Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
FISK
EN O
G H
AVET
nr. 9/2011
Risikovurdering av marine arter som benyttes i forskning, økotoksikologiske analyser, undervisning og akvakultur, og som omsettes til akvarister og som levende sjømat i Norge
Av Anders Jelmert
Risikovurdering av marine arter som benyttes i forskning, økotoksikologiske
analyser, undervisning og akvakultur, og som omsettes til akvarister og som levende sjømat i Norge
Av Anders Jelmert
5
PROSJEKTRAPPORT Distribusjon:
Åpen
Nordnesgaten 50, Postboks 1870 Nordnes, 5817 BERGEN Tlf. 55 23 85 00, Faks 55 23 85 31, www.imr.no
Tromsø Flødevigen Austevoll Matre 9294 TROMSØ 4817 HIS 5392 STOREBØ 5984 MATREDAL
Prosjektnr.:
Oppdragsgiver(e): Direktoratet for Naturforvaltning
Oppdragsgivers referanse:
Rapport: Fisken og Havet
Nr. - År
Dato: 18.11.2011
Tittel (norsk/engelsk): Risikovurdering av marine arter som benyttes i forskning, økotoksikologiske analyser, undervisning og akvakultur, og som omsettes til akvarister og som levende sjømat i Norge.
Program: Rådgivingsprogram Kyst
Faggruppe: Økosystemprosesser 439
Forfatter(e): Anders Jelmert
Antall sider totalt: 19
Sammendrag (norsk): Artene som benyttes i forskning og akvakultur er vurdert til å innbære lav risiko for overføring av sykdommer eller etablering av frittlevende populasjoner med sterk negativ betydning. Kommersiell omsetning av akvarieorganismer er fullstendig dominert av tropiske arter. Akvarier med ”norske” miljøforhold er basert på lokal flora og fauna. Det anbefales forbud mot import av levende hummer (Annex1) til konsum, og krabben Percnon gibbesi til akvarier. Det anbefales også forbud mot import av grønnalgene Caulerpa taxifolia og C. racemosa, rødalgen Rhodymenia pseudopalmata, og tunikaten Botrylloides violaceus. Det anbefales at risiko for overføring av fremmede arter innarbeides i nasjonale og internasjonale prosedyrer og standarder for økotoksikologiske analyser.
Summary (English): The species employed in research and for aquaculture purposes is regarded to pose small risks for transfer of diseases and establishment of feral populations with a substantial biological impact (sub-optimal environmental match and poor competitive abilities with local species). The commercial trade with aquarium species is predominated by tropical species with little environmental overlap. The few temperate aquariums are stocked with local biota. An import ban is proposed for the import of live American lobster (H.americanus) for consumption, and the crab: Percnon gibbesi for aquaria. It is also recommended to ban importation of the green algae Caulerpa taxifolia og C. racemosa, the red algae Rhodymenia pseudopalmata, and the tunicate Botrylloides violaceus. A risk evaluation (for the transfer of non-indigenous species) of the current practice, procedures and standards (National and international) for ecotoxicological studies is also recommended.
Emneord (norsk): 1. Fremmede arter 2. Akvarier 3. Levende sjømat
Subject heading (English): 1. Alien species 2. Aquariums 3. Live seafood
6
Innhold
Bakgrunn og situasjonsbeskrivelse ............................................................................................ 7
Akvariehandel ............................................................................................................................ 7
Havbruk ...................................................................................................................................... 8
Alger ............................................................................................................................... 8
Zooplankton .................................................................................................................... 9
Import av levende sjømat ......................................................................................................... 10
Amerikansk hummer .................................................................................................... 10
Økotoksikologiske tester .............................................................................................. 10
Konklusjoner ............................................................................................................................ 11
Referanser ................................................................................................................................. 13
ANNEX I. Notat om problemer knyttet til import av levende amerikansk hummer ............... 15
Referanser ..................................................................................................................... 16
Annex II. Marine arter som omsettes i akvariebransjen. .......................................................... 17
Annex III. Arter det foreslås importforbud mot. ...................................................................... 23
Annex IV. Arter som brukes i forskning, økotoksikologisk testing og i akvakultur. .............. 24
7
Bakgrunn og situasjonsbeskrivelse Fremmede arter har lenge vært ansett som en trussel mot biologisk mangfold og et problem for en bærekraftig utnytting av naturlige ressurser. Det er gjort en rekke forsknings- og forvaltningsmessige tiltak, slik som kartlegging av hvilke arter som finnes langs norskekysten (Brattegard og Holte 1997), introduserte marine arter (Hopkins 2001), og utbredelse og risikovurdering for fremmede arter (Artsdatabanken, ”Norsk Svarteliste” 2007). Videre har Fiskeri og Kystdepartementet finansiert et program for kartlegging og overvåking av kongekrabbe, og det er utarbeidet en Stortingsmelding (40, 2006-2007) om Forvaltning av Kongekrabbe. Det norske Storting har gitt sin tilslutning til den internasjonale konvensjonen om kontroll og behandling av Ballastvann av 2004. I 2007 ble det også avgitt en tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede arter (Anon. 2007). Heggøy m. fl. (2008) har pekt på områder, bl.a. import av levende sjømat, akvariehandel og bruk av forsøksdyr (inkl. startforingsorganismer) hvor kunnskap om hva slags organismer som benyttes, og omfanget av aktiviteten er svak. En undersøkelse for å gi en mer samlet oversikt og grov risikovurdering av situasjonen er gjennomført på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning. Det ble i 2010 gjennomført et møte med DN ved Ingrid Bysveen fra Direktoratet for naturforvaltning, Svein A Fosså som representant for norsk og internasjonal akvaristnæring og Anders Jelmert fra Havforskningsinstituttet. På møtet ble det avklart at akvariehandel med marine organismer var fullstendig dominert av handel med tropiske organismer. Miljøforvaltningen tilstreber generelt en bruk av ”speilvendingsprinsippet” : Det betyr at det innføres et generelt forbud mot innførsel av fremmede arter, mens kun identifiserte og risikovurderte objekter skal være tillatt. Gitt de faktiske forhold var det likevel enighet om at en utarbeidelse av en såkalt ”negativliste”, det vil si en liste over organismer som en kan vurdere importforbud mot, vil være mer hensiktsmessig enn å lage en særdeles arbeids-krevende ”positivliste”.
Akvariehandel Ferskvannsakvarier opereres under en rekke forskjellige temperaturområder og det omsettes følgelig organismer som er tilpasset disse temperaturområdene (S.A Fosså, pers. komm.). Dette betyr at et ikke ubetydelig antall organismer har miljøkrav som ikke er vesensforskjellige fra det som kan finnes i Norge (boreale/tempererte). I arbeidet med å risikovurdere organismer som omsette til bruk i ferskvannsakvarier har det derfor vært hensikstmessig å anvende speilvendingsprinsippet, det vil si å foreslå et generelt importforbud, men å risikovurdere et antall aktuelle arter som en fortsatt kan tillate import av. Dette har ledet til utviklingen av en såkalt positiv-liste for ferskvannsorganismer. Marine akvarier er i overveiende grad rent tropiske, men med et lite mindretall som spesialiserer seg på tempererte miljøforhold. Så langt en kjenner til er disse utelukkende basert på å gjenskape hjemlige arter og miljøforhold, og organismene hentes fra nærmiljøet.
8
Dermed er kommersiell omseting av marine tempererte arter svært begrenset (S.A. Fosså, pers. komm.). Det har derfor vært naturlig å foreslå generell tillatelse til import av tropiske marine arter, men å risikovurdere de artene som omsettes som har miljøkrav som ligger nær nok norske forhold til at det kan være hypotestisk mulighet for at de kan overleve, adaptere og etablere seg i norsk natur. En nyttig gjennomgang av det internasjonale markedet for marine akvarieorganismer finnes i (Nilsen and Fosså 2002). For marin akvariehandel har det derfor vært hensiktsmessig å utarbeide en såkalt negativ-liste. I tillegg til arter som omsettes som voksne (eller unge individer) benytter også akvarister seg av en del fôrorgansimer. Dette kan dels kjøpes hos norske leverandører, men er også tilgjengelig på internasjonal nettbutikker. Det er uklart om f.eks mattilsynet og tollvesenet er i stand til å kontrollere forsendelser av slike organsimer. Eksempler på slike finnes f.eks her: http://www.reefphyto.co.uk/phyto-culturing.html Unge/voksne organismer som omsettes til akvarister er som nevnt først og fremst tropiske. En gjennomgang av aktuelle arter er basert på (Nilsen og Fosså 2002) og er gjengitt i ANNEX II.
