidat Ra-jan Sathyamoorthy ble vi før valgetmøtt av ambulanser, mennesker itotal panikk, og en hund som lepjeti seg fra dammer av blod på gulvet.

Å stille som parlamentskandi-dat for TNA i Batticaloa skulle i ut-gangspunktet være en grei sak. Defleste kandidatene ble håndplukketav LTTE. Alt Kadiraman og de andreTNA kandidatene hadde å gjøre varå fungere som rene talerør for geril-jabevegelsen.

Det var før oberst Karuna, LTTEsøstlige kommandant, en måned førvalget brøt med Tamiltigrene, tokmed seg vel en tredjedel av beve-gelsens militære styrke, og overtokkontrollen over geriljaområdene iBatticaloa og Ampara-distriktet. Ka-runa begrunnet bruddet med at deøstlige provinsene i lang tid haddeblitt diskriminert og tilsidesatt avLTTEs Jaffna dominerte ledelse.

Det hadde han muligens rett i,men for parlamentskandidatene ogbefolkningen i området innebarsplittelsen først og fremst at de nåikke bare hadde en men to fryktedegeriljaledere å forholde seg til.

Økt spenning. Verken Karuna ellerPrabhakaran er kjent for å gå pentfrem mot sine motstandere. Ogmens militære fronter bygde seg

opp mellom partene lenger nord,økte spenningen hurtig i den regje-ringskontrollerte byen Batticaloa.

Med drapstrusler og brannan-grep sørget oberst Karuna for å for-drive de fleste tamilene som ikkeopprinnelig var fra distriktet, mensom hadde flyttet inn fra Jaffna el-ler andre deler av Sri Lanka. Detgikk spesielt utover det høyere sam-funnssjiktet. Leger og kirurger røm-te i all hast fra sykehusene. Forret-ningsmenn ble tvunget til å låse bu-tikkene og reise av gårde.

Prabhakaran la på sin side hellerikke noe imellom. I et notat gjordeLTTE det klart at Karuna ville blifjernet fra tamilsk jord. Alle somstøttet han vil bli sett på som forræ-dere av den tamilske saken. Forræ-dere behandles ikke pent av LTTE,og parlamentskandidaten RajanSathyamoorthy var angivelig en avdem.

Henrettet. Tre dager før valget bleSathyamoorthys hjem stormet av tovæpnede menn. Foran skrekkslagnefamiliemedlemmer ble kandidatenhenrettet med tre skudd. Hans svo-ger ble ifølge øyenvitner også dreptetter å ha forsøkt å gjøre motstand.Etter begravelsen fikk de etterlatteet nytt sjokk. I ly av mørket ble lev-ningene av de to gravd opp. Likeneble slengt over et gjerde og brent.

På valgdagen visste ingen visnakket med hva kandidatene destemte på egentlig sto for. I stedetvar de alle enige om en ting. Livred-de for hva de neste dagene villebringe stemte de alle for en fredeligløsning. Folkets vilje skulle ikke blihørt.

Harde kamper. En uke etter valgetgikk LTTE til stormangrep mot Karu-nas stillinger over frontlinjen ved el-ven Verugal 78 kilometer nord forBatticaloa. Observatører fryktet atkampene ville spille over til regje-ringskontrollert side og at Sri Lan-kas fredsprosess som konsekvenskunne bryte fullstendig sammen. Istedet ble det et kort, geografiskkonsentrert, men likevel svært blo-dig oppgjør.

Frykt og splittelse i Sri LankaFredsprosessen i vanskelig farvann etter valget

PresidentChandrikaKumaratunga varraskt ute med åønske Norgevelkommen til ågjenoppta freds-arbeidet.

To væpnede menn har akkurat henrettet parlamentskandidaten Rajan Sathyamoorthy, med tre skudd. Alle er i sjokk. FOTO: TORGEIR NORLING

22 . REPORTASJE 4/2004 • bistandsaktuelt

Håper på EU. Mens politikerne kvierseg for å ta belastningen ved å fronteet møysommelig og langsiktig re-formarbeid, peker flere kommenta-torer på at innbyggerne har liten er-faring med å styre seg selv. Flere tiårmed overprøving og direktiver fraulike makthavere har gitt innbyg-gerne en følelse av at «andre ordneropp».

– Vi ser en nedtrapping fra etinternasjonalt engasjement til etmer europeisk engasjement, noesom jeg mener er fornuftig. Det erfor eksempel bred nasjonal enighetom at BiH hører hjemme i EU. Detteut ifra en holdning om at et med-lemskap vil ordne opp i den nasjo-nale strukturen. Man håper at rett-ferden sikres ved at utenforståendeskal styre, at ingen av de andre folke-gruppene tar kontroll, sier ambassa-dør Ofstad.

Avpolitisert. Det politiske engasje-mentet blant folk flest i Bosnia erheller labert, mener ulike kommen-tatorer vi snakker med. Ved forrigeparlamentsvalg stemte i overkant avhalvparten av de stemmeberettige-de.

– Valgdeltakelsen er lav og politi-kerforakten er stor. Høyt utdannedeurbane kvinner stemmer i litengrad. Paradoksalt nok betraktes kor-rupte politikere gjerne som bedreenn de som ikke er det, for de kor-rupte viser i det minste at de er «in-telligente», i folks øyne. Politiskespørsmål blir i stor grad avpolitisert,sier Ofstad.

Han forteller at 8. mars er detvanlig å sende sentralborddamer påcafé, mens mennene tar telefonenden dagen og kjøper blomster tilkvinnene.

Den norske ambassadøren er li-

kevel overbevist om at BiH er på rettvei:

– Det er et spørsmål om tid. Kri-gen var grusom, og alle innbyggerneble i en eller annen grad berørt. Manmå opprette tillit for å endre syste-met. Vi er der ikke ennå, men kansnart komme dit, sier han.

Tidkrevende. UNDPs stedlige repre-sentant i Bosnia-Hercegovina, dan-ske Jens Anders Toyberg-Frandzen,tror imidlertid ikke på noen rask po-litisk endring.

– De som stemmer, gjør det frem-deles ut fra etnisk tilhørighet. Detvil de sikkert fortsette å gjøre også ikommende valg, men over tid vilman komme til det stadiet hvorman velger den som er best egnet,uavhengig av etnisk tilhørighet, sierToyberg-Frandzen.

– Krigen ble unektelig stoppetved hjelp av Dayton-avtalen. Om dener riktig for fremtiden er usikkert.Selv om de ulike etniske gruppenehar ulik tilnærming til Dayton, erdet viktig å understreke at ingensier at den ikke skal endres, men detmå uansett skje demokratisk. Jeg serlikevel ikke for meg at man blir enigom å endre den på det nåværendetidspunkt, sier Toyberg-Frandzen.

Kan fungere. Assisterende stedlig re-presentant for UNDP, Moises Venan-cio, påpeker på sin side at dagens po-litiske struktur kan fungere på sikt.

– La oss være ærlige. Grunnen tilat man stiller spørsmål ved Daytoner at man tviler på at en struktur ba-sert på etniske grupper kan fungere.Men hvis vi ser på Sveits og Belgiafor eksempel, så har disse landenemange av de samme elementene, ogdisse landene fungerer jo som sta-ter, sier Moises Venancio.

SARAJEVO (b-a): Dayton-avtalen fra 1995 satte enstopper for den blodigstekrigen i Europa siden 2. verdenskrig, men sørgetsamtidig for at Bosnia i dagframstår som «verdens mestkompliserte demokrati».

• I BOSNIA-HERCEGOVINA: ERIK LANDET

Til tross for at Bosnia-Hercegovina(BiH) ser fredelig og innbydende ut ivårsola, kommer man ikke bort fraat landet sliter, blant annet med enstruktur som følger skillelinjenemellom de tre etniske folkegrup-pene i landet. De fleste internasjo-nale kommentatorer i landet er eni-ge om at dette er en stabiliserende,men tungrodd politisk struktur. Po-litisk står de tre folkegruppene i lan-det fremdeles steilt i mot hverandre.

