NFFsFAGGRUPPE FOR

IDRETTSFYSIOTERAPINORSK IDRETTS-

MEDISINSK FORENING

NUMMER 2 - 2006 21. ÅRGANG

■ Skleroseringsbehandling■ Gendoping■ OL Torino

■ Høstkongressen■ Helsearbeid i særforbund■ Evidens basert praksis

dine trykksaker ordner vi• Bred erfaring

• Kort leveringstid

• Stort produktspekter

I SKOG OG MARK

ut på tur !!!

Kontakt oss for pristilbud på dine trykksaker!

Telefon: 64 91 71 01 • Telefax: 64 86 74 29

E-post: post@follotrykk.no • www.follotrykk.no

Da ser det ut til at sommeren endelig har kommet i år også, og hva passer da bedreen et nytt nummer av Norsk Idrettsmedisin som selskap i solen. Det var også strå-lende vær i Tønsberg da faggruppen for idrettsfysioterapi`s sommerseminar ble

avholdt i begynnelsen av juni. Som vanlig ble et sterkt faglig program kombinert med sosi-ale aktiviteter, og resultatet ble som alltid svært vellykket.

Årets høstkongress på Hamar ser også ut til å bli en ekstraordinær happening. NorskIdrettsmedisinsk Forening har 40 års jubileum, og Faggruppen For Idrettsfysioterapi feirer25 år. Dette går selvsagt ikke upåaktet hen, og jeg vil anbefale alle å melde seg på via høst-kongressens hjemmesider : http://www.idrettsmedisinsk-kongress2006.no/ Husk påmel-dings- og abstractfristen som er 1 september.

I dette nummeret av Norsk Idrettsmedisin presenterer Dr.Med Thomas Torgalsen fraNIMI en pilotstudie om skleroserings behandling av achillestendinoser. Skleroserings-behandling med polidokanol er en relativt ny type behandling av disse tilstandene, og detser ut til å kunne være effektivt. Dopingmetodene har gradvis blitt mer og mer sofistikerte,og fra 1990-årene har endogene (kroppsegne) stoffer i økende grad blitt benyttet somdopingmiddler. Nå synes en ny trussel å dukke opp i horisonten, nemlig gendoping.Gendoping er definert som ikke-terapeutisk bruk av celler, gener, genetiske elementer ellermodulering av genekspresjon som gir muligheter for å øke utøvers yteevne. Overlege Dr. Med Per Wiik Johansen fra Antidoping Norge presenter en spennende artikkel på dettefeltet.

Resultatene fra Torino OL ble ikke helt som mange hadde forventet. Prof. Dr. Med Lars Engebretsen har skrevet ned noen av sine betraktinger fra vinterens olympiske leker.Videre har Odd Snerthammer, mangeårig fysioterapeut for skiskytterne, skrevet en braartikkel om det å jobbe i helseteam i særforbund, og i artikkelserien om Evidens BasertPraksis kan du lese mer om hvordan du kan tolke resultatene av studier som omhandlereffekt av terapi.

God sommer, og god lesning!

Erik Iversen

R e d a k t ø r e n s k omm e n t a r

Leder NIMF/FFI . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2

Sklerosering av achillestendinoser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

En ortopeds nedtegninger fra Torino-OL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

Gendoping – det perfekte bedrag...? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

Klinikerens hjørne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

Tolkning av evidens for effekt av terapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

Helsearbeid i særforbund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Velkommen til høstkongress . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

I N N H O L DISSN 0806 - 9328Organ for Norsk IdrettsmedisinskForening/DNLF og Faggruppen forIdrettsfysioterapiNr. 2 – 2006 – Årgang 21

AdresseNorsk Idrettsmedisinco. Erik IversenProf. Lochmannsgt. 2a0559 OsloTlf. 22 02 57 00E-post: erik.iversen@bredband.no

UtgiverLeder i NIMF: Jon Olav DrogsetLeder i FFI: Bjørn Fossan

RedaksjonRedaktør: Erik IversenRedaksjonssekretær: Håvard MoksnesRedaksjonskomite:Thomas T. Ødegaard,Harald Jodalen, Ingunn Rise Kirkeby

AnnonseHilde Fredriksen

FormålNorsk Idrettsmedisin er medlemsbladfor Norsk Idrettsmedisinsk Forening ogFaggruppen for Idrettsfysioterapi.Tidsskriftet skal belyse tverrfagligeidrettsmedisinske forhold rettet motfysisk aktivitet, mosjonsidrett og topp-idrett. Tidsskriftet skal kunne stimuleretil debatt og diskusjon av faglige ogorganisatoriske forhold. Ut fra dette kantidsskriftet være med å påvirkeutviklingen av idrettsmedisin i Norge.

AbonnementTidsskriftet sendes ut 4 ganger i året tilmedlemmer av Norsk IdrettsmedisinskForening og Faggruppen forIdrettsfysioterapi. Andre kan tegneårsabonnement for kr. 160,-.

Produksjon, layout og trykkFollotrykk as1405 LanghusTlf. 64 91 71 01paul@follotrykk.no

Opplag: 2200Neste nummer: Oktober 2006

Forsidefoto: SCANPIX

Sommeren står før døren og alle glederseg til å få til en skikkelig aktivitetssom-mer. Sykling, fjellturer, ballsport, vann-

sport og en vellykket golfrunde gir sommerenog ferien et meningsfullt og sunt innhold. Et avbarna hadde fått i helgelekse å gå, sykle ellerløpe minst tre kilometer i løpet av helgen. Deter flott at noen lærere tar initiativ til å økeaktivitetsnivået til skolebarna. Det er i hverda-gen foruroligende få slanke og trente barn ogungdom å se. Gjennomsnittsvekten i Norgeer på full fart opp og har passert land som vi

tidligere har betraktet som feite. Sekundærplager som diabetes mellitus, artrose og lignende servi som helsearbeidere hver dag; og vi er så langt bare i innledende fase. Jeg var så uheldig å til-bringe påske ferien rett over på svensk side av grensen. De nordmennene vi møtte der haddefokus på flesk, snus, røyk, øl, sprit, godteri og snøscooter kjøring. Hvis folk inntar det de har ihandlekurvene og snøscooter kjøring er eneste form for fysisk atspredelse, så kan man forståat den helsmessige krisen er på gang. Samtidig kan man lese i avisen at det er et krav at manskal ha rett til gratis slankeoperasjon og et krav om gratis opphold og mat på slankefarm. Hvorblir det av det personlige ansvaret for egen kropp? Hvis du velger et yrke som medfører at dumå bære noe eller løfte noe; har du ikke da et ansvar for å sette kroppen i en slik fysisk for-fatning at den tåler å gjøre disse tingene?

Styret skal øke det fysiske aktivitetsnivået og møtes under FFI`s Sommerseminar i Tønsberg.Jeg tror det gode samarbeidsklimaet vi som forening har med fysioterapeutene er viktig for fag-lig utvikling, sosial samhørighet og tverrfaglig samarbeid i hverdagen. Det siste er påRosenborgklinikken det viktigste argumentet for fortsatt å ha disse yrkesgruppene samlet påett sted. Dette gir et godt grunnlag for å diskutere enkeltpasienter og legge grunnlaget for fel-les forskningsprosjekter. Fysioterapeutene er i ferd med å utkonkurrere oss, ikke bare i antall,men også når det gjelder antall abstracts på møter, publikasjoner innen idrettsmedisin og snartogså på antall doktorgrader på vårt felt.Vi gleder oss over framgangen fysioterapeutene har pådette feltet, men vi bør også forsøke å bli bedre. NIMF skal feire 40-års jubileum i år og plan-legger å markere dette spesielt under Idrettsmedisinsk Høstkongress i Hamar i november.Kanskje skal vi markere jubileet med å begynne med å ta tilbake litt av den posisjonen vi tidli-gere hadde innen idrettsmedisinsk forskning. Så start skrivingen nå, men glem ikke å ta framjoggeskoene flittig i sommer for deretter å feire løpeturen med grillet kylling med salat og detman måtte ønske til drikke. God sommer!

NORSK IDRETTS-MEDISINSK FORENING

Jon Olav Drogsetleder NIMF

En fagpolitisk hektisk vinter og vår endtedessverre med splittelse i faggruppen formanuellterapi, og mange av faggruppens

medlemmer meldte seg ut av Norsk Fysio-terapeutforbund (NFF). Dette er etter mittsyn beklagelig fordi 300 manuellterapeuterallerede i utgangspunktet utgjør en liten grup-pe med hensyn til å bli hørt i viktige fagsaker.Nå har utbryterne dannet sitt eget forbund itroen på at vel 120 medlemmer alene skal ståbedre rustet til å få gjennomslag for sine fane-saker enn med resten av NFFs 8000 medlem-

mer i ryggen. Noen av oss tror dette er en feilslått politikk, selv om vi kan enes i mye av kri-tikken mot NFF. Imidlertid har vi jo muligheter til å påvirke forholdene i NFF selv. Hvem er NFF,hvis ikke nettopp alle oss medlemmene? Hvis vi derfor ser på NFF som ”oss” og ikke som”dem” vil det være mer naturlig for oss alle å bidra til de forandringer vi ønsker å gjennomføre.Den konfrontasjonslinjen det tidligere MT-styret la opp til har liten sjanse til å lykkes i det langeløp. Men med samarbeid og demokratiske fagpolitiske virkemidler er det fullt mulig for oss åskape det NFF vi selv vil ha. Når vi i dag mener dette ikke er tilfellet, må vi selv ta noe av ansva-ret, ettersom vi ikke sterkt nok har arbeidet for den endringen vi har ønsket. I lys av dette er detderfor gledelig at faggruppelederne i NFF nå står sammen om å fremme felles interesser.

Et annet eksempel på samarbeid mellom faggrupper vil dere kunne oppleve til vinteren. Forførste gang vil vi nemlig arrangere et vinterseminar sammen med andre faggrupper. Både PFGog NFFs faggruppe for manuell terapi er sannsynlige medarrangører av vinterseminaret 2007.Dette blir et meget spennende samarbeidsseminar og så vidt jeg vet det første i sitt slag i NFF.Så følg med annonseringen i Norsk Idrettsmedisin og sett tidlig av tid til seminaret!

Men før den tid skal vi gjennom to andre store og viktige idrettsfysioterapeutiske hendelser.Allerede i august starter det nye mastergradsstudiet i idrettsfysioterapi opp. Hele 120 søkeretil 20 plasser viste for all verden at behovet for studiet var reelt. Den andre viktige hendelsener årets høstkongress på Hamar. Her skal både FFIs 25 år og NIMFs 40 år feires ettertrykkelig.Dette blir altså høstkongressen du IKKE må gå glipp av!

Kanskje er det bare et tegn på min etter hvert høye alder som gjør at jeg registrerer hvor-dan våren stadig blir kortere. Fra kulde og vinter føles det som om noen slår på en bryter ogdermed er hele våren over på et blunk. Derfor oppfordrer jeg deg nå til å ta godt vare på som-meren, - vær aktiv, men lad opp batteriene og kos deg!

NFFsFAGGRUPPE FOR

IDRETTSFYSIOTERAPI

Bjørn Fossanleder FFI

NIMFs styreJon Olav Drogset, leder Ort.avd., St. Olavs Hospital, 7006 TrondheimTlf.: 06800 (a)E-post: Jon.O.Drogset@medisin.ntnu.no.

Ove Talsnes, sekretærOrt.avd., Sykehuset Innlandet, 2418 ElverumTlf.: 62 43 83 97 (a)E-post: ove.talsnes@sykehuset-innlandet.no

Knut Fjeldsgaard, kassererOrt.avd., Haukeland Universitetssykehus, 5021 BergenTlf.: 55 97 50 00 (a)E-post: kfje@helse-bergen.no

Terje Halvorsen, styremedlemNIMI, P.b. 3843, US, 0805 OsloTlf.: 23 26 56 56 (a)E-post:Terje.halvorsen@nimi.no

Agnar Tegnander, styremedlemOrt.avd., St. Olavs Hospital HF, 7006 TrondheimTlf.: 06800 (a)E-post: agnar.tegnander@stolav.no

Ketil Egge, styremedlemTorps Legesenter, 2316 HamarTlf.: 62 51 00 15 (a)E-post: ketile@online.no

Eva Kristin Birkelund, styremedlemOrt.avd., Sykehuset Innlandet, 2418 ElverumTlf.: 62 43 80 00 (a)E-post: evabirk@broadpark.no

Mona Nysted, varamedlemOrt.avd St Olavs Hospital HF, 7006 TrondheimTlf.: 06800 (a)E-post: mona.elvebakk@stolav.no

Thor Einar Andersen, varamedlemNIMI Ullevaal, P.b. 3843, US, 0805 OsloTlf.: 23 26 56 56 (a)E-post:Thor.Einar.Andersen@nih.no

FFIs styreBjørn Fossan, leder/kontaktpersonOlympiatoppen / Toppidrettsenteret, Sognsvn 228, 0822 OsloTlf.: 22 02 57 00 (a)E-post: bjorn.fossan@olympiatoppen.no

Kari Bø, nestlederNorges Idrettshøgskole, P.b. 4014 US, 0806 OsloTlf.: 23 26 20 09 (a)E-post: kari.bo@nih.no

Irma Blaker, sekretærHillvåg Fysioterapi og trening, Kvalebergvn. 21, 4016 StavangerTlf.: 51 58 96 86 (a)E-post: irma_blaker@hotmail.com

Terje L.Toften, kassererSortland Fysioterapi og Treningssenter AS,Gårdsalléen 10, 8401 Sortland.Tlf.: 76 11 05 30 (a)E-post: terje.toften@vkbb.no

Merete Fosdahl, styremedlemFysioterapiavdelingen, Rikshospitalet, 0027 OsloTlf: 23 07 00 00 (a)E-post: fosdahl@c2i.net

Chris Drummond, styremedlemMensendieck Klinikken Fysioterapi,Kristian August gt. 19, 0164 Oslo.Tlf.: 22 36 38 03 (a)E-post: drummond@start.no

Thomas T. Ødegaard, styremedlemNorsk Idrettsmedisinsk Institutt, Sognsvn. 75d, 0805 OsloTlf.: 23 26 56 20 (a)E-post: ttoeddis@frisurf.no

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 62

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 6 3

Introduksjon:Forfatters interesse for å jobbe spesieltmed kronisk, smertefulle sener startetunder Høstkongressen i Stavanger i 2003.Der holdt ortoped Håkan Alfredson etinspirerende foredrag om sin egen ogradiolog Lars Øhbergs forskning i Umeå,Sverige. Forskningen inkluderte grunn-forskning på kronisk smertefulle achillesse-ner med metoder som mikrodialyse, gen-teknologi og immunhistokjemi, sammen-hengen mellom UL-funn og symptomersamt behandlingsstudier med eksentrisktrening og ultralydveiledede injeksjoner.

Studiene med mikrodialyse vistesamme verdier av Prostaglandin E2 i senemed tendinose som på frisk side (1).PGE2 er kraftig økt i vev med inflamma-sjon.Videre fant de økte verdier av smer-temodulatoren Glutamat og økte verdierav laktat på samme nivå som i arbei-dende muskel (1). Resultatene indikererisjiemiske forhold og sannsynlig innvekstav patologiske smertenerver i områdermed tendinose. Dette støttes av immun-

histokjemiske undersøkelser som visernervestrukturer i relasjon til kar i senen,samt tilstedeværelse av Glutamat-resep-torer (1). Gen-teknologiske studier ibiopsier har vist oppregulering av VEGF(vascular endothelial growth factor) samtnedregulering av vekstfaktorer som hem-mer innvekst av kar i senen (MMP2,MMP3, FNRB, Endostatin) (1,8).

Sammenhengen mellom disse funneneog hva som eventuelt er årsak og virk-ning er fortsatt uklar, men forenklet kanman si at vi nå ikke ser på en tendinosesom en kronisk betennelse, men som enfeilslått reparasjonsprosess med innvekstav patologiske kar og smertenerver isenen (2).

Lars Øhberg er radiolog og har inter-essert seg for UL/ doppler-undersøkelseav sener med tendinose. Han finner desamme forandringer i flere sener medkroniske smerter som achilles, patellar-sene, ECRB (tennisalbue) og supraspina-tussenen, nemlig en fortykket sene medhypoekkogene områder og innvekst avkar (6). Fortykkelsen og hypoekkogeni-siteten antas å skyldes økt mengdeGAGs (glucos-amino-glykaner) som kanmangedoble vanninnholdet i senen (7).Sammen med Håkan Alfredson gjordehan en pilot-studie i 2002 hvor de ønsketå undersøke om injeksjon av det sklero-serende stoffet Polidokanol mot karinn-vekst i tendinoseområder av senen underveiledning av UL/ doppler påvirket pasi-entenes symptomer (4). Resultatet varsvært positivt. Åtte av ti pasienter blekvitt smertene etter gjennomsnittlig treinjeksjoner. Hos de samme pasientenesom ble kvitt smertene var karene nær-mest helt borte, mens hos de to somikke hadde effekt av behandlingen var

Sklerosering av achillestendinoser- en pilotstudieTORGALSEN T1,2, GJERSING L1,4, HØISETH A3, RISBERG M1,4

1NIMI, OSLO, 2OLYMPIATOPPEN/ TOPPIDRETTSSENTERET, OSLO, NORGE, 3SENTRUM RØNTGEN, OSLO, 4NAR, ORTOPEDISK SENTER,ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS, OSLO.

THOMAS TORGALSEN. SPES. ALLMENNMEDISIN. IDRETTSLEGE NIMF. JOBBER PÅ NIMI, OSLO.

Tidligere studier har vist meget god effekt av ultralyd (UL)-veiledet injeksjon av det skleroserende stoffet Polidokanol på achil-lestendinose. Hensikten med vår studie var å se om vi kunne reprodusere de gode resultatene fra tidligere studier og kvalitets-sikre behandlingstilbudet. Materiale/ Metode: Elleve pasienter, én med bilaterale plager, toppidrettsutøvere og mosjonister medgjennomsnittsalder 46 år (range 30-70 år), ble inkludert. Inklusjonskriterier var smerter i midtre del av achillessenen i over 3måneder, hevelse, palpasjonsømhet i midtre del av senen, fortykket sene og neovaskularisering evaluert med UL/ doppler.Kontraindikasjon var rupturer i senen siste 6 måneder. Deltagerne fikk inntil 5 injeksjoner med Polidokanol med 4 ukers mellom-rom i området med neovaskularisering under veiledning av UL/ doppler. Pasientene ble evaluert før- og 6 måneder etter endtbehandling med visuell analoge skala (VAS) for smerter og spørreskjema om aktivitetsnivå. Resultater :Vi fant VAS ved baselinepå median 60 (range 20-80) og etter 6 måneder median 15 (range 0-82). Åtte pasienter (73%) var smertefrie etter 1-4 behand-linger.Tre (27%) hadde ingen effekt etter 5 injeksjoner. UL viste få eller ingen gjenværende kar i senen hos de som ble smerte-frie og rikelig med kar hos de som ikke hadde effekt. Seks av 11 pasienter (55%) svarte etter 6 måneder at de var tilbake tilsamme aktivitetsnivå som før de fikk achillesplager. Det ble ikke rapportert noen bivirkninger. Vurdering/ konklusjon:Gjennomsnittlig smertescore (VAS) hos pasientene ble betydelig redusert, men 3 pasienter (4 sener) hadde ingen effekt avbehandlingen. Årsaken er ukjent. Resultatene viste at et flertall av pasientene i denne pilotstudien ble bra på kort sikt.

UL/Doppler bilde av sene med kar-innvekst.

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 64

karinnveksten som før. Behandlings-effekten er senere dokumenter i en RCThvor man sammenlignet effekten avPolidokanol mot lokalanestesi (5), samtgjennom observasjonsstudier av alle somsenere har gjennomgått behandlingen(ikke publiserte data).

