Embed Size (px)
Citation preview
0
Nettaviser i krig og katastrofer.
En analyse av VG og Dagbladets journalistikk i prosess ved akuttnyheter.
Morten Sletten
2010
NTNU
1
Sammendrag
Media og internett er i konstant forandring. Mye har skjedd de siste årene med tanke på både
brukerne og innholdsleverandørene. I dagens mediesamfunn er det et omtrentlig krav om at
informasjonsutvekslingen skal skje raskt og effektivt. Siden oppstarten i 1996 har nettavisene
gått fra å bare var tilgjengelig for en liten del av befolkningen til å være det mest leste avisen,
uansett medium. Nettavisen har utviklet seg fra å levere korte tekster uten bilder, til å kunne
tilby et svært omfattende medieinnhold som inkluderer bilder, video og raskt oppdaterte
nyheter.
Mange mennesker bruker nettavisene for å holde seg oppdaterte på nyhetsbildet fordi
nettavisene gir svært fersk informasjon. Nettaviser har en spesialkompetanse på å informere
lesere om løpende hendelser, enten det er for eksempel et idrettsarrangement,
pressekonferanse eller katastrofe.
Denne oppgaven vil ta for seg hvordan to av Norges største nettaviser, VG og Dagbladet,
presenterer nyheter om akutte hendelser. Et annet punkt med oppgaven er hva journalistikk i
prosess er, og hvordan dette praktiseres. En del av prosessen for å få svar på denne
problemstillingen var å delta på kurs for nettjournalister og selv jobbe som nettjournalist. En
stor del av metoden og teorien i oppgaven bygger på Martin Engebretsens studier av
nettavisdiskursen i boken Digitale diskurser. Nettavisen som kommunikativ flerbruksarena
(2007), kombinert med de praksiserfaringene jeg ervervet meg som kursdeltaker og
nettjournalist.
Jeg valgte å analysere to adskilte og akutte hendelser. Den første er krigen i Sør-Ossetia
høsten 2008, mens den andre er togulykken på Sjursøya våren 2010. Analysen bygger på
observasjon av disse nyhetsdekningene og skjermbilder av nettavisene. Resultatene sees i lys
av de praktiske erfaringene og teorien jeg har valgt.
De første publiseringene bar ofte preg av lite kildemateriale, høy stressfaktor, dårlig språk og
dårlig leservennlighet. Det ble også bekreftet slik teorien hevdet, at nettavisene ofte la nytt
stoff foran eldre stoff, både på forsidene og i sakene. Det ble ofte laget en hovedsak som ble
jevnlig oppdatert. Oppgaven konkluderer med at nettavisene ennå er i en utviklingsfase, og
har mye igjen før de helt kan løsrive seg fra papiravisenes påvirkning. VG og Dagbladet har
forskjellige måter å aktualisere akuttnyheter ved å bruke forskjellige visuelle grep som vi
kjenner fra papiravisenes forsider. Sosiale medier ble benyttet i liten grad ved slike
akuttpublikasjoner.
2
English Version:
The media and internet is constantly changing. During the last years, the users and the
suppliers have experienced a lot of changes. There is an urgent demand for fast and effective
exchange of information. Since the start of the online newspapers in 1996, where just a few
people were able to explore the internet, it has developed to become the number one
newspaper in use. The online newspaper has developed from short static textual information
to become a media highway of pictures, videos and live news.
Many people use online newspapers to stay updated on the news. The online newspapers are
experts in keeping the readers informed about incidents like sporting events, press
conferences or disasters.
This thesis will analyze how two of the biggest online newspapers in Norway, VG and
Dagbladet, will present breaking news. It will also analyze how journalism works in a
process. As a part of the process, I went to a journalist seminar and later I also gained some
experience working as an online journalist. The method and the theory of this thesis is mainly
based on the book of Martin Engebretsen, named Digitale diskurser. Nettavisen som
kommunikativ flerbruksarena (2007). I will also combine it with references to my work
practice and the seminar.
I chose to analyze two cases of breaking news: The war in Southern Ossetia in the Fall of
2008 and the train accident on Sjursøya in Spring 2010. I have observed and taken screen
shots from the online newspapers during the broadcast. The results will be compared to my
practical experience and theory.
The first published news was affected by a small amount of sources, stress and unstructured
language, which was not reader friendly. The theoretical assumption that the newspapers
priories the newer news rather than the older news, was confirmed. I also discovered that the
online newspapers kept updating one article.
The thesis concludes that the online newspapers are still developing, and as of yet, they have
not been able to disengage from the printed newspaper format. VG and Dagbladet use
different newspaper methods to announce the breaking news. The breaking news items were
hardly actualized by social medias.
3
Innhold
Sammendrag ............................................................................................................................................ 1
Forord ...................................................................................................................................................... 6
1. Innledning ............................................................................................................................................ 7
1.1 Grunnlag for oppgaven og problemstilling ............................................................................. 8
1.1.1 Begrepsdefinisjoner ................................................................................................................ 9
1.2 Teoretisk rammeverk ..................................................................................................................... 9
1.2.1 Vurdering av tekster ................................................................................................................. 12
1.2.2 Metodisk tilnærming ................................................................................................................ 12
1.3 Fokusområde ............................................................................................................................... 15
2. Nettaviser .......................................................................................................................................... 16
2.1 Hva er en nettavis ........................................................................................................................ 16
2.2 Historie ........................................................................................................................................ 16
2.3 Papiravis VS. Nettavis ................................................................................................................. 17
2.4 Betaling og annonser ................................................................................................................... 17
2.5 Flermedial journalistikk .............................................................................................................. 17
3. VG vs. Dagbladet .............................................................................................................................. 18
3.1 Mediehusene i tall ....................................................................................................................... 18
3.2 Kulturelle forskjeller ................................................................................................................... 19
4. Journalistikk i prosess ....................................................................................................................... 20
4.1 Samlebåndsjournalistikk? ............................................................................................................ 20
4.2 Hurtige nyheter ............................................................................................................................ 20
4.3 Portvaktens forfall? ..................................................................................................................... 21
4.4 Aktualitet ..................................................................................................................................... 21
4.5 Sosiale medier som journalistisk verktøy .................................................................................... 22
5. Nettjournalistikk i praksis ................................................................................................................. 23
5.1 Fra kurs på institutt for journalistikk ............................................................................................... 23
5.1.1 Kursets grunnpilar .................................................................................................................... 24
5.1 2 Skrivemetoder .......................................................................................................................... 24
5.1.2.1 Overskrifter ....................................................................................................................... 24
5.1.2.2 Visualitet ........................................................................................................................... 25
5.1.2.3 Kilder og hypertekst .......................................................................................................... 25
5.1.2.4 Bilder ................................................................................................................................. 25
5.1.2.5 Om journalistikk i prosess ................................................................................................. 26
4
5.3 Fra praksisperioden som nettjournalist ............................................................................................ 27
5.3.1 Hvorfor praksis? ....................................................................................................................... 27
5.3.2 Nettavisen ................................................................................................................................. 27
5.3.3 Skrivesystem ............................................................................................................................ 27
5.3.3.1 Titler .................................................................................................................................. 28
5.3.3.2 Ingress ............................................................................................................................... 29
5.3.3.3 Plassering ........................................................................................................................... 29
5.3.3.4 Ordvalg .............................................................................................................................. 30
5.3.3.5 Skrivemåter ....................................................................................................................... 30
5.3.3.6 Oppbygging av artikkelen ................................................................................................. 30
5.3.3.7 Bildebruk ........................................................................................................................... 31
5.4 Hva journalistene selv redigerer i en artikkel .............................................................................. 31
5.5 Oppdateringer .............................................................................................................................. 32
5.6 Interaksjon med leserne ............................................................................................................... 32
5.7 Brukerstatistikk. Hvor mange leser og når? ................................................................................ 33
5.8 Sosiale medier. ............................................................................................................................ 33
5.9 Oppsummering ............................................................................................................................ 34
6. Visualitet ........................................................................................................................................... 36
7 Analyse ............................................................................................................................................... 36
7.1 Grunnlag for analyse ....................................................................................................................... 36
7.2 Metode ............................................................................................................................................. 37
7.2.1 Kriterier for utvalg .................................................................................................................... 38
7.3 Krigen i Sør-Ossetia ........................................................................................................................ 39
7.3.1 Krigen starter ............................................................................................................................ 40
7.3.2 Videre utover dagen ................................................................................................................. 42
7.3.3 Krigstypene forsvinner ............................................................................................................. 44
7.3.4 Klokken 15 ............................................................................................................................... 44
7.3.5 Nyhetene konvergerer .............................................................................................................. 45
7.3.6 Sløv avslutning. Dårligere dekning og kvalitet. ....................................................................... 45
7.4. Oppsummering av krigen i Sør-Ossetia ..................................................................................... 46
7.5 Sjursøya-ulykken ............................................................................................................................. 48
7.5.1 Kriterier for utvalg Sjursøya ..................................................................................................... 48
7.5.2 Første varsel. Klokken 13:15-13:38 ........................................................................................ 49
7.5.3 Oppdateringene starter. Klokken 13:38 – 13:45 ....................................................................... 51
5
7.5.4 Usikkerhet. Klokken 13:45 -14:00 ........................................................................................... 52
7.5.5 Fotografene ankommer ulykkestedet. Klokken 14:00 -14:15 .................................................. 53
7.5.6 Klokken 14:15 – 14:30 ............................................................................................................. 55
7.5.7 Flere saker kommer. Klokken 14:30-15:00 .............................................................................. 56
7.5.8 Klokken 15:00 – 15:45 ............................................................................................................. 57
7.5.9 Klokken 15:45 – 16:45 ............................................................................................................. 58
7.5.10 Klokken 17:40 ........................................................................................................................ 60
7.6.11 Oppsummering av Sjursøya-ulykken. .................................................................................... 61
7.7 Forskjeller og likheter mellom VG og Dagbladets dekninger ..................................................... 62
7.8 Tanker om analysemetode og bruk av egenerfaring som vurderingsgrunnlag ................................ 63
8. Avslutning ......................................................................................................................................... 65
8.1 Oppsummering ............................................................................................................................ 65
8.2 Refleksjon .................................................................................................................................... 69
8.3 Fremtiden .................................................................................................................................... 69
9. Litteraturreferanser ............................................................................................................................ 72
6
Forord
Takk til venner og familie for gode innspill og stor støtte i denne prosessen. Medstudenter i
faget har også vært en kilde til inspirasjon. Jeg er også takknemlig for at jeg fikk ha praksis i
nettavisen.no hvor jeg utviklet en større forståelse for nettmediet.
Takk også til veileder Bjørn Sørenssen for god veiledning i skriveprosessen og for hjelp til å
holde meg på det rette sporet i oppgaven.
7
1. Innledning
Jeg har valgt å skrive denne oppgaven med dette temaet fordi jeg alltid har vært opptatt av å
holde meg mest mulig oppdatert på nyhetsbildet. Jeg er en meget ivrig konsument av nyheter,
og da spesielt nettaviser. Jeg har også et overordnet mål om å jobbe som journalist og har tatt
utdanningen jeg nå har med tanke på å bli en god nettjournalist med allsidige kunnskaper.
Jeg har lest mye om journalistisk praksis i nettaviser, men det har stått svært lite om de
stressende situasjonene nettjournalister opplever når katastrofer inntreffer. Jeg har også fulgt
nøye med i nettavisen, eller gjerne flere samtidig, når det omtales noe av stort format, og har
blitt skuffet over måten nettavisene skrev sakene. Jeg mente også, slik kanskje mange andre
nettavislesere også mener, at nettavisene kunne gjort en bedre jobb med nyhetspresentasjonen.
Jeg forventet at sakene skulle komme raskere, med større kvalitet, mange kilder og med gode
opplysninger.
Jeg har også under bachelorstudiene fokusert mye på nettaviser og sosiale medier, og mente at
dette ville gi meg et godt grunnlag for å skrive om noe lignende i en masteroppgave. På
bakgrunn av første møte med veileder hvor jeg fortalte om min interesse for nettaviser og
sosiale medier, mente han at jeg burde ta en kikk i Martin Engebretsens bok: ”Digitale
diskurser. Nettavisen som kommunikativ flerbruksarena” (2007). Jeg fant denne boken meget
interessant og ville gjerne gjennomføre en lignende analyse, men med et smalere utvalg hvor
temaet var katastrofer.
Det er skrevet mye om hvordan nettjournalistikken er, som for eksempel ved Nils G. Indahls
”Nettjournalisten”. Det er også skrevet en del om krigsjournalistikk, for eksempel Stuart
Allan & Barbie Zelizers ”Reporting War: Journalism in Wartime”, men lite er skrevet om
hvordan nettavisene dekker krig og katastrofer og de redaksjonelle valgene og journalistiske
grepene som blir tatt i de få sekundene som er til rådighet.
Analysen er inspirert av og bygger på Martin Engebretsen (2007) sine studier av nettaviser.
Her har Engebretsen valgt å studere utvalgte nettaviser fra Skandinavia for å så vurdere dem
opp mot hverandre på forskjellige punkter. Hovedforskjellen på Engebretsens analyse og min
analyse er at Engebretsen tar utgangspunkt i flere aviser fra flere land, på bestemte tidspunkt,
uavhengig av nyhetsbildet, mens denne analysen bare følger to aviser på et tidspunkt bestemt
av nyhetsbildet.
8
Engebretsen har tidligere jobbet som journalist, er professor i nordisk språkvitenskap og har
en doktorgrad i medievitenskap. Han har forsket på tekst og kommunikasjon i digitale medier
og har stor interesse for journalistikk og retorikk.1
1.1 Grunnlag for oppgaven og problemstilling
Denne oppgaven vil først gi en innføring i problemstillingen og den teorien som ligger til
grunn for oppgaven. Videre vil jeg i kapittel 2 fortelle litt om nettaviser generelt og sette dette
i en historisk sammenheng. Senere, i kapittel 3 vil jeg presentere VG og Dagbladet før jeg i
kapittel 4 kort tar opp hva journalistikk i prosess er. I kapittel fem vil jeg presentere min
journalistiske erfaring og kunnskap, først ved å fortelle om nettaviskurset på Institutt for
Journalistikk, for å så fortelle om min arbeidserfaring som nettjournalist.
Kapittel 6 er viet til en kort tekst om visualitet. I kapittel 8, som også er den største delen av
oppgaven vil jeg ta for meg selve analysen. Jeg vil starte kapittelet med en forklaring av
metoden som er brukt. Selve analysen er delt i to deler, en for krigen i Sør-Ossetia og en for
togulykken på Sjursøya. Hver av disse delene vil få en introduksjon hvor jeg blant annet tar
opp relevant metode og avgrensninger. Jeg har også valgt å legge oppsummeringene etter
hver hendelse, slik at det blir to oppsummeringer. Dette bunner til slutt ut i en siste del som
tar for seg forskjellene og likhetene i disse dekningene.
Problemstillingen blir da som følger: Hvordan presenterer VG og Dagbladets nettaviser
nyheter om akutte hendelser. Hvordan praktiseres journalistikk i prosess?
Dette inkluderer også å finne ut hvilke valg en gjør nettjournalist i stressende situasjoner hvor
en må levere resultater i løpet av minutter, eller til og med sekunder. Det er også interessant å
se hvordan VG og Dagbladets måte å skrive og presentere nyheter påvirkes av nyhetsbildet og
hvilke redaksjonelle grep som blir brukt for å aktualisere hendelsen.
Jeg håper å komme frem til konklusjoner av denne problemstillingen og dets
underproblemstillinger, dels ved å se på min egen praksiserfaring og dels ved å se etter
tendenser i analysen.
1 Fra Engebretsens hjemmeside.
9
1.1.1 Begrepsdefinisjoner
Byline er hvem som har skrevet artikkelen. Det kan bestå av flere personer eller bare en
enkelt. Det kan også være et nyhetsbyrå. Hvis det ikke står noen byline, betyr det som regel at
saken kommer fra en annen avis.
Dateline skal gi leseren beskjed om hvor artikkelen er skrevet eller hvor innholdet kommer
fra. Hvis det ikke står noen dateline betyr det at artikkelen er skrevet fra arbeidsplassen. Hvis
artikkelen er skrevet et annet sted, f.eks. i Stockholm kan det stå: Stockholm (Dagbladet).
Man har da presisert at artikkelinnholdet er fra Stockholm og er skrevet av en journalist i
Dagbladet.
Front og forside er en betegnelse for førstesiden til en nettavis. Jeg kommer til å bruke disse
to begrepene om hverandre i oppgaven.
1.2 Teoretisk rammeverk
Martin Engebretsen (2007) sier at mange i dag hiver seg på nettaviser for å få med seg siste
nytt, og at dette har igjen gitt en intensivert kunnskapsutvikling omkring dette mediets egenart
og virkemåte. Som en naturlig konsekvens av denne utviklingen, der papiravisene taper
terreng i oppslagstall, flytter mediehusene flere ressurser til nettmediene og sørger for at
denne plattformen er under konstant utvikling.
Det er ikke bare nettmediet som plattform som er under utvikling, men også de forskjellige
nyhetsdiskursenes sjangre i nettavisene, som for eksempel kommentarer, blogger og
bildeserier, i tillegg til selve nyhetsartikkelen, sier Engebretsen. Han trekker frem særlig
Sheperd & Watters (1998) som, i følge Engebretsen, mener at sjangrenes utviklingsprosesser
tydelig kan deles inn i tre faser. Den første fasen består i en dominans av de eldre sjangrene.
Den andre fasen, som er mellomfasen, preges av at de eldre sjangertrekkene eksisterer side
om side med nye og mer medietilpassede trekk. I den tredje og siste fasen er sporene etter den
gamle fasen ikke lenger tydelig, og de nye sjangertrekkene er blitt dominante. (Engebretsen,
2007, s. 14) Dette er spesielt viktig for å forstå at ingen sjangre har oppstått av seg selv, men
at de alltid har utviklet seg på bakgrunn av noe annet. Nettavisene var i sitt tidlige stadium
ganske lik papiravisen, men har etter hvert funnet sin egen måte å formidle nyheter på. Men
fremdeles er papiravisens påvirkning på nettmediet fremdeles høyst tilstedeværende.
Engebretsen trekker frem remedieringsteorien til Bolter & Grusin som en forklaring på dette.
10
Bolter & Grusin (1999) skriver om hvordan en ny medieteknologi i tidlig fase alltid fylles ut
med sjangre som har sterk forankring i eldre medier. Sjangrene vil modnes, og etter hvert
tilpasse seg disse rammene og endre karakter. Videre skriver de at den nye teknologien gjør
det mulig å komme nærmere virkeligheten og nået uten å selv være til stede. Bolter og Grusin
nevner for eksempel at når man sammenligner CNN sin nettside og CNN sine sendinger ser
man at nettsiden prøver å formidle mye av det samme, akkurat som tv, bare på en mer
utdypende måte. Dette kan man også se i utviklingen av virkelighetsrepresentasjoner i bilder.
Et fotografi skaper for eksempel en mer naturtro presentasjon av virkeligheten enn det man
kan gjøre med en tegning eller et maleri.
Videre sier Bolter & Grusin at:
The World Wide Web has already passed through several stages, each of which
refashions some earlier media. The web today is eclectic an inclusive and continues to
borrow from and remediate almost any visual and verbal medium we can name. What
is constantly changing is the ratio among the media that the Web favors for its
remediations; what remains the same is the promise of immediacy through flexibility
and liveness of the Web’s networked communication. The liveness of the Web is a
refashioned version of the liveness of broadcast television. (Bolter and Grusin, 1999, s.
197)
Internettet i seg selv remedierer telegrammet, mener Bolter & Grusin. Først kom det skrevne
ord, hovedsakelig i form av e-post, så ble det mulig med bilder i nettlesere. Uten bilder ville
internett neppe favnet om en så stor gruppe mennesker som det gjør i dag. Det la derfor
grunnlaget for at magasiner og aviser, og ikke minst annonser, kunne komme på nett.
Engebretsen (2007) viser også til Günter Kress (2003) som ifølge Engebretsen poengterer at
nye medier ofte kjennetegnes ved reproduksjon av gamle sjangerformer, mens man egentlig
trenger en innovativ nytenking av sjangeren
For å få en dypere forståelse av sjangerendringer innenfor nettmedier, som Engebretsen
(2007) har avgrenset til å gjelde språk- og tekstvitenskap i møtet med kommunikasjons- og
medievitenskap, må man studere sjangrene i lys av semiotiske, medieteknologiske,
situasjonelle og kulturelle rammebetingelser. Engebretsen sier at dette kalles for ’sjangerens
affordanser’. Affordansebegrepet er ifølge Engebretsen betegnelser for ulike former for
rammebetingelser. ”Vi kan eksempelvis si at den digitale medieteknologien representerer et
11
affordansesystem for sjangeren nettnyheter, mens tradisjonelle konvensjoner og idealer
knyttet til nyhetssjangeren representerer et annet” (Engebretsen, 2007, s. 15).
Affordansesystemene er i et dynamisk samspill med hverandre. Engebretsen eksemplifiserer
dette med at en sjanger fra en tekstprodusents perspektiv vil påvirkes av for eksempel hvilken
medieteknologi som velges, og dette vil igjen gi begrensede eller flere måter å utrykke seg på,
som igjen vil påvirkes av brukerens medievaner.
Nettmedier, eller ulike medieteknologier, aktualiserer ulike sett av semiotiske affordanser sier
Engebretsen. Nettmediet har andre fortellermåter enn det for eksempel tv-mediet har, dels
fordi de kan inkludere flere forskjellige modaliteter. De er multimodale fordi de kan inkludere
bilde, tekst, video, musikk, stillbilder, osv. ”Når teknologiske endringer medfører endringer i
modalitetsbruk, endres også premissene for hva man kan utrykke og hvordan det utrykkes”
(Engebretsen, 2007, s. 17). De materielle affordansene, som inkluderer teknologiske og
semiotiske affordanser, reguleres igjen av sosiokulturelle konvensjoner og situasjonelle
forhold, som er betegnelsen på de sosiale affordansene. De sosiokulturelle affordansene
betegner Engebretsen som verdier, mentaliteter og konvensjoner i en bestemt kultur som igjen
styrer fortolkningen og effekten av de enkelte tekstene. Hvordan mediet faktisk blir brukt,
altså de situasjonelle affordansene, er betinget av det sosiokulturelle. Dette viser, ifølge
Engebretsen, at det er store forskjeller mellom det å lese en papiravis og en nettavis siden
blant annet de situasjonelle forholdene er annerledes. For eksempel forventer ikke en
nettavisleser å være passiv mottaker, men også en aktiv diskursdeltaker, sier Engebretsen
(2007), som viser til tidligere forskning av Nielsen (2000) og Engebretsen (2001) som har
konkludert med dette.
I følge Engebretsen (2007) viser Nielsen (2000) sin forskning at den aktive diskursdeltakelsen
betyr at man selv styrer interaksjonen gjennom valg og lenkeklikking, og at dette betyr at man
ytrer seg i diskursen. Forskingen skal også ha avdekket at mange nettavisbrukere leser
nettavisen raskt og ”skannende”, og av den grunn blir oversiktlighet og blikkfang sentrale
verdier innenfor nettavisdesign.
Det er også interessant å se hvordan nettavisformatet har blitt til. Ifølge Engebretsen (2007, s.