Dayton-avtalen stadfestet de toenhetene Republika og Føderasjo-nen. Republika Srpska domineres avserbere, mens Føderasjonen befol-kes av bosniakker (bosniske musli-mer) og kroater. Begge enhetene haregen president, regjering og parla-ment. Over enhetene ligger et fellespresidentskap for BiH hvor de trefolkegruppene bytter på å ha presi-dentembetet.

Mange observatører peker på atdette er et svært kostbart politiskbyggverk. Den særegne statsstruktu-ren legger beslag på midler tilsva-rende over 60 prosent av bruttona-sjonalproduktet. En svært stor andelav dette går til lønn og pensjoner foroffentlig ansatte og minimalt til tje-nesteyting.

Internasjonal garantist. Den kom-pliserte strukturen var et nødvendigkompromiss for å få slutt på fire årmed krig, men fredsarkitektene –med USA i spissen – hadde ikke helttro på at partene selv ville klare åordne opp seg imellom. De la inn etytterligere stabiliserende element: iform av en internasjonal overmyn-dighet – Office of the High Represen-tative (OHR). Denne instansen, somfor tida ledes av briten Paddy Ash-down, har vide fullmakter til åtrumfe gjennom reformer der na-sjonale myndigheter feiler i å blienige eller der økonomiske interes-ser står på spill. OHR skal såledesvære en garantist for fremgang ogforsoning i det etnisk splittede lan-det.

Sovepute. Selv om OHR har fungertsom brekkstang og pådriver i flerereformer, er det liten tvil om at loka-le myndigheter også hviler seg pånettopp OHR i enkelte spørsmål.

– Bosnia-Hercegovina har mangepolitikere som spiller på nasjona-lisme for å vinne valg og stemmer.Disse er imot reformene. Andre erlite kompromissvillige. Disse tjenerpå at vi trumfer gjennom reformer,så slipper de å ta belastningen selvnår folk klager på at reformene tarfor lang tid og ikke gir rask fram-gang. På den annen side; hvis ikke vivar her, ville økonomien kollapsetog reformarbeidet tatt lenger tid,fastslår nestleder i OHR, amerikane-ren Donald S. Hays.

Gradvis nedtrapping. Tross store ut-fordringer, bekrefter Hays at OHRgradvis vil trappe ned sin tilstedevæ-relse i BiH.

– Vi har ingen deadline for nårdet skjer, men det er åpenbart at EUvil ta over en del av våre funksjoneretter hvert i form av en egen stedligrepresentant, sier han.

Den viktigste funksjonen blirutvilsomt pådriverfunksjonen i for-hold til å fremme reformer i landet.Mange bosniere drømmer om å blien del av EUs frie marked for varer,tjenester, kapital og arbeidskraft,men veien fram til EU-medlemskaper lang. I en forstudie fra desember2003, definerer unionen 16 refor-mer som må gjennomføres før det idet hele tatt blir aktuelt å startesamtaler og forhandlinger om enstabiliserings- og assosieringsavtale.Blant reformene som nevnes er etmer effektivt styresett og adminis-trasjon.

Støtter forenkling. Norges ambassa-dør i Bosnia-Hercegovina, Henrik Of-stad, er også klar for å reorganisereden politiske strukturen.

– Dayton var en god avtale for åfå slutt på krigen, men den er ikkespesielt hensiktsmessig nå lenger.Vår strategi må være å forenkle detpolitiske systemet. Det er lite fornuf-tig med 12 handelsministere, for å sidet sånn, sier Ofstad.

Hovedproblemet er at de tre et-niske gruppene har ulikt syn påhvordan en endring skal skje. Bosni-akkene vil avskaffe de to enheteneog styrke sentralmakten, mens pre-sidenten i Republika Srpska har lan-sert muligheten for å avskaffe kan-tonene (det fylkesadministrativenivå, red.anm.) og dele BiH i tre en-heter, én for hver folkegruppe. Kroa-tene på sin side ønsker å skille lagmed bosniakkene i Føderasjonen ogstyrke det regionale kantonnivåetog statsnivået.

Skjøre kompromisser styrer Bosnia Landets tre folkegrupper sliter med å få sving på samarbeidet

BO

SN

IA-H

ERC

EGO

VIN

A

Det er litefornuftigmed 12handels-ministere,for å si detsånn.

Henrik Ofstad,Norges ambassadør iBosnia.

’’

Hesten er fortsatt i bruk når det skal såes. Den økonomiske krisa etter krigen har tvunget mange til å dyrke mat på gammelmåten.FOTO: SCANPIX/AP/AMEL EMRIC

REPORTASJE . 23bistandsaktuelt • 4/2004B

OS

NIA

-HER

CEG

OV

INA

FOTO: SCANPIX

1.Hvem er dette?

2.Hvor ligger Titicacasjøen?

3.Hvilken folkegruppe tilhørermullah Krekar?

4. I hvilken verdensdel liggerBurkina Faso?

5.Hvilke tre stater inngår i detsom en gang var Indokina?

6.Hva er en guru?

7.Hvilke land dekker Afrikashorn?

8.Hvilken språkgruppe tilhørervietnamesisk?

9. I hvilket land ligger verdenslengste sammenhengendestrand?

10.Hva er samlebegrepet forIslams hellige lov, slik denblant annet praktiseres iSaudia- Arabia og Iran?

11. I hvilken fjellkjede finnes ver-dens høyeste fjell utenforAsia?

12.Hvilket afrikansk land har flestbiler?

13.Hvilket land har verdens min-ste hunderase og verdens stør-ste golfbane?

14.Hvilket edelt treslag utgjør enviktig del av Belizes ekspor-tinntekter?

15.Hvilket strede skiller den euro-peiske delen av Istanbul fraden asiatiske?

16. I hvilket land er Freetownhovedstaden?

17.Hva het den største svartetownshipen under apartheid-tiden i Sør-Afrika?

18.Hvorfor droppet man reklame-slagordet «Hong Kong tar pus-ten fra deg» i 2003?

19.Hva heter øygruppen som Øst-Timor er en del av?

20.Hva er fagetaten Norads ho-vedoppgave etter at utenriks-departementet fra 1. april2004 tok over stat til stat-samarbeidet?

Svarene finner du på side 27.

Spørrespalten er laget av Caroline Hvidsten

hvem? hvor? hva i all verden?

Prøv enannonse eller ilegg i

bistandsaktuelt

Tlf. 22 24 20 40

• I BOSNIA-HERCEGOVINA: ERIK LANDET

SARAJEVO (b-a): Rundt en millionflyktninger har returnert til krigs-herjede Bosnia-Hercegovina. Menfremtiden for innbyggerne er frem-deles usikker.

– De som vil vende tilbake hargjort det. Man kan jo ikke tvingefolk hjem igjen, men man kan hev-de retten til egen eiendom. Tilbake-føringen av eiendommer nærmerseg nå slutten. Samtidig har detskjedd en samfunnsutvikling i formav urbanisering. Dette er naturligfordi man bygger nytt der det finnesjobb og skole, sier Norges ambassa-dør i Bosnia-Hercegovina, Henrik Of-stad.

UNDP deler hans oppfatning omat hjemflyttingen nå når slutten.

– Jobben nå blir å kartlegge pro-filen til de som er kommet tilbake;hvilken alder de har og så videre.Dette er viktig for å kunne bestem-me hvilke områder det bør satses påde kommende årene, sier assiste-rende stedlig representant MoisesVenancio.

Får huset tilbake. Tilbakeføringenav eiendommer til sine rettmessigeeiere er en av Bosnias største sukses-ser etter krigen. Over to millionermennesker flyktet under krigen.Mange ble flyktninger i eget land,mens om lag halvparten flyktet tilandre land. Blant internflyktning-ene var det mange som okkuperteandre flyktningers eiendommer.

