Nr. 3 - 2005 - 45. årgang

Det Heite Hjørnet - Selve kremen av Kattaelever - det er bare å ta for seg!se MIDTSIDEN!

JuleutgaveHar vi glemt Benjamin?

SE SIDE 5

2. klassinger til Polen og 1b til Vilnius! Les om hva som hendte på hhv. SIDE 5 OG 8!

KebabtestHvem er best?SE SIDE 10

Julen

øtter -

se ved

legg!

Kort Sagt, tør jeg påstå, er med på å skape et bedre miljø på skolen. Denne gangen håper jeg at innføringen av en ny bit i kulturdelen vil bidra til å øke elevenes trivsel. Vi har døpt denne biten ”Det heite hjørnet” og den er for dem som er på leting etter venner, så vel som for de single (som det jo er så mange av på Oslo Katedralskole). Ellers ønsker jeg at det blir tatt en ekstra titt på hvem som har bidratt – for det er takket være dem at du har noe å gjøre i midttimen.

Artiklene er ikke et uttrykk for avisens mening, bare for forfatterens egen

Redaktør: Finn, 2F

Layoutredaktør: Renate, 2A

Bidragsytere: Ragnhild, Ida, Ine, Victoria, Pia, Bilal, Juliane, Soheil, Ishita, Sunniva, Wiktoria, Renate, Finn

Andre: Filip(økonomi), Sara(korrektur) og Ida(markedsføring)

Skoleavis for Oslo KatedralskoleRedaksjonen avsluttet 21. november 2005

Redaksjonen

3 - 20052

Det riktige ville ha vært å begynne med en liten sørgestund, før kritikken mot arrangøren av sosiale begivenheter slapp til. Sørgestunden får vi stå over for denne gang, kritikken derimot er høyst nødvendig. Det eneste jeg kan huske at UGLA har fått til i år, er en ynkelig presentasjon av elevlagene i begynnelsen av skoleåret. Her var det ikke så mye annet enn lite fengende beskrivelser av elevlag, gjennomført av en ganske så prektig, gullhåret uglemor. Ordningen av fester kan jeg heller ikke si at har vært UGLAs sterke side dette året (året før der igjen var det ikke mye å skryte av heller, men noe brukbart var det

likevel). I de tidligere år har det blitt arrangert

spenstige Blind-datefester og ”Hawaii-party”, men i år har festgruppa i teateret vært den eneste som har jobbet godt. UGLA sies å være skolens eldste elevlag, det burde stråle respekt av slikt, men ikke søren om det gjør det for øyeblikket! Problemene i elevlaget har også ført til at de underordnede uglene valgte å si opp. Et færøysk ordtak sier: ”Fattig er den fugl som skiter i eget rede”, og det er nettopp det jeg har på følelsen av at uglemor har gjort, når selv hennes egne ugler fl ykter fra redet. Fra fl eip til fakta: Vi vil ha uglene opp fra mosen!

Finn 2f

R.I.P. UGLA

Ugla og Elevrådet er ikke de eneste som det bør spares plass til på kritikktavla. Kattas elever er ikke noe å skryte av i festsammenheng. Det dårlige oppmøtet på forrige fest førte til et underskudd. Selv, nekter jeg å tro at Kattaelever er mettet av fester, men det er tydelig at reguleringen av innetidene ikke har blitt diskutert nok ved middagsbordet. Dersom fl ere sosiale begivenheter skal fi nne sted er stort oppmøte en viktig faktor, og da skal alle og enhver helst ha gjort leksene på forhånd. Jeg håper da inderlig at det kun er de færreste av oss

som pugger til diverse prøver i tidsrommet 23-02 på en hverdag. På en annen side er det forståelig at ”teaterfest” kan ved første møte forbindes med en hyggestund for svært interesserte teaterfolk. ”Teaterfest” er heller kanskje ikke like appellerende navn som ”revyfest”. Foruten det, skulle alt være likt. Jeg vet at festgruppen i teateret har tatt disse tingene til etterretning, og neste fest skal bli en heidundrendes sammenkomst, muligens arrangert sammen med en annen skole. Jeg håper at alle elever vil få utnyttet de sosiale evnene på best mulig måte, for det er mange midler å benytte seg av!

Finn 2f

KATTAELEVENES FESTVANER

Etter initiativ fra Nina i 3D som lenge har vært et aktivt medlem i organisasjonen, både innenfor landstyret og som skolesekretær i Oslo, fi kk hun med seg en haug elever fra Katta. ”Jeg synes det er veldig fi nt å bli møtt av så positive og engasjerte elever som vil ta del i kampen vår mot rasisme og nazisme.” Lokallaget kommer til å ta mange viktige saker opp til diskusjon, hvor alle er velkomne til å si sine meninger. Interessante temaer som er aktuelle i dag blir tatt opp. Det jeg synes er så bra med disse møtene er at målet er ikke bare å komme frem til en løsning, men også å åpne horisonten av forståelse for det store problemet vi dessverre står ovenfor i dag. Det er mye hverdagsrasisme som også, beklageligvis, har blitt hverdagen til mange her i Norge, kanskje like mye på skolen som andre steder. Det er viktig at alle forstår at vi lever i et fl erkulturelt samfunn. Hovedmålet med lokallaget er å få en rasistfri sone

på Katta samtidig som de vil skape en bredere forståelse innenfor problemets omfang og konsekvenser. Tradisjonelt har man assosiert rasisme med diskriminering av minoriteter og folk med en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Utviklingen i mange ungdomsmiljøer i dag derimot, viser at rasisme og fordommer ikke bare er begrenset til å ramme folk med etnisk bakgrunn, men også å ramme etnisk norske slik at de føler seg ekskludert, eller opplever fordomsfulle holdninger fra f.eks. innvandrere. Med andre ord støter vi på rasisme og fordommer i mange forkledninger, men kjernen bunner likevel i fremmedfrykt. Heldigvis er ikke rasisme et stort problem her på Katta. Tvert i mot ser vi at skolen har en mangfoldig elevsammensetning, hvor en stor prosentandel av elevene har en etnisk bakgrunn. Men ved å skrive artikler om dette temaet, ønsker vi å få til en bevisstgjøring av våre holdninger.

SOS-RASISME HAR KOMMET TIL KATTA!Et nytt lokallag har startet opp på Katta, SOS-Rasime. SOS-Rasisme er den eneste landsdekkende organisasjonen som kun arbeider mot rasisme og nazisme. Med over 40 000 medlemmer og de 90 lokallagene har de blitt den største antirasistiske organisasjonen i Europa.

