Møteinnkalling - Levangergamle.levanger.kommune.no/utvalg/saker/puk/pdf/... · 3. Kommunal vedtekt til plan- og bygningslovens § 66, om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, gjennomføres

OBS!!!!!

Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens

hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/

Levanger kommune

Møteinnkalling

Utvalg: Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Møtested: Møterom 2041, 2. etg., Rådhuset Dato: 14.05.2008 Tid: 14:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf. 74 05 27 34, eller e-post: [email protected] Saksnr Innhold

PS 31/08 Referatsaker - PUK Levanger

PS 32/08 Godkjenning av møtebok

PS 33/08 Reguleringsplan Levanger sentrum

PS 34/08 Reguleringsplan for Linus Jenssen tomten - 1719/275/28 + 34, 780

PS 35/08 Reguleringsplan Munkebyberget Mariakloster

PS 36/08 Reguleringsplan Kv. Sveet, Åsen sentrum

PS 37/08 Reguleringsplan "Tangvik"- 1719/3/27

PS 38/08 Reguleringsplan for gang- og sykkelveg Fv. 119 Eideskorsen - Julsborg

PS 39/08 Reguleringsplan Fredrikkefryd boligområde - del 2

PS 40/08 Generell offentlig adressering -forslag til vegnavn i Åsen - Åsenfjord

PS 41/08 1719/228/2 - Klagebehandling - Søknad om deling av grunneiendom - Fåraaunet

PS 42/08 1719/182/2 - Oddleiv Myhr - Søknad om deling av eiendommen Dullum østre

PS 43/08 Oscars AS restaurantdrift v/ Leif Sollund - Søknad om oppsetting av uterestaurant i perioden primo mai til utgangen av september

Levanger, den 7. mai 2008

Alf Magnar Reberg leder

mailto:[email protected]://www.levanger.kommune.no/administrasjon/personer/reberg_alf_magnar.htm

Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 14.05.08 - Sakliste

2 av 189

PS 31/08 Referatsaker - PUK Levanger

RS 114/08 1719/228/1 - Ago Bygg AS - søknad om ansvarsrett

RS 115/08 1719/232/50 - Tove Thronæs Moe - hytte - Sagtun i Åsen

RS 116/08 1719/23/6-7 - Solveig Eggen - Melding om tiltak for oppføring av kyllingfjøs

RS 117/08 1719/237/2 - Elin og Jarle Kirknes - Fradeling av bebygd tomt på eiendommen Tilleraunet - Innvilget

RS 118/08 1719/314/108 - Berg Eiendom AS - Fasadeendring Magneten Kjøpesenter - Moan

RS 119/08 1719/349/11 - Sigurd Thomsen - Tilbygg hytte - Friberg

RS 120/08 Vedtak stadfestes : 1719/342/3 - Ola Norum - Søknad om fradeling av fritidstomt - Sjølyst - Ytterøy

RS 121/08 1719/2/183 - Jan Arve Amundal - Tilbygg bolig - Hegglia 17 - innvilget

RS 122/08 Vedtak stadfestes : 1719/363/4 - Astrid Stubbe og Ragnhild Brun - Søknad om deling av grunneiendom - Saltbuøra

RS 123/08 1719/314/287 - Liff Eiendomsutvikling AS - Bolighus med sokkelleilighet - Hyllbærvegen 15 - Søknad om endring av tillatelse

RS 124/08 1719/227/1 - Søknad om fradeling - Festegrunn - Eksisterende hytte - Tore Haabeth - Innvilget

RS 125/08 1719/2/105 - Boligbygg Midt-Norge AS - Deling av eiendommen Joplassvegen 2 - 4 - Innvilget

RS 126/08 1719/350/1 - Jon Magnus Myhr - Melding om tiltak for oppføring av kyllingfjøs

RS 127/08 1719/96/1 - Amund hatlinghus - melding om oppføring av gjødselkum

RS 128/08 1719/18/74 - Block Watne AS - Deling av eiendommen Nossumhyllan - Innvilget

RS 129/08 1719/275/74 - Nina Egenæs Groven - Tilbygg bolig - Ringvegen 8

RS 130/08 1719/10/1 - Solveig Wennes - Utslippstillatelse og delingstillatelse for parsell av 10/1

RS 131/08 1719/10/1 - Solveig og Per Wennes - tillatelse til tiltak for oppføring av enebolig på parsell av 10/1

RS 132/08 1719/207/86 - Jon Harald Rønning - Garasje - Fållåtrøa 12

RS 133/08 1719/303/46 - Liv Ingrid Munkeby Lindal - Tak over eksisterende veranda - Lyngrabben

RS 134/08 1719/1/32 - Thingstad Eiendom AS - Deling av eiendommen Staupslia 12 - Tillatelse

RS 135/08 1719/315/258 - Kirkegata 61 A/S - Endringstillatelse for rammetillatelse vedrørende fasader