De gode resultatene gjorde at jeg tokkontakt med Håkan Alfredson etter fore-draget og avtalte et besøk i Umeå for åse hvordan de utførte behandlingen.Kort tid etter var jeg klar til å gjøre minegen pilot-studie på sklerosering av midt-sene-tendinose i achilles sammen medoverlege ved SRI, dr. med. Arne Høiseth,som skulle gjøre ultralydundersøkelsene.Målet med pilot-studien var å se om vikunne reprodusere de gode resultatenefra Umeå med tanke på å starte behand-ling på Norsk Idrettsmedisinsk Institutt(NIMI) og kvalitetssikre dette behand-lingstilbudet.

Materiale og metode:Elleve pasienter, én med bilaterale plager,ble våren 2004 inkludert i studien.Pasientene fikk tilbud om deltagelsegjennom NIMIs leger og fysioterapeuter.Som hovedregel skulle de ha gjennom-ført et adekvat opplegg med eksentrisktrening. Deltagerne var 10 svært aktivemosjonister og én toppidrettsutøver ialderen 30-70 år. Gjennomsnittsalder var46 år. Kun én av deltagerne var kvinne.Inklusjonskriteriene var smerter i midtretredjedel av achilles-senen i minst 3måneder, hevelse og palpasjonsømhet isamme område og ultralyd-funn av for-tykket sene med strukturforandringer iform av hypoekkogene områder og inn-vekst av kar. Pasienter med rupturer isenen siste 6 måneder ble ekskludert.Eldre partielle rupturer og tendinose kanvære meget vanskelig å skille fra hveran-dre med ultralyd.Vi brukte derfor opplys-ninger om en akutt start på smerten sam-men med manglende evne til tåhev påaffisert side diagnostisk for partiell ruptur.Etter inklusjon fylte pasienten ut et spør-reskjema med visuell analog skala (VAS)for smerter under aktivitet og funksjons-nivå den siste tiden før behandlingen.

Behandlingen bestod av én til fem in-jeksjoner i ultralydveiledning med detskleroserende stoffet Polidokanol. Detteer et gammelt kjent legemiddel som tid-ligere har blitt brukt som både lokal-anestetikum og til sklerosering av venøsevaricer i hud og øsofagus samt mot tele-engiektasier i hud. Ingen alvorlige bivirk-ninger er rapportert. Injeksjonen ble satti eller så nær karene som mulig der deentrer senen fra Kagers fettpute ventralt.Vi injiserte 0,2 ml av gangen og i alt 2,0ml pr. sene. Man ser umiddelbart effektpå karet når man treffer og ofte blir allekarene borte i løpet av en behandling.Pasientene opplever som regel noesmerter i starten på injeksjonen før denlokalbedøvende effekten setter inn oggjør dem smertefrie i én til to timer.Vanlig daglig aktivitet var tillatt umiddel-bart. Vi anbefalte lett sykling den førsteuken, gradvis økende aktivitet medbelastning av senen den neste og normaltrening med full belastning etter 2 uker.Pasientene ble tatt inn til kontroll etterfire uker. Ved smertefrihet under ønsketaktivitet stanset vi behandlingen og hosalle pasientene samsvarte dette mednesten total tilbakegang av karinnvekst isenen. Hos dem som fortsatt haddesmerter ga vi inntil fem injeksjoner. Allesvarte etter seks måneder på et tilsendtspørreskjema hvor vi registrerte smertermed VAS, og om de var tilbake til sammeaktivitetsnivå som før achillesplagenestartet.

Resultater:VAS ble redusert fra median 60 (20-80)ved baseline til median 15 (0-82) etterseks måneder. Åtte av 11 pasienter(73%) og åtte av 12 sener (67%) varsmertefrie etter én til fire behandlinger.Tre pasienter (4 sener) hadde ingeneffekt av behandlingen. Det var ingeneller svært få gjenværende kar i senen tildem som ble smertefrie, mens det fort-satt var rikelig med kar hos dem som ikkeviste noen bedring. Seks av de ellevepasientene oppga etter seks måneder atde var tilbake til samme aktivitetsnivåsom før de fikk achilles-plager. Det bleikke rapportert om noen bivirkninger.

Diskusjon:Kroniske smertefulle senelidelser reduse-rer evne og mulighet for fysisk aktivitetog påvirker derfor pasientenes generellehelse. Kroniske smerter i midtre tredjedelav achilles-senen er relativt vanlig bådehos idrettsutøvere og mosjonister særligi alderen 30-60 år. Etiologi og patogene-se er ukjent, men en sammenheng medoverbelastning er foreslått. Det har imid-lertid vist seg at også fysisk inaktive kan fåtilstanden (1). Nomenklaturen har værtforvirrende lenge, men i det siste harbetegnelsen ”tendinose” blitt allmentakseptert (2).

Man har tidligere forsøkt en rekkebehandlingsalternativer for achillestend-inose, uten at disse har vist seg å væreeffektive. Eksentrisk trening, som har vistlovende effekt i flere studier (3, 11), harvært vanskelig å gjennomføre i praksis pågrunn av dårlig compliance. Senere tidsstudier har gitt et bedre bilde av hva somfaktisk ser ut til å være årsaken til disseplagene, og det er på bakgrunn av detteutviklet en skleroseringsbehandling somsynes å ha god effekt (4,5). Det som serut til å være årsaken til smerten vedachillestendinose er en uønsket innvekstav nye blodkar med ledsagende nervefi-bre i senen (1,6).Ved å injisere et sklero-serende middel (polidokanol) foranachillessenen, vil blodkarene med demedfølgende nervefibrene tilbakedannes(1,4,5). På den måten forsvinner altså kil-den til smerten, og tillater dermed nor-mal aktivitet. Ultralydundersøkelse avpasientene etter atten måneder tyder påat senen normaliseres både med hensyntil struktur og tykkelse (ikke publisertedata). Behandlingen er derfor ikke baresmertestillende, men ser ut til å legge for-

SKLEROSERING

Nåle plassering. UL/Doppler etter skleroseringsbehandling.

Ultralyd veiledet injeksjon.

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 6 5

holdene til rette for en normal tilheling.Alfredson og Øhberg fra universitetet iUmeå er de som har kommet lengstmed skleroserings-behandling av midt-sene-tendinose i achilles. I vår pilot-studiefikk vi gode korttids-resultater selv om viikke klarte å kopiere deres meget goderesultater hvor i gjennomsnitt åtti pro-sent av pasientene var fornøyd medbehandlingen etter seks måneder (4).Med et så lite materiale som 11 pasientermed 12 sener er det sannsynligvis tilfeldig-heter som gjør at vi ikke får flere enn åtteav tolv sener (67%) bra etter endtbehandling. På seksmåneders-kontrollenspurte vi pasientene om de var tilbake isamme aktivitetsnivå som tidligere mensdet i studiene fra Umeå kun ble spurt omtilfredshet med behandlingen. Dette kanforklare hvorfor ”bare” seks av elleve (55%) svarte bekreftende på dette.

Det er i dag ukjent hvorfor 20-30 pro-sent av pasientene ikke har noen effektav behandlingen. Vi arbeider derforvidere med å forbedre diagnostikken forå kunne skille ut disse. Polidokanol er etgammel, velkjent legemiddel. Det er ikkeobservert alvorlige bivirkninger verken ivår eller i tidligere studier (9,10). Mangehar vært skeptiske til en behandling somangriper smertenerver i en skadet seneog tenkt at dette ville øke risikoen forrupturer. Denne skepsisen synes ube-grunnet. Det er nå behandlet flere hun-dre pasienter og kun tre rupturer erobservert. Ingen rupturer har kommet idet området som har blitt injisert og vedto tilfeller var det tidligere satt flere injek-sjoner med kortison inn i senen (ikkepubliserte data).

Perspektiver:På bakgrunn av de gode resultatene i tid-ligere studier og de positive erfaringenefra dette prosjektet er det nå etablert etbehandlingstilbud ved NIMI. Foreløpigbehandler vi tendinoser i midtre og dis-tale del av achillessenen samt tendinose iproksimale del av ligamentum patellae(jumpers knee). Etter hvert som deteventuelt kommer dokumentasjon påeffekt av behandlingen i andre sener kandet bli aktuelt å utvide behandlingstilbu-det. Alle pasientene går inn i prospektivestudier der vi følger pasientene i to åretter behandlingsstart for å dokumen-tere langtidseffekt samt for å kvalitetssi-kre vår egen behandling.Vi ønsker også å

gjøre randomiserte studier for åsammenligne effekten mot annenbehandling som for eksempel eksentrisktrening og kirurgi.

Takk til Overlege Arne Høiseth, SentrumRøntgeninstitutt, som gjorde ultralyd-undersøkelsene og hjalp meg med injek-sjonene, Linn Gjersing og May ArnaRisberg i NAR som registrerte og bear-beidet dataene samt kom med innspill ogråd, samt Knut Jæger Hansen som troddepå prosjektet og ble med til Umeå.Spesielt takk til Håkan og Lars i Umeåsom har lært meg det meste og som heletiden har vært utrolig positive og gjestfrie.

SKLEROSERING

Referanser :1. Alfredson H. The chronic painfulAchilles and patellar tendon: research onbasic biology and treatment. Scand J MedSci Sports 2005: 15: 252-259.2. Mafulli N, Khan KM, Puddu G, Overusetendon conditions:Time to change a con-fusing terminology. Artroscopy 1998: 14:840-843.3. Mafi N, Lorentzon R, Alfredson H.Superior results with eccentric calf mus-cle training compared to concentric trai-ning in a randomized prospective multi-center study on patients with chronicAchilles tendinosis. Knee Surg SportsTraumatol Arthrose 2001: 9: 42-47.4. Øhberg L, Alfredson H. Ultrasoundguided sclerosing of neovessels in painful

chronic Achilles tendinosis: Pilot study ofa new treatment. Br J Sports Med 2002:36: 173-177.5. Alfredson H. Øhberg L. Sclerosinginjections to areas of neovascularisationredusce pain in chronic Achilles tendino-pathy: a double-blind rabdomized con-trolled trial. Knee Surg Sports TraumatolArtrhrosc 2005b, Epub 2 February 20056. Øhberg L. Lorentzon R, Alfredson H.Neovascularisation in Achilles tendonswith painful tendinosis but not in normaltendons: an ultrasonographic investigati-on. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc2001: 9: 233-238.7. Movin T, Gad A, Reinholt FP. Tendonpathology in long standing Achillodyni.Biopsy findings in 40 patients. Acta

Orthop Scand 1997: 68(2) : 170-175.8. Pufe T, Petersen WJ, Mentlein R,Tillmann BN.The role of vasculature andangiogenesis for the pathogenesis ofdegenerative tendon disease. Scand JMed Sci Sports 2005: 15: 211-222.9. Conrad P, Malouf GM, Stacey MC.TheAustralian Polidokanol study. Results at 2years. Dermatol Surg 1995: 21(4): 334-336.10. Guex JJ. Indications for the sclerosingagent Polidokanol. J Dermatol SurgOncol 1993: 19(10): 959-961.11.Alfredson H, et al. Heavy-load eccen-tric calf muscle training for the treatmentof chronic Achilles tendinosis. Am JSports Med 1998b: 26(3) : 360-366.

Thomas Torgalsen.

De senere år har avdekket et bredt spektrum av skulderpatologier ogdet kan være vanskelig å skille mellom diverse vanlig forekommendenaturlige varianter og viktige eller uviktige avvik.

Dette gir oss mange dilemmaer og utfordringer. Noen ganger kandet være vanskelig å se sammenheng mellom klinikk og tolkningenav billedfunn.

I mange land er ultralyd etablert som en rask og kostnadseffektivførste videreundersøkelse etter klinikken. I de fleste tilfeller gir dettetilstrekkelig informasjon for videre rådgivninger. På noen områder erultralyd den beste billedmetoden.

DR. PER SUNDE har lengst erfaring i Norge innen diagnostisk skulderultralyd og kan tilby

1) ONE-STEP dynamisk bilat. klinisk-sonografisk skulderundersøkelse.

2) ULTRALYDGUIDEDE PROSEDYRER i form av forskjellige slags injeksjoner og aspirasjoner.

• Hyppigst gjelder dette for Bursaer. Det er essensielt at steroidinjeksjoner ikke settes i feks del-rupturerte sener.

• Aspirasjon av kalk (kalk kan være vanskelig å se på vanlig MR, sees ofte enklere ved rtg.bilder)fra de forskjellige cuffsenene, såkalt lavage kan gi godt resultat. Noen ganger gjøres bareneedling. Og noen ganger forsøkes ECSW (sjokkbølgebeh.).

• Noen av disse prosedyrene kan med fordel forsøkes før man beslutter å foreta acromionre-seksjon.

NOEN PROBLEMOMRÅDER

1) DD Impingement/Frozen shoulder. Den mest nyttige undersøkelsen i tidlige impingementstadierer en kombinert klinisk og dynamisk sonografisk u.s.

2) Ad Cuffruptur: Ultralyd og MR er omtrent likeverdige til avdekking. Spm. blir om det er ruptur,hva slags, og om senesutur er aktuelt.

3) Intraartikulær patologi av betydning?? Små hyperlaxiteter? Instabiliteter? SLAP mvid.?4) Det er for tiden mye oppmerksomhet rundt høye anteriøre skulderproblemer, såkalte slynge-

pulleyskader, hvor mange komplekse strukturer kan være involvert, og hvor bla. den langebicepssenen kan være ustabil.

Hvis indikasjon vil pasienten henvises for MR, evt. MRartrografisærlig hos yngre dersom man mistenker vesentlige intraartiku-lære avvik.Noen ggr. henvises pasienten til ortoped direkte.Det er viktig å presisere at de fleste pasienter når tilstrekkeliggode resultater ved konservativ rehabilitering.

SKULDERKLINIKKENBislett legesenter 23 19 60 80 – www.persunde.no

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 6 7

Hadde vi virkelig ventet oss 10-12 gullslik VG antydet før OL? Langrenn alenehåpet på 7! Jeg tror virkeligheten ende-lig slo ned i oss etter sprintlangrennet.Dette en av de få øvelsene jeg haddeplanlagt å se som vanlig tilskuer. En flottlangrennstadion, fullt på tribunen, sol ognorske kjendiser gjorde før-rennsstem-ningen god. Kanskje var optimismenavventende forsiktig når det gjaldtBjørgen, men gutta var i alle fall i storslag.Som forventet røk jentene ut av medal-jekampen selv om vi fikk en i finalen.Gutta så bra ut, men så hektet Hetlandog falt. Dermed var han ute. TrønderenKjønstad åpnet strålende, men sprakk!Stemningen på tribunen sank mangehakk, og gullhåpet var ute i langrenn. Endaverre var det at svenskene vant!

Egentlig var sprintlangrennet ganskesymptomatisk på den generelle norskeinnsatsen i vår paradegren. En av forkla-ringene har vært at Norge rett og slettikke er bedre i langrenn for tiden. MaritBjørgen hadde vært syk en god stund idesember. Selv om hun rent medisinsk nåvar frisk, skulle hun konkurrere i nesten2000 meters høyde. Både hun og trene-ren hadde store forventninger, men detble raskt klart at denne olympiaden skul-le ikke bli hennes. Gutta hadde velstrengt tatt ikke gjort det så bra tidligerei sesongen heller. Innsatsen i olympiadenvar derfor ikke så uventet. Finnes detnoen annen felles forklaring? Form-toppen ble ikke nådd, smøringen var, spe-sielt ikke på 15 km, ikke optimal, høydenog klimaet i Pragelato var svært vanskeligfor løpere med anstrengelsesastma. I til-legg hadde noen av løperne i perioderikke sine vanlige høye verdier på respira-sjonstestene. Det skal ikke mer enn ensvært lett forkjølelse til for å redusereverdiene med noen prosent, og da er du

sjanseløs i 1800 meters høyde i hardeløyper. Selv kan jeg skrive under på at enskitur i denne høyden og klima ikke erdet samme som en lørdagstur iNordmarka!

Helseteamet til olympiaden var basertpå leger, fysioterapeuter, psykologer ogernæringseksperter fra Olympiatoppenog særforbund. Denne gang var vi 5 leger-spesialister i ØNH, fysikalsk medisin, all-mennmedisin samt to ortopeder (StigHeir og undertegnede). I tillegg brukte viflittig eksperter hjemme etter hvert sombehovet kom.Teamet ble tatt ut vel ett årfør Torino, og gjennom månedlige skole-ringsmøter ble vi lært opp av eksperter,tidligere olympiade-leger og av hveran-dre. Alle i helseteamet hadde vært i VMtidligere, mange hadde mange år i særfor-bund, og flere hadde vært med i mangeOL tideligere. I løpet av det siste året førlekene startet kjørte vi to kampanjer:”hold deg frisk” og ”hold deg skadefri”.Begge med individuell oppfølging. I tillegghadde vi mye kontakt med utøvere påernæring og antidopingområdet.

Vinter-OL er sett med verdensbriller,som litt for de spesielt interesserte.NBC- det amerikanske TV selskapetsom hadde betalt store summer for ret-tighetene, hadde store problemer i USA.”American Idol” hadde betydelig flereseere! Noe skyldtes nok at MichelleKwan, den store amerikanske kunstløpe-ren, var skadet og ute. I tillegg ble detraskt klart at Chad Hedrick ikke haddemuligheter til å kopiere Eric Heidens 5gullmedaljer, og at Bode Miller misslyktesi all idrettslig aktivitet.Torino er heller ikkeverdens navle. Dersom du ikke visste atdet foregikk en olympiade var det ikkesikkert at du ville oppdage det etternoen dager som turist. Olympiadenstema ”Passion lives here” var vanskelig å

oppdage. Riktignok var italienerne utrolighyggelige og hjelpsomme, men Pragelato,Sestriere, San Siccario osv er ikke stederman forbinder med store olympiader.Stedene er små, det var relativt få til-skuere- faktisk var det ofte flere sikker-hetsvakter enn andre, hele 30 000 varspredt rundt på arenaene. Heldigvisskjedde det da heller ingen terroraksjo-ner, hjemme i Norge var det helt andreting som fikk fokus.

Den første uken av 4 gikk med til letttrening og forberedelser. Av medisinskeutfordringer hadde vi regulering avhemoglobinnivå. Etter EPO og bloddo-pingsskandalene i Salt Lake har FIS ogEBU innført grenseverdier av medisinskegrunner, henholdsvis 17 og 16 for mennog kvinner i nordiske øvelser og 17.5 og16.5 i skiskyting. For utøvere som harvært ukesvis i høyden kan denne grensenvære vanskelig å forholde seg til. Alleredede første dagene ble hele 9 utøvere dis-ket i 5 dager etter den obligatoriske tes-ten. På ortopedisiden hadde vi med ensnowboarder som hadde pådratt seg enpartiell fremre korsbåndskade, han for-søkte, men måtte gi seg og reiste hjem.Snowboard i halfpipe uten korsbånd erikke lett! En av jentene våre hadde kastetgipsen etter en fotfraktur uken før olym-piaden. Det første hun gjorde var å skadeskulderen, men endte likevel med en flottbronsemedalje. Så fikk vi testet beredska-

19 medaljer-likevel skuffet?En ortopeds nedtegninger fra Torino-OLAV LARS ENGEBRETSEN

OLYMPIATOPPEN

Lars Engebretsen

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 68

pen da en av våre kombinertløpere faltunder prøvehopping. I løpet av 10 minut-ter var han fraktet med helikopter tilsykehus i Pinorolo 64 kilometer unna.Neste dag var han tilbake i hopp-bakken.Curling er trolig en sport med overhyp-pighet av kneartrose. Det er ikke lett å”slide” med artrose.Vi brukte medbraktesykler som medisin- 1 time på ergometer-sykkel daglig, is og kompresjon etter tre-ning og kamp var bedre enn medikamen-ter. I tillegg til dette fikk vi en håndfraktursom måtte opereres i Norge – det er ikkemangel på ortopedi i olympiader.

