NORSK ENTOMOLOGISK FORENING02_1935.pdf · NORSK ENTOMOLOGISK FORENING . NORSK ENTOMOLOGISK TIDSSKRIFT ril se sin I~ovedop~avr i 3 Iremrne det entomol~~giske btucliun~ i vhrt land,

N O R S K E N T O M O L O G I S K FORENING

NORSK ENTOMOLOGISK TIDSSKRIFT ril se sin I ~ o v e d o p ~ a v r i 3 Iremrne det entomol~~giske btucliun~ i vhrt land, sivt.1 vidcrlskup(~iig son1 praktiuk, ug clar~ne et I~ir~tlt!lt.dcl m r l l e ~ n

IlerTor in ter~sser te . Den av i'nreningen valgte r e d a 1; s I o n s k ~ , r r l i t e c r : Stalstwtv~l~e)l~,t:g 11. Schr~yrn 4 retlaktor), bcr.~rnt.stt.r Tlls. .\frrrlstrr. oy kkr-rrisc.rvnto~. Ii. _Yatuig (sekrc tzr ) .

Origirtnl3rlrcidt*r ox n o t i s ~ r a r rn to~ l~r~ log i sk i t inl~~,l( l nlultas rlietl tnkk~lr i r~l ig l~et . Enhvcr frsrfatler er selv ar~.;i-:~~.lig for sinc ~ n e d - delclscr. Alle billrag innsen~les ti1 I;nris~!rvutor Ttrti-i{/. Z~.rt~iugi~li M L I ~ U I ~ , Oslo.

NORSK ENTOMOLOGISK FORENING opti~i- nlle interesserte som mt~dlernrnec. k'utlting~:nten r r Lor ticien kr. 6.00 pr. Ar.

F o r e n i n R e n s s t y r e c r : Kel-gmester Jlrtnslt~r, Osl(r (I 'orn~ann), dr. I-lrrnnsh~r~s, Oslo incstlnrni.) ng konst,rvntor Soti l ig, Oslo 1sekret:r.r).

;\111. n~edlrmlnrr. el-holclt.1. tiilssliriftct gratis tilsendt. F11r ikke- ~ut~tlIc!i~mer og i irokhantlrl e r priscn kt. (i.~.,o pr. hcltc i1 4s sider.

Skemaer ti1 kartothek-katalog over dyre- og plante-grupper. I

.II~:: liar - - ~ n v d t)c.vilgt~ir~fi : ~ v Sa~ i scn l ' o t~dr t - 1:itt t rykkr skt!n~acr ti1 I)ruk i'or I I I I I;artt)tht.k-liat;111~g nvor ~ ~ t ~ r s k t . c.~olrnpte~*a n~r r l i~nclc~stc~tlcl. p;i llasis av d t n 1113-

sluttetle i~lrltleling :IV l u ~ ~ ( i t . t i 41 1)iugt:ografisktt krcdse. Dct cur t)rclnct s;ilclrlras, at Ilvcr a r t Sar sit nrk, hvis 3 forstr: sider hnr krerlsenes n u v n c Lrykt, rrlt-cl lrlntls ti1 at skrive lolinlitetcrne ef ter krerlsni~vnct; 4de siclc cr kart ovcr Frnnoskandia, llvlrr lokalitt7trrnc k;ln anli1r3rkt.s rneil rcrdt.

.leg h~n11~l t . r o~)~nerksonl l~r tc .n ]);I ;kt ni:"~ l i t~~ 'v t~( i kan

l';i nvtryk riv s i ; r ~ ~ n c t cfter rimc'lig p~-iu. 3l:ln l~c~nvc~urir sig ti1 21. JIT. Ri*t~figt'ts Ilolitrykkeri X S.

Norwegian Chrysomelids. By T. M u n s t e r , Bygde.

I Genus Phyllodecta KIRBY.

Owing to the fierce campaign, a veritable battue, that our Swedish and Finnish colleagues have made for the Phyllodecta polvis SP. SCHNEID. & J. SAHLB., I have worked through all our Phyllodecta, both Norwegian and bhe rather numerous specimens, which F. JENSEN has taken during the ORJAN OLSEN-e~pediti~n in 1914 to southern Siberia, the Sajan mountains, and northern Mongolia along the river Yenisei (Bei-Kem). Also my friend A. STRAND has examined his large material. We bo6h agree in dedaring, that Ph. polaris is a valid species, distinct from vitellime, wibh a totally different penis, but rather varying and often difficult to ascertain withlout preparing the genitalia. The mighty hunters, I think, have all lost the scent, if they have had any.

The first of them A. JANSSON in Orebro has (5) seen 8 spec. from the Sarek-mountains (Sweden) "which can be oonsi'dered t o b e polaris"; he finds them even better polaris than som Tromss-spec. (tiopo-types) in the Riksmuseum in Stockholm; some 'of these spec. - both from Sarek and from Tromss - have been 'sent Co the late J. WEISE, the renlowned German specialist, who had declared, that vitellime and polaris, a s h e a l s o p r e v i o u s l y h a d thought,werenottobeseparated.?

I n Winkler (17) both Phyllodecta and Phytodecta are now considered as masculine words instead of formerly a s feminine ones; this is no doubt quite right and conformable to words as nauta, sitona, and perhaps other latinized Greek words, which used i n Latin have conserved their Greek gender i n spite of their Latin feminine form, and I think we ought to follow suit, a s alien to us i t will be. ' Central-European entomologists, when working arctic insects, sent them for identification, very often are inclined, i n avoiding Scylla, viz. substatiate a new species, to fall into Charybdis, viz. declare them only insignificant varieties - see also J. Sahlb. (11, p. 81, 132 etc.). I think that Weise, whose merits as a specialist just in Chryso- melids are beyond praise, has fallen into that Charybdis - or were there by chance only females amongst the ~pecimens sent him? 1 - Norsk Entomologisk Tidsskr. 1935.

2 T. Munster

JANSSON declares, that he has seen transitions; yes, there are many, or - I would prefer to say - intermediate forms; but just on account of these, it is indispensable amongst Phyllodect.r, as amongst Orina, Haltica and other Chrysomelids to examine the genitalia before declaring the identity or not of many of the species; and this examination, I can not see, that JANSSON or his surety, WEISE has made; the last has even examined them under the prejudice, that they were identical.

The next of the mighty hunters, Mag. HAKAN LINDBERG in Helsingfors has (8) in Eniontekis, Finnland taken polaris on Salix herbcrcea and polaris, but deolares (9), without examination of penis, t~hat he agrees with JANSSON, that Ph. polaris were not to be separated from vitdlime as a different species, but only as an high-alpine form. - Thus he lost the scent.

The third of them, C. B. GAUNITZ (3) has possiply also taken polaris in one or two localities, but they were determined by JANSSON as vitellinae-forms, and thus he lost the scent.

The last of bhem, Dr. L. BRUNDIN in Lund (1) has examined the genitalia, but none of his finds being from localities above the forest-zone, he has probably alsone seen vitellirme, and he doubts even tihe correctness of LINDBERGS words of the arctic nature of this $ o m and thus alsu his 0bse~a t ions (1. c.) and those of SP. SCHNEIDER in Tromss (13), who renders a detailed account of polaris on Salix herbaceu. Instead of thinking: "I have not found this Phyllodecta above the forest-zone, thus all +he observations of others lare dubious" - I think, it would have been mlore correct tro say: "When LINDBERG and SP. SCHNEIDER have found a species, supposed to be peculiar to the named Salices and my species, whioh I have n o t found in those Salices undoubtedly is vitellinae, it i s not excluded though, that there are two different species, my negative observation can not logically exclude theier positive one." But here the fatal wrong determinlation of JANSSON and WEISE has made an illogical oonclusion rather intelligible.

As will1 be seen by the adjacent drawings, made by A. STRAND, polaris (I) has the sides of oedeagus about right-lined narrowed to bhe broad, transversely cut end, which is distinctly bent upwards, and the end of ductus ejaculatorius bipartite without any appendages. Vitellinae (11) has the end of oedeagus evenly rounded, at most with a feeble trace of a point; the proximal marge of the (opening with a small projecting tooth, sometimes visible in profile; the bipartite ductus with small appendages. We have examined specimens of polaris from all Norwegian localities and of vitellinae, especially if they were

Norwegian Chrysomelids

aberrant, besides from various Norwegian localities, also froin some Siberian and a single Austrian alpine locality, and this shape of oedeagus we have found absolutely constant in all the examined specimens.

I give the following table tio determination of the males of our species:

1. The concave underside of oedeagus with three rather large excavations, separated by protruding edges (3,5--4,0 mm.)

4. laticollis Suffr. - The underside without excavations or edges .................. 2 2. The cover of orifioium with two large, curved, inwards bent

spines; the apex evenly rounded with a broad, short, blunt point in the middle (4,5-5,5 mm.) 1. vulgatissimus L.

- The cover of orificium without the two large spines .......... 3 3. The apex of oedeagus evenly rounded with scarcely traces of

any point (3,8--4,5 mm.) 2. vitellinae L. - The apex of oedeagus formed differently ...................... 4 4. The sides faintly convex curved to the bluntly triangular point

( 3 , 5 4 2 mm.) 5. atrovirens Corn. - Thes sides almost rightlined narrowed to the broad trans-

versely cut end (3,5--4,O mm.) 3. polaris Sp. Schnd. & J. Sahlb. (- The sides strongly emarginate before the broad transversely

cut end (4,-,6 mm.) tibialis Suffr.)

1. Phyllodecta (Chaetocera) vulgatissimus L. Distinct from our other species by having the joints 4-6 of antennae with a series of long, white hairs (often rather difficult to see), by the distinctly marginate basis 'of prothorax, the long, parallel slhape and irregularly puncture~d striae on elytra.

Not common, local but often rather abundant; on willows and at any rate in the northern parts of the country on aspen. Distributed tihroughout the southern districts, but not taken higher up in the eastern valleys than Aamlot! in 10, Laurgaard (SIEBKE)! 13, Odnes! and Fagernes! in 14, and Notodden! in 16. It is also taken in Ssndmsr (W. M. SCHBYEN!; where?, in 9 or 20?), in Snaasen (LYSHOLM)! in 28, at Klovimoen in Vefsen in 30 (E. STRAND)!, and in Maalselvdalen in 36 (A. STRAND and HANSSEN)!. AS to other statements from the northern parts of

4 T. Munster

the country, which I have been able to control, they refer lo vitellime and especially to its variety major STIERL.

General distribution: according to WINKLE-R (17) Europe and Siberia, where it also is taken in the w i g h b a u r h d of Minussinsk and in the adjacent parts of Mongolia (FR. JENSEN)!

2. Ph. vitellime L. The differences of this, the most common of our species, I will treat under the respective species. Here I will only mention, that i t is very variable, and that in the mountain districts and especially in the northern parts of the country it i s taken, sometimes mther predominant, in the larger form var. major STIERL., which its characterized by the stronger punctuation and Uhe more irregular striae, sometimes about as irregular as in the foregoing. To consider this as a good species, I think i s quite impossible, this form being as inconstant a s the normal more finely and regularly punctuated one; nor do my numerous preparations of oedeagus show any differences.

Oommon on various willows, sallows, and sometimes on poplars, at any rate on P. hlsamifera, but I have not seen it on Salix herbacea and polaris. Distributed throughout the country an,d a s common in the northern parts a s in the mountains and the southern lowlands.

The general distribution about as that of the foregoing (WINKLER, (17)).

3. Ph. polaris SP. SCHNEID. & J. SAHLB. I t is not evident, who is the author, SP. SCH. ,or J. SAHLBERG, the latter being cited by SP. SCHN. after the long description, and the short diagnosis formally written by SP. SCHN. (13); but not being especially a coleopterist SP. SCH. generally sent all his dubia to hi's friends for determination o r description and the publications were not always exactly according to the rules of nomenclature. I should think the most oorrect would be to consewe both names and write SP. SCH. & J. SAHLB.

As written above polaris i s a valid and by its oedeagus very distinctly characterized ~pecies, but often difficult to know, iatermediialte as it i s between vitellime and atrovirens; most oonspicuous i s the small size: 3,5--4,O mrn.l; vitellinae is very seldom under 4,O o r over 5,O mm. The colour is in the description oharacterized as blue and greenish, and so are most of the specimens from Tromss and Hammerfest, but in Finnmarks- vidden (the high tableland of inner Finnmarken) most of the

By any negligence in the description, I think, the size is said there to be 2,5-3.0 mm., but much smaller than 3,5 mm. have none of the mans hundreds been, which have passed through my hands.

Norwegian Chrysomelids 5

specimens, though living on the same plants, were bronze- to braes-coloured, and very few blue to greenish. The males have, besides the very different oedeagus, also the tarsi of the fore- legs broader, the first joint being sihorter and more widened, at least as broad as the third, while vitellinae has it distinctly narrower than this, and longer. For the rest is the clypeus more immersed and with a steeper fore-nand and the head between the eyes with no trace of the slight longitudinal keel which oiten is seen in vitellinae. Prothorax has the sides perhaps a little more parallel and more strongly rounded to the foreangles. Elytra have the striae more regularly and feebly punctured and also the interstices more feebly. But I will add, that all these criteria are very subject to variation and not all visible inn the same specimens, and that also vitellinae varies at least in the same degree. From Ph. latiwllis and atrovirens it is rather easily separated by the shape of pnothorax, which in these species is distincltly broader before the middle and with the sides a little emarginate and narrowed to the basis.

On the small mountain-willows (Salix herbacea and polaris), apparently local; pri'marily taken at a few scattered places in the mlountains in the extreme North, aind then thought to be monophagus and bound to this part of the oountry; but after we in 1924 at Jotkajavre in Finnmarken (400 m. a. 1. s.) had Pound a small Phyllodecta on higher willows (probably S. nigricans or phylicifolia) which I have now proved to be Ph. polaris, we have observed i t also a t many localities in more southern districts. I t is now observed: at Fokstuen in Dovre (A. STRAND) in 24; at Majastuen (A. STRAND) and in Susendalen (LYSHOLM)! in 30; at Mo in Ranen (A. STRAND) in 32; in Fleifjellet at Tromse (SP. SCHNEIDER and the author, from 400 to 800 m.) and Van~dffen (SOOT-RYEN)! in 35; at Framnes in Maalselvdalen (A. STRAND) in 36; at Hammerfest (SP. SCHNEIDER and the author, below: 100 m.) in 37; at Jotkajavre and Caevdne (A. STRAND and the author) and at Iiakselv in Porsanger (A. STRAND) in 38. At Caevdne (about 700 m.) we took it the last days of june under stones etc., partly oovered with snow, and found i t here to about 10th july; but already in the last days of this month the willows were quite skeletonized and scarcely any more beetles to be seen before the last days of August, when they were already in their winter-quartem.

In his inaugural d i s s e ~ t i o n "Die Insektenfauna Islands etc." Dr. C. H. LINDROTH (10) has recorded Ph. vifellime as found at various localities in Iceland m Salix herbacea (and phylicifolia?). Having here in Norway only found Ph. polaris

6 T. Munster

on this mountain-willow I saw a possibility of a confounding d the two species. By the kindness - for which my best thanks - of Dr. L. and Professor Dr. L. A. JAGERSKIOLD, the director of the Museum in Gothenburg, where Dr. L.s collections from Iceland are conserved, I had the opportunity of examining the specimens. They showed after due preparation of oedeagus to be polaris, which thus appears, possibly to be a representative of one of the oldest groups of our insects: the west-arctic group. Whether it lives in Greenland and the arctic America or on the other side in arctic Siberia i s not yet cleared up; the food-plants, S. herhcea at all events, is circumpolar and also found in Scotland and Ireland; but I think observations are wanting as to the Ph.'s here. I should wish to put it to colleagues in the the respective countries, to search the above named mountain- willows for this interesting insect or eventually to revise Phyllodectae oollected on such willows.

Probably distributed, besides Iceland and northern and alpine Norway, over nlorthern Fennoscandia, but owing to the before mentioned obvi~ous wrong determinations, the distribution here is not yet stated.

4. Ph. laticollis SUFFR. (cavifrons THOMS. (15)) is rather easily recognizable by the strongly hollowed clypeus with an elevated forerand, which i s 'steeply bent down forwards and by the shape of prothorax a s mentioned under polaris; the males a t once known by the odeagus, the concave underside having three excavations, separated by rather sharp edges and by the fore-tarsi having the firfit joint much narrower than the third. The antennae much longer than in vitellixmel and the punctuation of the striae denser and more regular.

On Populus tremula; rare, in the southern districts; mentioned by HELLIESEN (6) as taken in Hanks, a t Drsbak, Oslo, and Tsnsberg, but alrmdy found by (the late pastor J. F. BERG at Oslo (spec. in the museum in Oslo). HELLIESENS specimens were partly bhe following (two sp. in Stavanger mus. from Drsbak), but I do not dloubt that some of them were the genuine laticollis, which is found in the same districts. Lately it is stated from 1: Drsbak (WARLOE)! and Hemnes in Hsland!; from 3: Horten!; from 4: Sandnes in Drangedal!; from 6: at Lutsi in Jaeren and Bergsvik, Hsgsfjord, Botne and Fisk i in

All the PhuEEodecta have a rather strongly elliptical traiisverse section of, a t all events, the last joints of antennae, which seen from one side may look distinctly longer than broad, but from an other, rectangled against this, quite transversal.


Ryfylke (HELLIESEN)!; and from 15: at Kongsberg!. I think that this species and the following are overlooked by most collectors a s by me, the Phyllodecta not being the most favoured objects for collecting; "supposed vitellinae" we think, and do not take flhem; but it is worth the trouble taking especially the small blue ones on Populus tremula, then there we will often find these two species, and also vulgatissimus, which at least in the northern districts Lives on aspen.

Observed in Fennoscandia quite to Lappkand (THOMSON and J. SAHLBERG), but I think this statements some dubious; confounding with polaris nlot excluded.

General distribution according to WINKLER: E. md. or., Sib.; after FOWLER also in the British Isles; to the E. it goes to northern Mongolia (Sistikem, FR. JENSEN)!

**5. Ph, atrovirens CORN. Very much like the foregoing, but distinct in the following points viz., males oedeagus without excavations and edges at the underside, first joint at the fore-tarsi broader, but nevertheless rather narrower than the third; all: antennae shorter and stronger, about as in vitellime; the punctualti~on in the striae of elytra a little opener, but stronger and deeper, the striae themselvee more deepened and the interstices distinctly convex.

As the foregoing 'on Populus tremula; rare and only in the southern districts; as mentioned albove taken a t Drsbak by HELLIESEN, but detemined as laticollis. Later on it is taken in Hemnes and Rsmskogen in Hsland! in 1; near 0stmarkseteren in 0. Aker! in 2; at Sandnes in Drangedal! in 4; in Ssr-Undal (HELLIESEN)!

Stated in Fennoscandia from Finnland and Denmark, but not from Sweden (probably overlooked).

General distribution, according to WINKLER: Germany and Ne@herlands; I can add S. Fennoscandia and Siberia, where it is found at Kushabar near Minussinsk (FR. JENSEN~!

Literature. 1. BRUNDIN, LARS: "Die Coleopteren des Tornetrlskgebietes." Lund 1934. 2. FOWLER, W. W . : The Coleoptera of the British Islands. IV. London 1890. 3. GAUNITZ, C. B. : "Chrysomelider frln Sorsele socken." Artfcrteckning.

Ent. Tidskr. LIV, Stockh. 1930. 4. HANSEN, VICTOR: Danmarks Fauna, 31. Biller VII. Kabenhavn. 1927. 5. JANSSON, ANTON: "Coleopteren aus dem Sarekgebiet" in Naturw. Unters.

d. Sarekg. in Schwed. Lappl. B. IV, 9. Stockh. 1926. 6. HELLIESEN, TOR: L'Bidrag t. Kundsk. Norges Co1.-Fauna, VI", Stav.

Mus. Aarsb. Stavanger. 1898. 7. - "Stavanger amts Coleoptera" 11. Stav. Mus. Aarsb. 1915. Stavanger

1916.

8 T. Munster

L~NDBERQ, S A R A N : "Drei f ~ r Ostfennoskandien neue Kkfer a. Enontekis- Lappl." in Mem. Soc. Fn. F1. Fenn. 1924-1925, p. 63. Helsingfors 1927.

- "Zur Okol. Faun. d. subalp. Kaferwelt in Enontekis-Lappm." in Acta Soc. Fn. F1. Fenn., 56. nr. 14, p. 48. Helsingfors 1927.

LINDROTH, CARL H. 'LDie Insectenfauna Islands und ihre Probleme" Inaug. Dissert. in Zool. Bidrag fr. Uppsala, B. 13, p. 103-600. Uppsala 1931.

SAHLBERG, J.: "Enum. Col. Fenn. Lamellicornes etc." in Ann. Soc. zool. bot. Fenn. IV, nr. 1. Helsingfors 1926.

- "Cat. Col. Faun. Fenn." in Acta Soc. Fn F1. Fenn. XIX, nr. 4. Helsingfors 1900.

SCHXEIDER, J. SP.: "Overs. Norges arkt. reg. Col." in Tromse Mus. Aarsb. XII, Tromse 1889.

STRAND, A. and HANSSEN, K. 8.: "Maalselvens Koleoptera" in N. Ent. Tidsskr. 111, p. 17. Oslo 1932.

THOMSON, C. G.: Skandinaviens Coleoptera, VIII. Lund 1866. WE~SE, J.: ERICHSON Ins. Deutschlands, VI. Berlin 1893. WINKLER, A.: Catalogus Col. Reg. pal. 11. Wien 1930.

I1 Genus Phaedon LATREILLE.

I n defiance of the excellent treatment of the genus by J. WEISE in Br. Ins. Deutsch. VI, the question armoraciae- concinnus is not yet settled: the British and Scandinavian entomologists regarding concinnus as a valid species, the Central-european a s a variety. I have worked Uhrough our rather great material of the two forms, mainly Norwegian, but also some Siberian, and think, I {have found a decisive evidence of their being separate. I have also to introduce a s Norwegian a new species, cochleariae, hitherto not stated here in spite of i ts being taken many years ago by the late H. SIEBKE at Oslo but determined a s concinnus.

*"I. Phaedon cochlearicre FBR. Rather variable, but always easy to know by the sternits which are totally lacking every trace of shagreen and also, but not as oonclusive, by the humem1 call~osities, which are much less pronounced, than they are in armorcrciae, and by the filner punctured interstices and the rather stronger punctuation in the striae of elytra (2,5-3,O mm.).

On various Crucifercre, rare and only stated from the southeastern districts, viz. in 1 at Halden (HANSSEN)!; in 2 neighbourhood of Oslo (SIEBKE)!; Asker, Lier (HOFGAARD)!; Nerstad Ringerike (N. SEIP)!; in 12 Biri! and Gran!; and in 15 neighbourhood of Kongsberg!, once abundant in a small pond, formed by melting of snow in Dhe spring.


In Fennoscandia it is distributed only over Denmsrk, southern Sweden to Upland and southern Finnland. Through the kindness of Mr. W. HELLEN I had the opportunity to control some Finnish specimens - I was namely not quite certain of the correct determination of the species there, because I had seen specimens of concinnus from Tromss determined by a Finni'sh oolleague as cochleariae and because the Phaedon reported as noxious for cehain cultivated Cruciferae there, was called by this name, though being armoraciae; but now I can state the distribution over the southern di~striots a t least to Tampere and Mantyharju in the North.

General distribution according to WINKI~ER: Europe and Asia Minor. - -

2. Ph. armoraciae L. The largest of our three species (3,4-4,O mm.) and the least varying; of a deep blackish blue, rarely with greenish shades; always with strong humeral callo- sities and a strongly pronounced excavaticm within.

The distribution in Norway confined to the southeastern districts, to Elverum in Osterdalen, Toftemoen in Gudbrandsdalen, Kongsberg in Numedal, Vestfjorddalen and Seljord in Telemarken, and Jzren; the statements for Bejan (Storm) - not repeated by Lysliolm in his "Coleoptera m. Nordgr~nser i det Trondhjemske" in N. Ent. Tidsskr. I, p. 281 - and Saltdalen (Sommerfelt), most certainly are due to confounding with concinnus. In Sweden it is stated as reaching the southern Lappmarken and in Finnland to northern Osterbotten.

General distribution according to Winkler: Europe, Siberia to Japan.

3. Ph. concinnus STEPH. The most ommon and widely distributed o,f our species. Very variable both in colour, size, and the strength of punctuation. The colour varies from green with a yellowish shade through all transitions to blue and more or less purple, ~somertimes bicoloured with prothorax blue and the elytra purple; the size between 2,5 and 3,5 mm.; the form a little more lengthened than in armomciae, espeoially in the males; as to the humeral callosity and the excavati'on within, it is intermediate between the two others. The oedeagus is rather different: in concinnus the distal part of the dorsal-plate, which covers the orificium, is ' rather -evenly convex with a shallow excavation before the flat-rounded end; in armomciae it has at the sides an elevated list, ending ,in a slight tooth -- often visible in profile - and which is limited within by a deep furrow, a s broad as the list itself, but a little shallower in the distal part, where the dorsal-plate i s deeply excavated. I have examined 10 arnioraciae and 13 concinnus, which were rather conformable.

10 T. Munster

On various sea- and strand-planbs a s Triglochin. certain Cruciferae etc. along the coast, often abundant, from the Swedish to the Finnish frontier; also in the interior at various places: in 2 in Ringerike (ULLMANX)!; in 10 Elverum (SIEBKE)!; in 24 (at Kirkestuen in Dovre! l); in 25 at Rsrols!; in 36 at Framnes in Maalselvdalen (STRAND & HANSSEN); and in 39 in Karasjok!

I n Fennoscandia it is observed throughout the greater part quite to the molst northern.

General distribution: E. c. b. mar., and a variety inauratus MAKL. in Siberia (WINKLER). I have examined some specimens from Usti Abakansk and Kushabar in Siberia and from Sistikem in Mongolia (FR. JENSEN legit), but I can not see any differences from our concinnus - oedeagus examined -. Probably is the inauratus MANNH. (MAKL.) - Kgl. Sv. Vet. Akad. Handl. XVIII nr. 4 - the same species and not a variety and no proper description existing only a "nomen nudum".

Genus Haltica FABRICIUS.

The extreme variability of almost all the outward marks for the species of this group makes the correct determination of the lspecies a very difficult task; it is only by studying the oedeagus - at first introduced by FOUDRAS and since developed by WEISE - that we have succeeded in getting order into the chaos we formerly had of species determined after size, colour etc. It is thus most frequently after al1,dependent on having male specimens, that we can determine the species; and the male specimens look rather scarce, probably because they live only a very short time after pairing. I t depends thus on finding the right time, but this looks rather varying for the different species: I have thus taken Britteni in numbers in the last days of october, many more males than females (34 : 16), oleracea in the last days of september (about 1 male to 2 females, in part immature), Engstremi and carinthiacu I have taken in numbers both in the autumn and in the spring, and I think 1 can substantiate many more males in the autumn than in the spring; thus I should think late in the autumn is the proper time for finding the males in numbers.

As to the variability, I think it sufficient to refer to the expressions of WEISE (Ins. Deutschl. VI, 1893), HEIKERTINGER

Here together with armoraciae, which also suggests that they are different species.

Norwegian Chr ysomelids 11

iRttr. Fau. Germ. IV, 1912), and HANSEN (Danm. Fau. 31, 1927). I have tried by measuring the proportions between the length and breadth of probhorax and the length of prothorax and elytra in ten males of oleracea and of mrinthiaca and of a smaller number of palustris to obtain some reliable indices for thelse proportions; but the variability especially in oleracea being very great - e. gr. the index for length of elytra to prothorax from 3,07 to 4,00 - the results were rather meagre. But perhaps a research into the microsculpture of the surface of head, probhorax, and elytra would give some better results: I have seen as much, that e. gr. Engstrami has a much more regularly isdiametric microsculpture than lythri, but a t present I have no time for these researches.

My determinations of the species in the following are all in accordance with Mr. HEIKERTINGER in Vienna, the renowned specialist in Halticinae, who has kindly controlled them, for which I also here render my best $hanks.

The following table is mainly based upon the study of oedeagus; to determine Haltime without this, I think, as said before i s about nothing.

1. Apex of oedeagus simply rounded (2,4--4 2 mm.) 7. oleracea L. - Apex of oedeagus ending by a more or less protruding blunt

point ........................................................... 2 2. The underside of oedeagus all over with a longitudinal deep

depression bordered on both sides by prominent keels; dark blue (3,(F3,7 mm.) 5. palustris Ws. The underside with a shallow depression and only in the distal fourth with traces of keels; dark blue ( 2 , 5 3 5 mm.)

6 . carinthiaca Ws. - The underside only in the distal fourth with distinct keels, and

outside these with a distinct depression ........................ 3 3. Elytra a t the basal fourth with a shallow transverse depression

and thereby a slight heightening between the scutellum and the depression inside the shoulders; the keels of oedeagus strongly convergent to the basis (4,5--4,s mm.) I. saliceti Ws.

- Elytra without this depression; the keels nearly parallel ...... 4 4. Elytra with less prominent shoulders, with stronger shagreen

and less strong punctuation; the wings shorter, imperfectly developed (3 3-4,s mm.) 3. Engs tr~mi J . Sahlb.

- Elytra with more prominent shoulders, slighter shagreen and stronger punctuation; the wings normal ...................... 5

I put i t to colleagues to use the terms distal and proximal, to avoid such literary flowers as "dem nach hihten gerichteten Vorder- ende".

a This depression is almost lacking in H. quercetorum and var. brevicollis, which possibly were to be found i n our southern districts on oaks or hazels.

12 T. Munster

5. Larger (3,7--4,s mm.); males with the foremost metatarsus moderately dilatated, scarcely as broad as the third joint; lives in marshy localities (on Epilobia?) 2. lythri Aub6.

- Smaller (3,%4,0 mm.) males with the foremost metatarsus distinctly broader than third joint; lives on Calluna

4 . Britteni Sharp.

As seen from the table above, we have four types of oedeagus, which can scarcely be confused between them~selves viz.: oleracea with apex simply rounded - all the others have it pointed-palustris with a deep depressiton from balsils to apex, carinthiacus only with very shallow depressions and traces of keels, and tlhe fourth- all the (other four of our seven species - with a depression bordered by marked keels only in the disbal part; I amld add a fifth type, that of quercetorum and var. brevicollis, without - or only with traces of - the outward d~epression in the distial part of oedeagus. Thus the males are rather ealsy to determine. But the females!; a s long a~s we have not flound certain characteristics e. gr. a t $he receptacula semini's, we are reduced to the less reliable marks, that we have in size, colour, punctuation, microsculpture, etc.

As to the size, our largest species are saliceti, Engstrsmi, and lythri - towards 5 mm. - but small males down to little more than 3 mm.; of these saliceti will be recognizable by the depression at the first fourth of elytra, and Engstrsmi by the dullilsh surface with stronger microsculpture and the more elongate form.

As to the colour, palustris and carinthiaca are dark blue here in Norway, very seldom with a greenish tint; saliceti and lythri are bluish green (I have not seen dark blue specimens of Norwegian lythri, this colour elsewhere said to the usual); Britteni i s brillant green, often with a yellowish or bronze tint; Engstrsmi i s a little sooty green, very seldom with other shades; and oleracea almost as Engstrsmi, but more shining and not seldom with other tinlts.

As to the punctuation, oleracea, of the medium-sized species, has ordinarily the strongest and most open one; but it i s not to be trusted, being very variable in most of the species. (HEIKERTINGER says 0. c.) .Ohne Untersuchung des d Kopu1.- Appar. ist jede kraftiger punktierte mittlere deutsche Haltica fraglich auf oleracea zu beziehen.~)

The microsculpture of the frontal tubercles i s used by Dr. Lindberg (Not. Ent. 1926, VI, 65) a s very characteristic for some species: but I have seen specimens, determined by him as his own species, chamaenerii, which in this respect


were absolutely like another species (lythri), also determined by him, and yet after his descriptions these two species should be rabher different in this respect. Thus also this mark is not wholly reliable; but I think I venture to say, that oleracen has the frontal tubercles with stronger shagreen, than the other medium-sized species o r d i n a r i 1 y have.

As to the microsculpture of the rest of the body, I refer to my words above.

The differences in length of 2-4 joints of antennae is used by Dr. Kemner (Ent. T., 1919, 161) as a good characteristicon for oleracea, but this cannot be considered fully trustworthy either; St i's somewhat variable and at all events it is dependent on the preparation of the object.

What here is said of the variability in general, refers only to specimens, which are correctly determined by preparation of oedeagus.