18) hevder Fairclough (2003) at et format blir til ved at ulike modaliteter og sjangre
samordnes i en design, som igjen blir konvensjonalisert. Et eksempel på et slikt format er når
nyhetsdiskursen på nettet omfatter blant annet nyhetsartikler, lenkelister og debattinnlegg i en
helhetlig design. Alle mediehusene må forholde seg til de samme teknologiske og semiotiske
12
affordansene, uansett hvordan medieplattformen tidligere har vært, for i starten var alle
nettaviser lite brukerstyrte, statiske modaliteter, som inkluderte skrift og bilde, og lite
dialogiske, skriver Engebretsen.
1.2.1 Vurdering av tekster
Engebretsen (2007) mener at nettavisene har tre kommunikative dimensjoner som man kan
bruke når man skal vurdere tekster. Han sier han har blitt inspirert av Hallidays modell
(Halliday & Hasan, 1985, ref. i Maagerø, 1998) i den analytiske tilnærmingen, og av
Jakobson (1974) sin modell på det estetiske området. Engebretsen sier videre at de tre
kommunikative dimensjonene inviterer til tre ulike analytiske perspektiv: Den informative
dimensjonen, den sosiale dimensjonen, og til slutt den estetiske dimensjonen. Engebretsen
sier at den informative dimensjonen er diskursens tematiske innhold, altså hva leseren blir
informert om, av hvem og på hvilken måte. Videre forklarer han den sosiale dimensjonen som
etableringen og utviklingen av de sosiale relasjonene mellom de ulike diskursaktørene, som
for eksempel interaksjonen mellom journalister, kilder og lesere. Den siste dimensjonen, den
estetiske dimensjonen, er ifølge Engebretsen det som gir diskursformatet den særegne
estetiske identiteten. Dette eksemplifiserer han med når man går inn i en stue, vil man raskt
skjønne om interiøret fremstår som moderne, minimalistisk, rustikt, osv. På samme måte vil
en som leser nettaviser raskt kunne skille for eksempel VG sin nettavis fra en bedrifts
hjemmeside.
1.2.2 Metodisk tilnærming
Ifølge Engebretsen (2007, s. 22) hevder Fairclough (2003) at den sosialsemiotiske
diskursanalysen er den beste tilnærmingen når man skal forstå samspillet mellom tekstuelle
strukturer, kulturelle sjangernormer og sosiale handlinger i slike diskurser. Analyser av dette
formatet kan gjennomføres på mange måter, men fellesnevneren for slike undersøkelser er at
man alltid forholder seg til tekstmateriale, at flere tekstuelle aspekter ved materialet blir
analysert, og at de blir studert i lys av den sosiale situasjonen tekstene brukes i. Men et meget
viktig poeng er, at siden nettaviser alltid forandrer seg, og analysen ikke alltid klarer å fange
opp alle detaljer – ”vil sosialsemiotiske diskursanalyser aldri pretendere å gi et fullstendig og
allmenngyldig bilde av en bestemt kommunikativ praksis”(Engebretsen, 2007, s. 22). En
konsekvens av dette er at spørsmålene som regel har lengre holdbarhet enn svarene.
Engebretsens metodemodell går ut på å analysere seks ulike nettavisdiskurser i 15 forskjellige
nettaviser. Den første er velkomstdiskursen. I denne diskursen inngår frontsidene hvor det er
13
et mylder av henvisninger, menyer og annonser. Felles for dem alle er at de er inngangen til
andre diskurser. Fronten har sine egne regler og normer og fungerer som velkomstdiskurs for
selve avisen, de forskjellige seksjonene og de mest aktuelle enkeltsakene. Den andre delen går
på selve aktualitetsdiskursen, altså nyhetsartiklene, nyhetsdebatter, nyhetsrelaterte bildeserier
og videoer etc. Engebretsens analyse i denne diskursen er rettet mot de redaksjonelt
produserte nyhetssakene.
Den tredje diskursen er opplevelsesdiskursen, som tar opp sjangre som skal gi leserne et møte
med for eksempel personer, miljøer, hendelser eller aktiviteter. Denne diskursen er sterkt
påvirket av papiravisene i form av reportasjer, featureartikler, portrettintervju og lignende.
Dette bringer oss inn på den fjerde diskursen som er kunnskapsdiskursen, som har som mål å
gi leserne ny kunnskap. Her hører alle service- og forbrukerstoff, temasaker,
populærvitenskap og lignende stoff inn.
Engebretsens femte diskurs er den kommersielle diskursen som tar for seg kjøp og salg av
varer eller tjenester. I denne diskursen omtales annonser og andre former for
inntektsbringende tjenester som vektklubber, datingtjenester eller forskjellige former for
abonnementsordninger hvor leseren må betale for seg. Selskapelighetsdiskursen er den sjette
og siste diskursen. Denne diskursen opplever stor utvikling i nettavisene, og er den som gir
brukerne mulighet til å presentere seg selv og hva de mener om ting. Innenfor denne
diskursen finner man nettdebatter, nettprat, blogg, nettmøter, nettsamfunn, leserbrev og
lignende.
Engebretsen presiserer at det finnes mange overlappinger og krysslinjer blant disse
diskursene. Han sier at annonser, som i utgangspunktet hører hjemme i den kommersielle
diskursen, også er en del av velkomstdiskursen. Et annet eksempel er debattinnlegg, som kan
ligge i nyhetsdiskursen, kunnskapsdiskursen og selskapsdiskursen. Dette fordi hvis man leser
eller skriver et innlegg tilhørende en nyhetssak, inngår man også i en sosial diskurs som
handler om selveksponering og meningsutveksling.
Når man først undersøker forskjellige diskursers innhold er det også interessant å se på
hvordan retorikken er påvirket av dagens teknologiske utvikling. Ifølge Jens E. Kjeldsen
(2006) er det som kjennetegner kommunikasjonen i vår tid er at den er multimedial. Den
fremtrer i mange medier i bilder, musikk, tale og skrift, og noen ganger i kombinasjoner av
disse. ”I teknologiseringen av kommunikasjonen er retoriske ytringer underkastet de
14
forskjellige medienes særtrekk, og retorikken må utføres innenfor rammene av disse medienes
muligheter” (Kjeldsen, 2006, s. 56).
Videre er kommunikasjonen påvirket av at den ikke har noen bestemt avsender. Kjeldsen
skriver at ytringer fra for eksempel film, TV- eller radioprogrammer stort sett ikke har noen
avsender med et bestemt formål. Et nyhetsprogram vil for eksempel fortelle at regjeringen har
kommet med et nytt forslag om å løse et problem, men at opposisjonen er i mot. Vi vet ikke
om det er regjeringen, journalisten(e), selve nyhetsprogrammet, opposisjonen eller
kombinasjoner av disse som er avsender. Et annet trekk ved dagens kommunikasjon er, ifølge
Kjelden, at i både produksjon og resepsjon er kommunikasjon og retorikk preget av bricolage.
’Bricolage’ betyr her at man skaper nye, sammensatte utrykk og ytringer på bakgrunn av en
kombinasjon av utrykk som allerede er tilgjengelig. Dette gir igjen en ’flow’, det vil si at disse
nye utrykkene skaper en kommunikasjonsstrøm som ikke kan avgrenses eller lokaliseres som
en enkelt separat ytring. 2 Videre brukes begrepet ’intertekstualitet’ når man henviser, siterer
eller bruker hverandre i det uendelige, skriver Kjeldsen.
I nettavisenes frontsider, som Engebretsen (2007) har satt inn som velkomstdiskursen, er det
mange kommunikative oppgaver som skal løses, og på grunn av dette representerer den en
svært mangfoldig og, for noen, en kaotisk diskurs. Leserne skal bli oppdatert på nyhetsbildet,
inviteres til å ytre seg, lokkes til å kjøpe varer og tjenester, og overbevises om at de har et
utbytte av å bruke tiden sin av klikke rundt på akkurat denne nettsiden.
Men på nettsider, da også på frontsiden, er det i utgangspunktet ubegrenset med plass til
nyhetssaker og annen informasjon. Engebretsen sier at begrensningene på frontsiden ligger i
redaksjonens evne til å publisere informasjon, samt å strukturere og presentere dette. Leserens
utbytte av store mengder informasjon forutsetter at informasjonen er organisert. Samtidig må
også informasjonen føles personlig relevant for leseren, sier Engebretsen. Han nevner også
undersøkelsen til Oostendorp og van Nimwegen (1998) som har konkludert med at lesere ikke
opplever lange nettsider som et problem når de skal finne frem til ønsket informasjon
(Engebretsen, 2007, s. 32). Det kan imidlertid diskuteres om denne undersøkelsen gir et riktig
bilde av opplevelsene til dagens nettavislesere, for med tanke på mediets kontinuerlige
utvikling, kan resultater fra en undersøkelse i 1998 være utdatert. Men dette veies kanskje opp
ved at nettavisene er betydelig mer bruker- og leservennlige i dag.
2 Et eksempel på bricolage og flow kan være at omtrent alle mediene begynte å skape nye ord og utrykk som ”askefast”, ”askefly”, ”askestopp”, osv. i forbindelse med vulkanutbruddet på Island i april 2010.
15
1.3 Fokusområde
Det er mange likheter, men også noen forskjeller i Engebretsens studie av nettaviser og min
analyse av VG og Dagbladet. Siden Engebretsen ikke presenterer noen spesifikk
analyseformel, bortsett fra å dele inn nettavisens forskjellige deler i ulike diskurser, har jeg
notert meg de fokuspunktene som er særlig gjentakende gjennom hele analyseteksten hans.
Engebretsen har for eksempel vært opptatt av artikkellengde i sin analyse, og har slik jeg har
tolket det, delt dette opp i sju kriterier. Notis, overflatisk registrering, nyhetssak, dybdesak,
fokussak, 500 ord og 1000 ord. I min analyse har jeg valgt å ikke telle antall ord, men å
vurdere artikkelen etter hvilket inntrykk jeg har fått i løpet av en svært hektisk registrering.
Videre har både jeg i likhet med Engebretsen fokusert på den estetiske identiteten, som her er
bibliotekfunksjoner (navigasjon), sosiale funksjoner (debatter og nettprat),
multimediafunksjoner (lyd, bilde og video) og mediehusets identitet (typografi og visuell
orientering).
Jeg har også valgt å se på forskjellige overskrifter, ingresser og sammensetningen av disse.
Bildene blir analysert grundigere enn i Engebretsens analyser, da jeg forsøker å tolke bildene i
sammenheng med overskrifter og tekst. De ulike diskursaktørene, da spesielt kildene, blir i
min analyse nøye analysert. Journalistene er analysert i liten grad da det ikke er mulig å skille
forskjellige bidrag fra hverandre når det er flere journalister i en sak.
En av de viktigste forskjellene på Engebretsens og min analyse er at Engebretsen har studert
de forskjellige diskursene hver for seg med forskjellige artikler, mens jeg har i stor grad
fokusert på utviklingen av bestemte artikler. Jeg har også valgt å ikke analysere nettavisenes
tilhørende papiraviser, slik Engebretsen har gjort.
Jeg har også i stor grad valgt å fokusere på det journalisten selv har mulighet til å påvirke i
presentasjonen av nyhetene. Det vil si at jeg i motsetning til Engebretsen, som for eksempel
ser på den kommersielle diskursen, ikke kommer til å analysere annonsene i nettavisene da
disse annonsene lever sitt eget liv og ikke påvirker journalistens presentasjon. Design og
visuelle trekk som ikke hører til tekstdiskurs vil heller ikke omtales, med mindre det er noe
som oppstår spesielt for de hendelsene jeg har valgt å analysere.
16
2. Nettaviser
I dette kapittelet skal jeg forklare hva egentlig en nettavis er og hvorfor det er blitt så populært
at det har gått forbi papiravisene i lesertall, blant annet ved å sette det i en historisk
sammenheng og ved å se på forskjellen mellom papir og nettaviser. Til slutt nevner jeg kort
hvordan teknologien har påvirket nettavisene.
2.1 Hva er en nettavis
Det finnes mange definisjoner av hva en nettavis egentlig er. En svært enkel definisjon er: ”
Avis som publiseres på internett”.3 Det er altså en forutsetning at man har tilgang til internett
for å kunne lese denne avisen. De aller fleste nettavisene er gratis å lese og bruke. Når jeg her
sier bruke, betyr det at det har en annen funksjon enn den vanlige papiravisen, nettopp fordi
leserne også blir brukere. Dagens nettaviser lokker vanligvis med noe mer enn bare nyheter,
og nordmenn ligger i verdenstoppen i avislesing, både på papir og på nett.
2.2 Historie
Norge har i mange år hatt en særstilling i Europa når det gjelder aviser, det vil si at mange
leser dem. Bare et fåtalls nordmenn, knapt fem prosent, leser ikke aviser hver eneste dag og
dette er det laveste tallet i hele Europa.4 Til sammenligning kan vi se at i Hellas velger nesten
2/3 å ikke lese aviser daglig. Norge ligger også i Europa-toppen når det gjelder internettilgang
ifølge Eurostat (Lööf & Seybert, 2009), og i kombinasjon med den høye avislesingen, er det
derfor interessant å se hvordan nordmenn bruker nettavisene.
Da internett kom inn i det private markedet på 90-tallet åpnet det markedet for nettaviser. I
mars 1995 var Brønnøysunds avis første avis ute på nettet, etterfulgt av Dagbladet. Med tiden
kom flere aviser ut på nett, samtidig kom det rene nettaviser uten papirutgave, deriblant
Nettavisen.no som var først ute da den ble lansert i 2006.5 Nettavisene har siden da
gjennomgått en stor forandring redaksjonelt, teknologisk og ikke minst visuelt. Nettavisene
har også gått fra å være avlastningskanal for papiraviser, og er i dag en stor aktør i
mediemarkedet. ”Svært mange søker i dag først til nettavisene for å skaffe seg nyheter eller
annen informasjon, og den hurtig voksende lesertrafikken har igjen ført til økende interesse
fra annonsørenes side.” (Engebretsen 2007:10)
3 Definisjon fra “Bokmålsordboka og nynorskordboka” til Ordbok.no 4 Ifølge Steinar Qvenild Andersen i forskning.no som har hentet data fra European Social Survey (ESS). Til sammenligning sier Knut-Arne Futsæter i TNS Gallup at 78 prosent av nordmennene leste minst en avis hver dag i 2009. 5 Ifølge Store Norske Leksikons nettutgave.
17
Avissalget har falt siden 1997, og samtidig har nettaviser vist en sterk økning. Nettaviser
nådde i 2009 en dekningsgrad på nesten 50 prosent, mens papiraviser dekker 78 prosent. VG
og Dagbladets nettaviser gikk i 2007 forbi sine egne papiraviser i antall daglige lesere, ifølge
Tns-gallup.6
2.3 Papiravis VS. Nettavis
Å lese en nettavis er noe helt annet enn å lese en papiravis. Den mest åpenbare forskjellen er
selvsagt utgivelsesformatet, datamaskin og papir. Datamaskinen gjør at nettavisene er
multimodale fordi de kan inkludere video, radio, bilde, musikk og stillbilder. Videre er også
kommunikasjonen forskjellig. Ifølge Martin Engebretsen (Engebretsen 2007) forventer
nettavisleseren å ikke bare være en passiv mottaker, men også en aktiv diskursdeltaker. En
tilsvarende sak som publiseres på både nett og i papir kan dermed være helt forskjellig hvis
man utnytter modaliteter som for eksempel video, radio og musikk.
2.4 Betaling og annonser
Nettavisene er tilgjengelig for alle med internettilgang. Avisene tjener penger ved å legge ut
annonser rundt eller innimellom artiklene. Det skjer dermed et utbytteforhold som både
leseren og avisen tjener på. Det er også et økende fenomen at nettavisene tilbyr en rekke
betalingstjenester for å spe på inntektene, som for eksempel VG.nos vektklubb og streaming
av fotballkamper. Dagbladet innførte nylig betaling for å kommentere på deres artikler, 5
kroner i måneden. Ellers har både VG og Dagbladet tilbudt nettsamfunn, henholdsvis Nettby
og Blink, hvor man kan kjøpe seg ekstrafordeler som eget design og høyere grad av
brukermuligheter. 7 Men bruken av disse nettsamfunnene har de siste årene avtatt, trolig som
følge av ankomsten til andre uavhengige nettsamfunn som for eksempel Facebook.8
2.5 Flermedial journalistikk
Nettavisene til VG og Dagbladet har hatt en stor utvikling fra fødselen til i dag. Fra å være en
enkel nettside med en del tekst og noen få bilder, er det nå mye grafikk, videosnutter, live-
dekninger av store planlagte hendelser som streaming av fotballkamper, i tillegg til mange
muligheter for kommunikasjon leserne imellom og mellom leseren og journalistene.
Engebretsen skriver at teknologien har gjort at leserne har gått fra 5 minutters overflatisk bruk
til å ta med seg nettavisen i sofakroken, og at lesersituasjonen er stadig mer romslig og
6 Data er bearbeidet og presentert av Knut-Arne Futsæter, se litteraturliste. 7 Dette er f.eks. å se bilder av de som har besøkt ens personlige side, eller ulike måter å kontakte hverandre på. 8 Som omtalt i artikkelen Flytter fra Nettby i fagbladet Journalisten.
18
behagelig i forhold til tidsbruk og den fysiske leserkomforten. Leserne, som har erfaring fra
andre webmedier, forventer et helt annet format enn de tradisjonelle mediene. ”At leserne
forventer å kunne være aktivt utforskende – gjerne også responderende – i sin interaksjon med
nettnyheten, representerer en vesentlig side ved sjangerens situasjonelle affordanser.
(Engebretsen 2007:53)
Teknologien har også gjort at nettavisene har et fortrinn når leserne vil vite mer om for
eksempel en stor ulykke, katastrofe eller en krigssituasjon. Ifølge Engebretsen har alle
dimensjonene ved nettmediets teknologi relevans for realiseringen og utviklingen av
nyhetssjangeren, noe som inviterer til løpende nyhetsformidling og hyppig oppdatering av
sakene. Det blir da et samspill mellom databaseteknologi og hypertekstteknologi ved at nytt
stoff kombineres eller relateres med eldre stoff, eller ved at ”nyhetsinnhold kan deles opp i
mindre enheter og deretter kombineres og organiseres på fleksible måter” (Engebretsen
2007:54). Engebretsen mener også at denne kombinasjonen av statiske og dynamiske
medietyper inviterer til en meget rik presentasjon av nyhetenes handlinger, personer og
scenarier.
3. VG vs. Dagbladet
Siden denne oppgaven i stor sak handler om forskjellen i VG og Dagbladets måter å publisere
stoff på, har jeg valgt å ha et kapittel hvor jeg forklarer kort hvordan VG og Dagbladet sin
posisjon i markedet er.
3.1 Mediehusene i tall
For å få en oversikt over lesertallene til mediehusene har jeg valgt å bruke data fra TNS
Gallups årsrapport fra 2009. Ifølge TNS Gallup er dataene fra undersøkelsen ”Forbruker og
Media”, som er den eneste fullverdige multimedieundersøkelsen i Norge.
Ifølge rapporten var det i 2009 en dekningsgrad på 49 prosent for nettaviser, og 78 for
papiraviser, noe som gir en totaldekning på 88 prosent av befolkningen. Det er også verdt å
nevne at ifølge rapporten faller papiravisene til VG og Dagbladet mest i hele Norge,
henholdsvis 8,7 og 13,4 prosent fra 2008. VG tapte rundt 98 000 lesere, mens Dagbladet tapte
81 000. Dette er en nedgang som startet så tidlig som i 2004.
I samme tidsrom har den daglige dekningen til nettavisene VG.no og Dagbladet.no økt, i
likhet med mange avisers nettversjoner. Den totale veksten for alle aviser er 7 prosent. VG.no
økte fra 1 413 000 daglige lesere til 1 487 000, mens Dagbladet.no økte til 972 000, fra
19
943 000. Totalt sett ligger mediehuset VG sin dekning på papir og på nett i overkant av 2
millioner, mens Dagbladet mediehus på papir og nett ligger på rundt 1,3 millioner daglige
lesere totalt.
Det er også verdt å nevne at dekningen av mobillesere har nesten doblet seg i det samme
tidsrommet. 2,8 prosent leste VG via VG Mobil, en oppgang fra 1,6 prosent året før. Til
sammenligning hadde Dagbladet en dekning på 1,5 prosent på mobil, opp fra 0,8 fra 2008.
Det er grunn til å tro at dette er tall som kommer til å øke kraftig etter hvert som
mobiltelefonene blir mer avanserte og at mobilnettet stadig blir raskere.
3.2 Kulturelle forskjeller
En av de viktigste forskjellene på VG og Dagbladet er at VG ble startet opp like etter 2.
verdenskrig og var partipolitisk uavhengig9, mens Dagbladet har holdt det gående siden 1869
og tradisjonelt har vært en Venstre-avis. Til tross for et endelig brudd med partiorganet i 1977 10, er det en utbredt forståelse at Dagbladet fremdeles ligger litt på venstresiden.
Dagbladet hadde en stund suksess med en formel som innebar stor bredde i stoffet, også kalt
dagbladetschizofrenien 11, dette innebærer seriøse nyheter og kultursider sammen med ”Du-
journalistikk”, sensasjonsoppslag og kjendisfokus. Mye av det samme fokuset kan også
tillegges VG.
Begge aviser har i utgangspunktet skilt ut papir og nettredaksjon. VG.no, som egentlig heter
VG Nett, publiseres av VG Multimedia, er et heleid datterselskap av Verdens Gang.
Dagbladet har også skilt ut redaksjonene, og selv om begge ble samlokalisert i 2008, utgis
Dagbladet.no av DB Medialab AS, et datterselskap av Berner Gruppen. 12
Begge aviser er i dag tabloide kjøpsaviser og er konkurrenter. Mens Dagbladet har promotert
seg selv som en debatt og kulturavis, har VG ikke siktet seg inn mot spesielle grupper, men
gitt utrykk for å være en avis for ”folk flest”.
9 Ifølge VGs infosider. 10 Ifølge Wikipedia. 11 Utrykk lånt fra artikkelen ”Fra himmel til helvete på 15 år” av Andreas R. Graven. 12I følge Wikipedia.
20
4. Journalistikk i prosess
I dette kapittelet tar jeg opp hvordan nettjournalister arbeider og presenterer nyheter på nett.
Portvakten er et viktig punkt i denne prosessen. Jeg tar også opp hvilke fordeler nettmediet og
nettjournalistene har for å presentere løpende nyheter.
4.1 Samlebåndsjournalistikk?
Nettaviser er i den særstillingen at de kan raskt sjekke hva andre konkurrenter skriver til
enhver tid, i motsetning til papiraviser som må vente på konkurrentens utgave til neste dag.
Dette medfører at nettavisene i praksis kan hive seg på og omtale saker som har interesse.
Dermed kan man i løpet av kort tid få en originalsak som er sitert eller bygget ut av flere
forskjellige nettaviser. Her er det både bakdeler og fordeler. Det kan tenkes at jo mindre tid
man bruker på en sitert artikkel, jo mer lik blir den originalartikkelen, dermed kan en leser
føle at papiravisene er flinkere med å produsere eget stoff, selv om papiravisene lar seg ofte
inspirere av andre.