Etter krigen meldte rundt220.000 mennesker krav på eien-dommer og man regner med at defleste vil ha fått sine saker avgjort iløpet av sommeren. Men ikke allesom får tilbake eiendommene sinereturnerer. Ikke rent få – tall mang-ler – beholder husene sine som ferie-hus eller selger dem mens de selvblir boende i andre europeiske land.I byene selger mange husene sine ogkjøper et nytt i et område hvor deresegen etniske folkegruppe er i fler-tall.

Mangler statistikk. Et stort problemer at de internasjonale organisasjo-nene ofte opererer med ulike statis-tikker og sprikende tallmaterialesom gjør det vanskelig, om ikkeumulig, å gi et reelt bilde av dagenssituasjon i Bosnia. Den uformelleøkonomien er hovedproblemet. Ing-en tør tallfeste «det grå markedet»,men det antas å utgjøre 40-70 pro-sent av bruttonasjonalproduktet.

– Statistikken har ikke vært verdå lese de siste årene, men jeg menerdet begynner å komme seg nå, siernestleder i OHR Donald S. Hays.

– Samtidig er det veldig vanske-lig å vite nøyaktig hva fremtidsut-siktene er fordi den uformelle øko-nomien er så stor, ja faktisk er detden uformelle økonomien som påmange måter holder landet gående,sier Moises Venancio i UNDP.

Hver 5. er «fattig». Arbeidsløshetener en god illustrasjon på statistikk-problemet. Offisielt konkludererOHR med at den ligger på rundt 40prosent. Det internasjonale penge-fondet (IMF) har regnet seg frem tilat arbeidsplasser i det grå markedetreduserer arbeidsløsheten til nær-mere 20 prosent, mens UNDP menerOHRs tall er nærmest sannheten.

Verdensbanken opererer ikke mednoen tall på området. Ifølge Ver-densbanken lever rundt 20 prosentav landets 4,1 millioner innbyggereunder fattigdomsgrensen.

– Mot sammenbrudd. Uformell øko-nomi til tross; det mangler ikke påspådommer og statistikk i Bosnia. Etmassivt underskudd på handelsba-lansen kombinert med stor gjeldgjør for eksempel at Det internasjo-nale pengefondet (IMF) advarer motet økonomisk sammenbrudd. I 2002utgjorde underskuddet på handels-balansen nærmere 40 prosent. EUregner med at dette vil synke til 20prosent i år, men underskuddet villikevel være et av Bosnias største pro-blemer. Et annet hovedproblem erden offentlige administrasjonen.

– Det politiske systemet er dyrt,tungvint og fragmentert, noe somgjør Bosnia til et paradis for mafia-virksomhet og korrupsjon. Mitt inn-trykk er at korrupsjonen er likt for-delt mellom de ulike nasjonalite-tene, sier ambassadør Ofstad.

– Flere lyspunkter. UNDPs MoisesVenancio er ikke like pessimistisksom IMF.

– Det er åpenbart økonomiskeproblemer, og det kan bli verre førdet bli bedre, men det er likevelflere positive trekk i økonomien.Bosnia hadde en vekst på 5 prosent i2002. Dette er litt under Kroatiasvekst, et land som ligger 20 år foran iutviklingen. Privatiseringen av ban-kene er et annet lyspunkt, hvor ut-viklingen har kommet langt på korttid. Den nasjonale valutaen, Konver-tibel Mark, har holdt seg impone-rende stabil siden den ble introdu-sert i 1998, sier Venancio

Ingen toll. Den fruktbare marka ilandet utgjør Bosnias største poten-sial for eksport av varer, men offisi-ell statistikk sier at rundt 80 prosentav matvarene i Bosnia er importert.Også her er tallene meget usikre et-tersom mye mat selges på lokalemarkeder som ikke fanges opp avstatistikken. Ironisk nok, har Bosni-as iver etter å inngå frihandelsavta-ler med andre land på Balkan ført tiluforutsette problemer: Serbia og

Montenegro og Kroatia kan ekspor-tere sine subsidierte landbrukspro-dukter til Bosnia uten å måtte betaletoll og avgifter. Det jobbes nå meden stor skatte- og avgiftsreform somskal løse problemet.

Gamle synder. – For å forstå proble-mene må vi tilbake til tiden underJugoslavias sosialistiske presidentTito. Jugoslavia var basert på sektor-industri og Bosnia-Hercegovina varet område med mye tungindustri.Denne, og landbruket, var til dels ut-datert allerede på slutten av 70-tal-let, samtidig som den var tungt sub-sidiert. Tito tok også opp store lån iutlandet. Man kan kanskje si at folki Bosnia fikk en for høy levestandardi forhold til hva de egentlig produ-serte, sier ambassadør Ofstad.

Bosnias gjeld til internasjonalefinansinstitusjoner utgjorde rundt35 prosent av bruttonasjonalpro-duktet i 2002. På toppen av dette sli-ter landet med stor innenlandsgjeld– beregnet til rundt 40 prosent avBNP – som blant annet stammer fratidligere budsjettunderskudd.

Bistandsavhengig. – Det finnes nep-pe noe land i verden som har fått såmye bistand på så kort tid. Det erklart at hvis man ser på de store tal-lene, er Bosnia å betrakte som bi-standsavhengig. Det har vært et pro-blem å absorbere og kontrollere bru-ken av alle pengene. Det er klart atmasse penger har forsvunnet. Medårene har man bitt mer kritisk tilhvordan pengene brukes, og i dag erdet meste under kontroll, fastslårambassadør Ofstad.

– Selv om vi ser at bistanden tilBosnia minker, er det er ingen tvilom at internasjonale bistandsgiverehar kommet hit for å bli i lang tid.På grunn av bistandskuttene, er vinødt til å konsentrere oss om noenkjerneområder. Nøkkelen til utvik-ling er at regjeringen nå selv må de-finere hvilke områder det skal satsespå, der det tidligere var bistandsgi-verne som satte dagsorden. Et pro-blem er at innbyggerne ikke følernok eierskap til utviklingen, sierJens Anders Toyberg-Frandzen, sted-lig representant for UNDP.

Faktisk erdet denuformelleøkonomiensom påmange måterholder lan-det gående.

Moises Venancio,UNDP.

’’

Svak økonomi gjør fremtiden usikker

Mens folk flest forsøker å finne tilbake til hverdagen, fortsetter bosniskserbisk spesialpoliti letingen et-ter den tidligere serberlederen og krigsforbryteren Radovan Karadzic. FOTO: SCANPIX/AFP/ELVIS BARUKCIC

24 . BAKGRUNN 4/2004 • bistandsaktuelt

Landbrukseksport løser ikke fattigdomAV AASE LØMO, LANDBRUKETS UTREDNINGSKONTOR

L andbruket betyr lite for å skapelangsiktig utvikling. For å opp-nå utvikling må man bearbei-

de varene selv og først og fremst byg-ge opp et hjemmemarked. Det erkonklusjonen i en rapport som erutgitt ved Universitetet i Oslo i sam-arbeid med Landbrukets Utred-ningskontor. Denne går imot den rå-dende politiske oppfatningen om ateksport av landbruksvarer fra Sør erviktig for økonomisk vekst og førertil mindre fattigdom.

Både i Norge og i andre land blirdet fra politisk og annet hold argu-mentert for at økt adgang for ubear-beidete landbruksvarer til marke-dene i Nord er en forutsetning forøkt vekst og utvikling i landene iSør. Ved å eksportere sine varer tillandene i Nord kan landene i Sørskaffe seg nødvendige inntektersom gir grunnlag for vekst og egenutvikling. Dette er også det offisiellenorske synet. Norge har fjernet tollpå import av landbruksvarer fra deminst utviklete landene. Argumen-tet er at det kan bidra til redusertfattigdom. Spørsmålet er om det erhold i argumentet om at eksport avlandbruksvarer fra utviklingslandtil Norge bidrar til langsiktig, vedva-rende utvikling der.

Det er en grunnleggende sam-menheng at eksport av lite bearbei-dete landbruksvarer sjelden gir va-rig økonomisk vekst. Det er små for-tjenestemarginer å hente i produk-sjonsprosessen og få stordriftsforde-ler sammenlignet med varer medflere produksjonsledd. Imidlertidkan slik eksport gi nasjonal vekst ien periode hvis den er omfattende,og den kan gi redusert fattigdomhvis fattige er involvert i produksjo-

nen på en måte der de selv tar del iinntektsveksten.

