MØTEINNKALLING - Dønna...2019/12/09 · Helgeland Havn IKS, i samarbeid med Dønna kommune – og med noen timers innleid konsulenthjelp, har fått utarbeidet og sendt ut anbud

DØNNA KOMMUNE

MØTEINNKALLING

Utvalg: FORMANNSKAP

Møtested: Dønnamann

Møtedato: 09.12.2019 Tid: 08:30

Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

SAKSLISTE

Saksnr. Arkivsaksnr.

Tittel

114/19 18/26

NY KOMMUNAL KAI LØKTA - ANTAKELSE AV ENTREPRENØR

115/19 19/389

ULOVLIGHETSOPPFØLGING GNR. 30/1 KJETIL JOHANSEN

116/19 19/716

GEBYRREGULATIV 2020

117/19 18/721

REKRUTTERINGSTILTAK FOR SYKEPLEIERE OG VERNEPLEIERE

118/19 19/710

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER

119/19 19/717

MØTEPLAN 2020

120/19 19/111

SYKEFRAVÆRSRAPPORTERING 2.TERTIAL 2019

Dønna, 02.12.2019

Nils Jenssen Tor Henning Jørgensen

Ordfører Rådmann

REFERERES FRA

DOKUMENTJOURNAL

Dato: 09 . 12 . 2019 00 : 00 : 00- 09 . 12 . 2019 00 : 00 : 00 Utvalg: FSK

Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Gradering

Løpenr Navn

Innhold

17/881-12 18.11.2019 DK//TOJO 212 U Ofl §13, fvl §13

6703/19 **********

KRAV PÅ TIDLIGERE MEDLEMMER AV YTRE HELGELAND

KOMMUNEREVISJON - TILSVAR **********

19/642-3 20.11.2019 DK//TOJO 212

6795/19 Husbanken

RENTEKOMPENSASJON FOR KIRKEBYGG OG KIRKEINVENTAR -

AUTOMATISK SLOKKEANLEGG

19/642-4 20.11.2019 DK//TOJO 212

6796/19 Husbanken

RENTEKOMPENSASJON FOR KIRKEBYGG OG KIRKEINVENTAR -

RENOVERING ELEKTRISK ANLEGG

19/4-56 20.11.2019 DK//TOJO 060

6788/19 Postmottak KMD

19/2898-13 VEILEDER TIL BUDSJETT- OG

REGNSKAPSFORSKRIFTEN

19/148-4 20.11.2019 DK//TOJO N64

6801/19 [email protected]

STATUS TRYGGHETSALARMER I KOMMUNEN (INTERNAL)

17/37-78 20.11.2019 DK//TOJO 243

6805/19 Gaute Mathisen

SØKNAD REST TIPPEMIDLER OG FORSKUTTERING AV

INNVILGEDE TIPPEMIDLER.

19/4-57 21.11.2019 DK/TEK/JAPE 060

6825/19 Jan Erik Torfinn Larsen

16/1760 BREV TIL KOMMUNENE - FORBUD MOT BRUK AV

MINERAOLJE TIL OPPVARMING AV BYGNINGER

19/4-60 22.11.2019 DK/STAB/PABL 060

6861/19 Postmottak KMD

19/5051-10 HØRING - ENDRING I VALGFORSKRIFTEN OM

VALGDISTRIKTER VED STORTINGSVALG - KORRIGERT

HØRINGSNOTAT

18/841-19 25.11.2019 DK/STAB/MEAN 610

6875/19 Statens vegvesen Region Nord

VEDTAK - SERVERDIGHET TIL SKULPTURLANDSKAP OG

SNEKKERVIK SKOLE

17/374-19 26.11.2019 DK/STAB/PABL H43

6896/19 Vefsn kommune

REFERAT SAMARBEIDSMØTE HELGELAND KRISESENTER 25.

NOVEMBER 2019

Sak 114/19

Side 4 av 27

NY KOMMUNAL KAI LØKTA - ANTAKELSE AV ENTREPRENØR

Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: P24

Arkivsaksnr.: 18/26

Saksnr.: Utvalg Møtedato

114/19 Formannskap 09.12.2019

/ Kommunestyre

Rådmannens innstilling:

1. Kommunestyret godkjenner innkommet anbud og godkjenner bygging av ny kai på

Løkta innenfor en total ramme på kr. 5 919 000,- + mva. Dette innarbeides i drifts- og

investeringsbudsjett.

2. Kommunestyret antar entreprenør Tangen Bygg AS som utførende for bygging ny kai

på Løkta.

3. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å underskrive kontrakt med entreprenør.

4. Bygging av ny kai på Løkta finansieres med låneopptak samt tilbakeføring av innbetalt

mva. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre låneopptak.

Bakgrunn:

I sak 1/18, møte 27.2. 2018 gjorde kommunestyret i Dønna følgende vedtak;

1. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å igangsette prosjektering og

renovering/nybygg av kaia i Breivika på Løkta innenfor en kostnadsramme på

1 500 000 kr eks mva.

2. Prosjektet renovering/nybygg av kai i Breivika på Løkta skal finansieres slik:

Låneopptak: Kr. 1.500.000,-

Mva kom: Kr. 375.000,-

Sum: Kr. 1.875.000,-

Dønna kommune, i samarbeid med Helgeland Havn IKS, har fått utarbeidet en konseptstudie

der det ble belyst løsninger og kostnader ved renovering eksisterende kai - samt ulike

løsninger på eventuelt å bygge ny kai.

Konseptstudien er utarbeidet i mai 2018 av Multiconsult AS og hadde følgende

hovedkonklusjon:

Denne rapporten er et konseptstudie for ny kai på Løkta i Dønna kommune. Befaring

viste at den eksisterende kaien var i så dårlig forfatning at rehabilitering ikke var å

anbefale. I dette studiet er det sett på ulike kaiutforminger og plasseringer for kaien.

Den valgte plasseringen er gjort for at det skal være tilstrekkelig vanndybde ved

kaifronten og at det skal være mulig å etablere et landfeste på hver side av kaien.

Sjøbunnskartleggingen i sammenheng med nevnte krav viser at det mest

kostnadseffektive løsningen vil være å bygge en kai med lengde ca. 12 m og å etablere

Sak 114/19

Side 5 av 27

en dykdalb på hver side av kaien slik at bulkskip kan forhales og tømme begge

lastelukene.

Den foreslåtte løsning hadde en stipulert pris på kr. 10 650 000 + mva, da inklusiv en

tilhørende betongflytebrygge på 18 meters lengde.

Kommunestyret gjorde følgende behandling - da denne saken var oppført som referatsak i

møte 26.2. 2019:

Renovering av kommunal kai Løkta

Rådmannen orienterte om at Helgeland Havn IKS har bistått med et konsept for en

rimeligere løsning for kommunal kai på Løkta. Kommunestyret gir tilslutning til at

kommunal kai settes ut på anbud, med forbehold om kommunestyrets godkjenning.

Saksutredning:

Arbeidet med oppstart av utarbeidelse anbudspapirer ble noe forsinket som følge av

sykdom/mannskapsmangel ved Helgeland Havn IKS, og vakant stilling i administrasjonen ved

teknisk drift.

Helgeland Havn IKS, i samarbeid med Dønna kommune – og med noen timers innleid

konsulenthjelp, har fått utarbeidet og sendt ut anbud på følgende prosjekt:

- Riving og deponering av eksisterende kai

- Pelearbeider

- Betongarbeider

- Etablering 2 stk. landpullerter

- Levering kaiutstyr som fenderverk, leidere, kaifrontlist, pullerter, lysmast

- Levering/ankring betongflytebrygge 18x2,5 meter inkl. landgang bredde 1,5 meter

- Utføre detaljprosjektering

Anbudet er utlyst som totalentreprise med forbehold om kommunestyrets godkjenning og

finansiering.

