gNorwegernapril/mai 2015

SveitsTysklandØsterrike

EU:TYSK MORO,

BRITISK URO

OM HUSGERÅDOG PAVENSBEGUNSTIGEDE

NEVØER

TYSKSPRÅKSKAMProf. Jürgen Trabant

om et kulturspråk påvikende front

KVARTALSVIS MEDLEMSBLADAV STUDENTER ­ FOR STUDENTER

LANDSLEDERPETER NETLAND

staker ut en ny retning

gLANDLEDEREN HILSERHei hei, kjære ANSA medlemmer i ANSA Tyskland!

Takk alle dere som har sendt inn forespørsel til Norwegern. Det erhyggelig at så mange har lyst på papirutgaven. Til alle dere som ikke såmailen i tide, eller ikke fikk dette med dere: Vi i landsstyret har ønsket åeffektivisere ANSA Tyskland, noe som og innebærer å ikke trykke oppflere eksemplarer av Norwegern enn nødvendig. Dette grepet vil spare ossfor penger og tid, og er godt for miljøet. Vi håper at fremtidige landsstyrerogså tenker slik. Så har du lyst på bladet, ta deg tid til å lese mailen nestegang du får en mail med Norwegern i emnefeltet.

Jeg, sammen med det øvrige landsstyret, går av nå i starten av mai. Vihåper vi har levd opp til forventningene og løftene vi ga på landsstyret forett år siden. Det har vært utfordrende, lærerikt og veldig gøy. Vi harforsøkt å samle ANSA Tyskland igjen (25 år siden Berlinmuren falt i 2014).Det har blitt opprettet en helt ny lokallagstruktur, som vi håper kommerdere til gode. ANSA Vest­Tyskland og ANSA i Berlin er oppe og går igjen.Bruk lokallagene aktivt og spør hvis dere lurer på noe. Hvis dere vil hjelpetil i ANSA, er lokallagslederne sikkert veldig glade for hjelp til å arrangeref.eks. julebord, 17. mai­feiring og Stammtisch.

Det er en vemodig landsleder som takker for seg og for støtten gjennomdette eventyrlige året.Lykke til videre med studier i Tyskland.Dere er gjeng tøffe gutter og piker.

Mange takk,Peter A. Netland

g FRA REDAKTØRENJeg har hatt ansvaret for Norwegern de siste to semestrene, noe som harvært en lærerik prosess. Norwegern er et blad som har en lang tradisjonblant norske studenter i Tyskland, og er en viktig byggestein i fellsskapet viskaper her nede. Utgivelsen av Norwegern er en tradisjon det er verd å tavare på. Både på grunn av hva det gir oss som gruppe, og på grunn averfaringene vi kan gjøre oss i arbeidet med bladet. Utgivelsesprosessen eren arena der man som redaktør kan få utfolde seg kreativt, en mulighetsom ligger åpen for alle norske studenter i Tyskland.

Som redaktør har jeg fått muligheten og de økonomiske midlene til å styreutformingen av et blad som blir lest av mellom 100 og 200 medstudenterog andre interesserte. Jeg måtte utforme ideen om hvordan bladet skulle seut og hvilket innhold jeg ville fylle det med. Noe av utfordingen lå i det å fåtak i det materialet man ville ha, og å få kommunisert ønskene på enforståelig måte til de mange som sa seg villige til å bidra. Jeg mener rollen iså måte gir en realistisk og god erfaring innen organisasjonsjobbing.Arbeidsmengden har vært en utfordring, men var i stor grad avhengig avmin egen evne til å se strukturen i prosessen, og til å søke støtte hos desom står klare til å hjelpe.

Endringene jeg har gjort i min periode er i hovedsak å bytteredigeringsplattform fra Word til Scribus, som er et gratis åpen­kilde­program. Med Word oppnår man gjerne noe som ser ut som etskoleprosjekt fra videregående, mens man med en fullspektretredigeringsprogramvare har alle muligheter åpne. Med Scribus har vi ingenbegrensinger på hvordan vi vil at bladet skal se ut, noe jeg håper denneutgaven illustrer. Det krever litt trening å lære programmet, men ved hjelpav den utførlige onlinedokumentasjonen kommer man raskt inn i det. Jeghåper at bladet vil fortsette å utvikle seg ogbli en utfoldelsesarena for kreative norskestudenter i Tyskland.

Jeg vil takke for tilliten i vervet og for all støtteunderveis. Spesiell takk til Vemund Vikjord forhjelpen til denne utgivelsen, og til Den NorskeKlubb i Hamburg som gjør utgivelsen av bladetmulig.

