Embed Size (px)
Citation preview
NORSK STANDARD NS-EN ISO 9000 1. utgave desember 2000
ICS 01.040.03; 03.120.10 Søkeord: kvalitetsstyring, prinsipper, grunntrekk, kvalitetssikring, terminologi Descriptors: quality management, principles, fundamentals, quality assurance, terminology
Systemer for kvalitetsstyring Grunntrekk og terminologi (ISO 9000:2000)
Quality management systems Fundamentals and vocabulary (ISO 9000:2000)
Norsk/engelsk versjon
Standarden er fastsatt av Norges Standardiserings-forbund (NSF). Den kan bestilles fra Pronorm AS, som også gir opplysninger om andre norske og utenlandske standarder.
Norsk Teknologisenter (NTS) er faglig ansvarlig for standarden og kan gi opplysninger om saksinnholdet.
Postboks 432 Skøyen, 0213 OSLO Telefon: 22 04 92 30 Telefaks: 22 04 92 12
Postboks 7072 Majorstua, 0306 OSLO Telefon: 22 59 01 00 Telefaks: 22 59 01 33
Prisgruppe 130 © NSF Gjengivelse uten tillatelse forbudt
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Nasjonalt forord Den engelskspråklige versjonen av europeisk standard EN ISO 9000:2000 ble fastsatt som Norsk Standard NS-EN ISO 9000:2000 i desember 2000.
Den norske oversettelsen av standarden ble utgitt sam-men med den engelskspråklige versjonen i februar 2001.
Denne standarden erstatter NS-ISO 8402:1995.
Teksten i ikraftsettingsmeldingen er kortet noe ned.
National foreword The English language version of European Standard EN ISO 9000:2000 was adopted as Norwegian Stan-dard NS-EN ISO 9000:2000 in December 2000.
The Norwegian translation is published together with the English language version in February 2001.
This standard supersedes NS-ISO 8402:1995.
The text of the endorsement notice has been shortened.
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
EUROPEISK STANDARD EUROPÄISCHE NORM EUROPEAN STANDARD NORME EUROPÉENNE
EN ISO 9000 Desember 2000
ICS 01.040.03, 03.120.10 Erstatter EN ISO 8402:1995 Søkeord: kvalitetsstyring, prinsipper, grunntrekk, kvalitetssikring, terminologi
Norsk versjon
Systemer for kvalitetsstyring – Grunntrekk og terminologi (ISO 9000:2000)
Qualitätsmanagementsysteme – Grundlagen und Begriffe (ISO 9000:2000)
Quality management systems – Fundamentals and vocabulary (ISO 9000:2000)
Systèmes de management de la qualité – Principes essentiels et vocabulaire (ISO 9000:2000)
Denne europeiske standarden ble godkjent av CEN 15. desember 2000.
CEN-medlemmer er forpliktet til å følge "CEN/CENELEC Internal Regulations" som angir vilkårene for å gi denne europeiske standarden status som nasjonal standard uten noen endringer. Oppdaterte lister og bibliografiske referanser som gjelder tilsvarende nasjonale standarder, kan fås ved henvendelse til Sentralsekretariatet eller til et CEN-medlem.
Denne europeiske standarden foreligger i de tre offisielle språkversjonene (engelsk, fransk, tysk). En versjon på et annet språk som et CEN-medlem på eget ansvar har oversatt til landets eget språk, og som det har underrettet Sentralsekreta-riatet om, har samme status som de offisielle versjonene.
CEN-medlemmer er de nasjonale standardiseringsorganisasjonene i Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Ir-land, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike.
Den europeiske standardiseringsorganisasjonen Europäisches Komitee für Normung
European Committee for Standardization Comité Européen de Normalisation
Sentralsekretariat: rue de Stassart 36, B-1050 Bruxelles
� 2000 CEN Alle rettigheter til utnyttelse i enhver form og på enhver måte er forbeholdt CENs nasjonale medlemmer verden over
Ref.nr. EN ISO 9000:2000
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 2 NS-EN ISO 9000:2000
Innhold Contents
Orientering..................................................................... 30.1 Generelt.................................................. 30.2 Prinsipper for kvalitetsstyring................ 4
1 Omfang.................................................................. 5
2 Grunntrekkene ved systemer for kvalitetsstyring.. 52.1 Begrunnelse for systemer for kvalitetsstyring....................................... 52.2 Krav til systemer for kvalitetsstyring og krav til produkter............................... 62.3 Fremgangsmåte for systemer for kvalitetsstyring....................................... 62.4 Prosesstankegangen ............................... 72.5 Kvalitetspolitikk og kvalitetsmål ........... 72.6 Den øverste ledelsens rolle i systemet for kvalitetsstyring ................................. 82.7 Dokumentasjon ...................................... 92.8 Bedømmelse av systemer for kvalitetsstyring..................................... 102.9 Kontinuerlig forbedring ....................... 112.10 Statistiske teknikkers rolle ................... 122.11 Siktemålene for systemer for kvalitets- styring og andre styringssystemer........ 122.12 Forbindelse mellom systemer for kvalitetsstyring og modeller for fremragende dyktighet ......................... 12
3 Termer og definisjoner ........................................ 133.1 Termer som angår kvalitet ................... 133.2 Termer som angår styring .................... 143.3 Termer som angår organisasjon ........... 173.4 Termer som angår prosess og produkt . 183.5 Termer som angår egenskaper ............. 203.6 Termer som angår overensstemmelse .. 213.7 Termer som angår dokumentasjon....... 233.8 Termer som angår undersøkelse .......... 243.9 Termer som angår revisjon .................. 263.10 Termer som angår kvalitetssikring for måleprosesser....................................... 28
Tillegg A (informativt) Metodikk som er anvendt ved utviklingen av terminologien ....................................... 30
Litteratur ...................................................................... 41
Norsk alfabetisk register .............................................. 43
Introduction ................................................................... 30.1 General .................................................. 30.2 Quality management principles ............. 4
1 Scope..................................................................... 5
2 Fundamentals of quality management systems ..... 52.1 Rationale for quality management systems .................................................. 52.2 Requirements for quality management systems and requirements for products.. 62.3 Quality management systems approach ................................................ 62.4 The process approach ............................ 72.5 Quality policy and quality objectives .... 72.6 Role of top management within the quality management system................... 82.7 Documentation....................................... 92.8 Evaluating quality management systems ................................................ 102.9 Continual improvement ....................... 112.10 Role of statistical techniques ............... 122.11 Quality management systems and other management system focuses................ 122.12 Relationship between quality management systems and excellence models.................................................. 12
3 Terms and definitions.......................................... 133.1 Terms relating to quality...................... 133.2 Terms relating to management ............ 143.3 Terms relating to organization............. 173.4 Terms relating to process and product . 183.5 Terms relating to characteristics .......... 203.6 Terms relating to conformity ............... 213.7 Terms relating to documentation ......... 233.8 Terms relating to examination ............. 243.9 Terms relating to audit......................... 263.10 Terms relating to quality assurance for measurement processes........................ 28
Annex A (informative) Methodology used in the development of the vocabulary.................................... 30
Bibliography................................................................ 41
English alphabetical index........................................... 46
Forord Foreword Teksten i den internasjonale standarden ISO 9000:2000 er utarbeidet av den tekniske komiteen ISO/TC 176 “Quality management and quality assurance”, SC 1 ”Concepts and terminology” i samarbeid med CEN/CMC.
Denne standarden erstatter NS-ISO 8402:1995
The text of the International Standard ISO 9000:2000 has been prepared by Technical Committee ISO/TC 176 Quality management and quality assurance, ”, SC 1 Concepts and terminology in collaboration with CEN/CMC.
This standard supersedes NS-ISO 8402:1995.
Denne europeiske standarden skal gis status som na- This European Standard shall be given the status as a
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 3 NS-EN ISO 9000:2000
sjonal standard, enten ved utgivelse av en identisk tekst eller ved ikraftsetting, senest innen juni 2001, og mot-stridende nasjonale standarder skal trekkes tilbake senest innen juni 2001.
national standard, either by publication of an identical text or by endorsement at the latest by June 2001, and conflicting national standards shall be withdrawn at the latest by June 2001.
Ifølge "CEN/CENELEC Internal Regulations" er føl-gende land forpliktet til å implementere denne euro-peiske standarden: Belgia, Danmark, Finland, Frankri-ke, Hellas, Irland, Island, Italia, Luxembourg, Neder-land, Norge, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike.
According to the CEN/CENELEC Internal Regula-tions, the following countries are bound to implement this European Standard: Austria, Belgium, Czech Re-public, Denmark, Finland, France, Germany, Greece, Iceland, Ireland, Italy, Luxembourg, Netherlands, Norway, Portugal, Spain, Sweden, Switzerland and United Kingdom.
Ikraftsettingsmelding Endorsement notice Teksten i den internasjonale standarden ISO 9000:2000 er godkjent av CEN som europeisk standard uten noen tekniske endringer.
The text of the International Standard ISO 9000:2000 has been approved by CEN as a European Standard without any modifications.
Tillegg A i denne standarden er bare til informasjon. Det inneholder begrepsdiagrammer som gir et grafisk bilde av hvordan termer innenfor spesielle begrepsom-råder forholder seg til systemer for kvalitetsstyring.
Annex A of this International Standard is for informa-tion only. It includes concept diagrams that provide a graphical representation of the relationships between terms in specific concept fields relative to quality man-agement systems.
Orientering Introduction
0.1 Generelt 0.1 General ISO 9000-familien av standarder som er listet neden-for, er utviklet for å hjelpe organisasjoner av alle slag og størrelser med å iverksette og benytte virkningsfulle systemer for kvalitetsstyring.
– NS-EN ISO 9000 beskriver grunntrekkene ved systemer for kvalitetsstyring og angir terminologi-en for systemer for kvalitetsstyring.
– NS-EN ISO 9001 angir kravene til et system for kvalitetsstyring når en organisasjon trenger å bevi-se sin evne til å fremskaffe produkter som tilfreds-stiller krav fra kunder og krav i aktuelle lover og forskrifter og har som siktemål å bedre kundetil-fredshet.
– NS-EN ISO 9004 gir retningslinjer som tar i be-traktning både virkningen og effektiviteten for sys-temet for kvalitetsstyring. Siktemålet for denne standarden er forbedring av organisasjonens pres-tasjon og tilfredshet hos kunder og andre interes-separter.
– NS-EN ISO 19011 gir veiledning for å revidere systemer for miljø- og kvalitetsstyring.
Til sammen utgjør standardene en sammenhengende samling standarder for systemer for kvalitetsstyring som fremmer gjensidig forståelse innenfor nasjonal og internasjonal handel.
The ISO 9000 family of standards listed below has been developed to assist organizations, of all types and sizes, to implement and operate effective quality man-agement systems.
– ISO 9000 describes fundamentals of quality man-agement systems and specifies the terminology for quality management systems.
– ISO 9001 specifies requirements for a quality management system where an organization needs to demonstrate its ability to provide products that fulfil customer and applicable regulatory require-ments and aims to enhance customer satisfaction.
– ISO 9004 provides guidelines that consider both the effectiveness and efficiency of the quality management system. The aim of this standard is improvement of the performance of the organiza-tion and satisfaction of customers and other inter-ested parties.
– ISO 19011 provides guidance on auditing quality and environmental management systems.
Together they form a coherent set of quality manage-ment system standards facilitating mutual understand-ing in national and international trade.
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 4 NS-EN ISO 9000:2000
0.2 Prinsipper for kvalitetsstyring 0.2 Quality management principles For å lede og drive en organisasjon på en vellykket måte er det nødvendig å rettlede og styre den på en systematisk og åpen måte. Fremgang kan være et resul-tat av å iverksette og holde ved like et styringssystem som er utviklet for kontinuerlig å forbedre driften ved å ta hensyn til behovene hos alle interesseparter. Å styre en organisasjon omfatter kvalitetsstyring sammen med andre styringsområder.
Åtte prinsipper for kvalitetsstyring som kan benyttes av den øverste ledelsen for å lede organisasjonen mot forbedret prestasjonsevne, er identifisert.
a) Kundefokus organisasjoner er avhengige av sine kunder og bør derfor forstå gjeldende og fremtidige kundebehov, oppfylle kundekrav og strebe etter å overgå kun-ders forventninger.
b) Lederskap ledere etablerer felles hensikt og retning for orga-nisasjonen. De bør skape og holde ved like det in-terne miljøet som personellet kan engasjere seg fullt og helt i, for å oppnå organisasjonens mål.
c) Personellets engasjement personell på alle nivåer er det vesentligste ved en organisasjon, og deres fulle engasjement gjør det mulig for dem å utnytte sine evner til beste for or-ganisasjonen.
d) Prosesstankegang et ønsket resultat oppnås mer effektivt når aktivite-ter og tilhørende ressurser styres som en prosess.
e) Systemtankegang ved styring identifisering, forståelse og styring av samvirkende prosesser som et system, bidrar til at organisasjo-nen oppnår sine mål på en virkningsfull og effektiv måte.
f) Kontinuerlig forbedring kontinuerlig forbedring av organisasjonens samle-de prestasjonsevne bør være et vedvarende mål for organisasjonen.
g) Beslutninger basert på faktiske hendelser virkningsfulle beslutninger er basert på analyse av data og informasjon.
h) Gjensidig fordelaktig samarbeid med leveran-dør en organisasjon og dens leverandører er avhengige av hverandre, og et gjensidig fordelaktig samar-beid forbedrer begge parters evne til å skape verdi.
Disse åtte prinsippene for kvalitetsstyring danner grunnlaget for standardene for systemer for kvalitets-styring i ISO 9000-familien.
To lead and operate an organization successfully, it is necessary to direct and control it in a systematic and transparent manner. Success can result from imple-menting and maintaining a management system that is designed to continually improve performance while addressing the needs of all interested parties. Managing an organization encompasses quality management amongst other management disciplines.
Eight quality management principles have been identi-fied that can be used by top management in order to lead the organization towards improved performance.
a) Customer focus organizations depend on their customers and there-fore should understand current and future customer needs, should meet customer requirements and should strive to exceed customer expectations.
b) Leadership leaders establish unity of purpose and direction of the organization. They should create and maintain the internal environment in which people can be-come fully involved in achieving the organization's objectives.
c) Involvement of people people at all levels are the essence of an organiza-tion and their full involvement enables their abili-ties to be used for the organization's benefit.
d) Process approach a desired result is achieved more efficiently when activities and related resources are managed as a process.
e) System approach to management identifying, understanding and managing interre-lated processes as a system contributes to the or-ganization’s effectiveness and efficiency in achieving its objectives.
f) Continual improvement continual improvement of the organization’s over-all performance should be a permanent objective of the organization.
g) Factual approach to decision making effective decisions are based on the analysis of data and information.
h) Mutually beneficial supplier relationships an organization and its suppliers are interdepend-ent and a mutually beneficial relationship enhances the ability of both to create value.
These eight quality management principles form the basis for the quality management system standards within the ISO 9000 family.
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 5 NS-EN ISO 9000:2000
1 Omfang 1 Scope Denne standarden beskriver grunntrekkene ved syste-mer for kvalitetsstyring, som er emnet for ISO 9000-familien, og definerer beslektede termer.
Denne standarden er anvendelig for:
a) organisasjoner som søker fordel gjennom å iverk-sette et system for kvalitetsstyring;
b) organisasjoner som søker sikkerhet fra sine leve-randører om at deres produktkrav vil bli tilfreds-stilt;
c) brukere av produktene; d) de som er opptatt av gjensidig forståelse av termi-
nologien som anvendes for kvalitetsstyring (f. eks. leverandører, kunder, lovgivere);
e) de som internt eller eksternt i forhold til organisa-sjonen bedømmer systemet for kvalitetsstyring el-ler reviderer det for overensstemmelse med krave-ne i NS-EN ISO 9001 (f. eks. revisorer, lovgivere, sertifiserings-/registreringsorganer);
f) de som internt eller eksternt i forhold til organisa-sjonen gir råd eller opplæring om hvilket system for kvalitetsstyring som er hensiktsmessig for or-ganisasjonen;
g) de som utvikler beslektede standarder.
This International Standard describes fundamentals of quality management systems, which form the subject of the ISO 9000 family, and defines related terms.
This International Standard is applicable to the follow-ing:
a) organizations seeking advantage through the im-plementation of a quality management system;
b) organizations seeking confidence from their sup-pliers that their product requirements will be satis-fied;
c) users of the products; d) those concerned with a mutual understanding of
the terminology used in quality management (e.g. suppliers, customers, regulators);
e) those internal or external to the organization who assess the quality management system or audit it for conformity with the requirements of ISO 9001 (e.g. auditors, regulators, certification/registration bodies);
f) those internal or external to the organization who give advice or training on the quality management system appropriate to that organization;
g) developers of related standards
2 Grunntrekkene ved systemer for kvali-tetsstyring
2 Fundamentals of quality manage-ment systems
2.1 Begrunnelse for systemer for kvali-tetsstyring
2.1 Rationale for quality management sys-tems
Systemer for kvalitetsstyring kan bidra til at organisa-sjoner bedrer kundetilfredshet.