Etter anbudsfristens utløp 11.9. 2019 er innkommet to pristilbud.

Det er avholdt separate anbudskonferanser med begge tilbydere der er gitt anledning til å

forklare og evt. endre pris og kvalitet innenfor de gitte kriterier. Resultatet av

anbudskonferansene er i hovedsak at byggherre får levert bedre kvalitet for forholdsvis små

prisjusteringer.

Secora AS – Svolvær: kr. 5.814.751,- + mva

Tangen Bygg AS – Løkta: kr. 5.190.000,- + mva

Det er sendt ut tildelingsbeslutning til begge anbydere datert 14.11. 2019. Klagefristen er

utløpt, uten at det mottatt klage på tildelingen.

Vurdering:

Saksbehandler vurderer det slik at anbudet for utbygging ny kai på Løkta bør gå til Tangen

Bygg AS.

Det må avsettes følgende ramme for utførelse av prosjektet:

Sak 114/19

Side 6 av 27

Kostnader kai Løkta

Hva kostnad

Entreprenørkostnad kr 5 190 000

Forprosjekt inkl. anskaffelse og kontrahering kr 50 000

Byggherreombud kr 0

SHA-koordinator kr 0

Uavhengig kontroll kr 20 000

Offentlig saksbehandling og gebyrer kr 10 000

Adm. og ledelse av prosjektet kr 30 000

Prisøkning kr 100 000

Usikkerhet/endringer og ikke spesifiserte kostn. kr 519 000

Totalt eks. mva kr 5 919 000

Vedlegg:

Sak 115/19

Side 7 av 27

ULOVLIGHETSOPPFØLGING

GNR. 30/1 KJETIL JOHANSEN

Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR gnr.30/1

Arkivsaksnr.: 19/389


115/19 Formannskap 09.12.2019


Med hjemmel i plan og bygningsloven § 32-8 og Byggesaksforskriften § 16-1 punkt b og §

16-2 ilegges Kjetil Johansen et gebyr på kr 5 000,- for sent innkommet søknad om tillatelse til

tiltak.

Bakgrunn:

Kjetil Johansen, hjemmelshaver til gnr 30/1 søkte den 15.07. 2011om igangsetting av tiltak -

utbygging av driftsbygning, inkludert utsprengning av tomt og dreneringsgrøft. Tillatelse er

gitt 21.10. 2011. I forbindelse med tomtearbeider for fjøs ønsket hjemmelshaver å utvide

tomten slik at han kunne etablere en gjødselkum samt lagringsplass for rundballer/silo. Denne

utvidelsen ble ikke omsøkt.

I ettertid har kommunen fått forespørsel om igangsettelse av arbeidet med å etablere

gjødselkum og lagringsplass (rundballer/silo) er i samsvar med plan- og bygningsloven samt

kommuneplanens arealdel og eventuelt må omsøkes.

Tiltaket (rundballedeponi) innbefatter sprenging og planering av ca. 2 500 m2. Inntil 10 000

m3 steinmasse, inklusiv tidligere omsøkt fjøstomt, er beregnet å ta ut. I følge hjemmelshaver

gjenstår det ca. 5 000 m3 å ta ut. Noe av dette er allerede sprengt ut men ikke knust.

Etter en befaring på eiendommen ble hjemmelshaver gjort oppmerksom på tiltakets omfang,

og det ble gitt stoppordre - med beskjed om at tiltaket var søknadspliktig. Den 24.05.19

mottok Dønna kommune søknad om tillatelse til tiltak. I saksbehandlingen ble tiltaket vurdert

ut fra lover og forskrifter vedrørende tiltakets art. Det ble ikke vurdert ulovlighet i forbindelse

med for sent innkommet søknad.

Historikk/tidslinje

23.09. 2011 (Sak 11/995)

Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett etter Plan- og bygningsloven (PBL) § 20-2

saksbehandling, jf. § 21.7 andre ledd. Driftsbygning i landbruket med samlet bruksareal (BRA)

mindre enn 1 000 kvm, jf. PBL § 20-2 bokstav b) 09 SAK10 § 3-2.

21.10. 2011 (Sak 11/995)

Det gis tillatelse til omsøkt tiltak (administrativt vedtak). I vedtaksbrevet vises det til søknad

mottatt 23.09. 2011. Søknaden er registrert inn 23.09. 2011.

Sak 115/19

Side 8 av 27

I saksutredningen, til formannskapets behandling 02.07. 2019, er det henvist til mottatt søknad

15.07. 2011., og vedtak fattet 21.10. 2011.

24.05. 2019 (Sak 19/389)

Søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-3, jf. § 20-1. Vesentlig

terrenginngrep.

Stemplet inn 24.05., registrert i arkivsystemet 27.05.).

31.05. 2019 (Sak 19/389)

Brev fra Ronny Olsen

Det har nå foregått masseuttak på eiendommen til Kjetil Johansen på Solfjellsjøen i ca.

2,5 år. I den forbindelse har jeg følgende spørsmål til Rådmann;

Er Rådmann klar over at det har foregått masseuttak på eiendommen til Kjetil

Johansen ca. 2,5 år?

Er Rådmann klar over at tiltaket ikke er omsøkt?

Er området regulert til masseuttak?

Har Rådmann noen formening om hvilke mengder som er tatt ut?

Er Rådmann klar over at Dønna Kommune kjøper masse fra uttaket?

Den 27.05. 2019 er det registrert søknad om vesentlige terrenginngrep på den aktuelle

tomta. Jeg har følgende spørsmål;

Er denne søknaden ferdigbehandlet?

Hvilke mengder er det søkt om?-Hvilket tidsperspektiv har masseuttaket i flg.

søknaden?

14.06. 2019 (Sak 19/389)

Positiv uttalelse fra landbrukssjefen – i forhold til omsøkt tiltak.

21.06. 2019 (Sak 19/389)

Tidligere søknad om tillatelse til tiltak (førstegang registrert 23.09. 2011 – sak 11/995) registreres

på sak 19/389.

02.07. 2019 (Sak 19/389)

Søknaden behandles i formannskapet (68/19).

Vedtak:

Saken utsettes i påvente av ulovlighetsoppfølging.

All aktivitet i området stoppes i medhold av plan-og bygningslovens § 32 pkt. 3, 4

Saken oversendes kontrollutvalget for gjennomgang av hvordan saken er håndtert av

kommunen.

22.10.2019 (SAK19/389)

Saken deles opp så den omfatter tillatelse til tiltak og ulovlighetsoppfølging

Vedtak, tillatelse til tiltak:

Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 20-1 gis Kjetil Johansen, hjemmelshaver gnr/bnr

Sak 115/19

Side 9 av 27

30/1 tillatelse til etablering av rundballe-/silodeponi på sin eiendom ved utsprenging av

inntil 10 000m2 løsmasse. Tillatelsen betinger at stuff arronderes i forhold til

omkringliggende terreng og sikres. Firma Johansen Maskin AS godkjennes som ansvarlig

utførende for graving og knusing av stein. Firma Niterex AS godkjennes som ansvarlig

utførende for sprengningsarbeider.

