Upload
others
View
4
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Dato: 21.10.2015
MØTEINNKALLING
Utvalg: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Møtested: M1 - A 155, Fakultetsadministrasjonen NT-fak, Realfagbygget
Møtedato: 27.10.2015
Tidspunkt: 12:15
Eventuelt forfall må meldes snarest på e-post til [email protected].
Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
Møtet innledes med en presentasjon av Institutt for matematikk og statistikk ved instituttleder
Trygve Johnsen.
Side�1
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Saksliste
Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref.
FS 26/15 Referatsaker til møte 271015 - fakultetsstyret 2015/469
FS 27/15 Fusjon mellom UiT, HiN og HiH 2015/2909
FS 28/15 Fordeling av bevilgning 2016 - Fakultet for
naturvitenskap og teknologi
2015/4887
FS 29/15 Behandling i Fakultetsstyret - Gjennomgang av
studieprogramporteføljen - fastsetting av opptaksrammer
ved NT-fak for studieåret 2016/2017
2015/4714
FS 30/15 Årsrapport UiT for Helse-, miljø- og sikkerhet -
oppfølging NT-fak
2014/5237
Side�2
Fakultet for naturvitenskap og
teknologi
Arkivref: 2015/469/AJT000
Dato: 19.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Til: Møtedato: Sak:Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og
teknologi
27.10.2015 26/15
Referatsaker til møte 271015 - fakultetsstyret
Innstilling til vedtak:
Fakultetsstyret ved NT-fakultetet tar referatsakene til etterretning.
Begrunnelse:
Referatsaker til fakultetsstyret ved NT-fak
Møtereferater:1. 2015/469 Referat fra siste fakultetsstyremøte 1709152. 2015/987 Referat fra siste møte i styret for Institutt for ingeniørvitenskap og
sikkerhet 1509153. 2015/1094 Referat fra møte i forskerutdanningsutvalget ved NT-fak 0809154. 2015/252 Referat fra møte i studieutvalget ved NT-fak 2909155. 2014/5753 Svar fra NT-fak – Gjennomgang av studieprogramporteføljen6. 2015/2180 Medlemmer av Læringsmiljøutvalget høsten 2015 – våren 20177. 2015/470 * Statistisk oversikt fra Tilsettingsutvalget ved NT-fak over tilsettinger
i perioden 08.09.2015 – 19.10.2015.8. 2015/470 * Referat fra saker til Tilsettingsutvalget ved NT-fak 2015
godkjent på sirkulasjon i perioden 8. september – 19. oktober 2015 (da flere av vedleggene til oversikten er tilsettingssaker som er unntatt offentlighet, sendes hele denne referatsaken som et separat vedlegg til resten av referatsakene/styresakene).
NB! De referatsakene/orienteringssakene som evt. er merket med * vil bli kommentert under saksgjennomgangen.
Anita Johansen Trum
utvalgssekretær
–
77 64 40 30
–
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Side�3
Side�4
Side�5
Side�6
Side�7
Side�8
Side�9
Side�10
Side�11
Side�12
Side�13
Side�14
Side�15
Side�16
Side�17
Side�18
Side�19
Side�20
Side�21
Side�22
Side�23
Side�24
Side�25
Side�26
Side�27
Side�28
Side�29
Side�31
Side�32
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Fakultet for naturvitenskap og
teknologi
Arkivref: 2015/2909/LGA001
Dato: 20.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Til: Møtedato: Sak:Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og
teknologi
27.10.2015 27/15
Fusjon mellom UiT, HiN og HiH
Innstilling til vedtak:
1) Fakultetsstyret tar orienteringen om fusjon til etterretning
2) For en best mulig implementering av fusjonsvedtaket anbefaler fakultetsstyret fokus på primæroppgavene forskning og utdanning i en faglig integrert fusjon, og at det etableres noen felles prosjekt av en viss størrelse.
3) Forutsatt at både NT-fak og det nye fakultetet i Narvik skal ha 3-årige ingeniørutdanninger, anbefaler fakultetsstyret at det opprettes et tverrfakultært utvalg som forvalter samarbeidet.
4) Det igangsettes et arbeid for å redusere kulturforskjellene mellom MNT-miljøene i Narvik og Tromsø.
Status:Forarbeidet til fusjonen er inne i en sluttfase. De oppnevnte faggruppene1 har levert sine rapporterog det har vært gjennomført en kort høringsrunde. Rapportene fra faggruppene for Ingeniørvitenskap og teknologi samt Samfunnssikkerhet og beredskap følger vedlagt. Høringssvar fra NT-fak følger også vedlagt.
Rektorrådet har i møte 19.10.15 behandlet organisering, styring og ledelse i det fusjonerte universitetet. Saksfremlegget til rektorrådet følger vedlagt.
Det arrangeres et felles styreseminar 26.10.15 om fusjonen for styrene ved UiT Norges arktiske universitet, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad. Dagen etter holder de tre ulike styrene egne styremøter for å behandle fusjonen. Universitetsstyret fatter endelig vedtak om fusjonen 27.10.15.
1 Følgende faggrupper ble oppnevnt: Ingeniørvitenskap og teknologi, Samfunnssikkerhet og beredskap, Sosialfag, Økonomi- og ledelsesutdanninger, Helse og omsorgsfag.
Side�34
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2
Dekan Morten Hald vil i møte 27.10.15 orientere fakultetsstyret nærmere om rektorrådets behandling av saken og innstillingen til universitetsstyret.
Anbefaling fra rektorrådet:Som det fremkommer i saksfremlegget til rektorrådet innen Ingeniørvitenskap og teknologi så anbefaler rektorrådets sekretær at
arktiske anlegg, automasjon og prosess- og gassteknologi samt forkursene overføres og ledes fra Narvik. Fakultetet i Narvik vil da ha ansvar for de ingeniørutdanninger som ikke er sertifikatgivende, samt samfunnssikkerhet og miljø (dette fagområdet er omtalt i neste avsnitt). Dette er i tråd med de signaler som det tidligere har vært enighet om i ledelsen ved de to institusjonene. Det nye fakultetet i Narvik bes komme tilbake med forslag til intern organisering på nivå 3 (Institutt) som sikrer faglig integrering ved fakultetet etter fusjon.
For Samfunnssikkerhet og miljø er anbefalingen til rektorrådet at Fagmiljøene anbefales videreført ved de respektive institusjoner med miljøer på alle tre campuser med et felles programstyre, og med intensjon om å samle miljøene på sikt. Det bør igangsettes en videre utredning hvor det innhentes ekstern bistand for å se på faglige synergier og muligheter med å samle miljøene.
Anbefalingen innen Ingeniørvitenskap og teknologi innebære overføring av ca. 30 ansatte og ca.400 studenter fra NT-fak til IVT-fakultetet i Narvik.
Dekanens vurdering av fusjonenNT-fak mener det er et stort potensial å fusjonere HiN og UiT for å utvikle bedre kvalitet, mer robuste og konkurransedyktige fagmiljøer innen matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske (MNT) fag, ingeniørfagene medregnet. Etter fusjonen vil MNT-kompetansen i Nord-Norge i hovedsak være lokalisert til to fakultet lokalisert i hver sin by: NT-fak i Tromsø og IVT-fak i Narvik.
Det vil komme et nytt fakultet i Narvik som skal ha hovedansvar for ingeniørvitenskapelig virksomhet ved universitetet. Fakultetet i Narvik vil ha både komplementære og overlappende aktivitet med NT-fak. For å få en vellykket implementering av fusjonsvedtaket er det viktig å ha fokus på primæroppgavene forskning og utdanning. NT-fak vil legge til rette for best mulig samarbeid mellom de to fakultetene. Det tror vi at kan oppnås gjennom en faglig integrert fusjon der de to fakultetene arbeider for å forene krefter både når det gjelder forskning og utdanning. Forutsatt at begge fakultet skal gi 3-årige utdanninger, mener vi det er nødvendig å ha et tverrfakultært forvaltningsutvalg med begrensede forvaltningsoppgaver som bl.a. sikrer at de to fakultetene er godt koordinert og gjensidig forpliktet når det gjelder å levere kurs til hverandres respektive ingeniørutdanninger. Vi viser til eget innspill fra NT-Fak til Faggruppen for ingeniørvitenskap og teknologi IVT (vedlegg 1).
Samarbeid med mellom NT-fak og HiN, både gjennom samarbeidsavtalen siden 2009 og gjennom arbeidet i Faggruppen for ingeniørvitenskap og teknologi i forbindelse med fusjonen, har synliggjort kulturforskjeller mellom institusjonene og MNT-miljøene i henholdsvis Narvik og Tromsø. Forskjellene kan blant annet uttrykkes som ulik måte å gjøre ting på. Vår vurdering er at dette er en helt naturlig følge av ulik historikk, ulike oppgaver (høgskole vs. universitet), ulike krav og forventninger fra omgivelsene, forskjellig tilknytning til næringsliv/samfunnsliv i regionene mm. Kulturforskjeller utgjør gjerne en barriere for å utvikle et godt samarbeid. For å lette fusjonen anbefaler NT-fak at kulturforskjeller kartlegges, og at det defineres klare mål og strategier for å redusere kulturforskjellene, og øke gjensidig forståelse og tillit.
Vi har også tro på at å etablere og gjennomføre noen større faglige prosjekt i («fyrtårn») i fellesskap vil fremme fusjonsarbeidet. Det arbeidet er igangsatt men mye står igjen.
Side�35
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 3
Morten Hald
dekan Liv-Ragna Garden
kons. fakultetsdirektør
–
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Vedlegg 1: Rapport fra faggruppen for Ingeniørvitenskap og teknologi (uten vedleggene)
Vedlegg 2: Rapport fra faggruppen for Samfunnssikkerhet og beredskap
Vedlegg 3: Høringssvar fra NT-fak på faggruppenes rapport
Vedlegg 4: Sak til rektorrådet vedr organisering, styring og ledelse i det fusjonerte universitetet
Lenke:
All informasjon om fusjonen er lagt ut på egen side: https://uit.no/fusjon
Side�36
Side�37
Side�38
Side�39
Side�40
Side�41
Side�42
Side�43
Side�44
Side�45
Side�46
Side�47
Side�48
Side�49
Side�50
Side�51
Side�52
Side�53
Side�54
Side�55
Side�56
Side�57
Side�58
Side�59
Side�60
Side�61
Side�62
Side�63
Side�64
Side�65
Side�66
Side�67
Side�68
Side�69
Side�70
Side�71
Side�72
Side�73
Side�74
Side�75
Side�76
Side�77
Side�78
Side�79
Side�80
Side�81
Side�82
Side�83
Side�84
Side�85
Side�86
Side�87
Side�88
Side�89
Side�90
Side�91
Side�92
Side�93
Side�94
Side�95
Side�96
Side�97
Side�98
Side�99
Side�100
Side�101
Side�102
Side�103
Side�104
Side�105
Side�106
Side�107
Side�108
Side�109
Side�110
Side�111
Side�112
Side�113
Side�114
Side�115
Side�116
Side�117
Side�118
Side�119
Side�120
Side�121
Side�122
Side�123
Side�124
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Fakultet for naturvitenskap og
teknologi
Arkivref: 2015/4887/KHE000
Dato: 20.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Til: Møtedato: Sak:Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og
teknologi
27.10.2015 28/15
Fordeling av bevilgning 2016 - Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Innstilling til vedtak:
1. Fakultetsstyret godkjenner budsjettfordelingen av statsbevilgningen for 2016 som
beskrevet i dette saksfremlegget.
2. Fakultetsstyret ber budsjettenhetene budsjettere innenfor den vedtatte budsjettramme for
2016 og eventuelt merforbruk skal være dekket innenfor avsetningen for budsjettenheten.
3. Dekan får fullmakt til å fordele midler som er avsatt til senere fordeling, til sammen
4,407MNOK.
4. Når revidert budsjettfordeling for 2016 er vedtatt i universitetsstyret, fremmes en revidert
budsjettfordeling ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi.
Begrunnelse:
Budsjettfordelingen for 2016 legges frem for vedtak basert på den nåværende
organisasjonsstruktur ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak). Det må påregnes
endringer i budsjettrammer etter at fusjonsvedtak er fattet i universitetsstyret, ved at
ansvarsområder flyttes mellom fakultet i den nye fusjonerte organisasjonsstruktur.
Universitetsstyret tildelte i sak S 31/15 1 , Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak)
254,175MNOK i den interne hovedfordelingen, eksklusiv internhusleie. Det er etter dette lagt
frem statsbudsjett, hvor Kunnskapsdepartementet har lagt fram statsbudsjettet 2016 for
universiteter og høyskoler. Vi har i dette saksfremlegget innarbeidet endringene av satsene for den
resultatavhengige delen av bevilgningen. Det er ikke ventet noen stor endring i totalrammen, slik
at den økte resultatbaserte uttelling går mot redusert basisbevilgning.
UiT har i statsbudsjettet for 2016 fått et rammekutt på 14,479MNOK relatert til innføring av den
såkalte «avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen». Rammekuttet er nå samlet lik
26,832MNOK for årene 2015 og 2016. Tiltaket er i budsjettdokumentene beskrevet som en
1 Statsbudsjettet2016– fordelingavbevilgning– internhovedfordeling(ephorte2015/1950)ogVirksomhetsstyringoginternhovedfordeling– disponeringsskrivforbudsjettet2016(ephorte2015/1950)
Side�125
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2
reform som fremover vil inngå som en fast del av budsjettarbeidet i staten. Det er derfor all grunn
til å forvente tilsvarende kutt i statsbevilgningen til UiT i de kommende år. For å få til en effektiv
organisering av det administrative arbeidet har Universitetsdirektøren nedsatt en prosjektgruppe
«administrasjon 2020»2. Bakgrunnen for dette er å koble administrativ organisering opp mot den
vedtatte strategien for UiT – «Drivkraft i Nord –Uit 2020». I strategien heter det at «UiT skal ha
et godt arbeidsmiljø og en effektiv, robust og fleksibel organisasjon som bidrar til at UiT oppnår
sine mål». Universitetsdirektøren vurderer at det i fremtiden i større grad må skilles mellom
tjenesteproduksjon/spesialistfunksjoner på den ene siden og rådgivertjenester/lederstøtte på den
andre siden. Dette er også i tråd med departementets tenkning om institusjonens fremtidige
organisering. En slik fremtidig organisering av arbeidsoppgaver kan fremstilles slik:
Organisering
Lokal Sentral
Distribusjon
Høy
1. Tjenester som gjelder
mange ved en enhet, men
ikke hele UiT
2. Standardiserte tjenester til
hele organisasjonen
Fellesproduksjon
Lav
3. Lederstøtte og
rådgivning for enheten
(strategi, planer, budsjett)
4. Spesialistfunksjoner UiT
Styringsfunksjoner
I det fremlagte statsbudsjett ble den varslede endring av finansieringsmodell skjøvet ut i tid med
ett år, til 2017. De overordnede prinsipper for ny fordelingsmodell er beskrevet i Prop.1 S (2015-
2016) kapittel 12, sidene 278-293.
Hovedpunktene er at basisbevilgning vil bli videreført, dagens 6 finansieringskategorier for
avlagte studiepoeng beholdes. Ny indikator for ferdige kandidater, fordelt etter samme prinsipp
som de 6 finansieringskategoriene. Ferdige doktorgradskandidater blir også en ny komponent
under utdanningsinsentivene (flyttet fra den resultatbaserte omfordelingen (RBO) for
forskningsinsentivene). Når det gjelder forskningsinsentivene så blir EU-indikator utvidet (med
en høyere vekt i RBO), NFR- og publiseringsinsentivet beholdes, samt at en ny indikator for
«bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet».
Endring i finansieringsmodell illustreres i nedenstående figur. Med «åpen ramme» menes at det
ikke er satt ett absolutt tak for hvor høy uttellingen på resultatkomponent/indikator kan være. Med
«lukket ramme» menes at departementet har satt en absolutt ramme for hvor høy uttellingen på
indikatorene kan være. I tillegg er det en såkalt resultatbasert omfordeling (RBO), hvor
institusjonenes samlede produksjon regnes om til insentivmidler, basert på en vektet fordeling
mellom indikatorene og den samlede budsjettramme. Det betyr at en økning i indikatorer i lukket
ramme er en reell forbedring sammenlignet med øvrige institusjoner. Det betyr også at selv om
egen institusjon øker sin produksjon, men øvrige institusjoner øker mer, så taper vi i fordelingen
av insentivmidler.
2 Etableringavprosjektgruppeforadministrasjon2020- Ephorte2015/3236
Side�126
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 3
Budsjettarbeidet ved NT-fak
Universitetsledelsen har varslet at det vil komme et revidert budsjett for 2016, tidlig i 2017. Dato
er ikke endelig fastsatt, men dette er avhengig av arbeidet i gruppen som definerer prinsippene for
budsjettsplitt mellom enhetene i det nye UiT. Fakultetsledelsen velger derfor å legge fram
budsjettfordelingen for 2016 basert på de skisserte forutsetningene i styresak S 31-15, og vil legge
frem en revidert budsjettfordeling for NT-fak når et revidert budsjett er presentert fra
universitetsledelsen.
Vurderingen per i dag er at det er viktig å få vedtatt budsjettrammer som instituttene og
fakultetsadministrasjon kan basere sin budsjettering på, men at det tas forbehold om at det kan
kommer endringer. For NT-fak gjelder dette spesielt for Institutt for ingeniørvitenskap og
sikkerhet, som høyst sannsynlig vil berøres av organisatoriske endringer fra og med 2016.
