LA OLJENLIGGE!

Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja — vår tids store miljøsak:

Petroleumsindustrien ønsker å innta nye områder, sørover mot Skagerrak, nordover mot Arktis, ut på dypere vann og nærmere kysten. De mener det haster.

Men det som faktisk haster er å få ned klimagassutslippene. Skal vi unn-gå de mest dramatiske konsekvensene av klimaendringene, må fire femdeler av alle fossile ressurser vi har funnet bli liggende i bakken.

Havområdene utenfor Lofoten, Vest-erålen og Senja er leveområdet til flere av verdens største fiskebestander, noen av Europas største fuglefjell og kilome-

terlange korallrev. Fiskere, forskere, fagdirektorater og flertallet av befolk-ningen er enige – her er det for sårbart for oljeutvinning.

Hvem skal gå foran og la olja ligge, om ikke Norge? Og hvilke havområder skal vi spare, om ikke Lofoten, Vester-ålen og Senja?

Naturvernforbundet vil ha en plan for nedtrapping av oljeindustrien. Spe-sielt sårbare havområder må få varig vern mot oljeutvinning. Evige naturres-surser må gå foran kortsiktige nærings-interesser. Vi vil fortsatt kunne spise torsk til middag og vi vil vise solidaritet med de som rammes av klimaendrin-ger.

Sammendrag av uttalelsen om oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålenog Senja fra Naturvernforbundets landsstyremøte i mai 2013. (Foto: Naturvernforbundet)

80 prOsENt må få LIGGE

‹›Norge er hyklere Når de later som de bryr seg om klimaproblemeNe samtidig som dere øker oljeproduk-sjoNeN på egeN koNtiNeNtalsokkel”Nnimmo Bassey, Nigeria, leder Friends of the Earth, 2012.

Global oppvarming endrer økosyste-mer og gir ekstremvær, havnivåstig-ning og spredning av sykdommer. Arter flytter seg og havforsuring ødelegger for krepsdyr, koraller og planktonarter som er viktige for ha-vets produksjon av mat.

Derfor er alle land enige om å stanse oppvarmingen ved to grader. For å ha god sjanse til å klare dette må 80 prosent av alle kjente fossile res-surser bli liggende i bakken.

Som en stor olje- og gasseksportør bidrar Norge til klimaendringene. Olje- og gassindustri står for en firedel av våre utslipp. Da regner vi ikke med utslippene fra bruken av norsk olje og gass i andre land, som til sammen er ti ganger større enn Norges utslipp.

Hvis ikke Norge tar seg råd til å la oljen ligge i de mest sårbare havom-rådene, hvordan kan vi da forvente at andre land skal la oljen ligge eller regnskogen stå av hensyn til klimaet?

Foto: Bente Lorentzen

Havområdene utenfor Lofoten og i Barentshavet er unike på grunn av sine rike naturressurser. Her finner vi verdens største kaldtvanns-korallrev og gyte- og oppvekstområder for flere av verdens største fiskebestander som torsk, sild og lodde. Her er viktige hekkeområder for sjøfugl og beiteområder for hval og andre sjøpattedyr. Havområ-dene er blant verdens rikeste, reneste og mest sårbare.

Havforskningsinstituttet sier havområdene utenfor Lofoten, Vest-erålen og Senja er blant de mest produktive i hele verden, og sær-deles viktige for økosystemet i Barentshavet. 3–5 prosent av all fisk som fanges i verdenshavene er født eller oppvokst utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Oljeboring i et av verdens viktigste matfat vil kunne få store konsekvenser for naturverdier og global matsikkerhet.

Fiskere, forskere, fagdirektorater, miljøorganisasjoner og flertallet av befolkningen er enige – her er det for sårbart for oljeutvinning.