Originaljournalisten kan dermed tolke en slik praksis på to forskjellige måter, enten kan man
føle at andre ”stjeler” saker som man selv har brukt lang tid på, eller så kan man føle seg
beæret over at saken blir sett på som såpass god at andre gjerne vil omtale den også.13
Engebretsen (2007) nevner rapporten The State of the News Media (2005), som hevder at de
fleste store amerikanske mediehusenes nyheter fremstår som kopier og resirkuleringer av
morgenavisene, sendt via nyhetsbyråer. Men Engebretsen har gjennom sine studier funnet ut
at dette på langt nær ikke stemmer med skandinaviske nettaviser. Mer enn 60 prosent av
nettsakene som er publisert, er produsert i eget mediehus. 20 prosent er ren publikasjon fra et
nyhetsbyrå, mens mindre enn 20 prosent er bearbeidede saker fra nyhetsbyråene. Engebretsen
mener at disse tallene korrigerer myten om at nettjournalistikk består av klipp og lim-
journalistikk.
4.2 Hurtige nyheter
Å få en akutt nyhet hurtig publisert på en nettside avhenger først og fremst av et godt
kildenettverk som inkluderer tipsere, men også ved å holde seg orientert over nød- og
utrykningstjenestene. I mange tilfeller overvåker mediene hverandre, som for eksempel ved å
ha TV2 Nyhetskanalen i bakgrunnen i redaksjonslokalet. Tilgjengelighet er også et kriterium
13 Dette er hovedpunkter som kom frem fra en debatt under Nordiske mediedager i 2009, videreformidlet av fagbladet journalisten.
21
for å være raskt på saken. Er det reportere i nærheten, eller har man mannskap tilgjengelig til
å sende noen til åstedet?
4.3 Portvaktens forfall? Portvakten er et velkjent begrep i journalistikken. Det går ut på at en nyhet vanligvis går
gjennom utsilingsprosess hvor den blir tatt opp til vurdering om den er aktuell og nyttig.
Ifølge Sigurd Allern (1996) stammer portvaktbegrepet i aviser fra David Manning White
(1950) som gjennomførte en studie av arbeidsmetodene i en avis. Ifølge Allern er det desken
som prioriterer hva som kan bli et oppslag og hva som ikke kan brukes på grunn av
manglende kvalitet, plass eller sendetid.
I nettaviser, hvor mye av poenget er å være tidlig ute med nyhetene, blir slike avgjørelser ofte
tatt før man starter med å skrive nyheten. Det viktigste kriteriet her er selvfølgelig om
artikkelen vil bli lest, for man kan ikke vurdere den journalistiske kvaliteten før den er
produsert. Dermed kan mange gode nyheter bli valgt bort til fordel for lette nyheter som leser
bedre. I dekning av krig og ulykker som krever hurtig publisering, må man muligens
publisere nyheten før den vurderes av desken.
Dagens teknologi har også åpnet for at mange kan ytre seg i det offentlige rom uten å måtte gå
gjennom avisenes portvakter. Blogger og andre hjemmesider gjør at publikum selv kan bli en
nyhetsprodusent. Denne teknologiske friheten gjør at mange kan lese om hendelser som aldri
ville blitt omtalt i mediene.
4.4 Aktualitet
Engebretsens analyse av de skandinaviske nettavisene viste at få nettavisene hadde
publiseringstidspunkt på front, dette til tross for at mye av nettavisens popularitet skyldes
mediets evne til å tilby oppdaterte nyheter og selv om publiseringstidspunktene står normalt i
selve saken. Engebretsen understreket at flere nettaviser kunne skrive inn tidsreferanser med
løfter om at saken var under oppdatering. Aktualitetsprofilen blir også styrket av å ha en liste
av blant annet de siste publiserte sakene, mener han.
Engebretsens analyse avdekket at oppdateringer og delartikler ikke bare er noe som bare skjer
ved krig og ulykker. 70 prosent av de undersøkte nettsakene i de skandinaviske nettavisene
ble ikke oppdatert med nye artikler i løpet av et sekstimersintervall. Ti prosent fikk en ny
delartikkel, mens 20 prosent fikk minst to delartikler. Til sammenligning ble nesten
22
halvparten av de eterbaserte nettmediene oppdatert med nye saker innen seks timer mot 25
prosent av de papirbaserte. (Engebretsen, 2007, S. 60-61)
Et meget viktig spørsmål som reises i Engebretsens bøker handler om nettjournalistens rolle i
det nye mediebildet. Han henviser til en tidligere publikasjon (Engebretsen, 2002) hvor han
spør om Nettavisene skal
… ta av seg løpende rapportering av nyheter under utvikling, mens andre medier tar av
seg gravingen, analysene, bakgrunnsinformasjonen, anskueliggjøringen og debatten?
Eller er det nettredaksjonens oppgave å legge til rette for bred saksbehandling og
allment engasjement omkring store og små nyhetssaker? (Engebretsen, 2007, s. 51)
Nettavisene har en unik måte å kunne fortelle om det som Engebretsen kalle for NÅ-pregede
nyhetstekster. Hurtig oppdatering egner seg meget godt for nettavisene fordi nettavisenes
lesermønster har endret seg, dels på grunn av den økte tilgangen og hastigheten til internettet.
Man bruker ikke lenger internett i ”5-minutterspausen”. (Engebretsen, 2007)
Engebretsen forklarer videre at det digitale distribusjonssystemet inviterer til løpende
nyhetsformidling og hypping oppdatering av sakene. ”Samspillet mellom databaseteknologien
og hypertekstteknologien inviterer til en rik kontekstualisering av nyhetssakene ved at nytt
stoff kan relateres til eldre stoff” (Engebretsen, 2007, s. 53). Videre kan man også stykke opp
nyhetsinnholdet og kombinere dette på ulike måter, sier Engebretsen.
4.5 Sosiale medier som journalistisk verktøy Nettavisene nyter godt av den teknologiske utviklingen som har skjedd. Diskusjonsgrupper,
blogger, nettsamfunn og fora for deling av videosnutter og annet visuelt medieinnhold har i
følge Engebretsen oppstått utenfor nettavisene, men er tatt inn for bruk og videreutvikling slik
at det skal tilpasses nettavisen. Engebretsen (2007) mener at hovedgrunnen kan være å kunne
øke trafikken på sine sider med billig og populært innhold. Dette ble jeg selv mer
oppmerksom på i kurs og under praksis, og vil derfor utdypes nærmere i kapittelet om
nettjournalistikk i praksis.
Engebretsen mener at nettavisene ikke utnytter sine egne medieaffordanser til å styrke
nyhetsjournalistikken. Han nevner Hendrik Spilker (2005) som sier at nettavisens hurtige og
kostnadseffektive innholdsdistribusjon utfordrer radio og tv når det gjelder løpende
rapportering fra nyhetsbildet. Engebretsen selv sier at ”mulighetene for å utvikle en
23
perspektiverende, brukerstyrt, dynamiske og dialogisk journalistikk er utnyttet kun i svært
beskjeden grad – eller ikke i det hele tatt” (Engebretsen, 2007, s. 66).
5. Nettjournalistikk i praksis
Jeg ville finne ut hvilke retningslinjer som egentlig finnes i norsk nettjournalistikk. Problemet
med å lese bøker og forskningsresultater er at de var som regel er utdaterte på grunn av den
hurtige utviklingen i denne sjangeren. Et annet problem er at det er vanskelig å lese seg til
praksiskunnskap, på samme måte som man ikke blir byggmester av å kunne arkitektur. Yrket
journalist er i seg selv ikke en beskyttet tittel, men det hjelper utvilsomt å ha gått på et
journaliststudium. Andre journalister er ansatt på bakgrunn av skrivetalentet. Felles for dem
begge er at de ofte har en forståelse for publiseringsspråket og hva leserne vil ha. Når man
skriver på en helt annen plattform, slik nettjournalisten gjør, er det mange andre regler som
gjelder, både skrevne og uskrevne. Jeg måtte derfor komme meg inn i selve
nettjournalistmiljøet for å lære mer.
Dette kapitlet vil først gå på hva jeg lærte fra kurset på Institutt for Journalistikk, og senere
hvordan jeg selv jobbet som nettjournalist. Dette kapitlet vil ta opp de mange måtene man kan
nå ut til leseren og holde på deres interesse, noe som er meget viktig i nettjournalistikken. Jeg
kommer til å ta opp forskjellige journalistiske arbeidsmetoder, både de grunnleggende og de
nye arbeidsmetodene som man bør bruke i nettjournalistikk. Til slutt oppsummerer jeg hvilke
erfaringer jeg har gjort i løpet på bakgrunn av denne praktiske og teoretiske kunnskapen.
5.1 Fra kurs på institutt for journalistikk
For å forstå hvilke retningslinjer som gjelder for den norske journalistikken valgte jeg å delta
på et kurs for nettjournalister på Institutt for Journalistikk i Fredrikstad. Kurset het
”nyhetssaker på nettet”, og i beskrivelsen av kurset står det:
Kort-konkret – klart fokus. Slik bør den gode nyhetssaken skrives på nettet. På dette
kurset kommer vi til å terpe på punktene som gjør nyhetssaker bedre på nett. I løpet av
to intensive dager får du trening i å se klare vinklinger som angår brukerne. I tittel- og
ingressoppgavene skal vi jakte på de effektive ordene som får leserne til å klikke på
saken din. Men ikke bare det: når hele nyhetssaken er ferdiglest, skal brukeren tenke
at dette var en godt presentert nettnyhet med interessante poenger. (Institutt for
Journalistikk, 2008, s.10)
24
Kurslederne var Ingeborg Vollan og Tord Selmer-Nedrelid.
5.1.1 Kursets grunnpilar
Kursdeltakerne fikk utdelt en symbolsk stentavle med ti bud som inneholdt retningslinjer for
hvordan man skal publisere best mulig saker på nettet. 14 Tavlen er skrevet av Selmer-
Nedrelid og brukes spesielt for dette kurset.
5.1 2 Skrivemetoder
Det ble lagt spesielt vekt på denne tavlen. Et av hovedpoengene var at man skulle finne en
”jøss-faktor”, som betyr at man skal finne konsekvensene og de menneskelige sidene i saken.
Videre var det viktig å få frem realiteten før selve formaliteten. Man skal komme til poenget
og gi resultatene før omstendighetene. Her var også konkretisering et viktig punkt. Dette
gjelder ikke bare i nettaviser, men i hvilken som helst journalistisk sak – uansett medium.
Språket i nettavisene er annerledes enn i papiravisene. For det første er det som blir skrevet
mye mer personlig, blant annet er det mer profilering av journalistene. Foreleserne mener at
nettavisene bør etterstrebe å skrive mer direkte, mindre allvitende og mer ydmykt. Disse
språklige grepene er med på å starte en dialog med leseren. .
5.1.2.1 Overskrifter
Det viktigste med en artikkel er selvsagt tittelen. Her er nettet vesentlig forskjellig fra
papiravisene. Det er de få ordene her som avgjør om leseren klikker seg inn i saken eller
ikke. På nettet er det viktig med en god tittel fordi tittelen ofte er det eneste leseren har å
forholde seg til, for eksempel i søkeresultater, lister over mest leste artikler, rss-feeder osv.
Mens bilder og plassering på front forandrer eller forsvinner, forblir tittelen alltid
inngangspunktet til saken. Hvis man har basert en tittel på samspill med et bilde, vil tittelen
tape mye av sin informasjonsverdi når den opptrer uten bildet, for eksempel i en liste.
En tommelfingerregel for titler er: Konflikt og identifikasjon, altså hvem, hva og hvor. En av
grunnene til dette er at søkemotorer trenger nøkkelbegrep og identifiserende ord for å finne
den riktige artikkelen.
14 Se vedlegg
25
5.1.2.2 Visualitet
Det er bra å få et godt visuelt førsteinntrykk. Bra bilder som henger godt sammen med saken
og aktive verb kan huke tak i leseren slik at saken blir lest og ikke bare skumlest.
For å få en helhetlig og god visuelt og språklig artikkel bør man stryke ut det som ikke
formidler selve saken. Lange setninger bør sløyfes og man bør sette punktum istedenfor
komma.
Det er viktig å ha mellomtitler. Helst mange og informative mellomtitler. I tillegg er det lurt å
ha luft i teksten. Slike visuelle grep gjør det enklere og lettere for leseren å få med seg
innholdet.
5.1.2.3 Kilder og hypertekst
Videre fortalte kurslederne at artikkelen ser mye bedre ut hvis leseren får utforske saken selv.
Henvisninger skal være lett tilgjengelig, men likevel ikke av en slik art at det overskygger
selve artikkelen.
Hvis man baserer artikkelen sin på en annen kilde må man helst unngå kildesmitte, det vil si å
adoptere språket som kilden har brukt. En artikkel som er ment for medisinere kan ikke
presenteres på samme måte til vanlige lesere. Journalistens oppgave blir da å oversette
fagspråket til mer folkelig norsk, ikke å smiske med kildene og bruke deres språk. Man bør
forklare nødvendige fremmedord og unngå å bruke klisjeer
En generell regel for all journalistisk tekst, uansett plattform eller sjanger, er at sitater bør
være korte. Videre trenger en ikke å sitere ordrett så lenge meningsinnholdet er det samme.
Man kan derfor sløyfe deler av sitater som ikke tilfører teksten noe vesentlig. Hovedpoenget
er å ta hensyn til leseren og gjøre teksten til noe som alle vil lese, ikke for at journalisten skal
vise seg frem.
5.1.2.4 Bilder
Foreleser tok opp undersøkelsen Poytner Eyetrack fra 2007. Denne undersøkelsen registrerer
blikket til forskjellige forsøkspersoner for å undersøke hvordan nettaviser faktisk blir lest.
Et av resultatene derfra viste at store bilder og tydelige ansikter er bra på nettet. Nettavislesere
ser mer på bilder av mennesker enn av andre ting og møter blikket til menneskene.
26
5.1.2.5 Om journalistikk i prosess
En nettsak blir i teorien aldri ferdig. Det blir ofte oppdatert, revidert og tas opp igjen ved
lignende hendelser. Arkivsaker kan bidra til å gi en tynn sak litt ekstra tyngde.
Ved for eksempel ulykker hvor det kreves rask publisering og stressnivået er høyt, er det en
del regler man bør holde seg til: Man skal alltid lese korrektur, og denne skal helst foretas av
andre. Man skal bare publisere det man er sikker på. Kildekritikk og etikk må vurderes på
forhånd. Til slutt er det viktig at alle kan de samme kjørereglene. Dette er selvfølgelig regler
som man bør følge til vanlig også, men som lett kan falle bort når tempoet og stressnivået
øker.
Det er om å gjøre å selge saken kjapt, og da er titlene det viktigste våpenet. Man bør
synliggjøre det dramatiske/oppsiktsvekkende i saken man omtaler og luke ut ”fy-ord” som:
”stadig”, nok en” og ”fortsatt”. De viktigste huskereglene for å skrive best mulige titler er:
Identifikasjon (Hvem, hvor, hva), konflikt (ytre eller indre) og konkretisering.
Det hjelper lite hvis leseren ikke forstår hva saken handler om. Foreleserne tok opp et par
eksempler på gode og dårlige titler.15 NRKs: ”E-post bevismateriale” er en dårlig tittel. VGs
omtale av samme sak ble: ”Fikk sparken etter at sjefen leste e-posten”, er en god tittel. Et
siste eksempel på en bra tittel er VGs: ”Homoekteskap med hjerneskadet fetter ga opphold i
Norge”. Det er ikke alltid om å gjøre å skrive kortest mulig. Titlene kan derfor alltids utvides
med 1-2 ekstra ord for å skape en bedre identifikasjon. Fortell nok til at leseren blir interessert
og forstår.
Mange journalister bruker i dag meldingstjenesten Twitter for å spore opp folk som er i
diverse områder. Et eksempel på dette er terrorangrepet i Mumbai, hvor det gikk bare få
minutter før folk begynte å tvitre16 om det. Kort tid etter ble kontaktet av journalister som
trengte informasjon.
”Live” brukes av flere og flere nettaviser. Live, eller ”Breaking News” brukes mest om
direkte hendelser. Slike live-grep brukes egentlig mest på forhåndsannonserte hendelser som
pressekonferanser, produktlanseringer osv. Fordelen med å være direkte er at man blir først
med nyheten og at man etablerer et bånd blir leseren. Ulempen er at det tar mye tid og innsats,
det tar tid før det kommer mange lesere og det er mye ”grums” som må redigeres bort.
15 Disse eksemplene og tittelreglene har foreleserne lånt fra en annen tidligere IJ-ansatt, Steffen Fjærvik. 16 Å tvitre er en fornorsket betegnelse for å sende melding på Twitter.
27
Foreleserne brukte Ålesund-raset i 2008 som eksempel på en direkteforbindelse. Det tok opp
hele nyhetsbildet til VG, og det kom oppdateringer nesten hele tiden.
5.3 Fra praksisperioden som nettjournalist
I de resterende underkapitlene skriver jeg litt om hvorfor jeg valgte å jobbe som journalist, og
hva jeg lærte i løpet av denne praksisen. Jeg kommer til å ta opp sentrale journalistiske grep
og eksemplifisere dette med hvordan jeg og de andre journalistene jobbet.
5.3.1 Hvorfor praksis?
For å kunne få fylde i oppgaven er det lurt å ha kunnskaper om hva man skal skrive om, jeg
ville ikke basere en oppgave om nettaviser bare ved å ha lest bøker om hvordan det fungerer.
Alternativet var å observere hvordan redaksjonene i nettavisene jobbet. Tanken var å ha en
uke i både Dagbladet og VG for å se hvordan de jobbet, hvilke vurderinger de gjorde og
hvordan det ferdige produktet til slutt så ut. Jeg innså at det ville bli vanskelig å få sett akutte
nyheter i praksis ved å bare observere i en uke. Jeg følte jeg ville få et bedre resultat om jeg
hadde praksiskunnskaper i tillegg til kurset som jeg tidligere har omtalt.
Løsningen ble dermed å påta meg jobb som journalist i nettavis. Jeg kontaktet flere nettaviser
og endte tilslutt opp som praktikant i Nettavisen.no i sju måneder
5.3.2 Nettavisen
Jeg skulle egentlig starte i nyhetsredaksjonen, men grunnet underbemanning fikk jeg en
forespørsel om jeg ville jobbe i sportsredaksjonen, noe jeg takket ja til. Til tross for at jeg
skulle fokusere på akutte nyheter i denne oppgaven, mente jeg at sporten kunne tilby meg like
mye innsikt om nyheter som trenger hurtig publisering.
De første dagene gikk til å få innføring i hvordan systemene fungerte. De bruker programmet
Escenic til publisering og redigering av artikler. Dette systemet var komplisert nok til at jeg
trengte noen dagers tilvenningstid. Jeg fikk også løpende veiledning i hvordan man skriver
saker tilpasset for nettpublisering.
5.3.3 Skrivesystem
Jeg ble satt til å jobbe som klippvakt, som er en ganske enkel journalistisk oppgave.
Klippvakten skal observere alle de andre nettavisene og papiravisene og finne interessante
nyheter som kan klippes og limes inn til publisering.
28
Selv om dette innebærer å bruke andres saker, er det flere regler som skal følges. Man får ikke
lov å kopiere en hel artikkel, men man kan ta sitater og kommentarer fra en artikkel hvis man
henviser til originalkilden. Det er også slik at man ikke legger til sitt eget navn på artikkelen,
for å presisere overfor leserne at denne artikkelen ikke er en originalartikkel skrevet av dette
mediehuset. Man henviser til originalkilden i form av lenker eller ved å skrive direkte inn i
teksten hvor originalteksten kommer fra. Dette er vanlig siteringspraksis i de fleste nettaviser i
dag.
Det er en omtrentlig regel at man ikke kan ta mer enn to sitater fra norske aviser og tre sitater
fra utenlandske. Tittel og ingress må helst være annerledes og brødteksten må omskrives.
Dette er arbeid som normalt sett skal ta rundt 20 minutter pr. artikkel. Dette innebærer
bilderedigering, oppsett og lenking.
Det jeg fort oppdaget var at skriveprosessen og skrivemåten var uvant til tross for jeg i starten
mente jeg hadde lært det som var å vite om nettjournalistikk på nettaviskurset på Institutt for
Journalistikk.
5.3.3.1 Titler
I motsetning til papiraviser som selger sine løssalgaviser ved hjelp av forsidene, kan
nettavisene presentere et stort utvalg av saker på fronten. Målet er at flest mulig klikker seg
inn og leser artiklene, og da blir titlene ekstra viktige, for det er de som selger sakene.
Selv om titlene er viktige, er det veldig viktig å ikke lure leseren ved å love noe man ikke kan
holde. Man kan få en kortvarig gevinst av at mange leser en enkelt sak, men man kan miste
tilliten til leserne.
Ved ett tilfelle laget jeg ubevisst en slik tvilsom tittel. Saken ble meget godt lest, men jeg fikk
tilbakemeldinger fra lesere som mente at tittelen var en smule overdrevet, noe jeg selv var
enig i etter å ha vurdert tittelen på nytt.17
I klippejournalistikken er det viktig at titlene er annerledes. Dette kan gi diverse utfordringer
hvis originaltittelen allerede er veldig god eller at en omskriving gir en dårligere beskrivelse
av artikkelen. En sak som er omtalt av flere forskjellige nettaviser ofte har forskjellig tittel,
selv om innholdet er det samme.
17 Jeg skrev: ”Knuste hodet under spillerpresentasjon” hvor jeg brukte ordet ”knuste” i sammenheng med å ”smelle hardt i”. Overskriften ble senere forandret til: ”Slo hodet til blods under spillerpresentasjon”.
29
Titlene er som regel sensasjonspregede og hvor man kan bruke kraftige ord som ”løgn”,
”juks”, ”død”, ”konkurs”. Et eksempel er en sak fra en rettssak med flere kjente personer
involvert, og som i utgangspunktet var kjedelig, fikk et nytt liv ved at ordet sex ble nevnt.
Dette ble også brukt i tittelen i de fleste nettavisene som omtalte saken. I mangel på bedre
overskrifter eller vinklinger, kan sitater være en god nødløsning som tittel.
Nettavisen har en tydelig liste over de sist publiserte sakene, og en liste over de mest leste
sakene. Siden man bare har muligheten til å lese selve tittelen, blir dermed velskrevne og
fristende titler ekstra viktig. Dette er også er et viktig poeng fra kurset på Institutt for
Journalistikk.
Et viktig poeng med tittelen er at det også skal unngå å avsløre for mye. Og man skriver
gjerne litt tåkete. ”landslagsspiller”, ”fotballstjerne” ”Høyre-politiker” istedenfor avslørende
navn, er et grep som blir mye brukt.
Under praksisen måtte man bruke bestemte faguttrykk. Disse utrykkene kommer jeg også til å
bruke i deler av analysen.
5.3.3.2 Ingress
Ingressen skal gi støtte til tittelen, enten for å utdype temaet eller for å forklare leseren hva
artikkelen handler om. Hvis man har brukt en litt tåkete tittel er dette stedet for å oppklare litt,
men samtidig ikke avsløre for mye.