Side�127
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 4
Fakultetsledelsens føringer er dog at det er «business as usual» for store deler av fakultets
virksomhet. De endringer som er varslet, ivaretas i separate prosesser. Eksempler på dette ny
organisering, prinsipper for splitting av budsjettene mellom de innfusjonerte institusjonene.
Instituttene har utarbeidet prognoser på alle variabler til den resultatavhengige delen av
bevilgningen for årene 2015 til 2019 i forbindelse med budsjettarbeidet for 2015. Disse tabellene
er oppdatert med faktisk resultat for 2015 (fra DBH og interne system). Det betyr at det
studiepoengproduksjon, forventede disputaser, publiseringsaktivitet, uttellinger fra EU-omsetning,
omsetning fra Norges forskningsråd (NFR) og omsetning fra andre eksterne kilder er budsjettert.
Rammen på 254,175MNOK legges fram til fordeling ved bruk av intern budsjettfordelingsmodell
vedtatt i fakultetsstyret høsten 2010. Det er tatt ut 4,407MNOK til senere fordeling. Dette er
poster knyttet til utstyr og formidling. Etter at faktiske resultat er registrert for variablene i
modellen, gir følgende tabell et sammendrag over fordeling av bevilgningen.
Det vises til detaljer i vedlegget. Den overordnede betraktninger er at vi øker bevilgningen basert
på økning i avlagte studiepoeng, antall disputaser og veldig god uttelling på de store
forskningsprogrammene i NFR.
Til tross for det pågående fusjonsarbeidet, klarer instituttene å skaffe ny prosjektfinansiering, og
det er veldig gledelig at våre forskere lykkes med EU-bevilgninger over Horizon 2020.
Morten Hald
dekan
–
77 64 40 00
Kurt Hemmingsen
økonomisjef
77 64 52 05
–
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signaturVedlegg: Beregninger av komponenter i budsjettfordelingsmodellen
IFT IG IFI IK IMS IIS Felles ADM Ufordelt Totalt
Sum resultatfinansiering undervisning 3 400 6 186 5 140 1 802 4 799 12 892 - - - 34 219
Sum resultatfinansiering forskning 3 182 6 650 3 364 5 088 1 316 470 484 3 295 - 23 849
Sum strategiske forskningsmidler 7 866 13 340 5 661 13 599 3 270 2 149 1 070 - - 46 954
Særposter 1 102 1 202 - 576 1 000 55 395 - - - 59 274
Felleskostnader, TGO, Fak.adm. - - - - - - 17 691 13 130 - 30 821
Basisbevilgning (Dim.tall) 9 544 6 737 8 983 8 422 7 826 13 138 - - - 54 650
SUM BEVILGNING FORDELT 25 095 34 115 23 148 29 486 18 212 84 044 19 245 16 424 - 249 768
Midler avsatt til senere fordeling:
Vitenskaplig utstyr - - - - - - - - 3 175 3 175
Formidling - - - - - - - - 1 232 1 232
SUM BEVILGNING BEV (post-50) 25 095 34 115 23 148 29 486 18 212 84 044 19 245 16 424 4 407 254 175
SUM BEVILGNING 2015 25 079 30 680 18 196 32 122 18 106 76 453 16 455 15 539 5 379 207 699
Delta 16 3 435 4 952 -2 636 106 7 591 2 790 885 -972 16 166
%-vis endring 2016-2015 0,1 % 11,2 % 27,2 % -8,2 % 0,6 % 9,9 % 17,0 % 5,7 % -18,1 % 7,8 %
Side�128
Budsjett 2016 – detaljer
Utdanningsinsentivet:
Studiepoengproduksjon:Uttelling i kNOK
Kandidatproduksjon:Uttelling i kNOK
Utvekslingsstudenter:Uttelling i kNOK
Enhet 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 E2017 E2018 E2019
IFT 1 356 1 617 1 859 2 261 2 648 3 077 3 084 4 219 4 388 4 388
IG 1 951 2 549 2 887 3 305 3 839 5 334 5 809 3 713 3 713 3 713
IFI 1 446 1 712 2 641 2 718 3 368 4 211 4 815 4 631 4 770 4 770
IK 2 612 1 917 2 032 1 898 1 904 1 978 1 735 1 838 1 838 1 838
IMS 2 405 2 805 2 873 3 021 3 739 4 034 4 688 4 121 4 069 4 204
IIS 5 451 5 002 5 602 6 106 8 409 11 191 12 370 13 643 13 980 13 980
TOTALT 15 222 15 603 17 893 19 309 23 907 29 824 32 502 32 164 32 756 32 891
Enhet 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 E2017 E2018 E2019
IFT 76 73 129 165 236 223 228 267 267 267
IG 105 105 198 195 201 313 209 415 415 415
IFI 194 194 98 111 61 172 269 282 274 274
IK 35 35 69 99 66 39 11 69 64 64
IMS 120 120 25 115 56 80 111 95 106 106
IIS 161 161 256 243 325 540 506 806 824 824
TOTALT 692 688 773 928 944 1 366 1 333 1 933 1 949 1 949
Enhet 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 E2017 E2018 E2019
IFT 40 32 8 32 0 56 88 24 24 24
IG 64 16 8 16 32 176 168 16 16 16
IFI 0 32 8 32 32 56 56 0 0 0
IK 24 8 16 8 24 40 56 16 16 16
IMS 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
IIS 0 32 24 16 8 16 16 16 16 16
TOTALT 128 120 64 104 96 344 384 72 72 72
Side�130
Forskningsinsentivet:
Phd-kandidaterUttelling i kNOK
PubliseringUttelling i kNOK
EU-bevilgningUttelling i kNOK
NFR-bevilgningUttelling i kNOK
Enhet 2010 2011 2012 2013 2014 2015 E2016 E2017 E2018 E2019
IFT 684 684 1 368 2 394 1 368 342 1 710 2 394 2 052 1 710
IG 342 1 368 684 684 1 710 2 052 2 736 1 710 1 710 2 052
IFI 1 026 1 026 342 1 026 684 684 2 052 1 368 1 026 1 368
IK 684 1 026 342 1 026 684 1 710 684 1 710 2 394 1 368
IMS 684 342 0 684 342 1 710 342 1 368 0 1 026
IIS 0 0 0 0 0 0 0 342 342 342
TOTALT 3 420 4 447 2 736 5 815 4 789 6 499 7 525 8 893 7 525 7 867
Enhet 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 E2017 E2018 E2019
IFT 835 738 524 898 921 807 826 759 865 917
IG 455 472 712 923 996 1 189 1 178 1 011 1 049 1 049
IFI 511 497 383 383 550 657 637 637 708 708
IK 1 054 974 896 1 256 1 417 1 174 1 304 1 354 1 180 1 180
IMS 381 325 343 490 558 502 611 654 524 524
IIS 10 33 87 252 252 144 311 370 301 315
TOTALT 3 247 3 038 2 945 4 201 4 695 4 473 4 866 4 784 4 627 4 692
Enhet 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 E2017 E2018 E2019
IFT 167 1 234 894 0 896 2 726 -360 3 010 1 468 326
IG 952 574 2 921 1 358 1 092 2 514 -167 1 061 0 1 008
IFI 0 0 0 0 0 993 0 0 439 0
IK 0 0 0 2 512 0 1 579 0 1 668 0 0
IMS 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
IIS 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
FAK 0 0 559 0 394 391 67 0 0 0
TOTALT 1 119 1 808 4 373 3 869 2 382 8 202 -460 5 739 1 907 1 334
Enhet 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 E2017 E2018 E2019
IFT 1 239 845 1 915 740 1 159 1 388 1 206 2 070 1 826 1 273
IG 1 055 938 1 009 1 451 2 209 2 812 4 053 4 337 3 360 3 002
IFI 1 094 885 1 305 890 1 177 251 767 215 197 190
IK 2 308 5 395 5 025 4 861 5 157 3 534 3 866 4 053 3 498 1 005
IMS 217 452 474 257 231 25 416 421 354 0
IIS 0 6 7 133 180 218 201 696 490 26
FAK/TGO 0 5 2 965 -261 -119 279 312 0 0
TOTALT 5 913 8 527 9 736 9 296 9 852 8 108 10 788 12 104 9 726 5 497
Side�131
BOA-øvrigUttelling i kNOK
Strategisk forskningsbevilgninger
Rekrutteringsstillinger – stipendiaterUttelling i kNOK
Rekrutteringsstillinger – postdoktorerUttelling i kNOK
Enhet 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 E2017 E2018 E2019
IFT 335 385 412 648 491 362 323 669 387 297
IG 155 395 236 421 566 666 389 479 414 276
IFI 22 24 0 11 40 61 34 24 19 0
IK 95 81 173 310 256 365 159 138 81 0
IMS 14 0 0 0 35 20 28 8 12 10
IIS 22 39 79 107 103 277 59 77 43 3
FAK/TGO 54 92 67 149 525 -22 138 74 51 30
TOTALT 697 1 014 967 1 646 2 016 1 729 1 130 1 468 1 008 615
Enhet 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 E2017 E2018 E2019
IFT 5 220 4 913 6 448 6 448 5 202 5 798 6 412 2 746 2 457 614
IG 5 527 4 606 4 299 4 606 6 141 8 291 10 440 6 141 5 527 921
IFI 3 685 7 062 2 149 1 842 1 842 2 149 4 606 1 228 1 228 307
IK 6 448 7 984 7 984 10 440 8 887 8 255 7 948 3 360 3 071 614
IMS 3 685 3 288 2 349 1 156 1 752 3 234 3 270 2 367 1 499 307
IIS 1 228 5 834 0 614 921 1 228 2 149 614 614 0
FAK/TGO 614 0 0 0 0 1 228 0 1 228 1 228 0
TOTALT 26 408 33 687 23 229 25 107 24 746 30 183 34 825 17 684 15 624 2 764
Enhet 2010 2011 2012 2013 2014 2015 E2016 E2017 E2018 E2019
IFT 703 703 0 0 703 703 703 0 0 0
IG 352 703 703 352 0 0 1 055 0 0 0
IFI 0 0 0 0 703 703 1 055 0 0 0
IK 1 613 2 316 3 019 4 426 4 074 4 074 2 316 1 510 0 0
IMS 703 1 335 1 335 667 0 0 0 0 0 0
IIS 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
FAK/TGO 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
TOTALT 3 371 5 057 5 057 5 445 5 481 5 481 5 129 1 510 0 0
Side�132
Strategiske satsingerUttelling i kNOK
Her er det kommet til en økning på ERC ved IFT fra 500kNOK til 750kNOK. I tillegg er det kommet til
midler til Bioinformatikksenter, 1,335MNOK. Dette er i denne fordelingen lagt til IK med tanke på
viderefordeling mellom partnere.
Særposter ved NT-fakBeløp i kNOK
Beløp i kNOK 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 E2017 E2018 E2019
IFT - - - - 500 500 750
IG - - - - 1 845 1 845 1 845
IFI - - - - -
IK 1 459 2 588 3 250 2 750 2 500 2 000 3 335
IMS - - - - -
IIS - - - - -
Fak/Felles 648 710 742 742 880 870 1 070
Sum 2 107 3 298 3 992 3 492 5 725 5 215 7 000 - - -
2015 B2016 E2017 E2018 E2019
IMS - særpostbevilgning (NTF-S 04-13 og 11-13) 1 000 1 000 1 000 0 0Ekskursjoner 500 500 500 500 500Avfallshåndtering spesialavfall - øremerket tildeling 280 576 576 576 576Bachelor ingeniør - 60 plasser (NB2014) Fullt utbygd V2018 4 522 7 748 10 552 12 060 12 060Realfag - 10 plasser (RNB2012) - Fullt utbygd vår 2016 1 170 1 804 1 804 1 804 1 804Teknologi - 10 plasser (RNB2012)- Fullt utbygd vår 2016 1 170 1 804 1 804 1 804 1 804Ingeniør - 10 plasser (RNB2012) - Fullt utbygd vår 2016 1 170 1 804 1 804 1 804 1 804Master samf.sikkerhet - Fullt utbygd vår 2015 1 755 1 804 1 804 1 804 1 804Startbevilgning nye studieplasser (2 år før studiepoengmidler) 1 005 517 0 0 02-årig master, teknologi - Fullt utbygd 3 799 3 906 3 906 3 906 3 9063-årig ingeniør, prosess og gass - Fullt utbygd 1 612 1 657 1 657 1 657 1 657Luftfartsfag - Fullt utbygd 30 668 31 527 31 527 31 527 31 527Forkurs - Øremerket bevilgning 2 484 2 554 2 554 2 554 2 554Simulator - Øremerket bevilgning 2 018 2 075 2 075 2 075 2 075
53 153 59 274 61 562 62 069 62 069
Side�133
Fordelt per institutt
Beløp i kNOK
Felleskostnader ved NT-fakBeløp i kNOK
Det er kommet til en satsing på likestillingstiltak, vedtatt i FS.
Enhet 2015 E2016 E2017 E2018 E2019
IFT 785 1 102 1 102 1 102 1 102
IG 885 1 202 1 202 1 202 1 202
IFI 0 0 0 0 0
IK 280 576 576 576 576
IMS 1 000 1 000 1 000 0 0
IIS 50 203 55 395 57 682 59 189 59 189
TOTALT 53 153 59 274 61 562 62 069 62 069
2011 2012 2013 2014 E2015 B2016 B2017 B2018 B2019
FUGE-satsing ved NT-fak 200 100 0
Felleskostnader uten tiltak 189 0 1 289 990 400 400 400 400 400
Felles undervisningsrom 1 106 85 199 200 350 200 200 200 200
Felles HMS tiltak 29 20 40 88 100 100 100 100 100
Forskningstermin 792 1 782 1 256 1 800 1 800 1 800 1 800 1 800 1 800
Studentrådet og studentorganisasjoner 127 235 264 323 258 283 293 302 312
IAESTE 45 67 0 55 116 116 116 116 116Nasjonale forskerkurs 161 25 87 125 275 275 200 200 200Studiekvalitet og studentrekruttering 529 740 423 400 500 500 500 500 500Skolelab i Realfag og teknologi 100 20 69 0 50 150 150 150 150Støtte til arbeid med større søknader 0 0 13 2 0 0 0 0 0Teknisk-adm. EVU 0 0 0 75 0 0 0 0 0Fakultetsseminar adm. og ledelse 75 9 75 132 150 150 150 150 150Utenlandsopphold dr. grads stud. 263 462 568 530 520 580 580 580 580
Nettredaktør 212 113 0 0 0 0 0 0 0Styrer, råd og utvalg 0 77 244 268 275 275 275 275 275
Fakultetsledelsen * 452 480 497 282 200 200 200 200 200
Likestillingstiltak 14 285 0 0 250 250 250 250 250
Overgangsstipend 289 0 280 210 350 490 490 490 490
Strategimidler for dekanatet 1 293 3 451 436 2 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000
Drift av varebil ZE80956 27 12 21 20 25 20 25 20 25
Nto indirekte kostnader -638 144 1 026 313 -700 -700 -700 -700 -140
Lønnskostnader dekanat og fakdir 2 608 3 174 2 902 3 609 3 826 3 971 4 031 4 091 4 152
Teknologibygget - planlegging 330 295
SAK-midler Alta 200
Likestillingstiltak 100 1 750 1 750 1 750 1 750Sum fellesposter 7 874 11 281 10 020 11 917 11 845 13 810 13 809 13 874 14 510
Fellesposter NT-fak Regnskap
Side�134
Tromsø Geofysiske Observatorium – TGOBeløp i kNOK
FakultetsadministrasjonenBeløp i kNOK
Budsjettpost 2013 2014 2015 B2016 B2017 B2018 B2019
DRIFTSUTGIFTER
Lønnsutgifter 3 372 3 229 3 502 3 635 3 690 3 745 3 801
Gammel tiltaksnr struktur 1 097 78
Kjernevirksomhet (ny struktur) 550 550 550 550 550
Forskning (ny struktur) 25 25 25 25 25
Infrastruktur (ny struktur) 350 200 200 200 200
Forskning (leder) (ny struktur) 25 25 25 25 25
Svalbard (ny struktur) 250 250 250 250 250
Fastlandet (ny struktur) 50 100 100 100 100
Totale driftsutgifter 4 469 3 308 4 752 4 785 4 840 4 895 4 951
DRIFTSINNTEKTER
Dekningsbidrag 158 117 300 300 300 300 300
Salgsinnt., ref. 272 469 225 254 283 258 265
Netto oppdragsinnt. 300 350 350 350 350
Sum inntekter 430 585 825 904 933 908 915
SUM BEVILGNING 4 039 2 722 3 927 3 881 3 907 3 987 4 036
Regnskap
Budsjettpost 2010 2011 2012 2013 B2014 E2015 B2016 B2017 B2018 B2019
Driftsutgift
Lønn 10 425 10 311 12 223 13 408 14 003 15 089 15 662 15 897 16 135 16 377
Drift fak.adm (tiltak 300019) 850 1 016 839 861 796 850 867 850 850 850
Stillingsannonser 18 13 53 8 20 20 20 20 20
Ny hovedkopimaskin 0 0 139 0 123 125 125
Sum 11 275 11 345 13 216 14 323 14 931 15 959 16 674 16 767 17 130 17 247
Driftsinntekt
Ekst stillinger (pr inst) 2 281 2 281 2 040 2 960 2 877 3 295 3 381 2 779 2 503
Refusjon sykepenger/fødselspermisjon 300 323 670 1 060 369 420 250 250 250 250
Sum andre inntekter 300 2 604 2 951 3 100 3 329 3 297 3 545 3 631 3 029 2 753
Sum dekkes av hovedbevilgningen 11 315 8 741 10 265 11 223 11 602 12 662 13 130 13 136 14 101 14 495
Side�135
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Fakultet for naturvitenskap og
teknologi
Arkivref: 2015/4714-8/ARA000
Dato: 16.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Til: Møtedato: Sak:Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og
teknologi
27.10.2015 29/15
Behandling i Fakultetsstyret - Gjennomgang av studieprogramporteføljen -
fastsetting av opptaksrammer ved NT-fak for studieåret 2016/2017
Innstilling til vedtak:
Fakultetsstyret anbefaler de vedlagte forslag til1. Hvilke studieprogram som ønskes utlyst for studieåret 2016/2017
2. Opptaksrammer for studieåret 2016/2017
3. Hvilke studier som ønskes adgangsregulert 2015/2016
BAKGRUNN:
Hvert år behandler Universitetsstyret en sak om gjennomgang av studieprogramporteføljen,
fastsetting av opptaksrammer og måltall for studiepoengproduksjon. Den skal behandles i løpet av
november måned. Avdeling for utdanning (UTA) har sendt brev om dette til fakultetene.
