Embed Size (px)
Citation preview
1
Nå begynner vi!– FOR DEG SOM SKAL BEGYNNE Å LÆRE NORSK
Nivå A1– A2
GRUNNBOK
2. utgave
2
Cecilie Lønn
Nå begynner vi!– FOR DEG SOM SKAL BEGYNNE Å LÆRE NORSK
Nivå A1– A2
GRUNNBOK
2. utgave
Cecilie Lønn
Forord
© Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2011
ISBN 978-82-519-2742-0
Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelser i lov om opphavsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Dette gjelder også filer, kode eller annen gjengivelse tilknyttet e-bok.
Grafisk design: Bjørg D. Wik, Tapir Akademisk ForlagFormgiving: Type-it ASTrykk og innbinding: AIT Oslo AS
Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.
Tapir Akademisk Forlag har som målsetting å bidra til å utvikle gode læremidler og alle typer faglitteratur. Vi representerer et bredt fagspekter, og vi samarbeider med forfattere og fagmiljøer over hele landet. Våre viktigste produktområder er:
• Fagbøker • Vitenskapelige publikasjoner • Sakprosa
Vi bruker miljøsertifiserte trykkerier.
Tapir Akademisk Forlag7005 TRONDHEIMTlf.: 73 59 32 10E-post: [email protected]ør: [email protected]
Copyright © 2015 by Vigmostad & Bjørke ASAll Rights Reserved
ISBN: 978-82-450-1759-5
1. utgave 20112. utgave 2015 2. opplag 2017
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign og formgiving ved forlaget
Spørsmål om denne boken kan rettes til:FagbokforlagetKanalveien 515068 BergenTlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01e-post: [email protected]
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Forord
InnholdForord 11
Om å bruke Nå begynner vi! 13
Om hele lærebokserien 13Nettressursene: www.norskfordeg.no 13Gratis nettkurs 13Bli med i Facebook-gruppen 14Læreplanen som grunnlag for Nå begynner vi! 14Trollmor 14Grunnboka: «Alfabetet og uttale» og «Tall, vokabular og fraser» 15Grunnboka: Grammatikken og ordlistene 15Grunnboka og arbeidsboka: Forslag til arbeidsmåter 16Grunnboka: Tekstenes nivå og progresjon 16Grunnboka: Gjennomgang av tekster og spørsmål 17Arbeidsboka: Generelt om oppgavene 18Arbeidsboka: Forutsigbar arbeidsmengde 18Arbeidsboka: Synonymer og antonymer 19Ingen bruk av hjelpespråk (for eksempel engelsk) 20Arbeidsboka: Ulike arbeidsmåter i JJ-oppgavene 20Arbeidsboka: Sett inn riktig ord uten å se i grunnboka 21Arbeidsboka: Fokus på bøyning av substantiv og adjektiv 21Arbeidsboka: Ord som passer inn i riktig tid og form 21Arbeidsboka: Preposisjoner og adverb 22Arbeidsboka: Diktat – og andre oppgavetyper 22Arbeidsboka: Den tause læreren og de arbeidende studentene … 23
Nivå A 1 Personlig domene 25
1 Hei! 262 Presentasjon av familien til Johanne 313 En vanlig dag 334 En normal ettermiddag 365 Ekteparet Alfaro spiser meksikansk middag 396 Kveldsmat hos familien Dalilah 417 Johanne har ingenting å ha på seg … 44
8 Leiligheten til Melissa og Petter 469 Å spise sunt og riktig 4910 På treningssenteret 5311 Dåp og konfirmasjon i Den norske kirke 5612 Melissa og Petter gifter seg 5913 I begravelse 6214 På tur i skogen 6415 På litteraturgruppe 6716 På fotballtrening 7017 I grønnsaksbutikken 7318 Hector på jobbintervju 7619 Hva er klokka? 79
Nivå A 1 Offentlig domene 81
20 Å reise kollektivt 8221 Melissa og Petter snakker om kollektivtransport 8422 Å stå i bilkø 8723 Årstidene 9024 Samtale om været 9525 Othilie i barnehagen 9826 Å søke lån i banken 10127 Kommunikasjon med hjemlandet og å sende pakker 10328 Norgeskartet 105
Nivå A 1 Opplæringsdomene 109
29 Melissa på norskkurs 11030 Fag og rutiner på skolen 11231 Melissas utdanning og ønsker for framtiden 11432 Forholdet til læreren 116
Nivå A 1 Yrkes- og arbeidslivsdomene 119
33 Emilios jobb som assistent 12034 Ernesto intervjuer en bussjåfør og en butikkekspeditør 12235 Hans forteller om jobben som sosionom 12536 Reza forteller om sin arbeids erfaring 12737 Hectors ønske om arbeid i Norge 130
Nivå A 2 Personlig domene 133
38 Petters familie 13439 Samlivsformer 13840 Personlig økonomi 14041 Joseph hos legen 14242 Religioner i Norge 14543 Emilio forteller om tradisjoner 14744 Hector om skikk og bruk i Norge 15045 Elina om fritid 153
Nivå A 2 Offentlig domene 155