Kunder krever produkter med egenskaper som tilfreds-stiller deres behov og forventninger. Disse behovene og forventningene er uttrykt i produktspesifikasjoner og samlet referert til som kundekrav. Kundekrav kan spesifiseres i kontrakt av kunden eller kan bestemmes av organisasjonen selv. I begge tilfeller er det kunden som til sist bestemmer om produktet er akseptabelt. Fordi kundebehov og forventninger endres, og på grunn av konkurransepress og tekniske nyvinninger, tvinges organisasjoner til å kontinuerlig forbedre sine produkter og prosesser.
Anvendelse av systemer for kvalitetsstyring oppmunt-rer organisasjoner til å analysere kundekrav, fastsette prosesser som bidrar til å oppnå et produkt som er akseptabelt for kunden, og å holde styring med disse prosessene. Et system for kvalitetsstyring kan gi ram-meverket for kontinuerlig forbedring for å øke sann-synligheten for å oppnå kundetilfredshet og andre in-teresseparters tilfredshet. Det gir organisasjonen og dens kunder tillit til at den er i stand til å fremskaffe
Quality management systems can assist organizations in enhancing customer satisfaction.
Customers require products with characteristics that satisfy their needs and expectations. These needs and expectations are expressed in product specifications and collectively referred to as customer requirements. Customer requirements may be specified contractually by the customer or may be determined by the organiza-tion itself. In either case, the customer ultimately de-termines the acceptability of the product. Because customer needs and expectations are changing, and because of competitive pressures and technical ad-vances, organizations are driven to improve continually their products and processes.
The quality management system approach encourages organizations to analyse customer requirements, define the processes that contribute to the achievement of a product which is acceptable to the customer, and keep these processes under control. A quality management system can provide the framework for continual im-provement to increase the probability of achieving customer satisfaction and the satisfaction of other in-terested parties. It provides confidence to the organiza-
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 6 NS-EN ISO 9000:2000
produkter som konsekvent oppfyller krav. tion and its customers that it is able to provide products that consistently fulfil requirements.
2.2 Krav til systemer for kvalitetsstyring og krav til produkter
2.2 Requirements for quality management systems and requirements for prod-ucts
ISO 9000-familien skjelner mellom krav til systemer for kvalitetsstyring og krav til produkter.
Krav til systemer for kvalitetsstyring er angitt i NS-EN ISO 9001. Krav til systemer for kvalitetsstyring er generelle og anvendelige for organisasjoner i en hvil-ken som helst industri eller økonomisk sektor, uav-hengig av produktkategorien som tilbys. I NS-EN ISO 9001 er det ikke etablert krav til produkter.
Krav til produkter kan spesifiseres av kunder eller av organisasjonen i forventning om kundekrav eller av forskrifter. Krav til produkter, og i noen tilfeller tilhø-rende prosesser, kan finnes i for eksempel tekniske spesifikasjoner, produktstandarder, prosesstandarder, avtaler i kontrakter og krav i forskrifter.
The ISO 9000 family distinguishes between require-ments for quality management systems and require-ments for products.
Requirements for quality management systems are specified in ISO 9001. Requirements for quality man-agement systems are generic and applicable to organi-zations in any industry or economic sector regardless of the offered product category. ISO 9001 itself does not establish requirements for products.
Requirements for products can be specified by custom-ers or by the organization in anticipation of customer requirements, or by regulation. The requirements for products and in some cases associated processes can be contained in, for example, technical specifications, product standards, process standards, contractual agreements and regulatory requirements.
2.3 Fremgangsmåte for systemer for kvali-tetsstyring
2.3 Quality management systems ap-proach
En fremgangsmåte for å utvikle og iverksette et system for kvalitetsstyring består av flere trinn, inkludert føl-gende:
a) bestemme kunders og andre interesseparters behov og forventninger;
b) etablere organisasjonens kvalitetspolitikk og kvali-tetsmål;
c) bestemme prosessene og ansvaret som er nødven-dig for å oppnå kvalitetsmålene;
d) bestemme og fremskaffe de ressursene som er nødvendige for å oppnå kvalitetsmålene;
e) etablere metoder for å måle virkningen og effekti-viteten for den enkelte prosess;
f) anvende disse målingene for å bestemme virkning-en og effektiviteten for den enkelte prosess;
g) bestemme måter for å unngå avvik og for å fjerne årsaker til avvik;
h) etablere og anvende en prosess for kontinuerlig forbedring av systemet for kvalitetsstyring.
En lignende fremgangsmåte kan også anvendes for å holde ved like og forbedre et eksisterende system for kvalitetsstyring.
En organisasjon som velger å bruke ovenstående frem-gangsmåte, skaper tillit til dugelighet for sine prosesser og kvaliteten for sine produkter, og skaffer et grunnlag for kontinuerlig forbedring. Dette kan føre til økt til-fredshet hos kunder og andre interesseparter og til fremgang for organisasjonen.
An approach to developing and implementing a quality management system consists of several steps including the following:
a) determining the needs and expectations of custom-ers and other interested parties;
b) establishing the quality policy and quality objec-tives of the organization;
c) determining the processes and responsibilities necessary to attain the quality objectives;
d) determining and providing the resources necessary to attain the quality objectives;
e) establishing methods to measure the effectiveness and efficiency of each process;
f) applying these measures to determine the effec-tiveness and efficiency of each process;
g) determining means of preventing nonconformities and eliminating their causes;
h) establishing and applying a process for continual improvement of the quality management system.
Such an approach is also applicable to maintaining and improving an existing quality management system.
An organization that adopts the above approach creates confidence in the capability of its processes and the quality of its products, and provides a basis for contin-ual improvement. This can lead to increased satisfac-tion of customers and other interested parties and to the success of the organization.
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 7 NS-EN ISO 9000:2000
2.4 Prosesstankegangen 2.4 The process approach Enhver aktivitet, eller samling aktiviteter som bruker ressurser for å omforme tilførsler til resultater, kan betraktes som en prosess.
For at organisasjoner kan opereres effektivt, må de identifisere og styre et stort antall gjensidig beslektede og samvirkende prosesser. Ofte vil resultatene fra en prosess være en direkte tilførsel til den neste prosessen. Den systematiske identifiseringen og styringen av prosessene som benyttes i en organisasjon, og spesielt samspillet mellom slike prosesser, betegnes som ”pro-sesstankegangen”.
Intensjonen med denne standarden er å oppfordre til å benytte prosesstankegangen for å styre en organisasjon.
Figur 1 illustrerer det prosessbaserte systemet for kvali-tetsstyring som beskrives i standardene i ISO 9000-familien. Denne illustrasjonen viser at interesseparter spiller en viktig rolle ved å skaffe tilførsler til organisa-sjonen. Overvåking av interesseparters tilfredshet kre-ver bedømmelse av informasjon forbundet med interes-separtenes oppfatning av i hvilken grad deres behov og forventninger er oppfylt. Modellen som er vist på figur 1 viser ikke prosesser på et detaljert nivå.
Any activity, or set of activities, that uses resources to transform inputs to outputs can be considered as a process.
For organizations to function effectively, they have to identify and manage numerous interrelated and inter-acting processes. Often, the output from one process will directly form the input into the next process. The systematic identification and management of the proc-esses employed within an organization and particularly the interactions between such processes is referred to as the “process approach”.
The intent of this International Standard is to encour-age the adoption of the process approach to manage an organization.
Figure 1 illustrates the process-based quality manage-ment system described the ISO 9000 family of stan-dards. This illustration shows that interested parties play a significant role in providing inputs to the organi-zation. Monitoring the satisfaction of interested parties requires the evaluation of information relating to the perception of interested parties as to the extent to which their needs and expectations have been met. The model shown in Figure 1 does not show processes at a detailed level.
2.5 Kvalitetspolitikk og kvalitetsmål 2.5 Quality policy and quality objectives Kvalitetspolitikk og kvalitetsmål etableres for å være samlingspunkter som kan rettlede organisasjonen. Begge fastlegger de ønskede resultatene og er til hjelp når organisasjonen anvender sine ressurser for å oppnå disse resultatene. Kvalitetspolitikken tjener som et rammeverk for å etablere og gjennomgå kvalitetsmål. Kvalitetsmålene må være i samsvar med kvalitetspoli-tikken og forpliktelsen til kontinuerlig forbedring, og oppnåelsen av dem må være målbar. Oppnåelsen av kvalitetsmålene kan ha en positiv virkning på produkt-kvalitet, driftseffektivitet og økonomiske resultater, og derved på interessepartenes tilfredshet og tillit.
Quality policy and quality objectives are established to provide a focus to direct the organization. Both deter-mine the desired results and assist the organization to apply its resources to achieve these results. The quality policy provides a framework for establishing and re-viewing quality objectives. The quality objectives need to be consistent with the quality policy and the com-mitment to continual improvement, and their achieve-ment needs to be measurable. The achievement of quality objectives can have a positive impact on prod-uct quality, operational effectiveness and financial performance and thus on the satisfaction and confi-dence of interested parties.
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 8 NS-EN ISO 9000:2000
Kontinuerlig forbedring av systemet for kvalitetsstyringContinual improvement of the quality management system
Kunder(og andre
interesseparter)
Customers(and otherinterestedparties)
KravRequirements
ProduktProduct
Ledelsens ansvarManagementresponsibility
RessursstyringResource
management
Måling, analyseog forbedring
Measurement, analysisand improvement
Realisering av produktProductrealization
TilfredshetSatisfaction
Verdiøkende aktiviteterValue-adding activities
InformasjonsstrømInformation flow
Nøkkel
Key
Tilførsel
Input
Resultat
Output
Kunder(og andre
interesseparter)
Customers(and otherinterestedparties)
MERKNAD Angivelsene i parenteser gjelder ikke for NS-EN ISO 9001.
NOTE Statements in parentheses do not apply to ISO 9001.
Figur 1 – Modell av et system for kvalitetsstyring basert på prosesser Figure 1 – Model of a process-based quality management system
2.6 Den øverste ledelsens rolle i systemet for kvalitetsstyring
2.6 Role of top management within the quality management system
Gjennom lederskap og tiltak kan den øverste ledelsen skape et miljø der personellet er helt engasjert, og der systemet for kvalitetsstyring kan benyttes på en virk-ningsfull måte. Prinsippene for kvalitetsstyring (se 0.2) kan brukes av den øverste ledelsen som grunnlag for sin rolle som er som følger:
a) å etablere og holde ved like organisasjonens kvali-tetspolitikk og kvalitetsmål;
b) å fremme anvendelse av kvalitetspolitikken og kvalitetsmålene gjennom hele organisasjonen for å øke bevissthet, motivasjon og engasjement;
c) å sørge for at det fokuseres på kundens krav i hele organisasjonen;
d) å sørge for at hensiktsmessige prosesser er tatt i bruk for å gjøre det mulig å oppfylle krav fra kun-der og andre interesseparter og for å oppnå kvali-tetsmål;
Through leadership and actions, top management can create an environment where people are fully involved and in which a quality management system can operate effectively. The quality management principles (see 0.2) can be used by top management as the basis of its role, which is as follows:
a) to establish and maintain the quality policy and quality objectives of the organization;
b) to promote the quality policy and quality objec-tives throughout the organization to increase awareness, motivation and involvement;
c) to ensure focus on customer requirements throughout the organization;
d) to ensure that appropriate processes are imple-mented to enable requirements of customer and other interested parties to be fulfilled and quality objectives to be achieved;
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 9 NS-EN ISO 9000:2000
e) å sørge for at et virkningsfullt og effektivt system for kvalitetsstyring blir etablert, iverksatt og holdt ved like for å oppnå disse kvalitetsmålene;
f) å sørge for at nødvendige ressurser er tilgjengeli-ge;
g) å gjennomgå systemet for kvalitetsstyring perio-disk;
h) å beslutte tiltak vedrørende kvalitetspolitikken og kvalitetsmålene;
i) å beslutte tiltak for å forbedre systemet for kvali-tetsstyring.
e) to ensure that an effective and efficient quality management system is established, implemented and maintained to achieve these quality objectives;
f) to ensure the availability of necessary resources;
g) to review the quality management system periodi-cally;
h) to decide on actions regarding the quality policy and quality objectives;
i) to decide on actions for improvement of the qual-ity management system.
2.7 Dokumentasjon 2.7 Documentation
2.7.1 Verdien av dokumentasjon 2.7.1 Value of documentation
Dokumentasjon kan benyttes til å kommunisere hensik-ten med og samsvar mellom tiltak. Anvendelsen bidrar til:
a) oppnåelse av overensstemmelse med kundekrav og kvalitetsforbedring,
b) hensiktsmessig opplæring, c) gjentakelse og sporbarhet, d) objektivt bevis, og e) bedømmelse av virkningen av systemet for kvali-
tetsstyring og om det fortsatt er hensiktsmessig.
Utarbeidelse av dokumentasjon bør ikke være et mål i seg selv, men bør være en aktivitet som skaper merver-di.
Documentation enables communication of intent and consistency of action. Its use contributes to:
a) achievement of conformity to customer require-ments and quality improvement,
b) provision of appropriate training, c) repeatability and traceability, d) provision of objective evidence, and e) evaluation of the effectiveness and continuing
suitability of the quality management system.
Generation of documentation should not be an end in itself but should be a value-adding activity.
2.7.2 Typer av dokumenter som anvendes i systemer for kvalitetsstyring
2.7.2 Types of document used in quality man-agement systems
Følgende typer dokumenter anvendes i systemer for kvalitetsstyring:
a) dokumenter som gir enhetlig informasjon, både internt og eksternt, om organisasjonens system for kvalitetsstyring. Slike dokumenter kalles kvalitets-håndbøker;
b) dokumenter som beskriver hvordan systemet for kvalitetsstyring anvendes for et spesielt produkt, prosjekt eller en kontrakt. Slike dokumenter kalles kvalitetsplaner;
c) dokumenter som angir krav. Slike dokumenter kalles spesifikasjoner;
d) dokumenter som angir anbefalinger eller forslag. Slike dokumenter kalles retningslinjer;
e) dokumenter som gir informasjon om hvordan aktiviteter skal utføres. Slike dokumenter kan om-fatte dokumenterte prosedyrer, arbeidsinstrukser og tegninger;
f) dokumenter som inneholder objektivt bevis på aktiviteter som er utført eller resultater som er oppnådd. Slike dokumenter kalles registreringer.
The following types of document are used in quality management systems:
a) documents that provide consistent information, both internally and externally, about the organiza-tion's quality management system; such documents are referred to as quality manuals;
b) documents that describe how the quality manage-ment system is applied to a specific product, pro-ject or contract; such documents are referred to as quality plans;
c) documents stating requirements; such documents are referred to as specifications;
d) documents stating recommendations or sugges-tions; such documents are referred to as guide-lines;
e) documents that provide information about how to perform activities and processes consistently; such documents can include documented procedures, work instructions and drawings;
f) documents that provide objective evidence of activities performed or results achieved; such documents are referred to as records.
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 10 NS-EN ISO 9000:2000
Hver organisasjon bestemmer omfanget av dokumenta-sjon som er nødvendig, og hvilket medium som skal anvendes. Dette avhenger av faktorer som type og størrelse på organisasjonen, kompleksiteten av og sam-virket mellom prosesser, kundekrav, krav i lover og forskrifter som gjelder, bevis på personellets evner, og hvilket omfang som er nødvendig for å bevise at krav til systemet for kvalitetsstyring oppfylles.
Each organization determines the extent of documenta-tion required and the media to be used. This depends on factors such as the type and size of the organization, the complexity and interaction of processes, the com-plexity of products, customer requirements, the appli-cable regulatory requirements, the demonstrated ability of personnel, and the extent to which it is necessary to demonstrate fulfilment of quality management system requirements.
2.8 Bedømmelse av systemer for kvalitets-styring
2.8 Evaluating quality management sys-tems
2.8.1 Bedømmelse av prosesser i systemet for kvalitetsstyring
2.8.1 Evaluating processes within the quality management system
Når systemer for kvalitetsstyring bedømmes, er det fire grunnleggende spørsmål som bør stilles til hver prosess som bedømmes.
a) Er prosessen identifisert og hensiktsmessig be-skrevet?
b) Er ansvar tildelt? c) Er prosedyrene iverksatt og holdt ved like? d) Er prosessen virkningsfull når det gjelder å frem-
skaffe de resultater som kreves?
De samlede svarene på spørsmålene ovenfor kan be-stemme resultatet av bedømmelsen. Bedømmelse av et system for kvalitetsstyring kan variere i omfang og omfatte en rekke aktiviteter, slike som revisjon og gjennomgåelse av systemet for kvalitetsstyring og egenbedømmelse.
When evaluating quality management systems, there are four basic questions that should be asked in relation to every process being evaluated.
a) Is the process identified and appropriately de-scribed?
b) Are responsibilities assigned? c) Are the procedures implemented and maintained? d) Is the process effective in providing the required
results?
The collective answers to the above questions can determine the result of the evaluation. Evaluation of a quality management system can vary in scope and encompass a range of activities, such as auditing and reviewing the quality management system, and self-assessments.
2.8.2 Revisjon av systemet for kvalitetsstyring 2.8.2 Auditing the quality management system
Revisjoner brukes for å bestemme i hvilket omfang krav til systemer for kvalitetsstyring er tilfredsstilt. Revisjonsfunn benyttes for å bedømme virkningen av systemet for kvalitetsstyring og for å fastsette mulighe-ter for forbedring.