Nytt av året er at forslag til måltall for forventet antall studiepoeng kommende studieår, og totalt
antall avlagte studiepoeng per program for inneværende studieår, ikke lengre er en del av denne
saken.
Saken skal behandles i universitetsstyret 8. desember 2015.
Ved NT-fak skal den behandles i fakultetsstyre 27. oktober 2015.
I brev av 29.9.2015 (arkivref.: 2015/4484) vedrørende gjennomgang av UiTs
studieprogramportefølje og fastsetting av opptaksrammer for studieåret 2016/2017 ber Avdeling
for utdanning (UTA) om at fakultetene:
1. Gir en fullstendig oversikt over hvilke studieprogram som ønskes utlyst for studieåret
2016/2017.
2. Foreslår opptaksrammer for studieåret 2016/2017
3. Oppgir hvilke studier som ønskes adgangsregulert
Side�136
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2
Videreutdanninger med et omfang på mindre enn 60 studiepoeng, eksternt finansierte studietilbud
og øvrige studietilbud med et omfang på mindre enn 60 studiepoeng omfattes ikke av denne
gjennomgangen.
Vedrørende adgangsregulering:
Adgangsregulering av studieprogram kan benyttes som styringsverktøy i tilfeller hvor fakultetet
erfaringsmessig vet at det er stor konkurranse om studieplassene, eller dersom det på grunn av
begrensinger i undervisnings- eller veiledningskapasitet ikke er forsvarlig å ta opp studenter
utover de foreslåtte opptaksrammene. Ved adgangsregulering av studiet, er det også mulig å
tømme eventuelle ventelister underveis i opptaket, dersom det likevel er ønskelig å gi tilbud til
alle kvalifiserte søkere. Dersom opptaket til et studieprogram skal adgangsreguleres, må dere
gjøre spesielt oppmerksom på dette når dere skal forslå opptaksrammer for kommende studieår.
I brevet fra UTA er det et avsnitt vedrørende søknadsfrister for studier i det lokale opptaket. UTA
foreslår at søknadsfristen for opptak til videreutdanninger, og masterprogram hvor det er krav om
relevant yrkeserfaring, settes til 1. mars 2016. Instituttene er bedt om å komme med eventuelle
kommentarer til dette i tilbakemeldingen til fakultetsadministrasjonen. Dette ansees ikke som
relevant for NT-fak.
Fakultetet planlegger følgende behandling: 14.10.15 Frist for innspill fra instituttene
15.10.15 Drøfting i studieadministratormøte
27.10.15 Behandling i Fakultetsstyret
06.11.15 Frist for oversendelse til Avdeling for utdanning
Fakultetet har bedt om tilbakemelding på dette fra instituttene for hvert studieprogram som skal
utlyses. Innspill fra hvert institutt er ikke vedlagt. Det er vedlagt et samleskjema for alle
studieprogrammene med relevante opplysninger og sammenlikningsdata.
Tidligere år har tilbakemeldingene fra instituttene vært behandlet av dekan i samspill med
instituttene. Men fra høsten 2013 besluttet dekan at dette skal behandles i fakultetsstyret da NT-
fak ser behov for en mer formell behandling av strategisk viktige saker.
SITUASJONENIFORBINDELSEMEDØKTSTUDENTTALL
Som følge av at NT-fak de senere år har opplevd en markert økning i studenttallet til flere av
studieprogrammene, spesielt for 3-årig ingeniør, Integrert master/siv.ing. i energi, miljø og klima,
Bachelor i geologi, Bachelor i informatikk, ble noen av studieprogrammene adgangsregulert fra
og med høsten 2013.
Økningen i antall studenter gir utfordringer når det gjelder å opprettholde kvaliteten på studiene,
og knytter seg til manglende fysisk plass i auditorier, laboratorier, utstyr, kollokvierom og
lesesalsplasser. Det skaper også et sterkt press på lærerkapasiteten når øvelser, laboratoriegrupper
og ekskursjoner dubleres. Det kreves et økende antall veiledere til master- og bacheloroppgaver.
For høsten 2015 er det noe nedgang på søknadene til de programmene som har mest tilknytning til
petroleum, energi og sikkerhet, mens de tradisjonelle realfagene klarer seg og delvis øker. Til
tross for dette ønsker man opprettholdelse av adgangsregulering for en del program. For høsten
2015 er det samlete studenttallet ca 1530 med forkurs, ettårige, bachelor, master (2-årig) ,
integrert master(5-årig) og PhD-progam.
Side�137
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 3
INNSPILLFRAINSTITUTTENE
Instituttene har kommet med følgende tilbakemeldinger:
IFT
o ønsker å videreføre adgangsreguleringen av Sivilingeniørstudiet i energi, klima
og miljø, men ønsker å øke antall plasser fra 20 til 25. Man går bort fra
adgangsregulering på Siv.ing. i anvendt fysikk om matematikk. Bachelor i fysikk
foreslås økt fra 15 til 20. Der ble det tatt opp 23 studenter høsten 2015. Øvrige
studier ingen endringer.
IIS
o Foreslår at alle studier adgangsbegrenses som tidligere. Begrunnelsen er å øke
gjennomføringsgraden og begrenset lab-kapasitet og lærerressurser.
o Foreslår å redusere opptakskapasiteten på Bachelor i automasjon fra 40 til 30. For
et år siden ble det økt fra 30 til 40 ved bruk av nye studieplasser. Det ble tatt opp
35 stk høsten 2015. Muntlig er fak.adm. orientert om at IIS ønsker å fase ut Y-vei
på automasjon. Begrunnelsen er timeplantekniske ting og kapasitet. Fak.adm.
går imot dette pga a) fusjonsprosessen og mulig overføring til IVT-fak ved HiN,
b) den omfattende evaluering av Y-vei nord-prosjektet er ikke avsluttet samt c) at
IIS gjennomfører en evaluering av de alternative opptaksveiene. Fak.adm. går
inn for at man opprettholder en kapasitet på 40 stk herunder også opptak til Y-
vei.
o Øvrige program opprettholder sin opptakskapasitet. Unntak er forkurs som
foreslås redusert fra 80 til 60. Dette gjøres fordi man ønsker å etablere et
Realfagskurs (60 plasser) på et semester som gir forkurs matematikk og fysikk,
men kun vil være for de som har generell studiekompetanse. Realfagskurset vil
være svært aktuelt hvis det blir en generell heving av opptakskravene til R2 for
realfagstudiene.
o Bachelor i droneteknologi (ingeniør) (nytt) er lagt til i tabellen. Her er økonomien
i orden ved at studiet er tildelt 30 (*3) studieplasser. Opptakskapasiteten settes til
30.
IMS
o Ønsker ikke å adgangsregulere noen studieprogram. Søkermassen gjør det ikke
påkrevd. Man foreslår de samme opptakstall som i 2015 med unntak av
Årsstudium i matematikk som etter samtale med Fak.adm. settes til 20.
IK
o Ønsker ikke å adgangsregulere noen studieprogram. Søkermassen gjør det ikke
påkrevd. Man foreslår de samme opptakstall som i 2015
IG
o Ønsker Bachelor i geologi adgangsregulert med 40 plasser som tidligere på grunn
av romkapasitet og tilgjengelige ressurser. Ønsker Master i geologi
adgangsregulert med 35 plasser. Det har vært stor tilstrømning på 42 studenter til
studiet høsten 2015. I 2015 var ikke studiet adgangsregulert.
Side�138
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 4
IFI
o Har i en analyse av kull 2013 og til dels 2012 sett at det er en sammenheng
mellom oppnådde karakterpoeng ved videregående skole og antall avlagte
studiepoeng første studieår. Dette støttes av Tilstandsrapport høyere utdanning
2014 (Kunnskapsdepartementet). Fokusert ressursbruk fra instituttet taler for en
adgangsregulering. De har gjennom analysen sett at adgangsregulering i liten
grad hadde påvirket studiepoengproduksjonen, siden de studentene som eventuelt
ikke ble tatt opp representerer nærmest null studiepoengproduksjon.
o Det er for tidlig å kunne se noen effekt av adgangsreguleringen siden kull 2015 så
vidt er kommet i gang. En eventuell effekt av adgangsreguleringen vil man ikke
kunne se før etter eksamensperioden våren 2016 (etter første år for kull 2015).
o Ønsker derfor å adgangsregulere informatikk – bachelor med 40 plasser.
o Ønsker derfor å adgangsregulere Informatikk - master (5-årig), sivilingeniør med
20 plasser.
ADMINISTRASJONENS KOMMENTARER
Administrasjonen har ikke spesielle kommentarer utover de vurderinger som er gitt ovenfor og
innspillene fra instituttene
Saksbehandler: Rådgiver Cecilie Andreassen
Morten Hald
dekan
–
Arvid Aanstad
studiesjef
–
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Vedlegg:
Studieprogramporteføljen, opptaksrammer og adgangsbegrensning ved NT-fak for
studieåret 2016/2017
Studieprogramporteføljen, opptaksrammer og adgangsbegrensning ved NT-fak for
studieåret 2015/2016
Side�139
Studieprogramportefølje og forslag til opptaksrammer ved NT-fakultetet for studieåret 2016/2017
Felt ForklaringStudieprogramnavn Fyll inn navn på studiet, og nivå (årsstudium, bachelor – eller master).
Dersom studiet skal tilbys på deltid og/-eller samlingsbasert/nettbasert, må dere gi beskjed om det
Studiested Oppgi hvilket studiested studiet skal tilbys vedForslag til opptakskapasitet 2016/2017 Fakultetets forslag til samlet opptakskapasitet/budsjetterte plasser for opptak
til studiet i 2016/2017Ønskes adgangsregulert? Dersom studiet ønskes adgangsregulert, skriv ja i denne kolonnen. Forslag
til opptaksramme 16/17 vil angi nivået på adgangsreguleringen. Hvis studiet ikke ønskes adgangsregulert, er det tilstrekkelig å skrive nei i denne kolonnen.
Skal programmet også ha oppstart vårsemesteret 2017? Dersom studiet også skal ha oppstart vårsemesteret 2017 (lokalt opptak), skriv «ja» i dette feltet.
Studieprogramnavn Studiested Forslag til opptaks-kapasitet 2016/2017
Ønskes adgangsregulert 2016/2017?
Oppstart vårsemesteret 2017?
Geologi – bachelor (B-GEO) Tromsø 40 Jai NeiGeology – master (M-GEO) Tromsø 35 Jaii NeiInformatikk – bachelor (B-INF) Tromsø 40 Ja (inntil 40 plasser)iii NeiInformatikk - master (5-årig), sivilingeniør (IMAT-INF) Tromsø 20 Ja (inntil 20 plasser)iv NeiComputer Science – master (M-INF) Tromsø 10 Nei NeiFysikk - bachelor (B-FYS) Tromsø 20 Nei NeiPhysics - master (M-FYS) Tromsø 15 Nei JaAnvendt fysikk og matematikk - master (5-årig), sivilingeniør (IMAT-FYMA)
Tromsø 20 Nei Nei
Dataanalyse og sensorteknologi - master (5-årig), sivilingeniør (IMAT-KOM)
Tromsø Nei
Side�140
Studieprogramnavn Studiested Forslag til opptaks-kapasitet 2016/2017
Ønskes adgangsregulert 2016/2017?
Oppstart vårsemesteret 2017?
Energi, klima og miljø - master (5-årig), sivilingeniør (IMAT-EOM)
Tromsø 25 Jav Nei
Romfysikk - master (5-årig), sivilingeniør (IMAT-ROMFY) Tromsø 15 Nei NeiArktiske Anlegg – bachelor, ingeniør (B-ANLEGG) Alta 20 Ja NeiAutomasjon – bachelor, ingeniør (ordinær og y-vei) (AUTOMAT) Tromsø 30vi Ja NeiLuftfartsfag – bachelor (B-FLY) Bardufoss og
Tromsø24vii Ja Nei
Nautikk – bachelor, ingeniør (NAUTIKK) Tromsø 27 Javiii NeiProsess- og gassteknologi - bachelor, ingeniør (ordinær og y-vei) (PROTEKN)
Tromsø 50 Jaix Nei
Samfunnssikkerhet og miljø - bachelor (SAMFMILJØ) Tromsø 45 Jax NeiSikkerhet og miljø – bachelor, ingeniør (ordinær og y-vei) (SIKKMIL)
Tromsø 20 Jaxi Nei
Samfunnssikkerhet – master (M-SAMFSIKK) Tromsø 20 Jaxii NeiTechnology and Safety in the High North – master (M-TECHSAFE)
Tromsø 20 Jaxiii Nei
Forkurs for ingeniørutdanningen (FORKURS) Tromsø 60xiv Jaxv NeiRealfagskurs for ingeniørutdanningen (nytt) Tromsø 60xvi Jaxvii JaDroneteknologi – bachelor, ingeniør (nytt program) Tromsø 30 Jaxviii NeiKjemi - bachelor (B-KJEMI) Tromsø 15 Nei NeiChemistry - master (M-KJEMI) Tromsø 10 Nei JaMatematikk og statistikk – bachelor (B-MASTAT) Tromsø 15 Nei NeiMatematikk og finans – bachelor (B-MATFIN) Tromsø 15 Nei NeiMathematics – master (M-MAT) Tromsø 10 Nei JaStatistics – master (M-STAT) Tromsø 5 Nei JaMathematics and finance – master (M-MATFIN) Tromsø 8 Nei NeiMatematikk - årsstudium (ST-MAT) Tromsø 10 Nei Nei
i Det er ønskelig å videreføre adgangsreguleringen til tross for nedgang i antall studenter.
Side�141
ii Basert på høye søkertall til programmet er det aktuelt å innføre adgangsregulering for studieåret 2016/2017.iii Instituttet har en fokusert ressursbruk som følge av stort frafall, og ønsker derfor å videreføre adgangsreguleringen av programmet.iv Sluttnote iii gjelder også for dette programmet.v Det er ønskelig å videreføre adgangsreguleringen av programmet.vi Opptakskapasiteten ble i fjor økt til 40. Dette foreslås redusert tilbake til 30 på grunn av laboratorie- og undervisnings-kapasitet.vii Det tas opp 12 studenter i høstsemesteret og 12 i vårsemesteret.viii Det er ønskelig å videreføre adgangsreguleringen av programmet.ix Det er ønskelig å videreføre adgangsreguleringen av programmet.x Det er ønskelig å videreføre adgangsreguleringen av programmet.xi Det er ønskelig å videreføre adgangsreguleringen av programmet.xii Det er ønskelig å videreføre adgangsreguleringen av programmet.xiii Det er ønskelig å videreføre adgangsreguleringen av programmet.xiv Det foreslås redusering av opptakskapasitet fra 80 til 60 på grunn av forslag om oppretting av realfagskurs for søkere med generell studiekompetanse.xv Det er ønskelig å videreføre adgangsreguleringen av programmet.xvi Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet vil foreslå oppretting av realfagskurs (matematikk- og fysikkdelen av forkurset) for søkere med generell studiekompetanse våren 2017. Det er vanskelig å anslå opptakskapasitet på nåværende tidspunkt, men det foreslås 60 plasser. Det vil blant annet avhenge av om tresemestersordningen videreføres.xvii Det er ønskelig å adgangsregulere realfagskurset.xviii Det er ønskelig å adgangsregulere studieprogrammet.
Side�142
Studieprogramportefølje, forslag til opptaksrammer og måltall for studiepoengproduksjon ved NT-fakultetet studieåret 2015 -2016
Felt Forklaring
Antall studiepoeng avlagt 13/14 Totalt antall avlagte studiepoeng per program for studieåret 2013/2014
Forslag til opptaksramme 15/16 Fakultetets forslag til dimensjoneringstallet (antall studenter) for opptak til studiet i 2015/2016
Forslag til antall studieplasser totalt Fakultetets forslag til dimensjoneringstall for total kapasitet (antall studenter) på hele programmet for studieåret 2015/2016
Forslag til måltall for studiepoengproduksjon 15/16. Oppgis i antall 60 sp-enheter
Fakultetets forslag til måltall for antall avlagte 60 studiepoengsenheter av studenter på programmet for studieåret 2015/2016
Ønskes adgangsregulert? Dersom studiet ønskes adgangsregulert, skriv ja i denne kolonnen. Forslag til opptaksramme 15/16 vil angi nivået på adgangsreguleringen. Hvis studiet ikke ønskes adgangsregulert, er det tilstrekkelig å skrive nei i denne kolonnen.
