Møteinnkalling - Halden...Rådmannens forslag til endring av kommuneplanens bestemmelse § 15. a: § 15 BESTEMMELSER TIL AREALFORMÅL (PBL § 11-7 nr. 1, 2, 3 og 4) Det tillateskun

Halden kommune

Møteinnkalling

Utvalg: Formannskapet

Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus

Dato: 25.06.2015

Tidspunkt: 16:00

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til [email protected] møter etter nærmere beskjed.

Side�1

Saksliste

Utvalgs-

saksnr

Innhold U.off Arkiv-

saksnr

Side nr.

PS 2015/70 Godkjenning av innkalling

PS 2015/71 Godkjenning av saksliste

PS 2015/72 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 2015/73 Referatsaker

PS 2015/74 Endringer i kommuneplanens arealdel som følge av regelendring pr 01.07.2015

2015/3415

PS 2015/75 Høring - Endring av lov og forskrift om offentlige anskaffelser og tilhørende forskrifter som ledd i gjennomføring av tre anskaffelsesdirektiver

2015/1690

PS 2015/76 Justering av satser for økonomisk sosialhjelp 2009/685

PS 2015/77 Økonomirapport pr. mai m/tiltak 2015/761

Thor EdquistOrdfører

Side�2

Side�3

PS�2015/70�Godkjenning�av�innkalling

PS�2015/71�Godkjenning�av�saksliste

PS�2015/72�Godkjenning�av�protokoll�fra�forrige�møte

Side�4

PS�2015/73�Referatsaker

Halden kommune

Arkivkode:

Arkivsaksnr:

Journal dato:

Saksbehandler:

2015/3415-1

18.06.2015

Espen Sørås

Utvalgssak

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Formannskapet 2015/74 25.06.2015

Kommunestyret

Utsendte vedlegg

Ikke utsendte vedlegg

Endringer i kommuneplanens arealdel som følge av regelendring pr 01.07.2015

Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: <navn på medsaksbehandlere fylles ut>

Sammendrag av saken:

Fra 1. juni 2015 kan en bygge en rekke tiltak uten søknad. Tiltakshaver selv har ansvar for at tiltaket ikke strider mot plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner og gitte tillatelser herunder dispensasjoner. Tiltaket må heller ikke komme i konflikt med annet regelverk.

Imidlertid kommer maksimal mønehøyde på 4.0 m i konflikt med kommunens arealplan som gir mønehøyde på 3.5 m på garasjer o.l. For å slippe en rekke dispensasjonssaker ønsker rådmannen å benytte seg av plan og bygningslovens § 11 - 17 som åpner for mindre vesentlige endringer av kommuneplanens arealdel uten ful planbehandling.

Rådmannens innstilling:

I tråd med Plan og bygningslovens § 11 – 17 endrer kommunestyret flg bestemmelser i kommuneplanens arealdel. Endringene anses som mindre vesentlig og varsles i henhold til kommuneloven.

Endringene varsles berørte myndigheter som gis klagefrist i henhold til forvaltningslovens § 29. Vedtaket varsles på kommunens nettsider og annonsering i dagsavis.

Side�5

Kommuneplanen arealdels bestemmelser § 10 a) og c), henvisning til § 8 rettes til § 9

§ 12 b) andre avsnitt, 100 m2 rettes til 120 m2

§ 15 a) tredje avsnitt, mønehøyde rettes til 5 m og flg tillegg legges til bestemmelsen: Garasje/carport/uthus skal underordnes og tilpasses bolig i volum, høyde og utforming.

§ 16 b) og c), LNF – B/LNF – BF rettes til LNF – B/LNF - F

§ 17 c) henvisning til § 15 a) 2 avsnitt rettes til § 16 a) 2 avsnitt

§ 19 nummerering endres til bokstaver og 19 j) Statnett endres til eier av strømnettet.

Saksutredning:

Bakgrunn

Fra 1. juli 2015 kan en bygge en rekke tiltak uten å søke. Den som skal bygge har imidlertid selv ansvar for å sjekke at tiltaket ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk.

Her er en oversikt over hvilke tiltak som kan føres opp uten å søke, og informasjon om andre endringer som vil gjøre det enklere for den som ønsker å bygge.

Tiltakshavers ansvar

Tiltakshaver har ansvar for at tiltaket ikke strider mot plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner og gitte tillatelser herunder dispensasjoner. Tiltaket må heller ikke komme i konflikt med annet regelverk.

Disse tiltakene kan oppføres uten søknad:

Frittliggende bygning inntil 50 m2

Frittliggende bygning på bebygd eiendom på inntil 50 m2 med avstand minimum 1,0 m fra nabogrensen kan settes i gang uten søknad, men forutsetter at

Maksimal mønehøyde er 4,0 meter og gesimshøyde er 3,0 meter målt fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

Bygningen må være i én etasje og kan ikke underbygges med kjeller. Bygningen brukes som for eksempel garasje, uthus, verksted, hobbybod, skrivestue,

veksthus eller dukkestue. Bygningen kan ikke inneholde beboelsesrom som kjøkken, stue, soverom eller våtrom

eller brukes til overnatting.

Vegloven har bestemmelser om for eksempel avkjøring, frisiktsoner og avstand til veimidte, som må følges. Tiltaket kan ikke oppføres i byggeforbudssonen etter jernbaneloven § 10. Bygningen må heller ikke plasseres over vann- og avløpsledninger.

Tiltakshaver skal informere kommunen om bygningens plassering når den er ferdigstilt, slik at plasseringen kan føres inn i kommunens kartgrunnlag.

Side�6

Tilbygg inntil 15 m2

Fra 1. juli 2015 er det ikke nødvendig å søke om å oppføre tilbygg på inntil 15 m2. Slike tilbygg skal ikke inneholde rom for varig opphold og må ha en avstand fra nabogrense på minimum 4,0 meter. Eksempler på tilbygg som er unntatt søknadsplikten er for eksempel balkong, veranda og lignende, åpent overbygget inngangsparti eller ved- og sykkelbod.

Det må også her tas hensyn til veglova og jernbanelovens bestemmelser.

Tiltakshaver skal informere kommunen om tilbyggets plassering når det er ferdigstilt, slik at plasseringen kan føres inn i kommunens kartgrunnlag.

Reparasjon av bygningstekniske installasjoner

Reparasjon av bygningstekniske installasjoner som for eksempel ventilasjonsanlegg, sanitæranlegg og heis, samt varme- og kjøleanlegg er unntatt søknadsplikt fra 1. juli 2015.

Det er ikke lenger en forutsetning at reparasjon av installasjonen er begrenset til de installasjonene som er innenfor én bruksenhet eller branncelle.

Andre endringer som er unntatt søknadsplikt fra 1. juli 2015

Levegg

Levegger med høyde inntil 1,8 m og lengde 10,0 m inntil 1, 0 meter fra nabogrense Levegger med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 5,0 meter i nabogrense.

Antenner

Antennesystem med høyde inntil 5,0 meter, panelantenner montert på vegg med høyde inntil 2 meter og parabolantenner med diameter inntil 1,2 meter, er unntatt søknadsplikt. Det er en forutsetning at plasseringen ikke innebærer fare for personsikkerhet. Unntaket gjelder ikke der flere antennesystem skal plasseres på samme sted eller på samme fasade.

Mindre støttemur

Mindre støttemurer (forstøtningsmurer) med høyde inntil 1,0 meter og avstand fra nabogrense på minst 1,0 meter. I tillegg kan støttemur på inntil 1,5 meter oppføres uten søknad hvor avstand til nabogrense er minst 4,0 meter.

Mindre fylling eller planering av terreng

I spredtbygd strøk kan terrengendringen maksimalt avvike 3,0 meter fra opprinnelig terrengnivå. I tettbygd strøk er begrensningen 1,5 meter og på eiendommer for rekke-eller kjedehus og lignende kan avviket maksimalt være 0,5 meter. Avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 1,0 meter. Avvik som er større enn de nevnte krever søknad til kommunen og er avhengig av tillatelse før terrengendringen kan gjennomføres.

Informasjon til naboer

Side�7

Reglene for nabovarsling er noe endret. Det er presisert at det er tilstrekkelig med bruk av elektronisk kommunikasjon. Dette innebærer at nabovarsel kan sendes via epost. Det er fortsatt mulig å benytte seg av registrert postsending (rekommandert) eller personlig overlevering.

Forskriften presiserer at der tiltak er avhengig av dispensasjon, skal nabovarslet uttrykkelig nevne de bestemmelsene det er behov å dispensere fra. Der dispensasjonen berører naboens interesser, skal begrunnelsen for dispensasjonssøknaden vedlegges nabovarselet.

Dersom det går mer enn ett år fra nabovarsling til søknad sendes kommunen, må det varsles på nytt med mindre det er gitt varsel etter plan- og bygningsloven § 12-10 tredje ledd.

Dette innebærer følgende:

Ved utarbeidelse av reguleringsplan eller områdeplan, skal naboer og gjenboere underrettes. Etter plan- og bygningsloven § 12-10 nytt tredje ledd, skal berørte registrerte grunneiere og festere og -så vidt mulig - andre rettighetshavere i planområdet og naboer, få beskjed om at dette kan være den eneste gangen det blir anledning til å komme med merknader i byggesaken

Frister for saksbehandling

For å øke forutsigbarheten for den som ønsker å bygge og effektivisere byggesaksbehandlingen, har regjeringen innført tidsfrister i flere sakskategorier samt gebyrbortfall hvor tidsfristen ikke overholdes.

Fra 1. juli 2015 skal byggesøknader som innebærer dispensasjon fra arealplaner behandles innen 12 uker. Overskridelse av denne fristen innebærer som hovedregel at det totale byggesaksgebyret reduseres med 25 % for hver påbegynte uke. Dette gjelder også separate søknader om dispensasjon.

Søknader om igangsettingstillatelse skal behandles av kommunen innen 3 uker. Tiltaket kan igangsettes dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen fristens utløp.

Det er også gjort endringer i forhold til utstedelse av ferdigattest.

Forholdet til eksisterende planer.

Disse endringene forutsetter at de ikke kommer i konflikt med gjeldende planer. Etter gjennomgang av kommuneplanens arealdel ser en at tillatelse til bygging av frittliggende bygninger på inntil 50 m2 kommer i konflikt med kommuneplanens arealdel. Her gis det tillatelse til oppføring av frittliggende bygning med inntil 50 m2 og mønehøyde på inntil 3.5 m. Jfr kommuneplanens bestemmelse § 15. a.

Blir ikke dette endret vil en måtte søke om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og ikke benytte seg av den nye regelendringen.

Rådmannen mener at en bør endre dette i kommuneplanens bestemmelser for å legge til rette for regelendringen. En slik endring vil også redusere antall dispensasjonssøknader og legge til rette for forenklet saksbehandling for byggesaksavdelingen.

Kommunestyrets mulighet for endring i kommuneplanens arealdel uten full planbehandling.

Plan og bygningsloven har strenge regler for endring av kommuneplanens arealdel.

Side�8

§ 11-17.Endring og oppheving av kommuneplanens arealdelFor endring og oppheving av planen gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere myndighet til å vedta mindre endringer i planen i samsvar med kommunelovens regler. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter. Jf. for øvrig § 1-9.

Den endringen som her er pekt på mener rådmannen er en mindre vesentlig endring og kommer ikke i konflikt med nasjonale eller regionale interesser, slik at det kreves full planbehandling. Dette ut fra at endringen kommer som følge av regelendring i plan og bygningsloven.

Erfaringene med kommuneplanens arealdel har vist at bestemmelsen om mønehøyde på inntil 3.5 m har vært vanskelig å håndtere og det har vært nødvendig å se på rutinene for dispensasjonsbehandling av søknader. Når en nå ser på endring i kommuneplanens bestemmelser som følge av endring i regelverket, har en gått gjennom dagens erfaringer på håndtering av mønehøyder på denne type bygg. Ut fra de erfaringer en har, vil rådmannen foreslå at mønehøyden på bygg inntil 50 m2 kan ha mønehøyde på inntil 5. m.

NB!Regelendringen i PBL gjelder for inntil 4. m. Mellom 4 og 5 meter må en søke på ordinær måte, men søknaden vil bli å behandle etter kommuneplanens bestemmelser og ikke som dispensasjonssøknad.

Rådmannen vurderer ikke denne endringen som vesentlig og i konflikt med nasjonale og regionale interesser. For å få samsvar med byggeskikken i Halden foreslår en at det tas inn en forutsetning at bygningen skal underordnes og tilpasses bolig i volum, høyde og utforming.

Rådmannens forslag til endring av kommuneplanens bestemmelse § 15. a:

§ 15 BESTEMMELSER TIL AREALFORMÅL (PBL § 11-7 nr. 1, 2, 3 og 4)Det tillates kun etablering av kjøpesenter i formål avsatt til bebyggelse og anlegg, nåværende -Sentrumsformål.

a) Bebyggelse og anlegg, med underformål, (PBL § 11-7 nr. 1)Ny bebyggelse eller vesentlig utvidelse av eksisterende bebyggelse innenfor byggeområdeneer ikke tillatt uten godkjent reguleringsplan, med mindre annet er angitt i § 3.

Bebyggelse og anlegg, nåværendeI områder avsatt til bebyggelse og anlegg, nåværende, kan det tillates oppføring av frittliggende eneboliger og eneboliger med utleiedel på inntil 60 m² bruksareal (BRA), samt tomannsboliger, dersom ikke annet framgår av reguleringsplan.

Tillatt grad av utnytting er 30 % BYA inkludert garasje/carport/bod.Maksimalt tillatt møne- og gesimshøyde er henholdsvis 9 og 8 meter. Møne- og gesimshøyde beregnes fra gjennomsnittlig planert terreng.

Garasje/carport/uthus kan oppføres som en frittliggende bygning eller sammenbygd med bolighuset.Garasje kan tillates oppført med bruksareal (BRA) på inntil 50 m², med en maksimal mønehøyde på 3,5 5,0meter. Garasje/carport/uthus skal underordnes og tilpasses bolig i volum, høyde og utforming.

Tomter avsatt til småhusbebyggelse eller eneboliger inklusive hybelleilighet skal ikke være under600 m². Tomter for tomannsboliger og firemannsbolig skal ikke være under 1000 m².

MEN:Endringen kan ikke gjennomføres før berørte myndigheter er varslet. D.v.s. trer ikke i kraft før de har fått anledning til å komme med sine synspunkter. Dette ivaretas av rådmannens forslag til vedtak.

Andre endringer i bestemmelsene som faller inn under ikke vesentlige endringer.

Side�9

Rådmannen vil samtidig som en tar opp sak angående endringer i bestemmelsene for tilpassing til nytt regelverk foreslå noen andre mindre vesentlige endringer i kommuneplanens bestemmelser.Disse som følge av feil henvisning og skrivefeil.

§ 8 Sentrumsavgrensing

Sentrumsavgrensingen er i kommuneplankartet definert til bebyggelse og anlegg, sentrumsformål. § 10 og 12 gjelder kun Halden sentrum. § 9 og 11 gjelder også for Tistedal sentrum.

§ 9 Leke- og uteoppholdsarealer utenfor Halden sentrum

a) Generelle krav

Barn og unge skal høres i planprosessen ved utarbeidelse av kommunedelplaner og reguleringsplaner.

Alle lek- og uteoppholdsarealer skal planlegges i samsvar med gjeldende Statlige planretningslinjer(Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge) og i samsvar med Veileder for universell utforming. Nærhet til gang- og sykkelveier, avstand til trafikkerte veier og tilgangen til omkringliggende friluftsområder skal vektlegges særskilt. Uteopphold og lekearealer skal være ferdigstilt i forkant av kommunens utstedelse av brukstillatelse.

b) Lokalisering og utbyggingsvolum

Dersom en privat eller offentlig reguleringsplan medfører omdisponering av arealer benyttet til fellesområder, friområder eller områder benyttet til barns lek eller opphold, skal det skaffes en fullverdig erstatning ved utarbeidelse av reguleringsplan.

Det stilles krav til uteopphold og lekearealer på minimum 50 m² pr. boenhet. For ny boligbebyggelse med mer enn 6 boenheter skal det etableres lekeplass på minimum 150 m², lekeplassen skal inneholde sandlekeplass og skal maksimalt ligge 100 meter fra boligene.

For ny boligbebyggelse med mer enn 25 boenheter skal det i tillegg etableres kvartalslekeplass på minimum 1,5 daa pr.150 boenheter.

For ny boligbebyggelse med over 400 boenheter skal det i tillegg etableres aktivitetsplass, tilsvarende7èrbane på minimum 4 daa.

c) Kvalitetskrav

Nye lekeplasser skal opparbeides med materialer av høy kvalitet, tilpasses barn i alle aldersgrupper oginneholde oppholdssone for voksne. Ved plassering av nye leke- og uteoppholdsarealer skal det tas særlige hensyn til støy, sol og skyggeforhold, luftforurensning og topografi. Arealer med en støybelastning på over 55 Lden dB medregnes ikke.

§ 10 Leke- og uteoppholdsarealer i Halden sentrum

a) Generelle krav

For Halden sentrum gjelder § 8 9 a) tilsvarende.

b) Lokalisering og utbyggingsvolum

Dersom en privat eller offentlig reguleringsplan medfører omdisponering av arealer benyttet til fellesområder, friområder eller områder benyttet til barns lek eller opphold, skal det skaffes en fullverdig erstatning ved utarbeidelse av reguleringsplan.

Det stilles krav til uteopphold og lekearealer på 15 m². for blokkbebyggelse (minumumsareal pr. boenhet for uteopphold og lek)

For annen bebyggelse stilles det krav til minimum 30 m². pr. boenhet avsatt til uteoppholdsareal og lek.

c) Kvalitetskrav

For Halden sentrum gjelder § 8 9 c) tilsvarende.

Henvisningen er til feil §. Denne foreslås rettet.

