naturviterenet magasin fra naturviternenr. 1/ 2014

/ 24

profilenprofessor atle nesje

om ras og klimaforandring

/ 20

student finn ditt lokallag og din

studentkontakt

/ 6

– Styrk jordvernet,

Sylvi!

Naturviterne:

temaBorreliose - en

yrkessykdom?

2 naturviteren

/ Nr. 1 2014

3 leder

4 aktuelt

6 tema: RolfStamnestrøerblittsykavborreliose.

SøkerNavomerstatningforyrkessykdom.

12 reportasje Bekymretforforvaltningenavnaturmangfold.

14 meninger

15 duellen Erdetfarligåspiseoppdrettslaks?

16 politikk –Styrk jordvernet,Sylvi!

18 juristen svarer «Har jegretttilåfåoverførttoukerferie?»

«Har jegretttilammefri?»

20 profilen ProfessorAtleNesjesnakkeromrasogklima-

endringeneviopplever.

24 student Finndinstudentkontaktogdittlokallag.

26 ny i jobben27 på arbeidsplassen Generalsekretærenom:«Gøypå jobben».

28 medlemssider

32 mitt bilde

fo

rs

ide

fo

to: t

or

bj

ør

n h

un

de

re

INNHOLD

2624

tidsskrift for naturviterne naturviteren, 70. årgang, 2013. issn 0801-9290

naturviterneKeysersgt. 5, 0165 oslotlf 22 03 34 00fax 22 03 34 01post@naturviterne.nowww.naturviterne.nonettoopplag: 5500 i henhold til fagpressens forskrifter

ansvarlig redaktør: Christine Kristoffersentlf 411 28 180christine.kristoffersen @gmail.com

Korrektur: tone aamodt

stillings- og forretnings- annonser:flisa trykkeristig@flisatrykkeri.no

Produksjonsplanse www.naturviterne.no

redaKsjonsrÅd:merete skaug Naturviterne torbjørn hundere Naturviterneedith akerø Naturviterne Per rønneberg hauge FylkesmanneniBuskerud sunniva schjetne Statensvegvesen borghild hillestad NMBU finn erlend ødegård NorgesBondelag

trykk: flisa trykkeri astlf 62 95 50 60produksjon@flisatrykkeri.no

20 162624

6

leder /leder /finn roar bruunLeder i Naturviterne

E-post: frb@naturviterne.no

fra 1. januar er norges miljø- og biovitensKaPelige universitet (nmbu) etablert. Det er resultat av en sam-menslåing av Universitetet for miljø- og biovitenskap og Norges veterinærhøyskole. Det startes bygging av nye lokaler på Ås, og om noen år vil det vitenskapelige miljøet på Campus Ås ha den mest moderne bygningsmassen blant Norges universiteter. Over syv milliarder kroner skal investeres. Man bør allerede nå utnytte de nye mulighetene som ligger i et styrket fagfellesskap. Campus Ås har etterhvert utviklet seg til å bli et fullverdig universitet med mange ulike fagretninger. Landbrukshøyskolens tid er forbi. Hadde man kjørt videre på den strategien hadde man ikke hatt et grunnlag for å være landets vik-tigste kompetansemiljø innen naturressurs- og matforvaltning i 2014.

dette har nmbu til felles med naturviterne. Vi startet som faglag for studieretningene ved Norges Landbrukshøyskole. Nå er det lenge siden vi begynte å rekruttere fra andre universi-teter. I dag har vi medlemmer fra alle universiteter og høyskoler med naturfaglige studier. I de modne aldersgrupper har vi fort-satt mange med bakgrunn fra NLH. De yngre medlemmene har utdanning fra alle landets universiteter, og gjerne med et eller flere år i utlandet. Naturviterne vil endre seg i retning mer generelle naturviten-skapelige fag. Det vil påvirke oss som forening. Det er viktig at vi er klar over denne langsomme endringen og endrer oss i takt med den. Det er et skifte fra praktiske, yrkesrettede studier mot mer

Universitetet for bærekraft!spesialiserte naturvitenskapelige studieretninger. Våre medlem-mer er fortsatt eksperter! Bærekraft, kretsløpstenking, forvaltning av natur og naturressurser vil alltid være kjerneoppgaver. Mat, kli-matilpasning, arealforvaltning og næringsvirksomhet med grunn-lag i naturressurser vil også om 10, 20 og 30 år være politiske områder der Naturviternes stemme skal høres.

nmbu har i dag god utdanning innen mat, naturressurser, økonomi, teknologi, samfunnsfag, lektorutdanning, dyrehelse og realfag. Universitet betyr helhet og NMBU har nå kommet langt i å favne helheten i det akademiske univers. Det har blitt et uni-versitet på linje med de gamle store: Oslo, Bergen, Trondhjem og Tromsø. NMBU har noen fortrinn som de bør forbedre og mar-kedsføre: mat- og naturressursforvaltning med økonomi. Det ligger en stor utfordring for NMBU framover: Studiene må forbedres i forhold til næringslivets og samfunnets behov. NMBU kan ikke levere gårsdagens løsninger til morgendagens problemer. Dette krever god kontakt mellom arbeidslivet og uni-versitetet. Her har NMBU et utviklingspotensial. Jeg tror miljøet på Ås kan greie dette, men det forutsetter god kommunikasjon og arbeid med aktuelle bransjer. Jeg har store forventinger til at vi får en spennende faglig utvikling fra Ås i årene som kommer! Jeg og Naturviterne gratulerer NMBU, og ønsker lykke til med fortsettelsen!

foto: Kimm saatvedt

naturviteren 3

4 naturviteren

/ aktuelt

Solid medlemSvekSt i StatenS vegveSenflere og flere ansatte i statens vegvesen velger å melde seg inn i naturviterne. at medlemstallet stiger slik er vi strålende fornøyd med, sier alf støle, sunniva schjetne og daniel thorsell. de er alle tillitsvalgte i naturviterne.

MedlemsfordeleneiDNB

Rimeligere lån og forsikring boliglånsrentene på naturviternes avtale med dnb er nå slik:• boliglån ung (blu) innenfor 85 % av verdigrunnlag: 3,40 %• boliglån (nedbetalingslån) i dnb boligkreditt, innenfor 75 % av verdigrunnlag: 3,50 %• rammelån i dnb boligkreditt, innenfor 70 % av verdigrunnlag: 3,60 %

Ogsånårdetg jelderinnbo-,reise-ogulykkesforsikringharNaturvi-terneengunstigavtalemedDNB.Priseneerfra1. januarredusertmedinntil20%.TakontaktmedDNBforåfåtilbudpådineforsikringer.

obs: overgang til kollektive avtaler fra 1. januar i år.Forsikringsavtalenebleg jortomtilkollektiveavtalerfra1.1.2014.DetteinnebæreratNaturviternevilværeforsikringstakerpåvegneavmedlemmeneiforeningen.Detenkeltemedlemvilståsomforsi-kretunderavtalen.FordeleneratNaturviternekanopptresamletmeddeandretilsluttedeAkademi-kerforeningeneiforhandlingeromdisseforsikringene.Mankandabliistandtilåkunneflytteforsikringenesamlettiletannetselskapomdetbliretønske.

Nærmereinformasjonomlånogforsikringerfinnerduinettbankendinellerpånaturviterne.no.AllehenvendelsertilDNB,alledager,heledøgnet,påtlf: 04800.

MANGE:AlfStøle,tillitsvalgtiVegdirektoratet,SunnivaSchjetne,hovedtillitsvalgtiStatensvegvesenogDanielThorsell,varatillitsvalgtiVegdirektoratetrepresente-rerstadigfleremedlemmer.(Foto:HenrietteErkenBusterud,Statensvegvesen)

NaturviternesmedlemmeriStatensvegvesenharøktfra41medlemmeri2006til135medlemmeri2013.Dettilsvarereng jennomsnittligvekstpå19%perår.Noesomeretmegetgodtresultatinnenmedlemsrekrutteringen.–Jegerstrålendefornøydmedatvifårfleremedlemmerogharøktsåmyeiantall,sierSunnivaSchjetne,hoved-tillitsvalgtforNaturviterne.–Atviskulleøkeantalletmedlemmersåraskttroddevinokikkefornoenårsiden.IdagerarbeidsplassenhennesenavdebedriftenesomrekruttererflestnyemedlemmetilNaturviterne.Sliktgirmerselvtillitfordetillitsvalgtenårdeskalvervekollegaerogengasjeresegitillitsvalgsarbeidet.SchjetneersikkerpåaterfaringoggodetillitsvalgtebetyrmyeforNatur-

viternesvekst.–ViernåmersynligeogbidrartilatNaturviternefremstårsomettroverdigogrelevantfagfore-ningsalternativpåarbeidsplassen.Atviblirflere,betyrogsåatviharfåttpåplasstillitsvalgtapparatiallevårefemregionerogiVegdirektoratet.Dethjelperselvsagtogsåatviharetproftsekretariatiryggen,sierSchjetne.Naturviternehar11hel-tidsansattemedarbeideresomdagligstøtterservice-ogrådgivningsoppga-verformedlemmene.Henvendelsenedreiersegomaltinnenarbeidsliv,lønn,karriereogmedlemsfordelergenerelt.–Viskalhellerikkeleggeskjulpåatvegveseneterenetatsomstadigrekrutterer,ogogsåvokseriantallansatte–noesomogsåførertilnyemedlemmer,fortellerSchjetne.

Naturviterne g jennomfører to åpne nettverkssamlinger i mars. Nettverk for næringsdrivende invi-terer til samling 19. og 20. mars ved Tyrifjorden. Her er tema selvledelse, innovasjon og markedsføring på nett. Nettverk for ledere vil avholdes på Holmen Fjordhotell i Asker 26. og 27. mars. Tema her er ledelse av kunn-skapsmedarbeidere. For mer informasjon og påmelding, se www.naturviterne.no

Nettverkssamlinger i mars

Konkrete forslag til råd og tiltak for en statlig bypolitikk ble lagt frem i en sluttrapport fra Fagrådet for bære-kraftig bypolitikk rett før jul. Bærekraftig byutvikling handler om å dekke de behov og ønsker dagens innbyggere har uten å forringe mulig-hetene for kommende generasjoner til å få dekket sine. Rapporten tar for seg tre hovedområder for politikken; byvekst, bykvalitet og byplanlegging. Det faglige rådet er et fritt og politisk uavhengig råd. Medlemmene representerer ulike faggrupper som eiendomsutviklere, samfunnsvitere, arkitekter, leger, studenter og trans-portplanleggere. Deres mandat har vært å levere faglige råd og bidra til debatten om framtidens bypolitikk. for mer info: reg jeringen.no

BYEN VÅR

RAPPORT:Detvarkommunal-ogmoderniseringsministerJanToreSannersommottokrap-

portensomettåriforveienvarbestiltavdaværendemiljøvernministerBårdVegarSolhjell.

kongen åpnet norgeS nye univerSitet hm Kong harald var til stede ved den offisielle åpningen av norges miljø- og biovi-tenskapelige universitet (nmbu) torsdag 16. januar. Kunnskapsminister torbjørn røe isaksen knyttet det symbolske båndet mellom umb og nvh. FLOTT:RektorMariSundliTveitstråltedahuntokimotHMKongHaraldtildenoffisielle

begivenheten.(Foto:TorbjørnHundere)

Norgesmiljø-ogbiovitenskapeligeuniversitet(NMBU)erensammenslåingavNorgesveterinærhøgskole(NVH)påAdamstueniOsloogUniversitetetformiljø-ogbiovitenskappåÅs(UMB).–Globaleutfordringerinnenklima-ogenergiforsyning,miljø,helse,veteri-nærmedisin,tryggogsikkermatinnenteknologiogfornybareløsninger,brukogvernavarealerognaturressurser,ogutviklingavenbærekraftigbioøko-nomi,kreverøktinnsats.NMBUergodtrustettilågiverdi-fullebidragtildette.Visernåfremimotalleforventningenesomrettesmotoss,saSundliTveit.

KunnskapsministerTorbjørnRøeIsaksenknyttetdesymbolskebåndenemellomdetoinstitusjonene.IdeneneendenstorektorvedNMBU,MariSundliTveit(fraUMB),ogidenandreprorektorHalvorHektoen(fraNVH).Iperiodenframtil2019viluniversi-tetethacampusbådepåAdamstuenogÅs.I2019blirnyelokalerforNMBUsveterinærmedisintattibrukpåÅsogallvirksomhetpåAdamstuenflyttesdatilÅs.NMBUerdeltinnitrefakulteter:Fakultetformiljøvitenskapogteknologi,Fakultetforsamfunnsviten-skapogFakultetforveterinærmedisinogbiovitenskap.

Reg jeringen har besluttet at Land-bruks- og matministeren g jennom-fører en sammenslåing av Statens landbruksforvaltning (SLF) og Statens reindriftsforvaltning (SRF), samt at enheten i Alta styrkes ved at det overføres enkelte fagoppgaver fra SLF til SRF. Sammenslåingen skal være operativ fra 1. juli 2014. Reindriftssty-ret videreføres som i dag. Naturviterne mener det er viktig at det følges opp med ressurser for å bevare kompetan-sen hos Fylkesmannen og i Alta.