Einar Johan B. MehlRedaktør 2014­2015

g NØTTEKNEKKERN

Av Bjørn Olav Bøe

1.Verdens første tv­tårn ble bygget på dette fjellet. Fjellethar også en forbindelse med Kongens sommersted påHankø. Hvilket kjent fjell i Nord­Tyskland er det snakk om?

2. Hva er den største etniske minoriteten i Berlin?

3. Hvor mange delstater (Länder) har Tyskland?

4. Hvilken by regnes som Tysklands finanshovedstad?

5. Hvilken stor tysk folkefest som har vært feiret i over 200år, starter i september?

6. Hvilken amerikansk delstatshovedstad er oppkalt etter enkjent tysk statsmann?

7. Svenske dronning Silvia kommer fra denne byen som haret av Tysklands eldste og mest prestisjefylte universiteter.Hvilken by er det?

8. Hvem var Adi Dassler?

9. Hvem fikk i 1921 Nobelprisen i fysikk for arbeidet innenteoretisk fysikk og særlig for den kvanteteorietiskeutformingen av loven om den fotoelektriske effekten?

10. Selv om dette kanskje ikke er det vi husker ham mestfor i dag, var han en dikter og musiker og en av sin tidsmest betydningsfulle komponister. Han anbefalte å drikkeseg full når tankene ble tunge og forsvarte kvinnens rett til åta seg en elsker hvis mannen ikke kunne tilfredsstille hennei senga. Han var også en aktiv dyrevernsaktivist, utdannettrearbeider og suksessfull gartner. I dag er han bl.a. kjentsom skaperen av det moderne tyske språket. Hvem erdenne mannen som ble født i Eisleben for over 500 årsiden?

Bjørn Olav Bøe ersjømannsprest og enlidenskaplighverdagsquizzer.

gDANN SPRACH DERALTE GREISS

Av Vemund Vikjord

Dørslag er ett av de minstselvforklarende ordene på norsk.Hvis man ikke kjenner etymologien,da. De fleste i min studerende,spagettikokende omgangskretskaller dette kjøkkenredskapetfeilaktig for sil. I Sverige heterbollen med små hull i bunnen"durkslag". Nå nærmer vi osskilden. På tysk gir ordet som vanliggod mening: "Der Durchschlag",altså gjennom­slag. Dette språkligefenomenet, at fremmedord får enhjemlig omforming på folkemunne,har vi også i uttrykkene ingenkjære mor (et kjæremål er enappell eller anke) og Gale­Mathias("galimatias" kommer fra gresk og kanoversettes med akademisk vrøvl).

Gelendewagen. Dette ordet har ogsåtysk opphav, tro det eller ei. "Das Gelende"betyr terreng, "der Wagen" er en vogneller bil, den norske oversettelsen blir altsåterrengbil. Pass på uttalen! Ikke snik enfuge­r mellom leddene slik at det blir"Gelenderwagen". "Das Gelender" har viriktignok også fra Tyskland, i middelhøytyskbetød "Lander" stakitt. Men det frarådes åskryte av at man kjører rundt i en stakittbil.

OB. Bak dette akronymet, som i Norgehar blitt synonymt med tampong, skjulerseg det tyske "ohne Binde", uten bind. På1950­tallet ble disse produsert i Tysklandog ble snart markedsført i Norge undersamme navn. Vi kan takke oss for atoppfinnerne ikke valgte et enda merbeskrivende produktnavn, slik man kunneforvente av våre germanske venner somgjerne kaller en spade for en spade.

Håndgemeng.I mellomtiden har vi lært ågjenkjenne norske ord sominneholder det tyske prefikset"ge"­. Dette eksemplaret har enusedvanlig billedlig forklaring:"Handgemenge" skal betybokstavelig en blanding av never.Vi ser for oss tegneserieversjonenmed knyttnever som stikker utav en støvsky. Leddet "Gemenge"er substantiveringen av verbet"mengen", som betyr blande.

Fetter. I motsetning til sittkvinnelige motstykke kusine kommer ordetfetter fra tysk, "der Vetter". Det fins ogsåavledningen "die Vetternwirtschaft", hvorvi på norsk ville brukt det romantiske"nepotisme". Til tross for at begrepene ervidt forskjellige rent utseendemessig, harde et interessant fellestrekk. "Nipote" ernemlig italiensk for nevø (engelsk"nephew"); her henspeiles det til tidenhvor paven pleide å gi sentrale posisjoneri den katolske kirken til sine nevøer (somofte var hans uekte sønner). Vårt tips: Hvisdu skal favorisere en slektning imaktøyemed, unngå fettere og nevøer.