Førsteparts revisjoner utføres av, eller på vegne av, organisasjonen selv for interne formål og kan danne grunnlaget for en organisasjons egenerklæring av over-ensstemmelse.
Annenparts revisjoner utføres av organisasjonens kun-der eller av andre personer på vegne av kunden.
Tredjeparts revisjoner utføres av eksterne uavhengige organisasjoner. Slike organisasjoner, vanligvis akkredi-terte, fremskaffer sertifikat eller registrering for over-ensstemmelse med krav, slike som de i NS-EN ISO 9001.
NS-ISO 19011 gir veiledning om revisjon.
Audits are used to determine the extent to which the quality management system requirements are fulfilled. Audit findings are used to assess the effectiveness of the quality management system and to identify oppor-tunities for improvement.
First-party audits are conducted by, or on behalf of, the organization itself for internal purposes and can form the basis for an organization’s self-declaration of con-formity.
Second-party audits are conducted by customers of the organization or by other persons on behalf of the cus-tomer.
Third-party audits are conducted by external independ-ent organizations. Such organizations, usually accred-ited, provide certification or registration of conformity with requirements such as those of ISO 9001.
ISO 19011 provides guidance on auditing.
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 11 NS-EN ISO 9000:2000
2.8.3 Gjennomgåelse av systemer for kvalitets-styring
2.8.3 Reviewing the quality management sys-tem
En av oppgavene til den øverste ledelsen er å gjennom-føre regelmessige systematiske bedømmelser av hen-siktsmessigheten, tilstrekkeligheten, virkningen og effektiviteten av systemet for kvalitetsstyring i forhold til kvalitetspolitikken og målene. Denne gjennomgåel-sen kan omfatte behovet for å tilpasse kvalitetspolitik-ken og målene som følge av endring i interessepartenes behov og forventinger. Gjennomgåelsen omfatter be-slutning om behov for tiltak.
Blant andre former for informasjon anvendes revisjons-rapporter ved gjennomgåelse av systemet for kvalitets-styring.
One role of top management is to carry out regular systematic evaluations of the suitability, adequacy, effectiveness and efficiency of the quality management system with respect to the quality policy and objec-tives. This review can include consideration of the need to adapt the quality policy and objectives in response to changing needs and expectations of interested parties. The review includes determination of the need for actions.
Amongst other sources of information, audit reports are used for review of the quality management system.
2.8.4 Egenbedømmelse 2.8.4 Self-assessment
En organisasjons egenbedømmelse er en omfattende og systematisk gjennomgåelse av organisasjonens aktivi-teter og resultater i forhold til systemet for kvalitetssty-ring eller en modell for utmerkelse.
Egenbedømmelse kan gi et generelt syn på organisa-sjonens prestasjonsevne og graden av modenhet for systemet for kvalitetsstyring. Den kan også være til hjelp for å identifisere områder i organisasjonen som krever forbedring, og for å bestemme prioritering.
An organization’s self-assessment is a comprehensive and systematic review of the organization’s activities and results referenced against the quality management system or a model of excellence.
Self-assessment can provide an overall view of the performance of the organization and the degree of maturity of the quality management system. It can also help to identify areas requiring improvement in the organization and to determine priorities.
2.9 Kontinuerlig forbedring 2.9 Continual improvement Hensikten med kontinuerlig forbedring av et system for kvalitetsstyring er å øke sannsynligheten for å bedre kunders og andre interesseparters tilfredshet. Tiltak for forbedring omfatter følgende:
a) analysere og bedømme den nåværende situasjonen for å fastsette områder for forbedring;
b) etablere målene for forbedring; c) lete etter mulige løsninger for å oppnå målene;
d) bedømme disse løsningene og gjøre et valg; e) iverksette den valgte løsningen; f) måle, verifisere, analysere og bedømme resultatene
av iverksettelsen for å bestemme at målene er opp-nådd;
g) formalisere endringer.
Resultater gjennomgås etter behov, for å bestemme videre muligheter for forbedring. På denne måten blir forbedring en kontinuerlig aktivitet. Tilbakemeldinger fra kunder og andre interesseparter, revisjoner og gjen-nomgåelse av systemet for kvalitetsstyring kan også brukes for å identifisere muligheter for forbedring.
The aim of continual improvement of a quality man-agement system is to increase the probability of en-hancing the satisfaction of customers and other inter-ested parties. Actions for improvement include the following:
a) analysing and evaluating the existing situation to identify areas for improvement;
b) establishing the objectives for improvement; c) searching for possible solutions to achieve the
objectives; d) evaluating these solutions and making a selection; e) implementing the selected solution; f) measuring, verifying, analysing and evaluating
results of the implementation to determine that the objectives have been met;
g) formalizing changes.
Results are reviewed, as necessary, to determine further opportunities for improvement. In this way, improve-ment is a continual activity. Feedback from customers and other interested parties, audits and review of the quality management system can also be used to iden-tify opportunities for improvement.
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 12 NS-EN ISO 9000:2000
2.10 Statistiske teknikkers rolle 2.10 Role of statistical techniques Anvendelsen av statistiske teknikker kan være til hjelp for å forstå varians og derved bidra til at organisasjoner løser problemer og forbedrer virkning og effektivitet. Disse teknikkene muliggjør også bedre bruk av til-gjengelige data for å støtte beslutninger.
Varians kan observeres ved utførelsen av og resultatet fra mange aktiviteter, til og med når forholdene synes å være stabile. Slik varians kan observeres ved målbare egenskaper for produkter og prosesser, og kan vise seg på forskjellige trinn i løpet av produktenes livsløp fra markedsundersøkelse til kundeservice og endelig av-hending.
Statistiske teknikker kan være til hjelp ved måling, beskrivelse, analyse, fortolkning og modellering av varians, selv med en begrenset mengde data. Statistisk analyse av slike data kan bidra til en bedre forståelse av type, omfang og årsaker til varians, og derved være til hjelp for å løse, og til og med forebygge problemer som kan være resultatet av slik varians, og å fremme kontinuerlig forbedring.
Veiledning for statistiske teknikker i et system for kvalitetsstyring finnes i ISO/TR 10017.
The use of statistical techniques can help in under-standing variability, and thereby help organizations to solve problems and improve effectiveness and effi-ciency. These techniques also facilitate better use of available data to assist in decision making.
Variability can be observed in the behaviour and out-come of many activities, even under conditions of apparent stability. Such variability can be observed in measurable characteristics of products and processes, and may be seen to exist at various stages over the life cycle of products from market research to customer service and final disposal.
Statistical techniques can help to measure, describe, analyse, interpret and model such variability, even with a relatively limited amount of data. Statistical analysis of such data can help to provide a better understanding of the nature, extent and causes of variability, thus helping to solve and even prevent problems that may result from such variability, and to promote continual improvement.
Guidance on statistical techniques in a quality man-agement system is given in ISO/TR 10017.
2.11 Siktemålene for systemer for kvalitets-styring og andre styringssystemer
2.11 Quality management systems and other management system focuses
Systemet for kvalitetsstyring er den delen av organisa-sjonens styringssystem som tar sikte på oppnåelsen av resultater, i forhold til kvalitetsmålene, for å tilfredsstil-le interessepartenes behov, forventinger og krav, alt etter omstendighetene. Kvalitetsmålene kommer i til-legg til organisasjonens andre mål som gjelder vekst, finansiering, lønnsomhet, miljø og helse og sikkerhet. De forskjellige deler av en organisasjons styringssys-tem kan integreres, sammen med systemet for kvali-tetsstyring, i ett eneste styringssystem som benytter felles elementer. Dette kan lette planlegging, tildeling av ressurser, fastsettelse av utfyllende mål og bedøm-melse av organisasjonens generelle virkning. Organisa-sjonens styringssystem kan bedømmes mot kravene til organisasjonens styringssystem. Styringssystemet kan også revideres mot kravene i standarder som NS-EN ISO 9001 og NS-EN ISO 14001:1996. Disse revisjo-nene av styringssystemer kan utføres hver for seg eller i kombinasjon.
The quality management system is that part of the organization's management system that focuses on the achievement of results, in relation to the quality objec-tives, to satisfy the needs, expectations and require-ments of interested parties, as appropriate. The quality objectives complement other objectives of the organi-zation such as those related to growth, funding, profit-ability, the environment and occupational health and safety. The various parts of an organization's manage-ment system might be integrated, together with the quality management system, into a single management system using common elements. This can facilitate planning, allocation of resources, definition of com-plementary objectives and evaluation of the overall effectiveness of the organization. The organization's management system can be assessed against the or-ganization's management system requirements. The management system can also be audited against the requirements of International Standards such as ISO 9001 and ISO 14001:1996. These management system audits can be carried out separately or in combination.
2.12 Forbindelse mellom systemer for kvali-tetsstyring og modeller for fremragen-de dyktighet
2.12 Relationship between quality manage-ment systems and excellence models
Fremgangsmåtene for systemer for kvalitetsstyring angitt i ISO 9000-familien av standarder og i modeller for fremragende dyktighet er basert på felles prinsip-per. Begge fremgangsmåtene
The approaches of quality management systems given in the ISO 9000 family of standards and in organiza-tional excellence models are based on common princi-ples. Both approaches
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 13 NS-EN ISO 9000:2000
a) gjør det mulig for en organisasjon å identifisere sterke og svake sider,
b) inneholder tiltak for bedømmelse mot generelle modeller,
c) gir et grunnlag for kontinuerlig forbedring, og d) inneholder tiltak for ekstern anerkjennelse.
Forskjellen mellom fremgangsmåtene for systemer for kvalitetsstyring i ISO 9000-familien og modellene for fremragende dyktighet ligger i deres omfang og anven-delse. ISO 9000-familien av standarder angir krav til systemer for kvalitetsstyring og veiledning for forbed-ring av prestasjonsevne. Bedømmelse av systemer for kvalitetsstyring fastslår om disse kravene er oppfylt. Modellene for fremragende dyktighet inneholder krite-rier som gjør det mulig å utføre sammenligninger av organisasjonsmessige prestasjoner og kan anvendes for alle organisasjonens aktiviteter og interesseparter. Kriteriene for bedømmelse i modeller for fremragende dyktighet gir organisasjonen et grunnlag for å sammen-ligne sin prestasjonsevne med den hos andre organisa-sjoner.
a) enable an organization to identify its strengths and weaknesses,
b) contain provision for evaluation against generic models,
c) provide a basis for continual improvement, and d) contain provision for external recognition.
The difference between the approaches of the quality management systems in the ISO 9000 family and the excellence models lies in their scope of application. The ISO 9000 family of standards provides require-ments for quality management systems and guidance for performance improvement; evaluation of quality management systems determines fulfilment of those requirements. The excellence models contain criteria that enable comparative evaluation of organizational performance and this is applicable to all activities and all interested parties of an organization. Assessment criteria in excellence models provide a basis for an organization to compare its performance with the per-formance of other organizations.
3 Termer og definisjoner 3 Terms and definitions En term i en definisjon eller en merknad som er defi-nert på et annet sted i dette punktet, er angitt med fete typer, etterfulgt av nummeret på termen i parentes. En slik term med fete typer kan erstattes i definisjonen med den fulle definisjonen. For eksempel:
produkt (3.4.2) er definert som "resultat av en prosess (3.4.1)",
prosess er definert som "samling av beslektede el-ler samvirkende aktiviteter som omformer tilført grunnlag til resultater".
Hvis termen "prosess" erstattes med definisjonen for den, blir:
produkt "resultat av en samling av beslektede el-ler samvirkende aktiviteter som omformer tilført grunnlag til resultater ".
Et begrep som er begrenset til en spesiell betydning i en spesiell sammenheng, er angitt ved å betegne emne-området i vinkelparenteser, < >, foran definisjonen, for eksempel, teknisk ekspert <revisjon> (3.9.11).
A term in a definition or note, which is defined else-where in this clause is indicated by boldface followed by its entry number in parentheses. Such a boldface term may be replaced in the definition by its complete definition. For example:
product (3.4.2) is defined as “result of a process (3.4.1)”,
process is defined as “set of interrelated or inter-acting activities which transforms inputs into out-puts”.
If the term “process” is replaced by its definition, as follows:
product then becomes “result of a set of interre-lated or interacting activities which transforms in-puts into outputs”.
A concept limited to a special meaning in a particular context is indicated by designating the subject field in angle brackets, < >, before the definition, for example, technical expert <audit> (3.9.11).
3.1 Termer som angår kvalitet 3.1 Terms relating to quality
3.1.1 kvalitet
3.1.1 quality
i hvilken grad en samling av iboende egenskaper (3.5.1) oppfyller krav (3.1.2)
MERKNAD 1 Termen "kvalitet" kan brukes sammen med adjektiver som dårlig, god eller utmerket.
MERKNAD 2 ”Iboende”, i motsetning til ”tildelt”, betyr som finnes i noe, spesielt som en permanent egenskap.
degree to which a set of inherent characteristics (3.5.1) fulfils requirements (3.1.2)
NOTE 1 The term "quality" may be used with adjec-tives such as poor, good or excellent.
NOTE 2 “Inherent”, as opposed to “assigned”, means existing in something, especially as a permanent characteristic.
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 14 NS-EN ISO 9000:2000
3.1.2 krav
3.1.2 requirement
behov eller forventning som er angitt, vanligvis under-forstått eller obligatorisk
MERKNAD 1 ”Vanligvis underforstått” betyr at det er vanlig eller normal praksis for organisasjonen (3.3.1), dens kunder (3.3.5) og andre interesseparter (3.3.7) at behovet eller forventningen det gjelder, er underforstått.
MERKNAD 2 En kvalifiserende term kan brukes for å be-tegne et spesiell type krav, f.eks. produktkrav, kvalitetssty-ringskrav, kundekrav.
MERKNAD 3 Et spesifisert krav er ett som er angitt, f.eks. i et dokument (3.7.2).
MERKNAD 4 Krav kan fremsettes av forskjellige interes-separter.
need or expectation that is stated, generally implied or obligatory
NOTE 1 “Generally implied” means that it is custom or common practice for the organization (3.3.1), its cus-tomers (3.3.5) and other interested parties (3.3.7), that the need or expectation under consideration is implied.
NOTE 2 A qualifier can be used to denote a specific type of requirement, e.g. product requirement, quality management requirement, customer requirement.
NOTE 3 A specified requirement is one which is stated, for example, in a document (3.7.2).
NOTE 4 Requirements may be generated by differ-ent interested parties.
3.1.3 klasse
3.1.3 grade
kategori eller rang som er angitt for forskjellige krav (3.1.2) til kvalitet for produkter (3.4.2), prosesser (3.4.1) eller systemer (3.2.1) med samme funksjonelle anvendelse
EKSEMPEL Klasse for flybilletter og kategori for hotell i en hotellbrosjyre.
MERKNAD Når kvalitetskrav etableres, er klassen van-ligvis angitt.
category or rank given to different quality require-ments (3.1.2) for products (3.4.2), processes (3.4.1) or systems (3.2.1) having the same functional use
EXAMPLE Class of airline tickets and category of hotel in a hotel guide.
NOTE When establishing a quality requirement, the grade is generally specified.
3.1.4 kundetilfredshet
3.1.4 customer satisfaction
kundens oppfatning av i hvilken grad kundens krav (3.1.2) er oppfylt
MERKNAD 1 Kundeklager er en vanlig indikator for lav kundetilfredshet, men fravær av slike innebærer ikke nødvendigvis høy kundetilfredshet.
MERKNAD 2 Selv når kundens krav er avtalt med kunden og de er oppfylt, er dette ikke nødvendigvis noen sikkerhet for høy kundetilfredshet.
customer’s perception of the degree to which the cus-tomer's requirements (3.1.2) have been fulfilled
NOTE 1 Customer complaints are a common indica-tor of low customer satisfaction but their absence does not necessarily imply high customer satisfaction.
NOTE 2 Even when customer requirements have been agreed with the customer and fulfilled, this does not necessarily ensure high customer satisfaction.
3.1.5 dugelighet
3.1.5 capability
evnen som en organisasjon (3.3.1), et system (3.2.1) eller en prosess (3.4.1) har til å fremskaffe et produkt (3.4.2) som oppfyller kravene (3.1.2) for det produktet
MERKNAD Termer for prosessdugelighet innenfor om-rådet statistikk er definert i ISO 3534-2.
ability of an organization (3.3.1), system (3.2.1) or process (3.4.1) to realize a product (3.4.2) that will fulfil the requirements (3.1.2) for that product
NOTE Process capability terms in the field of sta-tistics are defined in ISO 3534-2.
3.2 Termer som angår styring 3.2 Terms relating to management
3.2.1 system
3.2.1 system
samling av elementer som er innbyrdes beslektet eller gjensidig påvirker hverandre
set of interrelated or interacting elements
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 15 NS-EN ISO 9000:2000
3.2.2 styringssystem
3.2.2 management system
system (3.2.1) for å etablere politikk og mål, og for å oppnå disse målene
MERKNAD Et styringssystem for en organisasjon (3.3.1) kan omfatte forskjellige styringssystemer som et system for kvalitetsstyring (3.2.3), et system for økono-mistyring eller et system for miljøstyring.
system (3.2.1) to establish policy and objectives and to achieve those objectives
NOTE A management system of an organization (3.3.1) can include different management systems, such as a quality management system (3.2.3), a financial man-agement system or an environmental management system.