Havbruk I havbruk benyttes det en rekke fremmede arter, og disse brukes først og fremst som startfor til marine larver. Mange marine fiskelarver er visuelle predatorer, og det er viktig å finne byttedyr med høvelig størrelse og bevegelsesmønster. I tillegg vil praktiske forhold som tilgjengelighet og pris være avgjørende faktorer. (Moksnes et al, 2004; http://www.imr.no/filarkiv/2005/01/Kveitehaandbok_kap11.dok.pdf/nb-no) Men selv om de praktiske hensyn er viktige, har en erkjent at den ernæringsmessige sammensetningen av f.eks rotatorier og saltkreps (Artemia spp) ikke er optimal. (op cit). Det er derfor utviklet forskjellige former for modifisering av fororganismene ved såkalt anriking (hvor det vanligvis tilføres flerumettede fettsyrer) og modifisering av fysisk og kjemisk miljø (hvor det tilføres alger). Alger i startforing kan ha både ernæringsmessige og kjemisk/sysisk modifiserende effekter (påvirker bl.a. vannets transparens, og kan påvirke larvens prestasjoner som visuell predator). Det er dermed to hovedgrupper organismer som benyttes i marin startforingsvirksomhet: alger og zooplankton. Alger Isochrysis galbana, Tetraselmis suecica, Nannochloropsis spp.(vanligvis N.oculata) og Phaeodactylum tricornutum. Bortsett fra N. oculata regnes disse artene som naturlig forekommende i europeiske farvann (Parke, M. & Dixon P.S. 1976, Toepel et al. 2005). På tross av omfattende bruk, både i havbruk og økotoksikologiske studier, er det ikke rapporert funn som tyder på at de førstnevnte artene har etablert seg i norske (eller nordiske)
9
farvann. Selv om en må regne med at arter har en viss evne til å adaptere til temperaturområder som ligger utenfor deres naturlige foretrukne, vil vekstbetingelsene i algekulturer ikke nødvendigvis favorisere slik tilpasning. (Helm and Laing 1981). Zooplankton De vanligst forekommende og foreløpig fullstendig dominerende i Norge er rotatorien Brachionus plicatilis og saltreken Artemia salina. Begge artenefinnes i subtropiske sjøer med ekstreme fluktuasjoner i saltholdighet. Andre, mindre hyppig benyttede arter er den calanoide copepoden Acartia tonsa, og i de senere år har også den harpacticoide copepoden Tigriopus japonicus blitt forsøkt anvendt. Brachionus plicatilis: Rotifera (Monogononta, Brachionidae). Arten er egentlig et kompleks av mer enn 10 genetisk distinkte klader. (Suatoni et al. 2006). Slekten er er euryhalin og finnes vanligvis i sub-tropiske saltsjøer i innlandet og dammer langs kysten på de fleste kontinentene. Tørkede stadier kan i noen grad spres med vind. Det ser ut som arten i liten grad klarer å etablere seg utenfor svært spesielle miljøer (med stor salinitets- og temperaturvarasjon), og høy dødelighet ved temperaturer under 3-5 °C (Olsen et al. 1993) tyder ikke på at risiko for at den skal etablere seg i norske biotoper er særlig stor. Artemia fransicana (salina): Er en halophil (men også euryhalin) Arthropode (Branchiopoda: Anostraca) som finnes i enkelte saltsjøer, først og fremst i nord-, mellom- og Søramerika. Den produserer store mengder hvileegg som er ekstremt tolerante for sollys og uttørking, og er dermed særdeles enkel å høste, lagre og distribuere som fôrorganisme. Den arten som vanligvis omsettes kommersielt er A. fransiscana som høstes i Great Salt Lake i USA. Dens fremste middel til å unnlippe predatorer er dens ekstreme evne til å tolerere høye saltkonsentrasjoner. Den vokser i store mengder i habitater som er så salte at predatorer ikke klarer å overleve. Med en gang arten overføres til områder med lavere saltholdighet vil predasjon hindre den i å etablere seg, selv om den rent fysiologisk ikke har problemer med å regulere saltbalansen. Artemia har potensiale som invaderende art i områder med høye temperaturer og hypersaline sjøer.(Ruebhart et al. 2007) Acartia tonsa: (Copepoda, Calanoidea) har sitt naturlige utbredelsesområde i Stillehavet og Vestkysten av USA (http://www.frammandearter.se/). Den ble registrert i Europa på 30-tallet (Op cit) og forekommer i i estuarier i Storbrittania, på kontinentet og i Østersjøen. Den er en lav-salinitetsart som foretrekker salinitet fra 15-22 psu. Tigriopus japonicus: (Copepoda, Harpacticoidea) T. japonicus har sin naturlige utbredelsesoråde i Asia (Korea, Kina og Japan) og finnes fortrinnsvis innen den forholdsvis varme Koryoshi-strømmen. Tigriopus californicus: (Copepoda, Harpacticoidea) Det er imidlertid interessant at også arten Tigriopus californicus ser ut til å omsettes som levende kultur. http://www.reefphyto.co.uk/live-copepods/live-copepods.html
10
T. californicus tolererer stor variasjon i temperatur og salinitet men er likevel tilpasset lokalt temperaturregime i likhet med mange harpacticoide copepoder fra fjærepytt-miljø. En undersøkelse av T. californicus viste at de sørligste stammene hadde videst temperaturtoleranse, men også minst evne til å tilpasse seg ytterligere temperaturøking. http://nrs.ucop.edu/grants/mathias_symposium/abstracts2_10.htm (Morgan W. Kelly). Selv om disse artene i slekten Tigriopus har forholdsvis stor temperaturtoleranse, virker det lite sannsynlig at de skal kunne etablere seg i Norge og fortrenge den lokale (rundt nordlige Atlanterhavet) T. Brevicornis. (Handschumacher et al, 2010). Det bør likevel vurderes om en på generelt grunnlag skal anbefale brukere av importerte fororganismer å implementere karantenebetingelser i henhold til ICES ”Code of Practice” Calanus finnmarchicus: Enkelte forskninsmiljøer har de senere årene etablert kulturer av vanlig raudåte, Calanus finnmarchicus, bl. annet ved SINTEF (http://www.sintef.no/ Projectweb/Calanus---home/) og Havforskningsinstituttet, (Forskningsstasjonen Austevoll). Disse er basert på innfangede individer fra lokale bestander som deretter er kultivert, og regnes foreløpig som uproblematisk
Import av levende sjømat
Amerikansk hummer Basert på funn av 25 eksemplarer i løpet av de siste ca 10 år og funn i 2010 av individer med tegn på skallsykdom, foreslås det et generelt importforbud mot levende Amerikansk hummer. Et notat med nærmere redegjørelse er gitt i ANNEX I. Økotoksikologiske tester I bl.a. SFT-rapport 1750/2000 er det gitt en grei oversikt over metodene som benyttes ved økotoksikologiske undersøkelser av f.eks industriavløp. I rapporten fremgår det at Acartia tonsa benyttes ved slike tester(tabell s.19), og det er rimelig å anta at arten benyttes ved en rekke laboaratorier i Norge. Acartia tonsa: har sitt naturlige utbredelsesområde i Stillehavet og Vestkysten av USA (http://www.frammandearter.se/). Den ble registrert i Europa på 30-tallet (Op cit) og forekommer i i estuarier i Storbrittania, på kontinentet og i Østersjøen. Den er en lav-salinitetsart som foretrekker salinitet fra 15-22 psu. Tigriopus japonicus: Arten er også foreslått som marin testorgansime, selv om det ikke er avklart om det er laboratorier som benytter denne arten i Norge. Det anses ikke som hensiktsmessig å forby import eller bruk av disse organismene. Risikoen for at denne aktiviteten skal føre til overførsel til og etablering i norsk natur er forholdsvis liten, men bør ikke regnes som neglisjerbar.