Vedtak, ulovlighetsoppfølging:

Saken sendes tilbake til administrasjonen med ønske om ytterligere opplysninger om

tidslinje for aktuelle hendelser i saken (befaring, stoppordre med mer). Det ønskes også

en klargjøring av innstilling da det er vanskelig å finne henvisning og meningsinnhold i

pkt. 2 i innstillinga. En ber også om en klarere argumentasjon og begrunnelse ut fra de

kriterier som ligger til grunn for gebyrets størrelse. Herunder også om tiltaket er

igangsatt av privatperson eller foretak.

Saka utsettes til rapport fra kontrollutvalget foreligger.

Saksutredning:

Kontrollutvalget behandlet henvendelsen fra Dønna kommune i møte 16.07. 2019 (sak

13/2019), og gjorde følgende vedtak:

Administrasjonssjef har i møte 16.07. 2019 gitt en muntlig redegjørelse for

kommunens tidligere og planlagte saksbehandling, jfr. formannskapets vedtak i sak

0068/19 [tredje ledd].

Kontrollutvalget foretar en fornyet gjennomgang av hovedtrekkene i saken etter at den

er å anse som er ferdigbehandlet fra kommunens side.

På bakgrunn av kontrollutvalgets vedtak, og formannskapets vedtak 22.20. 2019, tok

administrasjonen opp situasjonen, at både formannskap og kontrollutvalg ventet på hverandres

vedtak, med politisk nivå. Det ble avklart at behandlingen i Dønna kommune måtte

gjennomføres før saken kom tilbake til kontrollutvalget.

Videre saksutredning vil drøfte ulovlighetsoppfølgingen vedrørende for sent innkommet

søknad. Det vil si at søknadspliktig tiltak er igangsatt før den er omsøkt, jf. PBL § 20-2.

Kommunen har plikt til å forfølge ulovligheter jf. PBL § 32-1

Forholdet til overtredelsesgebyr

At et ulovlig forhold blir godkjent i ettertid, påvirker ikke bygningsmyndighetenes adgang til å

ilegge overtredelsesgebyr etter PBL § 32-8, og det vil heller ikke være noe formildende

moment ved en eventuell straffeutmåling dersom det blir reist straffesak. Her vises til PBL §

32-8. Overtredelsesgebyr:

Overtredelsesgebyr kan ilegges den som forsettlig eller uaktsomt:

a) prosjekterer, utfører eller lar prosjektere eller utføre et tiltak i strid med bestemmelser gitt

i eller i medhold av denne lov, eller i strid med vilkårene i tillatelse

b) utfører, lar utføre, bruker eller lar bruke tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse

etter denne lov

c) ikke utfører kontroll av tiltak i samsvar med bestemmelser om dette gitt i eller i medhold av

denne lov, og gitte tillatelser

d) bruker eller lar bruke byggverk eller del av byggverk eller areal uten at det foreligger

nødvendig tillatelse etter denne lov, eller bruken er i strid med bestemmelser gitt i eller i

medhold av denne lov, vedtak eller plan

Sak 115/19

Side 10 av 27

e) prosjekterer eller lar prosjektere, utfører eller lar utføre eller kontrollerer eller lar kontrollere

et tiltak som omfattes av § 20-3 uten at arbeidet blir forestått av kvalifiserte ansvarlige

foretak som har påtatt seg ansvarsrett etter § 23-3 andre ledd

f) gir uriktige eller villedende opplysninger til plan- og bygningsmyndighetene

g) tross skriftlig pålegg ikke oppfyller vilkår for midlertidig dispensasjon etter § 19-3

h) tross skriftlig pålegg ikke oppfyller plikten etter § 31-3 første ledd til å holde byggverk

og installasjoner i stand

i) ikke etterkommer skriftlig pålegg etter § 31-5 om å fjerne bygning eller rester av bygning

eller innretning, eller om å rydde tomta

j) tross skriftlig pålegg ikke oppfyller plikten etter § 28-2 til å treffe sikringstiltak

k) ikke etterkommer skriftlig pålegg etter § 29-6 tredje ledd om å treffe tiltak for å avhjelpe

ulempe fra bygningstekniske installasjoner

l) ikke etterkommer særskilt pålegg eller forbud, gitt i medhold av plan- og bygningsloven,

når kommunen først skriftlig har gjort ham kjent med at overtredelsesgebyr kan inntre hvis

forholdet ikke blir brakt i orden innen en fastsatt frist, og denne frist er oversittet.

Overtredelsesgebyr kan også ilegges ved overtredelse av forskriftsbestemmelser gitt i medhold av

loven, når det i forskriften er fastsatt at overtredelse av den aktuelle bestemmelse kan medføre

overtredelsesgebyr.

Den ansvarlige skal varsles særskilt før overtredelsesgebyr vedtas, og gis anledning til å uttale

seg innen en frist som ikke skal være kortere enn 3 uker. Forhåndsvarsel skal gis skriftlig.

Overtredelsesgebyr ilegges den ansvarlige av plan- og bygningsmyndighetene.

Overtredelsesgebyret tilfaller kommunen. Oppfyllelsesfristen er 4 uker fra vedtaket ble truffet,

med mindre annet er fastsatt i vedtaket.

Når en overtredelse som kan medføre overtredelsesgebyr er begått av noen som har handlet på

vegne av et foretak, kan overtredelsesgebyret ilegges foretaket. Dette gjelder selv om det ikke kan

anvendes overtredelsesgebyr mot noen enkeltperson.

Departementet gir forskrift med nærmere regler om gjennomføring av denne bestemmelsen,

herunder når overtredelsesgebyr kan ilegges, utmåling, renter og registrering av ilagt

overtredelsesgebyr. Det skal fastsettes et maksimumsbeløp for overtredelsesgebyret.

Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Overtredelsesgebyret hjemles i PBL § 32-8 punkt b.

Vurdering av gebyrstørrelse

Byggesaksforskriften § 16-1 a. Forhold som kan medføre overtredelsesgebyr. Gebyrets

størrelse, bokstav a)

Den som utfører eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 20-1, jf. § 20-2 og

§ 20-4 uten at det foreligger nødvendig tillatelse, ilegges gebyr:

1. inntil kr 10 000 der tiltaket for øvrig i det vesentlige er i overensstemmelse med

krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven

2. inntil kr 50 000 der tiltak ikke i det vesentlige er i samsvar med krav gitt i eller

med hjemmel i plan- og bygningsloven

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for

dette.

Sak 115/19

Side 11 av 27

Tiltakets ulovlighet vurderes til punkt 1. Inntil kr 10 000 der tiltaket for øvrig i det vesentlige

er i overensstemmelse med krav gitt i plan- og bygningsloven, jf. Innvilget tillatelse i sak

19/389.

Byggesaksforskriften § 16-2 Utmåling av overtredelsesgebyr:

1. Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på hvor alvorlig

overtredelsen er.

2. Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse etter § 16-1 første ledd bokstav a til e kan

det legges vekt på om eventuelt pålegg som nevnt i plan- og bygningsloven § 32-8 bokstav g

til l er fulgt.