3.2.3 system for kvalitetsstyring
3.2.3 quality management system
styringssystem (3.2.2) for å rettlede og styre en orga-nisasjon (3.3.1) når det gjelder kvalitet (3.1.1)
management system (3.2.2) to direct and control an organization (3.3.1) with regard to quality (3.1.1)
3.2.4 kvalitetspolitikk
3.2.4 quality policy
organisasjonens (3.3.1) overordnede hensikter og retning angående kvalitet (3.1.1), slik dette formelt er uttrykt av den øverste ledelsen (3.2.7)
MERKNAD 1 Vanligvis stemmer kvalitetspolitikken overens med organisasjonens overordnede politikk og tje-ner som et rammeverk for å fastsette kvalitetsmål (3.2.5).
MERKNAD 2 Prinsipper for kvalitetsstyring som er pre-sentert i denne standarden, kan utgjøre et grunnlag for å etablere en kvalitetspolitikk. (Se 0.2.)
overall intentions and direction of an organization (3.3.1) related to quality (3.1.1) as formally expressed by top management (3.2.7)
NOTE 1 Generally the quality policy is consistent with the overall policy of the organization and provides a framework for the setting of quality objectives (3.2.5).
NOTE 2 Quality management principles presented in this International Standard can form a basis for the estab-lishment of a quality policy. (See 0.2.)
3.2.5 kvalitetsmål
3.2.5 quality objective
noe som forsøkes oppnådd, eller som det siktes mot, når det gjelder kvalitet (3.1.1)
MERKNAD 1 Kvalitetsmål tar vanligvis utgangspunkt i organisasjonens kvalitetspolitikk (3.2.4).
MERKNAD 2 Kvalitetsmål angis vanligvis for aktuelle funksjoner og nivåer i en organisasjon (3.3.1).
something sought, or aimed for, related to quality (3.1.1)
NOTE 1 Quality objectives are generally based on the organization’s quality policy (3.2.4)
NOTE 2 Quality objectives are generally specified for relevant functions and levels in the organization (3.3.1).
3.2.6 styring
3.2.6 management
koordinerte aktiviteter for å rettlede og styre en orga-nisasjon (3.3.1)
coordinated activities to direct and control an organi-zation (3.3.1)
NOTE In English, the term “management” some-times refers to people, i.e. a person or group of people with authority and responsibility for the conduct and control of an organization. When “management” is used in this sense it should always be used with some form of qualifier to avoid confusion with the concept “management” defined above. For example, “management shall…” is deprecated whereas “top management (3.2.7) shall…” is acceptable.
3.2.7 øverste ledelse
3.2.7 top management
person eller gruppe mennesker på høyeste nivå som rettleder og styrer en organisasjon (3.3.1)
person or group of people who directs and controls an organization (3.3.1) at the highest level
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 16 NS-EN ISO 9000:2000
3.2.8 kvalitetsstyring
3.2.8 quality management
koordinerte aktiviteter for å rettlede og styre en orga-nisasjon (3.3.1) når det gjelder kvalitet (3.1.1)
MERKNAD Rettledning og styring når det gjelder kvali-tet omfatter vanligvis å etablere kvalitetspolitikken (3.2.4) og kvalitetsmålene (3.2.5), kvalitetsplanleggingen (3.2.9), kvalitetskontrollen (3.2.10), kvalitetssikringen (3.2.11) og kvalitetsforbedringen (3.2.12).
coordinated activities to direct and control an organi-zation (3.3.1) with regard to quality (3.1.1)
NOTE Direction and control with regard to quality generally includes establishment of the quality policy (3.2.4) and quality objectives (3.2.5), quality planning (3.2.9), quality control (3.2.10), quality assurance (3.2.11), and quality improvement (3.2.12).
3.2.9 kvalitetsplanlegging
3.2.9 quality planning
del av kvalitetsstyring (3.2.8), med fokus på å fastleg-ge kvalitetsmål (3.2.5) og fastsette nødvendige pro-sesser (3.4.1) for driften og de tilhørende ressursene for å oppfylle kvalitetsmålene
MERKNAD Å etablere kvalitetsplaner (3.7.5) kan være en del av kvalitetsplanlegging.
part of quality management (3.2.8) focused on setting quality objectives (3.2.5) and specifying necessary operational processes (3.4.1) and related resources to fulfil the quality objectives
NOTE Establishing quality plans (3.7.5) can be part of quality planning.
3.2.10 kvalitetskontroll
3.2.10 quality control
del av kvalitetsstyring (3.2.8), med fokus på å oppfyl-le krav (3.1.2) til kvalitet
part of quality management (3.2.8) focused on fulfill-ing quality requirements (3.1.2)
3.2.11 kvalitetssikring
3.2.11 quality assurance
del av kvalitetsstyring (3.2.8), med fokus på å skaffe tiltro til at krav (3.1.2) til kvalitet vil bli oppfylt
part of quality management (3.2.8) focused on pro-viding confidence that quality requirements (3.1.2) will be fulfilled
3.2.12 kvalitetsforbedring
3.2.12 quality improvement
del av kvalitetsstyring (3.2.8), med fokus på å øke evnen til å oppfylle krav (3.1.2) til kvalitet
MERKNAD Kravene kan angå ethvert aspekt så som virkning (3.2.14), effektivitet (3.2.15) eller sporbarhet (3.5.4).
part of quality management (3.2.8) focused on in-creasing the ability to fulfil quality requirements (3.1.2)
NOTE The requirements can be related to any as-pect such as effectiveness (3.2.14), efficiency (3.2.15) or traceability (3.5.4).
3.2.13 kontinuerlig forbedring
3.2.13 continual improvement
gjentatt aktivitet for å øke evnen til å tilfredsstille krav (3.1.2)
MERKNAD Prosessen (3.4.1) for å etablere mål og fin-ne muligheter for forbedringer er en kontinuerlig prosess som benytter revisjonsfunn (3.9.5) og revisjonskonklu-sjoner (3.9.6), analyse av data, ledelsens gjennomgåelse (3.8.7) eller andre midler, og fører vanligvis til korrige-rende tiltak (3.6.5) eller forebyggende tiltak (3.6.4).
recurring activity to increase the ability to fulfil re-quirements (3.1.2)
NOTE The process (3.4.1) of establishing objectives and finding opportunities for improvement is a continual proc-ess through the use of audit findings (3.9.5) and audit conclusions (3.9.6), analysis of data, management reviews (3.8.7) or other means and generally leads to corrective action (3.6.5) or preventive action (3.6.4).
3.2.14 virkning
3.2.14 effectiveness
omfanget som planlagte aktiviteter er gjennomført i, og i hvilken grad planlagte resultater er oppnådd
extent to which planned activities are realized and planned results achieved
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 17 NS-EN ISO 9000:2000
3.2.15 effektivitet
3.2.15 efficiency
forhold mellom resultatet som er oppnådd og ressurse-ne som er anvendt
relationship between the result achieved and the re-sources used
3.3 Termer som angår organisasjon 3.3 Terms relating to organization
3.3.1 organisasjon
3.3.1 organization
gruppe av mennesker og anlegg med en ordning for ansvar, myndighet og relasjoner
EKSEMPEL Selskap, konsern, firma, foretak, institusjon, veldedighet, enmannsforetak, forening eller deler eller kombinasjoner derav.
MERKNAD 1 Ordningen er vanligvis velordnet.
MERKNAD 2 En organisasjon kan være offentlig eller privat.
MERKNAD 3 Denne definisjonen er gyldig for standarder for system for kvalitetsstyring (3.2.3). Termen "organisa-sjon" er definert annerledes i ISO/IEC Guide 2.
group of people and facilities with an arrangement of responsibilities, authorities and relationships
EXAMPLE Company, corporation, firm, enterprise, in-stitution, charity, sole trader, association, or parts or com-bination thereof.
NOTE 1 The arrangement is generally orderly.
NOTE 2 An organization can be public or private.
NOTE 3 This definition is valid for the purposes of quality management system (3.2.3) standards. The term “organization” is defined differently in ISO/IEC Guide 2.
3.3.2 organisasjonsstruktur
3.3.2 organizational structure
ordning av ansvar, myndighet og relasjoner mellom mennesker
MERKNAD 1 Ordningen er vanligvis velordnet.
MERKNAD 2 En formell beskrivelse av organisasjons-strukturen finnes ofte i en kvalitetshåndbok (3.7.4) eller en kvalitetsplan (3.7.5) for et prosjekt (3.4.3).
MERKNAD 3 Omfanget for en organisasjonsstruktur kan omfatte relevante forbindelser med eksterne organisasjo-ner (3.3.1).
arrangement of responsibilities, authorities and rela-tionships between people
NOTE 1 The arrangement is generally orderly.
NOTE 2 A formal expression of the organizational structure is often provided in a quality manual (3.7.4) or a quality plan (3.7.5) for a project (3.4.3).
NOTE 3 The scope of an organizational structure can include relevant interfaces to external organizations (3.3.1).
3.3.3 infrastruktur
3.3.3 infrastructure
<organisasjon> system bestående av anlegg, utstyr og tjenester som er nødvendige for å drive en organisa-sjon (3.3.1)
<organization> system of facilities, equipment and services needed for the operation of an organization (3.3.1)
3.3.4 arbeidsmiljø
3.3.4 work environment
forhold som arbeid utføres under
MERKNAD Forhold inkluderer fysiske, sosiale, psykolo-giske og miljømessige faktorer (som temperatur, ordninger for anerkjennelse, ergonomi og atmosfærisk sammenset-ning).
set of conditions under which work is performed
NOTE Conditions include physical, social, psychological and environmental factors (such as temperature, recogni-tion schemes, ergonomics and atmospheric composition).
3.3.5 kunde
3.3.5 customer
organisasjon (3.3.1) eller person som mottar et pro-dukt (3.4.2)
EKSEMPEL Forbruker, klient, sluttbruker, detaljist, mot-taker og kjøper.
organization (3.3.1) or person that receives a product (3.4.2)
EXAMPLE Consumer, client, end-user, retailer, benefi-ciary and purchaser.
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 18 NS-EN ISO 9000:2000
MERKNAD En kunde kan være intern eller ekstern i forhold til organisasjonen.
NOTE A customer can be internal or external to the organization.
3.3.6 leverandør
3.3.6 supplier
organisasjon (3.3.1) eller person som skaffer et pro-dukt (3.4.2)
EKSEMPEL Produsent, distributør, detaljist eller for-handler for et produkt, eller den som yter en tjeneste eller gir informasjon.
MERKNAD 1 En leverandør kan være intern eller ekstern i forhold til organisasjonen.
MERKNAD 2 I en kontraktsituasjon kalles en leverandør noen ganger "kontraktør".
organization (3.3.1) or person that provides a product (3.4.2)
EXAMPLE Producer, distributor, retailer or vendor of a product, or provider of a service or information.
NOTE 1 A supplier can be internal or external to the organization.
NOTE 2 In a contractual situation a supplier is some-times called "contractor".
3.3.7 interessepart
3.3.7 interested party
person eller gruppe som er interessert i en organisa-sjons (3.3.1) prestasjonsevne eller suksess
EKSEMPEL Kunder (3.3.5), eiere, organisasjonens per-sonell, leverandører (3.3.6), banker, fagforeninger, partne-re eller samfunn.
MERKNAD En gruppe kan bestå av en organisasjon, en del den, eller mer enn en organisasjon.
person or group having an interest in the performance or success of an organization (3.3.1)
EXAMPLE Customers (3.3.5), owners, people in an organization, suppliers (3.3.6), bankers, unions, partners or society.
NOTE A group can comprise an organization, a part thereof, or more than one organization.
3.4 Termer som angår prosess og produkt 3.4 Terms relating to process and product
3.4.1 prosess
3.4.1 process
samling av beslektede eller samvirkende aktiviteter som omformer tilført grunnlag til resultater
MERKNAD 1 Tilført grunnlag til en prosess er vanligvis resultater fra andre prosesser.
MERKNAD 2 En organisasjons (3.3.1) prosesser blir vanligvis planlagt og gjennomført under styrte forhold for å skape merverdi.
MERKNAD 3 En prosess der det resulterende produktets (3.4.2) overensstemmelse (3.6.1) ikke omgående eller økonomisk kan verifiseres, blir ofte referert til som en "spesiell prosess".
set of interrelated or interacting activities which trans-forms inputs into outputs
NOTE 1 Inputs to a process are generally outputs of other processes.
NOTE 2 Processes in an organization (3.3.1) are generally planned and carried out under controlled condi-tions to add value.
NOTE 3 A process where the conformity (3.6.1) of the resulting product (3.4.2) cannot be readily or eco-nomically verified is frequently referred to as a “special process”.
3.4.2 produkt
3.4.2 product
resultat fra en prosess (3.4.1)
MERKNAD Det er enighet om fire generiske produktka-tegorier:
- tjenester (f.eks. transport); - programvare (f.eks. dataprogram, ordbok); - maskinvare (f.eks. mekanisk del i en motor); - prosessfremstilte materialer (f.eks. smøremiddel).
Mange produkter består av deler som hører til forskjellige generiske produktkategorier. Om produktet da kalles tje-neste, programvare, maskinvare eller prosessfremstilt ma-teriale, avhenger av den dominerende delen. For eksempel består det tilbudte produktet "bil" av maskinvare (f. eks. d kk) f il i l (f k b ff kj
result of a process (3.4.1)
NOTE There are four agreed generic product cate-gories as follows:
- services (e.g. transport); - software (e.g. computer program, dictionary); - hardware (e.g. engine mechanical part); - processed materials (e.g. lubricant).
Many products comprise elements belonging to different generic product categories. Whether the product is then called service, software, hardware or processed material depends on the dominant element. For example the offered product “automobile” consists of hardware (e.g. tyres),
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 19 NS-EN ISO 9000:2000
dekk), prosessfremstilte materialer (f.eks. brennstoff, kjø-levæske), programvare (f. eks. programvare for motorsty-ring, brukerveiledningen) og tjeneste (f. eks. driftsinforma-sjon gitt av selger).
MERKNAD 2 Tjenester er resultatet av at minst en aktivi-tet utføres på grensesnittet mellom leverandør (3.3.6) og kunde (3.3.5), og er vanligvis immaterielle. Tjenesteytelse kan for eksempel omfatte følgende:
- en aktivitet utført på et materielt produkt levert av kun-de (f.eks. bil som skal repareres);
- en aktivitet utført på et immaterielt produkt levert av kunde (f.eks. selvangivelsen som er nødvendig for å ut-arbeide ligningen);
- leveransen av et immaterielt produkt (f.eks. leveransen av informasjon i forbindelse med kunnskapsoverfø-ring);
- skape atmosfære for kunden (f.eks. i hoteller og restau-ranter).
Programvare består av informasjon, er vanligvis immateri-ell og kan opptre i form av fremgangsmåter, transaksjoner eller prosedyrer (3.4.5).
Maskinvare er vanligvis materiell og omfatter en egenskap (3.5.1) som kan registreres. Prosessfremstilte materialer er vanligvis materielle og omfatter en kontinuerlig egenskap. Maskinvare og prosessfremstilte materialer kalles ofte for varer.
MERKNAD 3 Kvalitetssikring (3.2.11) gjelder først og fremst for tiltenkt produkt.
processed materials (e.g. fuel, cooling liquid), software (e.g. engine control software, driver's manual), and service (e.g. operating explanations given by the salesman).
NOTE 2 Service is the result of at least one activity necessarily performed at the interface between the sup-plier (3.3.6) and customer (3.3.5) and is generally intangi-ble. Provision of a service can involve, for example, the following:
- an activity performed on a customer-supplied tangible product (e.g. automobile to be repaired);
- an activity performed on a customer-supplied intangible product (e.g. the income statement needed to prepare a tax return);
- the delivery of an intangible product (e.g. the delivery of information in the context of knowledge transmis-sion);
- the creation of ambience for the customer (e.g. in hotels and restaurants).
Software consists of information and is generally intangi-ble and can be in the form of approaches, transactions or procedures (3.4.5).
Hardware is generally tangible and its amount is a count-able characteristic (3.5.1). Processed materials are gener-ally tangible and their amount is a continuous characteris-tic. Hardware and processed materials often are referred to as goods.
NOTE 3 Quality assurance (3.2.11) is mainly fo-cused on intended product.
3.4.3 prosjekt
3.4.3 project
entydig prosess (3.4.1) som består av en samling koor-dinerte og styrte aktiviteter med start og ferdigdato, og som man påtar seg for å oppnå et mål som stemmer overens med spesifikke krav (3.1.2), inkludert be-grensninger i tid, kostnader og ressurser
MERKNAD 1 Et individuelt prosjekt kan utgjøre en del i en større prosjektstruktur.
MERKNAD 2 I noen prosjekter forbedres målene og fast-settes produktets egenskaper (3.5.1) etter hvert som pro-sjektet skrider frem.
MERKNAD 3 Resultatet fra et prosjekt kan være en eller flere enheter av et produkt (3.4.2).