RS 136/08 1719/350/11 - Reidar Løvås - Uthus - Tomt nr. 2 Viken

RS 137/08 1719/169/1 - Jon Hiberg - tillatelse til tiltak for oppføring av ridehall


3 av 189

RS 138/08 1719/59/1/1 - Kåre Ringstad - Melding om oppføring av garasje

RS 139/08 1719/363/11 - Unni og Tore Frantsen - melding om tilbygg til hytte

RS 140/08 1719/315/241 - Focus Bank ASA - Tillatelse til omskilting

RS 141/08 1719/315/81 - Norspar AS - Bruksendring fra bolig til kontorer, ca. 110m2BRA i 2 etg. samt div omgjøring i 1.etg. - Kirkegata 54 - Tillatelse til tiltak

RS 142/08 1719/220/5 - Torstein Vordal - melding om riving av 5 stk driftsbygninger

RS 143/08 1719/315/127 - Arken Eiendom AS - Oppsetting av skilt for Sparebank 1 Midt-Norge - Håkon den godes gate 31

RS 144/08 1719/314/236 - Levanger Fritidspark - Oppføring av sanitærbygg 45m2 på campingplassen - Moan - Byggetillatelse

RS 145/08 1719/273/71 - Delsøknad om igangsettingstillatelse - Røstadlia Nedre 2

RS 146/08 1719/335/1/4 - Erling Thorhus - Søknad om utslippstillatelse fra hytte - Kjølsvik - innvilget

RS 147/08 1719/32/106 - Inge Arntsen - Tilbygg bolig og bruksendring av kjelleretasje - Handballvegen 3 - innvilget

RS 148/08 1719/371/1/23 - Terje Lund - melding om tilbygg til hytte

RS 149/08 1719/279/1 - Magnar Heir - Korntørkeanlegg - Heir Vestre

RS 150/08 1719/363/11 - Unni og Tore Frantsen - Utslippstillatelse til tett tank fra hytte - Ratbu

RS 151/08 1719/253/28 - GUMA Eiendom AS - Tilbygg/bruksendring av bolig til smådyrklinikk - innvilget

RS 152/08 1719/275/507 - John Kristian Flatås - Tilbygg bolig - Fagerbakkvegen 1

RS 153/08 1719/372/1/22 - Reidar Sjøbakk - melding om tilbygg til hytte

RS 154/08 1719/2/75 - Irene Benum og Jan Tommy Svebakk - Tilbygg bolighus - Bambergvegen 35 - innvilget

RS 155/08 1719/265/105 - Helge Jørgensen - melding om utvidelse av veranda og ny bod

RS 156/08 1719/275/43 - Odd Erik Bakkenget - Grillhus/havestue - Ringvegen 56

RS 157/08 1719/265/118 - Rolf martin Lerfald - tillatelse til tiltak for påbygg til bolig

RS 158/08 1719/280/2 og 1719/280/14 - Gunnar Alstad og Odd-Arne Indal - Deling/makeskifte mellom eiendommene Gran øvre og Vold - innvilget

RS 159/08 1719/273/58 - Runar H. Isaksen - Tilbygg bolig og oppføring av garasje - Røstadlia nedre 7

RS 160/08 1719/350/11 - Reidar Løvås - Utslipp ab gråvann - Tomt nr. 2 Viken

RS 161/08 1719/273/32 - Bente Steensgaard og Einar M. Aasen - Dobbelgarasje 50m2BRA - Leirabekkvegen 3 - Melding om tiltak

RS 162/08 1719/232/163 - Laila og Johannes Hovdal - Enebolig - Lo gård - innvilget


4 av 189

RS 163/08 1719/16/111 - Block Watne AS - Enebolig - Vårtunvegen 9 - innvilget

RS 164/08 1719/316/1 - Knut Juberg - Uthus ved hytte - Tomt nr. 105 Frol bygdealmenning

RS 165/08 1719/273/71 - Søknad om ansvarsrett for prosjektering av brannalarm og nødlys - Røstadlia nedre 2 - innvilget

RS 166/08 1719/1/167 - Jan Arild Orahaug - Utvidelse av veranda - Eidsbotnvegen 2

RS 167/08 1719/36/1 - Aksel Stokke - Stålsilo - Mønsterhaug

RS 168/08 1719/315/1/58 - Rannveig Kvello Eriksen - bruksendring - innredning av boligrom i kjeller - Bergstien 2 - innvilget

RS 169/08 1719/335/3 - Olav Brattreit - Overbygg inngang/utvidelse av altan - Sørhelle

RS 170/08 1719/275/178 - Anne Karbu - Garasje - Okkenhaugvegen 10 B - innvilget

RS 171/08 1719/312/20 - Asgeir Skogås og Kristin Venås - Tilbygg til bolig - Skogstad - Innvilget

RS 172/08 1719/275/883 - Dragan Zerajie - melding om tiltak for oppføring av garasje