3 - 2005 3

I forbindelse med gjennomføringen av Operasjon Dagsverk som ble gjennomført i år, har OD–gruppa kritikk å komme med, rettet mot elevrådet etter at saken er tatt opp til evaluering innenfor gruppa. Det er elevrådet som har ansvaret for å melde skolen på Operasjon Dagsverk. Dette er både et moralsk og prestisjefylt ansvar som bør tas alvorlig. I år ble Oslo Katedral skole ikke meldt på. Grunnene til dette kan være mange, vi forholder oss bare til det vi fi kk beskjed om og ansvar for. Det som ble utfallet av et elevråd som ikke gjorde oppgaven sin, var at Edvin Svela måtte ta på seg ansvaret for å melde oss på, i underkant av tre uker før prosjektet skulle starte! Det er vel unødvendig å si, men vi velger likevel å gjøre det: Det ble dårlig tid til organisering.For å gjennomføre et ordentlig OD kreves det både evner og kunnskap

av elevene som er med og organiserer prosjektet. For å tilegne seg og oppnå denne kunnskapen, får elevene som er med tilbud om et helgkurs i Oslo, hvor de får nyttig informasjon og opplæring. Dette er et meget viktig, lærerikt og morsomt seminar, som vi gikk glipp av. Videre var det veldig vanskelig å fi nne jobber til dem vi hadde ansvar for å hjelpe. Hvorfor? Fordi ”alle” andre skoler hadde ringt opptil fl ere måneder i forveien for å sikre seg at deres elever fi kk arbeid.I tillegg til dette måtte lærere Arild og Kristin uforberedt tre inn som støttelærere til både ID- og OD – gruppene. Dette hadde de ikke plikt til å gjøre i det hele tatt, og fortjener derfor ros for dette. Vi måtte både sette oss inn i temastoff – og materiale, arbeidsformidling, organisering av alle skolens elever og lister som skulle fylles ut i hytt og vær, i

løpet av kun noen få dager! Noe materiale manglet vi, men da vi ringte og ba om mer, var det for lengst gitt ut til andre skoler og vi fi kk vite at lederne i Oslo ikke engang var ordentlig klar over at vi var med dette året.Den største konsekvensen var, i det store og hele, at Operasjon Dagsverk ble et stressmas uten like, rett og slett fordi vi ikke hadde nok tid til forarbeid. Vi håper elevrådet forstår frustrasjonen som oppsto underveis og at de tar dette til etterretning til neste år.I evalueringen av årets Operasjon Dagsverk har vi, på tross av det som står i dette brevet, konkludert med at vi mener prosjektet har blitt gjennomført på en grei måte. Og dette håper vi andre også mener.

UndertegnetSunniva S. Hartmann og Ragnhild Lunner, OD–gruppa

ÅPENT BREV TIL ELEVRÅDET

Vi i elevrådsstyret vil starte med å applaudere det at Kort Sagt, som elevenes fremste medium, engasjerer seg i hva som foregår i elevrådet. Skal vi fungere på vegne av elevene er det viktig at elevene gir oss tilbakemelding på det arbeidet vi gjør. Elevrådsstyret velger å ikke svare på personangrepene i redaktørens innlegg, men kritikken og de synspunkter som kom frem er tatt til etterretning. Elevrådesstyret valgte i kjølvannet av den kritikken som er kom frem, å vie høstsymposiet til evaluering og skolering av elevrådet. I etterkant av symposiet har elevrådsstyret avholdt et ekstraordinært styremøte for å fi nne løsninger på de problemene som kom opp. Styret holder nå på med å utarbeide en veiledning for det neste elevrådsstyret, for å fastsette retningslinjene for styrets arbeid. Elevrådet vil også opprettholde sitt gode samarbeid med Samarbeidsgruppen, Driftstyret og

Elevorganisasjonen. Elevrådsstyret ønsker også å opprette kontakt, og åpne for mulig samarbeid, med lærernes fagorganisasjoner, representert av lærernes klubbledere ved skolen. Når det gjelder Ukens Rettighet har den vært på plass hver uke siden innlegget i Kort Sagt kom på trykk, og systemet med Ukens Rettighet fungerer nå som det skal. Elevrådsstyret holder også på med å forbedre informasjonskanalene. Vi vil gjerne benytte anledningen til å minne om at referater fra elevrådsmøtene henges opp på elevrådstavlen så de som måtte ønske det, kan lese dem. Ønsker man å fordype seg videre i elevrådets arbeid er det nå blitt plassert en elevrådsperm på biblioteket. Denne skal på sikt inneholde elevrådets handlingsplan, budsjett, tidligere møtereferater og andre elevrådsdokumenter. Vi minner også om at hvis man har spørsmål man føler man

ikke får godt nok besvart gjennom den tillitsvalgte i klassen, kan elevrådsstyret kontaktes direkte ved at man legger spørsmål i elevrådspostkassen ved Gymsal I. Elevrådsstyret har nå også satt i gang arbeidet med å få laget en hjemmeside. Vi håper dette kan hjelpe oss med å formidle informasjon til elevene på en mer tilfredsstillende måte. Vi leter for tiden etter en Web-ansvarlig som kan hjelpe oss med å drive siden, så hvis du føler at du har noe å komme med så ta kontakt med elevrådsleder Ingrid Klepaker. Avslutningsvis vil elevrådsstyret oppfordre Kort Sagt og resten av elevene til å fortsette å engasjere seg i elevrådssaker, slik at vi kan få et elevråd som fungerer best mulig.

Elevrådsstyret v/Aslak Celius

SVAR PÅ TILTALE I FORRIGE NUMMER AV KORT SAGT

e ch

3 - 20054

Så var dagen kommet.Litt over hundre av Kattas andreklassinger skulle på tur med de Hvite Bussene, og vi sto som sild i tønne foran de to bussene. Etter hvert kom da alle seg på plass, og litt forsinket kjørte vi mot Sverige. Vi skulle egentlig hatt følge av Stig Vanberg, et tidsvitne som satt på Grini og i Sachsenhausen under krigen, men dessverre ble han syk.

Første dag gikk med til reising. Vi kjørte til Karlskrona i Syd-Sverige, og på kvelden gikk vi om bord i ferjen som skulle føre oss til Gdynia, en by nord i Polen. Reisingen fortsatte på søndag. Vi passerte bl.a. Łódź, og på kvelden ankom vil hotell Ruczaj i Kraków. Det er liten tvil om at alle var ganske trøtte etter en hel dags kjøring, men en dose snitsel-laget-av-et-eller-annet og en tur til Tesco fi kk stemningen opp igjen! Mandag besøkte vi Brzezinka (Birkenau) og Oświęcim (Auschwitz), og dette tok på. Historiene kjente vel de fl este, men å se brakkene hvor uskyldige mennesker levde, led og døde, å se grusveiene hvor fangene marsjerte på vei til og fra arbeid, å se briskene hvor de lå og å se restene etter gasskamre, ja det var sterkt. Og det var usigelig vondt for mange av oss.

På kvelden fi kk vi være vitne til et fl ott foredrag, og vår foredragsholder advarte særlig mot mobbing – han fortalte hvordan det å bli plaget og utstøtt kan få fram dystre sider ved ellers hyggelige mennesker. Hvordan plutselig makt kan få fram undertrykt sinne, og hvorfor mistilpasset ungdom så altfor ofte faller i nynazistenes hender. Og han advarte mot faren ved angrep i grupper. For da føler

ingen ansvar, og alle konkurrerer om å være den mest bestialske…

Tirsdag meldte sin ankomst etter en sørgelig kort natt, og da særlig for dem som hadde festet med Bacchus ut i de små timer! Imidlertid krevde ikke dagens program like stor konsentrasjon, da opplegget gikk ut på shopping i Kraków! Denne nydelige byen tilbyr varer av de fl este slag – fra

fantastiske ravsmykker til en smule irriterende munnspill! Etter noen timer kjørte vi til saltgruvene (som for øvrig er fantastiske), og ble vist rundt av gode guider. En av gruppene underholdt også en fremmed turistgruppe med bl.a. en gjengivelse av vår elskede pausesang. Deretter fi kk vi oppleve polsk folkedans, og vår egen redaktør slo særlig an blant de kvinnelige danserne ;-)

Også på onsdag ble det tid til litt shopping, før turen gikk gjennom Katowice-området til Legnica, en by hvis arbeidsløshet ligger på et skremmende høyt nivå, og følgelig med forferdelig mye kriminalitet. Derfor var det portforbud fra ankomst til avreise! Torsdag morgen satt vi kursen mot Tyskland, og ved totiden ankom vi Berlin. Der fi kk vi noen timer til handling, før vi igjen ble stuet inn i

bussene og kjørt til hotellet.På fredag besøkte

vi Sachsenhausen og Ravensbrück i Tyskland, og mellom besøkene ble det tid til å fortære noen lugubre kjøttkake/pølse-hybrider i en liten landsby (vi fi kk ikke lov til å plage folk, sitte på gjerder eller kaste søppel, sa Solveig. Søren også, det var jo akkurat hva

vi hadde hatt planer om!).