Studieprogramnavn
Antall studiepoeng
avlagt 2013/2014
Forslag til
opptaks-kapasitet2015/16
Forslag til antall
studieplasser totalt 2015/16
Forslag til måltall for studiepoengproduksjon
2015/16 (antall 60 sp-enheter)
Ønskes adgangsregulert
2015/2016?
Matematikk og statistikk – bachelor (B-MASTAT)
8,1 15 40 10 Nei
Matematikk og finans – bachelor (B-MATFIN) 4,2 15 40 7 Nei
Mathematics – master (M-MAT) 7,3 10 20 8 Nei
Side�143
Studieprogramnavn
Antall studiepoeng
avlagt 2013/2014
Forslag til
opptaks-kapasitet2015/16
Forslag til antall
studieplasser totalt 2015/16
Forslag til måltall for studiepoengproduksjon
2015/16 (antall 60 sp-enheter)
Ønskes adgangsregulert
2015/2016?
Statistics – master (M-STAT) 0,7 5 10 2 Nei
Mathematics and finance –master (M-MATFIN)
Har ingen studenter pr 2014 høst.
Nytt H-14i 8 8 2 Nei
Matematikk årsstudium (ST-MAT) 3,3 15 15 6 Nei
Datasikkerhet – bachelor (B-DATASIKK) 0,2 Utlyses ikke
1 0,5 Nedlagt
Industriell matematikk – master (5-årig), sivilingeniør (IMAT-INDMA)
5,8 Utlyses ikke
5 2 Nedlagt
Lektorutdanning i realfag - master (5-årig) (IMAL-REALF)
31,8 Utlyses ikke
30 15 Overført til HSL-fak.
Kjemi bachelor (B-KJEMI) 15,3ii 15 35 10 Nei
Chemistry master (M-KJEMI) 6,3 10 15 6 Nei
Geologi – Bachelor (B-GEO) 86,3 40 130 80 Ja – som siden 2013-2014iii
Geology – Master (M-GEO) 48,3 30 80 50 Nei
Arktiske anlegg - bachelor, ingeniør, Alta (B-ANLEGG)
Nytt H-14iv 20 30 25 Ja
Automasjon - bachelor, ingeniør (ordinær og y-vei) (AUTOMAT)
55,7 40v 100 60 Javi
Luftfartsfag – bachelor (B-FLY) 68,3 24vii 72 66 Ja
Side�144
Studieprogramnavn
Antall studiepoeng
avlagt 2013/2014
Forslag til
opptaks-kapasitet2015/16
Forslag til antall
studieplasser totalt 2015/16
Forslag til måltall for studiepoengproduksjon
2015/16 (antall 60 sp-enheter)
Ønskes adgangsregulert
2015/2016?
Aviation Science - master Nytt H-15viii 10 10 8 Ja
Nautikk - bachelor, ingeniør (NAUTIKK) 44,4 27 60 40 Jaix
Prosess- og gassteknologi - bachelor, ingeniør (ordinær og y-vei) (PROTEKN)
89,5 50x 105 70 Jaxi
Samfunnssikkerhet og miljø - bachelor (SAMFMILJØ)
116,9 45 115 70 Ja
Sikkerhet og miljø - bachelor, ingeniør (ordinær og y-vei) (SIKKMIL)
36,4 20xii 50 35 Jaxiii
Samfunnssikkerhet – master (M-SAMFSIKK) 30,2 20 35 30 Jaxiv
Technology and Safety in the High North –master (M-TECHSAFE)
14,1 20 30 30 Jaxv
Forkurs for ingeniørutdanningen (FORKURS) - 80 80 - Jaxvi
Fysikk – bachelor (B-FYS) 18,7 15 40 20 Nei
Physics – master (M-FYS)xvii 7,9 15 25 10 Nei
Anvendt fysikk og matematikk - master (5-årig), sivilingeniør (IMAT-FYMA)
13 20 80 30 Jaxviii
Dataanalyse og sensorteknologi - master (5-årig), sivilingeniør (IMAT-KOM)
6,5 Utlyses ikke
3 1 Nedlagtxix
Energi, klima og miljø - master (5-årig), sivilingeniør (IMAT-EOM)
87,5 20 80 75 Jaxx
Side�145
Studieprogramnavn
Antall studiepoeng
avlagt 2013/2014
Forslag til
opptaks-kapasitet2015/16
Forslag til antall
studieplasser totalt 2015/16
Forslag til måltall for studiepoengproduksjon
2015/16 (antall 60 sp-enheter)
Ønskes adgangsregulert
2015/2016?
Romfysikk - master (5-årig), sivilingeniør (IMAT-ROMFY)
11,3 15 60 15 Nei
Informatikk - bachelor (B-INF) 39,4 40 85 42xxi Jaxxii
Informatikk - master (5-årig), sivilingeniør (IMAT-INF)
54,5 20 80 55xxiii Jaxxiv
Computer Science – master (M-INF) 15,5 10 18 12xxv Nei
i Programmet Mathematics and finance – master er et nytt studieprogram med første opptak høsten 2014. Det er derfor ikke avlagt noen studiepoeng på programmet i 2013/2014.
ii Dette tallet er for høyt i forhold til antall studiepoeng avlagt av studenter på bachelorprogrammet i kjemi (B-KJEMI). Det skyldes at studenter på enkelte andre program som tar emner i kjemi registreres i Felles studentsystem (FS) som studenter på B-KJEMI. Dette er en feil i systemet som er meldt videre til avdeling for utdanning.
iii Studieprogrammet ønskes adgangsregulert på grunn romkapasitet og tilgjengelige ressurser.
iv Programmet Arktiske anlegg - bachelor er et nytt studieprogram med første opptak høsten 2014. Det er derfor ikke avlagt noen studiepoeng på programmet i 2013/2014.
v Foreslår økt opptaksramme fra 30 – 40 (økning innen y-vei fra 5 til 15, 5 tresemester, 20 ordinær).
vi Studiet ønskes fortsatt adgangsregulert for å øke gjennomføringsgraden og på grunn av lab-kapasitet og begrensede lærerressurser. Erfaringen fra de siste års opptak tilsier at ingeniørstudiene bør adgangsreguleres.
vii Det tas opp 24 studenter hvert år, 12 i høstsemesteret og 12 i vårsemesteret. Foreslår å øke måltall for studiepoengproduksjon fra 58 – 66.
viii Under forutsetning av at universitetsstyret godkjenner oppretting av studieprogrammet og at finansieringen er på plass.
ix Adgangsreguleres grunnet begrenset simulatorkapasitet.
Side�146
x Foreslår å øke opptak med 10 for å gi rom for ny spesialisering, totalt 40 ordinær, 5 y-vei, 5 tresemester. Siste store kull etter innføring av adgangsbegrensning avlegger avsluttende eksamen vår 2015, derfor økes ikke «forslag til antall studieplasser totalt 2015/16».
xi Studiet ønskes fortsatt adgangsregulert for å øke gjennomføringsgraden og på grunn av lab-kapasitet og begrensede lærerressurser. Erfaringen fra de siste års opptak tilsier at ingeniørstudiene bør adgangsreguleres.
xii Opptakskapasitet beholdes til 20 inkludert 5 tresemester. På grunn av manglende søkere med relevante fagbrev har det ikke vært mulig å tilby studieplass til årets y-vei-søkere. Vi har derfor ønske om ikke å tilby opptak via y-vei på dette studiet høsten 2015.
xiii Studiet ønskes fortsatt adgangsregulert for å øke gjennomføringsgraden og på grunn av lab-kapasitet og begrensede lærerressurser. Erfaringen fra de siste års opptak tilsier at ingeniørstudiene bør adgangsreguleres.
xiv Studiet ønskes adgangsregulert på grunn av begrensede lærerressurser / antall veiledere.
xv Studiet ønskes adgangsregulert på grunn av begrensede lærerressurser / antall veiledere.
xvi Ut fra de siste års søkertall foreslår vi en fortsatt adgangsregulering på samme nivå som i fjor.
xvii Opprettelse av en ny masterretning innen jordobservasjon i programmet physics – master skal behandles i universitetsstyret i november. De siste årene har antall studenter som har startet på programmet vært lavere enn opptakskapasiteten, og den økes derfor ikke.
xviii IFT ønsker å adgangsregulere sivilingeniørstudiet i anvendt fysikk og matematikk. Begrunnelsen er at man da har mulighet til å begrense inntaket dersom antall søkere blir for høyt mht. undervisningsressurser og veiledningskapasitet, samt at en poenggrense kan gi et kvalitetsstempel på studiet i framtidige opptak og dermed bidra til økt inntakskvalitet. Erfaringene fra årets opptak viser at man likevel har full fleksibilitet og kan velge å ta opp flere dersom situasjonen tilsier det.
xix Programmet er lagt ned men har fortsatt studenter og er derfor tatt med i rapporteringen.
xx IFT ønsker å adgangsregulere sivilingeniørstudiet i anvendt fysikk og matematikk. Begrunnelsen er at man da har mulighet til å begrense inntaket dersom antall søkere blir for høyt mht. undervisningsressurser og veiledningskapasitet, samt at en poenggrense kan gi et kvalitetsstempel på studiet i framtidige opptak og dermed bidra til økt inntakskvalitet. Erfaringene fra årets opptak viser at man likevel har full fleksibilitet og kan velge å ta opp flere dersom situasjonen tilsier det.
xxi Studiepoengproduksjonen for studieåret 2013/-14 antas å bli ca. 40. Med et opptak høsten 2015 på nivå med 2014 vil dette føre til stabil produksjon. Måltallet løftes litt til 42 for 2015/-16.
xxii IFI har i en analyse av kull 2013 og til dels 2012 sett at det er en sammenheng mellom oppnådde karakterpoeng ved videregående skole og antall avlagte studiepoeng første studieår. Dette støttes av Tilstandsrapport høyere utdanning 2014 (Kunnskapsdepartementet). Fokusert ressursbruk fra instituttet taler for en adgangsregulering. De har gjennom analysen sett at adgangsregulering i liten grad hadde påvirket studiepoengproduksjonen, siden de studentene som eventuelt ikke ble tatt opp representerer nærmest null studiepoengproduksjon. IFI ønsker derfor å adgangsregulere B-INF med 40 plasser.
Side�147
xxiii Studiepoengproduksjonen for studieåret 2013/-14 antas å bli ca. 53, noe som er en liten økning fra året før. Studentmassen for studieprogrammet viser en liten økning fra H13 til H14. Samtidig viser det seg at flere studenter enn tidligere dropper ut av studiet, en trend vi har sett de siste årene. Likevel løftes måltallet til 55 for 2015/-16.
xxiv IFI har i en analyse av kull 2013 og til dels 2012 sett at det er en sammenheng mellom oppnådde karakterpoeng ved videregående skole og antall avlagte studiepoeng første studieår. Dette støttes av Tilstandsrapport høyere utdanning 2014 (Kunnskapsdepartementet). Fokusert ressursbruk fra instituttet taler for en adgangsregulering. De har gjennom analysen sett at adgangsregulering i liten grad hadde påvirket studiepoengproduksjonen, siden de studentene som eventuelt ikke ble tatt opp representerer nærmest null studiepoengproduksjon. IFI ønsker derfor å adgangsregulere IMAT-INF med 20 plasser.
xxv Studiepoengproduksjonen for studieåret 2013/-14 antas å bli ca. 15,0, noe som nesten er en dobling fra 2012/-13. Dette skyldes 6 innleverte mastergradsoppgaver våren 2014, samt at flere studenter enn tidligere år startet høsten 2013. Høsten 2014 startet færre studenter på studiet. Siden opptaket varierer litt fra år til år vil et måltall for 2015/-16 på 12 være realistisk.
Side�148
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Fakultet for naturvitenskap og
teknologi
Arkivref: 2014/5237/MPE099
Dato: 20.10.2015
SAKSFRAMLEGG
Til: Møtedato: Sak:Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og
teknologi
27.10.2015 30/15
Årsrapport UiT for Helse-, miljø- og sikkerhet - oppfølging NT-fak
Innstilling til vedtak:Den vedlagte årsrapporten om HMS-arbeidet for 2014 tas til etterretning. Styret ber fakultetet sette inn nødvendige tiltak der dette er påkrevd. Spesielt gjelder dette med hensyn til sikkerhet, et godt arbeidsmiljø og holdningsskapende arbeid.
Begrunnelse:
Universitetsstyret behandlet rapporten i møtet 12. februar 2015 (Sak S 8/15, 2014/5237) og fattetfølgende enstemmige vedtak:
1. Universitetsstyret tar Årsrapport om HMS for 2014 til etterretning.2. Universitetsstyret ber Universitetsdirektøren om å følge opp identifiserte utviklingsområder
og iverksette nødvendige tiltak slik at universitetets mål for helse, miljø, sikkerhet og beredskap kan nås.
3. Alle fakulteter, TMU og UB bes om å behandle årsrapporten som egen sak i sine beslutningsorganer.
Rapporten skal behandles som egen sak i fakultetsstyret, og det skal iverksettes tiltak på områder med behov for oppfølging. Rapporten følger vedlagt.
Med hensyn til områder for oppfølging ved NTF i 2015 har fakultetsdirektøren følgende kommentarer.
Opplæring av verneombudFakultetet har 10 verneområder og to hovedverneombud (eget HVO ved flyskolen på Bardufoss). Det ble valgt nye verneombud med vara i juni 2014. Disse er alle ved flere anledninger tilbudt opplæring både i form av egne UiT kurs og kurs tilbudt av bedriftshelsetjenesten (Hemis). Det er likevel mulig enkelte ikke har skaffet seg nødvendig opplæring.
HMS- opplæringDet er krav om HMS-opplæring av ledere samt HMS og sikkerhetskurs på flere nivå for alle som arbeider i laboratorium, verksted eller deltar på felt/tokt. Det ble i 2014 gjennomført halvdags HMS-seminar for alle ledere ved fakultetet. Tilsvarende seminar planlegges til høst/vinter 2015. Videre er alle som arbeider i laboratorier/felt tilbudt UiT sitt sikkerhetskurs med tilleggsemner. Mange har deltatt på disse kursene. Ved kurs i august 2015 deltok blant annet ansatte fra IFT, IK og IG. Ved IG ble det arrangert eget sikkerhetskurs våren 2015. Det finnes imidlertid ingen fakultetsovergripende oversikt og det kan være enkelt ansatte mangler nødvendig kursing. Det drives i tillegg utstrakt sikkerhetsopplæring ved de enkelte laboratorier og i forhold til feltarbeid/tokt. Sistnevnte har hatt stort fokus i risikovurderinger som er gjennomført i 2014/2015.
Sykefraværsstatistikk og oppfølging av sykemeldte
Side�149
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2
Det utarbeides kvartalsvis sykefraværsstatistikk for alle enheter ved NTF. Sykefraværet er og har vært lavt, og fokus ligger primært på forebygging og oppfølging av enkeltsaker.
AvviksmeldingerDet var i 2014 kun 4 innmeldte avvik ved NTF. Pr 8.10.2015 er det meldt inn 8 saker. Dette er sannsynligvis en underrapportering som delvis skyldes et tungvint system for melding av avvik. NTF skal frem mot jul 2015 delta i en utprøving av et nytt elektronisk system for melding av avvik.
En av skademeldingene de to siste årene har medført sykefravær men ingen av dem har gitt permanente personskader. Samtidig viser antall og type meldte avvik at fakultetet har et forbedringspotensial mht sikkerhetsarbeid.
HMS- handlingsplanDet ble i 2014 utarbeidet en HMS handlingsplan som styret har vedtatt (vedlagt). Denne er fulgt opp og mange punkter gjennomført/fulgt opp. Innen bla risikovurdering gjenstår en del arbeid.
Beredskap
Det ble i 2014 gjennomført en skrivebordsøvelse for lokal beredskapsgruppe. Fakultetet har videre hatt en rekke evakueringsalarmer ved flere av våre bygg. Ingen alvorlige avvik er avdekket i disse hendelsene. Det er likevel forbedringsområder bla i forhold til informasjonsflyt ut til ansatte og mellom Bygg og eiendom og fakultetet. Beredskapsplanen planlegges revidert høst/vinter 2015.
Fokus på risikofylt arbeid
Det har ved fakultetet i 2014 og for så vidt 2015 vært et aktivt fokus på risikofylt arbeid og sikkerhet. Mange risikovurderinger er iverksatt og nye rutiner for arbeid med farlige kjemikalier og maskiner er vedtatt. Dette fokuset forsetter i tiden som kommer.
Arbeid og klimaundersøkelsen (ARK)
ARK ble gjennomført ved alle fakultetets enheter høsten 2014. I resultatene fra spørreundersøkelsen scorer ansatte ved fakultetet høyt. Blant annet synes ansatte ved NT-fak å være mer fornøyd enn gjennomsnittet ved UiT i forhold til autonomi og støtte til forskning. Det ble utarbeidet handlingsplaner der de fleste enheter valgt 3 tiltak som skulle iverksettes. Tiltak handlet primært om informasjonsflyt, ivaretakelse av nyansatte og fysiske tiltak/ombygninger i våre lokaler.
