Nr. 1 - 2012 • 9. årgang • Returadresse: Møllergata …...BYGNINGSARBEIDEREN BYGNINGSARBEIDEREN 1Nr. 1 - 2012 • 9. årgang • Returadresse: Møllergata 24 • 0179 Oslo Politisk

BygningsarBeideren 1-2012 1BYGNINGSARBEIDERENNr. 1 - 2012 • 9. årgang • Returadresse: Møllergata 24 • 0179 Oslo

Politisk streik 18. januar side 4

Tariffoppgjøret side 6

Åpent for andre lønnsystemer side 8

Kurs med ny vri side 9

Det var en gang... side 10

En ny organisering av fagbevegelsen side 13

I historiens lys side 22

BygningsarBeideren 1-20122Leder

FRAMTIDA FOR BRANSJEN OG BYGNINGSARBEIDEREN

Per Johnny Voldseth Leder av Fellesforbundet av. 647 Glåmdal

Oslo Bygningsarbeider-forenings studiestøtte.

Oslo Bygningsarbeiderforening gir støtte til utdanning som er relevant innenfor foreningens eller nært beslektede fagområder. Støtta er på inntil 5000,- pr studieår.

Søkere må ha vært sammenheng-ende medlem i minst 1 år. For mer informasjon, ta kontakt med foren-ingen på tlf 22 99 47 40.

Vi tar gjerne i mot innlegg. Stoff må være undertegnet med navn, og artikke-len bør ikke være lenger enn en A4 side. (maskinskrevet). Vi tillater oss å rette opp skrivefeil før stoffet trykkes.

Redaksjonen: Petter Vellesen, Ken Gordon Solfjeld, Vebjørn Olaussen, Helge Breistein, Vidar Bratberg, Per Johnny Voldseth, Egil Mongstad, Jonas Bals og Odd Magnar Solbakken.Layout: Gjerholm design AsTrykk: Nr1 Trykk asForsidebilde: Bård SoggeHjemmeside: www.bygningsarbeider.no

Fellesforbundet Avdeling 1 Oslo AkershusYoungsgaten 11, 0181 OsloTelefon: 23 06 18 90, Telefaks: 23 06 18 91E-post: [email protected]: www.fellesforbundet.no/avd001Kontortid: 08.00-15.30, sommertid kl. 08.00-15.00Leder: Kine Asper

Fellesforbundet avdeling 601 Tømrer og ByggfagforeningenGrønland 12, 0188 OsloTelefon: 22 99 28 70, Telefaks: 22 99 28 71E-post: [email protected]://www.byggfag.orgKontortid: M-T: 0800-1530, F: til 1330Leder: Ken Solfjeld

Fellesforbundet avd 603 Oslo BygningsarbeiderforeningMøllergata 24, 0179 OsloTelefon: 22994740, Fax: 22994741e-post: [email protected]: www.bygningsarbeider.noKontortid: Mandag-torsdag 8.00-16.00 Fredag 8.00-13.30. Sommertid: 15. mai til 15. september, kontoret stenger kl 15.00 hver dag.Leder: Petter Vellesen

Fellesforbundet Rørleggernes Fagforening Avd 605Møllergata 24, 0179 OsloTlf. 23 35 30 20, Fax 23 35 30 21Mail – [email protected]: Mandag til fredag 0800 til 1530Leder: Vebjørn Olaussen

Fellesforbundet avdeling 614 Byggfag Drammen-BærumFolkets Hus, Øvre Torggate 9, 3017 DrammenTelefon: 32 83 21 00Telefaks: 32 83 22 33E-post: [email protected]: 0800-1530 (Sommertid 0800-1500)Leder: Helge Breistein

Fellesforbundet avd. 647 Glåmdal FagforeningBesøksadresse: Gågata 5, KongsvingerTlf: 62 88 28 80E-post: [email protected]: www.fellesforbundet.no - velg Hedmark fylke og avd. 647Åpningstider: 08.00 - 15.00Leder: Per Johnny Voldseth. Tlf: 915 17 685

KONTAKTINFORMASJON:

Diskusjonen om det omstridte vikarbyrådirekti-vet brer om seg. EUs vikarbyrådirektiv har lenge vært på agendaen, men våre landsmøtedelegater var tydelige i oktober 2011. De var overbevist om at dette går i gal retning, og er bekymret over framtida. Til nå har SV og SP signalisert dissens mot EUs vikarbyrådirektiv i den rød/ grønne regjeringa. AP holder fast på sitt budskap og tar ikke hensyn til den stadig voksende skepsisen fra en samlet fagbevegelse. Dette er alvorlig for et fortsatt tillitvekkende forhold mellom fagbevegel-sen og den sittende rød/grønne makta.

Når landets fremste tillitsvalgte samles til lands-møtet i Fellesforbundet hvert fjerde år og trom-mer sammen til debatt, bør AP lytte. Debatten og vedtaket fra landsmøtet var tydelig i mot direktivet og diskusjonen i ettertid har bare økt i omfang med ulike markeringer. I tillegg hadde vi en landsomfattende politisk streik 18. januar.

Jeg har til gode å møte en bygningsarbeider som mener at det primære ikke skal være faste anset-telser, og hvem er tjent med usikkerheten rundt inntekt og arbeid. Ikke våre medlemmer, men mest de aktørene i bransjen som ønsker lettvinte gevinster og løse ansettelsesforhold. Et stort skritt tilbake, til et løsarbeidersamfunn.

En enda større åpning og stimulans til mer bruk av vikarer er svært uheldig for arbeidet med å skape en holdning rundt viktigheten med et lang-siktig arbeid rundt rekruttering og fagopplæring til byggebransjen. Ungdommer som velger våre fag og inngår en lærlingkontrakt er selvsagt opp-tatt av framtida og er reflektert over utsiktene for fast arbeid etter endt læretid. En bransje som skal preges av enda mer innleie mener jeg vil under-grave arbeidet til myndighetene og til arbeidsgi-vere som vil ha flere til å ta fagbrev/svennebrev.

Bransjestoltheten vil på sikt forringes med mindre faste ansettelser og det blir langt imellom dyktige fagfolk. Tilfeldighetene vil råde med enda flere ufaglærte vikarer på våre byggeplasser. De fleste vinnerne blir bedrifter som har kortsiktige strategier med mål om størst mulig fortjeneste.

Taperen blir bransjen i sin helhet, og ikke minst kunden som ofte vil få store problemer med å ha noen å forholde seg til under eventuelle reklama-sjoner for utført arbeid i ettertid. Det kan bli en kostbar lærepenge for mange av oss.

Derfor er saken så viktig og skepsisen stor blant våre medlemmer. Det dreier seg om framtida til bygningsarbeideren, lønns og arbeidsvilkår og se-riøsiteten til bransjen. Dessuten så handler det for AP om å ta en samlet fagbevegelse på alvor å gå i mot innføringen av EUs omstridte vikarbyrådirek-tiv, uten at det skal bli ren prestisje sak i regjerin-ga før saken havner på Stortinget til behandling.

Ingen er tjent med en splittelse på en så viktig sak.

Utdannings-stipend

For medlemmer av Tømrer og Byggfagforeningen

Stiftelsen Byggfag utlyser herved utdanningsstipend for året 2012.

Søknadsskjema får ved hen-vendelse til Stiftelsen Bygg-fag og søknadsfristen er 1. juni 2012.

BygningsarBeideren 1-2012 3

Færre kvinner i bygg- og anleggPå oppdrag fra Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet har SINTEF og NTNU kartlagt i hvilken grad kjønnsdelingen i norsk arbeidsliv har endret seg fra 1990 til i dag. Prosjektleder og forsker Heidi Jensberg ved SINTEF Teknologi og samfunn sier at forbausen-de lite har skjedd i denne 20-årsperioden. Undersøkelsen viser at kvinneandelen øker ytterligere i offentlig sektor, og at andelen menn går opp i privat sektor. En utvikling stikk i strid med den som har vært ønsket.

Bygg og anleggKvinneandelen i bygg og anlegg har falt de siste 15 årene, og bare 6 av 1 000 ansatte i nærin-gen er kvinner. I 1996 var 99,1 prosent av alle bygg- og anleggsarbeidere menn. I 2010 hadde andelen økt ytterligere til hele 99,4 prosent.

Går til yrker med høy utdanningKvinner går til yrker som krever høyere utdanning. Dette er de yrkene der kjønnsdelingen var jevnest fra før. I akademiske yrker spiser kvinneandelen seg nå innpå andelen menn og kvin-nene har økt sin andel fra 40 prosent i 1996 til 46 prosent i 2010. Innafor gruppa ”yrker med kortere universitets- og høyskoleutdanning” har kvinnene allerede passert mennene i antall. I 1996 var kjønnsdelingen i denne gruppa 50-50. I 2010 var kvinneandelen økt til 54 prosent.

Odd Magnar Solbakken

Hver fjerde døds-ulykke i arbeidslivet rammer utenlandske statsborgere

Arbeidstilsynet har registrert at 54 personer om-kom på jobb i 2011. Tilsvarende tall for 2010 var 46, mens gjennomsnittet de ti foregående årene er 42 arbeidsskadedødsfall. Tallene inkluderer kun det landbaserte arbeidslivet, som er Arbeidstilsy-nets myndighetsområde.

Elleve av dødsfallene i statistikken er omkomne i terrorhandlingene 22. juni. Seks omkomne i regje-ringskvartalet og fem på Utøya var på jobb da de mistet livet.

Det er fire hovednæringer som tradisjonelt skiller seg ut med flest arbeidsskadedødsfall. I bygg og anlegg døde elleve personer, mot ni i 2010. I indus-trien døde ni, mot seks i 2010. I transport og lag-ring døde fire, mot ni i 2010. I primærnæringene døde fire, mot åtte i 2010.

Ti av de som døde på jobb i 2011 var utenlandske statsborgere. Det er en høyere andel enn tidligere år. Tre polske statsborgere mistet livet på jobb i fjor. To var danske statsborgere, de andre var henholds-vis svensk, litauisk, gresk, slovakisk og kroatisk.

Arbeidsulykker kan og skal forebygges. Folk skal ikke dø på jobb, sier direktør Ingrid Finboe Svend-sen i Arbeidstilsynet.


ÅRSMØTE/JUBILANT MARKERING 19 APRIL. KL 17.00 GOETHE-INSTITUTGRØNLAND 16.

Saksliste

Det blir servert middag

1. Konstituering.

2. Beretninger 2011.

3. Regnskap 2011 Budsjett og strategi for 2012

4. Bevilgninger.

5. 1. mai.

6. Sammenslåingsprosess med avd. 603 OBF.

7. Innkomne forslag.

8. Valg.

9. Godkjenning av protokollen.

10. MARKERING AV JUBILANTER

Frist for innkomne forslag er 22 mars.Påmelding innen 31. mars på telefon 22 99 28 70

Delta 1. mai!Felles 1. mai-frokost for medlemmer av Jern & Metall Oslo, Oslo Bygningsarbeiderforening, Tømrer og Byggfagfore-ningen, Rørleggernes Fagforening og Oslo Grafiske Fagforening

Arrangeres i Folkets Hus, Oslo, Sal B og CFrokostoppstart er kl. 09.30 og varer utover formiddagen.Det vil bli underholdning ved Sagene Ring.Arrangementet på Youngstorget begynner kl 11.40Delta lokalt dersom du ikke er i Oslo på 1.maidagen.

Pendlerfradraget økesForslaget til økt pendlerfradrag innebærer en skattelette for pendlere med daglige arbeidsreiser over 76 kilometer hver vei. Dette vil utgjøre en skattelette på inntil 3 360 kroner. Grensen for å kunne benytte høy sats (1,50 kr/km) i reisefradraget økes fra 35 000 kilometer til 50 000 kilometer. For samlet reiseavstand ut over dette, er satsen fortsatt 0,70 kr/km.

Fradraget beregnes sjablonmessig, som en sats multiplisert med reiseavstand fratrukket et bunnfradrag på kr 13 950, og er uav-hengig av faktiske utgifter, framkomstmiddel og tidsbruk.

Reisefradraget kommer i tillegg til minstefradraget, som skal dekke normale kostnader til reise mellom hjem og arbeid.


BygningsarBeideren 1-20124

Politisk streik 18 januar i Oslo 2012

Tekst: Ken Gordon SolfjeldFoto: Jonas Gjerholm

I Oslo var det ca 2000 fagorganiserte som under hovedparolen for dagen «Ja til faste ansettelser - veto mot EUs vikarbyrådirektiv» trosset det tette snødrevet og stilte opp på Youngstorget fra kl 1300 for å høre på appellantene for dagen. Leder av LO i Oslo, Roy Pedersen, som var arrangementsleder for dagen, ønsket alle velkommen til påfølgende stor applaus.

Trine Lise Sundnes og ikke Roar Flåthen fra ledel-sen i LO var første appellant, hun støttet kampen mot det useriøse arbeidslivet men uten å si noe om krav til regjeringen om bruk av vetoretten. Det-te var før LO sekretariatet behandlet spørsmålet om veto.

Lederen av Fellesforbundet Arve Bakke var neste taler og sa heller ikke noe om å kreve at regjerin-gen skulle bruke vetoretten.

Så kom talerne som krevde at regjeringen skulle bruke vetoretten. Først av disse var Hans O. Felix, leder i EL og IT forbundet, deretter Roger Hansen leder av Transportarbeiderforbundet. Tilslutt gikk grasrotas egen Monica Nkechi Okpe, tillitsvalgt hos DHL på Alnabru, fra Transportarbeiderfor-bundet på talerstolen.

Deretter tok den dyktige arrangementslederen ordet og geleidet muntlig forsamlingen videre til Stortinget. I følge sikre kilder (Oslos ukronede tel-lekonge av demonstrasjonstog Arne Rolijordet) del-tok 1800 personer i marsjen fram til Løvebakken.