UNIkE NAtUrrEssUrsEr

“eNergy compaNies should Not drill for crude oil iN arctic waters because the eNviroN-meNtal risks are too high” Christophe de Margerie, Chief Executive Officer, oljeselskapet Total, 2012

N O R S K E H A V E TN O R S K E H A V E T

B A R E N T S H A V E TB A R E N T S H A V E T

PO

L AR

FR

ON

TE

N

PO

L AR

FR

ON

TE

N

BJØRNØYA

JAN MAYEN

N O R G E

S V E R I G E

F I N L A N D

R U S S L A N D

N O V A J A S E M L J AN O V A J A S E M L J A

S V A L B A R D

Nor

dkyn

Nor

dkyn

L O P P H A V E TL O P P H A V E T

Nordkapp

PO

LA

RS

I R K E L E N

PO

LA

RS

I R K E L E N

I SK

AN

TE

N

I SK

AN

TE

N

IS

KA

NT

EN

Kartdesign: Ketill Berger, Film & Form, www.�lmform.no

Naturvernforbundet– Levende kyst

VARANGER-FJORDENVARANGER-FJORDEN

Viktige oppvekstområder for �sk

Viktige gyteområderfor �sk

Viktige hekkeområder for sjøfugl (store fugle�ell)

Overvintringsområder for sjøfugl

Beiteområder hval

Kjerneområder spekkhogger

Sel, høy tetthet

Svampområde, registrert

Korallrev, registrert

Fredete korallrev

Iskanten

0 100 200 300 km

R ø s t b a n ke nR ø s t b a n ke n

Ve s t e rå l s b a n ke n eVe s t e rå l s b a n ke n e

M o s ke n e s g r u n n e nM o s ke n e s g r u n n e n

Yt r e Ve s t � o r d e nYt r e Ve s t � o r d e n

Bankene utenfor Troms

Bankene utenfor Troms

Nord-FugløyNord-

Fugløy

Gjesværs-tappan

Gjesværs-tappan

HjelmsøyaHjelmsøyaSværholt-klubben

Sværholt-klubben

SyltefjordstauranSyltefjordstauran

Reinøy-kalvenReinøy-kalven

SørfugløyaSørfugløya

BleiksøyaBleiksøya

Røst og VærøyRøst og Værøy

FugløyaFugløya

LovundLovund

Foto

: Jo

Str

aube

UNIkE NAtUrrEssUrsEr

N O R S K E H A V E TN O R S K E H A V E T

B A R E N T S H A V E TB A R E N T S H A V E T

PO

L AR

FR

ON

TE

N

PO

L AR

FR

ON

TE

N

BJØRNØYA

JAN MAYEN

N O R G E

S V E R I G E

F I N L A N D

R U S S L A N D

N O V A J A S E M L J AN O V A J A S E M L J A

S V A L B A R D

Nor

dkyn

Nor

dkyn

L O P P H A V E TL O P P H A V E T

Nordkapp

PO

LA

RS

I R K E L E N

PO

LA

RS

I R K E L E N

I SK

AN

TE

N

I SK

AN

TE

N

IS

KA

NT

EN

Kartdesign: Ketill Berger, Film & Form, www.�lmform.no

Naturvernforbundet– Levende kyst

VARANGER-FJORDENVARANGER-FJORDEN

Viktige oppvekstområder for �sk

Viktige gyteområderfor �sk

Viktige hekkeområder for sjøfugl (store fugle�ell)

Overvintringsområder for sjøfugl

Beiteområder hval

Kjerneområder spekkhogger

Sel, høy tetthet

Svampområde, registrert

Korallrev, registrert

Fredete korallrev

Iskanten

0 100 200 300 km

R ø s t b a n ke nR ø s t b a n ke n

Ve s t e rå l s b a n ke n eVe s t e rå l s b a n ke n e

M o s ke n e s g r u n n e nM o s ke n e s g r u n n e n

Yt r e Ve s t � o r d e nYt r e Ve s t � o r d e n

Bankene utenfor Troms

Bankene utenfor Troms

Nord-FugløyNord-

Fugløy

Gjesværs-tappan

Gjesværs-tappan

HjelmsøyaHjelmsøyaSværholt-klubben

Sværholt-klubben

SyltefjordstauranSyltefjordstauran

Reinøy-kalvenReinøy-kalven

SørfugløyaSørfugløya

BleiksøyaBleiksøya

Røst og VærøyRøst og Værøy

FugløyaFugløya

LovundLovund

Kartdesign: Ketill Berger, Film & Form - www.filmform.no

Oljeindustrien sier at olje og fisk har vært gode naboer i 40 år. Ikke alle fiskere er enig.