Morten HaldDekan
Fakultet for naturvitenskap og teknologiLiv Ragna Garden
Fakultetsdirektør
Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Vedlegg:
1 Årsrapport HMS UiT 2014
2 Handlingsplan for reduksjon av risiko NT-fak
Side�150
Årsrapport om HMS
Universitetsdirektøren, Avdeling for personal og organisasjon
Arkivref. ePhorte: 2014/5237
2014
Side�151
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
www.uit.no 2
Sammendrag
Det foregår mye godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS-arbeid) ved Universitetet i Tromsø -
Norges arktiske universitet (UiT). I 2014 har det blant annet vært arbeidet aktivt med å følge opp funn
fra arbeids- og klimaundersøkelsen og å etablere samhold og treffpunkt i arbeidsmiljøet. Det legges til
rette for medvirkning i HMS-arbeidet, og samarbeidet mellom leder og verneombud synes å fungere
godt ved de fleste arbeidsstedene. Det er arrangert arbeidsmiljødag, og arbeidsmiljøprisen er utdelt for
andre gang. Arbeidet med å videreutvikle universitetets beredskap er godt i gang, det er inngått ny
avtale om bedriftshelsetjenester, og vernetjenesten har blitt gjennomgått og revidert. Funn fra tilsyn og
revisjoner er fulgt opp i organisasjonen. Et godt HMS-arbeid kan også være en del av forklaringen til at
UiT samlet sett fortsatt har et lavt sykefravær.
Det er også i 2014 registrert få HMS-relaterte avvik, skader og nestenulykker og ingen svært alvorlige
hendelser med personskader. UiT vil i 2015 prøve ut elektronisk system for innmelding og behandling
av HMS-avvik. Ansatte og studenter må fortsatt stimuleres til økt rapportering i forbindelse med HMS-
relaterte avvik, skader og nestenulykker.
Kvaliteten på rapportene fra fakultetene og enhetene på samme nivå er gjennomgående styrket. De
fleste rapporterer at de har etablert skriftlige mål for HMS-arbeidet og utarbeidet skriftlig oversikt over
hvordan ansvar og oppgaver for HMS-arbeidet er fordelt. Det fremgår også av rapportene at de har
nådd egne målsettinger for HMS-arbeidet for 2014, og at ledere er oppdatert med hensyn til hvordan
lover og forskrifter regulerer HMS-arbeidet ved enheten.
Ledernes risikoforståelse og kjennskap til egne risikoområder har økt i løpet av de siste årene. Det er
likevel skuffende at kun halvparten av enhetene har gjennomført pålagte beredskapsøvelser i 2014 og
ført oversikt over ansatte på tjenestereise eller studieopphold i utlandet.
Det er utfordringer knyttet til opplæring innen helse, miljø og sikkerhet, og sentral HMS-opplæring
etterspørres av ulike brukergrupper. Gjennomføring av medarbeidersamtaler er fremdeles lav. Ledere
må dermed også i 2015 følge opp dette ved å gå i dialog med ansatte og verneombud om opplæring
samt ved å tilby og gjennomføre medarbeidersamtaler.
Ledere må fortsatt prioritere å tilrettelegge for gode arbeidsforhold slik at ansatte opprettholder fysisk
og psykisk god helse og bevarer motivasjon og arbeidsglede. Viktige tiltak her er gjennomføring av
analyse av sykefravær, videreføring av forbyggende tiltak samt iverksetting av nye tiltak ved behov.
Resultater fra arbeids- og klimaundersøkelsen anbefales brukt for nærmere analyse av sykefraværet ved
enhetene.
I 2014 ble det fastsatt ny handlingsplan for miljøledelse ved UiT. For at universitetet skal lykkes i sitt
arbeid med å redusere belastningen på det ytre miljø, er det viktig at hele organisasjonen bidrar med
tiltak knyttet til satsingsområdene avfall, innkjøp, transport og energi.
Med unntak av én enhet, rapporterer fakulteter og enheter som har et risikofylt arbeidsmiljø at lokal
sikkerhetsopplæring gjennomføres før oppstart av risikofylte aktiviteter. Når det gjelder dokumentasjon
av gjennomført opplæring, må resultatet forbedres.
Universitetsledelsen ser alvorlig på at kun fem av ni fakulteter/enheter rapporterer at de fulgte UiTs
retningslinjer og fakultetets/enhetens rutiner for alt risikofylt arbeid som ble utført i 2014. Tre av
fakultetene/enhetene hadde heller ikke utarbeidet skriftlige rutiner for risikofylt arbeid som kan
medføre særlig fare for liv og helse, og som fakultetet/enheten har ansvar for. Kravene til arbeidsgiver
Side�152
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
www.uit.no 3
om å føre register over eksponerte personer ble heller ikke oppfylt ved hele universitetet. Fakulteter og
enheter må dermed også i 2015 ha sterkt fokus på risiko- og eksponeringsvurderinger, vedlikehold av
stoffkartotek, sikker utførelse av arbeid og føring av register over eksponerte.
Det er fremdeles noen fakulteter som i 2015 må prioritere å beskrive kravene til sikkerhetsopplæring i
emnebeskrivelser og studieprogram der risikofylt arbeid inngår.
Side�153
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
www.uit.no 4
Innhold
Sammendrag ..........................................................................................................................................2
1 Sentralt organisert HMS-arbeid ved UiT ...................................................................................5
1.1 Arbeidsmiljøutvalget (AMU) ..............................................................................................................5
1.2 Læringsmiljøutvalget (LMU) ..............................................................................................................5
1.3 Verneombud og hovedverneombud (VO og HVO).............................................................................6
1.4 Bedriftshelsetjenesten ..........................................................................................................................7
1.5 Opplæring og informasjon ...................................................................................................................7
1.6 Sykefravær...........................................................................................................................................9
1.7 Beredskap ..........................................................................................................................................10
1.8 Strålevern...........................................................................................................................................11
1.9 Melding om skader og nestenulykker ................................................................................................11
1.10 Tilsyn og revisjoner ...........................................................................................................................12
2 Rapport om fakultetenes HMS-arbeid for 2014.......................................................................13
2.1 HMS organisatorisk ...........................................................................................................................14
2.2 HMS-kompetanse ..............................................................................................................................15
2.3 Fysisk og psykososialt arbeidsmiljø ..................................................................................................15
2.4 Beredskap ..........................................................................................................................................16
2.5 Ytre miljø...........................................................................................................................................17
2.6 Risikofylt arbeidsmiljø ......................................................................................................................17
2.7 Måloppnåelse og tiltak som har fungert spesielt godt........................................................................19
2.8 Oppsummering av lokale utfordringer...............................................................................................19
2.9 Utfyllingen av årsrapporten ...............................................................................................................20
3 Oppfølging av særskilte satsingsområder.................................................................................20
3.1 HMS-tiltak i henhold til Årsplan 2014 for Avdeling for personal og organisasjon...........................20
3.2 Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelse (ARK) .....................................................................................21
3.3 Inkluderende arbeidsliv......................................................................................................................22
3.4 Arbeidsmiljødag.................................................................................................................................22
3.5 Ytre miljø og miljøledelse .................................................................................................................22
4 Utfordringer og områder som bør vies spesiell oppmerksomhet i 2015 ................................23
Side�154
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
www.uit.no 5
1 Sentralt organisert HMS-arbeid ved UiT
Universitetets sentrale HMS-arbeid var i 2014 organisert gjennom Avdeling for personal og
organisasjon (POA) og følges av Arbeidsmiljøutvalget (AMU), hovedverneombudene (HVO) og
verneombudene (VO), som skal se til at Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) som
arbeidsgiver ivaretar sitt HMS-ansvar. Læringsmiljøutvalget (LMU) har også en rolle i HMS-arbeidet.
1.1 Arbeidsmiljøutvalget (AMU)
AMU er et partssammensatt samarbeidsorgan som skal legge de grunnleggende premissene for
arbeidsmiljøarbeidet ved UiT. Hovedverneombud, arbeidstakere, arbeidsgiver, hovedtillitsvalgte og
bedriftshelsetjenesten er representert i AMU. Toppledelsen skal være representert i AMU, LMU og
HMS-personalet i POA har observatørstatus.
AMU har både besluttende, koordinerende og rådgivende rolle i arbeidet med å gjennomføre
arbeidsmiljølovgivningen ved UiT. I saker som angår både ansattes og studenters arbeidsmiljø
samarbeider AMU med LMU. AMU behandler videre universitetets årlige rapport om HMS-arbeidet
ved UiT. AMU har et spesielt ansvar for å overvåke sykefraværet ved UiT.
AMU har i 2014 hatt spesielt fokus på oppfølging av sykefravær og gjennomføring av arbeidsmiljø- og
klimaundersøkelsen (ARK) ved UiT.
Det ble foretatt nyvalg av AMU for perioden 1. august 2014 til 31. juli 2016. I forbindelse med
fusjonen med Høgskolen i Finnmark ble det besluttet at tidligere Høgskolen i Finnmark skulle ha to
representanter i AMU, og at denne ordningen skulle vurderes i første halvdel av 2014. AMU besluttet i
sak 6/14 at denne ordningen ikke skulle videreføres, men at det skulle oppfordres til at både
arbeidsgiver- og arbeidstakersiden oppnevnte minst én representant fra campus utenfor
Tromsø. Retningslinje for Arbeidsmiljøutvalget (AMU) er oppdatert med hensyn på dette.
AMU har avholdt fire møter og behandlet 25 saker i 2014.
For mer informasjon vises det til årsrapport 2014 fra Arbeidsmiljøutvalget (AMU) ved UiT.
1.2 Læringsmiljøutvalget (LMU)
LMU fører tilsyn med at UiT oppfyller bestemmelsene om læringsmiljøet gitt i Lov om universiteter og
høyskoler. Utvalget skal også påse at UiT følger opp Handlingsplan for tilrettelegging og
tilgjengelighet, og generelt være en pådriver i arbeidet for et bedre læringsmiljø ved
universitetet. LMU består av fire studentrepresentanter med vararepresentanter, studiedirektøren, en
fakultetsdirektør, en dekan og en ansatt med universitetspedagogisk kompetanse.
Det har vært avholdt fem møter i LMU i studieåret 2013/2014. Ett av møtene var et besøk ved
Finnmarksfakultetet der LMU fikk en grundig presentasjon om hvordan Utdannings- og
læringsmiljøutvalget ved tidligere Høgskolen i Finnmark (HiF) jobbet med læringsmiljø og
studiekvalitet. De fire resterende møtene ble avholdt i Administrasjonsbygget, campus Tromsø.
Side�155
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
www.uit.no 6
I forbindelse med NOKUTs evaluering av UiTs system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten
ble det anbefalt at UiT etablerer et studentmobiliserende prosjekt i samarbeid med Studentparlamentet
for å få en sterkere representasjon av studenter i ulike råd og utvalg ved UiT. Saken
Studentmobiliserende prosjekt har vært diskutert som en egen sak på alle fem møtene i LMU i
studieåret 2013/2014. Prosjektet er stort og rommer flere temaer innen læringsmiljø og studiekvalitet,
og vil være en stor del av LMUs arbeid i de neste årene. Hovedtemaene i Studentmobiliserende prosjekt
overlapper noe, men kan oppsummeres som følger: (1) innføring av en formalisert tillitsvalgtordning på
alle fakultet, (2) beskrivelse av hvilke arbeidsoppgaver som tilhører de ulike verv som studenter
innehar, (3) poenggivende tillitsvalgtkurs, (4) honorering av studenter i verv og (5) evaluering av
program og emner.
Universitetsstyret vedtok våren 2009 å innføre økonomiske sanksjoner ved sensur på eksamen som
kunngjøres mer enn én uke etter sensurfristen. Midlene skal gå til studiekvalitetsfremmende tiltak og
fordeles av LMU etter søknad fra enhetene og Studentparlamentet. Studieåret 2012/2013 utgjorde
midlene til sammen kr 286 000,-. Midlene ble lyst ut i desember 2013, og LMU fordelte midlene i
februar 2014. Det kom inn totalt 21 søknader fra enhetene og studentorganisasjonene. Prosjekter som
gir en langsiktig merverdi for læringssituasjonen for en større gruppe studenter ble prioritert.
Læringsmiljøutvalget har bestilt en evaluering av ordningen med økonomiske sanksjoner ved forsinket
sensur på eksamen. Det er viktig å se om ordningen har fungert i tråd med intensjonen.
For nærmere informasjon om studiekvalitet vises det til LMUs årsrapport for studieåret 2013/2014.
1.3 Verneombud og hovedverneombud (VO og HVO)
Verneombudene skal ivareta arbeidstakernes interesser i verneområdet i saker som angår arbeidsmiljøet
og virke som en støtte for arbeidsgiverne. God kommunikasjon mellom ledelsen og verneombudene er
vesentlig for å ivareta et godt arbeidsmiljø ved UiT.
I 2014 ble det foretatt en gjennomgang av universitetets inndeling i verneområder. Fra høsten 2014 ble
UiT delt inn i elleve hovedverneområder og 66 verneområder. UiT hadde elleve HVO, ni vara HVO,
66 VO og 59 vara VO. Ombudene er valgt for perioden 1. august 2014 til 31. juli 2016.
I 2014 har HVOene:
Gjennomført fem fellesmøter, tre formøter i forkant av AMU-møter og jevnlige møter med
verneombudene, i tillegg til løpende møter vedrørende enkeltsaker Gjennomført ett møte med universitetsdirektøren
Deltatt på to AMU-møter og på det årlige arbeidsmøtet for sentrale hovedverneombud fra
universitetene. Representant på disse møtene er koordinator for hovedverneombudenes aktivitet
Arrangert ett verneombudsforum med tema Byggesaker og medvirkning av verneombudet.
Leder for Prosjektseksjonen ved Avdeling for bygg og eiendom Øistein Hansen var foreleser.
Deltatt i forarbeid og møter i tilknytning til ARK
Deltatt ved ulike tilsyn ved UiT
Deltatt på Nasjonal konferanse for universitetshovedverneombudene på Svalbard samt
Arbeidsmiljøkongressen i Bergen
I 2014 har flere hovedverneombuds-/verneombudsmøter blitt avviklet på tvers av campusene ved at
møtene avholdes via toveis lyd/bilde.
Side�156
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
www.uit.no 7
HVOene har bedt UiT iverksette dekkende 40 timers opplæring for verneombudene samt fastsette én
tidsplan for 2015 som spesifiserer når de forskjellige delene i opplæringen skal avholdes.
For mer informasjon vises det til årsrapport 2014 om hovedverneombudenes fellesaktiviteter ved UiT.
Områder med behov for oppfølging: Tilby verneombudene opplæring i bruk av HMS-informasjon i HR-portalen
1.4 Bedriftshelsetjenesten
I 2013 ble kjøp av bedriftshelsetjeneste ved UiT konkurranseutsatt, og Hemis ble valgt som
leverandør.
Hemis deltar ved gjennomføring av kartlegginger og risikovurderinger og gjennomfører lovpålagte
helsekontroller. De deltar også ved sykefraværsoppfølging. Innenfor psykososialt helsearbeid bistår de
både på organisasjonsnivå, på enhetsnivå og på individnivå.
Universitetsledelsen og Hemis har to samarbeidsmøter hvert semester.
For mer informasjon vises det til årsrapport 2014 fra Hemis.
1.5 Opplæring og informasjon
Ledere skal, i samarbeid med verneombud, ansatte og studenter, sørge for at det arbeides systematisk
med HMS. En viktig målsetting for UiT er at ledere, verneombud, ansatte og studenter skal ha god og
riktig HMS-kompetanse. Ledere har et særskilt ansvar for å motivere og inspirerer alle ansatte og
studenter til forpliktende og aktiv deltagelse i HMS-arbeidet og til å sørge for nødvendig HMS-
kompetanse ved eget ansvarsområde.
Informasjon om HMS-opplæring som arrangeres ved UiT finnes på nettsidene om HMS i HR-portalen.
Opplæring som tilbys skal også annonseres under interne kurs på nettsidene til UiT.
I henhold til årsrapporten for 2013 om HMS ved UiT skulle iverksetting av HMS-opplæring for
samtlige brukergrupper ved UiT prioriteres. Dagskurs i HMS for ledere skulle gjennomføres våren
2014.
HMS-opplæring gitt av UiT i 2014:
Grunnopplæring i HMS (20 t) for ledere, VO, HVO samt representanter i AMU og LMU og
deres stedfortredere er gjennomført 30. september 2014 med 68 deltagere, hvorav elleve er
ledere, fire HVO, 35 VO, 15 vara VO, én LMU-representant og to HMS-rådgivere.
Grunnleggende førstehjelp for ansatte på norsk og engelsk er i 2014 gitt til 41 personer.
Deltakerne er fordelt på fire kurs. I tillegg har Sikkerhetskursene hatt 64 deltakere på
Grunnleggende førstehjelp, 36 deltakere på Førstehjelp for arbeid i felt og tokt og 64 deltakere
på Førstehjelp i laboratorium.
Lederopplæring 10. februar og 4. september 2014: 20 minutters presentasjon av beredskap,
herunder sentral beredskapsplan og lokale beredskapsplaner, oppbygging av
Side�157
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
www.uit.no 8
beredskapsorganisasjonen ved UiT, oppgavefordeling innen beredskapsorganisasjonen,
varsling, øvelser, eksempler på praktisk beredskapsarbeid ved UiT ved øvelser og skarpe
hendelser.