I uke 2 og 3 kom sykdommene sni-kende. Stort sett var det lette luftveis-problemer som dessverre førte til funk-sjonsnedsettelse for skiløperne. Deretterkom et skikkelig virus inn i kombinertlei-ren- trolig medbrakt fra Norge. Nestenalle i kombinerthuset ble syke, de flestemed feber på >39 i 3-4 dager, og senge-liggende. Norge hadde rett og slett ikkefriske nok utøvere til å stille i lagkonkur-ransen! Heldigvis greide vi å begrenseutbruddet til ”kombinerthuset”, og fådager senere fikk gutta sølv og bronse påsprinten. Vi innførte strenge smitteregi-mer og kuttet lagmøter på tvers av lei-rene. Dermed holdt vi sykdommen unnade øvrige leirene i Bardonechia (free-style-snowboard), San Siccario (skisky-ting), Sestriere (hopp, alpint og aking) og

Torino (skøyter og curling). Men vi greid-de selvsagt ikke å holde pressen unna!Det ble et stort fokus på sykdom!Spesielt var det å diskutere med Ullevåls-spesialister i hygiene på radio og TV. Vifikk mange gode forslag, de aller flestehadde vi allerede innført for flere årsiden. Men rett skal være rett: jeg trorsykdom hadde noe av skylden for mang-lende gull.

La meg avslutte med gullhistoriene fraSestriere hvor jeg selv bodde. Hoppernestartet dårlig på prøvehoppingen. Men så

var det som om Mikas ro smittet over påalle og plutselig var vi best! Trenerensbetydning i hopp kan neppe overdrives.Kjetils utforløp hadde trolig gitt sølv utenskaden i fjerde port. For de som har settvideoen av løpet så er det utrolig at hanholder seg på beina. I MR-vognen etterløpet spurte jeg om han var brukbart for-nøyd med 4.plassen. Svaret var karakteris-tisk i sin enkelhet: før løpet hadde han tohele knær og håp om gull. Etter løpet etthelt kne og 4. plass. Sammen med fysio-terapeut Trond Reginiussen klarte Kjetildet utrolige å først bli klar, deretter å vinnegull i Super-G! Jeg har sjeldent sett enidrettutøver med samme fokus på denneene oppgaven. Han hadde ikke vært for-nøyd med noe annet enn gull!

Sjefslegejobben er utfordrende. Dubruker selvsagt andre sider av dine kunn-skaper enn de rent ortopediske. Landsom Canada, Australia, Tyskland ogØsterrike satser mye resurser på denmedisinske delen av teamet. Mye tyderpå at helsedelen blir økende viktig, kan-skje særlig for Norge som har færre utø-vere enn andre land. De få vi har må vi tagodt vare på! Som det fremgår i pressenforegår det en debatt om Olympia-toppens ressurstilgang. Dersom målet erå komme tilbake med flere medaljer avbeste sort må også helseoppfølgingeninkludert forebygging av skade og syk-dom styrkes. I tillegg kreves mer forsk-ning omkring høydetrening, sykdom ihøyden og overtrening. Olympiatoppener basert på Evidenced based medicine,men på flere felter har vi ikke nok kunn-skaper.

TORINO-OL

Kari Traa

Kjetil Andre Aamodt

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 6 9

HistorikkAntidopingarbeidet i regi av Den Interna-sjonale Olympiske Komité startet i 1967.I Norge ble den første dopingkontrollengjennomført i 1977, og Norges dopingla-boratorium ble akkreditert i 1988 (1).Når det gjelder tidsepoker innen doping,kan vi dele dette inn i ulike tiår med hversine karakteristika hva gjelder domine-rende dopingmidler. Stimulerende midler(amfetamin, efedrin etc) dominerte på1960-tallet, fulgt av anabole androgenesteroider på 1970-tallet. Anabole steroi-der var kjent før dette, men det var førstpå 1970-tallet man begynte å bli bekym-ret for de alvorlige langtidseffektene avdisse stoffene. Bloddoping og testosteronvar 1980-tallets svøpe, mens 1990-talletbød på misbruk av flere endogene stof-fer, der EPO og veksthormon dominerte.Fremdeles brukes disse stoffene somdopingmidler, men utviklingen med meravansert analyseutstyr og metodologi hargjort det nødvendig å perfeksjonere bru-ken. Det nyeste er mistanke om lavdose-behandling (”mikrodose”) med EPO, dertidsvinduet for deteksjon er meget sne-vert (timer) etter injeksjon. Dette gjør atdopingkontroller må utføres på ukurantetider under mesterskap, noe vi så underde Olympiske Leker i Torino. Det man nå

frykter og forventer er gendopingensinntreden på idrettens arena. Ekspertenemener dette helt sikkert vil komme, mendet er ulike meninger om når dette vil blitilgjengelig for idrettsutøvere på topplan.Man regner imidlertid med at bruk avgendoping er relativt nært forestående,og tidsperspektivet er de nærmest fore-stående OL i 2008, 2010 eller 2012.Sikkerheten rundt bruk av gendoping er idag for dårlig, og utøvere som forsøkerdette med dagens kunnskap og teknolo-gi løper en betydelig helsemessig risiko.De fleste idrettsutøvere vil ikke ha tilstrek-kelig bakgrunnskunnskap og fullt ut forståden potensielle helsemessige risikoen vedbruk av gendoping. Det er derfor sværtviktig at utøvere og støttepersonell utdan-nes på dette feltet for å forebygge bruk ogspredning av gendoping (2).

Nye trender innen doping – endogene substanserTrenden med bruk av endogene stofferinnen doping, spesielt blant idrettsut-øvere, skyldes at disse stoffene er bety-delig vanskeligere både å påvise og tolkebetydningen av i en dopinganalyse.Endogene stoffer viser betydelig fysiolo-gisk variasjon (døgnvariasjon etc) og devarierer dessuten i forhold til fysisk akti-

vitet, stress og sykdom, hvilket bidrar til ågjøre tolkningen av analysefunn sværtvanskelig. Dette kalles den biologiskevariasjonen og introduserer en usikker-het som kan være svært stor for enkeltestoffer, og betyr at man ikke uten viderekan bruke referansegrenser som erbestemt ut fra en normalbefolkning.Analyseresultatet av kroppsegne stoffermå derfor evalueres inngående før dekan nyttiggjøres i dopingkontrollen. Hvorskal man sette ”cut-off ” (analytisk gren-severdi) for hva som er doping, og hvasom er naturlig fysiologisk variabilitet?Dette gjør det nødvendig å teste for etpanel av aktuelle biomarkører i blod ogurin som reguleres av ulike endogenestoffer, slik at man får en bred effektprofilfor påvirkning over tid. En slik profil somavviker fra det normale kan være med påå avdekke doping. De nye trendeneinnen doping setter derfor store krav tillaboratorienes analysevirksomhet, og deter svært ressurskrevende å opprettholdeog utvikle en adekvat analysevirksom-het/-teknikk i tråd med dagens krav. Sikremetoder for påvisning av endogene stof-fer krever betydelig forskningsinnsats, tarlang tid å utvikle og er helt avhengig avbetydelige økonomiske bevilgninger.

Det kompliserte og tidkrevende arbei-

Gendoping – det perfekte bedrag…?OVERLEGE DR.MED. PER WIIK JOHANSEN

MEDISINSK SJEF ANTIDOPING NORGE

Dopingmetodene har gradvis blitt mer og mer sofistikerte, og fra 1990-årene har endogene(kroppsegne) stoffer i økende grad blitt benyttet som dopingmidler (erytropoietin (EPO), testo-steron, veksthormon etc). Nå synes en ny trussel å dukke opp i horisonten, nemlig gendoping.Gendoping er definert som ikke-terapeutisk bruk av celler, gener, genetiske elementer eller modu-lering av genekspresjon som gir muligheter for å øke utøvers yteevne. Gendoping har vært anførtpå World Anti-Doping Agency (WADA’s) dopingliste siden 2003, da man ønsket å være i forkantav utviklingen på dette feltet. Man har i lengre tid vært klar over at gendoping vil komme og atdet vil bli en stor utfordring å påvise denne avanserte formen for doping. Per i dag fremtrer generfor EPO, humant veksthormon og ulike vekstfaktorer som svært aktuelle å benytte innen gendo-ping og flere vil sikkert komme. Dette vil sette store krav til analyse- og deteksjonsteknologi pålaboratoriene, lovgivning på dette feltet, utdannelse og opplysning på alle plan og økt grad avsamarbeid mellom de ulike aktørene på dette markedet. Dette vil være grunnpilarene i bekjem-pelsen av det som kan bli idrettens svøpe – genetisk designede idrettsutøvere.

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 610

det skyldes den store grad av likhetmellom rekombinante (genteknologiskfremstilte) proteiner og kroppens natur-lige proteiner. Man benytter nå i økendeomfang metoder som i større grad skillermellom genteknologisk fremstilte prepa-rater (veksthormon, EPO) og kroppensnaturlige hormoner der hvor dette ermulig, hvilket med sikkerhet viser at stof-fene er tilført (2). I tillegg er man bundetav relativt snevre tidsvinduer for påvis-ning av slikt misbruk, hvilket setter storekrav til den generelle dopingkontrollen.Det er derfor svært viktig at utøvernetestes i rett tid for å ha muligheter til åpåvise eventuell bruk av dopingmidler(f.eks. mikrodoser av EPO). Med slikeutfordringer er det også svært viktig atdet er godt samarbeid, åpenhet og godkommunikasjon mellom de ulike akkredi-terte dopinglaboratoriene i ulike land ogmellom laboratoriene og idrettens ulikemiljøer. Dette fremmer tidlig kjennskap tilbruk av nye dopingmidler og muligheterfor utvikling av nye analysemetoder. Etslikt nasjonalt og internasjonalt samar-beid mellom ulike aktører bidrar til frem-skritt innen antidopingarbeidet, som heletiden er i dynamisk utvikling.

Dopinglisten og gendopingFor at et stoff eller en metode kan inklu-deres på dopinglisten må minst to av følgende tre kriterier være oppfylt:1) potensiale til prestasjonsforbedring,2) reell eller potensiell helserisiko forutøver, eller 3) brudd på idrettens anse-else.WADA har forsøkt å være i forkantnår det gjelder gendoping, og dennedopingformen har derfor stått på doping-listen (punkt M3 under Forbudte meto-der) siden 2003 (3). Den gang haddeIOC (International Olympic Committee)ansvaret for dopinglisten, men fra 2004ble dette ansvaret overtatt av WADA.Gendoping er definert som ikke-tera-peutisk bruk av celler, gener, genetiskeelementer eller modulering av genek-spresjon som gir muligheter for å økeutøvers yteevne, dvs gi prestasjonsforbe-drende effekt. Det siste elementet i defi-nisjonen, som omhandler modulering avgenekspresjon, er et meget vidtrekkendepunkt, og dette betyr at nærmest enhvergenteknologisk metode som har et tera-peutisk potensiale i forhold til å øke funk-sjonsnivå, også har et misbrukspotensiale.Definisjonen er gjort vid for også i størstmulig grad å favne fremtidige fremskrittinnen dette feltet, slik at misbrukere kan

avsløres og straffes i henhold til antido-pingreglene hvis de bruker metoder sompå noen måte oppfattes å være i stridmed dette punktet.

GendopingGendoping er en måte å øke presta-sjonsevnen på ved å overstyre sitt gene-tiske potensial ved tilførsel av gener somhar en ønsket og forhåpentligvis forbigå-ende effekt. Grunnlaget for bruk av gen-doping innen idretten vil være avhengigav fremskrittet innen genterapi, da desamme genoverføringsteknikker, krav tilsikkerhet og bivirkningsproblematikk someksisterer innen medisinsk bruk, vilkomme til anvendelse. Man kan kort si atgendoping er praktisk anvendelse av”genterapi” på unge, friske idrettsutøveremed det formål å øke deres idrettsligeprestasjonsevne, mens medisinsk genterapier beregnet på å kurere syke menneskerog dyr. Dette representerer en vesensfor-skjell i anvendelse, og vil sannsynligvisreflekteres i opinionens oppfatning av gen-doping som noe moralsk forkastelig.Utviklingen innen genterapi og gendopingvil derfor mest sannsynlig gå ”hånd-i-hånd”,slik bruk av andre dopingmidler i stor gradhar vært avhengig av utviklingen på lege-middelområdet. Dessverre synes det umu-lig å stoppe en slik utvikling.

Bruk av gendoping vil gjøre regelmessi-ge injeksjoner av proteiner i dopingøye-med unødvendig, da overføring av ønsketgen gjør at produksjonen av de ønskedestoffene skjer i organismen. Utfordringenfor de som vil jukse blir da å kontrolleregenaktiviteten og derved produksjonenav ønskede stoffer på en sikker måte, slikat bivirkninger unngås. Ut fra definisjonenkan gendoping foregå på to ulike måter.Man kan få normale celler til å produsereproteiner som for dem er unormale (f. eks. muskelceller som produserer EPO)ved å introdusere dem for fremmedgenetisk materiale, eller man kan få denormale cellene til å produsere sine nor-male proteiner i unormale mengder vedå gi stoffer som kan modulere den nor-male genekspresjonen. Begge dissemetodene vil favnes av det aktuelle punk-tet om gendoping i dopinglisten. Teknik-kene rundt genoverføring eksisterer, mener per i dag såpass premature at anven-delse av disse i dopingøyemed meddagens viten og teknologi må anses somhasard med egen helse.

Mange eksperter tror at gendopingførst vil prøves på dyr i veddeløpssam-

menheng, for å undersøke genoverfø-ringsteknikker, gendoser, styring av genek-spresjon, effekter i idrettslig sammenhengog bivirkninger av slik behandling.Deretter kan steget tas over til mennes-ker. Det er lite sannsynlig at gendopingallerede er tatt i bruk blant idrettsutø-vere, men det kan selvfølgelig heller ikkeutelukkes.

WADA jobber målrettet for å igang-sette preventive tiltak mot bruk av gen-doping innen idretten. Ved siden av atgendoping er angitt på dopinglisten, harWADA prioritert gendoping som for-skingsområde, blant annet med tanke påå utvikle nye deteksjonsmetoder. De haretablert ekspertgrupper innen gendo-ping, og det gjøres også en betydelig inn-sats på lovgivningssiden for å adapterenasjonale og internasjonale lover ogregler for å hindre bruk og spredning avgendoping. Ved siden av dette jobberWADA med opplysning og informasjontil allmennheten, slik at økt kunnskap omfarene ved denne dopingteknologien kanvære med på å stoppe eventuell videretesting og bruk av gendoping.

Hvorfor bekymre seg for gendoping?Det er fire hovedgrunner til bekymringnår det gjelder bruk av gendoping, ogdisse er : 1. potensiale til betydelig presta-sjonsøkende effekt, 2. inadekvate analyse-og deteksjonsteknikker for påvisning avgendoping, 3. betydelig helsemessig risiko,og 4. vilje til anvendelse av slike teknikkerblant idrettsutøvere (2). Som tidligerenevnt er praktisk anvendelse av dopingofte avledet av eksisterende terapeutiskestoffer og metoder, og fremskritt innengenterapi vil gi økt etterspørsel etterslike teknikker for bruk innen doping.

Forskere innen genterapifeltet fortellerat det allerede er etterspørsel etterderes kunnskaper til bruk innen doping.Dette viser en betydelig interesse for ogvilje til å ta i bruk denne nye formen fordoping, selv på det nåværende tidspunkt,og bærer bud om en kynisme blantenkelte utøvere og deres støtteapparatsom er meget skremmende. Dette viser,ikke overraskende, at det alltid finnesutøvere som med fare for betydeligehelsemessige konsekvenser er villige til åbenytte eksperimentelle metoder for åbedre prestasjonsnivået.

Genterapi – det medisinske grunn-laget for utvikling av gendopingGenterapi er et nytt og spennende tera-

GENDOPING

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 6 11

peutisk konsept som gir håp om helbre-delse av en rekke arvelige, maligne oginfektiøse sykdommer, og kan defineressom målrettet terapi på molekylært plander overføring av genetisk materiale tilhumane somatiske celler gjøres for åbehandle eller forebygge sykdom.Genetisk materiale i denne sammenhengkan være DNA (deoksiribonukleinsyre),RNA (ribonukleinsyre) eller genetiskendrede celler. Kliniske resultater så langtindikerer at genoverføring i behandlings-hensikt (genterapi) nå representerer endelvis dokumentert, men fremdelesumoden og eksperimentell metodeinnen human medisin. Progresjonen pådette feltet har gått langsommere ennforventet, men nye fremskritt innen gen-overføringsteknologien har nå gitt detteforskningsfeltet en ny giv. Det arbeidesintenst for å utvikle behandlingsstrategierfor en rekke alvorlige sykdommer vedhjelp av celler, gener og genetiske ele-menter, bl.a. hemofili (blødersykdom),kronisk anemi, veksthormon-mangel, dia-betes, ischemiske hjerte-kar sykdommer,alvorlige muskelsykdommer (muskeldys-trofier) og immunsviktsykdommer for ånevne noen (4,5). Kartleggingen av dethumane genom med sine ca. 30.000

gener har bidratt vesentlig til nye diag-nostiske muligheter og forebygging av etbredt spekter av sykdommer.

Genoverføringsteknikkene er i hoved-sak basert på virale vektorer der virusDNA benyttes som transportmolekylerfor ønskede genetiske elementer (foreksempel EPO-genet) inn i humane cel-ler.Til dette formålet blir virus gentekno-logisk behandlet for å fjerne deres syk-domsfremkallende evne, men samtidigbeholde deres evne til å trenge inn i(transfektere) selekterte målceller. Tiltross for en slik behandling vil det likevelvære en viss risiko for virusindusert syk-dom. Dette sikkerhetsaspektet må vur-deres svært nøye, og risikoen for slikealvorlige komplikasjoner ved behandling-en må reduseres til et akseptabelt mini-mum ved bruk av virale vektorer, ellerfjernes helt ved at andre vektorer benyt-tes. Det er nylig publisert artikler somomhandler nye ikke-virale genoverfø-ringsteknikker, og dette kan være med påå øke sikkerheten ved slik behandling(6,7,8). Det er imidlertid fremdeles etstykke frem før slike metoder er optima-lisert til å benyttes innen genterapi.Problemet med ikke-virale vektorer harså langt vært at de er mindre effektive i å

overføre DNA til ønskede målceller(transfeksjon) enn virale-vektorer, mendet forskes intenst for å bedre disseegenskapene. Studier viser at skjelett-muskulatur peker seg ut som et viktigmålorgan for genoverføring da det finnesi stor mengde og representerer et rela-tivt stabilt vev med lite celledeling, hvilketer fordelaktig (9).

Et gen består normalt av en kontrollre-gion og en kodende region. I kontrollre-gionen, som ligger foran (oppstrøms for)den kodende regionen, kan man kontrol-lere genekspresjonen (transkripsjonshas-tigheten), dvs hvor mye genprodukt somproduseres per tidsenhet. I den kodendedelen sitter ved siden av informasjonenom selve genproduktet også kontrollele-menter som styrer hvordan genproduktetbehandles intracellulært, bl.a. om det kanfrigjøres fra cellen og ut i blodbanen hvisønsket genprodukt skal virke i andre orga-ner (f. eks. EPO). Konstruksjon av vektorermed all nødvendig informasjon for ade-kvat effekt av innsatt gen er derfor ensvært komplisert oppgave som kreverbetydelig kompetanse innen genteknologi.

Det er vist at innsatte gener kan skruspå og av ved å benytte spesifikke lege-midler som kan kontrollere slik genakti-

GENDOPING

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 612

vitet. Studier på aper har vist at EPO-nivå-ene kan kontrolleres på en slik måte, ogderved kan man opprettholde et ønsketnivå av røde blodlegemer (hematokrit)(10). Det er imidlertid langt frem førgenaktiviteten kan kontrolleres på en sik-ker nok måte, men det forskes intenst påakkurat dette. Sikker kontroll av genakti-vitet er helt nødvendig for forsvarlig brukav genterapi og derved gendoping.