RS 173/08 1719/303/10 - Håkon Fiskvik - tillatelse til tiltak for bruksendring av stabbur til overnatting

RS 174/08 1719/37/41 - Tove Rundhaug - Garasje - Konvalvegen 5

RS 175/08 1719/243/1/24 - Eli Ankile - Tilbygg hytte - Tomt nr. 81 Løvtangen

RS 176/08 1719/16/109 - Block Watne AS - Enebolig - Vårtunvegen 5 - Innvilget

RS 177/08 1719/331/28 - Nordbohus Byggeservice AS - Ny fritidsbolig - Nordhalla Tomt 13

RS 178/08 NT-L.16 Tordenskjold Cod Farm AS orgnr 990285810 - Akvakulturtilttatelse for matfisk av torsk på lokaliteten 29037 Hestøya

RS 179/08 NT-L-13 Tordenskjold Cod Farm AS orgnr 990285810 - Akvakulturtillatelse for matfisk av torsk på lokaliteten 29036 Djupvika

PS 32/08 Godkjenning av møtebok


5 av 189

Levanger kommune Sakspapir

Reguleringsplan Levanger sentrum Saksbehandler: E-post:

Tlf.:

Kirstine Karlsaune [email protected] 74 04 82 73

Arkivref: 2005/5515 - /L12

Saksordfører: (Ingen)

Utvalg Møtedato Saksnr.

Plan- og utviklingskomiteen i Levanger 27.06.2007 60/07 Plan- og utviklingskomiteen i Levanger 14.05.2008 33/08 Levanger kommunestyre

Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til drøfting/orientering. Rådmannens forslag til innstilling tas opp til behandling i plan- og utviklingskomiteens møte 18.06.08. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Reguleringsplan for Levanger sentrum m/bestemmelser og retningslinjer, datert

12.06.07, revidert 27.06.07 og 23.04.08, vedtas i hht. plan- og bygningslovens § 27-2 nr. 1.

2. Anbefalingene i vedlegg 6; ”Avlastningsveger/turstisystem – Levanger sentrum” (rev. juni 2007), som ligger utenfor planområdet, bearbeides videre og legges inn som en del av premissene for revisjon av kommunedelplan for Levanger sentrum og kommuneplanens arealdel.

3. Kommunal vedtekt til plan- og bygningslovens § 66, om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, gjennomføres.

4. Prosjektarbeid med følgende innhold igangsettes: • Trehusbyen Levanger i kulturhistorisk perspektiv • Kulturvernfaglig vurdering av det middelalderske kulturlaget. • Ny veileder for byggeskikk • Veileder for fargesetting • Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt

Vedlegg: 7 Plankart datert 12.06.07, rev. 27.06.07 og 23.04.08. 8 Reguleringsbestemmelser datert 12.06.07, rev. 27.06.07 og 23.04.08. 9 Planbeskrivelse rev. 18.06.07. 10 Retningslinjer 12.06.07, rev. 23.04.08. 11 Avlastningsveger/turstisystem juni 2007. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

• Uttalelse nr. 1-34.


6 av 189

• Høringsforslag 2007 (plankart og bestemmelser) datert 12.06.07, rev. 27.06.07. • Reguleringsplan for Levanger sentrum, vedtatt 27.06.94, med senere endringer. • ”Hus og bygningsmiljø i Levanger” (Fylkeskonservatoren i Nord-Trøndelag og