MERKNAD 4 Tilpasset fra ISO 10006:1997.
unique process (3.4.1), consisting of a set of coordi-nated and controlled activities with start and finish dates, undertaken to achieve an objective conforming to specific requirements (3.1.2), including the con-straints of time, cost and resources
NOTE 1 An individual project can form part of a larger project structure.
NOTE 2 In some projects the objectives are refined and the product characteristics (3.5.1) defined progres-sively as the project proceeds.
NOTE 3 The outcome of a project may be one or several units of product (3.4.2).
NOTE 4 Adapted from ISO 10006:1997.
3.4.4 utvikling og konstruksjon
3.4.4 design and development
samling av prosesser (3.4.1) som omformer krav (3.1.2) til spesifiserte egenskaper (3.5.1) eller til spesi-fikasjonen (3.7.3) for et produkt (3.4.2), en prosess (3.4.1) eller et system (3.2.1)
MERKNAD 1 Termene "utvikling" og "konstruksjon" er noen ganger brukt synonymt og noen ganger brukt for å angi forskjellige trinn i den generelle utviklings- og konst-ruksjonsprosessen.
set of processes (3.4.1) that transforms requirements (3.1.2) into specified characteristics (3.5.1) or into the specification (3.7.3) of a product (3.4.2), process (3.4.1) or system (3.2.1)
NOTE 1 The terms “design” and “development” are sometimes used synonymously and sometimes used to de-fine different stages of the overall design and development process.
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 20 NS-EN ISO 9000:2000
MERKNAD 2 En kvalifiserende term kan anvendes for å indikere arten av det som blir utviklet og konstruert (f. eks. produktutvikling og konstruksjon eller prosessutvikling og konstruksjon).
NOTE 2 A qualifier may be applied to indicate the nature of what is being designed and developed (e.g. prod-uct design and development or process design and devel-opment).
3.4.5 prosedyre
3.4.5 procedure
angitt fremgangsmåte for å utføre en aktivitet eller en prosess (3.4.1)
MERKNAD 1 Prosedyrer kan være dokumentert eller ikke dokumentert.
MERKNAD 2 Når en prosedyre er dokumentert, brukes ofte termen "skriftlig prosedyre" eller "dokumentert prose-dyre". Dokumentet (3.7.2) som inneholder en prosedyre, kan kalles ”prosedyrebeskrivelse”.
specified way to carry out an activity or a process (3.4.1)
NOTE 1 Procedures can be documented or not.
NOTE 2 When a procedure is documented, the term “written procedure ” or “documented procedure” is fre-quently used. The document (3.7.2) that contains a proce-dure can be called a “procedure document”.
3.5 Termer som angår egenskaper 3.5 Terms relating to characteristics
3.5.1 egenskap
3.5.1 characteristic
særpreg som gjør det mulig å skjelne
MERKNAD 1 En egenskap kan være iboende eller tildelt.
MERKNAD 2 En egenskap kan være kvalitativ eller kvan-titativ.
MERKNAD 3 Det er forskjellige former for egenskaper, som disse: - fysiske (f.eks. mekaniske, elektriske, kjemiske eller bio-
logiske egenskaper); - sensoriske (f.eks. forbundet med lukt, berøring, smak,
syn, hørsel); - atferdsmessige (f.eks. vennlighet, ærlighet, sannferdig-
het); - tidsmessige (f.eks. punktlighet, pålitelighet, tilgjengelig-
het); - ergonomiske (f.eks. fysiologisk egenskap, eller som
vedrører sikkerhet for mennesker); - funksjonelle (f.eks. et flys maksimale hastighet).
distinguishing feature
NOTE 1 A characteristic can be inherent or assigned.
NOTE 2 A characteristic can be qualitative or quan-titative.
NOTE 3 There are various classes of characteristic, such as the following: - physical (e.g. mechanical, electrical, chemical or bio-
logical characteristics); - sensory (e.g. related to smell, touch, taste, sight, hear-
ing); - behavioural (e.g. courtesy, honesty, veracity);
- temporal (e.g. punctuality, reliability, availability);
- ergonomic (e.g. physiological characteristic, or related
to human safety); - functional (e.g. maximum speed of an aircraft).
3.5.2 kvalitetsegenskap
3.5.2 quality characteristic
iboende egenskap (3.5.1) for et produkt (3.4.2), en prosess (3.4.1) eller et system (3.2.1) som angår et krav (3.1.2)
MERKNAD 1 Iboende betyr som finnes i noe, spesielt som en permanent egenskap.
MERKNAD 2 En egenskap som er tildelt et produkt, en prosess eller et system (f.eks. prisen på et produkt, eieren av et produkt) er ikke en kvalitetsegenskap for produktet, prosessen eller systemet.
inherent characteristic (3.5.1) of a product (3.4.2), process (3.4.1) or system (3.2.1) related to a require-ment (3.1.2)
NOTE 1 Inherent means existing in something, es-pecially as a permanent characteristic.
NOTE 2 A characteristic assigned to a product, pro-cess or system (e.g. the price of a product, the owner of a product) is not a quality characteristic of that product, pro-cess or system.
3.5.3 driftspålitelighet
3.5.3 dependability
felles term anvendt for å beskrive brukstilgjengelighet og de forhold som påvirker denne: pålitelighet, vedli-keholdsvennlighet og støtte for vedlikehold
collective term used to describe the availability per-formance and its influencing factors: reliability per-formance, maintainability performance, and mainte-nance support performance
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 21 NS-EN ISO 9000:2000
MERKNAD Driftspålitelighet anvendes bare som gene-relle beskrivelser i ikke-kvantitative former.
[IEC 60050-191:1990]
NOTE Dependability is used only for general de-scriptions in non-quantitative terms.
[IEC 60050-191:1990]
3.5.4 sporbarhet
3.5.4 traceability
mulighet til å spore historien, anvendelsen eller lokali-seringen for det som vurderes
MERKNAD 1 Når produkt (3.4.2) vurderes, kan sporbar-het vedrøre - opprinnelsen til materialer og deler; - bearbeidingshistorikken; - distribusjonen og lokaliseringen av produktet etter leve-
ranse.
MERKNAD 2 På området metrologi er definisjonen i VIM 1993, 6.10 den godkjente definisjonen.
ability to trace the history, application or location of that which is under consideration
NOTE 1 When considering product (3.4.2), trace-ability can relate to - the origin of materials and parts; - the processing history; - the distribution and location of the product after deliv-
ery.
NOTE 2 In the field of metrology the definition in VIM:1993, 6.10, is the accepted definition.
3.6 Termer som angår overensstemmelse 3.6 Terms relating to conformity
3.6.1 overensstemmelse
3.6.1 conformity
oppfyllelse av et krav (3.1.2)
MERKNAD 1 Denne definisjonen er i samsvar med ISO/IEC Guide 2, men er forskjellig fra den i ordvalg, for å passe med ISO 9000-begrepene.
MERKNAD 2 Den engelske termen ”conformance” er sy-nonym med ”conformity”, men frarådes brukt.
fulfilment of a requirement (3.1.2)
NOTE 1 This definition is consistent with ISO/IEC Guide 2 but differs from it in phrasing to fit into the ISO 9000 concepts.
NOTE 2 The term “conformance” is synonymous but deprecated.
3.6.2 avvik
3.6.2 nonconformity
mangel på oppfyllelse av et krav (3.1.2) non-fulfilment of a requirement (3.1.2)
3.6.3 feil
3.6.3 defect
mangel på oppfyllelse av et krav (3.1.2) som angår en tilsiktet eller spesifisert anvendelse
MERKNAD 1 Sondringen mellom begrepene feil og avvik (3.6.2) er viktig, fordi det har juridiske bibetydninger, spe-sielt de som vedrører spørsmål om produktansvar. Derfor bør termen "feil" benyttes med stor forsiktighet.
MERKNAD 2 Den tiltenkte anvendelsen som kunden (3.3.5) velger, kan påvirkes av typen av informasjon, som instrukser for drift og vedlikehold som leverandøren (3.3.6) fremskaffer.
non-fulfilment of a requirement (3.1.2) related to an intended or specified use
NOTE 1 The distinction between the concepts defect and nonconformity (3.6.2) is important as it has legal connotations, particularly those associated with product liability issues. Consequently the term "defect" should be used with extreme caution.
NOTE 2 The intended use as intended by the cus-tomer (3.3.5) can be affected by the nature of the informa-tion, such as operating or maintenance instructions, pro-vided by the supplier (3.3.6).
3.6.4 forebyggende tiltak
3.6.4 preventive action
tiltak for å fjerne årsaken til et potensielt avvik (3.6.2) eller en annen potensielt uønsket situasjon
MERKNAD 1 Det kan være flere enn én årsak til et poten-sielt avvik.
MERKNAD 2 Forebyggende tiltak iverksettes for å fore-bygge at avvik oppstår mens korrigerende tiltak (3.6.5) iverksettes for å hindre gjentakelse.
action to eliminate the cause of a potential noncon-formity (3.6.2) or other undesirable potential situation
NOTE 1 There can be more than one cause for a po-tential nonconformity.
NOTE 2 Preventive action is taken to prevent occur-rence whereas corrective action (3.6.5) is taken to prevent recurrence.
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 22 NS-EN ISO 9000:2000
3.6.5 korrigerende tiltak
3.6.5 corrective action
tiltak for å fjerne årsaken til et avdekket avvik (3.6.2) eller en annen uønsket situasjon
MERKNAD 1 Det kan være flere enn én årsak til et avvik.
MERKNAD 2 Korrigerende tiltak er tiltak for å hindre gjentakelse mens forebyggende tiltak (3.6.4) iverksettes for å hindre at avvik oppstår.
MERKNAD 3 Det er forskjell mellom korrigering (3.6.6) og korrigerende tiltak.
action to eliminate the cause of a detected noncon-formity (3.6.2) or other undesirable situation
NOTE 1 There can be more than one cause for a nonconformity.
NOTE 2 Corrective action is taken to prevent recur-rence whereas preventive action (3.6.4) is taken to prevent occurrence.
NOTE 3 There is a distinction between correction (3.6.6) and corrective action.
3.6.6 korrigering
3.6.6 correction
tiltak som gjennomføres for å fjerne et avdekket avvik (3.6.2)
MERKNAD 1 En korrigering kan finne sted i forbindelse med et korrigerende tiltak (3.6.5).
MERKNAD 2 En korrigering kan for eksempel være om-arbeiding (3.6.7) eller omklassifisering (3.6.8).
action taken to eliminate a detected nonconformity (3.6.2)
NOTE 1 A correction can be made in conjunction with a corrective action (3.6.5).
NOTE 2 A correction can be, for example, rework (3.6.7) or regrade (3.6.8).
3.6.7 omarbeiding
3.6.7 rework
tiltak som gjennomføres på et produkt (3.4.2) med avvik slik at det vil stemme overens med kravene (3.1.2)
MERKNAD Til forskjell fra omarbeiding kan repara-sjon (3.6.9) innvirke på eller endre deler av produktet med avvik.
action taken on a nonconforming product (3.4.2) to make it conform to the requirements (3.1.2)
NOTE Unlike rework, repair (3.6.9) can affect or change parts of the nonconforming product.
3.6.8 omklassifisering
3.6.8 regrade
endring av klassen (3.1.3) for et produkt (3.4.2) med avvik for å sørge for at det stemmer overens med krav (3.1.2) som er forskjellige fra de opprinnelige
alteration of the grade (3.1.3) of a nonconforming product (3.4.2) in order to make it conform to re-quirements (3.1.2) differing from the initial ones
3.6.9 reparasjon
3.6.9 repair
tiltak på et produkt (3.4.2) med avvik for at det kan godkjennes for den tiltenkte anvendelsen
MERKNAD 1 Reparasjon omfatter tiltak for å utbedre et produkt som en gang var i orden for igjen å gjøre det egnet for anvendelse, for eksempel som del av vedlikehold.
MERKNAD 2 Til forskjell fra omarbeiding (3.6.7) kan reparasjon innvirke på eller endre deler av produktet med avvik.
action on a nonconforming product (3.4.2) to make it acceptable for the intended use
NOTE 1 Repair includes remedial action taken on a previously conforming product to restore it for use, for ex-ample, as part of maintenance.
NOTE 2 Unlike rework (3.6.7), repair can affect or change parts of the nonconforming product.
3.6.10 skroting
3.6.10 scrap
tiltak på et produkt (3.4.2) med avvik for å utelukke dets opprinnelig tiltenkte anvendelse
EKSEMPEL Resirkulering, destruering.
MERKNAD Når det gjelder en tjeneste med avvik, ute-lukkes anvendelse ved å avbryte tjenesten.
action on a nonconforming product (3.4.2) to preclude its originally intended usage
EXAMPLE Recycling, destruction.
NOTE In a nonconforming service situation, use is precluded by discontinuing the service.
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 23 NS-EN ISO 9000:2000
3.6.11 avvikstillatelse
3.6.11 concession
tillatelse til å benytte eller frigi et produkt (3.4.2) som ikke stemmer overens med spesifiserte krav (3.1.2)
MERKNAD En avvikstillatelse er vanligvis begrenset til leveransen av et produkt som har avvikende egenskaper (3.5.1) innenfor spesifiserte grenser for en avtalt tid eller mengde av det produktet.
permission to use or release a product (3.4.2) that does not conform to specified requirements (3.1.2)
NOTE A concession is generally limited to the de-livery of a product that has nonconforming characteristics (3.5.1) within specified limits for an agreed time or quan-tity of that product
3.6.12 fravikstillatelse
3.6.12 deviation permit
tillatelse til å avvike fra de opprinnelig spesifiserte kravene (3.1.2) for et produkt (3.4.2) før realisering
MERKNAD En fravikstillatelse gis vanligvis for et be-grenset antall produkter eller tidsperiode og for en spesiell anvendelse.
permission to depart from the originally specified re-quirements (3.1.2) of a product (3.4.2) prior to reali-zation
NOTE A deviation permit is generally given for a limited quantity of product or period of time, and for a spe-cific use.
3.6.13 frigivelse
3.6.13 release
tillatelse til å fortsette til neste trinn i en prosess (3.4.1)
MERKNAD På engelsk, i sammenheng med programva-re for datamaskiner, er termen ”release” ofte benyttet for å referere til en utgave av selve programvaren.
permission to proceed to the next stage of a process (3.4.1)
NOTE In English, in the context of computer soft-ware, the term “release” is frequently used to refer to a ver-sion of the software itself.
3.7 Termer som angår dokumentasjon 3.7 Terms relating to documentation
3.7.1 informasjon
3.7.1 information
meningsfulle data meaningful data
3.7.2 dokument
3.7.2 document
informasjon (3.7.1) og dens lagringsmedium
EKSEMPEL Registrering (3.7.6), spesifikasjon (3.7.2), prosedyrebeskrivelse, tegning, rapport, standard.
MERKNAD 1 Mediet kan være papir, magnetisk, elektro-nisk eller optisk datadiskett, fotografi eller arbeidsstandard eller en kombinasjon av disse.
MERKNAD 2 En samling dokumenter, for eksempel spe-sifikasjoner og registreringer, kalles ofte ”dokumentasjon”.
MERKNAD 3 Noen krav (3.1.2) (f.eks. kravet til lesbar-het) vedrører alle typer dokumenter, men det kan være for-skjellige krav for spesifikasjoner (f.eks. kravet om styring av utgave) og registreringer (f.eks. kravet om å kunne gjen-finnes).
information (3.7.1) and its support medium
EXAMPLE Record (3.7.6), specification (3.7.2), pro-cedure document, drawing, report, standard.
NOTE 1 The medium can be paper, magnetic, elec-tronic or optical computer disc, photograph or master sam-ple, or a combination thereof.
NOTE 2 A set of documents, for example specifica-tions and records, is frequently called “documentation”.
NOTE 3 Some requirements (3.1.2) (e.g. the re-quirement to be readable) relate to all types of documents, however there can be different requirements for specifica-tions (e.g. the requirement to be revision controlled) and records (e.g. the requirement to be retrievable).
3.7.3 spesifikasjon
3.7.3 specification
dokument (3.7.2) som angir krav (3.1.2) MERKNAD En spesifikasjon kan vedrøre aktiviteter (f. eks. prosedyrebeskrivelse, prosesspesifikasjon og prøve-spesifikasjon), eller produkter (3.4.2) (f.eks. produktspesi-fikasjon, ytelsesspesifikasjon og tegning).
document (3.7.2) stating requirements (3.1.2) NOTE A specification can be related to activities (e.g. procedure document, process specification and test specification), or products (3.4.2) (e.g. product specifica-tion, performance specification and drawing).
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 24 NS-EN ISO 9000:2000
3.7.4 kvalitetshåndbok
3.7.4 quality manual
dokument (3.7.2) som beskriver en organisasjons (3.3.1) system for kvalitetsstyring (3.2.3)
MERKNAD Kvalitetshåndbøker kan variere i detalj og format for å passe til en individuell organisasjons størrelse og kompleksitet.
document (3.7.2) specifying the quality management system (3.2.3) of an organization (3.3.1)
NOTE Quality manuals can vary in detail and for-mat to suit the size and complexity of an individual organi-zation.