I Sachsenhausen og Ravensbrück ble kanskje inntrykkene

enda sterkere enn de hadde vært på mandag. Disse leirene får gjerne mindre oppmerksomhet i norsk skolemateriell, og følgelig visste

mange av oss mindre om grusomhetene som ble utført her. I Sachsenhausen satt mange norske politiske fanger, deriblant Arnulf Øverland. Vi fi kk i denne leiren følge av Bernt Lund, et tidsvitne hvis beretninger og engasjement rørte oss alle.

I kvinneleiren Ravensbrück ble det ekstra sterkt for jentene. Solveig, den ene reiselederen, kunne opplyse en måpende forsamling om forholdene

kvinner og barn levde under. Om kvinner som døde fra sine små fordi de måtte gi maten sin til barna, og om etterlatte småbarn som sultet i hjel.

Men turen var ikke bare trist! Bussturene var fylt

med fi lmvisninger av diverse karakter, fra dokumentarfi lmer om krigen, til Shrek og Friends. Alt i alt var dette en velorganisert og trivelig tur, og det er vel heller tvilsomt at vi glemmer pausemusikken, den utvannede appelsinjuicen, de mistenkelige snitslene eller det vakre Kraków.

En spesiell takk tilStiftelsen Hvite Busser og reiselederne – for deres innsats Bernt Lund – for fantastisk omvisning i Sachsenhausen og levendegjøring av historienStig Vanberg – for hans brennende engasjement på møtet i forkant av turen

Lærerne som fulgte oss – for tolvmodighet og støtteBussjåførene – for godt humør og pen kjøring!

Sitat fra reiseleder: ”…og her ser dere statuen av kong Fredrik den store. Ja, han brukte bare 38 i sko, men han kunne jo ha vært stor på andre måter!”

TILBAKE FRA POLEN!Jeg kan nå se tilbake på en minnerik tur. En tur som har satt sine spor på fl ere måter.Jeg har forsøkt å kommunisere på polsk (med varierende hell) og jeg har sløst bort en anselig sum penger. Jeg har møtt et fantastisk menneske som satt på Grini sammen med en slektning av meg. Og jeg har lært mye om menneskelig ondskap.

Bussjåførene – for godt humør og pen

RENATE GULBRANDSEN 2A

1 - 2005 53 - 2005

Drabantbyen Holmlia helt sør i Oslo, sent på kvelden fredag 26. januar 2001. Benjamin Hermansen (15) og en kamerat står utenfor nærbutikken like ved huset der Benjamin bor. To unge menn kommer ut av en bil. De virker truende. Benjamin og kameraten fi nner det tryggest å stikke av. De to forfølger dem. Kameraten kommer seg unna. Benjamin blir stukket ned med kniv og dør på stedet.

”Benjamin ble offeret, mens vi alle var målet.” –utsagn fra boken ”Hør’a”.

Ole Nicolai Kvisler (21) og Joe Erling Jahr (19) var blant de fem siktede for drapet på Benjamin Hermansen (15), som ble utført på Holmlia. De tilhørte den nynazistiske gruppen BootBoys. På grunn av drapets ”trolige” rasistiske motiver, var det mange som ønsket å se dem sone lovens strengeste straff på 21 år ubetinget fengselstid. Til skuffelse for mange, ble de kun dømt til 15 og 16 års fengsel. Ved ankesaken i lagmannsretten fi kk begge 2 år som skjerpelse av straffen. Personlig deltok jeg i demonstrasjonen på Youngstorget og kan tydelig huske at jeg bar fakkelen min ekstra høyt den kvelden selv om jeg frøs på alle mine fi ngre. Jeg var oppgitt og følte meg frustrert: jeg kjente ikke Benjamin og visste knapt hvor Holmlia lå, men jeg forsto meg bare ikke på hvordan noen kunne være så fremmedfryktige. Jeg føler at jeg var et lite barn den gangen, men jeg stiller meg selv fremdeles fullstendig uforstående til rasisme i aller høyeste grad. Fakkeltoget på over 40 000 mennesker var en av de største markeringene i Norge etter andre verdenskrig. En av Bejamins venner, Mandam, sa dette om fakkeltoget: ”…det føltes kjempeviktig. Ikke fordi vi går i tog, men de 40 000 ble som en beskyttelse mellom oss og dem vi var redde for.”

Flere var overbeviste om at gjerningsmennene ville få lovens strengeste straff, selv om ikke det

engang virket strengt nok. 69.000 elever i Oslo minnet Benjamin Hermansens død ved soloppgang, kl 08.18, ett år etter hans død. Ved minnestunden ved ungdomsskolen min leste rektor opp dommen til de siktede, og jeg kan så tydelig huske at fl ere begynte å bue: de viste enstemmig skuffelse. Det var et praktfullt syn da jeg, og titalls andre elever ved skolen la ned lys i snøen for Benjamin, men det var bare en makrodel av markeringens omfang.

Saken ble brakt i det internasjonale medias søkelys, spesielt da Michael Jackson dedikerte sin CD Invincible til ære for Benjamin.

”May we continue to rembember not to judge man by the color of his skin, but by the content of his character…”

Da Eminem besøkte Oslo Spektrum, samme året som drapet fant sted, utalte han at “… i USA ville vi dratt på gatene, fått tak i drapsmannen og tatt livet av ham…”.

VIFs spiller Pa Madou Kah ga sin hyllest til Benajmin ved å ha et bilde av Benjamin på undertrøyen sin der det stod ”Benjamin 18 år i dag. Du er ikke glemt. Jeg spiller for deg!”

Song to Benjamin«...but now you all can see what

those motherfuckin’ nazis did, and the Police didn’t do shit, they were just standing with statistic, thought they had tactics, cops dumb and blind, sad, if we only could rewind...»

Benjamins nærmeste venner var de første til å innse at politiet ikke hadde kontroll og oversikt over de forskjellige nazimiljøene i Oslo etter drapet. ”Politiet sier de har alt under kontroll … men det stemmer ikke. Det er jo drapet på Benjamin et bevis på.” sa Camilo A. Heredia. Det virker som om problemet rundt nazisme i Norge falt i skyggen,

og ble først dratt fram av Benjamins død, da det allerede var for sent. Igjen har problemet havnet bak kulissene, selv om det drives stadig mer aggressiv rekruttering av ungdommer til de forskjellige nazistiske grupper.

”Målet med cd-singelen er at folk ikke skal glemme Benjamin. Et slikt drap

må ikke skje igjen,” sa Camilo.

Nå er det snart fem år siden drapet fant sted, og det virker som om Banjamins navn ikke lenger er allment kjent.

Han ble et symbol for hva som kan skje dersom vi glemmer at det virkelig fi nnes nazisme og rasisme her i Norge. Dersom vi ikke konfronterer temaet igjen snart, vil vi muligens måtte oppleve å ha enda et offer for fremmedfrykt. La oss ikke glemme Benjamin, så er ikke hans død like meningsløs som den virkelig var.