-Above all, it is neoessary to take many specimens, when collecting Haltica, in order both to have males and to see the variability of the species.

1. H. saliceti WEISE, is not to be confused with any of our other species; the size and the heigthening at the scutellum ordinarily will be sufficient to know it. I t lives on oaks and is only observed in the southeastern parts of the country: in 2 in Ringerike (WARLOE)!; in 3 in T j ~ m a (HELLIESEN)!; and in 16 at Kongsberg! I t is already introduced by the late HELLIE- SEN in 1898 as N0rwegian.l

In Fennoscandia it is only observed in the southern parts of Norway and Sweden, but hitherto neither in Denmark nor in Finland. General distrtbution according to WINKLER, (Cat. Col. Reg. Pal. 1930) lonly central and southern Europe, but it was at the time already recorded both from Norway and from Sweden.

2. H. Lythri AUBE (HEIKERT.). Specimens of normal size are relatively easy to distinguish from our larger species, but small specimens rather difficult; the smoother frontal tubercles, the brighter, some bluish mlour and the shorter third joint of antennae will ordinarily distinguish it from oleracea; the more

1 Dr. Kemner (1. c.) has in 1919 introduced this species and H. palustris Ws. as new-comers for the N.-European, resp. the Scandinavian fauna, though they already were published in 1898 resp. 1910 by HELLIESEN, in Stavanger Museums Aarshefter; as an excuse for him pleads, that we had no entomological magazine before 1921, 80 our entomological papers were scattered in many dinerent annals etc.

bluish oolour and the locality (not on Calluna or Erica) from Britteni; the brighter oo~l~aur and more shining surface and the less elongated form from small Engstrami; and the colour, which here in Norway is never observed to be dark blue, almost blackish, from palustris and carinthiaca, which almost without exceptions have this colour.

I have seen 3 specimens of H. chamaenerii LINDBG. and 2 lythri, all determined by the author, Dr. HAKAN LINDBERG, and kindly lent me from V. HANSEN, Copenhague, and 1 chamaenerii, determined by W. HELLEN, Helsingfors, and I was not able to see any differences; nor was FR. HEIKERTINGER, to whom I had sent the llast one - the other 5 I had not received yet, when I sent my Halticce to HEIKERTINGER for identification-. Dr. LINDBERG has in his description compared the new species with oleraceu, Sandini (i. e. Britteni), and Engstrami, but not with lythri - perhaps because he has meant, that lythri were bm large a species Bo be thought of, as he says of this species in same paper "Diese unsere grbBte Artv-but lythri varies too, especially in more northern districts: viz. after LINDBERG himself -from 4--5 mm., chamcenerii from 3,5-4,5 mm. I should think, that chamcenerii were only small lythri.

I t occurs on various Epilobia () and is also said to live on Lythrum, but this plant not being with certainty observed further North than about 61' 20' (v. A. BLYTT & 0. DAHL, Flora, 1906) it is impossible, that it lives on this plant in the northern parts of our country. It is observed: in Asker in 1; at Skien in 3; at Grimstad in 4; alt Kongsberg in 15; at Fortun in Scgn 19; on lake Tyin, Jotunheimen in 23; at Stenkjaer (LYSHOLM)! in 28; and at Grong (A. STRAND, chamcenerii det. HELLEN)! and Klovimoen in Vefsen (E. STRAND)! in 30.

As to the distribution in Fennoscandia, it is found in Den- mark, in the more southern parts of Sweden and Finland; acoording to WINKLER it i s distributed over Europe and some varieties also in Siberia.

3. H. Engstrami J. SALHB. Rather easily distinguished from all our other species by the duller, rather strongly sha- greened surface, the more elongated form with less prominent shoulders, and the shorter wings.= The mandibles have four teeth, the inner one absolete.

' The wings in this species are characterized by the outer part (viz. hehind were the wings are folded up) being much shorter than the inner part ; in the two other species, I have examined- tamaricis and Britteni- the two parts are about equal in size.


I t is said to live on Ulmaria pentapetala, but having taken numerous specimens where no Ulmaria was to be seen, I think it is often living on various Epilobia in damp places. Common and often numerous in southeastern Norway unto Sandnes, Drangedal in 4 and in the inner districbs to Odalen (W. M. SCHBYEN)! in 10, 0stre Gausdal (ELLINGSEN)! in 13, and Kongs- berg! in 15.

General distribution: (only found in Finland and Norway, but I have no doubt that it also will be found in Sweden. I n my opinion it is not impossible, that the lythri sensu WEISE is a ccnnpound of this species with Engstrsmi.

4. H. Britteni SHARP. A rather small, convex, bright coloured species, with oedeagus about as in lythri and Eng- strsmi, especially recognizable by the broad first joint of the foremost tarsi in the males and by ibs habitat on Calluna. This species too has the mandibles with four teeth.

The H. Sandini KEMN. is unquestionably the same species, though KEMNER says nothing of the large metatarsus, which is expressly mentioned by SHARP in his brief diagnosis (E. M. M. 1914, p. 262).

Only taken in southern Norway: from Lillestrmmen! in 1, Nedre Eker! in 2, Tofte Hurum! and Eidanger! in 3, Rissr! and Lillesand! in 4, to Kviljo, Lister in 5 (in numbers 19/11, 1922)! I t i s observed in the British Isles: Sootland to Wales, in Denmark, in S. W. Sweden, in Finland, and as far as the Kola-peninsula (H. LINDBERG).

5. H. palustris Ws. Dark blue, almost blackish, rather small, easily recognizable by the shape of oedeagus, as mentioned in the above table; normally coloured females are only to be confounded with carinthiaca; from oleracea var. lugubris will the less strong punctuation ordinarily distinguish them and the rather more prominent shoulders too and the lacking depression at hhe suture at apex; from carinthiaca will the number of teeth in the mandibles always be a good but trouble- some criterion, the strength of the punctuation is not always reliable.

I n damp places probably on various Epilobia, only in the districts amund the Oslofjord; observed from Moss to Skien and in the inner districts to H e r s j ~ e n at Dal in 12 and Kongs-

I In N. E. T. I, p. 64 I have recorded H. polustrjs from Surendalen on Rubus chomaemorus, in the last days of Septbr. 1918. I correct this here; it was oleracea, and the mistake was grounded by the immature state of the insects, so that the prepared oedeagus by folding and contracting had got a slight point.

16 T. Munster

berg in 15. I n Fennoscandia it is observed in Denmark, s. and centr. Sweden, about to Stockholm, and s. and centr. Finland to Kemi. According to HEIKERTINGER in WINKLER Cat.: central and southern Europe to Turkestan and Algeria.

6. H. carinthiaca Ws. Very much like palustris and with certainty to distinguish from this species only by examination of obdeagus or mandibles. Our specimens differ from the Austrian ones a s to the form 'of oedeagus: according to the drawing in HEIKERTINGER (REITTER, 1. C. p. 172) distinctly widened from basis bo the distal third, but in all our specimens almost parallel; I think this is based upon some inaccu- racy in the drawing, the only Austrian sp. I have been able to control having an oedeagus perfectly oonformable to that of our sp., and these too, have been controlled by HEIKERTINGER without any remarks.

This species is already observed here in Norway 4CL-50 years ago and then together with palustris determined - acwrd- ing to THOMSON, SC. Col. - a s consobrina (i. e. tamaricis), and after HELLIESEN in 1910 having stated some of these blue ones as palustris, then without closer excamination a s this species, and it was only when I some few years ago in a rather dry silurian fallow straight outside my garden took in numbers a small blue Haltica, that I - on acoount of the very hetero- geneous habitat - saw a possibility of an other species and after due examination could substantiate carinthiaca hitherto not taken outside the Austrian alpine countriels.

I t is h i t h e h , as palustris, olnly oibserved in the districts mound the Oslo-fjord, but nlot fully as far inlto the inner part of the country as that specifes and, remarkably enough, not ill the same localities; but formerly having always considered all our small blue Haltica as palustris, I dare not say, that they really are living u n d e ~ different conditions, though some of the localities, where they are taken, suggest a living under similar conditions as here in my neighbourhood i. e. on rather dry plams, often on silurian ground.

Most certainly this species is only overlooked in the inter- jacent countries, and after due search for it will be found both in southern Scandinavia and in Germany.

7. H. oleracea L. Formerly thiS 'species was a medly of all Halticce, but owing to the important investigations, especially by WEISE, the number of species, confoundable with oleracea little by little is very much diminished and now limited to some few middle-sized ones; nevertheless we are obliged to say as cited above from HEIKERTINGER; but when we also can add

Some Norwegian Phytonomus 17

"with long third joint of a n t e n n ~ and rather strongly sha- greened frontal tubercles" then we probably will have oleracea. Of course the males are unmistakable, when we have examined the oedeagus, the above said only referring to the females.

On various plants: Epilobia, Puchsice, Rubus chamaemorus etc. and in many localities; our most wide-spread species from Halden and Jzeren to Sydvaranger, and also in our mountains; but ordinarily rather scarce.

Some Norwegian Phytonomus (Col., Curc.). By T. M u n s t e r , Bygde.

The Finnish entomologist Mag. HAKAN LINUBERG has in Mem. Soc. Fau. F1. Fenn. IX, 1932-33, s. 112 stated the occurrence of the Siberian species Ph. ornntus CAP. in the Finnish Lappland. On that account I have anew tre~ated our Phytonomus of the pedestris-variabilis group and could thus state two species hitherto not observed in Norway. By my p~evious treatment of these species I hald alone consulted the table of Dr. PETRI (Verh. Siebenb. Ver. Naturw. Hermannstadt, 1901; REITT. Best. Tab. XLIV); but here no count is taken of the wtae at the hind part of elytra (more or less raised), nor of the shape of the scales on thorax; thus I had determined as variabilis both the two new speaies. I n reality, I see now, we have only a single specimen of the genuine variabilis.

I n the following table for detenmination of the species, covered on elytra with scales of different shape, but not simply rounded or truncate behind, I have not taken into consideration the affinities of the speciels in general, but only selectefd the most conspicuous marks, in order to facilitate the determining of the species. I t i s to be observed, that the shape of the scalels i s variable to a certain degree after their pl~ace etc.; thus it is important, when comparinlg scales from 'different species, to keep this in view. I n all ,our species of this group the c 1 o t h i n g of h e a d consi~sts of fine hairs or thick, long hair- formed scales; that of p r o t h o r a x of scales, at the sides most frequently flat shellformed, bipartite with more or less pro- longed points, gradually turning thicker, hlairformed in the central parts; and that of e 1 y t r a of thicker hairs in rows on the interstices, more or less visible if viewed sideways, and of scales, differe~ntly coloured and fomne,d, short or long and with

2 - Norsk Entomologisk Tidsskr 19%.

18 T. Munster

slhorter or longer points at the distal cornerls, the most extreme form of these being two long divergent hairs, meeting eachother at their base.

1. Anterior tibiae with a tooth or prominence on their inner margin (4,5-6,0 mm.) ' Ph. arator L.

............................. - Anterior tibiae without this tooth 2 2. The scales on disc of elytra (the foremost part) have a distinct

basal plate with shorter or longer pointsZ .................... 3 - These scales on elytra with no distinct basal plate, but each

.................... transformed into two long divergent hairs ' 9 3. The scales on prothorax and elytra mostly rather short shell-

formed with short points, on prothorax some hairforined ones especially in the forelnost central part (4,0-4,5 min.) Ph. viciae Oyll.

- The scales on prothorax quite predolninant simple, thick hairs, ...... only at the sides some Sew long scales, slightly bipartite 4

- The shellformed scales a t the sides of prothorax reaching and occupying a greater part of the central disc .................... 5

4. The scales on elytra with shorter points: the distance between the eyes narrower than the rostrum (4,s-5.8 I~I I I . )

Ph. pedestris Payk. - The scales on elytra with long parallel points, sonletimes as

double divergent hairs; the distance between the eyes nearly as broad as r o s t r u ~ ~ ~ (5,5-6,5 mm.) Ph. elongatus Payk.

5. The setae on elytra scarcely visible, if viewed sideways.. .... 6 - The setae on elytra plainly visible, if viewed sideways ........ 7 6. Prothorax distinctly broader than long; oedeagus in the distal

part with the sides parallel and broadly and abruptly truncate at apex (4,5-5,0 nun.) Ph. denorninandus Cap.

- Prothorax scarcely broader than long; oedeagus emarginately narrowed to the rounded apex (4,O-5,0 mm.) Ph. ornatus Cap.

7. Prothorax broadest before the middle, almost heartshaped; the distance between the eyes nearly a s broad as rostrum; oedeagus with rounded truncate apex (4,5-5,O 111n1.) Ph. plantaginis Deg.

- Prothorax not heartshaped, broadest in or behind the middle; the scales on prothorax almost all with long, hairlike, but not divergent points .................................................. 8

R. Prothorax distinctly broader than long, with the sides illore rounded; oedeagus in general features triangularly narrowed, but a t the apex with a distinct little dilatation (5,s-7,O 111111.). Not in Norway PI&. rnuriizus Fbr.

- Prothorax scarcely broader lhan long, with the sides less rounded; oedeagus simply triangnlarly narrowed to the apex with no dilatation (4,5 ~ n n ~ . ) Ph. variabilis Hbst.

9. Larger species ( 5 , 5 4 , 5 111111.); the distance between the eyes nearly a s broad as rostrum; the scales on disc of elytra are both bipartite, divergent hairs and more shellformed ones with long parallel points Ph. rlotryutus Payk. Smaller species (3,5-4,5 mm.) 10 - ..................................

The length of the species is given without rostruni. ' On account of PI%. clo~zgatiis having the scales on the disc of elytra both as divergent, bipartite hairs and as more shellformed ones with long parallel points, you will find this species twice in the table.


10. Protliorax m~icll broader than long (4.0-4,5 mln.) PI&. mrles Fbr. - Prothorax scarcely broader than long .......................... 11

11. Elytra al~llost u~iicolorous without any lnarkings' (3.5-4.0 mm.) ~ziyrirostris Lbr.

11. Elytra with an elongated dark spot at base of the third interstice and an other one con~prising the 4-6th ones, at and behind the nliddle (Xi)-3,5 m ~ u . ) Ph. 3-litteatus Mrsh.

As seen from the table both the new species: ornatus CAP. and denorxiinandus CAP. are rat'her easily distinguished from the allied species.

Ph. ornatus CAP. Apart from the characteristics, named in the table it is to be (distinguished drom pedestris by the shorter secsond joint of the funiculus of antennae, the size, smaller t.han the smallest pedestris, and by the colour: a dark patch from the scsutellum and about halfway backwards and a more undetermined one at the fourth to sixth interstice in and behind the mi'ddle, and with lighter tibiae; some few shellformed sclales are to be seen amongst the hairs on prothorax; oedeagus has a distinct emargination before apex, which is totally lacking in the other. Frlom variabilis it i,s characterized by the scales on prothorax, which in this species are decidedly biparbite with long hairlike paints, by the shorter soarceljr visible setae or halirs on the declivity of elytra; and by the oedeagus, - which in variabilis is about a s in pedestris, but smaller. From plantaginis it is di~stinguished by the shape of prothorax, which in this speuies is distlinctly heartshaped, a s said in the table, but in ornatus broadest in or behind the middle; plantaginis has also the distance between the eyes a little larger and the second joint of the funiculus of antennae longer. From denominandus it differs dicidedly by the rather narrower pl.lothorax, and by the oedeagus. From tl.anssylvanicuc PETRI it is distinguished by the setae at the declivity of elytra, and by the oedeagus, which in this species are about a s in variabilis. Ph. ornatus is described by CAPIOMONT after a specimen from W. Siberia, probably a not quite matured female, our specimens all being rather darker than the description says, but for the rest quite confortable to it. Probably the Ph. pedestris var. septentrionis AURIV. (SV. Ins. fauna 9, 2 s. 68) is of the same species. I have taken this species only in arctic Norway: at Kwafjord in Lyngen and at Elvestranld in Alten, at the banks of rivers at the roots of Astragalus alpinus and under

Especially many of the green specili~ens have on the fore-part of prothorax numerous shellformed scales with rather long points amongst the ordinary hairs; perhaps a comi~~encing differentiation? - (I have not examined the oedeagus.)

2 0 T. Munster

reffuse after inundation; A. STRAND and NATVIG have taken it in Maalselvdalen.

Ph. pedestris. From the remarks of AURIVILL~US (1. c.) YOU

could be led to think, that the genuine pedestris does no& live in the arctic; but this is uot the aase: I have taken it in the downs at the mouth of Jakobselv in S. Varanger in numbers on Lathyrus maritimus. For the rest it l'ooks as if this species is not living further north than in Romsdalen and south of the Dovre mountains. In Finnland it is stated tlo the Kola-peninsula and its occurrence in S. Varanger thus evidently is a continu- ation of that in Finnland and thus a typical bicentric one, as I already in 1924 (N. E. T. I. s. 270) have proveld for Pselaphus Heisei.

Ph. denomimndus CAP. This species is rather easy to know, when first attention i s called to it; it is hitherto overlooked in nlorthern and central Europa and only stated for the southeastern countries, if not the Ph. posticus of GYLLENHAI, were properly this species, which I shlould think, when reading the description in Ins. Sue. 111, 113; but the type-specimen of GYLLENHAL - kinldly lent me from The zcvol. Institution at the University of Upp~sala - being an unquestionable plantaginis (as also stated by AURIVILLIUS 1. c.), this synonymy, I think, will be (difficult to ma'intain, though its occurrence in Sweden is stated by specimenls (from Omberg (leg. PALM and kindly sent me to view). The species i s elspecially to be distinguished by the broad prothorax, as GYLLENHAL says of his posticus: "Praecedenti (trifolii HBST. = meles FBR.) simillimus, et pro ejus varietate detrita facile habendus" and later on "Thoracis structura etiam ut in ill'o" and by the very characteristic oedeagus, with the apex almost quadratic, only the sides slightly rounded with 0 faint emargination before the apex. For the rest it is distinct from pedestris by the shorter second joint of the funiculus of antennae and the colour, viz.: pubescells ashy with two fusoous longitudinal bands on prothorax, an3 on elytra with a darker patoh from scutellum to behind the midtile, in the forepart covering the three interior interstices narrowing to only the first in trhe hind part and continued by some small patches unto the apex, some small dark ones on the third, fifth, and seventh interstices and a long one on the sixth, sometimes confluent with the neighbouring patches and sometimes less distinct; tihe tibiae are scarcely lighter than in pedestris, as said by CAPIOMONT in hils description. From plantaginis it is easily distinguished by the shape of prothomx, by the narrower distance between Dhe eyes and the less prominent setae on elytra and the colouring, especially noticeable are the strongly


marked dark patches in the hind part of elytra at the sides in plantaginis. From meles it i s easily distinguished by t.he scales on elytra being decideldly bipartite as two divergent hairs from the same root in this species. From variabilis it is to be separated by the same characteristics a s ormtus. Having seen no specimens of bhis species others than Scandinavian and the description of CAPIOMONT not being quite conformable to our species, I think it right to give it a name as a possible northern variety, characterized by the abovenamed differences in colour, and call it Scheyeni in memory of my late friend W. M. SCHBYEN, our first "Statsenbomolog", who already in 1877 had found this species at Hovedsen in the neighbourhood of Oslo. I have found i t in my garden at Bygds, also in 2, and in Tofteholmen in 3, at Grinder in Solsr in 10 and somewhere in Jlotunheimen in 23. Otherwise it is found in Sweden as abovestated and after PETRI in S. E. Europe from Dalmatia, Vienna and Budlapest to the S. Russia. I t 1-ooks as if i t lives on slome Leguminosae, I should think Luthyrus pratensis, which was rather common in my garden, where I took tlhis species together with Ph. pedestris.

As to the distribution of the species of this group I will only note that:

Ph. arator i s rather evenly distributed als far N a s Snaasen in 28 and Saltdalen in 32.

Ph. viciae only in the neighbourho~od of Oslo in 2 and in Biri on lake Mjssen in 12 apparently on Vicia sylva- tica, rare.

Ph. pedestris a s said before with bicentric distribution. Ph. elongatus rare in rabher dry localities especially in the

norbhern parts of the country. Ph. ormtus and denominandus as stated above. Ph. plantaginis to Trondhjem and Snaasen in 27 and 28;

numerous on Lotus corniculatus from Lister to Mandal in 5, in the last d~ays of october.

Ph. variubjlis only one specimen in Kirksen, Hvaler in 1. Ph. nreles only in the southern parts of the country, to

Aamot in 10, Biri anld Gran in 12, and Bergen in 7. Ph. nigrirostris common in the soutihern parts, but rare in

the northern; goes to Snaasen in 28. '

PIt. trilirteutus only in the neighbourhood of Oslo in 2 and in Jteren in 6.

T. Munster

Northern Olophrum (Col. Staph). By T. M u n s t e r , Bygdcl.

When some years ago Professor SCHEERPELTZ published his "hlonographie der Gattung Olophrum", Wien, 1929, I had thought, that we had got the definitive work on this rather difficult genus, hitherto somewhat neglected by the entomologists. I t was based upon a very great material (more than 3000 specimens) mainly from his own collection, but also from numerous other ones, both private and from some greater museums, the last including many type-specimens. He had described 24 new species and varieties and resuscitated some dubious ones, previously considered as synonyms. He had given minute descriptions of 48 different forms with photographs of all these and with drawings of the oedeagus of the greater part of them; he had a table for determination of the species with drawings of essential piarts of all; he had introduced more modern methods of describing, viz. systematical examination of oedeagus and measurement of the different parts of the body etc. But nevertheless, there was something wanting: I think, too many details and too little comparison; the table is fa r too circumstantial, so that it i s difficult to know, what is the essential and what not; and too little account i s taken of the variability, which in many species is very great.

That the author has not taken a s much pains a s to calculatc the indices for the proportions of the different parts of the body, makes his statements leus f i t for use: nobody, except a m7ell practilsed arithmetician, can without calculation tell us or see, that e. gr. 64 : 47 and 53 : 31 i s about the same, viz. 1,73 resp. 1,71. Nor can I fail t,o point out, that besides the average of indices the author also ought to have given the limits fo r these, the variability of these being quite a s characteristic for the species a s the averages.

All his drawings of oedeagus are said to be skeleton-like ("schematBch"), viz. they give u s his view of the organ, a s he sees it without regard to variation, but 1 think, because the winglike dilatations of the paramera, where mainly differences are shown, are rather feebly chitinized, the variations here are very difficult to define precisely and I cannot agree with him in his view of some of them a s given in his drawings; e. gr. 1 have seen about twenty oedeagus of 0. laticolle, some with the paramera disengaged, without having been able, with real

Northern Olophrum 2 3

good will, to see the point of the wings as he has shown it in his drawing, but all of the same form a s given for 0. fuscum. I should think it i s the same here a s indicated for Cryptypnrrs rivularius-frigidus (N. E. T. 111, p. 366): feebly chitinized msrgins of paramera and great variability '.

Both LUZE (Verh. k. k. zod. bot. Gesells. Wien, 1905, p. 33) and SCHEERPELTZ (Mon. pp. 4 & 17) emphasize the form and the punctuation of prothorax as the most significant for the species of this genus and as that whereupon the characteristics of the species mostly are based. But unfortunately just in the form of prothorax there i s a pecularity in this genus, which 1 have not observed in others, at any rate not a s marked, vix. sometimes an abnormal development of the hind angles at both sides or (most frequently) only at one of them which i s also very well seen in SCHEERPELTZ'S photographs NO. 6, 7, 10, 16, 19, 36, 38 a, 40 and 42. I have been able to study this at my rather great material N€ the fuscum-laticolle-, the boreale-, and the consimile-groups. I n the first it i s seen as a disposition

I have taken notice of the remarks made by Professor Scheerpeltz (Col. Rundsch. XII , 1926, Note.), where he expresses as his opinion. that "nur der Internalsack, als Kopulationsapparat im engeren Sinne, mit seillen zahlreichen Fornlen und seinen meist immer vor- hadenen Beweliruugen, laBt bei LuBerlich fast gleicllen oder sehr ahnlichen Ausbildullgsforrllen des Oedeagus eine entsclleidende Trennung der Arten zu", tlie external parts of oedeagus being individually very variable. He therefore advises one to be very cautious in describing new species or races only on account of small divergences in tlie shape of the outer parts of oedeagus; i t is necessary to take into consideration also the interior parts, when good external marks are wanting. I agree with him here. But when we have apparently good external marks, which however turn out to be illusory, when thus the external marks, ordinarily the most reliable or all, turn out to be extremely variable, is it then correct only on account of more or less essential marks a t the inner of oedeagus to establish new species, perhaps only after examination of a single specimen without the constancy of these marks being proovedl Are there any reasons to think, that when the outer marks are failing on account of their variability, then the inner marks should be lllore invariable? and do we know as much of the mechanics of the pairing act. that we have reason to think so? I think we ought to require the strongest possible proofs of invariability, before we accept species ouly based upon such marks. On a large scale I agree with Dr. E. Gridelli, the renowned specialist, (Boll. Soc. Ent. Ital. LX, N. 4) when he declares after a detailed analysis of Prof. Scheerpeltz's remarks, that he believes, that the "Internalsack" can give a great help for the systematical er~tonlology and especially for the differentiation of the species, but that he is convinced, that it has the same value as the other parts of the body and especially as the external parts of oedeagus, which by no means are to be neglected.

24 T. Munster

to a dilatation of the hind angles, so that prothorax when this dilatation is bilateral, takes a shape as described in 0. Nichol- son! DON. with the greatest breadth a little before basis. I have seen such especimens both from our centr. mountains and from northern Norway, taken together with 0. laticolle. In both the other groups it is seen as a disposition to a stranger emargination, an incision or a notch a little before the angles, in the most extreme cases as a sharpangled cut, so that prothorax obtains a shape as in nigropiceum MOTSCH. or limbatum MAKL. - or still more marked -, when it is bilaterally evolved. I have seen such specimens from many places in northern Norway and in our central mountains, where they are taken together with normal ones, and I have not a doubt but that nigropiceunz and limbatum only are such abnormal forms of respectively boreale and consimile.

The drawings will illustrate the relations as to these three species and their monstrosities, viz.: I for 0. fuscum (1aticolle)- Nicholsoni, I1 for 0. boreale-nigropiceum, and I11 for 0. consimile-limbatum. The a's #show the normal form - I am sorry, that I, too late to alter it, saw, that the normal specimens I had given the drawer was not fully symmetrical, but I can declare, that such specimens really exist; the b's show intermediate forms and the c's show the bilateral developed forms.

As to the punctuati~on of prothorax, I have found it very variable, especially in the fuscum-laticolle-group, where I, in a large series of specimens from same locality, hav found it varying with the single points from scarcely half the diameter of those of elytra to about of the same size and with the interstices n o w much, and n o w only a little larger than the points, so

Northern Olophrum 25

that some specimens in this respect have resemblance with Scku- steri and some with lrahsversicolle LUZE, which latter however, differs by the distinctly emarginate fore-rand of prothorax, but which, though very exceptionally, I also have seen amongst the fuscum-varieties (1 sp. Jaeren HET,T,IESEN, scarcely to be distinguished from transversicolle).

The fdlowing table will distinguish the species: 1. The head, a t and below the eyes with a more or less strong,

but always distinct list (Orbitalleiste Ganglb.) Subg. Olophruw~ s. str. 2

- The head without this list Subg. La thr iun~ Leconte 6 2. The hind angles of prothorax effaced, perfectly rounded . .. . . . 3 - Te hind angles well harked, the point itself rounded . . . .. .. . 4

3. The punctuation of prothorax almost as strong and open as that scarce and very coarse of elytra; forill broad and rather strongly convex; 4,2-6,5111rn 1. 0. piceun~ Gyll.

- The punctuation fine?, that of prothorax in general finer a s that of elytra; form in general less convex; 3,8-5,5 mlii

2. 0. fuscuw~ Grav. 4. Prothorax rather strongly transverse with the punctuation

open and irregular: 3,O-4,8 mni 3. 0. boreale Payk. - Prothorax rather feebly transverse, the punctuation rather

close and regular . .. . . .. . . .. . . . . . . . . .. . . .. . .. . . .. .. . . .. .. . . . , 5 5. Prothorax, finely and very closely punctured: 3,5-5,O mni

4. 0. consimile Gyll. - Prothorax finely but inore openly punctnred. viz. the inter

stices larger than the punctures themselves; 3,5-5,O inn1 4 a. 0. v. alpinum Heer.

6. Prothorax with the hind angles prominent, but thc apex itself bluntly rounded; colour brownisli-yellow with abdomen a little darker; 3,0--4,9 mm 5. 0. assimile Payk.

- Prothorax with the hind angles perfectly rounded; colour blackishbrown to reddish-brown with the margins of prothorax and elytra often a little lighter; 4,5-6,3 inm

6. 0. rotundicolle Sahlh.

1. Olopkrum piceum GYLL. Gene~ally easy to know by the convex form, the strong punctuation, and the reddish-brown colour, which very seldom goes over to blackish; but I have seen specimens, which are rather difficult to determine with a punctuation intermediate between this species and fuscum.

Taken by sifting detritus, dead leaves, moss etc., mostly late in the autumn, and only in the ooastdistricts from the Swedish frontier to Hitteren in 26 and Trondhjem in 27, but not in the Oslo- and Inland-districts.

General distribution: Central-Europe and southern Fenno- scandia.

1 a. 0. Scllusteri SCHPL. I n his Monograph SCHEERPELTZ has described this species as found in northern Norway in un- certain locality, but referring to the above remarks as to the

26 T. Munster

punctuation and after his description and after the photograph of the species I think it is only an extreme variety of 0. laticolle with stronger and opener punctuation of prothorax.

2. 0. fuscum GRAV. and laticolle J. SAHI~B. I have seen a great many specimens of this most variable species (ca. 230): from Central-Europe (very few), from southern and central Scandinavia and northern Norway, in a great measure froin districts not represented in the material of SCHEERPELTZ. Of these 1 have measured 134, breadth of head, length and breadth of prothorax, and length of elytra. From these measurements I have calculated the thoracic index (breadth : length of prothorax) - the other indices having less interest. The measurements are made with ocular micrometer, Magn. 50. Of these I give the following table:

Locality

1. Bavaria. . . . . . . . . . . . . 2. Wicken Fen, England

3. Nethy Bridge, Scotland

4. W . Gotland, Sweden .

5. S. E. Norway . . . . . . . .

6. Jaeren, Norway . . . . . .

7. Surendal, Norway . . . . 8. Trondhjem dist., Norw.

9. Vfige--Done, Norway

10. Saltdal, Norway . . . . . 11. Melbo, Norway . . . . .

12 . Tromsa distr., Norway

13. Pinnmark, Norway . . .

1 a 1 ;; 1 A 1 1.58" 1.74 I 1.588 1.72

As seen from this, table there i s a minimum of difference a s to the inmdices for males and females, the averages being resp. 1,58 and- 1,59; but the difference between minimum and maxi-

Sex

f e m mal. fern. mal. e m . mal. fern.

mal. fern.

rnal. fem. mal. mal. fern. mal. fem. mal. fern. mal. fern. mal. fern. mal. lem.

No.

1 2 3

17 13 4 4

1 2

5 4 4 5 3 8 5 5 3 4 3

14 7

13 4

fuscum \ received as ( Nicholsoni

received as ) fuscum \ fuscum;

SCHEERP. ( det. no doubt.

fuscum. SCHEERP. det.

Index - min.

1.67 I

average

1.51

rnax.

1.61

1.66 1.71 1.74 1.69 1.63 1.59

1.65

1.62 1.62 1.70 I .70 1.62 1.68 1.67 1.62 1.59 1.60 1.61 1.64 1.72 1.72

I 1.60 1.51 1.50 1.45 1.53 1.52 1.54

1.55

1.51 1.56 1.57 1.54 1.49 1.49 1.54 1.61 1.65 1.59 1.53 1.50 1.55 1.49

1.59 1.62 1.60 1.60 1.57 1.57

1.50 1.60

1.56 1.59 1.62 1.58 1.57 1.58 1.57 1.57 1.56 1.60 1.55 1.57 1.61 1.57

Northern Olophrum

mum rather great, resp. 0,29 and 0,23. You could then think, that there was conrealed two species within though. I have therefore calculated the indices for the groups, where we have the greatest number of typical specimens of resp. fuscum and laticolle and where we also according to SCHEERPELTZ could except to have it, viz. the groups 1, 4, 5 and 6 against 12 and 13; I have found for the southern localities 1,56 and 1,58 and for the northern ones 1,57 and 1,6l, resp. for males and females, thus in reality no difference at all. Thus my measurements prove no difference as to the indices. Still there is the possibility, that my measurements are made otherwise than his; but when my measurements of laticolle prove a slightly lower index than his, then you should expect, that also my measurements of fuscum should prove a lower index than his; but on the contrary, they prove an higher index-. Thus I think mine are correct. I can not therefore agree with him here, and yet he emphasizes just this a s the strongest difference between the two species. "Der Halsscild ist vie1 starker quer" says he of laticolle in contradistinction to fuscum (p. 187) l.