Etterspørselen etter landbruk-svarer har en tendens til bare å øke iomtrent samme hastighet som be-folkningsveksten. I Norge og andreland i Nord er veksten i befolkning-en svært lav. Når inntekten for folkflest blir bedre, vil forbruket av matøke lite, mens forbruket av industri-varer og tjenester øker mer. Prisut-viklingen på matvarer sammenlig-net med andre varer blir dermedforskjellig. Det blir videre lett over-produksjon og prisfall på landbruk-svarer når flere utviklingsland sat-ser på produksjon og eksport av sli-ke varer.

Det er ikke tilstrekkelig at land iSør får adgang til det norske marke-det for landbruksvarer; de måvidereforedle sine varer selv før ek-sport. Dette skjer ikke automatisk.Det er svært vanskelig. Viderefored-ling er viktig fordi det gir ringvirk-ninger i økonomien nasjonalt. Nårvarer bearbeides oppstår det etter-spørsel etter kapital, maskiner ogkompetanse. Kvalifisert arbeids-kraft får høyere lønn, og vil etter-spørre mer bearbeidete varer. Positi-ve vekstspiraler blir skapt eller has-tigheten øker på de eksisterende.

H andel er viktig og har værtgrunnlag for videre vekst ogvelstandsutvikling i ulike

samfunn til alle tider, men det ermåten handelen foregår på og hva

man handler med som bestemmerde langsiktige konsekvensene.

Landbrukets utredningskontorhar i samarbeid med Samfunnsgeo-grafi ved Universitetet i Oslo analy-sert en rekke land i Sør med hensyntil landbruk og utvikling. Den viserat det er en klar sammenhengmellom å ha mye landbruksvarer ieksporten og det å være et fattigland. Videre har land med en rela-tivt stor landbrukssektor lavt brut-tonasjonalprodukt per innbyggerog dårlige levekår i befolkningen.Dess høyere økonomisk nivå og rela-tivt bra levekår, dess mindre betyrlandbruket i eksporten og i økono-mien generelt. Dette understrekerargumentet om at landbruket ikkekan være en ledende sektor i utvik-lingen.

Videre ser vi at få land kan visetil vekst i landbrukseksporten fra1980 til 2000. Dette til tross for atlandbruket fremdeles er viktig i ek-sporten for mange av landene. Overtid får vi fram et felles mønster i lø-pet av 1990-tallet: en oppgang rundt1995 som følges av en nedgang mot2000. Landene produserer noen fåvarer for eksport der prisutvikling-en blir en konsekvens av at «alle» sat-ser på det samme. Man må produ-sere stadig mer for å kompensere forlavere inntekter.

I de to land vi har sett på somunntaksvis kan vise til en positiv ut-vikling i landbrukseksporten fra1980 til 2000, der har handelen fore-gått i et regulert marked.

I Bolivia har eksportinntektenefra soyaen bidratt til en økning iBNP, og det har ført til økt kjøpe-kraft i noen grupper i befolkningen.Det paradoksale i tilfellet Bolivia erat landets myndigheter fører enmarkedsliberal politikk på alle sam-funnets områder samtidig som lan-dets inntekter fra soyaeksport harvært muliggjort gjennom et regio-nalt handelssamarbeid (CAN).

Soyaen eksporteres til andreland i regionen, og i dette markedethar den bolivianske soyaen prefe-ranser i forhold til andre produsent-land. Det har gjort det mulig å selgesoya til hjemmemarkedet og til na-boland uten å bli utkonkurrert avstorprodusentene i Brasil og Argen-tina. Den dagen Bolivia mister sinpreferanse innenfor CAN, vil detsannsynligvis gå på bekostning avBolivias soyaproduksjon. CAN sam-arbeidet er truet både av ALCA (denforestående frihandelsavtalen forhele kontinentet) og av WTO. Gene-relt har Bolivia og den fattige befolk-ningen opplevd store økonomiskeproblemer de senere årene, og økteeksportinntekter har ikke kunnetkompensere for den generelle ned-gangen. Eksporten har gitt få ring-virkninger i samfunnet blant annetfordi den foregår hos noen få jor-deiere og produksjonen er intensiv.

I Vietnam derimot har småbøn-der vært involvert i produksjonfor eksport og mange har tatt del

i inntektsveksten. Landet har grad-vis liberalisert produksjonen og om-setningen av ris og kaffe. Det harført til relativt store eksportinntek-ter for en periode med høye priser.Mye av nedgangen i fattigdom for-klares med en rask vekst i eksportenav kaffe, men først og fremst vek-sten i produksjon og eksport av ris.Eksport av ris har bidratt til bra prispå ris på hjemmemarkedet. Når risdyrkes av mange bønder, betyr detat en stor del av befolkningen harfått del i inntekstveksten. Kaffe pro-duseres av langt færre der noen hartjent store summer på kort tid. Til

gjengjeld er situasjonen for en delkaffebønder blitt svært vanskelig pågrunn av dramatisk fall i kaffepri-sen.

Vietnams økte eksportinntekterfra landbruket har vært muliggjortgjennom en styrt utvikling. Ved å opp-muntre til eksportproduksjon ogsamtidig beskytte hjemmemarke-det har landet opprettholdt prisenpå ris lokalt. Selv om levekårene erblitt betydelig bedre i Vietnam, kanvi stille spørsmålstegn ved om pro-duksjon av ris kan gi varig utvikling.Det er andre grupper enn bøndersom har hatt den største levekårs-bedringen og fattigdommen erfremdeles stor på landsbygda i Viet-nam.

Det tredje landet vi har sett nær-mere på er Ghana. I motsetning tilBolivia og Vietnam har Ghana satsetpå eksport av landbruksvarer imange tiår, og har fortsatt en storlandbrukseksport. Ghana har pro-dusert kakao i 100 år, men eksporte-rer fremdeles nesten bare kakao-bønner etter mange forsøk påvidereforedling. Det hjelper ikkeGhanas utvikling om det er null tollpå kakao og at handelen er liberali-sert. Eksporten skaper lite ringvirk-ninger til andre sektorer og Ghanahar fortsatt en stor fattig befolk-ning.

For å skape utvikling må manbearbeide varene selv før eksport, ogkomme seg ut av råvarefella. Det ervanskelig. Norge har for eksempeltollfrihet på kakaobønner, men tollpå sjokolade. Dessuten har ghane-sisk sjokolade høyere toll inn til Nor-ge enn sjokolade fra Belgia og andreEU land. Ved å satse på sitt kompara-tive fortrinn som kakaoprodusent,er landet blitt værende i en situa-sjon som har skapt lite ringvirk-ninger til andre sektorer. Dersomkakaobønnene hadde blitt bearbei-det på et tidlig stadium i landets ut-vikling, ville det ha etterspurt tek-nologisk kompetanse og generelt ethøyere utdanningsnivå hos de an-satte. For å tiltrekke seg kvalifisertarbeidskraft ville lønningene liggeover inntekten innenfor landbru-ket. Dette igjen ville ha ført til størrekjøpekraft slik at det ville være mu-lig for de ansatte selv å etterspørredet de produserer.

Er vi fra norsk side opptatt av åbistå en langsiktig utvikling bør viheller støtte opp under viderefored-ling enn å oppmuntre til fortsatt en-sidig eksport av landbruksvarer. Deter likevel viktig at land i Sør får spe-sielle ordninger i WTO. Først ogfremst for å kunne beskytte sitt egetmarked, men også for å få markeds-adgang for sine produkter. Eksportav landbruksvarer kan for en perio-de være en av flere muligheter forøkonomisk vekst. Argumentet i for-bindelse med WTO-forhandlingeneer at land i Sør må få bruke ulike vir-kemidler i sin utviklingsstrategi påsamme måte som land i Nord hargjort.