§ 16 Bestemmelser til arealformål etter § 11-7 nr. 5 Landbruks-, natur- og friluftsformål(LNF)Eksisterende fritidsbebyggelse tillates gjenoppbygd etter brann eller naturskade.

a) Areal for nødvendige tiltak for landbruket og gårdstilknyttet næringsvirksomhet

(PBL § 11-11 nr. 1)

Side�10

Tiltak for landbruket skal tilpasses kulturlandskapet og det eksisterende bygningsmiljøet i størst mulig grad. Plasseringen av ny landbruksbebyggelse må ikke være i konflikt med biologisk mangfold eller prioriterte naturtyper. Jf. lov om Naturmangfold. Den allmenne ferdsel skal i stor grad hensyntas.

Det tillates kun oppføring av kårbolig dersom det kan dokumenteres at dette er nødvendig for videreføring av den tradisjonelle gårdsdriften på eiendommen. Ny kårbolig skal plasseres i tilknytning med den eksisterende gårdsbebyggelsen. Hvis kårboligen foreslås plassert på dyrket mark, må plasseringen i tillegg behandles som en søknad om omdisponering etter Jordloven § 9.

b) Areal for videreføring av spredt boligbebyggelse- LNF-B/LNF-BFF (PBL §§ 11-7 nr. 5 b) jf. 11-11 nr. 2)

I områder avsatt etter PBL § 11- 11 nr. 2, kan det etter søknad tillates oppføring av nybygg, tilbygg ogpåbygg til eksisterende bebyggelse, fasadeendringer, terrasse, levegg, frittliggende boder og garasjer/carport på eksisterende bebygde boligtomter, samt oppføring av skadet eller nedbrent boligbebyggelse.Kommuneplanbestemmelsen i § 3 gjelder tilsvarende.

I områder avsatt til spredt boligbebyggelse kan det maksimalt gis tillatelse til nyoppføring av 7 boenheter pr. år. Antallet gjelder for kommunen som helhet. Det skal være maksimalt en boenhet pr. tomt.

I områder utenfor virkeområdet for rikspolitiske retningslinjer for Oslofjordområdet (RPR-O) er makismalttillatt grad av utnyttelse 30 % BYA. Maksimalt tillatt møne- og gesimshøyde er henholdsvis 9 meter og 8meter. Bebyggelsens samlede bruksareal kan ikke overstige 300 m² BRA.

I områder lengre enn 100 meter fra sjø og innenfor virkeområdet for rikspolitiske retningslinjer forOslofjordområdet (RPR-O) er maksimalt tillatt møne- og gesimshøyde er henholdsvis 9 meter og 8 meter. Bebyggelsens samlede bruksareal kan ikke overstige 160 m² BRA.

Tiltakene skal plasseres og utformes slik at de ikke kommer i konflikt med jordvernet, automatisk fredetekulturminner, kulturlandskapet, forringer eksisterende bebyggelse, eller er til hinder for allmenn ferdsel.Hensynet til det biologiske mangfoldet skal legges til grunn ved plassering.

c) Fritidsbebyggelse i LNF-F/LNF-BFB (PBL § 11-7 nr. 5 b) jf. 11-11 nr.2)

I områder avsatt etter § 11- 11 nr. 2, kan det etter søknad tillates oppføring av tilbygg og påbygg tileksisterende bebyggelse, fasadeendringer, terrasse og levegg, på eksisterende bebygde fritidseiendommer. Det tillates kun en bruksenhet pr. tomt. I tillegg kan det oppføres ett uthus, anneks eller en bod på inntil 15 m² BRA. Andre bygninger er ikke tillatt.

I områder utenfor virkeområdet for rikspolitiske retningslinjer for Oslofjordområdet (RPR-O) skal samletbruksareal (BRA) på en fritidseiendom ikke overstige 100 m².

LNF-BF finnes ikke på kartet og det dette er en skrivefeil da det skal stå LNF-B.

§ 17 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone(PBL §§ 1-8, 11-9 nr. 5 og § 11-11 nr. 3, 4 og 5)

a) Byggegrenser langs sjø

Med mindre annet er bestemt i reguleringsplan kan tiltak i strandsonen ikke igangsettes nærmere sjøen enn100 meter målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann, jf. PBL § 1-8 og 11-9 nr. 5. Bestemmelsen gjelderikke for områder avsatt til bebyggelse og anlegg nåværende i Sponvika, og bebyggelse avsatt til bebyggelseog anlegg, nåværende – sentrumsformål.

Unntakene fra plankravet i § 3 gjelder ikke innenfor 100- meters grensen. Dette gjelder imidlertid ikke iområder avsatt til bebyggelse og anlegg, nåværende sentrumsformål.

For Sponvika kan følgende tiltak gjennomføres uten plan:

Tiltak som kan behandles etter plan- og bygningsloven §§ 20-2, 20-3 og 20-4

Følgende tiltak som kan behandles etter plan- og bygningsloven § 20-1:

a) Fasadeendring

b) Bruksendring som maksimalt medfører etablering av 1 ny boenhet

c) Oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner

d) Plassering av skilt, reklameinnretninger og lignende.

e) Plassering av midlertidige bygninger konstruksjoner eller anlegg

f) Opprettelse av inntil 1 ny grunneiendom for bolig

g) Mindre utvidelser og ombygning av eksisterende bolig

Side�11

b) Vedlikehold, restaurering eller mindre utvidelse av eksisterende bebyggelse

Tiltak som omfatter vedlikehold, restaurering eller mindre vesentlig utvidelse av den eksisterendebebyggelsen kan kun gjennomføres etter søknad. Oppføring av tilsvarende bebyggelse etter riving, og som ikke fraviker fra den opprinnelige plasseringen, tilsvarer en mindre vesentlig utvidelse av bygningsmassen.

Samlet bruksareal (BRA) for eksisterende fritidsbebyggelse skal ikke overstige 70 kvm. Den maksimalefasadelengden skal ikke overstige 12 meter i eksponert retning. Kvalitetskravene ved behandling avbyggesaker innenfor 100-metersbeltet skal følges.

Maksimalt tillatt gesimshøyde er 3,5 meter. Maksimal tillatt mønehøyde er 5 meter. Høyden måles fra eksisterende terreng. For fritidsbebyggelse med andre takkonstruksjoner skal maksimal gesims/mønehøyde ikke overstige 4 meter.

c) Unntak for byggeforbudet i 100- metersbeltet (PBL § 11-11 nr.2 og 4, jf. § 1-8)

I 100- metersbeltet langs sjø kan eksisterende bebyggelse gjenreises etter brann.Ny landbruksbebyggelse som er nødvendig for næringsmessig drift, kan oppføres innenfor 100- metersbeltet i spesielle tilfeller der det ikke finnes alternativ lokalisering på eiendommen og der kravene til lokalisering av landbruksbebyggelse i hht. § 1516 a) 2. avsnitt, er ivaretatt. Dette omfatter også andre nødvendige bygninger,

Her er det en skrivefeil på henvisning til § 15. Det riktige er § 16. a) 2. avsnitt.

§ 19 Hensynssoner (PBL § 11-8)

Nummerering av punktene er "feil" – nummerering med tall og bokstaver som følger "normalen".

a. Sikringssoner - Nedslagsfelt drikkevann (H110) (PBL § 11-8 pkt. a)Innenfor hensynssone sikringssoner- nedslagsfelt drikkevann er det ikke tillatt med tiltak eller fysiske inngrep som kan medføre forurensning eller annen fare for drikkevannsforsyningen.

b. Sone med angitte særlige hensyn, bevaring kulturmiljø (H570)Innenfor hensynssone- sone med særlige angitte hensyn- bevaring kulturmiljø, er det ikke tillatt medtiltak eller fysiske inngrep som kan medføre ødeleggelse eller nedbygging, eller som på annen måte kanforringe kulturmiljøet.

c. Sone med særlige angitte hensyn, hensyn landskap (H550)Innenfor hensynssone- sone hensyn landskap, er det ikke tillatt med tiltak eller fysiske inngrep som kanmedføre ødeleggelse eller nedbygging, eller som på annen måte kan forringe landskapet.

d. Båndleggingssoner etter lov om kulturminner, (H730)Innenfor hensynssone- båndlegging etter Kulturminneloven (Kulml.), kan det ikke gjennomføres tiltak som kan skade eller forringe fredete kulturminner og kulturminner som skal fredes. Jf. PBL § 11-8, d ogKulml. §§ 3, 4 og 8.

e. Båndleggingssoner, etter lov om naturvern (H720)Innenfor hensynssone- båndlegging etter lov om naturvern, kan det ikke gjennomføres tiltak som stridermot bestemmelsene etter lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven).

f. Båndleggingssoner, etter andre lover (H740)Innenfor hensynssone- båndlegging etter andre lover, kan det ikke gjennomføres tiltak som skader ellerforringer spesialområde for naturvern. Jf. PBL (1985 nr. 77) § 25 nr.6.

g. Båndleggingssoner for regulering etter PBL, (H710-F)Innenfor hensynssone- båndlegging for regulering etter PBL, fremtidig, kan det ikke gjennomføres tiltak før det foreligger vedtatt reguleringsplan.

h. Faresoner, Annen fare Halden reaktor (H390)Innenfor faresoner, annen fare Halden reaktor, er det ikke tillatt å gjennomføre tiltak eller fysiske inngrepfør Institutt for energiteknikk (IFE) er varslet og har gitt tillatelse.

i. Kvikkleire (H310)Innenfor hensynssone kvikkleire (H310) er bygge- og anleggstiltak ikke tillatt, før det er gjennomførtgeologiske undersøkelser.

j. Høyspenningsanlegg og høyspentkabler (H370)Det er avsatt en 30 meter faresone på hver side av høyspenningsanlegg og høyspentkabler. Innenfor

Side�12

faresoner, Høyspenningsanlegg og høyspentkabler (H370) er det byggeforbud på hver side avhøyspentkablene, 2x 10 meter. Utenfor byggeforbudet men innenfor hensynssonen er det ikke tillatt ågjennomføre bygge- eller anleggstiltak før det er innhentet tillatelse fra Statnett eier av stømnettet.

Nummereringen er rettet opp og Statnett er endret til eier av strømnettet da det er flere eierforhold på strømnettet i Halden.

§ 12 Særskilte bestemmelser for parkering i Halden sentrum

a) Krav til parkering

Det stilles krav til egnet biloppstillingsplass på egen tomt, eller organisert som felles parkering ved oppføring av mer enn 10 boenheter. Det skal avsettes minimum 18 m². inklusive manøvreringsareal prbiloppstillingsplass for overflateparkering og 25 m² pr biloppstillingsplass i parkeringshus. Parkeringsplasser avsatt for bevegelseshemmede bør bredden være 4,5 meter og lengden 6 meter.

Dersom ikke annet er bestemt i område- eller detaljregulering kreves det avsatt plass til bil- ogsykkelparkering etter følgende inndeling:

b) Boligbebyggelse i sentrum

Det skal avsettes minimum 1 parkeringsplasser pr. boenhet på egen tomt på bakkeplan eller i underjordisk garasjeanlegg for boliger opp til 80 m² bruksareal (BRA).

Det skal avsettes minimum 1,5 parkeringsplasser pr. boenhet på bakkeplan eller i underjordiskgarasjeanlegg for boliger mellom 80 og 100 120 m² bruksareal (BRA).

Det skal avsettes minimum 2 parkeringsplasser pr. boenhet på bakkeplan eller i underjordisk garasjeanlegg for boliger over 120 m² bruksareal (BRA).

I tillegg skal det avsettes 2 sykkelparkeringsplass pr. boenhet

I områder avsatt til konsentrert småhusbebyggelse, skal det avsettes 1 parkeringsplass pr. boenhet på egen tomt eller 0,8 parkeringsplasser på felles parkering.

Det er en skrivefeil i § 12 b)der 100 m2 skal rettes til 120 m2 jfr. Avsnittet under som starter på 120 m2.

Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning

Endringene må varsles berørte myndigheter (fylkesmannen og Østfold fylkeskommune) og trer ikke i kraft før varsling er foretatt.

Konklusjon

Kommuneplanen arealdels bestemmelser § 10 a) og c), § 12 b) andre avsnitt, § 15 a) tredje avsnitt, § 16 b) og c), § 17 c) og § 19 nummerering og 19 j) endres slik det fremgår av rådmannens forslag.

Dokumentet er elektronisk godkjent av:

Roar Vevelstad

Side�13

Halden kommune

Arkivkode:

Arkivsaksnr:

Journal dato:

Saksbehandler:

601

2015/1690-3

16.06.2015

Trond Sydskogen

Utvalgssak



Utsendte vedlegg1 Høringsbrev - endelig2 Høringsuttalelse fra KS - Ny forskrift om tildeling av tjenestekonsesjonskontrakter3 Høringsuttalelse fra KS - Ny forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene4 Høringsuttalelse fra KS - Endring i lov og forskrift om offentlige anskaffelser


HØRING-Endring av lov og forskrift om offentlige anskaffelser og tilhørende forskrifter som ledd i gjennomføring av tre anskaffelsesdirektiver

Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Anne-Beate Olaussen

Sammendrag av saken:

Nærings- og fiskeridepartementet har sendt til Høring - forslag om endring av lov og forskrift om offentlige anskaffelser som ledd i gjennomføring av tre nye anskaffelsesdirektiver som i Norge er gjennomført i

forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006nr 402 (Foa), forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene av 7. april 2006 nr 403 (forsyningsforskriften) et helt nytt direktiv om konsesjonskontrakter, direktiv 2014/23/EU. Slike kontrakter er i all

hovedsak unntatt fra anskaffelsesregelverket

Høringssvaret må sees i sammenheng med Halden kommunes sitt høringssvar til forslagene til forenklingsutvalget i NOU 2014:4 Enklere regler, bedre anskaffelser.

Kommunenes sentralforbund (KS) sin høringsuttalelse var klar fredag 5. juni 2015 og Halden kommune har gjennomgått høringssvaret og henser til det i sin Høringsuttalelse.

I de tilfeller hvor Norge har et nasjonalt handlingsrom understreker rådmannen viktigheten av at Norge ikke innfører mer vidtrekkende og strengere regler enn det direktivet gjør. Rådmannen mener også at norske myndigheter i sterkere grad bør tørre å legge «romsligere» tolkning av direktivet til grunn der flere ulike tolkningsalternativer kan være mulige.

Side�14


Saksfremlegget vedtas som Halden kommunes høringsuttalelse

Saksutredning:

Nedenfor kommenterer rådmannen de punkter hun mener er viktige å gi direktoratet tilbakemelding på. Alle direktivene behandles i samme sak. Nummerhenvisningen i departementets høringssvar i parentes:

1. Forskrift om offentlige anskaffelser:

1.1 Miljø, arbeidsforhold og sosiale forhold § 6 (høringsnotatets punkt 3.4)

Rådmannen mener som hovedregel at ulike samfunnsmessige hensyn fremmes best gjennom informasjon og konkret veiledning fremfor pålegg og «skal-krav» i regelverket.

Når det gjelder det konkrete tillegget i loven § 6 første ledd annet punktum så er rådmannen på generell basis positive til at oppdragsgiverne tar ansvar for å bidra til ansvarlige produksjonsforhold. Krav knyttet til ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter vil imidlertid ikke være relevante for alle anskaffelser. Krav knyttet til overholdelse av menneskerettigheter kan også være svært ressurskrevende å gjennomføre og følge opp. Departementet oppgir som eksempel på oppfølging av kontraktskrav i høringsnotatet at det bør foretas inspeksjoner i produksjonslokalene. Det kan være spesielt utfordrende for mindre kommuner med begrenset kompetanse og ressurser til å foreta slik oppfølging.

Forslaget i § 6 første ledd annen setning er formulert som et krav om at oppdragsgiver «skal» ha etablert egnede rutiner for å ivareta hensynet til grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er en risiko for brudd på slike rettigheter. Ut fra prinsippet om at anskaffelsesregelverket bør gi mulighet, men ingen plikt til å ta samfunnsmessige hensyn, så mener rådmannen at departementets forslag til § 6 første ledd annen setning bør utgå fra bestemmelsen.

Rådmannen mener at det for kommuner vil være svært byråkratisk og ressurskrevende å skulle ha et apparat til å følge opp grunnleggende menneskerettigheter ned til det enkelte produksjonssted. Rådmannen ønsker at det heller opprettes en sentral ordning som foretar denne kontrollen på vegne av offentlige oppdragsgivere, eksempelvis kommuner.

1.3 Krav til lærlinger ved offentlige anskaffelser – ny § 6 a (høringsnotatets punkt 3.5)

Å øke antall læreplasser er viktig for rådmannen.

På generelt grunnlag er rådmannen skeptiske til å bruke anskaffelsesregelverket til å stille eksplisitte krav for å fremme ulike samfunnshensyn, som for eksempel flere læreplasser (se over). Rådmannen ser imidlertid at mangelen på læreplasser i flere bransjer og lærefag er så prekær at det kan være nødvendig å ta sterkere virkemidler i kraft.

Rådmannen er derfor ikke motstander av departementets forslag til ny lovbestemmelse om krav til lærlinger ved offentlige anskaffelser. Det er imidlertid viktig at kravet til lærlinger bør avgrenses til de største kontraktene og at det bare stilles som krav der det er et klart definert behov for læreplasser i den aktuelle bransjen. Rådmannen mener også at kravet ikke bør gjelde varekontrakter.

Rådmannen tror det er fornuftig å formulere ordlyden i § 6 a om at «en eller flere lærlinger deltar i arbeidet med utførelsen av kontrakten», litt videre slik at lovteksten ikke gir for snevre føringer for de løsninger som kan gis i den etterfølgende forskriften. Det er ikke gitt at bruk av lærlinger er egnet for utføring av alle typer kontrakter. Det kan videre være kontrakter der det er behov for en særskilt type kompetanse, sikkerhetskurs etc. som lærlingene i bedriften ikke besitter. Endelig er det heller ikke gitt at å jobbe på akkurat den aktuelle kontrakten vil gi mest mulig læringsutbytte for de aktuelle lærlingene. På denne bakgrunn mener rådmannen at det bør åpnes opp for en alternativ løsning der det stilles krav om at

Side�15

leverandøren har én eller flere lærlinger i bedriften, dersom den konkrete kontrakten er uegnet for lærlinger.

2. Forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene av 7. april 2006 nr 403 (forsyningsforskriften)

2.1 Nasjonal terskelverdi for bygg- og anleggsanskaffelser i forsyningssektoren

Det foreslås å innføre en nasjonal terskelverdi for bygg- og anleggsanskaffelser i forsyningssektoren(høringsnotatets pkt 4). Rådmannen er uenig i dette forslaget.

Rådmannen er generelt kritisk til å innføre begrensninger som Norge ikke er folkerettslig forpliktet til.

En «overimplementering» av direktivet på dette punkt kan ha utilsiktede virkninger og vil svekke handlefriheten til oppdragsgivere innen forsyningssektoren og medføre at leverandører fra andre medlemsland møter andre regler når de deltar i norske konkurranser. Rådmannen er derfor mot forslaget om å innføre en nasjonal terskelverdi for bygg og anleggskontrakter innen forsyningssektoren.

2.2 «Utvidet egenregi» vs. «tilknyttede foretak»

Begrepet «tilknyttede foretak» er også mye brukt innen andre rettsområdet. Blant annet selskaps- og regnskapsrettslig. Departementet bør vurdere å finne en annen betegnelse.

3. Nytt direktiv om konsesjonskontrakter, direktiv 2014/23/EU.

Slike kontrakter er i all hovedsak unntatt fra anskaffelsesregelverket.

3.1 Konsesjonskontrakter mellom 6 millioner kroner og EØS-terskelverdi og konsesjonskontrakter om særlige tjenester (høringsnotatets punkt 4)

Departementet foreslår en plikt til å kunngjøre konkurranse om kontrakter med en verdi som er lik eller større enn 6 millioner kroner. Rådmannen mener det ikke bør innføres en nasjonal terskelverdi og kunngjøringsplikt.

At det er færre prosedyreregler og at terskelverdiene er høye er et bevisst valg fra EUs side. Behovet for eksplisitte regler er mindre. Dersom det innføres en nasjonal kunngjøringsplikt for kontrakter mellom 6 millioner og EØS-terskelverdi så vil dette fjerne mye av fleksibiliteten som konsesjonsdirektivet legger opp til.

3.2 Konsesjonskontrakter mellom 6 millioner kroner og EØS-terskelverdi og konsesjonskontrakter om særlige tjenester (høringsnotatets punkt 4)

Departementet foreslår en plikt til å kunngjøre konkurranse om kontrakter med en verdi som er lik eller større enn 6 millioner kroner. Rådmannen mener det ikke bør innføres en nasjonal terskelverdi og kunngjøringsplikt.

3.3 Sanksjoner (høringsnotatet punkt 6)

Departementet foreslår å innføre sanksjoner for ulovlige direkte anskaffelser under EØS-terskelverdi, altså for konsesjonskontrakter fra 6 millioner kroner.

Rådmannen er uenig i et slikt forslag. Norge bør ikke innføre strengere og mer vidtrekkende regler enn det vi er forpliktet til i henhold til direktivet.

Side�16

4. Øvrige forhold som ikke er regulert i konsesjonskontraktdirektivet (høringsnotatet punkt 8)

Departementet ber om særlige innspill fra høringsinstansene på om det kan være hensiktsmessig å ta inn enkelte bestemmelser som gjelder forhold som ikke er regulert i konsesjonskontraktdirektivet.

Rådmannen mener det er viktig å holde fast ved at Norge ikke bør innføre mer vidtrekkende og strengere regler enn det direktivet gjør.

Endelig bør man også fra et forenklingsperspektiv unngå å gjøre forskriften mer omfangsrik og komplisert enn det den trenger å være.


Roar Vevelstad

Side�17

Postadresse Besøksadresse Telefon* Konkurransepolitisk avdeling

Saksbehandler Postboks 8004 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Liv Lunde

22 24 46 45 N-0030 OSLO Org.nr.

[email protected] www.nfd.dep.no 912 660 680

Høringsinstanser ihht. liste

Deres ref Vår ref Dato

15/1514-1 17.03.15

Høring – forslag om endring av lov om offentlige anskaffelser og tilhørende forskrifter

som ledd i gjennomføring av tre nye anskaffelsesdirektiver

1. Innledning

EU vedtok 26. februar 2014 tre nye direktiver om offentlige anskaffelser:

Direktiv 2014/24/EU som skal erstatte direktiv 2004/18/EF, og som i Norge er

gjennomført i forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr 402 (foa).

http://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX:32014L0024

Direktiv 2014/25/EU som skal erstatte direktiv 2004/17/EF, og som i Norge er

gjennomført i forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene av 7. april 2006 nr 403

(forsyningsforskriften).

http://eur-lex.europa.eu/legal-

content/EN/TXT/?uri=uriserv:OJ.L_.2014.094.01.0243.01.ENG

Et helt nytt direktiv om konsesjonskontrakter; direktiv 2014/23/EU. Slike kontrakter er

i dag i all hovedsak unntatt fra anskaffelsesregelverket.

http://eur-lex.europa.eu/legal-

content/EN/TXT/?uri=uriserv:OJ.L_.2014.094.01.0001.01.ENG

Formålet med revisjonsprosessen har fra EUs side vært å bidra til økt fleksibilitet, reduserte

administrative byrder og mer rettslig klarhet. I tillegg har man ønsket å gi økte muligheter til å

ivareta andre samfunnshensyn, slik som miljø, sosiale hensyn, innovasjon og lettere tilgang til

offentlige kontrakter for små og mellomstore bedrifter i forbindelse med offentlige

anskaffelser. Gjennomføringsfristen i EU er 18. april 2016.

Departementet foreslår følgende lov- og forskriftsendringer for å gjennomføre de nye

Side�18

http://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX:32014L0024

http://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=uriserv:OJ.L_.2014.094.01.0243.01.ENG




Side 2

anskaffelsesdirektivene:

Høringsnotat 1: Forslag om endringer i lov om offentlige anskaffelser

Høringsnotat 2: Forslag til ny forskrift om offentlige anskaffelser (erstatter dagens foa)

Høringsnotat 3: Forslag til ny forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene

(erstatter dagens forsyningsforskrift)

Høringsnotat 4: Forslag til ny forskrift om konsesjonskontrakter

2. Forholdet til NOU 2014:4 Enklere regler – bedre anskaffelser

Et offentlig utvalg (Forenklingsutvalget) har hatt som mandat å gjennomgå den særnorske

delen av lov og forskrift om offentlige anskaffelser, altså klassisk sektor. Utvalget fremmet

10. juni 2014 en rekke forslag til lov- og forskriftsendringer, se NOU 2014:4 Enklere regler –

bedre anskaffelser. Dette gjelder for anskaffelser under EØS-terskelverdiene og for de

tjenestene som ikke omfattes av de detaljerte reglene i direktivet (helse- og sosialtjenester og

andre særlige tjenester). Dette forslaget har allerede vært på høring med høringsfrist 31.

oktober 2014.1 Arbeidet med å følge opp dette forslaget er ikke ferdig.

Departementets arbeid med å gjennomføre nye EU-direktiver, som er omhandlet i vedlagte

høringsnotater, gjelder anskaffelser over EØS-terskelverdiene og omhandler derfor i

prinsippet noe annet enn de forslag til ny særnorsk del av lov og forskrift om offentlige

anskaffelser som nylig har vært på høring. Den særnorske og den EØS-rettslige delen av

regelverket henger imidlertid tett sammen og må sees i sammenheng. Flere steder i

høringsnotatene har det vært nødvendig å vise til Forenklingsutvalgets forslag. For enkelhets

skyld har departementet i slike tilfeller som regel vist til flertallets forslag, men understreker

at dette ikke betyr at det er truffet noen beslutning om hvordan forslaget skal følges opp med

mindre det uttrykkelig gis uttrykk for dette i høringsnotatene. Dette har kun vært et nødvendig

teknisk grep der det er sterk sammenheng mellom de ulike delene av regelverket.

Den særnorske og den EØS-rettslige delen av regelverket vil bli satt sammen til et samlet

revidert anskaffelsesregelverk etter utløpet av høringsfristen.

3. Høringen

De tre nye direktivene inneholder detaljerte prosedyreregler for offentlige anskaffelser som

etterlater et begrenset handlingsrom for nasjonale myndigheter. Høringsnotatene inneholder

derfor kun en summarisk omtale av bestemmelser som må gjennomføres uten nasjonalt

handlingsrom utover mindre tekniske justeringer. Departementet har først og fremst

konsentrert seg om problemstillinger der norske myndigheter har et nasjonalt handlingsrom

og ber primært om høringsinstansenes innspill på disse spørsmålene. Det vil bli utarbeidet

veiledning i etterkant av høringen med en mer omfattende beskrivelse av de nye reglene.

Høringsnotatene er lagt ut på departementets hjemmeside:

1 http://www.regjeringen.no/nb/dep/nfd/dok/horinger/horingsdokumenter/2014/Horing-om-forenkling-av-det-

norske-anskaffelsesregelverket.html?id=764140

Side�19

http://www.regjeringen.no/nb/dep/nfd/dok/horinger/horingsdokumenter/2014/Horing-om-forenkling-av-det-norske-anskaffelsesregelverket.html?id=764140

http://www.regjeringen.no/nb/dep/nfd/dok/horinger/horingsdokumenter/2014/Horing-om-forenkling-av-det-norske-anskaffelsesregelverket.html?id=764140

Side 3

http://www.regjeringen.no/anskaffelsesdirektiver

Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk til [email protected] innen 17. juni

2015. Organisasjoner, virksomheter og andre som ikke står på høringslisten kan også uttale

seg. Høringsinstansene bes selv om å vurdere foreleggelse for underliggende virksomheter.

Høringsuttalelsene blir lagt ut på departementets hjemmesider.

Med hilsen

Monica Auberg (e.f.)

avdelingsdirektør

Liv Lunde

seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

Side�20

http://www.regjeringen.no/anskaffelsesdirektiver

mailto:[email protected]

Side�21

Side�22

Side�23

Side�24

Side�25

Side�26

Side�27

Side�28

Side�29

Side�30

Side�31

Side�32

Side�33

Side�34

Side�35

Side�36

Side�37

Side�38

Side�39

Side�40

Side�41

Side�42

Side�43

Side�44

Side�45

Halden kommune

Arkivkode:

Arkivsaksnr:

Journal dato:

Saksbehandler:

F00

2009/685-49

11.06.2015

Astrid Nordstrand

Utvalgssak


Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2015/28 24.06.2015


Kommunestyret 2015/78 25.06.2015

Utsendte vedlegg


Justering av satser for økonomisk sosialhjelp ved NAV-Halden.

Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling.Følgende har vært medsaksbehandlere: Astrid Nordstrand og Roar Vevelstad

Sammendrag av saken:Rådmannen har ved flere anledninger de siste årene, hatt til vurdering en justering/økning av satser for økonomisk sosialhjelp. Av ulike årsaker, herunder den samlede økonomiske konsekvensen for Halden kommune, har rådmannen ikke funnet å prioritere dette. I vedtatt budsjett for 2015 er det imidlertid vedtatt en økning av satser med kr 500 pr mnd med virkning fra 01.09.2015. Parallelt med dette finner rådmannen det riktig å foreta justeringer i satser.

Satser for økonomisk sosialhjelp har ikke vært justert siden 2002. Dette har medført at tilleggs ytelser har blitt en del av sosialhjelpsnormen i Halden kommune. Daglig skrives ekstra vedtak på økonomisk sosialhjelp til klær mm.. Gjennom justeringen av satser slik det legges opp til her, vil ressurser ved NAV kunne snu fra forvaltningsfokus til endringsfokus. Det frigjøres tid til sosialfaglig arbeid og utadrettet samarbeid med andre aktører, som vil kunne bidra til redusert stønadslengde.

Ekstrautgifter for 2015 anslås til kr.700.000. Utgiftene dekkes gjennom allerede iverksatte tiltak ved NAV-Halden som skal bidra til at brukere formidles til kommunale tiltak som Arbeid Først, Rett ytelse og statlig kurs «tiltak på timen».

Side�46


1. Justerte satser for utmåling av økonomisk sosialhjelp slik det fremgår av saksfremlegget i denne saken, vedtas. De nye veiledende satsene gjøres gjeldende fra 1. september,

2. Det opprettholdes korttidssats som benyttes i tre måneder i forbindelse med kartleggingsfasen for nye brukere. Korttidssatser økes med kr 500,- pr mnd.

3. Det forutsettes at alle andre muligheter skal være utprøvd før sosialhjelp innvilges. Det innebærer alle arbeidsrettede tiltak, både kommunale og statlige tiltak.

4. Satsene for barnetillegg gjelder for familier med inntil 3 barn. Fra og med det 4 barn bortfaller tillegget samtidig som barnetrygden for disse barna holdes utenom samordning ved inntekstberegning. Satsene er veiledende og i de saker hvor det er barn skal det foretas en grundig kartlegging og behovsvurdering. Barn som lever i lavinntektsfamilier skal ikke være skadelidende fordi foreldrene ikke har tilstrekkelig inntekt. Dette i tråd med fokus på barnefattigdom.

Saksutredning:

Bakgrunn for saken I budsjett 2015 er det vedtatt en økning av satser med kr 500,- pr mnd med virking fra 01.09.2015. Rådmannen finner det riktig at det fra samme tidspunkt gjøres gjeldene en justeringav satser for økonomisk sosialhjelp. Den generelle samfunnsutviklingen har ført til økt levestandard for folk flest. Enkelte har likevel blitt hengende etter i velstandsutviklingen, dette til tross for gode velferdsordninger som omfatter hele befolkningen. Sosialhjelpssatsene i Halden kommune er ikke justert siden 2002. Halden kommune er den eneste kommunen i Østfold som ikke har statens veiledende satser som blir regulert årlig.Som en konsekvens av at sosialhjelpssatsene ikke er justert, innvilges det tilleggsytelser som blir en del av den samla ytelsen for brukere av økonomisk sosialhjelp. Ved å justere satsene håper man igjen på å kunne komme fra forvaltningsfokus til endringsfokus. Det frigjøres mer tid til sosialfaglig arbeid og utadrettet samarbeid med andre aktører for å få flere mennesker fra passive ytelser til økt aktivitet. Brukerne skal også sikres sine rettigheter gjennom Rett Ytelse. Ved å gi tilleggsytelser, blir mye av personalressursene brukt på forvaltning som skriving av vedtak, fremfor arbeidsrettet oppfølging av den enkelte bruker.

Kommunestyrets endringer i rådmannens budsjett.I kommunestyrets endringer i rådmannens budsjett ble det vedtatt å ta høyde for økning av sosialhjelpssatsen med 500 kr/mnd fra september 2015.Den kommunale sosialhjelpssatsen i Halden kommune pr dags dato er basert på fastsatte satser fra 2002 samt tilleggsytelser til klær, transport, kommunikasjon og NRK lisens. Det er dette som er beregnet i norm for livsopphold.

Lov om sosiale tjenester i NAV. Økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen er en skjønnsmessig ytelse, jf. lovens § 18 første ledd. De kommunale sosiale tjenestene i Nav-kontoret har både rett og plikt til å utøve skjønn når de vurderer om det skal ytes stønad, og ved utmåling av stønaden. Satsene i de veiledende retningslinjene må derfor betraktes som et veiledende utgangspunkt for det skjønn som skal utøves. Dersom stønadsbeløpet til arbeidsfør mottaker er på nivå med, eller over, hva mottakeren kan forventes å få gjennom arbeid, må det foretas en særskilt vurdering av nivået og krav til aktivitet. NAV-Halden har tiltak som går ut på aktivitetsplikt for økonomisk sosialhjelp.

Side�47

Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. NAV-Halden skal med bakgrunn i lov om sosiale tjenester i NAV, bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.

Nøkkeltall

Andre nøkkeltall 2011 2012 2013 2014

Sosialhjelpsmottagere 18-24 år 254 238 239 241

Sosialhjelpsmottagere 20-66 år 1073 1023 1079 1115

Gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmåned 8145 7870 7762 9380

Gjennomsnittlig stønadslengde hele gruppen 5,2 5,8 5,7 4,9

Gjennomsnittlig stønadslengde mottagere 18-24 4,9 5,5 5,7 5,6

Gjennomsnittligstønadslengde 25-66 5,1 4,6 4,6 4,5

Bekjempelse av fattigdomHalden kommune ved bl.a NAV- Halden skal bidra til å bekjempe fattigdom, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltagelse i samfunnet. Både kommunal og statlig styringslinje ved NAV-Halden skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Arbeid er både et sentralt mål og tiltak mot fattigdom.

Sosialhjelpsnormer statlige/kommunaleDe statlige veiledende retningslinjene for økonomisk stønad til livsopphold er justert årlig siden 2006. Satsene i de veiledende retningslinjene prisjusteres i 2015 i tråd med anslaget for vekst i konsumprisene i nasjonalbudsjettet for 2015 (2,1 pst.). De veiledende statlige retningslinjene er fastsatt med følgende satser per måned fra 1. januar 2015.Tabellen viser også satsene på økonomisk sosialhjelp i Halden kommune pr dags dato og forslag til justering av nåværende satser.

Statlig sats Sosialhjelpssats i

Halden, ikke

Forslag til justering

av sos sats inkl

Side�48

2015 justert siden 2002. tilleggsytelser/påslag

ihht budsjettvedtak

2015.

Enslige 5700 Kr. 4 000 5050

Ektepar/samboere 9500 Kr. 6 600 8700

Person i bofellesskap 4750 Kr. 3 300 4350

Ungdom hjemmeboende Ingen egen

sats

1600 2100

Barn 0-5 år 2200 Kr 1 530 1800

Barn 6-10 år 2900 Kr. 2020 2300

Barn 11-17 år 3700 Kr. 2550 2800

Forslag til justering av sosialhjelpssatsene i Halden kommune omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene mm. Inkludert i satsen er også fritid og sosiale behov.Satsene for barnetillegg gjelder for familier med inntil 3 barn. Fra og med 4 barn bortfaller tillegget samtidig som barnetrygd for disse barna holdes utenom samordning ved inntekstberegningen. Dette begrunnes også med at stordriftsfordeler kommer til anvendelse.