11
Problemstillingen med introduserte arter i økotoksikologisk analyser har også vært påpekt i ICES WGITMO, og det er registrert at retningslinjene for slike tester ( f.eks ISO-standarder, of OECD guidelines) ikke har problematisert en slik risiko. Det er derfor foreslått at ICES WGITMO skal henvende seg til ISO (International . Standardisation Organization) i 2011 og påpeke problemstillingen, og å foreslå at testorganismene håndteres på en sikker måte før, under, og etter forsøkene. Karantenebestemmelsene skissert i ICES, ”Code of Practice” (2005) kan være en hensiktsmessig prosedyre for å minimere risiko for ”biologisk forurensing” (ISO-standardene har allerede adressert tiltak mot kjemisk forurensing ved forsøksprotokollene). Det forutsettes da at internasjonale regler også vil få anvendelse i Norge.
Konklusjoner Det gis anbefaling om at det innføres importforbud for et fåtall arter som i dag innføres levende til Norge. (ANNEX III) Enkelte arter anses som problematiske, men er ikke vurdert å representere tilstrekkelig risiko til å rettferdiggjøre forbud. Flerbørstemark i gruppen sabellider har vist seg invasive en rekke steder i verden, og det kan derfor være grunn til å be om nærmere dokumentasjon for invasjonsrisiko ved import av arter av denne gruppen, f.eks. arter av familien Megalomma spp. Det anbefales at arbeid med å inkorporere risiko for overføring av fremmede arter i prosedyrer, nasjonale og internasjonale standarder for økotoksikologiske analyser. Artene det foreslås importforbud for er : Grønnalgene Caulerpa taxifolia og C. racemosa, rødalgen Rhodymenia pseudopalmata, krepsdyrene Percnon gibbesi og Homarus americanus og tunikaten Botrylloides violaceus. Begrunnelse for forslaget til importforbud er som følger: Rødalgen Rhodymenia pseudopalmata finnes bl.a. på østkysten av USA. http://www.algaebase.org/search/species/detail/?species_id=14208. Det er ikke funnet studier som tydelig viser invasive egenskaper, men siden arten ikke regnes som hjemmehørende i Skandinavia bør den ikke omsettes. Grønnalgene Caulerpa taxifolia og C. racemosa har hatt en betydelig spredning i Middelhavet, og vokser fra like under litoralen til >40 m dyp. Det er demonstrert betydelig reduksjon av biodiversitet i områder hvor Caulerpa taxifolia og C. racemosa har etablert seg. (Verlaque et al, 2000; Piazzi and Balata, 2009). Arten(e) vokser svært aggressivt, og har stort potensiale for videre spredning, bl.a. kan den regenerere vekst fra løsrevne bruddstykker. Utenfor deres naturlige vokseområder finnes det få om noen arter som beiter på Caulerpa spp. fordi algene produserer beitehemmende forbindelser. http://swr.nmfs.noaa.gov/hcd/caulerpa/ factsheet203.htm
12
Mottakende økosystemer ser dermed ut til å ha begrenset evne til å motså, og eventuell redusere ekspansjon av algene. Percnon gibbesi er en krabbeart knyttet til hardbunn som opprinnelig finnes langs vestkysten av Amerika (California-Chile), østkysten av Amerika (Florida –Brasil) og ØstAtlanten (Madeira – Guineabukten). Daisie fact-sheet : http://www.europe-aliens.org/ speciesFactsheet.do?speciesId=100708# Denne arten har i løpet av svært kort tid spredd seg over betydelige deler av Middelhavet og har raskt etablert selvrekruttereende bestander der hvor den har spredd seg. Den konkurrerer med lokale krabbearter om skjul og delvis om føde. (Canicci et al. 2004; Canicci et al, 2008). Migrasjonen nordover i Middelhavet tyder på en viss evne til å aklimatiseres til lavere temperatur Canicci et al., (op. cit.). Selv om den i utgangspunktet er beskrevet som herbivor, er det beskrevet en overgang til mer omnivor/carnivor atferd ved vekst (muligens ved kjønssmodning). (Ronald L. Shimek PhD. Marine invertebrates, A Pocket Expert guide): http://aquatis.ru/sea/literature/shimek/index.php?p=263). Det er ikke funnet arbeider son har identifisert risiko for spredning av parasitter med P. gibbesi. Botrylloides violaceus er en kolonidannende tunikat som opprinnelig kommer fra Japan er nå etablert i sørlige England. Den har liknende voksemønster som Didemnum vexillum, og opptrer i Europa sammen med en annen fremmed tunikat: Styela clava. http://www.marlin.ac.uk/speciesinformation.php?speciesID=2791. Dette er påvekstorganismer som lett dominerer flora og fauna (utkonkurrerer lokale arter om plass). Selv om det vanligvis er B. leachi , som omsettes i akvariehandel, kan det være på sin plass å spesifisere at det ikke bør tillates import av B. violaceus. Det bør også bemerkes at DAISIE regner både B. schlosseri, B. violaceus og B. leachi som fremmede, mens MARLin og f.eks Alder and Hancock (1912) regner B. leachi som naturlig forekommende i England. Det er gitt en egen begrunnelse for forslag til importforbud av amerikansk hummer i Annex I.
13
Referanser Alder, J., Hancock, A. 1912. The British Tunicata, Vol. 3. London: Ray Society.
Anon. 2007. Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter. http://www.regjeringen.no/ Upload/MD/Vedlegg/Planer/T-1460.pdf
Hopkins, C.C.E. 2001. A review of introductions and transfers of alien marine species in the North Sea area., In Report to Directorate for Nature Management, DN, Oslo, Norway, 96 pp. http://www.dirnat.no/archive/ attachments/01/04/CHMDA071.pdf
Brattegard, T., Holte, T. (eds.). 1997. Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. Research Report for DN 1997-1. Directorate for Nature management, Norway.
Cannicci, S., Badalamenti, F., Milazzo, M., Gomei, M., Baccarella, A. & Vannini, M., 2004. Unveiling the secrets of a successful invader: preliminary data on the biology and the ecology of the crab Percnon gibbesi (H. Milne Edwards, 1853). Rapports et Proces-verbaux des Reunions. Commission Internationale pour l’Exploration de la Mer Méditerranée, 37, 326.
Cannicci S., Garcia L. and Galil B.S.. 2008. Racing across the Mediterranean—first record of Percnon gibbesi (Crustacea: Decapoda: Grapsidae) in Greece. Marine Biodiversity Records (2008), 1: e32.
Converti, A., Casazza,A.A., Ortiz Patrizia Perego, E.Y. and Del Borghi, M. 2009. Effect of temperature and nitrogen concentration on the growth and lipid content of Nannochloropsis oculata and Chlorella vulgaris for biodiesel production. Chemical Engineering and Processing: Process Intensification 48 (6):1146-1151.
Gravili,C. Belmonte,G., Cecere, E., Denitto, F., Giangrande, A., Guidetti, P., Longo, C., Mastrototaro, F., Moscatello, S., Petrocelli, A., Piraino, S., Terlizzi, A., Boero, F., 2010. Nonindigenous species along the Apulian coast, Italy. Chemistry and Ecology, 26, Supplement 1, 2010: 121-142.
Handschumacher, L., Steinarsdóttir,M.B., Edmands, S. and Ingólfsson, A., 2010. Phylogeography of the rock-pool copepod Tigriopus brevicornis (Harpacticoida) in the northern North Atlantic, and its relationship to other species of the genus Marine Biology 157(6): 1357-1366.
Helm, M.M. and Laing,I., 1981. Cost effective culture of marine unicellular algae. In: F. Vogt, Editor, Energy Conservation and Use of ... linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/0044848685900195
Heggøy, E., Husa, V., Jelmert, A., Johansen, P.-O., Botnen, H.og Olenin,S. 2008. Kartlegging og overvåking av fremmede marine arter. Fisken og havet 12/2008. Havforskningsinstituttet, Bergen.
Jang-Seu Ki, J-S., Lee, K.-W:, Park, H.G., Chullasorn, S., Dahms, H-U. and Lee, J-S. 2008. Phylogeography of the copepod Tigriopus japonicus along the Northwest Pacific rim. Journal of plankton Research 31(2): 209-221.