3.7.5 kvalitetsplan
3.7.5 quality plan
dokument (3.7.2) som fastsetter hvilke prosedyrer (3.4.5) og tilhørende ressurser som skal anvendes av hvem og når i et spesielt prosjekt (3.4.3), produkt (3.4.2), en spesiell prosess (3.4.1) eller kontrakt
MERKNAD 1 Disse prosedyrene omfatter vanligvis de som gjelder for prosessene for kvalitetsstyring og for reali-sering av produkt.
MERKNAD 2 En kvalitetsplan refererer ofte til deler av kvalitetshåndboken (3.7.4) eller til prosedyrebeskrivelser.
MERKNAD 3 En kvalitetsplan er vanligvis ett av resulta-tene fra kvalitetsplanlegging (3.2.9).
document (3.7.2) specifying which procedures (3.4.5) and associated resources shall be applied by whom and when to a specific project (3.4.3), product (3.4.2), process (3.4.1) or contract
NOTE 1 These procedures generally include those referring to quality management processes and to product realization processes.
NOTE 2 A quality plan often makes reference to parts of the quality manual (3.7.4) or to procedure docu-ments.
NOTE 3 A quality plan is generally one of the re-sults of quality planning (3.2.9).
3.7.6 registrering
3.7.6 record
dokument (3.7.2) som angir resultater som er opp-nådd, eller skaffer bevis på aktiviteter som er gjennom-ført
MERKNAD 1 Kvalitetsregistreringer kan brukes for ek-sempel for å dokumentere sporbarhet (3.5.4) og for å skaffe bevis på verifikasjon (3.8.4), forebyggende tiltak (3.6.4) og korrigerende tiltak (3.6.5).
MERKNAD 2 Vanligvis er styring med utgaver ikke nød-vendig for registreringer.
document (3.7.2) stating results achieved or providing evidence of activities performed
NOTE 1 Records can be used, for example, to document traceability (3.5.4) and to provide evidence of verification (3.8.4), preventive action (3.6.4) and correc-tive action (3.6.5).
NOTE 2 Generally records need not be under revi-sion control.
3.8 Termer som angår undersøkelse 3.8 Terms relating to examination
3.8.1 objektivt bevis
3.8.1 objective evidence
data som understøtter at noe eksisterer eller er sant
MERKNAD Objektivt bevis kan fremskaffes ved obser-vasjon, måling, prøving (3.8.3) eller på annen måte.
data supporting the existence or verity of something
NOTE Objective evidence may be obtained through observation, measurement, test (3.8.3), or other means.
3.8.2 inspeksjon
3.8.2 inspection
bedømmelse av samsvar ved observasjon og vurdering understøttet når det er aktuelt av måling, prøving eller tolking
[NS-EN 45020:1998]
conformity evaluation by observation and judgement accompanied as appropriate by measurement, testing or gauging
[ISO/IEC Guide 2]
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 25 NS-EN ISO 9000:2000
3.8.3 prøving
3.8.3 test
bestemmelse av en eller flere egenskaper (3.5.1) i henhold til en prosedyre (3.4.5)
determination of one or more characteristics (3.5.1) according to a procedure (3.4.5)
3.8.4 verifikasjon
3.8.4 verification
bekreftelse ved å fremskaffe objektivt bevis (3.8.1) på at spesifiserte krav (3.1.2) er oppfylt
MERKNAD 1 Termen ”verifisert” brukes for å angi den tilsvarende status.
MERKNAD 2 Bekreftelse kan omfatte aktiviteter som: – utføre alternative beregninger, – sammenligne en ny spesifikasjon (3.7.3) for utvikling
med en tilsvarende prøvet spesifikasjon for utvikling, – utføre prøving (3.8.3) og bevisføring, og – gjennomgå dokumenter før utgivelse.
confirmation, through provision of objective evidence (3.8.1), that specified requirements (3.1.2) have been fulfilled
NOTE 1 The term “verified” is used to designate the corresponding status.
NOTE 2 Confirmation can comprise activities such as: – performing alternative calculations, – comparing a new design specification (3.7.3) with a
similar proven design specification, – undertaking tests (3.8.3) and demonstrations, and – reviewing documents prior to issue.
3.8.5 validering
3.8.5 validation
bekreftelse ved å fremskaffe objektivt bevis (3.8.1) på at kravene (3.1.2) for en bestemt tilsiktet bruk eller anvendelse er oppfylt
MERKNAD 1 Termen ”validert” brukes for å angi den til-svarende status.
MERKNAD 2 Forholdene for bruk kan være virkelige el-ler simulerte.
confirmation, through provision of objective evidence (3.8.1), that the requirements (3.1.2) for a specific intended use or application have been fulfilled
NOTE 1 The term “validated” is used to designate the corresponding status.
NOTE 2 The use conditions for validation can be real or simulated.
3.8.6 kvalifikasjonsprosess
3.8.6 qualification process
prosess (3.4.1) for å bevise evnen til å oppfylle spesifi-serte krav (3.1.2)
MERKNAD 1 Termen ”kvalifisert” brukes for å angi den tilsvarende status.
MERKNAD 2 Kvalifikasjon kan gjelde personer, produk-ter (3.4.2), prosesser eller systemer (3.2.1).
EKSEMPEL Kvalifikasjonsprosess for revisorer, kvalifi-kasjonsprosess for materialer.
process (3.4.1) to demonstrate the ability to fulfil specified requirements (3.1.2)
NOTE 1 The term “qualified” is used to designate the corresponding status.
NOTE 2 Qualification can concern persons, prod-ucts (3.4.2), processes or systems (3.2.1).
EXAMPLE Auditor qualification process, material qualification process.
3.8.7 gjennomgåelse
3.8.7 review
aktivitet som gjennomføres for å bestemme hensikts-messigheten, tilstrekkeligheten og virkningen (3.2.14) for det aktuelle emnet når det gjelder å oppnå etablerte mål
MERKNAD Gjennomgåelse kan også omfatte å be-stemme effektivitet (3.2.15).
EKSEMPEL Ledelsens gjennomgåelse, gjennomgåelse av konstruksjon og utvikling, gjennomgåelse av kundens krav og gjennomgåelse av avvik.
activity undertaken to determine the suitability, ade-quacy and effectiveness (3.2.14) of the subject matter to achieve established objectives
NOTE Review can also include the determination of efficiency (3.2.15).
EXAMPLE Management review, design and develop-ment review, review of customer requirements and non-conformity review.
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 26 NS-EN ISO 9000:2000
3.9 Termer som angår revisjon 3.9 Terms relating to audit MERKNAD Termene og definisjonene i 3.9 er utarbei-det i påvente av utgivelsen av ISO 19011. Det er mulig at de vil bli endret i den standarden.
NOTE The terms and definitions given in 3.9 have been prepared in anticipation of the publication of ISO 19011. It is possible that they will be modified in that standard.
3.9.1 revisjon
3.9.1 audit
systematisk, uavhengig og dokumentert prosess (3.4.1) for å fremskaffe revisjonsbevis (3.9.4) og bedømme det objektivt for å bestemme i hvilken grad kriterier for revisjon (3.9.3) er oppfylt
MERKNAD Interne revisjoner, noen ganger kalt første-parts revisjoner, utføres av eller på vegne av organisasjo-nen (3.3.1) selv for interne formål og kan danne grunnlaget for en organisasjons egenerklæring av overensstemmelse (3.6.1).
Eksterne revisjoner omfatter det som vanligvis betegnes som “annen-” eller “tredjeparts revisjoner”.
Annenparts revisjoner utføres av parter som er interessert i organisasjonen, som for eksempel kunder, eller av andre personer på deres vegne.
Tredjeparts revisjoner utføres av eksterne uavhengige or-ganisasjoner. Slike organisasjoner fremskaffer sertifikater for eller registreringer av samsvar med krav, slike som de i NS-EN ISO 9001 og NS-EN ISO 14001:1996.
Når styringssystemer (3.2.2) for kvalitet og miljø revideres sammen, betegnes dette som en “kombinert revisjon”.
Når to eller flere revisjonsorganisasjoner samarbeider for å revidere en enkelt revidert part (3.9.8) i fellesskap, beteg-nes dette “felles revisjon”.
systematic, independent and documented process (3.4.1) for obtaining audit evidence (3.9.4) and evalu-ating it objectively to determine the extent to which audit criteria (3.9.3) are fulfilled
NOTE Internal audits, sometimes called first-party audits, are conducted by, or on behalf of, the organization (3.3.1) itself for internal purposes and can form the basis for an organization’s self-declaration of conformity (3.6.1).
External audits include what are generally termed “second-” or “third-party audits”.
Second-party audits are conducted by parties having an in-terest in the organization, such as customers, or by other persons on their behalf.
Third-party audits are conducted by external independent organizations. Such organizations provide certification or registration of conformity with requirements such as those of ISO 9001 and ISO 14001:1996.
When quality and environmental management systems (3.2.2) are audited together, this is termed a “combined au-dit”.
When two or more auditing organizations cooperate to au-dit a single auditee (3.9.8) jointly, this is termed “joint au-dit”.
3.9.2 revisjonsprogram
3.9.2 audit programme
samling av en eller flere revisjoner (3.9.1) som er planlagt for en bestemt tidsperiode og rettet mot en spesiell hensikt
set of one or more audits (3.9.1) planned for a specific time frame and directed towards a specific purpose
3.9.3 kriterier for revisjon
3.9.3 audit criteria
samling av politikk, prosedyrer (3.4.5) eller krav (3.1.2) brukt som en referanse
set of policies, procedures (3.4.5) or requirements (3.1.2) used as a reference
3.9.4 revisjonsbevis
3.9.4 audit evidence
registreringer (3.7.6), angivelse av faktiske forhold eller annen informasjon (3.7.1) som er relevant for kriteriene for revisjonen (3.9.3), og som kan verifise-res
MERKNAD Revisjonsbevis kan være kvalitative eller kvantitative.
records (3.7.6), statements of fact or other informa-tion (3.7.1) which are relevant to the audit criteria (3.9.3) and verifiable
NOTE Audit evidence can be qualitative or quantitative.
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 27 NS-EN ISO 9000:2000
3.9.5 revisjonsfunn
3.9.5 audit findings
resultater fra bedømmelsen av innsamlede revisjons-bevis (3.9.4) mot kriterier for revisjon (3.9.3)
MERKNAD Revisjonsfunn kan indikere enten overenss-temmelse med eller avvik i forhold til kriterier for revisjon, eller muligheter for forbedring.
results of the evaluation of the collected audit evi-dence (3.9.4) against audit criteria (3.9.3)
NOTE Audit findings can indicate either confor-mity or nonconformity with audit criteria, or opportunities for improvement.
3.9.6 revisjonskonklusjoner
3.9.6 audit conclusions
resultat fra en revisjon (3.9.1) som revisjonslaget (3.9.10) har fremskaffet etter å ha tatt i betraktning målene for revisjonen og alle revisjonsfunnene (3.9.5)
outcome of an audit (3.9.1) provided by the audit team (3.9.10) after consideration of the audit objec-tives and all audit findings (3.9.5)
3.9.7 oppdragsgiver for revisjon
3.9.7 audit client
organisasjon (3.3.1) eller person som ber om en revi-sjon (3.9.1)
organization (3.3.1) or person requesting an audit (3.9.1)
3.9.8 revidert part
3.9.8 auditee
organisasjon (3.3.1) som blir revidert organization (3.3.1) being audited
3.9.9 revisor
3.9.9 auditor
person som har kompetanse (3.9.12) til å utføre en revisjon (3.9.1)
person with the competence (3.9.12) to conduct an audit (3.9.1)
3.9.10 revisjonslag
3.9.10 audit team
en eller flere revisorer (3.9.9) som utfører en revisjon (3.9.1)
MERKNAD 1 En revisor i revisjonslaget utpekes vanligvis som revisjonsleder.
MERKNAD 2 Revisjonslaget kan omfatte revisorer under opplæring og når det er nødvendig, tekniske eksperter (3.9.11).
MERKNAD 3 Observatører kan følge revisjonslaget, men er ikke en del av det.
one or more auditors (3.9.9) conducting an audit (3.9.1)
NOTE 1 One auditor in the audit team is generally appointed as audit team leader.
NOTE 2 The audit team can include auditors-in-training and, where required, technical experts (3.9.11).
NOTE 3 Observers can accompany the audit team but do not act as part of it.
3.9.11 teknisk ekspert
3.9.11 technical expert
<revisjon> person som bidrar med spesifikk kunnskap om eller ekspertise på emneområdet som skal revideres
MERKNAD 1 Spesifikk kunnskap eller ekspertise omfat-ter kunnskap eller ekspertise om organisasjonen (3.3.1), prosessen (3.4.1) eller aktiviteten som skal revideres, så vel som språklig eller kulturell veiledning.
MERKNAD 2 En teknisk ekspert fungerer ikke som en revisor (3.9.9) i revisjonslaget (3.9.10).
<audit> person who provides specific knowledge of or expertise on the subject to be audited
NOTE 1 Specific knowledge or expertise includes knowledge of or expertise on the organization (3.3.1), process (3.4.1) or activity to be audited, as well as lan-guage or cultural guidance.
NOTE 2 A technical expert does not act as an audi-tor (3.9.9) in the audit team (3.9.10).
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 28 NS-EN ISO 9000:2000
3.9.12 kompetanse
3.9.12 competence
bevist evne til å anvende kunnskap og ferdigheter demonstrated ability to apply knowledge and skills
3.10 Termer som angår kvalitetssikring for måleprosesser
3.10 Terms relating to quality assurance for measurement processes
MERKNAD Termene og definisjonene i 3.10 er utarbei-det i påvente av utgivelsen av ISO 10012. Det er mulig at de vil bli endret i den standarden.
NOTE The terms and definitions given in 3.10 have been prepared in anticipation of the publication of ISO 10012. It is possible that they will be modified in that standard.
3.10.1 styringssystem for måling
3.10.1 measurement control system
samling av beslektede eller samvirkende elementer som er nødvendige for å oppnå metrologisk bekreftel-se (3.10.3) og kontinuerlig styring av måleprosesser (3.10.2)
set of interrelated or interacting elements necessary to achieve metrological confirmation (3.10.3) and con-tinual control of measurement processes (3.10.2)
3.10.2 måleprosess
3.10.2 measurement process
samling av handlinger for å bestemme verdien av en størrelse
set of operations to determine the value of a quantity
3.10.3 metrologisk bekreftelse
3.10.3 metrological confirmation
samling av handlinger som er nødvendige for å forvisse seg om at måleutstyr (3.10.4) er i overensstemmelse med kravene (3.1.2) for dets tiltenkte anvendelse
MERKNAD 1 Metrologisk bekreftelse omfatter vanligvis kalibrering eller verifikasjon (3.8.4), nødvendige juste-ringer eller reparasjon (3.6.9), og påfølgende rekalibre-ring, sammenligning med de metrologiske kravene for må-leutstyrets tiltenkte anvendelse så vel som nødvendig forsegling og merking.
MERKNAD 2 Metrologisk bekreftelse oppnås ikke før og uten at måleutstyrets egnethet for den tiltenkte anvendelsen er bevist og dokumentert.
MERKNAD 3 Kravene for tiltenkt anvendelse kan inklu-dere betraktninger som område, oppløsning og maksimalt tillatte feil osv.
MERKNAD 4 Krav til metrologisk bekreftelse er vanligvis forskjellig fra og er ikke angitt i produktkrav.
set of operations required to ensure that measuring equipment (3.10.4) conforms to the requirements (3.1.2) for its intended use
NOTE 1 Metrological confirmation generally in-cludes calibration or verification (3.8.4), any necessary adjustment or repair (3.6.9), and subsequent recalibration, comparison with the metrological requirements for the in-tended use of the equipment, as well as any required seal-ing and labelling.
NOTE 2 Metrological confirmation is not achieved until and unless the fitness of the measuring equipment for the intended use has been demonstrated and documented.
NOTE 3 The requirements for the intended use in-clude such considerations as range, resolution, maximum permissible errors, etc.
NOTE 4 Metrological confirmation requirements are usu-ally distinct from and are not specified in product require-ments.
3.10.4 måleutstyr
3.10.4 measuring equipment
måleinstrument, programvare, målestandard, referan-semateriale eller hjelpeapparater eller kombinasjon av disse, som er nødvendig for å benytte en måleprosess (3.10.2)
measuring instrument, software, measurement stan-dard, reference material or auxiliary apparatus or com-bination thereof necessary to realize a measurement process (3.10.2)
3.10.5 metrologisk egenskap
3.10.5 metrological characteristic
spesiell egenskap som kan innvirke på resultatene av måling
distinguishing feature which can influence the results of measurement
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 29 NS-EN ISO 9000:2000
MERKNAD 1 Måleutstyr (3.10.4) har vanligvis flere metrologiske egenskaper.
MERKNAD 2 Metrologiske egenskaper kan være gjen-stand for kalibrering.
NOTE 1 Measuring equipment (3.10.4) usually has several metrological characteristics.
NOTE 2 Metrological characteristics can be the sub-ject of calibration.