I forhold til PBL § 32-4 g-l, som omhandler skriftlige eller særskilte pålegg i forhold til

eventuell dispensasjon, fjerning, stans osv. – ble det gitt stoppordre 02.07. 2019. Denne ble

oppfylt.

g) tross skriftlig pålegg ikke oppfyller vilkår for midlertidig dispensasjon etter § 19-3

h) tross skriftlig pålegg ikke oppfyller plikten etter § 31-3 første ledd til å holde byggverk

og installasjoner i stand

i) ikke etterkommer skriftlig pålegg etter § 31-5 om å fjerne bygning eller rester av bygning

eller innretning, eller om å rydde tomta

j) tross skriftlig pålegg ikke oppfyller plikten etter § 28-2 til å treffe sikringstiltak

k) ikke etterkommer skriftlig pålegg etter § 29-6 tredje ledd om å treffe tiltak for å avhjelpe

ulempe fra bygningstekniske installasjoner

l) ikke etterkommer særskilt pålegg eller forbud, gitt i medhold av plan- og bygningsloven,

når kommunen først skriftlig har gjort ham kjent med at overtredelsesgebyr kan inntre hvis

forholdet ikke blir brakt i orden innen en fastsatt frist, og denne frist er oversittet.

I det etterfølgende vurderes saken opp mot bestemmelsene i Byggesakforskriften §16-2, punkt

3-7.

3. Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse etter § 16-1 første ledd bokstav a til e, g

og h kan det legges vekt på om overtrederen åpenbart kjente til at handlingen var i strid med

krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.

Vurderes som ikke aktuell i denne saken.

4. Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på om overtrederen

ved gjentatte anledninger har vært ansvarlig for forhold som kan medføre overtredelsesgebyr.

Dette er ikke tilfelle i denne saken.

5. Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på om overtredelsen

bidrar til økonomisk gevinst, herunder om overtredelsen medfører at tiltaket eller

eiendommen får en markert høyere økonomisk verdi.

Det er Kjetil Johansen som søker, jf. tiltakshavers underskrift på søknaden. Det søkes om

etablering av rundballedeponi/utstyrslager for å tilfredsstille behov i landbruksdriften/

organisasjonsnummeret. Dette ansees for å være en naturlig del av en driftsenhet i landbruket,

og medfører ingen økonomisk gevinst eller markert høyere verdi.

Sak 115/19

Side 12 av 27

6. Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på om overtredelsen

er gjort i vinnings hensikt. Ved vurderingen vektlegges om overtredelsen er gjort av

profesjonelle aktører.

Saksbehandler kan ikke se at tiltaket er gjort med vinningshensikt da tiltakets art er en naturlig

del av en landbruksdrift.

7. Det kan legges vekt på om overtredelsesgebyret vil virke urimelig ut fra overtrederens

økonomiske situasjon.

En slik vurdering ansees som ikke aktuell i denne saken, jf. konklusjonen i punkt 5 og 6 i

saken over.

Vurdering/oppsummering:

Tiltakshaver er ikke tidligere gitt overtredelsesgebyr. En kan heller ikke se at tiltaket medfører

en markert høyere økonomisk verdi på eiendommen. Tiltaket er igangsatt på egen eiendom,

medfører ingen ulempe eller hindring for naboer, er ikke til hinder for kommunens planverk,

og vurderes derfor som middels alvorlig.

I denne saken ligger også til grunn at det er privatpersonen Kjetil Johansen som er søker, ikke

organisasjonsnummeret. I vurderingen her er det ikke tatt hensyn til eventuelt salg av

steinmasser fra tiltaket. Dette med bakgrunn i at gjeldende tiltak allerede var nevnt i søknaden

fra 2011, og da som en del av en utviklingsplan for gårdsbruket/eiendommen.

Denne betraktningen gjelder også i forhold til PBL § 32.8, femte avsnitt;

Når en overtredelse som kan medføre overtredelsesgebyr er begått av noen som har

handlet på vegne av et foretak, kan overtredelsesgebyret ilegges foretaket. Dette

gjelder selv om det ikke kan anvendes overtredelsesgebyr mot noen enkeltperson.

I forhold til vurdering av størrelsen på overtredelsesgebyret gjenstår da følgende overtredelse:

For sent innkommet søknad.

Med bakgrunn i ovenstående, og med vekt på at overtredelsen ansees som middels alvorlig jfr.

byggesaksforskriften § 16-2, settes overtredelsesgebyret til kr 5 000,-.

Vedlegg:

Sak 116/19

Side 13 av 27

GEBYRREGULATIV 2020

Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 231



116/19 Formannskap 09.12.2019

/ Kommunestyre


1. Kommunestyret vedtar «Gebyrregulativ 2020» for Dønna kommune der følgende

endringer fra gebyrregulativ 2019 gjøres gjeldende:

- Vannavgiften holdes på 2019-nivå, dvs. 0 % økning

- Avløpsavgiften reduseres med 24 %

- Slamtømmeavgiften økes med 23 %

- Gebyr for byggesak, område- og reguleringsplaner og kartlegging, deling og

registrering av eiendom økes med 2 %

- Gebyr for saksbehandling av konsesjonssaker holdes på 2019-nivå, dvs 0 % økning

2. Regulativet gis virkning fra 1.1. 2020.

3. Regulativet gis ikke tilbakevirkende kraft.

4. Gebyr for feie- og tilsynsgebyr settes i henhold til vedtak i Alstahaug kommunestyre.

5. Gebyr for renovasjon settes i henhold til vedtak i SHMIL sitt representantskap.

6. Den kommunale egenandelen for renovasjon holdes uforandret på kr. 100,-.

Bakgrunn:

Gebyrregulativ i Dønna kommune berører alle aktuelle områder innenfor teknisk drift og

landbruk.

Gebyrene er hjemlet som følger:

Vann og avløp:

Lokal forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Dønna kommune. Vedtatt av Dønna

kommunestyre i sak 18/706 i møtet 6/11 2018.

Bygge- og meldingssaker, delingssaker, plansaker og oppmåling.:

Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985, med endringer sist ved lov av 13. juni 1997.

Matrikkelloven med matrikkelforskriften

Eierseksjonsloven

Landbruk- og næring:

Konsesjonslover med forskrifter

Jordloven

Sak 116/19

Side 14 av 27

Saksutredning:

Dønna kommune har over mange år hatt et gebyrregulativ som har vært både lokal forskrift og

gebyrregulativ. I 2018 ble regulativet ombygget slik at vi nå har en lokal forskrift for vann- og

avløpsgebyrer og et rent gebyrregulativ. Den lokale forskriften ble vedtatt av Dønna

kommunestyre i sak 18/706, i møte 6/11 2018, og gjelder for en periode på 10 år.

Gebyrregulativet vedtas årlig.

Ved beregning av avgiftene tilknyttet VA- tjenestene har kommunestyret i møte 18/12 2008

sak 159/2008 vedtatt at disse tjenestene skal være til selvkost. Utgiftene til disse tjenestene er

satt opp som følger.

Direkte kostnader:

Dette er direkte driftsutgifter på tjenesten.

Kapitalkostnader:

Avskrivninger av investeringer og kalkulatoriske renter på rest av investeringen.

Indirekte kostnader:

Dette er kostnader som indirekte knyttet til drift av tjenesten, slik som fakturering, regnskap,

IKT, sentralbord, oppmåling, osv. Vann- og kloakkavgiften har siden 2006 vært delt opp i en

abonnementsavgift og en forbruksavgift. Dette følger av Lov av 31.05.74 og kommunale vass-

og kloakkavgifter § 3, samt Forskrift om begrensning av forurensning (kap. 11) av 01.07.

1974, sist endret 15.12. 2005.

Abonnementsgebyr:

Årsgebyrets faste del, som skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller

avløpstjenester.

Forbruksgebyr:

Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt forbruk avlest på vannmåler eller

stipulert forbruk etter areal). Stipulert forbruk beregnes ut fra eiendommens bruksareal

(BRA).