På Løvebakken stilte de 1800 bak et stort an-tall fagforeningsfaner og hørte flere appeller om støtte til veto mot implementering av direktivet.

Blant appellantene var Stein Grøtteng fra Skole-nes Landsforbund og Kjersti Barsok fra NTL leder av Sentralforvaltningen. Fra de politiske partiene var det Karin Andersen og Geir Pollestad fra hen-holdsvis SV og Senterpartiet som ga utrykk for motstand mot direktivet og var for veto i sine ap-peller. Den eneste taler på Løvebakken som var for å innføre direktivet var Arbeiderpartiets An-nette Trettebergstuen. Da hun ga utrykk for at AP var på linje med fagbevegelsen og argumenterte med at implementeringen av direktivet ville styrke arbeidsfolks rettigheter utløste dette taktfaste rop om veto fra forsamlingen på Løvebakken.

Undertegnede vil avslutte med å slå fast at strei-ken og markeringene var vellykkede og at dette bidro til å snu LO - ledelsens standpunkt til å gå inn for et veto mot vikarbyrådirektivet. Dermed kan vi alltids håpe at fagbevegelsen kan greie å snu Arbeiderpartiet fra for til mot implementerin-gen av direktivet.

Som sagt, det er lov å håpe.

Streikende ved Youngstoget

Det var ikke bare i Oslo det ble streiket denne dagen, tusenvis av fagorganiserte over hele landet demonstrerte onsdag 18. januar mot vikarbyrådirektivet. I vår tredje største by Trondheim møtte ca 1600 personer fram på torget hvor tidligere leder i Norsk Transportarbeiderforbund, Per Østvold, holdt appell.

«På Løvebakken stilte de 1800 bak et stort antall fagforenings-faner og hørte flere appeller om støtte til veto mot implemente-ring av direktivet.»

BygningsarBeideren 1-2012 5Hvem er motstanderne av Vikarbyrådirektivet som er blitt be-skyldt fra ledelsen i arbeiderpartiet for bla. å ha en skjult agenda?

Svar: Grunnplanet i fagbevegelsen

Tekst: Ken Gordon Solfjeld.

Her er noen av uttalelsene som har kommet fra tillitsvalgte i Arbeiderpartiet mot fagbevegelsen og potensielle velgere.

1. Motstanderne har en skjult agenda? 2. Motstanden skyldes manglende kunnskap og folkeopplysning? 3. Motstanden bygger på ubegrunnet frykt?

Når det gjelder påstand 1. Hvordan kan noen hevde at kampen mot dårligere lønns- og arbeids-vilkår er en skjult agenda? Er fagbevegelsen in-filtrert av et eller annet lugubert vesen som lurer dem?

Påstand 2. Hvis det er snakk om dårlig folkeopp-lysning så har de med kunnskapen ( i dette til-

felle ledende politikere i arbeiderpartiet) gjort en veldig dårlig jobb. Men undertegnede lurer på om det er de som forsvarer implementeringen ( da regner vi ikke med NHO og høyresida) som har for dårlig kunnskap og ikke skjønner hva dette dreier seg om. Fagbevegelsen har aldri gått imot å ha vikarer, men vi i bygningsforeninger er imot be-manningsselskaper som entreprenørene bruker til å bygge bygga istedenfor å ansette bygnings-arbeidere. Til og med statsministeren kunne mis-tenkes for å ikke skjønne hva det dreier seg om med bakgrunn i det han sa på Fellesforbundets landsmøte i oktober 2011.

For dere som var der husker at Jens sa: At vi må jo ha noen som kan erstatte oss når vi har pappa-perm og lignende! Her kan nevnes at rapporten som DeFacto lagde etter oppdrag fra fem bygg-fagforeninger i Oslo viste over 50% innleie i Oslo/Akershus området ved oppføring av bygg.

Og når Hanne Bjurstrøm siteres i Dagsavisen 31 januar med følgende uttalelse til NTB. «Det blir ikke noen økonomisk gevinst å hente for en

arbeidsgiver ved å ansette vikarer», er underteg-nede ikke i tvil om hvem som sitter med kunn-skapen..Tømrer og Byggfagforeningen har flere medlemmer som ønsker seg fast ansettelse i en-treprenørselskaper de er leid ut til, men selskape-ne velger innleie fremfor ansettelse.

Det siste som kom i media for å sverte fagbeve-gelsen tok likevel kaka og da henviser underteg-nede til oppslaget i VG 1. februar med følgende overskrift: AP-TOPP HORE-HETSET. Underteg-nede sto helt foran med fana og har pratet med flere som sto i nærheten og ingen av oss hørte at det ble ropt det ordet hun hevder å ha hørt. Men man hører kanskje bedre når man står rett bak en mikrofon og skal holde tale?

At VG lager sånne oppslag sjokker ingen, men at det er Anette Trettebergstuen som er kilden gjennom sin twitring viser etter mitt syn en senk-ning av debattnivået til noen av Arbeiderpartiets tillitsvalgte.

Og om det er en strategi for å få fokus bort fra hva det saken dreier seg om viser det bare et enda lavere nivå.

Avslutningsvis lurer undertegnede på hvor langt til høyre Arbeiderpartiet er villig til å gå før de mister velgerne sine frem til neste valg.

Og hvor langt er velgerne villig til å strekke seg før de ikke støtter det rød/grønne alternativet ved neste korsvei?

Kan fagbevegelsen fortsette å støtte en rød/grønn regjering ” i all evighet” uansett hva som kommer fra det holdet, bare fordi alternativet er mye verre?

Hovedtillitsvalgte i Skanska, Veidekke, Mesta Entreprenør, NCC, AF gruppen, Bac-kegruppen, PEAB, HENT, Reinertsen Entre-prenør, Kruse Smith, Hæhre Entreprenør, Implenia og Entreprenørservice organisert i Fellesforbundet og Arbeidsmandsforbun-det, samlet til konferanse 8. og 9. feb. 2012 er bekymret for utviklingen i bygge- og an-leggsbransjen. Vi er spesielt bekymret for en utvikling mot færre fast ansatte og flere innleide.

Innleid arbeidskraft benyttes i dag langt ut over det å ta kortvarige bemannings-topper og er i ferd med å bli en permanent

del av bedriftenes bemanning. Dette uten at de innleide får de samme rettigheter og trygghet i ansettelsesforholdet som de be-driftenes egne ansatte. Dårligere lønns- og arbeidsforhold, samt at de også blir satt til det mest risikoutsatte og belastende arbei-det fører til en klar todeling av arbeidsmar-kedet. Vi snakker i dag om et A- og B-lag.

På tross av denne utviklingen registrerer vi at arbeidsgiverne er bekymret for rekrutte-ringen til bransjen.

For å møte samfunnets og byggherrenes forventninger om en seriøs, kompetent og

produktiv bransje må en satse på å rekrut-tere, utvikle og beholde fast ansatte fagar-beidere med gode lønns- og arbeidsvilkår.

Vi krever at dagens utvikling mot et todelt arbeidsliv stoppes og reverseres. De innlei-de må få likestilte lønns- og arbeidsvilkår. Vi krever derfor at likebehandlingsprinsip-pet innføres i både lov og overenskomster og det må innføres særskilte tiltak under arbeidsmiljøloven som ivaretar de innleides krav på et godt og sikkert arbeidsmiljø.

Uttalelse om innleie og faste ansettelser i bygge- og anleggsbransjen


Tariffoppgjøret:

Tekst: Petter Vellesen

Hvis partene ikke blir enige i forhandlingene går man til mekling. Hvis man ikke kommer fram til et anbefalt forslag blir det streik direkte. I år er det forbundsvist oppgjør og Fellesoverenskomsten for Byggfag fører egne forhandlinger. Meklingen kan være ferdig i midten av april, og da kan streiken være virkelighet.

Hvis partene blir enige er det medlemmenes tur til å si sitt. Da går forslaget til uravstemning. Hvis medlemmene stemmer nei blir det streik umiddel-bart. I år vil uravstemninga sannsynligvis avhol-des i mai.

Hvem skal streike?

Alle bygningsarbeidere som er ansatt i bedrif-ter som er omfattet av Fellesoverenskomsten for Byggfag skal selvsagt streike. Leiefolk som utfø-rer tariffbedriftens vanlige produksjon skal heller ikke arbeide under en konflikt. Det betraktes som streikebryteri om noen utfører arbeid som ellers utføres av de medlemmer som er i streik.Lærlinger er ikke omfattet av streiken.

Hva får du i streikestøtte?Konfliktstøtten fra Fellesforbundet er på 3055,- kr pr uke. Hvis streiken varer kortere enn en uke vil støtten som regel bli redusert tilsvarende. For å få støtte må du ha vært medlem i to uker før kon-flikten bryter ut. Har du vært medlem før må du melde deg inn igjen 12 uker før konflikt.

Alle som er omfattet av konflikten får støtte. Det vil selvsagt si alle som er direkte i streik, men også de medlemmene som blir utestengt fra arbeids-plassen, som f. eks. leiefolk.

Er du ikke medlem?

Hvis det blir konflikt vil arbeidskameratene dine streike for krav som du vil nyte godt av. Syns du det er greit at kameratene dine drar lasset, mens du er gratispassasjer?

Ved en streik vil sannsynligvis arbeidsplassen din bli stengt. Du kan ikke utføre arbeid som er omfat-tet av konflikten. Du vil ikke få lønn eller dagpen-ger. Du vil heller ikke få konfliktstøtte.

Du kan bli medlem nå!

Ta kontakt med din tillitsvalgte eller avdelingen din.

Kan det bli streik?

Vi må forberede oss!

Fakta:

Oslo Bygningsarbeiderforening har eget streikefond. Ved konflikt får våre medlemmer 1250,- kr pr uke fra dette fondet, i tillegg til det du får fra Fellesforbundet. Ved kortere streik blir støtten redusert på samme måte som støtten fra forbundet, men vi utbetaler støtte til alle som melder seg inn før konflikten, uten karantene.

Stiftelsen Byggfag gir lokal streikestøt-te til medlemmer av Tømrer og Bygg-fagforeningen. Denne kommer i tillegg til det som Fellesforbundet bevilger.

Søknadsskjema og retningslinjer for hvem som er berettiget til streikestøt-te, vil bli sendt ut sammen med den øvrige streikeinformasjon.


Selv om vi gjorde en bra fight og vant tariffoppgjø-ret i 2010 viste streiken oss at vi hadde svakheter ved organisasjonen vår. Det var rett og slett for få som streika og for mange som jobba, og kranene gikk og hammerne slo på de byggeplassene hvor det skulle være stille. Dette må vi rette opp til vå-rens oppgjør. Ikke bare ved en streik, men også generelt vil vi stå sterkere ved lønnsforhandlin-gene jo flere vi er.

For det første må vi bli flere organiserte. Vi må or-ganisere arbeidskameratene våre. Før oppgjøret er i gang må vi ha gjort en ordentlig sjau med å spørre alle på byggeplassen om de er organisert. Ikke bare de som jobber i våre egne bedrifter, men også dem som er underentreprenører eller som jobber i leiefirmaer. Klubbene må skaffe rede

på hvem av de ansatte som er organisert oghvem som ikke er det og gå på de uorganiserte, og alle må ta opp dette rundt lunsjbordet. Fagfo-reningene hjelper selvsagt til. For å slippe å møte disse arbeidskameratene igjen i fullt arbeid mens vi andre streiker er det viktig å begynne nå! Her er det frister. For å få streikestøtte må en ha vært organisert i to uker, og dersom en har vært orga-nisert i LO før er det tolv uker.

For det andre viste det seg under streika at det er for mange innleide og for mye bortsatt arbeide, og den trenden har bare forsterka seg på disse to åra. Dette kan klubbene gjøre noe med, selvsagt for det første ved å være mer restriktive med å godta innleie i seg selv. Men hvis man først har godtatt et innleieforhold må et minstekrav være at de innleide skal bort under en konflikt. Vi gjør oppmerksom på at NHO Service har slått fast i sine etiske retningslinjer at deres ansatte ikke skal brukes som konfliktbrytere. Vi stoler ikke helt på dette, så det er viktig at klubbene, seinest i februar, tar denne problematikken opp med be-driftene.

Det var forøvrig for mange klubber som ikke hadde tatt denne jobben alvorlig nok ved forrige oppgjør, og mange unødvendige situasjoner opp-sto. Det er mye som må avklares med bedriften: Skal byggeplassene skal stenge eller ikke, hvilke underentreprenører skal evt jobbe, hva med lær-lingene, hva med firmabiler og mobiltelefoner, hvordan skal hjemreisa ordnes for de som er på oppdrag og så videre. Forbundet og avdelinge-ne har klare meninger om dette og vil ta det opp med klubbene i god tid, men det er dere som må forhandle om disse tingene.

Streikebryteri er noe svineri, og ingen skal behø-ve å bli streikebryter mot sin vilje. Hvis vi har job-ba sammen med en arbeidskamerat i lengre tid uten å ha tilbudt ham å bli medlem i foreningen har vi heller ingen rett til å kalle ham streikebry-ter. Hvis han har blitt bedt om å melde seg inn, men av en eller annen grunn har latt være, er det en annen sak!



Når det gjelder kronekrav er Fellesforbundet moderate i år. Vi kommer til å reise krav som sikrer medlemmenes kjøpekraft, og med den lønns- og prisutviklinga som har vært betyr ikke dette så mye i kroner og øre. Men innenfor våre områder har vi vært vant til å ta ut lønnsutviklinga gjen-nom lokale forhandlinger og akkorden. Forbundet krever imidlertid at sentrale lønnstillegg ikke skal

kunne forhandles bort lokalt, og med mellomopp-gjøret i 2009 i minnet er dette et viktig krav.