Levanger kommune, 1988) • ”Byggeskikk på Levanger” (Reitan, Meland, Levanger bygningsråd) • Vedtekter for Restaureringsfondet, vedtatt 05.01.1984 • Tiltaks-/handlingsplan 12.06.07. • Trafikktelling mai-juni 2003 Saksopplysninger: Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i hht. Plan- og utviklingskomiteens vedtak i møte 27.06.07, sak 60/07. Offentlig ettersyn varte fra 07.07.07 til 03.09.07. Den 20.08.07 avholdt kommunen et åpent orienteringsmøte om planforslaget i Rådhuset. Levanger Vel og Enhet for kultur, fikk etter forespørsel utsatt høringsfrist til 17.09.07. Følgende uttalelser er kommet inn i fbm. offentlig ettersyn: Nr. Fra Dato Kommentar 1 TrønderBilene as 30.08.07 Kollektivtrafikk mm 2A Statens vegvesen 15.11.07 Diverse 2B Statens vegvesen 15.11.07 Vegforb., busslomme 3 Nord-Trøndelag fylkeskommune 30.08.07 + 05.02.08 Kulturminner 4 Kultur, Levanger kommune 14.09.07 Diverse 5 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 03.09.07 Div. Innsigelse veg 6 Bio Varme AS 14.11.07 Fjernvarme/omr. 51 7 ROM Eiendom AS 30.08.07 Jernbane-/p-områder 8 Jernbaneverket 03.09.07 Hovedplanarb. mm 9 NTNU Vitenskapsmuseet 03.09.07 Marinarkeologi 10 Havna småbåtforening BA 14.12.07 Småbåtanlegg 11 NTE Nett AS 17.07.07 Ingen merknader 12 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 03.09.07 Sikkerhet mm 13 Helse Nord-Trøndelag 30.08.07 Diverse 14 Estetikkutvalget i Levanger 03.09.07 Diverse 15 Bymuseet i Levanger 30.08.07 Diverse 16 Levanger Vel 14.09.07 Byutv., trafikk, bomiljø 17 Markedsplassen Levanger AS 14.09.07 Trafikk mm 18 Styret i Moan Serviceforening 27.08.07 Avlastningsveger 19 Stiklestad eiendom AS 21.08.07 Kvartal 13 20 Letnes Arkitektkontor AS pva. IL Sverre 28.08.07 Område 39 mm 21A Stiklestad Eiendom AS / Midt-Norge Slakteri AS 03.09.07 Omr. 02C og FT1 21B Midt-Norge Slakteri AS Udatert Mottatt 21.02.08 22 Beboere i Jernbanegata / Elvegata (22 sign.) 28.08.07 Trafikk, garasjer mm 23 Normilk AS 03.09.07 Omr. 19B og 24A 24 Hognestad pva. Kvam Agentur Eiendom AS 13.09.07 Kvartal 47B 25 Berg Eiendom AS 25.07.07 Veg/trafikk mm 26 Berg Eiendom AS 27.08.07 Vegalt. 3 mm 27 Jostein Halsan 06.08.07 Avlastningsveger 28 Eilif Due 26.08.07 Veg/trafikk mm 29 Block Watne AS (gnr. 276/1 Geitingsvollen) 03.09.07 Avlastningsveger 30 Barns representant i plansaker og 08.01.08 Synspunkter i møte

Kommunalt råd for funksjonshemmede m/ Planavdelingen 31 Nord-Trøndelag Fylkeskommune (eiendom) 25.01.08


7 av 189

Begrensede høringer Uttalelser i fbm. Hognestads forslag om økte byggehøyder i område 47 B: 32 Jernbaneverket 10.01.08 Ingen merknader Uttalelser i fbm. forslag om å regulere flere områder til spesialområde bevaring: 3A Torbjørn Bentzen 03.04.08 Bevaring, torget Uttalelse i fbm. planlagt rundkjøring ved Levangerbrua: 33 Rema Eiendom Nord AS 28.02.08 Rundkjøring v/YX Sundparken og ny småbåthavn: Planlagt utvikling av område 14 ”Sundparken” inkl. ny småbåthavn PS3 er lagt inn jfr. forprosjektet datert 16.10.07. Dette har vært på en begrenset høring jfr. Plan- og utviklingskomiteens vedtak i møte den 16.01.08, sak 3/08. Høringsfristen var 08.02.08. Småbåthavnen PS3 er i samsvar med kommunedelplan for Sundet – Havna, vedtatt 14.05.03. Uttalelse i fbm. Sundparken og ny småbåthavn: 34 Markedsplassen Levanger 01.02.08 Flytebr./gjestehavn Vurdering:

1 TrønderBilene as, 30.08.07 - Kollektivtrafikk m.m.

• Ser positivt på planen, som etter gjennomføring vil bedre trafikkflyten i sentrum. • Med de nye avlastningsvegene vil mange av bussrutene gå strømlinjet gjennom

sentrum. Flere av skolebussene trenger ikke å kjøre gjennom sentrum. Det gir bedre regularitet på rutene bl.a. Ekspressbussene vil spare tid.

• Med mindre trafikk i sentrum vil bybussen ha bedre regularitet, spesielt om ettermiddagen ved skole- og arbeidsslutt. På ettermiddagen mellom kl 1400 og 1600 er det til tider mye trafikk og fremkommeligheten er til tider vanskelig og gir forsinkelser for bybussen. Bybusstilbudet vil få en kvalitetsøkning ved bedre regularitet.

• Foretrekker Ravns gate som hovedadkomst til havneområdet. Realiseres planene for hotell og boligbygging i havneområdet kan bybusstilbudet utvides der.

• Med ny bru ved Jeteen trenger skolebussene til Nesset fra sør ikke gjennom sentrum. • Bybusstilbudet kan utvides f.eks. til Julsborg - Nesheim. • Med avlastningsveg Bruborg/Vestgård - E6 kan f.eks. bybusstraseen på Bruborgsiden

utvides til Magneten. • Elvegata: Støtter sanering av garasjerekke og at gata flyttes mot jernbanen. Det vil

bedre trafikksikkerheten med henblikk på boligene. Adkomsten til boligene blir bedre, boligene får mindre trafikkstøy og dermed bedre miljø.