Beregningen av de stipulerte gebyrene for vann og avløp har tidligere vært beregnet i tre

kategorier for boligeiendom/fritidseiendom:

1. 0-200 m2 (BRA)

2. 201-225 m2 (BRA)

3. 226-250 m2 (BRA)

Denne inndeling er for grov - og er nå bygget om slik at stipulert forbruk beregnes utfra

faktisk bruksareal på bygningen som er tilknyttet. Det gjør nå at alle som har stipulert forbruk

betaler i forhold til eksakt størrelse på bolig, fritidseiendom, næringsbygg osv.

Gebyrregulativet for 2018 og tidligere år, har gitt eiere av mindre bygg et stipulert forbruk

som har vært uforholdsmessig høyt. Mens eiere av store bygninger har hatt et stipulert

forbruk som har vært uforholdsmessig lavt. Dette er det nå rettet opp i med det nye regulativet

- gjeldende fra 2019.

Sak 116/19

Side 15 av 27

Abonnementsgebyret har heller ikke vært differensiert i tidligere regulativ. Det betyr at

tidligere har man kun betalt et abonnementsgebyr uavhengig av hvor stort forbruket har vært.

Nå er abonnementsgebyret vektet mer opp mot forbruk, og eiendommer med høyt forbruk

betaler et høyere abonnementsgebyr enn eiendommer med lavt forbruk.

Det er da to forhold som regulerer det årlige gebyrregulativet:

1. Lokal forskrift vedtatt i kommunestyresak 18/706

2. Årlig gjennomgang av selvkostområdene med fokus på regnskapstall foregående år,

samt størrelse/forvaltning av selvkostfond.

Gebyrregulativet er fra 2019 bygd opp som vedtatt i lokal forskrift.

Det er i møte den 15.10. 2019 gjennomført en gjennomgang av selvkostregnskapet, og gjort

opp status vedrørende selvkostfondene med hjelp av selvkostverktøy Momentum Selvkost

Kommune og Siviløkonom/konsulent fra EnviDan AS.

I selvkostrapport fra EnviDan AS fremkommer følgende:

Vannverket:

Selvkostfond pr. 1.1. 20 er pålydende kr. 2 698 873.

Selvkostfondet belastes med kr. 624 387 i 2020.

Det forslås å bruke av selvkostfond de påfølgende 3 år, og holde vannavgiften på 0 % økning.

Kostnadsdekningen vil da være på 90-91 % de påfølgende 3 år

Avløp:

Selvkostfondet står i kr. 0,-.

Kostnadsdekningen er på 112,9 %

Det foreslås å redusere avløpsgebyret med 24 % i 2020 for å nærme seg 100 %

kostnadsdekning.

Slamtømming:

Selvkostfondet står i kr. 0,-.

Kostnadsdekningen er på kr. 98,9 %, og er på dalende tendens.

Det foreslås å øke slamtømmegebyret med 23 % i 2020 for å justere mot 100 %

kostnadsdekning.

Feie- og tilsynsgebyr:

Gebyr for feie- og tilsynsgebyr settes i henhold til vedtak i Alstahaug kommunestyre.

Innstilling til formannskap og kommunestyret i Alstahaug er:

Rett røykpipe inntil 11 meters lengde kr. 572,- (Bolig og fritidshus). (Dønna kr. 464,- i

2019)

Rett røykpipe over 11 meters lengde kr. 703,-.

Behandling av fyrverkerisøknad kr. 3.769 pr. søknad. (Dønna kr. 0,- i 2019)

Serviceoppdrag feie- og tilsynstjenesten kr. 1.025,- pr. time.

Sak 116/19

Side 16 av 27

Renovasjon:

Representantskapsmøtet til SHMIL vedtar i november gebyrene for påfølgende år. Dette møtet

har ikke vært avholdt innen frist for ferdigstillingen av disse saksdokumentene. Det foreslås at

kommunestyret følger vedtaket i representantskapet til SHMIL, og at den kommunale

egenandelen setter til kr. 100,- Samme nivå som 2018 og 2019.

Landbruk og næring:

Gebyr for saksbehandling av konsesjonssaker økte fra 2018 til 2019 med kr. 500,-. Det forslås

å holde dette på samme nivå i 2020.

Konsesjonssaker (enkle): Kr. 2 000,-

Konsesjonssaker (andre): Kr. 4 500,-

Byggesak:

Det foreslås en generell økning tråd med forventet konsumprisindeks på 2,0 %.

Område- og reguleringsplaner m.m.:


Kartlegging, deling og registrering av eiendom:


Vurdering:

Omlegging av gebyrene for vann- og avløp, som vedtatt i 2018 - er nødvendige for å få et mer

presist stipulert forbruk for eiendommene som er tilknyttet kommunalt vann og avløp. På

grunn av at Dønna kommune, i tidligere regulativ, har inndelt eiendommene i grove

størrelsesgrupper har avgiftene for den gjennomsnittlige forbruker vært for høy.

Når Dønna kommune måles opp mot andre kommuner er det på en standard bolig på 120m2. I

denne statistikken har vi kommet dårlig ut, ettersom en bolig på 120 m2 har hatt samme avgift

som en på 200 m2 hos oss. Dette er det nå ryddet opp i, og kundene betaler nå i forhold til

bruksareal og i forhold til et mer reelt stipulert forbruk.

En nøye og årlig oppfølging av selvkostregnskapet (november) med påfølgende etterkalkyle

(januar) vil være med på å holde avgiftsnivået så korrekt som mulig - uten å måtte gjøre de

store årlige endringene/hoppene i avgiftsgrunnlaget.

Vedlegg:

Sak 117/19

Side 17 av 27

REKRUTTERINGSTILTAK FOR SYKEPLEIERE OG VERNEPLEIERE

Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 411



117/19 Formannskap 09.12.2019

/ Kommunestyre


Dønna kommune vedtar følgende tiltak for å rekruttere og beholde sykepleiere og vernepleiere

(justering av vedtak fra 26. februar 2019):

1. Lønnsmodell for sykepleiere og vernepleiere

0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år

Minimumslønn

sentralt

410 000 420 000 430 000 440 000 450 000 500 000 505 000

Lokalt tillegg 30 000 30 000 30 000 30 000 30 000 30 000 50 000

Ny minimums-

lønn lokalt

440 000 450 000 460 000 470 000 480 000 530 000 555 000

2. Utdanningsstipend

Sykepleierstudenter i siste del av studiet (etter at de har fullført 120 studiepoeng) kan søke om

30.000 i stipend mot 2 års bindingstid etter fullført studium.

3. Innplassering av personell

Det forutsettes at lønnsmodellen er å forstå som en endring av minimumslønn. Ved

innplassering i det nye regulativet er det kun kompetansetillegg som «flyter på toppen».

Innplassering i det nye regulativet skjer etter drøftinger med fagforeningene. De som omfattes

er sykepleiere/vernepleiere ved sykehjem, hjemmetjeneste og legekontor/ helsestasjon. Ledere

med slik utdanning omfattes også. For dem som ikke er lønnsplassert i stigen skal det gjøres

en vurdering av innplasseringen ved gjennomføring av drøftingene.

Bakgrunn:

Kommunestyret vedtok, i sak 13/19, nye lønnsbestemmelser som rekrutteringstiltak for

sykepleiere og vernepleiere.

Bakgrunnen for saken var at kommunen har en utfordring i å rekruttere tilstrekkelig antall

sykepleiere. Nedlegging av sykepleierstudiet i Sandnessjøen merkes godt, og i perioder brukes

det bemanningsbyråer for å fylle ledige stillinger. Dette er dyrere og dårligere enn eget

personell. Rekruttering av sykepleiere/vernepleiere er et problem som gjelder hele landet, og

det forventes at utfordringene blir større i fremtiden.