3.10.6 metrologisk funksjon
3.10.6 metrological function
funksjon med organisatorisk ansvar for å fastsette og iverksette styringssystemet for måling (3.10.1)
function with organizational responsibility for defining and implementing the measurement control system (3.10.1)
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 30 NS-EN ISO 9000:2000
Tillegg A (informativt) Metodikk som er anvendt ved ut-viklingen av terminologien
Annex A (informative) Methodology used in the devel-opment of the vocabulary
A.1 Orientering A.1 Introduction Den universelle anvendelsen av ISO 9000-familien av standarder krever bruk av
– en teknisk beskrivelse uten bruk av teknisk språk, og
– en sammenhengende og harmonisert terminologi som er lett å forstå av alle potensielle brukere av standarder for systemer for kvalitetsstyring.
Begreper er ikke uavhengig av hverandre, og en analy-se av forbindelsen mellom begreper innenfor området systemer for kvalitetsstyring og ordningen av dem i begrepssystemer er en forutsetning for en sammen-hengende terminologi. En slik analyse ble foretatt ved utarbeidelsen av terminologien som er fastsatt i denne standarden. Siden begrepsdiagrammene som er brukt ved utarbeidelsen kan være til hjelp i en informativ betydning, er de tatt med i A.4.
The universality of application of the ISO 9000 family of standards requires the use of
– a technical description but without the use of tech-nical language, and
– a coherent and harmonized vocabulary that is easily understandable by all potential users of quality management systems standards.
Concepts are not independent of one another, and an analysis of the relationships between concepts within the field of quality management systems and the ar-rangement of them into concept systems is a prerequi-site of a coherent vocabulary. Such an analysis was used in the development of the vocabulary specified in this International Standard. Since the concept diagrams employed during the development process may be helpful in an informative sense, they are reproduced in A.4.
A.2 Innhold i et terminologioppslag og erstatningsregelen
A.2 Content of a vocabulary entry and the substitution rule
Begrepet utgjør enheten for overføring mellom språk (inkludert varianter innenfor et språk, f.eks. amerikansk engelsk og britisk engelsk). For hvert språk er den termen valgt som er mest passende for den universelle klarheten av begrepet, dvs. ikke en ordrett oversettelse, i det språket.
En definisjon er utformet ved bare å beskrive de egen-skapene som er vesentlige for å fastsette begrepet. Informasjon vedrørende begrepet som er viktig, men som ikke er vesentlig for beskrivelsen, er gitt i en eller flere merknader til definisjonen.
Når en term erstattes av dens definisjon, avhengig av mindre endringer i syntaks, skal det ikke være noen endring i tekstens betydning. Slik erstatning er en enkel metode for å kontrollere nøyaktigheten av en defini-sjon. Når definisjonen er kompleks i den forstand at den inneholder en rekke termer, utføres erstatningen imidlertid best ved å ta en, eller høyst to, definisjoner av gangen. En fullstendig erstatning av alle termene vil være vanskelig å oppnå syntaksmessig og av liten be-tydning for å overføre meningen.
The concept forms the unit of transfer between lan-guages (including variants within one language, for example American English and British English). For each language, the most appropriate term for the uni-versal transparency of the concept in that language, i.e. not a literal approach to translation, is chosen.
A definition is formed by describing only those charac-teristics that are essential to identify the concept. In-formation concerning the concept which is important but which is not essential to its description is put in one or more notes to the definition.
When a term is substituted by its definition, subject to minor syntax changes, there should be no change in the meaning of the text. Such a substitution provides a simple method for checking the accuracy of a defini-tion. However, where the definition is complex in the sense that it contains a number of terms, substitution is best carried out taking one or, at most, two definitions at a time. Complete substitution of the totality of the terms will become difficult to achieve syntactically and unhelpful in conveying meaning.
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 31 NS-EN ISO 9000:2000
A.3 Begrepsrelasjoner og hvordan de representeres grafisk
A.3 Concept relationships and their graphical representation
A.3.1 Generelt A.3.1 General I arbeid med terminologi er relasjonene mellom begre-per basert på den hierarkiske dannelsen av de karakte-ristiske trekkene for begrepets art, slik at den best mu-lige beskrivelsen av et begrep formuleres ved å benev-ne dets art og beskrive de karakteristiske trekkene som atskiller det fra dets overordnede eller sideordnede begreper.
Tre hovedformer for begrepsrelasjoner er angitt i dette tillegget: generiske (A.3.2), partitive (A.3.3) og assosi-ative (A3.4).
In terminology work the relationships between con-cepts are based on the hierarchical formation of the characteristics of a species so that the most economical description of a concept is formed by naming its spe-cies and describing the characteristics that distinguish it from its parent or sibling concepts.
There are three primary forms of concept relationships indicated in this annex: generic (A.3.2), partitive (A.3.3) and associative (A.3.4).
A.3.2 Generisk relasjon A.3.2 Generic relation Underordnede begreper innenfor hierarkiet arver alle de karakteristiske trekkene til det overordnede begrepet og inneholder beskrivelser av disse trekkene som at-skiller dem fra de overordnede (opphav) og sideordne-de (søsken) begrepene, f.eks. relasjonene mellom vår, sommer, høst og vinter i forhold til årstid.
Generiske relasjoner er avbildet som et vifte- eller trediagram uten piler (se figur A.1).
Subordinate concepts within the hierarchy inherit all the characteristics of the superordinate concept and contain descriptions of these characteristics which distinguish them from the superordinate (parent) and coordinate (sibling) concepts, e.g. the relation of spring, summer, autumn and winter to season.
Generic relations are depicted by a fan or tree diagram without arrows (see Figure A.1).
Figur A.1 – Grafisk fremstilling av en generisk relasjon Figure A.1 – Graphical representation of a generic relation
A.3.3 Partitiv relasjon A.3.3 Partitive relation Underordnede begreper innenfor hierarkiet utgjør nød-vendige deler av det overordnede begrepet. For eksem-pel kan vår, sommer, høst og vinter fastsettes som deler av begrepet år. Til sammenligning er det upassende å fastsette solskinnsvær (en mulig egenskap for sommer) som del av et år.
Partitive relasjoner er avbildet som en rive uten piler (se figur A.2). Enkeltdeler avbildes med én linje, flere deler med doble linjer.
Subordinate concepts within the hierarchy form con-stituent parts of the superordinate concept, e.g. spring, summer, autumn and winter may be defined as parts of the concept year. In comparison, it is inappropriate to define sunny weather (one possible characteristic of summer) as part of a year.
Partitive relations are depicted by a rake without ar-rows (see Figure A.2). Singular parts are depicted by one line, multiple parts by double lines.
årstidseason
vårspring
sommersummer
høstautumn
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 32 NS-EN ISO 9000:2000
Figur A.2 – Grafisk fremstilling av en partitiv relasjon Figure A.2 – Graphical representation of a partitive relation
A.3.4 Assosiativ relasjon A.3.4 Associative relation Assosiative relasjoner kan ikke beskrives like godt som generiske og partitive relasjoner, men er til hjelp ved fastsettelsen av type relasjon mellom ett begrep og et annet innenfor et begrepssystem, f. eks. årsak og virk-ning, aktivitet og lokalisering, aktivitet og resultat, verktøy og funksjon, materiale og produkt.
Assosiative relasjoner er avbildet med en linje med pilspisser i hver ende (se figur A.3).
Associative relations cannot provide the economies in description that are present in generic and partitive relations but are helpful in identifying the nature of the relationship between one concept and another within a concept system, e.g. cause and effect, activity and location, activity and result, tool and function, material and product.
Associative relations are depicted by a line with arrow-heads at each end (see Figure A.3).
Figur A.3 – Grafisk fremstilling av en assosiativ relasjon Figure A.3 – Graphical representation of an associative relation
A.4 Begrepsdiagrammer A.4 Concept diagrams Figurene A.4 til A.13 viser begrepsdiagrammene som grupperingene i punkt 3 av denne standarden er basert på.
Selv om definisjonene for termene er gjentatt, er dette ikke tilfellet for de tilhørende merknadene, og det an-befales å gå til punkt 3 for å se slike merknader.
Figures A.4 to A.13 show the concept diagrams on which the thematic groupings of clause 3 of this Inter-national Standard are based.
Although the definitions of the terms are repeated any related notes are not, and it is recommended to refer to clause 3 to consult any such notes.
åryear
vårspring
sommersummer
vinterwinter
solskinnsunshine
sommersummer
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 33 NS-EN ISO 9000:2000
Figur A.4 – Begreper som angår kvalitet (3.1) Figure A.4 – Concepts relating to quality (3.1)
kvalitet (3.1.1)quality
i hvilken grad en samling av iboendeegenskaper oppfyller krav
degree to which a set of inherentcharacteristics fulfils requirements
krav (3.1.2)requirement
behov eller forventning somer angitt, vanligvis
underforstått eller obligatoriskneed or expectation that isstated, generally implied or
obligatory
klasse (3.1.3)grade
kategori eller rang som er angitt for forskjelligekrav til kvalitet for produkter , prosesser eller
systemer med samme funksjonelle anvendelsecategory or rank given to different quality
requirements for products, processes or systemshaving the same functional use
kundetilfredshet (3.1.4)customer satisfaction
kundens oppfatning av i hvilken gradkundens krav er oppfylt
customer's perception of the degreeto which the customer's requirements
have been fulfilled
dugelighet (3.1.5)capability
evnen som en organisasjon, et system elleren prosess har til å fremskaffe et produktsom oppfyller kravene for det produktet
ability of an organization,system or processto realize a product that will fulfil the
requirements for that product
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 34 NS-EN ISO 9000:2000
Figur A.5 – Begreper som angår styring (3.2) Figure A.5 – Concepts relating to management (3.2)
system (3.2.1)system
samling av elementer som erinnbyrdes beslektet eller
gjensidig påvirker hverandreset of interrelated orinteracting elements
styring (3.2.6)management
koordinerte aktiviteter for årettlede og styre en organisasjon
coordinated activities to directand control an organization
styringssystem (3.2.2)management systemsystem for å etablere
politikk og mål, og for åoppnå disse målenesystem to establish
policy and objectives andto achieve those
objectives
kvalitetspolitikk (3.2.4)quality policy
organisasjonens overordnede hensikter ogretning angåede kvalitet, slik dette formelt
er uttrykt av den øverste ledelsenoverall intentions and direction of an
organization related to quality as formallyexpressed by top management
system for kvalitetsstyring (3.2.3)quality management system
styringssystem for å rettlede ogstyre en organisasjon når det
gjelder kvalitetmanagement system to direct andcontrol an organization with regard
to quality
kvalitetsmål (3.2.5)quality objective
noe som forsøkes oppnådd,eller som det siktes mot, når
det gjelder kvalitetsomething sought, or aimed for,
related to quality
kvalitetsstyring (3.2.8)quality management
koordinerte aktiviteter for årettlede og styre en organisasjon
når det gjelder kvalitetcoordinated activities to direct
and control an organization withregard to quality
øverste ledelse (3.2.7)top management
person eller gruppe mennesker på høyestenivå som rettleder og styrer en
organisasjonperson or group of people who directs and
controls an organization at the highestlevel
kvalitetsplanlegging(3.2.9)
quality planningdel av kvalitetsstyring,
med fokus på å fastleggekvalitetsmål og fastsette
nødvendige prosesser fordriften og de tilhørende
ressursene for å oppfyllekvalitetsmålenepart of quality
management focused onsetting quality objectivesand specifying necessaryoperational processes andrelated resources to fulfil
the quality objectives
kvalitetskontroll(3.2.10)
quality controldel av
kvalitetsstyring, medfokus på å oppfylle
krav til kvalitetpart of qualitymanagement,
focused on fulfillingquality requirements
kvalitetssikring (3.2.11)quality assurance
del av kvalitetsstyring, medfokus på å skaffe tiltro til atkrav til kvalitet vil bli oppfylt
part of qualitymanagement, focused onproviding confidence that
quality requirements will befulfilled
kvalitetsforbedring(3.2.12)
quality improvementdel av kvalitetsstyring,med fokus på å øke
evnen til å oppfylle kravtil kvalitet
part of qualitymanagement, focused on
increasing the ability tofulfil quality requirements
virkning (3.2.14)effectiveness
omfanget som planlagte aktiviteter er gjennomførti, og i hvilken grad planlagte resultater er oppnåddmeasure of the extent to which planned activities
are realized and planned results achieved
effektivitet (3.2.15)efficiency
forhold mellom resultatet som eroppnådd og ressursene som er anvendtrelationship between the result achieved
and the resources used
kontinuerlig forbedring (3.2.13)continual improvement
gjentatt aktivitet for å øke evnen til åtilfredsstille krav
recurring activity to increase theability to fulfil requirements
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 35 NS-EN ISO 9000:2000
Figur A.6 – Begreper som angår organisasjon (3.3) Figure A.6 – Concepts relating to organization (3.3)
organisasjon (3.3.1)organization
gruppe av mennesker og anlegg med enordning for ansvar, myndighet og relasjoner
group of people and facilities with anarrangement of responsibilities, authorities
and relationships
organisasjonsstruktur (3.3.2)organizational structure
ordning av ansvar, myndighet og relasjonermellom mennesker
arrangement of responsibilities, authoritiesand relationships between people
infrastruktur (3.3.3)infrastructure
<organisasjon> system bestående avanlegg, utstyr og tjenester som er
nødvendige for å drive enorganisasjon
<organization> system of facilities,equipment and services needed for
the operation of an organization
arbeidsmiljø (3.3.4)work environmentforhold som arbeid
utføres underset of conditions under
which work is performed
interessepart (3.3.7)interested party
person eller gruppe som er interessert i enorganisasjons prestajonsevne eller suksess
person or group having an interest in theperformance or success of an organization
leverandør (3.3.6)supplier
organisasjon eller personsom skaffer et produktorganization or personthat provides a product
kunde (3.3.5)customer
organisasjon eller personsom mottar et produktorganization or personthat receives a product
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 36 NS-EN ISO 9000:2000
Figur A.7 – Begreper som angår produkt og prosess (3.4) Figure A.7 – Concepts relating to product and process (3.4)
Figur A.8 – Begreper som angår egenskaper (3.5) Figure A.8 – Concepts relating to characteristics (3.5)
prosess (3.4.1)process
samling av beslektede eller samvirkendeaktiviteter som omformer tilført grunnlag til
resultaterset of interrelated or interacting activities
which transforms inputs into outputs
prosedyre (3.4.5)procedure
angitt fremgangsmåte for å utføreen aktivitet eller en prosess
specified way to carry out anactivity or a process
utvikling og konstruksjon (3.4.4)design and development
samling av prosesser som omformer krav tilspesifiserte egenskaper eller til spesifikasjonen
for et produkt, en prosess eller et systemset of processes that transforms requirements
into specified characteristics or into thespecification of a product, process or system
prosjekt (3.4.3)project
entydig prosess som består av en samling koordinerte og styrte aktiviteter medstart og ferdigdato, og som man påtar seg for å oppnå et mål som stemmer
overens med spesielle krav, inkludert begrensninger i tid, kostnader og ressurserunique process, consisting of a set of coordinated and controlled activities withstart and finish dates, undertaken to achieve an objective conforming to specific
requirements, including the constraints of time, cost and resources
produkt (3.4.2)product
resultat fra en prosessresult of a process
egenskap (3.5.1)characteristic
særpreg som gjør detmulig å skjelne
distinguishing feature
kvalitetsegenskap (3.5.2)quality characteristic
iboende egenskap for et produkt, enprosess eller et system som angår et krav
inherent characteristic of a product, processor system related to a requirement
driftspålitelighet (3.5.3)dependability
felles term for å beskrive brukstilgjengelighet ogde forhold som påvirker denne: pålitelighet,
vedlikeholdsvennlighet og støtte for vedlikeholdcollective term used to describe the availability
performance and its influencing factors: reliabilityper-formance, maintainability performance, and
maintenance support performance
sporbarhet (3.5.4)traceability
mulighet til å spore historien,anvendelsen eller lokaliseringen
for det som vurderesability to trace the history,
application or location of thatwhich is under considerationn
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 37 NS-EN ISO 9000:2000