I stedet for store sentrale tillegg vil forbundet frem-me krav som tilgodeser de lavtlønte. For Felleso-verenskomsten for Byggfag betyr dette en kraftig heving av minstelønna. Vi kom et stykke på vei i 2010, men det er langt igjen til det opprinnelige kravet fra den gang, som var at minstelønna skulle være på 85 % av gjennomsnittet. Dette kravet er helt nødvendig for at lønnsforskjellene på bygge-plassene ikke bare skal bli større og større, for å hindre sosial dumping og usunn konkurranse fra useriøse bedrifter og for å ha et sikkerhetsnett på akseptabelt nivå.

Det er viktig for Fellesforbundet å forsvare det organiserte og seriøse arbeidslivet. Derfor er et av hovedkravene egne bestemmelser for innleide arbeidere slik at de sikres lønns- og arbeidsvilkår som om de var ansatt i innleiebedriften. Med den eksplosive veksten i leievirksomhet som vi opple-ver i dag er det viktig å forhindre at det blir et A-lag og et B-lag i byggebransjen. Lik lønn for lik jobb!

Det vil også bli fremma krav om lønnet omsorgs-permisjon i forbindelse med fødsel, øking og juste-ring av satsene og krav som går på etter- og vide-reutdanning.

Hva er kravene?

Tekst: Petter VellesenFoto: Michal Olechnowicz

Tariffoppgjøret nærmer seg og forberedelsene er i gang i forbundet, avdelingene og klubbene. Vi traff Tore Solvang, Siva Krishna, Arne Røthe og Bjørn Johannessen fra AF-klubben og spurte om de var forberedt på konflikt.

-Ja, sier Tore. Vi skal i gang med møter med ledel-sen for å avklare det praktiske rundt en eventuell streik. Det er jo noen ting som må tas opp på kon-sernnivå, men det møtet ble utsatt, så vi har ikke kommet ordentlig i gang ennå.

-Men det er jo noe som er avtalt, skyter Siva inn.

-Vi har blitt enige om bruk av klubbkontoret, PC og telefon og vi har avtale om at streikevaktene kan få bruke spiserommene på byggeplassene.-Det gjenstår jo en del. Hva vi gjør med de som bor på riggen f.eks og om det blir sendt ut permit-teringsvarsler.

-Vi har sørga for at det er hundre prosent organi-sering, sier Arne, -så vi skal ikke bli plaga med streikebryteri i egen bedrift. Dessuten har vi eget streikefond i klubben som er bygd opp gjennom cola-automater og aksjeutbytte, så det skal ikke stå på det økonomiske. Når det gjelder lærlingene ser det ut til at de skal bli på prosjektene og gjøre andre ting.

-Når det gjelder de innleide og det bortsatte ar-beidet krever vi avtaler om at de ikke skal jobbe under konflikt, sier Tore. Dette er vi ikke enige om ennå, men vårt mål er å stenge så mange plas-

ser som mulig. Vi har også begynt å organisere arbeiderne hos UEene og i leiefirmaene. I en av bedriftene ser det ut til å bli tariffavtale..

-Vi har også innhenta kontoinformasjon og sånne praktiske ting. Og så bygger vi opp en mailing-liste så vi kan nå alle med informasjon.

-Når kravene foreligger er det om å gjøre å gjøre dem kjent. Det blir å reise rundt på plassene og avholde lunsjmøter med informasjon. Vi kommer til å henge opp plakater og legge ut løpesedler på alle spisebord. Dessuten må vi avholde samord-ningsmøte med alle baser og tillitsvalgte. Vi må bli enige om hva vi skal gjøre og like viktig: hva vi ikke skal gjøre.

-Om det kommer til konflikt skal vi i hvert fall ikke tape fordi vi var dårlig forberedt, avslutter de fire.

Vi er klare til kamp!

Bjørn Johannessen, Arne Røthe, Siva Krishna og Tore Solvang vil ikke bli tatt på senga hvis det blir konflikt til våren.


Åpning for andre lønnssystemer!19. januar ble det underskrevet en protokoll mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsfore-ning som kanskje innebærer den største forandringen i overenskomsten siden krigen. Partene er nå enige om nye bestemmelser for lønnssystemene i byggebransjen. Avtalen betyr at de landsomfat-tende akkordtariffene ikke lenger er hovedlønnssystemet, men at det blir adgang til å avtale andre lønnssystemer i bedriftene.


Denne avtalen er et resultat av en langvarig pro-sess som har foregått både innad i organisasjone-ne og partene imellom. Ved lønnsoppgjøret i 2010 var man langt på vei mot en enighet, men det hele strandet under selve forhandlingene. Det er dette arbeidsnotatet den nye avtalen bygger på. Den nye avtalen skal tas inn i årets tariffoppgjør og vil bli gjeldende lønnssystem etter det.

Hva innebærer den nye avtalen? For det første gir den som sagt partene på bedriftene adgang til å avtale egne akkordlønnssystemer. Disse må imidlertid forhandles fram på bedriftsnivå. De må ikke føre til at fortjenestemulighetene blir dårlige-re enn om arbeidet ble utført etter den landsom-fattende akkordtariffen, og slike avtaler skal hel-ler ikke være til hinder for at de enkelte lag skal kunne inngå avtale om å utføre arbeidet etter landsakkordtariffen. Akkordtariffene forsvinner altså ikke, og man skal fortsatt ha rett til å bruke dem, men det er ikke lenger noen plikt.

Det blir også adgang for alle å føre lokale lønnsfor-handlinger årlig, hvor man skal forhandle om for-tjenestenivået i bedriften. Dette gjelder også for akkordssystemer. Det nye er at den gamle § 2-6 forsvinner. Det blir dermed «legalt» å forhandle om fastlønnsavtaler, ikke bare for servicearbeid, men for alt bygningsarbeid. Det er godt mulig å tenke seg flere lønnssystemer innen samme be-drift.

Selv om det altså blir lettere adgang for alterna-tive lønnssystemer slår den nye avtalen fast at reglene rundt akkordarbeid, som er nedfelt i §4, skal gjelde for alt akkordarbeid, også lokalt avtal-te systemer. Det betyr at man alltid skal ha retten til å forhandle om akkordseddel og pris for arbeid som faller utenom tariffen, at det blir like regler for heft og forsering, arbeidsgiver og arbeidsta-kers plikter, fordeling av akkordfortjeneste, føring av timelister osv. Målekontorene vil få retten til å måle opp alt akkordarbeid, også lokale systemer.

Dette er som sagt en stor og gjennomgripende forandring, og det kommer selvsagt til å være stor usikkerhet rundt dette. Det er nok ingen som med hånda på hjertet kan være sikker på hvordan dette går, men vi velger foreløpig å tro på at dette ikke svekker akkordtariffene, men kanskje tvert i mot vil styrke dem. Det som er helt sikkert er at her må det settes i gang et stort skoleringsarbeid overfor alle nivåer - målekontor, klubber og lagba-ser. Dette arbeidet vil vi sette i gang med så snart lønnsoppgjøret er i havn.

Muligheter for flere

Tekst og foto: Petter Vellesen

Bygningsarbeideren spurte Halvor Langseth fra Fellesforbundets ledelse om hans synspunkter på den nye avtalen.

-Hva er de største endringene ved de nye bestem-melsene?

-Den største endringen er at de lønnsavtalene som praktiseres ute i bedriftene nå, er innefor overenskomstens bestemmelser. Dermed blir det mulig for avdelingene og forbundet å bistå klubbene ved tvister, og i arbeidet med å gjøre avtalene bedre. I dag må det omfattende saksbe-handling og organisasjonsmessig godkjenning til for at de lokale avtalene skal være tariffretts-lig gyldige. Klubbene får også rett til årlige lokale lønnsforhandlinger. Dagens § 2-7 gjelder bare for fagene uten akkord.

-Frykter du at dette betyr slutten på de landsom-fattende akkordtariffene?

-Nei, tvert i mot. Jeg mener de nye bestemmel-sene gir store muligheter for få flere til å benytte akkordlønnssystemet. Akkordbestemmelsene i § 4 vil gjelde for alle slags akkordavtaler og måle-kontorene har rett til å delta i oppmålingen også av lokalt avtale akkorder. Det gir en helt annen mulighet for målekontorene til å komme i dialog med de som i dag benytter ulike bedrifts- eller byggeplass avtalte akkorder. Slik kan vi selge inn fordelene ved å benytte landsakkordtariffene.

Retten til å benytte landsakkordtariffene gjelder fortsatt. Ingen arbeidsgiver kan ensidig pålegge noen fastlønn, bonusavtaler eller lokale akkord-systemer.

Akkordplikten er borte og gjør det enklere å organisere og inngå tariffavtale med nye bedrif-ter fordi lønnsavtalene som allerede praktise-res ikke må erstattes med akkord etter landsak-kordtariffene ”fra dag en”. Tariffavtaledekning i byggebransjen er alt for lav. Flere bedrifter med tariffavtale betyr flere medlemmer som har rett til å benytte akkordlønnssystemet. Vår felles ut-fordring er å gjøre akkordtariffene og målevirk-somheten så god at akkordlønnssystemet blir et førstevalg for mange flere.

-Hva må avdelingene, målekontorene og klubbe-ne gjøre nå?

-Verve, tegne tariffavtaler, informere, skolere og drive et systematisk forbedringsarbeid av de lo-kale lønnsavtalene, akkordavtalene og målevirk-somheten.

Bygningsarbeideren spurte Halvor Langseth fra Fellesforbundets ledelse om hans synspunkter på den nye avtalen.

BygningsarBeideren 1-2012 9Kurs med ny vri

Tekniske akkordtarif-forhandlinger


Tømrer og Byggfagforeningen og Oslo Bygnings-arbeiderforening har jobbet med et nytt kursopp-legg, ”Kurs i produktivitet på byggeplassen”. Dette er nå ferdig og blir tilbudt bedriftene. Oppmåler-ne i de to foreningene er nå i gang med å kjøre dette kurset. Vi har spurt oppmåler i betongfaget, Jan Peter Lyngstad om hva dette kurset går ut på.-Tidligere fokuserte vi mye på tariffer, priser, pa-ragrafer og lignende, men kanskje ikke så mye på hvordan jobben skal gjøres, svarer han.

–Men når alt kommer til alt er det jo hvor mange timer man har brukt som blir utslagsgivende. Når timene hoper seg opp er det ofte fordi jobbene ikke er godt nok planlagt, organisert eller tilret-telagt. Derfor tenkte vi at vi skulle ta tak i denne delen og være en hjelp til å få fokus på produkti-viteten. Det er jo ingen fasit hvor man kan sette to streker under svaret. Til det er problemet altfor sammensatt. Men det er viktig at partene på byg-geplassen ser på dette sammen.

-Hva er målgruppa til kurset?

-Problemet er likt i hele bransjen, så dette er tverr-faglig og gjelder både mur, betong og tømmer. Vi kommer ingen vei med å skylde på den ene el-

ler den andre, men må løses i fellesskap. Derfor blir kurset tilbudt bedriftene og er ment for både funksjonærer og baser og alle som har med pro-duksjon å gjøre. Når vi avholder kurset tenker vi ikke først og fremst på fortjeneste, men på viktig-heten av å jobbe rasjonelt.

-Har dere merket noen interesse for dette?

-Ja, vi har allerede hatt stor pågang og har fått henvendelser fra alle de største av de som vi kan kalle brukerne våre. Dette har vi fått til gjennom godt samarbeid med klubbene. Vi har også fått henvendelser fra målekontorer over hele landet, som synes dette ser interessant ut.

-Dette betyr vel ikke at det er slutt på de tradi-sjonelle tariffkursene?

-Nei, nei, nei! De vil fortsette som før, men vi vil all-tid legge inn en bit om rasjonelt arbeid. Dessuten vil alle våre kurs ta hensyn til HMS-biten. Fra oss er dette kursopplegget et oppriktig ønske om å bi-dra til rasjonell drift og vi vil være med å avdekke problemene uten at vi skal henge ut noen. Når det er sagt må vi muligens provosere litt for å få ting til å skje, men da kan vi slå begge veier.

-Rasjonell drift er ikke å fly fra start til mål på kor-test mulig og å passere hindrene så fort vi kan, men å fjerne hindrene på veien. Det er det dette kursopplegget handler om, avslutter Lyngstad.


De fleste av akkordtariffene som brukes av våre lesere er for tida på et eller annet stadium i tek-niske forhandlinger. Her følger en liten oversikt over tingenes tilstand på den fronten:

MalerfagetDet har vært utført tilpasningsforhandlinger på Akkordtariff for Malerfaget. 7. mai 2010 ble det tegnet protokoll for oppstart av forhandlingene og den 31.januar 2012 ble det undertegnet en pro-tokoll for prøvetariff fra 1. august 2012 til 1.august 2013. I den nye tariffen har Akkordtariff for Maler-faget og Akkordtariff for Byggtapetserfaget blitt slått sammen i en bok, dette medførte en grundig gjennomgang av de felles generelle bestemmel-sene. Videre er det blitt gjort en del forenklinger av avsnitt og tilpassinger til Norsk Standard. Ta-bellene i avsnitt 02, tak – vegger har blitt færre, men det er laget en ny

tabell på skjørt, innkassinger og gipsforinger. Avsnitt 04, vinduer er endret helt både måletek-nisk og oppbygningen av tabellene.

TømrerfagetVi har jobbet med å lage en helt ny akkordtariff for tømrerfaget med generelle bestemmelser som skal tilpasses byggmesterne og trehusbransjen og entreprenørene. Vi har 10års jubileum i år.

I disse årene har vi jobbet med tre akkordtariffer som er blitt forkastet.