Sikkerhet i laboratorium, felt og tokt (emne HMS-0500): Kurset har vært gjennomført to
ganger i 2014 med til sammen 108 deltagere, hvorav 32 var ansatte, 61 mastergradsstudenter
og 19 PhD. studenter. Opplæringen omhandler følgende tema:
Systematisk HMS-arbeid
Stoffkartotek
Beredskap
Brannvern med praktiske øvelser
Elektriske installasjoner
Risikovurderinger
Arbeid med kjemikalier
Førstehjelp – grunnleggende
Førstehjelp – felt og tokt
Førstehjelp – laboratorium
Genmodifisert materiale
Sikkerhetskabinett
Arbeid med biologisk materiale
Zoonoser
Hanskebruk
Allergi
Gass under trykk og flytende nitrogen
Tokt- og feltopplæring med praktiske øvelser
Bruk av gummibåt
Strålevern introduksjonskurs
Ikke-ioniserende stråling
Grunnkurs strålevern (20 timer)
Videregående kurs for strålevernkontakter
Lokal sikkerhetsopplæring skal alltid være gjennomført før oppstart av risikofylte arbeidsaktiviteter.
Opplæringen skal dokumenteres lokalt.
Det gis dessuten mye lokal opplæring og informasjon ved UiT som samlet sett har HMS-aspekter i seg,
men disse beskrives ikke her.
Områder med behov for oppfølging:
Gjennomføre HMS-opplæring for samtlige brukergrupper ved UiT
Gjennomføre dagskurs i HMS for ledere våren 2015
Side�158
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
www.uit.no 9
1.6 Sykefravær
Tabellen nedenfor viser utviklingen av legemeldt sykefravær ved UiT i perioden 2009-2014.
Legemeldt sykefravær ved UiT i prosent (%):
År 2009 2010 2011 2012 2013 2014
1.kvartal 4,7 3,7 4,6 4,4 4,6 4,1
2.kvartal 4,1 3,5 4,3 4,0 3,4 3,7
3.kvartal 4,5 4,1 5,0 5,0 4,0 4,7
4.kvartal 4,4 3,9 4,1 4,6 4,1
Det legemeldte sykefraværet i 1. kvartal 2014 er 0,5 % lavere enn samme kvartal i 2013, men høyere
enn i 2010. Fraværet har gått opp 0,7 % i 3. kvartal 2014 sammenlignet med tall for 2013, men ligger
likevel under nivåene i 2011 og 2012.
Andel sykemeldte per diagnose av totalt årlig legemeldt sykefravær ved UiT i prosent (%):Årstall 2012 2013 2014Kvartal 1. 2. 3. 4. 1. 2. 3. 4. 1. 2. 3.Almenne og uspesifiserte lidelser 5,3 9,0 6,8 9,9 9,0 9,2 8,0 7,5 6,3 5,8 4,1Sykdommer i fordøyelsesorganene 5,0 3,8 5,0 4,1 6,0 6,7 8,2 6,5 4,3 5,2 5,4Sykdommer i hjerte/kar-systemet 2,3 3,0 1,8 4,6 3,7 3,0 2,3 5,4 5,3 4,5 2,6Muskel- og skjelett -lidelser 33,1 27,5 34,4 32,3 31,7 35,1 36,4 35,6 35,4 37,9 43,2Sykdommer i nervesystemet 6,0 5,3 4,9 5,3 5,7 6,7 7,8 5,4 5,0 5,3 4,7
Psykiske lidelser 20,2 27,6 25,4 21,7 19,4 19,1 18,2 23,8 19,4 18,6 18,7Sykdommer i luftveiene 9,7 7,8 5,5 4,2 9,9 6,8 6,6 4,2 7,9 6,0 5,4Svangerskaps-sykdommer 7,0 7,1 6,6 7,6 5,0 4,1 3,8 3,3 4,2 2,9 3,5
Andre lidelser 11,3 8,9 9,5 10,3 9,6 9,3 8,8 8,4 12,1 13,8 12,3
Muskel-/skjelettlidelser og psykiske lidelser er fortsatt de to mest dominerende årsakene til
sykefraværet. De utgjør til sammen 61,9 % i 3. kvartal 2014. Muskel-/skjelettlidelser fortsetter å stige.
Økningen fra 3. kvartal 2013 er på 6,8 %. Andelen psykiske lidelser holder seg stabilt og er 0,5 % over
tallet fra samme kvartal i 2013. Samleposten «andre lidelser» har gått noe ned fra 2. kvartal 2014, men
ligger fortsatt høyere enn samme kvartal i 2013.
Kjønnsfordeling for sykefraværet frem til 3. kvartal 2014 er 70 % for kvinner og 30 % for menn. Det
er samme fordeling som i 2013.
I løpet av 2014 har fem enheter ved UiT hatt kvartalsvis sykefravær over 5 %. Disse er:
Administrasjonen, Finnmarksfakultetet, Det kunstfaglige fakultet, Tromsø museum og
Universitetsbiblioteket.
Den kvartalsvise fordelingen av det legemeldte sykefraværet viser at det høyeste fraværet ligger i 3.
kvartal, det vil si i og etter sommerferier.
Side�159
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
www.uit.no 10
Områder med behov for oppfølging:
Det er fortsatt behov for systematisk oppfølging av arbeid med sykefravær på individ- og
virksomhetsnivå
1.7 Beredskap
Beredskapshåndboka for UiT er et verktøy for å bidra til at organisasjonen skal kunne reagere raskt og
effektivt ved kritiske og pressede situasjoner. For å mestre en kritisk hendelse må virksomheten trene
på potensielle fare- og ulykkessituasjoner som kan oppstå, inkludert kommunikasjon og samhandling
med andre aktører. Beredskapen skal tilpasses risikobildet i organisasjonen.
I henhold til årsrapporten for 2013 om HMS ved UiT skulle det i 2014 tas en gjennomgang av det
samlede risikobildet ved UiT og av beredskapen knyttet til tilsiktede uønskede hendelser. I tillegg
skulle en fullskalaøvelse med trussel/terror som tema gjennomføres.
Med bakgrunn i styringssignaler fra KD har UiT igangsatt arbeid med å velge metodikk for ROS-
analyse. Fakulteter og enheter på samme nivå skal innen juni 2015 ha gjennomført ROS-analyser etter
universitetets metodikk. Resultater sammenstilles i et overordnet risikobilde.
Universitetet hadde våren 2013 en sikkerhets- og beredskapsmessig gjennomgang av tilsiktede,
uønskede hendelser og deres innvirkning på verdiområder for universitetet. Rapporten fra
gjennomgangen forelå i juni 2013. Universitetsdirektørens beslutning om hvilke tiltak som skal
gjennomføres ble fattet i april 2014. Oversikt over tiltak som skal gjennomføres i løpet og 2014 med
ansvar for gjennomføring er oversendt fakulteter og enheter på samme nivå.
UiT gikk i desember 2014 til innkjøp av et elektronisk styringssystem for sikkerhet og beredskap
(KunnskapsCIM). Systemet skal bidra til å sikre effektiv informasjonshåndtering, loggføring og
rapportering mellom UiT og KD samt internt ved universitetet ved kriser og katastrofer.
En storskala kriseøvelse for sentral beredskapsgruppe er under planlegging ved UiT. Øvelsen skal
gjennomføres i samarbeid med UNN og vil finne sted i vårsemesteret 2015. Overordnet avtale om
beredskapssamarbeid mellom UiT og UNN er under utforming. ROS-analyse av områder der UiTs og
UNNs beredskap må koordineres danner grunnlag for avtalen. Videre planlegger UiT i samarbeid med
Sjømannskirken å gjennomføre en kriseøvelse som berører ansatte og studenter som oppholder seg i
utlandet.
Det har ikke vært registrert svært alvorlige hendelser med personskader ved UiT i 2014. Mindre
hendelser er håndtert av sentral og/eller lokale beredskapsgrupper i tråd med UiTs beredskaps-
organisasjon og håndbok for beredskap.
Sentralt gitt lederopplæring innen beredskap er beskrevet ovenfor under punkt 1.5.
Områder med behov for oppfølging:
Gjennomføre planlagte beredskapsøvelser
Implementere av KunnskapsCIM
Gjennomføre ROS-analyser og sammenstille resultater i overordnet risikobilde
Side�160
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
www.uit.no 11
1.8 Strålevern
UiT har godkjenning fra Statens strålevern (SSV) for forskningsmessig bruk av ioniserende stråling og
industriell radiografi, samt tillatelse til avfallshåndtering og utslipp knyttet til forskningsmessig bruk av
åpne radioaktive kilder. Godkjenningene gjelder for perioden 2011-2015. Til godkjenningene følger
generelle og konkrete krav, deriblant krav om årlig rapportering om strålebruk og avfallshåndtering ved
UiT innen utgangen av mars hvert år.
I etterkant av årsrapporteringen til SSV om strålebruken ved UiT for 2013 mottok UiT brev fra SSV
datert 4. desember 2014 der det gis avvik på vilkår 3 i tillatelsen grunnet brudd på leveringsplikten i
avfallsforskriftens § 16-7. UiT hadde ikke overholdt plikten til å oversende avfall med I-125 og uran til
mottaker med tillatelse til å motta denne type avfall minst en gang pr år.
I-125 og uranavfallet ble den 19. desember 2014 oversendt godkjent mottak. UiT avventer nå
tilbakemelding fra SSV på om avviket er behandlet tilfredsstillende og om søknad om dispensasjon fra
avfallsforskriftens § 16-7 godkjennes.
I henhold til årsrapporten for 2013 om HMS ved UiT skulle Retningslinje for håndtering av ulike typer
stråling revideres og implementeres i 2014. I tillegg skulle strålebruken ved tidligere HiF kartlegges og
tilrettelegges.
Retningslinje for håndtering av ulike typer stråling, herunder rutine for innkjøp av åpne radioaktive
kilder og kontaminasjonskontroller, er fortsatt under revisjon, men vil ferdigstilles i løpet av februar
2015. Informasjonsmøter vil bli gjennomført ute på de enkelte enhetene for implementering av de
reviderte retningslinjene med tilhørende rutiner.
Alt arbeid med ioniserende stråling er registrert som egne prosjekter. Kartlegging og tilrettelegging av
strålebruken ved tidligere HiF ble gjennomført høsten 2014. Det er registrert ett prosjekt ved fakultetet.
Det skal føres register over ansatte og studenter som arbeider med ioniserende stråling, jf. punkt 2.6.
Universitetsdirektøren har i forbindelse med årsrapportering om bruk av stråling for 2014 bedt
enhetsledere om å gjennomføre registreringen innen utgangen av mars 2015. Enheter som ikke
overholder fristen kan miste retten til å håndtere ioniserende stråling.
Områder med behov for oppfølging:
Føring av register over personer som arbeider med ioniserende stråling
Sluttføre revisjon av retningslinje for håndtering av ulike typer stråling. Endringer må
implementeres i virksomheten
Utarbeidelse av ny søknad til SSV om forskningsmessig strålebruk for 2015-2020
1.9 Melding om skader og nestenulykker
Alle HMS-relaterte avvik, skader og nestenulykker ved UiT skal meldes og følges opp av ledelsen for å
sikre forebygging og kontinuerlig kvalitetssikring av arbeidsmiljøet. Oppsummering fra rapporter om
HMS-relaterte avvik, skader og nestenulykker gis i AMU-møter.
I 2014 ble det meldt totalt 36 HMS-relaterte avvik, skader og nestenulykker ved UiT. De meldte
avvikene, skadene og nestenulykkene hadde varierende alvorlighetsgrad. Ingen av meldingene
resulterte i at personer ble eksponert for helseskadelige faktorer.
Side�161
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
www.uit.no 12
Sammendrag av avviksmeldinger og fraværsdager forårsaket av skade for 2010-2014:
År Totalt Kjemikalier
og
biologisk
materiale
involvert
Stikk,
kutt
Fall,
skli,
strekk
og
løft
Transport Fallende
gjenstander
Andre
person-
skader
2014 Avviksmeldinger 36 7 5 14 0 4 4
2014 Fraværsdager 166 0 14 153 0 0 0
2013 Avviksmeldinger 27 7 6 4 0 0 10
2013 Fraværsdager 99 0 0 24 0 0 75
2012 Avviksmeldinger 29 10 3 6 0 3 7
2012 Fraværsdager 119 0 0 88 0 31 0
2011 Avviksmeldinger 49 21 2 9 1 2 7
2011 Fraværsdager 45 0 5 37 0 0 3
2010 Avviksmeldinger 41 8 4 10 0 3 5
2010 Fraværsdager 403 0 0 403 0 0 0
Det er sannsynlig at det fremdeles er underrapportering av både HMS-relaterte avvik, skader og
nestenulykker ved UiT. UiT vil i 2015 prøve ut et elektronisk system for håndtering av HMS-avvik, jf.
punkt 3.1 nedenfor.
Områder med behov for oppfølging:
Elektronisk system for håndtering av HMS-avvik skal prøves ut
Stimulere til økt rapportering av HMS-relaterte avvik, skader og nestenulykker
Fortsatt fokus på risiko- og eksponeringsvurderinger og enhetenes vedlikehold av register over
eksponerte arbeidstakere og studenter ved UiT
1.10 Tilsyn og revisjoner
All kontakt med tilsynsmyndigheter koordineres av Universitetsdirektøren. Det er en utfordring at
tilsynsmyndigheter gjennomgående henvender seg til underliggende enheter og at underliggende
enheter ikke henviser varsel om tilsyn til Universitesdirektøren.
Brann og redning Tromsø kommune gjennomførte i juni 2014 tilsyn ved Tromsø museum (TMU).
Tilsynet omfattet alle forhold av betydning for brannsikkerheten, herunder bygningsmessige, tekniske,
utstyrsmessige og organisatoriske brannsikringstiltak, forhold av betydning for gjennomføringen av
brannbekjempelse og øvrig redningsinnsats. Tilsynet medførte ingen avvik, men derimot tre
anmerkninger knyttet til manglende/mangelfull kontroll, ettersyn og vedlikehold av branntekniske
installasjoner og dokumentasjon.
Alta brann- og redningskorps gjennomførte i november 2014 branntilsyn ved campus Alta. I rapporten
fremkommer fire avvik knyttet til branntekniske tegninger, intern organisering og risikovurdering samt
person- og materiell sikkerhet. Det fremkom under oppsummeringsmøtet at eier/virksomheten/bruker
vil finne løsninger for å rette opp de avvik som er angitt i rapporten.
Side�162
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
www.uit.no 13
Ved branntilsyn skal enhetene kunne fremvise dokumentasjonen for tilsynsmyndighetene. Arbeidet
med en enhetlig mal for utforming av enhetenes samlede branndokumentasjon ble sluttført i 2013.
Implementering ved UiT gjenstår.
Arbeidstilsynet gjennomførte i april 2014 tilsyn knyttet til det psykososiale- og organisatoriske
arbeidsmiljøet ved NT-fakultetet og ved Administrasjonen. Ved NT-fakultetet ble det gitt pålegg
knyttet til HMS-opplæring, samarbeidsplan med bedriftshelsetjenesten samt kartlegging og
risikovurdering av forhold som kan påvirke arbeidstakernes fysiske eller psykiske helse eller sikkerhet.
Avvikene ble fulgt opp ved UiT og deretter lukket av Arbeidstilsynet. Tilsynet ved Administrasjonen
medførte ingen avvik.
Det Lokale Eltilsynet gjennomførte i februar 2014 tilsyn ved BFE-fak. Det ble ikke gjort funn av feil på det elektriske anlegg. Derimot ble det ble påpekt mangler knyttet til internkontrollarbeidet for det elektriske anlegget.
Kunnskapsdepartementet varslet i november 2014 at de vil gjennomføre tilsyn med universitets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Tilsynet vil finne sted 12. januar 2015, og departementet har bedt hele kriseledelsen ved UiT om å møte.
Statoil utførte i 2013, som et ledd i arbeidet med inngåelse av rammeavtale mellom Statoil og UiT, en
ekstern HMS-revisjon ved FF Helmer Hanssen. Det ble i revisjonen funnet tre avvik. Disse er under
oppfølging.
I henhold til årsrapporten for 2013 om HMS ved UiT skulle det utarbeides metodikk for interne
revisjoner ved UiT. Finansdepartementet har i 2013 og 2014 utredet bruk av internrevisjon i
statsforvaltningen. Formålet er å etablere mer forutsigbare rammer for bruk av internrevisjon i staten.
Forslaget var høsten 2014 til høring ved universiteter og høgskoler. Arbeidet med interne revisjoner
ved UiT vil bli fult opp i 2015 og i tråd med departementets anbefaling og beslutning.
Områder med behov for oppfølging:
Følge opp avvik og pålegg fra tilsyn og revisjoner
Etablere samlet branndokumentasjon basert på eier- og brukeransvaret ved alle bygg
Utarbeide metodikk for interne revisjoner ved UiT
2 Rapport om fakultetenes HMS-arbeid for 2014
Ved UiT rapporterer alle fakulteter og enheter på samme nivå årlig om status for eget HMS-arbeid.
Rapportene skal bygge på informasjon innhentet fra institutter og andre enheter på underliggende nivå.