46 Utviklingssamtale 15647 Å gjøre lekser 15948 Elina møter en mann på påskefjellet 16249 17. mai hos Reza og Heidi 16550 Josephs julaften 16951 Værmelding – og noen fakta om Norge 17252 Elina chatter og sender SMS og e-post 17653 Global oppvarming 17954 Kjenner du dette? 181
Nivå A 2 Opplæringsdomene 185
55 Heidi forteller om undervisningshverdagen 18656 Johanne og Ernesto snakker sammen om skolen 18957 Heidi forteller om arbeidsmåter på skolen 19258 Johanne forteller om utdannelse og jobb 19559 Petter forteller om utdannelse og jobb 198
Nivå A 2 Yrkes- og arbeidslivsdomene 201
60 Joseph sitt tidligere liv 20261 Randis arbeid som psykolog 20462 Elina søker jobb 20663 Hvordan kan du skrive en god CV? 20864 Takk for denne gang! 211
Alfabetet og uttale 215
Alfabetet 216Å stave navn og adresse 217Les ord med spesiell uttale av -g 218Les ord med spesielle bokstavkombinasjoner: ki-, kj-, ky- sj-, ski-, skj-, sky-, skøy-, -ng, tj- 219Regel om ord som slutter på -m 220Les ord med gj-, hj- og hv- 220Les ord med lange og korte vokaler 220Les ord med diftonger 221Les ord med konsonant + vokal 221Les ord med -o 226Les ord som slutter på -ig 226Les ord med -nd, -ld, -rd 227Les substantiv i intetkjønn, bestemt form 227Les ord hvor -g blir k-lyd 227Les ord hvor -dt blir t-lyd 228Les ord hvor -v blir f-lyd 228Les noen vanlige ord 228
Tall, vokabular og fraser 229
Grunntall og ordenstall 229Ukedager 230Månedene og spesielle dager 231Å spørre og fortelle hvordan man har det 234Noen vanlige fraser og dialoger 234Å spørre etter veien og gi veiforklaring 235Å fylle ut skjema 236Farger 236Himmelretningene 236
Grammatikk og ordlister 237
Tanker om å undervise – og veien mot kreativ undervisning 297
Å sette ord på egen praksis 297Stemmer 298Utfordringer 298Det jeg ikke ser … 300Det fysiske klasserommet 301Digitale hjelpemidler eller ikke? 302Å by på sin person 303Å spille på humor 304Å se studentene 305Variasjon 306Travelhet hindrer refleksjon etter undervisning 307Kreativ undervisning 308Produksjon – og å dele 309
Billdekilder 310
Forord
Jeg føler stor glede og takknemlighet når Nå begynner vi! nå kommer i ny utgave og med nytt design. Nå begynner vi!, Opp og fram! og Det går bra! vandrer sine egne veier og brukes av stadig flere ved norske og utenlandske læresteder, og som forfatter er det morsomt og spennende å følge denne prosessen. Endringene i 2015-utgaven er ikke store. Kapittel 21 er nytt, både i grunnboka og tekstboka. I tillegg har grammatikkdelen i grunnboka blitt noe utvidet. Ellers er innholdet i grunnboka og arbeidsboka det samme.
Jeg vil takke de som har støttet meg under skrivingen og utviklingen av bøkene. Først og fremst vil jeg rette en stor takk til min redaktør May Helene Solberg. May støtter meg alltid når jeg har ideer som vil ut, og hun hjelper meg på rett kjøl når jeg står fast. Dernest vil jeg takke min kjære familie, min mann Patricio og mine barn Paloma, Amanda og Sebastian. Barna bidrar med iver når ord og uttrykk skal diskuteres, og jeg har dyp respekt for barns forhold til og kunnskap om språk. Til sist vil jeg rette en hjertelig takk til studentene og lærerne som leser og bruker denne boka. Dere gir meg stor inspirasjon og fornyet motivasjon. Tusen takk for deres hyggelige tilbakemeldinger og konstruktive kritikk. Uten dere ville ikke denne nye utgaven ha sett dagens lys.
Oslo, november 2014
Cecilie Lønn
12
Forord
18
og lærerne som leser og bruker denne boka. Dere gir meg stor inspirasjon og fornyet motivasjon. Tusen takk for deres hyggelige tilbakemeldinger og konstruktive kritikk. Uten dere ville ikke denne nye utgaven ha sett dagens lys.
Oslo, november 2014
Cecilie Lønn
Tittelsider Arb.bok 2014 5. korr.indd 18 13.01.2015 13:25:04
Om å bruke Nå begynner vi!
Om hele lærebokserien
Nå begynner vi! (grunnbok og arbeidsbok) er første del av en lærebokserie for personer som ønsker å lære norsk, og for lærere som underviser i norsk språk, grammatikk og samfunnskunnskap. Nå begynner vi! er det første trinnet i denne serien. Serien består videre av Opp og fram! (B1), Det går bra! (B2), Norsk for deg: Grammatikkoppgaver (B2) og I samme båt! (C1).
Nettressursene: www.norskfordeg.no
Læreverkene har én felles nettside: www.norskfordeg.no. På denne siden ligger det løsningsforslag til oppgavene i arbeidsbøkene, og informasjon om nettkurs tilknyttet bøkene.