Undersøkelsen «Eksport av land-bruksvarer: En vei til utvikling iSør?» kan leses på lu.landbruk.no/

Aase Lømo erprosjektleder vedLandbruketsUtredningskontor.

KR

ON

IKK

Ved å oppmuntre til eksportproduksjon og samtidig beskytte hjemmemarkedet har Vietnam opprettholdtprisen på ris lokalt, skriver artikkelforfatteren. FOTO: GØRIL TRONDSEN BOOTH

Er vi franorsk sideopptatt av å bistå enlangsiktigutvikling,bør vi hellerstøtte oppundervidere-foredlingenn å opp-muntre tilfortsattensidigeksport avlandbruks-varer.

kronikkKronikker i Bistandsaktuelt kan sendes gz@norad.no. Teksten bør ikke overstige 9000 tegn inkl. mellomrom.Legg ved bilde av artikkelforfatter. På grunn av stor pågangkan ikke alle kronikker regne med å komme på trykk.

FASTE SPALTER . 25bistandsaktuelt • 4/2004

AV VICKY BUHANZA, TANZANIA

V i har etter hvert fått mangenyhetskanaler i Tanzania,men det skal mye til å slå den

nyhetsutvekslingen som foregår nårfolk møtes. Ingen steder er nyhetstil-ganget så stor som i en frisørsalong.Min svigerinne Sophia Mtale (31) dri-ver frisørsalongen «Beauty Saloon»ikke langt fra der vi bor. Sophiastartet som frisør for 10 år siden. Datok hun kunder hjemme i stua, ogtilbød både hårfletting og perma-ment, samt den svært populære slet-tingen av hår. Det vil si å gjøre detintenst krøllete afrikanske håretrett som hos europeere. Sophia la tilside penger hun tjente på hjemme-salongen og kunne etter hvert litt et-ter litt investere i utstyr til en skik-kelig salong.

For to år siden åpnet hun «Beau-ty Saloon», der hun holder åpent fraåtte om morgenen til sju om kvel-den. Kundene står i kø, for Sophia erbåde flink til å stelle hår og til å be-handle kundene på en hyggelig ogserviceminded måte. Hun gir alleslags råd om hårstell. Det første hunspør kundene om er hva slags hår-produkter de bruker i dag. Derettergir hun råd om hvile produkter debør bruke for å inngå skader og pro-blemer. Mange hårprodukter bereg-net på afrikanske kvinner innehol-der sterke stoffer som både kan gismerte, eksem og utslett i hodebu-nen. Noen av hårslettemidlene kangjøre uopprettelige skader og øde-legge håret for alltid.

S ophia er godt fornøyd med job-ben sin, selv om arbeidsdageneer lange og harde. Hun føler

selv plagene med å jobbe time ettertime med sterke kjemikalier, mende er ikke verre enn at hun medgodt mot gyver løs på nye arbeidsda-ger. Hun har også ansatt en annen

frisør i salongen pluss en vaktmann.Hun betaler skatt, husleie og haroverskudd nok til å betale skole-penger for de to barna som går påkostskole i Uganda. Sophia er alene-forsørger, og føler stor tilfredsstil-lelse ved å være en selvstendig busi-nesskvinne.

Sophia har en stor utfordring åhanskes med; nemlig all sladderen ifrisørsalongen. Av og til har Sophiaen følelse av at mange av kundene isalongen bare kommer for å få en li-ten stuss av håret, men først ogfremst for å høre eller lansere sistenytt. Mange bruker også salongensom et formidlingssenter, et stedder nyheter lanseres. Den mest pu-bliserte nyheten er at noen har fåttseg en ny kjæreste, spesielt en medpenger og posisjon. Den mest vanli-

ge metoden er å få en mobiltelefon-samtale midt i hårbehandlingen.Kvinnen som mottar telefonen snak-ker høyt og tydelig med sin nye «dar-ling», som ofte ringer fra et viktigmøte i London, Paris eller Roma. Derer været nesten alltid bra, men littkjølig på kvelden. Samtalen trekkesut i de mest private deltaljer, ogkvinnen i frisørsalongen kan ikkevente til å se kjæresten hjemme iTanzania. Etter at samtalen er av-sluttet nikkes det megetsigendeunder hårørrerne.

S annhet er bra, men en bløffkan gjøre vel så stor nytte i Tan-zania. Sophia vet av erfaring at

kjæresten i «Roma», kanskje be-finner seg et par kvartaler unna derhan desperat forsøker å tjene litt le-

vebrød fra å selge brukte skjorter ogsko. Kvinnen i salongen slipper hel-ler ikke unna betalingen til kjæres-ten har kommet hjem fra Roma. HosSophia er det kontant betaling uan-satt kjærestestatus.

Etter hvert har det blitt så myesladder i Sophias salong at hun harbegynt å lage regler. Hun vet også atdet er vanskelig å skille sannhet frarent oppspinn. Blir hun selv sitertsom kilde for usannheter, kan detvære skadelig for businessen.

Å kreve en sladderfri frisørsa-long er selvsagt helt naturstridig,men Sophia sier stopp når sladderener ondsinnet og rammer andre godekunder i salongen. Hun vil hellerikke selv være en sladderspreder, såhun forholder seg rimelig svevende isvarene når hun selv blir spurt omhva som er «siste nytt». Sophia vilikke at «Beauty Saloon» skal bli etsenter for bakvaskelser og negativenyheter. Hun har fått en egen tek-nikk for å vri samtalen over på merallmenne temaer, eller behendig slåpå en støyende hårføner når noengår for langt i negativ omtale av na-boene. Men litt sladder må det altsåvære. En frisørsalong er tross alt enfrisørsalong.

Tanzanianeren Godfrey Mwam-pembwa, bedre kjent som «Gado»,er en av Afrikas mest profilerte karikaturtegnere. Han tegner blant annet for den uavhengige kenyanske avisenDaily Nation.

Gados verden

sett fra sørI spalten Sett fra Sør vil du møte korrespondenter fra afrikanske land.

«Beauty Saloon» er stedet for gode og dårlige nyheter i Dar es Salaam. FOTO: VICKY BUHANZA

Vicky Buhanza erfrilansjournalist iDar es Salaam,Tanzania.

FRIS

ØR

SA

LON

GEN

Å kreve ensladderfrifrisørsalonger selvsagthelt natur-stridig.

’’

Den viktigste nyhetskanalen

26 . FASTE SPALTER 4/2004 • bistandsaktuelt

Neste

bistandsaktueltutkommer ca. 15. juni

LITT

ERAT

UR

Fokus på det urbane AfrikaSamtidig som giverlandene tradisjo-nelt har satt fokus på utviklingen avlandsbygda i afrikanske land, hardet gått en folkestrøm til de store by-ene. De eser ut. Folk setter opp sineskur på ubrukte landområder i nær-heten av bysentrene, og slumområ-dene rommer etter hvert millionerav mennesker. Flere steder er boset-tingen ulovlig, og i alle fall utenforenhver byplanlegging. For å livnæreseg blomstrer små markeder opp,kanskje bare en kasse med bananerlangs hovedveien, eller verksteder.Den såkalte uformelle økonomien.

Det er blant annet denne utvik-lingen Karen Tranberg Hansen ogMariken Vaa ønsker å sette fokus pågjennom boka «Reconsidering infor-mality. Perspectives from UrbanAfrica». De to har redigert en artik-kelsamling med flere konkrete ek-sempler knyttet til tre temaer: Loka-lisering, sted og plass. Økonomi, ar-beid og levestandard. Land, boset-ting og planlegging.

Det nye med denne boka er atman forsøker å se den uformelle bo-settingen og den uformelle økono-

mien i sammenheng – de kaller det«uformelle byer». Etter at FN organi-sasjonen HABITAT har utarbeidetomfattende programmer som inne-holder tiltak som skal hindre at densterke urbaniseringen fører til enkatastrofe både for mennesker ogmiljø – og som regjeringer over heleverden har gitt sin tilslutning – lig-ger det en advarsel i teksten: Det erpå tide å komme i gang! I følge FNskal to milliarder flere menneskerfinne en plass i byene i de fattigelandene innen vi når 2030. De skalogså finne arbeid.