Sak 117/19

Side 18 av 27

For å oppfylle kravene, som blir stilt til kommunens tjenester, må vi være i stand til å

rekruttere og beholde ansatte med riktig kompetanse. Dette gjelder særlig sykepleiere, som har

en nøkkelrolle i pleie- og omsorgstjenestene, men også vernepleiere.

Etter at saken var vedtatt ble det gjennomført drøftinger med de ansattes fagforeninger om

innplassering i det nye systemet. Samtidig som det sentrale lønnsoppgjøret «spiste opp» de

tilleggene som er gitt i avtalen. Etter samtaler med KS viser det seg at det ikke er anledning til

å praktisere lønnssystemet slik vi har gjort, med innplassering på 10 års ansiennitet (slik det

også fremgår av lønnspolitisk plan for Dønna kommune). Ansatte skal uansett plasseres med

en grunnlønn, og ha tillegg for ansiennitet.

I tillegg er det i det gamle vedtaket ikke klart uttalt at tilleggene skal komme på toppen av det

som gis sentralt, slik at det ble uklart etter endringer i det sentrale oppgjøret.

Vurdering:

Vedtaket slik det ble gjort av kommunestyret i februar var som følger:

1. Lønnsmodell for sykepleiere og vernepleiere 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år

Hovedtariffavtalen 386 200 393 700 401 200 407 200 426 600 446 800 465 300

Lokal stige.

Begynner på lønn

tilsvarende 10 års

ansiennitet +

476 800 515 300

2. Utdanningsstipend

Sykepleierstudenter i siste del av studiet (etter at de har fullført 120 studiepoeng) kan

søke om 30.000 i stipend mot 2 års bindingstid etter fullført studium.

3. Innplassering av personell

Det forutsettes at lønnsmodellen er å forstå som en endring av minimumslønn. Ved

innplassering i det nye regulativet er det kun kompetansetillegg som «flyter på

toppen».

Innplassering i det nye regulativet skjer etter drøftinger med fagforeningene. De som

omfattes er sykepleiere/vernepleiere ved sykehjem, hjemmetjeneste og

legekontor/helsestasjon. Ledere med slik utdanning omfattes også. For dem som ikke

er lønnsplassert i stigen skal det gjøres en vurdering av innplasseringen ved

gjennomføring av drøftingene.

Med bakgrunn i at deler av dette vedtaket blir ansett som tariffstridig, og beløpene er tatt igjen

av sentrale forhandlinger, er det avholdt nye drøftinger om en varig avtale. Det forrige

vedtaket tok utgangspunkt i at nye sykepleiere skulle plasseres rett inn i trinnet for l0 års

ansiennitet. Dette gir utilsiktede virkninger, og slik ordningen var tenkt ville det være

tariffstridig. Forutsetningen i lønnssystemet er at det avtales et kronetillegg som hele tiden

flyttes med når det gis tillegg for ansiennitet. Man kan ikke unngå å gi tillegg for ansiennitet.

Etter drøfting mellom administrasjonen og fagforeningene er det enighet om å anbefale at

følgende lønnsstige vedtas:

Sak 117/19

Side 19 av 27

0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år

Minimumslønn

sentralt

410 000 420 000 430 000 440 000 450 000 500 000 505 000

Lokalt tillegg 30 000 30 000 30 000 30 000 30 000 30 000 50 000

Ny minimums-

lønn lokalt

440 000 450 000 460 000 470 000 480 000 530 000 555 000

Dette vil også innebære endring av punktet i Lønnspolitisk plan som viser til 10 års

ansiennitet for nyansatte.

Sykepleierforbundet ba også om at det vurderes større utdanningsstipendender, men det

innstilles ikke på endringer i punktet som gjelder stipendordninger denne gang.

Fagforbundet var også enige i tiltakene, men er også bekymret for at lønnstiltakene vil skape

uro blant andre arbeidstakere i kommunen. Saksbehandler er enig i at dette kan være en

utfordring, men mener at det er nødvendig med tiltak for å sikre arbeidskraft til viktige

tjenesteområder i kommunen. Det vises også til vurderingen som ble gitt ved forrige

behandling.

Kampen om arbeidskraften er en sammensatt prosess som består av å rekruttere

medarbeidere, og deretter beholde dem. Hvilke tiltak som er effektive varierer noe

med tanke på livsfase og type stillinger. Det er mange forhold utenfor arbeidsplassen

som også er viktige.

Når det gjelder andre rekrutteringstiltak så har kommunen blant annet satt av midler

til kompetanseløft i skolen. Dette har ført til at mange lærere har fått

kompetansepåfyll, og det legges til rette for videreutdanning på mange fagområder.

Lønn brukes også som virkemiddel, blant annet for sykepleiere, ingeniører og leger.

Det gjennomføres også egne tiltak for å bedre veterinærsituasjonen, der kommunen

tilrettelegger med egne lokaler og utstyr for at veterinærene skal kunne drive privat

praksis, i håp om at det skal virke rekrutterende.

I rekrutteringsarbeid er det mange elementer som ligger utenfor arbeidsplassen. Det

er investert mye i skole og flerbrukshall, og det bygges ny barnehage. Kommunen har

også vedtatt en boligpolitisk handlingsplan, og har satt av penger i 2019 for å kunne

tilby stimuleringstiltak for boligbyggere. Alt dette er forhold som kan påvirke

rekruttering.

Det drives også stedsutvikling, blant annet gjennom nærmiljøprosjektet, og det

bosettes flyktninger. Med midler tildelt fra IMDI gjennomføres det også et forprosjekt

som ser på muligheten for å kvalifisere flyktninger og andre innvandrere til yrker der

det er jobbmuligheter.

I kontaktmøtet med fagforeningene den 30. januar ble det gjort en vurdering av

rekrutteringsbehov i kommunens organisasjon. Med den økende andelen eldre

fremover, parallelt med færre barn og færre personer i arbeidsdyktig alder, peker

Helse- og omsorgssektoren seg ut som et område der det er behov for

rekrutteringstiltak i utdanningsgruppene. Når det gjelder fagarbeiderstillinger er det

Sak 117/19

Side 20 av 27

opprettholdelse av tilstrekkelig antall lærlingeplasser som er et viktig tiltak, sammen

med tilfredsstillende stillingsprosenter.

Når det gjelder skole- og barnehage viser prognosene at det blir betydelig færre barn

framover, og at det ikke ser ut til å være nødvendig med tiltak akkurat nå. Det vil

likevel være enkeltstillinger det kan være vanskelig å rekruttere til, f.eks. når det

gjelder lederstillinger eller på Løkta.

For en kommune med økonomiutfordringer er det vanskelig å innføre

rekrutteringstiltak som øker kommunens lønnsutgifter. Dette er ikke noe som gir

uttelling i inntektssystemet og tiltakene må finansieres av driften. På sikt vil en høyere

lønnsutvikling enn snittet kunne medføre at tjenestene må utføres av færre ansatte.

Slike lønnstiltak fungerer så lenge nabokommunene ikke gjør noe tilsvarende. Når

tiltakene kopieres av andre blir rekrutteringsproblemet det samme, men med høyere

utgifter for alle.