Nettkurs
Alle lærebøkene i Norsk for deg!-serien har egne nettkurs. Dette er betalings-kurs. Hvis man ønsker å danne seg et inntrykk av hva nettkursene inneholder, kan man be om gratis tilgang til Norsk for deg!-rommet, som viser et lite utvalg av innholdet i betalingskursene. Man finner blant annet videoer hvor bokens forfatter underviser med utgangspunkt i bøkene, og digitale oppgaver. Beta-lingskursene er store og innholdsrike. For å få tilgang til kursene, ta kontakt med forfatteren på e-post: [email protected]
14
Om å bruke Nå begynner vi!
Facebook-gruppen Norsk for deg!
Lærebokserien har også en egen, stor gruppe på Facebook. Bli gjerne med, slik at studenter og lærere over hele verden kan utveksle erfaringer om det å lære norsk. De enkelte læreverkene har også egne Facebook-grupper.
Læreplanen som grunnlag for Nå begynner vi!
Nå begynner vi! er utarbeidet med utgangspunkt i Læreplan i norsk og sam-funnskunnskap for voksne innvandrere. Beskrivelsen i denne læreplanen tar utgangspunkt i Common European Framework of Reference for Languages: Learning, teaching, assessment (2001). Dette er et rammeverk for språklæring, undervisning og vurdering utarbeidet i regi av Europarådets avdeling for moderne språk. Nå begynner vi! er et læreverk for språknivåene A1–A2, spor 2 og 3. Mot slutten av grunnboka grenser tekstene opp mot B1. Læreplanens sentrale tema behandles på forskjellig vis gjennom ulike fiktive personer og deres liv, handlinger og tanker. Gjennom bruk av personer og dialoger vil man kunne få en mer levende og nær tilnærming til et stoff som ellers kan oppleves som litt teoretisk og livløst. Før hvert nye domene (som følger inndelingen i læreplanen) opplyses det om hvilken del av læreplanen som blir dekket i hver leksjon.
Trollmor
Trollmor er dette læreverkets subjektive stemme. Hun formidler forfatterens underliggende oppfatning: Å skrive et læreverk som presenterer virkeligheten «slik den er i Norge» er en umulig – og heller ikke nødvendig – oppgave. Jeg har tro på at det er viktig å gi studentene mulighet til å undre seg, stille spørs-mål og være kritisk til ulike sider ved den norske virkeligheten. En grunnleg-gende del av norskstudenters opplevelse av det nye livet i Norge forblir ofte en taus erkjennelse – uavhengig av språklig nivå. Mange tanker som studentene har, er tanker de må ha for seg selv – på sitt morsmål. Håpet er at Trollmor kan uttrykke vanskelige og viktige tema i et enkelt og forståelig språk. Tanken som ligger til grunn for dette er at selv om ideen i seg selv er stor, kompleks
15
Om å bruke Nå begynner vi!
og med mange lag, så trenger ikke språket å være komplisert, vanskelig og ugjennomtrengelig. Noen ganger er det kanskje såre enkelt? Slik ser i hvert fall Trollmor på den saken – og så får hver enkelt lærer ta opp saken til diskusjon med damen selv – i samspill med sine studenter.
Grunnboka: «Alfabetet og uttale» og «Tall, vokabularog fraser»
Grunnboka inneholder to kapitler som er litt annerledes enn de øvrige leksjo-nene: «Alfabetet og uttale» og «Tall, vokabular og fraser». Det kan være nyttig å gjennomgå disse kapitlene i starten av arbeidet med Nå begynner vi!. Deler av stoffet vil kunne fungere som en innledning til et nytt kurs (for eksem-pel tall, ukedager, måneder og farger). Det gjøres spesielt oppmerksom på at det både på nettsiden og på nettkurset finnes lydfiler tilknyttet kapittelet om uttale. Læreren kan oppfordre studentene til å lytte og jobbe selvstendig med «Alfabetet og uttale».
Grunnboka: Grammatikken og ordlistene
Mot slutten av grunnboka foreligger en minigrammatikk med presentasjon av sentrale grammatiske temaer på nivå A1-A2. I tillegg til en gramma-tikkpresentasjon, er alle ordene som er brukt i grunnboka listet opp. Disse listene inneholder nesten 1700 ulike ord, og ordene er delt inn i kategorier etter bøyningsmønster. Gjennom disse ordlistene håper jeg at studentene skal få øye på bøyningsmønstrene. Læreren bestemmer selv når studentene er modne for å se på skjemaene. Noen lærebøker presenterer disse ulike møn-strene litt etter litt. Min erfaring tilsier at det kan være fint å få «alt på en gang», både for at studentene skal kunne få et samlet blikk, og for at de skal vite hva de må forholde seg til. Man kan som lærer heller hjelpe studen-tene til å forstå at de ikke skal huske alt ved første øyekast – men at de skal forsøke å se at det eksisterer systemer. Når studentene lærer nye ord, kan det etter hvert være strukturerende for mange at de samtidig må forsøke å tenke gjennom hvilket bøyningsmønster ordet har; de må finne ordet igjen
16
Om å bruke Nå begynner vi!
i kategoriene og tidlig lære at alle ord tilhører kategorier (hvis de ikke er uregelrette). Uten fokus på system og kategorier kan verdifull forståelse av språkstrukturer gå tapt. Listene kan også brukes som oppgaver. Studentene kan for eksem-pel høre hverandre i hvordan verb og substantiv bøyes. De kan også lese i listene og teste seg selv og hverandre, og forsøke å lage setninger med ordene.