Husgeråd. En liten memo­teknikk ellerhuskeråd, om du vil­for dette ordet: Dethar ingenting med verken huske ellerråd gjøre. Isteden kommer det fratysk "das Hausgerät" som betyrhusholdningsgjenstand. På norsk brukeshusgeråd som regel i kollektiv betydning,det vil si om flere slike gjenstander. Og omordet ikke beskriver antikviteter,så er ordet selv dessverre blitt én.

g

– Mitt førebilete er dei gamle romarane: Eliten lærde gresk, men han heldt alltid fast på sitt eige språkòg, seier språkprofessor Jurgen Trabant. Her eit romersk gravsteinsrelieff med skulescene frå 180e.Kr. funne utanfor Trier i Tyskland.

TYSK SPRÅKSKAMAv Sjur Haga Bringeland

–Språk er ein teknikk å kommuniseramed. Men det er òg ein måte å tenkjapå, ei verdsåskoding. Eg skriv heltannleis på fransk enn på tysk, ogsærleg på engelsk, som har ein heiltannan teksttradisjon. Blir engelsk detuniverselle språket for all tanke oghandling,så er det global jakobinisme.

Det hevdar Juergen Trabant, som erprofessor ved Jacobs University Bremenog ein av Tysklands mest profilertelingvistar. Nyleg har han gjeve ut boka"Weltansichten" om Wilhelm vonHumboldts (1767–1835) språkprosjekt.For Trabant er Humboldtinteressa nærtkopla til språksituasjonen i Tyskland idag, som han meiner er prega av«språkgløymsle». Humboldt var bådestatsmann og universitetsgrunnleggjar,men òg språkmann som innsåg atspråket var eit hovudverkty for å sjå ogtolka­verda.

ØYDELAGT OMDØMEI Tyskland er det gamle humboldtskedaningsuniversitetet i ferd med åbli uniformert gjennom internasjonalereformer, og til liks med i Noregtek engelsk stadig meir over sompensum­ og undervisingsspråk.– Ein skulle tru at ein stolt og

produktiv akademisk tradisjon somden tyske langt på veg var immunmot anglifisering? – Hitler­tidaøydelagde omdømet vårt i verda. Dåvar ikkje tysk heller lenger akseptabeltsom internasjonalt vitskapsspråk. Egtrur krigen førde til ei «språkskam» hjåtyskarane – eg hugsar sjølv korleis egsom ung student skamma meg forå tala tysk i Paris. Det førde i sinturtil at tyskarar som villeta del i den internasjonale vitskaplegediskusjonen, fort føydde seg oggjekk over til engelsk, heilt uliktfranskmennene.

gNaturvitskapen var den fyrste somgjekk over til engelsk, samfunnsvit­skapane har fylgt etter. Berre ihumaniora held me i dag fast på tysk,for her blir jo språket forma, det erikkje berre eit medium for nokoutanomspråkleg, for eit eksperimenteller ei måling. I humaniora treng mespråket for å skapa eit vitskaplegprodukt. Men det ser svart ut foross humanistiske akademikarar òg;språkpresset aukar dag for­dag.

DEN STORE TAPAREN– Det at franskmennene ermeir resistente mot angli­fisering enn tyskarane, harvel ikkje berre med andreverdskrigen å gjera? – Nei,det har fleire grunnar. ForTysklands del byrja dialektfel­lesskapen kring reformasjon­stida med daninga av eit fellesspråk og identiteten som eittland. I byrjinga av 1800­taletvar Tyskland eit område derein tala tysk, men det var in­gen stat. Det var likevel eitvelfungerande kulturområde.Frankrike derimot har vore ein statmykje lenger enn den tyske, heiltsidan år 843. Det var ein stat medmange nasjonar og språk, og hanvar seint ute med å gjera fransk

til nasjonalspråk. Dette bleiformulert under den franskerevolusjonen og brutalt gjennomførtunder Den tredje republikken frå 1870.Difor vernar dei om språket som einkostbar vinst som dei held fast på medjarnhand. I tillegg må me hugsa på attysk aldri var eit verdsspråk, slik somengelsk og fransk. Fransk er jo denstore taparen i kampen om stillinga somverdsspråk, jamvel i Bruessel har deitapt, for i EU sigrar engelsken.

Men no gjev dei etter, eg merkar detinnanfor mitt eige forskingsområde, derdet i Frankrike for få år sidan aldri bleitala eitt ord engelsk. No finst detengelske føredrag på konferansar­i­Paris!