Sikkerhetsaspektet ved slik behandlingvil til syvende og sist være det helt avgjø-rende for genterapiens fremtid. Først nårsikkerheten ved genterapi er god nokkan man gå inn i en ny æra der gentera-pi kan bidra til å revolusjonere kliniskmedisin og muliggjøre helbredelse av syk-dommer det i dag ikke finnes kurativbehandling for.

Potensielle medisinske bruksom-råder for genterapi innen idrettenGenterapi vil ikke bare ha anvendelseved alvorlige sykdommer, men også vedmer dagligdagse lidelser som f. eks.idrettsskader. Genterapi vil derfor ogsåha potensielle bruksområder innen idret-ten (10). Slik det fremtrer per i dag vildette kunne dreie seg om bruk av ulikevekstfaktorer i behandling og rehabilite-ring av idrettsskader, som ofte involverervev med begrenset tilhelingskapasitet.Idrettsutøver har som alle andre krav påden beste behandlingen for skader ogsykdom, og i den grad genterapi kommertil anvendelse kan dette også tenkesbrukt på idrettsutøvere. Det er antatt atulike muskelskader, ligament- og senerup-turer, meniskskader, bruskskader og ben-/knokkelskader er potensielle indikasjo-ner for bruk av genterapi hos idrettsutø-vere. Man kan da tenke seg å benyttegener for ulike vekstfaktorer som kanleveres til skadet område for produksjonav vekstfaktorer med potensial til raskereog bedre tilheling enn bruk av tradisjonellbehandling (11). Det utføres i dag dyreek-sperimentelle studier på dette området ogdet er ventet at det etter hvert vil kommekliniske utprøvinger på mennesker for åteste ut effekten av slik behandling.

Hvis genterapi introduseres som enmulig behandlingsmodalitet for idrettsut-øvere, så må eventuell prestasjonsfrem-mende virkning av slik behandling vurde-res, på samme måten som man i dag vur-derer om annen medikamentell behand-ling kan gi potensiell prestasjonsfrem-mende effekt. Det vil bli en stor utfor-dring for de ulike Therapeutic Use

Exemption (TUE) Committees å vurdereslike aspekter av genterapi i idrettsligsammenheng, men dette må gjøres i for-bindelse med spørsmål om fritak fradopinglisten for eventuell bruk av slikterapi i fremtiden. I en slik kontekst vil detvære nødvendig med kunnskap omeffektvarigheten av ulike former for gen-terapi, og dette vil bli en utfordring forforskerne på dette feltet.

Teknikker for genoverføring vedgenterapi og gendopingDet eksisterer ulike teknikker for å over-føre gener og genetiske elementer inn iceller, og for å få dette til mest muligeffektivt så benyttes ulike typer vektorer(”bæremolekyler” for ønsket gen =transgen). Produksjonen av selve transge-net er enkel, og dette kan ofte skaffes tilveie fra kommersielle kilder eller det kanlages lokalt ved standard molekylærbiolo-giske teknikker. Overføringen av transge-net skjer så ved ulike genoverføringstek-nikker med ulike grad av effektivitet(transfeksjonsgrad). Det enkleste og bil-ligste systemet er bruk av ”nakent” DNA(dvs rent transgen uten vektor), menulempen med dette er svært lav trans-feksjonsgrad. Andre typer vektorsyste-mer som er mer effektive kan inndels ibiologisk baserte (f. eks. virale vektorerog plasmider) og kjemisk baserte (f. eks.liposomer). Plasmider er sirkulære DNA-molekyler som finnes i bakterier (resi-stensfaktorer) og disse kan benyttes sombæremolekyler for humant DNA.Liposomer er DNA innpakket i en lipid-kappe for å lette overføringen av DNA.Virale vektorer, dvs man bruker virus-DNA som bæremolekyl, har den høyestetransfeksjonsgraden og har derfor værtbenyttet mest. På grunn av potensiellebivirkninger ved bruk av virale vektorer(se senere) forsøker man nå å utvikle ikke-virale transfeksjonsvektorer med mindrebivirkningspotensial. Dette arbeidet gårfremover, men fremdeles er det de viralevektorene som dominerer (6-9).

Den enkleste administrasjonsmåten er åinjisere vektor-DNA med innsatt transgenintramuskulært slik at opptak skjer i mus-kelceller fra injeksjonsstedet. Eventuelt kandet i tillegg brukes elektroporeringsteknik-ker der det gis en strømpuls ved injek-sjonsstedet for ytterligere å øke transfek-sjonsgraden ved å øke membranpermea-biliteten (”in situ elektroporering”).

Ex-vivo gendoping er en annen variantav gendoping. Dette inkluderer genover-

føring til celler som er hentet ut fra envert (f. eks. idrettsutøver) og dyrket i kul-tur for deretter å reintrodusere de gene-tisk modifiserte cellene i verten (dvsidrettsutøveren). Her mottar cellenegenetisk materiale utenfor kroppen førde settes tilbake i verten (2).

Kostnadene er helt avhengig av hvilkenmetode og vektor som benyttes, og demest kompliserte systemene, f. eks. viralevektorer, er de mest kostbare. For en stordel skyldes de høye kostnadene alle sik-kerhetsforanstaltninger og testing sommå gjøres i forkant før batcher til kliniskbruk kan godkjennes.

Effekter av genterapi på dyr – for-varsel om effekter av gendopingDet er gjort noen studier når det gjelderlevering av EPO-gen og gener for ulikevekstfaktorer til mus og aper. I en studieav Svensson et al 1997 (12) ble det bruktadenovirus som vektor for å levere EPO-gen til muskulatur hos mus og aper(intramuskulær injeksjon). Resultateneviste en hematokritøkning fra 49% til81% hos mus, og fra 40% til 70% hosaper. Effektene varte over ett år hos mus,og ca. 12 uker hos aper.Tilsvarende funner rapportert i andre primatmodeller. Ien annen studie av Barton-Davis et al1998 (13) ble igjen et adeno-assosiertvirus brukt som vektor for å levere IGF-1 (insulin like growth factor 1) til musku-latur hos mus. Resultatene viste ca. 15%økning av muskelmassen og –styrken ifravær av ”trening” hos unge mus.Resultatene viste også, forbausende nok,at IGF-1 gentransfeksjon hos eldre mushindret aldersavhengige endringer i mus-kulaturen, hvilket resulterte i ca. 27%økning i muskelstyrke hos transfektertesammenliknet med ubehandlede eldremus. Ikke uventet ser effektene ut til åvære mer kortvarige hos primater, dafremmed genetisk materiale i større gradavstøtes jo lenger opp i dyrerekken mankommer. Imidlertid vil permanent inkor-porering av fremmed DNA alltid være enfare også hos mennesker. I en tredje stu-die viste Wang et al 2004 (14) at genet for peroxisom proliferator aktivert resep-tor delta (PPAR δ) levert til mus øktebåde hurtighet og utholdenhet høysignifi-kant. Resultatene herfra viste også attransgenet motvirket overvekt selv utentrening og på fettrik diett. Dette innbyr tilspennende vyer på dette feltet fremover.Det er ikke enkelt å ekstrapolere slikedata fra dyr til mennesker, men alle disse

GENDOPING

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 6 13

resultatene indikerer at det er muligheterfor store prestasjonsforbedrende effekterav slik genetisk manipulering. Man må ogsåanta at ulike former for gendoping kombi-nert med trening vil gi muligheter for endastørre nytte av slik behandling.

Som en kuriositet kan nevnes at storfeav rasen Belgisk Blå kjennetegnes avabnormt økt muskelvekst som skyldesinaktiverende mutasjoner i genet formyostatin. Myostatin er et cytokin somproduseres i muskelceller og virker bådeved autokrine og parakrine mekanismersom en negativ regulator av muskelvekst.Den fysiologiske rollen til myostatin erfremdeles ikke helt klarlagt, men adminis-trering av myostatin antagonister som f.eks. follistatin resulterer i en dramatisk oggenerell økning av muskelmassen sombåde skyldes økt antall muskelfibre(hyperplasi) og økt fibertykkelse (hyper-trofi) (10,15). Behandlingsprinsipper somtar sikte på å redusere myostatinnivået vilvære attraktivt både i terapeutisk ogdopingsammenheng.

Som en digresjon kan nevnes at den tid-ligere kjente finske langrennsløperen EeroMäntyranta hadde ca. 20% høyere konsen-trasjon av røde blodlegemer enn normaltpga en mutasjon i EPO-reseptoren i ben-

margen som ikke terminerer EPO-effektenpå normal måte. Dette gav ham en fysio-logisk fordel som mest sannsynlig bidro tilå gjøre ham til en meget merittert skiløper.Dette ble påvist lenge etter at han avslut-tet sin idrettskarriere ved hjelp av gentek-nologiske metoder. Han døde dessuten irelativt ung alder av hjertesykdom, og mankan ikke se bort fra at dette var relatert tilhans høye hematokritnivå som han haddehelt frem til sin død (1,10).

Hvilke gener/genetiske elementerfremtrer per i dag som aktuelle åbenytte innen gendopingNår man ser på dagens trender innendoping kan man angi noen aktuelle genersom kandidater for misbruk innen gen-doping, og det dreier seg om gener somallerede per i dag har vært benyttetinnen genterapeutiske utprøvinger. Disseer EPO (erytropoietin)-genet for å økeantall røde blodceller ved å stimulerebenmargen og derved øke aerob kapa-sitet og utholdenheten; VEGF (vascularepithelial growth factor)-genet som kanindusere dannelsen av nye blodkar ogderved øke blodgjennomstrømmingen iulike vev; veksthormon-, IGF1 (insulin-likegrowth factor 1)- og MGF (mechano

growth factor)-genene for å øke muskel-masse/-styrke; gener for produksjon avhemmere av myostatin (f. eks. follistatin-genet) for å øke muskelmassen; gener forenkefaliner/endorfiner (kroppens egnemorfinstoffer) for å dempe smerte ogubehag; og til slutt genet for peroxisomproliferator aktivert reseptor δ (PPAR δ)for å manipulere muskelfibersammenset-ningen og øke hurtighet og utholdenhe-ten (2,10). Det er vanskelig å spå pådette feltet, men ovennevnte gener måforventes å være i fremste linje for mis-bruk innen gendoping da alle er klonetog deres effekter relativt godt kjent ogkartlagt, blant annet gjennom kliniskeutprøvinger på mennesker.

Helsemessig risiko ved bruk avgendopingHelsemessige risikomomenter ved brukav gendoping er mange og til dels alvor-lige. Risikoen er knyttet både til vektorenog til transgenet (dvs det genet manønsker å overføre). Det er gjort mangekliniske utprøvinger innen genterapi sominvolverer mer enn 3000 personer, ogunder slike kontrollerte forhold harbehandlingen vist seg relativt komplika-sjonsfri. Det har imidlertid vært noen få

GENDOPING

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 614

dødsfall, bl.a. pga kronisk leversykdom ogoverdosering av vektor, og det er ogsåsett dødsfall pga leukemiutvikling undergenterapeutisk behandling av immuns-viktsykdom hos barn (4,10).

Det knytter seg helserisiko til selvevektoren pga fare for kontaminering medkjemikalier fra selve produksjonsproses-sen. Optimal kvalitetssikring av denneprosessen vil redusere denne muligheteni betydelig grad. Bruk av virale vektorerkan medføre fare for replikasjon (nydan-nelse) av kompetente (dvs sykdoms-fremkallende) virus, og dette er et alvor-lig sikkerhetsproblem. Dette vil i hoved-sak ramme pasienten selv, men man kanikke utelukke smittefare. I en kliniskutprøving hvor alle forholdregler tas, ogman kontrollerer ”shedding” (avstøting)av vektor-DNA i alle sekreter (blod, urin,spytt, sæd, avføring etc) er denne risikoenminimalisert, og pasientene får ikke forla-te utprøvingsstedet før ”sheddingen” eravsluttet. Risikoen for slike hendelser viløke hvis vektorproduksjonen skjer i dår-lig kontrollerte laboratorier, og prepara-tene kan da kontamineres med sykdoms-fremkallende virus og pyrogener (feber-fremkallende stoffer). Det er i dag ingenmetode for å predikere virulens og syk-domsfremkallende evne av rekombinan-te virale vektorer, så her kan man ståoverfor store sikkerhetsmessige proble-mer og utfordringer. ”Shedding” via urin,spytt, avføring etc kan overføre vektor-elementer ut i naturen. Dette aner vi hel-ler ikke konsekvensene av foreløpig, menfaren for dette vil øke hvis gendoping fårfotfeste og genetisk overføring derved istørre grad gjøres under mindre kontrol-lerte betingelser (10).

Når det gjelder risikomomenter knyt-tet til selve transgenet, så vil det væreavhengig av hvilket gen det er snakk om.Det vil være viktig å kontrollere genek-spresjonen slik at man ikke overdoserergenuttrykket.Ved EPO kan dette føre tiløkt risiko for slag og hjerteinfarkt pga økthematokrit, spesielt i forbindelse medhard og langvarig fysisk aktivitet og dehy-drering. Andre gener kan gi økt risiko forandre bivirkninger, som f. eks. tumorutvik-ling ved bruk av vekstfaktorgener (IGF-1,VEGF etc) hvis ikke genekspresjonenkontrolleres nøye. En slik kontroll avgenaktivitet er fremdeles langt fra utvik-let, og dette gjør sikkerheten ved bruk avdisse teknikkene per i dag svært tvilsom.Det er også sett utvikling av autoimmunrespons på EPO hos aper som har fått

overført EPO-genet. Dette rammer jobåde det endogent produserte og detEPO som produseres av innsatt transgen,slik at apene fikk en alvorlig anemi (16).En slik reaksjon hos mennesker vil kunneutgjøre et betydelig helsemessig problemved bruk av genterapi og gendoping.Andre mindre alvorlige bivirkninger vedslik behandling er influensaliknendesymptomer. Det er foreløpig ikke settoverføring av vektor-DNA fra pasientertil deres barn eller til kjønnsceller (17,18).Det kan imidlertid ikke utelukkes at vektor-DNA eller transgen kan inkorpo-reres i kjønnsceller og derved overførestil neste generasjon. Dette vil også væreen stor helsemessig utfordring.Til forskjell fra å ta et legemiddel, så ereffektene av genoverføring vanskelig åreversere, og eventuelle bivirkninger kanderved bli langvarige. Dette kan gjøre dehelsemessige konsekvensene av gendo-ping betydelig mer dramatiske for utø-vere som tør prøve seg.

Strategier for påvisning av gendopingDet er viktig med en høy grad av analy-tisk sikkerhet når laboratoriene analyse-rer dopingprøver. De anvendte meto-dene må være strengt validert slik atfaren for falske positive prøver er sværtlav. Dette sikres blant annet gjennom atdopinglaboratoriene er akkrediterte, dvsde er testet i forhold til en akseptert kva-litetsstandard /-norm.Tolkningen av resul-tatene må ta hensyn til både den analy-tiske og den biologiske usikkerheten. Forkroppsegne stoffer vil det være stor vari-asjon i egenproduksjonen av stoffet, somnevnt innledningsvis, og man må ta høydefor dette i tolkningen av eventuelle funn.Ingen tester er i dag tilgjengelige for sik-ker påvisning av gendoping (19,20). I til-legg til at transgenproduktet i utgangs-punktet er identisk med det naturligeproteinet, så vil mange gendoping pro-dukter, spesielt de muskelstimulerende,produseres lokalt i muskulaturen, og barei liten grad vises i blod og urin, som f. eks.IGF-1 (2). Det samme gjelder også delvisfor myostatin som frisettes og hovedsake-lig virker lokalt i muskelvevet og lite slipperut i systemsirkulasjonen. Dette gjør påvis-ning av forhøyede myostatinnivåer sværtvanskelig i eventuell dopingsammenheng.Muskelskader vil også kunne frigjøre øktemengder myostatin hvilket vil vanskeliggjø-re tolkningen ytterligere.

Det er en viss mulighet for påvisning avfremmed genetisk materiale i blod og

urin (bl.a. vektor-DNA), men dennemuligheten eksisterer bare i kort tid ettergenoverføring. Fremmed genetisk materi-ale må ekstraheres fra urin eller serum,og påvisningsmulighetene vil være sværtbegrenset. Det pågår imidlertid lovendeteststrategier for å måle vertens immun-respons på tilførte virale vektorer, mendet er mange fallgruver her (2).

Vevsbiopsier for påvisning av fremmedgenetisk materiale vil ikke være etisk for-svarlig, og det vil dessuten være som ålete etter ”nåla i høystakken”, da manikke har kjennskap til hvor fremmedgenetisk materiale kan være injisert.

Påvisning av selve genproduktet ogbiokjemisk karakterisering for å lete etterforskjeller fra det naturlig produserteproteinet er mulig. Selv om et transgen iutgangspunktet skal produsere et iden-tisk protein sammenliknet med detnaturlig produserte, så er det vist at pro-duksjon av for eksempel EPO i muskel-celler kan skille seg ørlite fra EPO produ-sert naturlig i nyrene. Glykosylerings-graden kan være litt forskjellig, og dervedkan det være mulig å skille naturlig pro-dusert protein fra transgen-produsert(21). Kjennskap til dette er per i dag fordårlig, men det er håp om at påvisning avslike mikroforskjeller mellom proteinerfra innsatte gener i ulike celletyper ognaturlige proteiner kan være en farbarvei å gå. Det gjenstår imidlertid å se omdette også vil være tilfelle for andre typerav gendoping (10).

En annen metode er å samle såkalteblodprofiler av utøverne. På dennemåten lager man en database med analy-seresultater der man har de enkelte ut-øveres normalverdier over tid, f. eks. forhemoglobin og ulike hormoner og deresbiomarkører (endokrin profil). Bruk avgendoping kan tenkes å endre disse gen-ekspresjonsprofilene, og avvik fra normal-området (”baseline”) kan indikere gen-doping. Dette blir en indirekte påvis-ningsmetode og hver utøver blir sin egenkontroll. Dette vil inkludere DNA mikro-matriseteknologi og proteomikk teknolo-gi (2,10). Dette er metodologi som fore-løpig ikke er implementert i dopinglabo-ratorienes armamentarium, men detkommer.

Som det fremgår er dagens analyse- ogdeteksjonsmetoder er inadekvate til åmøte de utfordringer som gendopingenfrembyr. Laboratoriene er foreløpig ikkerustet til å møte den nye virkeligheten, ognye analyse- og deteksjonsteknikker må

GENDOPING

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 6 15

Referanser1. Haug E, Hemmersbach P & Birkeland K.Glimt fra idrettens dopinghistorie. TidsskrNor Lægeforen 1999; 119: 2538-40.2. Azzazy HME, Mansour MMH &Christenson RH. Doping in the recombi-nant era: Strategies and counterstrategi-es. Clin Biochem 2005; 38: 959-65.3. World Anti-Doping Agency,The worldanti-doping code. The 2006 prohibitedlist; http://www.wada-ama.org4. Nathwani AC, Benjamin R, NienhuisAW & Davidoff AM. Current status andprospects for gene therapy.Vox Sanguinis2004; 87: 73-81.5. Ariga T. Gene therapy for primaryimmunodeficiency diseases: recent pro-gress and misgivings. Curr Pharm Des2006; 12: 549-56.6. Gresch O, Engel FB, Nesic D, Tran TT,England HM, Hickman ES, Körner I, Gan L, Chen S, Castro-Obregon S, Hammer-mann R, Wolf J, Müller-Hartmann H, NixM, Siebenkotten G, Kraus G & Lun K.Methods 2004; 33: 151-63.7. Conwell CC & Huang L. Recent advan-ces in non-viral gene delivery. Adv Genet2005; 53: 3-18.8. Ratanamart J & Shaw JA. Plasmid-medi-ated muscle-targeted gene therapy for

circulating therapeutic protein replace-ment: a tale of the tortoise and the hare?Curr Gene Ther 2006; 6: 93-110.9. Wells DJ. Viral and non-viral methodsfor gene transfer into skeletal muscle.Curr Opin Drug Discov Devel 2006; 9:163-8.10. Haisma HJ & de Hon O. Gene Dop-ing. Int J Sports Med 2006; 27: 257-66.11. Huard J, Li Y, Peng HR & Fu FH. Genetherapy and tissue engineering for sportsmedicine. J Gene Med 2003; 5: 93-108.12. Svensson EC, Black HB, Dugger DL,Tripathy SK, Goldwasser E, Hao Z, Chu L& Leiden JM. Long-term erythropoietinexpression in rodents and non-human pri-mates following intramuscular injection ofa replication-defective adenoviral vector.Hum Gene Ther 1997; 8: 1797-1806.13. Barton-Davis ER, Shoturma DI,Musaro A, Rosenthal N & Sweeney HL.Viral mediated expression of insulin-likegrowth factor I blocks the aging-relatedloss of skeletal muscle function. Proc NatlAcad Sci USA 1998; 95: 15603-7.14. Wang YX, Zhang CL,Yu RT, Cho HK,Nelson MC, Bayuga-Ocampo CR et al.Regulation of muscle fiber type and run-ning endurance by PPAR delta. PLoS Biol2004; 2: e294.