Likevel finnes det også en kostnad hvis man ikke foretar seg noe. Bemanningsbyråene er dyre

og vikarbruk fører til økt belastning på de fast ansatte. Bemanningsbyråene sliter også mer enn

før med å skaffe vikarer. Tilstrekkelig tilgang på kvalifiserte medarbeidere er en forutsetning

for å gi gode tjenester. Kostnadsmessig skiller den nye lønnsavtalen seg lite fra den gamle.

Det er snakk om å legge seg 50 000,- over tariffavtalt minstelønn for 16 års ansiennitet.

Innstillingen til punkt 2 og 3 er det samme som tidligere, mens punkt 1 har tatt inn den nye

lønnsbestemmelsen. Dette innebærer også at det ses bort fra bestemmelsen i Lønnspolitisk

plan om at sykepleierne skal innplasseres med 10 års ansiennitet.

Vedlegg: Drøftingsprotokoll

Sak 118/19

Side 21 av 27

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER

Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H43



118/19 Formannskap 09.12.2019

/ Kommunestyre


Dønna kommune tiltrer den interkommunale handlingsplanen mot vold i nære relasjoner

«Våge å se – tørre å spørre – tørre å handle» utarbeidet av Vefsn kommune.

Bakgrunn:

Helgeland krisesenter har tatt initiativ til en felles handlingsplan for samarbeidskommunene

Vefsn, Herøy, Dønna, Alstahaug, Leirfjord, Hemnes, Grane og Hattfjelldal.

Vefsn kommune er vertskommune for krisesenteret. Krisesenteret omfatter 7 kommuner i

tillegg til vertskommunen, og er en lovpålagt oppgave for kommunene.

Av nasjonale føringer er Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) lagt til grunn

ved utarbeidelse av planen: «Samfunnets viktigste oppgave er å beskytte sine borgere. At

mennesker blir utsatt for vold og overgrep angår oss alle. Vold og overgrep får først og

fremst følger for den som rammes. Det er også et samfunnsproblem og et folkehelseproblem

som kan medføre betydelige fysiske og psykiske problemer. Vold har store kostnader i form av

økte behov for hjelpetiltak i skolen, psykisk og fysisk helsehjelp, barneverntiltak,

krisesentertilbud, sosialtjenester og politiressurser. Det anslås at vold i nære relasjoner

koster det norske samfunnet mellom 4,5 og 6 mrd. kroner årlig (2010-kroner). Bak tallene er

det enkeltpersoner og skjebner. Barn og voksne blir utsatt for store belastninger og noen blir

skadet for livet. Å utsettes for vold kan begrense den enkeltes liv og muligheter til å realisere

sine mål, drømmer og ambisjoner».

Vurdering:

Formålet med denne interkommunale handlingsplanen er tredelt:

Å forebygge og øke fokus på temaet vold i nære relasjoner.

Å sikre at berørte parter får et tilrettelagt og helhetlig hjelpetilbud.

Øke kunnskapsnivået til kommunens medarbeidere og videreutvikle samarbeidet

mellom faggrupper, instanser og forvaltningsnivå.

Planen gir en god innføring i utfordringene knyttet til vold i nære relasjoner og gir en grei

oversikt. Planen er ment å være et virkemiddel for både å forebygge, avdekke og hjelpe

voldsutsatte. Planen ansvarliggjør den enkelte gjennom å avklare grensene mellom meldeplikt,

avvergeplikt og taushetsplikt. Planen inneholder tiltakskort med konkret veiledning for hva

man bør se etter og hvordan man bør handle.

Dønna kommune har ikke tidligere hatt handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Planen har

ikke vært på høring i Dønna, og det foreslås at kommunen tilslutter seg planen slik den

Sak 118/19

Side 22 av 27

foreligger (det legges opp til det tilsvarende i Alstahaug og Herøy). Forslaget til

interkommunal handlingsplan «Våge å se – tørre å spørre – tørre å handle» er nå vedtatt i flere

av kommunene. Det var opprinnelig aktuelt å utarbeide en egen plan for HALD-kommunene.

Hver enkelt kommune kan i tillegg vedta sin lokale tiltaksdel.

Handlingsplaner mot vold i nære relasjoner skal bidra til at kommunene har fokus på å

forebygge og avdekke vold og overgrep, samt at berørte får et tilrettelagt og helhetlig tilbud.

Selv om det ikke er lovpålagt å ha en slik handlingsplan, er kommunen pålagt å ha

hjelpetilbud til voldsutsatte. Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner kan hjelpe

kommunen til å sikre de lovpålagte tjenestene.

Vedlegg:

«Våge å se – tørre å spørre – tørre å handle» - handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Sak 119/19

Side 23 av 27

MØTEPLAN 2020

Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 033



119/19 Formannskap 09.12.2019

/ Kommunestyre


Kommunestyret godkjenner den framlagte møteplan for politiske utvalg i kommunen som

retningsgivende for utvalgenes møteavvikling i 2020.

Bakgrunn:

Kommunen har i en årrekke avviklet møtene i de mest sentrale politiske utvalg etter en på

forhånd vedtatt møteplan. Dette har betydning for administrasjonens arbeidsplanlegging, og

dermed også servicegraden til kommunens innbyggere og andre som tar opp saker som krever

politisk behandling. Møteplanen gir også forutsigbarhet for utvalgsmedlemmene.

Saksutredning:

I 2019 ble ett formannskapsmøte avholdt i «friluft» (Skaga), øvrige formannskapsmøter ble

gjennomført på kommunehuset. Med unntak for ett ekstraordinært, som ble avholdt under

budsjettdugnaden i Mosjøen.

Flytting av møter, ut av kommunehuset gjør kommunens politiske virksomhet mer synlig.

Det betyr noe mer arbeid for administrasjonen, noe som veies opp av de positive effektene. I

forslaget til møteplan for 2020 er det ikke foreslått hvor møtene skal avvikles.

Rådmannen har, med bakgrunn og erfaring fra tidligere års møteplaner utarbeidet forslag til

møteplan for 2020. I forslaget til møteplan er det forsøkt å ta hensyn til vinter- og høstferie og

bevegelige helligdager. Vanligvis er det ett kommunestyremøte i april. På grunn av påsken,

og at det vanligvis er 14 dager mellom møte i formannskap og kommunestyre, så er dette

foreslått 5. mai.

Videre er det lagt inn ett formannskapsmøte i desember, basert på erfaringen om at det blir

hektisk (spesielt for administrasjonen) med både budsjettbehandling og ordinære saker til

møtet i slutten av november. Datoen for årets siste møter i AMU og administrasjonsutvalget er

lagt noe senere enn tradisjonelt. Dette er gjort for at disse utvalgene skal få anledning til å

uttale seg om formannskapets forslag til årsbudsjett og økonomiplan.

I møteplanen er ikke møtene i driftsutvalget lagt inn. Dette er naturlig å gjøre dette når

utvalget er konstituert, og reglementet er vedtatt. Møtene i eldreråd og ungdomsråd er heller

ikke lagt inn. Disse møtedatoene har heller ikke tidligere blitt vedtatt av kommunestyret, men

har blitt tilpasset saksmengde og aktuelle saker. Datoene blir bestemt i samråd mellom rådets

leder og administrasjonen.

Sak 119/19

Side 24 av 27

Måned/utvalg AMU ADM.UTV. FORMANNSKAP KOMMUNESTYRE

Januar 21.

Februar 4. 11. 25.

Mars 10. 24.

April 21. .

Mai 26. 14. 5.

Juni. 2. 9. 23.

Juli 9. (friluftsmøte)

August 25.

September 1. 8. 15. 29.

Oktober 29. 20.

November 10., 24. (budsjett) 3.