Grunnboka og arbeidsboka: Forslag til arbeidsmåter
Det er viktig at studentene lærer hvordan oppgavene fungerer. Studentene trenger litt tid på å forstå formen, og formen innlæres gjennom at de får gjøre samme oppgavetype gjentatte ganger. Når studentene får rutine på hvordan de gjør oppgavene, vil læringsutbyttet bli større – og undervisningen vil gli mer av seg selv. Jeg ønsker ikke å være for instruerende om hvordan Nå begynner vi! kan brukes. Følgende gjennomgang er ment som forslag til anvendelse, og ikke som «eneste mulige måte».
Grunnboka: Tekstenes nivå og progresjon
Noen ganger kan studentene oppleve tekstene som utfordrende, men mine utprøvinger av Nå begynner vi! i klasserommet tilsier at studentene foretrek-ker litt vanskelige tekster framfor for lette. Studentene liker å måtte jobbe litt for å forstå; blir det for lett, kan de miste interessen og engasjementet. Min erfaring er at engasjement vekkes når studenten hele tiden må være «våken» og «på vakt». Tekstene har økende vanskelighetsgrad. Hver leksjon presenterer nye ord, men ord fra tidligere leksjoner blir systematisk gjentatt flere ganger og i nye sammenhenger. Nye ord i grunnboka blir også systematisk gjentatt i oppga-vene i arbeidsboka. Det har ikke vært noe mål i seg selv å gjøre tekstene så korte som mulig. Når tekstene har litt lengde, får studentene automatisk repetert passivt voka-bular. Mot slutten av grunnboka nærmer tekstene seg nivå B1. Årsaken til det er at studentene som regel forstår langt mer enn de kan uttrykke selv,
17
Om å bruke Nå begynner vi!
og de opplever det ofte som positivt utfordrende å bryne seg på tekster som ligger en del over det nivået de selv kan reprodusere. Men blir det for kre-vende og for mange nye ord, vil en del studenter vise motstand og bevege seg bort fra teksten. På bakgrunn av dette har jeg forsøkt å presentere tekster som er vanskelige nok – men som samtidig har nok kjente ord til at studen-ten ikke vil gi opp. Nivået på tekstene mot slutten er lagt litt over A2-nivå i håp om å kunne gi studenter som skal ta Norskprøven (nivå A1-A2) en positiv opplevelse.
Grunnboka: Gjennomgang av tekster og spørsmål
I utprøvingen av boka har jeg brukt tekstene og spørsmålene til tekstene på følgende måte:
1. Lærer leser teksten høyt og alle studentene i klassen gjentar høyt – med fokus på uttale. (Her kan kapittelet om alfabet og uttale være en støtte.) Denne høytlesningsdelen kan studentene eventuelt også gjøre alene mens de lytter til lydsporene på nettsiden og gjentar ordene.
2. Lærer gjennomgår teksten uten at studentene gjentar – med fokus på å forklare nye ord og sentral grammatikk.
3. Studentene leser teksten sammen høyt to og to. Studentene trenger ofte trening i å bruke stemmen og å lese ordene høyt og tydelig, med god arti-kulasjon. Derfor kan det være fordelaktig å gjennomgå teksten på samme måte hver gang. Etter hvert som studentene blir tryggere i situasjonen, vil de begynne å lese med stødigere stemme.
4. Lærer leser teksten høyt – uten at studentene får se teksten (de må kun lytte) – og spør deretter: «Hvor mange prosent av teksten forstår du?»
5. De fleste studentene bør forstå 70–100 %. Hvis studentene forstår for lite av teksten, bør punkt 1–4 gjennomføres på nytt. (Læreren kan da med fordel ta en ny gjennomgang neste gang man møtes.)
6. Studentene svarer muntlig på spørsmålene til tekstene parvis eller i små grupper. (Ofte må de stadig oppfordres til å være muntlig aktive. Når stu-dentene blir vant til denne formen, gjennomfører de gjerne oppgaven på en grundigere måte.)
7. Læreren gjennomgår spørsmålene til tekstene muntlig sammen med stu-
18
Om å bruke Nå begynner vi!
dentene. I denne gjennomgangen kan det være hensiktsmessig at læreren sier svarene høyt sammen med studentene, for at de skal venne seg til å alltid svare i hele setninger.
Arbeidsboka: Generelt om oppgavene
Arbeidsboka inneholder ulike oppgavetyper som går igjen fra leksjon til leksjon. Alle oppgavene passer kanskje ikke for alle. Det er mulig for læreren å hoppe over oppgaver som kan være for krevende (eller for lite utfordrende). Jeg har forsøkt å lage oppgavene på en slik måte at studentene kan jobbe på sitt nivå. Selv om de ikke fullt ut forstår grammatikken som illustreres og tematiseres, kan de likevel ha utbytte av å gjøre oppgavene. Oppgavene er derfor godt egnet for tilpasset opplæring. Gjennom JJ-oppgavene kan studenter med lavere grad av grammatisk forståelse delta, ettersom svaret står ved siden av. Studentene vil selv finne ut hvor mye hjelp de er avhengig av. JJ-oppgavene er nyttige på alle nivåer, til tross for at løsningen står ved siden av. Denne lærerens oppfatning er at studentenes beherskelse av språket gram-matikalsk sett ikke bare er avhengig av om de har forstått lærerens forklaringer. Det handler vel så mye om at studentene har hørt ord og uttrykk så mange ganger at det har blitt automatisert. Derfor har arbeidsboka såpass mange av disse JJ-øvelsene.