• Ønsker at holdeplass på begge sider av Kirkegt. v/tidligere Trøndermat opprettholdes. Mange reisende skal til havneområdet.

• Et attraktivt kollektivtilbud forutsetter at holdeplasser er riktig plassert i fht. reisemål. Forutsetter at det reguleres inn holdeplasser som er fornuftig plassert i fht. arbeidsplasser, boligområder forretninger etc.

• Nødvendig å beholde dagens bybusstraseer til Høgberget og Nesset, men kan justeres om trafikkgrunnlaget endres.

Kommentar: Innenfor planområdet:


8 av 189

Det er et mål å legge til rette for en miljøvennlig og bærekraftig byutvikling. Dette har vi søkt gjennom prioritering av myke trafikanter samt å finne effektive trafikk- og parkeringsløsninger som støtter opp om en slik miljøprofil, men som samtidig legger til rette for næringsutvikling. Bedre forhold for kollektivtrafikken kan på sikt legge grunnlaget for at det utvikles et bedre kollektivtilbud både lokalt og regionalt og gjennom korrespondanse tog/buss. Hovedadkomst til havneområdet vil bli vurdert ved revisjon av reguleringsplan for havneområdet. Oppstart av dette planarbeidet ble kunngjort på nytt i februar 2008. Etter offentlig ettersyn er det lagt inn rundkjøring i krysset Kirkegt. x Havnevegen x planlagt forlengelse av Elvegt. (syd for Levangerbrua), i dialog med Statens vegvesen. Kurver i gatekryss omkring P2 er også noe justert av hensyn til buss. Deler av Kirkegata er nylig oppgradert, og i sentrumskjernen vil det være vanskelig å få til busslommer. Utenfor planområdet:

Flere av skisserte vegforbindelser anses å ligge langt fram i tid, og det forutsettes ytterligere avklaringer. Fylkesmannens landbruksavdeling har forøvrig innsigelse til veglenken forbi Biobanken. Adkomstproblematikken for Geitingsvollen er det imidlertid et ønske om å finne en snarlig løsning på. Dette forutsettes vurdert på overordnet nivå, jfr. vår kommentar til uttalelse nr. 2 og 27-29. 2A Statens vegvesen, 15.11.07

Utfordringer, målsettinger og virkemidler Har stor forståelse for at kommunen ønsker å opprettholde sentrum med et mangfold bestående av boliger, næringsvirksomhet og sentrumsfunksjoner. Et godt sentrum kjennetegnes av blandete formål og variert sammensetning. Samtidig har Levanger sentrum også visse begrensninger mht. sin langstrakte form, verneverdige bebyggelse og annen infrastruktur (jernbane; sykehus). Vi tror derfor at sentrum både som kommunikasjonsknutepunkt og arbeidsplassarena uansett vil måtte forvente en vesentlig andel biltrafikk til og fra byen. Dette delvis uavhengig om man lykkes med ambisjonene om sentrum som et stabilt, og eventuelt styrket, handels- og servicested. Det er likevel riktig av kommunen å se på hva som kan gjøres for best mulig å forene mål som i utgangspunktet kan virke sprikende. Trafikk generelt Gjennomgangstrafikk gjennom Levanger sentrum: Ifølge trafikktellingen (nummerskilt-undersøkelse) i 2005, er det liten andel trafikk som ferdes mellom Mule og Branes via sentrum uten opphold/stopp. Dette som en naturlig følge av kronglet trafikkavvikling i sentrum. Med målsetting om kortest mulig reisetid, vil de som har anledning til det i størst mulig grad benytte omkjøringsalternativet og E6. Dette gjelder særlig næringstrafikk, som i dag møter store krav om lave tidskostnader. Generell trafikkvekst har medført at trafikken i Kirkegata i dag er like stor som på det tidspunkt da ny E6 utenom sentrum ble åpnet for trafikk. Vi har derfor en felles utfordring i å utrede mulighetene for avlastning av sentrum. Merker med interesse at det i planbeskrivelsen er oppgitt å være utført flere tiltak som begrenser farten i Kirkegata. Faktum er at det i dag er færre fartsdempende tiltak i Kirkegata enn hva tilfellet var ved cittaslowarbeidets oppstart. Bakgrunnen er en velkjent diskusjon om opphøyde gangfelt fra sommeren 2007. Dette skal følges opp med en