15. Lee SJ & McPherron AC. Regulation ofmyostatin activity and muscle growth. ProcNatl Acad Sci USA 2001; 98: 9306-9311.16.Gao G, Lebherz C,Weiner DJ,Grant R,Calcedo R, McCullough B, Bagg A, ZhangY & Wilson JM. Erythropoietin gene the-rapy leads to autoimmune anemia inmacaques. Blood 2004; 103: 3300-3302.17. Arruda VR, Fields PA, Milner R,Wainwright L, De Miguel MP, DonovanPJ, Herzog RW, Nichols TC, Biegel JA,Razavi M, Dake M, Huff D, Flake AW,Couto L, Kay MA & High KA. Lack ofgermline transmission of vector sequen-ces following systemic administration ofrecombinant AAV-2 vector in males. MolTher 2001; 4: 586-592.18.Tetenbaum L, Lehtonen E & MonahanPE. Evaluation of risks related to the useof adeno-associated virus-based vectors.Curr Gene Ther 2003; 3: 545-565.19. DeFrancesco L.The faking of champi-ons. Nat Biotechnol 2004; 22: 1069-71.20. Unal M & Ozer Unal D. Gene dopingin sports. Sports Med 2004; 34: 357-62.21. Lasne F, Martin L, de Ceaurriz J,Larcher T, Moullier P & Chenuaud P.„Genetic Doping“ with erythropoietincDNA in primate muscle is detectable.Mol Ther 2004; 10: 409-10.

implementeres for å møte den nye ærapå en adekvat og troverdig måte. Detarbeides intenst for å utvikle ny metodo-logi (genomiske og proteomiske teknik-ker, mikromatriseteknologi), men dettearbeidet tar tid og krever betydelig kunn-skap, forskningsinnsats og vilje til økono-misk satsing. Innsatsen på dette områdetvil være helt avgjørende for at kampenmot gendoping skal bli så effektiv og vel-lykket som vi alle ønsker.

Gendoping – det perfektebedrag…?Foreløpig kan vi ikke gi et godt svar pådette essensielle spørsmålet, da genover-føringsteknikkene, effektene av genetiskmanipulering, bivirkningene av slikbehandling og effektiviteten av nyedeteksjonsmetoder fremdeles for en stordel er ukjent. Først når genterapien harblitt en del av det dagligdagse medisinskearmamentarium kan vi få svar på dissespørsmålene, men det er vår alles opp-gave å bidra til at gendopingen ikke fårfotfeste innen idretten, bl.a. gjennomkunnskap og kompetanse på dette feltetog kjennskap til de potensielt svært

alvorlige bivirkningene som kan oppståunder slik behandling. Er vi villige til åsatse nok, og vil nødvendige analysetek-nikker komme tidsnok til å møte denenorme utfordringen som gendoping vilvære? Feiler vi her vil gendoping kunne blidet perfekte bedrag, men lykkes antido-pingarbeidet slik vi håper og ser kontu-rene av, så vil de som misbruker gendo-ping bli avslørt og i stedet stå for det per-fekte selvbedrag.

KonklusjonDet ble avholdt et WADA-symposiumom gendoping i Stockholm i desember2005. Hovedkonklusjonene herfra gir håpom at gendoping kan bekjempes, mendet krever innsats på mange ulike plan.WADA’s intensive forskningsprogram pådette feltet begynner allerede å bærefrukter ved å skape en bedre forståelseav de genetiske og fysiologiske effekteneav doping. Resultatene så langt tyder påat nye analysemetoder vil komme og for-hindre at idretten besudles av gendoping,men videre arbeid krever stor økono-misk satsing. Idrettsorganisasjoner på allenivåer, fra skole- og amatørnivå til inter-

nasjonalt elitenivå, må spre kunnskap omden potensielle risiko som er knyttet tilmisbruk av genmanipulasjon i presta-sjonsforbedrende hensikt. Imidlertid vetvi at utøvere lokkes av gull, penger, hederog ære, og mange vil derfor likevel tasjansen på å benytte disse teknikkene tiltross for den store risikoen de tar.

Kunnskap hos flest mulig er imidlertidhelt nødvendig som kanskje det fremstemiddel i kampen mot spredning av gendo-ping. For WADA er den eneste strategien åhindre at gendoping erstatter anaboleandrogene steroider og EPO. Hvor suksess-full strategien blir gjenstår imidlertid å se.

Korrespondanse til:

Per Wiik JohansenSeksjon for klinisk farmakologi og toksikologiKlinisk kjemisk avdelingLab-Rad divisjonUllevål universitetssykehus0407 Oslo

tlf: +47 23016456fax: +47 22118189e-mail: johp@uus.no

GENDOPING

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 616

Oppdatert dopinglisteDopinglista ble i mai oppdatert med tre nye legemidler som erregistrert for salg i Norge: Pamorelin,Testim og Combigan.

Pamorelin brukes til behandling av avansert hormonavhengig prostatakreft.Pamorelin inneholder det forbudte stoffet triptorelin, og tilhører klasse S2. Hormoner og relaterte substanser.

Testim er en type testosteron-erstatning for menn der testosteronmangel er påvist. Testim inneholder det forbudte stoffettestosteron, og tilhører klasse S1. Anabole stoffer.

Combigan brukes for å senke trykket i øyet/øynene hos pasienter med glaukom ("grønn stær"). Combigan inneholder detforbudte stoffet timolol, og tilhører klasse P2. Betablokkere. Betablokkere er bare forbudt i konkurranse, og for enkelte idret-ter. Hvilke idretter dette gjelder kan du se under punkt P2 i dopinglista.

Oppdatert dopingliste finnes på www.antidoping.no

Klinisk undersøkelse av kneleddet sam-men med en grundig anamnese gir oss ide fleste sammenhenger tilstrekkeliginformasjon til å iverksette behandlingenten vi er ortopeder, allmennleger ellerfysioterapeuter. Knesmerter er en av devanligste årsakene til vurdering hos orto-ped i sykehus Tendensen er at henvis-ningene i stadig større grad preges avradiologenes enn klinkerens funn. Detforeligger en viss fare for at kliniske fer-digheter taper i kampen mot avanserteradiologiske undersøkelser. Disse under-søkelsene er fortsatt bare statiske, dataa-nimerte skygger av den virkelighetensom vi daglig har mellom hendene påundersøkelsesbenken. Jo flere knær, skul-dre, ankler, hofter og albuer jeg kikker inni, jo mer trygg blir jeg på verdien av enskikkelig anamnese ledsaget av en grun-dig klinisk undersøkelse.

Overraskende få kliniske undersø-kelser er vitenskaplig vurdert og validert.Det betyr ikke at de kliniske undersø-

kelsene er verdiløse, men beskriver kli-nikkens natur. Den kliniske diagnosen ersummen av en rekke observasjoner, i til-legg vil den endelige kliniske vurderingeni stor grad preges av den enkeltes erfa-ringsgrunnlag. Dette gjør at verdien av kli-nikerens enkelte observasjon ikke nød-vendigvis er avgjørende, men danner enbrikke som sammen med de andrebitene gir oss et troverdig landskap.

I kneet har vi en slik verdifull brikke letttilgjengelig, lokalisert anteormedialt påfemurkondylen mellom mediale femure-pikondyl og patellas øvre medialbegrens-ning. Kneets mediale synoviale omsalgs-fold er vår informant fra kneets indremiljø. Omslagsfolden er til stede hos alle,uansett konstitusjon og kan gi oss infor-masjon om kneet er eller har vært pre-get av synovitt. Er den hypertrofisk ogsmertefull ved palpasjon kan det tyde påat leddet er preget av en pågående syno-vitt, ledsagende hydrops er ikke alltid til-stede. Er omslagsfolden bare hypertro-

fisk og kneskaden ligger noe tilbake i tid,kan dette tyde på at kneet er inne i enregenerasjon. Synovitten ligger da noe til-bake i tid og hypertrofien henger igjen. Etkne med synovial hypertrofi tåler noemer aktivitet enn om synovia er palpa-sjonsøm, dette kan brukes som en moni-torering av belastningen –er belastningenfor aggressiv, vil synovitten dyrkes, medøkende palpasjonsømhet som kliniskresultat.

I min kliniske hverdag har dette blitt etnyttig hjelpemiddel av to grunner: 1: dengir informasjon om historikken i en kneli-delse, og 2: den kan bidra til å monitorerebelastningen i en opptreningsfase. Denhar i likhet med en MR undersøkelseliten egenverdi uten en ledsagendeanamnese og øvrige kliniske funn.

Ove Talsnesoverlege ortopedi/universitetslektorSykehuset Innlandet, Elverum

Klinikeren´s hjørneOve Talsnes er født tidlig på 60 tallet og var ferdig lege i 1990. Han har siden blitt spesialist iortopedisk kirurgi og har sitt daglig virke som overlege på sykehuset Innlandet på Elverum.Løping har alltid vært Oves spesialitet og han har selv konkurert for fedrelandet internasjonalt,samt vært idrettslege for mange ulike særforbund. Unge Talsnes er styremedlem for NIMF, samtmeget aktiv i planlegging og gjennomføringen av høstkongressen 2006 på Hamar.Klinkerens hjørne denne gang er skrevet av Ove Talsnes og omhandler kneet.

I denne artikkelen vil vi se på hvordan vi kan tolke resultateneav kliniske studier. Det er viktig å huske at disse ikke gir oss denbeste evidensen med hensyn til effekt av terapi. Systematiskereviews og meta-analyser tar for seg de beste tilgjengelige stu-diene og kombinerer disse der det er mulig. Dette gir oss etmer presist svar enn det vi får fra en enkelt studie. Det forelig-ger imidlertid ikke systematiske reviews av alt, og det tar ofte litttid før nye studier kommer med i systematiske reviews. Det erderfor viktig å kunne ”lese” artikler, og hente ut den informa-sjonen en er ute etter. Før vi går i gang med selve tolkningen avinformasjonen i studier, må vi først se på et par andre aspektersom er viktig å ta hensyn til når vi leser en artikkel.

Var pasientene i studien lik de pasientene som jeg ser i min egenpraksis?Pasienter som f.eks er innlagt på sykehus er ofte forskjellige frade som oppsøker en fysioterapeut- eller legepraksis. For atresultatene av en studie skal kunne overføres til eget behand-lingsmiljø bør pasientene i studien være lik den pasientpopula-sjonen du jobber med.

Sub-grupper:Noen studier opererer med sub-grupper hvor de deler opp deopprinnelige gruppene i undergrupper når de analyserer data.Dette er som oftest uheldig, fordi man da gir ”sjanse” en mulig-het til å produsere feil. Dersom det skal deles opp i sub-grup-per må dette være definert på forhånd. Klinikere er ofte godetil å velge ut de pasientene som vil respondere på en typebehandling. Det er ofte bedre å bruke klinisk intuisjon/erfaringenn sub-gruppe analyser for å avgjøre dette.

Var terapien som ble studert lik den terapien jeg gir (eller kunnegitt) mine pasienter?For at en skal kunne støtte seg til vitenskapelig dokumentasjonom f.eks effekt av behandling, må terapien som du gir være likden terapien som ble brukt i studien.

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 6 17

Evidens Basert Praksis– Tolkning av evidens for effekt av terapiAV ERIK IVERSEN

OLYMPIATOPPEN

I forrige nummer av NIM så vi litt på hva begrepet EvidensBasert Praksis innebærer, hvordan man på en effektiv måtekan skaffe seg informasjon ved å omforme en klinisk pro-blemstilling til et spørsmål, søke etter denne informasjoneni tilgjengelige databaser, samt vurdere om artiklene vi harfunnet er valide. I dette nummeret går vi videre og ser littnøyere på tolkning av evidens for effekt av terapi.

Er måleresultatene i studien interessante for pasienten? En god terapi forbedrer behandlingsutfall som er viktige forpasienten, dette kan f.eks. være smerteintensitet eller funksjon.Mekanismer osv betyr ofte lite for den enkelte pasient.

Tolkning av dataKliniske studier gir oss kun den gjennomsnittlige effekten avf.eks. en behandlingsform. Behandlingseffekten for den enkeltepasient vil som oftest variere en del fra den gjennomsnittligeeffekten. Studiene sier som oftest ingen ting om hvem somresponderer bra, og hvem som responderer dårlig på en typebehandling. Det er derfor viktig å vite litt om hvilke grenser densannsynlige behandlingseffekten vil ligge innenfor. Resten avdenne artikkelen handler om hvordan en kan komme frem tilden sannsynlig reelle behandlingseffekten for pasientene.

P verdiI mange kliniske studier er oppmerksomheten ofte fokusertrundt p verdien. P verdien er en statistisk variabel som brukestil å si noe om sannsynligheten for at forskjellen mellom grup-per er forårsaket av sjanse eller tilfeldighet. Denne verdien erikke bare basert på forskjellen i resultat mellom grupper, men

er også avhengig av hvor mange pasienter som er med i grup-pene. Dersom det er mange pasienter i studien kan en liten for-skjell mellom gruppene produsere den samme p verdien somen stor forskjell i en studie med få pasienter. Eller sagt på enannen måte; dersom det er få pasienter i studien må det væreen større forskjell mellom gruppene for å slå fast at behand-lingseffekten er forårsaket av terapi, og ikke av tilfeldigheter.

Statistikere starter som oftest med en antagelse om at resul-tatet av studien, for eksempel forskjell mellom to behandlings-former, kan være et resultat av sjanse. De starter derfor med ennullhypotese der to behandlingsformer er like effektive. Dersomnullhypotesen er riktig, betyr det at en forskjell i behandlingsre-sultat er forårsaket av sjanse. Den alternative hypotesen blir daat forskjellen i resultat er større enn hva som kunne være tilfel-le på grunn av sjanse, det er altså behandlingen som har ført tilendringen mellom gruppene. Dersom p verdien er mindreenn/større enn 0,05 sier vi at resultatet er statistisksignifikant/ikke-signifikant. Problemet med statistiske tester er atdet alltid er en risiko for at nullhypotesen eller den alternativhypotese blir feilaktig forkastet. Når du ser ”p < 0,05” betyrdette at nullhypotesen er forkastet, og det er mindre enn 5%sjanse for at dette er feil. Dersom den samme studien ble utført

EBP

20 ganger vil altså nullhypotesen sannsynligvis bli feilaktig for-kastet i en av dem. Dette er ikke ofte, men det kan være denstudien du leser nå.

En p verdi som er mindre enn 0,05, og dermed statistisk sig-nifikant, fører ofte til en konklusjon om at en behandlingsformer effektiv. P sier oss imidlertid ingen ting om størrelsen påeffekten av behandlingen, kun at det er mer enn tilfeldighetersom er årsak til forskjellen mellom gruppene. Den måler statis-tisk-, ikke klinisk effekt, og er derfor av begrenset verdi. En tera-pi kan være statistisk signifikant, men uten klinisk relevant effektog omvendt.

95% Konfidens Intervall (95%CI)Det er ikke nok å fastslå at en behandling har en effekt. Den vik-tigste informasjonen en studie kan gi oss er informasjon omstørrelsen på effekten.All behandling vil som sagt ha varierendeeffekt på den enkelte pasient. En type behandling kan ha godeffekt på noen, mens andre har liten effekt, eller kan bli dårligereav den samme behandlingen. Kliniske studier sier oss heldigvisnoe om den gjennomsnittlige effekten, og dermed også noe omden mest sannsynlige effekten av behandlingen. De fleste pasi-entene vil ligge rundt den gjennomsnittlige effekten, mens færreog færre er fordelt utover mot ytterkantene både i positiv ognegativ retning. Usikkerheten i forbindelse med størrelsen påspennet i behandlingseffekt kan uttrykkes med et konfidensin-tervall. Med et 95% CI kan vi være 95% sikker på at den reellebehandlingseffekten for den enkelte pasient ligger innenfordette intervallet. Konfidens intervallet kan kalkuleres ut fra for-skjellen mellom det gjennomsnittlige resultat mellom gruppene,gjennomsnittet av standard avvikene deres (SD), og gjennom-snittet av størrelsen på gruppene (n). Disse tallene er somoftest oppgitt i studiene.

Formelen for det nøyaktige 95% CI er temmelig komplisert,men den kan regnes med litt mindre nøyaktighet på dennemåten:

95% CI= forskjellen mellom gruppene ± (3 x standard avviket(SD)/√n)

Det finnes ”kalkulatorer” som bl.a. regner ut 95% CI, du finner en link til en slik på PEDro siden under tutorials:http://www.pedro.fhs.usyd.edu.au/tutorial.html

La oss si at jeg ønsker å finne ut om passiv mobilisering i tilleggtil trening gir bedre resultat enn trening alene. Når jeg søker iPEDro databasen finner jeg en studie av Bang og Deyle (Journalof Orthopaedic and Sports Physical Therapy 2000 30(3): 126-137)som ser på nettopp dette. Dersom vi følger kriteriene for åavgjøre validitet fra forrige artikkel, ser vi at studien har en kon-trollgruppe, den er randomisert, antall drop-out`s var lavt (1%),og testerne var blindet. Studien er mest sannsynlig til å stole på.Jeg er mest interessert i reduksjon i VAS siden dette kanskje erdet viktigste variabelen for pasienten. Etter 4 ukers trening varsmerte under abduksjon AROM 37,5mm (SD 29) i kontroll-gruppa (kun trening), og 16,8mm (SD 21) i intervensjonsgrup-pa (trening + mobilisering). Det var 51 personer med i studien25 i kontrollgruppen og 26 i intervensjonsgruppen.

Når vi setter disse dataene inn i formelen:95% CI = differansen ± 3 x SD/√n, får vi som følger :

95% CI= 37,5-16,8± 3 x 25/√2595% CI= 20,7± 75 / 595% CI= 20,7± 1595% CI≈ 5-35mm

Bedringen mht smerte på en 100mm VAS skala under abduk-sjon AROM som følge av mobilisering i tillegg til trening vil altsåligge et sted mellom 5 og 35mm.

Mange studier har mer enn 2 grupper. En må da velge hvilkegrupper man ønsker å se på forskjellen mellom, og regne ut95% CI for forskjellen mellom disse. De fleste studiene ser påflere resultatmål. En må da hvilke som er mest interessante også regne ut 95% CI for disse resultatene.

Det er viktig å merke seg at jo færre pasienter det er i studi-en, jo større vil 95% CI bli. En får dermed et stort spenn hvorden reelle behandlingseffekten vil ligge innenfor. I systematiskereviews og meta-analyser brukes flere studier. En får dermedflere pasienter slik av 95% CI blir smalere og gir et bedre esti-mat av effekten av terapien.

Er behandlingen klinisk relevant?Gode kliniske studier gir upåvirkede estimater på størrelsen påbehandlingseffekt som en igjen brukes til å vurdere om stør-relsen er stor nok til å være klinisk relevant. Hva som er kliniskrelevant er igjen avhengig av f.eks. utgifter, risiko, ubehag osv.Tingsom risiko og kostnad er sjeldent oppgitt i studiene. Det blirderfor ofte en balansering av objektiv informasjon om behand-lingseffekt (fra studiene) mot subjektive vurderinger i forhold tilkostnad og risiko for å vurdere om en behandling er verdt ågjennomføre.