Arbeidsboka: Forutsigbar arbeidsmengde
Hver leksjon har omtrent like stor mengde med oppgaver tilknyttet tekstene. Arbeidsboka er bygd opp slik for å skape forutsigbarhet for studentene. Det motiverer til jevn jobbing hvis studentene vet hva som til enhver tid venter dem. Det gjør det også lettere for læreren å beregne hvor mye tid man bruker på hver leksjon.
19
Om å bruke Nå begynner vi!
Arbeidsboka: Synonymer og antonymer
Etter en nøye gjennomgang av teksten, passer det som regel å gjøre oppgaven hvor studentene skal sette strek mellom synonymer (etter hvert også antony-mer) i arbeidsboka. Gjennom denne oppgavetypen får studentene igjen fokus på nye ord og sentrale uttrykk fra teksten, samtidig som de lærer andre ord. Her er et forslag til gjennomgang av oppgavene med synonymer og antonymer:
1. Studentene jobber selvstendig (eller parvis) med oppgaven. 2. Lærer gjennomgår riktige kombinasjoner på tavlen og forklarer ord og
uttrykk. 3. Studentene kan så gjøre oppgaven muntlig sammen to og to: Den ene
leser opp ordene i høyre kolonne (det blir som regel for vanskelig å lese opp fra venstre kolonne først), og den andre må si synonymet. Det er viktig at studenten som skal finne synonymet, ikke ser på ordet som leses høyt (for å trene opp evnen til å lytte uavhengig av et skriftbilde). Begge studentene bør få sjansen til å forsøke å si synonymene. Hvis øvelsen er litt lærerstyrt, kan læreren med fordel la den svakeste studenten få være den som leser opp ord først.
4. Studentene gjør øvelsen på samme måte en gang til, men nå blir ordene i venstre kolonne lest opp først. Merk igjen at det er mest utfordrende at den ene får se teksten mens den andre bare lytter. Om dette blir for vanskelig, kan studentene se på teksten som blir lest opp. Men det er tilrådelig at man først forsøker å instruere studentene i å gjøre øvelsen gjennom å lytte til hverandre. Mange vil trenge litt tid for å forstå at de kan klare å gjøre øvelsen uten å se. I startfasen må det fokuseres mye på hvordan man gjør oppgaven. De som har forutsetninger for å klare oppgaven uten å forholde seg til tekstbildet, bør bli vant til denne måten.
5. Til slutt gjør læreren det samme med hele klassen samlet. Læreren leser altså opp høyre kolonne. Ingen studenter ser i boka, og de sier synonymet samlet i klassen. Deretter gjøres det samme med venstre kolonne.
6. Ved å jobbe seg gjennom punktene 1–5 skal nye ord og uttrykk i teksten være godt introdusert. Hvis man i tillegg knytter ordene til humoristiske situasjoner i klassen, vil studentene lettere huske dem. Slike assosiasjoner er ofte til stor hjelp når studenter skal lære nye ord.
20
Om å bruke Nå begynner vi!
Ingen bruk av hjelpespråk (for eksempel engelsk)
Den omstendelige og repeterende gjennomgangen er forankret i et syn om at hjelpespråk med fordel kan unngås – også helt i starten av undervisningen. Å oppmuntre studentene til å tenke norsk på norsk – i synonymer og med stadige forklaringer på norsk – er etter mitt syn mer lærerikt enn om studentene raskt blir servert betydningen «på sølvfat». Med stadig bruk av synonymer – og med unnlatelse av hjelpespråk – kan ordforrådet utvides raskere. I tillegg er norsk på norsk som regel mer samlende for klassen hvis mange ulike nasjona-liteter og morsmål er representert i klasserommet. Dette kan være annerledes hvis man underviser norsk i et annet land enn Norge og alle studentene har felles språk. Hjelpespråkets funksjon blir da en annen, og språkstudiet blir mer komparativt.
Arbeidsboka: Ulike arbeidsmåter i JJ-oppgavene
Når man starter med oppgavetypen merket JJ, vil man som lærer sann-synligvis legge merke til at studentene velger å gjøre oppgaven på ulike måter. Noen vil lese både spørsmål og svar direkte opp fra teksten. Andre vil dekke over svaret og lese spørsmålet for hverandre. Og noen vil klare å løsrive seg fra teksten og bare lytte til hva medstudenten sier. Målet med disse JJ-oppgavene er at så mange som mulig skal holde seg til å lytte. Studentene finner fort ut hvilken vanskelighetsgrad som passer dem. Stu-denter som ikke løsriver seg fra teksten vil i noen tilfeller ikke oppleve stor nok utfordring. Noen trenger hjelp til å forstå hvor annerledes oppgaven er når de må høre en setning og gi et svar, til forskjell fra å lese en setning selv og gi et svar ut ifra det. JJ-oppgavene er med andre ord godt egnet for tilpasset opplæring. Min erfaring gjennom utprøvingen av Nå begynner vi! er at studentene må trenes opp – gjentatte ganger – til å ikke se på teksten når de gjør denne typen oppgaver. Mange vil helst gjøre det, men de fleste vil ha stort utbytte av å trene på å bare lytte. Studentene kan ofte mer enn de selv (og vi lærere) tror.