9 av 189

evaluering i 2008, og det er også igangsatt en prosess med sikte på å etablere ”sone 30” i hele sentrum. Trafikkmengder/-modell Gjennomsnittlig trafikk på Fv. 125 Kirkegata sør for Sundgata ligger på ca 10.000 kjøretøy/døgn. Trafikkmodellen Contram vil kunne bli et verktøy for vurdering av framtidig trafikkfordeling (klar høsten 2007?). Det vil bl.a. være muligheter for å se virkningen av variasjoner av nye veglenker og byggeområder. Nye avlastningsveger Levanger sentrums langstrakte form og den fastlagte kvartalsstrukturen utgjør begrensninger som gir føringer for hvilke grep som kan gjøres med tanke på nye avlastningsveger. Vi tolker planforslaget slik at eksisterende gatenett i stor grad skal ha de samme funksjoner som de har i dag. (Unntaket er Håkongatas forlengelse som gågate eller miljøprioritert gate på sikt.) Ny kjøreveg Levangerbrua – Elvegata – Torget Denne har til hensikt å lede trafikk fra nord inn i sentrum og til nytt parkeringsanlegg ved Nedre Torg. Med tilgang til nye arealer (Midt-Norge Slakteri) og sanering/flytting av eldre garasjerekke, tror vi dette kan være et godt bidrag til avlasting av Kirkegt. for reisende med stasjonsområdet som målpunkt. Er noe usikre på hvorvidt koplingen mellom atkomstvegen og P1 bør være kjørbar, dersom det ikke foretas grep i Jernbanegata som gjør denne mindre attraktiv som kjøreveg. Avgjørende å utforme kryss med Fv. 125 Kirkegata på en måte som gjør det attraktivt å benytte denne framfor å fortsette langs Kirkegt. inn i byen. Eget venstresvingfelt må her vurderes. Med innføring av sone 30 i sentrum, har det vært tale om å innføre fartsreduserende tiltak i Jernbanegata. Tror dette må på plass for at avlastningsvegen skal bli prioritert, da Jernbanegata har et ”innbydende” tverrsnitt med sitt brede gateprofil. Det bør samtidig vurderes å stramme inn gateløpet, for eksempel med gjennomgående sykkelfelt. Viktig at parkeringsanlegget på Nedre Torg er innbydende. Ny kjøreveg Halsanvegen retning sør En forutsetning for denne, er at den etableres som ny veg på hele strekningen. Dette vil mest naturlig være et tema for revisjon av kommunedelplanen, og må også sees i sammenheng med utbygging av Geitingsvollen og andre planelementer omkring sentrum. At denne veglenken kan avlaste søndre deler av Kirkegata er betinget av at den utformes som et bedre tilbud enn Kirkegata. Dette tror vi er avhengig av at vegen vil føre direkte inn i trafikksystemet til næringsområdet ved Magneten og E6 sør. Det er sannsynligvis også avhengig av at ytterligere ”trafikkavvisende” tiltak i Kirkegata. Luftlinje oppleves for de fleste som raskeste veg – inntil en viss grad uavhengig av faktisk reisetid. Stiller spørsmål ved nyvegen og forbindelsen med Halsanvegen. For utelukkende atkomst til sykehusområdet vil denne ha sin klare berettigelse. Ut over dette tror vi at ”kroken” ved område 45 kan være nok til at avvisning oppstår. Savner en diskusjon i planbeskrivelsen om muligheten for en framføring av denne vegen i rett linje inn til P9, uten bruk av eksisterende gatenett forbi område 45. Etterlyser kommunens vurdering av Halsanvegen som samle-/atkomstgate. Det må påregnes at dersom en lykkes i å etablere den nye atkomstvegen mot sør på en god måte, vil også flere benytte denne for trafikk til/fra kjerneområdet i sentrum. Skal Kirkegata avlastes i vesentlig grad, må man se for