Etter møte vi hadde onsdag 29.2.2012. kan det se ut til vi har kommet et godt stykke på vei til en ny tømrertariff. Nå setter arbeidsgruppa i gang med det tekniske arbeidet og fordeling av et øko-nomisk påslag, så tariffen tifredstiler de tre bran-sjene. Så for vi å se om forhandlingsgruppene blir tilfredstilt så vi for en ny tariff til høsten

BetongfagetDet er satt i gang teknisk tariffrevisjon, og første møte er avholdt. Det blir ingen gjennomgripende

Når timene hoper seg opp skyldes det som regel at ting ikke ligger godt nok til rette, sier betongmåler Jan Peter Lyngstad.

revisjon og strukturen vil bli beholdt, men det må tas en gjennomgang av tariffen med henblikk på skrivefeil, dobbeltposteringer, trykkfeil, poster som har falt ut og språklige presiseringer. Videre er vi enige om å se på postene som gjelder høye konstruksjoner, både dekke og vegger. Vi skal også gå gjennom armeringskapittelet og enkeltposter. Det er også nødvendig å ta en gjennomgang av tariffen med henblikk på HMS. Det er foreløpig ikke satt noen sluttdato for dette arbeidet.

RørleggerfagetDet er enighet om å ta en teknisk revisjon, men det har ennå ikke vært avholdt noe møte. Vi ven-ter på utspill fra NRL, men de har varslet at de er positive, så det forventes at forhandlingsoppstar-ten er rett rundt hjørnet.

MurerfagetMurerne har gjennomført tekniske tarifforhand-linger, men vi er ikke helt enige om et par poster. Vi regner med at dette løser seg i løpet av kort tid, og at tariffen vil være klar til sommeren.

BygningsarBeideren 1-201210Jan Olsen, alias Frederiksen, er en gammel bekjent av Murernes Union og seinere Oslo Bygningsarbeider-forening. Siden 90-tallet har han operert med et utall firmaer hvor forretningsideen ser ut til å ha vært å få tak i godtroende dansker for så å lure dem for lønn. Oslo Bygningsarbeiderforening har hatt en lang rekke saker for danske medlemmer som har havnet i klørne til Frederiksen. Bygningsarbeideren har den glede å kunne bringe en øyenvitneskildring fra en av dem som har vært i arbeid for Frederiksen. Som han selv sier er han ikke ferdig med saken, og har lovet å komme med en avslutning når den tid kommer

Der var engang en brækket skovl og en stjålet kost

«Servicebyg i Oslo søger murere til skalmu-ring. Jobbet foregår i ... Kontakt Jan Frederiksen på 0047 4737 0283 for nærmere oplysninger»

Via denne annonce i Jobnet.dk – Danmarks offici-elle, kommunale jobportal - begyndte en 14 dages periode i Norge, som jeg gerne havde undværet. Til gengæld vil jeg påpege, at der har været man-ge dage, ja, måneder i Norge, som jeg bestemt ikke ville have været foruden.

Jeg har tidligere arbejdet for flere forskellige fir-maer i Norge: Lumabygg, Fuglsang og Olsen samt et par stykker ved Sognefjorden. Det var alle hæderlige firmaer med en kompetent styring og ledelse.

Derfor var jeg slet ikke forberedt på mødet med Service-bygg i Oslo i 2012. Jeg fandt dog senere ud af, at dansken med “Oslos ærligste ansigt” var identisk med en mand ved navn Jan Olsen, og at han har haft utallige firmakonstellationer gen-nem årene. Laila Fredriksen (norsk kvinde gift med Jan Fredriksen, figurerer pt. som indehaver og daglig leder af Service-Bygg).

Marianne Kristiansen, Mariusz Gomek og Bislev er bare nogle af de navne, som jævnligt optræder i forbindelse med disse. En del har tilknytning til en adresse i Sørumsand, og såvel Laila Fredrik-sen som Marianne Kristiansen og Mariusz Go-mek optræder i samme engelske “skuffeselskabs-register”.

På vor første arbejdsdag blev vi - min murermak-ker Filip og jeg - ført uden for Oslo til et højtliggen-de bjergområde på den anden side af betalings-ringen. Her stod det hurtigt klart, at firmaet ikke lagde den største professionalisme for dagen.

Der var ca. 10 minusgrader, og vi fik besked på at fortsætte skalmuringen af den gavl, som to an-dre danske murere havde forladt i vrede med be-mærkningen til os: “Nu håber jeg, at I kan klare opgaven – vi kan ikke.” Det undrede os lidt, men da vi med det samme kunne se, at facaden vari-erede ca 4 cm i højden i forhold til gavlen, mente vi, at det kunne vi gøre bedre; vi blandede noget mørtel, hvor vi fik besked på at putte en halv dunk sprit i. Efter at have muret en halv meter, ca 5 skif-ter, skulle vi så prøve, om vi kunne fuge og rense murværket. Inden dette kunne udføres, skulle murværket opvarmes med en gasbrænder, for at

fugerne kunne bearbejdes - på grund af frosten – dette var en vanskelig balance mellem frost og ”søle”. Desuden var stenene frosset sammen i sto-re blokke og måtte adskilles og renses for isslag.

Endelig var stilladset ikke ført langt nok ud på venstre side, jeg, iført arktiske klæder, kunne sim-pelthen ikke nå ud med mørtelen og måtte skifte mellem højre og venstre hånd. Murværket blev derfor lidt griset, men eftersom vi var informeret om en senere afsyring, tog vi det med sindsro.

Dagen efter måtte vi opgive, da temperaturen yderligere faldt til –13 gr. C. På tredjedagen var vi – som de eneste på pladsen - igen på stillad-set, temperaturen var kun –7 gr, men der var en forrygende snestorm med kraftig snefald. Vi var efterhånden i ca 4 meters højde, og min kollega mente, at det var bedre at stoppe, mens legen var god. Som vejret var, havde jeg svært ved at fore-stille mig, at vi ikke ville komme til at søle endnu mere end dagen før. Desuden lå al isoleringen fra den 10 meter høje gavl spredt ud over det halve Oslo. Vi samlede isoleringen sammen, sikrede den og meddelte Jan Fredriksen, at vi ikke følte os i stand til at udføre arbejdet under disse be-tingelser (Åbent stillads uden nogen form for vejr-dækning, sammenfrosne, isbelagte sten, klumpet mørtel og en snestorm oveni).

Filip og jeg var ansat til at opmure omtalte gavl, så det overraskede os en smule, da vi fik besked på at køre til Oslo C, hvor vi skulle mure på en bolig-blok nær Grønland. Af de mange, der arbejdede på pladsen, hørte en 6-7 mand under Jans entreprise. Dagen efter fik vi besked om at rydde op, da der ville komme sikkerhedseftersyn senere på dagen. Vi spurgte efter kost og skovl, men fik at vide, at firmaet ikke havde et materielskur. Det eneste, der fandtes, var en brækket skovl og en kost, som en kollega havde hugget der, hvor vi boede.

Vi var nu fast på pladsen ved Grønlandsområdet. Det første, der slog mig, var, at der ikke blev fore-taget en registrering på byggepladsen, selv om der hang en masse skilte om netop dette rundt omkring på pladsen. Alle andre håndværkere gik også rundt med ID-nummer på hjelmen. Jeg forsøgte at få at vide, om de andre fra Jans firma havde fået et sådant nummer, og Jan hævdede selvfølgelig, at det havde han styr på.

Dernæst undrede det mig meget, at Jan hele ti-den havde folk til at køre sten fra den ene side af byggeriet til den anden – en afstand på ca. 200 m,

godt nok havde kun halvdelen af os svendebrev, men alligevel; der var to byggehejse, så det dre-jede sig om tusinder af mursten, der blev flyttet manuelt fra den ene hejs til den anden. En kran-bil kunne have udført jobbet på en time, hvor vi brugte flere dage. Men igen – et firma, der som eneste aktiv har en brækket skovl, har ingen kran-bil, og – som vi talte om indbyrdes – måske heller ikke kreditværdighed til at leje én.

Jeg fandt det efterhånden også sært, at vi ikke kunne få en ugeseddel til at føre vores timer på. Man havde stiltiende accepteret, at Jan hver dag førte timerne i en slags skurbog, som så engang skulle danne grundlag for en egentlig lønudbeta-ling. Det skulle senere vise sig at han helt tilfæl-digt udbetalte de timer han havde lyst til og be-stemt ikke de timer vi havde haft. Hvilket var som i kontrakten 10 timer 6 dage om ugen. Søndag var det lidt frivilligt.

Vi havde nu været på arbejde i 8 dage og havde ikke fået et ID-nummer, ingen kontrakt og ingen ugeseddel. Jeg var begyndt at give udtryk for min tvivl med hensyn til Jans ærlighed og hensigter. Her bliver jeg nødt til at introducere en person: Preben, en tidligere murermester fra Danmark, som på et eller andet tidspunkt har haft en form for samarbejde med Jan Fredriksen. Han bor i ba-rakken sammen med os andre, og der fungerer han som Jans øjne, ører og meddeler. På pladsen går han rundt som selvbestaltet formand og læg-ger nøje mærke til, hvad der sker. Ethvert tilløb til protest og utilfredshed sørger han for at dysse ned.

Han havde, sagde han, tidligere arbejdet for Jan og kunne garantere for, at han var god nok. Da jeg omtalte det urimelige i, at en kollega havde gået uden løn i halvanden månede, blev jeg taget i skole af en meget ophidset Preben, der beskyld-te mig for at ville ødelægge firmaet! Jeg havde fået fortalt, at flere danske murerhold var blevet fyret/rejst hjem efter en uge uden løn, men det talte man heller ikke om, og alt det de havde lavet duede ikke til noget som helst...

Omsider mente også Preben, at vi burde indkalde til et møde med Jan og få det hele på plads – ka-talysatoren var ganske vist, at Prebens kamme-rat havde fået stjålet sine cigaretter, men pyt, et møde blev da aftalt. Vi fik en slags kontrakt, som vi skulle udfylde, hvorefter den skulle renskrives og derefter underskrives af begge parter. I kon-trakten stod blandt andet, at vi var 14-dages løn-net, og at vi havde 8 dages opsigelse. Jeg forstår

Tekst: Hans Peter Petersen - Tegning: Tomasz Boncza-Ozdowski


godt, hvorfor Jan aldrig skrev under! Jeg gik selv til totalentreprenøren og hentede mit ID-nummer, hvilket blev meget unådigt optaget af Preben.

Firmaet bestod nu af 7 danske håndværkere med eller uden svendebrev, Jans kone, som var daglig leder, men som vi aldrig så, et opholdssted med en internetforbindelse, som en kollega havde købt, den brækkede skovl, den stjålne kost samt en lånt spand med påskriften VVS.

At der stadig bliver produceret noget, kan Jan takke de danske håndværkere for. De medbringer nemlig i deres biler både murersnor, snoreholdere og en masse håndværktøj – mange er tidligere murermestre. Så længe, det varer. Bortset fra en 2-3 stykker, som er nyttige og derfor fredede af Jan Fredriksen, bliver folkene nemlig chikaneret, kritiseret og jaget med (I skal kunne lægge 1000 sten om dagen), indtil de rejser hjem – uden løn.

De standhaftige bliver fyret efter en uge eller to og må tage til Danmark – igen uden løn og uden fyreseddel. Hvis de senere ringer og rykker for lønnen, får de ofte at vide, at det, de har lavet, er noget svineri, og at man har været nødt til at rive det hele. De fleste giver hurtigt op; det kræver nu engang lidt ekstra, når éns tilgodehavende er ba-seret på en norsk mobiltelefon, en brækket skovl og en stjålet kost.

Hvordan bærer en person som Jan Fredriksen sig ad med at overleve som entreprenør og konkurs-rytter i flere år? Hvordan kan det gå til, at han hele tiden kan skaffe arbejde? Svaret er enkelt:

Han er simpelthen billigst. Som jeg ser det, byg-ger hans firma på skruppelløshed, sindrig plan-lægning og smid-væk princippet. Jan opretter skuffeselskaber i England – ét til ham selv og ét til konen – så kan de skiftes til at gå konkurs. Han

køber en mobiltelefon, annoncerer efter danske murere, og så er han klar. De første danske hånd-værkere melder sig, og byggeriet går i gang. Da han til stadighed annoncerer, kommer der hele tiden nye “ofre”, så Jan kan bare fortsætte med at jage folk hjem – uden løn. Det er også genialt at have en mand i barakken, der kan fortælle Jan, hvordan stemningen er, og hvor langt man kan trække den, inden man igen er nødt til at hente nye murere. Alene i de 14 dage, jeg boede der, var der mindst fire, der ikke kom tilbage. Han har hel-ler ingen udgifter til materiel eller materialer.

Han er nødt til at skaffe husly til arbejderne, men det gør ikke så meget. Dels drejer det sig bestemt ikke om luksusboliger, dels skal firmaet jo allige-vel have et tilholdssted. Hvis jeg har ret i mine antagelser, er resultatet: alle pengene går til Jan og hans disciple – næsten.

Norge? Tja – forudsat at Jan har 7 ansatte, som hver arbejder 10 timer pr. Dag 6 dage om ugen, går den norske stat glip af ca. kr. 20.000,- pr, uge.

Gennem årene har jeg haft meget ud af at jobbe i udenfor de hjemlige omgivelser – det være sig Grønland eller Norge. Man oplever en ny form for frihed; man lærer mange nye ting og tænker lidt anderledes end i de vante omgivelser. Især bliver man mere faglig kreativ i sin tænkemåde.

Alligevel var det en for mig alvorlig beslutning at tage afsted igen, især da jeg er i en moden al-der , dvs 60+, men Jan forsikrede mig om, at det næsten var gennemsnitsalderen i den barak, jeg skulle bo i. Vi var også 3 -4 stykker på omkring 60 år.