Korttidssats Forslag nykorttidssats-sats

Enslig 2800 3300Par 4200 5200En samboer 2100 2600

Korttidssats benyttes i inntil 3 mnd. Etter kartlegging av den enkelte person som søker om

økonomisk sosialhjelp, skal alltid arbeid først være i fokus. NAV Halden har følgende

virkemidler gjennom både kommunale og statlige tiltak som skal til enhver tid skal være

tilgjengelige for å få mennesker i aktivitet eller avklart på riktig ytelse:

«Arbeid Først» (samarbeid med Halden kompetanse senter)

Mestring gjennom jobben (fattigdomsmidler) tiltak for ungdom

Kvalifiseringsprogrammet

Introduksjonsprogrammet

Jobb Halden (arbeidspraksis for sosialhjelp) praksis ved ulike enheter i kommunen

Statlige tiltak som jobbklubber

Rett ytelse, avklaring mot en varig ytelse (langtidsmottagere av økonomisk sosialhjelp).

Side�49

I justeringen av sosialhjelpssatser for Halden kommune ved NAV, gis det ikke lenger tilskudd for

alle barna i en familie. Forslaget går ut på at det gis tilskudd for de tre eldste barna. Derimot

legges ikke barnetrygden inn som inntekt i beregningen av den økonomiske sosialhjelpen. Når

det gjelder tilskudd til antall barn, justeres den slik at det gis tilskudd for de tre eldste barna. For

de øvrige barna legges ikke barnetrygden inn i beregningsgrunnlaget.

Det anslås at de nye sosialhjelpssatsene vil få en merkostnad for 2015 med kr.700.000 fra

september og ut året. En helårseffekt av økning basert på 350 brukere vil beløpe seg til 2 mill for

2016.

KonklusjonSatser for økonomisk sosialhjelp i Halden kommune er ikke justert siden 2002.Sosialhjelpen utbetales med et grunnbeløp samt diverse tilleggsytelser som utgjør den totale sosialhjelpssatsen i Halden kommune.Forslag til justering av sosialhjelpssatsen er inkludert tillegg til kommunikasjon, reiseutgifter, NRK lisens og klær. I tillegg er det lagt til kr 500 på sosialhjelpssatsen i hht. budsjettvedtak 2015.Det foreslås sosialhjelpssatser for de tre eldste barna, for øvrige barn beholdes barnetrygden ved beregning av sosialhjelpen.


Gudrun Haabeth Grindaker

Astrid Nordstrand

Side�50

Halden kommune

Arkivkode:

Arkivsaksnr:

Journal dato:

Saksbehandler:

151

2015/761-5

11.06.2015

Elin Cathrine Hagen

Utvalgssak



Kommunestyret 2015/81 25.06.2015

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2015/29 24.06.2015

Hovedutvalg for administrasjon 2015/7 24.06.2015

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst

Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø

Hovedutvalg for næring og eiendom

Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold

Utsendte vedlegg1 Fellesinntekter2 NAV3 Sentral/ felles4 Undervisning og oppvekst5 Kultur6 Helse og omsorg7 Teknisk8 Oversikt pr. enhet9 Gjeldsporteføljerapport


Økonomirapport pr. mai med tiltakspakke

Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: økonomikonsulenter og kommunalsjefer.

Sammendrag av saken:Økonomirapporten pr. mai viser et merforbruk på 5,94 mill. kr. Uteblitt effekt av nedbemanningen i helse og omsorg til og med november er inkludert i avviket.

Rådmannen har stor oppmerksomhet på budsjettdisiplin. Det fremkommer av resultatet for 2014 at ledere på alle nivåer i organisasjonen styrer stramt, og at dette har gitt gode resultater. Når prognosen viser et merforbruk er det likevel nødvendig med nye tiltak, i tillegg til de som

Side�51

allerede er iverksatt og pågår. Fortsatt stram styring er avgjørende for et positivt driftsresultat i 2015.

Rådmannen har balanse som overordnet mål for 2015. Nye tiltak er beskrevet i saken og vil gi en prognose i balanse for 2015. Driftsnivået er nå på et relativt lavt nivå og hensynet til liv og helsemå derfor i visse tilfeller vurderes. Rådmannen følger nøye med på utviklingen i tjenestene og vurderer kontinuerlig hensynet til liv og helse særskilt.

Det er fortsatt usikkerhet knyttet til utfallet av klagebehandlingen vedrørende grunnlaget for beregning av tilskuddet til private barnehager for 2014 og 2015. Et lavt driftsnivå gjør det svært krevende å konkretisere tydelige tiltak for å møte denne usikkerheten på et senere tidspunkt i år. Rådmannen iverksetter derfor en generell budsjettreduksjon innenfor alle områder for å møte usikkerheten.


1. Økonomirapporten og nye tiltak innenfor rådmannens fullmakt tas til etterretning.2. Avvikling av psykiatrisk dagsenter vedtas 3. Utbytte fra Østfold Energi utover budsjettert avsettes til disposisjonsfond4. Rådmannen foretar nødvendige budsjettjusteringer og fremlegger de nye rammene i

økonomirapporten pr. juli

Saksutredning:

Kommunestyret vedtok 18.12.2014 i sak 2014/ 124 budsjett for 2015:

«…..4. Rådmannen skal påse at rammer og vedtak følges opp og rapporterer månedlig sektorenes økonomi samt fremdrift på innsparinger og andre tiltak til formannskapet og kommunestyret…»

Rådmannen fremlegger med dette økonomirapporten pr. mai 2015. Økonomirapporten pr. maiviser et tallmessig merforbruk på 5,94 mill. kr. Rådmannen har balanse i 2015 som overordnet mål og forventet resultat. Prognosen viser et merforbruk og det er dermed behov for iverksetting av ytterligere tiltak for å sikre balanse. Tiltak for å møte avviket og sikre balanse omtales senere i saken.

Årsprognose pr. mai

Kommentarer

FellesinntekterFellesinntektene rapporterer en merinntekt på 2,6 mill. kr i forhold til budsjett.

Fellesinntekter -1 426,20 -1 428,80 2,60

Sentral/ Felles 119,79 116,05 3,74

NAV 54,16 56,15 -2,00

Undervisning og oppvekst 571,41 580,49 -9,09

Helse og omsorg 572,22 576,14 -3,92

Teknisk 65,51 65,74 -0,23

Kultur 43,11 40,15 2,95

Totalt 0,00 5,94 -5,94

Tall i mkrBudsjett

Prognose pr.

mai

Prognoseavvik

pr. mai

Side�52

Skatteinngangen på landsbasis for januar-mai ble kjent i juni og viser en gjennomsnittlig nominell vekst fra samme periode i 2014 på 3,6 %. Halden kommune har i perioden hatt en vekst på 3,5% fra tilsvarende periode i fjor. Økningen kommer som følge av blant annet skatt på uføre som ble innført fra 2015. Prognosen er basert på at veksten skal utgjøre 3,5% for hele 2015. Skatteanslaget fra forrige måned opprettholdes derfor i denne rapporten.

Rammetilskuddet er oppjustert i tråd med endringene i revidert nasjonalbudsjett (RNB) som ble fremlagt av Regjeringen 12. mai. Som en delvis kompensasjon til kommunene for lavere skattevekst enn budsjettert ble rammetilskuddet for 2015 økt. Halden kommunes andel er 4,7 mill. kr. Rammetilskuddet ble i tillegg økt med 0,5 mill. kr som følge av endringer i barnehageforskriften. I motsatt retning blir kommunen trukket for et beløp pr. innbygger slik at rammetilskuddet ikke skal utgjøre en større andel i forhold til skatteinntektene enn tidligere. Netto er det likevel en økning og prognosen for rammetilskuddet er nå 3,0 mill. kr høyere enn budsjett.

Halden kommune betaler minimumsavdrag, og beregningen for 2015 viser at avdraget vil bli 5,1 mill. kr lavere enn budsjettert. Norges bank nedjusterte styringsrenten fra 1,25% til 1% i rentemøtet 18. juni og renten forventes å være lav i lang tid. Rentenekostnadene viser fortsatt et positivt avvik i forhold til budsjett med 2,4 mill. kr.

Generalforsamlingen i Østfold Energi vedtok 27. april et samlet utbytte på 118 mill. kr. Halden kommunes eierandel på 7,14 % gir dermed et utbytte på 8,4 mill. kr. Dette er 4 mill. kr overbudsjettert. Rådmannen foreslo i tertialrapporten at det økte utbyttet avsettes til disposisjonsfond for senere inndekning av det akkumulerte merforbruket. Dette ble vedtatt i formannskapet 28. mai. På grunn av forverringen i risikobildet for balanse i 2015 foreslo rådmannen i salderingssaken som ble fremlagt for formannskapet 11. juni å omgjøre dette slik at det ikke-budsjetterte utbyttet brukes til å saldere merforbruk. Rådmannen foreslår likevel i denne økonomirapporten at avsetningen til fond opprettholdes og at andre tiltak iverksettes for å dekke avviket.

NAVNAV rapporterer et negativt avvik på 2 mill. kr i økonomirapporten pr. mai. Tiltak er videreført og det er foretatt organisatoriske og forvaltningsmessige endringer som bidrar til økt struktur og kontroll. Nye tiltak er også igangsatt og innarbeidet i prognosen, det gjelder blant annet «tiltak på timen» som er et statlig kurs for 30 mottakere av sosialhjelp. Arbeidsrettede tiltak som «mestring gjennom jobben» viser at tett oppfølging av brukerne gjør at flere kommer tilbake til/ ut i arbeidslivet. De nye tiltakene har forbedret prognosen til NAV med 1 mill. kr fra forrige rapportering.

Sentraladministrasjon/ fellesfunksjonerSentraladministrasjon/ fellesfunksjonene rapporterer pr. mai et positivt avvik på 3,7 mill. kr. Det er budsjettert med oppstart av en ny barnehage i august på rådmannens område. Ettersom det var usikkerhet knyttet til om barnehagen skulle starte i 2015 eller ikke, ble tilskuddet budsjettert på rådmannens område og ikke i kommunalavdeling undervisning og oppvekst. Barnehagen vil ikke få oppstart før i 2016. FS har vedtatt en budsjettendring til undervisning og oppvekst, men som følge av at rapporten ikke er sluttbehandlet i KS er ikke budsjettendringen gjennomført ved denne rapporteringen.

Helse og omsorgKommunalavdeling helse og omsorg rapporterer en prognose med et forventet merforbruk på 3,9mill. kr. Kommunalavdelingen har i denne rapporten tatt hensyn til tingrettens kjennelse om atoppsagte medarbeidere har rett til å stå i stilling inntil saken er rettslig avgjort.

Side�53

NedbemanningI budsjettet ligger det en forutsetning om effekt av nedbemanningsprosessen på kr 16,4 mill. kr, irapporten er effekten av innsparingstiltaket redusert med kr 14,9 mill. kr da oppsagtemedarbeidere får stå i stillingen utover oppsigelsestidspunktet. Kommunen har pr.rapporteringstidspunktet ikke tatt stilling til hvorvidt kjennelsen skal ankes.

Undervisning og oppvekstKommunalavdelingen rapporterer en prognose med et merforbruk på 9,1 mill. kr. Det er en negativ endring fra forrige rapportering med 2,1 mill. kr.Endringene fra forrige rapportering er:

Endring i forskrift om foreldrebetaling i barnehager med virkning fra 1.mai 2015 fører til lavere inntekter da flere familier har krav på redusert oppholdsbetaling. Om lag 100 søknader om redusert betaling i barnehagene (private og kommunale) ble innvilget.

Det har blitt korrigert for inntekter fra 2014, som var forskuttert, på botiltaket for enslige mindreårige flyktninger. Denne endringen var på om lag 1,0 mill. kr.

Refusjoner/sykepenger har en endring i sin prognose siden forrige rapportering.

Mangel på fosterhjemsplasser gjør at flere barn bor lenger i institusjon enn planlagt. Institusjonsopphold dekkes i sin helhet av kommunen og bidrar til en negativ prognose i barnevernet. Det arbeides derfor med å finne flere fosterhjemsplasser. Driften ved Halden kommunale kompetansesenter nedskaleres til lovens minimum som følge av at det ikke er nok inntekter til å opprettholde de aktivitetene som har vært tidligere.

KulturPrognosen viser et positivt avvik på 2,9 mill. kr. Det er en forbedring på 2,9 mill. kr. fra forrige rapportering

Andre utgifter er redusert betydelig og det er bare helt nødvendige innkjøp kostnader som er lagt inn i prognosen. Andre planlagte aktiviteter/ innkjøp avventes. Samtidig har det blitt foretatt en systematisk gjennomgang av tilskudds- og overføringsutgiftene.

Inntektssiden har også en positiv endring i sin prognose som skyldes godt billettsalg hos kultursalen, og et godt salg av bøkene «Haldenhistorien».

TekniskKommunalavdelingen rapporterer om en prognose som tilsier et merforbruk på ca. 0,2 mill. krfor 2015. Det rapporteres om et merforbruk på driftsutgifter på områdene miljø og landbruk, samt vei og park. Et positivt avvik i driftsinntekter er i hovedsak knyttet til inntektsprognosen på parkering, planavdelingen og geodata.

Brutto lønnsutvikling

Tabellen under viser forbruk på fast og variabel lønn under respektive kommunalavdelinger/-områder, og hvordan disse er forbrukt i forhold til periodisert budsjett, samt prognose.

Artsgruppe 10 Lønn til fast ansatte, også tillegg som kveld, helg, natt og helligdag. Artsgruppe 20-40 Variabel lønn som vikarutgifter, ekstrahjelp og overtid. Artsgruppe 70 Fast lønn – vedlikehold. (hovedsakelig knyttet til fordelingskapitler)

Side�54

Side�55

Brutto lønn pr. måned

Regnskap BudsjettRegnskap i

fjor

1 113 186 113 490 112 517

2 118 658 116 810 118 926

3 113 677 112 582 113 044

4 112 428 112 759 113 107

5 120 736 120 347 113 339

6 0 17 831 19 677

7 0 112 933 117 178

8 0 115 282 134 710

9 0 127 068 126 900

10 0 116 317 114 397

11 0 116 079 116 473

12 0 89 145 66 916

578 685 1 270 642 1 267 185

Tabellen over viser bruttolønnsutviklingen i kkr. Bruttolønnsbelastningen for mai er 0,4 mill. kr høyere enn periodisert budsjett. Det presiseres at periodiseringen ikke er 100 % nøyaktig ettersom den i hovedsak gjøres på et overordnet nivå. Dersom rådmannen finner det nødvendig vil periodiseringen bli endret i løpet av året.

Brutto lønnsbelastningen i mai er 7,8 mill. kr høyere enn på samme tidspunkt i fjor. Hovedårsaken til dette er at helligdagene kom på et tidligere tidspunkt i år enn i fjor og dermed belastes regnskapet en måned tidligere enn i fjor.

Oppsummering av prognose og avvik

Tall i kkr

Usikre elementerEtter fem måneders drift er årsprognosen fortsatt heftet med en betydelig grad av usikkerhet.

Det er størst usikkerhet knyttet til beregningsgrunnlaget for tilskuddet til private barnehager. Halden kommune brukte faktisk pensjonskostnad for de ansatte i kommunens barnehager ved beregningen av tilskuddet til private barnehager i 2014. Budsjettet og prognosen for 2015 er basert på de samme forutsetningene. Sarpsborg har, med støtte fra KS, utmålt tilskuddet på tilsvarende måte. Utregningen fikk støtte av Fylkesmannen, men ble senere omgjort av Utdanningsdirektoratet. Kunnskapsdepartementet (KD) har støttet Utdanningsdirektoratet i saken. Sarpsborg kommune og KS varslet i mars KD om søksmål for å få bekreftet utregningen.

Økonomirapport, eks. VAR og Havn

Periode 05/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik

Fellesinntekter -302 914 -1 426 197 -1 428 800 2 602

Brutto lønn 571 329 1 256 042 1 273 720 -17 678

Refusjoner -25 896 -62 482 -62 400 -82

Netto lønn 545 433 1 193 561 1 211 320 -17 760

Andre utgifter 274 233 685 690 720 236 -34 546

Andre inntekter -70 697 -453 053 -496 818 43 765

Totalt 446 055 - 5 938 -5 938

Side�56

KD er av den oppfatning at KS og Sarpsborg kommune ikke har søksmålskompetanse i saken og bestrider påstanden om at Utdanningsdirektoratets vedtak ikke bygger på korrekt rettsanvendelse. KD har dermed stoppet saken. Sarpsborg kommune har foreløpig ikke tatt stilling til om saken skal føres videre.

De private barnehagene i Halden har klaget på at Halden kommune benytter denne modellen. Halden kommune har ikke imøtekommet klagen, og den vil derfor bli behandlet av Fylkesmannen. Dersom barnehagene får medhold, medfører det en ikke budsjettert utbetaling på 16,7 mill. kr totalt for 2014 og 2015.

Det er fortsatt usikkerhet rundt eiendomsskatten fra Norske Skog Saugbrugs. Usikkerheten er knyttet til virkningstidspunktet for ny takst. Bedriften krever tilbakebetaling for perioden 2009-2012, noe som har ført til en rettslig tvist mellom Halden kommune og Norske Skog Saugbrugs. Dersom bedriften får medhold i saken innebærer det en tilbakebetaling på ca. 21 mill. kr inkludert renter for hele perioden. Rådmannen er i dialog med Saugbrugs i forhold til dette og eiendomsskatten generelt for selskapet. Det er derfor på nåværende tidspunkt ikke mulig å angi om dette får konsekvenser for kommunens økonomi i 2015.

Rådmannens tiltak for å oppnå balanseTabellen under viser hvilke nye tiltak som er iverksatt/ kan iverksettes for å møte avviket på 5,98 mill. kr. Dette er tiltak som kommer i tillegg til allerede pågående tiltak som for eksempel arbeidsrettede tiltak i NAV og reduksjon av bemanning i SFO og barnehager. I tillegg er det kontinuerlig fokus på å redusere lønnskostnadene der dette er mulig.

Gjennom arbeidet med økonomirapporten viser nye beregninger fra pensjonskassene at budsjettet kan reduseres med 7 mill. kr totalt for alle pensjonskassene. Det har allerede blitt innarbeidet enreduksjon på 4 mill. kr i prognosene hittil i år. Endringen i neste prognose vil dermed være på 3 mill. kr som følge av budsjettendringen av pensjon. Rådmannen presiserer at opplysningene fra pensjonskassene også er prognoser og at endelige beregninger for 2015 først vil foreligge i begynnelsen av januar 2016.