”Hver dag må det komme små drypp

om solidaritet og nestekjærlighet. Hele tiden, stille og jevnt.” – Bertine Zetlitz, til Dagbladet 2001.

Benjamins mor mistet hennes eneste sønn, og selv om fl ere titusener av nordmenn stilte seg medlidne til hennes tap, kompenserte det ikke for sønnen hun mistet og hvordan hun mistet ham. Hvordan skal man kunne beskytte sine egne barn mot blindt hat?

ER DET UFORGLEMMELIGE GLEMT?

Nærmere 40 000 mennesker demonstrerte sin avsky mot rasisme, trass i den bitende kulden i Oslos gater. Over hele landet mobiliserte folk seg til kamp mot rasisme. Men fem år senere har alle følelsene, som så kraftig ble satt i sving, falt til ro og blitt lagt i glemmeboka. Dette er et drap som ripet opp noe vi anser som tabu; en rasistiskmotivert handling som bør huskes og fordømmes. Benjamin ”Benny” Hermansen ble drept på en kaldblodig måte den 26. januar 2001, ikke fordi han gjorde noe galt, ikke fordi han hadde gjort noe galt, men fordi han var på feil sted til feil tid, og tilfeldigvis hadde ”feil” hudfarge.

”Alle de tre norske kongene har hatt ett felles valgspråk: Alt for Norge. I kveld sier vi: Norge for Alle!”

- Jens Stoltenberg,

IDA FATTAH, 2E

3 - 20056

Navn: OdaFødselsdato: 11.11.89Klasse: 1BØyenfarge: Blå/GrønnHårfarge: Blond (ekte, har aldri farget det)Bosted: RøaHva gjør du en tirsdagskveld? Tar igjen alt som jeg ellers ikke får gjort resten av uken, hovedsakelig lekser og skolearbeid.Hva gjør du i midttimen? Er sosial og befi nner meg ofte i 1Bs klasserom.Interesser: Håndball og pianoHva skal til for å kapre deg? Denne gutten må være god til å synge, være meget sporty og ha fi n kropp.Skal du på juleballet? Ja!Klasserom: 215

Navn: KristineFødselsdato: 10.04.89Klasse: 1AØyenfarge: BlåHårfarge: Blond (ekte)Bosted: UllernHva gjør du en tirsdagskveld? Drikker te og ser på tv.Hva gjør du i midttimen? Drar på KaffebrennerietInteresser: Musikk, hiphop og snowboard, og kaffe selvølgelig!Hva skal til for å kapre deg? Personen må kunne slå seg litt løs og være villig til å legge ifra seg matteboken i helgen og heller fi nne på noe gøy.Skal du på juleballet? Ja!Klasserom: 201

Navn: MariaFødselsdato: 11.01.87Klasse: 3CØyenfarge: BrunHårfarge: BrunBosted: Nedre EkebergHva gjør du en tirsdagskveld? TrenerHva gjør du i midttimen? Går på Rema.Interesser: Musikk, Dans, treneHva skal til for å kapre deg?: Han må være morsom, søt og fl ink til å kysse.Skal du på juleballet? Ja!Klasserom: 302

Velkommen til det heite hjørnet! Dette konseptet er ment å hjelpe single der ute som har merket seg noen spesielle på skolen som de gjerne vil bli kjent med. Vi håper at de ambisjonsrike, som handleevnen svikter hos, benytter seg av dette tiltaket for å si farvel til liv i

ensomhet. Vi har plukket ut seks villige deltakere som alle mangler en kjæreste. Nedenfor fi nnes det nyttig informasjon om hvor personene befi nner seg til de ulike tidene. Ta imot deres hjelpende hånd!

Etter en oppdagelsesrik ferd i Kattas ganger har Victoria og Wiktoria fjernet anonymiteten til tre herlige kjekkaser, mens Soheil og Finn har funnet veien til tre deilige snupper.

Sist, men ikke minst, skal Håkon (2e) ha en stor takk for de fantastiske bildene han fi kk æren av å ta!

1 - 2005 73 - 2005

Navn: HaakonFødselsdato: 20.11.89 Klasse: 1FØyenfarge: Grå -blå-grønneHårfarge: BlondBosted: FrognerHva gjør du en tirsdagskveld? Da kan jeg trene; jogge…jeg trener for meg sjæl. Jeg kan klatre eller så ser jeg på Thomas Giertsen.Hva gjør du i midttimen? Da spiser jeg, går rundt med venner ute eller i klasserommet.Interesser: Damer og klatring(ikke samtidig, håper vi!)Hva skal til for å kapre deg? Mye! Det er veldig individuelt… det kommer an på helheten av personen. Jeg er veldig dyp, skjønner du. Kom med en bukett med roser så kanskje jeg faller for deg…Skal du på juleballet? Ja, det skal jeg sikkert.

Klasserom: 205

Navn: RaymondFødselsdato: 18.06.89Klasse: 1CØyenfarge: BlåHårfarge: BrunBosted: AlnaHva gjør du en tirsdagskveld? He he! Hm, på en Tirsdag? Da spiller jeg(trompet) i korps, og så sitter jeg litt ved dataen og gjør lekser og sånn.Hva gjør du i midttimen? I midttimen kan du fi nne meg i klasserommet eller tuslende rundt i gangene. Eller på ett eller annet møte, he he.Interesser: Golf og økonomiHva skal til for å kapre deg?: *ler* Ikke mye.. Ærlighet og et smil kanskje? Faller for brunetter med sans for humor! Det varier mye fra person til person vet du..Skal du på juleballet? Ja!Klasserom: 216

Navn: ToreFødselsdato: 22.11.87Klasse: 3BØyenfarge: BlåHårfarge: Kommunegrå Bosted: FrognerHva gjør du en tirsdagskveld? Mest sannsynlig spiller jeg fotball eller soverHva gjør du i midttimen? Er på Rema (med venner)Interesser: windsurfi ng, tennis, fotball, musikk, celloHva skal til for å kapre deg? Ehm… Jenta må være sjarmerende, utfordrende og kul. Hard to get! Da blir jeg ikke skuffet. Skal du på juleballet? Ja, selvfølgeligKlasserom: 302

Kort Sagt arrangerer også et felles møte hvor deltakerne vil være stilt til disposisjon for de interesserte. Spørsmål, og behov for nøyaktigere vurderinger kan bli foretatt her. Er ikke deltakerne fristende nok, vil det være satt ut kake eller lignende. Trøstespising er også lov!

Se etter plakater på skolen og oppslag på Kort Sagt-tavla for nærmere bestemmelser om tidspunkt og sted.

1 - 20058 2 - 20053 - 2005

Mitt første, og litt forvirrende, møte med Litauen fi kk jeg på fl yet. Det var et ordentlig litauisk fl y, med propeller, minimalistisk benplass, to ikke så altfor blide fl yvertinner, og et ekstremt støynivå. (Enkelte hevder til og med at det sto skrevet RELAX med store, røde bokstaver på billettene.) Men det beste av alt, eller alternativt det verste, var min reisevenn, en feit, gammel Egersunder, som visstnok hadde forstuet beinet, og dermed ikke kunne bytte plass, noe som igjen førte til at jeg ble totalt isolert fra omverdenen under hele fl yturen. Fordi han selvsagt snakket Egersund-dialekt, forsto jeg ikke særlig mye av det han sa heller. Jeg fi kk imidlertid med meg at han var sjef for en litauisk fabrikk med bare kvinner. Jeg var også så heldig at han dro frem laptopen, så jeg fi kk se bilder fra fi rmafestene. Han stoppet på et av dem. Der var han i underbuksa, med ølfl aske i hånda, dansende med damene rundt seg…og i tillegg var bildet tatt nedefra og opp. Da sa han: ”Ja..dæh blæh nok litt vilt utovæh kvælden”. Jeg trenger kanskje ikke nevne at han fl ere ganger prøvde å skjenke meg med litauisk øl i løpet av den heldigvis ikke altfor lange fl yturen.