På front vil som regel ingressen henge sammen med bilde og tittel. Også her er det viktig at
man ikke avslører for mye slik at leseren får all informasjonen man trenger på selve
frontsiden. Et sitat kan av og til være greit i ingressen hvis man ikke kommer på noe bra.
5.3.3.3 Plassering
Det er som regel desken som bestemmer hvor publiserte artikler skal ligge på front.
Journalisten og/eller redaksjonssjefen bestemmer selv hvor artikkelen skal plasseres innenfor
deres egen seksjon. Man kan bestemme at artikkelen skal ligge høyt oppe på seksjonen, eller
de kan legge den på et område for spesielt store saker, som gir større bilder og tekst, eller til
områder for temasaker, som gjerne ligger plassert på sidene.
Ellers kan artikler plasseres på flere forskjellige underseksjoner. En artikkel om fotballaget
Manchester United kan høre inn underseksjoner som ”fotball” og ”Premier League”, i tillegg
til hovedseksjonen ”sport”.
30
5.3.3.4 Ordvalg
Siden det er begrenset plass i titlene må man velge ord med omhu. I tittelen blir det en del
omskrivinger som for eksempel ”United-spiller” i stedet for å skrive navnet på en mindre
stjerne. Dette skal også være med på å trigge nysgjerrigheten til leseren, siden det ikke blir
omtalt med en gang hvem det er snakk om. På en måte antyder man at det er de største
stjernene det er snakk om, uten å faktisk si det.
Det er slik at jo mer berømt personen er, jo større er sjansen for at navnet ikke blir omskrevet.
For eksempel vil en spiller som David Beckham aldri oppleve å bli omtalt som noe annet enn
ved navn. Kjendiser selger.
5.3.3.5 Skrivemåter
Det er viktig for spesielt nettaviser å skrive i nåtid, ved å være konkret i henhold til hvilken
dag det er snakk om. Dette er fordi nyheter på nettavisene gjerne leses flere dager etterpå.
Godt leste nyheter blir gjerne på en seksjon i en god stund. Godt leste temaartikler kan bli
liggende i en måned. Derfor bør ikke nettaviser skrive for eksempel: ”Dommen faller i
morgen”. I stedet bør det skrives: ”Dommen faller på onsdag”
Det er viktig å ikke overvurdere leserens tolkningsevner. En del av språket må forenkles ved
at vanskelige begrep blir omskrevet og setningene er relativt korte og lettfattelige.
Videre er det viktig med variasjon i artikkelen. Det skal være flyt og man skal unngå å
”stamme” (gjenta samme ord). Her kan man variere mye ved å omtale en bestemt person på
flere forskjellige måter. Istedenfor å skrive navnet kan man variere med å si ”trønderen”,
”nordmannen”, ”33-åringen” eller ”RBK-spilleren”, alt etter hva som passer.
5.3.3.6 Oppbygging av artikkelen
Det viktige med en artikkel, om den publiseres på nett eller på papir, er uansett at den må ha
en bestemt oppbygging. Allerede i starten av brødteksten skal mesteparten av
hovedinformasjonen avsløres. Leseren skal ikke være nødt til å bla seg ned til siste avsnitt for
å finne ut det han i utgangspunktet var interessert i å vite.
Artikkelen skal i nederste del utdype faktaene man har kommet med, og være mer spesifikk i
henhold til for eksempel statistikk. Man legger også til fakta som kan være interessant i
31
forhold til artikkelinnholdet. Er det for eksempel en artikkel om en fotballspiller som legger
opp eller som er død, er det naturlig å ha fyldig informasjon om de sportslige resultatene
gjennom tidende og en oppramsing av medaljer, priser og plasseringer.
5.3.3.7 Bildebruk
I Nettavisen hadde man flere forskjellige abonnementer med forskjellige bildebyrå.
Hovedpoenget er at bildene skal være mest mulig oppdaterte. Det er imidlertid ikke alltid man
får tid til å produsere et nytt bilde, og da velges det gjerne et bilde som er ferdig bearbeidet og
som ligger i arkivet. Fordelen er at artikkelen kommer fortere ut. Ulempen er at flere artikler
kan ha samme bilder.
Det er ikke alltid at man har bilder fra det eller den som omtales. Dermed blir det tatt i bruk
illustrasjonsbilder for å forklare leseren hva saken går ut på. Det hender også flere mindre
saker ikke blir omtalt fordi man ikke har bilder til å bygge ut saken med. I visse tilfeller blir
saker ansett for å være viktig nok til å bli publisert uten bilde.
5.4 Hva journalistene selv redigerer i en artikkel
I Nettavisen er det slik at det er journalisten som velger ut tittel, ingress, bilder og tilhørende
bildetekst. I tillegg er det journalisten selv som legger inn stikkord/nøkkelord, relaterte
artikler og hyperlenker.
Det er også journalisten selv som legger ut artiklene på de tilhørende seksjonene og som til
slutt bestemmer hvordan det endelige visuelle resultatet blir. Fronten, som er Nettavisens
viktigste side, blir redigert av vaktsjefen på desk og redaktøren.
Det som var veldig nytt for meg er den store handlefriheten journalisten har i forhold til
sluttproduktet. Desksjefene har en mer rådgivende funksjon underveis i
produksjonsprosessen. Men selv om desksjefen tilslutt har det siste ordet, blir mange artikler
publisert, på andre steder enn på front, før desksjefen har lest gjennom artikkelen på forhånd.
Grunnen til dette var blant annet en konkurranse avisene i mellom om å være raskt ute med
nyheten.
32
5.5 Oppdateringer
Saker som blir publisert er gjerne ufullstendige. Dette kan skje hvis det er en stor sak som er
publisert kjapt for å kunne gi øyeblikkelig informasjon. Da opplyses det som regel at det vil
komme mer informasjon straks man har fått vite mer.
Nettaviser skal være kjapt ute med de siste nyhetene. Det forekommer da at de første
opplysningene kanskje ikke stemmer helt. Ved en større ulykke eller katastrofe vil for
eksempel tall for skadde eller savnede kunne opp- og nedjusteres. Det kan også gå litt for
kjapt i svingene, og opplysningene stemmer kanskje ikke helt overens.
I redaksjonen jeg var i, i Sporten, var det få slike alvorlige saker, men det var mange saker
som måtte publiseres fortest mulig eller som ble stadig oppdatert, for eksempel
direktedekning av idrettsarrangement.
5.6 Interaksjon med leserne
Lesere er kjapt ute med å påpeke faktafeil og dårlige formuleringer. Til sjuende og sist er det
med på å forbedre artikkelen som helhet og man tar lærdom av hva som fungerer og ikke
fungerer, slik at hver tilbakemelding man får gjør de neste artiklene bedre.
De nye sosiale mediene gir også pekepinn om hva som er populært lesestoff. Mange
videresender lenker og tipser andre lesere om interessante artikler. Istedenfor å kommentere
artikkelen i kommentarfeltet, er det mange som diskuterer den videre på Facebook, Twitter
eller på bloggen sin, eller diskuterer via disse og publiserer det også som kommentarer i selve
artikkelen.
I tillegg til mange kommentarer er det også mange som svarer på avstemminger lagt ut av
redaksjonen. Mange lesere sender inn kommentarer på e-post direkte til journalisten. Dette
øker trolig interaksjonen og nærhetsfølelsen leseren har til selve avisen.
Jeg har også oppfattet det slik at ikke alle leserne tør å si sin mening rett til journalisten eller
andre på et åpent forum. Dette er kanskje i frykt for å få en tilbakemelding på at de har
misforstått, de er redde for å bli latterliggjort av andre lesere, de synes kanskje at
kommentaren ikke er viktig nok, eller at de vil dele sin mening med personer eller et forum de
er garantert å få støtte fra.
Et eksempel på dette var en artikkel jeg skrev om fotballklubben Liverpool. Noen supportere
sendte meg en e-post med kommentarer. De samme kommentarene ble publisert på et forum
33
for Liverpool-supportere, hvor utdrag av mitt svar også ble publisert. Deretter ble artikkelen,
kommentarene og svaret mitt debattert av personer som hadde en tilsvarende interesse som
initiativtakeren. Men i mange tilfeller får ikke journalisten noen mulighet til å gi et tilsvar
eller får oppklare at leseren kanskje har misforstått. Jeg oppdaget derfor at flere journalister i
blant søker opp sitt eget navn for å finne ut om de eller saken deres blir omtalt noen steder.
5.7 Brukerstatistikk. Hvor mange leser og når?
Alle aviser er interessert i å vite hvor mange som leser hver enkelt artikkel og hva som er
mest populært. Der hvor papiravisene engasjerer byråer for å spørre ut leserne hva de har lest,
og hvor lang tid de brukte på hver artikkel, kan nettavisene registrere dette automatisk. Man
kan da lage ganske detaljert brukerstatistikk.
Journalisten har som regel tilgang til en del av denne informasjonen. Dette brukes blant annet
for å holde godt leste saker høyt oppe, slik at de ikke detter nedover fronten etter hvert som
det kommer nye saker. Dermed kan man også legge bort saker som nesten ikke blir lest, enten
fordi den er gammel eller fordi den er uinteressant. Man lærer da fort hvilke journalistiske
grep og saker som fungerer og får leserne til å klikke seg inn på akkurat sin nyhet.
5.8 Sosiale medier.
Journalisten bruker mange forskjellige måter på å nå ut til leseren eller for å overvåke
nyhetsbildet. Twitter18 er stadig mer brukt for å kunne få informasjon og tips til forskjellige
saker. En bruker kan legge inn en kommentar eller lenke som har nyhetsinteresse. Journalisten
kan enten bruke det som et tips, eller skrive en artikkel basert på tvitringen. Et eksempel er
den syklisten Lance Armstrong som tvitrer veldig mye. Han kommer med kommentarer som
har nyhetsinteresse, som man da kan bygge opp artikler av. Selve kommentaren kan da brukes
som sitat. Etter at artikkelen er publisert kan man gjerne tvitre om den, i håp om at flere vil
lese artikkelen og/eller gi kommentarer.
Videre blir også YouTube19 brukt mye av journalister. Sporten bruker mye slike klipp for å
omtale saker som man i utgangspunktet ikke har rettigheter til å vise. I en sak om amerikansk
fotball kan det hende at det bare er 10 sekunder som er interessant å vise på video for norske
nettsteder i løpet av en hel sesong. Å redigere videoer for å så legge dem ut på sin egen
nettside er bortkastet energi når mange brukere gjør dette gratis. At filmformatet også er
18 Se www.twitter.com 19 Se www.Youtube.com
34
tilgjengelig for alle og ikke trenger installasjon for å virke, gjør YouTube til en meget enkel
måte å formidle levende bilder.
Blogger er også et interessant fenomen. Brukerne her har tradisjonelt vært personer som har
tatt opp hverdagslige problemer eller meninger. Dette har også blitt mer stuerent med tiden,
og flere journalister har i dag egne blogger hvor man kan vike fra den journalistiske
standardskrivingen og komme med subjektive ytringer og kommentarer.
Et annet verktøy er CoveritLive,20 et program som brukes for å få direkte rapportering fra en
bestemt hendelse, gjerne en planlagt hendelse. Her kan også lesere stille spørsmål underveis,
og få svar. Det kan sammenlignes med radio, bare at det er tekstbasert. Dette programmet
integreres som regel i selve artikkelen eller frontsiden.
Facebook21 er også hyppig brukt blant nettjournalister. Mens Twitter er mest for folk med
spesiell interesse er Facebook mer for folk flest. Man kan få tak i mange tips og vinklinger til
nye saker. Mang en sak er blitt skapt på bakgrunn av grupper som er oppstått på dette
nettstedet. Et eksempel på hvordan journalister kan utnytte denne enorme folkemassen er
gruppen HARO (Help A Reporter) som i skrivende stund har over 15 000 medlemmer. Dette
er et møtested for journalister og kilder, der personer kan ta kontakt med journalister for å
tipse om en sak, og journalister kan søke etter tips og kilder.
HARO22 er en del av et nytt og økende fenomen som har gammelt utspring, nemlig
nettdugnad, eller Crowdsourcing. Ifølge det brukergenererte nettleksikonet Wikipedia (som på
sett og vis også er et resultat av nettdugnad) er begrepet bygget på ordet crowd og
outsourcing. Hovedpoenget er å spørre massene om hjelp til å løse et problem eller for å få
meninger fra folk flest.
5.9 Oppsummering
Som jeg nevnte i starten av dette kapittelet, var jeg plassert på sporten. Jeg mente at jeg ville
ha et like stort utbytte av å være der som i nyhetsredaksjonen, med tanke på akutte nyheter.
Etter avsluttet praksis mener jeg at jeg fikk et større utbytte av å være på sporten fordi jeg var
klippevakt og måtte da konkurrere med andre medier om å være raskt ute med nyhetene. Hvis
jeg hadde hatt praksis i nyhetsavdelingen ville trolig de mer erfarne journalistene tatt seg av
akuttsaker.
20 Se www.Coveritlive.com/ 21 Se www.Facebook.com 22 Se helpareporter.com/
35
Siden jeg overvåket blant annet VG og Dagbladets nettsider under praksisen har jeg fått en
oppfatning av at nettjournalistikken var ganske lik Nettavisens. VG og Dagbladet hadde flere
selvproduserte saker enn Nettavisen om for eksempel fotball, mens Nettavisen var meget gode
på ski og sykkel og produserte mye egenstoff der.
I starten følte jeg at enkelte ting jeg hadde lært fra kurset på Institutt for Journalistikk ikke
samsvarte med det jeg lærte under praksisen. Jeg tror at grunnen til det var at nettjournalistene
arbeidet mye fortere enn jeg regnet med, og når det var full stress var det lett å glemme helt
enkle skriveregler. En del av det jeg lærte på kurset hadde ikke blitt satt i kontekst før jeg var i
selve praksisen, og jeg fikk en del ”aha” opplevelser. Noe av årsaken til dette kan være at
kurset var beregnet for journalister som allerede praksiskunnskaper, og som da allerede hadde
knagger å henge den nye kunnskapen på. Mye av det jeg har lærte på kurset og
praksiserfaringene er samstemte. Jeg kan konkludere med at mye av det jeg leste om i
Engebretsen (2007) ga mer mening etter praksisen enn før. Sosiale medier fikk også en helt
ny betydning for meg under kurset, fordi jeg skjønte hvordan det kunne brukes av journalister.
Tidligere hadde jeg bare kunnskaper om hvilket utbytte brukerne hadde. Under praksisen tok
jeg for eksempel Twitter i bruk og fant ut at det var et meget nyttig verktøy for å finne kilder,
og kommunisere med dem. Jeg tok også i bruk RSS-feeder, slik de anbefalte på kurset, noe
som gjorde at overvåkningen av nyheter gikk mye fortere.
Jeg har gjennom kurset og praksisen lært at nettmediet har en særegen måte å utrykke seg på.
Jeg vet nå hvordan den journalistiske hverdagen i nettmediene er og hvilke valg som vanligvis
blir gjort når man er under tidspress. Jeg har blitt flinkere til å analysere titler,
setningsoppbygging og vet nå hvilke grep som brukes for å huke tak i leserne. Tidligere har
jeg tenkt lite på hvordan andre lesere vil oppfatte det jeg skriver, men har skjønt at når man
skriver til et stort antall lesere, må språket være lettfattelig og artikkelen må være satt opp slik
at den blir behagelig å lese. Jeg mener at denne erfaringen jeg nå har, vil gjøre analysen mye
bedre fordi jeg nå kan vurdere hva leseren egentlig oppfatter i tillegg til å vurdere hva
journalisten har gjort, og kunne ha gjort.
Likevel er en av de største erfaringene jeg sitter igjen med, at uansett hvor god, velskrevet og
dyptpløyende en artikkel er, uansett hvilket tema man tar opp, er det alltid en leser som vet
mer. Dette har gitt meg en større respekt for nettavisleserne.
36
6. Visualitet
I denne oppgaven har jeg fokusert mye på det visuelle ved nettavisene. Det må bemerkes at
denne oppgaven ikke dreier seg om visuell analyse, men jeg er klar over at bildebruken er av
stor betydning. Jeg har valgt å trekke inn dette momentet inn i analysen hvor det er
nødvendig. Bildene er da bedømt først av førsteinntrykket og ved senere ved en mer
overflatisk analyse av sammenhengen mellom bilde, tekst og innhold.
En av grunnene til at bildene i seg selv ikke er analysert grundigere er, som jeg senere vil
komme tilbake til i analysen, at det en svært liten valgfrihet i bruk av bilder. Mange av
artiklene er opprettet uten bilde og når bildet først er på plass er det gjerne det eneste bildet
som er tilgjengelig. Å analysere bildet og bildebruken blir da en avsporing fordi journalisten
ikke har noe reell valgfrihet i akutte nyhetsdekninger.
Visualiteten i selve nettavisen, og i Dagbladet og VG blir tatt opp i flere punkter i oppgaven,
men å samle dem i et eget kapittel om visualitet kan være ødeleggende for oppgavens
oppbygging, siden dette må settes i en kontekst for at det skal være forståelig.
7 Analyse
Analysekapitlet vil først ta for seg metoden i analysearbeidet og hvordan jeg har valgt ut det
datamaterialet jeg har. Selve analysen er delt i to, siden jeg analyserer to helt forskjellige
hendelser. På slutten av hver delanalyse vil jeg kort oppsummere mine funn. Til slutt i kapittel
8 vil jeg ha en oppsummering hvor jeg sammenligner VG og Dagbladet.
7.1 Grunnlag for analyse
Jeg har valgt å analysere VG og Dagbladets nettutgaver for å finne ut hvordan disse
nettavisene velger å presentere nyheter. Jeg har valgt å avgrense meg til VG.no og
Dagbladet.no fordi deres avishus er riksdekkende løssalgsaviser, som ikke deler stoff med
hverandre slik for eksempel Aftenposten og BT gjør 23. De er i tillegg ikke nisjeaviser slik
som for eksempel Klassekampen og Dagens Næringsliv. En annen grunn til å velge VG og
Dagbladet er at siden papiravisene er tabloide løssalgsaviser har de god erfaring innad i
mediehuset med visuelle virkemidler for å tiltrekke seg leseren. Velkomstdiskursen, som her
blir nettavisenes frontsider, blir en viktig del av analysen og derfor vil det være en selvfølge å
23 Aftenposten og Bergens Tidende er i tillegg region- og abonnementsavis.
37
velge aviser som legger mye vekt på visuelle forhold. Analysen vil ta for seg VG og
Dagbladets løpende nettpublikasjoner om krigen i Sør-Ossetia og togulykken på Sjursøya.
7.2 Metode
Jeg har, som tidligere nevnt, valgt å adoptere det jeg oppfatter er Martin Engebretsens
analysemetode. Jeg har deretter lagt til noen punkter som jeg synes er viktige, og latt være å
liste opp punkter som jeg ikke skal ta opp.
Artikkellengde
- Notis
- Overflatisk registrering
- Nyhetssak
- Dybdesak
- Fokussak
Kilder
- Ingen
- Øyenvitner
- Nyhetsbyråer
- Uavhengige kilder eller en som er involvert
- Personlige kilder
Bilder
- Uten bilde
- Ett bilde
- To bilder
- Tre bilder
- Fire eller flere bilder
- Dynamiske bilder
- Leserbilde eller profesjonell
38
Hypertekst
- Lenker
o Antall
o Til interne sider
o Til eksterne sider
- Arkiv
o Antall
- Video
o Antall
o Leservideo eller profesjonelt
- Fotogalleri
Oppfordring til kontakt?
Overskrift
- Underoverskrifter
- Ingress
- Mellomtitler
Byline
Dateline
Kart
- Fra karttjeneste?
- Bearbeidet eller egenprodusert?
- Interaktivt?
7.2.1 Kriterier for utvalg
Nyhetsbildet i denne analysen var bestemt på forhånd etter disse kriteriene:
1. Det skal være en uforutsett eller uforberedt hendelse av internasjonal interesse hvor
det er naturlig å bruke store ressurser på å formidle nyhetene.24 Helst skulle det være
en hendelse som en større katastrofe, krig, terroraksjon eller ulykke.
2. Analysen skal starte med en gang nyheten blir publisert på en av de to nettavisene for
å kunne dokumentere førstegangspubliseringer og endringene som blir gjort underveis.
3. Det skal være mulig å ta skjermbilde av nyhetene for dokumentasjon
24 Her har jeg bevisst utelatt hendelser som i utgangspunktet gir lett tilgang til å produsere nyheter, f.eks. sportsarrangement hvor det i utgangspunktet er mange journalister til stede
39
4. Nå-faktoren gjør at nyheten som velges ut ikke kan være med eller om kjente personer
siden de fleste mediene har store arkiver som inneholder informasjon som lett kan
bearbeides. 25
I løpet av en toårsperiode registrerte jeg fire nyhetshendelser som kunne passe til en analyse.
1. Krigen i Georgia (Sør-Ossetia) høsten 2008
2. Terrorangrepet i India (Mumbai) vinter 2008
3. Jordskjelvet i Chile (Santiago) vinter 2010
4. Togulykken i Oslo (Sjursøya) våren 2010
Bare nyhetshendelse nummer 1 og 4 passer inn i alle fire kriteriene som jeg nevnte tidligere.
Nyhetshendelse 2 og 3 ble ikke fullstendig registrert og vil derfor ikke inngå i analysen.
Grunnen til at de ikke brukes er at nyhetshendelse nummer tre var allerede oppdatert flere
ganger i begge mediene før jeg startet datasamlingen, jf. kriterium 4, mens nyhetshendelse
nummer tre var et etterskjelv kort tid etter hovedskjelvet. Det var da fremdeles mange
journalister i området og saken hadde allerede verdens interesse, jf. kriterium 2.
Under arbeidet med analysen i etterkant kom det frem at Dagbladet hadde publisert en
artikkel før jeg startet registreringen. Til tross for at dette egentlig bryter med kriterium
nummer 2, mener jeg at jeg likevel får en god fremstilling av utviklingen av krigen siden de
etterfølgende artiklene er nøye dokumentert og analysert. Jeg kom også sent i gang med
analysen av VGs første artikkel som rakk å oppdatere seg før jeg fikk tatt skjermbilde.
Krigen i Sør-Ossetia og ulykken på Sjursøya blir naturlig nok analysert litt forskjellig når det
er nesten to år mellom hendelsene. Hendelsene blir også dekket på forskjellig måte når det er
innenriks og utenriks. Mens nettavisene stort sett har holdt seg til å oppdatere en side jevnlig i
hendelsen på Sjursøya, har man i Georgia-krigen hatt bedre tid til å skrive og dermed
produsert mange flere artikler underveis. Analysen av krigen vil derfor ta for seg et utvalg av
artikler og skjermbilder som preget nyhetsbildet den aktuelle dagen.
7.3 Krigen i Sør-Ossetia
Konflikten som oppsto mellom Georgia og Russland under denne krigen er for dyptpløyende
til å forklares grundig og detaljert. Hovedlinjen i konflikten var at området Sør-Ossetia, en
25 Et eksempel på dette er nekrologer av kjente personer, som i mange tilfeller er mer eller mindre ferdigskrevet.
40
provins i Georgia, som har en stor andel russiske statsborgere, ville bli uavhengig. Georgia
inntok området og angrep samtidig russiske fredsstyrker som var stasjonert der. Russland
gjengjeldte denne aksjonen ved å angripe sentrale mål i Georgia. 26
7.3.1 Krigen starter
VG og Dagbladet publiserte begge artikler som handler om konflikten kveld/natt til fredag 08.
august 2008. VG publiserte NTB-artikkelen ”Brøt våpenhvilen i Sør-Ossetia” klokken 23:24
torsdag kveld. Den samme NTB-artikkelen ble også publisert i Dagbladet klokken 23:40.