Monotone drønn fra seismikksky-ting gjør fisk og sjøpattedyr stressa og skremt. De får problemer med å kommunisere og orientere seg, og kan få helseskader. Ofte forsvinner fisken fra området.

Utslipp fra petroleumsriggene inneholder skadelige kjemikalier som påvirker hormonbalansen til fisken.

Fisken kan lukte utslippene på lang avstand og rømmer.

Oljeinstallasjoner og seismikkskip med lange slep legger beslag på viktige fiskeområder. Kontinentalsokkelen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er smal. Her er det ikke plass til både fiskere og oljeindustri.

Ved god tilrettelegging kan fiske-næringen gi 24 000 arbeidsplasser i Nord-Norge i 2030, oljeboring i Lofo-ten maks 1 100.

Et vALG mELLOm OLJE OG fIsk?

«til de som bor i lo-foteN og vesteråleN vil jeg si: ikke si ja til NoeN tiNg, før dere vet hva dere sier ja til. det jeg ser i dag er at vi sitter igjeN med iNgeNtiNg.»Geir Iversen, Ordfører i Hasvik 2009

«hvis dette var et ekteskap, hadde vi tatt ut skilsmisse for leNge sideN»Reidar Nilsen, leder i Norges Fiskarlag, 2012 om samlivet med oljenæringen i Nordsjøen.

Foto: Tor Bjarne Christensen

Stortinget fastsatte allerede i 1997 et mål om nullutslipp av olje og miljøfar-lige stoffer til sjø innen 2005.

I 2012 slapp plattformene ut til sammen 1500 tonn råolje samt tjære-stoffer, hormonhermende stoffer og organiske syrer.

Det siste tiåret har oljeindustrien sluppet ut omkring 20 000 kilo svært miljøfarlige kjemikalier. I tillegg kom-mer årlige utslipp på opp mot sju tonn fluormiljøgifter i brannskum.

mILJøGIftEr OG fOrUrENsNING

Veritas forventer en oljeutblåsning med 6,7 års mellomrom på norsk eller britisk kontinentalsokkel. I tillegg forventer de ett tankskipuhell langs norskekysten hvert tiende år.

Ti liter olje på sjøen kan gi et tynt ol-jeflak som er 100x1000 meter stort og være farlig for sjøfugl å få på kroppen.

En utblåsning eller et tankskipfor-lis ved Lofoten vil kunne ødelegge store deler av kyststripa helt nord til Finnmark. Effektivt oljevern i mørketida, under arktiske værforhold og i utilgjengelige områder er nesten umulig.

Foto: Kystverket

Bli med på laget, meld deg inn i Naturvernforbundet!Naturvernforbundet fyller 100 år i 2014 og er Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon. Vi er en demokratisk medlemsorganisa-sjon med rundt 20 000 medlemmer, fylkeslag i alle landets fylker og cirka 80 lokallag over hele landet.

En brosjyre fra Naturvernforbundet, juli 2013Ansvarlig utgiver: Generalsekretær Maren EsmarkFagleder: Arnodd HåpnesTekst og redigering: Per-Erik Schulze og Jorunn VallestadRedigering, design og layout: Kristian Skjellum AasForsidebilde: Lundefugl. Foto: Thorsteinn V. Jónsson/Flickr.com

Leder Lars Haltbrekken og nest-leder Ingeborg Gjærum.

MELD DEG INN:Send SMS <NATUR> til 2077 eller send e-post til medlem@naturvernforbundet.no.www.naturvernforbundet.no/medlem

Mer informasjon finner du også hos Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja: www.folkeaksjonen.no

Lær mer om hvordan du kan redusere ditt olje- og energiforbruk på www.oljefri.no og www.energismart.noLes mer om vår fantastiske kystnatur på blogg.naturvernforbundet.no/levendekyst