Rapporteringen ble i 2014 gjort i form av en elektronisk sjekkliste. Utfyllingen innebærer en
egenvurdering opp mot spørsmål knyttet til UiTs systematiske HMS-arbeid og fakultets/enhetens
HMS-mål og handlingsplan for HMS-arbeidet. Rapporten bekreftes utfylt av enhetens leder og
hovedverneombud.
For 2014 har ti av ti fakulteter/enheter levert årsrapport om lokalt HMS-arbeid. Disse omfatter:
Administrasjonen (Uadm)
Finnmarksfakultetet (Fifak)
Det juridiske fakultet (Jurfak)
Universitetsbiblioteket (UB)
Side�163
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
www.uit.no 14
Det kunstfaglige fakultet (Kunstfak)
Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak)
Tromsø Museum – Universitetsmuseet (TMU)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak)
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak)
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fak)
Finnmarksfakultetet avga årsrapport om HMS for første gang.
Formålet med årsrapportering er å se til at elementene i det systematiske HMS-arbeidet ved UiT
stemmer overens med interne og eksterne krav samt vurdere om aktivitetene i HMS-arbeidet er
hensiktsmessig i forhold til UiTs overordnede mål for HMS. Årsrapportene vil også avdekke
forbedringspotensialer slik at tiltak kan vurderes og prioriteres ved UiT.
Universitetsdirektøren utarbeider årlig rapport om HMS-arbeidet ved hele universitetet. Denne
rapporten behandles av AMU og Universitetsstyret. Universitetsdirektøren gir deretter en skriftlig
tilbakemelding til fakulteter og enhetene på samme nivå. Rapporten skal følges opp ved enhetene.
2.1 HMS organisatorisk
Fakultetene, UB, TMU og Uadm rapporterer at enhetens leder er oppdatert med hensyn til hvordan
lover og forskrifter regulerer HMS-arbeidet. Det rapporteres videre at det legges til rette for
medvirkning i HMS-arbeidet og at det tilrettelegges og iverksettes nødvendige tiltak før igangsetting av
aktiviteter og arbeidsoppgaver. Det avholdes jevnlige møter med verneombud ved ni fakulteter/enheter.
Fakultater/enheter som har hatt HMS-relaterte avvik, nestenulykker eller ulykker har fulgt disse opp
som angitt i Retningslinje for oppfølging av skader, nestenulykker og yrkessykdommer.
Åtte av ti fakulteter/enheter rapporterer at de har etablert skriftlig oversikt over virksomhetens
organisasjon, herunder hvordan ansvar, myndighet og oppgaver for HMS-arbeidet er fordelt. I 2013
hadde sju av ni enheter beskrivelsen på plass. I 2012 hadde kun halvparten av fakultetene/enhetene som
avga årsrapport en slik beskrivelse på plass.
Med unntak av Jurfak og Helsefak rapporterer fakultetene/enhetene at de har kartlagt farer og
problemer og på denne bakgrunn vurdert risiko samt utarbeidet tilhørende planer og tiltak for å
redusere risikoforholdene knyttet til arbeidsmiljøet for ansatte og studenter. Planlagte tiltak for å
redusere risikoforholdene er gjennomført ved seks enheter. Helsefak opplyser imidlertid at de er godt i
gang med arbeidet, men at det fremdeles gjenstår noen risikovurderinger.
Åtte av ti enheter rapporterer at de hadde fastsatt skriftlige mål for HMS-arbeidet for året som gikk.
Seks av disse hadde også en samlet, skriftlig og ajourført handlingsplan for HMS-arbeidet. I 2013
hadde sju av ni enheter etablert skriftlige mål for HMS-arbeidet, hvorav fem også hadde ajourført egen
handlingsplan.
Det er gledelig at Fifak som avgir årsrapport om HMS for første gang i 2014, bekrefter at de har alt
organisatorisk HMS-arbeid på plass.
Side�164
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
www.uit.no 15
Områder med behov for oppfølging:
Utarbeidelse av HMS-mål og HMS-handlingsplan på alle nivå i organisasjonen
Utarbeidelse av skriftlig oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar,
myndighet og oppgaver for HMS-arbeidet er fordelt. Samordningsavtaler må utarbeides når
fakultetet/enheten er én av flere arbeidsgivere på samme arbeidssted
2.2 HMS-kompetanse
Helse, miljø og sikkerhet er et lederansvar. For å sikre et forsvarlig arbeids- og læringsmiljø og aktivitet
med hensyn til systematisk utvikling og forbedring av arbeidsmiljøet er UiT avhengig av at alle ledere
har tilstrekkelig HMS-kompetanse. Opplæringen er personlig og skal dokumenteres skriftlig.
UB og TMU rapporterer at alle ledere med personalansvar har nødvendig og dokumentert opplæring
innen HMS. I 2013 var dette på plass kun ved Universitetsbiblioteket.
Det ble i 2014 gjennomført nyvalg av verneombud ved UiT. Åtte av ti enheter rapporterer at alle
verneombudene innehar nødvendig kompetanse til å utøve sine oppgaver innen helse, miljø og
sikkerhet.
Personer som har fått delegert HMS-oppgaver som innebærer ledelse eller kontroll av andre
arbeidstakere eller studenter skal påse at hensynet til HMS blir ivaretatt under planleggingen og
utførelse av de arbeidsoppgavene de har fått delegert. Tre av ti fakulteter/enheter rapporterer at disse
personene har nødvendig og dokumentert opplæring innen HMS. På dette området er det ingen
forbedring sammenlignet med 2013.
Leder skal også se til at nytilsatte blir introdusert til og får opplæring i HMS ved UiT. Behovet for
opplæring kan blant annet kartlegges ved bruk av Veiledende rutine for ledere ved mottak av nytilsatte.
Åtte av ti enheter praktiserer rutinen ved mottak av nytilsatte.
Sentral HMS-opplæring for ulike brukergrupper gjennomført i 2014 er beskrevet ovenfor under punkt
1.5. Behovet for tilpasset HMS-opplæring for ulike brukergrupper rapporteres fremdeles å være stort
ved UiT. TMU, UB og Helsefak ber UiT iverksette øvrige moduler i den sentrale HMS-opplæringen.
Opplæring må annonseres i god tid før gjennomføring.
Områder med behov for oppfølging:
Iverksette HMS-opplæring tilpasset ulike brukergrupper
Ledere må prioritere gjennomføring og dokumentasjon av egen og ansattes HMS-opplæring
2.3 Fysisk og psykososialt arbeidsmiljø
Samtlige fakulteter/enheter rapporterer at kontor- og laboratoriearbeidsplasser for ansatte og studenter
utformes og tilpasses på en ergonomisk hensiktsmessig måte. Fakulteter/enheter som har mottatt varsel
om diskriminering, vold, trusler, trakassering eller annen utilbørlig opptreden har fulgt disse opp som
angitt i Retningslinjer for varsling.
Det er videre svært positivt at samtlige fakulteter/enheter bekrefter at de følger UiTs rutiner for
oppfølging av sykemeldte. Uadm og TMU rapporterer at de har hatt sykefravær på over 5 % i løpet av
Side�165
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
www.uit.no 16
ett eller flere kvartal i 2014. Dette avviker fra kvartalsvis sykefravær rapportert under punkt 1.6.
Ekstraordinære analyser av sykefraværet ble iverksatt ved Uadm.
I henhold til Handlingsplan for inkluderende arbeidsliv (IA) skal det gjennomføres et årlig møte
mellom ledelsen ved fakultetet/enheten, tillitsvalgte og hovedverneombud med IA/HMS som eneste
tema. Seks av ti fakulteter/enheter har i 2014 gjennomført et slikt møte. I 2013 hadde fem av ni
fakulteter /enheter avholdt et slikt møte.
UiT har de senere år hatt fokus på viktigheten av medarbeidersamtaler. Fire av ti fakulteter/enheter
rapporterer at alle ansatte har fått tilbud om medarbeidersamtaler. Medarbeidersamtaler er gjennomført
for alle som har ønsket dette. I 2013 ble medarbeidersamtaler tilbudt og gjennomført for alle ansatte
ved to av ni fakulteter/enheter.
Måloppnåelsen for fysisk og psykisk arbeidsmiljø er økt sammenlignet med resultatene for 2013.
Områder med behov for oppfølging: Gjennomføre årlig møte mellom ledelsen, tillitsvalgte og HVO med IA/HMS som eneste tema
Tilby og gjennomføre årlig medarbeidersamtale for alle ansatte
2.4 Beredskap
Hvert fakultet/enhet skal ha en lokal beredskapsplan som bygger på risikovurderinger (se punkt 2.1
ovenfor) og som viser hvordan enheten arbeider med hendelser av mindre omfang.
Lederes kjennskap til egne risikoområder og prioritering av beredskapsarbeidet ved egen enhet har økt i
løpet av de siste årene. Ni av ti fakulteter/enheter har, etter risikovurdering og gjennomføring av
risikoreduserende tiltak, utarbeidet en lokal beredskapsplan for den risikoen som fremdeles ligger der.
Kunstfak har tilbakemeldt at de skal oppdatere beredskapsplanen i løpet av 2015. I 2013 rapporterte sju
av ni fakulteter/enheter at de hadde utført arbeidet.
Ledere skal være kjent med beredskapshåndboka for UiT og fakultetets/enhetens beredskapsplan,
herunder hvordan lokal beredskapsgruppe er sammensatt og hvordan de øver. Ledere skal også være
kjent med funn fra øvelser, tiltak som iverksettes og resultater fra oppfølging av tiltak. Kun halvparten
av fakultetene/enhetene rapporterer at lokal beredskapsgruppe har hatt de to pålagte
beredskapsøvelsene i 2014. I 2013 rapporterte sju av ni fakulteter/enheter at lokal beredskapsgruppe har
hatt to beredskapsøvelser. Tiltak etter beredskapsøvelser følges i overveiende grad opp.
Lederopplæring innen beredskap gjennomført i 2014 er beskrevet under punkt 1.5.
Ved fem av ti fakulteter/enheter gjøres ansatte og studenter kjent med den lokale beredskapsplanen,
herunder rutinene for varsling av kritiske hendelser og for evakuering av bygg. I 2013 rapporterte sju
av ni fakulteter/enheter at de ivaretok denne oppgaven.
TMU, HSL-fak, Jurfak, NT-fak og UBT registrerer ansatte på tjenestereise eller studieopphold i utlandet som angitt i Beredskapshåndboka for UiT. På dette området er måloppnåelsen den samme som i 2013.
NT-fak, TMU og UB har fulgt opp arbeidet på alle områder som etterspørres ved årsrapportering om beredskap.
Side�166
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
www.uit.no 17
Områder med behov for oppfølging: Fakulteter/enheter må følge opp etablerte rutiner for registrering av ansatte på tjenestereise eller
studieopphold i utlandet, jf. Skjema for registrering av opphold i utlandet for ansatte
Fortsatt sikre gjennomføring av pålagte beredskapsøvelser og oppfølging av tiltak etter
hendelser og øvelser
Sikre at ansatte og studenter gjøres kjent med lokal beredskapsplan, herunder evakuerings- og
varslingsrutiner
2.5 Ytre miljø
Det er positivt at universitetets video- og telefonkonferanseutstyr er i utstrakt bruk ved alle
fakulteter/enheter. Åtte av ti fakulteter/enheter har også innført tiltak for å redusere årlig innkjøpt
mengde A4 papir, og ni av ti har lagt til rette for kildesortering. Når det gjelder tiltak for å redusere
energibruken, er det fremdeles kun halvparten av fakultetene/enhetene som har gjennomført tiltak.
Kun fire av ti fakulteter/enheter har gjennomført holdningsskapende arbeid knyttet til mer miljøvennlig
innkjøp, transport, energi og avfall. Dette er en nedgang fra 2013 da seks av ni fakulteter/enheter
rapporterte at de hadde utført tiltak.
Helsefak og BFE-fak har gjennomført samtlige tiltak som etterspørres innen miljøledelse. For de øvrige
fakultetene/enhetene er måloppnåelsen sammenlignbar med eller lavere enn i 2013.
Sentralt organisert arbeid med miljøledelse er beskrevet under punkt 3.5.
Områder med behov for oppfølging:
For at universitetet skal lykkes i sitt arbeid med å redusere belastningen på det ytre miljø er det
viktig at fakulteter/enheter bidrar med arbeid knyttet til satsingsområdene
2.6 Risikofylt arbeidsmiljø
I 2014 ble det utført risikofylt arbeid ved ni av ti fakulteter/enheter. Disse er: Uadm, Fifak, UBT,
Kunstfak, Helsefak, TMU, NT-fak, BFE-fak og HSL-fak.
Med unntak av ved Uadm rapporteres det at lokal sikkerhetsopplæring gjennomføres før oppstart av
risikofylte arbeidsoppgaver. Gjennomført lokal opplæring dokumenteres derimot kun ved fem
fakulteter/enheter. Fakultetene og enhetene opplyser at de vil arbeide for å forbedre dette resultatet.
Uadm, Kunstfak, Helsefak, TMU, NT-fak, BFE-fak og HSL-fak har stoffkartotek. Instituttene og
enhetene ved Uadm, Helsefak, TMU, BFE-fak og HSL-fak har rapportert at de har oppdatert både
elektronisk og papirbasert utgave av stoffkartoteket. Søk i det elektroniske stoffkartoteket verifiserer
imidlertid ikke dette til fulle.
Kun fem av ni fakulteter/enheter rapporterer at de følger UiTs retningslinjer og fakultetets/enhetens
egne rutiner for alt risikofylt arbeid som utføres ved fakultetet/enheten.
Seks av ni fakulteter/enheter har utarbeidet skriftlige rutiner for alt arbeid som fakultetet/enheten har
ansvar for som kan medføre særlig fare for liv og helse.
Side�167
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
www.uit.no 18
Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om
utførelse av arbeid) fastsatt av Arbeidsdepartementet i 2011, sist endret ved forskrift av 24. februar
2014, setter krav til at arbeidsgiver skal ha oversikt over ansatte og studenter som er eller kan bli utsatt
(eksponert) for stoffer som kan gi alvorlige sykdommer over tid.
Kravet til å føre register omfatter ansatte og studenter som:
Er eller kan bli eksponert for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier1
Arbeider med bly og blyforbindelser
Har vært eller kan bli utsatt for støv med asbestfiber
Er eller har vært eksponert for biologiske faktorer (smitterisikogruppe 3 og 4)
Arbeider med ioniserende stråling
Er utsatt for helseskadelige stoffer ved bergarbeid
Det er videre krav om at det skal være mulig for andre å finne tilbake til disse personene etter lang tid,
ofte 40 eller 60 år. Personer som er oppført i et slikt registrer, skal gjøres kjent med dette og ha adgang
til opplysningene som gjelder egen person.
Ved UiT skal det for alle studentkurs/metoder/arbeidsoppgaver som kan medføre eksponering for
helseskadelige stoffer, gjennomføres risiko- og eksponeringsvurderinger etter UiTs systematikk. Funn
skal gjennomgås, og institutt- og fakultetsledelsen skal fatte endelige beslutning om tiltak som skal
gjennomføres ved arbeidsstedet og om ansatte, gjester og studenter skal føres i register over eksponerte.
Ved UiT utfører Uadm, Kunstfak, Helsefak, TMU, NT-fak, BFE-fak og HSL-fak arbeid som kan
medføre innlegging i slikt registret.
NT-fak, HSL-fak, Kunstfak, TMU og Uadm opplyser at de fører arbeidstakerregister. Helsefak
rapporterer at noen personer er ført inn i registeret, men at de har utfordringer med å få systematikken
til å fungere godt ved fakultetet. Ved BFE-fak er de fleste risiko- og eksponeringsvurderingene
gjennomført. Resultatene er oversendt bedriftshelsetjenesten for vurdering og anbefaling vedrørende
hvem som skal føres i registeret.
Fra høsten 2011 skal det gå fram av alle emnebeskrivelser for emner med laboratoriearbeid, tokt,
feltarbeid, studier i utlandet og lignende hvilken sikkerhetsopplæring som er nødvendig for at
studentene skal kunne gjennomføre emnet. Nødvendig sikkerhetsopplæring skal defineres som et
arbeidskrav i de emnene der dette er aktuelt, og gjennomført opplæring skal registreres som et utført
arbeidskrav i Felles Studentsystem. Manglende beskrivelse av krav til sikkerhetsopplæring i emner og
studieprogram har i 2014 vært fulgt opp ved Avdeling for utdanning.
I 2014 rapporterer Helsefak, HSL-fak, Kunstfak og Fifak at de har spesifisert kravene til nødvendig
sikkerhetsopplæring i fakultetets emner og studieprogram. BFE-fak og NT-fak må i 2015 prioritere å
beskrive krav til sikkerhetsopplæring i alle emnebeskrivelser og studieprogram der risikofylt arbeid
inngår.
! Klassifisert som Kreft1, Kreft2, Mut 1 eller Mut 2 etter forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, eller klassifisert som Carc. 1A, Carc. 1B, Muta. 1A eller Muta. 1B etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP).
Side�168
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
www.uit.no 19
Områder med behov for oppfølging:
Fakulteter og enheter skal fortsette å ha sterkt fokus på risko- og eksponeringsvurdering og
føring av register over eksponerte
Fakulteter og enheter må se til at gjennomført lokal sikkerhetsopplæring dokumenters
NT-fak og BFE-fak må angi kravene til sikkerhetsopplæring i alle emnebeskrivelser og
studieprogram der risikofylt arbeid inngår
Fakultetene/enhetene skal utarbeide nødvendige rutiner for arbeid som kan medføre særlig fare
for liv og helse
2.7 Måloppnåelse og tiltak som har fungert spesielt godt
Åtte av ti fakulteter/enheter rapporterer at de hadde fastsatt skriftlige mål for HMS-arbeidet for 2014.