Denne artikkelen inneholder svært lite bilder og annen info enn tekst. VG publiserte en
artikkel 09. august klokken 05:15, ”Harde kamper i Sør-Ossetia”. Dette er også en NTB-
artikkel som bare inneholder et hovedbilde. Hovedkilden her er det russiske nyhetsbyrået
Interfax. Like etter, klokken 05:51 kommer den tredje NTB-artikkelen, denne gang i
Dagbladet. Også den heter ”Harde kamper i Sør-Ossetia”, og her er hovedkilden også russiske
Interfax. Både Dagbladet og VG sine siste artikler er meget like og inneholder mye av den
samme informasjonen. I Dagbladets artikkel er det i tillegg en faktafeil, når de skriver ”
Tbilisi anklaget separatister for å ha gått til angrep på georgiske landsbyer.” Her har de trolig
lagt inn hovedstaden Tbilisi istedenfor et annet navn. Dagbladet sin versjon ble sist oppdatert
klokken 09:45, og VG sin klokken 08:28. Alle disse artiklene er imidlertid såpass like, og
siden de er skrevet av et nyhetsbyrå er de ikke analysert videre.
Den første selvproduserte artikkelen kommer fra VG. Den ble lagt ut klokken 08:47, med
tittelen ”Putin: - Georgia har startet krig”27. Artikkelforfatter her er Svein Olav Landåker.
Selve artikkelen inneholder ingen bilder i brødtekst, men en video som artikkelbilde.
Kildematerialet er NTB i tillegg til Interfax. Artikkelen ble sist oppdatert klokken 12:11.
Artikkelen er ganske fyldig til å være en tidlig krigsnyhet, og er nå en større nyhetssak. Den
har to underoverskrifter, og er ryddig oppsatt. Det er også lagt til et stort arkiv av tidligere
publiserte nyheter, men flere av disse nyhetene er oppført to ganger. Det ble også lagt til et
kart fra Google Maps.28 Det er tydelig at man ikke har fullstendig oversikt over situasjonen
ennå, ettersom kildebruken er svært ensidig. Lesere oppfordres også til å ta kontakt om man er
i området, eller om man kjenner noen som er der.
26 Fra artikkelen: ”Konflikten: Georgia og Sør-Ossetia” 27 Vedlegg K1.1 – K1.3 Det mangler et siste bilde av bunnen. Se litteraturliste for lenke til hele artikkelen. 28 Vises ikke i dette bildematerialet
41
Dagbladet sin første selvproduserte artikkel, ”- Russiske fly bomber Georgia”29 ble publisert
klokken 09:21 og er forfattet av Gro Wold Strømsheim. Den fremstår først som mer
gjennomarbeidet enn VG sin førsteversjon. Den har stort artikkelbilde, stort ingressbilde,
brødtekstvideo og to brødtekstbilder, i tillegg til et kart fra Google Maps. Det er også en
faktaboks om Sør-Ossetia i saken, med kilder fra Caplex og NTB. Dagbladet har trolig
Reuters som hovedkilde, men nyhetsbyrået er bare nevnt en gang i artikkelen. Lengre ned i
saken blir også Interfax nevnt som kilde. Det er også lagt til hypertekstlenker i teksten når
man på slutten refererer til BBC, NATO og en eldre arkivartikkel. Helt i slutten av saken,
lover Dagbladet å komme tilbake med mer, men den formuleringen har ikke forsvunnet ved
siste oppdatering klokken 10:46.
Klokken 10:39 publiserte VG artikkelen ”Frykter full krig mellom Russland og Georgia”.30
Også her er Svein Olav Langåker eneste journalist på byline. Det er en fyldig nyhetssak med
kilder fra AP, NTB, Human Rights senter og en seniorforsker fra NUPI. Den har hovedbilde
av raketter som fyres av, kreditert AFP, og et privat ansiktsbilde av en av kildene i
brødteksten. Det er også et kart nederst i artikkelen i tillegg til et arkiv med de tidligere
nevnte sakene og en lenke til den tidligere nevnte videoen. Artikkelen har underoverskrifter,
er fyldig og oversiktlig. Den ble sist oppdatert klokken 12:50.
Når VGs ”Putin: - Georgia har startet krig” og Dagbladets ”- Russiske fly bomber Georgia”
sammenlignes finner man flere likheter mellom dem, og det er tydelig at de bruker like kilder,
har bygd ut fra samme NTB-artikkel eller har latt seg inspirere av hverandre. I VGs overskrift
og ingress står det: ”Putin: Georgia har startet krig. Tre russiske fly angrep fredag en stilling i
Georgia, ifølge en talsmann for Georgias innenriksdepartement. Russlands Statsminister Putin
vil gjengjelde det han kaller georgisk aggresjon. Flere russiske soldater er drept.” I Dagbladets
ingress står det ”Vladimir Putin sier nabolandet har startet krig” Man kan få forskjellig
inntrykk av konflikten, avhengig av hvilken overskrift man leser, selv om informasjonen totalt
sett er ganske lik. En annen forskjell med sidene er at Dagbladet har åpnet for kommentarer
fra leserne, mens det ikke er noen diskusjonsmuligheter i selve saken i VG.
29 Vedlegg K2.1 – K2.3 Disse bildene er tatt i mars 2010 30 Artikkelen ble først oppdaget i etterkant av datainnsamlingen. Det er derfor ikke bildemateriale av saken og den blir analysert, i mindre grad, etter hvordan den ser ut ved siste oppdateringstidspunkt.
42
7.3.2 Videre utover dagen
VGs artikkel ”Russisk nyhetsbyrå: - Sykehus truffet av georgiske granater”31, som ble
registrert på front klokken 12:3532, er en sak fra det russiske nyhetsbyrået Interfax,
videreformidlet av AP og er dermed uten byline. Saken er uten bilde og har bare AP/Interfax
som kilde. I den siste oppdateringen klokken 13:06 blir artikkelen forandret på og får ny
overskrift. Nå heter den ”– Godtar våpenhvile i Sør-Ossetia” Det som tidligere var
hovedinnholdet i den første artikkelen er nå flyttet nederst i den nye artikkelen. Nå står VG
Nett på dateline og det er lagt til to journalister i saken, Svein Olav Langåker og Sun Iren
Bjørnås. Den er fremdeles uten bilde, men har nå fått et kart nederst i saken. Det er fremdeles
AP som står som hovedkilde i saken, og det presiseres også at det er få uavhengige kilder i
området. Med oppdateringen gikk artikkelen fra å være en notis til å bli en overflatisk
registrering. Det er vanligvis god journalistikk å skille saker fra hverandre og fortelle en ting
om gangen, men ved å gjøre to saker om til én så kan leseren få inntrykk av at artikkelen er
skrevet to timer tidligere, selv om den egentlig er ganske fersk.
Det oppdages senere at en ny artikkel, publisert klokken 14:39, har samme lenkeadresse som
de to nylig nevnte sakene. Den heter ”- Russland bomber georgisk flybase” og erstatter da ”-
Godtar våpenhvile i Sør-Ossetia”, som nå ikke lenger er søkbar. Byline er uforandret. En av
kildene er en georgisk tjenestemann, men som ikke uttaler seg direkte til VG. Det blir ikke
opplyst hvor sitatet er fra, men i artikkelen blir både AP, Reuters, Russiske RIA, Interfax og
NTB kreditert om hverandre.
Dagbladet publiserer en lignende sak som VG har publisert. Dagbladets ”Sykehus truffet av
granater”33 er publisert klokken 11:16 og registrert klokken 12:55. I Dagbladets artikkel er det
to journalister på byline, Gro Wold Strømsheim og Morten Strand. Den har ingressen
”Sykehuset og universitetet i Sør-Ossetias hovedstad truffet av artillerigranater. Russiske
stridsvogner på vei mot kampområdet.” Det er en nyhetssak som bygger på en nyhetsmelding
fra AP. Den har to bilder, ett artikkelbilde øverst, og et brødtekstbilde. AP og Interfax
krediteres for innhenting av informasjon og sitater. Det russiske departementet er oppgitt som
kilde, men man får ikke vite om det er Dagbladet eller et av disse nyhetsbyråene som har
funnet informasjonen. Det er også en faktaboks, med kilder fra Caplex og NTB i artikkelen, i
tillegg til et Google-kart som viser provinsen der kamphandlingene skjer. Det er ingen lenker i
31 Vedlegg K3.1 og K3.2 32 Vedlegg K9 33 Vedlegg K12.1 – K12.3
43
selve teksten til tidligere publiserte artikler, men et arkiv som tar utgangspunkt i nøkkelord i
artikkelen. Teksten har underoverskrifter og har enkelte avsnitt uthevet i fet skrift.
Både VG og Dagbladets artikkel ligner på hverandre, både i overskrift, og i starten av teksten.
Det er tydelig at begge bygger på samme artikkel fra AP. VG har gjort minimalt med
artikkelen, mens Dagbladet har bygget videre og oppdatert etter hvert som informasjonen har
kommet inn.
Dagbladet oppfordrer til debatt på sine artikler ved at de har et kommentarsystem nederst i
artiklene. VG har ikke debatt i selve artiklene, men har en egen debattside hvor man kan
diskutere alt mellom himmel og jord. Det lenkes ikke fra selve artikkelen til denne
debattsiden. VG oppfordrer leserne til å ta direkte kontakt med redaksjonen hvis de er i
området, noe ikke Dagbladet gjør.
På frontsiden får man et pekepinn på hva som er den største og mest aktuelle nyheten ved at
den er blåst opp med stor skrift, har bilde og ligger øverst. Disse artiklene blir i hovedsak
liggende på topp uten å bli oppdatert. Det kommer inn flere ”sidenyheter” som blir oppdatert
jevnlig, men selve hovedartikkelen har ved flere tilfeller ikke blitt oppdatert på en til to timer.
Dermed er det vanskelig for leseren å få en oversikt over hvilken artikkel som inneholder den
nyeste informasjonen om konflikten. Det er i tillegg vanskelig å få oversikt over hva som
egentlig er en fersk informasjon og hva som er gammelt siden artiklene blir oppdatert flere
ganger. Man får heller aldri vite hva som senere er redigert bort og hva som er lagt til i selve
artikkelen. Bare ved ett tilfelle blir en artikkel oppdatert slik at det kommer frem hva som er
siste nytt, det skjer i Dagbladets artikkel: ”Kvinner og barn får flykte”, registrert kl 14:08,
hvor ingressen er blitt oppdatert med: ”Siste: Russerne har krysset grensa”34. I løpet av
analysen registreres det at, ”Kvinner og barn får flykte” fikk nytt oppdateringstidspunkt når
ingressen ”frykter etnisk rensing” ble integrert i selve brødteksten. 15 minutter etterpå ble
artikkelen oppdatert igjen, men da var ingressen tilbake på samme sted.
Artikkelbildene på fronten blir oppdatert med jevne mellomrom og det er ikke alltid at selve
artikkelbildet i selve saken og frontbildet er likt. Det kan være forvirrende for leseren at
frontbildene blir byttet ut uten at teksten blir oppdatert. Man kan da bli sittende og klikke på
en nyhet flere ganger i den tro at det er noe nytt, uten at det er tilfelle.
34 Vedlegg K6
44
7.3.3 Krigstypene forsvinner
Klokken 13:50 registreres det at både Dagbladet og VG tar vekk krigstypene fra front. VG har
dyttet ned krigsdekningen og erstatter det med en sak om en ”G-strengmannen”35, som er
publisert klokken 13:21. Dagbladet har klokken 13:47 en oppdatert fronten om at de
olympiske leker starter om få minutter, ved å legge ut artikkelen ”OL kan gjøre millioner
stoltere, friere og lykkeligere”36. Klokken 14:29 blir det registrert at VG også har OL i fokus.
Dermed er ”G-strengmannen” flyttet ned fra øverst på front til andre plass og ligger da likt
med krigsdekningen37.
Klokken 13:55 blir det registrert at overskriftene på fronten blir oppdatert jevnlig uten at
informasjonen kommer inn i artikkelen umiddelbart. Det kan tolkes slik at VG er opptatt av å
oppdatere overskriften før de starter med selve oppdateringen av saken. Det kan ta tid flere
minutter fra overskriften er oppdatert til det kan leses om i selve artikkelen.
Dagbladet tenderer å vente med å legge ut store oppdateringer til de har mer informasjon og
bilder, mens VG legger inn på fronten uten å ha noe stoff å referere til. Dette kan være
forklaringen på noe som er hyppig observert, nemlig at VG oftest er først ute med nyheter på
front. VG er altså kjappere med de korte nyhetene.
7.3.4 Klokken 15
Klokken 15:00 har både VG og Dagbladet tre artikler hver øverst på front, med nyheter om de
olympiske leker. 38 Det kommer inn flere nyheter om utviklingen av krigen hos VG, men
disse kommer ikke inn på fronten, men i et arkivsystem på høyresiden.39 Arkivsystemet er
lite, sammenlignet med andre nettavisers arkivsystem, og mer bortgjemt blant reklamen.
Disse nyhetene havner trolig ikke på front fordi det er NTB-nyheter uten bilder.
Flere artikler blir bygget på og får forandret bilde, overskrift og ingress. Innholdet blir dermed
presset nedover og de tidligere overskriftene og bildene forsvinner. Det betyr at det blir
produsert et knippe store lange usammenhengende artikler fremfor mange små og korte. Dette
kan slå både positivt og negativt ut: Man slipper å lese mange artikler for å oppdatere seg,
men samtidig blir det vanskelig å søke opp konkrete nyheter. Et annet eksempel på at man
35 Vedlegg K7 36 Vedlegg K8 (Bildet er to bilder som er limt sammen, og en del av overskriften er ikke synlig) 37 Vedlegg K10 38 Det registreres også at NRK og Nettavisen har krigen øverst på fronten. 39 Dette kan man se på blant annet vedlegg K7
45
oppdaterer seg ser man i Dagbladets artikkel: ”Kvinner og barn får flykte”40, som ble publisert
klokken 13:06. Drøyt to timer senere, kl 15:22 ble artikkelen oppdatert til ”Kvinner og barn
fikk flykte”, uten at noe av brødteksten ble forandret på, bare overskrift, bilde og bildetekst.
Rundt klokken 15-16:30 er det ingen ny informasjon som kommer inn, verken i VG eller i
Dagbladet. Dette har to mulige årsaker. Den første er at det trolig er vaktskifte på desken og
de nye journalistene trenger tid til å sette seg inn i saken. Den andre årsaken kan være at det
ble våpenhvile i noen timer, og at det dermed ikke er så mye akutte nyheter å rapportere om.
7.3.5 Nyhetene konvergerer
Utover på ettermiddagen begynner det å komme reaksjoner og kommentarer fra kjente
personer. Artiklene går fra å være ganske like rapporter til egenvinklede saker. VG er først ut
når de kombinerer nyheter fra de olympiske lekene med krigsnyheter, her ved at USAs
president og Russlands statsminister har krisesamtaler på tribunen.41 Fronten er likevel mest
preget av selve åpningen av de olympiske lekene.
Dagbladet, som har nettmøte, har produsert artikkelen ”Dette er skummelt”. Den utvider seg
stadig siden folk sender inn spørsmål til en ekspert, som deretter svarer etter beste evne. Dette
kan knapt kalles en artikkel ettersom den er svært uoversiktlig og lever sitt eget liv, skapt av
leserne. Dette er kanskje det beste eksempelet på leserdeltakelse i samtalediskursen så langt i
analysen.
Utpå kvelden, klokken 20:40, får vi også reaksjoner fra andre steder. Artisten Katie Melua,
som opprinnelig kommer fra Georgia, er bekymret for sine slektninger i hjemlandet, skriver
VG i en egen artikkel.
VG annonserer klokken 22:00 at de vil ha et nettmøte neste dag, hvor leserne kan sende inn
spørsmål, nesten et døgn etter at Dagbladet hadde sitt nettmøte. Analysen kan dermed
konstatere at Dagbladet og VG har ulike former for brukermedvirkning og interaktivitet med
leserne.
7.3.6 Sløv avslutning. Dårligere dekning og kvalitet.
VG sin dekning av konflikten synker stadig lengre nedover på front og prioriterer dermed
dekningen av de olympiske lekene. Klokken 19 ligger konfliktstoffet på 8-9. plass på fronten.
Dagbladet har på det samme tidspunktet satt konflikten opp på 1-4. plass på front og dermed
40 Vedlegg K6 41 Vedlegg K11
46
dyttet ned de olympiske lekene fra topp. Krigen er, visuelt sett, det viktigste stoffet på
Dagbladets front på dette tidspunktet.
VG begynner å komme med samme informasjon som Dagbladet har publisert en time
tidligere. Like etter begynner også Dagbladet å sakte akterut i dekningen. Det kommer ikke
flere egenproduserte saker fra rundt klokken 19. De oppdateringene som blir gjort blir lagt inn
i allerede eksisterende saker, uten at dette på noen måte blir opplyst om på front. Både
Dagbladet og VGs lesere må derfor jevnlig sjekke alle artiklene hvis de vil få med seg at det
har kommet oppdateringer.
Klokken 19:30 er det NTB-nyheter som dominerer nyhetsbildet i både VG og Dagbladet.
Dette fører til at dekningen blir ganske lik ettersom de benytter seg av samme NTB-materiale.
Først klokken 20:30 kommer VG med en ny egenprodusert artikkel, ”Russerne dreper sivile
med vilje” med en ny journalist, Gunnar Bøthun, som nå er lagt inn i ”Georgia-
konfliktteamet” til VG, slik det fremstår på byline. Dagbladet kommer med sin artikkel rundt
kl 22, men dette er en omskrevet NTB-artikkel som tidligere er publisert.
I artiklene ”Russerne har satt i gang storoffensiv” 42fra Dagbladet og ”Det er umulig å telle de
døde kroppene”43 fra VG er det 1 ½ times forskjell i publiseringen, men likevel har de helt
like kilder, selv om det ikke oppgis slik i publiseringen. De har tilnærmet identiske sitater, den
ene fra nyhetsbyrået AP og den andre fra Sky News44. Her har informasjonen blitt flyttet
rundt uten at de riktige er blitt kreditert.
I alle artiklene, fra både VG og Dagbladet ble det registrert få journalister på byline. Det ble
talt opp 5 journalister både i VG og Dagbladet.
7.4. Oppsummering av krigen i Sør-Ossetia Det er tydelig, at til tross for gode muligheter for rask og bred nyhetsdekning ved hendelser i
utlandet, har betydelig færre muligheter for å skrive og publisere originalt stoff når kildene er
få. De første artiklene som ble publisert var produsert av nyhetsbyråer og ble bearbeidet av
VG og Dagbladet. Men selv om man ikke har full oversikt, klarer både VG og Dagbladet å
levere stoff som ikke bærer preg av å være rasket sammen. Begge nettavisene har tydeligvis
tatt seg tid til å følge et normalt artikkeloppsett med overskrift, bilder, video, ingress,
underoverskrifter, kart, lenker og faktabokser.
42 Vedlegg K13 43 Vedlegg K14 44 Vedlegg K15
47
Enkelte artikler, da gjerne første artikkel, får status som hovedartikkel og blir gjenstand for
store forandringer mellom hver oppdatering, mens andre artikler bare blir oppdatert i liten
grad. Det ble derimot flere hovedartikler i løpet av denne dagen, og det er vanskelig å peke ut
en bestemt artikkel. De fleste artiklene er fyldige nyhetssaker allerede ved publisering og
trenger ikke store oppdateringer.
Når kildene er få, blir VG og Dagbladets artikler ofte ganske like. En annen konsekvens av at
nettavisene mangler kilder, og da gjerne kilder som leserne kan identifisere seg med, som for
eksempel nordmenn som er i området, blir VGs lesere oppfordret til å ta kontakt. En slik
oppfordring til kontakt blir i liten grad gjort i Dagbladet.
Det merkes også at noen sitater og rapporter er like, men det oppgis forskjellige eller vage
kildehenvisninger. Et sitat kan bli oversatt og bearbeidet av flere nyhetsbyråer før VG eller
Dagbladet publiser dem, i forskjellige vinklinger og sammenhenger.
Et problem ved oppdateringene er at leseren sjelden får vite når artikkelen har fått ny
informasjon, uten at man må klikke seg inn og lese igjennom først. Når man får inn ny
informasjon blir den gamle gjerne ”dyttet” nedover i artikkelen, eller den blir blandet. Nye
lesere, som ikke leser samme artikkel jevnlig, vil dermed ikke få vite hvilken informasjon
som er ny og hva som er gammelt. Det var vanskelig å få med seg hva som til enhver tid var
siste nytt på front ettersom ”nyhetsarkivet” var lite og bortgjemt blant reklamen.
VG var i utgangspunktet raskere ute på frontsidene med oppdateringer. Men analysen viser
også at VG ved noen tilfeller oppdaterte overskrifter på fronten før man skrev den nye
informasjonen inn i artikkelen. Dagbladet ventet stort sett med å oppdatere artiklene til de
hadde all tekst på plass.
Artikkelbildet og bildet på fronten er ikke alltid det samme. Noen ganger blir også bildene
byttet ut, uten at artikkelen blir oppdatert, noe som kan få lesere til å tro at det er kommet ny
informasjon.
Både VG og Dagbladet nedprioriterte krigen på front når OL startet. VG prioriterte også å
flytte krigen ned til fordel for en artikkel om ”G-strengmannen”. Dagbladet valgte å flytte
krigen opp på topp igjen etter en stund, men den kom aldri opp på topp igjen hos VG. Utpå
dagen kom det reaksjoner og kommentarer fra ”kjendiser”, først ved at USAs president
George Bush diskuterte krig på OL-tribunen, så ved at artisten Katie Melua var bekymret for
sin georgiske familie.
48
Det ble registrert fem journalister fra hver avis som dekket krigen med én eller flere artikler.
Det var imidlertid én fra hver avis som var på nesten alle bylinene, Gro Wold Strømsheim fra
Dagbladet og Svein Olav Langåker fra VG.
Både på morgenen, og på kvelden, var det en tendens til at NTB-meldinger dominerte
nyhetsdekningen av krigen.
7.5 Sjursøya-ulykken
Togulykken på Sjursøya i mars 2010 er en sak som opptrer relativt sjeldent i norske medier.
Katastrofer er heldigvis en mangelvare i Norge, men det er ved slike hendelser man får et godt
bilde av rutiner og kompetansen til de forskjellige nettavisene. Man kan nesten si at alle
dagligdagse ting som journalister skriver om, bare er trening til å utføre slike stressende
hastesaker.
Jeg kommer konsekvent til å omtale området hvor ulykken skjedde som Sjursøya, selv om det
i enkelte tilfeller blir omtalt som Ormøya på forskjellige tidspunkt i artiklene og på front.