Sammenslåing i reindriftsforvaltningen

aktuelt /

naturviteren 5

6 naturviteren

/ Nr. 1 2014

SYK:–Jegblesykfortreårsiden.Blodprøvervisteat jeghaddeborreliaikroppen.Idagklarer jegå jobbe30prosent,oghåper jegskalblibedre,sierStamnestrø.

fo

to: j

ar

le t

øn

del

Etter over 30 år som skogsarbeider har Rolf Stamnestrø (57) fra Hemne fått sykdommen borreliose. Han mener han er blitt smittet fra flåttbitt i arbeidstiden og at han

dermed har rett på yrkesskadeerstatning.

Er borreliose en yrkessykdom?

Tema:

fo

to: c

olo

ur

bo

x.c

om

naturviteren 7

8 naturviteren

/ tema

SKOGINGENIØR:RolfStamnestrøvarferdigutdannetskogingeniøri1984.Sidenharhanhattskogensomarbeidsplass.Idagerhanskogbruks-lederiAllskogSA.–Jegfårgodstøttefraarbeidsgiver.Deharblantannetbetaltutgiftertilalternativbehandling,fortellerStamnestrø.

– I sommerhalvåret får vi flått på oss daglig. Jeg har ikke tall på alle gangene jeg er blitt bitt. Da jeg ble syk for tre år siden viste

blodprøver at jeg har borrelia i kroppen, forteller Rolf Stamnestrø.

Smittet på jobb –krever yrkesskadeerstatning

Jegharsmerterihendeneogføttene,ogtinnitusibeggeørene.Lydeniørenekommeroggår,ogvariereristyrke.Hukommelsensvikter.Også

sover jegdårligomnatten.Jegblirvekketavsmerter.Litenattesøvng jørat jegoftemåleggemegoghvilelittiløpetavdagen,fortellerRolfStamnes-trøfraHemne.

Hanblesykvåren2010.I junisammeårvisteblodprøverathanhaddebak-terienborreliaikroppen.Stamnestrøfikktokortekurermedantibiotika,menkjenteingenbedring.–Jegfortsatteå jobbeforfullt,menkroppenhangikkemed.Idenperiodenvar jegsåhardtkjørtatnår jegvarpåmøtermedgamlekollegerhusket jegikkehvadehet,fortellerStamnestrø.

Iseptember2011gikkhanovertildelvissykemelding,ogvari40-60%jobbfremtilnovember2012dahanblesykemeldtpåfulltid.–Detbrantihendeneogføttenemine.Iethalvtårstidgikk jegtilakupunkturforåseomdetkunnehjelpe.Arbeidsgiverenmin,AllskogSA,betaltebehandlingene.Deharstøttetmegheleveien,noe jegsetterstorpris

TeKST Christine Kristoffersen FoTo jarle tøndel

tema /

på.Menhellerikkeakupunkturkunnehjelpe,sierStamnestrø.Fastlegenhenvistehamtilnevrolog.NevrologenkomfremtilatplageneStamnestrøledavpassetbestmedpolynevropati,enfølgesykdomavborreliasmitte.Polynevropatibetyratflereavdeperiferenerveneikroppen(særligiføttene)ikkefungerersomdeskal.–Nevrologenforeslo jegskulletaantidepressivamotsmertene,mendepilleneble jeghelttulleteav.Sådetkuttet jegutmedengang,sierStam-nestrø.hos aKuPunKtøren han giKKhosfikkhananbefaltåsøkehjelphosNorskBorreliosesenter,detsomnåerstengtavhelsemyndighetene.–JegbegyntetilbehandlingpåBorreliosesenteretifebruar2013.Arbeidsgiverenminbetalteforbehandlingene,ogflyreisentilogfraOslo.PåBorreliosesenteretfikk jegstoredoserantibiotika,ogkjenteatkroppenresponderte.Frakonstantesmerterbegyntesmerteneåsvingefranesteningentingtilveldigsterkt,nestenfradagtildag.Detsalegenvarettegnpåatbehandlingenvirket.Ogsaktekjente jegat jegblebedre,sierStamnestrø.HanfortsattebehandlingenpåNorskBorreliosesenterfremtildetblestengtiseptemberifjor.–Jegsynsdetvarilleatdemåttestenge.Hvorskalmanfåhjelpnå?Forminegendelvar jegblittsåpassfriskettersyvmånedersbehandlingat jeg

snartskullesluttederlikevel.Menhvamedalleandresomslitermeddesammesmertene?Deterforferdeligåværesåsykutenåfåhjelpnoested,sierStamnestrø.han begynte som sKogingeniøri1984,ogi1990blehanskogbruksleder.HelesommerhalvåretharStamnestrøpleidåværeiskogenpå jobb.–Flåtteneroveralt.Jegharikketallpåalledegangene jegerblittbitt,deterumuligåunngå.Da jegblesyk

i2010,utenatlegenklarteåfinneuthvorfor,ba jeghamtaenborreliatest.Denvisteat jeghaddeborreliaiblodet,fortellerStamnestrø.EttersomStamnestrøhøystsann-synligvarblittsmittetavborreliamenshanvarpå jobbmentehandetvarrettogrimeligåsøkeomyrkesskade-erstatning.–LedelseniNaturviternevarenigemedmegog jegharfåttstøtteavfag-foreningenminheleveien.Åblisykavflåttbittg jeldermangeflerenaturvi-

Et godt råd:Hvis du blir bitt av flått – følg med på bittet i dagene etterpå. Hvis det kom-mer en rød ring rundt bittet, eller du blir uvel og dårlig og får influensa- følelse, må du gå til fastlegen din og få antibiotikabehandling så fort som mulig. Borreliainfeksjon kan utvikle seg til sykdom dersom den ikke blir behandlet fort nok og lenge nok til at infeksjonen går helt bort.

Borreliose Den vanligste flåttbårne sykdommen hos mennesker er Lyme borreliose, som skyldes en bakterie. Borreliose blir ofte behandlet med antibiotika. For å kunne påvise en kronisk aktiv borreliainfeksjon er det ofte nødvendig å ta utvidede blodprøver. Vanlige antistoffprøver vil ikke alltid kunne påvise borreliainfek-sjon. For mer info: www.lyme.no

I Norge fins åtte arter blodsugende midd. Skogsflått er den vanligste. Det er den som kan spre smitte til mennes-ker ved å bite seg fast og suge blod. Skogsflått blir regnet som den verste smittebæreren blant blodsugerne i de nordlige delene av europa. Størrelsen på flåtten varierer fra én til over ti millimeter, avhengig av stadium og hvor mye blod den har sugd. (Kilde: Wikipedia)

hva er flått?

FORTVILET:–Jegtroraldri jeghaddeensykemeldingfør jegblesyki2010.Etterjobbpleide jegåsnekrelittpåsmåbruketvårt.Deterdetsluttpånå.Jegorkerikkeholdepåutelenger,sierStamnestrø.

Saken fortsetter på neste side...

naturviteren 9

10 naturviteren

/ Nr. 1 2014

Kvinne nr. 1 uten yrkessykdom får 2 163 113 kroner mindre utbetalt enn kvinne nr. 2 med godkjent yrkessykdom.

Kvinne nr. 1 uten yrkessykdom:Kvinne nr. 1 får kun 66 % av inntekt i forbindelse med aap. Grunnlaget for aap er også begrenset til 6 * G. inntekt/ytelser:2010: cirka kr 437.000 (sykemeldt)2011: cirka kr 370.000 (30 % jobb – 70 % aap)2012: cirka kr 382.000 (30 % jobb – 70 % aap)

Kvinne nr. 2 med godkjent yrkes-sykdom: Hun får samme ytelser fra nav som kvinne nr. 1 pluss: lidt inntektstap: cirka kr 280.000 (inkl. renter) fra 2010-2012tap i fremtidig erverv: cirka kr 1.800.000 (70 % varig tap av ervervsevne - tap i fremtidig erverv/uførhet)menerstatning 20 %: kr 83.113

mann nr. 1 uten yrkessykdom får 1 399 819 kroner mindre utbe-talt enn mann nr. 2 med godkjent yrkessykdom.

mann nr. 1 uten yrkessykdom:mann nr.1 vil kun få 66 % av inntekt i forbindelse med aap. Grunnlaget for aap er også begrenset til 6 * G. inntekt/ytelser:2010: cirka kr 437.000 (sykemeldt)2011: cirka kr 397.000 (30 % jobb – 70 % aap)2012: cirka kr 405.000 (30 % jobb – 70 % aap)

mann nr. 2 med godkjent yrkes-sykdom: Han får samme ytelser fra nav som mann nr. 1 pluss: lidt inntektstap: cirka kr 410.000 (inkl. renter) fra 2010-2012 tap i fremtidig erverv: cirka kr 931.000 (70 % varig tap av ervervsevne - tap i fremtidig erverv/uførhet)menerstatning 20 %: kr 58.819

eksempel: to 30-åringer tjener 479 000 kroner per år og to 50-åringer tjener 591 000 kroner. alle fire blir syke i år 2010. de blir først sykemeldt ett år, deretter får de arbeidsavklaringspenger (aap) i to år. deretter blir alle 70 % ufør. de får konstatert en medisinsk invaliditet på 20 %. to av dem får sykdommen godkjent som yrkessykdom, de andre får ikke. se forskjellen:

økonomiSk forSkjell–DensomikkefårgodkjentsinyrkesskadeelleryrkessykdomavNavogforsikringsselskapet,vilikkefånytegodtavsærordningeneogvilbliøkono-miskskadelidende,sieradvokatStianHenriksenfrafirmaetadvokat.no.Hanharlagetutregningseksempeletsomdusertilvenstre.Talleneerbasertpåg jennomsnittsinntektenfornaturvi-teremedmastergrad.–ForoffentligeansattevilHovedta-riffavtalenkommeinnvederstatnings-beregning.Dettevilværealternativtilyrkesskadeforsikringen,derforsik-ringsselskapetskalg jøreoppsakenutfrabestedekning.Detskalskjeensamordning,sierHenriksen.Destoeldredenyrkessykeelleryrkesskaddeer, jomergunstigvilopp-g jørihenholdtilHovedtariffavtalenvære.Foryngremenneskervillovfes-tetyrkesskade-ogyrkessykdomsfor-sikringgibestdekning,–Detbliråpenbareøkonomiskefor-skjellermellomdensomfårgodkjentyrkessykdom/yrkesskadehosforsik-ringsselskapetogNaviforholdtildensomikkefårdet.Detersåledesverdtåkjempeforsinerettigheter,sieradvokatStianHenriksen.–Forsikringsselskapeterforplik-tettilådekkerimeligeognødvendigeutgifterfor juridiskbistand,noesomkanlettekampenforsværtmange.

– verdt å Kjempe!

nav svarer på spørsmål:

tereennmeg.Deterrettogrimeligatvifårerstatningpåliklinjemedandrearbeidstakeresomblirskadetellersmittetpå jobb,sierStamnestrø.Førhanfikkdenantatteborreliose-infeksjonenogfølgesykdommenpoly-nevropati,haddehansåogsialdriværtsyk.–Jegtroraldri jeghaddeenenestesykemeldingfør jegblesyki2010.Etterjobbpleide jegåsnekrelittpåsmåbru-ketvårt.Deterdetsluttpå.Jegorkerikkeholdepåutelengerogerblittmerinaktiv.Selvom jegerbedreetterbehandlingenepåBorreliosesentereter jegikkeheltfriskennå.Jeg jobberbare30prosent–likevelblirkreftenebruktopp,sierStamnestrø. etter syKemeldingsPerioden påettårerStamnestrøgåttoverpåarbeidsavklaringspenger.–Iverstefallblir jeguføretrygdet.

Davildetutg jøreenstorøkonomiskforskjellom jegfåryrkesskadeerstat-ningellerikke,sierRolfStamnestrø.–Jegmenerdennesakeng jeldermangeflereennmeg.Borreliose-infeksjonmedfølgesykdommermåbligodkjentsomyrkessykdom.Hvisikkeløpermanenøkonomiskrisikovedåhaskogensomarbeidsplass.Detkaningenværetjentmed!

– står borreliasmitte og følgesyk-dommer etter borreliainfeksjon på listen over godkjente yrkessykdom-mer?