Apart from this pretended difference, which I can not see, and the differences in oedeagus, which I have treated above (p. 22), he mentions, that the punctuation of prothorax in laticolle is much finer, that of fuscum stronger - the former only a third of, the latter about half the strength of that of the elytra - but what i s a punctuation half the strength of an other? is it that the punctures are half as large, or half a s deep, or half a s close? - at all events, can this expression with so many different meanings be judged by halves or thirds etc.? it seems, I think, to be a would-be exactness, I had not expected in a paper, where for the rest the exactness of exprelssions i s so minutely sought to be caried out as in the monograph. His statements as to the punctuation of the fore- and hind-rands of prothorax and as to the length of the 4-6 joints of antennae and the drawings thereof are rather exaggerated, to say the least, viz. also fuscum has a punctuation a little opener at the forerand and laticolle is not without points in this part, nor have I been able to see a difference in the length of the joints of the antennae as described by him.

I will not omit to mention, that professor J. SAHLBERG in his "Bidrag ti1 NW. Sibiriens Insektfauna" in "Kgl. Sv. Veten-

' In this connection I can not omit to point out the unfortunate drawings (p. 186-187) exhibiting indices of resp. 1,48 and 1,76 in stead of resp. 1,YL and 1,67 and thus showing a greater difference than there ought to be after his description,

28 T. Munster

sk.-Akad. Handl. XVII, nr. 4, p. 107" declares that he after examination of Scotch and German specimens of 0. fuscum has not a doubt but, that his laticolle (Enum. Col. Brach. Fenniae in Acta Soc. Fa. F1. Fenn. I , 1876, p. 211) is to be referred to this species, notwithstanding the descriptions of BERICHSON and KRAATZ indicate a narrower prothorax than his laticolle has, and that A. FAUVEL, who had received typical specimens of laticolle from him, was of the same opinion.

My opinion of the species is, that we have a very variable species, which is on the point of being divided into two, (or more) different ones, viz. one southern more convex one with closer punctuation of prothorax, and one northern less convex one with more open punctuation, the extreme form of which 1s 0. Schusteri SCHRP.; intermediate forms are rather numerous in southern Scandinavia, and very difficult to determine.

Another form belonging to the same species, I think i s 0. Nicholsoni DON. I consider this, as said above, a bilaterally developed monstrosity of 0. laticolle. I have seen suchs forms from different places in Norway, whilst none of the six specimens I have got from England a s Nicholsoni (Wicken Fen. XI/12 and X/13) exhibit more than the slightest possible trace of this monstrosity, and yet Wicken Fen is the only locality, where this species is taken I.

Perhaps also 0. transversicolle LUZE belongs to the same species. As also said above, I have seen intermediate forms, especially one specimen from Jaren , Norway is very much like my two specimens of transversicolle from Taufers (leg et ded. LUZE). But having only seen two specimens of this species, I can not judge its variability.

After what has been said here, I will catalogize the fuscum- forms a s follou~s:

0. fuscum GRAV., SCHEERP. etc. . . . Central-Europe, S. England and S. Scandinavia.

intermediate forms . . . . . . . . . . . . S. Scandinavia. v. laticolle J. SAHLB., SCHEERP. . . . Scotland, Central- and N.

Scandinavia. extreme forms : S c h u s t e r i S c ~ ~ ~ ~ p . Central- and N. Scandinavia. monstr. forms : Nicholsoni DON.. Centr. England and Norway.

v. transuersicolle LUZE . . . . . , . . . . S. and Central-Norway.

' As a proof of different views of the same thing, I cannot omit to quote, that LUZE in his Revision etc. . . . of Olophrum (Verh. k. k. z. b. Ges. Wien, 1905) says that the sides of protllorax in fuscum are rather strongly narrowed forward, while Scheerpeltz emphasizes this shape as a characteristicon for Nicholsoni in contradistinction to fuscum.

Northern 02ophrum 29

0. fuscuni GRAV., the type form, is only found in the coast- districts from the neighbourhood of Oslo, (A. STRAND)! and Drammen!, to Jaeren (HELLIESEN)!, Surendal and Stenkjzr (LYSHOLM)! I t is taken under flood-refuse, under dead leaves, moss etc. and very scarce. I n t e r m e d i a t e forms between this and laticolle are much less scarce and taken rather com- monly both in the Jceren-district by HELLIESEN and myself, and in many places in Surendalen and in the Trondhjem- districts (Melhus, Aasen, Stenkjaer and Snaasen) by LYSHOLM and also at Kongsvinger by A. STRAND (Puscum det. SCHEER- PELTZ).

v. laticolle J. SAHLB. - many of them determined by SCHEERPELTZ - is in the higher valleys and in northern Norway rather common on similar places a s the typeform and taken in numbers at Ssrum in Vaage! and Lesjesksgen (LYS- HOLM)! in the Dovre-district; at Stenkjaer and Nordli (LYS- HOLM)! in the Trondhjem-districts; a t Rognan and Storjord in Saltdalen! at Melbo in Vesteraalen! in the Nordland-district; in Tromsdal at Tromss! (and SCHNEIDER)!; at Maalsnes and Moen (A. STRAND), at Takvand (SCHNEIDER)!, and Nordmo! in Maalselvdalen, and Kaafjord in Lyngen! in the inner Tromss- distr.; at Hammerfest!, Kaafjord, Storelven and Bojobsske in Allten!, at Stabursnes and Lakselv in Porsanger (A. STRAND)! at Nyborg in N. Varanger! in the Finmarken-districts.

ab. Schusteri SCHEERP. and intermediate forms: Ssrum, Vaage!, Stabursnes (A. STRAND)!

ab. intermediate forms transitions to transversicolle LUZE prothorax finely and openly punctuate: Ssrum, Vaage!, Jaeren (HELLIESEN)!

monst. Nicholsoni DON. and intermediate forms: Ssrum, Vaage! and Kongsvold, Dovre (LYSHOLM)!; Storjord, Saltdalen!, Melbo!; Nordmo, Maalselvdalen (LYSHOLM)!; Lakselven, Pors- anger (A. STRAND)!

0. boreale PAYK. This species is also a very variable one, but always easy to know amongst our northern species by the rather transverse prothorax with the hind angles well marked and the sides more or less emarginate before them. The recog- nition of this old species is however now made much trouble- some by Professor SCHEERPELTZ'S monograph, where he has resuscitated the old nigropiceum MOTSCH. and has described a new one, Helleni. But I think he is in the wrong here; I can only consider the first a monstrosity and the second a variety,

As to the nigropiceum I refer to my words (p. 24) and the drawings there. This monstrosity is always found together with normal ones, but rather scarce.

30 T. Munster : Northern Olophrum

As to 0. Helleni SCHEERP. (monograph p. 128 and 211) it is described a s smaller, and more slender and narrower than boreale etc. He mentions, that I have taken this species at several places in the northernmost Norway i Finmarken, among them also the type-specimens. I have tried to separate some of my many specimens of boreale after his indications, but in vain; the characteristics given by him were too exaggerated and too variable and thus insignificant; the same was the case with two specimens from Maalselvdalen (leg. A. STRAND) determined by him and kindly lent me by A. STR.; nor were these specimens conformable to his descriptions; I noticed especially that his description of the underside of the head and the prosterum was quite different from what the specimens showed which were quite like normal boreale. A mistake at the determination is of curse not excluded, but it would be a notable chance, that I had sent all my specimens of this "bei der ersten Durchsicht" separable species to foreign friends without keeping a single specimen for my own collection. Until I have seen a specimen conformable to the description, I will consider 0. Helleni a mere variety.

0. boreale PAYK. Common and widely distributed in our central mountains and in the northern parts of the country: to the South it is only taken to Haukeli in Hardangervidden, but will probably also be found in Heiene; in our central valleys it is taken in some places probably carried down by torrents etc.; but already at Trondhjem and Beian it is taken at the level of the sea. In northern Norway it is found every- where in refuse, dead leaves, moss, under stones, etc.

As to the m. nigropiceum MOTSCH. it is taken to the south to Synfjeldet (WARLOE)!, Torpen in 14, and the mountains in the inner Sogn! in 19; on lake Tyin! in 23, at Serrum in Vaage! in 24 (in flood refuse, carried down by torrents from the sur- rounding mountains); at Troms0 (SCHNEIDER)! in 35; on Ruosta- lake in Maalselvdalen (A. STRAND, SCHRP. det.) in 36; Jotka- javre (A. STRAND)! in 38; and at Strand and Jakobselv! in 41. Here are included beside specimens with the monstrosity bilaterally developed, also such with the monstrosity only on one of the sides.

General distribution: Northern Fennoscandia (Norw. down to 59,50, Sweden to about 63O, and Finland to about 64O), northern Russia, incl. Novaja-Semlja, northern Siberia, and Alaska (nigropiceum). (To be continued.)

Datomicra og Microdota

Dafomicra og Microdofa MULS. & REY. De nordiske arter.

Av H. K . H a n s s e n , Hvalstad.

Hensikten med denne opsats er, i bestemmelseserienied, ved siden av de aller viktigste skillemerker for artene h trekke frem et og annet, son1 de alrnindeligst benyttede hindberker ikke eller kun i ringe grad tar med, som mikroskulptur, hirlagring, den i mange tilfelle rneget viktige 6. sternitt og i noen grad ogs% 8. tergitt.

Dessuten opmhlingsresultater, men kun som forholdstall (indekser). Ganske vist er der delte meninger om et slikt opmhlings- arbeide, og rett kjedelig og tidsspillende er det jo, men jeg tror det allikevel vil gjerre nytte. Med hensyn ti1 resultatets phlitelighet har jeg rent erfaringsmessig funnet at man ved opmhling av 10 eks. av sarnme kjenn av en art med paferlgende beregning av middeltall for indekser har omtrent eliminert den individuelle variasjon. Selv om man regner med 2 desimaler, tor feilen ikke bli stort Inere enn 1 ener i 2det desimal. Som stertte for denne pgstand kan jeg anfere felgende: Av Strands og min fangst i Milselv miilte jeg op 10 ? Q av A. 6-notata Thoms. og beregnet middelindeksene. Noen hr senere fikk jeg anledning ti1 5 mile 10 Q Q av samme art fra Finnland. Resultatet av de to mhlinger var ferlgende indekser:

Milselv, 0,77; 1,17; 1,26; 1,24; 1,34 Finnland, 0,76; 1,16; 1,27; 1,23; 1,35

Betydningen av indeksene i denne orden er her uten interesse ; skal forklares senere.

Efter dette mener jeg, at indeksene kan betegnes som en del av a r t e n s k o n s t a n t e r, som i alle tilfelle mh ha stor objektiv verdi. Ssrlig er de ypperlige ii ha, nir man skal beskrive en ar t ; man undghr da helt det subjektive skjernn, sorn man stadig sterter pb i hhndberkene. Der kan dog ikke bli tale om A bestemme et foreliggende eks. av en Atheta bare ved opmiling. Det matte da vzere en helt ekstrem art som f. eks. A. Sahlbergiana. Der er nemlig en ganske stor variasjon som vel kan angis tilnermelsesvis ved A t i l f~ie de mest ekstreme verdier av indekser, som man har funnet for de enkelte individer, men det vilde bli en ren over- svermmelse av tall, som ikke engang kunde gjerre fordring ph h

3 2 H. K. Hanssen

vzere de absolutte minimums- eller maksimums verdier. Men som kontroll i tvilstilfelle kan dog en opmfiling gjerre nytte. J e g kan ogsi tilferie at jeg i endel tilfelle, ndr jeg stod helt fast, fordi jeg ikke var fortrolig rned vedkommende art, ved opmAling kom inn pA den riktige vei. I disse tilfelle hadde jeg selvfelgelig tidligere mAlt arten, men i f i eks. og for sA lenge siden, at jeg hadde glemt de enkelte detaljer ved den.

I denne opsats er selvferlgelig forutsatt bruk av mikroskop. For A se mikroskulpturen mi man ha minst en forsterrrelse pA 80 g. og ti1 opmAling rned okularmikrometer er denne forsterrrelse kanskje ogsA den beste, da man for Atheta's vedkommende f l r utnyttet mhleskalaen best. Men belysningen mfi vaere god og lyset diffust, sl der ikke fremkommer generende reflekser.

De to i overskriften nevnte underslekter, Datomicra og Microdota omfatter s,mA arter, sorte under den ferrste og rned fA undtagelser ogsi under den annen underslekt, rned 3dje ferlehorns- ledd vesentlig kortere enn 2det og nied bare fine randhdr pA brystskjold og bakkropp, eller uten sfidanne. Datomicra-arterne har en tett punktert bakkropp. Microdots-arterne en langt mere spredt punktert, saerlig pA 6. og 7. tergitt.

M i k r o s k u l p t u r . Der forutsettes at man studerer den pA 7. tergitt og ikke for nzer dennes bak- eller fremrand.

Microdota: Bortser man fra den helt avvikende A. S~de rn ran i rned tverrstripet mikroskulptur, har alle arter i denne underslekt en temmelig ensartet mikroskulptur, bestAende av masker som kan betegnes som isodiametrisk polygonale, i forhold ti1 de smfi dyr ganske store. I)e kan vzere rene kvadrater, romber, korte trapeser eller andre polygoner. Hos noen arter er de dog litt uttrukkne i dyrets bredderetning, men ikke synderlig meget.

Datomicra: Her er maskene vanskeligere A beskrive. Bortser man fra de helt avvikende A. cribrata og pseudocribrata, som skal omtales senere, og i noen grad ogsA fra sordidula, sA har de andre arter mere uregelmessige og gjerne noe mindre masker. En del er meget sml rned spisse vinkler, rombeformede og trekantede; disse er gjerne grupperte stjerneformig omkring hArene, rned skillelinjene sammenstertende i den fordypning hvori hAr8t er anbragt. Forresten er maskenes begrensningslinjer ofte mere eller mindre krumme, og man ser derfor nzesten aldri masker av kvadratisk form eller lignende. Mest isodiametrisk pol ygonale masker har celata og arenicola, og her blir der da mere likhet rned enkelte arter av Microdota, men den tettere punktur, endog pA 7. tergitt, viser straks at de herrer ti1 Datomicra.

Artenes utbredelse i de nordiske land var det fra ferrst av min hensikt helt & forbigfi, da opsatsen bare er utarbeidet i

Datomicra og Microdots 33

bestemmelseseiemed. Elter opfordring har jeg dog tatt med utbredelsen i Norge og for de andre land bare leilighetsvis gjort en bemerkning. Grunnen er selvfelgelig den at der i tiden efter Grills katalog 1896 ikke foreligger noen samlet oversikt.

Tabell over indekser og lengde, hvor

1. angir breddeforholdet mellem hode og brystskjold. 2. 3 brystskjoldets bredde dividert med lengden. 3. det samme for dekkvingene. 4. lengdeforhold mellem dekkvinger og brystskjold. 5. * breddeforholdet mellem de samme.

Ved bredde menes overalt den sterste. Dekkvingenes lengde er malt fra forreste spiss innenfor skulderen ti1 bakranden langs en linje, parallel1 med semmen.

For bedre oversikts skyld er de to kjenn slitt sammen. Nir antallet av eks. er 20, er der 10 av hvert kjenn.

Disse arter danner pA ingen mite noen ensartet gruppe. A. cribrata og pseudocribrata star i klasse for sig selv; sordidula kan heller ikke settes n a r noen annen og Sahlbergiana er helt enestaende. Kun celata, arenicola, zosterae og nigra borer bra sammen, og i deres eller spesielt celata's nterhet kan canescens anbringes.

I det felgende nevnes oftere ~ h i n n e k a n t ~ og ~ k j e n n s h i r ~ (den siste betegnelse efter den finske koleopterolog, hZmdsh0vding H. Sederman). Regge deler pA 6. sternitt. Hinnekant vil forstaes av sig selv og forekommer kun hos 6 ; kjennshhr e r en regelmessig rekke av fine, korte randhir omkring den ytre del av

1 De norske arter av underslekten Datornicra er tidligere behandlet av bergmester Munster i N. E. T. Bd. 11, 1924, og vlre besbmmelser er kongruente. 3 - Norsk Entomologisk Tidsskr. 1936.

A. cribrata . . . . .. . . . . . pseudocribrata . . . . sordidula . . . . . . . . . Sahlbergiana . . . . . canescens . . . . . . . . celata . . . . . . . . . . . . arenicola . . . . . . . . . zosterae (Thorns.) .

1

0,76 0,83 0,82 0,74 0,82 0,82 0,79 0,78

Lengde

1,5-1,7 mm 1,4-1,6 1,4-1,6 1,4-1,5 1,3-1,5 1,6-1,9 1,5-1,9 2.0-2,4 1,6-1,9 nigra(Kr3 . . . . . . .

2 1 3 1 4 5

1,26 1,27 1,29 1,21 1,27 1,27 1,30 1,32

Antall

20 eks. flere

20 3

20 20 20 20

I 1,39 1,41 1,32 1,57 1,34 1,37 1,39 1,43

1,42 1,36 1,30 1,49 1,34 1,36 1,31 1,34

1,261 20 *

1,28 1,22 1,26 1,13 1,27 1,25 1,26 1,23

1,35 0,7911,28 1,20

4 sternitten, som ikke m i forveksles rned en del andre uregelmessige h8r eller noen fA lange borster. Hos d" er kjonnshirene meget fine, korte og gjerne bniede og sitter dessuten mere spredt, hos 9 er de tykkere, stive og rette og sthr noe tettere sammen, oftest delt i 2 sidepartier ved et mellemrum midt p i sternittens spiss, som gjerne e r utfylt rned noen lengere, myke hdr. Kan man se 6. sternitts spiss ovenfra er det alltid lett A se hinnekant og kjonnshdr. Er den ikke synlig ovenfra, sA nlan mB se den fra undersiden (fnr opklebningen) er det langt verre. En utranding kan man lett se, men hinnekant og kjnnnshdr vil man vanskelig se hvis man ikke benytter riktig sterk forstnrrelse og meget god belysning.

Hos de fleste Datomicra-arter er folehornene temmelig ens, rned de ytre ledd middels transverse, det vil si 1 ' 1 2 gang s i brede som lange eller litt mere. Jeg nevner derfor ikke folehorn undtagen n i r de avviker fra hovedtypen. Det samme gjelder for hhrlagringen pA dekkvingene, som ph skiven (discus) hos alle arter er temmelig parallel1 rned snmmen eller lite divergerende.

1. Atheta cribrata Kr. 1,5-1,7 mm. Denne og den fnlgende art skiller sig skarpt fra de andre

i underslekten ved t v e r r s t r i p e t m i k r o s k u l p t u r pA de bakre tergitter. Kroppen hos cribrata er bred over brystskjold og dekkvinger og utpreget spolformig; brystskjoldet meget transrers (indeks 1,42) og sterkt avsmalnende fremover; hele forkroppen (ogsh hode) meget tett, ru punktert.

K j 0 n n s b e s t e m m e 1 se ved hjelp av 6. sternitt (hinnekant hos d, sterkere kjsnnshdr hos Q ). Ogsd sternittens form er forskjellig: hos d" rundet, hos 9 avstusset rned godt rundede hjorner og oftest med fra svak ti1 tydelig utranding. 8. tergitt karak- terlns. I Norge utbredt helt ti1 Mdlselv. Finnes lettest under utlagt riltten fugl.

2. Afheta p s t w d o c r i b ~ f u n. sp. 1,4-1,6 mm. Ved mikroskulptur og punktur slutter den sig naer ti1 cribrata,

men avviker i flere punkter s i meget, at den mA opstilles som en egen art.

1. Den er smalere og ikke eller meget lite spolformig. 2. Hodet er betydelig hredere i forhold ti1 brystskjoldet,

rned indeks 0,83 (eg. 0,825) rned variasjon 0,79-0,85, mot for cribrata 0,76 rned variasjon 0,73-0,78. Ved den ovre grense for cribrata, 0,78, 1 eks. av 20, og ved den nedre grense for pseudocribrata, 0,79, 2 eks. av 24. Her er altsil et tilfelle hvor man kunde nh langt rned bestemmelsen ved A mdle bredden av hode og brystskjold og beregne indeks.

Datomicra og Microdota 3 5

3. Brystskjoldet er mindre transvers (indeks. 1,36), omtrent som hos celata-arenicola, og langt mindre avsmalnende fremover, i flere tilfelle ikke mere enn bakover.

4. Dekkvingene er gulbrune eller redbrune, iallfall i sin bakre del.

5. Bakkroppen er oftest merkbart svakere og litt mere spredt punktert og mere glinsende. Mikroskopisk tverrstripning kan da sees ogsA lengere fremover bakkroppen. Det blir da adskillig likhet rned den mindre A. Ssdermani, som av Bernhauer er henfert ti1 Microdota, men denne art har p i dekkvinger en distinkt divergerende hArlagring og et meget bredere hode. Om mulig forveksling rned A. Nesslingi se under denne art.

K j e n n s b e s t e m m e l s e ma gjeres ved hjelp av 6. sternitt (hinnekant og kjennshar). 6. sternitt og 8. tergitt synes A ligne de samme hos cribrata.

Finnland.

3. Atheta sordidula Er. 1,4-1,6 mm. Meget lett A bestemme ved de av bergmester Munster an-

gitte r e g n b u e f a r v e r (interferensfarver) pa bakkroppen, som nesten alltid sees i mikroskopet, nAr man lar lyset falle inn p i dyret ovenfra - forfra. Snart er sterre partier illuminerte, snart er der kun sm8 lysblink hist og her. Sjelden har jeg stett p i eks. hvor jeg ingen farver kunde se. I slike tilfelle er dog arten allikevel lett A kjenne p i sin noksA smale, langstrakte form, den m e g e t t e t t e o g f i n e p u n k t u r p i den noe matte forkropp og den tette punktur p i bakkroppen h e 1 t t i l s p i s s e n . Mikro- skulpturen bestar, iallfall pA de bakre tergitter, av smi tverrmasker som ligger pA rad pA tvers av dyret. Ennu lettere kjennes arten p i sine temmelig lange og relativt kraftige felehorn rned s v a k t t r a n s v e r s e ledd og det l a n g e e n d e l e d d , som i mere enn sin halve lengde er helt cylindrisk. Ni r de ytre ledd opgis som 1 liz gang s i brede som lange, s i er dette ingen regel.

K j e n n s b e s t e m m e l s e ved hjelp av 6. sternitt. Hos 6 avrundet eller ikke sjelden tilspisset, rned tydelig hinnekant, hos 9 avstusset, rned oftest en tydelig utranding og rundede hjerner. Dessuten har man jo kjennshirene. 8. tergitt er meget lik hos begge kjenn: avstusset, rned tydelig stumpvinklet eller rundet utranding.

I Norge s ~ r l i g i det sydestlige; vesterpA tatt ti1 Romsdal.

4. Atheta Sahlbergiana BERNH. 1,4-1,5 mm. Denne heist besynderlige art beskriver jeg efter 16 og

1 9 fra Finnland. Jeg nevner dens ekstreme egenskaper ferst.

36 H. K. Hanssen

1. Brystskjoldet er det mest transverse av alle hittil milte Atheter, idet middelindeks for 3 eks. er 1,49. Nzermest efter kommer clancula (10 eks.) rned 1,45.

2. Dekkvinger er usedvanlig lange i forhold ti1 brystskjoldet, med indeks 1,57. De overgies bare av marcida (7 eks.) rned 1,58. Nzermest efter kommer procera med 1,55, og den folges i hzelene av en rekke andre.

3. Punkturen p i hele oversiden er y t t e r s t t e t t og dessuten m e g e t f i n ; p i brystskjoldet f. eks. har den en like fin som og tydelig tettere punktur enn sordidula. Bakkroppen er ogsi szerdeles tett punktert h e l t t i1 s p i s s e n , og der blir naesten ikke plass ti1 mikroskulptur: maskene er smi, uregelmessige og oftere dirlig begrensede. Den har dessuten en tett beklaedning av tilliggende hAr, s i der blir likhet med en Oxypoda.

4. De sekundaere kjonskarakterer som skal omtales tilslutt. Dyrets f a r v e er sort eller grisort, rned lysere knaer og

tarser. Det er temmelig bredt og flattrykt, bakkroppen hos 6" noksd sterkt avsmalnende bakover, hos 9 svakt. H o d e meget smalere enn brystskjoldet, rned indeks O,T4. Pannen hos d" med flat og grunn fordypning, hos svakt hvelvet. 0 i n e naesten s i lange som tinninger, lite utstgende og ganske sterkt h i r e d e . Tinninger kantede baktil. F 0 1 e h o r n temmelig korte, rned 3dje ledd meget kortere enn 2det, og ellers korte ledd, men dog lite transverse, nzestsiste knapt 1'12 gang sd bredt som langt, det siste temmelig stort, s i langt som de 2 foregiende tilsammen, eggformet. Folehornene er tett beklzedt rned korte, lyse hir. Det meget transverse b r y s t s k j o l d litt avsmalende fremover, fremtil rett avskiret, sidene litt rundede, mest fremtil, bakhjorner bredt rundede i flukt rned den tydelig rundede bakrand. D el; k- v i n g e n e lite bredere enn brystskjoldet, hirlagring dirigert rett bakover. Randhir mangler helt p i brystskjoldet, men p i bakkroppens sider er der flere rett sterke randborster. Kun pd Bn av tibiene sdes en meget svak seta.

S e k u n d z e r e k j o n n s k a r a k t e r e r . d": 8. t e r g i t t eiendommelig: det midterste brede parti av bakranden rett avskiret, sd folger 'pi hver side et innsnitt (hakk), som utad begrenses av en bakutrettet smal tann, eller vel riktigere, en kort, butt torn, der n i r s i langt ut som midtplaten. 6. s t e r n i t t litt smalere enn tergitten, i hele sin bredde tvert avskiret, svakt utrandet, rned s k a r p t r e t t v i n k l e d e h j o r n e r ! Hinnekant mangler. Sternitten er langt fra bakranden besatt med adskillige sterke og lange borster, som rekker utenfor randen.

I 9 : 8. t e r g i t t ogsi bredt avstusset, med bredt rundede hjorner og en svak utranding i midten. 6. s t e r n i t t s spiss flatt og bredt trekantet, i midten noe rundet. Kjennshirene s t i r

Datomicra og Microdota 37

litt spredt, men aekvidistant, rundt hele spissen. De har et enestiende utseende, idet de m l opfattes som hinanden kryssende dobbelthhr! Der er iallfall en klovning i den ovre del av n h i r e t ~ og synes ogsh i vaere en adskillelse ved rotenden. Alle nhir<< har det samme besynderlige utseende. At dette er en Datomicra kan jeg vanskelig tro. Det er vel idetheletatt ingen Atheta. I Norge ved Kongsvinger (Munster). Ellers i Finnland.

Hos de 5 siste arter: canescens, celata, arenicola, zosterae og nigra har d 4 mere eller mindre utviklede tenner ph 8. tergitt, og adskillelsen av kjonnene faller da lett.

5. Atheta canescens SHARP 1,3-1,5 mm.skilles lett fra deandre ved sin ringe stcarrelse og oversidens m e g e t t e t t e og r u punktur (ogsl p i hodet). Tennene ph 8. tergitt hos d er velutviklede, likedannede og like store og avstandene mellem de to midtre lite storre enn mellem en av dem og naermeste hjornetann. Hos en del eks. er dog hjornetennene tydelig lengere enn de andre.

6. Atheta celata ER. 1,6-1,9 mm. og 7. Atheta arenicola THOMS. 1,5-1.9 mm. m i omtales sammen, da der i mange henseender er stor likhet. De er like store og meget like i form. Den lille forskjell som fremglr av tabellen over indekser kan neppe sees direkte. De har begge en temmelig tett og ru punktur, mest utpreget hos celata. P i pannen synes forskjellen i vaere lettest 5 se. De skilles best ved falgende:

1. A. celata har h e l t 1 y s e b e n , medens arenicola nok har mere eller mindre lyse tibier, men oftest markere lhr. Den helt lyse farve hos celata synes A vaere konstant.

2. Tennene p l 8. tergitt hos dd er helt forskjellig hos de to arter. A. celata d har altid ganske velutviklede tenner. De to hjornetenner er noksi spisse og temmelig lange, da der er et ganske dypt innsnitt mellem dem og de midtre. Disse to er noe mindre og raker almindelig ikke s% langt ut; undertiden er de meget smh, men smale, s% de p l ingen miite kan sammenlignes med de tilsvarende brede og flate hos arenicola d. Der er ingen utranding mellem de midtre, snarere en svak k o n v e k s r u n d i n g . Hos arenicola d er der oftest 2 m e g e t s v a k e tenner ph hver side og en svak u t r a n d i n g mellem de midtre. Undertiden er den ytre tann litt mere fremtredende, men aldri sterk; de midtre er b r e d e o g f 1 a t e ; ikke sjelden forsvinner de helt, men utrandingen mellem dem s t i r igjen. S i kan ogsh denne og de ytre tenner i sjeldne tilfelle forsvinde og bakranden er da rett avskhret med stumpvinklede hjarner.

3. A. arenicola d har p i 6. sternitt, som naesten altid kan sees ovenfra, et s aerm e r k e , som neppe forekommer hos noen

annen Atheta,nemlig en u s e d v a n l i g b r e d h i n n e k a n t . De fine og korte kjennshir n i r for det meste ikke utenfor hinnekanten. Hos celata d" er hinnekanten langt smalere, omtrent som hos de fleste andre arter, og de fine og korte kjcannshir rekker med nzsten sin halve lengde utenfor hinnekanten.

Hos ? av de to arter er der neppe noen forskjell av betydning ved 8. tergitt og 6. sternitt. Er det derfor en ikke moden arenicola , hvis ben er lyse, og man skal skille den ut fra celata ? , har man bare punkturen 5 holde sig til, som i regelen er noe tettere og skarpere p i forkroppen bos ce:ata. Hos arenicola er der imidlertid en betydelig variasjon bide i tetthet og i styrke. Tydeligst ser man kanskje forskjellen p i pannen. Se dog p i m e l l e m t i b i e r s seta! Hos arenicola kort, men tem. tykk og litt bcaiet, hos celata lengre, tynnere og mere rett, ca. l l / z gang s i lang som hos arenicola. I Norge er celata tatt i de sydligste lavere egne fra svenskegrensen ti1 Stord pb vestlandet (Munster). A. arenicola finnes overalt.

8. Athe fa zosterae THOMS (oloriphila Keys) 2,O-2,4 mm. og 9. Atheta nigra KH. (zosterae Ganglb.) 1,6-1,9 mm. utmerker sig begge ved l a n g t f i n e r e p u n k t u r p i b r y s t s k j o l d e t , som derved f i r et eiendommelig matt utseende, og dette gir et godt skille fra celata og arenicola. Men hvis der noen gang kreves en ren overflate sB er det her. Det minste slim forandrer utseendet helt, man f i r glans istedetfor matthet. Er sammen- ligningsobjektet en arenicola med svakere punktur (variasjon) blir det vanskelig i se forskjell, og er dette eks. ti1 og med litt urent eller slimet blir det omtrent umulig. Det kan da vzre fordelaktig i se p i hodet og da saerlig pannen, som gjerne holder sig renere enn brystskjoldet. Der er nigra og zosterae omtrent helt uten fremtredende kornede punkter, mens de to andre er mere eller mindre besatt med slike.

For ii undgi fomeksling av de to almindelige arter arenicola og nigra, som er ncaiaktig likestore, kan man ogsi merke sig at nigra har et mindre transvers brystskjold (indeks 1,28 mot 1,34 hos arenicsla). Dette kan godt sees uten opmiling, n i r dyrene stilles ved siden av hinannen. Ennvidere er tibier hos nigra gjerne litt mcarkt skyggede, medens de hos arenicola oftest er lyse.