Mit helbred bekymrede mig egentlig ikke, da jeg har været vant til lave temperaturer fra Grønland. Det viste sig imidlertid, at der blev røget så man-

ge cigaretter i barakken, at jeg have det dårligt med at være i køkkenet eller i barakken i det hele taget. Aldrig har jeg set så mange håndværkere rulle og ryge så kontinuerligt som der.

Men hvorfor bliver man egentlig på en arbejdsp-lads, der i den grad tyder på at være uprofessio-nel? Det er sikkert i et håb om, at hvis man er sammen med 7 andre, så kan vi vel ikke blive snydt alle sammen.

Desuden har fagforeningen fået besked om, at man er i arbejde, og når man så, som i mit tilfælde , oplever ikke at kunne få en fyreseddel, men kun en mundtlig besked om ikke at komme næste dag, ja så er det, man bliver lidt bitter på Jan Fredriksen.

Jeg bor i samme by som Jan Fredriksen, nemlig Odense, og det koster mange penge at rejse til Oslo med bil. Vi kunne ikke undvære en bil , da al værktøj som sagt var vores problem, og det vi ikke selv havde kunne vi som regel låne af vores flinke norske og polske kolleger. Der er stadig pr dags dato et åbent spørgsmål om Jan overhovedet har en forsikring der gælder os alle, der er officielt kun op til 5 personer i firmaet pt..

En aften kom han med en kasse øl til barakken, de to øl, jeg drak den aften, er foreløbig det enes-te, jeg har fået ud af den tur. – resten af de penge 4616 kr, jeg fik, er gået til rejse og ophold.

Jeg er slet ikke færdig med at forsøge at få min betaling, men det er virkelig en kamp , som ikke hører hjemme i år 2012. Kampen er ikke slut for midt vedkommende, og sammen med de to tota-lentreprenører, Oslo skattevæsen og fagforenin-gen vil jeg fortsætte min sag.

BygningsarBeideren 1-201212Ingen sammenslåing mellom Oslo Bygningsarbei-derforening og Tømrer og Byggfagforeningen!

Tekst: Egil Mongstad

I forrige nummer av Bygningsarbeider’n hadde jeg en oppsum-mering av hvorfor forhandlingene om sammenslåing mellom Oslo Bygningsarbeiderforening og Tømrer og Byggfagforeningen hadde endt uten resultat. Av grunner som er ukjent for meg var protokollen fra det siste forhandlingsmøte blitt utelatt fra artikkelen slik den ble trykt.

Protokollen inneholder såpass mye informasjon at jeg ber om spalteplass til den i dette nummer.

Møtereferat 7.Fra forhandlinger om sammenslåing av de to foreningene.

Tirsdag 27. september, kl. 12.00 på møterommet i Grønland 12.Tilstede: Børre Hagen, Petter Vellesen, Ken Gordon Solfjeld og Egil Mongstad

Forrige møte var 16.11.2010I mellomtiden har det vært brevutveksling, samt seminar om målevirksomheten 09.03.2011

1. Protokoll. OK. 2. Forhandlingsgruppa drøftet, uformelt, forslaget fra Drammen/Bærum om felles målekontor. Det ble ikke avgitt noen innstilling. 3. Etter en konkret gjennomgang ble man enig om å konsentrere seg om de tre punktene der det hersker uenighet mellom de to foreningene: a) Kontingenten. OBF har 2% og TBF har 1,8%. Ken Gordon Solfjeld fremmet forslag om et ”kompromiss” på 1,9%. Dette kunne ikke OBF akseptere på nåværende tidspunkt. Konklusjon: Møtetkonkludertemedatmanikkevaristandtilåkommefremtiletomforent forslagsomkunneleggestilgrunnforenfremtidigsammenslutning.

b) Målekontor / organisering. OBF sitt målekontor er direkte styrt av foreningens styre og administrasjon og er en integrert del av OBF. TBF opprettet i 2002 Målekontoret Byggfag som er en egen organisasjon, eid av TBF og med foreningsstyret som generalforsamling TBF har foreslått at de ulike organiseringene av målevirksomheten kunne vedvare i 5 år etter sammenslutning, og deretter evalueres og evt. endres, Dette var uakseptabelt for OBF. Konklusjon; Møtetkonkludertemedatmanikkehaddeforslagtiletomforentstandpunkt somkunneleggestilgrunnforenevt.fremtidigsammenlutning.

c) Stiftelsen Byggfag. Eiendommene, med tilhørende fonds fra den tidligere Tømrer og Snekkernes Fagforening er gitt i gave til Stiftelsen Byggfag. Dette betyr at foreningene fremstår som svært ulike når det gjelder likvide midler. Stiftelsen Byggfag har tidligere sagt seg villig til å endre sin formålsparagraf til fordel for den sammensluttede forening. Det var noe usikkerhet vedrørende hvem som skal velge styre i fremtiden. TBF ønsker at fagene skal får en sterkere rolle i forhold til Stiftelsen Byggfag. OBF signaliserte at man ønsket å ’tappe ned’ stiftelsen’, kapitalmessig og tilføre midlene til en felles forening. TBF hevdet at dette ville være i strid med selve målsettingen til Stiftelsen Byggfag. Konklusjon: Møtetmåttederforkonkluderemedatmanhellerikkeherhaddeforslagtilet omforentstandpunktsomkunneleggestilgrunnforenevt.sammenslutning.

Sluttkonklusjon:Møtedeltakerne var enige om å avslutte sitt arbeid i minnelighet, og alle var innstilt på et konstruktivt samarbeid, basert på den eksisterende organisasjonsform.

Møteslutt kl. 14.00

Referent Egil Mongstad

Akkordlags-skolering – ’Det uslåelige akkordlaget’.


Vi kan tilby et akkordlagskurs som kan kjøres i en bedrift eller på tvers av bedriftene, i ett fag eller i flere fag.

- Det er grunn til å slå fast at kunnskapen i mange akkordlag er stor, og at det er denne som skoleringsopplegget må bygge på. - Samtidig må vi være klar over at noen akkordlag sliter tungt, og mangler metoder for å komme seg ut av fastlåste konfliktsituasjoner. - Det er og grunn til å hevde at behovet for skolering utenfra øker, etter hvert som byggene blir mer kompliserte og tempoet øker.

De områdene som kanskje peker seg ut er: a) Ledelse b) Konfliktløsning c) Personalbehandling d) Logistikk e) for ikke å glemme selve akkordsystemet og utviklingen av dette!

Hvis vi er heldige og dyktige med dette opplegget tror jeg at vi kan klare å gjøre noen viktige saker samtidig: - Bedre inntjeningen for en viktig del av medlemsmassen - Lette arbeidssituasjonen og minske konfliktnivået - Styrke fagforeningen ved at den blir et mer tydelig redskap også for akkordlagenes daglige arbeid – ikke bare tariffkurs.

Så ligger det en utfordring i å gjøre dette på en slik måte at det og kan blir en styrke for de som ikke har mulighet for å jobbe akkord.

Foreningen skal selvsagt også være red-skap for alle medlemmer!

Ta kontakt med foreningen!

BygningsarBeideren 1-2012 13En ny organisering av Fagbevegelsen! - Forbundsløst LO – medlemstilpasset og aktivt grunnplan


Sjøl har jeg mange ganger reist forslag om ’For-bundsløst LO’, på flere Landsmøter og LOkon-gresser. Jeg forstår godt de argumentene som Ørjebu bringer til torgs, men det finnes og en hel rekke andre grunner til å se kritisk på LOs nåvæ-rende organisasjonsform.

LO er delt allerede.I tillegg til den økonomisk- og politisk motiverte kampen om medlemmene, i et arbeidsliv der bran-sjeskiller mer og mer viskes ut, så har vi et relativt stort skisma mellom offentlig og privat sektor. Å ha et mektig Fagforbund (kommunesektoren) som organiserer halvparten av LOs medlemmer er jo i seg sjøl krevende når privat, konkurranse-utsatt sektor skal sette standarden for lønnspoli-

Lederen for ungdommen i forbundet Industri og Energi, Ann Ørjebu har skrevet en artikkel i ’Fagrørsla. http://fagrørsla.no/?p=103, der hun tar til orde for et forbundsløst LO. Ørjebu begrunner dette i den til tider litt ufine kampen om medlemmene som foregår, ikke minst mellom hennes forbund og Fellesforbundet. Ørjebu hevder at solidariteten mellom arbeids-folk kan bli skadelidende i denne interessekampen. Artikkelen finner du og på Facebooksiden til Tømrer og Byggfagforeningen

tikken. Det er allerede mange stemmer som he-ves mot ’Frontfagsmodellen’, med bakgrunn i at offentlige, og andre mindre konkurranseutsatte yrkesgrupper skal rekruttere velutdannede an-satte i et til tider stramt arbeidsmarked. Foreløpig ballanseres de motstridende interessene politisk, men man kan undre seg over hvor lenge dette vil holde. Hvis den langsiktige strategien, som holder LO sammen, skulle komme under større press, - er denne delingen en ’bombe’ under enheten i LO, og man kan ikke utelukke en splittelse.

Byråkrati blir desentralisert, - ikke avbyrå-kratisert.Den ’servicemodellen’ som bl. a. Fellesforbundet bygger på, innebærer en stor grad av fast ansatte ’byråkrater’. Tanken er at dyktige fast ansatte skal ’serve medlemmene’ slik at de får de ’rettigheter ’ de har krav på som medlemmer. Dette står i mot-setning til det vi kan kalle ’organisasjonsmodel-len’, der forbund og foreninger legger til rette for at enkeltmedlemmer og grupper av medlemmer

får hjelp til å organisere seg for å løse sine egne problemer. I Tømrer og Byggfagforeningen har vi noen ganger kalt dette for ’Hjelp til Selvhjelp’.

Problemet med LOs nåværende forbundsstruktur er at alle forbundene i en viss grad må sitte med de samme ’ekspertene’ for å ’serve’ sine medlem-mer. På denne måten svulmer staben i forbun-dene opp og blir til en egen maktbase. Til tider virker det som om det er staben som er medlem-mene og de virkelige medlemmene blir statister.Og når oppgaver desentraliseres, så flyttes beho-vet for kontoransatte nedover i organisasjonen.

Litt spøkefullt sagt så går utviklingen i retning av at fagbevegelsen er en organisasjon av ’kontora-matører’ som sitter på PC og sender eposter og skriv til hverandre. Dette er ikke effektivt, fordi de tillitsvalgte bruker urimelig lang tid på saker som en kontorutdannet ville gjort unna på halve tiden. Min ide hadde vært å sentralisere en god del av de rene kontoroppgavene og la dem utføres av ’profesjonelle’. Dermed kunne vi frigjøre tillits-valgte og ansatte i fagforeninger og klubber til å arbeide med organisering av medlemmene.

Det er min uærbødige påstand at de fleste fagfo-reninger bruker brorparten av sin økonomi til å løse rene kontorfunksjoner, - ikke til arbeid blant medlemmene.

Fane 2 – en ’gjøkunge’ som spiser opp foren-ingenes økonomi.En av oppgavene som mange foreninger bruker mye tid på er Fane2. Jeg har tidligere tatt til orde for at, i alle fall Oslo og Akershus, burde hatt en felles Fane2avdeling, som kunne blitt eksperter på dette dataverktøyet og som kunne ha levert tjenester til alle fagforeninger i distriktet. I stedet sitter mange fagforeninger og bruker halvparten av sitt lønnsbudsjett til å få medlemmene inn og ut av Fane2 (m.m.) Det er også min påstand at mange av de som bruker Fane2, ikke utnytter en brøkdel av de mulighetene som ligger i datapro-grammet.

Hvis vi så skulle driste oss til å trekke inn økono-mi/regnskapsfunksjonen, så ser vi konturene av en sentral kontorfunksjon, som jeg tror kunne blitt utført av ’spesialister’ på en brøkdel av det tidsfor-bruket som vi trenger i dagens organisasjon.

Hvis dette hadde blitt sentralisert, ville det lettet situasjonen for mindre fagforeninger. Fagforenin-ger kunne overlevd så lenge de hadde aktive folk til styrer og andre oppgaver, ikke bli tvunget til sammenslåing under byrden av kontorkostnader.

Forbundsløst LO – langt frem.I dag er det forbundene som har makta og økono-mien, - i tillegg til eierskapet til overenskomste-ne. Alle vil forstå at det vil være en langsiktig og ’tung’ prosess å rasjonalisere og effektivisere LO, slik som jeg har antydet i det foregående.

Men hvis foreningene i ADK Oslo-Akershus klarte å samarbeide om å effektivisere og bruke mindre tid og penger på kontorarbeid, så tror jeg det ville frigjøre mye tid og krefter til organisering. Det ville vært et stort fremskritt i et arbeidsliv som er i hurtig forandring.

Hvorfor ikke begynne med Fane2 (og evt. øko-nomi/regnskap). Da kunne enkelte foreninger fri-gjøre en betydelig del av lønnsbudsjettet sitt til organisasjonsarbeid og faglig aktivitet.

Og så, Ørjebu, gjennom en slik prosess kunne vi bevege oss ut over forbundsområdene og bidra til å fylle parolen ’Forbundsløst LO’ med et noe mer konkret innhold.

Det trengs!

BygningsarBeideren 1-201214Langemyhr frifunnet for bedrageri

Tekst: Odd Magnar Solbakken

Harald Langemyhr er frifunnet på alle hoved-punkter i tiltalen for millionbedrageri mot Oslo kommune. Oslo tingrett har frifunnet Harald Lan-gemyhr og Rafal Garan for samtlige bedragerian-klager. Retten kan ikke se at det er ført bevis for at byggherren ble bedratt av Harald Langemyhr.