–Omborreliasmitteogeventuellefølgesykdommerskalkunnegod-kjennessomyrkessykdomgårikkedirektefremavforskriftentilfolke-trygdloven§13-4.Smittsommesykdommerkanværeomfattetsålengetovilkåreroppfylt.1)Jobbenharmedførtensærskiltsykdoms-ellersmittefare.2)Skadelidteharfåttkomplikasjonfrahjernenog/ellerryggmargen,hjertet,nyrerellerledd.Itilleggmåmanvurdereomdeøvrigevilkårenei§13-4ogkapittel13eroppfylt,foratensykdomskalkunnegodkjennessomyrkessykdom.– hvem bestemmer hvike sykdom-mer som godkjennes som yrkes-sykdommer av nav, politikerne eller nav?–Politikernelagerloverogforskriftersomregulererdette,NAVforvalterdetsompolitikerneharbestemt.

nav sentralt yrkessykdomskontor har svart på spørsmål fra naturvi-teren på generelt grunnlag:

(Kilde:advokat.no)

tema /

Yrkessykdomvilg jeldeskadeligekspo-neringi jobbutoveren24-timersperi-ode.Skadeligpåvirkning/arbeidsuhellinnenforen24-timersperiodeskalvurderessomyrkesskade,altsåsomenarbeidsulykke.Formerinfo:http://www.advokat.no/kompe-tanseomraader/erstatningsrett/yrkesskade/hva-er-yrkessykdom/(Kilde:advokat.no)

YRKESSYKDOM

vant kampen mot staten12.desember2013faltenhistoriskdomiHøyesterett.En72årgammelkvinnefikkmedholdiathunharkravpåyrkesskadeerstatningforsykdom-mersomerpåførtidenperiodenhunjobbetsomtannlegesekretærsiden1958.HunhaddekjempetmotNAVsiden2008.Fagforbundetførtesakenforsittmedlemogvaridesembersværtfor-nøydmedåvinneoverstaten.Høyes-terettslofastatkvikksølvskadereryrkesskade.–Viharfåttengrundigoggoddomsomvimenergirprinsipielleavklaringersombådeharbetydningforyrkessykdomssakergenerelt,menogsågirenviktigogprinsipiellavklaringikvikksølvsakene,saFagforbundetsadvokatAnneGryRønning-Aabyienpressemelding.

fo

to: c

hr

iSti

ne k

riS

toffer

Sen

naturviteren 11

naturviterne anker– så langt har nav avslått stamnestrøs søknad om yrkesskade- erstatning med tre ulike begrunnelser. derfor er det ekstra spen-nende hva trygderetten kommer frem til, sier jurist nielsen.

kommerfremtil.Determuligdeharenannenlovanvendelseenndetidligereinstanser.– er borreliainfeksjon med følge-sykdommer godkjent som yrkessyk-dom per definisjon i folketrygdlovens forskrifter?–Regelverketnevnerikkedennesykdommenmedfølgesykdommerspe-sifikt,menmankankanskjerubriseredenunderenmergenerellkategoriavsykdommersomheter«andresmittsommesykdommernårdenyrkesskaddeharfåttkomplikasjonfrahjernenog/ellerryggmargen,hjertet,nyrerellerledd».Men jegeringenmedisiner,sierGreteK.Nielsen. – hva g jør naturviterne hvis dere taper i trygderetten?–Detmåblieninternvurderingbådeihenholdtilregelverkogbevis.

greteKristinNielsener juristhosNaturviterneogbistårRolfStamnestrøihansklagepå

avslagetomyrkesskadeerstatning.EtteråhafåtttreuliktbegrunnedeavslagitreinstanserhosNavskalsakennåoppiTrygderetten.–NavlokaltbegrunnetavslagetmedatStamnestrøikkehaddefåttnoenobjektivtbekreftetdiagnose,slikattilstandenikkekanvurderesoppmotregelverket.NesteinstanshevdetatStamnestrøikkebleoppfattetavper-sonkretsbestemmelseniforskriftendahanvarskogsarbeider.MensiNavKlageinstansvaravslagetbegrunnetmedatalminneligarbeidiskogenikkeinnebærerenspesifikkrisikosituasjonutoverdetenhverkanutsettesegforidetdagligelivet,sierNielsen.–DetskalblispennendeåsehvaTrygderetten

Ta kontakt!Erdetnoedulurerpåiforholdtilyrkesskadeerstatningelleryrkessykdom?TakontaktmedvårjuristGreteK.Nielsenpåe-post:gkn@naturviterne.no

IfølgeSørlandetsykehusblir300perso-nersykeavborreliainfeksjonhvertår,og200blirinnlagtpåsykehus.Likevelman-glerdetgodetestersomkanpåviseaktivborrelioseikroppen.Snartfårsykehusetsittegetnasjonaleflåttsenter.

Mange blir syke

mangler riktigdiagnoseverktøy

det finnes ingen tester som kan påvise en aktiv borreliose i kroppen, foruten infeksjonen som rammer leddene.Enestesikretegnpåatduerborrelia-infiserterdenkarakteristiskeringensometter-følgeretbittavflått,skriverVG.–Viharingengodetestersomviseratduharenaktivborrelioseikroppen.Definsrettogslettikke,sierEllingUlvestad.Hanerpro-fessorogavdelingsoverlegevedMikrobiologiskavdelingvedHauke-landUniversitetssykehus.Enlitengruppepasienterkanfåledd-borreliose.IdissetilfellenekanmanpåviseaktivinfeksjonvedenDNA-test.DettesteneiNorgeogutlandetkanviseerommantidligereharværtinfisertavborrelia-medandreordommantidligereharværtbittavflått.(Kilde:VG)

STØTTE:–JuristGreteK.NielsenhosNaturviternebistårStamnestrøihansklagepåavslagetomyrkesskadeerstatning.

12 naturviteren

et frokostmøte om naturmangfold ble nylig avholdt på litteraturhuset i

oslo. naturmangfold er grunnlaget for alt liv og dermed avg jørende for vårt livsmiljø, vår velferd og verdiskaping. hvordan skal vi ta vare på mangfold

samtidig som vi bruker arealer til næring, transport og bebyggelse?

foredragsholderne på møtet var: arild lindgaard, seniorrådgiver,

artsdatabanken eva Kristin hansen (ap),

energi- og miljøkomiteen, stortinget iulie aslaksen, forsker, ssb

janne Walker ørka, avdelingsleder, CoWi

erik rigstad, utviklingssjef, CoWi for mer info se: www.naturviterne.no

eva Kristin Hansen, stortings-politiker fra Arbeiderpartiet og medlem av Energi- og miljøkomiteen, kommenterer den politiske situasjonen rundt

naturmangfoldloven slik: – Nå skal praktisering av loven tolkes. Vi vil få en vernediskusjon i et nytt og interessant politisk landskap. Jeg er bekymret i forhold til signalene vi får. Mye av det vi snakker om fins ikke nød-vendigvis langt av gårde til fjells. Naturen ligger også i nærheten av der vi bor. Som politikere møter vi oss selv i døra når vi skal bygge boliger, veier og drive nærings-virksomhet. Hansen beskriver Miljøverndeparte-mentets rolle som sektorovergripende i det å samordne og koordinere de ulike regjeringers miljøpolitikk. For å ta vare på

viktige miljøverdier trenger vi en variert og nyansert verktøykasse og gjennom et samlet lovverk har vi en slik verktøykasse. – Jeg må si jeg er bekymret for det som skjer i forvaltningen vår når jeg ser at miljødepartementet blir ribbet for kom-petanse. I stedet flyttes ting over til kom-munaldepartementet, mener Hansen. Hansen reflekterer også over egen poli-tikk i Trondheim. – I programmet vårt er vi for natur og miljø, men vi er også veldig for boligbygging. Nå har vi valgt den beste dyrka marka for å bygge boliger på, fordi det ligger nær alt, er praktisk og fordi folk ønsker det. Men det er ikke smart, sier Hansen. Finn Roar Bruun, leder i Naturviterne og ordstyrer, sier dilemmaet mellom fagmiljøer er godt kjent. – Vi mener at rundt alle aktiviteter som

- Jeg er stolt av Naturmangfoldloven. Den har slått fast føre var- prinsippet, der tvilen skal komme naturen til gode. Det er viktig

når vi skal forvalte naturen vår, sier Eva Kristin Hansen (Ap).TeKST og FoTo torbjørn hundere

bekymret for forvaltningen av naturmangfold

ÆRLIG:Myeavdetvisnakkeromfins

ikkenødvendigvislangtavgårdetil

fjells.Naturenliggerogsåinærheten

avdervibor.Sompolitikeremøtervi

ossselvidøranårviskalbyggeboliger,

veierogdrivenæringsvirksomhet,sier

EvaKristinHansen.

/ reportasje

reportasje /

89 mm bred x 127 mm høy

ØNSKER DU Å BLI LÆRER I NATURBRUK ELLER REALFAG?

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)tilbyr Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i realfag og naturbruk.

Søk PPU ved NMBU som kvalifiserer for undervisning i grunnskolen, i videregående opplæring, i lærebedrifter og

rådgivnings- og formidlingsarbeid i offentlig og privat virksomhet.

Høsten 2014 starter et deltidsstudium over to år og et ettårig heltidsstudium som består av felles ukessamlinger, veiledet praksisopplæring og oppgavearbeid via Internett.

Første samling høsten 2014 er lagt til uke 33.

Regjeringen innførte i 2009 en ordning med ettergiving av studiegjeld for å rekruttere flere lærere i realfag i videregående skole, se http://www.lanekassen.no/

Søknadsfrist 15. april 2014

For mer informasjon kontaktSeksjon for læring og lærerutdanning – IMT,

NMBUBoks 5003, 1432 Ås · tlf 64 96 61 61 · faks 64 96 61 75

e-post: sll@nmbu.nohttp://www.nmbu.no/sll

Assisterende kornforedlere i Graminor AS

Graminor er et planteforedlingsselskap som driver planteforedling, sortsrepresentasjon og prebasisavl for å sikre at norsk jord- og hagebruk i fremtiden får tilgang på klimatilpasset, variert og sykdomsfritt sortsmateriale. Det er 30 ansatte ved bedriften, og hovedkontoret ligger på Bjørke forsøksgård i Hamar kommune.

Flere av Graminor sine erfarne kornforedlere nærmer seg pensjonsalderen, og det er behov for rekruttering av nye medarbeidere. Selskapet har også oppgaver i flere forskningsprosjekter tilknyttet planteforedling. I nær framtid ønsker vi derfor å utvide staben med to hele stillinger:

- Assisterende byggforedler med hovedarbeidsområde i nyopprettet foredlingsprogram for toradsbygg.

- Assisterende hveteforedler med hovedarbeidsområde innen foredling og prøving av høsthvete.

Begge stillingene innebærer arbeid/ansvar for forskningsprosjekter

Vi søker yngre personer med utdannelse innen plantedyrking, plantefag, planteforedling eller lignende på masternivå. Du bør ha et hjerte for norsk landbruk og være interessert i korndyrking generelt, og gjerne i sorter og sortsutvikling spesielt. Kunnskaper innen genetikk og bioteknologi er en fordel, men ingen forutsetning. Det vil bli gitt muligheter til videreutdanning. Annen nødvendig opplæring i den spesielle virksomheten som kornforedling er, vil bli gitt fortløpende.

Graminor kan tilby et interessant og variert arbeid med store faglige utfordringer. Vi har et godt fagmiljø og arbeidsmiljø med en fin blanding av erfarne og unge medarbeidere.

Lønn etter avtale, gode pensjons- og forsikringsordninger.

Ta gjerne kontakt med byggforedler Stein Bergersen, tlf. 472 37 587 eller hveteforedler Jon Arne Dieseth, tlf. 908 39 416 for nærmere opplysninger.

Søknadsfrist 1. mars. Interesserte studenter som regner med å bli ferdige med sine studier i løpet av 2014 oppfordres til å søke. Søknad med CV, attester og evt. referanser sendes til: graminor@graminor.no eller til Graminor AS, Hommelstadvegen 60, 2322 Ridabu.

Graminor er et planteforedlingsselskap som driver planteforedling, sortsrepresentasjon og prebasisavl for å sikre at norsk jord- og hagebruk i fremtiden får tilgang på klimatilpasset, variert og sykdomsfritt sortsmateriale. Det er 30 ansatte ved bedriften, og hovedkontoret ligger på Bjørke forsøksgård i Hamar kommune.

Flere av Graminor sine erfarne kornforedlere nærmer seg pensjonsalderen, og det er behov for rekruttering av nye medarbeidere. Selskapet har også oppgaver i flere forskningsprosjekter tilknyttet planteforedling. I nær framtid ønsker vi derfor å utvide staben med to hele stillinger:• Assisterende byggforedler med hovedarbeidsområde i nyopprettet foredlingsprogram for toradsbygg.• Assisterende hveteforedler med hovedarbeidsområde innen foredling og prøving av høsthvete.

Begge stillingene innebærer arbeid/ansvar for forskningsprosjekter.

Vi søker yngre personer med utdannelse innen plantedyrking, plantefag, plante-foredling eller lignende på masternivå. Du bør ha et hjerte for norsk landbruk og være interessert i korndyrking generelt, og gjerne i sorter og sortsutvikling spesielt. Kunnskaper innen genetikk og bioteknologi er en fordel, men ingen forutsetning. Det vil bli gitt muligheter til videreutdanning. Annen nødvendig opplæring i den spesielle virksomheten som kornforedling er, vil bli gitt fortløpende.

Graminor kan tilby et interessant og variert arbeid med store faglige utfordringer. Vi har et godt fagmiljø og arbeidsmiljø med en fin blanding av erfarne og unge medarbeidere. Lønn etter avtale, gode pensjons- og forsikringsordninger.

Ta gjerne kontakt med byggforedler Stein Bergersen, tlf. 472 37 587 eller hveteforedler Jon Arne Dieseth, tlf. 908 39 416 for nærmere opplysninger.

Søknadsfrist 1. mars. Interesserte studenter som regner med å bli ferdige med sine studier i løpet av 2014 oppfordres til å søke. Søknad med CV, attester og evt. referanser sendes til: graminor@graminor.no eller til Graminor AS, Hommelstadvegen 60, 2322 Ridabu.

Assisterende kornforedlere i Graminor AS

Graminor er et planteforedlingsselskap som driver planteforedling, sortsrepresentasjon og prebasisavl for å sikre at norsk jord- og hagebruk i fremtiden får tilgang på klimatilpasset, variert og sykdomsfritt sortsmateriale. Det er 30 ansatte ved bedriften, og hovedkontoret ligger på Bjørke forsøksgård i Hamar kommune.