A. zosterae som har samme punktur og farve som nigra skilles fra denne ved sin betydeligere stcarrelse, 1 e n g e r e f 0 1 e h o r n med s v a k t t r a n s v e r s e midtre og ytre ledd, medens de hos nigra (samt arenicola og celata) er middels transverse; ennvidere ved sitt mere transverse brystskjold og sine i forhold ti1 dette bide lengere og bredere, altsi s t 0 r r e d e k k v i n g e r . Alt dette kan sees uten opmiling. Hos zosterae d" har man dessuten stadig et

Datomicra eg Microdots

stort, rundet inntrykk p i pannen og gjerne en bred og baktil dypere lengdefure p i brystskjoldet; hos 9 er inntrykkene svakere eller mangler.

For 9 ? har man et godt skillemerke, idet 6 . s t e r n i t t hos nigra alltid er mere eller mindre u t r a n d e t , i regelen ogs5 8. tergitt, mens sternitten hos zosterae er noe flatt rundet; heller ikke 8. tergitt pleier i vsere utrandet. (Hos 9 9 av celata og arenicola er 6. sternitt i de aller fleste tilfelle ikke utrandet). Tennene pf~ 8. sternitt hos d d er neppe vesentlig forskjellige, de er sm5 og temmelig flate, sserlig hos zosterae, men dog'mere tydelige enn hos arenicola. Likhet med tennene hos celata d" er der ikke.

I Norge forekommer A. zosterae Thoms. hist og her langs kysten, nordover ti1 Vesterilen. I Danmark bade ved kysten og inne i landet. A. nigra Kr. er i Norge almindelig i de sydlige kystdistrikter, men er tatt helt op i Vige (Munster); videre i Trendelagen og endog ved Tromse (Munster). Den kan treffes i den terre, smuldrede tang everst i fjseren sammen med zosterae Thoms., men er ellers mest almindelig pB bebodde steder, i sa r inne ved hus.

B e s t i m m u n g s t a b e l l e d e r n o r d i s c h e n D a t o m i c r a - A r t e n .

1. Jedenfalls die hinteren Tergiten mit deutlicher mibroskopischer Querstreifung . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.

- Keine mikroskopische Querstreifung . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3. 2. Ausgeprlgt spulformige, breitere Art; Halsschild stark nach vorn

verschmllert und vie1 breiter als der Kopf. 1,5-1,7 Mm. 1. cribrata Kr. - Mehr gleichbreit; Halsschild weniger oder nicht nach vorn ver-

schmllert, weniger breit im Verhlltnisse zum Kopfe. 1,4-1.6 Mm. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2. pseudocribrata H. K. Hanssen

3. Oberfliche sehr fein und iiberaus dlcht vom Kopfe bis zur Spitze des Hinterleibs punktiert; Halsschild sehr transvers, seine hintere Halfte beinahe halbzirkelfcrmig; das Tier plattgedriickt und der Hinterleib ziemlich dicht mit zugedriickten Haaren bekleidet. 1.4-1.5 Mm. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3. Sahlbergiana Bernh.

- Jedenfalls die hintersten Tergiten nicht so dicht punktiert; die Form des Tieres mehr gewchnlich. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.

4. VorderkGrper sehr fein, nicht rauh, und sehr dicht punktiert; Ftihler verhlltnismll3ig lang und kraftig mit weniger transversen Gliedern und langem, zylindrischem Endgliede; Hinterleib beinahe immer rnit Interferenzfarben (Regenbogenfarben). ohne Zlhne am S. Tergit. 1,4-1,6 Mm. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4. sordidula Er.

- Vorderkorper ganz oder teilweise mehr rauh punktiert. Ftihler von mehr gewohnlicher Form, gemeinlich mit mittlerer Transversalitat der luDeren Gliedern; keine Interferenzfarben; 8. Tergit des d mit 4, gewohnlich deutlichen Zlhnen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.

5. Stirn (und der gauze Vorderkorper) sehr dicht und scharf rauh punktiert. 1,3-1,5 Mm. ..................... 5. canescens Sharp

40 H. K. Hanssen

. Stirn mehr zerstreut kornig punktiert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6. - Stirn nicht kornig punktiert oder nur mit BuDerst wenigen, schwach

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . k6rnigen Punkten 7 6. Beine gewdhnlich mit dunkleren Schenkeln, nicht selten auch ein

wenig dunkel-geschatteten hinteren Tibien; die Mitteltibien mit einer kurzen, aber ziemlich dicken und ein wenig gebogenen Seta. 1,5-1,9 Mm. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7. arenicola Thoms.

- Beine immer ganz gelb; die Mitteltibien mit einer Seta, die dunner und mehr gerade als bei arenicola und 1112 Ma1 so lang ist. 1,6-1,9 Mm. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6. celata Er.

7. GroDere und breitere Art; Fuhler langer mit schwach transversen LuDeren Gliedern. 2,O-2,4 Mm. . . . . . . . . . . . . . . . 8. zosterae Thoms.

(oloriphila Keys, nec hodierna. . . . Sharp). - Kleinere Art; Fiihler kiirzer; die auDeren Glieder von mittlerer

Transversalitat; Halsschild weniger transvers als bei zosterae; Decken im Verhaltnisse zum Halsschilde ein wenig ktirzer und schmller. 1,6-1,9 Mm. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9. nigra Kr.

(zosterae Ganglb.)

Microdota MULS. & REY.

Tabell over indekser og lengde, ordnet p i samme mite som ved Datomicra, hvortil henvises.

A. Sodermani ....... ? minuscula . . . . . . atomaria . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . excelsa . . . . . . . . . inquinula

mortuorum s. M. .. . . . . . . . . . . amicula

subtilis . . . . . . . . -... Nesslingi ......... spatula .......... indubia . . . . . . . . . . palleola . . . . . . . . . .

mortuorum s. G. . . 0,86 atricolor.. . . . . . . . . 0,83 perexigua ........ 0,86

1,28 5 eks. 1,30 20 1,31 3 . 1,37 20 * 1,29 2 ),

1,32 20 * 1,26 20 1,39 20 1,30 6 1,35 20 1,31 10 1,29 11

Lengde

I

1. Atheta Sedermani BERNH. 1,2-1,3 mm. Denne lille art skilles fra artene under Microdota, hvortil

den er henfort, ved sin t v e r r s t r i p e d e m i k r o s k u l p t u r . Deri og i en rekke andre punkter minner den sterkt om A. coruina. H o d e er sBledes meget bredt i forhold ti1 brystskjoldet med indeks 0,89 mot 0,90 hos coruina og hos begge kjann av begge arter er der en temmelig sterk lengdefure fra issen fremover pannen. F~lehornene minner ogsA om coruina, kun med noe


sterkere utvidelse mot spissen og noe mere transverse ledd hos S~dermani. Der er likhet i p u n k t u r p% hele oversiden, men hos S~dermani er den litt skarpere. Den tynne, fra sammen divergerende behiring p i dekkvinger er helt ens. A. S~dermani avviker rned mere brungule dekkvinger; ellers er den sort rned delvis lysere hen. Bakkroppen kan vs re betydelig utvidet bakover, men ogsii lite eller intet. Som bekjent har coruina t v e r r - i n n t r y k k p i 6. t e r g i t t foruten p i de 3 forangiende tergitter. Det har vist sig at dette tverrinntrykk forekommer hos flere eks. av S~dermani, men mangler eller iallfall ikke kan sees hos andre. Imidlertid kan det mangle ogsh, omenn sjeldnere, hos enkelte eks. av coruina. v

Efter det foregaende m% man vel betrakte S~dermani som naerstiende ti1 corvina og henfare den ti1 underslekten Anopleta. At Saderman selv var inne p i den tanke bevises ved at han p i det ene av to fra ham mottatte eks. hadde en seddel rned piskrift: ~Anopleta? sp.?.

K j a n n s b e s t e m m e l s e . 3. 8. tergitt temmelig bredtav- stusset rned bred stumpvinklet utranding og stumpvinklede h j~ rne r . 6. sternitt jevnt rundet rned tydelig hinnekant. 0 . 8. tergitt smalere avstusset, oftest rned en svak utranding og rned bredt rundede hjprrner. 6. sternitt bredt rundet, rned antydning ti1 butt tilspissing, rned noe svake kjannshir.

I Norge kun tatt p i Brannaya (Asker) i Oslotrakten av A. Strand. I mulden under sterkt forr%tnede fugler (skjaere og rype). Ellers i Finnland.

2. Atheta? minuscula BRIS. 1,3-1,7 mm. Denne art er hittil i Norge bestemt ti1 liliputana Bris. Den

danske art som ved sammenligning har vist sig i vaere den samme som den norske er ogsi av Johansen bestemt ti1 liliputana. Imidlertid har dr. Benick jun., Liibeck, ikke villet anerkjenne norske eks. som denne art og dr. Bernhauer har bestemt danske eks. ti1 minuscula Bris. Der er dog ogsi en betydelig likhet rned syd- og mellemeuropeiske eks. av liliputana Bris. som jeg gjennem byrettsdommer V. Hansen har hatt anledning ti1 A sel.

1 Arten b@r vel helst henfmes ti1 atomaria Sharp, idet byrettsdommer V. Hansen engang tidligere ved direkte sammenligning syntes at den kom denne art naermest. Dette navn kan dog ikke brukes, da vi har atomaria Kr. som er en forskjellig art. Da i Winklers katalog minus-

,, cula Bris. og atomaria Sharp e r synonymer, skulde jo saken synes helt klarlagt, men det er den nok ikke. V. Hansen har nemlig ogsA sendt danske eks. av vAr art ti1 den franske kolepterolog Mequignon som dog ikke spesielt hadde beskjeftiget sig rned Microdota. Hr. M. hadde fatt utlAnt typeeks. av minuscula Bris. OF[ liliputana Bris. VBr art var forskjellig fra minuscula Bris., hvorimot 1 eks. sorn dr. Bernhauer hadde sendt V. Hansen som liliputana Bris. stemte rned Brisout's typeeks.

4 2 H. K. Hanssen

Den ligner amicula i farve, ined b r u n l i g e d e k k v i n g e r og 1 y s e b e n , de siste dog oftere rned en svak merk skygning, men er litt mindre og navnlig meget smalere enn den noe robuste amicula, har ogsii relativt ti1 brystskjoldet et bredere hode og lengere dekkvinger. Beh%ringen p% de siste er meget tynn og som hos naesten alle Microdofa-arter divergerende fra semmen. F e l e h o r n mere slanke enn hos amicula, men dog rned de ytre ledd fra l ' i z ti1 2 ganger s i brede som lange. Med A. atomaria er der langt sterre likhet i form og sterrelse, men denne art er mere glatt og glinsende, p i forkroppen rned knapt synlig punktur og normalt langt merkere.

Det sikreste k j e n n e m e r k e p i ? minuscula mener jeg ligger i forkroppens p u n k t u r , som ti1 tross for de meget fine og meget spredte, kornede punkter er m e g e t i 0 i e n f a 11 e n d e (selvfelgelig i mikroskop) i motsetning ti1 hos amicula m. fl. samt atomaria. Dette kommer av at chagrineringen er temmelig svak og overflaten mere glinsende, s% punktene trer bedre frem. Hos amicula m. fl. rned sterkere chagrinering er punktene bide sterre og mere tettsthnde, men mindre kornede og de blir derved vanskeligere A se. Hos aiomaria er nok chagrineringen enda svakere og glansen stor, men samtidig er ogsA de spredte punkter s% avslipt, at de omtrent ikke sees.

K j e n n s b e s t e m m e l s e . 2 . 8. tergitt rett avskAret, 6. sternitt godt rundet rned ikke alltid tydelig hinnekant. . 8. tergitt bredt rundet, 6. sternitt ogsA bredt rundet i flukt med tergitten, med noksi svake kjennshir.

I Norge ikke sj. i Asker (Oslotrakten) ; Kongsberg (Munster). Ellers i Danmark.

3. Atheta atomaria Kr. 1,6-1,7 mm. Kjennes best pA sin g l a t t e g l i n s e n d e o v e r s i d e og sin

saerdeles tynne behiiring p% dekkvingene, hvor man temmelig lett kan telle hirene. Den spredte punktur trer sB lite frem at den er vanskelig i se. NAr de oftere brune dekkvinger og de brungule ben undtas er farven dypt sort. Felehorn er av den almindelige Microdota type, b r y s t s k j o 1 d e t mindre transvers (indeks 1,22) og iallfall hos noen eks. tydelig avsmalnende bakover, d e k k v i n g e r lange (indeks 1,48 og omtrent sB lange som brede.

Atheta perexigua SHARP. 1,s mm. er i Winklers katalog opfert som synonym ti1 foregaende og kanskje rned rette. Jeg har 2 engelske eks. av denne art. Ved ferste eiekast synes de % skille sig fra atomaria ved tynnere felehorn og litt mindre glans, men opmiling gir naesten neiaktig de samme indekser og ellers er


der full overensstemmelse i farve, punktur og behBring; dog er perexigua litt mindre (ca. '110).

K j e n n s b e s t e m m e l s e n er for disse former mindre pBlite- lig, da jeg har sett for lite av 6. sternitt; men det synes i vrere den mest almindelige, karakterlese type rned 8. tergitt bredere avstusset hos 3, smalere hos ? og 6. sternitt smalere rundet hos 3, bredere hos 0 ; der er sett tydelige kjennshAr hos 0 .

Av atomaria er 1 eks. tatt p i Ssrum i VAge (Norge) av Munster. A. perexigua er opfert for Danmark av Johansen.

4. Afheta excelsa BERNH. 1,5-1,s mm. Da denne art tidligere i Norden har vreret sammenblandet

rned mortuorum s. Munster er det naturlig i sammenligne den rned denne. A. excelsa er imidlertid lett B utskille pB grunn av dens m e g e t s m i e i n e og dens fra semmen d i v e r g e n t e hAr- 1 a g r i n g p i dekkvingene. Sammenlignet rned mortuorum er excelsa litt mindre, d y p t s o r t rned ofte bare knaer og tarser lyse ; tibierne kan imidlertid ogsi vrere litt lysere; felehorn aldeles som hos mortuorum; sine meget kortere enn tinninger, mens de hos mortuorum oftere er nresten lengere enn disse; formforhold ikke meget forskjellig ; p u n k t u r e n pA forkroppen hos excelsa meget lite fremtredende pft grunn av den s t e r k e , m a t t e c h a g r i n e r i n g . PA brystskjoldet er det siledes vanskelig i f i eie pil de litt spredte punkter, da de er helt nedsenket i den chagrinerte overflate, mens de er litt mere tydelige pA dekkvingene. OgsA bakkroppen er meget fint punktert og pA 6. og 7. tergitt uten punkter.

K j e n n s b e s t e m m e l s e n er lett ved hjelp av 8. tergitt, som hos $ har et skarpt s t u m p v i n k l e t i n n s n i t t , rned stumpvinklede tergitthjerner, mens der hos 9 i det hsieste er en svak utranding rned bredt rundede hjsrner. Pi 6. sternitt hos $ den sedvanlige hinnekant, som varierer fra ytterst smal ti1 helt tydelig. Hos ? kan der vaere en svak utranding; kjennshilr (hos 9 ) tykke, i sammenhengende rekke rundt sternittspissen, de m i d t e r s t e , c a . 8 , p i f a 11 e n d e k o r t e i sammenligning rned de tilststende pA sidene, ogsi ca. 8 pA hver side. Undertiden forekommer d' $ rned svak utranding pa 8. tergitt.

I Norge utbredt over hele landet, men noe mere almindelig er den ferst i Dovretrakter og det nordligste.

5. Afhefa inquilina GR. 1,l-1,2 mm. Artens lengde er i hindbeker opgitt ti1 bare 0,7 mm., men

det var mig umulig rned 2 engelske eks. il komme under 1 , l mm. Allikevel kan arten erkjennes p i sin ringe stflrrelse; det kunde bare bli sammenblanding rned A. Sodermani, som imidlertid lett utskilles ved sin tverstripede mikroskulptur.

44 H K. Hanssen

A. inquilina er en ekte Microdota bide i mikroskulptur og i andre henseender. F a r v e n er sort med lyse ben og gulbrune eller litt merkere dekkvinger. H o d e m e g e t s t o r t , omtrent s i stort som brystskjoldet, men dog litt smalere rned indeks ca. 0,90. D i n e smA, omtrent halvt s i lange som tinninger. F o l e h o r n rned de vanlige transverse ledd, de naest ytterste dog ikke dobbelt s i brede som lange. B r y s t s k j 01 d lite transvers (indeks ca. 1,20), tydelig avsmalende bakover i korrelasjon ti1 det brede hode. D e k k - v i n g e r forholdsvis lange; hfirlagring distinkt divergerende fra sommen. P u n k t u r p i forkroppen fin og tett, p i bakkroppen fin og meget spredt.

K j 0 n n s b e s t e m m e 1 s e kunde ikke finde sted, da 6. sternitt var usynlig, sett ooenfra.

Ikke tatt i Norge, men opgitt for Danmark.

6. Afhefa mortuorum s. MUNSTER. 1,6-1,s mm. Denne art m i sammenlignes rned subtilis. Likesom denne

og Nesslingi horer den ti1 de sterkere punkterte arter. Jeg kan ikke se noen forskjell i punkturens tetthet p i dekkvinger og brystskjold hos mortuorum og subtilis og i styrke er ogsii forskjellen liten, med et lite minus for den forste. Ogsii hos mortuorum viser de kornede punkter p i dekkvinger og ti1 dels brystskjold sig ved passende belysning som lyse prikker. Ellers viser den sig som en typisk Microdota i felehorn, formforhold, bakkroppens punktur og mikroskulptur.

Heldigvis har den et godt s a e r m e r k e i dekkvingenes behlring. Hiirene er nemlig usedvanlig tynne og dertil korte, sA h i r b e k l e d n i n g e n blir m e g e t t y n n , og hovedmassen av h i rene-p i skiven (discus) har en r e t n i n g o m t r e n t p a r a l l e l 1 m e d s o m m e n . Herpi kan arten rned en gang kjennes. Man lar selvf~lgelig lyset falle inn ovenfra - forfra.

En sammenligning rned subtilis viser at mortuorum er litt mindre, a t den har kortere felehorn rned litt mere transverse midtre og naestsiste ledd (dobbelt s i brede som lange) og rned kortere randhir, ganske store og temmelig hvelvede oine, undertiden naesten lengere enn tinninger, det samme breddeforhold mellem hode og brystskjold, samme transversalitet av det siste, lite kortere dekkvinger og som for nevnt stor likhet i oversidens punktur. Benene er i regelen litt markere hos mortuorum, men tibiene ikke sjelden lyse. Hvis hirlagringen p i dekkvingene er forstyrret, hvilket dessverre oftest er tilfellet p i eldre eksemplarer, kan man merke sig, a t denne art i motsetning ti1 subtilis har helt betydningslose setae p i mellem- og baktibier. Det avgjerende skille ligger foruten i dekkvingenes behiiring i 6. sternitt hos ? 9 , hvor subtilis har sitt under denne art omtalte gode saermerke, mortuorum s. M. intet.

D.~tomicra og Microdots 45

K j e n n s b e s t e m m e l s e . 8. tergitt hos 6 og 9 avstusset,i regelen bredest hos 6 , nled rundede hjerner. 6. sternitt hos 6 og 9 gjerne godt rundet, srnalest hos 6 , sjelden butt trekantet. Hinnekanten hos 6 meget smal og derfor ikke lett A se. Man mA derfor se pA kjennshirene, der hos sorn sedvanlig er tykkere, stivere og mere rette, forresten skilt i midten av spissen ved noen fB lengere og mykere h i r sorn hos de fleste Atheter.

Utbredt over hele Norge, men ikke almindelig.

7 . Atheta amicula STEPH. 1,6-1,s mm. Arten kjennes pA sine kortere, mot spissen mere utvidede

felehorn rned kort, tykt endeledd, sin rmeget svake punktur, sine lyse ben, lysebrune dekkvinger og 8. t e r s t t hos d.

F e l e h o r n e n e varierer i lengde, eftersom leddene ligger tettere eller lite tett inntil hverandre, og selv de ytre ledd er knapt mere enn dobbelt sA brede sorn lange. Endeleddet oftest kortere enn de 2 nrestsiste tilsammen, men kan ogsi vaere like langt. Man ber merke sig, at selv 4. o g 5 . l e d d e r m e g e t t y d e l i g e l l e r e n d o g s t e r k e r e t r a n s v e r s e . 0 i n e knapt s i lange sorn tinninger og mere eller mindre utstiende, men ikke sjelden lite. B r y s t s k j o 1 d rned den hos Microdota mest

.?

almindelige transversalitet (indeks 1,30). D e k k v i n g e r de relativt ti1 brystskjoldet korteste innen underslekten rned indeks 1,36 (som hos excelsa). HArlagring divergerende fra semmen. P u n k t u r p i forkroppen fin, men noksfi tett, lite synlig.

K j e n n s b e s t e m m e l s e . 6 . 8. tergitt bredt avstusset, tydelig eller meget flatt utrandet, k r e nu 1 e r t . NAr takkene er sterkest utviklet er der likhet rned indubia 3, idet hjernetakkene er skjeformig uthulet og de mellemliggende synes A ha korte lengde- ribber. Se beskrivelsen av denne art. 6. sternitt rundet rned hinnekant sorn dog kan vaere utydelig. ? 8. tergitt meget smalere avskiret enn hos 6 rned bredt rundede hjerner, ikke sjelden rned en svak utranding. 6. sternitt i regelen av samme form sorn tergitten, men meget bredere avskAret, rned bredt rundede hjerner, sjeldnere meget svakt utrandet. KjennshAr skilt i midten av en del lengere og tynnere h8r.

I Norge i det sydlige.

8. Atheta subtilis Scriba 1,8-2,2 mm. Denne art er i sterstedelen av Norden uten sammenligning

den almindeligste Microdota. Erfaringen viser at den ikke sjelden forveksles rned arter av de forskjelligste slags. Det skulde dog ikke vaere vanskelig ved et blikk pA bakkroppens spredte punktur og mikroskulpturen samt felehornene B se at det er en Microdota. Men der er ganske vist en del variasjon. Den kjennes vel lettest p i felehornene og forkroppens punktur.

46 H. K. Hanssen

F e l e h o r n e n e er noksl lange, rned lpentsittende ledd, de naestsiste ikke sterkt transverse, ca. 11/2 gang s i brede som lange, rned mange forholdsvis lange r a n d h Ar. I ikke f i tilfelle sitter leddene imidlertid mere tett sammen og ser mere transverse ut, de nsstsiste dobbelt s l brede som lange. Da blir der noen likhet rned mortuorum s. Munster. P u n k t u r e n ph brystskjold og dekkvinger er ganske sterk, men ikke saerlig tett; pA hode spredt eller meget spredt. De kornede punkter m i pA sin topflate vaere glatte, da de reflekterer lyset sterkt og i mikroskopet sees som smi 1 y s e p r i k k e r . Det samme er tilfellet rned A. Nesslingi pg i noe mindre grad rned A. mortuorum. B r y s t s k j o l d e t er gjennemghende lite i forhold ti1 dekkvingene, hvad man ogsi kan se av tabellen (rubrikk 4-5); det varierer i form fra temmelig sterkt ti1 lite eller ikke avsmalnende bakover. I allersiste tilfelle og hvis felehornene samtidig har tettere- sittende ledd, blir likheten rned mortuorum sterst. Dek kv i n g e n e er ikke sjelden lysere, men kan ogsh vaere merke som den errige kropp. HArlagring dirergerende fra semmen. B e n e n e varierer i farve fra helt lyse i enkelte tilfelle ti1 rned merke l i r og endog m~rktskyggede tibier. PA de bakre tibier er der setae, sipass lange at man legger merke ti1 dern, srerlig en s e t a p i m e 11 e m - t i b i e r . Av vore Microdota-arter er det bare A. Nesslingi som det samme er tilfelle med. Hos de andre arter er setae helt betydningslese. Da A. Nesslingi jo er en sjelden art og ellers har meget gode kjennemerker, kan man altsA blandt Microdota- arter bestemme A. subrilis bare ved hjelp av en seta p5 mellemtibier! Bare den ikke ph et gammelt, stygt eksemplar er revet av.

K j Q n n s b e s t e m m e l s e kan ikke skje ved hjelp av 8. tergitt, da den hos begge kjenn er avstusset, oftest rned en meget svak utranding. Med 6. sternitt er det en lett sak: hos d fint rundet rned tydelig hinnekant; hos 9 rned en sterk og meget k a r a k - t e r i s t i s k u t r a n d i n g , rned s t e r k e k j e n n s h A r , bide i utrandingen og p i sidelappene. Denne utranding er det best i se efter, nAr dyret ligger p i ryggen, altsi for opklebningen, da sternittspissen hos begge kjenn ikke sjelden er usynlig, sett ovenfra.

Dette saermerke p i subtilis 9 er enestiende blandt vore Microdota- og Datomicra-arter og blir derved et s ce r m e r k e f o r a r t e n . Merkelig nok har ikke Scriba og efter ham Ganglbauer o. s. v. nevnt det. Man kunde derfor komme i tvil, om den nordiske subtilis virkelig var Scriba's art. Ved i sende norske eks. ti1 mr. Williams, England, fikk jeg imidlertid bekreftet, at vAr art var identisk rned den engelske subtilis Scriba.

En parallell ti1 dette tilfelle har man ved arten A. ischnocera, hvis har det samme saermerke, da dette ogsA ferst i de senere &r er blitt bemerket. OgsA en 3dje, likeledes mindre art, A. par-


vula 9 , har den samme eiendommelighet, dessuten flere sterre arter, som det er ufornedent A regne op her. A forveksle subtilis 9 rned ischnocera og parvula 9 9 skulde vaere utelukket, da disse 2 arter har foruten sterkere sideberster meget lange setae pi3 tibier mot de korte bos subtilis, og dessuten har ischnocera tverrstripet mikroskulptur og b%de denne art og parvula et smalere hode rned fremover avsmalnende brystskjold.

I Norge overalt.

9. Atheta Nesslingi BERNR. 1,5-1,7 mm. Denne art kan p i grunn av sin sterke punktur kun sammen-

lignes rned subtilis, som den dog er lett il skille ut fra. Den er adskillig mindre, dens ganske store eine er mindre hvelvede og trer derfor lite frem, dens f 0 1 e h o r n k o r t e r e , jevnt og ganske s t e r k t u t v i d e d e m o t s p i s s e n , rned de naestsiste ledd mere enn dobbelt s i brede som lange og rned like sterke r a n d h i l r som hos subtilis. B r y s t s k j o l d e t er mere transvers enn hos noen annen nordisk Microdota, med indeks 1,35 (som hos A. celata og arenicola), mot 1,30 hos subtilis. Dette kan sees uten opmiiling. Dekkvingene er kortere i forhold ti1 brystskjoldet og mere transverse.

Det som imidlertid straks gjar Nesslingi kjennelig er forkroppens m e g e t t e t t e o g r u p u n k t u r , som minner om A. canescens. De kornede punkter viser sig som hos subtilis i mikroskopet ved passende belysning sorn lyse prikker. Ogsh bakkroppen er noe tettere og mere ru punktert; der er sterke, ru punkter endog pA 6. tergitt og selv pA 7. er der enkelte. Ennvidere har Nesslingi tydelige randberster pii bakkroppens sider og pii mellemtibier en ganske .kraftig s e t a , dog ikke saerlig lang ; p i baktibier to svake. F a r v e n er den samme som hos subtilis, dog gjennemgiiende rned litt merkere ben, idet mellem- og baktibier gjerne er merktskyggede.

K j 0 n n s b e s t e m m els e . $. 8. tergitt rettavskiiret med rettvinklede hierner : bakranden rned en h a 1 v c i r k e 1 f o r m e t u t r a n d i n g o i pii hGer side av denne to temmelig brede, rundede og butte t e n n e r , den ytterste i hjernet. Der forekommer imidlertid 6 6 hvor disse tenner er d ubetydelige at man neppe vilde ha bemerket dem, hvis de ikke var nevnt i beskrivelsen. 6. sternitt rundet med tydelig hinnekant. 9 . 8. tergitt rned stumpvinklet utranding og rundede hjerner. 6. sternitt hos ett eks. flatt rundet, hos et annet med svak utranding; kjennshilr temmelig kraftige.

I Norge kun tatt i Lyngdal (Buskerud) av Munster. T i l f 0 i e 1s e : Dr. Bernhauer har i sin gode beskrivelse hatt

en tanke om at arten viser slektskap rned A. cribrata. Hertil m i

48 H. K. Hanssen

bemerkes at dens mikroskulptur passer meget godt rned Microdota, men s t i r i absolutt motstrid rned den tverrstripede mikroskulptur hos cribrata og pseudocribrata. Med cribrata kan der ogsB bare bli noen likhet i punktur og folehorn, men ikke i formforhold, n i r man sammenligner de tidligere meddelte indekser.

Anderledes blir forholdet mellem Nesslingi ogpseudocribrata, vel C merke nAr man intet hensyn tar ti1 mikroskulpturen. Da kan der virkelig opstk forveksling. De er omtrent like store, har samme breddeforhold mellern hode og brystskjold og samme transversalitet for det siste. Hos Nesslingi er det ikke avsmalnet fremover og heller ikke eller kun lite hos pseudocribrata (meget hos cribrata). Der er ogsi adskillig likhet i punktur.

10. Atheta spatula FAUV. 1,7-2,0 mm. D y p t s o r t med bare knaer og tarser lyse. Tibienes morke

farve er bra konstant. F 0 1 e h o r n tem rnelig lange rned middels transverse ytre ledd (1 '12 gang s i brede som lange) og med m e g e t k o r t e r a n d h % r . Leddene er usedvanlig regelmessige og linjerett tilskirne. D e k k v i n g e r s behfiring tynn, regelmessig divergerende fra sommen. P u n k t u r e n pA dekkvinger noksh tett, men temmelig svak, p i brystskjoldet mindre tett og meget svak. Bakkroppens 3.-5. tergitt litt mere spredt punktert, 6. og 7. naesten upunkterte.

Arten kan p i grunn av sin morke farve, saerlig p i benene, og sine lengere og slankere folehorn ikke forveksles rned amicula, ved sin svake punktur og meget svake randhir p i folehornene ikke rned subtilis. Derimot skulde der bli storre likhet rned indubia. Her tenkes selvfolgelig s t a d i g pB ? ? . Ifolge tabellen er der omtrent ingen forskjell i storrelse og form. Den svake punktur er ogsi s i godt sorn ens. Men hos spatula har hverken d eller ? det minste spor av sinuering phdekkvinger (Se beskr. av indubia!). Dette tor vaere det almindelige hos Microdota.

K j o n n s b e s t e m m e l s e . 3. 8. tergitt b r e d t r e t t a v - skAre t rned m e g e t s m a l t o p b o i e t b a k r a n d og rned svak a n t y d n i n g t i1 k r e n u l e r i n g ; pB s i d e n e innved bakhjarnene b r e d e r e o p b r e t t e t . Altsk likhet rned occulta d. 6.sternitt rundet, rned smal hinnekant. ? . 8. tergitt oftest ogsfi rett avskAret, men rned bredt rundede hjorner og uten opbretning. 6. sternitt flatt rundet eller undertiden meget butt tilspisset.

T i l f 0i e 1s e : Da v i r art avviker i enkelte punkter fra den av Ganglbauer, antagelig efter Fauvel gjengitte beskrivelse, har der vaeret noen tvil om dens riktige bestemmelse. Mr. Williams, England, som har sett norske eks., har imidlertid erklaert vAr art for identisk med den skotske A. spatula.

Carabus problematicus 57

msrke farve. Den var ogsi meget forskjellig fra de uvrige skandinaviske problematicus, idet alle hans temmelig tallrike svenske eks. var nesten en halv gang ti1 d store, meget slankere og med anderledes formet brystskjold, typisk problematicus-skulptur og livligere farvet kant.

LAPOUGE som har ofret spersmilet om Cnrabus-slektens fylogenese et omfattende studium, har i sin oversikt over underslekten Mesocarabus i 1899 (s. 200) en bemerkning om at problematicus mi? ha eksistert i det nordvestlige Tyskland under dell femte interglacialtid, og at den ikke har kunnet leve i Skandi- navia under den femte istid, og heller ikke kan v z r e kommet dit efter at beltene blev ipnet.

I 1908 fremholdt BORN at de skandinaviske problematicus (som han opga i ha fra Sverige, Lappland og Norge) ikke har noget A gjere med de nord-tyske, men m i utledes fra de britiske. Han anfurer at de har den samme skulptur, bare farven e r noget rnurkere, da de engelske eks. for det meste har meget livlig farvet, fiolett brystskjold og dekkvingekant. P i eksern- plarene fra Dovre er oplusningen av skulpturen ennll mer fremskredet, da den p i enkelte eks. bare bestir av et uregelmessig virvar av innbyrdes maskeforrnet forbundne korn pA dekkvingenes skive.