Moksness, E., Kjørsvik E., Olsen, Y. 2004. Culture of cold-water marine fish. Fishing News Books, Oxford; Iowa.
Nilsen, A.J., Fosså, S.A. 2002. Reef Secrets. T.F.H. Publications, Inc. ISBN 1-890087-67-x. Charlotte,, VT 05445, USA
Olsen, Y., Reitan, K.I., Vadstein. O. 1993, Dependence of temperature on loss rates of rotifers, lipids, and ω3 fatty acids in starved Brachionus plicatilis cultures. Hydrobiologia 255-256(1);13-20.
Parke, M. & Dixon, P.S. (1976). Check-list of British marine algae - third revision. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom 56: 527-594
Piazzi, L. and Balata,D. 2009 Invasion of alien macroalgae in different Mediterranean habitats. Biological Invasions 11:193–204.
Ruebhart, D.R, Cock, I.E. and Shaw, G.R., 2007. Invasive character of the brine shrimp Artemia franciscana Kellogg 1906 (Branchiopoda: Anostraca) and its potential impact on Australian inland hypersaline waters. Marine and Freshwater Research 59(7): 587–595.
Suatoni, E., Vicario S., Rice S., Snell T., & Caccone A. 2006. An analysis of species boundaries and biogeographic patterns in a cryptic species complex: the rotifer Brachionus plicatilis. Molecular Phylogenetics and Evolution. 41:86–98.
14
Toepel, J., Langner, U., and Wilhelm, C. 2005. Combination of flow cytometry and single cell absorption spectroscopy to study the phytoplankton structure and to calculate the chi a specific absorption coefficients at the taxon level. Journal of Phycology 41: 1099-1109.
15
ANNEX I. Notat om problemer knyttet til import av levende amerikansk hummer Utarbeidet av A. Jelmert, med bidrag fra A.L. Agnalt, E. Karlsbakk og G.v.d. Meeren Det importeres årlig betydelige mengder amerikansk hummer til Europa. I en rekke land er det funnet levende individer i sjøen, noen også med strikk med nasjonsmerking på klørne som indikerer opphavslandet. Sikker identifisering av amerikansk hummer kan kun gjøres vha DNA analyser. Hittil er det funnet 25 amerikanske hummere i norske farvann, 5 i Sverige, 1 i Danmark (Agnalt pers medl., januar 2011) og 5 i Storbritannia. Noen av individene har vært hunner med utrogn. En del av de amerikanske hummerne funnet i Storbritannia, har vært sporet til identifiserte fiskehandlere som har oppbevart hummere i dårlig vedlikeholdte sanketeiner i sjø, med påfølgende rømming. (Sarah Clark, Marine Environmental Fisheries Officer, Devon Sea Fisheries Committee, pers. medd. 2011) Etablering av amerikansk hummer i Europa kan være problematisk på en rekke områder (Jørstad et al. 2011), f.eks overføring av sykdommer/ parasitter, konkurranse med/fortrenging av stedegen europeisk hummer, og mulig hybridisering med europeisk hummer. Et utvalg som har sett på tiltak for å forhindre etablering av amerikansk hummer i Skandinavia, konkluderte i 2004 at et importforbud av levende hummer var nødvendig. (van der Meeren et al. 2004) . Gaffkemi er en alvorlig sykdom som ikke ser ut til å finnes naturlig i Europa (Jørstad et al, 1999). Det er tidligere demonstert at den kan gi 100% dødelighet hos europeisk hummer (Wiik et al, 1986; Jørstad et al. 2001). Bakterien som gis sykdommen gaffkemi: Aerococcus viridans var homari , som ble funnet i sedimenter 4 måneder etter utbrudd var fortsatt infektiv (Wiik et al, 1987). Amerikansk hummer har i slike tilfeller vært bærer av bakterien, og kan ved oppbevaring i hummerparker smitte europeiske hummer. Det ser imidlertid ut til at sykdomsutbrudd først og fremst skjer i situasjoner hvor hummeren håndteres fysisk, slik at skallet får skader som slipper inn bakterier(Stewart, Arie and Marks, 2004). Det er også funnet individer av am. hummer med åpenbare lesjoner i skall, karakteristiske for skallsyke (Epizootic shell disease) (se f. eks. Cobb & Castro 2006, Hauge, 2010). På ett undersøkt individ av am. hummer er det påvist bakteriestammer i lesjonene som er karakteristiske ved Epizootic shell disease (Sunnset 2009). Det er imidlertid ikke funnet midler til å undersøke om også individer av europeisk hummer med suspekte skallskader kan være bærere av samme bakteriestammer, eller om ”Shell Disease” overføres mellom flere arter tifotkreps. Selv om det er en rekke problemer knyttet til en etablering av am. hummer i Norge er det dokumenterte kunnskapsgrunnlaget svakt.
16
En føre-var tilnærming tilsier et forslag om forbud mot import av levende amerikansk hummer.
Referanser Cobb JS, Castro KM. 2006. Shell Disease in lobsters. A synthesis. New England Lobster Research Initiative, 18
s. (http://seagrant.gso.uri.edu/lobster_initiative/documents/SD_SynthesisFinal.pdf)
Hauge M. 2010. http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2010/mai/sensasjonell_hybrid_i_hummarverda/nb-no Hauge M. 2010. http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2010/september/ny_syk_hummer_funnet_i_larvik-sandefjord-
omradet/nb-no Jørstad K.E, Bergh Ø, Andersen K. 2001. Health aspects in Norwegian lobster stock enhancement, pp. 92-100 in
Proceeding of Symposium on Lobster Health Management. Muresk Institute of Agriculture, Curtin University of Technology, Australia.
Jørstad KE, Agnalt, A-L, Farestveit E. 2011. The introduced American lobster (Homarus americanus) in Scandinavian waters. pp. 625-640 in: Galil, BS, Clark, PF, Carlton JT. Eds.: In the Wrong Place – Alien Marine Crustaceans: Distribution, Biology and Impacts. Invading Nature – Springer Series in Invasion Biology, Vol. 6. Springer Dordrecht Heidelberg London New York, ISBN 978-94-007-0590-6.
Meeren G. V.d., Støttrup J., Ulmestrand M. og Knutsen J.A. 2004. Forebyggelse av ny hummerart i nordiske farvande. Et nordisk samarbeid. Sluttrapport av 15. septemper 2004 for Arbeidsgruppen for nordiskmiljø- og fiskerisamarbeid, Nordisk Ministerråd. J.nr. i DFU: 2003-431-0003. https://www.fiskeriverket.se/download/18.4521678611d66b6795f800019/amerikanskhummer_sluttrapport_NMI.pdf
Stewart JE, Arie B, Marks LJ. 2004. Induced resistance to infection of lobsters Homarus americanus by erococcus viridans (var.) homari, the bacterium causing gaffkemia. Diseases of Aquatic Organisms 62: 197–204.
Sunnset BH. 2009. Mulig ny hummersykdom. (http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2009/november/ mulig_ny_hummersykdom/nb-no)
Wiik R., Torsvik V., Egidius E. (1986). Phenotypic and genotypic comparisons among strains of the lobster pathogen Aerococcus viridans and other marine Aerococcus viridans-like cocci. International Journal of Systematic Bacteriology 36: 431-434.
Wiik R., Egidius E., Goksøyr J. 1987. Screening of Norwegian lobsters Homarus gammarus for the lobster pathogen Aerococcus viridians. Diseases of aquatic Organisms 3: 97-100.
Öresland V., Ulmestrand M. 2009. Amerikansk hummer vid svanska västkusten under 2008. Rapport från Fiskeriverkets havsfiskelaboratorium, 2009-02-03. https://www.fiskeriverket.se/download/ 18.62b75d3e11fc749c8c7800010/ Rapport+2008+om+amerikansk+hummer.pdf
17
Ann
ex II
. Mar
ine
arte
r so
m o
mse
ttes
i ak
vari
ebra
nsje
n.