Flere av Graminor sine erfarne kornforedlere nærmer seg pensjonsalderen, og det er behov for rekruttering av nye medarbeidere. Selskapet har også oppgaver i flere forskningsprosjekter tilknyttet planteforedling. I nær framtid ønsker vi derfor å utvide staben med to hele stillinger:

- Assisterende byggforedler med hovedarbeidsområde i nyopprettet foredlingsprogram for toradsbygg.

- Assisterende hveteforedler med hovedarbeidsområde innen foredling og prøving av høsthvete.

Begge stillingene innebærer arbeid/ansvar for forskningsprosjekter

Vi søker yngre personer med utdannelse innen plantedyrking, plantefag, planteforedling eller lignende på masternivå. Du bør ha et hjerte for norsk landbruk og være interessert i korndyrking generelt, og gjerne i sorter og sortsutvikling spesielt. Kunnskaper innen genetikk og bioteknologi er en fordel, men ingen forutsetning. Det vil bli gitt muligheter til videreutdanning. Annen nødvendig opplæring i den spesielle virksomheten som kornforedling er, vil bli gitt fortløpende.

Graminor kan tilby et interessant og variert arbeid med store faglige utfordringer. Vi har et godt fagmiljø og arbeidsmiljø med en fin blanding av erfarne og unge medarbeidere.

Lønn etter avtale, gode pensjons- og forsikringsordninger.

Ta gjerne kontakt med byggforedler Stein Bergersen, tlf. 472 37 587 eller hveteforedler Jon Arne Dieseth, tlf. 908 39 416 for nærmere opplysninger.

Søknadsfrist 1. mars. Interesserte studenter som regner med å bli ferdige med sine studier i løpet av 2014 oppfordres til å søke. Søknad med CV, attester og evt. referanser sendes til: graminor@graminor.no eller til Graminor AS, Hommelstadvegen 60, 2322 Ridabu.

påvirker naturen må det brukes naturvi-terkompetanse for å lage et godt beslut-ningsgrunnlag for politikerne. Har du vondt i ei tann går du til tannlegen, har du et rør som er lekk ringer du rørlegge-ren. Men hvis du skal gjøre noe i naturen – da gjør du det selv! Nordmenn har et godt forhold til natur, og dermed tror de fleste at de kan natur, sier Bruun.

Christian Steel, generalsekretær i Sabima, er enig med dem som er litt skuffa over situasjonen i dag. Men han ser også en del gode eksempler på at der man faktisk har kunnskap og vet hvor naturverdiene er, der blir planene bedre. – Selv om det nok fins eksempler på at politikerne ikke hører på kunnskapen, sier Steel.

Arild Lindgaard, seniorrådgiver i Artsdatabanken, forteller om hvordan rødlistene i dag har en sterk posisjon som viktig kunnskapsgrunnlag for norsk naturmangfold. – Kompetanse er avgjørende på alle nivå. Vi vet blant annet at den største trusselen mot biologisk mangfold ikke er klimaendringene, men arealendringer.

naturviteren 13

–Vimeneratrundtalleaktivitetersom

påvirkernaturenmådetbrukesnatur-

viterkompetanseforålageetgodt

beslutningsgrunnlagforpolitikerne,

sierFinnRoarBruunTilhøyreibildet:

ArildLindgaardfraArtsdatabanken.

14 naturviteren

/ Nr. 1 2014 meninger /fo

to: n

or

geS

pelS

dyr

alS

lag

skriv til oss!Du er velkommen til å skrive inn til Naturviteren og si din ærlige mening om ting som opptar deg. Men skriv kort, helst ikke mer enn 2300 tegn inkludert mellomrom. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innleggene.Send teksten din på epost til: naturviteren@gmail.com

begrepetdyrevelferdharmangedefinisjoner,menskillersegfraetikkogdyrevernvedatmåleteråtilbyartsspesifikkeproduksjonsforholdsomoppfyllerkravtilmat,vann,ly,temperaturregule-ring,fraværavsykdomogstress,ogsomogsågir

mulighetforutøvelseavnaturligatferd.Dyrevelferdhandlerikkeomindividetsretttilåværeellerikkeværeimennes-kestyrteomgivelser,menvårevneogviljetilåg jørelivetfordyretsågodtsommulig.Påliklinjemedandrehusdyrproduksjonerinneholder«For-skriftforholdavpelsdyr»mangeogdetaljertekravtildyre-holdet.Nettingunderlageterlikenaturligforminkogrevsomspaltegulvforkyr,miljøburognettingforhøns,ogbetongforgris.Nettingeng jøratavføringogpelsfjernesnaturligfraburet,ogikkebyggesoppogførermedsegsykdomogskaderpåpoter,pels,respirasjonssystemogsåvidere.Alloppstallingmedbetydningforsosialstrukturinne-holderkompromissbasertpådeforutsetningerdyreart,samfunn,lovverk,handelsstandogkonsumentersetter.Dyreneblirnoenfriheterfattigere,samtidigsomatsultogtørstelimineres,fareforpredatorereristorgradfjernet(unntattsau),sykdombehandlesraskt,ogdyreneholdesvedkomfortabletemperaturer.Minkogrevlevernaturligismågrupper,oghusdyrholdeterioverensstemmelsemeddennenaturligeatferden.Atdeeroppstalletitusentallharikkenødvendigvisbetydningforderessosialeomgang,somførstogfremstermeddyreneisammebur.Avlpåpelsdyrharvistsegågiraskeresultaterinnen

tamhetogredusertfryktsomhetoverformennesker.Deterderimotikketilrådeligmedhurtigavlsmessigframgangpåenkeltegenskaperifareforkobledegenersomkanføretilenøkningavandreuønskedeegenskaperogsykdommer.Medtankepåpelsdyrnæringensavlsmessigeframganginnentamhet,mener jegmåletertilstrekkeligogforeløpigopp-nåddiforholdtildentotalebelastningavenenkeltfaktor.Dersompelserenuberettigetproduksjonbørdetogsåretteslysmotlignendedyrehold.Merinosauholdeskunforullogavlesderetter,noesomg jøratkjøttkvalitetenerforrin-getogikkebrukestilmenneskemat.Engeitebukkbeholdesdersomdenharavlsmessigverdi,mendeflestedestrueresetterfødselfordigeiterhovedsakeligholdesformelk.Hanneriavlslinjeneforeggleggendehønsdestrueresogsåfordideikkeharverdiforvidereproduksjon.Enkelteselskapsdyrhavnerogsåiengråsoneavsammen-ligningnårdetersnakkomvelferdogetikk.Hamsteribureretgodtillustrerteksempelinnenatferdtilpasning.Detilbysofteethjulåløpeisomerstatningfordekilometernedekantilbakeleggepåenvanlignattuteinaturen.Viderekanholdavhestpåbås,fiskiakvarium,ogrotter,selskapsmus,kaninogfugliburdiskuteresietvelferdsmessigperspektiv.Medunntakavhesterikkedeøvrigearteneinærhetenavåværedomestisert,børdadisseogsåforbys?Poengeterikkeåpekepåaltsomerdårligogtvilsomt,detvilalltidværeromforforbedringer.Detsomerviktigeratviheletidenlærer,ogatforskninghjelperosstilåforståhvasomerfordelaktiginnenhusdyrhold.

eriCa hogstad fjæran MASTERSTUDENTIETOLOGI

VEDNMBU(TIDLIGEREUMB)

Innleggeteretsvarpå«Misforståtte

≈argumentermotpesldyr»somstopåtrykki

forrigenummeravNaturviteren.

– Dersom man skal diskutere pelsdyroppdrett er det viktig ikke å snakke forbi hverandre. Den første definisjonsbristen oppstår når etikk og dyrevelferd brukes om hverandre.

Pelsdyroppdrett i et mangfoldig perspektiv

Ja

duellen /

anders goKsøyrProfessor,dr.scient.InstituttlederInstituttforbiologivedUiB

risiKovurderinger gir aldri enKle ja-ellernei-svar.Atoppdrettslaksinneholdersunnenæringsmidlersomomega3-fettsyrererklart.AtdeninneholderuønskedestoffersomPCB,bromerteflammehemmereogandreuhumskhetererogsåklart.Flereogflerestudierviseratdensamledebelastningenavslikestofferkangihelse-effekter,bådeiformavfedme,diabetesoghjerte-ogkarsykdommer.Daskalvipasseossforåfåiossformyeavdissestoffenenårvikan.Noenmatvarerkandetderforværelurtåspisemindreav,ogdetteg jelderspesieltfetfisk,inkludertoppdrettslaks,menogsåmakrellogsild.Mendetg jelderogsåhvilkeproduktervibrukerogomgirossmedihverdagen,somkosmetikk,plastflaskerogannetredskapsomkommerikontaktmedmat.

Ja,detvil jegsi.Bådeundergraviditetogunderamminggirdetteetunødvendighøytinntaksomkanoverførestilbar-net.Tahellertranforåfånokomega3ogvitaminD.Flerestudierviseratmerenntomåltidermedfetfiskiukenøkerhelserisikoengenerelt,ikkebareforgravideogammende.

Ja,mendeterkanskjeikkesårart,nårmyndigheteneikkeharetregelverksomsettertydeligegrenseverdierforallestoffenesomfinsifisk,ogikkepåleggerprodusenteneådeklarerehvilkenivåerproduktetderesinneholder.Nårdetersagt,harvifortsattlangtig jenførviforståraltomhvordanmiljøgiftervirkerpåkroppenvår,ogspesieltomdensåkalte«cocktail-effekten»,detvilsihvordanstoffervirkernårviblireksponertforflereulikestoffersamtidig.Ietførevar-perspektiv,børviderforsettestrengegrense-verdierforstoffersomharslikeeffekter.

– innebærer det en risiko for å skade fosteret hvis gravide kvinner spiser oppdrettslaks tre ganger i uken?

– syns du norske forbrukere tolererer for høye grenser av miljøgifter i oppdrettslaksen?

er det farlig å SpiSe oppdrettSlakS?

Nordmenn er blitt et laksespisende folkeslag, og oppdrettslaks er blitt den nye folkefavoritten. Men noen norske leger, professorer og internasjonale helse-

eksperter mener kvinner, barn og ungdom bør holde seg unna oppdrettslaks på middagsfatet på grunn av miljøgifter i fisken.

nei, det er mye farligere Å la være.Helsemyn-digheteneiNorgeanbefalerossåspisesjømattilmiddagto-tregangeriuken,fordidetbeskyttermothjerte-ogkarsykdom.Detbetyratdersomduspisersjømatregelmessigerdetmindrefareforatduskaldøavhjer-testans.Oppdrettslakserenunikmatpakkemedmarintomega-3,vitaminD, jodogproteineravhøykvalitet,ogdeterfåandrematvarersominneholderdissenæringsstof-fene.Allmatsomkjøtt,egg,melk,kornogfiskinneholderogsåsmåmengdeuønskedestoffer.NIFES(Nasjonaltinstituttforernærings-ogsjømatforskning)harovervåketdissestoffeneinorskoppdrettslaksicirka10år.Viharanalysertcirka100000fisk,ogoppdrettslakserdermedenavdeartenevivetmestom.NivåeneavdeuønskedestoffeneerlangtundergrenseverdienesomerfastsattfordissestoffeneiEU.

Nei,detg jørdetikke.GravideiNorgebørøkeinntaketsittavsjømat(inklusivoppdrettslaks).Næringsstoffenefraoppdrettslaksenersværtviktigebådeforbarnetogformoren.Marintomega-3fraoppdrettslaksenerviktigforbarnetshjerneutvikling,ogferskeresultaterfraNIFEStyderogsåpåatsjømatisvangerskapetkanbeskyttemorenmotsymptomerpådepresjonetterfødselen.Nivå-eneavmarinemiljøgifterioppdrettslakshargåttbetydeligneddesiste10årene.Detbetyratgravidekanspiseendafleremåltideroppdrettslaksnåennfør.Artersomsild,makrell,torskogseierogsåutmerketikostholdet.

Nei,detfinsuønskedestofferiallmat.Verdenshelseorga-nisasjonharberegnethvormyevitåleravulikestoffutennoenfareforhelseskade.Bådeoppdrettslaks,makrellogsildertryggmat.

ingvild eide graff Forskningsdirektør

TryggogsunnsjømatNIFES

Nei

– syns du norske forbrukere tolererer for høye grenser av miljøgifter i oppdrettslaksen?

– innebærer det en risiko for å skade fosteret hvis gravide kvinner spiser oppdrettslaks tre ganger i uken?

naturviteren 15

16 naturviteren

– reg jeringen bør ta ansvar for at matjorda vernes ved å gi et tydelig signal til kommunene om ikke å omdisponere jord i sine planprosesser, mener finn roar bruun, leder i naturviterne.

TeKST Christine Kristoffersen naturviterne krever at reg jerin-gen viser samfunnsansvar. oppropet

«styrk jordvernet» har skapt stort engasjement i sosiale medier og

aksjonen har fått omtale i mange lokalaviser. lederen i naturviterne

har hatt kronikker om jordvern både i aftenposten, dagens næringsliv og

nationen: «gjør bruk av naturviterkompetansen og

lytt til den i forvaltningen av arealer».