Den ville veksten i byene har et-ter forfatternes mening store men-neskelige kostnader. Vi vet det jo.Det gode liv lar seg ikke finne blant

rennende kloakk, epidemier, prosti-tusjon, kriminalitet, rusmiddelmis-bruk, mangel på rent vann og i vissetilfeller griske landeiere. Men livetgår sin gang, som det heter, og en-kelte av de eldste slumområdene eretter hvert blitt «satte» slik at ogsåen middelklasse har funnet sitt om-råde og satt opp sine mer anstendi-ge hus kant i kant med slum. Detskjer uten plan og styring. Forfatter-ne i boka mener at tida er moden tilå glemme mislykkede strukturpro-grammer og ta inn over seg at vi nåhar nådd et strategisk viktig tids-punkt: Så vel landene selv som giver-samfunnet må ta fatt i byutvikling-en – både selve bosettingen som by-enes økonomi.

I boka hevdes det at få giverlandhittil har formet en politikk for støt-te til utvikling av byer i den fattigedel av verden. Og de mener at på det-te feltet må vi også se på rettigheterknyttet til økonomi, skatte- og av-giftsegler og arbeid. Boligbyggings-programmer er ikke nok for byer ikrise. Det må skaffes fram merkunnskap i hvordan både den ufor-

melle bosettingen som den uformel-le økonomien fungerer sammen.Disse to perspektivene driver framen prosess som neppe den mer glo-bale markedsøkonomien fangeropp. Likevel er det den «uformellebyen» som er rammen for livet tilmillioner av mennesker – mennes-ker som burde høre hjemme i en-hver plan som har som mål å be-kjempe fattigdom.

Og skal man først sette slikespørsmål på dagsorden kommerman heller ikke unna konfliktenom rett til og bruk av landområder.

Boka presenterer en rekke pro-sjekter fra flere afrikanske land somogså gir et lite løft til håpet.Gjennom nettverk, kunnskap og er-kjennelse av den plassen den «ufor-melle byen» har i stadig voksendebysamfunn, kan man også gjøre noefor å skape et bedre liv for mennes-kene som bor der. Men – og det er velet hovedpoeng i boka – da må detmer helhetlige grep til.

TONE BRATTELI

bokanmeldelseReconsidering informality:Perspectives from Urban Africa.Redaktører: Karen Tranberg Hansen og Mariken VaaNordiska Afrikainstitutet, 2004

MPA - Master of Public AdministrationMorgendagens ledere i offentlig sektor står foran store utfordringer og nye krav til ledelse.Vi tilbyr en mastergradsutdanning som gir deg bedre forutsetninger for å fungere som leder og endringsagent i en offentlig virksomhet.

MPA har en basisblokk og tre fordypningsblokker: Internasjonalisering og strategisk ledelse; Utdannings-ledelse; og Helse- og Sosialledelse. Studiet er samlings-basert med 10 samlinger, hvorav to legges i utlandet; bl.a. København og Maastricht. I studiet inngår også en ukes internasjonal sommerskole «Challenge of Change».STUDIESTED: Trondheim/SteinkjerSTUDIESTART: Januar 2005SØKNADSFRIST: 15. juni 2004KONTAKT/INFORMASJON: HIST: Bente Tapuwa Hansen, tlf 73 55 99 38, e-post: bente.hansen@toh.hist.noHINT: Arne Rannem, tlf 74 11 21 36, e-post: arne.rannem@hint.no

For mer informasjon og søknadsskjema se: www.hint.no/mpa

CIC

ER

O e

v

Junioreksperter til FNNorge finansierer i dag 50-60 norske junioreksperter tilulike FN-organisasjoner. Antall nye rekrutteringer i åretvarierer fra 15 til 25. Formålet er å bistå FN, bygge opp inter-nasjonal kompetanse i norske miljøer gjennom åopparbeide innsikt i organisasjonenes virksomhet ogutgjøre ressursbase for fremtidig rekruttering.

Rekrutteringen blir foretatt av Utenriksdepartementet (UD) isamarbeid med organisasjonen. Organisasjonen er arbeids-giver og forvalter og administrerer juniorekspertene.

UD skal nå rekruttere til FAO (FNs org. for ernæring og landbruk) (1 stilling)

■ Associate Professional Officer (Development Law Service), Roma

Mer om FAO: www.fao.org

UNOHCHR (Høykommissæren for menneskerettigheter) (1 stilling)

■ Junior Professional Officer (Treaties and Commission Branch), Geneve

Mer om UNOHCHR: www.ohchr.org

For alle stillingene:

Utdanning på hovedfagsnivå og noe arbeidserfaring.Interesse for bistandsspørsmål og erfaring fra områderrelatert til organisasjonens arbeid er ønskelig. God skriftligfremstilling. Meget gode engelskkunnskaper.Arbeidskjennskap til et annet FN-språk tillegges vekt.

Søkere må være norske statsborgere og ikke over 32 år.

Informasjon om stillingene, søknadsprosedyre m.v. finnespå odin.dep.no/ud/norsk/dep/stillinger/

Søknad sendes innen 27. mai 2004 via e-post tiluha@mfa.no

Utenriksdepartementet, Enhet for rekruttering til internasjo-nale organisasjoner, Postboks 8114 dep., 0032 Oslo

Norads hjemmeside har fått ny design

Besøk www.norad.noog les mer om den nye Fagetaten

SpesialrådgiverHøgkommissæren for flyktningar søkjer etter norsk spesial-rådgivar for kvinne- og likestillingsspørsmål.

FNs Høgkommissær for flyktningar (UNHCR) skal styrkje ar-beidet sitt med kvinne- og likestillingsspørsmål og ønskjer åknyte til seg ein norsk spesialrådgivar. Norge har lenge voremellom pådrivarane for at Høgkommissæren forsterkar en-gasjementet sitt i kvinne- og likestillingsspørsmål, og utan-riksdepartementet har tatt på seg å finansiere denne stil-linga i førstninga.

Arbeidsoppgåvene blir tredelte:

■ verne flyktningkvinner og –jenter mot overgrep, ogkjønnsbaserte tiltak for å fremje rettane deira;

■ sikre at humanitært personell blir stilt til ansvar ved mis-bruk av stillinga til å utøve seksuell eller kjønnsbasert vald,og utvikle åtgjerder som førebygg slike overgrep;

■ fremje likestilling i UNHCR sin personalpolitikk.

Stillinga ble lyst ut i Aftenposten 29. april og påUtanriksdepartementet sine heimesiderwww.odin.dep.no/ud under særskilte stillinger.

For nærare opplysningar kontakt flyktningrådgivar Lars Fure,telefon 22 24 38 87.

AKTUELT . 27bistandsaktuelt • 4/2004

ALLE FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

1. Indias statsminister Atal BehariVajpayee.

2.På grensen mellom Peru ogBolivia.

3.Kurderne.

4.Afrika.

5.Laos, Kambodsja og Vietnam.

6.Hinduistisk lærer og leder.

7.Etiopia, Eritrea, Somalia ogDjibouti samt tilstøtende områ-der i Sudan og Kenya.

8.Den Austroasiatiske språk-gruppe.

9.Bangladesh (Cox`s Bazaar).

10.Sharia.

11.Andesfjellene.

12.Sør-Afrika.

13.Mexico (Chihuahua ogMexicogulfen).

14.Mahogni.

15.Bosporus.

16.Sierra Leone.

17.Soweto.

18.På grunn av sars-epidemien.

19.De små Sundaøyene.

20.Bistå med faglige råd i utvik-lingssamarbeidet.

Alt riktig: Les spørsmålene før svarene – ikke omvendt!

15-19: Verden trenger deg.

10-14: Du kan se framtiden lyst i møte.

5-9: Ikke så verst.

1-4: Din interesse for globale spørsmål er kanskje av ny dato?