ANNE
X II: M
arine
arte
r som
omse
ttes i
akva
riebr
ansje
nKo
der
Prob
lemati
sk, e
vt im
portf
orbu
dM
ulige
ns pr
oblem
atisk
, Utre
det n
ærme
reRik
e Plan
tae
Upro
blema
tisk
Fylum
Klasse
Fami
lieAr
tNa
tiv le
veom
råde
Temp
eratu
romr
åde
Sal-o
mråd
eInv
asjon
shist
orie
Kjent
e para
sitte
rFek
undie
tetM
erkn
ader
Upro
blema
tisk/
nøytr
al
Chlo
roph
yta
Chlo
roph
ycea
eCa
ulerp
a tax
ifolia
Carib
eean
, Pac
ific,
Indo
pacif
ic7 -
32.5
>22.5
Mid
delh
avet
, m.m
.-
Høy +
asek
suht
tp://
www.
issg.o
rg/d
atab
ase/
spec
ies/
ecol
ogy.a
sp?f
r=1&
si=11
5Ch
loro
phyt
aCh
loro
phyc
eae
Caule
rpa r
acem
osa
10.5<
t<28
-30 *
>15 C
>25
Mid
delh
avet
, men
få st
eder
med
vint
er* h
ttps:/
/www
.com
.uni
v-m
rs.fr/
~bou
dour
esqu
e/Pu
blica
tions
_pdf
/Ver
laque
_et_
al_20
00_C
aule
rpa_
race
mos
a.pdf
Chlo
roph
yta
Chlo
roph
ycea
eVa
lonia
macro
phys
a20
-24 C
Voks
er ag
ress
ivt i e
nkel
te ak
varie
r, m
en de
t er v
ansk
elig
å ten
ke se
g akli
mer
ing t
il nor
ske t
empe
ratu
rforh
old
Rhod
ophy
taFlo
rideo
phyc
eae
Rhod
ymen
ia ps
eudo
palm
ataU
sikke
rt0 -
25us
ikker
Usikk
erRe
giste
rt bl
ant S
kand
inav
iske r
ød og
brun
alger
som
R.pa
lmat
ta. A
tana
siadi
s, 19
96
Rike A
nimali
aFy
lumKla
sseFa
milie
Art
Nativ
Leve
områd
eTe
mper
aturo
mråd
eSa
l-omr
åde
Invas
jonsh
istor
ieKje
nte p
arasit
terF
ekun
diete
tMer
knad
er22
-28 C
32 - 3
6 psu
Porif
era
Dicty
ocer
atid
aCo
llosp
ongia
auru
sIn
dopa
cific
(Sva
mpe
r)Ha
plos
clerid
aHa
liclon
a sp.
Indo
pacif
icHa
plos
clerid
aXe
stosp
ongia
sp.
Indo
pacif
icHa
licho
ndria
Styliss
a car
teri
Indo
pacif
icSp
iroph
orid
aPs
eudo
sube
rites
andr
ewsi
Indo
pacif
icHa
licho
ndria
Pseu
daxin
ella s
p.Ca
ribee
anHa
licho
ndria
Higgin
sia sp
.Ci
rcum
tropi
cal
Halic
hond
riaAu
letta
spp.
Indo
pacif
ic
18
Cnid
aria
H
ydro
zoa
Mille
pora
alci
corn
isCa
ribe
ean
(Nes
ledy
r)Sc
ypho
zoa
Cass
iope
a sp
p.In
dopa
cifi
c, C
arib
eean
Ant
hozo
aCe
riant
hus s
p.Ci
rcum
trop
ical
Ant
hozo
aTu
bipo
ra m
usica
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aCl
avul
aria
sp.
Cent
ralp
acif
icA
ntho
zoa
Sans
ibia
sp.
Cent
ralp
acif
icA
ntho
zoa
Anth
elia
spp.
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aCe
spitu
laria
spp.
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aXe
nia
spp
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aN
epht
hea
spp.
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aN
eosp
ongo
des s
p.In
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Capn
ella
imbr
icata
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aLe
mna
lia sp
.In
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Para
lem
nalia
sp.
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aDe
ndro
nept
hya
spp.
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aSc
lero
neph
tya
sp.
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aCh
irone
phty
a sp
.In
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Nep
htyi
gorg
ia sp
.In
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Rhyt
isma
sp.
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aSa
rcop
hyto
n sp
.In
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Sarc
ophy
ton
ehre
nber
giIn
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Sarc
ophy
ton
tenu
ispicu
latu
mInd
opac
ific
Ant
hozo
aSi
nula
ria d
ura
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aSi
nula
ria fl
exib
lisIn
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Sinu
laria
sp.
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aLo
boph
ytum
spp.
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aCl
adie
lla sp
. In
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Klyx
um sp
.In
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Stud
erio
tes s
p.In
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Bria
reum
sp.
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aBr
iare
um sp
p.Ci
rcum
-tro
pica
lA
ntho
zoa
Diod
ogor
gia
nodu
lifer
aCa
ribe
ean
Ant
hozo
aEr
ythr
opod
ium
carib
aeor
umCa
ribe
ean
Ant
hozo
aPl
exau
ra sp
p.Ca
ribe
ean
Ant
hozo
aPs
eudo
plex
aura
spp.
Cari
beea
nA
ntho
zoa
Euni
cea
spp.
Cari
beea
nA
ntho
zoa
Mur
icea
spp.
Cari
beea
nA
ntho
zoa
Swift
ia e
xser
taCa
ribe
ean
Ant
hozo
aGo
rgon
ia sp
p.Ca
ribe
ean
Ant
hozo
aPs
eudo
pter
ogor
gia
amer
icaCa
ribe
ean
Ant
hozo
aPs
eudo
pter
ogor
gia
bipi
nnat
Cari
beea
nA
ntho
zoa
Pter
ogor
gia
spp.
Cari
beea
nA
ntho
zoa
Rum
phel
la sp
.In
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Ellis
ellid
ae (s
pp(?
))Ci
rcum
trop
ical
Ant
hozo
aHe
liopo
ra co
erul
eaCe
ntra
l pac
ific
Ant
hozo
aCa
vern
ular
ia sp
?In
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Pter
oeid
es sp
.In
do-w
est-
paci
fic,
Eas
tern
Atl
anti
c, M
edit
erra
nean
Art
er fi
nnes
i m
idde
lhav
et, b
ør u
tred
es n
ærm
ere
19
Ant
hozo
aEn
tacm
aea
quad
ricol
orIn
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Cond
ylac
tis g
igan
tea
Cari
beea
nA
ntho
zoa
Mac
roda
ctyl
a do
reen
sisCe
ntra
l pac
ific
Ant
hozo
aHe
tera
ctis
mag
nific
aIn
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Hete
racis
crisp
aIn
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Hete
ract
is au
rora
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aSt
ichod
acty
la h
elia
nthu
sCa
ribe
ean
Ant
hozo
aSt
ichod
acty
la h
addo
niIn
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Stich
odac
tyla
gig
ante
aIn
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Phym
antu
s sp.
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aCr
ypto
dend
rum
adh
aesiv
umIn
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Bart
holo
mea
ann
ulat
aCa
ribe
ean
Ant
hozo
aAi
ptas
ia sp
.Tr
opic
al a
nd s
utro
pica
l sea
s22
-28
CN
eppe
pro
blem
atis
kA
ntho
zoa
Anem
ona
cf. m
ajan
oIn
dopa
cifi
c23
-28
CN
eppe
pro
blem
atis
kA
ntho
zoa
Prot
opal
ytho
a sp
p.Tr
opic
al s
eas
Ant
hozo
aZo
anth
us sp
p.Tr
opic
al s
eas
Ant
hozo
aYe
llow
zoan
thid
(not
des
crib
Trop
ical
sea
sA
ntho
zoa
Acro
zoan
thus
sp.
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aPa
lyth
oa sp
p.Tr
opic
al s
eas
Ant
hozo
aIs
auru
s sp.
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aRi
cord
ea fl
orid
aCa
ribe
ean
Ant
hozo
aAm
plex
idisc
us fe
nest
rafe
rIn
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Disc
osom
a sp
. AIn
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Disc
osom
a sp
. BIn
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Rhod
actis
indo
sinen
sisIn
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Pocil
lopo
ra d
amico
rnis
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aPo
cillo
pora
ver
ruco
saIn
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Seria
topo
ra h
ystix
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aSt
ylop
ora
pist
illata
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aM
ontip
ora
sp.