(Fo

to:T

jorb

jørn

Ta

nd

be

rg)

lLandbruks- og matminister Sylvi Listhaug ga nylig grønt lys til omdisponering av over 1000 mål dyrket mark i Trondheim. Det fikk mange naturvitere

til å reagere. Flere enn 8200 personer skrev under oppropet: «Styrk jordvernet i Norge.» Underskriftene ble overrakt statsråden av ledelsen i Naturviterne. – I en verden med økende befolkning og klimaendringer blir det avgjørende å bevare produksjonsevnen for mat i de nordlige regionene. De sørlige regioner vil få dramatisk forverrede vilkår for land-bruk. Knapphet på mat og usikkerheten i verden vil øke. Det er viktig for en nasjon å sikre mat til egen befolkning. Mat er grunnlaget for et stabilt samfunn, sier Finn Roar Bruun, leder i Naturviterne. – Hvorfor kan man ikke bare hogge litt skog og lage en åker der hvis vi får matmangel?

– Norge er et land med sterkt begren-sede ressurser av dyrka og dyrkbar jord. Vi kan med andre ord ikke holde produk-sjonen oppe ved å dyrke opp arealer. Skal du erstatte god kornjord må du dyrke opp et mye større areal av skog. Det er heller ikke sikkert at man finner nok areal med et klima som egner seg for matkorn- produksjon. – Hva syns du den nye regjeringen bør gjøre for å styrke jordvernet? – Regjeringen bør ta ansvar for at matjorda vernes ved å gi et tydelig signal til kommunene om ikke å omdisponere jord i sine planprosesser. Videre bør de slutte med å gi kommunene medhold i innsigelsessaker med begrunnelsen at de lytter til lokaldemokratiet. Kommunene tar ikke ansvar for matforsyningen, det må staten gjøre! Regjeringen må sikre at kommunene har og bruker rett kom-

/ politikk

– Styrk jordvernet, Sylvi!

OPPROP:LedelseniNaturviternegir

8200underskriftertilstatsrådSylvi

Listhaugmedønskeometstyrket

jordvern.(Foto:Svein-ErikDahl)

Landbruks-ogmatministerSylviListhaug

petanse i sin saksbehandling. Mange politikere kjenner ikke konsekvensen av å bygge ned matjord og mangler alter-nativer i sine planprosesser. Naturviter-kompetansen er sterkt redusert i norske kommuner, også i distriktene, sier Bruun. – Hvor mye omdisponering av matjord hvert år er Regjeringen villig til å aksep-tere, Sylvi Listhaug? – Jeg er realpolitiker, og har ikke som ambisjon å gå inn på en nullvisjon for tap av dyrka mark i Norge. Jeg tror heller ikke vi kan fastsette et helt eksakt tall for hvor mye det er riktig å omdisponere. Jeg er opptatt av strengt jordvern, men jordvernet må også balanseres mot andre interesser i samfunnet, enten det er stor-samfunnets eller lokalsamfunnets ønsker. Det er det politiske dilemmaet. Det var også utfordringen under den rødgrønne regjeringen da 58.920 dekar dyrka mark ble omdisponert. – Hva vil Regjeringen gjøre i praksis for å styrke jordvernet og sikre ressursgrunn- laget for matproduksjonen? – Plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet vi har i dag for å forvalte arealene og ta vare på matjorda. Jeg mener at en aktiv bruk av plan- og bygningsloven gir mulighet for langsik-tige løsninger som ivaretar hensynet til samfunnsutviklingen samtidig som vi tar vare på matjorda. Først og fremst mener jeg det blir viktig å få kommunene til å gjøre en god jobb med sine arealplaner. Denne regjeringen har stor tro på lokal- demokratiet, og mener at det er lokalt at man kjenner sine utfordringer best. Det er viktig at kommunene vektlegger jordverninteressene sterkt i sin planleg-ging og på den måten tidlig ser betyd-ningen av jordressursene og ser etter alternativer til omdisponering. Kommu-nene må også arbeide for en høyest mulig utnyttelse av gamle og nye byggeområder, sier Listhaug til Naturviteren. Hun mener en kommunereform vil gi mulighet til en bedre arealplanlegging. – Regjeringen er i gang med å planlegge en kommunereform. I store kommuner vil det være mulig å vurdere store arealer under ett, og det vil være flere områder tilgjengelig med sikte på utbygging. I store kommuner vil det også være mulig å bygge opp større og bedre fagmiljøer, sier Sylvi Listhaug. – I tillegg vil jeg ta initiativ til en dialog med kommunesektoren gjennom KS, og ta opp dette temaet med sikte på en dia-log om hvordan dyrka mark kan ivaretas bedre i kommuneplanleggingen.

maria sundby haugenarealplanlegger i sandefjord kommune

thorstein holtsKogarealplanlegger i sandnes kommune

tove hellemarealplanlegger i melhus kommune

– hva syns du reg jeringen bør g jøre for å styrke jordvernet? –Dersomdetgistillatelsetilbrukavdyrkamarkbørdetkunnestilleskravtilutbyggeromg jenbrukavmatjorda.Utbyggermådasørgeforatmatjordag jenbrukesmeddenhensiktåøkeverdienpådyrkamarkandresteder,ellerdenkanbrukestilnydyrking.Der-somdetteikkelarsegg jøreipraksis,kanløsningenværeatutbygger«kjøpersegfri»fradettekravetvedåsetteavpengerietfondsomkanbrukestilnydyrkingellertilsvarendetiltak.Etsliktkravvilleredusertkostnadsfor-skjellenemellomåbyggepådyrkamarkkontraandrearealer.– tror du større kommuner vil g jøre det lettere å bevare matjorda?–Tildelstror jegdet.Daharkommu-nenflerearealeråtilbyenutbygger.

– hva syns du reg jeringen bør g jøre for å styrke jordvernet? –Ja,detbestedekang jøreeråikketillateformyebyggingpålandbruks-jord.Såenkelterdet.Landbruksjordaerlettvintåta.Detmåskjerpesinn.Detmåstrengerelovertilforåregu-lerebyggingen.Ivårkommuneerdetmangeutbyggingsspørsmålfordiviharjordbruksarealernærtinntilbebyggel-sen.Hererdetlagtinnenlangsiktiggrensemotdyrketmark,etvern,somflerekommunererblittenigeom.FylkesdelplanJærenhindrerutbygginginnenfordennegrenseniet40-årsperspektiv.– tror du større kommuner vil g jøre det lettere å bevare matjorda?–Bådeog.Pressområdenevilimangetilfellerværedesamme,selvomkommunenskulleblistørre.

– hva syns du reg jeringen bør g jøre for å styrke jordvernet? –Utfraetberedskapsmessighensynermatjordanoeavdetviktigstevihar.Reg jeringenmåderforsluttemedååpneoppforutbyggingerpådyrka-marka.JegsynsReg jeringenistørregradmåbidratilåredusere,ogallerhelststoppe,nedbyggingenvedåleggestørrevektpåtransformasjonavalleredeutbygdeområder.Debørogsåleggevektpåhøyutnyttelseavarealersomtasibruk,ogetablerevernavdyrkamarka.Detertrossaltmatfor-syningentilkommendegenerasjonerdethandlerom.Ogsåsyns jegatdeikkeskalåpneforomdisponeringeriinnsigelsessaker.– tror du større kommuner vil g jøre det lettere å bevare matjorda?–Nei,dethar jegingentropå!

naturviteren 17

18 naturviteren

/ Nr. 1 2014/ juristen svarer

grete nielsen JURIDISKRÅDGIVERINATURVITERNE

rett & pliktsom medlem av naturviterne får du juridisk rådgivning og bistand i alle arbeidslivsspørsmål.

som medlem får du også inntil to timers gratis bistand av advokatfirmaet legalis i saker som

ikke angår arbeidsforholdet.

Har jeg rett til ammefri

med lønn?

Spørsmål: Jeg er naturvitermedlem. Jeg skal snart tilbake i jobb igjen etter fødsels-permisjon, og lurer på om man har rett til ammefri med lønn?

Svar: Fra 1. januar 2014 er retten til betalt én time ammefri nedfelt i arbeidsmiljø- loven, § 12-8. Tidligere fastsatte arbeids- miljøloven at man hadde denne retten, men uten lønn. Dette gjelder alle ammende mødre med barn under ett år så lenge mors arbeidsdag er syv timer eller mer. Dette er minimumskrav, så det innskrenker ikke eksisterende rettigheter til lengre ammefri gjennom tariffavta-lene. Jobber du i stat eller kommune har du rett til inntil to timers lønnet fritid til dette formålet. Dette følger av hovedtariffavtalen i KS-området kap. 1 § 8.3.4: «Arbeidstaker gis fri med lønn inntil 2 timer pr arbeidsdag for å amme sitt barn». For statsektoren følger det av hovedtariffavtalen § 19.4: «En arbeidsta-ker som arbeider hel arbeidsdag og som ammer sitt barn har rett til tjenestefri med full lønn i inntil to timer pr. dag».

Det er ikke regulert hvordan man tar ut denne tiden, men en viss veiledning er gitt i arbeidsmiljølovens bestemmelse om at fritiden kan tas ut i én halv time to ganger daglig eller som redusert arbeids-tid én time hver dag.

Grete Nielsen er juridisk rådgiver i Naturviternes sekretariat, med spesialfag i individuell arbeidsrett. Hun arbeider med alle former for juri-disk rådgivning til medlemmene innen arbeidsrett. I tillegg har hun ansvaret for lønns- og tariffspørsmål for Naturviternes medlemmer i privat sektor. Grete har tidligere jobbet som rådgiver i Helseavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus og som førstekonsulent i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). I tillegg har hun jobbet med juridisk rådgivning på frivillig basis for Kreftfore-ningen og JURK (Juridisk rådgivning for kvinner).

HaR du SpøRSmåL tiL juRiSten?ta kontakt med Grete på e-post: gkn@naturviterne.no

Se mer om jurdisk bistand og kontaktinfo til Legalis på nettsiden vår: www.naturviterne.no

Har jeg rett til å få over-

ført to uker ferie?

Spørsmål: Jeg startet i ny jobb, 100 % stilling, 1. mars i 2013. I 2013 tok jeg ut 15 dager ulønnet ferie, og søkte om overfø-ring av de siste 10 dagene. Vi har fem uker ferie i året i følge kon-trakten. Jeg har ikke fått tilbakemelding på søknaden min, men på lønnsslippen for januar står det bare at jeg har fem uker ferie i år, altså har de siste 10 dagene ikke blitt overført. Er det mulig for arbeidsgiver å nekte å overføre ferie man har til gode?

Svar: Vårt råd er å ta en henvendelse til arbeidsgiver, hvor du ber om svar på din søknad. Normalt sett skal feriefritiden avvikles hvert år. Det følger imidlertid av ferieloven § 7 at arbeidstaker og arbeids-giver skriftlig kan avtale at man kan over-føre inntil to uker ferie til det påfølgende år. Det forutsetter at begge parter er enige om dette. Men det følger videre av denne bestemmelsen at ferie som ikke blir avvi-klet i tråd med lovens bestemmelser, blir overført til det påfølgende år. Dette betyr for deg at du kan kreve å ta ut de to ukene ulønnet i 2014. Tidspunktet for uttak må skje i samråd med arbeidsgiver.

fo

to: t

or

bjø

rn

hu

nd

er

e

Nettstedet inneholder:• kommunenesmyndighetogplikt• veiledning• maler,sjekklister,brevogskjematil saksbehandling• godeeksemplerogargumenter• nyheter• oversiktovertilgjengeligverktøysomfor eksempeldatabaser,kartverkogstatlige støtteordninger

InnholdetpåMiljøkommune.nodekkerhelemyndighetsområdettilKlima-ogmiljødepar-tementet.Detblirvurdertåutvideinnholdetsådetomfatterandreregelverk.

Miljøkommune.nokanogsåværetilnytteforandreansattesamtpolitikereikommunene.Næringsliv,organisasjoneroginnbyggerkanogsåhainteresseavnettstedet.

Miljøkommune.noerlagetavMiljødirektoratet,Kartverket,Riksantikvaren,StrålevernetogKlima-ogmiljødepartementet,isamarbeidmedkommuner.