21
Om å bruke Nå begynner vi!
Arbeidsboka: Sett inn riktig ord uten å se i grunnboka
Denne oppgavetypen blir bare gitt i begynnelsen av arbeidsboka. Her vil det være et vesentlig poeng at studentene faktisk jobber uten å se i grunnboka. Etter at de har skrevet så mye de kan, kan de selv sjekke om de har skrevet riktig. Dette vil fungere som en god repetisjon av teksten. Denne oppgaven skal fungere som en indikasjon på om studentene har fått med seg det nød-vendige for å gå videre. Om de ikke klarer de fleste ordene, bør teksten gjen-nomgås på nytt før man går videre.
Arbeidsboka: Fokus på bøyning av substantiv og adjektiv
Norskstudenter på alle nivåer strever med samsvarsbøyning mellom substantiv og adjektiv. I tillegg strever mange med å vite når man bruker bestemt form og når man bruker ubestemt form av substantivet. Dette er vanskelige tema, men det kan også tenkes at studentene har fått for lite trening i dette fra et tidlig stadium. Derfor er mange oppgaver i arbeidsboka viet dette temaet, og hele tiden med substantiv og adjektiv hentet fra tekstene. Slik får de samtidig repetert vokabular. I noen tilfeller er oppgavene laget som innfyllingsoppgaver hvor studentene selv må finne svaret. I andre tilfeller er oppgavene laget som JJ-oppgaver. I oppgavene hvor studentene selv må finne svaret, ligger det løsningsforslag på nettsiden. Adjektiv i bestemt form er med som grammatisk tema i Nå begynner vi!, men fullt fokus på dette grammatiske emnet kommer i Opp og fram!.
Arbeidsboka: Ord som passer inn i riktig tid og form
Andre grammatiske temaer som er vanskelige for studenter også på høyere nivå er å anvende presens og infinitiv riktig. Det er nødvendig med fullt fokus på dette fra starten. I flere av oppgavene må studentene velge mellom riktig tid/form av verbet. Verbene som skal settes inn, er hentet fra den tilhørende teksten i grunnboka.
22
Om å bruke Nå begynner vi!
Arbeidsboka: Preposisjoner og adverb
Preposisjoner og adverb er vanskelig for studenter på alle nivåer, og dette skyldes blant annet at det finnes få regler for bruken av dem. (Og de reglene som finnes vil i noen tilfeller være så kompliserte at regler ofte ikke hjelper.) I tillegg til dette strever mange studenter med preposisjonene fordi de ofte ikke klarer å fokusere nok på uttrykkene. De ser ikke at verbet henger sammen med en preposisjon som kommer lenger ut i setningen. De fokuserer på verbet – og har ofte nok med å forstå og huske det. På bakgrunn av dette er det spesielt fra leksjon 32 og utover satt fokus på dette temaet. Hver gang studentene lærer et nytt verb, må de samtidig legge merke til om verbet opptrer sammen med en preposisjon eller et adverb.
Arbeidsboka: Diktat – og andre oppgavetyper
Når studentene skal skrive diktat, kan det være en fordel at læreren gjennom-går ordene først. I gjennomgangen bør det fokuseres på spesielle skrivemåter, som dobbel konsonant, stum bokstav, spesielle bokstavkombinasjoner som gir spesielle lyder etc. I denne gjennomgangen vil det være hensiktsmessig å henvise til kapittelet om uttale i slutten av grunnboka, og bruke dette aktivt. Når studentene har skrevet alle de tjue ordene i diktaten, kan de eventuelt selv sjekke sine skrevne ord opp mot ordene som står i arbeidsboka. Oppgavene inneholder også flere andre grammatiske tema som ikke er nevnt her. Temaene er valgt ut på grunnlag av min erfaring med hva studen-tene opplever er vanskelig. Inspirasjon til oppgavene kommer fra flere ulike hold – men det er først og fremst fokusert på oppgaver som ikke krever at studentene skal «finne opp kruttet» selv. Oppgavene er laget slik at studentene drives (eller tvinges) gjennom, og at de ikke så lett kan si at de er ferdige. For å utvikle evnen til å uttrykke egne meninger på norsk, bør studentene på et så tidlig stadium som mulig starte med å utforme egne tekster.
23
Om å bruke Nå begynner vi!
Arbeidsboka: Den tause læreren og de arbeidendestudentene ...
Oppgavene er laget på en slik måte at de skal være så selvaktiviserende som mulig for studentene, og de fleste oppgavene egner seg til pararbeid. Å være taus som lærer og la studentene jobbe, kan muligens framstå som en utfor-dring. Det kjennes som om det sitter en refleks i ryggmargen som til stadighet presser seg på og sier: «Snakk nå. Det må skje noe. Si noe. Nå!» Men gjennom mange års erfaring i klasserommet har jeg kommet til at kvaliteten på timen ikke kan måles etter hvor mye jeg har snakket selv. Å være taus som lærer kan noen ganger være en kunst og en stor utfor-dring. Oppgavene i arbeidsboka har utfordret meg i så måte. Det har vært en interessant erfaring. Lærere som skal jobbe med boka og oppgavene oppfor-dres til å være seg dette bevisst. Når springfjæren i lærerkroppen sier «snakk» – forsøk å være stille litt til, og se hva som skjer. Jeg har tro på at det blir god læring ut av oppgaver som frambringer flere forholdsvis lange økter med stille jobbing i boka og muntlig aktivitet studentene imellom.