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aAc
ropo
ra g
emm
ifera
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aAc
ropo
ra fo
rmos
aIn
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Acro
pora
spp.
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aAc
ropo
ra e
lseyi
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aPo
rites
spp.
Troo
pica
l sea
sA
ntho
zoa
Goni
opor
a sp
.In
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Pavo
na ca
ctus
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aHe
liofu
ngia
act
inof
orm
isCe
ntra
l pac
ific
Ant
hozo
aFu
ngia
spp.
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aPo
lyph
yllia
talp
ina
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aHe
rpol
ita lim
axIn
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Gala
xea
fasc
icula
risIn
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Pect
inia
pae
onia
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aCy
narin
a la
crim
alis
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aBl
asto
mus
sa w
ellsi
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aLo
boph
yllu
m h
empr
ichii
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aHy
dnop
hora
exe
saIn
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Caul
astr
ea fu
rcat
aIn
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Favi
a sp
p.In
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Favi
tes s
pp.
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aGo
nias
trea
spp.
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aM
onas
trea
spp.
Circ
umtr
opic
alA
ntho
zoa
Trac
hyph
yllia
geo
ffro
yiIn
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Euph
yllia
anc
ora
Indo
paci
fic
Ant
hozo
aEu
phyl
lia g
labr
esce
nsIn
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Catp
hylla
jard
inei
Indo
paci
fic
20
Ant
hozo
aPl
erog
yra
sinuo
saIn
dopa
cifi
cA
ntho
zoa
Nem
ezop
hylla
tubr
ida
Cent
ral p
acif
icA
ntho
zoa
Tuba
stre
a sp
p.Tr
opic
al s
eas
Ant
hozo
aTu
bina
ria re
nifo
rmis
Indo
paci
fic
Plat
yhel
min
thes
Aco
elat
aCo
nvol
uts s
pp.
Circ
umtr
opic
alA
coel
ata
Conv
olut
s spp
.Ci
rcum
trop
ical
(Fla
torm
er)
Anne
lida
Poly
chae
taEu
ryth
oe sp
.In
dopa
cifi
c(R
undo
rmer
)Po
lych
aeta
Herm
odice
caru
ncul
ata
Cari
bbea
nPo
lych
aeta
Saba
llast
arte
spec
tabi
lisIn
dopa
cifi
cPo
lych
aeta
Meg
alom
ma
sp.
Indo
paci
fic,
Med
iter
rane
anSa
belli
der e
r of
te in
vasi
veBø
r und
ersø
kes
nærm
ere.
Evt
på
nega
tivl
iste
som
føre
var
tiln
ærm
ing.
Poly
chae
taBi
spira
bru
nnea
Cari
bbea
nPo
lych
aeta
Bisp
ira tr
icycli
aIn
dopa
cifi
cPo
lych
aeta
Spiro
bran
chus
corn
icula
tus
Indo
paci
fic
Poly
chae
taPr
otur
a bi
spira
lisW
. Ind
opac
ific
Poly
chae
taFi
logr
anel
la e
late
nsis
Indo
paci
fic,
Red
Sea
Echi
node
rmat
aCo
mat
ulid
aHi
mer
omet
ra sp
.In
dopa
cifi
c(p
iggh
uder
)V
alvv
atid
aPr
otor
east
er n
odos
usW
& C
Pac
ific
Val
vvat
ida
Chor
iast
er g
ranu
latu
sIn
dopa
cifi
c, R
ed S
eaV
alvv
atid
aCu
lcita
nov
aegu
inea
eIn
dopa
cifi
cV
alvv
atid
aPe
ntac
eras
ter
mam
milla
tusI
ndia
n O
cean
, Red
Sea
Val
vvat
ida
Ore
aste
r ret
icula
tus
Cari
bbea
n, T
ropi
cal A
tlan
tic
Val
vvat
ida
Prot
orea
ster
linck
iIn
dian
Oce
an, R
ed S
eaV
alvv
atid
aFr
omia
indi
caIn
dopa
cifi
cV
alvv
atid
aFr
omia
milli
pore
llaIn
dopa
cifi
c, R
ed S
eaV
alvv
atid
aFr
omia
nod
osa
Wes
tern
Indi
an O
cean
Val
vvat
ida
Tam
aria
stria
East
ern
Paci
fic
Val
vvat
ida
Linck
ia la
evig
ata
Indo
paci
fic
Val
vvat
ida
Linck
ia m
ultif
ora
Indo
paci
fic,
Red
Sea
Val
vvat
ida
Echi
nast
er e
chin
opho
rus
Cari
bbea
n S
to B
razi
lO
phiu
rida
Oph
iole
pis s
uper
baIn
dopa
cifi
c, R
ed S
eaO
phiu
rida
Oph
ioth
rix sp
p.In
dopa
cifi
cO
phiu
rida
Oph
iom
astix
var
iabi
lisIn
dopa
cifi
cO
phiu
rida
Oph
iara
chna
incr
assa
taIn
dopa
cifi
cO
phiu
rida
Oph
iode
rma
squa
mos
issim
uCar
ibbe
anD
iade
mat
oida
Diad
ema
spp.
Circ
umtr
opic
alTe
mno
pleu
roid
aM
espi
lla g
lobu
lus
Cent
ral P
acif
icTe
mno
pleu
roid
aSa
lmac
is bi
colo
rIn
dopa
cifi
c, R
ed S
eaTe
mno
pleu
roid
aTr
ipne
uste
s gra
tilla
Indo
paci
fic,
Red
Sea
Echi
noid
aEc
hino
met
ra m
atha
eiIn
dopa
cifi
cD
endr
ochi
roti
daPs
eudo
colo
chiru
s axi
olog
usIn
dopa
cifi
cD
endr
ochi
roti
daPe
ntac
ha a
ntep
sIn
dopa
cifi
cD
endr
ochi
roti
daCo
loch
irus r
obus
tus
Indo
-Aus
tral
ian
Arc
hipe
lago
Asp
iroc
hiro
tida
Holth
uria
atr
aIn
dopa
cifi
c, R
ed S
eaA
spir
ochi
roti
daHo
loth
uria
edu
lisIn
dopa
cifi
c, R
ed S
eaA
spir
ochi
roti
daHo
loth
uria
impa
tiens
Circ
umtr
opic
alA
podi
daSy
napt
a m
acul
ata
Indo
paci
fic,
Red
Sea
21
Mol
lusc
aPo
lypl
acho
phor
aAc
anth
ople
ura
spp.
Trop
ical
sea
s(B
løtd
yr)
Gas
trop
oda
Ner
ita a
lbice
llaIn
dopa
cifi
cG
astr
opod
aSc
utus
ung
uis
Indo
paci
fic
Gas
trop
oda
Turb
o br
unne
usIn
dopa
cifi
cG
astr
opod
aAs
trae
a te
cta
Cari
bbea
nG
astr
opod
aSt
rom
bus g
igas
Cari
bbea
nG
astr
opod
aLa
mbr
is sp
p.In
dopa
cifi
cG
astr
opod
aPe
talo
chon
drus
spp.
Indo
paci
fic
Gas
trop
oda
Serp
ulob
is sp
p.Tr
opic
al s
eas
Gas
trop
oda
Cypr
aea
tigris
Indo
paci
fic
Gas
trop
oda
Cypr
aea
mon
eta
Indo
paci
fic
Gas
trop
oda
Cyph
oma
gibb
osum
Cari
bbea
nG
astr
opod
aCo
nus s
pp.
Indo
paci
fic
Gas
trop
oda
Chel
idon
ura
varia
nsIn
dopa
cifi
cG
astr
opod
aEl
ysia
orn
ata
Pant
ropi
cG
astr
opod
aEl
ysia
crisp
ata
Cari
bbea
nG
astr
opod
aJo
runn
a fu
nebr
isIn
dopa
cifi
cG
astr
opod
aPh
yllid
a va
ricos
aIn
dopa
cifi
cG
astr
opod
aCh
rom
odor
is sp
p.?