Tiltakene fra 1. til 10. i tabellen over summeres til 3,6 mill. kr totalt, og er ikke inkludert i prognosene fra kommunalavdelingene. Tallfestingen for innsparingen ved bruk av dobbeltrom er ikke klar ved ferdigstillelsen av rapporten, men vil foreligge til kommunestyrets behandling 25. juni. Budsjettendringen av pensjon og tiltakene utgjør til sammen 6,6 mill. kr og vil være tilstrekkelige til å dekke prognoseavviket på 5,9 mill. kr. Prognosen for 2015 vil dermed være i balanse.

Nye tiltak Effekt 2015

Rådmannens

fullmakt

1. Reduksjon og endring i tilbud til enkeltbrukere Helse og omsorg Salderingssak 630 000 Ja

2. Omdisponering av personellressurser tilknyttet enkeltbrukere Helse og omsorg Salderingssak 390 000 Ja

3. Omgjøre "korttidsplasser" i omsorgsboliger til utleieenheter Helse og omsorg Salderingssak 48 000 Ja

4. Økt pris pr. mnd for trygghetsalarm (økning med 50,- kr) Helse og omsorg Salderingssak 45 000 Ja

5. Reduksjon enhet basistjenester Helse og omsorg Salderingssak 600 000 Ja

6. Avvikling av psykiatrisk dagsenter Helse og omsorg Ikke omtalt i sak 600 000 Nei

7. Bruk av dobbeltrom - ikke klar for tallfesting Helse og omsorg Ikke omtalt i sak Ja

8. Redusert innsats til særskilt språkopplæring og spesialundervisning Undervisning og oppvekst Ikke omtalt i sak 500 000 Ja

9. Barnehage - reduksjon nye to årsverk på grunn av ledige plasser Undervisning og oppvekst Ikke omtalt i sak 215 000 Ja

10. Redusert åpningstid biblioteket Kultur Ikke omtalt i sak 600 000 Ja

Sum nye tiltak 3 628 000

11. Budsjettendring pensjon pga nye beregninger fra pensjonskassene 3 000 000

Sum nye tiltak inkl. budsjettendring pensjon 6 628 000

Side�57

Avvikling av psykiatrisk dagsenter og reduserte åpningstider ved biblioteket er ikke drøftet med tillitsvalgte. Drøftingsmøter med tillitsvalgte vil bli gjennomført før kommunestyrets behandling av saken den 25. juni.

Det er svært krevende å gjennomføre ytterligere reduksjoner i tjenestetilbudet fra dagens nivå, før det oppnås effekt av de strukturelle tiltakene. Psykiatrisk dagsenter anses som et viktig lavterskeltilbud, og når dette foreslås avviklet viser det hvor krevende arbeidet med nye tiltak er.Dersom bruk av dobbeltrom viser å gi en betydelig besparelse er det likevel en mulighet for at tilbudet kan opprettholdes samtidig som det fortsatt er balanse i prognosen.

Felles for kommunalavdelingene er at det rapporteres at ytterligere tiltak kan medføre en uforsvarlig drift i forhold til fagnormer/ lover. Innen helse og omsorg vil det, i enkelte tilfeller, være behov for å vurdere hensynet til liv og helse. Rådmannen følger nøye med på utviklingen i tjenestene og vurderer kontinuerlig hensynet til liv og helse særskilt.

Tiltak for å møte usikre elementer Som beskrevet tidligere er det er stor usikkerhet knyttet til utfallet av klagen påberegningsgrunnlaget for tilskuddet til private barnehager. For å møte denne usikkerheten, som kan medføre en utbetaling på 16,7 mill. kr, iverksetter rådmannen en generell reduksjon i enhetenes budsjetter på ca. 1,5 % av periodisert budsjett for perioden juni – desember innenfor gruppene lønn, driftsutgifter og kjøp av tjenester. Dette innebærer en samlet reduksjon på 14 mill. kr. Dette er et kortsiktig tiltak som skal «bremse» driften inneværende år og som derfor ikke behøver politiske vedtak.

Tabellen under viser fordelingen av den generelle reduksjonen de ulike områdene.

Sentraladministrasjon 1 000 000NAV 250 000Undervisning og oppvekst 4 400 000Kultur 210 000Helse og omsorg 7 040 000Teknisk 1 100 000

Samlet generell reduksjon 14 000 000

Usikkerheten knyttet til barnehagene på 16,7 mill. kr møtes dermed med en generell reduksjon på 14 mill. kr. Endringene vil innarbeides i neste prognose. Rådmannen vil fremlegge oppdaterte budsjettskjemaer til vedtak i neste økonomirapport som viser nye rammer etter fordeling av tiltak og pensjon til de ulike kommunalavdelingene.

Ikke budsjettert utbytte fra Østfold EnergiDet har i forrige økonomirapport samt i salderingssaken vært ulike forslag til behandling av det ikke- budsjetterte utbyttet fra Østfold Energi. Rådmannen foreslo først avsetning til fond som ble vedtatt av FS 28.05.15, sak 2015/52. I salderingssaken ble vedtaket foreslått omgjort til bruk i drift, jfr. FS 11.06.15, sak 2015/66. Rådmannen mener likevel det er fornuftig å avvente bruk avdet ikke- budsjetterte utbyttet ettersom prognosen viser balanse med tiltakene og budsjettendringen av pensjon. Bruk av utbyttet i driftsregnskapet for 2015 bør avventes til det foreligger en avklaring på de usikre elementene.

BudsjettendringerI økonomirapporten for 1. tertial ble det foreslått følgende budsjettendringer:

a. 2,0 mill. kr flyttes fra fellesinntekter til NAVb. 4,5 mill. kr flyttes fra sentraladministrasjon til undervisning og oppvekst

Side�58

Økonomirapporten pr. 1. tertial har sin behandling i kommunestyret 25. juni og budsjettendringene er derfor ikke gjennomført i denne økonomirapporten. Rådmannen foreslår at budsjettendringene fra tertialrapporten og nye tiltak gjennomføres og at det opplyses om nye rammer i økonomirapporten pr. juli.

LikviditetGrafen viser bruk av trekkrettigheten i perioden 15. april – 31. mai:

Trekkrettigheten ble økt fra 350 mill. kr til 450 mill. kr fra og med 1. februar 2015. Økningen tilsvarer litt mer enn en normal måned med lønnsutbetalinger.

I perioden fra 15. april til 31. mai har gjennomsnittlig bruk av trekkrettigheten vært 265 mill. kr. Rammetilskuddet utbetales i ti terminer, og det er ikke utbetaling i august. Det vil derfor bli økt bruk av trekkrettigheten ved lønnsutbetaling i midten av august.

FinansHalden kommune har ved utgangen av mai 2015 et lånevolum på 1 693 mill. kr. til eksterne långivere eks. startlån og pensjonsforpliktelser. Andelen fastrente er på 50 %, det vil si en rentebindingstid lenger enn ett år. Gjennomsnittlig rentebindingstid for porteføljen er på 3,30 år. Andelen fastrente er redusert den siste tiden på grunn av at flere sikringer forfaller innen ett år frem i tid, andelen er likevel fortsatt relativt høy tatt i betraktning forventningen om lav flytende rente flere år frem i tid. Høy sikringsgrad innebærer en mindre renterisiko og en lavere usikkerhet knyttet til rentekostnadene den nærmeste tiden.

Finansreglementet legger opp til at andel fast rente maksimalt skal utgjøre 75% av porteføljen og at rentebindingstiden til enhver tid skal være mellom to og fire år. Dagens portefølje er innenfor begge disse kravene.

Side�59


Roar Vevelstad

Side�60

Fellesinntekter

Periode 15/05Regnskap

hittil Årsbudsjett Årsprognose Avvik

Rammetilskudd -384 369 901 -833 418 000 -836 406 000 2 988 000

Skatt inntekt/formue -184 564 527 -607 769 000 -599 000 000 -8 769 000

Skjønnstilskudd 0 0

Kompensasjonstilskudd -345 096 -7 200 000 -7 200 000 0

Sum statstilskudd -569 279 524 -1 448 387 000 -1 442 606 000 -5 781 000

0

Eiendomsskatt "Verk og bruk" -20 300 119 -39 600 000 -40 500 119 900 119

Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" -20 337 443 -40 000 000 -40 637 443 637 443

Sum eiendomsskatt -40 637 562 -79 600 000 -81 137 562 1 537 562

Renter løpende lån 23 383 547 47 349 000 46 800 000 549 000

Renter formidlingslån 2 020 991 6 290 000 6 290 000 0

Renter driftskonto 1 972 824 9 842 000 8 000 000 1 842 000

Andre finanskostnader 17 073 100 000 250 000 -150 000

Avdrag lån 1 356 222 58 840 000 53 700 000 5 140 000

Sum finansutgifter 28 750 657 122 421 000 115 040 000 7 381 000

Renter bankinnskudd fond -15 728 0 -15 728 15 728

Renter utlån -1 757 559 -5 650 000 -5 650 000 0

Utbytte fra selskaper -3 355 -4 300 000 -8 827 355 4 527 355

Sum finansinntekter -1 776 642 -9 950 000 -14 493 083 4 543 083

Motpost avskrivninger 0 -20 681 400 -19 631 244 -1 050 156

Andre inntekter 0 0 0 0

Sum motpost avskrivninger/ andre inntekter 0 -20 681 400 -19 631 244 -1 050 156

Underskuddsinndekning 0 10 000 000 10 000 000 0

Avsetning til/ bruk av bundne fond 4 022 0 4 022 -4 022

Avsetning til/ bruk av disposisjonsfond 0 0 4 000 000 -4 000 000

Sum disposisjoner 4 022 10 000 000 14 004 022 -4 004 022

Sum fellesinntekter -582 939 049 -1 426 197 400 -1 428 823 867 2 626 467

Statstilskudd

Skatt og rammetilskudd viser totalt et negativt avvik på 5,8 mill. kr.

Regjeringen la i mai frem revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2015. Kommunesektoren ble gjennom

RNB tilført 1,1 mrd. kr i økt rammetilskudd for å kunne levere tjenester tilpasset lokale forutsetninger

i en tid der veksten i norsk økonomi ikke er like sterk som antatt på budsjetteringstidspunktet.

Fordelingen er gjort ut i fra hvilken skatteandel kommunen har og Halden kommune fikk tildelt 4,7

mill. kr av disse midlene. I tillegg ble rammetilskuddet økt med 0,5 mill. kr som følge av endringer i

barnehageforskriften. Det reviderte nasjonalbudsjettet skal behandles i Stortinget i uke 25.

Totalt sett er prognosen for rammetilskuddet på 3,0 mill. kr høyere enn budsjettert.

Side�61

Skatt fra uføre skal bidra til å demme opp for deler av den forventede skattesvikten. Det er i

prognosen pr. mai en forventning om et negativt avvik i skatteinntektene på 8,8 mill. kr og dermed

ingen endring siden forrige rapportering.

Eiendomsskatt

Inntekten fra eiendomsskatt viser en prognose som er 1,5 mill. kr bedre enn budsjett.

Finansutgifter

Det forventes fortsatt lave renter og beregningen av minimumsavdraget viser at dette blir 5 mill. kr

lavere enn budsjettert. Totalt forventes finansutgiftene å bli 7,4 mill. kr lavere enn budsjettert.

Finansinntekter

Forventet utbytte viser et positivt avvik på 4,5 mill. kr i forhold til budsjett. Det er i prognosen lagt inn

kundeutbytte fra Gjensidige på 0,5 mill. kr samt en økning i utbytte fra Østfold Energi med 4 mill. kr.

Generalforsamlingen i Østfold Energi vedtok 27. april styrets innstilling til utbytte på 118 mill. kr.

Halden kommune har en eierandel på 7,14 %, som gir et utbytte på 8,4 mill. kr.

Disposisjoner

Prognosen inneholder inndekning av akkumulert merforbruk tilsvarende budsjett med 10 mill. kr.

Økningen i utbytte fra Østfold Energi på 4 mill. kr er i prognosen avsatt til disposisjonsfond til senere

inndekning av akkumulert merforbruk.

Sum fellesinntekter

Sum fellesinntekter viser i prognosen samlet sett et positivt avvik på 2,4 mill. kr i forhold til budsjett.

Side�62

NAV


Brutto lønn 9 971 675 22 091 019 22 370 682 -279 663

Refusjoner -437 664 -550 000 -775 164 225 164

Netto lønn 9 534 011 21 541 019 21 595 518 -54 499

Andre utgifter 22 894 656 45 845 000 51 269 221 -5 424 221

Andre inntekter -6 067 358 -13 230 000 -16 710 046 3 480 046

Sum enhet 26 361 309 54 156 019 56 154 693 -1 998 674

Januar Februar Mars April MaiAntall sosialhjelps-mottagere

468 520 496 491 514

Sosialhjelp som hovedinntekt 301 328 303 296 324

Mottagere u/25 år 111 106 95 99 67

Gjnsn. Saks-behandlingstid 29 37 25 22 20

Antall KVP 32 25 24 26 25

TotaltNAV Halden har et utfordrende år foran seg med en prognose som viser et avvik på 2 mkr. Prognosener nå justert med bakgrunn i allerede eksisterende tiltak og nye tiltak som iverksettes umiddelbart. Itillegg til at prognosen er justert, jobbes det kontinuerlig med både tiltak overfor brukerne ogkontroll/forvaltningsmessige systemer. Det ble i desember 2014 innført et beslutter-team som har tilhensikt å kontrollere om vedtakene og ytelsene holder et forsvarlig nivå, og at lov om sosialetjenester i NAV er overholdt. Teamet har god faglig kompetanse.Prosjekt Rett ytelse viser også til at flere blir avklart mot statlige ytelser. Prosjekt Arbeid Først bidrarogså til avklaring og aktivitet, et viktig prosjekt som utfører samfunnsnyttige oppgaver for Haldenkommune.

Bruttolønn:Artsgruppen viser et negativt avvik i prognosen, noe som skyldes manglende refusjoner frasykepenger og refusjon lønn Nav-leder.

Refusjoner:For mairapporteringen er det innkommet kr 700.000 i refusjoner i etterbetalte trygdeytelser.Ytterligere 10 personer i Rett Ytelse er avklart mot uføretrygd, også i disse sakene er det refusjoner

Side�63

som NAV Halden krever tilbakebetalt der hvor sosialhjelp er gitt. Behandlingstiden ved Navforvaltning er nå fra 5-8 måneder.

Andre utgifter:Tabellen under viser en oversikt over hvilke områder det blir gitt sosialhjelp, boutgifter er detområde som har hatt størst økning. Med de tiltakene vi har igangsatt, vil vi redusere utgifter til strømog husleierestanse.

Ytelse Januar Februar Mars April MaiHusleie 1.233.683 1.379.076 1.469.560 1.393.619 1,4 mill

Husleierestanse 56.208 139.439 131.667 78.204 55.000

Strøm 400.825 463.944 436.494 454.525 143.000

Strømrestanse 10.917 41.665 26.120 96.625 80000

Livsopphold 677.432 781.287 958.848 923.189 940.000

Supplerende livsopphold

604.996 630.423 506.530 411.746 460.000

Barnehage/SFO 218.240 183.476 207.434 151.888 196.000

Tannbehandling 148.018 162.479 150.694 95.602 98.000

Andre inntekter:Våre inntekter er refusjon fra trygdeytelser og tilskudd fra IMDI ved bosetting av flyktninger.tiltak for å dekke inn avvik som er iverksatt eller under planlegging:

Gjennom forvaltning tilbys 25 personer disponering av sin personlige økonomi. Vår erfaringer at flere som blir overført fra kommunale ytelser til statlige, ikke mestrer sine betalingsforpliktelser. Formålet er å lære den enkelte til å disponere slik at det forhindrer husleie ogstrømrestanser. Det samme der hvor det er barnefamilier som ikke mestrer sin privatøkonomi.

Arbeid Først, samarbeid mellom HAV og NAV Halden fortsetter, økning til 15 personer iprosjektet til enhver tid.

Det er nedfelt i lov om sosiale tjenester i NAV mulighet for at sosialhjelpsmottagere skaljobbe for ytelsen. Det igangsettes med 10 plasser hvor jobben skal utføres i kommunen.Tiltaket heter Jobb-Halden. Det må følges opp og administreres innenfor alleredebegrensede personalressurser.

Det er etablert et beslutter-team som kvalitets sikrer og godkjenner alle vedtak før desendes ut til brukerne. Fungerer også som internkontroll, forhindrer urettmessig utbetalingav økonomisk sosialhjelp og sikrer at brukerne får en hjelp som er forsvarlig.

Boligoppfølger bidrar til oppfølging av brukere som har store utfordringer med å bo ogbetale sine regninger. Forhindrer utkastelser og restanser.

Prosjekt «Mestring gjennom jobben» fortsetter, vi ser at tett oppfølging av brukerne bidrartil at det skjer en endring og flere har fått seg jobb.

NYTT TILTAK fra august er statlig tiltak som heter «Tiltak på timen». Her er det plass for 30kursdeltagere på økonomisk sosialhjelp. Innsparingen er hensynstatt i prognosen.

Side�64

Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner

05/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik

Brutto lønn 36 026 863 79 485 525 81 678 064 -2 192 539

Refusjoner -1 239 654 -1 644 875 -1 915 437 270 562

Netto lønn 34 787 209 77 840 650 79 762 627 -1 921 977

Andre utgifter 34 089 915 131 132 182 127 728 001 3 404 181

Andre inntekter -15 413 271 -89 178 345 -91 439 203 2 260 858

Sum enhet 53 463 853 119 794 487 116 051 425 3 743 062

Totalt:Sentraladministrasjonen og fellesfunksjonene rapporterer om en positiv prognose på 3,7 mill. kr pr.mai.

Brutto lønn:Prognosen viser et merforbruk på brutto lønn på 2,2 mill. kr. Deler av dette skyldes en uteglemtstilling i budsjettet. Økt langtidsfravær, inkludert foreldrepermisjon, er en annen viktig årsak tilavviket.