Begrepene ”registreringstidspunkt” og ”oppdateringstidspunkt” refererer henholdsvis til
tidspunktet skjermbildet ble tatt og når journalisten selv oppdaterte saken. Hvis det ikke er
endringer i noe som er registrert og analysert, fra et registreringstidspunkt til et annet, vil det
ikke omtales i analysen med mindre denne statiske tilstanden er et viktig poeng.
Dette er saken: 24. mars 2010, like etter kl 13, løsnet 16 godsvogner fra et godstog på Alnabru
godsterminal. Vognene fortsatte i nedoverbakke i overkant av 7 km til enden av sporet.
Vognene sporet av og fortsatte inn i et terminalbygg på Sjursøya. Tre mennesker omkom som
følge av ulykken.
7.5.1 Kriterier for utvalg Sjursøya
Publiseringstidspunktene kan aldri være helt nøyaktige ettersom det kan ta noen minutter fra
journalisten har ferdigstilt en publikasjon til den er lesbar på nett. Det kan altså hende at den
ene avisen ferdigstiller og får en artikkel publisert raskere enn konkurrenten, men at
konkurrentens publikasjon er først lesbar. Analysen tar derfor størst hensyn til
publiseringstidspunktet som selve artikkelen gir, og ikke når den først er lesbar.
Analysen viser at nettavisene foretrekker én enkelt artikkel som man bygger på etter hvert.
Det er i hovedsak denne type artikkel som blir analysert fra start til slutt. Den vil også ta for
49
seg den løpende oppdateringen i kronologisk rekkefølge slik den ble registrert. VG og
Dagbladet vil derfor nevnes om hverandre i løpet av analysen.
Forskjellige applikasjoner og forhåndsinnstillinger vil ikke omtales da dette er maler som
opptrer i alle artiklene og som journalisten ikke kan påvirke. Dette gjelder blant annet VGs
”Blogg om denne artikkelen” eller Dagbladets værmeldinger og leseforslag. Dette gjelder
også annonser.
7.5.2 Første varsel. Klokken 13:15-13:38
Politi, brannvesen og ambulanse fikk melding om togene kl 13:15 45. På det tidspunktet var
ulykken allerede et faktum.
12 minutter etterpå, kl 13:27 var VG først ute med en kort notis.46 Dagbladet kom på banen
fem minutter etterpå, kl 13:33, også der med en notis.47 48
På fronten til VG og Dagbladet ser man at de har forskjellig informasjon.49 50 Dagbladet har ”
– Godstog ute av kontroll” på frontsiden kl 13:35:46.51 Det opplyses på front at Dagbladet
kommer tilbake med mer. Selve frontpublikasjonen er uten bilde og er ikke klikkbar på dette
tidspunktet. Kl 13:36:36 har VG ”Godstog løp løpsk på kai i Oslo” øverst på front. 52
Frontpublikasjonen er uten bilde og har på dette tidspunktet en hyperlenke til artikkelen. VG
har tilsynelatende den mest korrekte informasjonen akkurat på det tidspunktet, siden VG
skriver at ulykken allerede har funnet sted, og skriver i fortid, mens Dagbladet gir inntrykk av
at vognene fremdeles ruller. 53
45 Ifølge VG i artikkelen ”Togledersentralen fikk ikke varslet før ulykken var et faktum.” 46 Vedlegg S3 47 Vedlegg S4 48 Til sammenligning av de store nyhetsstedene var TV2 først ute kl 13:26. Deretter fulgte VG kl 13:27 etterfulgt av Nettavisen kl 13:32, Dagbladet kl 13:33, Aftenposten kl 13:35 og NRK kl 13:38. 49 Publiseringstidspunktene kan aldri være helt nøyaktige ettersom det kan ta noen minutter fra journalisten har ferdigstilt en publikasjon til den er lesbar på nett. Det kan altså hende at den ene avisen ferdigstiller og får en artikkel publisert raskere enn konkurrenten, men at konkurrentens publikasjon er først lesbar. Analysen tar derfor størst hensyn til publiseringstidspunktet som selve artikkelen gir, og ikke når den først er lesbar. 50 Det er mulig for Nettavisene å publisere noe på front, uten at det er produsert en konkret artikkel eller notis om saken. Siden frontpublikasjoners publiseringstidspunkt ikke er målbart, må jeg bruke tidspunktet for når skjermbildet ble tatt. Det kan derfor ikke verifiseres hvem av avisene som er først ute med frontpublikasjoner med mindre man ser på frontsiden idet nyheten kommer. Siden både VG og Dagbladet hadde publisert på front rett før datainnsamlingen startet, har jeg derfor valgt å ikke diskutere hvem som var først ute på det punktet. 51 Vedlegg S1 52 Vedlegg S2 53 Det kan ikke utelukkes at Dagbladet skriver i nåtid fordi de var tidligere ute enn VG til å publisere på front, men er et par minutter senere i å oppdatere utviklingen av katastrofen.
50
På tidspunktet for når frontpublikasjonen registreres, kl 13:35:45,54 har Dagbladet allerede
publisert en artikkel, kl 13:33,55 noe som tyder på at Dagbladets publiseringssystem bruker
noen minutter før saken kommer på nett.
Artikkelen, som gir en annen informasjon enn selve frontpubliseringen, har tittelen ” – løps
godstog har kollidert” og ingressen ”Et stort antall ambulanser er på vei til Ormøya i Oslo”.
Det er en kort notis, uten kilder og bilder. Det er et kart til høyre for artikkelen, men som ikke
er zoomet nok til at man får en nøyaktig stedsangivelse. Man får informasjon om at saken
oppdateres. Det er et par skrivefeil, deriblant i overskriften. Artikkelforfatter er Espen Sandli.
VG sin første artikkel, som er publisert kl 13:27, har allerede rukket å oppdatere seg en eller
flere ganger før den ble registrert.56 Siste oppdatering er gjort kl 13:36 og første registrering
ble gjort kl 13:37:10. Det er da vanskelig å konkludere hva som sto i artikkelen før den ble
oppdatert, men det er sannsynlig at siden den ble publisert før Dagbladets, inneholdt den
omtrent samme informasjon som det Dagbladet hadde på dette tidspunktet. Artikkelen er
allerede skrevet/redigert av fire journalister, som alle er på byline: Kathrine Hammerstad,
Jarle Brenna, Jostein Matre og Marte Haugdal.
Overskriften i artikkelen har forandret seg siden første frontpublisering. Artikkelen heter nå
”Godstog løp løpsk på kai i Oslo- minst to skadet”. Det er også to overskrifter rett under
hovedoverskriften, noe jeg heretter kommer til å kalle deloverskrift. Disse to er: ”** Deler av
toget ligger i sjøen” og ”** Sykehusene i Oslo satt i beredskap”. Disse to deloverskriftene
vises bare i artikkelen og ikke på front.
Det er på dette tidspunktet ikke en notis, men midt i mellom en overflatisk registrering til liten
nyhetssak. Det er kommet inn flere fakta, blant annet et sitat fra Oslo Brannvesen og tre
avsnitt med informasjon, uten kilder, hvor to av dem omtales som ”Etter det VG Nett kjenner
til…”. Det er også mulig at en av kildene er et øyenvitne siden VG var i ferd med å publisere
et leserbilde av situasjonen. VG etterlyser samtidig flere kilder: ”HAR DU TIPS ELLER
BILDER? ER DU PÅ STEDET? Kontakt VG Nett!”. Det er på dette tidspunktet ikke noe kart
over området i artikkelen.
Det er på første tidspunkt forskjell i hvordan VG og Dagbladet presiserer omfanget eller
alvorlighetsgraden i saken på front. Dagbladet har publisert frontoverskriften med svart
54 Vedlegg S1 55 Vedlegg S4 56 Vedlegg S3
51
bakgrunn og hvit skrift, med et stort rødt ”tips oss 2400” rett under. Skriftstørrelsen er den
samme som de fleste andre overskriftene på fronten. VG kjører på dette tidspunktet med
vanlig svart overskrift med hvit bakgrunn, men med bokstaver som er flere ganger større enn
de andre overskriftene. Alle disse grepene kommer til å stå uforandret i løpet av dagen, noe
som kan tyde på at dette er den malen avisene på forhånd har valgt for viktige hendelser.
Dagbladet sitt grep med svart bakgrunn og hvit overskrift og VGs store bokstaver opptrer
også på enkelte andre frontpublikasjoner på vanlige dager, og fungerer derfor som blikkfang
som leserne er godt kjente med.
7.5.3 Oppdateringene starter. Klokken 13:38 – 13:45
Klokken 13:38:50 er VGs front med bilde. 57 Dette er det samme leserbildet, av Vegard
Halveg, som ble forsøkt publisert i den første registrerte artikkelpublikasjonen. Overskriften
er nå ”Godstog løpsk i Oslo”, med ingressen ”det er slått full katastrofealarm.” Det opplyses
at artikkelen oppdateres. Det er blitt gjort visuelt grep ved at selve frontpublikasjonen er blitt
”rammet inn” ved at topp og bunn er markert med en svart tykk strek. I den øverste streken
står det ”EKSTRA”, mens i den nederste er det oppfordring til å sende inn tips.
Klokken 13:39:52 er Dagbladets front registrert med bilde.58 Dette er et bilde som kommer til
å stå på front i flere minutter og senere i artikkelen til minst klokken 14:15, uten å bli
kreditert. Overskriften er nå ”Godstog har kollidert” og ”Et stort antall ambulanser er på vei
til Ormøya i Oslo”, med en ”les mer”- lenke til selve artikkelen. Det er kommet opp et varsel
over selve frontpublikasjonen, også det i svart bakgrunn. Det er en gul ”EKSTRA”, og hvit
tekst med den samme informasjonen som i frontpublikasjonen.
Det er tydelig at VG har fått det beste bildet i starten. VG har et leserbilde fra selve åstedet
som viser en av de forulykkende vognene og fire personer.59 VGs bilde er, selv om det er tatt
rett fra åstedet, merkelig nok udramatisk ettersom man ser to personer som tilsynelatende står
med hendene i buksen og prater, mens en person kjører en gaffeltruck forbi dem. Dagbladet
sitt ukrediterte bilde viser et helikopter i luften over det som kan tolkes å være Sjursøya. 60
57 Vedlegg S5 58 Vedlegg S6 59 Vedlegg S5 60 Vedlegg S6
52
Til sammenligning har NRK og TV 2 variabel dekning av katastrofen på det samme
tidspunktet. TV2 har en fotograf på stedet og har fått publisert et bilde derfra kl 13:40, mens
NRK kl 13:44 bare hadde en bildeløs notis. 61
7.5.4 Usikkerhet. Klokken 13:45 -14:00
Dagbladet har en ny oppdatering av artikkelen kl 13:45.62 Det er ikke kommet noe bilde inn i
selve saken på registreringstidspunkt 13:49:58. Dette til tross for at Dagbladet har et bilde på
front. Espen Sandli er fremdeles eneste skrivende journalist i saken. Dagbladet har tatt bort
kartet som tidligere lå i saken. Selve artikkelen er nå blitt en nyhetssak med 13 avsnitt, uten
underoverskrifter. Kildene som blir brukt er informasjonssjef ved Oslo Havn, Brann- og
redningsetaten og pressevakten i Jernbaneverket, i tillegg er et avsnitt uten lenke, kreditert
TV2. Overskrift og ingress er det samme som siste registrering.63 Dagbladet har også tatt i
bruk et visuelt grep i selve teksten ved at et avsnitt/sitat er skrevet i fet skrift.
Klokken 13:53 ble Dagbladets artikkel oppdatert med bilde.64 Denne gangen er det et som
tilsynelatende er et arkivbilde. I bildeteksten står det: ”Bjørvika, Oslo 20080522. Bjørvika.
Utsikt mot containerne/Sjursøya og gamle sjømannskolen.” Bildet er kreditert Torbjørn
Grønning/Dagbladet. Det er tydelig at Dagbladet ikke får tilsendt brukbare bilder fra leserne
slik VG får, og at de da må velge mellom å ikke bruke bilde eller et arkivbilde. Samtidig har
Dagbladet forandret overskriften til ” – To personer drept da tog løp løpsk” og ingressen til
”Full katastrofealarm da løpske tog knuste et bygning og drept to personer, før det havnet i
vannet.” 65 Det er fremdeles bare en journalist på saken. Siden forrige registrering er det på
slutten av artikkelen kommet inn fire nye avsnitt hvor et ukjent øyenvitne nevnes som kilde.
Det er også verdt å nevne at selv om overskriften har forandret seg til å omtale drepte
personer, står det fremdeles i artikkelen at det er usikkert om det er personskader.
På VGs front klokken 13:50:52, kan vi nå se at det har kommet inn et ekstra bilde.66 Det er
sannsynligvis et mobilbilde som er tatt fra det samme stedet, i en litt annen vinkel som det
tidligere nevnte leserbildet, men med en brannmann og et par politifolk med i bildet. Begge de
nevnte bildene ligger ved siden av hverandre. Selv om det nye bildet kan se ut som et
61 Av de andre nettavisene: Aftenposten hadde ikke bilde kl 13:47:15, og artikkelen var på det tidspunktet liten nyhetssak. Nettavisen hadde kl 13:42:06 et ukreditert arkivbilde fra luften, sannsynligvis fra en karttjeneste. Artikkelen er på dette tidspunktet en notis. 62 Vedlegg S7 63 Stavefeilen i overskriften er imidlertid rettet opp. 64 Vedlegg S10.1 og S10.2 65 Journalistens skrivefeil. 66 Vedlegg S8
53
leserbilde67, sendt av samme person som tidligere, vil selve bildet bli kreditert til Jostein
Matre, som også står på byline. Dette tyder på at VG allerede har fått en journalist på stedet,
uten fotoutstyr. Overskriften er den samme som ved forrige registrering, men ingressen er
forandret til ”Full katastrofealarm – skal lete etter folk i havet – minst to skal være alvorlig
skadet”
VG har i sin oppdatering kl 13:4668 oppdatert overskriften i artikkelen til: ”katastrofealarm i
Oslo: Godstog løp løpsk – minst to skadet”, med deloverskriftene ”**leter etter folk i sjøen”
og ”**Deler av toget ligger i vannet”. 69 Her har den forrige deloverskriften ”** sykehusene i
Oslo satt i beredskap” forsvunnet, men det er satt inn: ”Katastrofealarm i Oslo” i
hovedoverskriften. Leserbildet som ikke var synlig ved forrige registrering, er nå synlig og er
for tiden det eneste bildet i artikkelen. Det er nå åtte avsnitt i saken, mot fire ved forrige
registrering og fremstår nå som en mindre nyhetssak. I artikkelen er det også én
underoverskrift. Det er fremdeles ukrediterte kilder i saken, blant annet i form av
formuleringer som ”Etter det VG kjenner til…”. Personen som sendte inn leserbilde, Vegard
Halveg, er nå også brukt som kilde i teksten og bidrar med tre avsnitt. Det er fremdeles fire
journalister som jobber med saken, ifølge byline.
7.5.5 Fotografene ankommer ulykkestedet. Klokken 14:00 -14:15
Klokken 14:00:21 er Dagbladet registrert med nytt bilde på front.70 Bildet, som sannsynligvis
er tatt i en bil, viser at to politimenn omdirigerer trafikken vekk fra ulykkestedet. Overskriften
er også oppdatert fra siste registrering og er nå ”- to personer drept av løpske godsvogner”,
med ingressen ”450 meter med godsvogner raste nedover skinnene på Sjursøya i Oslo”. Nå
har også nyhetsvarsleren til Dagbladet forsvunnet fra front, og er i stedet erstattet med hvit
tekst, rett over frontbildet, hvor det står ”GODSVOGNER KRASJET INN I BYGG”.
I Dagbladets artikkel, som er sist oppdatert kl 14:02, har man nå gått bort fra arkivbildet fra
oppdateringen kl 13:53.71 Det er nå erstattet med samme bilde som var på front på
registreringstidspunkt 13:39. Dette bildet er fremdeles ukreditert og har ingen bildetekst.
Dagbladet har da for øyeblikket forskjellig bilde på front og i artikkelen. Overskriften er nå
den samme som på front, men ingressen i artikkelen er: ”Full katastrofealarm da løpske
godsvogner knuste en bygning og drepte to personer, før det havnet i vannet.” Den største
67 Med tanke på bildekvaliteten er det lite sannsynlig at det er tatt med profesjonelt fotoutstyr. 68 Registrert klokken 13:51:35 69 Vedlegg S9 70 Vedlegg S12 71Vedlegg S13.1 – S13-3
54
forandringen som er skjedd siden forrige registrering er at det nå er lagt inn fire nye
journalister i saken. Disse er Eiliv Frich Flydal, Geir Barstein, Siril K. Herseth og Hans-
Martin Thømt Ruud. Saken har nå 19 avsnitt, to mer enn ved forrige registrering, men en del
av teksten er nå redigert. Ytterlig et avsnitt er nå mer fremtredende ved hjelp av fet skrift.
Politifolk på stedet er nå lagt inn som kilder i saken.
Dagbladet blir oppdatert igjen klokken 14:08.72 Det er da lagt til en ny journalist i byline,
Gjermund Jappee. Det er gjort store forandringer i teksten. Hovedredningssentralen er nå lagt
til som kilde. Vegard Halveg, som tidlig var øyenvitnet til VG, er nå også øyenvitne i
Dagbladet. Til tross for at artikkelen har blitt redigert og har fått inn fire underoverskrifter i
brødteksten, er det fremdeles rotete. Det er usikkert om det er snakk om ett eller to øyenvitner
i saken og om Halveg er det tidligere uidentifiserte øyenvitnet som Dagbladet tidligere har
sitert fra. Hvis det er snakk om to øyenvitner er i så fall bare en av dem identifisert. Dagbladet
har med denne oppdateringen nå fem avsnitt i fet skrift.
Klokken 13:59:19 er VG registrert med nytt forsidebilde. 73 Dette er det første publiserte
bildet som er tatt av en profesjonell fotograf: Jon Eeg fra Scanpix. 74 75
Ved oppdateringstidspunkt 14:11 er VGs artikkel registrert med ny overskrift:
”Katastrofealarm i Oslo: Minst to drept av løpske togvogner” og med en tredje deloverskrift
”16 vogner trillet ukontrollert gjennom Oslo”. Ingressen er endret til ”Minst to personer er
døde etter at 16 togvogner løsnet og raste ukontrollert i syv kilometer.” Artikkelbildet består
nå av to forskjellige bilder, som er de samme sammensatte bildene som ble brukt på front
klokken 13:50. Selv om bildet som ligger på front i dette øyeblikk er mye mer informativt og
av mye bedre kvalitet, velger VG å ha forskjellige bilder på front og i artikkelen slik at de får
bruke alle tre bildene de har tilgjengelig.
Selve nyhetsartikkelen er oppdatert og fremstår som en detaljert nyhetssak med 16 avsnitt, 8
mer enn ved forrige registrering. Det er nå sju journalister på byline, hvor Marianne Vikås,
Roar Dalmo Moltubak og Erlend Skevik er de tre nye. Det er også kommet inn mange flere
kilder i saken, blant annet Oslo Politidistrikt, Jernbaneverket, CargoNet, vegtrafikksentralen
og et ekstra øyenvitne, Ivar Arnesen. Oslo Brannvesen er nå fjernet som kilde, trolig ettersom
72 Vedlegg S15.1 og S15.2 73 Vedlegg S11 74 Det er ikke kreditert på front, men i en senere bildespesial om selve ulykken. 75 Til sammenligning er TV2 registrert med bilde fra ulykkestedet klokken 13:43, kreditert Benjamin Bakken/TV mens NRK, klokken 13:54 hadde samme Scanpix-bilde som VG har.
55
informasjonen der var utdatert. Til tross for at artikkelen nå har blitt ganske lang, er det
fremdeles bare en underoverskrift i brødteksten. Det opplyses på slutten i artikkelen at
Mosseveien er stengt i begge retninger.
7.5.6 Klokken 14:15 – 14:30
14:17 oppdateres Dagbladet igjen.76 Det er tydelig at utviklingen av artikkelen nå går fortere
ettersom det er flere personer i saken. Overskriften er uforandret, mens ingressen har fått en
bokstav mindre når ”det” er gjort om til ”de”. En viktig forandring er at nyhetsvarselet, som
tidligere var over hovedbildet, er borte fra artikkelen, og Dagbladet har nå fått et bilde fra
åstedet inn i saken. Bildet viser et massivt oppbud av redningspersonell, sykehusbårer og en
sammenrast bygning. Det er også kommet tre bilder inn blant brødteksten: et midtstilt bilde
over brødtekst, og to høyrestilte bilder ved siden av teksten. Alle bilder er tatt av Heiko Junge/
Scanpix og er uten bildetekst.
Ved en annen oppdatering klokken 14:29 har enda en journalist blitt lagt til i byline.77 Arnhild
Aass Kristiansen er Dagbladets sjuende journalist på saken. Det har kommet bildetekster på
bildene i brødteksten. Overskrift og ingress er forandret fra to til tre drepte personer. På dette
tidspunktet er det bare den øverste delen av teksten som oppdateres. Det står for eksempel at
det er tre drepte øverst, men fra omtrent midten og nedover nevnes det bare to drepte, også i
underoverskriften. Videre er teksten fra midten og nedover utdatert da det inneholder de
tidligste observasjonene. Et eksempel er ”Ifølge øyenvitnet bæres flere personer nå ut fra
ruinene på båre. Det er usikkert hvor hardt skadet de er.” Dette sto først i oppdateringen
klokken 13:53.78 En ny ting ved denne oppdateringen er at Dagbladet har satt "Sydhavna"
som dateline, noe som betyr at de nå har journalister på stedet. Ellers er det på kildedelen nå
oppdatert med informasjon fra stedets innsatsleder.
VG sin oppdatering kl 14:21 har mange likheter med Dagbladets siste oppdatering.79
Overskriftene og ingressen er uforandret fra forrige registrerte oppdatering. Det er nå kommet
bilder fra området inn i saken. 80 VG har gjort et uvanlig grep ved å ha en bildeserie som
inneholder ti bilder som artikkelbilde. Disse bildene er tatt av Jon Eeg og Heiko Junge fra
Scanpix og Roar Dalmo Moltubak fra VG. Det er også to Scanpix-bilder i brødteksten. Det er
76 Vedlegg S16.1 – S16.3 77 Vedlegg S20.1 – S20.3 78 Vedlegg S10.1 og S10.2 79 Vedlegg S17.1og S17.2 80 VG har, som nevnt tidligere, hatt bilde som er kreditert øyenvitne og sannsynligvis et mobilbilde fra en journalist, men dette er de første bildene fra profesjonelle fotografer med bra nok utstyr til å ta bilder på lang avstand.
56
en del oppdateringer i selve teksten, men den viktigste er at VG nå for første gang
identifiserer journalisten som er på stedet, Jostein Matre, men dateline er ikke oppdatert hos
VG. David Andersen er ny journalist på byline i denne oppdateringen, og VG er nå oppe i
åtte journalister.
Det er verdt å legge merke til at både VG og Dagbladet nå bruker samme bildekilder, og at
man ikke lenger får noen ny visuell informasjon hvis man nå hopper mellom å lese VG og
Dagbladet. Begge avisene har også på dette tidspunktet bekreftet at de har journalister på
stedet.