Fra Kaunas fl yplass kjørte vi en times tid med buss til Vilnius. Da vi stoppet utenfor Karolinskiu Gymnasium, kom det en stor fl okk med mørke skygger løpende mot oss og omringet bussen. Det er nok ikke til å komme bort fra at de fl este av oss følte seg en smule nervøse. Men vi kom oss da ut til slutt, og oppdaget at det var ikke så skummelt likevel. Litauere fl est er overmåte hyggelige folk. De er utrolig gjestmilde, gavmilde, og de propper deg med mat. Og hvis du ikke orker mer, bærer de liksågodt all maten inn på rommet ditt, i tilfelle du skulle ha lyst på litt mat i løpet av natten. Bo- og familieforholdene var også annerledes enn vi kjenner dem i Norge. Jeg tør nesten påstå at 90% av folka i denne byen bor i kommunistblokker, i mini-mini leiligheter med kjøkken på 2 kvadratmeter og bad på 1. Dessuten er det ikke uvanlig å ha besteforeldrene boende i samme leilighet. I min bodde det f. eks en morfar. (Jeg tror nok han

var litt redd meg, for hver gang jeg kom, gløttet han på døra si, og lukket den igjen, og det ble nok ikke bedre av at jeg en av dagene klarte å slå av lyset mens han satt på do.) Mange av oss så omtrent aldri faren i huset, for han jobbet, mens moren var den som ordnet alt og lagde all maten.

Den første dagen gikk, for det meste, med til skoletimene, og etter skolen, til en sosial sammenkomst for å bli bedre kjent. Neste dag dro vi på sightseeing og så bl.a. gamlebyen med sine gamle barokk - og renessansekirker, og tv-tårnet, der vi hadde utsikt til de tusenvis av kommunistblokker. Om kvelden gikk vi masse trapper opp til et annet

utkikkspunkt der vi så alle lysene fra de samme blokkene. Det var nesten litt fi nere. I løpet av de neste dagene fi kk vi også sett Trakai, en festning med mange innsjøer rundt, Acropolis, et kjøpesenter med bowlinghall, kino og isbane, et utemarked som visstnok (ehm) skulle være Europas største (der solgte de alt fra stygge skinnpelser til 2-kroners øyenskygge). Noen av oss rakk også å stikke en tur innom operaen, der vi så Hamlet i ballettform. Den var det ikke så lett å forstå noe av, men det var en fi n opplevelse likevel.

Den sterkeste opplevelsen for de fl este var imidlertid KGB-museet. Vi så fangecellene, torturcellene, bilder av henrettede frihetskjempere og selvfølgelig – henrettelseskammeret. Etterpå fi kk vi vite at ledelsen ved Karolinskiu Gymnasium ikke hadde ønsket at vi skulle besøke museet. Noen særlig god grunn til dette fant vi ikke,

men siden ingen egentlig pratet om Sovjettiden, kan man kanskje gå ut ifra at landet ønsker å legge det bak seg og heller se fremover. Da er de i hvert fall kvitt det problemet. For Litauen har mange problemer. Landet er selvsagt mye fattigere enn Norge (det kan man si at vi merket godt), og arbeidsledigheten er skyhøy. Derfor fl ykter ungdommen til storbyene for å få seg utdannelse og jobb. Det offi sielle innbyggertallet i Vilnius er ca 600 000, mens det uoffi sielle, fortalte min vert Audronë, er nærmere en million. (Litauen har 3, 7 millioner innbyggere.) Det råder også mye rasisme blant befolkningen. De er redde for at utlendingene som kommer skal ta jobbene fra dem, noe som jo er forståelig

nok. Mange Litauere drar også til utlandet for å søke lykken.

Så var vi kommet til den store prøven, nemlig fotballkampen! Norge – Litauen. Vi ble fortalt på forhånd at dette måtte vi vinne, hvis ikke for vår, så i hvert fall for Norges skyld. Dessverre for oss, og for Norge, endte det 1-1. (Egentlig scorte vi to mål, men det ene ble, på uforklarlig vis annullert! Vi kan heller konkludere med at de har dårlige fotballdommere i Litauen). Basketkampen er det vel kanskje ikke vits i å nevne engang. Jeg husker nemlig ikke hvor utrolig mange poeng de slo oss med. Men nå skal det jo sies at basket er Litauens nasjonalsport…

Da uka var over, følte vi vel alle at vi hadde fått knyttet noen sterke (og en del løse) bånd. Ikke bare hadde vi lært dem å si ”Skal vi pule?” De kunne til og med utdype det med ”Hvor skal vi pule?” og ”Når skal vi pule?” Og så var vi nødt til å reise fra dem! Da vi sto utenfor bussen for å si adjø på søndagen, var det faktisk en del som gråt. (Mens visse andre danset litauisk polka.) Jaja, men så skal vi jo møtes igjen en gang (i midten av mars for å være nøyaktig).

Ting som ble sagt: Fader du har latt den ligge med tuten down, dekkene er ødelagt, skal vi kjøpe nytt reinsdyr?, jeg kan tenke helt klart men faen som denne trappa svaier, jeg er ikke så smart som jeg ser ut til, klassen er blitt en stor familie, å du er så fi n i dette lyset min due, fasjken jeg er fargeblind, idiotas, AS TAVE MYLIU! Vi er noen heftige bulldosere! (Gjengitt av Oda og Agnes)

ASH TAVE MYLIU – LITAUEN! ch

1 - 2005 92 - 20053 - 2005

Nerdeskole, strebeskole, puggeskole…Ordene kom temmelig raskt og ikke det grann nølende fra 10. klassinger på noen av Oslos ungdomsskoler.Det var fagdag i norsk, og vi skulle ha om reklame. Oppgaven var å lage en tv-reklame for selveste Oslo Katedralskole, og for at den skulle treffe de tvilende 10. klassingene som skal velge videregående utdanning neste år, ble vi bedt om å lage en markedsundersøkelse. Målet var å fi nne ut hva de hadde hørt om skolen, fordommene de hadde, og ikke minst om ryktene de hadde hørt. På denne måten kunne vi fi nne ut av hvordan vi skulle legge opp reklamen for å selge Katta.Men da jeg sto der i klasserommet på en av Oslos mange ungdomsskoler og spurte ”Hva synes dere om Katta”, ble jeg ørlite grann fornærmet på skolens vegne da jeg hørte svarene.Greit nok, så har jeg ikke vært elev så lenge (3 måneder), og hadde hørt skrekkhistorier i det vide og brede før jeg valgte Katta selv. Likevel ble jeg litt

fornærmet.”Jeg tror kanskje ikke de har så mye liv,” kom det fra noen, ” De har ikke noen fritid,” sa en annen, ”Elevene snakker sikkert om molekyldelingen på fritiden,” sa en jente til et stort latterbrøl.Det hele toppet seg da en gutt ropte ”Skolen er jo lissom ikke keeg da!!”