Refusjoner:Langtidsfraværet er høyere enn budsjettert, dette medfører at refusjonene kan bli 0,3 mill. kr høyereenn budsjettert.

Netto lønn:Netto lønn viser et negativt avvik på 1,9 mill. kr.

Andre utgifter:Prognosen på andre utgifter viser et mindreforbruk på ca. 3,4 mill. kr. Dette er i hovedsak knyttet tilutsatt oppstart av en privat barnehage. Barnehagen skulle opprinnelig ha oppstart i august 2015,men på grunn av usikkerhet knyttet til oppstartstidspunktet ble tilskuddet på 5,3 mill. kr budsjettertpå rådmannens område og ikke på kommunalavdelingens. Det har i tillegg blitt belastet blant annetreparasjoner av kommunens bygninger som følge av skader, som for eksempel rørbrudd, som ikkedekkes av forsikringer på ca. 1 mill. kr.

Andre inntekter:Andre inntekter viser en prognose som er 2,3 mill. kr høyere enn budsjettert og er i hovedsak knyttettil bruk av bundne fond og samt enkelte økte tilskudd i forhold til budsjett.

Side�65

Undervisning og Oppvekst

Mai 2015 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik

Brutto lønn 200 161 587 443 647 121 438 152 629 5 494 492

Refusjoner -8 781 596 -21 452 099 -20 080 644 -1 371 455

Netto lønn 191 379 991 422 195 022 418 071 985 4 123 037

Andre utgifter 103 601 848 218 374 603 234 934 499 -16 559 896

Andre inntekter -26 911 750 -69 162 491 -72 512 859 3 350 368

Sum enhet 268 070 088 571 407 134 580 493 626 -9 086 492

Totalt:Budsjettåret 2015 er et utfordrende og krevende år for kommunalavdelingen undervisning &oppvekst.Avdelingen rapporterer nå et negativt avvik på om lag 9,0 mkr. Dette er en negativ endring iprognosen siden forrige rapportering på om lag 2,0 mkr.

Årsakene til dette kan forklares slik;

Endring i forskrift om foreldrebetaling i barnehager med virkning fra 1.mai 2015 fører tillavere inntekter da flere familier har krav på redusert oppholdsbetaling. Om lag 100søknader om redusert betaling i barnehagene (private og kommunale) ble innvilget

Det har blitt korrigert for inntekter fra 2014, som var forskuttert, på botiltaket for ensligemindreårige flyktninger. Denne endringen var på om lag 1,0 mkr

Refusjoner/sykepenger har en endring i sin prognose siden forrige rapportering

Brutto lønn:Artsgruppen viser et positivt avvik på om lag 5,5 mkr. Dette er i samsvar med forrige rapportering pr1.tertial 15. Det styres stramt i kommunalavdelingen og på den enkelte enhet for å redusere dettotale negative avviket i så stor grad som mulig.

Refusjoner:Artsgruppen viser et negativt avvik på om lag 1,3 mkr. Sykefraværet i avdelingen pr mai er noe lavereenn samme periode i 2014. Det er et mål at artsgruppen styres mot balanse ved årets slutt.

Netto lønn:Artsgruppen viser pr mai 15 et positivt avvik på om lag 4,1 mkr. Dette er en endring i prognosensiden forrige rapportering med om lag 3,0 mkr. Endringen er i hovedsak knyttet til artsgruppen«refusjoner» der prognosen er endret fra et positivt avvik på om lag 2,0 mkr til et negativt avvik påom lag 1,3 mkr. .

Andre utgifter:Artsgruppen viser et betydelig negativt avvik. Årsaken til dette henger i hovedsak sammen endringeni prognosen tilskudd til ikke-kommunale barnehager samt kjøp av institusjonsplasser på grunn avmangel på fosterhjem. Dette i henhold til tidligere rapporteringer.

Side�66

Prognosen i artsgruppen har totalt sett en positiv endring siden forrige rapportering på om lag 1,3mkr. Det styres stramt for å holde kostnadene nede på et minimum av hensyn til kommunensøkonomiske situasjon.

Andre inntekter:Artsgruppen viser et positivt avvik på om lag 3,3 mkr. Det er bare en liten forbedring i prognosensiden forrige rapportering med om lag 0,3 mkr.

Tiltak for å dekke inn avvik:Avdelingen har allerede iverksatt flere tiltak som senest ble rapport pr 1.tertial. Det er stort fokus påstram budsjettstyring og det er et mål for avdelingen å redusere det negative avviket til et minimum.

I tillegg til allerede iverksatte tiltak planlegges følgende nye tiltak;

Redusert innsats på særskilt språkopplæring fra høsten 2015

Andel elever med spesialundervisning i Haldenskolen er redusert ned til 7,6% - dette frigjørnoen spesialpedagogiske timer/innsats

Ytterligere reduksjon av to årsverk fra høsten 2015 i en av våre kommunale barnehager

Det vil oppstå noe vakanse i enkelte stillinger ved overgangen til nytt skole- og barnehageårsamt i påvente av tilsettinger i en del nødvendige stillinger

Side�67

Kultur

M A I Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik

Brutto lønn 7 569 781 17 724 704 16 705 650 1 019 054

Refusjoner -171 946 -326 170 -382 442 56 272

Netto lønn 7 397 835 17 398 534 16 323 208 1 075 326

Andre utgifter 18 751 469 36 219 372 37 057 611 -838 239

Andre inntekter -7 545 131 -10 512 213 -13 227 027 2 714 814

Sum enhet 18 604 173 43 105 693 40 153 792 2 951 901

Totalt:Enheten rapporterer nå på et positivt avvik på om lag 2,9 mkr. Dette er en betydelig endring iprognosen siden forrige rapportering. Årsakene til endring i prognosen skyldes følgende forhold;

Artsgruppen «andre utgifter» er tatt ned betydelig og det er bare helt nødvendigeinnkjøp/kostnader som er lagt inn i prognosen. Andre planlagte aktiviteter/innkjøp er satt på«vent». Samtidig har det blitt tatt en systematisk gjennomgang av tilskudds- ogoverføringsutgiftene

Artsgruppen «andre inntekter» har også en positiv endring i sin prognose

Brutto lønn:Artsgruppen har et positivt avvik på om lag 1,0 mkr. Mindreforbruket på lønn skyldes i hovedsakvakanser i enkelte stillinger og disse holdes vakante ut budsjettåret 2015 av hensynet til kommunensøkonomiske situasjon.

Refusjoner:Artsgruppen styres mot balanse.

Netto lønn:Artsgruppen viser et positiv avvik på om lag 1,0 mk. Prognosen har holdt seg stabil siden forrigerapportering, og skyldes forklaringen gitt under punktet «brutto lønn».

Andre utgifter:Artsgruppen viser en betydelig positiv endring i prognosen siden forrige rapportering, og skyldesårsakene forklart innledningsvis.Det er bare helt nødvendige innkjøp og kostnader som er lagt inn i prognosen, tidligere planlagteaktiviteter/innkjøp er tatt ut og utgiftsnivået forsøkes holdt helt på et minimum av hensyn tilkommunens økonomiske situasjon.Det har blitt foretatt en grundig og systematisk gjennomgang av tilskudds- og overføringsutgiftene.Dette avdekket noen feilføringer.

Andre inntekter:Artsgruppen viser et positiv avvik på om lag 2,7 mkr.. Det er en endring i prognosen siden forrigerapportering med om lag 0,8 mkr. Dette skyldes godt billettsalg til kultursalens forestillinger gjennomsommeren og høsten samt gode inntekter i forbindelse med salg av bøker «Haldenhistorien».

Side�68

Tiltak for å dekke inn avvik:

Redusert åpningstid på biblioteket vurderes som er tiltak høsten 2015. Det vises til notat frarådmannen fremlagt i formannskapet 11.juni 2015.

Side�69

Kommunalavdeling Helse og omsorg


Brutto lønn 278 656 266 606 721 113 628 520 907 -21 799 794

Refusjoner -14 223 497 -36 735 000 -36 883 082 148 082

Netto lønn 264 432 769 569 986 113 591 637 825 -21 651 712

Andre utgifter 64 615 333 165 513 499 178 936 088 -13 422 589

Andre inntekter 18 884 583 -163 278 043 -194 430 131 31 152 088

Sum enhet 347 932 685 572 221 569 576 143 782 -3 922 213

Totalt:Helse og omsorgsektoren rapporterte pr april -1,847`.

For mai rapporterer kommunalavdelingen en prognose med et overforbruk på 3.922`.Hoved endringen fra sist måned knytter seg til at kommunalavdelingen i denne rapporten hensyn tartingrettens kjennelse om at oppsagte medarbeidere har rett til å stå i stilling inntil saken er rettsligavgjort.

Rådmannen understreker at prognosen fremdeles er forbundet med betydelig grad av usikkerhet.Dette vil det redegjøres spesifikt og nærmere for i verbal delen under hvert hovedpunkt.

Brutto lønn:Helse og omsorgstjenestene er en personell tung sektor. En vesentlig del av sektorens netto rammeer lønnskostnader.

Bruttolønn prognoseres pr 31.12.15 med et overforbruk av kr 21.799`. Merforbruket knytter seg i detvesentlige til følgende forhold:

1) 14,9` i uteblitt effekt av oppsigelsene da oppsagte medarbeidere har stått i stilling utoveroppsigelsestidspunktet.

2) 1,1` knyttet til utbetaling av lønnsoppgjør relatert til driftsåret 2014. Det er avsatt tilsvarendebeløp til inndekning av kostnaden under «andre inntekter».

3) 0,2`ved institusjon og knytter seg til overtid4) 1,8`ved omsorgsboliger og knytter seg til 0,8`fastlønn og 1,0`vikar sykdom5) 1,4`ved samlokaliserte boliger og knytter seg til 1,1òvertid og 0,2 ekstrahjelp6) 1,5`ved hjemmebaserte tjenester og knytter seg til 0,7òvertid, 0,4 vikar ferieavvikling, 0,2

ekstrahjelp og 0,1 avspasering7) 0,3`ved rehab og aktivitet og knytter seg til vikar sykdom8) 0,3`ved Koordinerende fellestjeneste som knytter seg til omsorgslønn9) 0,3` ved rus og psykiatri og knytter seg til fastlønn som kompenseres ved bundne fond

Usikre forhold knyttet til brutto lønn:Det er gjennomført en grundig analyse og gjennomgang av den enkelte enhets innleverte prognosefor å kunne gjøre en vurdering av nivået sett i et årsperspektiv.

I budsjettet ligger det en forutsetning av effekt av nedbemanningsprosessen på kr 16,8 mill.

Side�70

I rapporten er effekten av innsparingstiltaket redusert med kr 14,9 mill da oppsagte medarbeiderehar fått stå i stilling utover oppsigelsestidspunktet. Kommunen har pr rapporteringstidspunkt ikketatt stilling til hvorvidt kjennelsen skal ankes.

Av andre forhold knyttet til brutto lønnsprognosen er det nødvendig å trekke frem den usikkerhetsom alltid ligger i driftssituasjonen i en sektor som året rundt håndterer døgnbemannede helse ogomsorgstjenester. Endringer i brukere og pasienters helsetilstand, nye tjenester som må iverksettesog andre uforutsette hendelser representerer en vesentlig utfordring i prognosearbeidet.Erfaringsmessig vil det i løpet av et driftsår alltid oppstå hendelser som krever ekstra ressursinnsats;enten knyttet til endringer i eksisterende pasienters bistandsbehov eller ved at nye pasienter ogbehov oppstår.

Rådmannen vil ha et meget sterkt fokus på kostnadskontroll ved tildeling av nye tjenester, menunderstreker samtidig at hensynet til faglig forsvarlighet og brukeres rettskrav i noen tilfeller gjør detvanskelig å komme utenom at tjenester må vurderes selv man ikke på iverksettelsestidspunktet harbudsjettmessig inndekning.

Refusjoner:Kommunalavdelingen prognoserer en merinntekt knyttet til sykepengerefusjon på kr 148`. Det visestil at sykefraværsrapporten i januar - mars måned viser et høyere fravær enn for tilsvarende periode i2014. Refusjonsnivået fra NAV i årets tre første måneder gir grunn til å øke refusjonsanslaget noe.Dette vil imidlertid monitorers fortløpende og justeringer vil måtte forventes.

Netto lønn:Netto lønn prognoseres med et avvik på kr 21,6 mill.

Andre utgifter:Det prognoseres et merforbruk på kr 13.422`Årsaken til økningen skyldes i det vesentligste følgende forhold:

1) 6.5` overføringer fra fond innenfor flere områder. Dette er utgifter som knytter seg tiliverksettelse og oppfølging av prosjekter som kommunen har fått ulike tilskudd til fradirektorat, fylkesmann, husbanken osv. Utgiften er ikke budsjettert – og representerer iprognosen dermed en mer-utgift, men har en tilvarende motpost under «andre inntekter».

2) 1.5` i kommunalt boligtilskudd for leiligheter på Brygga3) 2,5` i økte utgifter utover budsjett relatert til en enkeltbruker. Denne har en tilsvarende

motpost under «andre inntekter».4) 0,7` økning da utskrivningsklare pasienter blir værende på sykehus lengre.5) 0,3` mer i boligtilskudd fra Husbanken

Usikre forhold:Rådmannen finner grunn til å understreke en betydelig usikkerhet knyttet til prognosen for andreutgifter. Dette særlig knyttet opp mot at kommunens kostnader for avlastning til funksjonshemmedebelastes på dette ansvaret.Som det er redegjort for under brutto lønn, er det slik at endringer i brukere og pasientershelsetilstand, nye tjenester som må iverksettes og andre uforutsette hendelser representerer envesentlig utfordring i prognosearbeidet.

Side�71

Andre inntekter:Inntektene viser en merinntekt utover budsjett med kr 31.152`.Dette skyldes i det vesentligste følgende forhold:

1) 6.5` fondsavsetninger innenfor flere områder j.fr ovennevnte tilsvarende utgift.2) 1,0` i økt inntekt fra staten relatert til et statsfinansiert spesialtiltak rundt en enkeltbruker3) 1.1` avsatt til lønnsoppgjør etter brudd 2014. Motposten/utgiften er belastet brutto lønn j.fr

ovennevnte redegjørelse.4) 0,9` merinntekt leieinntekter ved Karrestad og Brygga omsorgsboliger5) 18,4`økt inntektsanslag knyttet til refusjonsordningen for særlig ressurskrevende tjenester.6) 0,3` økte inntekter fra Husbanken

Usikre forhold / nærmere kommentar:

Ansatte som nå står i stilling utfører i noen grad arbeid mot tjenesteområder som er delvisrefusjonsberettiget. En slik innretning vil forsøkes utøkt. Denne prioriteringen/ innretning gjør at enkelte brukere får en midlertidig økt tjeneste sett opp i mot vedtatt bemanningsplan. Grunnlaget for refusjonskrav for disse tjenestene vil dermed oppjusteres i forhold til prognosen i tertialrapporten. Økningen utover tertialrapporten utgjør ca. 4 mill. kr.

Rådmannen vil også i 2015 fortsatt ha et sterkt fokus på inntektsoptimaliserende tiltak ogtilnærminger. Det er meget viktig at kommunen aktivt jobber for å maksimere effekten av ulikestatlige tilskudds og refusjonsordninger for sektoren. Positive endringer vil forløpende rapporteres itråd med de ulike tidsfristene for innsending av grunnlagsmateriale til Helsedirektoratet. Pårapporteringstidspunktet har rådmannen, b.la på bakgrunn av ovennevnte, valgt å økeinntektsanslaget for refusjonsordningen for særlig ressurskrevende tjenester med kr 18,4 mill utoverbudsjett.

Det understrekes at denne forventede økningen er heftet med usikkerhet. Grunnlagsmaterialet fordriftsåret 2015 er på rapporteringstidspunktet revisjonsgodkjent og oversendt Helsedirektoratet.Direktoratet står imidlertid fritt til å gjøre sine selvstendige vurderinger før utbetaling foretas, oginntektsanslaget kan derfor ikke anses som en sikker inntekt. Kommunen vil få klarhet i dettespørsmålet juni 2015.

Tiltak for å dekke inn avvik:Som redegjort for ovenfor, vil man måtte påregne endringer i prognosen itråd med at nedbemanningsprosessen og de ulike faser denne inneholder kommer til avklaring. I tillegg vil manfortløpende monitorere det generelle driftsnivået opp mot avsatt budsjett og rapportere endringerog tiltak fortløpende.

Kommunalavdelingen har intensivert arbeidet med å ikke besette ledige vikariater så langt detteoverhodet er mulig uten å sette henynet til brukere og pasienters liv og helse i spill. Ethvert vikariatsom holdes ubesatt, representerer et konkret innsparingtiltak.

Videre vil kommunalavdelingen intensivere fokuset på inntektsoptimaliserende tiltak.

Kommunalavdelingen utreder nå ulike tiltak for å redusere ytterligere i driften. Dette er et meget krevende arbeid. Flere av de reduksjoner og kutt som nå vurderes er av en slik karakter at de krever politiske vedtak før gjennomføring. Felles for alle tiltakene i driftsenhetene er at de berører driften på en slik måte at hensynet til faglig forsvarlig drift, og i noen tilfeller, hensynet til liv og helse, må vurderes særskilt og ekstra grundig. Driften er på et så vidt lavt nivå at ytterligere reduksjoner og kutt er meget krevende.

Side�72

Kvalitetssikringen av kommunalavdelingenes og stabsfunksjonenes arbeid pågår. Rådmannen vil til Kommunestyret 26. juni legge frem en konkret beskrivelse av det enkelte tiltak.