10 av 189

seg, og diskutere, alternative, gjennomgående løsninger. Etter vårt skjønn er det her et manglende ledd i det foreliggende planforslaget. Ny kjørebru ved Jetéen Ny bru til avlastning for Sundbrua tror vi har svært mye for seg, i og med at Sundbrua er eneste kjørbare forbindelse mellom Nesset og sentrum/Moan. Kommunen vil her møte visse utfordringer ved kryssing av gang-/sykkelvegen FT2, og kryssområdet ved Moan er allerede i dag en flaskehals. Vi ser det som avgjørende for å lykkes med avlastningsvegen/-brua at det blir arbeidet fram en ny løsning for dette kryssområdet, og dette er også på gang i egen prosess mellom kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen. Mangelfullt plangrunnlag for vegregulering/-bygging Det er, ut fra kart og beskrivelse, ikke mulig å vurdere de foreslåtte atkomstvegenes geometri og standard. Vegene er ikke målsatt, og standardvalg er ikke nærmere omtalt. For grundig å kunne vurdere tverrprofiler på veger og gater, svingradier i kryss, stigningsforhold og lignende, er vi avhengig av et annet detaljeringsnivå. Vi forutsetter derfor at det utarbeides egne reguleringsplaner for de nye vegene som berører fylkesveg, slik at kryssforbindelser med disse, og generell veggeometri, kan ivaretas. Vi oppfatter derfor forslaget om nye veger som illustrerende, og forventer nærmere oppfølging gjennom nye detaljplaner. Planforslaget er heller ikke så detaljert at den viser feltinndeling på vegene. Av plankartet ser det ut som om de fleste kryssene er uten venstresvingfelt. Med de trafikkmengder som her er i enkelte kryss, vil det være aktuelt å beholde de som finnes og kanskje tilrettelegge for nye venstresvingfelt i andre kryss. Egne kapasitets-vurderinger bør utføres før dette. Contrammodellen vil her bli til hjelp. Generelt om avlastningsveger Planforslaget legger opp til fortsatt bilbasert ferdsel i og gjennom sentrum. Nye atkomstveger og utvidete parkeringstilbud gir bud om et fortsatt betydelig trafikknivå, selv om man skulle lykkes i å foreta en viss omfordeling på veg- og gatenett. Det er først og fremst Fv. 125 Kirkegt. som er dimensjonert for trafikkmengder av vesentlig størrelse. Strategidokumentet har en målsetting om sentrum som det gode sted, med god tilgjengelighet for alle. Samtidig viser planforslaget at de fleste gater skal være åpne for biltrafikk, og det skal være parkeringsplasser til alle. Med bakgrunn i henvendelser fra publikum og næringsliv samt dialog med kommunen gis det uttrykk for at trafikken i sentrum, først og fremst representert ved Fv. 125 Kirkegata, er problematisk/større enn ønskelig. Stiller følgelig spørsmål ved sammenhengen mellom målsetting, strategi og planforslaget som virkemiddel. Nye avlastningsveger kan være et mulig bidrag, men vi anser likevel dette som marginalt i forhold den vesentlige innrettingen mot bilbasert virksomhet i sentrum som planen ellers legger opp til. Og så lenge det ikke eksisterer et reelt, gjennomgående, alternativ mellom E6 og Fv. 125 Kirkegata, er vi redd for at planforslaget ikke vil være egnet til å redusere trafikkmengden i Levanger sentrum i vesentlig grad. Det vil fortsatt være behov for en hovedveg i korridoren jernbanen/elva som kan fungere som lokal omkjøringsveg, med én eller to gode forbindelser til sentrum. Dette vil kreve kontroversielle tiltak, men


11 av 189

vi anser at kommende kommunedelplanprosesser må våge å ta opp slike langsiktige tema. Økonomi I Fylkesvegplan for 2006-09 er det ikke avsatt midler for investeringstiltak i og omkring Levanger sentrum. I utgangspunktet må derfor alle nye tiltak som berører fylkesveg finansieres lokalt. Kommunene vil få invitasjon til å fremme ønsker om nye tiltak til neste fylkesvegplanperiode i løpet av 2008. Myke trafikanter Generelt er tilbudet til gående/syklende inn til sentrum forholdsvis bra. Forslaget om å på sikt kunne overta nåværende jernbanebru til gangbru er positivt. Likeså gang-/sykkelforbindelse mellom Mo gård og Levangerelva. I sentrum er syklende stort sett henvist til fortau eller kjørebane. Dette er en dårlig løsning for en stadig økende trafikantgruppe, selv om ønsket om å etablere sone 30 i hele sentrum vil bedre forutsetningene for syklende i kjørebanen. På fortauet har syklister som holder vesentlig mer enn gangfart ikke noe å gjøre. I bygater med min. avstand 12-13 m mellom fasader anbefales egne sykkelfelt, der dette kan etableres over en viss strekning. Sykkelfelt skal anlegges på begge sider av kjørebanen, mellom fortau og kjøreveg. I Levanger kan Jernbanegata og eventuelt deler av Sjøgata være egnet for dette, men dette krever nærmere utredning og detaljplanlegging. Det vises til Sykkelhåndboka (håndbok 233). Registrerer med tilfredshet at prinsipper for universell utforming er et tema i planen. Fotgjengerunderganger – Fv. 125 Kirkegata Finner av flere grunner fortsatt lite grunnlag for undergang mellom skolen og sykehuset. Stiller generelt spørsmål ved nytte og ressursbruk tilknyttet egne underganger i Kirkegata, bl.a. fordi det stilles store krav til utforming av en undergang og det foreligger felles planer om sone 30 som generell fartsgrense i hele sentrum, supplert med opphøyde gangfelt. Målestokk 1:2500 er utilstrekkelig for å vurdere undergangene. Videre er lett lesbare høydekurver et nødvendig vurderingsgrunnlag. Tiltak som er vist i plankartet skaper raskt forventninger. Vi anbefaler at begge undergangene tas ut. For øvrig gjelder kommentaren foran om prioriteringer i fylkesvegplanen tilsvarende. Parkering Nye, store, parkeringsanlegg i utkanten av sentrum er kommentert foran. Forutsatt at disse får god kapasitet og enkel atkomst, bør de kunne utgjøre et nyttig supplement og forhåpentligvis medføre en omfordeling av trafikk i sentrum i ønsket retning. Parkeringsanlegg i flere plan (P-hus; P-kjellere) bør være aktuelt for bedret arealutnyttelse. Parkering i underetasjer ved nybygg, eller krav til parkeringsdekning/avsetning til ”P-fond”, bør kreves i utbyggingsavtaler ved all større utbygging. Samtidig bør tilbudet om kantparkering reduseres vesentlig. Dette er i konflikt med handels- og servicenæringens ønsker, men resultatet kan ellers fort bli at P-anleggene i ytterkant mister sin effekt som buffer mellom by og omland. Støy