I eksempelet over kan jeg for eksempel vurdere det til at en15% reduksjon i VAS (5mm) under aktiv abduksjon er en kliniskrelevant effekt. Når jeg regnet ut 95% CI fikk jeg at behandlingseffekten trolig ville ligge mellom 5 og 35mm på VAS.Mobilisering i tillegg til trening ser derfor ut til å produsere enklinisk relevant effekt. Dersom min vurdering av minste kliniskrelevante effekt var 40mm reduksjon på VAS, ville vurderingenvære at behandlingen sannsynligvis ikke ville gi en klinisk relevanteffekt.

OppsummeringVed første øyekast ser dette ut som mye jobb, men når du hargjort det noen ganger går det veldig raskt. Det gir også et myeriktigere bilde av den reelle effekten av en behandling.

P verdier er viktig, men det er også verdt å huske på at denkun gir informasjon i forhold til om forskjellen mellom grup-pene er et resultat av sjanse eller av den aktuelle behandlingen.Ved å regne ut 95% CI finner man grensene som effekten avbehandlingen sannsynligvis vil ligge innenfor hos den enkeltepasient. Dette vil igjen kunne brukes for å vurdere om behand-lingen er klinisk verdt å gjennomføre.

Dersom du ønsker å lese mer om dette, er tutorial sidene påPEDro et fint sted å starte. I neste nummer av NIM vil vi se påtolkning av kliniske tester.

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 6 19

EBP

Helsestatus er et produkt av forberedelseneDe sportslige resultatene er et resultatav forberedelsene som er gjort i forkantav konkurranse og mesterskap. Utøvernehar trent i mange år for å nå målene dehar satt seg. De som gjør de beste for-beredelsene, er til slutt de som oftestpresterer best. Skal man nå et mål, måutøveren være villig til å ta konsekvensenav det, og gjøre all den jobben somtrengs for å prestere som ønsket. Topp-prestasjoner er ingen tilfeldighet, og deter like lite tilfeldigheter hvis man gang pågang feiler. Gode forberedelser er og bliren nødvendighet uavhengig om det erutøvere, smørere eller helseteam.

Vi mener det samme gjelder helsear-beidet og hvordan et helseteam fungerer.Over mange år har alt fra smørere tilgeneralsekretær fått en forståelse av hvaantismitteberedskap er. Dette kreverlojalitet fra alle hold (og tidvis noenstrenge vaktbikkjer) slik at de interne spil-lereglene blir overholdt. Når vi er i denindre kjernen, og bare forholder oss tilden, minimeres mulighetene for å få syk-dom inn i troppen. Utfordringen er nårkontakten utenfor "kjernen" økes og bliruoversiktlig. Da øker sjansen for sykdomradikalt. Det kan være, og det er mangeulike agendaer for de som er utenfor"kjernen". Noen er venner, noen er kjæ-rester, og andre har en perifer rolle i støt-teapparatet. Spesialfeltet kan fort ha litenverdi dersom vedkommende drar medseg sykdom inn i troppen.

Personlig har jeg konsekvent et sværtbegrenset sosialt liv den siste uka, og spe-sielt den siste helga før jeg skal ut påreise. Grunnen er at jeg ønsker å mini-mere en eventuell smitterisiko for grup-pa. Som fysioterapeut er du svært tett påutøverne. Det fordrer samtidig at du plik-ter å leve som en utøver gjør.

24 timers lederenUtøvernes forventninger til lederen erstore. Det krever mye av lederen, ogsåidrettsmedisineren. Stikkordet er tilgjeng-elighet. Kanskje er den for stor, men entoppidrettsutøver forventer alltid et rasktsvar. Slik er det bare, det ligger i topp-idrettens natur. Det er toppidrettsutø-vere vi behandler. Ergo må vi som helse-personell tilpasse oss det, men ikke forenhver pris. Ofte er det ren barneopp-dragelse. Det er viktig og helt nødvendigå sette grenser. Samtidig må vi forsøke åforstå hvordan de som toppidrettsutø-vere tenker. Først da kan vi gjøre en opti-mal jobb i en prestasjonsgruppe

Det har en verdi å selv være iformDet høres kanskje rart ut, men jeg tror atvi som fysioterapeuter/helsepersonell/støtteapparat også har en mulighet til å

være i toppform og prestere maksimalt.Det er en av grunnene til at jeg har trentmer enn normalt det siste året. Kjenne påkroppen hva toppidrett er. Leve og treneperiodevis som en topputøver, og på denmåten være med på å sette maksimalt”trøkk” inn i prestasjonsgruppa. Det harmed å presentere sunne og gode hold-ninger inn i gruppa, i tillegg til det fagligebidraget. Dette er en sentral faktor for åjobbe med en prestasjonsgruppe. Du måselv vite hva det vil si å presse seg, ogkjenne betydningen av restitusjon.Egenerfaring med diverse skadeproble-matikk kan også være verdifullt. Samtidigkan det være lettere å kommuniseretilbakemeldinger til utøveren hvis mansom fysioterapeut selv har gått densamme løypa som dem, har prøvd densamme treningen, og til tider hargjennomført mange av øktene sammenmed dem.

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 620

Helsearbeid i SærforbundAV ODD SNERTHAMMER - WWW.SNERTEN.COM

NORGES SKISKYTTERFORBUND

Halvard Hanevold, Lars Kolsrud og Ole Einar Bjørndalen.

Toppidretten er på mange måter ver-dens sunneste miljø. Som helsepersonellog støtteapparat har en samtidig mulig-heten til å utnytte dette selv.Til tross forat arbeidsdagen til tider er svært hektisk,har det en egenverdi å holde seg i form.Tid er et spørsmål om prioritering.

Medisinsk team og samarbeidDet medisinske støtteapparatet i skiskyt-terforbundet, opp mot elite og rekruttlag,har vært stabilt de siste fire-fem årene.Vier få, men vi har kontinuitet og det erkorte linjer og svært godt samarbeid ossinternt.Vi har alle hatt en felles forståelseav hva utøverne forventer og hva vi fag-lig står for, og alle i det medisinske støt-teapparatet har dratt i samme retning.Vi som helseteam har hatt en stor gradav teamfølelse gjennom tett faglig og også uformell kontakt, i og utenforjobbsituasjon.

Det er en generell stor respekt, forstå-else og integrasjon i det arbeidet vi gjørmellom trenere, ledere og utøvere.Dette gjør at det blir som et hjul som går.Det er ingen stor forskjell om det er tre-ningssamling, verdens cup eller OL. Slikskal det være, og slik må det være. OL erikke noe annet enn en vanlig konkurran-se. Utøverne må gjøre det samme, ogdet må vi som ledere også gjøre. Ergo blirproduktet av det som skjedde i OL etprodukt av det som har skjedd på veien.Tett oppfølging over flere år, og relativthøy prioritering av helsetjenesten i for-bundet er stikkord.

ElitelagetSamarbeidet med kollega Helge Eriksener supert.Vi har ulik spisskompetanse, og

lærer av hverandre.Vi er trygge på hver-andre. Det gjør at vi gjør hverandre, og ineste omgang utøverne gode.

Det er sannsynligvis ingen i Norge somhar fulgt et landslag mer kontinuerlig enndet han har gjort. De siste 16 årene harhan vært med som fysioterapeut i ski-skytterforbundet.Helge Eriksen sier selv:- gjennom de siste årene har det skjedden revolusjon i det idrettsmedisinskearbeidet i skiskytterforbundet. Tidligerevar vi kun benkebehandlere. Nå er vi såmye mer.Vi er en viktig del av den dagli-ge treningen til utøveren gjennom denkommunikasjonen vi daglig har med tre-neren og utøveren. Dette blir som entrekant som er helt avhengig av hveran-dre, og hvor alle er like viktige"

I OL bodde de to fysioterapeuteneHelge Eriksen og Odd Snerthammersammen, og hadde to behandlingsbenkeri leiligheten de bodde i. Der stod detogså to sykler til disposisjon. Det er for-deler og ulemper med å ha alt på et rom.Den gode samtalen med enkeltutøverenkan lide av dette, men av plasshensyn vardet ikke mulig å gjøre noe med dette.

Vi hadde en timeliste for fysioterapibe-handling, og for restitusjonstrening påsykler. Denne hang i mat salen hvorutøverne spiste. Der kunne utøverne selvdefinere når, og om de skulle ha behand-ling. Siden det er lite skader i skiskytingble det mest restitusjonstiltak i behand-lingen, i tillegg til småting som dukketopp.

Lars Kolsrud har fra sommeren 2001til våren 2006 vært hovedlege for ski-skytterlandslaget.Til daglig er han overle-ge på toppidrettssenteret. Lars har gjort

en fantastisk jobb langt utover rammenesom ligger i en slik stilling. Dvs; Lars harskjønt hva det vil si å være 24 timersleder, og 24 timers idrettsmedisiner. Hanhar ALLTID vært tilgjengelig, positiv, kon-struktiv, og hjelpsom for alle. Faren er atman til slutt legger lista så høyt at utøve-ren tar det som en selvfølge at det er slik.Det tverrfaglige samarbeidet mellomlege og fysioterapeut har vært sværtlærerikt, interessant og særdeles godt.Selv om Lars i perioder har fungert somhjemmeværende lege, har vi gjennomjevnlige oppdateringsmøter og "varmetelefon og sms linjer" holdt oss orientertom status på utøvere og teamet. Detteer har vært en fin arena for informa-sjonsutveksling.

Den tette kontakten, både faglig oguformell, er viktig i et medisinsk teamshverdag. Gjennom en slik tett kontakt, vilterskelen hvis noe skjer, være liten for åta kontakt og (samtidig) oppnå kontakt.Hvis man sjelden eller aldri har kontakt,tror jeg at hjelpen er lenger borte nården virkelig trengs.

Vi har også vært på faglige utvekslings-turer til idrettsmedisinske miljøer iTyskland. Det tyske medisinske apparathar vist stor hjelpsomhet og i mange til-feller vært som "norske" kollegaer når vihar vært ute på tur. Idrettsmedisinsk erdet en svært spennende kommunikasjonvi har. Dette er nettverksbygging i EUskala. Gjennom de siste 2-4årene har vii tillegg opparbeidet et svært nyttig nett-verk av spisskompetanse og medisinsknettverk innen idrettsmedisin, allmenn-medisin og gastrologi på de ulike stedenevi er på i utlandet. Denne nettverksbyg-gingen har vært, og er faglig inspirerende.Samtidig er det er en trygghet å ha når vier ute på reiser. Et minus ved dette er atslike kontakter ofte er personlig relatert,og ikke forankret i et system.

Gjennom helseavdelingen på topp-idrettssenteret har tilgjengeligheten tilnødvendig spisskompetanse og nettverkvært svært nyttig og god. Helse-avdelingen på toppidrettssenteret er ikkestor, men det er ikke noe sted hvor til-gangen til kompetanse er kortere ogbedre.

Rekrutt og juniorlandslagetHelge Eriksen og Bård Freberg hargjennom sin erfaring fra elitelaget, værtsvært viktige i implementeringen av elite-lags holdninger til unge lovende utøvere.

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 6 21

HELSEARBEID I SÆRFORBUND

Helge Eriksen og Lars Kolsrud.

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 622

HELSEARBEID I SÆRFORBUND

Begge "gikk ned" fra elitelaget for 4-5 årsiden, og satte med dette standarden pårekruttlaget. Dette har vært et svært vik-tig bidrag i utdanningen av unge utøvere.Det stiller andre krav å jobbe med juniorog rekruttlag. Disse utøverne er mindre"satt". Kravene fra utøverne er kanskjemindre enn fra elitelaget, men desto stør-re er mulighetene til å utdanne og læredem gode holdninger de eldre kanskjeen dag (når de har lagt opp) vil skjønnede burde hatt.

Bård Freberg har de siste årene værtmedisinsk ansvarlig for junior og rekrutt-landslaget. Før den tid var han hovedlege,og med den bakgrunnen har det værtsvært enkelt å ta vikaroppdrag inn motelitelaget når det har vært behov for det.

Kirsti Krohn har vært fysioterapeut påjuniorlandslaget de siste 5 årene, og harstått for den medisinske kontinuitetender med stort fokus på skadeforebyg-gende arbeid og implementering avdette i den daglige treningen til yngreutøvere i tett samarbeid med trenerne.

Sist sommer ble Ragnar Hagen tilknyt-tet det medisinske teamet som fysiotera-peut. Ragnar har selv vært landslagsutø-ver i langrenn, og kjenner toppidrettenfra innsiden. I tillegg har han solid idretts-medisinsk kompetanse.(Helge Eriksen har de siste 4 årene pri-mært etter eget ønske vært tilknyttetrekruttlaget, men pga av OL har han værtomdisponert det siste året).Bård Freberg har fra 1. juni igjen overtattsom sjefslege og medisinsk ansvarlig iNSSF. Lars Kolsrud har valgt å trappe nedetter 5 år i stillingen. Freberg sørger der-med for at den viktige kontinuiteten erivaretatt på legesiden i helseteamet.

Hva kan gjøres bedre?Det er stor variasjon hvor aktivt utøver-ne bruker fysioterapi tjenesten. De sombruker den mest aktivt, har over flere årutviklet en svært spennende dynamikk inærmest daglig evaluering av status ogkorrigering/tilbakemelding til trener.Motsatt har du de som bruker tjenestenhelt passivt eller nærmest må "hales inn"på benken. I prinsippet mener jeg at viskal være en passiv tjeneste der utøverenselv tar initiativ til å komme. De skal selvdefinere behov/målsetting med behand-lingen. Hvis ikke ender en som fysiotera-peut opp som en ren passiv massør utenmulighet til å bruke kunnskapen en inne-har som fysioterapeut.

Faren med å ha et stabilt medisinsk støt-teapparat er kanskje at produktet ikke er"eksklusivt" nok når vi jobber med utøve-ren daglig. Det som blir oppfattet somspennende og nytt av en fremmed, vil kan-skje oppleves som utidig mas når detsamme blir sagt av den faste terapeuten.Utøverne skjønner ofte ikke selv hvorfordet er viktig å snøre nettet rundt dem. Fordem, er det bare spennende med en nyperson. Det er kanskje en svakhet i et sys-tem som over tid fungerer. Dette er etproblem og like mye en utfordring nårman har et stabilt og lite medisinsk team.

Det er helseteamet som vil stå igjenmed ansvaret. Guruene og mirakeltera-peutene vil aldri ta ansvaret. De gir stortsett aldri en tilbakemelding/rapport på hvade har gjort. Det eneste som ligger igjenetter dem, er et innslag med mirakelbe-handlingen i media. Desto mindre støy ogmedieomtale det er rundt et medisinskstøtteapparat, desto bedre er det.Medisinsk arbeid skal ikke være en arenamedia boltrer seg i. Idrettsmedisinsk arbeidfungerer best når det ikke synes.

Kanskje har vi en viss "levetid" i et lands-

lagssystem? Svaret er ja hvis utøverne for-venter at helseteamet skal stå for noemirakuløst og eksklusivt. Hvis helseteameter en stabil faktor er svaret et annet. Da erkontinuiteten og kompetansen over tiduvurderlige. Men: Det må alltid være etsamsvar mellom det utøvere og trenereforventer, og det helseteamet kan og skalbidra med. Derfor er det så utrolig viktig atdet er definert i bunnen og danner grunn-muren for hvordan samarbeidet skal være.

Denne artikkelen er skrevet på bakgrunnav de erfaringene jeg har gjennom de siste6 årene som fysioterapeut i Norges Ski-skytterforbund. De siste 3 årene har jegvært fullt ansatt som fysioterapeut i skiskyt-terforbundet. Dette er en noe spesiell stil-ling i toppidretts-norge, men det har bidratttil å bygge opp et medisinsk team vibeskjedent selv mener har gjort mye bra desiste årene. Meningen med artikkelen er åpresentere holdninger jeg mener er viktigsom idrettsmedisiner, teamarbeid og utfor-dringer i et hektisk, krevende og lærerikttoppidrettsmiljø.

Odd Snerthammer.

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 6 23

Velkommen til kurs for sykepleierei IdrettsskaderSted: Møterom 2 på Toppidrettssenteret i OsloArrangør: Faggruppe for sykepleiere innen aktivitets- og idrettsmedisin FSAI

Fredag 22. september

08.30 Registrering

09.00 Velkommen v/kursleder Ingrid Aase BahrInformasjon om FSAI

09.10 – 10.00 Oversiktsforelesning idrettsskader: ”Dette vet vi, dette kan vi gjøre noe med”Fysioterapeut, Dr. scient Grethe MyklebustNorges Idrettshøgskole

10.00 – 10.15 Kaffepause

10.15 – 11.15 Taping av idrettsskadeFysioterapeut, Dr. scient Grethe MyklebustNorges Idrettshøgskole

11.15 – 12.15 Lunsj

12.15 – 13.15 Behandling og rehabilitering av akutt- og kroniske ryggskaderSjefsfysioterapeut Bjørn Fossan OlympiatoppenIdrettsfysioterapeut/manuellterapeut

13.15 – 13.30 Pause

13.30 – 14.15 Hodeskader/hjernerystelser v/idrettSjefsfysioterapeut Bjørn Fossan OlympiatoppenIdrettsfysioterapeut/manuellterapeut

14.15 – 14.30 Kaffepause

14.30 – 15.30 Kneskader i idrett m/video av kneartroskopiDirektør Prof. dr med Lars Engebretsen Ullevåls SykehusSjefslege Olympiatoppen

15.45 – 16.15 Helsearbeidet under OL i TorinoLars Engebretsen/Bjørn Fossan

16.15 – 16.30 Oppsummering

16.30 Generalforsamling i Faggruppen for sykepleiere i aktivitets og idrettsmedisin

Påmelding og informasjonKursavgiften på kr. 800,- for medlemmer i FSAI og kr 900,- for ikke medlemmer inkluderer forelesninger, kursmateriell,kursbevis, lunsjbufeet og forfriskninger. Påmelding gjøres ved å sende e-post til Ingrid Aase Bahr (ingrid.bahr@olympiatop-pen.no) innen 8. september. Informasjon får du ved å ringe Ingrid Aase Bahr på 419 00 362 eller sende henne en e-post.Du kan også gå inn på www.idrettssykepleie.com. Det er kun 50 plasser, så vær tidlig ute med påmelding. FSAI medlem-mer vil ha fortrinn. Kurset er godkjent av NSF som meritterende for godkjenning til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsyke-pleie med totalt 5 timer. Overnatting kan bestilles på Toppidrettssenteret på telefon 22025700.

KURS

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 624

KURS

Idrettsmedisin for leger – trinn 1Læringsmål: Kursets formål er å gi legen forståelse for idrettsmedisinske problemstillinger, å sette legen i standtil å diagnostisere, utrede og iverksette primærbehandling av de hyppigste idrettsskader med vekt på akutte ska-der, å sette legen i stand til å veilede om idrettsskadeprofylakse og allmenn sykdomsprofylakse i forbindelse medidrett, å sette legen i stand til å veilede vedrørende doping og farmakologiske problemer i forbindelse med idrett.

Faglig innhold: Basal idrettsfysiologi, treningslære, kosthold hos idrettsutøvere, doping, idrett og helse, helsere-latert trening, idrettstraumatologi med vekt på diagnostikk og primærbehandling av akutte skader. Patofysiologi,behandling og rehabilitering ved akutte idrettsskader, taping/ortose, rygg/nakkeskader og akutte rygg-/nakkesmer-ter, skader i skulder, kneskader, legg-/ankel-/fotskader. Barn og idrett. Kvinner og idrett – spiseforstyrrelser, men-struasjonsforstyrrelser og osteoporose.