Disse nådde også egne målsettinger for HMS-arbeidet.
For at UiT skal kunne utvikle arbeidsmiljøet for ansatte og studenter, anses det som viktig å dele og dra
nytte av gode tiltak som er gjennomført i organisasjonen. Åtte av ti fakulteter/enheter rapporterer at de i
2014 har gjennomført tiltak som har fungert spesielt godt.
Det har vært arbeidet for å etablere samhold og treffpunkt i arbeidsmiljøet, styrking av
medarbeidersamtalen samt gjennomføring av dialogmøter og faglige og sosiale tiltak.
Arbeidsplassgjennomganger med påfølgende arbeidsplasstilrettelegging ved aktiv bruk av
bedriftshelsetjenesten har gitt gode resultater både ved nyansettelser og ved løpende behov.
Blant tiltakene som ellers neves er arbeid med risikoreduksjon og HMS-opplæring. Ved Kunstfak har
låseanordninger knyttet til verkstedsmaskiner og anskaffelse av individuelt tilpassede formstøpte
ørepropper for forebygging av hørselsskader hos studenter og ansatte fungert godt.
Helsefak melder at arbeid i tilknytning til ARK har fungert godt ved fakultetet. Ved NT-fak har
gjennomførte tiltak for ivaretagelse av arbeidsmiljøet ved flytting til Teknologibygget gitt gode
resultater. BFE-fak gjennomførte søppelinnsamling på strender i Tromsø kommune som et felles sosialt
tiltak ved fakultetet.
2.8 Oppsummering av lokale utfordringer
I forbindelse med årsrapportering av helse, miljø og sikkerhet er fakulteter og enhetene på samme nivå
bedt om skissere enhetens viktigste HMS-utfordring i 2015.
Enheter som er berørt av fusjoner, omorganisering eller flytting vil i 2015 ha fokus på arbeidsmiljø,
kulturbygning, fjernledelse og rolleavklaring. Utfordringer knyttet til ivaretagelse og inkludering av
nytilsatte nevnes også. Ved NT-fak har mangler ved Teknologibygget blitt en HMS-sak, både fysisk og
psykososialt.
Enhetene vil ha fokus på oppfølging av ARK og gjennomføring av systematiske medarbeidersamtaler
med alle ansatte også i 2015. Det skal også arbeides med etablering av tilstrekkelig
kontorarbeidsplasser for arbeidstakere og studenter. Samordningsavtaler skal etableres der enheter er
samlokalisert med andre virksomheter.
Side�169
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
www.uit.no 20
Flere fakulteter/enheter vil i 2015 styrke arbeidet med å identifisere opplærings- og
kompetanseutviklingsbehov innen HMS og beredskap samt dokumentasjon av gjennomført opplæring.
Arbeidet med gjennomføring av risikoreduksjon og arbeidstakerregister er fortsatt en høyt prioritert
oppgave ved fakulteter/enheter.
2.9 Utfyllingen av årsrapporten
Også i 2014 er samtlige rapporter utfylt i samarbeid mellom leder og HVO.
3 Oppfølging av særskilte satsingsområder
3.1 HMS-tiltak i henhold til Årsplan 2014 for Avdeling for personal og organisasjon
Tiltak/aktivitet Kommentarer
Dokumentstyring" Videreføre arbeidet med helhetlig
opplegg for dokumentstyring" Underlegge UiTs dokumenter kontroll
mht. den styringen som fastsettes
Dokumentstyringen beskrevet og besluttet
innført i 2014
IA-avtale" Sammen med
tjenestemannsorganisasjonene utforme mål og tiltak for det lokale IA-arbeidet
Ny IA-avtale inngått november 2014
Sykefravær" Identifisere grupper med særlig høyt
sykefravær og gjøre konkrete vurderinger på om det skal settes inn spesielle tiltak
Det er tatt initiativ til å etablere et prosjekt for
se nærmere på årsaker bak stipendiaters
sykefravær.
Sentral HMS-opplæring" Iverksette sentral modulbasert HMS-
opplæring for alle brukergruppene ved UiT
" Kampanje i forbindelse med iverksetting
Igangsatt. HMS-opplæring må prioriteres i
2015.
Styringssystemet for HMS og beredskap" Revidere BHB og HMS-håndboka" Revidere retningslinjer HMS og BER" Etablere opplegg for interne HMS-
revisjoner" Implementering" Samarbeide med enhetene med det
siktemål å etablere enhetlig struktur/oppbygging av informasjonen på lokale nettsider
" Gjennomføre sikkerhetstiltak i henhold til ROS analyser
" Gjennomgang av samlet risikobilde for UiT
" Vurdere innkjøp av krisestøtteverktøy CIM
Disse punktene er i progresjon på ulike stadier
KunnskapsCIM innkjøpt desember 2014. CIM
implementeres i 2015
Side�170
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
www.uit.no 21
Tiltak/aktivitet Kommentarer
Elektronisk stoffkartotek" Utforme anbudsdokument
Det er besluttet å videreføre CHESS inntil
videre.
Avvikshåndtering" Innhente tilbud på system for
elektronisk avvikshåndtering og implementere dette
Avvikssystemet til CIM besluttet utprøvd ved
UiT
Miljøledelse" Implementere handlingsplan for
miljøledelse
Det er et mål å synliggjøre UiTs miljøledelse
gjennom nettsider
Områder med behov for oppfølging:
Implementere dokumentstyring ved UiT
Utprøve elektronisk system for håndtering av HMS-avvik
Følge opp arbeidet med styringssystemet for HMS, herunder implementere KunnskapsCIM
Iverksette gjenstående moduler i den sentrale HMS-opplæringen
3.2 Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelse (ARK)
Universitetsstyret vedtok i SAK 63-13 at UiT skulle gjennomføre arbeidsmiljø- og klimaundersøkelse i
2014 med bruk av verktøyet ARK. Undersøkelsen ble sendt ut til 2953 ansatte 15. september 2014.
Svarprosenten var på 63,3 %.
Universitetsdirektøren overleverte rapporter fra undersøkelsen til alle fakulteter, TMU, UB og
Administrasjonen. Rapportene ble så formidlet videre til ledere for institutter, avdelinger og seksjoner.
Ledere og ansatte har kun fått innsyn i rapporter der de selv inngår, f.eks. eget institutt, fakultet og UiT
som helhet. Rapportene ble utformet som ferdige presentasjoner. Disse ble brukt på
tilbakemeldingsmøter ved hver enhet. Møtene ble planlagt av de respektive lederne sammen med
verneombud og prosessdrivere. Det var et mål at deltakelsen på tilbakemeldingsmøtene skulle være på
minst 50 %.
Rapportene viste hva ansatte har svart på en skala fra 1-5. Basert på alle spørsmålene i spørreskjemaet,
ble det laget 28 indekser
UiT har gjennomgående gode resultater. Noen gjennomgående funn i undersøkelsen:
UiT skårer høyest på ressursområdene jobbengasjement og mening i jobben samt på felleskap
mellom kolleger og romslighet/sosialt ansvar
Det er positive vurderinger av jobbressurser i den enkeltes oppgaveutførelse og i den
organisatoriske enheten
Ledere blir vurdert ganske positivt, og de fleste vurderer nærmeste leder høyere enn
overliggende ledelse
Mange oppgir at krav til kompetanseutvikling ikke er tydelig
Mange opplever tidspress og det er noen utfordringer i samspillet mellom arbeid og hjem samt
at arbeidet kan påvirke helsa negativt
Over 70 % har svart ja mht. gjennomførte medarbeidersamtaler, mot 50 % ved
medarbeiderundersøkelsen i 2011.
Side�171
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
www.uit.no 22
Områder med behov for oppfølging:
Tiltaksplaner skal utarbeides og integreres i øvrig planarbeid ved enhetene
Faktaark II skal leveres
Planlagte tiltak skal gjennomføres, og resultatene skal publiseres for alle ansatte ved enheten
Det skal utarbeides overordnet tiltaksplan for UiT
3.3 Inkluderende arbeidsliv
UiT har vært IA-virksomhet siden 1. september 2002. Avtalen mellom partene lokalt ved UiT har vært
fornyet flere ganger, sist for perioden 2014-2018. Avtalen er delt inn i tiltak knyttet til de tre delmålene
i avtalen. Ved en gjennomgang av avtalen viser det seg at UiT fortsatt har lavt sykefravær. Dersom
sykefraværet overstiger fem prosent ved en av UiTs enheter, foretas det særskilt analyse med
påfølgende tiltak. Oppfølging av sykemeldte arbeidstakere skjer etter fastsatte retningslinjer, og når det
gjelder IA-plasser som stilles til disposisjon, er målet på ti plasser overoppfylt. UiT har fortsatt en høy
avgangsalder.
Områder med behov for oppfølging:
Gjennomføring av årlig IA/HMS-møte for UiT
Gjennomføring av årlige IA/HMS-møter ved fakulteter og enheter på samme nivå
3.4 Arbeidsmiljødag
Arbeidsmiljødag 2014 ble arrangert torsdag 6. november 2014 ved Campus Tromsø og ved Campus
Alta. Arrangementet besto av to deler: Én felles del hvor arrangementet ble overført med lyd/bilde fra
Tromsø til Alta, Kirkenes og Hammerfest, og én separat del for Tromsø og Alta. Det var mellom 250-
300 deltakere på arrangementet i Tromsø og ca. 70 deltakere i Alta. Arbeidsmiljøprisen på 50 000
kroner ble tildelt Gunhild Guttvik ved Helsefak for hennes mange tiltak for godt arbeidsmiljø og
medarbeiderskap.
Områder med behov for oppfølging:
Arrangere ny Arbeidsmiljødag til fastsatt tid
3.5 Ytre miljø og miljøledelse
Universitetsstyret vedtok i styremøtet 13. februar 2014 ny handlingsplan for miljøledelse ved UiT.
Nærmere informasjon om mål og tiltak innen satsingsområdene transport, innkjøp, energi og avfall
finnes i Handlingsplan for miljøledelse 2014-2017. I henhold til handlingsplanen skal det være en årlig
gjennomgang og analyse av arbeidet med miljøledelse ved UiT.
Områder med behov for oppfølging:
Iverksette den nye handlingsplanen for miljøledelse
Utarbeide årlig rapport om miljøledelse ved UiT
Enhetene må bidra med arbeid knyttet til satsingsområdene for miljøledelse
Side�172
UiT Norges arktiske
universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
www.uit.no 23
4 Utfordringer og områder som bør vies spesiell oppmerksomhet i 2015
Videreutvikling av beredskapen ved UiT
Oppfølging av arbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen i hele organisasjonen
Sikre god HMS-kompetanse blant ledere, vernetjenesten og ansatte på alle nivå
Gjennomføring av risiko- og eksponeringsvurderinger og føring av register over eksponerte
Vedlegg:
Årsrapport 2014 fra Arbeidsmiljøutvalget (AMU) ved UiT (2014/4221) Årsrapport 2014 om hovedverneombudenes fellesaktiviteter ved UiT (2014/402) Årsrapport 2014 fra Hemis (2013/5945) Rapporter om lokalt HMS-arbeid for 2014 (2014/5237)
_
Side�173
Vedlegg NTF sak xx-xx - Handlingsplan for reduksjon av risiko NTF 2014 Tiltak deles i fire grupper satt opp i høyre kolonne.
1. Tekniske og organisatoriske forutsettinger
Eksempler på forhold som må bedres/rettes • Risikovurderinger er ikke gjennomført eller skriftlig dokumentert for alle lokaler eller aktiviteter der dette bør gjøres • Verneutstyr kan være defekt eller mangle • Rutiner for alle laboratorier og verksted er ikke dokumentert skriftlig • Enkelte lokaler er uegnede for aktuelle aktiviteter • Mangelfull skilting av lokaler og/eller maskiner (f.eks. i form av fareskilt/påbudsskilt) Tiltak Ansvarlig for iverksetting/bistand Frist Gjennomføring av nødvendige risikovurderinger Kontorsjef IK, IIS, IFT, IG/HMS-
rådgiver Juni
Samordning av rutiner for arbeid med farlige kjemikalier og maskiner, NTF
Fakultetsdirektør og HMS-rådgiver/arbeidsgruppe
April
Gjennomgang av rutiner ved de enkelte laboratorier og verksted Kontorsjef IIS, IFT, IG/ lab- og verkstedsansvarlig og HMS-rådgiver
Juni
Etablering av BeredSKAP til bruk ved kjemikaliesøl
HMS-rådgiver Mars
HMS-runder med fokus på sikkerhet i de enkelte laboratorier og verksted
Instituttledere Nov
Oppdatering av stoffkartotek og Chess Stoffkartotek superbrukere/ stoffkartotek kontakter
Nov
Prøveprosjekt med kun elektronisk stoffkartotek og egne datamaskiner for dette på laboratorier
Instituttleder IK/HMS-rådgiver Mai
Elektronisk system for avviksmelding
POA ?
Bedret og ensartet skilting med fare-, og påbuds og nødskilt ved hele fakultetet Laboratorie- og verkstedsansvarlig/ HMS-rådgiver
Aug
Side�174
2. Kompetanse og opplæring
Eksempler på forhold som må bedres/rettes • Usikkerhet med hensyn til hvorvidt alle som er pålagt dette har gjennomført obligatorisk sikkerhetskurs med spesialemne • Usikkerhet med hensyn til hvorvidt alle brukere av lab/verksted eller deltakere ved tokt/felt får opplæring i forhold til aktuelle
lokaler/aktiviteter • Enkelte ledere mangler HMS-opplæring • Enkelte verneombud mangler obligatorisk HMS-kurs
Tiltak Ansvarlig for iverksetting/bistand Frist Ledersamlinger x 2 i 2014 med fokus på HMS og sikkerhet Fakultetsdirektør/personalsjef og HMS-
rådgiver Nov
Sikre HMS-opplæring av alle fakultetets verneombud Fakultetsdirektør og HMS-rådgiver April
Tydeliggjøring av opplæringskrav
Fakultetsdirektør og institutt ledere Fortl.
Tydeliggjøring av hvem som er ansvarlig for opplæringen (både overordnet og praktisk gjennomføring). Ansvarsforhold avklares i «Samordnede rutiner for arbeid med farlige kjemikalier og maskiner».
Fakultetsdirektør og institutt ledere Fortl.
Skriftliggjøring av opplæringsbehovet og dens innhold. Gjøres i «Samordnede rutiner for arbeid med farlige kjemikalier og maskiner».
Fakultetsdirektør og institutt ledere Fortl.
Dokumentering av opplæring på alle nivå – standard skjema/elektronisk registering og mulig form for bevis/sertifikat vurderes
Fakultetsdirektør/HMS-rådgiver April
Side�175
3. Holdninger og forståelse hos ledelse og ansatte
Eksempler på forhold som må bedres/rettes • Kommentarer som;
• «Dette var ikke farlig før, hvorfor er det plutselig så farlig nå?» • «Hjemme er ikke dette farlig, så fort jeg er på jobb er det livsfarlig» • «Jeg kan dette, for meg er det ikke farlig. Men studentene bør nok bruke verneutstyr»
• Ledere og ledende fagpersoner er ikke alltid bevist nok sitt ansvar som rollemodeller • Man tenker/vekter det praktiske og økonomiske høyere enn sikkerhet • Negativt snakk og undergraving av rutiner/regler Tiltak Ansvarlig for iverksetting/bistand Frist Klar og tydelig prioritering fra ledelse på investeringer i forhold til sikkerhet
Alle ledere og ledende fagpersoner Fortl
Der sviktende bevissthet og fokus kommer til synes skal dette tas opp til diskusjon – hvilke konsekvenser kan de få
Alle ledere og ledende fagpersoner Fortl
Fokus på økt bevissthet og fokus på sikkerhet i møter med VO, tillitsvalgte og ledelse
Fakultetsdirektør og instituttledere Fortl
Motivere rollemodeller til å gå foran som gode eksempel
Alle ledere og ledende fagpersoner Fortl
4. Adferd Eksempler på forhold som må bedres/rettes • Verneutstyr benyttes ikke bestandig også når det er tilgjengelig • Kjemikalier kan i enkelt tilfeller mangle merking og/eller lagres usikkert • Noen lokaler kan av og til stå åpne og tilgjengelige når ingen er tilstede • Manglende korreksjon dersom man observerer at andre ikke følger rutiner • Ikke alltid samsvar mellom uttalte holdninger/meninger og oppførsel Tiltak Ansvarlig for iverksetting/bistand Frist Gjennom fokus på HMS i møter og HMS opplæring sikre at ledere går foran som gode eksempler
Fakultetsdirektør Fortl
Vurdere bruk av sanksjoner ved klare brudd på sikkerhetsrutiner Fakultetsdirektør Sept
Fokusere på adferdskorrigering (andre påpeker og korrigerer risikofylt adferd brudd på rutiner/retningslinjer) i møter med ledere, verneombud og tillitsvalgte og HMS-opplæring
Alle ledere Fortl
Vurdere bruk av premiering av godt sikkerhetsarbeid/-adferd
Fakultetsdirektør Sept
Side�176