Miljøkommune.no er en veiviser for ansatte i kommunene. Nettstedet er utviklet for å styrke kommunenes arbeid med miljøforvaltning og planlegging.

www.miljokommune.no

naturviteren 19

20 naturviteren

/ Nr. 1 2014

AtlE NESjE er professor i kvartærgeologi ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen, og tilknyttet Uni Research

ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen.TeKST og FoTo øyvind ødegÅrd

høsten 2005 gikk det to skred i befolkede deler i bergensområdet. liv gikk tapt. skredene skal ha vært en følge av ekstreme mengder nedbør tilknyttet orkanen Katrina. På det meste ble det registrert 156 mm nedbør på ett døgn. – går det flere skred nå enn for 100 år siden, professor atle nesje?Selvomviikkeharpåliteligstatistikksålangttilbakeitid,kandetvirkesomskredaktivitetenhartiltattdesenereårene.Viharogsåfåttskredogstein-sprangpånyesteder.Klimaforandringeneviopplevernåg jøratdetmesttroligvilgårasoftereenndetg jordefør.Storenedbørmengderpåkorttidføreroftetil jordskredogsteinsprang.IfjorvintervardetkaldtpåVestlandetmedmyeisifjellsprekker.Nårvannifjellsprekkerfryser,utvidervannetsegmed9prosent.Daisenisprekkenesmeltetpåvårpartenifjorgikkdetfleresteinsprangpågrunnavatfjellsprekkenehaddeutvidetsegiløpetavvinteren,ogveienmellomBergenogVossblestengtifleredager.

i 2010 tok bergen kommune kontakt med atle nesje. de ønsket hjelp til å finne en god metode for kartlegging og modellering av skredfare. – hva ble resultatet? fant dere noen god metode?Deterforskjelligemetoder.Mankang jøreundersøkelserifeltogmankanbrukemodellertilåberegnehvorlangtskredenekangå.EnmasterstudentfikkioppgaveåkartleggenoenpotensieltskredfarligeområderiBergens-områdetogg jøremodellsimuleringeravrekkeviddentilsteinsprangidisseområdene.Denstørsteutfordringeneråfastslånårrashargått,oghvoroftedegår.IfølgePlan-ogbygningslovenkanmanikketillatemerennettrasper1000årmotbygningerderdetborfolk.Foråsettedennegrensenmåmanhakunnskapogerfaring.Deterenansvarsfull jobbåg jøredetteskikkelig.Kunnskap,feltundersøkelserogmodell-simuleringer,kombinertmedlangerfaring,g jørdetmuligåg jørerelativtgodeberegninger.INorgeerdetnoentitallspersonermeddennekompetansen;blantannetpåNVEsineavdelingeriFørde,OsloogTrondheim,vedNorgesgeologiskeundersøkelseogNTNUiTrondheim,NorgesGeotekniskeInstituttiOsloogHøgsku-leniSognogFjordaneiSogndal.NVEiFørdeharhovedansvaretforskredfarekart-leggingeniheleNorge,menalleinstitusjoneneutvekslerkunnskapogerfaringer.folk som bor i nærheten av en fjellside og er redde for ras – hva er faresignalene?Nårdetkommernedenkeltsteinerrelativthyppigbørmanpassepå.Hvisdeterfareforatstørrefjellpartierkanraseutogg jøreskade,børmantilkalleeksper-tiseogeventueltstarteovervåkingaveventuellebevegelser.

hva er din vurdering av klimautviklingen i norge for de kommende 30 årene?Hermå jeglenemegpåmineklimakolleger.ForVestlandetsdelantasdetatårs-

MEG&MITTbaKgrunn Siden1997harAtleNesje(56)værtprofessorikvartærgeologivedUni-versitetetiBergen.Iår2000blehanlederforforskningsgruppenipaleo-klimatologivedBjerknessenteret.Derdeltarhanirekonstruksjonenavklimaifortiden,detvilsihvordanbreeneharvariertistørrelsefor10–12000årsiden.AtleNesjeerstyrelederiFinseForskningssenterogSunnfjordGeoConsultingAS.HanerogsåstyremedlemiNorskBremuseum&Ulltveit-Moesenterforklimaviten.Nesjeharskrevettrebøkerogpublisert130artikleriinternasjo-nalefagtidsskrifter.I2006fikkhanMeltzerfondetsprisforfremragendeforskningsformidling.ImaireiserNesjetilHimalayasammenmedtoandrenorskegeo-logerforåforskepåhvaklima-endringeneg jørmedisbreeneder.

vite mer?www.bjerknes.uib.nowww.iceandclimate.nbi.ku.dkwww.cicero.uio.no/homewww.cru.uea.ac.ukwww.geo365.nowww.uib.no/geowww.geologi.notograder.nowww.nve.no/no/flom-og-skred

proff på fjell

profilen /

«Vi kan ikke tillate mer enn ett ras per 1 000 år der det bor folk.»

naturviteren 21

22 naturviteren

/ Nr. 1 2014

STeIN: Nesjes interesse for geologi startet

allerede da han var barn. – Mor og far hadde

et lite småbruk. gården lå på en morenerygg

fra slutten av siste istid. Hvert år plukket vi

steiner fra åkeren. Masse stein, sier Nesje.

FLÅTe: – Her er et bilde av borutstyret og

flåten vi bruker for å ta kjerneprøver

(oransje plastrør) av bunnsedimenter i inn-

sjøer. Fra venstre: Herbjørn Heggen, Jostein

Bakke, Joachim Riis-Simonsen og Åsmund

Bakke. (Foto: Atle Nesje)

middeltemperaturenvilstigeomtrent2-4grader,ognedbørsøkningenvilværerundt20-35prosentinnenutgangenavdetteårhundre.

hvilke skrekkscenarier bør vi forbe-rede oss på når det g jelder klima- forandring?Ekstremenedbørsmengder,rasogflom.EksempelvisdetsomhendtepåKvamiGudbrandsdaleni2011og2013.Detoverraskermegatdefikkbyggeopphusenesineig jenpåsammestedetterflommeni2011.Geologiskekspertiseerviktigetteratetrashargått–blantannetvedsikringavområ-detogforåunngåflereras,samtenvurderingomg jenoppbyggingermuligogeventuelthvor.Pålengresiktviletstigendehavnivåpågrunnavsmel-tendeismasserpålandjordafåstorekvensekvenserlangskystområderiheleverden.

hvorfor valgte du å studere geologi?JegvoksteoppiOldeninnerstiNord-fjord,ikkelangtfraJostedalsbreen.Morogfarhaddeetlitesmåbrukmeddyr.FarvaroppsynsmanniStatensvegvesen.Gårdenlåpåenmoreneryggfrasluttenavsisteistid.Hvertårpluk-ketvisteinerfraåkeren.Massestein.Ettervernepliktensøkte jeggeologi-linjapåDistriktshøgskoleniSogndal.Sidentok jeghovedfagigeologii1985vedUniversitetetiBergenogdispu-tertetildoktorgradensammestedi1990.Temaetvarblantannetutvik-lingenavJostedalsbreenettersisteistidsomtoksluttforomtrent10000årsiden.Jostedalsbreenlåsomsagtikkelangtfrabarndomshjemmethvormorogfarog jeghaddeplukketsteinsammen.Da jegdisputertesattforel-drenemineheltytterstpåstolsetene

ogvarbekymretforhvordandetskullegåmedmeg.Detgikkbra!Etterdoktorgradenhadde jegetstudieoppholdiBoulder,Colorado,iUSA.Derg jorde jegfeltarbeidsammenmedenkollegapåBaffinIslandiArktiskCanada.Detvarutroliginteressantoglærerikt,selvomvihaddetremånedermednedtil30minusgraderogfareforisbjørnrundtteltet.

hva er det morsomste du g jør på jobben?Undervisning,kontaktenmedstuden-teneogforskningsarbeidet.Manfinnersammenmedkollegerogstudenteravogtilnoeuventet.Da jegbegynteåstuderei1980lærte jegatdethaddeværtfireistider.Detsomerstatusidageratdetharværtmellom40og50istiderpådesiste2,7millionerår.Geologierlærenom jordasutvikling.Gjennomarbeidetmeddoktorgradenminfikk jegmistankeomatJostedals-breenhaddeværtborte.DennebreenerdenstørstefastlandsbreeniEuropamedetsamletarealpåover480kvadratkilometer.Men jegvilleg jernetesteombreenhaddeeksistertkonti-nuerligsidensluttenavsisteistid.Såutvikletvietboreutstyrherpåuniversitetetforåtaprøveravsedimenterpåbunnenavinnsjøerinærhetenavbreer.Breenprodusererbreslamnårdenliggerder,enblågråmassesomavsettespåbunnenavinnsjøernedstrømsbreen.Nårbreenerborteavsettesbarebrunaktigeplanteresterpåbunnenavdisseinn-sjøene.MeddetteutstyretboretviiinnsjøerlangsJostedalsbreen,påFinsepånordsidenavHardangerjøkulenogiJotunheimen.Vitokopptilseksmeterlangekjerneprøveravbunnsedimen-tenefravarierendevanndyp.

DateringeravplanterestenevisteatJostedalsbreenhaddeværtvekki1200år,mellom7300og6100årførvårtid.Pådentidenvar jordanær-meresolaomsommeren.Dermedvardet10%størresolinnstrålingomsommerenennidagogsommertem-peraturenvarrundttograderhøyereennnå.Såatbreenhaddeværtbortehaddesinheltnaturligeforklaring.Funnenevåreskapteinternasjonaloppmerksomhetiklimaforsknings-miljøet.Determangekollegersomrefererertilarbeidenevåre,blantannetogsåiFNsklimarapporteri2003og2013.

«Geologi er læren om jordas utvikling.»

i 2006 fikk du meltzerfondets pris for fremragende forskningsformid-ling. av det du jobber med – hva syns du er viktigst å formidle til «vanlige folk»?Detsomfolkermestinteressertierbre-ogklimahistorie.Flerelørdagerisommerhalvårethar jegiregiavJostedalsbreenNasjonalparksenteriOppstrynguidetturgruppermedmenneskerfra10til80år.Dagårviveldigroligogsåforteller jegomdetviserpåiløpetavturen.Detharværtetpopulærttiltakogkanskjedet jegharfåttmestig jenforselvogså.

naturviteren 23

profilen /

24 naturviteren

/ Nr. 1 2014

Bli med du oG!

universitetet i bergen (uib) e-post:naturviterne.uib@gmail.comstudentkontakt: MariaWold(bachelorigeologi)Kommende aktiviteter: Vinkurs18.februar,kræsjkursmat102ogfilm-maraton.naturlig habitat:ErofteåfinnepåstandiRealfagsbygget!

universitetet i oslo (uio)

e-post: naturviterne.uio@gmail.comstudentkontakt: Gunn-HelenMoen(masterimolekylærbiologi)Kommende aktiviteter: Frokostforedrag–Gliaceller,turtilFreiasjokoladefabrikk.naturlig habitat: SeetterosspåBiologibygget!

universitetet i tromsø – norges arKtisKe universitet (uit)

e-post: naturviterne.uit@gmail.comstudentkontakt: NenaEngen(bachelorifiskeri-oghavbruksviten-skap)Kommende aktiviteter: nyopprettet.Planoverkommendeaktivitetervilblisendttilmedlemmerpåe-post!naturlig habitat: EråfinnepåbådeBFE-fakultetetogNaturfagsbygget.

norges miljø- og bioviten- sKaPelige universitet (nmbu)

e-post: naturviterne.nmbu@gmail.comstudentkontakt:MarteKolloen(masterinaturforvaltning)Kommende aktiviteter:frokostfore-drag25.februar,whiskykurs4.mars.naturlig habitat:KominnomSørhellingaellerBioteknologibygget,dervioftestårpåstand!

norges teKnisK- naturvitensKaPelige universi-tet (ntnu)

e-post:naturviterstudentene.ntnu@gmail.comstudentkontakt:AinaAliceOlsen(bacheloribiologi)Kommende aktiviteter:Kursinatur-fotografering8.marsogbedrifts-besøk.naturlig habitat:SeetterosspåRealfagsbyggetvedkantina.

–vi trenger alltid flere som kan være med som ambassadør for naturviterne. som ambassadør får du god organisasjonserfaring, et faglig nettverk og en attest. du får også muligheten til å være med på naturviterstudentenes høyeste organ, studentmøtet. bli med du også! send e-post direkte til lokallaget ditt.Finnerduikkedittstudiested?Ellerharduforslag/ønskertilaktivitetersom jobbsøkerkurs,kursipresentasjonsteknikk,ellerforedragmedaktuellenaturviterehosdeg?TakontaktmedEdithAkerø,student-ansvarligiNaturviternepåe-post:ea@naturviterne.no

finn ditt lokallag og din studentkontakt:

FULLFART:Oda,AinaAliceogstudentlederIdapåstandpåUniversitetetiBergen.(Foto:TorbjørnHundere)

fokus på fag og fremtidNaturviterne sine lokallag for studenter finner du ved fem av landets

universiteter; Oslo, Bergen, Tromsø, NTNU og NMBU. Her samles studentene om sosiale og faglige arrangement.

duharnoklagtmerketildempåinformasjonsstandsmeddropsogvaffelrøre.Blidemennesker

iførtsistekolleksjonavNaturviternesint-skjorteogmedarbeidsmarkeds-brosjyrer.Dedumøtererstudentenesambas-sadørerogengasjertestudentkon-takterfordittlokallag.Sammendiskerdeopparrangementerslikatdusommedlemskalfåmulighetentilåutviklenettverketditt,blikjentmedandrenaturvitereoglærenyeting.Studentkontakteneeransattogorganisereraltlokallagetg jørpådittstudiested.Sammenmedstudentan-svarligisekretariatetmarkedsførerdeogskaperblestomaktiviteteneogkoordinererarbeidetmedting

somskjersentralt.Frivilligheteretnøkkelordogambassadøreneerselvedrivkraftenforarbeidetilokallaget!Iløpetavsemesteretfårambassa-døreneansvarforålageetellerflerearrangementer.Denneorganisasjons-erfaringenergullverdtåtamedsegvidereistudietidenogsenereinniarbeidslivet.tanKen baK et loKallageratdetskalværedetstedetderlike-sinnedestudentermøtesforfagogmoro,samtatdestarter jobbenmedåorienteresegmotetfremtidigyrke-sliv.JobbsøkerkursmedCV-gransking,arbeidsmarkedssamlinger,arbeids-plassbesøkogfagligemøtererblantdemestpopulæreaktivitetene.Også

vinsmakingogsoppturerg jennomføresmedstortoppmøte.Studentdemokratieterogsåavhen-gigavlokallagene.StyretiNaturviter-studentenevelgesfradefrivilligestudentmedlemmenedufinnerivårelokallag.