Figur A.9 – Begreper som angår overensstemmelse (3.6) Figure A.9 – Concepts relating to conformity (3.6)
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 38 NS-EN ISO 9000:2000
Figur A.10 – Begreper som angår dokumentasjon (3.7) Figure A.10 – Concepts relating to documentation (3.7)
Figur A.11 – Begreper som angår undersøkelse (3.8) Figure A.11 – Concepts relating to examination (3.8)
kvalitetshåndbok(3.7.4)quality manual
dokument som beskriver enorganisasjons system for
kvalitetsstyringdocument specifying the quality
management system of anorganization
dokument (3.7.2)document
informasjon og dens lagringsmediuminformation and its support medium
spesifikasjon (3.7.3)specification
dokument som angir kravdocument stating
requirements
kvalitetsplan (3.7.5)quality plan
dokument som fastsetter hvilke prosedyrerog tilhørende ressurser som skal
anvendes av hvem og når i et spesieltprosjekt, produkt, en spesiell prosess eller
kontraktdocument specifying specifying whichprocedures and associated resources
shall be applied by whom and when to aspecific project, product, process or
contract
registrering (3.7.6)record
dokument som angirresultater som er
oppnådd, eller skafferbevis på aktiviteter som
er gjennomførtdocument stating results
achieved or providingevidence of activities
performed
informasjon (3.7.1)information
meningsfulle datameaningful data
prosedyrebeskrivelseprocedure document
(ikke definert, se merknad til prosedyre)(not defined, see note to procedure)
bestemmelsedetermination[ikke definert][not defined]
gjennomgåelse (3.8.7)review
aktivitet som gjennomføres for åbestemme hensiktsmessigheten,
tilstrekkeligheten og virkningen for detaktuelle emnet når det gjelder å oppnå
etablerte målactivity undertaken to determine the
suitability, adequacy and effectiveness ofthe subject matter to achieve established
objectives
objektivt bevis (3.8.1)objective evidence
data som understøtter at noeeksisterer eller er sant
data supporting the existence orverity of something
validering (3.8.5)validation
bekreftelse ved å fremskaffeobjektivt bevis på at kravene for
en bestemt tilsiktet bruk elleranvendelse er oppfylt
confirmation, through provision ofobjective evidence, that therequirements for a specific
intended use or application havebeen fulfilled
verifikasjon (3.8.4)verification
bekreftelse ved å fremskaffeobjektivt bevis på at
spesifiserte krav er oppfyltconfirmation, through provision
of objective evidence, thatspecified requirements have
been fulfilled
inspeksjon (3.8.2)inspection
bedømmelse av samsvar ved observasjonog vurdering understøttet når det er aktuelt
av måling, prøving eller tolkingconformity evaluation by observation and
judgement accompanied as appropriate bymeasurement, testing or gauging
prøving (3.8.3)test
bestemmelse av en eller flereegenskaper i henhold til en
prosedyredetermination of one or morecharacteristics according to a
procedure
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 39 NS-EN ISO 9000:2000
Figur A.12 – Begreper som angår revisjon (3.9) Figure A.12 – Concepts relating to audit (3.9)
revisjonsprogram (3.9.2)audit programme
samling av en eller flere revisjoner som erplanlagt for en bestemt tidsperiode og rettet
mot en spesiell hensiktset of one or more audits planned for a
specific time frame and directed towards aspecific purpose
revisjon (3.9.1)audit
systematisk, uavhengig og dokumentert prosess for åfremskaffe revisjonsbevis og bedømme det objektivt for å
bestemme i hvilken grad kriterier for revisjon er oppfytsystematic, independent and documented process for
obtaining audit evidence and evaluating it objectively todetermine the extent to which audit criteria are fulfilled
kriterier for revisjon (3.9.3)audit criteria
samling av politikk, prosedyrer ellerkrav brukt som en referanse
set of policies, procedures (3.4.5) orrequirements used as a reference
revisjonsbevis (3.9.4)audit evidence
registreringer, angivelse av faktiskeforhold eller annen informasjon som
er relevant for kriteriene forrevisjonen, og som kan verifiseresrecords, statements of fact or other
information which are relevant to theaudit criteria and verifiable
revisjonslag (3.9.10)audit team
en eller flere revisorer som utføreren revisjon
one or more auditors conductingan audit
oppdragsgiver for revisjon (3.9.7)audit client
organisasjon eller person som ber om enrevisjon
organization or person requesting an audit
revisor (3.9.9)auditor
person som harkompetanse til å utføre
en revisjonperson with the
competence to conductan audit
teknisk ekspert (3.9.11)technical expert
<revisjon> person som bidrar med spesifikkkunnskap om eller ekspertise påemneområde som skal revideres
<audit> person who provides specificknowledge of or expertise on the subject to
be audited
revidert part (3.9.8)auditee
organisasjon som blirrevidert
organization beingaudited
revisjonfunn (3.9.5)audit findings
resultater fra bedømmelsen avinnsamlede revisjonsbevis mot
kriterier for revisjonresults of the evaluation of the
collected audit evidenceagainst audit criteria
revisjonskonklusjoner (3.9.6)audit conclusions
resultat fra en revisjon somrevisjonslaget har fremskaffet etter å
ha tatt i betraktning målene forrevisjonen og alle revisjonsfunneneoutcome of an audit provided by theaudit team after consideration of theaudit objectives and all audit findings
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 40 NS-EN ISO 9000:2000
Figur A.13 – Begreper som angår kvalitetssikring for måleprosesser (3.10) Figure A.13 – Concepts relating to quality assurance for measuring processes (3.10)
måleprosess (3.10.2)measurement processsamling av handlinger for å
bestemme verdien av en størreseset of operations to determine the
value of a quantitymetrologisk bekreftelse (3.10.3)metrological confirmation
samling av handlinger som er nødvendige for åforvisse seg om at måleutstyr er i
overensstemmelse med kravene for detstiltenkte anvendelse
set of operations required to ensure thatmeasuring equipment conforms to the
requirements for its intended use
styringssystem for måling (3.10.1)measurement control system
samling av beslektede eller samvirkendeelementer som er nødvendige for å oppnå
metrologisk bekreftelse og kontinuerlig styring avmåleprosesser
set of interrelated or interacting elementsnecessary to achieve metrological confirmation
and continual control of measurement processes
måleutstyr (3.10.4)measuring equipment
måleinstrument, programvare, målestandard,referansemateriale eller hjelpeapparater ellerkombinasjon av disse, som er nødvendig for å
iverksette en måleprosessmeasuring instrument, software, measurement stan-
dard, reference material or auxiliary apparatus orcom-bination thereof necessary to realize a
measurement process
metrologisk egenskap (3.10.5)metrological characteristic
spesiell egenskap som kan innvirke påresultatet av måling
distinguishing feature which caninfluence the results of measurement
metrologisk funksjon (3.10.6)meterological function
funksjon med organisatorisk ansvar forå fastsette og iverksette
styringssystemet for målingfunction with organizational
responsibility for defining andimplementing the measurement control
system
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 41 NS-EN ISO 9000:2000
Litteratur Bibliography [1] NS-EN 45020 Standardisering og beslektede
aktiviteter – Generelle termer (ISO/IEC Guide 2:1996).
[2] ISO 704, Terminology work – Principles and methods.
[3] ISO 1087-1, Terminology work – Vocabulary – Part 1: Theory and application.
[4] ISO 3534-2, Statistics – Vocabulary and sym-bols – Part 2: Statistical quality control.
[5] NS-EN ISO 9000-1:1994, Kvalitetsledelse og kvalitetssikringsstandarder – Del 1: Retningslin-jer for valg og bruk.
[6] NS-EN ISO 9001:2000, Systemer for kvalitets-styring – Krav (ISO 9001:2000).
[7] NS-EN ISO 9004:2000, Systemer for kvalitets-styring – Retningslinjer for prestasjonsforbed-ringer (ISO 9004:2000).
[8] ISO 10006:1997, Quality management – Guide-lines to quality in project management.
[9] ISO 10012:1� , Quality assurance requirements for measuring equipment.
[10] NS-ISO 10013:1996 Retningslinjer for utarbei-delse av kvalitetshåndbøker (ISO 10013:1995).
[11] ISO/TR 10017, Guidance on statistical tech-niques for ISO 9001:1994.
[12] ISO 10241, International terminology standards – Preparation and layout.
[13] ISO/TR 13425, Guide for the selection of statis-tical methods in standardization and specifica-tion.
[14] NS-EN ISO 14001:1996, Miljøstyringssystemer – Spesifikasjon med veiledning (ISO 14001:1996).
[15] ISO 19011: 2�, Guidelines on quality and/or environmental management systems auditing.
[16] IEC 60050-191:1990, International Electrotech-nical Vocabulary – Chapter 191: Dependability and quality of service.
[17] VIM:1993, International vocabulary of basic and general terms in metrology. BIPM/IEC/IFCC/ISO/OIML/IUPAC/IUPAP.
[1] ISO/IEC Guide 2, Standardization and related activities – General vocabulary.
[2] ISO 704, Terminology work – Principles and methods.
[3] ISO 1087-1, Terminology work – Vocabulary – Part 1: Theory and application.
[4] ISO 3534-2, Statistics – Vocabulary and sym-bols – Part 2: Statistical quality control.
[5] ISO 9000-1:1994, Quality management and quality assurance standards – Part 1: Guide-lines for selection and use.
[6] ISO 9001:2000, Quality management systems – Requirements.
[7] ISO 9004:2000, Quality management systems – Guidelines for performance improvements.
[8] ISO 10006:1997, Quality management – Guidelines to quality in project management.
[9] ISO 10012: 1) , Quality assurance requirements for measuring equipment.
[10] ISO 10013:1995, Guidelines for developing quality manuals.
[11] ISO/TR 10017, Guidance on statistical tech-niques for ISO 9001:1994.
[12] ISO 10241, International terminology standards – Preparation and layout.
[13] ISO/TR 13425, Guide for the selection of sta-tistical methods in standardization and specifi-cation.
[14] ISO 14001:1996, Environmental management systems – Specification with guidance for use.
[15] ISO 19011:2) , Guidelines on quality and/or environmental management systems auditing.
[16] IEC 60050-191:1990, International Electro-technical Vocabulary – Chapter 191: Depend-ability and quality of service.
[17] VIM:1993, International vocabulary of basic and general terms in metrology. BIPM/IEC/IFCC/ISO/OIML/IUPAC/IUPAP.
1� Skal utgis (Revisjon av NS-EN ISO 10012-1:1993 og ISO 10012-2:1997 To be published. (Revision of ISO 10012-1:1992 and ISO 10012-2:1997) 2� Skal utgis To be published
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 42 NS-EN ISO 9000:2000
[18] Quality Management Principles Brochure 3�
[19] ISO 9000 + ISO 14000 News (en publikasjon som kommer ut annen hver måned og gir omfat-tende dekning av internasjonal utvikling når det gjelder ISO-standarder for styringssystemer, inkludert nyheter om hvordan de anvendes av forskjellige organisasjoner verden rundt) 4).
[18] Quality Management Principles Brochure 3)
[19] ISO 9000 + ISO 14000 News (a bimonthly publication which provides comprehensive co-verage of international developments relating to ISO’s management system standards, includ-ing news of their implementation by diverse organizations around the world) 4).
3� Tilgjengelig fra hjemmeside: http:/www.iso.ch Available from website: http://www.iso.ch 4) Tilgjengelig fra ISO sentralsekretariat ([email protected]) Available from ISO Central Secretariat ([email protected]).
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 43 NS-EN ISO 9000:2000
Norsk alfabetisk register
A arbeidsmiljø work environment 3.3.4
avvik nonconformity 3.6.2
avvikstillatelse concession 3.6.11
D dokument document 3.7.2
driftspålitelighet dependability 3.5.3
dugelighet capability 3.1.5
E effektivitet efficiency 3.2.15
egenskap characteristic 3.5.1
F feil defect 3.6.3
forebyggende tiltak preventive action 3.6.4
fravikstillatelse deviation permit 3.6.12
frigivelse release 3.6.13
G gjennomgåelse review 3.8.7
I informasjon information 3.7.1
infrastruktur infrastructure 3.3.3
inspeksjon inspection 3.8.2
interessepart interested party 3.3.7
K klasse grade 3.1.3
kompetanse competence 3.9.12
kontinuerlig forbedring continual improvement 3.2.13
korrigerende tiltak corrective action 3.6.5
korrigering correction 3.6.6
krav requirement 3.1.2
kriterier for revisjon audit criteria 3.9.3
kunde customer 3.3.5
kundetilfredshet customer satisfaction 3.1.4
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 44 NS-EN ISO 9000:2000
kvalitet quality 3.1.1
kvalifikasjonsprosess qualification process 3.8.6
kvalitetspolitikk quality policy 3.2.4
kvalitetsegenskap quality characteristic 3.5.2
kvalitetsforbedring quality improvement 3.2.12
kvalitetshåndbok quality manual 3.7.4
kvalitetskontroll quality control 3.2.10
kvalitetsmål quality objective 3.2.5
kvalitetsplan quality plan 3.7.5
kvalitetsplanlegging quality planning 3.2.9
kvalitetssikring quality assurance 3.2.11
kvalitetsstyring quality management 3.2.8
L leverandør supplier 3.3.6
M metrologisk bekreftelse metrological confirmation 3.10.3
metrologisk egenskap metrological characteristic 3.10.5
metrologisk funksjon metrological function 3.10.6
måleprosess measurement process 3.10.2
måleutstyr measuring equipment 3.10.4
O objektivt bevis objective evidence 3.8.1
omarbeiding rework 3.6.7
omklassifisering regrade 3.6.8
oppdragsgiver for revisjon audit client 3.9.7
organisasjon organization 3.3.1
organisasjonsstruktur organizational structure 3.3.2
overensstemmelse conformity 3.6.1
P produkt product 3.4.2
prosedyre procedure 3.4.5
prosess process 3.4.1
prosjekt project 3.4.3
prøving test 3.8.3
R registrering record 3.7.6
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 45 NS-EN ISO 9000:2000
reparasjon repair 3.6.9
revidert part auditee 3.9.8
revisjon audit 3.9.1
revisjonsbevis audit evidence 3.9.4
revisjonsfunn audit findings 3.9.5
revisjonskonklusjon audit conclusions 3.9.6
revisjonslag audit team 3.9.10
revisjonsprogram audit programme 3.9.2
revisor auditor 3.9.9
S skroting scrap 3.6.10
spesifikasjon specification 3.7.3
sporbarhet traceability 3.5.4
styring management 3.2.6
styringssystem for måling measurement control system 3.10.1
styringssystem management system 3.2.2
system system 3.2.1
system for kvalitetsstyring quality management system 3.2.3
T teknisk ekspert <revisjon> technical expert <audit> 3.9.11
U utvikling og konstruksjon design and development 3.4.4
V validering validation 3.8.5
verifikasjon verification 3.8.4
virkning effectiveness 3.2.14
Ø øverste ledelse top management 3.2.7
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 46 NS-EN ISO 9000:2000
English alphabetical index
A audit revisjon 3.9.1
audit client oppdragsgiver for revisjon 3.9.7
audit conclusions revisjonskonklusjon 3.9.6
audit criteria kriterier for revisjon 3.9.3
audit evidence revisjonsbevis 3.9.4
audit findings revisjonsfunn 3.9.5
audit programme revisjonsprogram 3.9.2
audit team revisjonslag 3.9.10
auditee revidert part 3.9.8
auditor revisor 3.9.9
C capability dugelighet 3.1.5
characteristic egenskap 3.5.1
competence kompetanse 3.9.12
concession avvikstillatelse 3.6.11
conformity overensstemmelse 3.6.1
continual improvement kontinuerlig forbedring 3.2.13
correction korrigering 3.6.6
corrective action korrigerende tiltak 3.6.5
customer kunde 3.3.5
customer satisfaction kundetilfredshet 3.1.4
D defect feil 3.6.3
dependability driftspålitelighet 3.5.3
design and development utvikling og konstruksjon 3.4.4
deviation permit fravikstillatelse 3.6.12
document dokument 3.7.2
E effectiveness virkning 3.2.14
efficiency effektivitet 3.2.15
G grade klasse 3.1.3
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 47 NS-EN ISO 9000:2000
I information informasjon 3.7.1
infrastructure infrastruktur 3.3.3
inspection inspeksjon 3.8.2
interested party interessepart 3.3.7
M management styring 3.2.6
management system styringssystem 3.2.2
measurement control system styringssystem for måling 3.10.1
measurement process måleprosess 3.10.2
measuring equipment måleutstyr 3.10.4
metrological characteristic metrologisk egenskap 3.10.5
metrological confirmation metrologisk bekreftelse 3.10.3
metrological function metrologisk funksjon 3.10.6
N nonconformity avvik 3.6.2
O objective evidence objektivt bevis 3.8.1
organization organisasjon 3.3.1
organizational structure organisasjonsstruktur 3.3.2
P preventive action forebyggende tiltak 3.6.4
procedure prosedyre 3.4.5
process prosess 3.4.1
product produkt 3.4.2
project prosjekt 3.4.3
Q qualification process kvalifikasjonsprosess 3.8.6
quality kvalitet 3.1.1
quality assurance kvalitetssikring 3.2.11
quality characteristic kvalitetsegenskap 3.5.2
quality control kvalitetskontroll 3.2.10
quality improvement kvalitetsforbedring 3.2.12
quality management kvalitetsstyring 3.2.8
quality management system system for kvalitetsstyring 3.2.3
quality manual kvalitetshåndbok 3.7.4
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
Side/Page 48 NS-EN ISO 9000:2000
quality objective kvalitetsmål 3.2.5
quality plan kvalitetsplan 3.7.5
quality planning kvalitetsplanlegging 3.2.9
quality policy kvalitetspolitikk 3.2.4
R record registrering 3.7.6
regrade omklassifisering 3.6.8
release frigivelse 3.6.13
repair reparasjon 3.6.9
requirement krav 3.1.2
review gjennomgåelse 3.8.7
rework omarbeiding 3.6.7
S scrap skroting 3.6.10
specification spesifikasjon 3.7.3
supplier leverandør 3.3.6
system system 3.2.1
T technical expert <audit> teknisk ekspert <revisjon> 3.9.11
test prøving 3.8.3
top management øverste ledelse 3.2.7
traceability sporbarhet 3.5.4
V Validation validering 3.8.5
Verification verifikasjon 3.8.4
W Work environment arbeidsmiljø 3.3.4
Gje
ngitt
på
CD
-rom
utg
itt a
v P
rono
rm 0
4/20
03. G
jeng
ivel
se u
ten
avta
le e
r ik
ke ti
llatt.