Idrettsmedisin for fysioterapeuter – trinn 1 Læringsmål: Kursets formål er å gi fysioterapeuten forståelse for idrettsmedisinske problemstillinger og skapeinteresse for fordypning i fagfeltet, sette fysioterapeuten i stand til å se sammenheng mellom idrettens krav til funk-sjon og utøverens forutsetninger som alder, kjønn og treningstilstand, og a sette fysioterapeuten i stand til å stillefunksjonsdiagnose og behandle de vanligste akutte idrettsskader. Med idrett menes i denne sammenheng alle for-mer for fysisk aktivitet, både på konkurranse- og mosjonsplan.

Treningslære: Kosthold hos idrettsutøvere, doping, idrett og helse, helserelatert trening. Idrettstraumatologi medvekt på diagnostikk og primærbehandling av akutte skader, Patofysiologi, behandling og rehabilitering ved akutteidrettsskader, taping/ortoser, rygg/nakkeskader og akutte rygg/nakkesmerter, skader i skulder, kneskader, legg-/ankel-/fotskader. Barn og idrett. Kvinner og idrett – spiseforstyrrelser, menstruasjonsforstyrrelser og osteoporose.

Kurstimer: 40, inkludert kursprøve.Timene er søkt godkjent av Den norske Lægeforening. Kurset er godkjentsom tellende timer til Idrettsfysioterapeut FFI.Kurskoordinator: Overlege Terje M. Halvorsen, NIMI.Kurssted: Opplev Norsk Fotball (tidl. UBC) Ullevål Stadion.Kursavgift m/kursmateriell: Kr.4.600,- Bevertning: Kr. 1.650,- (obligatorisk)

Søknadsfrist: 20. august 2006Påmelding: NIMI v/Ann-Kristin Bjerke Haugen, Postboks 3843 Ullevål Stadion, 0805 Oslo.Telefon 23 26 56 84, telefaks 23 26 56 66, mail: ann-kristin.haugen@nimi.no

Alle søkere må opplyse om: Utdanning med evt. spesialitet, eksamensår, tidligere idrettsmedisinske kurs, evt. avslag på tidligere søknad om kursdeltakelse, idrettsmedisinsk praksis/engasjement i klubb/landslag.

Universitetet i Oslo og Norsk Idrettsmedisinsk Institutt arrangerer

Grunnkurs i idrettsmedisin trinn 1

for leger og fysioterapeuteri perioden 9. – 13. oktober 2006 i Oslo.

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 6 25

KURS

MÅLGRUPPELeger og fysioterapeuter med god erfaring innen idrettsmedisin og idrettsfysioterapi som ønsker en oppdatering pådet siste innen aktuelle fagområder, og som ønsker å være med å belyse problemstillinger (og mulige løsninger) isamspillet mellom trener og helseteam.

FORMÅLKursets formål er å:

– gi kursdeltakeren en oppdatering innen spesifikke fagområder– kartlegge og få økt forståelse for problemstillinger i samspillet mellom trenere og helseteam– prøve å finne løsninger ved problemstillinger mellom trenere og helseteam

KURSINNHOLD

TRAUMATOLOGI (6 t):Siste oppdateringer innen utredning, behandling og rehabilitering av:korsbåndsskaderbruskskaderskulderskader

Hvert av emnene innledes med en presentasjon av de siste internasjonale oppdateringer, og resten av tiden vilbli brukt til diskusjon.

TRENING (4 t):Bakgrunnen for, og prinsippene for styrketrening og utholdenhetstrening innen toppidretten i Norge sett fra toulike treningsmiljøer. Det inviteres forelesere fra Norges Idrettshøgskole og fra NTNU.

Emnene innledes med forelesere fra de ulike treningsmiljøene, og resten av tiden vil bli brukt til diskusjon.

UTFORDRINGER MELLOM TRENER OG HELSETEAM (2 t):Topptrenere fra de største idrettene i Norge med tilhørende helseteam innleder om hvilke utfordringer som eri samarbeidet mellom dem. Resten av tiden vil bli brukt til diskusjon, og å prøve å finne mulige løsninger.

ØVRIGE OPPLYSNINGER:Kurstimer: 12. Kurset vil bli søkt godkjent som tellende kurstimer for Idrettslege NIMF og Idrettsfysioterapeut FFI.Kurskoordinator: Overlege Terje M. Halvorsen, NIMI.Kurssted og tid: Ullevaal Business Class, Ullevål Stadion. Fredag 13. oktober kl.12.00 – lørdag 14. oktoberkl.16.00 med sosialt arrangement fredag kveld.Kursavgift: kr. 2360,- som inkluderer bevertning begge dager og kursmateriell.Søknadsfrist: 20. august 2006.Påmelding: NIMI v/Ann-Kristin Bjerke Haugen, Postboks 3843 Ullevål Stadion, 0805 Oslo.Telefon 23 26 56 84, telefaks 23 26 56 66, ann-kristin.haugen@nimi.no

Idrettsmedisinsk grunnkurstrinn 3

“Kurset for den erfarne idrettslege og idrettsfysioterapeut”

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 626

Generalforsamling 22. september 2006

Faggruppe for sykepleiere i aktivitets- og idrettsmedisinSted: Toppidrettssenteret, OsloTid: Fredag 22. september 2006 kl 16.30

Saksliste1. Åpning ved leder Ingrid Aase Bahr2. Valg av dirigent3. Styrets årsberetning4. Regnskap ved Mette Bentdal Larsen5. Fastsettelse av medlemskontingent6. Forslag til lovendringer 7. Valg:

a. Lederb. Kasserer, 3 styremedlemmer og 2 varamedlemmerc. 3 medlemmer til valgkomiteen

8. Innkomne forslag

Ingrid Aase BahrLeder

Målgruppe: Fysioterapeuter som ønsker en grundig innføring og praktisk trening i klinisk undersøkelse, rehabi-litering og forebygging av akutte kneskader.

Innhold: Kurstiden vil bli brukt til demonstrasjoner og trening på undersøkelsesteknikker, pasientdemonstrasjo-ner, samt praksis med rehabiliteringsøvelser i treningssal. Kurset vil være en kombinasjon av teori og praksis hvordeltagerne er aktive. Progresjon i trening, operasjon kontra funksjonell rehabilitering, øvelsesutvalg, tilbake til idrettmm er sentrale tema.

Godkjenninger: Kurset er søkt godkjent med 13 timer tellende til tittelen Spesialist i idrettsfysioterapi NFF ogAutorisasjon som idrettsfysioterapeut FFI

Kursledelselse: Grethe Myklebust, fysioterapeut dr. scient, spesialist i idrettsfysioterapi og Håvard Moksnes,fysioterapeut, forskningsmedarbeider NAR

Kurssted: Nimi Ullevål

Tidspunkt: 29. – 30.09.06

Antall deltakere: 32

Kursavgift: 2.000,- (inkl. kursmateriell og bevertning begge dager)

Påmelding: Skriftlig – sendes til NIMI v/kurssekretær Ann-Kristin Bjerke Haugen,Postboks 3843 Ullevål Stadion, 0805 Oslo, eller e-post: ann-kristin.haugen@nimi.no

Kurs i undersøkelse, rehabilitering ogforebygging av akutte kneskader i Oslo

KURS

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 6 27

Norsk Idrettsmedisin ønsker alle sine lesereen riktig god, fysisk aktiv og skadefri sommer.

Lykke til med abstractskrivingen!Vi sees på høstkongressen!

STILLING LEDIG

Helsepersonell til OL i Beijing 2008

Den norske troppen til OL i Beijing vil ha med seg et helseteam bestående av leger og fysiote-rapeuter. For å forbedre helsetjenestene til de norske OL-utøvere før og under OL vil vi allere-de nå ta ut dette helseteamet. Dermed vil de uttatte helsepersonene få god tid og anledning tilå jobbe med utøverne på samlinger og mesterskap før OL.

Det maksimale antall helsepersoner som kan tas ut vil være avhengig av antall aktive, etter ennorm fastsatt av IOC.

Utvelgelse av helseteamet vil skje i samarbeid mellom Olympiatoppen og de aktuelle særforbundene.

Det søkes med dette etter leger og fysioterapeuter som kantenke seg å delta i helseteamet til OL i Beijing.

Helsepersonellet forutsettes å være autorisert som idrettsfysioterapeut FFI eller idrettslegeNIMF. I tillegg er det ønskelig om fysioterapeutene er spesialister i manuell terapi.Det vil bli lagt stor vekt på evne til å jobbe i team. Erfaring fra store internasjonale konkurranser er en fordel.

For ytterligere informasjon:Hovedlege Lars Engebretsen

Leger kan kontakte dr. Ola Rønsen,tlf.: 419 00 363 eller e-post: ola.ronsen@olympiatoppen.no

Fysioterapeuter kan kontakte Bjørn Fossan,tlf.: 419 00 361eller e-post: bjorn.fossan@olympiatoppen.no

Send søknad med referanser innen 15. juli 2006 til:Lars Engebretsen, Helseavdelingen ved Olympiatoppen, Postboks 4004, Ullevål Stadion, 0806 Oslo

STILLING LEDIG

Frisk Tigers er en av Norges ledende ishockeyklubber i UPC ligaen. For å leve opp tildagens standarder for topphockey må støtteapparatet til enhver tid fungere. Vår tidligerelege må omprioritere, og vi søker derfor en sulten medarbeider som kan bidra til å styrkeFrisk Tigers posisjon mot toppen av tabellen.

Lege - IdrettsmedisinerUtfordringer vil være knyttet til medisinske utfordringer både under trening og kamp. Din hovedoppgavevil fortrinnsvis være å være ansvarlig arenalege under hjemmekampene til Frisk Tigers i Askerhallen(ca 25 - 30 stk kamper i løpet av 7 måneder).

Vi tror du motiveres av: • Idrett generelt• Utfordringer og fokus på mål og resultater • En mulighet til å bygge kunnskap og utvikle deg selv innen faget• En jobb hvor du kan kombinere din interesse for idrett med dine medisinske kunnskaper • Muligheten til å påvirke egen jobbsituasjon og utvikle egen stilling

Vi ønsker at du har følgende profil:• Et engasjement idrett generelt • Godt humør og en positiv innstilling • Utdannelse til å vurdere medisinske problemer, både juridisk og korrekt• Erfaring fra tilsvarende oppgaver er viktig, men din motivasjon og personlighet er også viktig

Vi kan tilby:• Gode muligheter for praksis• Enorme muligheter for nettverks bygging• Variasjon i arbeidet• Erfaringer• Hektisk og kreativt miljø• God betaling

Ta kontakt med daglig leder i Frisk Tigers, Thomas Bøhmer Høyem på tlf: 416 85 326 ellerpå e-post: thomas@frisktigers.no.

STILLING LEDIG

NSSF søker 1-2 leger for arbeid opp mot landslagDet forutsettes deltagelse i noe reisevirksomhet på samlinger og konkurranser i utland.

NSSF ønsker å øke andelen kvinner i støtteapparatet.

Forbundet søker også å knytte til seg medisinske konsulenter innen ØNH, allergologi oginfeksjonsmedisin.

Henvendelse: Medisinsk ansvarlig forbundslege, Baard I. Freberg, tlf 934 36 758,eller generalsekretær Alf Koksvik, tlf. 21 02 91 31 / 934 36 756.

Søknad sendes: Norges Skiskytterforbund, Serviceboks 1, US, 0840 Oslo.

INV

ITA

SJO

NH

AM

AR

• 2

.–5

. N

OV

EM

BER

20

06

NORSK IDRETTS-MEDISINSK FORENING

NFFsFAGGRUPPE FOR

IDRETTSFYSIOTERAPI

www. idret t smedis insk-kongress2006.no

HAMAR 2.-5.nov.06

Idrettsmedisinsk HØSTKONGRESS

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 630

Så skal vi snart møtes til Idrettsmedisinsk Høstkongress i Hamar.

Stammen i Kongresskomiteen har vært med på å arrangere de to store Lillehammerkongressene i 1994 og 2000. Når vi nåskal arrangere 2006-kongressen har vi fått med på laget noen nye initiativrike og kreative komitemedlemmer. Komiteen har sattsin ære i å ta vare på de lange og gode tradisjonene Idrettsmedisinsk Høstkongress har, men samtidig være nyskapende.

Hamar, årets kongressby, ligger ved Mjøsa i hjertet av innlandet og har knappe 30000 innbyggere. Den er nesten å betraktesom to byer; en travel og moderne administrasjons- og handelsby, og en middelalderby, Hamarkaupangen, på Domkirkeodden.Sentralt ligger Hamardomen, en domkirkeruin med et moderne bevarende glassbygg over seg. Det er et spennende kirkeromog et utradisjonelt stemningsfullt konsertlokale.Vi vil ta dere med i Hamardomen til en uforglemmelig konsertopplevelse underHøstkongressen.

I Hamar finnes et stort kulturtilbud med museer, gallerier, kirker og OL94 anleggene Hamar OL Amfi og Vikingskipet. Hamarhar historisk tilnavnet ”Skøytebyen”, og Vikingskipet er Riksanlegg for hurtigløp på skøyter. I moderne tid har gjerne byen til-navnet ”Idrettsbyen” med eliteserielaget HamKam Fotball, Storhamar Dragons Ishockey og mange flere, i tillegg til AnkerskogenSvømmehall med utmerkede forhold for svømming og stuping.

Dette er rammen for Idrettsmedisinsk Høstkongress i Hamar:Godt og hverdagsnyttig faglig program, et ”utstillingsvindu” for våre mange flinke og framgangsrike klinikere og forskere, godanledning til å knytte kontakter og utveksle erfaringer, prisutdelinger og interaksjon med våre utstillere. Om kveldene tar vimed oss vår beste erfaring fra Lillehammerkongressene 1994 og 2000 til i en ny by, og lover dere et sosialt program dere kanglede dere til og kommer til å huske.

Hjertelig velkommen til Hamar 2.-5. november!

For Kongresskomiteen

Fredrik S. BendiksenKomiteleder

Velkommen til Idrettsmedisinsk Høstkongress2006 i Hamar

KongresskomitéLeder: Fredrik S. BendiksenFagkomite: Halvor Bævre (leder), Inger Holm,Oddvar Knutsen, Grethe Myklebust,Sverre Mæhlum, Ove Talsnes

Sosialkomite: Audun Garshol (leder), Are Blindheim,Odd Magne LundbyTeknisk komite: Terje Sund,Vidar FurulundIT ansvarlig: Kjetil ÅrhusPresseansvarlig: Andreas Høistad

Viktig informasjon:Kongressenter: Scandic Hotell,Vangsveien 121, 2318 Hamar

Påmelding: www.idrettsmedisinsk-kongress2006.no, påmelding via internett

Påmeldingsfrist: 1. september 2006

Frist for abstracts: 1. september 2006

Priser: se påmeldingsskjema på internett

Kongressbyrå: Døvre Event & Marketing, pd 474 Sentrum, 4002 StavangerTelefon : 51 55 09 40, email : hdovre@online.no

Kursbevis: Det blir utstedt kursbevis til alle deltagerne. Det vil ikke bli søkt Den norske Legeforening omgodkjenning for tellende timer da kongressen vil motta økonomisk støtte fra utstillerne.

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 6 31

Følgende workshops er satt opp:

Torsdag 2.11. GjensynstreffEtter dagens faglige program blir det anledning til å hilse på nye og gamle idrettsmedisinere.Til glade jazztoner og en øl, vil utstillerne ta i mot oss ute i ”Vinterhaven”, før vi samles til NIMF og FFI`s jubileumsfeiring.Get together”En reise i mat”. Blir det en reise i Innlandet med sofistikerte herregårdsmenyer eller tradisjonsrik gardsmat? Eller blir det en inter-nasjonal reise med eksotiske retter? For hotellets kjøkkensjef er alt mulig, slik at dere i alle fall er garantert å få en god magefølelse.Denne første kvelden gjør vi oss bedre kjent med det nye kongresshotellet.

Liker man bluesmusikk kan man overvære kveldens happening med Buzz Brothers i ”Stallen”.Rykker det i dansefoten allerede første kvelden, finnes det muligheter for å utfolde seg i danserestauranten ”Horizont”.Kanskje vil du bare”diskutere fag”i hotellets nye og flotte pianobar ”Sans”.

Fredag 3.11. Utflukt til HamarkaupangenI anledning Hedmarksmuseets 100 års jubileum er høstkongressens deltakere invitert til historisk grunn på Domkirkeodden hvorHamarkaupangen lå, norges eneste innlandsby i middelalderen.Vi blir transportert med busser, og vil allerede ved ankomst føle denmiddelalderske atmosfæren.

Hamardomen; dette storslagne monumentalebygget, fremstår i tillegg til å værne de 950-år gamle domkirkeruinene, som et avNorges mest særpregede konsertlokaler. Her vil kor og orkester gi til beste sang og musikk som vil bekrefte det.Etter en forhåpentligvis fin audiovisuell opplevelse, vil museets egen restaurant ”Hamarstua Spiseri” by på nok en opplevelse, nem-lig en gastronomisk treretters.

Etter en aften med så mye god mat og drikke er det på sin plass med frisk luft og skotrim.I flokk og følge tar vi oss langs strandpromenaden ved Mjøsas bredd tilbake til dagens moderne handelsby.Vi slipper likevel ikkehelt nostalgien og avslutter kvelden på Stallgården, Hamars eldste restauranthus fra 1849. Her har vi fått reservert Hamars mestpopulære nattklubb kun for kongressens deltakere.Til heftig 80-talls musikk fra det kjente bandet ”After Eight” blir det garantert trøkk på dansegulvet til ut i de små nattetimer.

Lørdag 4.11. Festbankett Etter en aperitif i ”Vinterhaven” forflytter de glade og feststemte kongressdeltakerne seg i sine peneste kreasjoner inn i hotelletsbankettsal ”Hamarhallen”. Her blir det Lillehammerkongressklonet bankettnostalgi under ledelse av vår faste og spirituelle toast-master Odd Magne Lundby, samt vår eminente taffelpianist Jørn ”Bowler” Kolsrud alis Musikkprof.Tix.Dette taffelet avsluttes tradisjonen tro selvsagt med ”Pump and Circumstance”.

Vi danser oss videre gjennom natten til autentisk 60- og 70- talls dansemusuikk i moderne innpakning med vårt faste kongress-band ”The Five Beats”. Med dette bandet er du sikret dansefot og atmosfære.

Sosialt program

1. Undersøkelse ved fremre knesmerter v/ Odd Arne Dahljord2. Bruk av hjertestarter v/ Christian Mørdre3. Sjokkbølgeterapi i praksis v/ Kjetil Holen / Sigbjørn Hammer4. Eksentrisk trening v/ Erik Iversen5. Undersøkelse av ankel v/ Roar Robinson6. Undersøkelse av skulder v/ Alf Sigurd Solberg7. Undersøkelse av rygg v/ Vibeke Wollen8. Undersøkelse av kne v/ Torbjørn Grøntvedt9. Forebygging og trening ved rygglidelser v/ Tor Inge Andersen10. BOSU trening v/ Hanne Borg Finckenhagen11. SET-trening v/ Britt Stuge12. Strategi for livsstilsendring v/ Anne Karen Jenum

NB!! Påmelding til de ulike workshopene skjer først ved registrering i sekretariatet ved ankomst hotellet.