Retten mener at bedragerianklagene var svært dårlig underbygget og peker på at de sterkeste anklagene kom fra noen få polske arbeidere an-ført av en person som sto i åpenbart motsetnings-forhold til Langemyhr. Disse vitnenes forklaringer har dertil vært sprikende.

Tingretten har funnet Harald Langemyhr og Byggmester Harald Langemyhr as skyldig i brudd på arbeidsmiljøloven, ved at firmaet lot flere enn to arbeidere bo i relativt trange brakker. Etter om-stendigheten i saken var dette i strid med arbeids-miljølovens § 4-4, fjerde ledd om at innkvartering som arbeidsgiver besørger skal være «forsvarlig».

For innkvarteringen er Byggmester Harald Lan-gemyhr as dømt til en bot på 50 000 kroner. I til-legg ble firmaet dømt til å betale et likelydende beløp i inndragning for det samme forholdet.

Harald Langemyhr ble i tillegg funnet skyldig i å ha medvirket til at en faktura ble ført inn i bygge-firmaets regnskap med misvisende tekst, og for å ha medvirket til at det ble sendt en momsoppgave som ga firmaet fradragsrett for kjøpet som faktu-raen angikk. I alt kr 6 250.

Rafal Garan var kun tiltalt for bedrageri og bedra-geriforsøk og han ble frifunnet for dette.

Ingen av de tiltalte ble idømt ansvar for det offent-liges saksomkostninger i saken.

Anker ikke dommenPåtalemyndighetene har bestemt seg for ikke å anke Langemyhr-saken. Etter å ha gjennomgått sakens dokumenter og lest dommen grundig, så har jeg funnet ut at det ikke er grunnlag for å anke, sier førstestatsadvokat Olav Hauge. Han tror ikke at påtalemyndighetene ville klart å nå fram i lagmannsretten.

Krever 200 millioner i erstatningLangemyhr sier til Dagens Næringsliv at han har jobbet fulltid de siste fire årene med å forberede sin egen straffesak og vil nå kreve erstatning.

Langemyhr mener han har krav på erstatning for tapt arbeidsinntekt, tap av firma og tap forbun-det med at kommunen ikke lot han komme inn på arbeidsplassen og hente ut gravemaskiner og annet utstyr. Kravet beløper seg til i overkant av 200 millioner kroner. Det første rettslige skrittet ble tatt i mars i fjor, men forliksrådet avviste da klagen på grunn av beløpets størrelse. Dermed går kravet videre i rettssystemet som et søksmål.

Omsorgsbygg KF avviser kravet og er fortsatt av den oppfatning at det var riktig å levere inn en anmeldelse til politiet, sier styreleder Stig L. Bech i Omsorgsbygg.

Langemyhr anmelder kommuneadvokaten i OsloKommuneadvokaten er anmeldt for vitnepåvirk-ning og lekkasjer av etterforskningsdokumen-ter. Langemyhr mener kommuneadvokaten brøt loven da han fikk tilgang til sensitive dokumen-ter fra politiet, skriver Dagens Næringsliv. Det er generelt sett graverende at et vitne kan påvirkes ved at en av aktørene har fått tilgang til taushets-belagte dokumenter før politiavhør, sier advokat John Christian Elden til DN. Det er Elden som har levert anmeldelsen på vegne av Langemyhr.

46 000 flere sysselsatte i løpet av 2011Arbeidskraftundersøkelsen fra Statistisk Sentral-byrå viser at det var en økning i antall sysselsatte på 46 000 personer fra 4. kvartal 2010 til 4. kvartal 2011. Undersøkelsen viser en økning i antall kvin-ner som var sysselsatt på deltid, mens det var en økning i antall menn som var heltidsansatt.

Forskjellen i utviklingen for kvinner og menn kan forklares ut fra at veksten i sysselsettingen sær-lig kom innenfor bygge- og anleggsvirksomheten samt helse- og sosialnæringer. Menn på heltid dominerer den første av disse næringene, mens kvinner på deltid dominerer den sistnevnte næ-ringen.

Flere sysselsatte i bygge- og anleggsvirksomhetFra 4. kvartal 2010 til 4. kvartal 2011 økte antallet ansatte sysselsatte i bygge- og anleggsvirksom-het med 15 000 personer. I de andre kvartalene i 2011 har det også vært en økning i antallet sys-selsatte i denne næringen sammenliknet med til-svarende kvartaler året før.

Hver tredje arbeidsledige er langtidsledigDet ble 5 000 færre arbeidsledige fra 4. kvartal 2010 til 4. kvartal 2011. Nedgangen blant de ar-beidsledige skjedde blant dem som hadde vært arbeidsledige i tre måneder eller kortere. Av de 80 000 arbeidsledige i 4. kvartal 2011, var 25 000 langtidsledige. Det vil si personer som har vært uten arbeid i mer enn 26 uker.


Endring av permitte-ringsreglene fra 1. januar 2012

Fra nyttår ble permitteringsreglene endret slik at arbeidsgiverperioden øker fra 5 til 10 arbeids-dager ved permittering fra og med 40 prosent til og med 100 prosent. Ved permittering under 40 prosent er arbeidsgiverperioden uendret på 15 arbeidsdager.

Den totale permitteringstiden i en 18 måneders-periode reduseres fra 52 til 30 uker. Kravet til tap av arbeidstid for rett til dagpenger økes fra 40 prosent til 50 prosent.

All permittering fra og med 1. januar 2012 følger de nye reglene.

De arbeidstakere som ble permittert i 2011 følger gammelt regelverk ved at man kan gå permittert i 52 uker over en 18 måneders-periode.

Norsk LO større enn dansk LOMens norsk LO har 880 000 medlemmer har med-lemstallet i dansk LO gått nedover, og har nå 872 000 betalende medlemmer. Dermed har de mista hvert 4. medlem i løpet av de siste åtte årene. Bare siste året forsvant det 45 000 personer ut av medlemsrekkene. 3F og Handel og Kontor er de forbundene som har mista flest medlemmer.

I sin storhetstid var dansk LO dobbelt så stor som

norsk LO. Norsk LO er nå nummer 15 blant DEFS (den europeiske faglige samorganisasjonen) med-lemsorganisasjoner.


BygningsarBeideren 1-2012 15Ny praksis fra NAV. Nekter bygningsarbeidere dagpenger ved permittering


I det siste har vi blitt kontaktet av flere medlem-mer som har fått avslag på dagpenger ved per-mittering. Og begrunnelsen har vært den samme selv om det har vært forskjellige NAV-kontor som har behandlet søknadene. Så her må det ha gått ut et skriv enten fra direktoratet eller fra politisk hold om at alt bygningsarbeid heretter er å be-trakte som sesongarbeid. NAV tar imidlertid ikke stilling til om arbeidsgiver har rett til å permit-tere, men bare om permitteringsårsak gir rett til dagpenger.

NAV har i tillegg i noen av disse tilfellene bedt arbeidstaker om å si til bedriften at bedriften må gå til oppsigelse av arbeidsforholdet. I sin ytterste konsekvens må dette bety at NAV mener at byg-ningsbransjen er en bransje hvor prosjektanset-telser og midlertidige ansettelser bør være natur-lig og tillatt.

I arbeidsmiljølovens § 14-9 åpnes det for at sterkt sesongpreget arbeid kan gi hjemmel for å tidsbe-grense arbeidsavtalen. Det framgår av forarbei-dene til 1977-loven. Men det er viktig å merke seg at adgangen er begrenset til det sterkt sesong-pregede; ikke enhver sesongvariasjon åpner for å

ansette midlertidig. Dette ble også understreket i debatten i Odelstinget da tillegget ble vedtatt i 1995.

I det ene avslaget brukes følgende argumenta-sjon: «…NAV Forvaltning Østfold viser til opp-lysninger i din sak der det fremkommer at du er permittert fra ditt arbeidsforhold hos «arbeidsgi-ver NN» med bakgrunn i at din type jobb får min-

dre oppdrag. NAV Forvaltning Østfold anser din bransje som utsatt for sesongsvingninger. Ditt arbeidsforhold anses derfor også som sesongar-beid. Sesongarbeid gir ingen rett til dagpenger under permittering. NAV Forvaltning Østfold kan heller ikke se at arbeidsgiver har dokumentert hvilke tiltak som eventuelt har blitt utført for å innhente vinteroppdrag.

Permitteringen må skyldes mangel på arbeid el-ler andre forhold som din arbeidsgiver ikke kan

påvirke, jf ftrl § 4-7. Det er bare mangel på arbeid grunnet markedsmessige forhold ved bedriftens ordinære drift som skal vektlegges. Eksempelvis avsetningsvansker og tap av arbeidsoppdrag på grunn av vanlige markedsforhold….»

Arbeidsgiver har gitt en utfyllende kommentar til NAV hvor bedriften forklarer at den nettopp har tapt to anbud og konkluderer med at permitterin-gen skyldes markedsmessige forhold og ikke se-songmessige svingninger.

Er det slik å forstå at å tape anbud på vinteren ikke defineres som markedsmessige forhold, mens taper du et anbud på sommeren er det markedsmessige forhold og du kan permittere arbeidstakerne hvor de samtidig har rett på dag-penger?

Og kan NAV definere sesongen hvor bygningsar-beidere ikke har rett på dagpenger?

I et annet avslag sier NAV: «…Etter NAV sin vur-dering er mangel på oppdrag innen murerarbeid innenfor hva arbeidsgiver kan påvirke. Ditt krav om dagpenger er derfor avslått…».

Videre i avslagene sier NAV: «NAV minner om at NAV bare vurderer om permitteringsårsak gir rett til dagpenger og ikke om arbeidsgiver har rett til å permittere. Arbeidsgivers rett til å permittere er det Arbeidstilsynet som må vurdere ».

I et annet avslag sier NAV: «…Etter NAV sin vurdering er mangel på oppdrag innen mu-rerarbeid innenfor hva arbeids-giver kan påvirke. Ditt krav om dagpenger er derfor avslått…».

69 500 helt arbeidsløse ved utgangen av februarUtviklinga så langt i år har vært noe bedre enn ventet. Arbeidsløsheten har holdt seg lav i Norge til tross for en svak økonomisk utvikling i Europa, sier arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad. Ved utgangen av februar var det registrert 69 500 helt arbeidsløse hos NAV. Det er en nedgang på 7 900 personer eller 10 prosent i forhold til februar i fjor. Den registrerte arbeidsløsheten er nå på 2,7 prosent av arbeidsstyrken.

Størst nedgang for bygge- og anleggsvirksomhetenDet siste året har arbeidsløsheten falt med 24 prosent for bygge- og anleggs-arbeidere. I fjor økte etterspørselen etter arbeidskraft innen bygg og anlegg kraftig. I februar i år ble det lyst ut færre ledige stillinger, men det er likevel for tidlig å si om dette er starten på en nedgang eller om det kun er et tegn på at et-terspørselen nå er i ferd med å stabilisere seg, sier Lystad.

2012 Februar I prosent av arbeidsstyrken

Helt ledige 69 512 2,7Delvis ledige 28 833 1,1Tiltaksdeltakere 19764 0,8Helt ledige permitterte 4 674 0,2Delvis ledige permitterte 4 077 0,2Bygg og anlegg 9 311


Tekst: Harald Berntsen

Det mest lesverdige i Gro Harlem Brundtlands me-moarer står i bind 2 – ”Dramatiske år” – om tida fra 1986 til 1996. Det er her den tidligere statsminis-teren ikke klarer å dy seg for stolt og åpenhjertig å skryte av sin avgjørende seier i spørsmålet om Norge og EU.

Brundtland starter med å peke på at allerede i 1984 blei de seks EF- landa og de tolv EFTA-landa enige om å opprette ”et utvidet europeisk økono-misk samarbeidsområde”. EF-kommisjonens pre-sident, den franske sosialdemokraten Jacques Delors, fulgte opp med å foreslå at det blei danna et såkalt indre markedet med fri be-vegelse av varer, tjenester, kapital og personer. Under et besøk i Norge i 1986 blei Delors enig med Brundt-land om å forsterke samarbeidet i retning av dette indre markedet. Vå-ren 1987 la så Brundtland-regjerin-ga fram ei stortingsmelding der den tok til orde for å danne et europeisk-økonomisk samarbeidsområde av 18 land.

Etter at Stortinget hadde slutta seg til prinsippene i meldinga om å harmonisere norsk lov- og avtaleverk med et felles indre mar-ked uten handelshindringer, kunne Brundtland fra høsten 1988 trygt fortsette å holde nær kontakt med Jacques Delors i arbeidet for et tet-tere samarbeid mellom EF og EFTA om dette. Samtidig sendte stats-minister Brundtland et brev til alle departementer hvor hu ba dem om å vurdere norske lover og forskrifter med tanke på å harmonisere dem med EFs regelverk og passe på at nye lover og regler ikke kom i unø-dig strid med EF. Brundtland fortel-ler, ikke uten dårlig skjult fryd: ”Det viste seg at Norge var av de få land i Europa som allerede hadde et regel-verk som harmoniserte med de nye planene. Forenklet kan vi si det slik: Vi var 90 prosent harmonisert før til-pasningen startet!”

Eller med andre ord i dag, 24 år etter: Norge var blant de mest EF-tilpassa europeiske landa allere-de før vi hadde søkt om medlemskap både i EØS og i EF/EU! Finn Gustavsen hadde altså svært mye rett da han i si tid uttalte at EF-motstanderne vant folkeavstemninga i 1972, men hadde tapt hver dag etterpå.