7.5.7 Flere saker kommer. Klokken 14:30-15:00
Klokken 14:29:58 registreres det at VG har åpnet for en sak nummer to på front.81 Saken har
et stort bilde av ulykkestedet og ligger rett under hovedsaken. Overskriften er ”Se bildene fra
togulykken” og lenken går til en bildespesial, lik den bildespesialen som utgjør artikkelbildet i
hovedartikkelen.82
Videre blir hovedsaken til VG oppdatert klokken 14:33.83 Her blir antall døde oppdatert fra to
til tre i både overskrift, ingress, og i brødtekst. Det er en del redigeringer i teksten slik at den
nå fremstår som mer helhetlig med en rød tråd gjennom saken i en klassisk artikkelstil. Den
kan ikke ennå vurderes til å være en dybdesak, men det er en informativ nyhetssak. Det er
kommet et nytt øyenvitne som kilde i saken. Den viktigste forskjellen i denne oppdateringen
er at VG nå har fått et kart inn blant brødteksten. Dette er et opprinnelig Google-bilde, som er
blitt bearbeidet slik at man ser toglinjene og nå visuelt sett får vite hvor de løse vognene
kommer fra og hvor de har kjørt. Klokken 14:54:14 blir det registrert at dette kartet også er å
finne på front, uten å være en nyhetssak.84 Det er interessant at VG legger ut informasjon på
front som allerede finnes i hovedartikkelen. Det kan spekuleres i om dette er enten for å lette
trykket på hovedartikkelen, eller for å vise at VG har ekstra informasjon. Det er kommet et
nytt øyenvitne som kilde i saken.
Dagbladet publiserte sak nummer to klokken 14:44.85 Overskriften er ”Mosseveien stengt på
grunn av ulykken” med ingressen ”persontogtrafikken går nå som normalt”. Saken er uten
81 Vedlegg S19 82 Vedlegg S18 83 Vedlegg S21.1 – S.21.3 84 Vedlegg S22 85 Vedlegg S23
57
bilde, både på front og i artikkelen, henholdsvis klokken 14:55 og 14:59.86 Journalist på
byline er Arnhild Aass Kristiansen, som også står på byline i hovedsaken. Saken omtaler, som
overskriften tilsier, at Mosseveien er stengt. Det er verdt å merke seg at VG valgte å legge den
tilsvarende informasjonen på bunn i hovedartikkelen, mens Dagbladet har valgt å skille det ut
i en egen sak.87 Kildene som blir brukt her er Vegmeldingsentralen og Jernbaneverket.
Dagbladet bruker også her det visuelle grepet med å utheve et eller flere avsnitt med fet tekst.
Det er også én hyperlenke i selve saken som viser til hovedartikkelen.
Klokken 14:55, ett minutt etter at sak nummer to er publisert, blir hovedartikkelen
oppdatert.88 Det er nå to nye journalister på byline, Harald S. Klungtveit og Jonas Severrisson
Rasch. Dermed er Dagbladet oppe i ni journalister totalt. Ingressen er redigert, og det står nå:
”Full katastrofealarm da løpske godsvogner knuste en bygning og drepte tre personer.” Det er
kommet et nytt bilde inn i saken, som ligger under de tre tidligere nevnte brødtekstbildene.
Teksten er igjen blitt redigert. Denne gangen er sitater, øyenvitnebeskrivelser og kilder blitt
flyttet så mye på at teksten fremstår i en bedre rekkefølge. Det er nå åtte underoverskrifter i
teksten, og visuelt sett, er det nå mer behagelig å lese. Det er også åtte avsnitt som er markert
med fet skrift, men det virker å være tilfeldig hvilke avsnitt som blir markert. Det er bare et
avsnitt per underoverskrift som er markert med fet skrift, og det varierer om det er et sitat,
beskrivelse eller referat. Dagbladet, har via reportere på stedet, begynt å beskrive hvordan
åstedet ser ut, i tillegg til å rapportere generell faktainformasjon. Bortsett fra Dagbladets
beskrivelser, og et nytt bilde, er det ingen nye kilder i saken. Det er ennå ikke lagt noen lenke
fra hovedsaken til sak nummer to. Nytt i denne oppdateringen er at Dagbladet nå har lagt inn
en tipsapplikasjon hvor man kan fylle ut kontaktinfo og selve tipset. Dette er den første
direkte forespørselen om tips fra leserne i selve artikkelen. 89
7.5.8 Klokken 15:00 – 15:45
På VGs front, registrert klokken 15:26:53, ser man at det nå er kommet inn flere saker.90 Til
venstre ligger kartbildet som ble observert ved forrige registrering. Det er fire saker til høyre,
av ¼ størrelse til kartbildet. Den ene er en artikkel om øyenvitnene, som er publisert klokken
15:08. Nummer to er en sak fra VGTV som viser mobilvideo fra ulykkestedet, publisert
klokken 14:51. Den tredje er den opprinnelige bildeserien, som nå har overskriften
86 Vedlegg S24 87 Vedlegg S17.2 88 Vedlegg S25.1 – S25.3 89 Dagbladet har en liten tipslinje øverst og nederst i alle artikler, men som nevnt tidligere, har jeg valgt å ikke ta opp slike faste innslag i analysen. 90 Vedlegg S26
58
”dramatiske bilder”. Den siste saken av kvartetten er egentlig ikke en sak, men en oppfordring
hvor det står ”Har du sett toget på den ville ferden? Ring 24 14 50 50”. Det er også den eneste
av de fire som ikke har bilde eller som lenker til et annet sted.
Dagbladet har også fått en ny sak inn på front.91 Klokken 15:45:10 registreres det at det nå er
to saker under selve hovedartikkelen. Den ene er saken om den stengte Mosseveien, som nå er
oppdatert til ”Mosseveien åpnet igjen” i overskriften. Den har fått det samme ukrediterte
bildet av to dirigerende politimenn, som ble første gang registrert på front klokken 14:00:21.
Den nyeste saken, sak nummer tre på front er ”- Dette er forferdelig tragisk” som har
ingressen ”Cargo Net eier godsvognene som løp løpsk, og kommer med en sterk beklagelse til
ofre og pårørende.” Denne saken ble publisert klokken 15:25.
7.5.9 Klokken 15:45 – 16:45
VG fortsetter med å fylle fronten med saker.92 Klokken 16:16:21 registreres det at det er store
forandringer. Man kan nå dele inn den øverste fronten til VG i tre deler. I den øverste delen
ligger en lenke til VGTV med tittelen ”Store ødeleggelser – se video fra ulykkestedet her” i
rød skrift. Rett under VGTV-lenken er det en ny artikkel med et bilde av ulykkestedet.
Overskriften her er ” – Farten var så høy at de siste vognene ikke berørte skinnegangen”.
Ingressen er ganske uvanlig siden den samler opp i stikkord hva som har skjedd. Det står: ”16
godsvogner på vill ferd gjennom Oslo | Minst tre drept | Flere alvorlig skadet | Store rednings-
mannskaper søker i sjøen | Vogner falt av underveis | Flere kjøretøyer ble truffet | Knuste
bygning”. Denne saken ble publisert klokken 15:41. Det som tidligere var hovedsaken ligger
nå i en lenke rett under, hvor det står: ”Dette har skjedd: minst tre drept av løpsk godstog –
leter etter skadede”.
I den midtre delen, ligger det nå et kart over havneområdet som er bearbeidet med røde piler
som viser godsvognenes ferd, og med flere bilder og forklaringer for å vise hvor på
havneområdet de forskjellige hendelsene har artet seg. Det tidligere hovedkartet, som var på
front ved forrige registrering, er nå en del av dette nye oversiktskartet. Den nederste delen, er
ganske lik beskrivelsen av VGs front i tidsrommet 15:00 -15:45, bortsett fra at det store bildet
som før inneholdt et kart, nå er erstattet med en ny videosak fra ulykkestedet, den samme
videoen som det lenkes til øverst på front. Denne videoen ble publisert kl 15:55. VG har nå to
videoreportasjer fra området.
91 Vedlegg S27 92 Vedlegg S28
59
VGs artikkel ble i denne registreringen sist oppdatert klokken 16:11.93 Det er ingen
forandringer i overskrift, deloverskrifter, eller hovedbilde. Hovedbildet er en del av en
bildeserie som nå er oppdatert fra ti til 28 bilder. Ingressen er oppdatert fra sju til åtte
kilometer.94 Det er lagt til to journalister på byline: Ida Anna Haugen og Mona Byrkjedal, og
det er nå totalt ti journalister. Det er for første gang registrert at VG nå bruker ”Sjursøya” som
dateline i tillegg til ”VG Nett”. En annen stor forandring er at VG nå lenker til tre
egenproduserte saker. I tillegg har CargoNet, som tidlig ble brukt som kilde, nå fått en
lenkehenvisning til hjemmesiden. VG har, i likhet med Dagbladet, valgt å skrive en egen sak
om at Mosseveien var stengt, men har fremdeles informasjonen i hovedartikkelen. 95Det er
fremdeles tre bilder i selve saken, hvor blant annet kartbildet er oppdatert som beskrevet i
frontregistreringen kl 16:16:21.96 Artikkelen er ganske lang, men har likevel bare to
underoverskrifter, noe som gjør teksten tung å lese.
I en oppdatering klokken 16:37 er bildespesialen forsvunnet som hovedbilde og er blitt
erstattet med en video.97 Denne videoen er den samme som det lenkes til i starten av
artikkelen. Det er også kommet et nytt bilde. Dette bildet har fått bildetekst, og er ikke
kreditert. Men det ser ut som det er et stillbilde fra den nylig nevnte videoen. Det blir ikke
gjort flere oppdateringer på denne saken utover kvelden, men den vurderes nå til å være en
fullverdig dybdesak.
Dagbladets artikkel ble registrert oppdatert klokken 16:31.98 Det er nå store forandringer i
saken. En av de mindre forskjellene er at overskrift og ingress er redigert til: ”Tre personer
drept da løpske godsvogner traff i voldsom fart” og ”Full katastrofealarm da løpske
godsvogner knuste en bygning og drepte tre personer. En er savnet”. En annen forandring er
at det øverste brødtekstbildet nå er flyttet ned i høyremargen og er erstattet med en video:
”Ulykkesstedet: Slik ser katastrofeområdet ut fra vannet”. Dette er en sannsynligvis en
mobilvideo, noe som er bedømt på grunnlag av bildekvaliteten. Det er nå altså fire bilder og
en video i brødteksten. En annen ny ting med denne artikkelen er at det er satt inn en
faktaboks om Sjursøya.99 Det er en boks med seks punkter, hvor NTB, Wikipedia og Store
norske leksikon står som kilder. Det er ikke lagt til noen lenker i selve saken til de andre
93 Vedlegg S.30.1- S30.4 94 Hvor langt vognene har rullet før de krasjet. 95 Vedlegg S30.4 96 Vedlegg S28 97 Vedlegg S.33.1 – S33.5 98 Vedlegg S.31.1 – S31.4 99 Vedlegg S.31.3 og S31.4
60
sakene som ligger på fronten. Det er blitt lagt til en kilde fra NRK, som er en skildring fra et
øyenvitne. Det ser ut som om denne saken nå er blitt en fullverdig dybdesak. Det blir ikke
gjort flere registreringer av denne artikkelen, men ved en senere sjekk ble saken sist oppdatert
klokken 20:43, hvor den eneste synlige forandringen var en lenke til en samleside om alle
relaterte artiklene.
7.5.10 Klokken 17:40
I den siste registreringen av fronten til Dagbladet klokken 17:42:07 er det sju publiserte saker
som dekker omtrent en fjerdedel av hele frontsiden. Det er også en forespørsel til lesere med
den tidligere nevnte svarte bakgrunnen med hvit tekst, hvor det står i overskriften: ”Har du
bilder eller video av godstoget under ferden?” De andre sakene som er publisert på front er,
fra øverst til nederst: ”Her startet ferden som drepte tre”, ”Ville stanse toget ved å styre det
inn i en mur”, ”- Dette skal bare ikke kunne skje”, ”Sekunder fra å bli meid ned av
dødstoget”, ” – så fort at vognene fløy i lufta”, ”Jeg så bare en skygge, steike for en hastighet”
og ” – Dette er forferdelig tragisk”. Den første publiserte saken er ikke lenger å finne på
fronten. Det er heller ingen artikler som er ”merket” med det visuelle grepet som består i å
farge bakgrunnen sort og bokstaver hvitt.
På VGs front klokken 17:44:31 blir det registrert ni saker.100 VG har fortsatt den sorte linjen
med hvit tekst øverst, hvor det står ”EKSTRA”. Like under står det ”LIVE NÅ: Siste nytt om
dødsulykken”, noe som gir leseren inntrykk av at det fremdeles er stor dramatikk. Dette
understrekes videre i frontpublikasjonen under som viser et bilde av ulykkesstedet like etter
kollisjonen. ”Her har godsvognene nettopp truffet” i stor skrift gir en følelse av stor aktualitet.
De resterende sakene på front er ”Dette sier øyenvitner om krasjen”, ”Se video fra lufta” ”-
Farten var så høy at de siste vognene ikke berørte skinnegangen”, ”Så vognene komme
rasende mot ham”, ”Her krasjet godstoget”, ”- Løp til og fikk den skadede mannen ut av
traileren” og ”Dramatiske bilder”. Fem av de ni sakene er videoreportasjer, en er
bildereportasje.
I den siste registreringen er VG klart best på å holde på spenningen for leseren. Fronten virker
meget aktuell, og det synes ikke at det er flere timer siden ulykken skjedde. Dagbladet har
derimot flere forklarings- og ”dybdesaker” noe som gjør at aktualiteten er blitt litt borte.
Felles for begge nettavisene er at den første publiserte artikkelen ikke lenger er publisert på
front selv om det bare er drøyt fire timer siden ulykken skjedde.
100 Vedlegg S.35.1 og S35.2
61
7.6.11 Oppsummering av Sjursøya-ulykken.
I Sjursøya-ulykken var alle mediene raskt på plass med oppdateringer og nyheter. VG kom
med første sak allerede 12 minutter etter, mens Dagbladet brukte 17 minutter. I disse sakene
var det naturligvis lite informasjon og ingen bilder. Det var også mange like kilder og like
rapporteringer. Tidspresset synes å være høyere i denne analysen ettersom man oppdaterer så
fort man har sjansen, selv om tekst og overskrift har skrivefeil.
Siden det var få kilder på stedet, men mange instanser som kunne uttale seg, ble de
dramatiske vitnehistoriene ganske like i både VG og Dagbladet. Det var også tilfelle at samme
øyenvitne var en sentral del i både VG og Dagbladet. Det var lite bruk av nyheter fra
nyhetsbyråer, og det ble bare i liten grad innhentet informasjon fra andre konkurrerende
aviser.
En ser også en tendens til at flere journalister bidrar med informasjonsinnhenting,
rapportering og redigering. Det var ti journalister i sving på samme artikkel i VG, mens i
Dagbladet ble det registrert ni personer på byline i hovedartikkelen.
Det kom frem at både VG og Dagbladet prioriterte å oppdatere en enkelt artikkel for å samle
opp all informasjonen der. Først når disse artiklene ble store, ble enkelte deler også omtalt i
nye tilhørende artikler.
Dagbladet hadde et kart med i sin første publisering, men valgte å ta dette bort ved neste
publisering. VG hadde ikke noe kart i starten, men produserte sitt eget kart med forklaringer,
symboler og bilder.
VG var bedre på å publisere bilder fra ulykken. De fikk tidlig inn bilder fra et øyenvitne og
hadde en reporter på stedet ganske tidlig. Dagbladet hadde ingen gode bilder før de la ut
bilder fra bildebyrået Scanpix. VG var også flinkere på video. De hadde totalt to videoer som
var tatt på åstedet, dog med varierende kvalitet. Dagbladet kom sent inn med den ene videoen
de hadde, som også var kort, i dårlig kvalitet og lite informativ. Når bildene begynte å renne
inn på nettavisene ble det i stor grad brukt bilder fra bildebyråer. Dette førte til at Både VG og
Dagbladet hadde flere like bilder på både front og i artiklene.
Både VG og Dagbladet slurvet med rettskriving og oppsettet av teksten. Dagbladet var
flinkere til å organisere teksten med blant annet underoverskrifter, og ved å legge
tilleggsinformasjon, som for eksempel om at Mosseveien var stengt, i en egen artikkel. VG
gjorde også dette, men på et senere tidspunkt.
62
Som følge av at det ble fokusert på en enkelt artikkel var det lite eller ingen saker i arkiv. En
annen tendens var at artiklene vokste fra å bare være publisert på front, til å være en
dybdesak.
Dagbladet valgte å kjøre på med sort bakgrunn og hvit skrift på front, trolig for å understreke
alvorlighetsgraden og aktualiteten i saken. VG fikk også frem dette, men ved å ha en særegen
typografi, altså ved å bruke store bokstaver i overskriften slik vi er vant med fra tabloide
papiraviser.
7.7 Forskjeller og likheter mellom VG og Dagbladets dekninger
Den mest markante likheten i dekningen av krigen i Sør-Ossetia og spesielt ulykken på
Sjursøya, er at begge nettavisene velger å fokusere på én hovedartikkel, for å så presentere
flere nyheter ved et senere tidspunkt. Alt som var dramatisk, havnet i hovedartikkelen, mens
forklaringer og konsekvenser ble senere til egne artikler. I dekningen av krigen var det slik
også i starten, men det ble totalt sett produsert langt flere artikler fra denne hendelsen enn fra
ulykken på Sjursøya. Det er selvsagt at en krig er mer omfattende enn en enkelt ulykke, men
det var overraskende at det ble produsert mer stoff av en utenlandshendelse. Grunnen til dette,
er trolig at ved å bruke en enkelt artikkel, må man fortløpende slette utdaterte nyheter.
Det har vært en designendring i både VG og Dagbladets nettsider mellom analysen av krigen
og ulykken. Den mest markante, som jeg har nevnt flere ganger i analysen, er muligheten til å
markere artikkelens aktualitet på fronten. Analysen av Sjursøya-dekningen viser at Dagbladet
nå kan gjøre bakgrunnen svart og skrive med hvit skrift for å gi en visuell beskjed til leserne
at akkurat denne artikkelen er viktig. Dette skjedde ikke under dekningen av krigen i Sør-
Ossetia. Videre benytter Dagbladet muligheten til å markere på front at de vil ha tips og
kilder fra leserne, noe som ikke ble registrert ved den første analysen. VG har ikke
gjennomgått like store forandringer i dette tidsrommet.
Felles for begge nettavisene er at det er vanskelig å få tak i originale kilder, uansett om det er
en hendelse innenlands eller utenlands. Særlig ved utenlandske hendelser, hvor primærkildene
ikke prater det samme språket som VG og Dagbladets journalister bruker, må de først
gjennom en oversettelse i nyhetsbyråer. Hvis begge nettavisene abonnerer på nyheter fra
samme nyhetsbyrå, er det vanskelig å produsere originale saker med originale kilder. Dette
viste seg tydelig ved at både Dagbladet og VG brukte NTB, Interfax, AP og Reuters om
hverandre.
63
Ved hendelser innenlands er det lettere å søke opp kildene på egenhånd. Det er også betydelig
lettere å finne andre vinklinger når ulykker skjer i ens eget ”nabolag”. Det går fortere å skrive
om hendelser som skjer i eget samfunn. En annen faktor er også at journalistens kildenettverk
er betydelig mer omfattende ved innenlandske hendelser.
En stor forskjell ved dekningen av krigen og ulykken er at rapporteringene og oppdateringene
skjer fortere ved ulykken. Dette gjelder både Dagbladet og VG. Noen ganger gikk det litt for
fort, noe som resulterte i simple skrivefeil, dårlig artikkeloppsett og at man enten glemte eller
rotet med kildene.
VG var i utgangspunktet raskere med å oppdatere til siste nytt, men Dagbladet var flinkere til
å presentere stoffet på en mer visuell behagelig måte.
I de siste registreringene er både VG og Dagbladets fronter meget fyldig med flere
oppfølgingssaker. Mange av artiklene, videoene bildene som vises på front har tidligere vært
eller er fremdeles i sakene. Det kan se ut som at avisene, og da spesielt VG, legger ut artikler,
bilder og video på front for å markere aktualitet og/eller for å friste leseren til å få klikke mer.
Man får nesten like mange valgmuligheter til å klikke seg videre i selve hovedartikkelen som
man får ved å klikke via front. Dagbladet hadde i de nest siste registreringene tonet ned
aktualiteten ved å fjerne den sorte bakgrunnen, mens VG oppgraderte aktualiteten ved å
markere at de nå fulgte saken ”LIVE”. I den siste registreringen var hovedartiklene borte fra
selve frontsiden, til tross for at det bare hadde vært aktiv i ca. 4 timer.
7.8 Tanker om analysemetode og bruk av egenerfaring som vurderingsgrunnlag
Det er ikke å se bort ifra at data hentet fra krigen og ulykken er forskjellig. Det gikk nesten to
år mellom disse hendelsene og det har satt sitt preg på analysen. Selv om kriteriene og
metoden er lik, er det ikke brukt samme verktøy. Tiden som ble brukt fra en registrering til
den neste er også veldig forskjellig. Til den første analysen hadde jeg en datamaskin med liten
skjerm og hadde bare mulighet til å ta et vanlig skjermbilde. Dette måtte igjen lagres på
datamaskinen før jeg gjentok prosessen til hele artikkelen var tatt bilde av. For å sikre at
nettsiden ikke forandret seg underveis, lagret jeg også hele internettsider og sikret samtidig at
all tekst ble lagret i et tekstbehandlingsprogram. Videre kommenterte jeg og analyserte saken
ferdig før jeg startet å analysere en ny sak. Dette ga en arbeidsmengde på omtrent en halv
time på hvert bilde. Det ble også valgt bort enkelte artikler for å kunne få en tilfredsstillende
analyse av de viktigste registreringene.
64
Til den andre delen av analysen, ulykken på Sjursøya, hadde jeg installert programmet
Fireshot i nettleseren, noe som gjorde at jeg kunne ta skjermbilder av hele nettsider. Dette
lettet arbeidet betraktelig, og jeg kunne da konsentrere meg om å jakte på oppdateringer som
ble gjort. Den journalistiske prosessen av dekningen av ulykken på Sjursøya er derfor
grundigere dokumentert.
Kriteriene som er brukt i analysen, er som nevnt tidligere, inspirert av Martin Engebretsens
egen analyse av nettaviser. Han har ikke selv listet opp en rekke kriterier i boken, men jeg har
trukket ut viktige og gjentakende faktorer han har fokusert på i sin analyse. Deretter tok jeg
vekk kriterier som ikke var relevante for min undersøkelse, da for eksempel annonser, som er
en meget sentral del i alle nettaviser. Jeg bestemte meg for å bare fokusere på det journalisten
selv kan gjøre for å påvirke den visuelle utformingen av nettaviser.
En annen forskjell er at Engebretsens analyseoppsett ikke ble fulgt under den løpende
analysen av krigen, men dataene har blitt vurdert og lagt til i etterkant. Dette har jeg vurdert til
å være uproblematisk ettersom jeg har skjermbilder som gjør at materialet kan analyseres flere
ganger.
I min analyse benyttet jeg meg av Engebretsens kriterier for vurdering av artikkelstørrelsen.