Desember 8. 1. 7. (mandag, p.g.a.

utsending av

kommunestyrepapirer

den 8.)

15.

Kommunestyremøter på tirsdager – møtestart kl. 09:30.

Formannskapsmøter på tirsdager – møtestart kl. 08:30

Administrasjonsutvalgsmøter på tirsdager – møtestart kl. 08:30.

AMU-møter på tirsdager – møtestart kl. 08:00.

Vurdering:

I forslaget til møteplan for 2020 er det tatt hensyn til fastsatte frister i reglement for

kommunestyre, formannskap og administrasjonsutvalg - når det gjelder utsending av

saksframlegg og innkalling i forkant av møtene. Samt nødvendig tid til etterarbeid fra

formannskap før sluttbehandling i kommunestyret.

Rådmannen foreslår at det også i 2020 forsøkes det å legge enkelte av formannskaps- og

kommunestyremøtene til andre steder enn møterom på kommunehuset.

Vedlegg:

Ingen vedlegg

Sak 120/19

Side 25 av 27

SYKEFRAVÆRSRAPPORTERING 2.TERTIAL 2019

Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: 461 &14



8/19 Administrasjonsutvalg 03.12.2019

120/19 Formannskap 09.12.2019

/ Arbeidsmiljøutvalg


De fremlagte sykefraværsrapporter for 2.tertial 2019 til etterretning

Bakgrunn: Som et ledd i arbeidet med å redusere sykefraværet blant kommunalt ansatte, har man valgt å

innføre sykefraværsrapportering hvert tertial til formannskapet. Dette er et av flere tiltak for å nå

målet om redusert sykefravær.

Saksutredning:

Det er i Dønna kommune satt følgende mål for sykefraværet: Dønna kommune skal ikke ha et

sykefravær som overstiger 5,6 %. I 2018 var sykefraværet for hele kommunen 8 %. Sum

sykefravær 1.tertial 2019 var på 7,3 % og 2.tertial 2019 på 6,1 %.

Enheter 2018 1.tertial 2019 2.tertial 2019

Landbruk 0,6 % 0 % 0,7 %

DBU 6,7 % 6,5 % 5,8 %

Rådmannens stab 2,1 % 7,2 % 17,7 %

Løkta oppvekstsenter 1,3 % 0,4 % 0,3 %

Dønna barnehage 17,1 % 17 % 21,6 %

Legekontor og helsestasjon 1 % 1 % 2,5 %

Hjemmetjenesten 13,4 % 11,3 % 5,2 %

DOS 8,4 % 7 % 7,3 %

Teknisk 8,5 % 7 % 1,4 %

Dønna voksenopplæring 14,3 % 9,7 % 0 %

Sykefraværet i Dønna kommune har hatt følgende utvikling de siste årene:

2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011

8 % 7,6 % 8,9 % 5,2 % 7,4 % 8,3 % 8,7 % 5,8 %

Sak 120/19

Side 26 av 27

Vurdering:

Sykefraværet i 2018 var høyt (8 %). Sykefraværet for 1.tertial 2019 er på 7,3 %, noe som er en

nedgang på 1,9 % når en sammenligner med 1.tertial 2018. Den positive trenden fortsetter

2.tertial 2019 hvor sykefraværet er 6,1 %. Dette er en nedgang på 0,4 når en sammenligner med

2.tertial 2018.

Sykefraværet skyldes i hovedsak langtidssykemeldinger. Enhetene rapporter om at det

gjennomføres oppfølgingssamtale og dialogmøter.

Det er avklart at det skal kjøres oppfølging på de enhetene som har sykefravær over 8 %. For

2.tertial 2019 gjelder dette enhetene: Dønna barnehage og rådmannens stab. Enhetene landbruk,

Løkta oppvekstsenter, legekontor og helsestasjon, teknisk og voksenopplæringen har meget lavt

sykefravær i perioden.

Dønna omsorgssenter:

DOS har 2 langtidssykemeldte. Det er ingen innmeldte yrkesskader i perioden. Sykefraværet

følges opp etter gjeldende retningslinjer og frister satt av NAV. Sykefraværet er tema på

månedlige tillitsvalgtmøter og på personalmøter minst 2 ganger i året.

Opplæring i ergonomi er utført i samarbeid med ETAC. Det er fortsatt behov for å jobbe tett mot

ansatte for å komme i dialog i forkant av tilrettelegging slik at fravær/legemeldt fravær unngås.

Ansatte kan bli flinkere til å ta kontakt med ledere i forkant for å få tilrettelegge og unngå fravær.

Ny elektronisk sykefraværsoppfølging oppleves som svært positivt, spesialt forenklingen av

oppfølgingsplaner gjør at den ansatte får mere ansvar og styring.

Hjemmetjenesten:

Det er per dato ingen langtidssykemeldte i avdelingen. Det har bare vært kortere sykemeldinger

(3-6 dager).

Dønna barnehage:

Sykefraværet er høyt, og det skyldes langtidssykemeldinger. Sykefraværet er ikke relatert til

barnehagen. Fraværet vil gå betraktelig ned fra neste kvartal.

Sykefraværet følges opp etter gjeldende retningslinjer fra kommunen og NAV. Det er blitt

gjennomført medarbeidersamtaler med hver enkelt på vårhalvåret. Barnehagen jobber med

personalklima, og har fokus på det psykososiale miljøet. Barnehagen har fokus på sykefravær på

personalmøter og ledermøter.

Rådmannens stab:

Sykefraværet er høyt for rådmannens stab 1.tertial. Dette skyldes langtidssykemeldinger.

Oppfølging gjennomføres etter gjeldende rutiner. Det har vært avholdt dialogmøter med

arbeidstakere, lege og Nav.

Dønna barne- og ungdomsskole:

Sykefraværet har fortsatt å gå ned sett opp mot forrige år og forrige tertial. Skolen har færre

langtidssykemeldinger og fraværet ventes på årsbasis å ligge under fjoråret.

Oppfølgingstiltak: Oppfølgingssamtaler/planer for den enkelte sykemeldte, herunder også dialog

med Nav/lege og arbeidstaker.

Sak 120/19

Side 27 av 27

Følgende tiltak er satt i verk i 2019:

Nye rutiner for oppfølging av sykefravær.

Opplæring nye verneombud med IA-kontakten.

Felles kursdag 5.september for enhetsledere, verneombud og tillitsvalgte hvor temaet var

rolleavklaring i forhold til oppfølging av sykefravær. Kompetansedagen ble arrangert med

bistand fra Arbeidslivssentret.

Det jobbes med oppstart av HelseIArbeid på noen av enhetene. Dette som et bedriftstiltak hvor en

gjennomfører helsefremmende og forebyggende kunnskapsformidling på arbeidsplassen med

bistand av NAV og helsetjenesten. Målet er at gjennom å formidle kunnskap om vanlige

arbeidsplager til arbeidstakere kan en bidra til at enkelte ansatte kan få et bedre arbeidsliv til tross

for plager. Mer kunnskap vil styrke arbeidsmiljøets inkluderingskompetanse.

HelseIArbeid bedriftstiltak går over et år og inneholder 3 moduler:

Muskel og skjelett

Psykisk helse

Smertemestring og arbeidsmiljø

Vedlegg:

Saksmappevedlegg: Sykefraværsrapporter fra alle enhetene

Documents

MØTEINNKALLING - Dønna...2019/12/09 · Helgeland Havn IKS, i samarbeid med Dønna kommune – og med noen timers innleid konsulenthjelp, har fått utarbeidet og sendt ut anbud