Ved beskrivelsen av formen feroensis LAP. fra Fzreyane be- inerker LAPOUCE 1913 at denrie form ikke ligner de eks. han hadde fra England, Skottland og Shetlandsuyane, undtagen ved det lille, for uvrig a~iderledes forrnede, brystskjold, og ennu rnindre hans eks. fra Danrnark, Sverige og Lappland, som adskiller sig meget f ra den fzrsyske ved sitt sturre brystskjold.

Samrne i r beskrev ogsi BORN 1913 Fzruy-formen som han kalte faeroerensis. Han anfurer at den s t i r mellern den britiske form og den norske fra Dovre (Wockei).

I 1916 har BORN gitt en interessailt oversikt over problematicus og dens forskjellige former. Som den eldste form anser han inflatus KR. fra Provence, son1 har den kraftigste og mest regelmessige skulptur. Denne rase har en utlsper wstover langs sydsiden av Alpene gjennem de franske, italienske og osterrikske alper og videre ti1 Karpatene, hvor arten har sin ustgrense. Vestover g i r denne kraftig skulpterte rase gjennem Syd-Frankrike ti1 Pyreneene. Her begynner imidlertid skulpturen a opluses ved at de tversgAende fordypninger i stripene griper over i ribbene og spalter disse, eller ved at de s m i korn i stripene flyter sammen og danner mer eller mindre kraftige k v a r t ~ r e ribber, sorn kan bli jevnbyrdige med de andre, n i r disse begynner a reduseres.

58 A n d r . Strand

Nordenfor den nevnte linje e r skulpturen alltid mer eller mindre oplsst, mest ved at ribbene deles, men ogs i enkelte steder ved dannelsen av kvartzere ribber. I Nord-Frankrike og Belgia er sku~pturoplssningen langt fremskredet, og da man i det sist nevnte land blandt tallrike fossile Carabus- rester f ra Campinien har funnet problematicus med praktisk talt samme skulptur sorn nu, er det p i det rene at den oplsste skulptur ikke er av ny datum.

Videre nordover finnes i Storbritannia og Irland en form som uten tvil lar sig avlede f ra den belgiske, men skulptur- oplssningen er her g i t t et skritt videre. De kvartaere korn er jevhbyrdige med de andre ribber, se r l ig p i deri bakerste del av dekkvingene, s i skulpturen blir helt uregelmessig.

Ennu lenger mot nord, p i Faersyane, meter vi en form som tar naer- s t i r mellem de engelske eks. og Wockei, men sorn s t"

mest de fsrste, og m i vzere kommet ti1 Fzersyane f ra Stor- britannia i en tid da det ennu var landforbindelse. Fzeruy- formen s t h imidlertid ogs5 n a r Wockei, og denne sammenheng mener BORN peker p i en tidligere landforbindelse mellem Storbritannia, Faersyane og Norge, og beviser at arten el. gammel. Pi en slik sammenheng mener for svr ig BORN videre at ogs i andre norske Carabus tyder. Wockei er ikke meget stsrre, like sa flat, msrkt farvet, har samme brystskjold, bare noget bredere og kortere, og skulpturen er mer uregelmessig og felgelig mer oplsst.

Derimot er det ifslge BORN stor forskjell mellem de norske problematicus pA den ene side og de svenske, lapplandske og danske pfi den annen. Mens de norske s t h naermere rasen f r a Fzersyane og Storbritannia, stfir de andre ubetinget naermere de nordtyske, ikke bare med hensyn ti1 sturrelse, kroppsform og farve, men i s a r hvad skulpturen angir . De kvartaere ribber er ofte s i sterkt utpreget sorn hos Miilverstedti R ~ ~ T T . f ra Vest-Preussen, hvis vesentligste kjennemerke nettop er de kvartaere ribber.

Samme Ar anfsrer LAPOUGE 1916 at formen belgicus LAP. sorn han i 1913 beskrev f r a Belgia og Tyskland, og sorn han fremholder ikke skiller sig meget f ra den engelske, ogsA finnes helt op ti1 Danmark og Sverige.

I 1925 f ikk BORN ti1 gjennemsyn det allervesentligste av det norske Carabus-materiale sorn var opbevart i norske sam- linger, hvoriblandt antagelig henimot 100 eks. a r problematicus. Materialet var siledes forholdsvis beskjedent i betraktning av det store omride, men det var dog tilstrekkelig ti1 A endre halls syn p5 de norske former.


Resultatet av BORN'S bearbeidelse av materialet puhliserte han i dette tidsskrift i 1926. Hans eneste nordtyske eks. (fra Kuxhafen) anfsrer ha11 s t i r naer de norske, mens derimot de tyske eks. fra 0sbersjstraktene ti1 Berlin var plumpere, rned mer avslepet skulptur sorn gav en annen og mattere glans, og de kvartaere ribber var tydeligere og kraftigere. Dyrene fra lavlandet og dalene i det sydlige Norge, samt f ra Danmark, Sgd-Sverige, Lappmarken og Lappland (hvad han mener rned de to siste begreper vet jeg ikke), beskrev han sorn ssp. scundi- fiavicus. Denne form er slankere, farven sort rned fiolett kant p i brystskjold og dekkvinger. Sulpturen er kraftig, men ribbene oftere avhrutt, og sorn oftest finnes kvartaere ribber, hvorfor skulpturen p5 den bakerste del av dekkvingene er mer uregelmessig og naermer sig skulpturen hos Wockei.

Eksemplarene fra det centrale Norges fjelltrakter e r Wockei. Igjen fremheves de karakteristiske trekk for denne rase, nemlig kortere og bredere form enn hos scandinavicus, szerlig er hrystskjoldet bredt, meget uregelmessig skulptur hvor k v a r t ~ r e korn forekommer spredt mellem de andre oplhakkede ribber. Dyrene er mattere, og farven msrkere rned antydning ti1 rufi- nisme.

Endelig henfsrte han de nordnorske eks. ti1 ssp. Strrrndi BORN sorn han beskrev efter en rekke eks. f ra Festningsstua, beliggende noget syd for bunnen av Porsangerfjorden i Finn- mark i ca. 400 m hoide. Som karakteristiske trekk blev fremholdt den meget smale, parallellsidede form og den ringe s tsr- relse. Szr l ig er brystskjoldet smalt, ikke s i dypt og mer spredt punktert enn hos Wockei, skiven er nesteri glatt. Dekk- vingenes skl~lptur er ikke s i kraftig, alle ribber er oplsst i korn, de primaere sorn oftest neppe fremtredende, men av og ti1 noget kraftigere enn de andre, grubene for det meste utyde- lige, rned kvartzre ribbestykker hist og her, men ikke s i for- styrrende sorn hos Wockei. Farven sort med en sterk lakk- glans og livlig blifiolett kant p i brystskjold og dekkvinger.

Om 4 eks. fra Svolvaer, Hammerfest og Rolfssyhamn an- f s re r han at de rned sitt bredere brystskjold og sin kortere kroppsform ne rmer sig Wockei.

I sin bearbeidelse av slekten Carabrts i Genera Insectorum har LAPOUCE 1929-32 delt problematiccts i 3 underarter, nemlig solidus LAP. med utbredelse Spania, Frankrike, Sveits, Belgia, England og Dovre i Norge (Wockei), austriacus STURM utbredt over de italienske og osterrikske alper, Karpatene, Bshmen, Central- og Nord-Tyskland og Skandinavia, samt feroensis LAP. fra Faersyane.

Andr. Strand

Om denne siste form sier LAPOUCE at den hverken har britisk eller skandinavisk oprinnelse, men at den kan represen- tere en meget gammel innvandring fra syd, en tertiaer fauna, mens de nordeuropBiske raser skriver sig f ra postglacial tid. De nordeuropeiske former antar LAPOUCE sannsynligvis er utviklet f ra Bsterrikes alpine former.

E t ytterligere bevis for Faerey-formens betydelige alder har LINDROTH 1931 levert idet han fant denne form ogsA pB Island, hvor den m i ha holdt sig f ra interglacial tid.

I sin fur nevnte monografi har BREUNINC; delt arten i to underarter, nemlig ssp. problematicus HBST. og SSP. gallicus GEH. Den fsrste, som er utbredt f ra Spaiiia, over Syd-Frank- rike og Alpene ti1 Barpatene og nordover ti1 Bnhmen, er karakterisert ved sitt brede brystskjold, hvis sider er forholdsvis lite innsnevret mot basis, sin skarpt utpregede og regelmessige dekkvingeskulptur, for det meste rned tydelig punkterte striper og sjelden optredende kvartaere ribber, samt farven som for det meste er sort rned bli, bliifiolette eller grnnne kanter, eller som er blh, blifiolett eller grnnlig over hele overflaten.

Gallicus, som er utbredt fra Spania, Pyreneene, Central- og Nord-Frankrike, Nord-Alpene, Tyskland, Tsjekkoslovakia, Polen, Fennoskandia, Danmark, Nederland, Belgia, Storbritannia og Irland ti1 Faernyane og Island, har smalere brystskjold, rned sidene mer innsnevret bak, mer oplnst dekkvingeskulptur, hvor kvartaere korn optrer meget ofte, og hvor stripene for det meste ikke er tydelig punkterte. Oversiden er sort, av og ti1 rned bronseglans, kantene for det meste rndlilla, sjeldnere blalilla eller hele oversiden kan av og ti1 v z r e grnnnlig eller kobber- farvet.

De nonske eks. er a l ts i av BREUNINC llenfnrt ti1 ssp. gnllicus GEH., og n w m e r e bestemt dels ti1 11. yallicus GEH. m. soluta 0s. og dels ti1 n. Wockei BORN samt dens m3rpha m. Strandi BORN. Av disse er n. gnllicus karakterisert ved sin gjennemsnittlig stnrre og bredere form, ribbene noget flatere, de sekundzre og tertiaere sterkere opstykket, for det meste rned tydelige kvartaere korn, som av og ti1 danner ribber, som neppe er svakere enn de sekundaere og tertiaere, hvorved hele skulpturen blir uregelmessig, men de primaere er dog tydelig fremtredende, farven mest sort rned fiolette eller rudfiolette kanter, sjelden helt sort. Om m. soluta uttales at alle ribber er ophakket i korte uregelmessige deler, hvor de pr imzre neppe er mer fremtredende enn de svrige, kvartzre korn for det meste tydelig utviklet, farven ofte msrk, ensfarvet sort eller kantene fiolette. BREUNINC anfnrer at denne form bl. a. finnes

Carabus problematicus 61.

enkeltvis i Sverige og Norge ti1 omkring 65' N, og i England, isaer i lavere trakter blandt Wockei.

Videre anfsrer BREUNING at Wockei er sorn gallicus m. soluta, men mindre, og for det meste ogsi smalere, alle ribber sterkt ophakket, de pr imsre for det meste lite tydelige, kvar- tsrr iber oftest bare antydet pA grunn av den smale form, farven for det meste msrk, oftest nesten ganske sort. Utbredebsen angis slik: England, Skottland, Irland, i s s r i haiere trakter, Shetlandssyane, Norge og Sverige ti1 Nordkapp, Lappland, Kola, Finnland sydover ti1 Wasa.

Formen m. Strandi er sorn Wockei, men dekkvingeribbene mer eller mindre utvisket, hele oversiden ofte med sterk lakk- glans. Enkeltvis blandt Wockei i det nordligste Norge og Lapp- land.

Endelig har H E I ~ L I ~ N 1934 i sin oversikt over de finske Carabus betegnet prob1en:aticus sorn gammel vestlig innvandrer, sorn synes 5 v s r e g i t t ti1 grunde i Ostersjstraktene, og nu i Finnland bare finnes langs Ishavet. For ca. 60 i r siden blev det dog tatt et eks. av arten p i s ia Hogland i den Finske bukt (m. relictus H E L L ~ N ) . E t eksemplar f ra Fiskerhalvsya hen- fsrer HELLEN ti1 m. feroensis LAP., sorn han mener er identisk med m. Strandi BORN. De svrige finske eks. henfsres ti1 m. Wocltei BORN.

Som det fremgir av denne oversikt, har opfatningen av de norske former vzert hsist forskjellig. Mens siledes BORN var kommet ti1 det resultat at de norske former var vel adskilt fra de engelske, fremholder BREUNING nu at de engelske til- llsrer de samme sorn de norske. Enn videre mener BREUNING at de to former i Syd-Norge g h om hverandre, idet han anfsrer at den ene finnes spredt blandt den annen i motsetning ti1 Born, sorn har samlet eks. fra fjelltraktene ti1 Wockei og de avrige sydnorske ti1 scandimvicus, mens de nordnorske er opfsr t sorn en ssrski l t form, Strandi. Og av HELLEN erk ls res denne siste form for identisk med F ~ r s y f o r m e n .

Den fsrs te betingelse for i komme ti1 klarhet i saken er at det foreligger et nogenlunde fyldig materiale. Avstandene hos oss e r store, og dessverre er antallet av entomologer lite, s i det ennu e r langt igjen ti1 en tilfredsstillende undersskels~. Imidlertid har jeg, takket v s r e de kolleger sorn er nevnt nedenfor, samt konservator SOOT-RYEN, sorn har sendt mig Tromss inuselims materiale ti1 pAsyn, f i t t anledning ti1 i se den over- veiende del av det opbevarte norske materiale, og ti1 i supplere de tidligere lokalitetsopgaver. I alt har jeg hatt for mig ca.

6 2 Andr. Strand

250 eks. f ra den stsrste del av de kjente lokaliteter. E n oversikt over de norske lokaliteter, samt over de kjente forekomster i Sverige og Finnland, som jeg skylder henholdsvis L ~ N D R O T H og HELLEN, og hvorfor jeg herved takker p% det hjerteligste, er vist p% kartet.

Blandt de norske steder som det foreligger noget fyldigere materiale fra er Jaeren (Sola og Reve), Fokstua pa Dovre og Festningsstua i Finnmark (fjelltraktene noget syd for bunnen av Porsanger'fjorden).

Dyrene f ra disse steder, som representerer henholdsvis scandinavicus, Wockei og Strandi, er ikke vanskelige i holde f ra hverandre efter de av BORN angitte kjennemerker.

Scandinavicus som er vidt utbredt i Syd-Sverige, finnes spredt og sparsomt i de lavereliggende trakter pa 0stlandet og opover dalene. Lektor HANSSEN, som i en arrekke har samlet ved Halden, oplyser at han bare har sett ett eks. av arten der. Omkring Oslo opgis den av SIEBKE 1875 og S C I X ~ Y E N 1879 i forekomme temmelig hyppig, men funn fra senere tid kjenner jeg ikke 'til, bortsett f r a a t MUNSTER har tatt 1 eks. p5 BY gdsy.

Mellem Larvik, hvor NATVIC 1916 llar tatt nogen eks., og Kristiansand synes den B mangle. Lektorene WARLOE og HANS- SEN som i en Brrekke har samlet henholdsvis ved Riss r og Grimstad, oplyser saledes at de ikke har sett arten her. Heller ikke f ra skolebestyrer ULLMANN, som likeledes i en Brrekke har samlet ved Knagers, foreligger nogen opgave over forekomster der. Endelig o p l y s e ~ ovwlaerer RBSKELAND, som i mange % r har samlet flittig ved Vennesla, at ha11 ikke har tatt den der.

PA strekningen f ra J m e n ti1 Bergens oillegn synes den derimot forekomme meget almindelig. Bhde HELLIESEN 1914 -15 og SPARRE SCHNEIDER 1901 opgir den som almindelig henholdsvis f r a Jaeren og Ryfylke og fra Bergens omegn og delvis f ra Hardanger.

S s r l i g bemerkelsesverdig er det a t den finnes nesten overalt p i siene, selv p i den i ca. 2Y, mil f ra land beliggende Utsira, hvor MEIDELL h a r funnet 1 eks. samt en del lsse dekkvinger, og hvor dr. L~VENSKIOLD nylig har tatt 1 eks.

Det kan nevnes a t i Danmark er arten ifnlge RYE 1908 ukjent pa siene ti1 t rass for at den e r utbredt sA vel i Jylland som i Skine.

F r a den innerste del av Sognefjorden foreligger to funn. Dyrene har jeg ikke sett, men av BORN er de henfsr t ti1 scandinavicus.

Carabus prob2ematicus 63

SIEBKE 1866 opgir 5 ha funnet arten ved Alesund. Lepi- dopterologen WERNER p i Orstavik, som ogsi har samlet en del koleoptera, o p l y s ~ r at han ikke har tatt arten i Sunnmer, mens ha11 derimot har tatt coriaceus, glabrafus og violuceus.

Pi Frsya er den av S7 ORNI 1876 tatt i 2 eks., som LYSHOLM elsltverdigst har sendt mig ti1 pisyn. STORM opgir ogsl B ha tatt et par eks. ved Trondheim. LYSHOLM oplyser dog a t de ikke fantes i haris samling.

I Vallersund har HANSSEN tatt 4 eks., hvorav jeg har de 3 stlende for mig.

Og endelig har COLLETT i f ~ l g e oplysning av MUNSTER, tatt arten pB Vikna ved Folla, p i ca. 65' N, hvor scandinavicus stanser.

Wockei er tatt p5 en rekke sbeder i Dovre og Rsrostraktenr, hvor deli synes t"i vaere almindelig, samt i de svenske grense- fjell. Ved Fokstua har jeg tatt omkring et halvt hurldre eks. under sten pB morknerygger, hvor den klekkes.

Den e r likeledes tatt i Valdres og i den nordlige del av Hardangervidda, nemlig pii Sandhaug (av stud. real. HOLGER- SEN) og Ustaoset, sanlt ved Mesvatn.

F r a Heiane foreligger det en rekke funn, og her sy r~es arten efter de oplysninger, som JENSEN og MEIDELL har gitt, B vaere meget almindelig.

Det f oreliggende ma teriale av scundinavicus og Wockei viser en ganske stor variabilitet, og saerlig i overgangstraktene finnes eks. hvor en eller flere karakterer avviker fra ))nor- rnalen~.

Materialet av scandinauicus fra Ostlandet er for lite ti1 5 trekke nogen slutning av.

F r a en del lokaliteter i den sydlige del av Heiane foreligger en rekke eksemplarer som er betydelig s tsrre enn Wockei, men sorn har dennes plumpe form, om enn ikke sA utpreget, og derved virker pAfallende massive og som ogsA har Wockei's msrke farve. Skulpturen er ofte betydelig bedre vedlikeholdt enn hos Wockei, og minner derved om scandimvicus.

MEIDELL har i et brev gitt fslgende interessante oplysninger om forekonisten av arten i disse overgangstrakter:

D- - -Lavlandsformen har jeg sett mange steder i de jevnt dyrkede trakter inn over Ryfylke, helt inntil Sand og Nedstrand, den optrer inest enkeltvis, sjelden har jeg sett flere eksemplarer p i en gang (Meling); p i siene og pA J ~ r e n ser en den oftere i antall. For rnig e r det plfallcnde hvor sjelden jeg har sett den utenfor de dyrkede omrider, jeg husker bare en gang A ha sett den langt fjernet f r q kultur: Ulvaskog (ca.

64 Andr . Strand

175 m op av Jsssong i Strand). Ellers treffes den helst litt t s r t ; i brynene av lys lauvskog med t s r r muldjord synes jeg den var lettest ii treffe. Lavlandsformen skulde altsA efter dette vaere lite utbredt opover i de subalpine liene (360-600 m) hvor det stort sett er ))surt(( milj0 og fuktig. J eg er klar over at mine iakttagelser er langt ferre i utmarkene og liene enn i dyrket land nede langs fjordene, men allikevel -. I de indre deler av enkelte fjordal.mer, Lysefjorden og Jssenfjorden har jeg ikke sett den typiske lavlandsformen, selv helt nede ved sjsen ved girdsbruk: Songesand, Lysebotn og p i Vadla, her har jeg regnet de eksemplarer som blev sett ti1 en intermediaer form, en mellemform mellem den smale og den plumpe form, I Ilirdal har jeg sett den typiske lavlandsform, men mener ogsA 5 ha tatt et par esempla~er her av en intermediaer type. I ovre delen av Ardal-Tveit og Nes (ca. 150 m) - har jeg sett et par eksemplarer av den typiske lavlandsformen; like i naer- heten av garden Nes p5 veien op ti1 Hiafossene har jeg sett et dsdt eksemplar av den intermediaere form. I subalpine trakter: Fossmork (ca. 350 m, flere gArdsbruk, Lysefj.), Songe- dal (ca. 350 m, ))odegird((, op av Songesand), Ovstebs (ca. 300 m, et par girder , Hunnedalen), Valevatn (ca. 450 m, ett girdsbruk, sverst i Hunnedalen) og Adneram (ca. 550 m, sverst i Sirdalen), her har jeg truffet eksemplarer som jeg ))stusset(< over, eksemplarer som var ulike b6de den smale form og den plumpe fjell- form - den intermediaere type. Den typisk korte form med svarte-brunlige dekkvinger har jeg sett pi1 fslgende steder: Hihidlerstsdl (ca. 575 m, op av Songesand, ikke h forveksle med Hihelleren i Kvinnesdal), Fylgesdal (ca. 500 m, et g6rds- bruk, Lysefj.), Strandvatn (ca. 675 m, Lyse), Viglesdalen (ca. 500 m, sverst i Ardal), flere steder i Lyseheiene (ca. 750- 1100 m): Nilsebu, Kleggedalen, Lysebu, Aurahorten, Kamsvatn o. a. steder. I Sirdalsheiene (ca. 600-850 m): Suleskard (et stykke op fra ghedene, ca. 700 m, sverst i Sirdalen), Kviheiene (ca. 600-850 m): HAhelleren (ca. 800 m), Gaukhei (ca. 700 m) og Kvinen (ca. 600 m, sverste g6rd i Kvinnesdal); p5 veieil mellem Kvinen og Gaukhei si jeg et eksemplar som pifallende minnet om den smale formen p i lavlandet. Holmevasshei ligger pa overgangen mellem Sirdalsheiene og Lyseheiene (ca. 700-800 m), herfra kan jeg ikke huske A ha tatt problematicus l. Sirdals- og Kviheiene ligger lavere enn Lyseheiene; i Sirdals- og Kviheiene e r det gjennemgiiende ikke si v ~ r h i r d t , det e r smAkupert terreng, ofte med lune morenebakker med relativt frodigere vegetasjon enn i Lyseheiene, meget vier og bjsrke-

I Eksemplarer herfra har J E N ~ E N tatt.

Datomicra og Microdo fa 49

I Norge i Dovretraktene og saerlig i det nordlige og aller- nordligste, hvor den ikke er sjelden. Tatt pA utlagt hranselort, u. kadaver og p i rhtten sopp.

11. Atheta indubia SHARP. 1,8-2,2 mm. Denne art slutter sig naermest ti1 amicula, men skiller sig

ved sine mindre transverse fralehornsledd, enda svakere punktur og mrarke farve.

Normalt skal den vaere d y p t s o r t og temmelig glinsende. Ogsd ben skal vaere mrarke rned lysere knaer og tarser. Men kanskje oftest forekommer eksemplarer, som er langt lysere, rned kun svakt skyggede ben og da blir likheten rned amicula stor. De forravrig rett kraftige lrale h o r n , som er jevnt og ganske godt utvidede mot spissen, rned de naestsiste ledd ca. 1'12 gang sA brede som lange kan komme ti1 i naerine sig de slankere fralehornsformer hos amicula, sd man kornmer i tvil. Imidlertid gir 4. o g 5 . l e d d et som det synes sikkert skille. De er nemlig hos indubia omtrent eller naesten s i l a n g e s o m b r e d e , mens de hos amicula er avgjort t r a n s v e r s e . P u n k t u r e n er ph forkroppen ytterst svak; pd bakkroppen er 3.-5. tergitt meget spredt punktert, 6. og 7. upunktert.

Ifralge tabellen har indubia relativt ti1 brystskjoldet gjennemsnittlig litt lengere dekkvinger enn amicula (indekser 1,42 og 1,36). Det nytter dog ikke d mile her; fdr man f. eks. for e t eksemplar 1,39, s i s t i r man jo fast. Derimot la jeg merke ti1 en eiendommelighet rned s i n u e r i n g av dekkvingene. Hos 6 og ? av amicula var der ingen sinuering, men hos indubia ?

(ikke 6 ! ) har jeg sett en shdan. Holder dette stikk, hvad det synes d gjere, skulde man ogsh pB denne mdte kunne skille de to arters ? ? fra hinannen.

K j r a n n s b e s t e m m e l s e . 6. 8. tergitt temmelig bredt rett avskhret og b a k r a n d e n k r e n u 1 e r t ; hjrarnetakkene kan vtere rett kraftige, men er lite fremstiende; mellem dem en del butte, tettsittende takker, som trer lite frem. Hjrarnetakkene skjeforniig uthulet, delvis ogsh takkene mellem dem, sd der opstdr korte lengdekjraler. Der er imidlertid ogsd eksemplarer rned langt svakere utviklede takker, s i der blir strarre likhet rned krenu- leringen hos amicula 6 . 6. sternitt rundet rned smal hinnekant. 0 . 8. tergitt smalere avskdret rned bredt rundede hjrarner. 6. ster-

nitt bredt, svakt rundet avstusset, kjrannshdrene i sammenhengende rekke uten skille i midten.

I Norge i Oslotrakten.

12. Atheta palleola ER. 1,3-1,6 mm. Denne art, hvis fralehorn og mikroskulptur liar samnle form

som hos typiske Microdofa-arter, er meget lett kjennelig pd sin 4 - Norsk Entomologisk Tidsskr. 1935.

50 11T. K. Hanssen

farve : Hodet sort, b r y s t s k j o Id r 0 d g u 1 t , dekkvinger brungule, bakkrop rodgul med 5.-6. t e r g i t t s o r t .

H o d e stort rned breddeindeks 0,87, rned lite fremtredende 0 i n e , der oftest er betydelig kortere enn tinninger. F 0 l e h o r n rned ytre ledd dobbelt s i brede som lange. B r y s t s k j o I d rned vanlig transversalitet (indeks 1,30). I) e k k v i n g e r de i forhold ti1 brystskjoldet lengst rnalte hos Microdots-arter rned indeks 1,51; behiring meget tynn, noe divergerende fra somrnen. Hode og brystskjold glatte, dekkvinger meget spredt og ytterst svakt punkterte, bakkropp naesten upunktert.

K j 0 n n s b e s t e mm e I s e kun ved hjelp av 6. sternitt, sorn hos d er rundet rned ~neget smal hinnekant, hos ? t r a p e s f o r m e t o: avsmalnet og rettavskhet rned svak utranding og tydelige kjennshir, delt i to partier; hjorner avrundede.

Ikke tatt i Norge. Tilslutt skal omtales et par arter som ikke er nordiske,

men som allikevel er av interesse.

Atheta mortuo~~um s . GANGLB. 1,6-1,'i mm. Denne art er for oss av saerlig betydning derved at Ganglb.

har knyttet Thomsons navn ti1 den, altsh har anset den for identisk rned Thomsons mortuorum.

Jeg har hatt anledning ti1 h studere 14 overensstemmende eks., alle fra det gamle Osterrike, 6 sarnlet av Ganglb., 3 av Skalitzky, 3 av Bernhauer og 2 av Winkler. Noen fh eks. hadde jeg oprinnelig erhvervet hos A. Winkler, men de aller fleste har hr. byrettsdommer V. Hansen gjennem sine gode forbindelser i Wien skaffet mig ti1 pisyn. De (i eks. som er etikettert ~ W e c h - selgeb. Ganglb. 1889. er vel senere gjennemghtt av Bernhauer og phfert >>det. B e r n h . ~ Jeg naerer ingen tvil om at dette er den riktige mortuorum s. G. og skal gi en beskrivelse.

F a r v e inork, dekkvinger gulbrune, folehorn brune, ben mere eller mindre lyse, dog noe morktskyggede. Hvis eksemplarene under fangsten er lagt i sprit kan dog farven oprinnelig ha vaeret merkere. Dyret er litt glinsende. H o d e relativt stort (se tabellen? rned gjennemghende smh nine, tildels betydelig kortere enn tinninger. F e 1 e h o r ri noe slankere m e d mi n d r e t r a n s v e r s e l e d d e n n v a n l i g h o s Microdotu, de ytre ledd knapt 1'12 gang sh brede sorn lange. B r y s t s k j o l d ikke sterkt transvers (indeks 1,26), hos de fleste eks. noksi tydelig avsmalnende bakover, sidene fremtil rundede, bakover rette. Pi noen eks. kunde man neppe se avsmalningen. D e k k v i n g e r lange i forhold ti1 brystskjoldet (indeks 1,48) og kun lite bredere enn lange. Behhring temmelig tynn, tydelig d i v e r g e r e n d e fra semmen. O v e r s i d e n s p u n k t u r er bide i tetthet og styrke


forbleffende lik den samme hos mortuorum s. Munster. Hode og brystskjold ganske tett og noe ru punktert, pannen dog stadig betydelig finere enn brystskjoldet; dekkvinger litt mindre tett, 3.-5. tergitt ganske skarpt ru og lite spredt punktert, 6. og 7. mere spredt.

S e k u n d z r e k j e n n s k a r a k t e r e r , 2: 8. tergitt rett avskaret, 6. sternitt rundet !# : 8. tergitt smalere rett avekiret, 6. sternitt avstusset rned rundede hjerner og oftest svak, men tydelig utranding o g kjennshir i to partier.

En sammenligning rned mortuorum s. M. viser at mort. s. CT. er lysere (?) og mere glinsende, har vesentlig m i n d r e t r a n s - v e r s e f e l e h o r n s l e d d , mindreeine, f o r s l r j e l l i g h h r l a g r i n g p i dekkvinger og 6. sternitt hos 9 avstusset rned oftest tydelig u t r a n d i n g , mens samme sternitt hos mort. s. M. er rundet eller undertiden endog noe tilspisset.

E n sammenligning rned atricolor Sharp viser a t mort. s. G. er lysere og mere glinsende enn den sterkt chagrinerte atricolor. Ved felehornene den samme vesentlige forskjell sorn fra nlort. s. M. Punktering betydelig tettere hos atricolor og harlagring p5 dekkvinger vistnok enda mere distinkt divergerende fra semmen hos sistnevnte. Endelig har man den samme forskjell ved 6. sternitt hos som ved sammenligingen rned mort. s. M.

NBr man leser Ganglbauers beskrivelse av hans egen art skal det villig innremmes at den ikke er synderlig treffende n i r det gjelder den foran omhandlede art At lengden angis ti1 1,2 mm. mot 1,6-1,7 mm. kan man vel sette sig utover (se beskr. av inquinula). Verre er det n5r den angis som meget n a r beslektet rned amicula. At benene angis merlre~e kan forklares som foran gjort. At de naest siste felehornsledd angis netwa doppelt so breit als langx synes jeg er en innremmelse av at de ikke er ganske dobbelt s i brede som lange. At hodet er .ytterst fint og utydelig punktert<< passer iallfall ikke n i r man ser rned mikroskop. Rrystskjold nnach hinten kaum verengtp tyder p i tvil; jeg s9 avsmalningen tydelig. Bakkroppens punktur synes jeg er treffende angitt. Omtalen av 8. tergitt og 6 sternitt hos 2 hefter jeg mig ikke stort ved.

Athela atricolor SHARP 1,5-1,s mm. Denne er i Winklers katalog synonym rned A. mortuorum

s. Ganglb. D y p t s o r t lned bare k n a r og tarser lyse; tiltross for

sterk chagrinering noe glinsende, isax pfi bakkroppen. F e 1 e h o r n av almindelig Microdots-type rned de nastsists ledd dobbelt s i brede som lange. I;r i n e betydelig kortere enn tindinger. D e k k - v i n g e r lange i forhold ti1 brystskjoldet, deres beharing noe

5 2 H. K. Hanssen

tettere enn 'nos mortuorum s. M. og d i s t i n k t d i v e r g e r e n d e fra sammen. Oversidens p u n k t u r naesten like kraftig som hos nevnte art, men litt tettere.

K j a n s b e s t e m m e l s e : d. 8. tergitt bredt avstusset rned meget svak utranding i midten, 6. sternitt rundet eller litt tilspisset rned tydelig hinnekant. 9 . 8. tergitt smalere avstusset rned i regelen tydelig utranding, 6. sternitt rundet rned tydelige kjannshir i sammenhengende rekke.