Rådmannen velger allikevel i det nedenstående å orientere Formannskapet om de tiltak det nå konkret jobbes med, men understreker at tiltakene ikke er ferdig vurdert, drøftet eller besluttet. Endringer og korrigeringer vil måtte påregnes:

Tiltak Årseffekt Råd.fullmakt Fra

-Kutt, reduksjon og endring av tilbud til enkeltbrukere: 630 000,- ja aug-Omdisponering av personellressurser tilknyttet enkeltbrukere: 390 000,- ja sept-Omgjøre «korttidsplasser» i omsorgsbolig til utleieenheter: 48 000,- ja okt-Økt tilkoblingsavg trygghetsalarmer med 50,- pr mnd: 45 000,- Nei sept-Avvikle psykiatrisk dagsenter 600 000,- Nei okt-Generelt kutt i Enhet basistjenester 600 000,- ja juli-Bruk av dobbeltrom – ikke klar for tallfesting

Side�73

Teknisk

'Periode 05/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik

Brutto lønn 38 942 580 86 372 685 86 291 946 80 739

Refusjoner -1 041 783 -1 773 500 -2 363 058 589 558

Netto lønn 37 900 797 84 599 185 83 928 888 670 297

Andre utgifter 30 280 203 88 605 240 90 310 362 -1 705 122

Andre inntekter -33 643 957 -107 691 927 -108 498 914 806 987

Sum enhet 34 537 043 65 512 498 65 740 336 -227 838

Totalt:Budsjettet til teknisk sektor er noe økt i forhold til fjorårets budsjett. Rammen for 2015 tilsvarer i

hovedsak resultatet for sektoren i 2014. Dette medfører en fortsatt stram linje for alle driftsområder.

Sektoren kan ved utgangen av mai rapportere om en prognose som tilsier et merforbruk på ca.

228 000,- for 2015. Dette er et resultat som er ca. 350 000,- svakere enn ved forrige rapportering.

Brutto lønn:

Bruttolønn i balanse pr mai 2015. Sektoren er i 2015 fortsatt avhengig av en meget nøktern

bemanning i flere avdelinger. Prognosen har i seg at en prosjektleder i eiendom jobber i redusert

stilling fra sommeren.

Videre vurderes det fortløpende bruken av mannskap på VA- området og på vei.

Oppgavene på vei og park er mange på denne tiden av året og vi er ikke bemannet for å møte disse

oppgavene med ansatte som isolert sett er permanent knyttet til området.

Vi er derfor avhengig av å «flytte» mannskap fra VA-området til vei i perioder. Lønnskostnaden

dekkes da på vei og park og det føres et nøye timeregnskap på dette. Mannskap flyttes da fra

prosjekter som kan stoppes i en periode for å igangsettes når «trykket» på vei og park er redusert.

Refusjoner:

Foreløpig et prognoseavvik på ca. 590.000,- grunnet sykdom i sektoren. Refusjoner føres som

inntekt. Sektoren har som mål å redusere sykefraværet ytterligere. Nivået på refusjon sykefravær er

redusert med ca. 160 000,- siden forrige rapportering. Sykefraværet i teknisk sektor for 1. kvartal lå

på 5,3 %. I første kvartal lå fraværet på 1-16 dager på 2,1 %. Fravær 17-40 dager og over 40 dager lå

på totalt 3,2 %. Nye tall for mai tilsier en reduksjon i sykefravær over 40 dager på 0,8 %. I samme

periode er sykefravær 17-39 dager økt med ca. 2 %. Foreløpig tall for mai tilsier derfor et sykefravær

på ca. 7 %.

Netto lønn:

Nettolønnsprognose tilsvarende et mindreforbruk på ca. 670 000,- pr. mai. Viser til kommentarer

over.

Side�74

Andre utgifter:

Prognose pr mai tilsvarer et merforbruk i andre utgifter på tilsvarende ca. 1,7 mkr og er en

forbedring tilsvarende 500 000,- siden forrige rapportering. Prognosen for året er et resultat av et

estimert merforbruk i driftsutgifter på områdene Miljø- og landbruk, Forvaltning vei og Forvaltning

park. Endringen skyldes også at det siden forrige rapport, hvor det ble rapportert om et

mindreforbruk på arten andre utgifter ved Rokke tilsvarende 450 000,-, nå rapporteres om et

utgiftsnivå i henhold til budsjett. Dette alene medfører en negativ endring på 450 000,-.

Parkeringskontoret driver meget kostnadseffektivt og har et lite positivt avvik hver mnd i arten

«andre utgifter».

Det er lagt inn en beskjeden økning på veivedlikehold for 2015 og pr i dag har Halden kommune et

etterslep på veivedlikehold på ca. 35 mkr i henhold til RoSy-rapport for 2014-2015.

Asfalteringsprogrammet for 2015 på ca. 4 mkr vil tilnærmingsvis utsette ytterligere økonomisk

etterslep frem til 2016. Asfalteringsprogrammet med prioriterte gater og veier ble behandlet i

HTPLM i februar. Arbeidet er igangsatt og skal være ferdig ved utgangen av juli.

Sektoren opplever stadige forespørsler, ønsker og krav vedr veier og gater. Dette gjelder både

fartsdempende tiltak, hull-lapping og andre vedlikeholdsoppgaver. Dette er det utfordrende å møte

som en følge av en anstrengt økonomisk situasjon.

Som en følge av en anstrengt økonomi er også risiko for at prognosen ikke holder. Dette som en følgeav at sektoren ikke har buffere i forhold til spesielle hendelser som kan oppstå.

Andre inntekter:

Prognosen pr mai tilsier et positivt avvik i inntekter tilsvarende ca. 800 000,- mkr. Det positive avviket

er fortsatt i hovedsak knyttet til inntektsprognosen på parkering, planavdelingen og geodata.

Som nevnt i rapporter gjennom 2014 og tidligere i 2015 var det en utfordring knyttet til

husleiekostnader. Sektoren har nå ansvar for alle husleiekostnader og utgiftene legges inn i budsjett.

Dette har vært et mer krevende arbeid enn forutsatt, men det ser nå ut til at vi har bedre oversikt.

Eiendom har mistet interne husleieinntekter på tilsvarende 800 000 for St. Joseph, Rockehuset og

Biblioteket. På en annen side er midler tilsvarende ca. 2.0 mkr i husleierefusjoner nå overført

eiendom som den faktiske betaler.

Sum område:

Negativt avvik i størrelsesorden ca. 230 000,-

Side�75

VAR

'Periode 05/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik

Brutto lønn 5 800 638 10 176 797 12 675 476 -2 498 679

Refusjoner -100 592 -150 000 -139 592 -10 408

Netto lønn 5 700 046 10 026 797 12 535 884 -2 509 087

Andre utgifter 34 140 111 152 365 172 149 506 262 2 858 910

Andre inntekter -75 661 480 -162 391 969 -162 778 828 386 859

Sum enhet -35 821 323 - -736 682 736 682

Totalt:Totalt mindreforbruk på ca 700 000. Sammensatt av merforbruk på 1,4 mkr på avløp, mindreforbrukpå 1,5 mkr på vann og mindreforbruk på ca 600 000 på renovasjon..

På området vann er det siden forrige rapportering ompostert noen kostnader som tilhørerinvesteringsområdet samt at posten for vedlikehold er redusert.

Samlet er det stor aktivitet på både vann og avløp nå det gjelder drift. Aktiviteten og fremdrifteninnen investeringsområdene vil ha stor påvirkning på kapitalkostnadene for i år, avhengig av hvorstore verdier som aktiveres. Renteutviklingen påvirker også området

Grunnet stor aktivitet er lønnsprognosene oppjustert med ca. 1,6 mkr. Samtidig er enkelte andreposter noe redusert.

Renovasjon har pr mai et mindreforbruk på ca 0,5 mkr, en endring i prognosen fra forrigerapportering på 700 000,-. Dette er i hovedsak knyttet til driftsavtaler-private hvor prognosen erendret og rettet siden sist måned, samt kostnader knyttet til overtid i forbindelse med våraksjon påRokke avfallsplass hvor innbyggerne fikk mulighet til å levere husholdningsavfall på ettermiddager ogkveld.

På renovasjonsområdet er overføringen til Rokke i tråd med tidligere rapporter satt til 4,6 mkr for

2015. Dette er selvkost for det arbeidet som utføres på Rokke for renovasjonsordningen. For 2014 lå

denne i budsjett med en overføring på 7,5 mkr med de følger dette fikk for det økonomiske

resultatet på Rokke. For 2015 er nå budsjett og selvkost balansert.

Side�76

Vedlegg økonomirapport

Regnskap pr. Budsjett Prognose Avvik

Enhet mai 2015 2015 pr. mai

Fellesinntekter -582 908 674 -1 426 197 400 -1 428 800 000 2 602 600

NAV 26 361 309 54 156 019 56 154 693 -1 998 674

Rådmannen 8 773 862 34 765 789 31 349 637 3 416 152

IT 8 317 612 18 626 128 18 453 482 172 646

Fellesfunksjoner 14 129 011 20 272 447 21 437 567 -1 165 120

Kommunalsjef personal, økonomi og IT 0 0 0 0

Økonomi & plan 13 084 858 27 152 696 27 105 684 47 012

Personal & Organisasjon 9 158 505 18 977 427 17 705 056 1 272 371

Sum Sentral/ Felles 79 825 157 173 950 506 172 206 119 1 744 387

Kultur & Idrett 18 604 173 43 105 693 40 153 792 2 951 901

Sum Kultur & idrett 18 604 173 43 105 693 40 153 792 2 951 901

Teknisk Forvaltning 15 176 890 42 126 770 41 665 324 461 446

Miljø og Landbruk 939 059 3 153 182 2 574 561 578 621

Plan 1 547 232 1 942 157 1 734 279 207 878

Brann 11 237 591 22 478 626 23 047 203 -568 577

Rokke avfallsanlegg 2 011 187 -4 982 649 -3 973 063 -1 009 586

Teknisk Drift 3 166 465 104 239 104 239 0

Kommunalsjef Teknisk 458 608 690 173 587 792 102 381

Sum Teknisk 34 537 032 65 512 498 65 740 335 -227 837

Felles grunnskoletjenester 12 289 514 36 400 134 33 648 256 2 751 878

Tistedal Skole 10 612 502 23 287 307 22 578 310 708 997

Berg skole 8 419 241 19 087 548 19 000 940 86 608

Folkvang skole 5 794 155 13 735 311 13 351 270 384 041

Gimle skole 9 162 725 20 632 682 20 564 183 68 499

Hjortsberg skole 13 272 776 29 216 585 29 268 524 -51 939

Låby skole 9 697 131 21 194 574 21 252 955 -58 381

Os skole 10 244 956 22 676 416 22 925 464 -249 048

Prestebakke skole 3 714 418 7 543 261 7 786 566 -243 305

Idd skole 9 359 253 22 004 888 21 526 669 478 219

Risum skole 10 213 616 24 818 562 25 006 539 -187 977

Rødsberg skole 12 374 145 28 141 339 27 976 919 164 420

Strupe skole 15 533 413 37 860 842 37 832 293 28 549

Halden kompetansesenter 8 215 588 977 370 3 802 884 -2 825 514

PPT 3 361 556 8 199 871 7 591 084 608 787

Barnehagene felles/Private 76 069 633 146 476 595 154 185 408 -7 708 813

Bergknatten barnehage 2 161 481 4 815 400 4 616 219 199 181

Bjørklund barnehage 1 991 261 4 597 505 4 480 989 116 516

Karrestad barnehage 2 403 232 5 844 356 5 628 994 215 362

Stangeløkka barnehage 3 151 473 7 759 301 7 322 022 437 279

Tistedal barnehage 1 821 239 4 442 481 4 231 544 210 937

Brekkerød barnehage 2 713 407 5 976 497 5 937 009 39 488

Isebakke barnehage 3 333 568 6 757 476 7 013 562 -256 086

Familiens hus 32 069 824 68 960 833 72 965 023 -4 004 190

Sum Undervisning og oppvekst 267 980 107 571 407 134 580 493 626 -9 086 492

Helse og omsorg 60 450 403 -66 453 403 -70 022 562 3 569 159

Sykehjem 70 017 995 149 438 215 153 750 364 -4 312 149

Hjemmebaserte tjenester 147 636 856 315 023 644 317 501 815 -2 478 171

Basistjenester 42 907 738 93 863 493 93 151 709 711 784

Koordinerende fellestjenester 26 919 684 80 349 620 81 762 456 -1 412 836

Sum Helse og omsorg 347 932 676 572 221 569 576 143 782 -3 922 213

T O T A L T 165 970 471 0 5 937 654 -5 937 654

Vann -11 276 332 0 -1 556 562 1 556 562

Avløp -15 810 616 0 1 407 101 -1 407 101

Renovasjon -8 734 379 0 -587 220 587 220

Havn -1 522 342 0 -158 848 158 848

VAR og Havn -37 343 669 0 -895 529 895 529

Side�77

Gjeldsporteføljerapport juni 2015

nordeamarketsriskadvisorynordeamarketsriskadvisorynordeamarketsriskadvisorynordeamarketsriskadvisorynordeamarketsri s ris

KONFIDENSIELT

Halden kommune

Side�78

Oppsummering

Anbefalinger

Denne rapporten gir en oppdatert

analyse (03/06/2015) av kommunens

nåværende gjeldsportefølje og ser den

opp mot gjeldende finansreglement og

utviklingen i rentemarkedet.

Halden kommune har en total gjeld på

1693 millioner kroner. Sikringsgraden er

på 50 % og gjennomsnittlig

rentebindingstid ligger på 3,30 år.

Vi anbefaler å redusere/forlenge

løpetiden på to eksisterende sikringer for

å redusere sikringsgraden i det korte

bildet, samt øke gjennomsnittlige

rentebindingstid på porteføljen.

Makro og rente

Veksten i eurosonen har tatt seg opp

godt hjulpet av lavere oljepris, svakere

euro og bedring i finansmarkedene.

Veksten er imidlertid forsiktig og det er

lenge til det blir snakk om

presstendenser. Sentralbanken vil derfor

fullføre sitt program for kjøp av

statsobligasjoner og det er lenge til det

blir snakk om noen renteøkning.

Europeiske renter har korrigert kraftig

opp og brutt den fallende trenden fra i

fjor. Også norske renter har steget, både

som følge av korreksjonen internasjonalt

og reduserte forventninger til rentekutt

fra Norges Bank.

I den korte delen av kurven ser vi lite

potensiale for videre oppgang. De lange

forwardrentene er derimot fortsatt på

lave nivåer og har større potensiale for

videre oppgang.

0

10

20

30

40

50

60

1Y 2Y 3Y 4Y 5Y 6Y 7Y 8Y 9Y 10Y > 10Y

An

de

l re

nte

forf

all

(%)

Forfallstruktur rentebinding (vektet gjennomsnitt)

1

3,43 % Gjennomsnittlig rente

3,30 år Gjennomsnittlig rentebindingstid

50 % Andel fastrente

1693 mNOK Gjeldsporteføljen

Side�79

Norske renter

2

Lange europeiske renter har brutt den fallende trenden og korrigert kraftig opp

Norske renter har steget langs hele kurven, som følge av både internasjonale

og hjemlige forhold

Navigatøren, 27. mai 2015

Internasjonal renteoppgang

Internasjonalt har vi sett en kraftig korreksjon opp i lange renter. Bevegelsen startet først og fremst i

eurosonen, hvor 10års swaprente er opp 40bp siden forrige Navigatør.

Figur 1: Global oppgang i lange renter

Det er vanskelig å forklare såpass hurtige bevegelser ut ifra fundamentale forhold. En kombinasjon av

stop-losser, posisjonering, en korreksjon av ekstreme nivåer i midten av april og stigende

inflasjonsforventninger er trolig noe av det som ligger bak.

Rentefallet frem til korreksjonen var drevet av tro på at ECBs QE-program skulle drive rentene

ytterligere ned og holde volatiliteten lav. I markedet var det snakk om at det ikke fantes tilstrekkelig

med tyske obligasjoner for ECB å kjøpe. Det var også her renten falt spesielt mye. Å kjøpe tyske

statsobligasjoner ble nesten betraktet som "penger på gata". Dette bidro til å presse renten ned til

ekstremt lave nivåer. Etter hvert som rentene falt ble risikojustert avkastning (forholdet mellom

potensiell positiv og negativ avkastning) stadig dårligere. Denne bevegelsen, med stadig dårligere

risikojustert avkastning pågikk lenge, men da det først snudde var det mange som skulle selge

obligasjoner samtidig. Det gjorde at korreksjonen ble rask og kraftig.

Målet med ECBs QE-program er å løfte inflasjonsforventningene, og mye kan tyde på at de til en viss

grad er i ferd med og lykkes med det. Siden QE-programmet ble annonsert i januar har

inflasjonsforventningene steget. Dette kan i seg selv ha vært et bidrag til korreksjonen i rentemarkedet.

Norske korte renter

Norske renter har steget langs hele kurven siden forrige Navigatør. Renteoppgangen kan tilskrives

både korreksjonen internasjonalt, men også hjemlige forhold.

FRA-strippen har flyttet opp med mellom 15-20bp. Bunnen i strippen ligger på 1,14 % slik at det

prises inn omkring 1 ½ rentekutt fra Norges Bank på det meste. Norges Bank holdt renten uendret på

rentemøtet i mai, men signaliserer at renten vil kuttes på rentemøtet i juni. Vi tolker Norges Bank dit

hen at vi må få relativt store overraskelser for at renten ikke kuttes i juni. Det betyr at markedet priser

kun ½ rentekutt utover det som med høy sannsynlighet kommer. Vi mener at dette er lite.

Side�80

3

Norske renter

Potensialet for videre oppgang i korte renter er uttømt – lange forwardrenter har

fortsatt potensiale for å stige betydelig

Navigatøren, 27. mai 2015

Risikoen for norsk økonomi er at nedturen i oljesektoren gir betydelig lavere vekst og høyere

arbeidsledighet. Samtidig venter vi at inflasjonen vil falle betraktelig under Norges Banks mål, noe

som kan utløse rentekutt i høst og i 2016. Slik markedet er priset i dag tas det ikke tilstrekkelig

høyde for denne risikoen. Vi ser derfor lite potensiale for videre oppgang i de korte rentene.

Norske lange renter

Siden forrige Navigatør har de norske rentene steget langs hele kurven. Den største bevegelsen

finner vi i de lange rentene. 2års swap er opp 17bp, 5års swap er opp 26bp og 10års swap er opp

35bp.