DEN NYE LATINEN– Med framveksten av det engel­ske i Europa fryktar du det dukallar ein «nymedival situasjon».Er engelsken den nye latinen?

– Ja, på godt og vondt. Eg ser i dag tofarar. For det fyrste at me går attendetil ein mellomalderleg konstellasjon medskjerpa sosiale skiljeliner: Den gong vardet latinen oppe og dei verdlausefolkespråka nede. I dag ser egtendensar til etableringa av eitanglofilt aristokrati og ein innbilskekspertise oppe – og nede det«dumme» folket. For det andre ottasteg at folkespråka misser status oggår tilbake. For når dei høgediskursane blir haldne på engelsk, blirfolkespråka reduserte til det private.

– Eg fryktar at me gårattende til ein mellom­alderleg konstellasjon medskjerpa sosiale skiljeliner:Den gong var detlatinen oppe og dei verd­lause folkespråka nede.

Jurgen Trabant, professor ilingvistikk vedJacobsuniversitetet iBremen

gGJER SOM ROMARANE– Det framveksande engelsk­hegemoniet i Europa kan velòg ha ein demokratiserandeeffekt, etter regla: Alle skjønarspråket til makta og kandifor ha eit ord med i laget?

– Då er me tilbake til det eg kallaglobal jakobinisme. Eg har kritikararsom meiner at om alle talar samespråk, då kan også alle ta del idemokratiet, og dette kallar dei«rettferd». Og så snart ordet «rettferd»er nytta av motstandarane mine, har egjo tapt, for alle er jo for rettferd, påsame måte som alle er for god helse!Eg er jo ikkje mot rettferd, og det ervanskeleg å argumentera for språk­mangfald når ein møter argument somat det er «urettvist » om eg talar eitspråk den andre ikkje forstår. Men det

er like urettvist for ein språkbrukar omhan må gje opp språket sitt og kulturenhans blir redusert eller forsvinn av di eitanna språk tek­over. Sidan språk ikkjeberre er kommunikasjon, men ogsånoko kognitivt, noko som fungerer som«fat» for idear og kulturar, kan me ikkjeberre kasta det bort som gamle­skor. Eger sjølvsagt ikkje mot at folk skal kunnaengelsk. Mitt førebilete i dettespørsmålet er dei gamle romarane:Sjølvsagt lærde den romerske elitengresk, for det var det høge, kultureltførebiletlege språket. Men dei heldt all­tid fast på sitt eige språk òg, deitenkte aldri på å skifta heilt over tilgresk. Denne faren ser eg derimot forTyskland. Hjå dykk i Skandinavia er detnok annleis, de verkar ganskespråklojale. Men for oss tyskarar harnazifortida underminert språklojalitetenvår.

TYSKER MED SYKKELHJELM PÅ HODET HANDLER UFARLIGE

HUSHOLDNINGSARTIKLER PÅ ET KJØPESENTER.ET SYN SOM KAN OVERRASKE NYE NORDMENN I TYSKLAND.

Sjur Haga Bringeland erjournalist, barokkmusikarog ein pasjonert riflejeger.

g BRITAIN,SEIZE THE BATON!

WHILE the cogwheels of the Germandiplomatic machinery that is Angela Merkelare running hot, Britain is listless in foreignaffairs. Absenteeism has become thehallmark of David Cameron’s engagementin Pan­European political efforts. However,the source of Britain’s lacking identificationwith the magnanimous European unityproject runs deeper: the EU has largelyfailed to serve British interests just as thekingdom now seems to be failing theunion’s. Even that platonic support could,in the aftermaths of a British in/outreferendum,_vanish_altogether.

Why is Germany reaping the fruits of itsEU membership while the UK is stoop­shouldered picking windfall in Brussels?The two countries, although similar interms of economic indicators, differ inthree important ways. Firstly, in Germanyhigh­skilled labour is scarce relative to low­skilled labour. The free movement ofpeople, one of four EU fundamentals, hasenabled academics from elsewhere to crossborders and take jobs in Germany,alleviating_this_scarcity.

Also, the East Enlargement has madeoffshoring and outsourcing to the newmember states a prevalent phenomenon,effectively merging the European talentpools and slicing upthe value chains.Across the pond, the UK boasts some ofthe world’s best universities and is a netrecipient in the global scramble for brains,rendering the free flow of academics afringe benefit of its EU membership.

Upon disembarking on the Emerald Isles,having to ransack one’s pockets for thepassport didn’t seem to scareforeigners_off_in_the_first_place.