Arten er absolutt forskjellig fra morfuorum s. M. Det av- gjarende er den helt forskjellige behiring p i dekkvinger, dessuten mindre aine, relativt lengere dekkvinger (se tabellen), markere ben og forskjell i plaseringen av kjannshtlrene p i 6. sternitt hos 9 9 . Den kan heller ikke vaere samme art som morfuorum s. Ganglb. Forskjelligheter er omtalt under sistnevne art. Her skal nevnes en annen forskjell. Ser man p i tabellen, rubrik I., som gir breddeforholdet mellem hode og brystskjold vil man legge merke ti1 at av de 1 5 opfarte arter de 14 kan skilles i 2 . likestore grupper, 7 rned indeks 0,82-0,83 og 7 rned indeks 0,86-0,89, en ganske vesentlig forskjell, da dette er middeltall. A. atricolor og morf. s. M. kommer i l s te gruppe, A. morf. s. G. i 2nen.

B e s t i m m u n g s t a b e l l e d e r n o r d i s c h e n M i c r o d o t a - A r t e n .

1. Mit mikroskopischer Querstreifung der Tergiten, corvina-ahnlich. 1,2-1,3 mm.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1. Ssdermani Bernh.

. Mit Maschenmikroskulptur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2. 2. Sehr kleine Art; schwarz, Decken braun, Bcine briiunlichgelb; Kopf

grofl, mit kleinen Augen; Halsschild weniger transvers; Vorder- kdrper fejn und dichibt, Hinteler fein und sehr zerstreut punktieft. 1,l--1,2 inrn. . . . . : . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .; . . . . . . . 5. inquinula Gr.

- GrBRe mehr als 1,2 mm. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3. 3. Halsschild rotgelb; Kopf schwarz, Decken braungelh, Hinterleib

rotgelb, mit 5.-6. Tergiten schwarz; Kopf und Halsschild glatt, Decken sehr zerstreut und auRerst schwach punktiert, Hinterleib beinahe unpunktiert. 1,3-1,6 mrn. . . . . . . . . . . . . . . . . . 12. palleola Er.

. Halsschild schwarz . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4. . . . . . . . . 4. Vorderkorper ziemlich stark und etwas rauh punktiert 5.

- Vorderkorper sehr fein punktiert oder glatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7. 5 . Vorderkorper sehr dicht und rauh punktiert; Halsschild ziemlich

stark transvers; 8. Tergit des 6 halbzirkelfdrmig ausgerandet und an jeder Seite der Ausrandung mit zwei kleinen Zahnen 1,5-1,7 mm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9. Nesslingi Bernh.

. Vorderkorper weniger dicht punktiert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6. 6. Fiihler langer, mit mlflig transversen Gliedern; Haarlagerung der

Decken von der Sutur divergent; Setae der hinteren T~b ien sehr deutlich. 6. Sternit der 9 ziemlich tief ausgerandet. 1,s -2,2 mm. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8. subtilis Scriba.

Datomicru og Microdofa 5 3

6. Fiihler kiirzer. mit den auI3eren Gliedern doppelt so breit wie lang; Haarlagerung der Decken beinahe der Sutur parallel. Setae der Tibien ganz ohne Bedeutung. 1,6-1,8 mm. 6. mortuorum s. Munster.

(nec s. Ganglb). 7. 3. und 4. Ftihlerglied heinahe so lang wie breit. 8. Tergit des

6* crenuliert. Decken bei der ? schwarh sinuiert. 1,8-2,2 mm. 1 1 . indubia Sharp.

- 3. und 4. Fiihlerglied deutlich transvers. Decken hei beiden Geschlechtern ohne Spur von Sinuierung . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.

8. Beine gelb oder nur schwach dunkelgeschattet; Decken brlunlich. 9. - Beine mehr oder weniger dunkel; Decken dunkel, seltener braunlich. 10. 9. Breitere und robustere Art ; die feine und nicht besonders zerstreute

Punktur des Vorderkorpers wegen der Chagrjnierung wenig sichtbar; Beine ganz gelb. 8. Tergit des 6* crenuliert. 1,6-1,8 m m

7. amicula Steph. - Schmaler; die viel mehr zerstreute und feine Punktur des Vorder-

korpers wegen schwacherer Chagrinierung und mehr glanzender Oberflache leicht sichtbar; Beine gewohnlich schwach dunkelgeschattet . 1,3-1,7 mm. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 ? minuscula Bris.

10. Vorderkorper sehr schwach chagriniert, stark gllnzend, beinahe glatt. 1,6--1,7 mm. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3. atomaria Kr.

1,5 mm. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . perexigua Sharp. - Vorderkorper stark oder sehr deutlich chagriniert, weniger oder

nicht glanzend . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11. 11. Kleinere Art ; Augen viel kiirzer als die Schlafen. 8. Tergit des

6* gewohnlich mit scharf stumpfwinkliger Ausrandung. 1,5-1.6 mm. 4. excelsa Bernh.

- GroDere Art ; Augen jedenfalls bei der ? beinahe so lang wie die Schlafen, beim 6* etwas kiirzer. 8. Tergit des 6* breit gerade oder schwach ausgerandet abgestutzt, mit aufgebogenem, leistenfor- nligen Seitenrande. (Wie bei der A. occults). 1,7-2,O mm.

10. spatula Faur .

En hjertelig takk ti1 herr byrettsdommer Victor Hansen, Kjabenhavn, som har hjulpet mig pA flere mAter under dette arbeide.

Hvalstad, april 1935.

, -/' H. K. Hanssen

Atheta (Dafomicra) pseudocribrata n. sp. Von H. K. H a n s s e n , Hvalstad.

Diese Art steht der A. cribrata Kr. sehr nahe, mit derselben eigentiimlichen mikroskopischen Querstreifung der hinteren Tergiten, weicht aber doch in einer Reihe von Charakteren ab.

Sie ist ein wenig kleiner, hat gelbbraune Fliigeldecken, doch oftmals mehr dunkel nach vorne, einen schmaleren und nicht oder nur wenig spulformigen Korper, einen betrachtlich weniger transversen und bei weitem nicht so stark nach vorne verschmalerten Halsschild und einen im Verhaltnisse zu diesem bedeuteild breiteren Kopf; auRerdem eine weniger starke und etwa mehr zerstreute Punktierung des Abdomens.

K 6 r p e r etwa gleichbreit und deutlich schmiler als bei cribrata, schwarz mit gelbbraunen Flugeldecken, ziemlich hellen Beinen mit gewohnlich dunkel geschatteten Schenkeln, zuweilen auch Tibien.

K o p f viel breiter im Verhaltnisse zum IIalsschilde als bei cribrata, mit Index 0,83, bzw. O,7G bei der letztgenannten Art, dicht, fein, aber rauh punktiert.

A u g e n beinahe ]anger als die gerandeten Schlafen, maBig vorstehend.

F u h l e r ein BiRchen kiirzer und dunner als bei cribrata, gegen die Spitze gleichmaRig verbreitert, 3. Glied viel kiirzer als 2., dreieckig, 4. kugelformig, 5 . ~ 1 0 . transvers, kurzer und ein wenig mehr transvers als bei cribrata, Endglied gleichbreit wie das nichstletzte, kurz und stumf zugespitzt.

H a 1 s s c h i 1 d weniger transvers als bei cribrata mit Index 1,36 (wie bei celata Er.), bzw. 1,42 bei cribrata; nach vorne wenig verschmalert, bfters nicht mehr als nach hinten, scharf und sehr dicht punktiert.

F l i i g e l d e c k e n 1,4 Ma1 so lang und 1 '1'4 Ma1 so breit wie der Halsschild, nur wenig breiter als lang, bei crjbrata im Verhaltnisse zur L5nge breiter. Haarlagerung beider Arten gleich, ziemlich der Sutur parallell. Punktierung wie am Halsschilde, scheint aber bei pseudocribrata etwas weniger scharf und nicht ganz so dicht wie bei cribrata zu sein. Die gelbbraune Farbe der Fliigeldecken scheint gut Itonstant zu sein. Auch bei cribrata kann man bei einzelnen Eks. einen braunlichen Schimmer sehen, in der Regel aber sind hier die Decken schwarz.

Atheta (Datomicra) pseudocribrata n. sp. 55

A b d o m e n gleichbreit, im scharfen Gegensatze zur spul- fijrmigen cribrata, wo es mehr oder weniger stark gegen die Spitze verschmalert ist. Doch sieht man bei einjgen Eks. der pseudocribrata eine ltleine Verschmilerung.

Wahrend die Punktierung des Vorderkorpers der beiden Arten recht gleich ist, sieht man gewohnlich einen merkbaren Unterschied am Abdomen; am 6. und 7. Tergite haben beide eine sehr zerstreute Punktierung, und die quergestreifte Mikroskulptur, das Kennzeichen dieser zwei Datomicra-Arten, tritt gut hervor; an den vornstehenden Tergiten hat cribrata eine starkere und wenig zerstreute Punktierung, weshalb die genannte Mikroskulptur nicht zum Gesichte kommt; pei pseudocribrata ist die Punktierung an den- selben Tergiten gewohnlich deutlich schwacher und etwas mehr zerstreut, weshalb man auch hier die Querstreifung sehen kann.

S e k u n d i i r e G e s c h l e c h t s m e r k m a l e : 8. T e r ~ i t und u

6. Sternit zeigen keinen ausgepragten Unter- schied von den- selben bei cribrata. Das Geschlecht kann darum mit Sicherheit snur dann bestimmt werden, wenn man die Spitze des 6. Sternit sehen kann (kleine schmale Haut rings um die Sternitspitze beim dl, starkere >>Geschlechtshaarene bei der ).

L a n g e : 1,4-1,6 Mm. Der Name pseudocribrata wurde vom verstorbenen finnischen

Coleopterolog, Haradshovding H . Soderman, der die Art bei Palkane gefunden hatte, vorgesc,hlagen. Spater habe ich durch die Giite des Herrn Prof. W. Linnaniemi, Turku (kbo) in Finnland, mehrere Exemplare zur Untersuchung gehabt. Herr Linnaniemi teilt mit, daR beinahe alle Ex. im Juli und August 1927 u. 1930 bei Prenjarvi See in Karjalohja bei Sonnenuntergang fliegend gekatscht sind. Einige Ex. sind in Ruissalo von Herrn E. Kuusinen erbeutet.

Zur Unterstiitzung der Beschreibung sind mehrere Ex. der pseudocribrata und cribrata gemessen, und die voran mitgeteilten Indices sind Mittelzahlen.

Meinen herzlichen Dank sage ich den Herren Prof. Linnaniemi und E . Kuusinen.

Hvalstad, Februar 1935.

Andr. Strand

De fennoskandiske former av Carabus problematicus HBST. (Col.).

Av A n d r . S t r a n d , Oslo.

Den store variasjonsevne sorn er sii karakteristisk for flere arter i slekten Carabus har vsert flittig benyttet ti1 publisering av stadig nye former, sii katalogen efterhvert er svulmet ufor- holdsmessig op. Samtidig er vanskeligheten med ii komme ti1 klarhet over gehalten av de forskjellige former blitt s tsrre og stsrre, hvad man f i r et begrep om nAr man tar for sig, og sammenligner, de kataloger sorn i lspet av de siste h er kommet ut.

Det mii derfor hilses med glede at den kjente Wiener-cara- bolog, dr. STEPIIAN BREUN~NC, nu har pitatt sig ii rydde op i denne slekts vanskelige systematikk, i sin monografi over slekten Carabus, sorn er under utgivelse i serien >Bestimmungs- Tabellen der europaischen Coleopteren((.

BREUNINC har i dette arbeid gjennemfsrt en ensartet vur- dering og vidtgiiende gradering av de enkelte former, idet han i tilslutning ti1 SEMENOV 1910 har spaltet artskomplekset i falgende underformer: subspecies (ssp), natio (n), morpha (m), og aberratio (a).

Av de norske arter e r det en sorn er av sserlig interesse i systematisk henseende, nemlig problematicus HBST. Denne art er nu ferdigbehandlet i den del av monografien sorn hittil er kommet ut.

Da de norske former av arten gjentagne ganger har vsert behandlet av entomologer, ti1 dels i litteratur sorn ikke er lett tilgjengelig, og da BREUNINC er kommet ti1 et helt annet resultat enn det BORN 1926 i sin oversikt over de norske Carabus var niidd til, kan det v z r e av interesse 5 gi et resymB av hvordan opfatningen liar utviklet sig.

Inntil SOKOLAR 1912 piiviste at artens riktige navn er problematicus HBST., gikk under navn av c~tenulatus Scor .

I 1898 beskrev BORN varieteten Wockei BORN efter 4 eks. Sam var tatt av dr. WOCKE p i Dovre (Doorefjeld). BORN fremholdt at denne piifallende varietet adskiller sig f r s typiske problemlaticus farst og fremst r e 3 sin ringe starrelse, sin korte og sammentrengte form, sin eiendommelige skulptur og sin

Carabus problematicus 6 5

kratt; heiene g h jevnt over i de subalpine dalene i sydvest. I heiene fra Ard'al og Lysefjorden og innover mot Nilsebu og Lysebu er det goldere, vaerhgrdere og fuktigere, fra Lysebu og nordsstover er det igjen lunere og mere variert vegehsjon. Overgangen rnellem Ardals- og Lyseheiene og lavlandet er forholdsvis brA, det g i r for det meste bratt ned mot dalbotnene med lite frodig plantevekst, helst lyng, starr og ,)krunglebjsrka. Nord i Ryfylke er jeg lite kjent i heiene, her er dog overgangen mellem fjellet og flatbygdene langt slakere, men dog ikke sA jevn sorn i de ssre heiene, Sirdals- og Kviheiene. - - Det er ikke sA sjelden A treffe problematicus i antall p i ett sted i fjellet, Hihidlerstedl, Kamsvatn og mellem Gaukhei og HAhelleren (begynnelsen av juli).~

Av de steder i de indre fjordarmer sorn MEIDELL nevner, har jeg stiende en del eks. fra Lysebotn (tatt av JENSEN), sorn naermest er scandimvicus.

Hvordan disse forskjellige former forholder sig i arvelig henseende er ennu et ipent spsrsmil.

Da utbredelsesomridene for scandimvicus og Wockei lsper sammen, kan den mulighet ikke avvises at den ene form er en utlsper av den annen, og det ligger da naermest A tenke p i Wockei s o n en utlsper av scandimvicus.

Hvis tilpasningsevnen hos scandinavicus imidlertid er sA stor at formen like lett tar hsifjellstraktene sorn kyst- og lav- landstraktene i besiddelse, synes det uforklarlig hvorfor den er stanset op p i den lange front sorn fjelltraktene danner, og ikke er fortsatt nedover i Msre og Trsndelag. Som det ses av kartet ligger lokalitetene fra Msre ti1 Folla ytterst ute ved kysten, vel adskilt fra forekomstene i fjelltraktene.

For Msres vedkommende er undersskelsene ennu riktig- nok mangelfulle, men i Trsndelag har LYSHOLM samlet i en lang Arrekke uten A stste p i den.

Den rimeligste lssning synes A vaere at vi i Wockei har en gammel innvandrer sorn har tilpasset sig ti1 forhold sorn de den nu finnes under, og sorn i den sydlige del av Skandinavia er stasjonaer i fjelltraktene, og at scandin~vicus e r stanset op p i sydsstsiden av fjellplatfiet, og har fulgt kysten opover ti1 omkring 65' N.

Det t s r for svrig vaere et spsrsmil om ikke scandimvicus representerer to forskjellige innvandringer, en eldre sorn vi finner ute i skjaergirden og innover fjordarmene fra Kristian- sand ti1 Folla, og en senere sorn ikke er kommet lenger ves t~ver enn ti1 Larviktrakten.

5 - Norsk Entomologisk Tidsskr. 1935

66 Andr. Strand

Som bekjent inneholder de ceritrale fjelltrakters fauna og flora elementer sorn vanskelig kan forklares anderledes enn sorn interglaciale overlevere, og den tanke at Carabus proble- maficus, der sorn far nevnt bevislig er rykket langt nord allerede i interglacial tid, skulde inngB sorn et ledd i denne fauna, synes naturlig.

Fra det punht hvor scandimvicus slutter er det efter BORNS oversikt (1926) over 3 b r e d d e p d e r ti1 neshe finne- sted for arten, nemlig Svolvaer. Imidlertid har LINDROTH inn- skrenket denne avstand ti1 godt og vel 2O, idet han har funnet arten ved Bods.

Som det f remgh av kartet er den herfra funnet pB spredte steder langs kysten rundt Kolahalvsya ti1 Konosero.

Ifslge HELLEN 1934 er arten ogsB tatt p i flg. steder beliggende i betydelig avstand fra ishavskysten: Torne Lapp- mark (HEIKEL) og Karesuando (GRAPE). Om disse oplyser HELLBN i brev at formen fra Karesuando er den samme sorn fra Kolahalvsya, og at eksemplarene fra Torne Lappmark ikke finnes i samlingene i Helsingfors, SB naermere oplysninger ikke kan gis. LINDROTH 1935 (s. 23) fremholder at ogsB opgaven om funnet ved Karesuando trenger bekreftelse.

NAr undtas de to nevnte funn sorn neppe kan anses for helt pBlitelige er forekomsten begrenset ti1 siene og kystranden, og bare p i nogen fA steder er arten rykket et kortere stykke inn fra kysten.

Dr. WESSEL, sorn i en lang rekke Br har samlet i Ssr- Varanger, har meddelt at de steder hvor han har tatt arten er Bugsynes (i stranden) og Grense-Jakobselv, n z r elvens utlsp.

BORN har sorn nevnt sammenfattet de nordnorske eksemplarer under navnet Sfrandi, og har sorn karakteristiske trekk fremholdt den meget slanke, parallellsidede form, det smale brystskjold, den mindre kraftige skulptur samt den lakklig- nende glans. BORN oplyser imidlertid samtidig at eks. fra en del lokaliteter ved sitt bredere brystskjold og sin kortere kroppsform naermer sig Wockei. Det synes ogsB B vaere utvil- somt at dyrene fra de nordligste trakter er n s r beslektet med Wockei.

Det kan nevnes sorn en eiendommelighet at de mest PA- fallende slanke dyr er fra Festningsstua, altsB i fjelltraktene innenfor kysten, mens det sydpfi er ute ved kysten at de sma- leste dyr finnes.

Av de dyr sorn nordph er tatt utenfor Norges grenser har jeg bare hatt anledning ti1 B se 2 eks. fra Petsamo, tatt av dr. LINNANIEMI. Disse eksemplarer, hvorav det ene har et

Carabus prob:emoticus 6 7

meget smalt brystskjold, faller sammen med de nord-norske. HELLEN 1934 regner imidlertid sorn nevnt samtlige eks.

f ra Nord-Finnland og Kolahalveya ti1 Wockei, med undtagelse av 1 eks. fra Fiskerhalveya sorn er henregnet ti1 feroensis (Strandi).

I betraktning av at vi har R gjere med en art av utvilsom sydvesteuropeisk utspring, og uten flyveevne, m i forekamsten i disse nordlige strek sies i vaere heist eiendommelig. Saerlig pAfallende er den tilsynelatende avhengighet av kysten, idet arten ellers ikke pA nogen mite er knyttet ti1 kyststrak, hvad der ogsi fremgAr av utbredelsen i det sydlige Skandinavia. Det mA kunne anses for sikkert sorn ogsi fremholdt av LINDROTH 1935, at arten ennu ikke har nidd sin eksistensekologiske grense. NAr tiden ikke har strukket ti1 for utbredelse innover f ra kysten i nogen sterre avstand, blir det ogsA klart at det mA regnes rned $anske andre tidsrum for utbredelsen frem ti1 disse strek, og at vi felgebig har for oss en meget gammel innvandrer.

SPARRE SCHNEIDER 1908-09 har allerede for 25 i r siden pekt pa at vi i den arktiske skjsergird mA ha interglaciale overlevere, en tanke sorn han ogsi var inne pA i 1897. Siledes fremholder han det eiendommelige ved at man her har en rekke arter som bare finnes p i eiene, eller i heiden nAr et kort stykke op langs elvedragene i de store flate dalferer, arter sorn under sydligere breddegrader ikke har noget sorn helst maritimt an- strek, men er like s i utbredt i terre kontinentale strek. Han mener at isens vekst under siste istid har drevet hele faunaen, bide lavlandets og fjellenes, ut ti1 kystbremmen, og p i denne mite har eiene ogsA fdtt adskillige arktiske elementer. Mens emtAleligere former gikk ti1 grunne, har andre holdt sig pB enkelte saerlig gunstige lokaliteter, hvilket kan forklare de store sprang i mange arters utbredelse.

EKMAN 1922 (s. 83-84) har hertil bemerket at de dyrearter sorn i det nordvestlige Norges ytterste skjaergArd kunde over- leve den siste nedisning, mitte uten enhver tvil kunne tale et heiarktisk klima. LINDROTHS (1931 s. 541) undersekelser p i Island synes d stille denne sak i et annet lys, og under enhver omstendighet kan vi for problematicus se bort fra denne side av saken, da arten herer ti1 de aller hirdfereste koleoptera vi har i vAr fauna.

SCHNEIDERS opfatning s t h for evrig i god samklang med den senere tids undersekelser pA andre felter, se siledes NORD- HAGEN 1933.

68 Andr. Strand

Av slerlig interesse er det at det nylig ogsi for en del andre k~leopteraarter er pivist en szrskilt nordisk rase. Dette gjelder stlledes flg. arter:

Nebria Gyllenhali Maklini MUNST., sorn iflg. MUNSTER 1934 er utbredt fra Bods langs kysten ti1 Kolahalvsya (Ponaj) samt p i Island og Grsnland, mens den nlersthende v. Balbii BON. finnes i Sudetene, Riesengebirge og Alpene samt i Stor- britannia.

Hypnoidus maritimus f inmarckicus MUNST. sorn if lg. MUN- STER 1935 er tartt i MAlselv, Alta og Karasjok, mens hovedformen finnes i Storbritannia, i Alpene fra Frankrike ti1 Tirol og Gsterrike, i Beskidene og Karpatene samt ved Hansu (Reitter).

Apion aniethystinum Brundini WACN. sorn iflg. BRUNDIN 1934 er tatt p i flg. steder i Nord-Fennoskandia: Milselv, Elve- strand i Alta, Kolvik i Porsanger, Karasjok, Tornetrask-omridet, Petsamo og Kilpisjarvi, mens hovedformen finnes i Italia (Mt. Cenis), 0sterrike (Wiens omegn), Ungarn (Mtes Budensis), den sydlige del av Sovjet-Samveldet (Sarepta), Sibir (Jakutsk og Ytyk-haja ved Lena) samt Tiensjan (Musart).

Apion punctirostre scandinavicus BRUNDIN, sorn iflg. BRUN- DIN 1934 finnes i traktene fra Dovre ti1 Vige (Lalm) samt i Tornetrask-omridet, mens hovedformen er utbredt over Tysk- land (Mark Brandenburg, Sachs. Schweiz), Bsterrike, Ungarn, Kroatia, den sydlige del av Sovjet-Samveldet (Sarepta), Kauk- asia, Mongolia og ? China.

S i vel BRUNDIN 1934 (s. 184) sorn MUNSTER 1935 (s. 367) anser det rimelig i sette disse rasedannelser i forbindelse me3 en ))overvintringa fra interglacial tid.

Som det e r nevnt foran anser BREUNING de fennoakan- diskle former for i vlere de siamme som de britiske, og HELLEN anser dyrene fra Festningsstua og Fiskerhalvsya for identiske med Flersy-formen. Jeg kan ikke slutte mig ti1 disse opfatninger, men mener sorn BORN og LAPOUGE at formene fra Fennoskandia ikke faller sanimen med nogen andre kjente former. Den tid dyrene har tilbragt her, har siensynlig v z r t tilstrekkelig ti1 i gi dem det slerpreg de har.

Ssker man i komme ti1 klarhet over hvor vire formers nlermeste slektninger er i finne, m i det innrsmmes at vanske- lighetene er store.

I WINKLERS katalog er opfsrt 30 former (varieteter og aberrasjoner) av arten, i SCHENKLINGS katalog 34, i Genera Insectum 31, og endelig er det i BREUNINGS monografi anfsrt 23 former (aberrasjoner ikke medregnet).


Variasjonsevnen er imidlertid adskillig stsrre enn disse tall gir uttrykk for. Siledes anfsrer BORN 1926 (s. 63) at selv innen et s i begrenset omride sorn Belgia er bestanden meget uensartet, s i det kan tales om flere former, og at p i de britiske sier forekommer helt forskjellige raser. Fra v h t land er det foran nevnt overganger mellem smndinavicus og Wockei f ra Ryfylketraktene, og mellem Wockei og Strandi fra Nord-Norge.

N h ti1 denne mangfoldighet kommer at det er ukjent hvordan de karaktertrekk sorn er benyttet ti1 A holde formene fra hverandre, nemlig kroppsform, dekkvingeskulptur og farve, forholder sig i arvelig henseende, blir grunnlaget for betrakt- ninger over slektskapsforholdet svakt. Det er vel ogsi grunnen ti1 at opfatningen er s i forskjellig sorn foranstiende oversikt viser.

BORN var sorn nevnt i 1926 kommet ti1 det resultat at de britiske og de norske former er fo~skjellige, mens BREUNING nu erklzrer dem for identiske.

Den britiske bestand synes uten tvil i vz re meget uensartet. BORN har sorn nevnt bemerket at det forekommer flere raser, uten at han dog er gitt nzrmere inn p i dette spsrsmil. Materialet i min samling, sorn bestir av 33 eks. fra England, Skottland og Irland, bekrefter denne uensartethet.

Selv om det neppe er grunn ti1 i benekte enhver kontakt mellem bestanden i Fennoskandia og p i de britiske sier i lspet av det lange tidsrum arten har hatt tilhold i disse nordlige strsk, er det s i vidt stor forskjell at det er uforstielig hvordan BREUNINC kan erklzre dem for identiske.

Blandt de britiske dyr finnes sAledes en brystskjoldform sorn er ukjent hos de fennoskandiske, men sorn finnes igjen i Nord-Frankrike og Belgia, og hvis karakteristiske trekk er at skjoldet er smalere, med bredere avsatt og hsiere sidekant og lengre bakhjsrner, skiven flatere, sterkere punktert og in- tensere farvet, hvorved det f h et mer uthulet, matt og farvet utseende enn hos de fennoskandiske.

Videre er dekkvingeskulpturen hos de britiske dyr, sorn ogsi LAPOUGES benevnelse progressus hentyder til, i alminde- lighet mer ophakket og uregelmessig, og ribbene, szr l ig de primme, mindre fremtredende enn hos de fennoskandiske, hvor den, szr l ig hos scandimvicus, er adskillig bedre vedlikeholdt. En lignende skulptur sorn hos progressus finnes hos den nordfranske solutus OBERTH.

Mens de egenskaper sorn er nevnt for de britiske dyr sB- . ledes finnes igjen hos nordfranske og belgiske, synes egen- skapene hos de fennoskandiske mer i peke i retning av de

70 Andr. Srand

ostlige former, som ogsA fremholdt av LAPOUCE. Den ostlige gren er jo karakterisert ved sin primitive, vel vedlikeholdte dekkvingeskulptur, mens skulpturen hos de fennoskandiske dyr er betydelig oplsst. Imidlertid har BREUNING regnet formene cyanescens STRM. og obenbergerianus BREUN, fra 0sterrike og Tsjekkoslovakia, hvor oplssningen av dekkvingeskulpturen er adskillig fremskredet, ti1 den sstlige gren. Fra disse former ti1 de fennoskandiske er spranget ikke langt.

De kjente lokaliteter for problematicus i Norge, Sverige, Finnland og p i Kolahalvsya er opregnet nedenfor og anfert p i kartet. For de norske lokaliteter som er kommet ti1 siden BORNS arbeid i 1926, er finnerens navn tilfsiet i parentes. Over- gangseksemplarene mellem scundimvicus og Wockei har jeg ikke ansett det nadvendig fi gi noget navn, men betrakter de mest utpregede eksemplarer som Wockei. Samtlige eks. f r a de nordligste lokalibeter opfsres overenssbemmende med BORN som Strandi.

I de svrige omrider er artens utbredelse angitt summarisk ved skrfistreker p i kartet.

Carabus problematicus scandinavicus BORN.

S v e r i g e (iflg. meddelelse fra LINDROTH) :

Skdne: Sandby (G. F. Meller), Herrevadskloster (Roth), Vankiva (Thomson), Ljungbyhed (Aberg), Vlnga, Nytorp (Ammitzbell). - Blek- inge: Ronneby (G. Lundgren). - Gotland: Vible nzer Visby (J. A. Amberg). - Smiiland: Ryssby (C. B. Gaunitz). Gbrdsby (L. Brundin), Rurnskulla (Welander), Eksjo (S. Erlandsson), Jonkoping, Rlslatt (Gada- mer), ))Sm%l.(t (Boheman). - Halland: ))Sodra Hall.(( (Mortonson), Slap (Sandin, Sellman), Saro (I. B. Ericson). - Pastergotland: Askirn (Sandin), Askim, Hovls (Lindroth), Goteborg, Bngglrdsbergen (Sandin), Goteborg (Ekebergh, Wiberg), Styrso i Goteborgs skjzerglrd (Wiberg), Lerum (Sandin, I. B. Ericson), Svenljunga (@strand), Skovde (S. Er- landsson), Billingen (Palm), Kinnekule (Mortonson). - Bohuslun: Ockero i goteborgs sk ja rg l rd (Sandin, Borgvall, Lindroth), Ljungskile ved Kolbengtseredssjon (Lindroth), Kristineberg (Notini, Lindroth), Samstad (Notini). - Dalsland: Artemark (Lindroth), ))Dalsland(( (i Mus. Gbg.). - Ostergotland: Stora Aby, Hallemon (Palm), O~nbergstrakten (Palm), On~berg (Mortonson), Nassja (Palm), Linkoping (S. Gaunitz), Borensberg (C. B. Gaunitz), Krokek ved Elgsjon (Lohmander), Medevi (i Mus. Gbg.). - Narke: Orebro (Jansson). - Siidermanland: Marie- fred (E. Arwidsson), Toresund (Sellman), Nacka (Nyblaeus). - U p p - land: Stockholm (P. Wahlberg), Stockholmstrakten (Wimblad), S. Varmdon ved Ingarosundet (Lundblad), Uppsala (E. Arwidsson), A. Holm (Sjoberg). - ))Pastmanland<( (Lampa). - Parmland: Alster (Zer- nander), Varmskog (C. B. Gaunitz), Edane, Sandviken (i coll. Gaunitz), Torsby (G. Svensson). - Dalarne: Lima (Axel Olsson).

N o r g e :

1. Haldens omegn (inntil 140 m), Kirkeen, Hvaler (Munster), Sarps- borg inntil 80 m). - 2. Teien (30 m), Bygdey (10 m), Hegdeliaugen (ca. 50 m), Grefsendsen (180360 m, Ormeya (10 m, Fischer). - 3. Bekeskogen ved Larvik (60 m), Tofteholmen i Hurum (1 m). - 5. Kristiansand ( ? 20 m), Mandal (? 10 m, Schnell Larsen). - 6. Ogne, Vigrestad, Time Klepp, Kydlest, Sola, Malde, Stavanger, Rott (Meidell), Horje (Meidell), Lindey (Meidell), Finney (Jensen), Amey, Kvitsey, Dirdal, Meling, Hele (Jensen), Ulvaskog (Meidell), Songesand (Meidell), Lysebotn (Mei- dell), Vadla (Meidell), Ardal, Fister Jelsa, Suldal, Nedstrand, Sand (Meidell), Skjold, Haugesund, Karmey, Utsira (Meidell, Levenskiold) (1-ca. 175 m). - 7. Skanevik (Warloe), Bergens oinegn inntil Alrekken (650 m), Isdalen ved Bergen (Barca), Fjeld p i Store Sartorey (20 m), Ytre Arna (B 20 m). - 9. Alesund (Siebke). - 10. S. Odalen (150 m) Rena (225 m), Lesset i Amot (260 m). - 11. Midtskogen i Tyldal (390 m), Tynset (ca. 500 m), Rendal (Natvig), Storsjeen, Y. Rendal (Natvig). - 12. Reykenvik i Brandbu (140 m), Biri (140 m). - 13. Lillehammer (180-200 m), Ringebu (200 m), Sell (ca. 300 m). - 15. Kongsberg omegn (ca. 150 m), Hallingdal. - 18. KrBkenbs i Strandebarm, Ulvik i Hard- anger, Odda (Torpe). - 19. Laerdal og Ardal i Sogn. - 24. Garmo i LO~II Fischer). - 26. Freya (ca. 20 m), Vallersund (ca. 20 m). - 27. Trond- lieinl omegn (inntil 100 m). - 29. Vikna ved Folla ( a 30 m).