Presset opp på de lange rentene skyldes både korreksjonen internasjonalt og hjemlige forhold. Når

det gjelder sistnevnte er det relatert til et noe spesielt flowbilde som følge av høy etterspørsel etter

fastrente på boliglån. Dette har også bidratt til renteoppgangen i de korte rentene.

Bankene har opplevd stor etterspørsel på fastrentelån fra boliglånskunder den siste tiden. Vi

mistenker at det er særlig fastrentene ut til 5 år som har vært populære. Det kommer av at

fastrentene generelt er lave, men spesielt fordi fastrentene ut til 5 år har gitt boliglånskundene en

umiddelbar positiv likviditetseffekt, siden fastrenten ut til 5 år har vært lavere enn flytende

boliglånsrente. Bankene matcher fastrenten på utlånssiden i swapmarkedet, og det har bidratt til

presset opp på norske swaprenter den siste tiden, særlig i 5års segmentet.

Etter korreksjonen opp i swaprentene har bankene justert opp sine fastrenter på boliglån.

Likviditetseffekten sammenlignet med flytende rente er derfor mindre. Rentekutt fra Norges Bank i

juni vil trolig trekke ned flytende rente på boliglån, slik at likviditetseffekten blir enda mindre. Etter

hvert venter vi derfor at bankenes behov for å sikre seg i swapmarkedet vil avta, og at presset opp

på swaprentene som følge av dette vil dempes.

Figur 2: Swaprentene ikke lengre lavere enn flytende rente

Side�81

Nåværende situasjon - Renter

Nøkkeltall Status Forrige Rapport

Analysedato 03/06/2015 31/12/2014

Lånevolum 1,693,000,000 1,694,500,000

Gjennomsnittlig rente (%) 3.43 3.48

Gjennomsnittlig rentebindingstid (år) 3.30 3.58

Forventet rentekostnad kommende år 58,400,000 59,700,000

Andel fastrente 50% 59%

Kortsiktig rentefølsomhet (100bp skift) 4,400,000 3,600,000

Forventet snittrente kommende år (%) 3.45 3.52

0

1

2

3

4

5

6

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Re

nte

(%

)

Lån og/eller rentebytteavtaler i forhold til rentekurven

Swapkurven Forventet 3M NiborBetaler MottarPortefølje før forslag Forrige Rapport

0

10

20

30

40

50

60

1Y 2Y 3Y 4Y 5Y 6Y 7Y 8Y 9Y 10Y > 10Y

Andel re

nte

forf

all

(%)

Forfallsstruktur rentebinding (vektet gjennomsnitt)

Status Forrige rapport

58.4

50.4 51.4 51.054.5 55.8

59.5 61.1 61.6 62.2

62.959.0 60.3

63.468.6 69.2

73.1 75.1 75.8 77.0

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år

Mill

ioner

Langsiktig rentekostnadsprognose

Prognose +50bp skift +100bp skift

Grafen sammenligner kommunens

gjeldsportefølje med dagens

forventede renteutvikling de neste ti år.

De blå punktene illustrerer

swapper/fastrente avtaler og tilhørende

rente (vertikal akse) og bindingstid

(horisontal akse). Dagens portefølje

har gjennomsnittsrente på 3,43 % og

gjennomsnittlig rentebindingstid på

3,30 år.

Rentekostnadsprognosen bygger på

antagelser om at nåværende

låneportefølje opprettholdes, der lån

med fast rente refinansieres til flytende

rente +40 bp ved forfall. Potensielle

nye lån er ikke tatt med i

betraktningen.

Ved en umiddelbar renteøkning på 100

bp vil rentekostnadene øke med ca. 4,4

millioner kroner.

Denne figuren viser når

rentebindingene forfaller. Den første

stolpen viser andel lån som regnes som

flytende, dvs. har rentebinding kortere

enn ett år. Lav sikringsgrad innebærer

større renterisiko og usikkerhet knyttet

til fremtidige rentekostnader. God

spredning i renteforfallene bidrar til å

redusere renterisikoen.

Kommentar

Halden kommunes gjeldsportefølje er

på totalt 1693 millioner kroner og har

en sikringsgrad på 50 %. Porteføljen

har en snittrente på 3,43 % og en

gjennomsnittlig rentebindingstid på

3,30 år.

4

Side�82

Nåværende situasjon - Gjeld

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

0

200

400

600

800

1,000

1,200

1,400

1,600

1,800


Andel fa

str

ente

Mill

ione

r

Fordeling fast og flytende rente

Fast Flytende Andel fast (høyre akse)

Grafen viser utvikling i fordelingen

mellom fast og flytende gjeld.

Kakediagrammet gir en oversikt over

hvor mye gjeld kommunen har fordelt

på ulike utstedere.

Majoriteten av kommunens

gjeldsportefølje består av lån i

Kommunalbanken (54 %) og

sertifikater (24 %). En god spredning

av finansiering på flere

motparter/investorer er med på å

redusere refinansieringsrisikoen og

kredittpåslaget.

7%

9%24%

54%

6%

Lånegjeld fordelt på ulike utstedere

HusbankenKLPSertifikatKommunalbankenKommunekreditt

262.0 MNOK

150.0 MNOK

148.8 MNOK

0%

2%

4%

6%

8%

10%

12%

14%

16%

18%

Sertifikat 262mNOK KBN 20110006 KLP Lån 9613

Enkeltlån som andel av total gjeld

Andel av totalgjeld

Diagrammet viser hvor mye de tre

største enkeltlånene utgjør som andel

av totalgjeld.

5

Side�83

Finansreglement

I henhold til finansreglementet kan kommunen maksimalt ha opp til 75 % av lånene til flytende rente, som her

defineres som rentebinding på mindre enn ett år. Tilsvarende kan maksimalt 75 % av innlånsvolumet bindes til

fast rente. Gjennomsnittlig rentebinding skal til enhver tid være mellom to og fire år (jfr. pkt.6. Risikomål).

Rentebinding på gjeldsporteføljen måles som summen av låneopptakene og eksponering i FRA’er og

rentebytteavtaler.

Dagens portefølje

Kommunens gjeldsportefølje er på totalt 1693 millioner kroner med en sikringsgrad på 50 % og en

gjennomsnittlig rentebindingstid på 3,30 år, og befinner seg dermed innenfor rammene definert i

finansreglementet.

Avviksanalyse

Avviksanalysen gir en oversikt over porteføljens gjennomsnittlige rentebindingstid og sikringsgrad for 4, 8, 12 og

24 måneder etter rapporteringsdato. Som man kan se av tabellen under vil gjennomsnittlig rentebindingstid og

andel fastrente falle til henholdsvis 2,24 år og 30 % om 2 år gitt dagens portefølje. Gjennomsnittlig

rentebindingstid vil dermed gradvis synke mot det nedre sjiktet av intervallet på to og fire år definert i

finansreglementet.

Anbefaling

Vi anbefaler å forkorte eksisterende sikring med forfall i mars 2018 til mars 2016, samt forlenge sikringen med

forfall i november 2028 ut til august 2033. Forslaget vil redusere fastrenteandelen samt øke gjennomsnittlig

rentebindingstid sammenlignet med dagens portefølje. Forslaget er beskrevet i nærmere detalj i tabellen under.

Nr. Beskrivelse Nominelt beløp Indikativ rente Betale fast Startdato Forfallsdato

1. Forkorte swap

1189915

220mNOK 2,76 %

Ja Nå Fra 08/03/2018

Til 08/03/2016

2. Forlenge swap

916583

200mNOK Fra 4,67 %

Til 4,62 % *

Ja Nå Fra 01/11/2028

Til 01/08/2033

*Alle priser er indikative og kan endres.

Totaleffekten av denne endringen på porteføljen beskrives på kommende side.

Avviksanalyse og anbefalinger

Formålet med anbefalingen er å sikre kommunen mot renterisiko og sørge for at gjeldsporteføljen er i henhold til gjeldende finansreglement. Sikringen kan være enten kontantstrøm- eller verdisikring. Sikringsobjektet er

gjeldsporteføljen (se side 8) og sikringsinstrumentet er porteføljen av rentebytteavtaler (rente swap).

Nå Policy

Gjennomsnittlig rentebindingstid 2 - 4 år

Andel fastrente 25% - 75%

Avvik 03/06/2015 Avvik 03/10/2015 03/02/2016 03/06/2016 03/06/2017

Gjennomsnittlig rentebindingstid 3.30 - 3.10 2.91 2.74 2.24

Andel fastrente 50% - 50% 50% 50% 30%

6

Side�84

Etter anbefalinger - Renter

Nøkkeltall Status Etter forslag

Analysedato 03/06/2015 03/06/2015

Lånevolum 1,693,000,000 1,693,000,000

Gjennomsnittlig rente (%) 3.43 3.42

Gjennomsnittlig rentebindingstid (år) 3.30 3.60

Forventet rentekostnad kommende år 58,400,000 58,300,000

Andel fastrente 50% 37%

Kortsiktig rentefølsomhet (100bp skift) 4,400,000 4,400,000

Forventet snittrente kommende år (%) 3.45 3.44

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

0

200

400

600

800

1,000

1,200

1,400

1,600

1,800


An

de

l fa

str

ente

Mill

ion

er

Fordeling fast og flytende rente

Fast Flytende Andel fast etter Andel fast før

0

10

20

30

40

50

60

70

1Y 2Y 3Y 4Y 5Y 6Y 7Y 8Y 9Y 10Y 11Y 12Y 13Y 14Y 15Y 16Y 17Y 18Y 19Y 20Y

An

de

l re

nte

forf

all

(%)

Forfallsstruktur rentebinding (vektet gjennomsnitt)

Før Etter

58.3

46.8 48.5 50.954.4 55.7

59.4 61.0 61.5 62.1

62.857.7 59.7

63.368.5 69.1

73.0 75.0 75.7 76.9

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90


Mill

ione

r

Langsiktig rentekostnadsprognose

Prognose +100bp skift

Prognose etter forslag +100bp skift etter forslag

Grafen til venstre viser fordelingen av

fast og flytende rente etter forslaget. Vi

ser at andelen fastrente umiddelbart

reduseres og vil ligge på et lavere nivå

i en treårsperiode sammenlignet med

dagens portefølje som følge av

forslaget.

Som grafen viser vil de foreslåtte

endringene føre til en lavere

rentekostnadsprognose for de

kommende årene. De neste tre årene

vil dette bety en totalbesparelse i

forventede rentekostnader på ca. 6,5

millioner kroner.

Forslaget vil føre til endringer i dagens

forfallsstruktur. Som diagrammet viser

vil forkortelsen av en eksisterende

sikring flytte totalt 220 millioner

kroner fra 3-års segmentet til <1-års

segmentet. Vi ser dermed hvordan

fastrenteandelen reduseres som følge

av forslaget. Samtidig flyttes 200

millioner kroner fra 14- til 18-års

segmentet som resultat av den

foreslåtte forlengelsen.

Kommentar Etter forslaget øker gjennomsnittlig

rentebindingstid på porteføljen til ca.

3,60 år, og sikringsgraden reduseres

fra 50 % til 37 %.

7

Side�85

Gjeldsporteføljen

Lån med flytende rente Utestående Ccy Rente Betaling Vilkår Avdrag Rentekost Forfall WAL

Husbank2 50,436,289 NOK 2.08 10/09/2015 2 0 528,849 10/09/2048 0.00

KBN 19970270 200,000 NOK 2.25 01/12/2015 2 0 2,256 01/06/2017 0.00

KBN 20010173 390,000 NOK 2.25 03/11/2015 2 0 4,424 03/05/2021 0.00

KBN 20040865 41,957,820 NOK 2.25 15/09/2015 2 0 475,905 15/03/2016 0.00

KBN 20090302 95,053,232 NOK 1.82 10/08/2015 4 0 451,714 08/05/2029 0.18

KBN 20090516 127,525,000 NOK 1.78 08/06/2015 4 0 573,792 10/09/2029 0.00

KBN 20090717 24,878,644 NOK 2.25 01/12/2015 2 0 280,652 01/12/2029 0.00

KBN 20100113 100,000,000 NOK 2.25 10/09/2015 2 0 1,134,247 10/03/2030 0.00

KBN 20100410 35,925,000 NOK 2.25 05/08/2015 2 0 400,834 05/08/2030 0.00

KBN 20100933 20,000,000 NOK 2.25 22/06/2015 2 0 224,384 20/12/2030 0.00

KBN 20110006 150,000,000 NOK 2.25 07/07/2015 2 0 1,673,630 07/01/2031 0.00

KBN 20110355 88,100,000 NOK 2.25 08/07/2015 2 0 982,979 08/07/2031 0.00

KBN 20110453 100,000,000 NOK 2.25 08/09/2015 2 0 1,134,247 08/09/2031 0.00

KBN 20120049 69,608,250 NOK 2.15 27/07/2015 2 0 742,138 27/01/2036 0.00

KBN 20120051 64,500,000 NOK 2.15 27/07/2015 2 0 687,676 27/01/2036 0.00

KLP Lån 9613 148,754,468 NOK 4.89 05/10/2015 2 0 3,647,011 03/04/2016 0.84

Kommunekreditt nr 11110/8317.50.48572 106,486,224 NOK 2.60 15/09/2015 2 0 1,395,699 15/09/2028 0.00

Sertifikat 100mNOK 100,000,000 NOK 1.45 09/06/2015 4 100,000,000 365,479 09/06/2015 0.02

Sertifikat 262mNOK 262,000,000 NOK 1.66 02/09/2015 4 262,000,000 1,098,218 02/09/2015 0.25

Sertifikat 49mNOK 49,000,000 NOK 1.61 20/08/2015 4 49,000,000 198,846 20/08/2015 0.21

Sum 1,634,814,927 NOK

Fastrentelån Utestående Ccy Rente Betaling Vilkår Avdrag Rentekost Forfall WAL

Husbanken - antatt fast til 2022 58,227,078 NOK 2.28 01/09/2015 2 1,260,800 669,244 01/09/2022 6.11

Rentebytteavtaler (betaler fast) Utestående Ccy Rente Betaling Vilkår Avdrag Rentekost Forfall WAL

Swap DNB 100m 2024 3.35 % 100,000,000 NOK 0.00 21/11/2016 4 0 0 20/08/2024 9.22

Swap DNB 50m 2016 4.70 % 50,000,000 NOK 4.70 21/08/2015 4 0 600,556 21/11/2016 1.47

Swap DNB 50m 2018 4.66% 50,000,000 NOK 4.66 20/08/2015 4 0 595,444 20/11/2018 3.47

Swap DNB 50m 2019 3.91% 50,000,000 NOK 3.91 20/08/2015 4 0 499,611 20/05/2019 3.96

Swap DNB 50m 2019 3.94% 50,000,000 NOK 3.94 20/08/2015 4 0 503,444 20/05/2019 3.96

Swap DNB 50m 4.65 % 50,000,000 NOK 4.65 21/08/2015 4 0 594,167 21/11/2016 1.47

Swap Nordea 1090225/1383892 120m 2018 3.35%120,000,000 NOK 3.35 26/08/2015 4 0 1,027,333 26/02/2018 2.74

Swap Nordea 1189915/ 1568493 220m 2018 2.76%220,000,000 NOK 2.76 08/06/2015 4 0 1,534,867 08/03/2018 2.76

Swap Nordea 916583/1688061 4.67 % 200,000,000 NOK 4.67 03/08/2015 4 0 2,360,944 01/11/2028 13.42

Swap Nordea 1090212/1383876 55m 2015 4.20%50,079,272 NOK 4.20 10/09/2015 2 50,079,272 1,075,035 10/09/2015 0.27

Sum 940,079,272 NOK

VAR-swap Utestående Ccy Rente Betaling Vilkår Avdrag Rentekost Forfall WAL

VAR Swap -200,000,000 NOK 2.65 06/07/2015 4 0 -1,325,000 06/04/2021 0.08

VAR Swap 200,000,000 NOK 1.98 06/07/2015 4 0 987,500 06/04/2021 0.08

8

Side�86

Notater

9

Side�87

Notater

10

Side�88

Jon Birger Tysnes Head of Risk Advisory

Aldo Maillot Chief Analyst

Tlf + 47 22487803 E-mail: [email protected]


Tina Williams Senior Analyst

Kristine Klyve Sunde Analyst



nordeamarketsriskadvisorynordeamarketsriskadvisorynordeamarketsriskadvisorynordeamarketsriskadvisorynordeamarketsri s ris

Nordea Markets er navnet på Markets-avdelingene i Nordea Bank Norge ASA, Nordea Bank AB (publ), Nordea Bank Finland Abp og Nordea Bank Danmark A/S. Dette dokumentet inneholder informasjon som bare kan anvendes av den mottakeren som informasjonen er ment for. Nordea Markets syn og den informasjonen som presenteres i dokumentet var aktuelle da dokumentet ble utarbeidet, og kan endres uten forutgående underrettelse. De synspunkter som tilkjennegis er utelukkende basert på informasjon som er gjort tilgjengelig for Nordea og i den hensikt å presentere de tjenester som Nordea tilbyr. Dokumentet inneholder ingen utførlig beskrivelse av produktene eller risikoen knyttet til disse. Denne informasjonen kan ikke erstatte mottakerens egen vurdering. Nordea Markets er ikke og søker heller ikke å opptre som rådgiver i juridiske problemstillinger eller i skatte- eller regnskapsspørsmål. Hensiktsmessig profesjonell rådgivning skal alltid innhentes før investerings- og kredittbeslutninger treffes. Dette dokumentet kan ikke under noen omstendighet kopieres, distribueres eller publiseres uten etter skriftlig samtykke fra Nordea Markets. Forsidebilde

KONFIDENSIELT

Risk Advisory Nordea Capital Markets Products

Rådgiver fra Markets

Frederik Årvik

Nordea | Markets | Derivatives Sales

Tlf: +47 22 48 78 08

E-post: [email protected]

Kristine Klyve Sunde

Nordea | Markets | Risk Advisory

Tlf: +47 22 48 79 74

E-post: [email protected]

Side�89

Documents

Møteinnkalling - Halden...Rådmannens forslag til endring av kommuneplanens bestemmelse § 15. a: § 15 BESTEMMELSER TIL AREALFORMÅL (PBL § 11-7 nr. 1, 2, 3 og 4) Det tillateskun