Ok, så er kanskje ikke skolen så keeg som denne tiendeklassingen gjerne skulle ønske, men den har jaggu et temmelig ufortjent rykte som nerdeskole!Kanskje er det mitt inntrykk som er helt feil, men jeg har ikke lagt merke til at folk snakker om molekyldeling på fritiden. Kanskje er det jeg som har kommet i en uvanlig klasse hvor folk ikke kunne brydd seg mindre om meiose og mitose, tygger tyggis i timene og liker å feste i helgene. Det må komme som et stort sjokk på alle elevene i tiende klasse at ”nerdene” på Katta faktisk har et liv, og ikke kun tenker på lekser, lekser, lekser. Hvis de leser denne artikkelen, har de i alle fall noe spennende å snakke om i friminuttene på de keege skolene sine.

En annen del av det å gå på Katta, er jo at man gjerne

møter gamle klassekamerater, naboer, eller lignende på trikk, t-bane og buss. Har man lite å snakke om kommer man gjerne inn på temaet om skoler, og det alltid aktuelle spørsmålet ”Hvilken skole går du på?”Etter å ha hatt en del samtaler om dette temaet er jeg neppe den eneste som har merket meg andres kommentarer når man meddeler at ”joda, man går på Katta”.Reaksjonene kan jo være mange, men pinlig stillhet og kommentarer som ”Ja, selvfølgelig går du der,” og ”Er det ikke mange spesielle elever der,” pleier som oftest å dukke opp.

Vel, fordommer er fordommer og vil alltid være der uansett hva man sier.I mellomtiden velger jeg å ta det hele med en stor dose selvironi. Skål!

PS: Jeg må få rette en stor unnskyldning til alle dere som interesserer dere for molekyldeling, og som synes denne artikkelen er fullstendig idiotisk.

Aktivitetsdag:

SKOGENS HEMMELIGHETER

”Hva var det du gjorde isteden for å delta?” spør vi nysgjerrig. ”Jeg jobbet med et særdeles viktig prosjekt og fant det nødvendig å utøve litt hjernetrim på biblioteket isteden for, ” sier hun alvorlig, men allikevel med et glimt i øyet. Vi ser litt av den opprørske ånden i henne og spør hvordan i alle dager kan denne jenta greier å komme seg unna hver gang? ”Jeg har jo kontakter, og utseendet vel og merke, men hovedsakelig er det mine kontakter som må ta seg av fraværsproblemet for meg når jeg og min utstråling ikke er til stede.” Dette virker litt suspekt. Vi lar henne ikke slippe unna så lett, men graver videre. ”Lotta” forteller oss om de forskjellige geniale og skarpsindige metodene som fungerer godt på Kattalærernes støvete

sikkerhetssystem. ”Det fi nnes alltid et smutthull. Det gjelder bare å fi nne de inngrodde stiene i skolens reglement,” sier hun mens hun demper stemmen og nesten hvisker til oss. ”Det gjelder å ha en look-a-like av seg selv eller om ikke det, en som sier at du er tilstede.1””Lotta” er ikke den skarpeste kniven i skuffen, men det kan jo hende at hun har hatt et lyst øyeblikk… Så lenge det er et lite hull i systemet kommer ”Lotta” til å åle seg gjennom det, eller med andre ord spasere gjennom den åpne døren. Dette blir nok ikke siste gang vi hører fra ”Lotta”. Vi takker for intervjuet og håper at skolens fraværsystem vil oppdatere seg, om ikke elektroniseres.

1 På do, plukker blåbær, står i vaffelkø

En onsdag i oktober begav nesten alle elevene på katta seg ut i den skjønne naturen. Aktivitetsdagen ga alle en mulighet til å få en liten trim i frisk luft. Men ”Lotta”, som vi kjenner godt fra forrige Kort Sagt nummer, lar ikke sjansen til å lure seg unna gå fra henne. Denne gangen hadde hun også med en medspiller. Igjen ble hun fersket for juks av to journalister i Kort Sagt. I bytte mot et ekstraordinært intervju har vi lovet å holde hennes identitet skjult.INE SVENDSEN SANDVIK 3D OG WIKTORIA SZCZESNA 3D

HVA ER DET MED KATTAS PREKTIGE RYKTE?PIA 1C

Årets ID- gruppe, ledet av Arild Hem, jobbet i mange hektiske dager med å få i stand et variert og spennende program for dagen. Flere foredragsholdere var hyret inn og det var obligatorisk med minst ett foredrag per elev. Det var både spennende og lærerike foredrag, dans, historiefortelling og sist men absolutt ikke minst: internasjonal CAFÉ! Gymsalen var for anledningen omgjort til et mekka for matlystne og det bugnet av forskjellige, internasjonale matretter for enhver matmoms! På slutten av dagen samlet alle seg til en artig seanse i festsalen, der det årlige moteshowet fant sted. Alt i alt en godt gjennomført dag med mange spennende opplevelser.

INTERNASJONAL DAG

1 - 200510 3 - 2005

DEN STORE KEBABTESTEN!Etter lange skoledager med hardt arbeid, kan det være deilig å nyte en god kebab, og samtidig med sikkerhet vite hva du nettopp har fått i deg. For å minke usikkerheten, har Kort Sagt testet kebaber i nærmiljøet.

Det stemmer! Kort Sagt har testet kebaber i skolens nærområde. Derfor valgte jeg å ha et dommerpanel bestående av to testere som utgir seg for å være ”Harald” og ”Imtaz”. De to gatekjøkkenene som ble evaluert i denne testen var Kebabstua og Sonny’s Kebab.

En matrett i oppblomstring. Kebaben har i de senere år fått en økende popularitet, og da spesielt blant ungdom. Denne ”eksotiske” matretten har kanskje ikke vært blant de sunneste

å få i seg, men har til gjengjeld fått et rykte for å være en velsmakende rett. Enkelte har ofte lurt på akkurat hva de har blitt servert, noe som også våre testere har tatt i betraktning, da de smakte kebabene.

Erfarne dommere.Testerne ble håndplukket for deres ekspertise innen dette området, og har dessuten lang erfaring innen kebabspising. De måtte nok innrømme at selv om verken ”Sonny’s” eller ”Stua” kunne måle seg med de beste

gatekjøkkenene de hadde vært på, så var kebabene gode likevel. Dommerne har også tidligere spist kebab fra disse gatekjøkkenene, så derfor hadde de en anelse om hva de var i ferd med å få i seg. I tillegg, sa de seg villige til å bruke to midttimer for å delta i testen, noe det også burde gis takk for. Undersøkelsen foregikk over en periode på to dager, hvor de forskjellige kebabene måtte ”forsvare sin ære” gjennom en rekke av krav og kriterier.

Men nå er det tid for...DEN ENDELIGE DOMMEN!

Kebaben ble vurdert etter følgende punkter:

Pris. Ryktet sier at på begge steder var kebabene på tilbud. Vi benyttet sjansen til å sjekke hvem som hadde den beste prisen.

Smak. Smaken var blant det viktigste som ble evaluert. Innen dette kriteriet, var det allikevel delte meninger blant dommerne.

Kvalitet. Var kebaben verdt pengene? Hvordan var varen? Det ble lagt stor vekt på kvaliteten til det de ble servert.

VariasjonEn annen viktig faktor, var hvor stor variasjon det var i kebaben. Det var viktig at kebaben var ”godt blandet”.

StørrelseNår man er ekstra sulten, kan det, sammen med kvaliteten, ofte være godt med kvantitet. Størrelsen på kebaben er dermed også svært viktig.