0: Utenriksdepartementetsaspirantkurs er kanskje ikkedet du burde søke på i år?

Har du skiftet jobb? Kontakt redaksjonens Nytt om navn-medarbeider Fred Isaksen på e-post: nyttomnavn@akela.no eller på telefon 922 21 487.

nytt om navn

Andreas Poppe er enav ARC-aids nyeFredskorps-deltakerepå Desmond Tutu Pea-ce Centre (DTPC) iSør-Afrika. Han har enM. Phil. In Multicultu-ral and DevelopmentEducation. Det siste

året har han arbeidet for Norges Freds-råd utarbeidet arbeidsgrupper, semina-rer og en webside om fredsutdanning.Hans hovedansvarsoppgaver på DTCPvil være å assistere på seminarene i theEmerging Leadership Programme og åetablere kontakter og opprette projektermed andre NGOer i Sør-Afrika og Nor-ge.

Bianca Robertson(26), kommer fra Sør-Afrika og er på utveks-ling mellom DesmondTutu Peace Centre ogARC-aid i Kristian-sand. Hun avsluttet etbachelor i rettslære,med spesiell interesse

for ungdomsrett og grunnlov ved Uni-versity of the Western Cape, Sør-Afrika,og avsluttet en Master i menneskeret-tigheter og internasjonal rett ved Uni-versity of Utrecht. Bianca skal arbeidehos ARC-aid i ett år, og vil hjelpe medoppstart av Global Link, et projekt for åknytte sammen tre tortur- institusjoner;Nyayo House i Kenya, Arkivet i Kris-tiansand og Robben Island, Sør-Afrika.

Pernille Stallemo haren mastergrad i Inter-national Relations fraUniversity of Amster-dam. Hun har tidligerearbeidet i svenskeSIDA, den indiske am-bassaden i Oslo ogUNDP Oslo Governan-

ce Centre. Pernille skal arbeide på Des-mond Tutu Peace Centre i Cape Town,som en del av Fredskorpsets utveks-lingsprogram. Hennes hovedansvars-område vil være markedsføring. Hun vilogså arbeide med institusjonssamar-beid og utvikling av ARC-konseptet.

Ole Bjørn Røeggen er tilsatt som nyambassaderåd ved Norges EU-delega-sjon i Brussel. Siri Koné er tilsatt somny ambassaderåd ved FN-delegasjoneni Genève. Else Berit Eikeland er tilsattsom ny minsterråd i London. BjørnMagnus Berge er tilsatt som ny ambas-saderåd i Stockholm. Erling Rimestader tilsatt som ny ambassaderåd i Was-hington. Paal Ivar Aavatsmark er tilsatt

som ny ambassaderåd i Guatemala.Kikkan Haugen er tilsatt som ny am-bassaderåd i Kathmandu. Kristin Sver-drup er tilsatt som ny ambassaderåd iPretoria. Rannveig Sund er tilsatt somny ambassaderåd i Maputo.

Jan-Eivind Viumdal(32) er ansatt som in-formasjonskonsulent i50% stilling i NorskMisjons Bistands-nemnd. Han har tidli-gere undervist i mediapå Danvik Folkehøg-skole og hatt flere job-

ber som journalist i aviser og TV, nå sisti «Korsets Seier», hovedorgan for Pin-sebevegelsen i Norge. Viumdal har bredutdannelse innen samfunnsfag, medierog kommunikasjon, bl.a. fra Australiaog USA.

Christoffer Grønstad(25) ble i april valgt tilleder for Landsrådetfor Norges barne- ogungdomsorganisasjo-ner (LNU). Han har so-lid erfaring fra LNU,der han blant annethar ledet arbeidsgrup-

pen for minoritetspolitisk arbeid. Detsiste året har han vært leder for Ar-beidsgruppen Nord/Sør. I 2002 var hanungdomsobservatør til FNs generalfor-samling, der han holdt et innlegg omdødsstraff mot mindreåringe. Han harvært på utveksling i Guatemalagjennom Norges Bygdeungdomslag,som er hans bakgrunnsorganisasjon.

Det er valgt nytt styre og representant-skap i Kirkens Nødhjelp under repre-sentantskapsmøtet som gikk av stabe-len i Kristiansand, 23. - 24. april. Re-presentantskapet er Kirkens Nødhjelpsøverste organ. Følgende nye personer ervalgt for perioden 2004 - 2007:Harald Gundersen, Oslo bispedømme,Runar Godø, Borg b.d., Dag Landmark,Hamar b.d., Kjell Håkon Andersen,Tunsberg b.d., Erling Jakobsen, Agderb.d., Reidar Møller, Stavanger b.d.,Torbjørn Jarle Fjøren, Bjørgvin b.d.,Erling Sølvik, Møre b.d., Britt ArnhildWigum Lindland, Nidaros b.d., BritaBye, Sør-Hålogaland b.d., Line MeretheSkum, Nord-Hålogaland b.d., SisselHodne Steen, Den norske kirkes Kirke-møte, Ingrid Vad Nilsen, Den norskekirkes Kirkemøte, Stig Lægdene, Dennorske kirkes Kirkemøte, Berit Wenaas,Den norske kirkes Kirkemøte, RonaldUrheim, Den norske kirkes Kirkemøte(samisk Kirkeråd), Erlend Rogne, Den

norske kirkes Kirkemøte (ungdoms-repr), Mari-Anne Nybraaten, Normisjon,Sølvi Endresen, Norges Samemisjon,Camilla Ravnsborg Aschjem, NorgesKFUK/KFUM, Dagfinn Stærk, Denevangeliske Lutherske Frikirke, KjellOhldieck, De Frie Evangeliske Forsam-linger, Billy Taranger, Det Norske Bap-tistsamfunn, Viggo Koch, Det NorskeMisjonsforbund, Inger Marit Nygård,Frelsesarméen, Gunnar Bradley, Meto-distkirken i Norge, Frank Matre, Pinse-bevegelsen i Norge. Norges KristeligeStudent og Skoleungdomslag har ikkeoppnevt noen til Kirkens Nødhjelps re-presentantskap. Paraplyorganisasjone-ne NORME og Global Aid Network ergitt observatørstatus i Kirkens Nød-hjelps representantskap.

Nytt styre i Kirkens Nødhjelp fra 24.april: Thor Bjarne Bore, styreleder, LivBerit Carlsen, Hans Olav Høivik, MalinStensønes, Olav Fykse Tveit, Knut Øst-bye, Trine Skarbøvik Heimerback ogKurt Mosvold samt to representanter forde ansatte. Varaplasser: Elise Sandnes,Martin Kulild og Anne Skjelmerud samtto representanter for de ansatte.

Sverre Erik Jebens (55) er valgt til nynorsk dommer til Den europeiske men-neskerettsdomstol i Strasbourg. Han viloverta stillingen 1. november 2004,når Hanne Sophie Greves funksjonstidutløper. Jebens har vært lagdommer iFrostating siden 1988. Han er for tidenkonstituert som tingrettsdommer iTrondheim, og arbeider også med retts-vitenskapelige spørsmål knyttet tilmenneskerettighetene.

Kristina Rødahl er an-satt i et engasjementsom VennSkaper iVennskap Nord/Sør ogvil arbeide med ung-domsprogrammetSPOR, skoleutvekslingog kulturutveksling.Hun har en Master i

Communication Management fra Syd-ney og har lang fartstid i Changemaker,bl.a som leder i 2001/2002. KristinaRødahl har god kjennskap til venn-skapssamarbeid både fra Fredrikstad ogKråkerøy.

Besøk Norads hjemmeside www.norad.no for mer informasjon om ansvarsområdene i den nye Fagetaten Norad.

Svarhvem? hvor? hva i all verden?

Navn: ............................................................................................

Adresse: ........................................................................................

Postnr./sted: ................................................................................

Litt mer enn krig og katastrofer...Er du opptatt av 3. verdenspørsmål? Er du interessert i å lese om den økonomiskeog politiske utvikling, om de mange små skritt for å unngå sultkatastrofer og krig, om vanlige mennesker som gjenvinner troen på fremtiden? Vil du gjerne følge med i de bistandspolitiske og bistandsfaglige debattene? Nå har du muligheten.