C. problematicus Wockei BORN.

N o r g e :

6. Ovstebe (ca. 300 nl, Meidell), Fossmark (ca. 350 m, Meidell), Songedal (ca. 350 m, Meidell). - 11. B Flatseter i Lilleelvdal (950 m). - 13. Gunstad i Ringebu (Okland), Hevringen (1050 m, Hanssen), Musvoldseter (900-1000 m), Rondanes sydside (1100-1300 m). - 14. Breidablik i Valdres (Fischer). ? Fosheimseter (over 800 m), Syn- fjellet i Torpa (1100 m). - 21. Valevatn (ca. 450 m. Meidell), HBhidler- stel (ca. 575 m, Meidell), Fylgesdal (ca. 500 m, Meidell), Strandvatn (ca. 675 m, Meidell), Viglesdalen (ca. 500 m, Meidell), Lyse- heiene: Nilsebu, Kleggedalen, Lysebu, Aurahorten, Kamsvatn m. fl. st. (ca. 750-1100 m, Meidell), Sirdalsheiene: Suleskard, Adneram (ca. 550-700 m, Meidell), Holmevasshei (ca. 700400 m, Jensen), Kviheiene: HBhelleren, Gaukhei, Kvina (ca. 600450 m, Meidell). - 22. Ustaoset (1000-1100 m, leitn. Fritzner, Quelprud), Sandhaug (1270 m, Holgersen), Mesvatn (over 910 m). - 23. Filefjell (Schnell Larsen). - 24. Lang- glupdalen i Rondane (over 1000 m), Dalholen-Flomseter (over 900 m), Haverdalen-Dovrebygden (1000-1100 m), Skogseter (1000 m), DombBs (over 650 m), Fokstua (ca. 1000 m), Hjerkinn (ca. 1000 m), Foldal (ca. 900 m, Hanssen). - 25. Reros omegn (600-1000 m), Stuesje-Nedalshytta (ca. 700 m), Steinfjellet, Essanden (Natvig).

S v e r i g e (iflg. meddelelse fra L~NDROTH) :

Dalarne: Sarna, Fulufjall (Forsslund), Idre, LBngfjallet (Forss- lund), Slugufjall v. for Slugusjon (Forsslund). - Harjedalen: Fjallnas (H. Laurell). - Jamtland: Sylarna (Klefbeck), Bydalen (Alinder), Sand (Alinder), Snasahogarna, Storsnasen (Lindroth).

Andr. Strand

C. problematicus Strandi BORN.

N o r g e :

31. Bode (Lindroth). - 34. S v o l v ~ r (ca. 30 m), Dverberg p i And- 0ya (ca. 15 m). - 35. Fleifjellet ved Tromse (300-500 m), Tromedal (50 m). - 37. Ripparfjord ved Hammerfest (10 in), Fjorden og Bak- sadlen ved Hammerfest (inntil 100 m), Repvig (30 m), Rolfseyhamn (20 m). - 38. Mattisdal i Kbfjord (ca. 50 m), Bossekop i Alta (ca. 50 m), Festningsstua ved Levnasjavre (ca. 400 m), Lakselv og Kistrand i Porsanger (10-30 m), Rastigaissa ved Tanaelv. - 41. Bugcrynes, Elvenes og Grense-Jakobselv (ca. 5-20 m), Syd-Varanger (Sahlberg iflg. HellBn).

S v e r i g e (iflg. HELLEN) :

3 Torne Lappmark (Heikel), B Karesuando (Grape).

F i n n 1 a n d (iflg. HELLEN) :

Lps.: Peuravuono (Hk. Lindberg), Pummanki (Linnaniemi, Hel- lBn), Vaitolahti (Levander).

K o l a h a l v n y a (iflg. HELLEN):

Lt.: Jekaterinski Ostrov (Iljin, Schmidt), Suboffka (Edgren), Fil- man stat. (Iljin). - Lnaur.: Litsa (Iljin), Semlj. Ostrov (Enwald), Gavri- lovo (Enwald). - Lp.: Ponoj (Kihlman, Enwald, Montell, J. Sahlberg, Frey, HellBn), Triostrov og Orloff (Kihlman), F1. Ponoj inf..: Bolschoe, Breschannie (Kihlman). - Lim.: Konosero (Kihlman).

F i n n 1 a n d (iflg. HELLEN) :

Ka.: Hogland (Sievers).

Litteratur: BORN, PAUL 1898: Carabus catenulatus nov. var. Wockei, Societas Entomo-

logica, XII. Jhg. Nr. 10. - 1908: Zoogeographisch-carabologische Studien, Entom. Wochenblatt,

25. Jhg., Nr. 14, Leipzig. - 1913: Carabus catenulatus Faeroerensis nov. subspec., Coleoptero-

logische Rundschau, Nr. 4, Wien. - 1916: Carabus catenulatus Scop. und seine Formen, Zool. Jahrb. Abt.

f. Syst. XXXIX, Jena. - 1926: Die Carabenfauna Norwegens, Norsk Ent. Tidsskrift, Bd. XI,

h. 2, Oslo. BREUNWG, STEPHAN 1933: Monopaphie der Gattung Carabus L., Beslim.-

Tabellen der eur. Coleouteren. H. 107.. T r o ~ ~ a u . BRUNDIN, LARS 1934: Die c;eopte;en des ~orne%isk~ebietes , Lund. EKMAN. SVEN 1922: Djurviirldens utbrednin~shistoria PA Skandinaviska

halv6n, stockholm: -

HELLI~N, WOLTER 1934: Die Carabenfauna Finnlands, Notulae entom. vol. XIV, no. 1-2, Helsinki.

Carabus problematicus 7 3

HELLIESEN TOR 1914-15: Stavanger Amts Coleoptera, Stav. mus. aarsbe- retninger, Stavanger.

LAPOUGE, G. de 1899: Phyloghie des Carabus, Bull. soc. sc. et med. de l'Ouest, Rennes.

- 1913: Carabes nouveaux ou ma1 connus, Misc. Entomologica, vol. XXI. - 1916: Carabes nouveaux ou ma1 connus, Misc. Entomologica, vol. XXIV. - 1929 -32 : Genera Insectorum, fasc. 192, Bruxelles.

LINDROTH, CARL H. 1931: Die Insektenfauna Islands und ihre Probleme, Zool. Bidrag fr%n Uppsala, Bd. 13, Uppsala 1935: Die Coleopterenfauna am See Pjeskejaure im schyedischen Lappland, Arkiv f6r Zoologi. Stockholm.

MUNSTER, T. 1934: Tiilseg og Bemerkninger ti1 Norges KoleopterPauna 111, Norsk Entom. Tidsskrift, Oslo.

- 1935: The Norwegian Cryptypnus (Col. Elateridae), Norsk Ent. Tids- skrift, Oslo.

NATVIG, L. R. 1916: Coleopterfaunaen i Larrik og omagn, Nyt Mag. for Natur- vidensk., Bd. LIV, Kristiania

NORDHAGEN, ROLF 1933: D e senkvartsere klimavekslinger i Nordeuropa og deres betydning for kulturforskningen, Inst. for sammenl. kultutforskn. serie A XII, Oslo.

RYE, BERTRAM G. 1908: Danmarks Fauna, Biller I, Lcabebiller, Kebenhavn. SAHLBERG, J. 1873: Enumeratio Coleopterorum Carnivorum Fenniae, Not. ur

Sallsk. pro Fauna et Flora Pennica. XIV. SCHNEIDER. J. SPARRE 3 897 : Insektfaunaen pa Kvaleen (Hammerfest), Tromsca

Mus. Aarsh. 20, Tromsca. - 1901: Coleoptera og Lepidoptera ved Bergen og i nsermeste omegn,

Bergens Mus Aarbog, Bergen. - 1908-09: Hillesca. E t litet supplement, Tromsca Mus. Aarsh. 31 og

32, Tromsca. SCHBYEN, W. M. 1879: Supplement ti1 H. Siebke's Enumeratio insectorum

Norvegicorum, fasc. 1-11, Christiania Vidensk.-Selsk. Forhandl., nr. 3, , Christiania.

SEIDLITZ, G, 1890: Fauna Baltica, 11. Aufl. Kcanigsberg. SEMENOV-TIAN-SHANSKY, ANDREAS 1910: Die taxonomischen Grerzen der Art

und ihrer Unterabteilungen, Berlin. SIEBKE, H. 1866: Entom. Reise i Romsdals Amt i Sommeren 1864, Nyt Mag.

for Na twidensk , XTV, Christ:ania. - 1875: Enumeratio insectorum Norvegicorum, fasc. 11, Christiania.

SOKOLAR, FR. 1912: Was ist Carabus catenulatus Scop ?, Soc. Entomologica, XXVII. Jhg. Nr. 3.

STORM, V. 1876: Beretning ti1 Vid. selsk. '~ direktion i Vid. selsk. skr , Bd. 8, h. 3, Ttondhjem.

STRAND, ANDR. 1928: Bidrag ti1 kjendskapet ti1 Norges CarabusPauna, Norsk Ent. Tidsskrift, bd. 11, h. 4. Oslo.

Lokaliteter for C. problematicus scandinavicus BORN. A - - TVockei BORN.

- Strandi BORN.

@ Lokalitet for .- relictus HELLEN.

Skrhstrekene angir summarisk artens utbredelse i de omdder utenfor Fennoskandia som kartet omfatter.

Sporsmhlstegnene gjelder f~ lgende usikre opgaver: Livland (PRECHT, se SEIDLITZ 18901, Savolaxia (PIPPINGSKIOLD, se HELLEN 1934), Wasa (WASASTJERNA, se HELLEN 1934),

og Karesuando (ZETTERSTEDT, se LINDROTH 1935).

Neosciara delicata

Neosciara delicata nov. spec. Fr. Lengersdorf , 'Bonn.

Unter den von Herrn SOOT-RYEN, Tromse, mir zur Be- arbeitung gesandten Lycoriden (Dipt.) befand sich eine neue Art, die von Herrn S. SBMME in Spitzbergen gesammelt war, und die hier als delicata neu beschrieben wird.

Die Korperlange des Mannchens ist etwas mehr als 2,5, die Flugellange etwas weniger als 2,5 mm. Die Fuhler erreiohen fast Korperlange. Das 4. FiihlergeiBelglied ist mit dem Stiel 4 so lang als breit, das letzte ist nicht bessnders langer als die andern Glieder. Die einzelnen Teile der 3-teiligen Taster sind ziemlich gleich, das letzte ist etwas ver- lgngert. das erste Glied besitzt am Grunde eine Tastgrube. Die Coxen sind an allen Beinen gleichlang, der Vorderschenkel miBt 0,7, die Vorderschiene 0,7, der FuB 0,85 mm, der Mittel- schenkel0,7, die Mittelschiene 0,85 der MittelfuB @ I l l , 0,9 mm, der Hinterschenkel0,g die Hinterschiene 1,02, der HinterfuB 1,07 mm. ,Mittel- und Hinter- schiene tragen 2 Sporne, die Vorderschiene Hypopysialklamme besitzt nur einen Sporn. Die Beine sind gelb- von Neosciara bdunlich, ebenso die Schwinger. Fiihler und delicata nov. spec. Taster sind etwas dunkler. Der Korper ist braun- schwarz gefhbt . Der Schwingerkopf ist verlangert und k ~ m m t dem Stiel an Lange gleich. Die Flugel sind schmal. r1 mundet vor der m-Gabelung in die c, die Querader steht kaum nennens- wert hinter der Mitte von rl, der m-Stiel ist so lang wie ml, er ist kaum sichtbar, die c fullt des Abstandes zwischen r r und m1 aus, die m-Gabel divergiert etwas dem Flugelrande zu, der cu-Stiel ist halb so lang als die Entfernuna von cu-Ur- sprung und m-Ursprung, cu2 verlauft rundbogigzum Rande, cul ist 3h gerade und geht dann im letzten Viertel rundbogig zum Rande, cu und m sind nicht beborstet, der Flugelrandab- stand rr-m1 ist breiter als der von ml-m2 und ebenso breit als von m2-cul, etwas kurzer als cul-cu" Die Halteklammer des Hypopygiums ist kurz gedrungen fast kugelig. An der Innenseite stehen verschiedene Dornchen. Die Halteklammer zeigt im UmriW Ahnlichkeit mit derjenigen von Neosciara hir- tula LDF. Beim Weibchen ist der Korper etwas langer als beim Mannchen, 3 mm, die Flugel sind 2,5 mm lang, das 4. Fuhler- geil3elglied is 21/2 ma1 so lang als breit, cul ist hier etwa 2/3 gerade und erst im letzten Drittel gerundet.

Fundort: Longyearbyen, 17. 7. 28.

7 6 P. Lackschewitz

ffber Limnophila nigronotata SIEBKE (Dipt. Nematoc.), eine in Vergessenheit

geratene Art. Von P. L a c k s c h e w i t z , Liepaja.

SIEBKE beschrieb im 17. Bd. des Nyt Magazin for Natur- videnskaberne pag. 305l unter dem Namen Limnobia nigronotata eine neue Art, die auffallenderweise im Catalogus Dipterorum Norwegiae nicht Aufnahme gefunden hat. Offenbar ist die Beschreibung dri'eser Siebke'schm Art von I. SPARRE S C H N E I D E ~ ~ ubersehen worden. Auch im Katalog der palaarktischen Dip- teren von KERTESZ, Bd. 1 1903, fehlt sie und bin ich der L. nigronotata SIEBKE in der spateren dipterologischen Literatur nicht begegnet. Durch Herm Kons~ervator T. SOOT-RYEN in Tromsa wurde ich auf die Siebke'sche Veroffentlichung auf- merksam gemaaht und erkannte in Siebkes eingehender und treffender Beschreibung der L. nigronotata eine Art, die ich in Leftland rnehrfaoh ange'troifm hatte, die mit keiner der mir bisher aus der Literatur bekannten Ar1ten ubereinstimmte und die ich daher unter dem neuen N'amen .Limnopkila conifem m.. verteilt habe. Es ist dieses dieselbe Art, die P. NIELSEN in Danmarks Fauna 28 als Limnophila bicolor MEIG. angefuhrt hat, von deren Identitat ich mich durch Untersuchung eines Exemplares, da1s mir Herr NIELSEN zuschickte, uberzeugen konnte.

Um in der Deutung der Siebke'schen Art ganz sicher zu gehen, wandte ich mich an Herrn K o n s e r v a t o r L . R . N ~ ~ v r ~ in Oslo mit der Bitte, mir das Siebke'sche Typus-Exemplar zur Ansicht zuzuschicken. In der Sammlung des Zoolog. Museums fand sich kein Exemplar, das den Namen L. nigronotata fuhrte, wohl aber zwei Exemplare, die als Limnobia niyroline~ta SIEBKE be- zeichnet waren. Herr Natvig hatte die Freundlichkeit, mir diese Exemplare zur Revision zuzuschicken. Das eine erwies sich als ganz defekt, ihm fehlte das Abdomen und der groBere Teil der Flugel, das andere, ein d, befindet sich in leidlichem Zu- stande. Beide Exemplare waren von SIEBKE am 18. VII. 1869 bei Go1 eingesammelt worden.

I ~Beretning om en i sommeren 1869 foretagen entomologisk Reise gjennem Ringerike, Hallingdal og Valders.. Christiania 1870.

2 Stankelben 1925 p. 83.

Limnophila nigronotata 7 7

Wir haben es also nicht mit dem Typus-Exemplar, das bei der Hesla-Brucke uber Hemsila in Go1 am 20. VII. erbeutet wurde, jedoch mit Cotypen zu tun, die Siebke zwei Tage friiher, wohl an demselben Standort, bei Go1 eingesammelt hatte und spater eigenhandig vermutlich statt >)nigronotata(( als L. nigro- l i f i e~ ta etikettiert hat.

SIEBKES sehr eingehende Beschreibung paBt ausgezeichnet auf die vorliegenden Exemplare. E r hebt hervor, daB die Art der L. nigricollis MEIC. nahe steht. Letztere Art ist ihr in der Tat sehr ahnlich, jedoch leicht an dem einfarbig glanzend- schwarzen Praescutum zu unterscheilden. Das von SIEBKE besonders hervorgehobene Merkmal - die 4 glanzend schwarzen Streifen dles Praescutum - ist bei seinen Exemplaren aus Go1 sehr ausgesprochen vorhanden, ist aber nicht ganz konstant. Die 4 dunklen Langsstreifen des Praescutum konnen auch mehr oder weniger von einem graugelblichen Reif verdeckt sein, wie das bei den Exemplaren aus dem Ostbaltikum meist der Fall ist. Charakteristisch fur die Art ist das Hypopyg, das durch kraftige, konische Fortsatze ausgezeichnet ist, die dorsal dem Basalglied aufsitzen. Ich gebe nochmals eine kurze Beschreibung der Art und die Abbildung des charakteristischen Hypopygs.

Limnophila nigrono fa fa SIEBKE.

Synon.: Limnobia nigrolineata Siebke in sched. Limnophila bicolor P. Nielsen nec. Meig. L. conifera Lacksch. in sched et lit. Kopf grau bis braunlichgrau, mit dunklem Mittelstreif

Taster und Fuhler schwarzbraun. Fuhler des bis zur Flugel- wurzel reichend, perlschnurformig, GeiBelglieder sehr kurz be- wi~telt . Praescutum matt, grau oder gelblichgrau mit vier glanzend schwarzen Langsstreifen, deren mittlere vorne zusammen flieflen. Diase schwarzem Langsstreifen sind oft mehr oder weniger grau bestaubt und treten nur dort zu Tage, wo sie abgerieben sind. Hinterrucken schiefergrau. Thoraxseiten weiflli'ch-grau bestaubt. Abdomen in beiden Geschlechtern grau- braun. Hypopyg rostgelblich. Terebra schlank, glanzend gelb- braun, Cerci aufwarts gebogen und zugespitzt. Beine dunkel- braun. Schenkel in der basalen Halfte gelblich.

Flugel braunlichgelblich tingiert, mit dunklen Adern, dunkelbraunem Randmal und einem dunklen Fleck uber dem Ursprung von Rs. Queradern im Spitzenteil des Flugels ver- schattet. Schwinger gelblich. Flugell. 10-12 mm.

Hypopyg: 9. Ring dorsal mit flacher dreieckiger Ausbuch- tung, ventral mit kleinem Ausschnitt. Basalglied kurz und

78 P. Lackschewitz: Limnophila nigronotata

dick, dorsal mit groBem konischen Fortsatz. Haken kraftig, in eine lange, am Ende zweispaltige, schwarze Spitze auslaufend; auf der AuBenseite fein anliegend behaart. Endglied eben- falls kraftig, winkelig abgebogen, mit einem kahlen stumpfen Fortsatz endigend, im Basalteil unterseits beborstet. Gonapo- physenfortdtze relativ kurz; auch der breitgeflugelte Penis kurz.

a. Dorsal-Ansicht. b. Ventral-Ansicht.

Fig. 1 . Hypopyg von L. nigronotata SIEBKE.

Die Art ahnelt am meisten der Linznophila nigricollis MEIC., ist nur groBer und unterscheidet sich von ihr augenfallig durch das 4-streifige Praescutum, d u ~ c h kurzere Fiihler und im mann- lichen Geschlecht durch den einfarbig graubraunen Hinterleib und das anders gebaute Hypopyg.

Bekannt geworden ist die Art bisher aus Normegen (Gol, leg. Siebke Dunemark (Jylland i Laurbjerg, Vorsaa. leg. P. Nielsen), LettlaITd (Paplaken, Bathen, Kalwen, Kandau, leg. Lackschewitz). - Nach Osten scheint die Art eine weite Ver- breitung zu besitzen, denn in der Sammlung des Zoolog. Inst. der Akademie der Wissenschaften in Leningrad liegt sie aus dem Amur-Gebiet vor (als L. conifera Lacksch. determ. Alexander).

Nya fynd au Trichoptera i Norge 7 9

Nya fynd av Trichoptera i Norge. A v K a r l - H e r m a n F o r s s l u n d , Stockholm.

Norges trichopterfauna iir iinnu sA ofullstlndigt klnd, att varje bidrag till ut6kandet av vhr kiinnedom darom l r viirt att noteras. NedanstAende artlistor bygga pA tvenne samlingar, som tillsiints mig fbr bestlmning f r i n dels Tromsa Museum genom Konservator T. SOOT-RYEN, dels Statens Forsaksvirksomhet for Ferskvannsfiskeri genom Herr SVEN SLIMME, varjiimte jag passar pA tillflllet att meddela n5gra fynd, som jag sjllv gjorde i Hede- markens fylke sommaren 1928, delvis tillsammans med folk- skolllrare G. STHEN, Idre.

FrAn Tromse Museum.

Rhyacophila nubila ZETT. 35. Nord-Kvalay 29/7 -34, dl, 3017 -34, dl. 38. Gjerdvand 251'7 -33, dl.

Plectrocnemia conspersa CURT. 32. Rasvasholm 25!7 -28, 9 ; Granli, Ravasdal 19/7 -26, dl. 35. Nord-Kvalay 21/7, dl, 24/7,

dl + 1 ex., 29/7, dl, 4/8, dl Y , 7/8 -34, dl. Polycentropus flavomaculatus PICT. 35. Nord-Kvalay 24/7

-34, dl; Mdsvier 28/6 -33, 0 . 3s. Jotka 23/7 -33, dl; Gjerdvand 25/7 -33, 0 .

Phryganea obsoleta HAG. 35. Mdsvier 9 6 , 4 dl 1 0 , 9/7 -33, dl.

Molanna albicans ZETT. 35. MAsvser 28/6 -33, 3 dl 1 9 . 38. Jotka 23/7 -33, 12 6" 3 9 ; 0vrevand 25/7 -33, 5 dl 1 9 ,

Beraea pullata CURT. 32. Rasvasholm 26/7 -28, 2 dl. Mystacides azurea L. 38. Jotka 23/7 -33, dl. Colpotaulius incisus CURT. 35. MAkeskjaer 12/7 -33, 22/7

-34, 2 0 . Glyphottlelius pellucidus RETZ. 1. Degerud, Sollia '/lo -26,

9 . N y f 6 r N o r g e . Limnophilus nigriceps ZETT. 1. Degerud, Sollia '/lo -26,

2 dl 19. L. affinis CURT. 29. Samnes 22/8 -28, 0 . 35. Bukhattag

2/8 -34, 2 3; Mhkeskjier 2-29/7 -32, 9 dl 5 Y ; Misvser 30i'7 -34, dl; Sar-Fuglay l/8 -34, dl.

L. sparsus CURT. 35. MAkeskjsr 19/7, 2 dl 1 ? , 22/7, dl 9 , 5/8, dl, 20/7 -34, ? ; Ser-Fuglay l/8 -34, 5 dl.

E n av de sistniimnda hanarna ar en varietet, till vilken jag forut ej sett ndgon motsvarlighet. I normala fall l r 8. ter-

80 Karl-Herman Forsslund

@ten i bakkantens mitt utdragen och diir besatt med sm8, tattstiillda, svarta taggar. Hos detta exemplar daremot loper bakkanten av 8. tergiten jiimn hela vigen, utan vare sig taggar eller utbuktning som hos t. ex. L. affinis. Abdominalspetsen med bihang ar for Bvrigt fullt typisk. Jag kallar denna varietet simplex n. var.

Stenophylax alpestris KOL. 35. Mikeskjsr 10-22/7 -32, 3 6, 2 9 , Nord-Kvaley 18i7 -34, d.

S. stellatus CURT. 39. Semnes 2 1 ~ 22/8 -28, 6 9 . 35. Nord- Kvaley 18-29/7 -34, 4 6 2 9 . 38. Jotka -33, 6 ; 0vrevand 25/7 -33, 6 .

Micropterna sequax MCLACHL. 1 . Degerud, Sollia '110 -26, 0 : 32. Grernli, Rervasdal 3i9 -26, d .

Chaetopteryx villosa FABR. 35. Prestvann 20/9 -34, 4 6 4 0 ; Tromsdal 2i9 -34, 6 9 .

Parapatania stigmatella ZETT. 35. Nord-Kvalery 4i8 -34, 1 6 2 9 .

FrAn Statens Forssksvirksomhet for Ferskvannsfiskeri.

Av utrymmesskiil meddelar jag forst en fiirteckning over lokalerna, vilken lamnats mig av Herr Sven Semme.

Lokal 1. 12. Jahren 2/8 -20; Opland fylke, Gran herred (0. Olstad leg.).

2. 13. Vest Vedumsbul6n (ved Lyngien) 6/8 -25; Opland f.; 0yer h. (0 . Olstad leg.).

* 3. 2. Ved utlepet av Bgntjern -29 (Vettakollen); Akershus f., Aker h. (S. Sermme leg.).

4. 2. Strermsdammen, Serkedalen 14/7 -31; Akers- hus f., Aker h. (S. Semme leg.).

5. 2. Stensbrotjern, Grorud 31/7 -31; Akershus f., Aker h. (S. Sermme leg.).

6. 2. Sandungen 16/8 -31; Akershus f., Aker h. (S. Sermme leg.).

7. 2. Katnosa 16/8 -31; Opland f. , Lunner h. (S. Sermme leg.).

8. 2. Store Skillingen 19/7 -31; Opland f., Lunner h. (S. Sermme leg.).

* 9. 2. Dam ved Jsringselven 19/7 -31; Opland f. , Lunner h. (S. Sermme leg.).

10. 13. ~er -As tb rua '110 -25; Opland f., 0ye r h. (0 . Olstad leg.).

* 11. 33. Birisjeren, ved Bekkeoset 16i9 -22. Opland f., V i g i h. (0 . Olstad leg.).

12. 23. 0. Birisjertjern. Ved bekken 17/9 -22. Do.

Nya fynd au Trichoptera i Norge. 8 1

Lokal 13. 23. Birisjobekken, VBgA 2417 -22. Do. 14. 23. Griningsdalsvann 11/9 -22. Do. 15. 23. Nedre Sjodalsvann 20/8 -22. Do. 16. 23. Nedre Sjodalsvann 27/8 -22. Do. 17. 14. Adalselven medio aug. -34; Buskerud f. ,

Ada1 h. (A. Engeseth leg.). 1s. 15. Rukkedal -34. ~ S v e r m e r langs vann omkr.

900 m. over havet dag og natt. Lovskog.. Do. 19. 37. Langvannet (ved Hamn~erfest) 19,8 -33; Finn-

mark f., Soreysund h. (S. Somme leg.). > 20. 2. Ved MBrsjoen 20,'ti -20; Altershus f., Aker h.

(0 . Olstad leg.). 21. 10. Kongsvinger 2/'7 -20; Hedmark f. (0. Olstad

leg.). 22. 10. Hof i Sol0r 27 t i -29; Hedmark f., Hof h.

(S. Ssmme leg.). 23. 13. Aksjeen l 2 7 -20; Opland f., Glyer h. (0. 01-

stad leg.). 24. 2. Hokksund 24'ti -20; Buskerud f . , Ovre Eiker h.

( 0 . Olstad leg.). 25. 29. Bangdalen, Namdalen ca. '/8 -34; Nord-

Trondelag f., Klinga h. (Capt. Evans leg.). Rhyacophila nubila ZETT. Lok. 15, dl 9 , 19, 2 dl. Plectrocnemia conspersa CURT. Lok. 6, dl. Polycentropus flauomaculatus PICT. Lok. 6, dl, 13, dl. Phryganea striata L. Lok. 4, 9 , 20, 9 , 21, dl, 2?, 9 , 25, 9 . - obsoleta HAG. Lok. 6, dl, 13, dl.

Molanna angustata CURT. Lok. 6, dl, 7, dl ? . Molannodes tincta ZETT. Lok. 5, 2 dl. Leptocerus nigronervosus RETZ. Lok. 23, dl. - senilis BUHM. Lok. 5, 3 dl. - aierrimus STEPH. Lok. 1 , 2 dl 1 9 , 7, 2 dl 1 9 . N y

f o r N o r g e . Leptocerus commutptus MCLACHI,. Lok. 17, 2 dl. N y f o r

N o r g e . Mystacides azurea L. Lok. 5, 2 dl, 6, P , 7, dl, 8, 9 dl,

18, dl. Triaenodes bicolor CURT. Lok. 1 , dl. Oecetis lacustris PICT. Lok. 6, 5 dl. N y f o r N o r g e . Glyphotaelius pellrrcidus RETZ. Lok. 3, dl. N y f o r N o r g e. Limnophilus rhombicus L. Lok. 9, 9 . - decipiens KOL. Lok. 2, . N y f o r N o r g e . - marmoratus CURT. Lok. 24, dl. - nigriceps ZETT. Lok. 11, 3 dl, 12, dl, 14, 3 dl.

Asynarchus lapponicus ZETT. Lok. 15, 2 dl, 16, 2 0 . 6 - Norsk Entomologisk Tidsskr. 19%.

82 Karl-Hermun Forsslund

Stenophylax caenosus CURT. Lok. 6, 6. - stellatus CURT. Lok. 13, 6.

Chaeiopteryx uillosa FABR. Lok. 10, 6. Parapatania stigmatella ZETT. Lok. 15, 0 .

Egna fynd pA fjallet Hefjehogna i Hedemarkens fylke (Osterdalens kreds, nr. 11) 1927.

HerjAen tillh6r regio subarctica, H o g n b ~ k l t e n ar dess lopp ovan tradgrinsen, Hognsjoen ligger i regio arctica.

Rhyacophila nubila ZETT. H o g n b ~ k k e n 26/7. Agraylea cognatella MACLACHL. Hognsjoen 26,7. Philopotamus montanus DON. HerjPen z417. Phryganea obsoleta HAG. H o g n s j a e ~ z6/7; mossg61 i reg.

arct. "17.

Afolanna albicans ZETT. Hognsjaen 261'7. Silo pallipes FABR. Hognbekken 26'7. Micrusema gelidum MCLACHL. Herjben 2417; H o g n b ~ k k e n

2617: liten back i reg. arct. 26/7. Leptocerus nigroneruosus RETZ. Hognsjoen 26;7. Limnophilus centralis CURT. Hognbmkken 26 7. Stenophylax caenosus CURT. HerjAen 24/7. S. infumatus MCLACHL. Herjaen 2 4 ~ 7 . N y f 6 r N o r g e . S. stellatus CURT. Herjaen 2 4 ~ 7 . Ecclisopteryx glittulata PICT. Hognbaekken 2617. Apatania wallengreni MCLACHL. Hognsjeen 2617. Apatelia muliebris MCLACHL. Liten back i reg. arct. 2?7.

N y f o r N o r g e . E n utpraglat psychrophil och ytterst slllsynt art, som triffats pa nigra spridda stlillen i vlstra, norra och mellersta Europa.

A. zonella ZETT. Nysaetern i triidgrlnsen 21 7. A. zonella var. dalekarlica FORSSL. Liten blck i reg. arct.

26/7. N y f o r N o r g e . Kommer att beskrivas i ett arbete, som jag har fardigt i manuskript.

Nya fynd av Trichoplera i Norge 83

Auszug.

Unter den hier aus Norwegen erwihnten Trichopteren gibt es ein Minnchen von Limnophilus sparsus CURT., das eine sehr eigentiimliche Varietit ist. Ich nenne diese

Limnophilus sparsus CURT. var. simplex n. uar.

Von den normalen Exemplaren weicht sie dadurch ab, daO das 8. Tergit am Hinterrande, wie z. B. bei L . affinis CURT., ganz eben, also weder ausgezogen, noch von kleinen, schwarzen Diirnchen besetzt ist. Die Abdominalspitze mit Anhingen ist iibrigens ganz typisch.

Folgende Arten sind bisher aus Norwegen nicht bekannt:

Leptocerus aterrimus STEPE. commutatus MCLACHL.

Oecetis lacustris PICT. Glyphotaelius pellucidus RETZ. Limnophilus decipiens KOL. Stenophylax infumatus MCLACHL. Apatelia m uliebris MCLACHL. - zonella uar. dalekarlica FOHSSL.

Enlil Barca

Rettelser og tilfmrielser ti1 >>Fortegnelse over Norges Lepidoptera<<

(N. E. T. 111, s. 165).