Det var under denne utviklinga, på slutten av 1980-åra, Brundtland fant fram til den da 27 år gamle Jonas Gahr Støre som sin fremste rådgiver i Europa-spørsmål. I januar 1989 holdt Jacqes Del-ors en stor tale i Europaparlamentet om et nær-mere samarbeid mellom EF og EFTA, en tale som Brundtland – trulig med en viss rett – så som et resultat av hennes kontakt med Delors kabinett og med statsministerkontora i EFTA-landa. Innholdet i talen blei viktig i forberedelsene til EFTAs stats-

ministermøte på Holmenkollen i Oslo i mars 1989, der det var et hovedmål å samle de sju EFTA-lan-da om Romatraktatens fire ”friheter”, som nå skul-le realiseres også i EFTA-området. Den unge Gahr Støre var en av Brundtlands viktigste medarbei-dere i disse forberedelsene og i den fem år lange striden om Norges forhold til EF som nå begynte.

Den enigheten som blei oppnådd på Holmenkol-len i 1989, karakteriserer Brundtland på følgende måte (som må sies å kunne være treffende også for den internasjonale eliten i dag): ”Igjen et ek-sempel på at politiske ledere som møter andre lands ledere, må frigjøre seg fra sitt rene nasjo-nale utgangspunkt og se de fellesinteressene som svært ofte er større enn det man ser så lenge man holder seg til sitt eget nasjonale kart.”

Så fulgte den flerårige kampen for å sikre det nød-vendige ¾-flertallet for EØS-avtalen. Brundtland og Gahr Støre fulgte strengt følgende strategi: Før de tok åpent standpunkt til og starta en ny kamp om fullt medlemskap i EF/EU, gjaldt det å sikre EØS-avtalen. Denne strategien blei på den ene sida utfordra av Høyre, som straks tok opp kam-pen for fullt medlemskap – på den andre sida av særlig Sp, som skjønte og sa at for Ap var EØS bare et skritt på veien. For Brundtland blei deri-mot Kr.Fs Kjell Magne Bondevik og Kåre Gjønnes hennes helt avgjørende ”medspillere slik at Nor-ge kunne sikre seg et ståsted som vi kunne leve med”, som hu skriver. Hu forteller også at Yngve Hågensen var blant dem som advarte mot å gå for fort fram i EF-saka. Slik situasjonen var, ville det foreløpig nemlig ”være problemer” med å få fler-tall i LO-sekretariatet. Thorbjørn Jagland derimot

var Brundtland mindre tilfreds med da han skreiv og utga ei bok – ”Min europeiske drøm” – som av alle blei oppfatta som det den var, et varmt ja til

EF-medlemskap. Jagland gikk med dette helt på tvers av Brundtlands EØS-strategi.

Først seint i 1992 vedtok Ap-lands-møtet med 2/3 flertall å anbefale norsk søknad om medlemskap i EF. Da hadde Stortinget én måned før, med det nødvendige ¾ -flertall, ved-tatt EØS-avtalen som var forhandla fram. Dermed starta den åpne kam-pen om fullt medlemskap i EF eller i den nye Europa-unionen, EU, som EF var i ferd med å bli omdanna til.

På vei i bil til et fylkespartimøte i Ap i Molde sommeren 1994 drøfta de to passasjerene, statsminister Brundt-land og hennes fremste rådgiver, Jo-nas Gahr Støre, den uavgjorte situa-sjonen i kampen om medlemskap. Gahr Støre trøsta statsministeren med å si at saka denne gangen ville bli forskjellig fra i 1972, og fortsatte – stadig i følge statsministeren i hennes memoarer: ” Valget er på en måte tatt. Vi er jo med. Folk synes EØS er grei skuring. Det vi nå disku-terer, er jo bare formen, og blir det nei, så kan ikke Europa forsvinne på ny.”

Foran nederlaget for Brundtland og ja-tilhengerne i folkeavstemninga 28. november 1994 hadde ei gli-trende dyktig nei-talskvinne, Anne Enger Lahnstein – i den avsluttende

fjernsynsdebatten fredagskvelden før – sagt at de faglige rettighetene var trua i EU. ”Nå er grensen nådd. Dette er løgn,” var Brundtlands illsinte reak-sjon. Thorbjørn Jagland hadde på si side hevda at den sida som var ute med løgn og bedrag, var dømt til å tape. Han kan hevdes å ha fått rett. Det er heller ikke til å undre seg over at dagens uten-riksminister, Jonas Gahr Støre, ser på alle andre alternativer til EØS utenom fullt EU-medlemskap, som det han kaller fantomer.

«EUROPAVEI 1» - EØS-avtalen 20 år

Harald Berntsen er historiker. Han har skre-vet en rekke bøker,bl.a. Norsk Bygningsforbunds historie. Han har nylig fullført hotell- og restur-antarbeidernes historie. Harald er i tilegg en ivrik debattant.

Gahr Støre sto bak ryggen til Gro i 1994

BygningsarBeideren 1-2012 17«Uekte» grensearbei-dere får likevel dagpenger

Departementet har bedt NAV gjøre visse unntak fra det såkalte oppholds-kravet for permitterte og delvis ledige uekte grensearbeidere som søker dag-penger. Ekte grensearbeidere bor i ett land og jobber i et annet og reiser hjem minst en gang per uke. Uekte grense-arbeidere bor i ett land og jobber i et annet. De reiser ikke hjem minst en gang hver uke som de ekte grensear-beiderne gjør.

Uekte grensearbeidere som skal unntas er turnusarbeidere som jobber turnus/rotasjon, for eksempel med 3 uker på og 3 uker av. Det er ikke avgjørende hvilken turnus de jobber, men at de jobber i en regelmessig og tilbakevendende turnus og reiser hjem i friperiodene.

En uekte grensearbeider som blir delvis ledig eller permittert vil fortsatt ha en konkret tilknytning til Norge i og med at arbeidsforholdet består, men de har sin bolig i et annet land. Dette gjelder særlig de som er i fast turnus og som reiser hjem i friperiodene. Det er derfor urimelig å kreve at de opp-holder seg i Norge i friperiodene, eller i ledighetsperiodene.

Departementet har derfor vurdert det slik at denne gruppen av uekte gren-searbeidere som jobber i regelmessig turnusarbeid skal likestilles med ekte grensearbeidere og få samme unntak fra kravet om opphold i Norge, jmf folketrygdlovens §4-2.

Helt ledige uekte grensearbeidere (som ikke er permittert) kan velge om de vil søke arbeid i enten arbeids- eller oppholdslandet. Denne gruppen må fortsette å oppholde seg i Norge hvis de skal motta dagpenger her i landet, jmf folketrygdlovens § 4-2.

Unntak fra oppholdskravet gjøres gjeldende fra 1. november 2011. De berørte kan henvende seg til NAV for å få vurdert vedtaket på nytt.


Stor økning i målevirksomhetenMålevirksomheten har tatt seg veldig godt opp i 2011. Totalt for hele året har målevolumet steget med 27%, og andre halvår er hele 38% høyere enn tilsvarende periode i 2010. Betongfaget leder an med en økning på 53%.

I Oslo stiger volumet litt mer enn i landet som helhet. 28% økning i innmålte timer var det her. Det varierer imidlertid mye fra fag til fag. Mens betongmålinga mer enn tredobla seg gikk tøm-mermålinga ned med 15% og malere med 35%. Rørleggerne økte med 85% og murermålingene med 45%. Disse variasjonene er det vanskelig å forklare.

Når det gjelder fortjenesten er den steget med 5,5% på landsbasis. Gjennomsnittlig timefortje-neste for akkordarbeid målt opp etter de lands-omfattende akkordtariffene var 248,22 kroner. Ta-bellen under viser hvordan fortjenesten fordeler seg etter fag.

Byggevolumet er stort for tida og dette er jo hovedgrunnen til den store økninga, men det er så store variasjoner i statistikken, både regionalt og fra fag til fag, at det er vanskelig å være skrå-sikker på noen tendens.

Petter Vellesen

Månedslønna økte med 1 100 kronerHeltidsansatte i bygge- og anleggsvirksomhet hadde en gjennomsnittlig månedslønn, eksklu-sive overtidsgodtgjørelse på 36 100 kroner per 1. oktober 2011. Det er 1 100 kroner mer enn på samme tidspunkt i fjor, eller 3,1 prosent. Til sam-menlikning utgjorde avtalt månedslønn, eller månedslønn eksklusive tillegg og bonuser, i gjen-nomsnitt 34 700 kroner, per 1. oktober 2011.

1 000 kroner mer til håndverkerneHåndverkerne, den største gruppa i bygge- og anleggsvirksomhet, hadde en gjennomsnittlig månedslønn, eksklusive overtidsgodtgjørelse, på

kr 33 200. Dette tilsvarte en økning på 1 000 kro-ner, eller 3,1 prosent, fra 2010.

Økning i månedslønn til ingeniører og sivilingeniørerHeltidsansatte i høgskoleyrker, som ingeniører og teknikere, hadde en gjennomsnittlig måneds-lønn, eksklusive overtidsgodtgjørelse, på 44 400 kroner.

Heltidsansatte i akademiske yrker, som i hoved-sak består av sivilingeniører, hadde en gjennom-snittlig månedslønn på 52 200 kroner.

Oslo Økning Landet Økning

Betongfag 249,29 kr/t 6,8% 261,88 kr/t 3,7%

Tømrerfaget 244,24 kr/t -6,2% 239,86 kr/t 4,3%

Murerfaget 258,28kr/t 4,9% 247,60 kr/t 6,1%

Malerfaget 243,15 kr/t -5,7% 224,96 kr/t -3,7%

Rørleggerfaget 218,18 kr/t 9,0% 228,67kr/t 15,9%

Taktekker 261,10 kr/t 11,2% 253,94 kr/t 5,3%

Alle byggfag 244,30 kr/t -0,2% 248,22 kr/t 5,5%

Yrkesgruppe 2011 2010

Murere 31 900 30 600

Betong og grunnarbeidere 34 300 33 100

Forskalingssnekkere 36 600 35 400

Tømrere og snekkere 31 000 30 300

Vei- og anleggsarbeidere 37 700 36 400

Rørleggere 34 900 33 700

Malere 30 200 28 900

Elektrikere mv 33 600 32 900

Operatører og sjåfører 33 000 31 800

Renholdere, hjelpearbeidere o.l 28 200 28 000

Malerne tjener minst


Gule fagforeninger vokser i DanmarkTekst: Jonas Bals

De ti siste årene har de gule fagforeningene i Dan-mark fått over 100 000 medlemmer. I den samme perioden har LO mistet 250 000. Blant de under 30 er nå hver femte medlem av en gul fagforening, og veksten er stor særlig blant ufaglærte og lavt-lønnede. Dette er nettopp de som kunne trengt en ordentlig fagforening som forhandler frem av-taler, bruker streikevåpenet og bygger fellesskap på arbeidsplassene, fremfor «fagforretninger» som fungerer som billige og dårlige forsikrings-selskaper.

De gule fagforeningene, Krifa (Kristelig fagbeve-

gelse, som nylig har etablert seg i Norge) og Det Faglige Hus, har fått god drahjelp av de siste ti årenes borgerlige regjeringer. Fagforeningsfra-draget har ligget på et lavt nivå, sånn at medlem-mer av gule fagforeninger har fått fradrag for hele kontingenten sin. Fra fagbevegelsen blir det nå foreslått å snu fradraget på hodet: Kun kontingent over en viss sum skal være fradragsberettiget.

LOs nestleder Lizette Risgaard sier til Ugebre-vet A4 at utviklingen truer den danske model-len: «Hvis stadig flere mennesker vælger at være med i de gule forretninger eller helt vælger fagfo-reningerne fra, vil der ikke være nogen at tegne overenskomster for, og de vil med tiden forsvinde. Arbejdsgiverne skal så til at forhandle kontrak-ter med hver enkelt ansat. Dermed ryger den ro, fleksibilitet og de ordnede forhold, der er i dag på

FAKTA:«Gule» fagforeninger har fått navnet sitt fra fagforeningen Fédération nationale des Jaunes de France (De gules nasjonale føderasjon i Frankrike), en fagforeningsfiendtlig organisa-sjon skapt av Pierre Biétry i 1902. Fargevalget skyldtes at man ville markere motstand mot de «røde» sosialistiske fagforeningene. De gule ble finansiert av bedriftene, tok avstand fra ideen om klassekamp, og nektet å bruke streik som forhandlingsvåpen.

Flere av de sentrale personene hos de gule var aktive fascister, men medlemsmassen var mer sammensatt. I mange land har gule fagforeninger ofte vært knyttet til den kristne tro, og fremstilt seg som et alternativ for gudfryktige arbeidere. En viktigere motivasjon for å melde seg inn har nok likevel vært gjerrighet: Gule fagforeninger verken forhandler eller bygger organisasjon, og klarer seg dermed med en svært lav kontingent. I Danmark blir dette oppgitt som den viktigste grunnen til at folk melder seg inn i dem i stedet for LO-forbund.

Det finnes også en rekke «lysegule» fagforeninger, opprettet i opposisjon til LO-forbundenes sosialistiske grunnsyn, som vårt hjemlige YS. En annen vanlig form er «husforeninger» el-ler såkalte «company unions», som kun «organiserer» de ansatte på én bedrift, gjerne med aktiv bistand fra ledelsen.

arbejdsmarkedet. Det er på ingen måde i samfun-dets interesse,» sier hun.

Jesper Due, som har vært med på å lage under-søkelsen, sier at de gule fagforeningenes suksess skuldes at de har lyktes i å fremstille det som om det er likegyldig om man er medlem i en ekte fag-forening eller en gul. «De gule kalder sig faglige organisationer, men hvis en faglig organisation defineres som en kollektiv varetagelse af med-lemmernes interesser gennem overenskomster, må man sige, at det er falsk varebetegnelse, da de gule ikke har overenskomster. De fleste af deres medlemmer er på LO-organisationernes overens-komster. Men hvis det ikke er gået op for de gules medlemmer, så gælder det argument jo ikke over for dem,» sier han.