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 632

Registrering

Kongressåpning

Vi tar klinikken tilbake

Vi feirer oss selvEt historisk tilbakeblikk. NIMF 40 år - FFI 25 år

Get togetherEn reise i mat. Fri utfoldelse på det peristaltiske plan. En god magefølelse

08.00 - 08.30

08.30 - 09.15

Briggson StrattonNew Trends in therapy against overweight among health personnel

Michael Fogelholm Ruin for verdens helseøkonomiFølger av overvekt og inaktivitet

Workshop WorkshopWS WSWS WSWS WS

Workshop WorkshopWS WS

WS WS

11.00 - 14.00

14.00

14.30 - 16.00

16.45 - 18.00

19.00

Torsdag 02.11

Fredag 03.11

Lørdag 04.11

Idrettsmedisinsk høstkongress 2006Hamar 2. – 5. november 2006

16.00 - 16.45 Besøk utstillerne

09.15 - 09.30 Pause/utstillere

16.00 - 16.30 Kaffe/utstillere

18.00 - 18.30 Besøk med forfriskninger hos utstillere

10.30 - 11.00 Kaffe/utstillere

13.00 - 14.00 Lunsj

13.00 - 14.15 Lunsj

Sesjon A Sesjon B Sesjon C

Sesjon A Sesjon B Sesjon C

09.30 - 10.15 Ikke kir behandling av bløtdelslidelser 09.30 - 10.15 Lena K. Heggebø: Er vi tyngre og tregere enn før?09.35 - 10.05 A. Tegnander: Sclerosering Norske vekttrender i velferdssamfunnet10.05 - 10.35 K. Holen: ESWT (Extracorporal shock wave therapy) 10.15 - 11.00 Kirsti Bjerkan: Kostsammensetning for best vektreduksjon10.35 - 11.05 Ø. Lian og B. Fossan: Eksentrisk trening

11.00 - 11.30 Kaffe/utstillere

11.30 - 12.15 Britt Stuge: Set slyngeterapi 11.30 - 12.15 Michael Fogelholm: Effekter og anbefalinger av fysisk aktivitetved fedme og fedmerelaterte sykdommer

12.15 - 13.00 O. Talsnes og O. Knutsen: Pasientkasuist. Paneldebatt og sp.m. Anne Karen Jenum: MoRo prosjektet i Oslo. Overvektbekjem-pelse som virker. Teori, resultater og implementering

Workshop WorkshopWS WS14.30 - 16.00 Frie foredrag Frie foredrag

Workshop WorkshopWS WS16.30 - 18.00 Frie foredrag Frie foredrag

19.00 Middelalderaften i HamarkaupangenAudiovisuell og gastronomisk nytelse på historisk grunn

08.30 - 09.15 Erik Ekker Solberg Hvorfor dør utøvere på idrettsbanen?

Workshop WorkshopWS WS

Diffuse fremre knesmerter Idrettshjerte09.30 - 10.30 O. A. Daljord og P. Bogsti: Oversikt over fremre knesmerter Erik Ekker Solberg

11.00 - 12.30

12.30 - 13.00

PlenumNycomed prisforedrag – 6 beste innsendte frie foredrag

Antidoping Norge informerer

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 6 33

Kunngjøring av NIMI PRISENNIMI ønsker å stimulere det vitenskapelig arbeid som gjøres innen idrettsmedisin i Norge. Prisen gis til førsteforfatter avden beste publikasjonen i et internasjonalt tidsskrift. Prisen ble for første gang utdelt i 2004.

Kriteriene for prisen er som følger:Artikkelen må være publisert, dvs trykket og utgitt i perioden 1. september 2005 til 1. september 2006.Prisen kan kun gis til medlemmer av Norsk Idrettsmedisinsk Forening (NIMF) eller Faggruppen for Idrettsfysioterapi (FFI).Beløpet er på kr. 20.000 - tyvetusenkroner.Prisen/beløpet kan ikke deles.Prisen gis til førsteforfatteren i publikasjonen.

Bedømmelseskomiteen vil være den samme som vurderer Nycomed prisene.

Utdeling/bekjentgjørelse av vinner: Prisen deles ut på Idrettsmedisinsk høstkongress 2006 av representant fra NIMI.Prisvinner bekjentgjøres også i de nedenstående tidsskrifter.Prisvinner presenterer sitt arbeide med et 20 minutters foredrag i forbindelse med utdeling av prisen.

Begrensninger: Samme person kan ikke vinne prisen mer enn to ganger, og samme person kan ikke vinne prisen to år på rad.

Utlysning: Norsk Idrettsmedisin,Tidsskrift for Den norske Lægeforening, Fysioterapeuten.

Søknadsfrist: 1. september 2006. Søknaden, sammen med tre eksemplarer av publikasjonen, sendes professor IngerHolm, Fysioterapiavdelingen, Rikshospitalet, Sognsvannsveien 20, 0027 Oslo.

Opprettelsen av prisen er godkjent av styrene i NIMF og FFI. Prisen deles ut årlig.

Workshops– Undersøkelse ved fremre knesmerter

– Bruk av hjertestarter

– Sjokkbølgeterapi i praksis

– Eksentrisk trening

– Undersøkelse av ankel

– Undersøkelse av skulder

– Undersøkelse av rygg

– Undersøkelse av kne

– Forebygging og trening ved rygglidelser

– BOSU trening

– SET-trening

– Strategi for livsstilsendring

Søndag 05.11

10.00 - 10.30 Kaffe

14.45 - 15.15 Kaffe/utstillere

Lørdag 04.11

11.50 - 12.00 Avslutning

14.00 - 14.15

14.15 - 14.45

PlenumUtdeling av Nycomedpriser

Utdeling av NIMI-prisen - Prisforedrag

15.30

19.00

PlenumGeneralforsamlinger NIMF og FFI

Festbankett i HamarhallenLillehammerkongressklonet bankettnostalgi

09.00 - 10.00 Ingvard WilhelmsenHvordan gjør man det?

Kan man endre personlighet? Hvis ikke kan man likevel endre holdninger, følelser og adferd.

10.30 - 11.50

10.35 - 11.50

RyggsesjonHva gjør trening med ryggen vår

Innledning v/ O. Talsnes og O. Knutsen.Forelesninger ved Ivar Rossvold og Tor Inge Andersen

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 634

Dette påmeldingsskjema returneres i utfylt stand til:

DØVRE EVENT & MARKETING AS, PB 474 SENTRUM • 4002 STAVANGERTLF. 51 55 09 40 • FAX: 51 55 09 47 • MOBIL: 90 59 32 75

E-POST: hdoevre@online.no

Navn ledsager:

Ønsker å dele rom med:

HOTELLRESERVASJON, Kryss av for alternativt hotell. Hotelloppholdet betales direkte til hotellet.Bestilling er bindende, avbestilling etter 1. september medfører betalingsansvar.

Hotelloppholdet betales ved utsjekk på alternativt hotell. Dersom reservert hotellrom ønskes avbestilt må dettegjøres senest 2 uker for angitt ankomstdato. Dersom dere har valgt dobbeltrom - vennligst fyll ut denne rubrikk:

Pris hotell inkl. frokost Enkeltrom Pris enkeltrom Dobbeltrom Pris pr. pers. i dobbeltrom

Scandic Hotell Hamar Kr 995,- Kr 750,-

First Hotell Victoria Kr 995,- Kr 750,-

Quality Hotell Astoria Kr 995,- Kr 750,-

Vikingeskipet Motell Kr 750,- Kr 475,-

Ankomst dato: Avreise dato:

Postnr. (arb): Sted: Telefon kontor: Mobiltlf.:

Etternavn: Fornavn:

Arbeidssted: Adresse arbeidssted:

E-mail:

PåmeldingsskjemaIDRETTSMEDISINSK HØSTKONGRESS

Hamar 02. - 05.11.2006Program og elektronisk rigistrering her: www.idrettsmedisinsk-kongress2006.no

Deltakeravgift: v. bet. før 30.09 v. bet. etter 30.09 Beløp å betale

Medlemmer 3000,- 3400,-

Ikke medlemmer 3500,- 3900,-

Studenter 2000,- 3400,-

Sosiale arrangementer/dag Dato Pris

Get Together,“en reise i mat”, torsdag kveld 02.11.2005 420,-

Utflukt til Hamarkaupangen, konsert + middag, fredag kveld 03.11.2005 450,-

Festbankett i Hamarhallen, lørdag kveld 04.11.2005 700,-

Ønsker lunsj søndag 05.11.2005 250,-

Deltakeravgift, Faktura tilsendes, denne må betales før påmelding blir registrert.

Dersom dere har valgt betalingsdato som gir redusert pris må faktura være betalt innen gitt dato.Ved oversittelse avfrist vil det bli tilsendt tilleggsfaktura.Ved avbestilling gjelder følgende betingelser for refusjon av kursavgift:Før 15.10 refusjon med fradrag av gebyr på kr. 500,-.Etter 15.10 ingen refusjon.Kryss av fordeltakelse

Workshops: Det blir påmelding til workshops ved kongresstart Hamar 2. november.

Profesjon, kryss av: Lege Fysioterapeut Sykepleier Student Annet (spesifisèr):

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 6 35

Sammendraget skal inneholde følgende punkter:

1.Tittel og forfattere inkludert arbeidsstedTittelen skrives med store bokstaver. Tittelen skal være presis og begrenset til høyst 15 ord. På neste linje skrives forfatterens navn,arbeidsstedets navn og stedsadresse (ikke gateadresse), samt land forskjellig fra Norge. Navnet på den som skal presentere under-søkelsen understrekes. Dersom det er forfattere fra flere arbeidsstedermarkeres dette med hevede arabertall før navn og arbeidssted.

Eksempel på tittelhode:HVORDAN UTARBEIDE ET SAMMENDRAG TIL HØSTKONGRESSENHansen AA, Nilsen BB, Larsen CC, 2Jensen DD jr.Idrettsmedisinsk avdeling, Sportssykehuset, Helseland.2Idrettsfysikalsk avdeling, Stadionklinikken,Trimbyen, Sverige.

2. Undersøkelsens formål-innledningI innledningen settes problemet i fokus med et par setninger.Eksempel: Knesmerter er svært vanlig blant norske barn. Hver fjerdeelev vil i løpet av ungdomsskolen være plaget av knesmerter.Innledningen avsluttes alltid med en kortfattet og presis beskrivelse avformålet med undersøkelsen, for eksempel: Formålet med studien varå undersøke effekten av et forebyggende treningsprogram på forekomst av knesmerter hos ungdomsskoleelever.

3. Kort metodebeskrivelseI metodebeskrivelsen omtales kortfattet de metoder som er benyttetfor å besvare spørsmålet i innledningen. Dersom undersøkelsen dreierseg om pasientgrupper eller forsøkspersoner, må disse beskrives medrelevante data. Velkjente tester trenger ingen beskrivelse, men nye målemetoder må beskrives kortfattet og nøyaktig. Avsnittet avsluttesmed beskrivelse av de statistiske metoder som er benyttet.

4. Sammendrag av resultateneI resultatdelen presenteres de viktigste resultatene. Dersom det erstilt flere spørsmål i innledningen, beskrives disse fortløpende. Det erikke nødvendig å presentere samtlige resultater. Konsentrer deg om hovedproblemstillingene.

5. Diskusjon og konklusjonI diskusjonen skal funnene relateres til litteraturen for øvrig (uten atdu tar med referanser). Stadfest dine funn og pek på betydningen avdem. Sammendraget avsluttes med en konklusjon som besvarerspørsmålet i innledningen.

LayoutSammendraget skal skrives på norsk og ikke overstige 300 ord. Skrivteksten i ett sammenhengende avsnitt med rett venstre marg ogenkel linjeavstand i Mikrosoft Word,Times New Roman 12 punkt, ikkebruk stiler (styles), kun normal tekst. Benytt standard forkortelser,terminologi, symboler og rettskrivning i henhold til veiledning i ordlis-te for Tidsskriftet for Den norske Lægeforening. Spesielle forkortelsermå skrives fullt ut med forkortelsen i parentes ved første gangs bruk.Benytt SIsystemet for måleenheter. Tabeller og figurer kan benyttes dersom de arealmessig erstatter tilsvarende tekst.

Innsending og vurderingSammendraget sendes på e-post som tilheftet word-fil til:Marianne Olsen, mols@nycomed.com.Postboks 79, 1403 Langhus. Telefon 91 81 78 94.

Innsendelsesfrist: 1. september 2006

Aksepterte sammendrag presenteres som frie foredrag (10 minutter+ 5 minutter til diskusjon) på Høstkongressen. Videoprojektor for Powerpoint-presentasjoner vil være tilgjengelig.

Nycomed Pharmas priser forbeste frie foredrag 2006

Sammendrag til Høstkongressen

Faggruppen for Idrettsfysioterapi (FFI) og NorskIdrettsmedisinsk Forening (NIMF) har også i år gledenav å annonsere Nycomed-prisene for beste frie fore-drag for 2006. Det utdeles to priser, et reisestipendpå kr. 15.000 og et stipend på kr. 5.000. Prisene utde-les under Idrettsmedisinsk Høstkongress. Reise-stipendet skal benyttes til deltagelse på årsmøtet tilAmerican College of Sports Medicine (ACSM) påføl-gende år, hvor prisvinnerforedraget vil bli presentertsom "The Nycomed Pharma Norwegian SportMedicine Award". ACSM vil dessuten dekke kongres-savgiften for prisvinneren. Prisene utdeles til de tobeste foredrag. Foredraget kan presenteres som et

vanlig foredrag, poster eller som en video med fast-satt tidsramme. Innsendte videoer må også presente-res med et sammendrag. Forskningsrådene i FFI ogNIMF innstiller hver de fem beste arbeidene pågrunnlag av innsendte sammendrag, uavhengig av fag-område. En priskomité bestående av to medlemmerfra hvert av forskningsrådene samt en representantfra kongresskomiteen velger ut prisvinnerne blant deinnstilte etter at de er presentert på Høstkongressen.Alle sammendrag som sendes inn til Høstkongressenvil delta i konkurransen med mindre man reservererseg fra deltagelse ved innsending.

I D R E T T S M E D I S I N 2 • 2 0 0 636

Fondet til fremme av idrettsmedisin og idrettsfysioterapi i NorgeUtlysning av fondsmidler

Søknad om tildeling av fondsmidler fra forskningsfondet innsendes i tre eksemplarer. Søknaden skal utformes som enfull søknad om forskningsstøtte med prosjektmål, prosjekt-beskrivelse og budsjett-/finansieringsplan.

Søknadsberettigede skal være medlemmer av NIMF eller FFI.

Søknaden sendes innen 15. september 2006 til:

Fondsstyreleder Fredrik S. BendiksenValumsveien 482319 Hamar.

Søknadsfrist 15. september hvert år

Fond til fremme av idrettsmedisin og idrettsfysioterapi i Norge(nedenfor kalt fondet) lyser med dette ut midler. Søknads-berettigede må være medlem i NIMF eller FFI (og ha sitt dag-lige virke i Norge).

Midler blir tildelt etter følgende kriterier1:• Midler gis først og fremst til forskningsprosjekter.• Prosjektet skal være klinisk relevant og ha til hensikt å styr-

ke fagutøvelsen innenfor områdene idrettsmedisin ogidrettsfysioterapi.

• Midler kan tildeles prosjekter som tar sikte på å o utvikle nye eller forbedre eksisterende undersøkelses-,

behandlings- og forebyggingsprosedyrer og metodero utvikle/bedre teorigrunnlaget for fagutøvelsen

• Midler kan gis til lege eller fysioterapeut – eller grupper avsamme – som medvirker til å fremme fagområdene idretts-medisin og idrettsfysioterapi i Norge.

I vurderingene vil det bli lagt vekt på:• Prosjektets kvalitet både hva gjelder innhold og gjennom-

føring. Søknaden skal utformes som en full søknad om forsk-ningsstøtte med teoretisk bakgrunn og formål, metode-beskrivelse, budsjett-/finansieringsplan og fremdriftsplan. Forytterligere spesifisering av søknadens utforming, se senere.

• Fagmiljøet prosjektet skal gjennomføres i.• Søkerens kvalifikasjoner for å gjennomføre prosjektet, even-

tuelt avtale om kvalifisert veiledning.• Tidsplan for gjennomføring av prosjektet.• Planer for formidling av resultater fra prosjektet nasjonalt

og/eller internasjonalt.

Andre opplysninger Tildeling forplikter mottaker til å avgi rapport med regnskapom midlenes anvendelse og oppnådde resultater. Tildelte midler som ikke er brukt innen den frist som er fastsatt i detenkelte tilfelle, faller tilbake til fondet.

Innsending av søknad Fondet lyser ut midler en gang i året. Søknaden sendes til fon-dets styre i brevs form i tre eksemplar med nødvendige vedlegg. Avslag kan ikke ankes, men ny søknad kan fremmesved fremtidig utlysning. Større og langsiktige prosjekter kan til-godesees flere ganger, men i ny søknad for hvert år.

Søknaden må være poststemplet senest 15. september.

Spesifisering av hvordan søknaden utformes• Innledning / prosjektets formål: teoretisk bakgrunn for hvorfor

det er viktig å gjøre dette prosjektet og hvilken relevans prosjektet har til områdene idrettsmedisin eller idrettsfysio-terapi. Det må henvises til relevante referanser.

• Problemstilling / hypotese: formuleres eksplisitt.• Metode: bør inneholde design for studien, utvalg / hvem som

skal inkluderes (beskrives gjerne med inklusjons- og eksklu-sjonskriterier), hvor mange man planlegger å inkludere, hvil-ke målemetoder som skal brukes, og eventuelt hvilke statis-tiske metoder man vil bruke. I intervensjonsprosjekter måogså intervensjonen(e) beskrives. I noen studier må tillatelsefra etisk komité og datatilsynet foreligge før prosjektet kanstarte opp. Angi i tilfelle om prosjektet det søkes støtte forfaller inn under dette og om det eventuelt er søkt / plan-legges å søke om slik tillatelse.

• Plan for rapportering / publisering av resultater fra prosjektet.Dette kan være nasjonalt og / eller internasjonalt, i fore-dragsform og / eller artikkelform.

• Finansieringsplan: angi finansieringsplan for hele prosjektet.Planlegges en samfinansiering med andre miljøer, oppgieventuelle andre finansieringskilder det er søkt, innvilget ellerplanlagt å søke midler fra. Beløp som søkes fondet måeksplisitt angis.

• Fremdriftsplan for prosjektet (tidspunkt for start og avslutningpå prosjektet, i store prosjekter eventuelt når ulike faser avprosjektet planlegges gjennomført).

1 Fondets statutter : kontakt fondsstyreleder.

Veiledning for søknad av forskningsmidler

KONGRESS KALENDER

Tips oss. Denne listen er ikke fullstendig. Hjelp oss å gjøre den bedre. Tips oss om kongresser og seminar som kan væreav interesse for våre lesere, så kan vi bidra til at de kan planlegge sin deltakelse i god tid.

JUNI22: Oslo, Norge

NIMI Ullevål. Foredrag av Peter O'Sullivan.Clas-sification of low back pain disorders – why thisis essential for management.

24 – 28: Boston, USA.The American Spinal Injury Association (ASIA)Global Spinal Cord Injury Conference.http://www.asia-spinalinjury.org/annualmee-ting/index.html

JULI29 – 2: Hershey, PA, USA

32nd Annual Meeting of the AmericanOrthopaedic Society for Sports Medicine (AOSSM)Info: www.aossm.org

AUGUST16 – 19: Reykjavik, Island. 31st Scandinavian Congress of

Rheumatology.http://www.it-conferences.is/SCR06/index.asp?q1=p1

SEPTEMBER2 – 5: Idrettsmedisinsk høstkongress, Hamar 2006

Info: www.idrettsmedisinsk-kongress2006.no

9 – 12: Vierumäki, Lahti, Finland8th Scandinavian Congress of Medicineand Science in SportsInfo: www.scandinaviansportsmedicine.org

21 – 23: Antwerpen, Belgia.The Belgian Scientific Organisation of ManualTherapy; ECT 2006 “State of the Art in mana-ging upper limb joint and soft tissue disorders”.www.bwmt.be

26 – 30: Seattle,Washington, USA.North American Spine Society - 21st annual meeting. http://www.spine.org/21AnnMtg.cfm

OKTOBER25 – 28: Istanbul,Tyrkia.

EuroSpine 2006,Annual Meeting of the EuropeanSpine Society. http://www.eurospine2006.org/

NOVEMBER2 – 5: Idrettsmedisinsk høstkongress, Hamar 2006

Info: www.idrettsmedisinsk-kongress2006.no

9 – 12: Vierumäki, Lahti, Finland8th Scandinavian Congress of Medicineand Science in SportsInfo: www.scandinaviansportsmedicine.org

Vi ønsker alle en skadefri sommer!

Returadresse:NIMFPostboks 791403 LanghusB