✗ JA, jeg vil ha et gratis-abonnement på Bistandsaktuelt.

Sendes til:

bistandsaktuelt , Norad, boks 8034 Dep., 0030 Oslo. Du kan også tegne abonnement direkte på www.bistandsaktuelt.com

notiser

Nødhjelp til HaitiEt skip lastet med 32 laste-biler og åtte firehjulstrek-kere fra Norges Røde Korshar ankommet Haitis ho-vedstad Port-au-Prince.Lastebilene skal brukes tilå distribuere mat til Hai-tis fattige. Utenriksdepar-tementet på har bidrattmed 4,7 millioner kroner.Lastebilene er donert avRøde Kors. M-621 lastebi-lene har opprinnelig til-hørt Forsvaret.

Strømmålere til Øst-TimorNorge har bidratt sterkttil at Øst-Timor i løpet avneste år har til sammen27 000 strømmålere påplass hos kundene, ogdermed til at statsbud-sjettet tilføres helt nød-vendige inntekter frastrømleveransene.

NORAD bidro med 7,5millioner norske kroner i2003. Pengene skulleblant annet gå til 10 000strømmålere. Behovet forstrømmålere har vist segå være mye større. NORAD går inn med yt-terligere 11,2 millionerkroner i år og 4,5 millio-ner neste år for å dekkebehovet på ytterligere17.000 strømmålere.

Jomfruklubben i GonderEtiopiske unge avlegger kyskhetsløfte for å unngå aids

GONDER (b-a): I Etiopia haren gruppe ungdommer tattaidstrusselen bokstavelig talti egne hender, og høytideliglovet å holde seg unna sex tilde gifter seg. Nå vil de økebevisstheten blant andre te-nåringer.

• I ETIOPIA: BIBIANA DAHLE PIENE

«Jeg er jomfru og stolt av det». Jomfru-klubbens motto er ikke til å misfor-stå. Siden oppstarten i 2001 harklubben fått 104 medlemmer. Allemedlemmene er jenter, og alle harvært hos legen og tatt både jomfru-testen og hivtesten.

Guttene er det verre med. Det erjo vanskelig å teste om de virkelig erjomfruer. Men likevel har noen titallgutter avlagt kyskhetsløfte. De kal-ler seg «Virgin boys», et navn som av-stedkommer latter selv blant de an-dre medlemmene i gruppa.

En ettermiddag i februar har le-dergruppa, som består av ni jenterog gutter, møte i Gonder, en av destørre byene i Amhara-regionennordvest i Etiopia. De presser seginn i et knøttlite kontor som gjørjobben som klubblokale. Veggene erdekket med plakater og plansjerover oppnådde mål, og tett i tetthenger avisutklipp med artikler omklubben. Den har allerede rukket åvekke oppsikt både nasjonalt oginternasjonalt.

Frykt som drivkraft. Dagens disku-sjonstema er hvordan man kan nåunge jenter som strømmer inn tilbyen fra landsbygda, og som ofteikke har annet valg enn å prostitu-ere seg. Mange begynner som hus-hjelper, men glir senere over i prosti-tusjon, ofte etter å ha blitt voldtattav mannen i huset.

– Jenter er mest utsatt for hiv-smitte. Derfor har vi mest fokus pådem, sier 17 år gamle Selamawit, le-deren for jomfrujentene. Mange jen-ter giftes bort i svært ung alder, vold-tekt er utbredt og sexpresset erøkende blant yngre generasjoner.

En annen årsak er ganske enkeltden at Etiopia er hardt rammet avhiv og aids. Ifølge statistikker erminst 10 prosent av den voksne be-folkningen smittet. Og det er spesi-elt frykten for den uhelbredeligesykdommen som er drivkraften tilgruppa. Alle har opplevd at en per-son i nærmiljøet, ofte en på deresegen alder, er død av aids.

Gjenopprette kulturen. Jomfruklub-ben er en avlegger av ungdomsorga-nisasjonen Fre Genet, en organisa-sjon for aidsforebygging som blestartet i 1999. Siden oppstarten fortre år siden har jomfruene fått støt-te fra Redd Barna. I år er støtten pårundt 20.000 kroner. Dessuten bi-drar medlemmene med 50 øre hveri måneden.

VISSTE DU AT...Direktoratet for utviklingssamarbeid,Norad, har hatt 6 direktører?

Kilde: Bistands-leksikonsist

e «Den som ikke kjennerveien forsinker den somgjør det.»

Ordtak fra kikuyu-folket (Kenya)

– I Fre Genet identifiserte vi detre viktigste metodene for å forebyg-ge aids: Avholdenhet, trofasthet ogbruk av kondom. Det var da vi disku-terte hvordan vi kunne promotereavholdenhet at ideen om Jomfru-klubben oppsto, forteller Selama-wit.

I begynnelsen var de ti medlem-mer. Det neste året økte medlems-tallet til 60, og nå er de altså over100. Og hele tiden banker nye ung-dommer på døra til klubblokalet isentrum av Gonder og vil være med.

For å bli medlem av klubben må

jentene – og guttene – avlegge løfte ifull offentlighet om at de vil avståfra sex før ekteskap. For å holde mo-ralen oppe møtes klubben hver lør-dag for å diskutere ulike ting og støt-te hverandre i et sosialt fellesskap.

– Det har vært vanlig i vår kulturå ikke ha sex før man gifter seg. Viønsker å gjenopprette denne mora-len. Sånn sett kan du si at aids harvært en pådriver, sier Tibebu, en avlederne blant guttene.

Hjemmebesøk og kaffeseremoni.Klubbens viktigste arbeid er å økebevisstheten om hiv og aids, først ogfremst i sin egen aldersgruppe –ungdommer mellom 15 og 23 år,men også blant folk flest, især pålandsbygda. Ambisjonen er å skapeen landsomfattende organisasjon,men dit er det langt fram, innrøm-mer de. Nå tar de et skritt om gang-en.

– Det vi driver mest med nå er ågå på hjemmebesøk til folk. Vi gjøromtrent 25 slike besøk i måneden,spesielt der hvor unge hushjelperfra landet jobber. Der holder vi gjer-ne en kaffeseremoni for hushjelpen,for å hindre at hun prostituerer segsenere. Under seremonien fortellervi om hiv og aids og hva man risike-rer, sier Stae, en annen av gutte-lederne.

Jomfruklubben reiser ogsårundt i distriktene, der de besøker

skoler og forsamlingshus, holderforedrag og lager teaterforestilling-er, for å spre budskapet.

– Vi forsøker å gi jenter selvtillit,sånn at de kan motstå press til å hasex. Dessuten snakker vi om familie-planlegging og andre seksuelt over-førbare sykdommer, sier Selamawit.

– Men hva hvis jeg sier at jeg ikke erinteressert i avholdenhet, men heller vilha kondomer. Kan dere hjelpe meg da?

– Jada, vi kan skaffe kondomerogså, sier gruppa. Og så ler de hjerte-lig.

B I S T A N D S A K T U E L T , B O K S 8 0 3 4 D E P . , 0 0 3 0 O S L O . T L F . 2 2 2 4 0 5 7 2 / 2 2 2 4 2 0 4 0 . F A X : 2 2 2 4 2 0 6 6 .

HIV

/AID

S

Ifølge statis-tikker erminst 10prosent avden voksnebefolkningensmittet.

FAKTA

■ Jomfruklubben er et av fleretiltak mot hiv/aids i Etiopia somfinansieres av den norskebistandsorganisasjonen ReddBarna.

■ Norske ikke-statlige bistands-organisasjoner mottar offentligstøtte fra Norad til sine lang-siktige utviklingsprosjekter i fattige land.

■ Vanlig støtteomfang er 90 prosent, mens 10 prosent er egenandel.

Jomfruklubben i Gonder vekker både nasjonal og internasjonal oppsikt. FOTO: BIBIANA DAHLE PIENE