Lykke til med arbeidet!
24
Nivå A 1 Personlig domeneSpor 2 og 3
Personlig domene: Egen person og familie
1. Hei!2. Presentasjon av familien til Johanne
Daglige rutiner3. En vanlig dag4. En normal ettermiddag
Mat, klær, bolig og helse5. Ekteparet Alfaro spiser meksikansk middag6. Kveldsmat hos familien Dalilah7. Johanne har ingenting å ha på seg …8. Leiligheten til Melissa og Petter9. Å spise sunt og riktig10. På treningssenteret
Familiebegivenheter11. Dåp og konfirmasjon i Den norske kirke12. Melissa og Petter gifter seg13. I begravelse
Fritidsaktiviteter14. På tur i skogen15. På litteraturgruppe16. På fotballtrening
Tid, tall og tallbehandling17. I grønnsaksbutikken18. Hector på jobbintervju19. Hva er klokka?
26
1 Hei!
1 Hei!
Hei, jeg heter Trollmor. Hva heter du?
Johanne, førtien (41) år gammel, lærer og forfatter, fra Norge.
Emilio, førtifem (45) år gammel, assistent på videregående skole, fra Chile.
Ernesto, ni (9) år gammel, skolegutt, fra Norge.
27
1 Hei!
Ismenia, sju (7) år gammel, skole-jente, fra Norge.
Othilie, fem (5) år gammel, barnehage-jente, fra Norge.
Birgitta, sekstifire (64) år gammel, kunstner, fra Norge.
Hans, sekstito (62) år gammel, sosionom, fra Norge.
Randi, sekstitre (63) år gammel, psykolog, fra Norge.
Hector, førti (40) år gammel, kunst-ner, fra Mexico.
Ingebjørg, tretti-seks (36) år gam-mel, journalist, fra Norge.
Petter, tretti (30) år gammel, inge-niør, fra Norge.
Melissa, tjuefire (24) år gammel, student, fra Rwanda.
28
1 Hei!
Reza, trettifem (35) år gammel, politiker og sosial-arbeider, fra Syria.
Heidi, tjueni (29) år gammel, lærer, fra Norge.
Elina, trettien (31) år gammel, student, fra Polen.
Peter, trettiåtte (38) år gammel, fotograf, fra USA.
Tante Adele, åttini (89) år gammel, pensjonist, fra Norge.
Joseph, trettito (32) år gammel, asylsøker, fra et land i Afrika.
29
1 Hei!
Presentasjon av Trollmor: Hei! Jeg heter Trollmor. Hva heter du? Jeg kommer fra Norge. Hvor er du fra? Jeg er en dame. Er du en dame eller en mann? Jeg er en spesiell dame. Er du også en spesiell dame eller mann?J Jeg har mange venner! Har du mange venner?
Å hilse: Hei!Hallo!Heisann.God morgen (ca. kl. 06.00–10.00).God dag (ca. 12.00–16.00).God ettermiddag (ca. 16.00–18.00).God kveld (ca. 18.00–23.00).
Å ta avskjed: Ha det!Ha det bra! Ha det fint! Vi sees i morgen.Vi snakkes snart.Adjø.Farvel.God natt (ca. 23.00–24.00)Du sier «god natt» når du skal sove.
Spørsmål til «Hei!»1. Hvor kommer Trollmor fra?2. Hva heter du?3. Hvor kommer du fra?4. Er Trollmor en dame eller en mann?5. Er Trollmor en spesiell dame eller en normal dame? 6. Har Trollmor mange venner?7. Har du mange venner?8. Hvor gammel er Johanne?9. Hvor gammel er Emilio?10. Hva jobber Johanne som?11. Hva jobber Reza som?12. Hva jobber Heidi som?13. Hvor gammel er Joseph?14. Hva jobber Randi som?15. Hvor gammel er Elina?16. Hva jobber Hector som?
30
1 Hei!
17. Hva heter damen som er journalist?18. Hvor gammel er Hans?19. Hvor kommer Melissa fra?20. Hvor kommer Ingebjørg fra?21. Hvor er Hector fra?22. Hvor gammel er Ernesto?23. Er Emilio en dame eller en mann?24. Er Randi en dame eller en mann?25. Hvor kommer Reza fra?26. Hva heter damen som er kunstner?
31
2 Presentasjon av familien til Johanne
2 Presentasjon av familien til Johanne
Hei! Mitt navn er Johanne og jeg er lærer og forfatter. En forfatter skriver bø-ker. Jeg skriver bøker i norsk for utlendinger. Jeg liker jobben jeg har!
Jeg har en mann. Han heter Emilio og kommer fra Chile i Sør-Amerika. Han jobber som assistent på en videregående skole. Han liker jobben på sko-len.