TeKST edith aKerø

naturviteren 25

student /

26 naturviteren

/ ny i joBBen

MINJOBBjobbLENEELIzABETHHODGE(24)RådgiverinnenenergieffektiviseringiBellona.

utdannelse BachelorogderettermasteriFornybarenergifraUniversitetetformiljø-ogbiovitenskap(2008-2013).

interesser–Jeglikeråreiseogopplevenyekul-turer,ogtrivesgodtietinternasjonaltmiljø.Jegdriverogsåmedyoga,oglikerågåskitur,lagematogåtilbringetidmedvenner.

mitt jobbsøKertiPs–JegharfåttuunnværlighjelpavkarriereveilederenvedUMB–såmittbestetipseratduoppsøkerKarriere-sentrene!

heltærlig,såblevalgavutdannelsebasertpåatjegvilleg jøreenforskjellienverdenpregetavklimaendringer.Nåsom jeg

erferdigmedutdanningenerklima-endringeneblittmersynlige,menheldigvisogsåløsningene!sierLeneElizabethHodge.Hunernytilsattsområdgiverinnenenergieffektiviseringforenergiav-delingeniBellona.Miljøstiftelsenerenuavhengigideellorganisasjonsomarbeiderforåløseverdensklima-utfordringerogidentifisererogg jen-nomførerbærekraftigeklimaløsninger.Jobbenfikkhunrettfør jul,ogbegyntepånyåret.–StillingeniBellonaerminførstefaste jobb,tidligerehar jeg jobbetdeltidforNordiskEnergiforskning.

– hvorfor tror du at akkurat du ble valgt?–Noeavgrunnenvarkanskjefordijegharerfaringfraorganisasjons-arbeid,itilleggtilat jegerengasjertimiljø-ogenergispørsmål.Jegtrorogsåattemaetimasteroppgavenvarviktig;«DemandSideManagementofHou-seholdsinBergen».Gjennommaster-oppgavenharman jomulighettilåviseselvstendigarbeidogfagliginteresse.Heleprosessenfrasøknadtilkon-trakttokvelseksuker.Jegbleinnkalttiltointervjueriløpetavenmåned,ogbleintervjuetavtreansattehvergang.Derettermottok jegettilbud,før jegtakket ja.– hvordan trives du i jobben?–Jegtrivesveldiggodt!IBellonaerdetåpendialog,myeerfaring,kom-

petanseogikkeminstgodthumør!Akkuratnåerdetenspennendeperi-odemedopplæring,menogsåansvar.Dageneersværtvarierteoginspire-rende.ItilleggtilådrivelobbyvirksomhetarrangererviogsåByggforumforvåresamarbeidspartnere.Derdiskutererviaktuelleproblemstillingerinæringenknyttettilenergieffektivisering.– hvorfor har du valgt å være med-lem av naturviterne?–JegvalgteNaturviternefordiutdanningenminharetforvaltnings-perspektivpåenergisystemetiforholdtilenteknisktilnærming,sierLeneElizaebethHodge.–JegsynsNaturviternefavnerbredtpåfagområder,oghargodemed-lemsvilkårogarrangementer!

ønSker å påvirke politikere–jobben min går ut på å påvirke politikere til å ta gode beslutninger som omhandler energieffektivi-sering i bygg. rent praktisk betyr dette møter, seminarer, høringsuttalelser og oppfølging, forteller lene elizabeth hodge fra bergen, nyansatt rådgiver i bellona.

TeKST Christine Kristoffersen

MILJØVENNLIG:LeneforanBellonaskontoreriOslo.Byggeteroppførtipassivhustandard.

ja, jeg syns absoluttmankanforventeåhadetgøypåjobben.Ikkeatviskalforventeatdetermorsomtogutviklendeheletiden,menihovedsakskaldetværepositivtladet.Arbeidsgledeervik-tig,mengledenmå jobbesformedinnsatsavhverenkelt.Gøykandefineressomenopple-velseavmotivasjon,glede,blisett/verdsattogfraværavnegativtstress.Indremotivasjonførertilbedrearbeidsprestasjoner,øktviljetilåtaietekstratak,gledeogengasjement.Selvbestemmelse,videreutviklingogfølelseavmestringerviktigestikkordforåbyggeoppdenindremotivasjonen.Detkansiesat jomerdenenkeltekanpåvirkeselv, jomergøyblirdet.Mentaltilstand(humør)påvir-kerprestasjonenevåre.Humøretkanvariere,ogerogsåpåvirketavforholdutenfor jobben.Deterviktigåkjennesegselv,ogværebevisstpåhvilkemekanismersomvirkeriforholdtilå jobbemedegenmotivasjonogtrivsel.Noentardettemedåhadetgøylangt,ogtenkeratenlekeninnstillingtilarbeidslivetkang jøre

bedriftenmerkonkurransedyktig.DetteerutgangspunktetforblantandreGoogleNorge.Hererdetenuttaltdelavorganisasjons-kulturenatdeansattekanspilleforeksempelTV-spillogminigolfiarbeidstiden.

eriK lerdahl har skrevetdoktoravhandlingomhvordanarbeidsplasserkanskapescenerogarenaersomstimulererdeansattetilidéutviklingogkreativtsamspill.Hanmenerlekpå jobben

ernøkkelentilenmeridérikkultur.Detbørtenkesg jennomslikatdetikkebliruseriøst,detmåg jørespåenmåtesomgirmentalstimulans.Hvasomfungererbestvilvarierefrabransjetilbransje.

lena nevander fristrøm,sosionom,psykoterapeutogfor-fatterharskrevetbøkeromatduselvharmakttilåpåvirkehvorgodtduhardetpå jobben.«Deteralltidmyemorsommereåhadetmorsomtennkjedelig.Harviposi-tiveforventningertilmenneskerogoppgaverblirresultatetofteposi-tivt.Detteervitenskapeligbevist»sierFristrøm.Hunmeneratdetviktigsteeratduspørdegselvhvilketansvarduhar,ogomduikketrivespå jobbenharduetansvar.Entenmedåkommemedforslagtiltingsomkanendresellerg jørenoemedinnstil-lingendinellerrettogslettsiopp.Heldigviserdetoftenoesomkang jøres.Baremedåreflektereoverproblemstillingeneogsemulighetererdetmyeduogdinekollegerkang jøreenkeltvisellersammenforåbidratilarbeidsgledeoghadetgøypå jobben.

merete sKaugGENERALSEKRETÆRINATURVITERNE

E-POST:MS@NATURVITERNE.NO

ill:

co

lou

rb

ox.c

om

gøy på jobbenDet å ha det gøy på jobben er det flere og flere som snakker om. Kan man egentlig forvente å ha det gøy på jobben, og bør det være et mål i seg selv?

på arBeidsplassen /

naturviteren 27

28 naturviteren

/ Nr. 1 2014/ medlemssider

TeKST Christine Kristoffersen

Ihvertnummerharvifastemedlemssider.Herpresenterervinyemedlemmer, jubilanterogansattesombytterjobb.Ispalten«Tettpå»kandublilittbedrekjentmednoenavmedlemmenevåre.

tett på

Per morten bjørgum (41)SAMFUNNSPLANLEGGERISTEINKJER

KOMMUNE,NYTILSATT

FRASTEINKJER

den nye stillingen jeg er begynt i tilhører plan- og utredningstje-nestensomerenstabstjenesteforrådmannen.Jeghararbeids-oppgaverinnenkommuneplan,ulikeutredninger,prosjektoppfølging,utbyggingssakermedvidere.Jegstarteti jobbenden2. januariår.Tidligere jobbet jegsomenhets-lederisamfunnsutviklinginabo-kommunenVerran.Jegharmastergradisamfunns-planleggingogleiingfraHøgskuleniVolda,ogtreårigmiljø-ogressurs-fagfraHøgskoleniNord-Trøndelag.JegmeldtemeginniNaturvi-ternei1996fordidaværendeNaFohaddeenaktivstudentgruppepåHøgskoleniNord-Trøndelag.JegsynsNaturviterneharenprimær-oppgaveiåarbeideforåginatur-viterkompetansenstatusogvilkårisamfunnet.Påfritidener jeggladiåbrukenaturen,bådelokaltheimepågårdenogpåfjellet.Viharhesteroghundsomtrengeroppfølging,ogmedenaktivsønnpåhalvannetårihusetharviingenfritidsproblemer.

jeg meldte meg inn i naturviterne fordi jeg trordeterenviktigprofesjonellarenafordesomharutdannelseinaturvitenskap-enmulighettilåtreffeandreisammeyrkeogskapenettverk.Jegtrordeterekstraviktigåværemedlemforfolksommegsomkommerfraetannetlandogsomikkehardensammekunnskapenomdetnorskesystemet.Daerdetkjempebraåfåstøttefraenfagforeningsomrepresentererdineinteresser.JeghardoktorgradibiologifraUniversitetetiLatvia,ogharjobbeti10årmedstorerovdyr,hovedsakligulvoggaupeiKemerinasjonalparkinærhetenavRiga.Nå jobber jegsomseniorrådgi-veriWWFNorgehvor jegstarteti2008.Herer jegblantannetansvarligforflereutenlandskeprosjekteriVestBalkan,KaukasusogSentralAsia.Vi jobbermedåvernenaturenidisselandenevedåinvolverelokalbefolkningen.Jegeropptattavnaturmang-foldogvilkjempeforatminebarnfåroppleveverdenminstlikearts-riksom jegopplevdedenda jegvarbarn.

Zanete andersone-lilley (39)SENIORRÅDGIVER,WWFNORGE

NYTTMEDLEMINATURVITERNE

FRASKI

jeg meldte meg inn i naturviterne fordi jeg syns detvirkersomenforeningsompasserformeg.JegsynsdeterviktigatNaturviternekjenperforbærekraftighet.Deteretviktigfokus.Jatilfornybarenergi!JegsetterogsåprispåarbeidspolitikkentilNaturviterne-utnyttelseavarbeidskraftogkompetanse.PåNTNUtar jeglektorutdanningirealfag.Jeglikeråunderviseogjegergladirealfag!Når jegblirferdigåstuderekan jeggodttenkemegå jobbepåenvoksen-opplæringsskole.Menvanligvide-regåendehøresogsåspennendeut!Påfritidenrir jeg,trenerogprøverånytelivetsågodt jegkan.Når jegikke jobberellerg jørskolearbeider jegsammenmedkattenemine,samboerenminellervenner.

tine brusevold (27)NYTTSTUDENTMEDLEM

STUDERERVEDNTNU

FRARYGGE

odd jan alstad,

Selvstendignæringsdrivende

Zanete andersone-lileja,

Seniorrådgiver,WWFNorge

gro angeltveit,

Arbeidssøker

anita Kristine asKe,

Produktutvikler,DrytechAS

vidar johan bentsen,

Rådgiver,NordlandBondelag

line bjørKe, rÅdgiver,

Mattilsynet

martine bjørnhaug,

Rådgiver,Miljødirektoratet

john WirKola dirKsen,

Landbruksrådgiver,

Kongsvingerkommune

eli grøntoft dybdahl,

Lektor,Jønsbergvideregåendeskole

marit eggen,

Landbruksveileder,

Engerdalkommune

vegard engh,

Førstekonsulent,Klima-og

miljødepartementet

maria fall,

Parkforvalter,Oslokommune

ingeborg forbregd,

Rådgiver,Stjørdalkommune

alireZa forooghi,

Ingeniør,GenesisOilandGas

NorwayAS

reyhaneh ghahremani,

Risk-konsulent,DetnorskeVeritas

harald haaKonsen,

Sivilingeniør,Aas-JakobsenAS

ann sissel heilevang,

Reguleringsarkitekt,

Frænakommune

solbjørg hogstad,

Seniorrådgiver,Mattilsynet

Kjell morten horntvedt,

Produksjonssjef,BergeneHolmAS

andreas børve hovland,

Driftsleder,NorwegianEdelsplitt

siv huseby,

Senioringeniør,Miljødirektoratet

Per eldar Karlsen,

Landbruksveileder,

Harstadkommune

dan KnaPstad,

Adjunkt,Vallevideregåendeskole

marius aaen Kristiansen,

Skogbruksleder,MjøsenSkogSA

jørn Kristiansen,

Konsulent,GeodataAS

maria stavem Kyhn,

Overlandskapsarkitekt,

Drammenkommune

henning Kjøs lien,

Ungdomsarbeider,Longyearbyen

lokalstyre

helene mathisen,

Overingeniør,FylkesmanneniOsloog

Akershus

hÅKon nedberg,

Overingeniør,Statensvegvesen

Åsa saKshaug oKKenhaug,

Jordbruksrådgiver,Meldalkommune

ole oPseth,

Dagligleder,Engerdalfjellstyre

eva songe Paulsen,

Rådgiver,Suldalkommune

marte rosnes,

Rådgiver,FylkesmanneniSognog

Fjordane

elin røssvoll,

Stipendiat,Nofima

nina sandoK,

Konsulent,KnutSøvoldAS

isha savani,

Stipendiat,NTNU

elisabeth sKautvedt,

Avdelingsingeniør,Folkehelse-

instituttet

tore stengrundet,

Fjelloppsyn,Engerdalfjellstyre

anne stensland,

Stipendiat,UniversitetetiBergen

maja dinéh sørheim,

Klima-ogmiljøvernrådgiver,

Skikommune

line sofie uldal,

Prosjektleder,Hanen

snorre Waage,

Spesialrådgiver,Hordalandfylkes-

kommune

bente asPholen Åby,

Postdoktor,NMBU

nye medlemmer

nye student- medlemmerThomasBallo,UiOEinarBerbu,NMBUTineBrusevold,NTNUSusannaBurgess,NMBUOxanaChernyavskaya,NTNULarsTveitChristiansen,UiBJuliaCelineCuyners,NMBUMargretheMayEvensen,NMBUKristineGonsholt,UiTErlendGrindrud,NMBUHannaMargreteDeGroot,BIPetrineAustvikGullesen,NMBUAdaChristineHaatuft,UiTVegarHeen,UiBLarsKristianHenriksen,UiOIdaKarinaKann,NMBUKatarinaSkagestadKleppe,UiOMynaLaitinen,UiBMagneLedsaak,NTNUMarthaG.Lillebakk,NMBUMarie-LouiseMagni,NTNUMariMobakk,HiOAHanneCarolineNavjord,UiNLudvigAlexanderOlsen,NMBUEmilPaulsen,NTNUJulieSørliePaus-Knudsen,UiOSophieColleenJ.Radeke,UiBAlexanderRisheim,UiBMetteF.Rye-Larsen,UiBAneSimonsen,NTNUOleStabekk,NMBUHegeChristinSvensson,NMBUEivindB.Thomassen,NMBUOddAudunToven,HiNT

naturviteren 29

vi ønsker velkommen!

vi ønsker velkommen!