Utb
rede
lse
man
gler
Gas
trop
oda
Hexa
bran
chus
sang
uine
usIn
dopa
cifi
cG
astr
opod
aBe
rgia
ver
rucic
orni
sCa
ribb
ean
Biva
lvia
Myt
ilus s
mar
agdi
nus
W. P
acif
icBi
valv
iaLy
rope
cten
nod
osus
Cari
bbea
n, N
. Sou
th A
mer
.Bi
valv
iaSp
ondy
lus v
ariu
sIn
dopa
cifi
cBi
valv
iaLim
a sc
abra
Cari
bbea
nBi
valv
iaLim
aria
orie
ntal
isIn
dopa
cifi
cBi
valv
iaTr
idac
na d
eras
aCe
ntra
l Ind
opac
ific
Biva
lvia
Trid
acna
max
ima
Indo
paci
fic,
Red
Sea
Biva
lvia
Trid
acna
squa
mos
aIn
dopa
cifi
c, R
ed S
eaBi
valv
iaTr
idac
na g
igas
Cent
ral I
ndop
acif
icBi
valv
iaTr
idac
na cr
ocea
Cent
ral I
ndop
acif
icCe
phal
opod
aO
ctop
us sp
pA
ll se
asO
pp ti
l Eng
elsk
e ka
nal o
g N
eder
land
/Bel
gia
Ceph
alop
oda
Hapa
loch
aena
lunu
lata
Indo
paci
fic
Arth
ropo
daCh
elic
erat
aLim
ulus
pol
yphe
mus
Cari
bbea
n(L
eddy
r)St
omat
opod
aLy
siosq
uillin
a sp
p.Cr
icum
trop
ical
Stom
atop
oda
Odo
ntod
acty
lus s
cylla
rus
kD
ecap
oda
Alph
eus s
pp.
Trop
ical
sea
sD
ecap
oda
Alph
eus a
rmat
usCa
ribb
ean
Dec
apod
aLy
smat
a am
boin
ensis
Indo
paci
fic
Dec
apod
aLy
smat
a de
beliu
sIn
dopa
cifi
cD
ecap
oda
Lysm
ata
wur
dem
anni
Cari
bbea
n, E
. Atl
anti
cD
ecap
oda
Lysm
ata
calif
orni
caG
ulf o
f Cal
ifor
nia
to G
alap
agos
Dec
apod
aSa
ron
mar
mor
atus
Indo
paci
fic
Dec
apod
aSa
ron
iner
mis
Indo
paci
fic
Dec
apod
aSa
ron
sp.
Indo
paci
fic
Dec
apod
aTh
or a
mbo
inen
sisCr
icum
trop
ical
Dec
apod
aRh
ynch
ocin
etes
dur
bani
ensis
Indo
paci
fic
Dec
apod
aHy
men
ocer
a pi
cta
Indo
paci
fic,
Red
Sea
Dec
apod
aPe
riclim
enes
bre
vica
rpal
esIn
dopa
cifi
cD
ecap
oda
Peric
limen
es im
pera
tor
Indo
paci
fic,
Red
Sea
Dec
apod
aPe
riclim
enes
ped
erso
niCa
rebb
ean,
Tro
p. W
. Atl
anti
cD
ecap
oda
Steo
pus h
ispid
usCi
rcum
trop
ical
and
par
tly
subt
r27
CN
eppe
pro
blem
atis
k
22
Dec
apod
aSt
eopu
s scu
tella
tus
Cari
bbea
nD
ecap
oda
Enop
lom
etop
us d
ebel
ius
Cent
ral I
ndo-
Paci
fic
Dec
apod
aEn
oplo
met
opus
occ
iden
talis
Indo
paci
fic,
Red
Sea
Dec
apod
aPa
linur
ellu
s wie
ncki
iCe
ntra
l IN
dopa
cifi
cD
ecap
oda
Panu
lirus
ver
sicol
orIn
dopa
cifi
cD
ecap
oda
Calci
nus t
ibice
nCa
ribb
ean
Dec
apod
aCa
lcinu
s ele
gans
Aut
ralia
Dec
apod
aCa
lcinu
s lae
vim
anus
Indo
paci
fic
Dec
apod
aCl
iban
ariu
s tric
olor
Cari
bbea
nD
ecap
oda
Clib
anar
ius s
p.In
dopa
cifi
cD
ecap
oda
Dard
anus
meg
istos
Indo
paci
fic
Dec
apod
aDa
rdan
us p
edun
cula
tus
Indo
paci
fic
Dec
apod
aPa
ruist
es ca
dena
tiCa
ribb
ean
Dec
apod
aPe
troc
hiru
s dio
gene
sCa
rebb
ean,
W. A
tlan
tic
Dec
apod
aPh
imoc
hiru
s ope
rcul
atus
Cari
bbea
nD
ecap
oda
Neo
petr
olist
hes o
hshi
mai
Indo
paci
fic
Dec
apod
aN
eope
trol
isthe
s mac
ulat
usIn
dopa
cifi
cD
ecap
oda
Cryp
todr
omia
spp.
Indo
paci
fic,
Car
ibbe
an24
-28
CD
ecap
oda
Cam
posc
ia re
tusa
Indo
paci
fic
Dec
apod
aSt
enor
hync
us se
ticor
nis
Cari
bbea
nD
ecap
oda
Lybi
a te
ssel
ata
Indo
paci
fic,
Red
Sea
Dec
apod
aTr
apez
ia fe
rrug
inea
Indo
paci
fic
Dec
apod
aTr
apez
ia w
ardi
Indo
paci
fic
Dec
apod
aPe
rcno
n gi
bbes
iCa
ribb
ean,
Atl
anti
c, E
. Pac
ific
10 -
25 C
His
sig
ivad
eren
de a
rt b
l.a. I
mid
delh
avet
Neg
ativ
-lis
teht
tp:/
/eln
ais.
ath.
hcm
r.gr
/PD
F/Ra
cing
%20
acro
ss%
20th
e%20
Med
iter
rane
an.%
20Fi
rst%
20re
cord
%20
of%
20Pe
rcno
n%20
gibb
esi%
20(C
rust
acea
%20
Dec
apod
a%20
Dec
apod
aHo
mar
us a
mer
icanu
sW
Atl
anti
c, C
anad
a-1
,0 -
30,5
C
Fang
st a
v fo
rvill
ede
inFu
nn a
v ki
tino
lytt
iske
bak
teri
eH
ybri
dise
ring
, blir
bek
reft
et v
iten
skap
elig
.La
wto
n P,
Lav
alli
KL 1
995.
Pos
tlar
val,
juve
nile
, ado
leIn
: Bio
logy
of t
he L
obst
er H
omar
us a
mer
ican
us, e
d F
Chor
data
Entr
eogo
naCl
avel
ina
robu
sta
Indo
paci
fic
(Ryg
gstr
engd
yr)
Entr
eogo
naDi
dem
num
mol
leIn
dopa
cifi
cPl
euro
gona
Poly
carp
a au
rata
Indo
paci
fic
Pleu
rogo
naBo
tryl
loid
es le
achi
All
seas
10 -2
5 C
Feilp
lass
ert s
om in
trod
user
t art
.Pl
euro
gona
Botr
yllo
ides
villo
sus
Asi
a, In
dopa
cifi
c?-
25 C
Intr
odus
ert a
rt i
Euro
paBø
r und
ersø
kes
om d
en fo
rvek
sles
med
B. l
each
iPl
euro
gona
Herd
man
ia m
omus
Cric
umtr
opic
al
Vert
ebra
taCh
ondr
icht
yes
Brus
kfis
kCh
ilosc
ylliu
m p
lagi
osum
Indo
-Wes
t Pac
ific
22-2
7 C
(Hvi
rvel
dyr)
Chon
dric
htye
sTa
eniu
ra ly
mm
aIn
dopa
cifi
c, R
ed S
ea23
-28
CO
stei
chty
esBe
infi
skO
stei
chty
es19
9 ar
ter
Har
typi
sk tr
opis
k ut
bred
else
23-2
8 C
......
......
......
......
......
......
......
......
......
......
......
......
......
......