Vi har tre barn sammen. De heter Ernesto, Ismenia og Othilie. Ernesto er ni (9) år og går i fjerde (4.) klasse. Ismenia er sju (7) år og går i første (1.) klasse. Othilie går i barnehagen. Hun er bare fem (5) år.
Emilio kommer fra Chile i Sør-Amerika, og jeg kommer fra Kristiansand i Sør-Norge. Barna er norsk-chilenske. De snakker norsk og spansk. Emilio snakker bare spansk med barna. På jobben snakker han norsk. Han snakker ikke perfekt norsk, men han er ganske flink nå.J
Om skolesystemet:0/1 år – 5/6 år: barnehage (ikke gratis)5/6 år – 15/16 år: barneskole og ungdomsskole (gratis, obligatorisk skole)15/16 – 18/19 år: videregående skole (gratis, ikke obligatorisk)18/19 år – 100 år: universitet eller høyskole (nesten gratis, ikke obligatorisk)
En ungdom = person som er 13–19 år.
Spørsmål til «Presentasjon av familien til Johanne»1. Er Johanne taxisjåfør? 2. Er Johanne forfatter? 3. Skriver Johanne bøker?
Trollmor tenker …Videregående skole i Norge er gratis, og skolene har plass til alle. Men det er mange i Norge som ikke tar videregående skole. Ca. 30 % av elevene i videregående skole slutter på skolen. Det er trist og rart. Hvorfor går ikke alle ungdommene i Norge minimum tretten år på skole?
32
2 Presentasjon av familien til Johanne
4. Heter mannen til Johanne Carlos? 5. Heter mannen til Johanne Emilio?6. Hvor kommer Emilio fra?7. Jobber Emilio i en bank?8. Liker Emilio jobben på skolen?9. Har Johanne og Emilio fire (4) barn?10. Går Ernesto i første (1.) klasse?11. Går Ismenia i tredje (3.) klasse?12. Går Othilie på skolen?13. Kommer Johanne fra Sør-Amerika?14. Kommer Emilio fra Kristiansand?15. Snakker barna spansk?16. Snakker Emilio spansk?17. Snakker Emilio perfekt norsk?18. Snakker du perfekt norsk?19. Kommer du fra Kristiansand?20. Kommer du fra Sør-Amerika?21. Hvor kommer du fra?22. Er Emilio ganske flink til å snakke norsk?23. Hva betyr flink?24. Er videregående skole gratis?25. Går alle ungdommer i Norge på videregående skole?26. Er videregående skole obligatorisk i Norge?27. Er universitetet gratis i Norge?28. Er universitetet obligatorisk?
33
3 En vanlig dag
3 En vanlig dag
Det er mandag morgen. Johanne står opp klokka halv sju (06.30) alle hver-dager. Hun er litt trøtt og hun har ikke lyst til å stå opp. Men hun må stå opp. Barna skal gå på skolen og i barnehagen, og hun skal jobbe. Emi-lio står opp samtidig med Johanne. De må dusje, ta på klær, spise fro kost og hjelpe barna. Klokka halv åtte (7.30) kjører Emilio med Othilie til barnehagen.
Ernesto og Ismenia går hjemmefra klokka åtte (08.00). Skolebussen kjø-rer til skolen klokka kvart over åtte (8.15). Klokka halv ni (8.30) er bar-na framme på skolen. Klokka fem over halv ni (8.35) ringer skoleklokka. Da begynner skoledagen!
Johanne jobber hjemme. Hun skal jobbe på datamaskinen og skrive. Men først må hun gjøre litt husarbeid. Hun må rydde i huset, vaske klær og støvsuge litt. Det er ganske rotete hjemme hos familien til Johanne.
Emilio tar toget klokka åtte. Han parkerer bilen på togstasjonen. Toget til sentrum tar åtte minutter. Med bil tar det trettifem (35) minutter. Det er ofte nokså mye kø på motorveien om morgenen. Han liker best å ta toget.
Klokka halv ni kommer Emilio til jobben. Han liker jobben som as-sistent veldig godt. Kollegaene og elevene er veldig snille. Skolen har tolv hundre (1200) elever. Det er en veldig stor skole.
Student eller elev? Student: person som studerer på universitet eller høyskole. Elev: person som går på skolen (1. klasse – videregående skole).
Johanne
34
3 En vanlig dag
Litt, ganske/nokså, veldig:3. veldig godt2. ganske / nokså godt1. litt godt
Spørsmål til «En vanlig dag»1. Hvilken dag er det?2. Når står Johanne opp?3. Hva heter dagene i uken?4. Har Johanne lyst til å stå opp?5. Hvorfor må hun stå opp?6. Står Emilio opp klokka sju?7. Tar Othilie bussen til barnehagen?8. Når kjører Emilio med Othilie til barnehagen?9. Når går Ernesto og Ismenia hjemmefra?10. Kjører skolebussen til Ernesto og Ismenia til skolen klokka åtte?11. Hva gjør Johanne hjemme?12. Er det ryddig hjemme hos familien til Johanne?13. Hvor parkerer Emilio bilen?14. Liker Emilio best å kjøre bil til jobben?15. Hvor mange elever har skolen til Emilio?16. Er skolen til Emilio en liten skole?
35
3 En vanlig dag
Othilie