Av E m i l B a r c a , Oslo.

n e t er dessverre mange feil i denne fortegnelse. E n he1 del trykkfeil og delvis foreldet nomenklatur skal jeg ikke ga nzrmere inn pi . Dernzs t er det ikke skilt mellem hinannen nzrst5ende former hvis artsrett er sikkert p5vist. Da jeg inangler materiale ti1 i angi den forskjellige utbredelse fo r disse fBr det v z r e et emne for et senere arbeide, kun vil jeg nevne at av Apamea-arter har vi flere, pnludis TUTT. er almindelig i Bzrum. Da mange av de tidligere angivelser ikke har v z r t lielt i stole p i og materialet ti1 dels ikke kan skaffes ti1 veie, init te det i en slik fortegnelse ti1 en viss grad v z r e under- lrastet et skjsnn hvad man turde ta med og hvad ikke. J e g e r ikke alltid enig i forf.'s skjsnn. J e g e r i tvil om artsretten for nr. 1131 Depressaria arctica STRAND som han har tatt med, men Depressaria nordlandica STRAND, som han ikke har tatt med, er sikkert en god ar t og dens utviklingsstadier er nu kjent (E. T. 1929, s. 138). Selv h~ar jeg funnet den i Gausdal.

Det er ogsii litt eiendommelig a t ikke Argyroploce moestana WOCKE blir nevnt. Den er beskrevet efter eksemplarer fra Finrimark og e r pivist i v z r e en god ar t (E. T. 1926, s. 43), b s r opfsres efter nr. 926.

Hvad a n g l r angivelsene av artenes utbredelse har jeg ikke kontrollert dem inngiende, men de fii prsver jeg har tatt synes A vise at det er rent tilfeldig hvilke publikasjoner som er tatt hensyn ti1 og hvilke som er utelatt. Nr. 205 Solenobia trique- trella F. R. er ikke opfsr t for Hordaland. I N. E. T. 1923, s. 251 publisertes den f r a Voss og det blev uttrykkelig angitt at prof. REBEL hadde bestemt eksemplaret.

E n del grove feil mA rettes: Nr. 471 Orectis proboscidata H.S. strykes. Den h a r aldri

r z r t notert fra Norge. Efter 491 mii tilfciies Thalera fimbrialis SCOP. som er tatt

ved Rissr (N. E. T. 1923 s. 251). Ef ter 540 m i tilfciies Lygr i s pyraliata SCHIFF. som ukorrekt

er s l l t t sammen med populata L.

Fortegnelse over Norges Lepidoptera 8 5

Efter 615 mA tilfaies Eupithecia bilunulata ZETT. som ukorrekt e r blandet sammen med pini RETZ.

702 crepuscularia HB ma rettes ti1 bistorta GOETZE. 792 Scoparia cembrae Hw. er sikkert feil bestemt. I Sverige

har man nu streket cembrae Hw. (E. T. 1923, s. 163) og funnet er sikkert zelleri WOCKE.

815 Pionea elutalis SCHIFF. ber sikkert u tg i av listen. Den har v e r t opfsrt i eldre arbeider men det har ikke v e r t mulig A opdrive noget eksemplar som kunde bevise at den virkelig forekom i Norge.

Efter 903 tilfsies Phalonia smeatlzmanniana F. (N. E. T. 1923, s. 225). J e g har ogsa funnet den i Akershus (Nordstrand, Sandvika).

Efter 978 mangler hele s l e k t e ~ ~ Polychrosis: artefiisiann Z. og littoralis WSTW (E. T . 1922, s. 36).

Efter 1263 er utfalt leucapennella Hb. som forekommer sjeldcn omkring Oslo.

Felgende funn e r nye for Norges fauna: Rhyacia fennoscan- dim CLAYHILLS (heskrevet i Kot. Ent. 1930, s. 80) hlev funnet pA den zoologiske Finnmarkseksp. 1924 i traktene syd for Alta, nemlig ved Festningsstuen, Jesjsvre, Jotkajavre fjellstue, Jotka- jokk i en del eksemplarer, oftest hvilende, men ved Festnings- stuen ogsA flyvende ti1 Silene acaulis.

Anon'ogyna sincera H . S. Ringehu l l t e juli 1922. En vakker hun flei ned fra et tre ved Ringebuseter. Arten er clog tatt fer i Norge. I Universitetets samling pA Tsien s t i r under laetabilis Z. e t eksemplar av denne ar t etikettert Fiskum, Grong 16de juli 1984, SCHOYEN.

Euxanthis alternana S T P H . Nogen eksemplarer i slutten av juli 1934 ved Sandvika, flyende ti1 Origanumblomster.

Aggroploce nigricostann Hw. E t par eksemplarer ved Strand i R e r u m 22de juli 1928.

Bactra furfurana Hw. 2 eksemplarer fra Nordstrand 8de august 1923.

Epiblenzn demarniana F. R. En vakker c f fra Nordstrand 8dc august 1923.

Semioscopis anella H B . Et enkelt friskt eksemplar, Nord- strand lode april 1923.

Depressaria conterminella Z. 1 8 Sandvika 4de august 1934. Depressaria subpropi~lquella STT. E n del eksemplarer sen-

hestes Sandvika 1934. Brachnzia rufescens Hw. No~ds t rand 4de juli 1923 og Sand-

vika ls te juli 1934.

86 Emil Barca : Fortegnelse over Norges Lepidoptera

Coleophora gnaphalii Z . Ringebu 13de juli 1922. E n del eksemplarer i gresset.

Gracilaria onustella He. En vakker c? tatt pa lys. Sand- vika 15de august 1934.

Gracilaria senrifascia Hw. 3 eksemplarer ti1 lys. Sand- vika september 1934.

Gracilaria roscipennella He. var ikke sjellden ved Sandvika i april 1934.

Plutella incarnatella STEUD. AV denne vakre form har jeg tatt et enkelt eksemplar pa Nordstrandhniden 21de august 1924.

Lithocolletis Iautella Z. klekket fra larver p i ek i en have pa Nordstrand 24de mai 1923.

Av nye finnesteder for tidligere i Norge funne arter kan nevnes:

Zygaena meliloti ESP. fant jeg i sommer ved Lysaker ganske tallrik fsrs t i juli.

Roesslerstammia exlebeniella F. Pa lind ved Blommenholm 29de juli 1934.

Anybia epilobiella ROM. Som larve i Epilobium angusti- folium og veld Sandvika opunder Kolsfis som imago 15de mai 1934.

Acrolepia assectella Z . Alten 26de juni 1924. E t enkelt eksemplar tok jeg pA den zoologiske Finnmarkseksp.

Chrysopora stipella HB. klekket av larve pa Atriplex, Sand- vika 30 juli 34. Mens jeg ellers er vant ti1 B se den mnrke form meviferella DUP. eller overganger dertil har dette eksemplar brede gule bind. Hovedformen noteres fra Sverige f ra Smi- land. (Svenslr Insektfauna 10, s. 91.)

Lycaeides (W bmenim

Lycaeides (Lycaena) ismenias h a . mbep. norvegica n.

Av F r i t h l o f N o r d ~ t r e m , Stockholm.

For flera br sedan fick jag av min van och kollega professor JOHAN RYGGE eft par (d9) av Lycaem idas L. (argyrog- nonion BGSTR.) var. dubia HER, av givaren tagna i Lysaker 1917. Db under de senaste Area d t t mycket skrivits och disku- terats om en hittills misskiind, idas narstfiende europeisk Lycaena-art (se littera turforteckn.!), tog jag mig fore att narmare undersoka dessa norska wdubia~ i tanke att de mojligen kunde vara identiska med denna wnya= art, ismenias MEIG. Det har i ovannamnda diskussion framdragits sfisom sannolikt (10, 11 a, 14), att dubia och isnienias voro n i ra befryndade '.

Frfin M. CHARLES B ~ U R S I N , Paris, erholl jag i juni 1933 en 8 av L. isnienias v. bellofontanensis STEMPFFER. Vid jani- forelse mellan denna och nlina noraka dubia t r d d e jag mig finna, att de tillhorde samma art. Vid besok i Oslo i juli 1933 granskade jag de i Zool. Mus. befintliga exemplaren av dubia och fick d i samma uppfattning. Senare Gnde jag mina norska exemplar till Dr. F. HEYDEMANN, Kiel, som hade vanligheten undersoka desamma och som bekraftade min formodan. Genoin tillmotesglende av konservator L. R. SATVIG har jag frfin Oslo mus. fhtt l ina museets exemplar av arten i friga, tagna i Asker av G R ~ ~ N E R 1881 och i Lysaker av RYGGE 1917,sammanlagt 5 8 7 9 . I Riksmuseet i Stockholm har jag i t r% samlingar funnit ytter- ligare 1 d' och 1 9 f r i n G R ~ N E R S insamling 1881, vilka professor 0. LUNDBLAD valvilligt stal'lt till mitt forfogande.

Jag hade sbledes nu 7 d' 9 9 f r i n Xorge ti1 granskning och resultatet blev det vantade: de tillhorde alla ismenias (dock ej

I DB. typerna till den pommerska dubia ej finnas i behlll och lokalen dar de tagits forstorts, har riktig klarhet e j kunnat vinnas om dubias utseende. W. M . SCHBYEN, vilken ar den f6rste och ende, som utforligare skrivit om den norska sv. dubia., har 1882 omtalat (15), att han av HERING fAtt akta exemplar av dubia till jamforelse. Det var d l naturllgt, att jag sokte uppspAra dessa Heringska exemplar och lyckligtvis funnos de i behall i SCHBYENS samling, numera tillhorig statsentomolog T. 11. SCHBYEN. Denne var nog alskvard lhna mig dessa pommerska dubia, av vilka jag i ord och bild lamnat en beskrivning i en tysk tidskrift (13); dubia HER. fig. 3, 4 , 7, 8 visade sig avenledes vara en subsp. till ismenias.

88 Frithiof Nordstrom

dess subsp. dubia). Mina genitalundersokningar tacka sig full- komligt rned dem gjorda av Beuret (1) och Heydemann (11) och kollstatera artens nara slaktskap n ~ e d idas.

SCHBYEN (15) ha r aren av att forst ha upptackt eller btmin- stone formodat att den stora Lycaena-formen, son1 togs av GRUNER i Oslotrakten, tillhorde ismenias. Ha11 skriver (1. c. p. 62) ))Sam naermest henherende under denne Form skulde jeg ogsaa vilde anse GERHARDS acreon og ismenias ' saavidt Plan- schernes tarvelige udfmrelse idetheletaget tillader at slutte sig ti1 Noget i danne Hensende; den fer~stnevnte ligner mere den pommerske; isn,enias mcre den norske dubia-Form.. Under namnet argyrognomon var. dubia HER. beskriver han mycket ingaende denna norska ismenias-ras, som han a r mest bojd att rakna som egen art, men tillsvidlare anser sig kunna betrakta som en ))heist mzrkel ig form av argyrognomona. Foljande beskrivning grundar sig huvudsakligen pb SCH~YENS.

8 (t. I, f. 1,5) ljusbla rned smal svart utkantsl5nje (som hos idas), ribborna svarta f ran kanten 1-2 mm. init , bakv. utan svarta kantflackar eller med svaga spdr av dylika, vingfransar svarta, i yttre halften vita. Undersidan ljust rodaktigt eller brunaktigt askgra - vitgrb (nagon gang blbvit), blapudrarl mot basen, sarskilt pa bakv., de riidgula kantbanden, p5 framv. ofta upplosta i flackar, inbt begransade av avrundat halvmin- formiga svarta bagar (dessa aro hos idas betydligt spetsigare, pilformade), de kilformade vits flackar, son1 inht b e g r h ~ s a de svarta bigarna, frqamtrada pb de ljusaste exemplaren foga, 4-5 av bakv.s kantbandsflackar ha blagron metallglans, ocellerna visa stark tendens att forminskas och delvis forsvinna, sarskilt p i bakv. (se t. 1, f. 6); cellflack tydlig 5 alla vingarna; f ranssr vita. Vingbredd 30-32 mm.

? (t. 1, f. 2, 6) ljusbla; frarnv. rned svartbrunt diskstreck och mer el. mindre svartbrun fram- och utkant, sallan visar utkanten en rad svagt markerade svarta flackar rned avenledes otyd- liga rods flackar; bakv. rned stona, runda, svartaktiga kantflackar, inbt begransade av breda, rodgula, ofta till ett band sammanflytande halvmanar, foldja av w a r t begransningslinje ini t , utbt begrar~sas de svarta kantflackarna av fina vita bbg- lirljer innanfor den svarta kantlinjen. De rodguls minflackarna saknas oftast pa framv. eller aro endast antydda. Fransarna som hos 8 . Undersidan som en mork 8 : s , ocellerna ofta nbgot storre, de rodgula banden kraftigare och aven ph framv. mm- manhangande, likasd aro de svarta flackarna som begransa

I Ismenius GERH 1953 = isrnenlus MEIG 1830.

Lycaeides ( L y c a e n a ) i smenias

1, 2, 5 orh 6. Lyc. ismenias snbsp. norvegita NORDSTR. d 9. Lysaker, Norge. (6, f . pclucipuncta nom coll.) 3, 4, 7 och 8 Lyc. isnzenius subsp. dubia HER. d 9.

Pommern, Tyskland. Bilderna av undersidan nhgot forminskade.

90 Frithiof Nordstrom

dessa band u t i t och inat kraftigare, de inre mera pilformade; fransarna vita. Vingbredd 28-34 mm.

Nigra andra lokaler i Norge an Asker och Lysaker aro e j kanda.

Flygtid 13de juli-14de augusti. P i min begaran ha inne- varande sommar (1934) lektor E. BARCA och professor J. R Y ~ G E varit vanliga att upprepade ginger besoka flygplatserna for att om mojligt konstatera, om arten, liksom i Mellan- och Syd- Europa, forekommer i tva generatlioner. De funno tyvarr inga exemplar alls. Det synes mig emellertid sannolikt, a t t den i Norge e j heller har mer an en generation.

Till vilken ras av isrnenias hor nu den norska formen? S C H ~ Y E N har redan pipekat, att den i flera avseenden, e j minst genom den b l i 9, skiljer sig fran dubia (Jmf. aven t. 1, f. 3, 4, 7, 8). Ga vi till de narmaste vasteuropeiska raserna, ha vi atrt jamfora med bellofontanensis STEMPF. (14) och septentrionalis BEURET (2). Fran den senare skiljer sig den norska genom 1) storre vingbredd (28-34 mot 22-29 mm.) 2) avsaknad av eller endast antydan till de hos septentrionalis alltid fore- kommande svarta kantflackarna p i bakvingarnas oversida hos d, 3) de kraftigt utvecklade roda banden p i vjngarnas under- sida och 4) den utbredda blifargningen p i oversidan av 0:s vingar. I alla dessa 4 punkter s t i r den norska rasen narmare Fontainebleau-rasen, bellofontanensis. F r i n denna avviker deli genom 0, som i regel a r annu bliare (aven hos bellofontanensis finnes dock undantagsvis en nastan helbli ?-form, cmrulea STEMPF.), bellofontanensis n5r hogst 32 mm. i vingbredd. Fran all'a hittills kanda ismenias-raser skiljer sig slutligen den norska biologiskt genom att endast ha en generation (sannolikt). Jag kallar den norska rasen norvegica.

L. isn~enias har visat sig vara en sarskilt varmealskande fjaril, som pa sina ovriga fyndplatser i Europa forekommer pii soliga, torra lokaler, garna sandmark eller kritgrund. Av vegetationen p i dylika lokaler namnas i litteraturen sarskilt Scopn- riunz, Sarothamnus och Coronilla varia, den sista anfores som larvens naringsvaxt.

Vad de norska, varandra narliggande lokalerna betraffar aro de just belagna i en av notoriskt varmt klimat sarskilt gyn- nad trakt, p i en grund av lerskiffer, kalksten och sandsten. E n dylik grund magasinerar varmen, varfor marktemperaturen

I N. Tyskland (dubia), nordostra Frankrike, sydvastra Tyskland, Schweiz, Italien, Osterrike, Tjeckoslovakien, Ungarn, Jugoslavien, Albanien, Ruminien, Ukraina.

Lycaeides (Lycaena) ismetlias 91

bor vara betydligt hogre an de siffror, hamtade u r VIBE ', som i det foljande anges och aven jarnnare dygnet runt an luft- temperaturen. Iclirnatet i Akershus amt, inom vilket de bBda orterna aro belagna, 81. det varmaste i Korge. Medelternpera- turen for Oslotrakten a r pr. Br + 5,5O 0, for maj 10,5, juni 15,5, juli 17 och augusti 15,g0; varrnaste dygnet a r 21 juli. Rela- tiv fuktighet for ar Br 73. Jurii minad a r relativt torrast med 62 %. Lufttrycket iir 759,2. Forharskande vindriktning under rnaj-aug.: sgdlig. Genoinsnittsnederborderi pr. Br a r 583 rnm., storst i juli med 85 rnrn.

Vegetationen kring Oslofjorden ar kand for sir1 rikedom pa rnera sgdliga och sgdostliga vaxter, aven Coronilln-arterna emerus och varia forekornrna enl. benaget meddelande av lektor E. Barca, ehuru ytterst sallsgnt och e j narrnare flygplatserna fiir ismmias an i Bamle, 50 kin. s. Asker(emerus) och i Sand- vika (varia), mitternellail Asker och Lysaker, ungef. 7 km. f r i n vardera lokalen. Vid Lysaker forekommer daremot i stor mangd Astragalus glycyphyllus och jag forrnodar att denna har a r larvens naringsoaxt. I)et vore av stort intresse att folja en 9 under agglaggningen, konstatera, vilken vast hon valjer och sedan uppfoda larverna. En sadan uppfodning torde e j mota storre svarigheter, d i larverna sannolikt aro oberoende av my- ror (flertalet Lycaenid-larrer aro ju rnyrmekofila); i Mellan- curopa har ismenias med frarnging uppfotts ex ovo.

DB arten i Norge flyger s i sent, Pormodar jag, att agget (rnojligen den nyklackts larven) overvintrar, sBsom fallet ar me3 idas, och va1 uthardar den jarnforelsevis rnilda Oslovintern. Dygnets medelternperatur a r under tiden 16 nov.-24 mars under fryspunkten. Medan rnedeltemperalturen for hela no- vember annu a r + 0,5O, a r den for december - 4,2, januari - 4, februari -3,9 och rnars - 1,5 (under 25-Arsperioden 1866-90) fo r att i april redan vara + 4,4. Om agget klackes i rnaj-juni, kan larven vara fardig att overgg i puppa i juli och efter omkr. 14 dagars puppvila lamna imago.

Det a r knappast troligt, att ismenias under nyare tid in- kornmit i Norge. Den fBr nog betraktas som relikt frhn den postglaciala varmetiden, dB klirnatet t i 1 1 e n v i s s g r a d var av samma karaktar som Medelhavslandernas i vBra dagar. Oster- sjon (Ancylussjon) var da e j annu en havsarm, utan Skandina- vien var landfast med Danrnark och Bven stora delar av Nord-

1 J. VIBE, Topografisk-historisk-statistisk Beskrivelse over Akershus amt, i Norges Land og Polk 11. Kristiania 1897.

92 Frjthjof Nordstrom

sjon roro fast land l. Under den senare postglaciala klimat- forsamringen har ismenias sa forsvunnit frAn ovriga skandinaviska lokaler, men lyckats halla s ig kvar vid Oslofjorden.

Forgavels har jag hos sanilalre i sydvastra och sodra Sve- rige samt pa Oland och Gottland efterfrAgat denna art, son1 ju mest liknar en stor idas L.

Nu Aterstfir mig endast att till alla dem, son1 bistatt mig i detta arbete och vilkas namn Aterfinnas ovan, uttala min stora tacksamhet! Min honnor aven till fotografen, fil. lic. 0. AHLBERG!

Viktigare litteratur behandlande Lycaeides ismenias MEIG.

1. BEURET, H. Biolog. u. system. Beitr. zur Geschichte der Lycaeniden. I. Eine verkannte Art der Raseler Fauna. Soc. Ent. 43 (1926).

2. - 11. Zur Kenntn. von Lycaeides ismenias MEIC~EN u. seiner Formen septentrio~talis BEURET u. bellofontanensis STEMPBFER. Ent. Rundsch. 48 (1931).

3. - A propos de Lycaeides ismenias MEIR. 1830. Lambillionea 1932. 4. -- Uber die Bedeutrlng des Namens ismenias MEIGEN. Ent. Rundsch.

49 (1932). 5. COURVOISIER, L. G. Einige neue oder wenig bekannte Lycaeniden-Formen.

Iris 25 (1911). ' 6. - Zur Synongmie des Genlis Lycaena. Iris 28 (1914).

7. GHCIUD, A. ' ~ i e ~ ~ c a e n i d e n der urngebung von Agram. Int. Ent. Zeitschr. 11 (1906).

9. 10. 11. l l a .

HERING. Die pommerschen Rhopaloceren etc. Stett. Ent. Zeit. 42 (1881). HEYDEMANN, F. Lycaena ismenias MEIG. etc. Int. Ent. Z. 25 (1931). -. Uber Lyc. ismaenias MEIGEN und idas L. etc. Ent. Rundsch. 49 (1932). LORKOVI(:, Z. Die Aufklarung der artlichen Zugehorigkeit der Lycaena

dubia SCHU~,TZ. Int. Ent. Z. 27 (1933). MEIGEN, J. W. System. Beschreib. Europ. Schmett. 2. 1830. NORDSTR~M, F. Was ist Lycaena dubia HEHINO? Int. Ent. Z. 29 (1935). STEMPFFER, H. und S(:rrwrn~, A. Studien iiber zwei oft verwechselte

Lycaeniden: L ~ c a e i d e s argyrognomon BGSTR. u. Lyc. ismenias M E I ~ . (insularis LEECH) u. deren Rassen in Mittel- u. Ost-Europa. Int. Ent. Z. 25 (1932).

SCHOYEN, W. M. Bemaerkninger over Lycaena argus-aegon-Gruppen. Ent. Tidskr. 1882.

Auszug.

Der Verfasser zeigt, auch durch Gelnitaluntersuchungen, dal3 die von W. M. S C H ~ Y E N 1882 (15) gemeldete, in der Umgegend von Oslo, Norwegen, gefundene L. argyrognomon v. dubia HEB. zu ismenias MEIC. gehort und zwar zu subsp. novegica n. Schon Schayen andeutet, da13 sie eine gewisse Ahnlichkeit mit GER- I I A R D ~ Fig. von isnienias hat. Dieser nordlichste Vorposten

1 En fortrafflig norsk bok i dessa frhgor a r ROLF NORDHAGEX, De sen- kvartaere Klimavaekslinger i Nordeuropa og deres Betydning for kultur- fotskningen. Oslo 1933.

Nye findesteder for Microlepidoptera 9 3

oder besser Uherrest vorl ismenias unterscheidet sic11 nach seiner Biologie von alleri jetzt bekarinten Rassea dieser Art, da er nur eine Generatioil (Nitte Juli bis Mitte August) hat. F u r den Unterschied von subsp. clubia HER. vergl. Tafel! Von subsp. septentriotmlis BEURET uriterscheidet sich norvegicu wie folgt: 1) sie ist groWer (28-34 gegen 22-29 mm.), 2) die roten Bander der Flugelwnterseite sind kraftiger entwickelt, 3) das c f vermiflt (n~eist~ens) schwarze Raiidpunkte auf der Oberseite der Hfl., 4) das Q ist sehr ausgebreitet blaugefarbt. Sie steht somit subsp. bellofontanensis STEJIPF. naher, doch ist sie gr6Ber und das Q i n d e r R e g e 1 noch ausgedelinter blau. (Es gibt doch eine s e l t e n e ab. ccerulea STEMPF. von bellof.)

Die norwegi~schen Fundorte liegen auf einem Grund von l'onschiefer, Kalk- und Sandstein in Akershus Amt, mit den1 warmsten Klilmca Norwegens. Vermutlich uberwintert das Ei oder die frischgeschliipfte Raupe, die Nahrpflanze ist wahr- scheinlich die reichlirh vorkommende Astragalus glycyphyllus (Coronilla-Arten sind in1 Gebiet grosse Raritbten und niclit naher als 7 Km. von den ismenins-Fundorten vorkommende). Der Verf. betrachtet isn enias in Solm\\egen als xerotherm Re- likt von der postglazialeli Warmepel-iode, walirscheinlich schori wahrenld der borealen Zeit einge\\andert.

I I n SCHOYENS Sammlung fanden sich duhia HER. aus Pommern, von HERING zu SCHIIYES gesandt. Herr Staatsentomolog T. H. SCHOEN hat in dankenswerter Wejse dem Verf diese Exemplare geliehen. Sie sind an anderer Stelle (13) genau beschricben.

Nye Andesteder for Microlepidoptera. Av J. W e r n e r , Brstavik.

Jeg har i min samling hatt st iende nogen arter Microlepi- doptera der nu er blitt bestemte. Fslgende er nye for disse fylker:

O p 1 a n d. (Jotunheimens krets.) Tortrix viridana L. Randsverk juli 1911.

M 0 r e. (Ytre krets.) Pgrausta porphyralis SCHIFF. Jar- stavik 1928. Acalla hcrstiana L. 0rstavik 1928. Pandemis hepa- rana SCHIFF. 0rs tavik 1928. Argyroploce capreana HBN. 0rs tar iB og Kvandal, 0 m t a 1928 og 1924. Epiblema crenana HBN. 0rs ta - vik 1928. Semiscopis atiellanella HBN. 0rstavik 1928. Depres- saria pinipinella Z . Merok, Sunnylven 1928. (Indre Msre krets.)

0rstavik jan. 1935.

Bolianmelde lser

Bokanmeldelser. KRISTINE BONNEVIE og SVEN SBMME: ~Dyreliv i ferskvann~.

Zoologiske ekskursjonshefter I. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo.

Professor Bonnevie har nylig pibegynt utgivelsen av en serie sm8 ekskursjonshefter som fortrinsvis henvender sig ti1 den naturinteresserte almenhet. Ferste hefte, som gir en kortfattet oversikt over dyrelivet i ferskvann, begynner med en omtale av fangstapparater og akvarier og behandler derefter i adskilte av- snitt det stillestdende og det rinnende vanns dyreliv. Siste av- snitt er spesielt viet hvirveldyr i ferskvann, og her burde muligens o g d de fd pattedyr som lever n2er vann vaert ofret en liten omtale. En kort litteraturfortegnelse og ordliste avslutter heftet.

Under omtalen av insektene er fortrinsvis pafallende former valgt, og saerlig er forskjellige typer av Ephemerider og Odonater naermere behandlet. Det kan derfor virke litt mis- visende n i r forfatterne skriver om stikke-myggen, skjent vi har en rekke arter som innbyrdes er temmelig forskjellige bide i levevis og biologi. Illustrasjonene er gjennemgAende velvalgte, kun vilde det virke naturligere om billedet av stikkemyggens larve blev snudd s8 inderraret kom op. Fjaermyggpuppen burde ogsA orienteres riktig og billedet av knottlarveri er ikke helt vellykket. Disse innvendinger er imidlertid bagateller mot det gode som kan sies om denne lille bok, som sikkerlig vil vaere velkommen for enhver naturinteressert.

ALF WOLLEBBK: .De forheksede sera. J . W. Cappelens Forlag. Oslo 1934.

De forholdsvis fA norske reiseskildringer av zoologisk art har i dr fAtt en verdifull tilvekst i museumsbestyrer Wollebaeks bok om Galapagoseene. PA en velskreven og interessant mate skildrer han disse eiendommelige eers dyreliv og de nyeste teorier om egruppens opstden. Under et nesten halvhrlig ophold pd Galapagos samlet Wollebaek et rikholdig zoologisk materiale og spesielt bragte han med sig en masse insekter, hvorav en rekke for videnskapen nye arter. Av saerlig verdi er det at forfatteren, ved siden av sine egne iakttagelser om forskjellige dyrearters biologi, gir en kortfattet oversikt over hvad der ellers er publisert om disse former.

Boken som er utstyrt med karter, fotografier og en rekke ypperlige tegninger av Wollebaek selv, er saerdeles leseverdig og kan trygt anbefales alle naturinteresserte.

4. R. Nafvig.

FRITHIOF NORDSTROM och EINAR WAHLGREN : ~ S v e n s k a Fjarilara. A,-B. Familjeboken, Stockholm.

Dette praktfulle plansjeverk er en systematisk bearbeidelse av Sveriges Macrolepidoptera av lektor Einar Wahlgren og tand- lakare Frithiof Nordstriim i samarbeide med og under redaksjon av professor Albert Tullgren. E'arveplansjene er utfart efter originaler av David Ljungdahl, og efter det utsendte prerehefte i damme s t i r de bide kunstnerisk og typografisk set p i et overordentlig- hait nivi. Da dessuten forfatternes navn er garanti for at den faglige clel er i de beste hender, vil verket bety en kjsrkommen fornyelse av og erstatning for Aurivillius's kjente verk: .Nordens F j a r i l a r ~ , som utkom i 1880-91 og nu er en sjeldenhet p i bokmarkedet.

Det foreliggende verk vil utkomme i 25 hefter A 3 kr. og er beregnet A omfatte omkring 320 tekstsider i kvartformat og 50 plansjer, med minst 800 avbildninger. Utgivelsen blev pA- begynt i juni 1935 og vil fortsette med 3 hefter pr. kvartal.

T. H . S .

Helsingfors Entomologiska Bytesforening har pAbegynt utgivelsen av en serie systematiske fortegnelser over Finnlands insekter: Enurneratio Insectorurn Fenniae. Hittil er utkommet heftene: I. Lepidoptera 1. (Macrolepidoptera et Pyralidae), I . Lepidoptera 2. (iMicl.olepidoptera excl. Pyralidae), 11. Hymen- optera 1. (Syrnphyta et Aculeata), 111. Hemiptera, IV. Ordines minores (Protura, Thysanura, Collembola, Ephemerida, Plecop- tera, Odonata, Saltatoria, Dermaptera, Blattaria, Copeognatha, Mallophaga, Anoplura, Thysanoptera, Strepsiptera, Neuroptera, Mecoptera, Trichoptera, Aphaniptera). E'amilier, slekter og arter er opfert i systematisk orden; finnesteder er ikke angitt, men for flere grupper er bytteverdien anmerket. I ferste hefte sthr foreningens bytte-regler. Pris pr. hefte Fmk. lo.--.

Etiket ter fo r sommerfuglsamlere. Foreningen Karjalan Luonnon Ystavat, adresse Karelska gatan 31, Viborg, Finnland, har utgitt et sett sommerfugletiketter, som efter enske kan fhes henholdsvis pA hvit, gul, grenn, blk og red kartong. Det hittil utkomne, som omfatter Macrolepidoptera og Pyralidae, koster 4 norske kroner. Redaksjonen har fulgt katalogen over Finnlands sommerfugler, utgitt av Helsingfors entomologiske bytteforening, og navnene er kontrollert i overensstemmelse med professor Heering's *Die Schmetterlinge. (1932).

Personalia

Personalia. I dette Ar har Danmark mistet en av sine store zoologer,

idet professor BOAS avgikk ved doden den 25. januar, 79 Br gammel. Utenfor hjemlandet er han vel mest kjent som den fremragende laerebokforfatter, og hans .Laerebog i Zoologifi utkom i en rekke oplag pii dansk og tysk. Likeledes er hans ~ D a n s k Forstzoologie anerkjent som et banebrytende arbeide pA omrbdet. Blandt hans entomologiske arbeider kan saerlig nevnes avhandlingene om oldenborren og oksebremsen. BOAS blev i 1880 assistent ved Landbohoiskolen, i 1883 assistent ved zoologisk museum, i 1903 professor i zoologi ved Landbohoiskolen, hvor han virket ti1 1927, da han tok avskjed.

Den 30. januar 1934 dode den bekjente danske entomolog, l e r e r A. C. JENSEN-HAARUP. Han var redaktor av .Flora og Fauna*, hvor han i Arenes lop leverte en rekke interessante bidrag. Blandt entomologer er han mest kjent som den fremragende spesialist pA teger og cikader, og foruten en rekke spesialavhandlinger i danske og utenlandske tidsskrifter har han skrevet bindene om teger og cikader ti1 ~ D a n m a r k s Fauna..

L. R. N.

1UORGES C~PIDOPTERA F;L~rte i~.ntalse i t a b e l l f o r m

m. K. H A A N S H U S

-- :. p~ >S*S / . Q

,. - '

; 5 2 8 . .-- r. 3

'T' I

-- : . .

. . 2

Documents

NORSK ENTOMOLOGISK FORENING02_1935.pdf · NORSK ENTOMOLOGISK FORENING . NORSK ENTOMOLOGISK TIDSSKRIFT ril se sin I~ovedop~avr i 3 Iremrne det entomol~~giske btucliun~ i vhrt land,