Da Engebretsen har lagt mer vekt på antall ord, mens jeg har lagt mest vekt på hvordan
artikkelen fremstår ved førsteinntrykket. Dette medfører at en annen person som ser på det
samme datamaterialet, muligens vil vurdere artikkelstørrelsen annerledes.
Ved gjennomføringen av den første analysen lærte jeg utrolig mye underveis om hvordan
analysen kunne forenkles. Dette har som sagt satt sitt preg på selve analysen. En annen ting
som har påvirket, er at jeg mellom disse analysene, var på kurs på Institutt for Journalistikk,
hvor jeg fikk en innføring i hvordan man bør skrive i en nettavis. Jeg jobbet også som
nettjournalist og fikk en større innsikt i hvordan nyheter presenteres på best mulig måte.
Nettavisen til Dagbladet og VG har gjennomgått store forandringer i designet i løpet av disse
to årene. Men dette har hovedsakelig vært endringer som ikke journalisten selv har vært med
å påvirke. Det er trolig ikke grunnlag for å hevde at dataene jeg har valgt å fokusere på, ville
vært totalt annerledes hvis disse endringene ikke hadde funnet sted. Det er selvsagt et par
forskjeller, noe som er kommentert i oppsummeringen av analysen.
Det ble gjort flere registreringer i tidsrommet mellom krigen og ulykken, og gjennom å prøve
og feile, fant jeg den beste metoden for datainnsamlingen.
65
Til tross for at jeg ved tidspunktene hadde forskjellig erfaringsgrunnlag, verktøy og
kompetanse – mener jeg at dataene, i stor grad, kan sammenlignes opp mot hverandre.
For å forstå velkomstdiskursen til VG og Dagbladet under ekstraordinære hendelser, må man
også se på hvordan denne velkomstdiskursen ser ut til vanlig. Engebretsens analyse avdekket
at VG og Dagbladet skiller seg ut på bilde og ingressbruk. VG hadde ofte minimert den
verbale informasjonen med bare tittel og bilde, i tillegg til en ”les hele saken” – lenke.
(Engebretsen, 2007, s. 33) Dette ser man også i min analyse, spesielt i de mindre bisakene,
mens Dagbladet ofte hadde ekstrainformasjon tilgjengelig. Et godt eksempel på dette ser man
på bilde S26 og S27. Min analyse avdekket at de større sakene ofte ble tillagt ekstra mye
verbal informasjon på front utover det som er normalt, trolig for å understreke at denne saken
er i full fokus. Mye av den verbale teksten er også oppfordringer til å ta kontakt hvis man har
informasjon og/eller bildemateriale, som man kan se på bilde S22. Dagbladet har valgt å
etterspørre slik informasjon på en mer dempet måte, uten å integrere det i den redaksjonelle
teksten. 101
Min analyse viser at VG og Dagbladet bruker video og foto for å beskrive situasjonen og
dermed gir en visuell fremstilling av tekstinnholdet, men dette kommer som regel sent inn i
selve saken. Radio og direktesendt video ville utvilsomt styrket nettavisen ytterligere. I
ulykken på Sjursøya kunne journalistene på stedet, i tillegg til tekst, også laget lydreportasjer
og/eller videoreportasjer. Med dagens teknologi krever ikke redigeringen av slike klipp så
mye tid. Tidligere har jeg også nevnt CoveritLive som verktøy for å skrive direkte om
hendelser som krever umiddelbar publikasjon. Dette ble ikke brukt av verken VG eller
Dagbladet, til tross for at de tidligere har brukt det i andre saker.
8. Avslutning
I dette avslutningskapitlet vil jeg fortelle hvordan jeg har jobbet med denne oppgaven og
oppsummere de funnene jeg har gjort. Det er også på plass med refleksjoner jeg har gjort i
løpet av denne perioden. Helt til slutt vil jeg fortelle litt om hvilke utfordringer jeg mener
nettavisene har i fremtiden.
8.1 Oppsummering
I denne oppgaven skulle jeg se på hvordan VG og Dagbladets nettaviser presenterer nyheter
om akutte hendelser. Jeg skulle også finne ut hvordan journalistikk i prosess praktiseres.
101 Som man for eksempel kan se på vedlegg S23
66
Jeg startet med å vise til relevant teori om nettaviser og dens oppbygging. jeg så også på
forskjellig analyseteori, først og fremst ved Engebretsen, men også av Bolter & Grusin og
Kjeldsen. Videre forklarte jeg blant annet hva nettaviser er, og litt om hva som var
journalistikk i prosess. En større del av oppgaven er viet til min praksiskunnskap, og jeg har
derfor beskrevet hva jeg har lært og hvordan jeg brukte dette i praksis. Etter en kort tekst om
visualitet har jeg skrevet om min analyse. Først forklarte jeg nærmere om metode og
avgrensninger før jeg delte analysekapittelet i to. Jeg har observert og analysert nettavisene
når de har dekket store akutte hendelser, først ved krigen i Sør-Ossetia, og senere ved
togulykken på Sjursøya. Jeg la oppsummeringer ved slutten av hver hendelse, for å så samle
dette igjen i et eget kapittel hvor jeg så på forskjeller og likheter mellom Dagbladet og VG.
Deretter vil jeg i dette avslutningskapitlet forklare kort mine funn og hvordan jeg tolker dem.
Før jeg satte i gang med analysen håpet jeg at jeg skulle finne klare eksempler på hvor
forskjellig VG og Dagbladet var i sin dekning av akutte nyheter. Analysen viste at det ikke
var så stor forskjell på VG og Dagbladet, slik jeg hadde trodd. Min egen praksiserfaring viste
at nettjournalistikken ofte er lik, uansett hvilken avis man skriver for, her spesielt i måten man
formulerer seg. Men når nyhetene blir akutte, blir det tydeligere hvordan journalistene i VG
og Dagbladet arbeider i prosess. Jeg vil under forklare mine hovedfunn i oppgaven. Deretter
har jeg viet litt plass til refleksjoner, før jeg går videre med hvilke utfordringer nettavisen har i
fremtiden og hva som jeg og andre kan forske videre på.
Velkomstdiskursen, altså frontsidene til VG og Dagbladet fremstår som tydelig forskjellig ved
dekningen av ekstraordinære hendelser som for eksempel ulykken på Sjursøya. Ved hjelp av
noen enkle visuelle grep skaper man en egen identitet som gjør at man lett kan skille de
forskjellige forsidene fra hverandre. Jeg har nevnt at Dagbladet legger spesielt stor vekt på
bilder, når disse er tilgjengelig. Videre har også Dagbladet en særegen måte å aktualisere
nyheter med svart bakgrunn og hvit skrift på frontsiden. Dette gir et meget sterkt inntrykk av
at det er en spesiell nyhet. Typografien er derimot mer dempet i forhold til VG, som bruker
kraftig oppblåsing av tittel i toppsaken. Engebretsens analyse avdekket også at VG og
Dagbladet skiller seg ut på hver sin måte når det gjelder bruk av bilder og ingresser. VG har
ofte minimert den verbale informasjonen i henvisningene slik at det som oftest kun består av
tittel og bilde – i tillegg til en ”les hele saken”-peker. I den samme analysen har Engebretsen
funnet ut at Dagbladet, med sin store vekt på brede bilder, oppnår en betydelig
attraksjonseffekt.
67
Inne i saken har Dagbladet en særegen måte å understreke enkelte avsnitt, da ved å bruke fet
skrift på minst ett avsnitt for hver mellomtittel i brødteksten. Dette grepet virker derimot
meget tilfeldig, da det ikke har lykkes å finne noen særlig sammenheng mellom disse fete
avsnittene. VG har også en særegen måte å utrykke seg i saken ved at de bruker flere
deloverskrifter som forteller om hovedpunktene i saksutviklingen, som for eksempel ved bilde
S14.1. Dette er et grep som ikke brukes til vanlig.
Engebretsen fant også ut at Dagbladet i generelle nyheter har utviklet bildesiden på en annen
måte enn VG. Det er stort sett bilder på alle Dagbladets saker, og det er stort fokus på
breddebilder på front. Dagbladets bilder kom, som nevnt tidligere i analysen, sent under
Sjursøya-ulykken. Dagbladet fikk senere tak i bilder, men disse var såpass dårlig at de ikke
skildret kaoset som hadde oppstått. Når Dagbladet i tillegg brukte et gammelt arkivbilde
kunne det virke som at Dagbladet hadde bilde bare for å ha et bilde mens de ventet på de
profesjonelle fotografene. Dagbladets dekning av krigen i Sør-Ossetia hadde flere gode og
brede bilder ettersom disse hendelsene ikke krevde å bli publisert i løpet av sekunder.
Engebretsen avdekket også at Dagbladet ofte har et stort bilde på toppfronten. Et problem
med en slik stil er at når man er blitt vant til en slik ”luksus”, kan fronten føles litt avstumpet
når man ikke har et bilde å vise.
Som nevnt tidligere, mener Engebretsen at nettaviser normalt følger konvensjonene med at
frontsidene plasserer nytt innhold over gammelt innhold, og at dette er en motsetning til
papiravisen som rangerer innholdet etter hvor viktig det er. Min analyse og praksiserfaring
viser at dette ikke alltid stemmer. I analysen av krigen i Sør-Ossetia så vi at krigen ble
nedprioritert på frontsiden da de olympiske leker startet. Litt senere valgte VG å plassere det
på topp igjen, men da i kombinasjon med nyheter fra lekene. Senere forsvant denne
dekningen nedover på frontsiden, i tråd med Engebretsens analysefunn. Dagbladet ga også
toppfronten til lekene, men etter en stund snudde de om på frontsiden slik at krigen lå på
toppfronten. I Sjursøya-ulykken la både VG og Dagbladet hovedartikkelen på toppfront meget
lenge, til tross for at det kom inn andre ferske nyheter. Andre oppdateringer i selve saken ble
også plassert under hovedsaken. I tillegg blir hovedartikkelen stadig oppdatert og redigert, og
i bunn og grunn vil den inneholde rykende fersk informasjon.
Praksiserfaringen min har, som nevnt tidligere, også avdekket at ikke alle artikler faller
nedover frontsiden til fordel for ferskere nyheter. Enkelte artikler blir tviholdt på frontsidene
og på seksjonssider på grunn av høye lesertall. Dette gjelder både vanlige artikler og
68
temaartikler. Et problem med denne metoden kan være at uutviklede saker kan for få god
eksponering, mens viktige og velskrevne dybdesaker får liten eksponering. Dette kan også
være en av grunnene til at nettaviser har et feilaktig rykte på seg om at de stort sett publisere
enkle og lettfattelige saker. De gode sakene forsvinner fort når de ikke blir lest. Taperen blir
til slutt leserne selv, som bidrar til en negativ spiral hvor en sak som for eksempel er laget på
ti minutter leses ti ganger høyere lesertall enn en sak som er brukt ti dager på å skrive.
I min analyse kom det frem at hovedsakene ofte ble oppdatert underveis, mens det først på et
senere tidspunkt kom nye delartikler. Engebretsens analyse avdekket at 70 prosent av hans
undersøkte nettsaker ikke fikk nye artikler i løpet av seks timer. Kurslederne på Institutt for
Journalistikk påpekte at man skulle holde seg til å si én ting i en sak. En stadig oppfølging av
saken i nye delartikler kan derfor tolkes som et grep for å markere aktualitet, og for å forenkle
informasjonstilgangen til leserne.
Det at man har muligheten til å kombinere mange ulike modaliteter, kan bruke
hypertekstlenker og databaseteknologi, kombinert med at mange nyheter blir like når man
bruker de samme kildene, har gitt nettavisene et rykte for å være ”klipp og lim journalistikk”.
Som jeg omtalte i delkapitlet om min journalistiske praksis, hvor min primære oppgave var å
være ”klippevakt”, er sannheten at det er mye mer komplisert enn som så. Som nevnt tidligere
i kapittelet om journalistikk i prosess, nevner Engebretsen rapporten The State of the News
Media (2005) som mener amerikanske nettaviser resirkulerer papiravisene. Engebretsen selv
fant ut at mer enn 60 prosent av de publiserte nettsakene i hans analyse var produsert i eget
mediehus og bare 20 prosent var uredigerte artikler fra nyhetsbyråer.
Engebretsen mener at disse tallene korrigerer myten om at nettjournalistikk består av klipp og
lim- journalistikk. Min egen analyse viste derimot at det er en stor del av bearbeidede og
uredigerte byråsaker i journalistikken om krigen i Sør-Ossetia. Som tidligere påpekt, er den
sannsynlige hovedgrunnen til dette at det er få kilder og at de er fremmedspråklige.
Journalister som ikke behersker språket, eller som ikke er til stede der det skjer, må derfor
bruke rapporter og materiale som er tilgjengelig for alle. Ulykken på Sjursøya viser både
forskjeller og likheter. Forskjellen er at journalistens skriftlige materiale i stor grad baserer
seg på egen research. Problemet med mangfoldet i det journalistiske arbeidet i analysen er at
journalistene intervjuet mange av de samme personene og at mangelen på øyenvitner
medførte at dekningen i starten var ganske lik. Man kan også få et inntrykk av at nettavisene
har lånt eller latt seg inspirere av hverandres øyenvitneskildringer.
69
Journalistikken i en stressende og rask prosess lider av dårlig språk. Kurset på Institutt for
journalistikk påpekte viktigheten av at man i stressende situasjoner alltid tok seg tid til å
dobbeltsjekke det man har skrevet, gjerne ved hjelp av andre øyne. De ble det også påpekt
viktigheten av en velarbeidet og ryddig tekst. Dette ble også nevnt i kapittelet om min egen
journalistikkpraksis. Her kom det også frem at det er desksjefene som ofte skal være den siste
kontrollinstansen før publisering av og til publiserer saker som ikke er gjennomlest på grunn
av konkurransen om å være raskt ute med nyheten. Når saken først er publisert på front, står
journalisten fritt til å redigere den uten desksjefen. Analysen min, særlig under ulykken på
Sjursøya, viser at det er mange skrivefeil, dårlige formuleringer, mangel på bildetekster,
teksten er oppstykket og usammenhengende og det mangler mellomtitler. I både krigen og i
ulykken var VG mye raskere ute med nyhetene enn Dagbladet, men Dagbladet hadde større
fokus på å gjøre saken velskrevet og mer leservennlig.
8.2 Refleksjon
Som vist i kapittelet om journalistikk i prosess og om samlebåndsjournalistikk, har
nettavisene mulighet til å observere hverandre og dermed bygge saker på hverandres artikler.
I løpet av analysen av ulykken på Sjursøya observerte jeg også andre nettsider og fant ut at
flere henviste til hverandre, blant annet VG, i de første rapportene, men at dette forsvant når
de selv hadde funnet ut mer om saken. Det ville vært uetisk å gjennomføre, men likevel
interessant å se hvor mange som ville omtalt en falsk akutt hendelse. Noe lignende har faktisk
skjedd før, ifølge Sigurd Allern (1996, s.233-234). Han skriver om en hendelse i oktober 1988
med fem asylsøkere som hadde falske ID-papirer. På grunn av en plantet historie ble saken,
som Oslos Politimester Willy Haugli i etterkant mente var oppgradert fra en fjær til ti høns,
slått stort opp. VG, Aftenposten og NRK meldte at to av dem var terrorister og presenterte
også ”avslørende bildebevis”. Bare to dager etterpå måtte overvåkningspolitiet dementere hele
saken. Denne saken ble publisert i papiraviser, men man kan tenke seg hvordan disse
”nyhetene” ville spredd seg via nettavisene.
8.3 Fremtiden
Min analyse viser at VG og Dagbladet ikke markerer aktualiteten på front med publiserings-
og oppdateringstidspunkt, slik Engebretsen (2007) fant i noen av hans undersøkte nettaviser.
Både min og Engebretsens analyser viser at nettaviser markerer aktualitet ved å bruke
dramatisk språk og ved å love at saken er under oppdatering. Forhåpentligvis vil nettavisene
til VG og Dagbladet i fremtiden legge inn disse tidspunktene på frontsidene. Dette er noe som
virkelig savnes når man skal orientere seg etter siste nytt i en sak man følger tett. Man må
70
alltid klikke seg inn i saken for å finne ut om artikkelen er oppdatert eller ikke, i tillegg får
man aldri vite hva som er oppdatert.
Hva med kvaliteten på nettjournalistikken? Det er helt klart at med den teknologiske
utviklingen nettavisene har hatt de siste årene, kombinert med en særegen utrykks- og
publiseringsmåte gjør at den helst ikke bør sammenlignes med en papiravis når man skal måle
kvalitet. Det spesielle formatet gjør at det blir som å sammenligne et eple med en banan. I krig
og ulykkesjournalistikk vil kanskje forskjellen være enda større. Kanskje journalistene, slik vi
kjenner dem i dag, er i undertall i fremtidens nettredaksjoner som følge av et større fokus på
grafisk fremstilling i sakene.
Det er fremdeles en del stoff som klippes mellom papir og nettpublikasjoner. På samme måte
har nye medier, som er inspirert av nettavisene, også slitt med barnesykdommer. Nyheter som
leveres på mobiltelefoner er for eksempel i stor grad basert på nettaviser, og man ender ofte
opp med å lese artikler som bare er komprimerte utgaver av nettartikkelen. 102 Mobile nyheter
vil utvilsomt være meget interessant å analysere for å finne ut om denne plattformen forsøker
å være noe eget, eller om det bare er små datamaskiner som kopierer nettavisene.
Nettavisene gjennomgår en kontinuerlig forandring. De fleste forandringene fases inn i
nettsiden litt etter litt, men iblant vil det også være store forandringer av en type som
relanserer nettsiden med nytt og forhåpentligvis forbedret design og brukervennlighet. I takt
med dette har det også utviklet seg en større forståelse for nettmediet og dens behov for å
distansere seg fra papiravisens diskurser. Engebretsen (2007) forklarte dette med Sheperd &
Watters (1998) tre utviklingsfaser hvor man går fra å være sterkt preget av papiravisen til man
ender opp med et produkt som har sin egen utrykksform.
Et viktig poeng som Engebretsen (2007) tar opp er om hvordan tekster er tilpasset den
konteksten de fungerer innenfor. Ved å sammenligne tre av teoretikerne som Engebretsen har
nevnt, Bolter & Grusin (1999) med sin remedieringsteori, Sheperd & Watters (1998) sine tre
utviklingsfaser og Kress (2003) sin reproduksjon (2003), kan vi sannsynligvis konkludere
med at nettavisene ikke ennå har nådd noen av de siste fasene i utviklingen, og vil trolig ikke
komme dit med det første.
102 Et eksempel her er når artikler som baserer seg på bilder og videoer kanskje ikke virker like bra på mobilplattformen, for eksempel når videoformatet ikke støttes på mobiltelefonen. På samme måte kan man, heldigvis i sjeldne tilfeller, i nettaviser få vite at man kan lese mer om saken på side 6, noe som tyder på at hele artikkelen er basert på en papiravis.
71
Engebretsen stilte et godt spørsmål, som jeg omtalte i kapittelet om journalistikk i prosess.
Han spurte om nettavisene skulle ta av seg løpende rapportering av nyheter under utvikling,
mens andre medier tar seg av graving og analyser, eller om nettavisene skulle ha en bred
saksbehandling av både store og små nyhetssaker. Jeg mener at dette faktisk kan være en Ole
Brumm-situasjon hvor man sier: ”Ja takk, begge deler”. Nettavisene har et godt utgangspunkt
til å formidle NÅ-pregede nyheter med hurtig oppdatering, samtidig som nettavisen kan bruke
en enorm arkivdatabase, hypertekstlenking og sosiale medier til å legge til rette for
dyptpløyende saker. Begge to har utvilsomt sin rett i fremtidens nettavis.
72
9. Litteraturreferanser
Allern, S. (1996). Kildenes Makt. Ytringsfrihetens politiske økonomi. (2. Utgave). Oslo: Pax
Forlag
Andersen, Q. S. (2005). Dagens ESS: Avislesing. Lastet ned 23. mars, 2010 fra:
http://www.forskning.no/artikler/2005/oktober/1128326919.86
Bjerkan, K. J. (2008) Konflikten: Georgia og Sør-Ossetia. Lastet ned 12. april, 2010 fra:
http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.6168840
Bolter, J. D & Grusin, R. (1999). Remediation: Understanding New Media. Cambridge: The
MIT Press
Brenna, J. , Andersen, M.M. & Haugen, I.A. (2010) Togledersentralen fikk ikke varslet før
ulykken var et faktum. Lastet ned 22. april, 2010 fra:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=585533.
Crowdsourcing/Wikipedia (2010) Lastet ned 4. Mai, 2010 fra:
http://no.wikipedia.org/wiki/Crowdsourcing
Dagbladet (2004). Dagbladet info. Lastet ned 9. mai, 2010 fra:
http://www.dagbladet.no/om/dagbladet.html
Dagbladet/Wikipedia (2010) Lastet ned 9. mai2010 fra:
http://no.wikipedia.org/wiki/Dagbladet.no
Engebretsen, M. (2007). Digitale Diskurser. Nettavisen som kommunikativ flerbruksarena.
Kristiansand: Høgskoleforlaget
73
Engebretsen, M. (n. d) Hjemmeside. Lastet ned 10. mai, 2010 fra:
http://home.hia.no/~martine/
Futsæter, K. A. (2010). Tilbakegang for papiravisene. Årsrapport for 2010. Lastet ned 23.
mars, 2010 fra: http://www.tns-gallup.no/arch/_img/9090625.ppt
Graven, R. A. (2010). Fra himmel til helvete på 15 år. Lastet ned 8. april, 2010 fra:
http://www.forskning.no/artikler/2010/januar/240764
Institutt for Journalistikk (2008) Kurs våren 2008. Kurskatalog . Fredrikstad
Jensen, H. M. (2009). Tar oppgjør med klippjournalistikken Lastet ned 10. mai, 2010 fra:
http://journalisten.no/story/57694
Kjeldsen, E. J. (2006). Retorikk I vår tid. En innføring i moderne retorisk teori (2. Utgave).
Oslo: Spartacus Forlag
Langåker, S. O (2008) Putin: Georgia har startet krig. Lastet ned 12. april, 2010 fra:
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=198793
Langåker, S. O. & Bjørnås, S. I. (2008). –Russland bombet georgisk flybase. Lastet ned 22.
mars, 2010 fra: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=198827
Lööf, A. & Seybert, H. (2009). Internet usage in 2009 – Households and individuals Lastet
ned 9. Mai, 2010, fra: http://epp.eurostat.ec.europa.eu/cache/ITY_OFFPUB/KS-QA-
09-046/EN/KS-QA-09-046-EN.PDF
Sletten, M. (2009). Slo hodet til blods under spillerpresentasjon. Lastet ned 10. mai, 2010 fra:
http://www.nettavisen.no/sport/article2728385.ece
Store Norske Leksikon (Oppdatert 18.5.2009) Lastet ned 9. mai, 2010 fra:
http://www.snl.no/Nettavisen
74
VG (n. d.). Stiftelseserklæring. Lastet ned 9. mai, 2010 fra:
http://vginfo.vg.no/sider/forstesider.php?aid=303
Wekre, H. (2010). Flytter fra Nettby. Lastet ned 24. april, 20010 fra:
http://www.journalisten.no/story/60942