Et problem også i SverigeOgså i Sverige blir LO utfordret av private «fag-forretninger» som tilbyr medlemsforsikring for en billig penge. Johnny Swensson, grunnleggeren av Jobbgarant, beskriver det overfor Arbetaren som en «privatisering av fagbevegelsen». I alders-gruppen 16-24 er det nå bare en tredjedel som er organisert.

Arbetarens redaktør Daniel Wiklander skriver i en kommentar at «när en stark fackföreningsrörelse behövs mer än på länge är det ironiskt nog färre än någonsin som identifierar sig med den». Han ser få tegn til forbedringer: «I stället för att försöka gjuta nytt liv i en stagnerad arbetarrörelse och ge mål och mening med fackmedlemskapet, har de etablerade facken satsat på att bromsa med-

INTERNASJONALT:

lemsraset med olika slags försäkringserbjudan-den och rabatter på allt från hemförsäkringar till semesterresor. Det är inte förvånande att det till slut dyker upp en privat entreprenör som erbjuder samma service helt frånkopplad från allt solidari-tetstänkande och all strävan efter ökat inflytande över arbetet.»

BygningsarBeideren 1-2012 19Sørafrikansk kamp mot bemanningsbransjenTekst: Petter Vellesen

Det er ikke bare her til lands vi sliter med beman-ningsbransjen. Det er ikke noe EU-fenomen heller. Også Sør-Afrikas fagbevegelse har de det samme problemet. Det foregår intense forhandlinger om bemanningsbedriftene og mens regjeringen vil regulere bransjen vil de største fagforbundene helst totalforby virksomheten.

-Grunnen til at bedriftene benytter seg av beman-ningsbyråene er at de vil unngå de forpliktelsene i den eksisterende arbeidsrettslovgivningen, sier Patrick Craven i Sør-Afrikas største arbeidstaker-sammenslutning, Cosatu.

Bruken av arbeidere fra bemanningsbyråer har spredd seg i Sør-Afrika. Fra å ha vært utbredt i landbruket og byggebransjen har denne bruken også blitt vanlig i gruver, forretninger og offentlig sektor. Det anslås at nesten 30 prosent av alle an-satte i Sør-Afrika jobber i bemanningsbransjen. De har lavere lønn og mangler en rekke rettighe-ter i forhold til de fast ansatte.

Regjeringen går inn for å endre lovgivningen om disse sakene. Cosatu støtter disse lovene, men vil aller helst forby hele greia.

-Dette er en sak som medlemmene føler veldig sterk for, sier Craven, så det er vanskelig for fagbevegel-sen å inngå kompromisser. Hvis vi hadde kunnet streike tror jeg at vi hadde fått massiv støtte.

-Vi tror ikke en regulering kommer til å løse pro-blemene. Derfor oppfordrer vi til forbud, sier Lut-hando Nogsincas i forbundet Nehawu.

Fagforeningene har også vanskeligheter med å organisere og støtte de som jobber i bemannings-bransjen. –Spørsmålet oppstår alltid om hvem arbeidsgiveren er – er det den virkelige arbeids-plassen eller er det bemanningsbyrået? spør Nogcinsa.

Hørt det før?

(Kilde: LO-tidningen)

Avtaler lavere lønn for ungdom

Felles faglig front i Spania

Faglig mobilisering mot EUs krisepolitikk

Avtalestreik i Sverige

Ungdomsledigheten i Sverige er på over 23 pro-sent. Den svenske kommunen Sollentuna foreslår redusert lønn for ungdom under 25 år som løs-ning på problemet. Det er Sollentunas ansvarlige kommunalråd Lennart Gabrielsson, som også er leder av SKL (Sveriges svar på Kommunenes Sen-tralforbund)), som foreslår at ungdom under 25 år bør ansettes på 75 prosent av minimumslønnen.

Svensk fagbevegelse har vært avventende, men ikke avvisende til forslaget. Kommunals avtalese-kretær i den aktuelle kommunen sier at de ikke vil lukke døren for en ordning som innebærer opplæ-ring og veiledning.


De to største fagorganisasjonene i Spania protes-terte samlet mot regjeringas tvangslov om reform av blant annet oppsigelsesvernet. Det ble gjen-nomført aksjoner i 57 byer over hele landet, med 1,8 millioner deltakere. Loven er vedtatt som et dekret og har trådt i kraft. Den bryter på en rekke områder med en avtale som de to organisasjo-nene har inngått med arbeidsgiverne om en viss fleksibilitet. Men den nye loven går mye lenger.

Det blir mye lettere å si opp folk enkeltvis og de-finisjonen av hva som anses «saklig» er sterkt en-dret. Samtidig svekkes sluttvederlagsordningen både i antall månedslønninger og i total lengde.


29. februar mobiliserte europeisk fagbevegelse mot EUs krisepolitikk. «Virkningene av den finan-sielle, økonomiske og sosiale krisa har nå nådd utålelige nivåer i en rekke europeiske land» heter det i en pressemelding fra Den europeiske faglige samorganisasjonen (EFS). EFS beskylder EU-le-derne for å ha satset ensidig på innstramninger og nedskjæringer som vei ut av krisa.

EFS oppsummerer det slik: «denne krisa tjener allerede som påskudd for å angripe selve den sosiale modellen i Europa, rettferdiggjør kutt i lønninger og sosiale goder, svekker de sosiale sikkerhetsnettene, gjør arbeidsmarkedet hyper-fleksibelt og angriper faglige rettigheter».

Tekst: Odd Magnar SolbakkenTegning: Mäki

Det svenske Byggnadsarbetareförbundet går til streik mot det statlige selskapet Svevia fordi de nekter å inngå tariffavtale med Byggnads. Svevia var tidligere en del av Vägverket, men driver nå med tradisjonelt bygg- og anleggsarbeide, blant annet bygging av broer, idrettshaller osv. Svevia lønner sine ansatte langt under det de ville fått om de hadde gått på Byggnads overenskomst. Det kan skille flere tusen kroner i måneden.

-At et statlig selskap benytter seg av lønnsdum-ping for å vinne og drive byggeprosjekter er et hån mot alle bygningsarbeidere i Sverige, sier Torbjörn Johansson, avtalesekretær i Byggnads.Byggnads har krevd avtale med Svevia i tre år,

men så nå ingen annen råd ennå ta de ansatte ut i streik. Det er også varslet blokade og sympati-aksjoner.

Siste: Byggnads har undertegnet tariffavtale med Svevia



Vilpro Gulv Radzevicius er et enkelt-personsfirma med følgende formål: ”Gulv-beleggsarbeid og snekkerarbeids-firma er generelt”. Men hva skal det drive med som ikke er generelt?

Mur Kraft Limited holder til i Sarpsborg med morselskap i London, med følgende formål: ”Utleie av arbeidskraft innen mur og flis i byggebransjen herunder naturlig til-hørende virksomhet”. Men hvorfor har ikke firmaet da registrert seg som bemanningsfo-retak hos Arbeidstilsynet?

Harald`s Ferskvareservice v/ Nils Harald Sannes er et enkeltpersonsforetak og som navnet antyder er formålet kort og godt ”utleie av arbeidskraft”. Arbeidskraft i denne bransjen er jo ferskvare. Men hvorfor ikke være registrert som bemanningsforetak når du driver som bemanningsforetak?

Top Bygg Krzysztof Komarzewski har følgende formål: ”Generell bygg og oppus-singstjenester av privatboliger, næringsdri-vende innvendig og utvendig (snekkerar-beid, maling, flisarbeid, tømring, muring, gulvlegging, sparkling etc.) Nybygg og tilbygg. Grunnarbeid, hagearbeid. Rengjø-ring. Elektriske arbeid. Import og eksport”. Sparkling, maling osv, innvendig og ut-vendig av næringsdrivende? Kan det være nødvendig da?

Wermlands Fasadvård AB, med morsel-skap i Sverige, har følgende formål: ”Utføre vask av tak, fasader, murer, planker og steinheller, maling av vindskyer og rengjø-ring av takrenner samt drive med lignende virksomhet. Firmaet skal bedrive bygg-virksomhet med arbeid innen utemiljø og dermed forenelig virksomhet”. Tenk å sitte en fin sommerkveld å skue ut over nymalte vindskyer. Et flott syn kan jeg tenke meg.

Elken Avlssenter ANS har som formål: ”Avl, oppstalling og trening av hest, samt arbeidsutleie”. Arbeidsutleie, men ikke regis-trert som bemanningsforetak.Carter Bygg er et enkeltpersonsforetak med følgende formål: ”Tømrer og snekker-tjenester samt murerarbeid. Vedlikehold og oppheving av bygg og anlegg”. Hva i all ver-den gjør man når man bedriver oppheving av bygg og anlegg?

Andrei Gerorge Lucian Limited har følgende formål: ”Rekruttering: medisin og catering”.

Thewhitelableproject er et nuf-firma med følgende formål: ”Holdingselskap, forvalting av lojalitetsrekruteringsprogram for B to B og B to C kunder”. Og da er det vel klart for de fleste hvilken bransje vi snakker om og hva som er formålet?

Spiritten as er et Askimfirma med føl-gende formål: ”Lage et rom i fellesskap for spirituell utvikling i tiden”.

Hus Expert er et enkeltpersonsforetak i Hole hvor alt tyder på at innehaver har stor arbeidskapasitet for firmaet har følgende ”enkle” formål: ”Reparasjon og vedlikehold av hus og bygninger, utleie av arbeidskraft, import av bygningsvarer og møbler, nett-handel, tolktjenester, regnskap og regn-skapstjeneste og arbeidssøking. Virksomhet skal utføre opplæring i overnevnte bransjer”. Hvorfor arbeidssøking når du allerede har tusen jern i ilden. Og firmaet har heller ikke registrert seg som bemanningsforetak sjøl om det skal drive med utleie av arbeidskraft

P.S. Sitatene fra formålene til firmaene skal være ordrett slik de er registrert i Brønn-øysund. Vi er derfor ikke ansvarlige for det som må være av skrivefeil.


Mange slags firma med mange slags formålMange firma har rett og slett bare morsomme navn, mens andre kan ha både morsomme navn og spre seg over mange bransjer samtidig. Bransjer som i bunn og grunn ikke har noe felles i det hele tatt. Og noen har tenkt å drive med noe vi absolutt ikke forstår så mye av.

Co zrobic aby zdobyc norweskie dokumenty czeladnicze lub mistrzowskie.

Kazdy kto nie mial mozliwosci odbyc zajec prak-tycznych w szkole w Norwegii, mimo wszystko ma szanse podniesc swoje kwalifikacje zawodowe, jesli udokumentuje conajmniej 5-letnia praktyke w zawodzie. Wymagane sa referencje z firm nor-weski albo z innych zakladow pracy, ale przetluma-czone na jezyk norweski. Wspomniana dokumen-tacja jest oceniana przez Departament Edukacji Utdanningsetaten w zamieszkalej komunie.

W przypadku braku wyzej wspomnianych dokumen-tow, jest rowniez mozliwosc podejscia do egzminow. Mozna tego dokonac w Centrum Egzaminacyjnym dla Doroslych /Voksenopplæringsenter w swoim woje-wodztwie.

W przypadku uznania praktyki lub kompetencji nalezy zglosic swoja chec do podejscia egzaminu z teorii. Odbywa sie to za posrednictwem internetu na stronie www.privatistweb.no w ciagu roku od-bywaja sie tylko dwa terminy egzaminow z teorii. Nalezy podkreslic iz podczas testu mozna skorzy-stac z POMOCY TLUMACZA.

Po zaliczeniu egzaminu z teorii, nalezy wykazac swoja gotowosc podejscia do egzaminu jako prak-tykant z uznanym stazem. Kandydat wystepuje wowczas jako osoba prywatna i moze przyste-powac do egzaminow praktycznych bez wzgledu na to, czy ma prace czy jej nie ma. Do egzaminu praktycznego mozna podejsc w miejscu pracy lub ucznowskim centrum egzaminacyjnym.

Šitaip Jūs galite įsigyti kvalifikacijos pažymėjimą:

Kiekvienas, kas net nedirbo pameistriu Norvegi-joje, gali vis tiek įsigyti kvalifikacijos pažymėjimą, pateikus dokumentus, patvirtinančius mažiausiai penkerių metų darbo patirtį. Tai turi būti atitinka-ma pažyma iš Norvegijos įmonių arba kitos pažy-mos išverstos į norvegų kalbą ir įvertintos savival-dybės administracijos švietimo skyriuje.

Jei Jūs neturite jokių dokumentų, vis dar gali būti svarstoma, ar Jūs turite pakankamą kvalifikaciją tam, kad Jums būtų suteikta teisė laikyti egzaminą. Tai da-roma savivaldybės suaugusiųjų mokymo centre.

Patvirtinus darbo patirtį arba kvalifikaciją, Jums su-teikiama teisė registruotis laikyti teorijos egzaminą. Registracija vyksta interneto svetainėje www.privati-stweb.no, atestacinis egzaminas vyksta du kartus per metus. Teorijos egzamino metu yra galimybė gauti vertėjo pagalbą.

Išlaikius teorijos egzaminą, įgyjama teisė laikyti praktikos egzaminą. Šį egzaminą galima laikyti eks-ternu, neatsižvelgiama į tai ar Jūs dirbote. Egzami-nas laikomas darbo vietoje arba mokymo centre, kur yra sudarytos atitinkamos sąlygos.

Šaltinis: Oslo savivaldybės švietimo skyrius

Documents

Nr. 1 - 2012 • 9. årgang • Returadresse: Møllergata …...BYGNINGSARBEIDEREN BYGNINGSARBEIDEREN 1Nr. 1 - 2012 • 9. årgang • Returadresse: Møllergata 24 • 0179 Oslo Politisk