Ost
eich
tyes
Cent
ropy
ge b
ispin
osus
Indo
paci
fic
22-2
5 C
Nep
pe p
robl
emat
isk
Ost
eich
tyes
Cent
ropy
ge la
ricul
usIn
dopa
cifi
c22
-27
CN
eppe
pro
blem
atis
k
Kode
r: Pr
oble
mat
isk,
evt
impo
rtfo
rbud
Mul
igen
s pro
blem
atis
k, U
tred
et n
ærm
ere
Upr
oble
mat
isk
Upr
oble
mat
isk/
nøyt
ral
23
Ann
ex II
I. A
rter
det
fore
slås
impo
rtfo
rbud
mot
. Fy
lum
K
lass
e Fa
m.
Art
N
ativ
leve
områ
de
Tem
pe-
ratu
r-om
råde
Salin
itet
områ
de
Inva
sjon
shis
tori
e K
jent
e pa
rasi
tter
Fe
kund
iete
t M
erkn
ader
Chl
orop
hyta
C
hlor
ophy
ceae
C
aule
rpa
taxi
folia
C
arib
eean
, Pac
ific,
In
dopa
cific
7
- 32.
5 >
22.5
M
idde
lhav
et, m
.m.
- H
øy +
as
eksu
ell
form
erin
g
Neg
ativ
liste
ht
tp://
ww
w.is
sg.o
rg/d
atab
ase/
spec
ies/
ec
olog
y.as
p?fr
=1&
si=1
15
Chl
orop
hyta
C
hlor
ophy
ceae
C
aule
rpa
ra
cem
osa
Car
ibee
an, P
acifi
c,
Indo
paci
fic
10.5
<t<
28-3
0
*>15
o C
>25
M
idde
lhav
et, m
en få
st
eder
med
vin
terte
mp
<15
C
-
Neg
ativ
liste
, ht
tps:
//ww
w.c
om.u
niv-
mrs
.fr/~
boud
oure
sque
/Pub
licat
ion
s_pd
f/ V
erla
que_
et_a
l_20
00_C
aule
rpa
_rac
emos
a.pd
f R
hodo
phyt
a Fl
orid
eoph
ycea
e R
hody
men
ia
pseu
dopa
lmat
a U
SA, M
exic
o,
Bra
sil,
Fran
krik
e ,E
nlan
d, H
olla
nd
0 - 2
5 u
sikk
er
Usi
kker
t, m
en h
ar st
ort
utbr
esel
som
råde
-
N
egat
ivlis
te M
ulig
kon
kurr
ent
til S
øl, (
Palm
aria
pal
mat
a)
Arth
ropo
da
Dec
apod
a Pe
rcno
n
gibb
esi
Car
ibbe
an, A
tlant
ic,
E. P
acifi
c 10
– 2
5o C >
28
-
N
egat
iv-li
ste
Arth
ropo
da
Dec
apod
a H
omar
us
am
eric
anus
W
Atla
ntic
, Can
ada
-1,0
–30,
5o C
R
acin
g ac
ross
the
Med
iterr
anea
n—fir
st
reco
rd o
f Per
cnon
gi
bbes
i (C
rust
acea
: D
ecap
oda:
Gra
psid
ae)
in G
reec
e
Funn
av
kitin
olyt
tiske
ba
k-te
rier p
å in
divi
der
i Nor
ge. U
avkl
art o
m
smitt
e/in
ter-
aksj
on
med
nor
ske
deca
-po
der.
Mis
tank
e om
G
affk
emi h
os in
divi
d fu
nnet
i En
glan
d.
N
egat
ivlis
te so
m fø
re v
ar.
Situ
asjo
nen
bør f
ølge
s nøy
e, o
g ev
t inn
sats
for å
avk
lare
si
tuas
jone
n a
ng. S
mitt
e (E
pizo
oic
shel
l dis
ease
, G
affk
emi)
Hyb
ridis
erin
g, b
lir
vite
nska
pelig
dok
umen
tert.
Se
egen
bet
enki
ng
Cho
rdat
a Pl
euro
gona
B
otry
lloid
es
viol
aceu
s N
W P
acifi
c /J
apan
8
– 25
o C >
28
Inva
siv
på U
SA's
østk
yst
og fi
nens
i N
orge
som
frem
med
art
http
://w
ww
.mas
s.gov
/cz
m/in
vasi
ves/
docs
/inva
ders
/b_v
iola
ceus
24
Ann
ex IV
. Art
er so
m b
ruke
s i fo
rskn
ing,
øko
toks
ikol
ogis
k te
stin
g og
i ak
vaku
ltur.
Fylu
mKl
asse
Art
Triv
ialn
avn
Geo
gr. O
mrå
deTe
mp.
områ
dePa
rasi
tter
Sykd
omm
erM
erkn
ader
Plan
tae
Tetr
asel
mis
suec
icaEu
ropa
, Asi
a 5
- 28
CIk
ke k
jent
Ikke
kje
ntFi
nnes
i Eu
ropa
Phae
odac
tylu
m tr
icorn
utum
Euro
pa, A
sia
5- 2
5 C
Ikke
kje
ntIk
ke k
jent
Finn
es i
Euro
paIs
ochr
ysis
galb
ana
Euro
pa, A
sia
5 -
28 C
Ikke
kje
ntIk
ke k
jent
Finn
es i
Euro
paN
anno
chlo
rops
is sp
pA
sia,
Mel
lom
øste
n10
-30
CIk
ke k
jent
Ikke
kje
ntLi
ten
risi
ko fo
r akk
limer
ing
til n
orsk
e m
iljøb
etin
gels
er
Anim
alia
Rota
tori
aBr
achi
onus
plic
atilis
.H
juld
yrG
loba
l, Su
b-tr
opis
k15-
>30
Ikke
kje
nte
Dår
lig k
onku
rren
t i n
orm
ale
habi
tate
rA
rthr
opod
aA
cart
ia to
nsa
Still
ehav
et, N
Am
e> 1
0 C
for r
epro
Ikke
kje
nte
Førs
t og
frem
st k
nytt
et ti
l bra
kkva
nnA
rthr
opod
aCa
lanu
s fin
nmar
chicu
sN
. Atl
ante
rhav
et-1
til 1
7 C
Opp
dyrk
ing
av lo
kale
sta
mm
erA
rthr
opod
aAr
tem
ia sa
lina
Salt
krep
sU
SAIk
ke k
jent
eH
vile
egg
blir
van
slig
vis
desi
nfis
ert i
forb
inde
lse
med
kle
kkin
g. D
årlig
kon
kurr
ent i
nor
mal
e ha
bita
ter
Art
hrop
oda
Tigr
iopu
s jap
onicu
sSØ
Asi
a, K
orea
, Kin
15-2
8 C
Ikke
kje
nte
Ikke
kje
nte
Mer
var
mek
jær e
nn n
orsk
e fo
rhol
dA
rthr
opod
aTi
grio
pus c
alifo
rnicu
sM
ello
mam
erik
a -W
10->
30 C
Ikke
kje
nte
Ikke
kje
nte
Mer
var
mek
jær e
nn n
orsk
e fo
rhol
dIc
htyo
form
esD
ani r
erir
oZe
braf
ish
Paki
stan
-Bur
ma
20-3
0 C
Ikke
kje
nte
Ikke
kje
nte
Vil
nepp
e ku
nne
akkl
imat
iser
es
HAVFORSKNINGSINSTITUTTETInstitute of Marine Research
Nordnesgaten 50 – Postboks 1870 NordnesNO-5817 Bergen Tlf.: +47 55 23 85 00 – Faks: +47 55 23 85 31E-post: [email protected]
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET AVDELING TROMSØSykehusveien 23, Postboks 6404NO-9294 TromsøTlf.: +47 77 60 97 00 – Faks: +47 77 60 97 01
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGENNye Flødevigveien 20NO-4817 His Tlf.: +47 37 05 90 00 – Faks: +47 37 05 90 01
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN AUSTEVOLLNO-5392 StorebøTlf.: +47 55 23 85 00 – Faks: +47 56 18 22 22
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN MATRENO-5984 Matredal Tlf.: +47 55 23 85 00 – Faks: +47 56 36 75 85
AVDELING FOR SAMFUNNSKONTAKT OG KOMMUNIKASJONPublic Relations and CommunicationTlf.: +47 55 23 85 00 – Faks: +47 55 23 85 55E-post: [email protected]
www.imr.no
Retur: Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, NO-5817 Bergen