30 naturviteren

/ medlemssider

tilsettingerragnhild aaløKKen(UiO,2013)eransattsomavde-lingsingeniørpåUllevålsykehus.gunhild bergene (NMBU,1996)eransattsomland-brukssjefiSør-Aurdalkommune.Per morten bjørgum (NMBU,1998)eransattsomsam-funnsplanleggeriSteinkjerkommune.tore bjørKøyli (NMBU,1995)eransattsomsenior-ingeniøriStatensvegvesen.suZanne duKKer (NMBU,2013)eransattsomlektorvedVestbyvideregåendeskole.dorthe d. ellefsen eransattsomavdelingslederiTøns-bergkommune.tone gislerud eransattsomseniorrådgiveriMat-tilsynet.Petter glorvigen(HiH,2008)eransattsomseksjons-sjefiForsvaret.hallvar g. hognestaderansattsomspesialkonsulentiBærumkommune.shani Kidd (NMBU,2013)eransattsomavde-lingsingeniørpåNMBU,CampusAdamstuen.Karsten Kirste (NTNU,2013)eransattsomforskerhosLifeTechnologiesAS.

agnes landstad (NMBU,1988)eransattsomdagliglederiForskningsinstituttenesfellesarena.johannes mangersnes(Skogskole,1984)eransattsomskogbrukslederiHavassSkogBA.halvor nes (NMBU,2005)eransattsomtje-nestesjefiBirkeneskommune.annelene Pengerud (NMBU,2006)eransattsomfor-skeriBioforsk.lars eriK ruud (HiH,1996)eransattsomfør-steamanuensisvedHøgskoleniHedmark.Karoline salmila (NMBU,2011)eransattsomnasjo-nalparkforvalterhosFylkesmanneniFinnmark.maria larsen seivÅg(UiB,2013)eransattsområdgiverhosFylkesmanneniNordland.ingvild seljegard (NMBU,2013)eransattsomsamferdselsrådgiveriBuskerudfylkeskommune.Kjetil sigvaldsen (HiT,2013)eransattsområdgiveriHordalandfylkeskommune.

stipend kan søkes av naturviternes medlemmer til etter- og videre- utdanningsformål og studie/reisestipend. du kan foreslå kandidat til norsk forstmannsforenings ærespris.

landbrukskandidat trygve lauritz johansens og hagebrukskandidat sophie frølich johansens legat:• Stipend kan søkes av naturviternes medlemmer til etter- og videreutdanningsformål og deltakelse på studiereiser i inn- og utland.

torolv Bjørnsgaards legat og norsk forstmannsforenings ærespris:• Stipend kan søkes av naturviternes medlemmer med skogfaglig utdanning til studie-/reisestipend.• Som kandidat til norsk forstmannsforenings ærespris kan foreslås medlem som i sitt daglige yrke har g jort en innsats i norsk skogbruk av praktisk eller vitenskapelig art.

sØKnad: Søknader på legatenes stipender og forslag til norsk forstmannsforenings ærespris sendes til e-post: frb@naturviterne.no

for alle utlysningene g jelder søknads- og forslagsfrist 1. mars 2014.

geir sKadberg (NMBU,1987)eransattsomass.landbruksdirektørhosFylkesmanneniRogaland.torfinn smines (NMBU,1998)eransattsområdgiverhosFylkesmanneniHedmark.tora snorradottir (NMBU,2008)eransattsomkvali-tetsansvarligiIcaNorgeAS.Ksenia sæbø (UMB,2010)eransattsomingeniøriDMRAS.julie gauKerud sørby(UiT,2009)eransattsområdgiveriVålerogÅsneskommuner.anders teigland (UiB,2013)eransattsomstipendiatvedUniversitetetiBergen.siv heia uldal (NMBU,2001)eransattsområdgiveriStatenslandbruksforvaltning.heidrun a. ullerud (NMBU,2013)eransattsområdgiverhosFylkesmanneniNord-Trøndelag.helene russell vastveit (NTNU,2013)eransattsomparkråd-giveriStavangerkommune.silje helene Waagaard (NTNU,2012)eransattsomingeniøriDetnorskeVeritas.sara bræKhus Zambon (NMBU,2010)eransattsområdgiveriMiljødirektoratet.

sØK på leGater oG foreslå Kandidater til ærespris

runde år503. mar tine eikehaug, Bergen5. mar steinar velten, skotterud7. mar ola Halvor s. nygård, Haltdalen8. mar anne Berit Grasbakken, ringebu10. mar ingrid davidsen, leknes15. mar ann pettersson, vadsø17. mar Hilde sanden nilsen, søreidgrend17. mar Helge sømliøy, ås20. mar tormod dale, oslo22. mar ove Kambestad, nå23. mar justin Gwolo, drammen23. mar ragnhild skogsrud, romedal25. mar ida lundeby Grønvold, Kirkenær26. mar toril Hårdnes, alvdal31. mar engebret dæhlin, ottestad1. apr finn roar Bruun, porsgrunn1. apr tove Hellem, trondheim2. apr tron olav tinnes, skien4. apr randi dale, Høyanger10. apr ellen skavhaug, verdal11. apr Hans næss, Kongsvinger22. apr ove Hokstad, oslo25. apr Gitte p. Halvorsen, Ølen26. apr michael angeloff, ås27. apr Bjørn m. Berg, våle28. apr Gerd lodden solberg, Brumunddal29.apr arnar lyche, molde30. apr magne Heddan, siljan2. mai tone Gislerud, fiskum4. mai theodor Bader, ingeberg8. mai Helka aimola, Kolbotn10. mai nono razafimandimby, Kleppe10. mai alf jørund selnesaunet, ås10. mai anne skibnes, stavanger14. mai egil Grendstad, Klæbu15. mai amund johnsrud, Bø i telemark17. mai randi Boe, trondheim18. mai nina sandok, slependen19. mai torunn raftevold rue, flatdal20. mai per ove væråmoen, elverum23. mai Grete elshaug, rindal25. mai torbjørn monset, lillehammer25. mai patricia Hofmo risopatron, ås30. mai jenny mikalsen, tromsø31. mai roar midtbø jensen, langhus31. mai margrethe H. Wika, vega

603. mar jørgen Hundseth, Balestrand8. mar marit rødseth, fana10. mar Geir egil solberg, Kristiansand10. mar dag B. urdal, leirsund12. mar stein sæter, oppegård15. mar steinar undrum, Klavestadhaugen

17. mar Kjell-magnar mykkeltvedt, Geilo23. mar Kai-rune johannessen, Bjørkelangen24. mar Bjørg fritsvold, fresvik24. mar tore sæther, skogn26. mar solveig skogs, ås29. mar frode Knutzen midtlund, elverum30. mar tom Horntvedt, stokke31. mar Bjørn dalen, skjåk2. apr jan-erik studsrød, nøtterøy3. apr Øystein lunnan, levanger10. apr per tormod indstøy, sparbu12. apr ingrid myrstad, Harstad12. apr Carl norman namløs, ulefoss13. apr tor-morgen solem, malvik22. apr ingvar ness, Hønefoss24. apr Bendik skeie, Hjartdal1. mai ole jørgen storli, sande i vestfold4. mai Gerd dale, åndalsnes

707. mar Hans f. lauvstad, førde13. mar Helge veum, fyresdal29. mar lidvard skjelvan, oslo2. apr jan sørås, rissa4. apr dag Ørjansen, lillehammer6. apr lars mengshoel, oslo26. apr arne dagfinn lønning, Hvam8. mai sigbjørn Øen, nybord22. mai jan-erik tveten, rakkestad29. mai oddbjørn aardalen, vennesla

7516. mar eivind fostad, steinkjer25. mar nils r. rønningen, dokka28. mar Håkon fæste, Holmestrand7. apr audun loen, oslo10. mai rolf Berg, nykirke10. mai einar eriksen, tromsø14. mai per Brembu, Høylandet

8018. mar einar storsul, oslo7. apr Kåre fresjarå, larvik8. mai Kristi skårberg, atrå20. mai Gustav svein Klem, oslo

8521. mar Kåre dokkedal, Grimstad3. mai Karl mikkelsen, ås10. mai Hans p. trongaard, Kongsvinger

904. mar aksel sinding Winsnes, sjetnemarka25. mar sverre sørbø, alvdal15. apr martin Barkved, Bryne11. mai lars strand, ås

Kurs og konferanser12.-13. marstariffKonferansested: oslo

14.-15. marsstudentmøtested: oslo

19.-20. mars nettverK for næringsdrivendested: tyrifjorden

26.-27. marsnettverK for ledere sted: asKer

2.-3. aPrilvideregÅende Kurs for tillitsvalgtested: gardermoen

10. aPrilregionalt medlems- Kurs: «KommuniKasjon & KonfliKthÅndtering»sted: vadsø

19.-20. maivideregÅende Kurs forhandlingersted: gardermoen

naturviteren 31

vi gratulerer!

32 naturviteren

/ Nr. 1 2014

/ mitt Bilde

hva er det vi ser på bildet?–Determeg!JegtokbildetpåenturiRondaneifebruar2008.Foråklareåfoto-grafereovenfrahar jegførstkastetoppettauogbøydnedeitynnbjørk.Deretterhar jegbrukten«gorilla-pod»,etkamerastativmedbeinsomkanbøyes,ognoenreimer,ogsurretfastkameraetienavgrenene.Etterpåslapp jegbjørkaoppig jen.Medkameraetfire-femmeteroppiluftafårbildetetuvantogmorsomtperspek-tiv.Jegpleieråseetterfotomuligheternår jegerpåtur,sierOddvinLund.Etterathansendtekameraettilværstokdetetbildehverttredjesekund.–Deterikkesålettåsikte,derforblirdetmyeprøvingogfeiling.Detervan-skeligåvitepåforhåndhvasomvilfungere.Menpåakkuratdettebildetsyns jegtrærnelagernoenfinelinjer,ogmanfårnestenensvimmelfølelseavåsepåbildet.Tildaglig jobberOddvinsomfagsjefinaturforvaltningiDenNorskeTuristfore-ningiOslo.Nårhangårpåturersomregelkameraetmed,etCanon20D.–Kameraetertiårgammelt,mendetfungererkjempefint.Jegpleierofteåbruke10mmoptikkforåfåenkraftigvidvinkel.Jegharutforsketluftfotoetterinspirasjonfunnetpånettet(kiteogpoleaerialphoto),ogsynsdetgirspennendevinklingerogperspektiver.Mankanbyggemyeutstyrselv.Istedenforåhengekameraetieibjørk,kunne jegbrukteifiskestangellereivinduspusserstang,sierOddvinLund.–Ellersomvinterengår jegmyepåskøyter.Påisenerdetmangefinemotiv!

FOTOGRAFEN

– Luftfoto gir spennende perspektiver!

b-blad

returadresseNaturviterneKeysersgate 50165 oslo

oddvin lund (56)fraOslo

mitt fototiPs:– ikke følg reglene! ta masse overeks- ponerte og g jerne uskarpe bilder og lek med dem på PC’en. det blir som å male akvarell med kamera.

har du et bilde som fortjener å komme på trykk? Senddetpåeposttilnaturviteren@gmail.comBildersomblirbruktblirpremiertmedetgavekortpå500kroner.

ORIGINAL«SELFIE»:–Kameraethengerfiremeteroppiluftaieitynnbjørk.Detgiretheltannetperspektivognyemotiver,sierOddvin.