BILAL MAJID 1F

DEN STORE KEBABTESTEN!

KEBABSTUA: Pris:

Kebaben kostet kr. 25,-, noesom var billig nok.

Smak:Pitabrødet var kaldt og kjøttet noe lunkent. Smaken gjorde likevel at dommerne anså temperaturen som kun en liten glipp.

Kvalitet:Kvaliteten kunne, på fl ere måter, ha vært mye bedre. Både pitabrødet og kjøttet ga en anelse om at de verken var av god kvalitet eller innenfor utløpsdatoen.

Variasjon:Kebabdommerne likte dårlig at det var lite variasjon mellom blandingen av dressing, salat og kjøtt. Kanskje en litt slurvete jobb?

Størrelse:Er du sulten, er dette stedet å komme. Kebaben gjør deg garantert mett.

TOTALTVåre kebabtestere mente at starten var god, men at det virket som om pitabrødet var varmet opp på forhånd, noe som er dumt siden det er vinter. Det er bare dresseing på toppen, noe som gjør bunnen veldig tørr.

Karakter:

SONNY’S KEBAB Pris:

Også her kostet en middelsstor kebab kr. 25,- altså en rimeligpris.

Smak:Kebaben hos Sonny’s er smaksmessig overlegen i forhold til konkurrenten.

Kvalitet:Grei kvalitet, verken overeller under.

Variasjon:Variasjonen her var heller ikke noe å skryte av, selv omden faktisk var bedre enn hoskonkurrenten.

Størrelse:Kebaben var på langt nærikke mettende i følge en av våre testere, som var svært misfornøyd med størrelsen.

TOTALT:Sonny’s har en veldig god kebab med varmt kjøtt og mye dressing i hele kebaben. Porsjonene er derimot små i forhold til konkurrenten.

Karakter:

554

3

3

6

4

5

444

4

1 - 2005 113 - 2005

Desember er her, og Julen setter snart inn for fullt! Coca-cola Julenissen er på plass og julemarsipanen er ute i butikkene (ok, har kanskje vært der i to måneder eller noe men wt.ever)Poenget er: Julestemningen er i høygir! Men som med alt annet er det alltid noen som må ødelegge;Jeg leste i en bok som heter «Can Reindeer Fly?» (skrevet av R.Hihgfi eld) om et Amerikansk forskerteam som hadde sett på den moderne julenissen og hans transportmiddel gjennom «vitenskapens» øyne. De hadde brukt fysikkens lover og regnet litt på historien med de fl ygende reinsdyrene, sleden med gaver, og nissen selv. Resultatene dette har ledet til har rett og slett henrettet julenissen på en utrolig vitenskapelig måte, ved simpelthen å avblåse muligheten for at han i det hele tatt fi nnes.Jeg tenkte at jeg, for de som ikke tror på julenissen, skulle legge frem et eksempel på hvordan dere virkelig kan ødelegge julestemningen til folk, og på samme tid overbevise dem om at Julenissen ikke fi nnes. Min julestemning er i alle fall betydelig krenket (takket være deg, Roger Highfi eld). Man kan starte med å påpeke at det per i dag ikke fi nnes noen kjente reinsdyrraser som har evnen til å fl y. Det fi nnes forøvrig over 200.000 dyrearter som verken er vitenskapelige kjente eller klassifi serte, så muligheten for at det fi nnes fl yvende reinsdyr er fortsatt tilstedeværende. Nissen er i så fall den eneste som vet om dem.Videre kan man fastslå at det fi nnes ca 2 milliarder barn under 18 år i verden. Siden Julenissen av kulturelle og historiske grunner ikke «betjener»

Muslimske, Hinduistiske, Jødiske og Buddhistiske barn, er antallet som eventuelt får besøk av nissen redusert til 387 millioner barn (i henhold til tall fra Population Reference Bureau). Basert på et gjennomsnitt på 4 barn pr husholdning, kan man regne seg frem til at antall hjem som skal besøkes av Julenissen er ca 91,8 millioner (dette forutsetter at det fi nnes minst et snilt barn per hjem). På grunn av verdens inndeling i tidssoner, og jordrotasjonen, vil Julenissen maksimalt kunne arbeide 31 timer på juleaften. Men for å besøke 91.8 millioner hjem på en dag, må julenissen besøke 822.6 hjem pr sekund. Dette gir han 1/1000 sekund til å parkere og hoppe av sleden, komme seg ned pipen (tradisjonens tro), børste av seg sot, plassere gavene under treet, komme seg opp gjennom pipen igjen, børste av seg sot, klatre inn i sleden og kjøre til neste hus. Man antar da at de 91.8 millioner hjem som inneholder snille barn er distribuert jevnt på jordens overfl ate, noe som gir en gjennomsnittsavstand på 1,3 km mellom hvert hjem. Julenissen, som antakeligvis er temmelig stresset på dette tidspunktet, har da en reiserute på 121,5 millioner kilometer, og må reise 1088 km pr sekund, noe som er 3000 ganger raskere enn lyden. Et normalt reinsdyr kan maksimalt oppnå en hastighet på 24

km pr time. Og går vi ut ifra at hvert barn kun får én gave, som ikke overstiger størrelsen på

et middels stort Lego-sett, vil sleden veie oppimot 160.650

tonn. I tillegg kommer nissen selv, og han er jo ikke akkurat kjent for å

være slank. Dessuten kan ikke et normalt reinsdyr

trekke mer enn 150 kg på land. Hvis vi da antar at et fl yvende reinsdyr kan trekke ti ganger mer enn de tradisjonelle

dyrene, er det fortsatt ikke bra nok. Det holder rett

og slett ikke med 7-8 reinsdyr. Til å trekke sleden vil man trenge omlag 214.200 dyr. Dette øker vekten på det hele med ca 176.715 tonn, og da er verken Julenissen eller sledens vekt medregnet (for sammenligningens

skyld: reinsdyrenes, sledens og nissens vekt vil til sammen utgjøre mer enn fi re ganger vekten til skipet Queen Elisabeth).Et så stort antall tonn med en fart på 1088 km pr. sekund gir en enorm luftmotstand. Denne luftmotstanden vil faktisk føre til at reinsdyrene brenner opp ganske umiddelbart. Hva som ville skjedd med Julenissen egner seg i grunn ikke på trykk i denne avisen, men dere har vel alle litt fantasi. Så med andre ord, hvis det noen sinne fantes en nisse, er han mest sannsynlig død nå.

Selvfølgelig fi nnes det en Julenisse! Cola-nissen, Disney-nissen, nissen på låven eller St. Nicholas. En betyr noe for deg, en annen noe for meg. Ok, jeg kan til nød gå med på at det er litt vanskelig å kjøpe historien der Julenissen fl yr rundt hele verden på en dag og avleverer gaver til snille barn, men budskapet er jo fantastisk: Det lønner seg å være snill! Selv om nissen bare er en symbolsk fi gur, bringer han utrolig mye stemning og glede med seg! Så til dere som fortsatt har litt julestemning igjen i kroppen: God jul!