If free movement of savvy European folkscan’t woo eurosceptical Britons, then freemovement of goods might. UK trade withinthe single market comprises only half oftotal trade value, with exports and importsamounting to about £30.0 billion. Thisshare further declines as Indian, Chinese,and North American demand for Britishproducts is climbing. Additionally, sinceBritish trade is inherently seaborne,transportation costs diminish the relativeimportance of non­tariff barriers to trade.

So the boon of trade liberalization withinthe EU is a meek and increasingly inaudibleargument for continued Britishmembership. Whatever comes of theTransatlantic Tradeand InvestmentPartnership (TTIP), the UK shall hardlyexpect worse terms with America if theyshould stand outside the European Unionin 2017; both shores of the Atlantic benefitfrom a serene passage. Teutoniccompanies on the continent, in contrast,rely heavily on trade with their immediateneighbours; export of manufacturing goodsis the backbone of the German economy,and even the smallest regulatory pea willtrouble the sleep of its already wakefulbusinessmen.

Av Vemund Vikjord

Why the EU is working so much betterfor Germany than for Britain?

gQuiz-fasit

1 . (Nord-Tysklands høyeste fjel l

«Brocken» eller «Blocksberg» som det

også kalles på folkemunne.)

2. (Tyrkere)

3. (1 6)

4. (Frankfurt am Main)

5. (Oktoberfest)

6. (Bismarck i North-Dakota)

7. (Heidelberg)

8. (Grunnleggeren av selskapet

«Adidas»)

9. (Albert Einstein)

1 0. (Martin Luther)

EN OVERRASKENDE SKIKK I TYSKLAND ER AT

TYSKERE NESTEN ALLTID TAR MED SEG HELE

KJØKKENINNREDNINGEN NÅR DE FLYTTER. FOR

NORDMENN ER DETTE RART OG KAN SIDESTILLES

MED Å RIVE UT FØRERSETET NÅR DU SKAL SELGE EN

BRUKTBIL. DETTE FØRER TIL AT DEN SOM FLYTTER

INN MÅ TA MED SEG SITT EGET KJØKKEN. DEN

SAMMFUNNSMESSIGE GEVINSTEN ER ØKT AKTIVITET

I FLYTTE­ OG KJØKKENTILPASNINGSBRANSJEN.DEN PERSONLIGE GEVINSTEN ER UVISS.

Pressing are Europe’s common plights –thepolitical and moral challenges that washashore in the South, seize land in armour­clad vehicles to the East, or come fleeingfrom wartorn homelands afar off, seekingasylum. No European government can forlack of clout and military credenceunilaterally handle these conflicts.

Mrs Merkel, the German chancellor, hastaken –or, perhaps likelier, been trusted–the role of chief diplomat in negotiationswith Mr Putin over Crimea, and is jet­setting the world from one summit to thenext, filling a diplomatic vacuum. Thatcould have been Mr Cameron wielding thebaton of diplomacy and directing thecollateral action of a united Europe inthese issues. With him, or whomever isBritain’s PM after May 7, the EU wouldhave a front figure not so besieged by theidea of military force as a last resortagainst irredentist dictators orexpansionary jihadists. Instead, Britishengagement in these issues has beenintrovert and erratic, bearing noresemblance to the world’s fifth biggestmilitary­power.

Britain should see the synergies of the EUand worry less about its spendthrifts.Leaving the union would not release Britainfrom its diplomatic responsibilities; theyfollow the nation’s ponderosity. Neitherwould a “Brexit” hold future financialdistress at bay: a sturdy, unified Europe isthe most potent prophylactic. Germanydemonstrates that EU is not merely across­the­board transfer from haves tohave­nots but, if shrewdly orchestrated, amutually beneficial peace and stabilityproject. A Europe in harmony with Britishideals – broad integration, promotion oftrade, and limitation of fiscal unity – canonly happen from inside the corridors ofBerlaymont, not by throwing pebbles at MrJuncker’s office windows from outside.

g

Det ligger i sakens natur at visom studentorganisasjon eravhengig av sponsorer for åholde et godt aktivitetsnivå.Kjenner du noen du tror kanvære interessert i å sponsearrangementer for norskestudenter i Tyskland? Gi ossbeskjed!Ikke nøl med å ta kontakt medbedrifter som kan sponsearrangementer i lokallaget, ellerfor ANSA­Tyskland. Ta gjernekontakt med landsstyret for tipsog råd.

Sjekk ut ANSA­Tyskland på Instagram:http://ink361.com/app/users/ig­799719398/ansatyskland/photos

ANSA­Tysklands hjemmesider:http://www.ansa.no/studier­i­utlandet/under/ansa­i­utlandet/ansaland­tyskland/