VICTORIA 1C

VITENSKAPELIGHENRETTELSEAV JULENISSEN

Løsning, Julenøtter:Hva heter hovedstaden i...1. Tripoli2. Tallinn 3. Buenos Aires4. New Dehli5. Kingston6. Manila7. Thorshavn8. Roma

Hvem skrev...1. Fjodor

Dostojevskij2. Ingvar

Ambjørnsen3. Sigrid Undset4. Dan Brown5. Ernest

Hemingway6. Charles

Dickens7. Roald Dahl8. Anne Holt

9. Jostein Gaarder

10. Friedrich Nietzsche

God Jul på…1. Tysk2. Portugisisk3. Tamil4. Adrikaans 5. Esperanto6. Ukrainsk7. Romani8. Walisisk

9. Spansk10. Grønlandsk11. Russisk12. Litauisk

Fra A til Å:Ag BergenCelebral PareseDraculaEskimoerFidel CastroGro Harlem Brundtland

HeliosIsisJehovas vitnerKonstantinopelLesbosMedusaNoviseOlav 3. HaraldsonPentagonQuasimodoRodion Romanytsj Raskolnikov(Rodja)SkakkeTremmening

Utah VictoriaLech WałesaXenofobiYmirZarathustraÆreslegionenØstersjøenÅndsverksloven

1 - 200512 3 - 2005

BARTHOLOMEWEr du også en av dem som er lei av skolen? Er du en av dem som ikke er engasjert i næringslivet? Er du en av dem som vil være uavhengig av samfunnet og dets krav til deg som individ? Bli med meg og dann en gruppe villmenn.

Jeg vil innta dyrenes rike. Som menneske, et dyr, vil jeg og min gruppe være avhengig av kun det naturen har å tilby, og igjen bli en del av dets kretsløp. Riktignok det kretsløpet vi har skjøvet fra oss og lever i sidelinjen av. Vi vil leve i skogen. Et sted vi med glede kan etterlate oss våre ekskrementer, det er her vi vil jakte på vårt bytte for å kunne overleve, det er her vi vil danne huler med fyrstikkmenn på veggene.

Min fi losofi går ut på å leve kun av det nødvendige. Man skal ikke være avhengig

av dagens goder, sånne ting som vaskemaskiner, tannbørster, tv eller toaletter. Man fi nner

alltid erstatninger i naturen, man har for eksempel blader i stedet for toalettpapir. Altså, du skal kun være avhengig av de eiendeler og redskaper du måtte trenge for å jakte og avføre. Du kommer ikke til å trenge klær, det fi nnes nemlig ingen skam i å vise kjønnsorganer. Dersom noen utenifra skulle komme inn i våre territorier vil vi ha full plikt i å bruke tegnespråk til å forklare hvorfor kjønnsorganer er så naturlige som de er.

Det vil ikke være noen menneskeskapte regler her. Du kan gjøre hva du vil, og alle kan gjøre hva de vil med deg. Her er det instinkter og magefølelser som gjelder.

Når det er sagt, trenger jeg å mobilisere en gruppe, og når det har latt seg gjøre etterlater vi oss det vi måtte ha av eiendeler og starter. En ny tidsalder vil bli vekket til live. Nakne vil vi innta Nordmarka, og her vil vi regjere. Side om side, med de søte insektene og prektige trærne. En dag vil min ideologi bli akseptert. Bare vent.

LEI AV SKOLEN?

For mange er det faktisk akkurat slik. Kaffe er i mange tilfeller en ren og skjær nødvendighet for å komme seg opp av sengen og ut på skolen på morgenen. Og det er kanskje ikke så rart at dette gjelder så mange. Koffein er det mest inntatte psykoaktive stoffet på hele planeten, og er hyllet av nesten alle nasjoner og kulturer for sin oppkvikkende effekt.Og ikke bare det, Kaffe er også en av de mest populære drikkene på markedet for tiden. Over alt kan vi se vakre, rike, suksessfulle og lykkelige mennesker som fyker rundt med en kaffe i hånden. Hvem har vel ikke fått med seg at Britney får kaffe fra Starbucks spesialtransportert til henne når hun er ute og reiser, eller at kaffe kurerer gruff? Kaffe skal visst gjøre oss til lykkelige mennesker, har jeg hørt.Og det er så mye å velge mellom. Blir du usikker når du blir budt på kaffe eller te, kan du bare glemme å kaste deg på kaffebølgen. Vil du ha kald eller varm kaffe, low-fat eller koffeinfri? Cafe-latte, cafe-mokka, irish-coffe eller sort kaffe? Det er vanskelig å bestemme seg.Uansett så er Kaffe defi nitivt inn. Det er hipt og ungdommelig, det er stil og

klasse over det. Du blir tvers over en mer attraktiv person hvis du drikker kaffe. Men det er ikke bare på utvalget det oppstår forvirring. Det kan virke som om forskerne og helsetilsynet har gått seg litt vill i sine egne analyser om kaffens helsemessige faktorer.Vi får hele tiden høre nye meninger om hvor skadelig kaffe kan være for oss, samtidig som ”Ali kaffe, kurerer gruff” reklamer strømmer ut fra mediene.På den ene siden kan du ved å drikke kaffe daglig, redusere faren for å få kreft, Diabetes type 2, Alzheimers og Parkinsons. Kaffe skal visstnok også redusere sjansen for selvmord. I tillegg er Kaffe nummer én når det gjelder kilder for antioksidanter på den amerikanske dietten. Men, til gjengjeld kan du pådra deg hjerte og karsykdommer, kreft, høyt blodtrykk, fødselsfeil og slag ved å drikke for mye kaffe. For ikke å nevne det faktum at man kan bli tykk, få gule tenner og kamelånde av det. Snakk om å havne mellom asken og ilden. Man kan stadig lese om nye forsøk og oppdagelser på kaffefronten.

Forskerne fi nner stadig noe rart med kaffen vi elsker så høyt. I 1911 saksøkte

USA’s helsetilsyn Coca-Cola Company, fordi de mente at Koffeinen i Cola var helseskadelig ( Coca-cola Company vant).Et godt eksempel på Forskernes pålitelighet er et forsøk som ble utført på rotter i 1980. Dette forsøket beviste at ett daglig inntak av kaffe kunne føre til fødselsdefekter. Det pussige med resultatet var at ingen nevnte at labb-rottene ble tvangsforet ved at de fi kk rør ned i magen, og at forskerne ga dem mengder av koffein som vil tilsvare den dosen vi ville fått hvis vi drakk 200 kopper med kaffe på en gang. Forhåpentligvis var det en skamfull forsker, som gjentok forsøket tre år etter, med en litt mer realistisk koffeinmengde. Denne gangen ble det ingen feil på fødslene. Jeg fant en morsom uttalelse der en forsker hevdet at de som røyker som oftest også drikker kaffe, mens de som unngår koffein sjeldent røyker. Noen synspunkter eller innvendinger? Send inn..

Alt i alt er det opp til hver enkelt av oss å velge hvordan vi vil leve livet . Enten kan du være kul, og drikke kaffe til du dør av slag, hjerteproblemer eller kreft, eller være ukul og trøste deg med at selv om du nå skulle få både Parkinsons, Alzheimers og Diabetes har du fortsatt hvite tenner.

Personlig foretrekker jeg å holde min gode ånde intakt ved å ikke drikke kaffe. Jeg gjør selv som mannen i gata, fortsetter med den vanen jeg hadde før jeg skrev dette, gir beng i det forskerne sier og lever livet.

Er det første du gjør på morgenen å drikke kaffe?Greier du ikke å tenke på noe annet en den deilige mørke fargen, den fyldige smaken og den varmende følelsen når du sitter der med en fersk kopp kaffe? Har du også blitt dratt inn i den onde sirkelen av avhengighet? Får du ikke nok? Føler du deg som et litt tommere menneske kanskje?VICTORIA 1C

DEN MØRKE, FORFØRENDE OG FARLIGE... ELLER?