12 av 189

Med stor trafikkmengde og eldre sentrumsbebyggelse har støy lenge vært et tema i Levanger. Bebyggelsen langs Fv. 125 falt ikke innenfor innslagskriteriene for tiltak etter forurensningsloven ved vår gjennomgang i 2004-05, men dette kan endre seg ved fortsatt trafikkvekst. Vårt ansvar som anleggseier (Fv. 125) er kommentert i saksprotokollen, men vi har hittil ikke hatt kapasitet til å utarbeide støysonekart for byer og tettsteder. Vi vil her henvise til Miljøverndepartementets retningslinjer T-1442, side 228-230, for enkel metode for vurdering av støy. Bestemmelser (PBL § 26) Egen bestemmelse om frisiktsoner må tas inn som spesialområde (§ 25, 1. ledd nr 6), med beskrivelse av fri sikt i sonens planum. Frisiktsoner, i hht. vegnormalene, må legges inn i plankartet. Dette er for vår del viktigst for riks- og fylkesvegene i plankartet. Oppsummert Vi ser at det blir gjort forsøk på å finne løsninger på de utfordringer Levanger sentrum står overfor, men samtidig er disse utfordringene dels uforenlige (opprettholde/øke handel - redusere trafikk). Forslaget om nye avlastningsveger, samt nye parkeringsområder i sentrums ytterkant, kan bidra til å avhjelpe dette. Imidlertid er vi usikre på om disse tiltakene er tilstrekkelige til å demme opp for den utvikling en ønsker endret. Vi etterlyser også vurdering av et mer rendyrket, gjennomgående, omkjørings-/avlastningsalternativ i korridoren langs elva/jernbanen. Denne må også ha god forbindelse med gode parkeringsalternativer i sentrum. Et slikt alternativ tror vi på sikt vil tvinge seg fram. Kartografisk står planforslaget en del tilbake for hva vi forventer som grunnlag for vurdering av vegstandard og -utforming generelt. Det må her foretas en del suppleringer som beskrevet foran for eksisterende planformål. Nye veger: Det er en forutsetning at målsatt plankart i større målestokk blir utarbeidet før vi kan ta stilling til tiltakene. Kommentar:

Innenfor planområdet Nye avlastningsveger: - Hvis koplingen mellom planlagt forlengelse av Elvegata og P1 ikke skal være kjørbar, kan dette skiltes evt. sperres fysisk. Kjøreadkomst til P1 nordfra anses viktig. - Fartsreduserende tiltak i Jernbanegata kan vurderes uavhengig av reguleringsplanen. Å stramme inn dette gateløpet med gjennomgående sykkelfelt er foreløpig ikke aktuelt. - Vegvesenets anmodning om venstresvingfelt i Kirkegt., mot planlagt forlengelse av Elvegata, er i dialog med Statens vegvesen, løst med en rundkjøring. Berørt grunneier; Rema Eiendom Nord AS, er også orientert, og av hensyn til eksisterende bensinstasjon er det satt en rekkefølgebestemmelse for opparbeidelse av rundkjøringen. Se § 16.2.4. Halsanvegen: - ”Kroken” ved område 45: Område 45 eies av Helse Nord-Trøndelag og disponeres til parkering. Foreslått vegføring er i hht. bebyggelsesplan for sykehusområdet, og område 45 kan ifølge nevnte plan bebygges. Evt. endret vegføring i rett linje mot P9, vil også ha betydning for boliger i Halsanvegen. Vi stiller oss positive til endret vegføring, men dette må tas opp med grunneierne. Fylkesmannens innsigelse har imidlertid gjort dette mindre aktuelt. - Halsanvegen som samle-/adkomstgate: Veg- og gatenettet i sentrum synes ikke klart oppdelt med hensyn til samle- og adkomstfunksjon. Mange veger/gater gir adkomst til


13 av 189

tilliggende eiendommer i tillegg til at de også leder (”samler”) trafikk til/fra veger/gater med betydelig transportfunksjon, som f.eks. Kirkegata. En attraktiv forlengelse av Halsanvegen sørover kunne gitt vegen en betydelig samlefunksjon, med de ulemper dette kunne medført. Som følge av innsigelsen fra fylkesmannen synes dette lite aktuelt. Alternative, gjennomgående løsninger forutsettes vurdert på kommune(del)plannivå. Det samme gjelder evt. ny hovedveg (lokal omkjøringsveg) i korridoren jernbanen/elva, med én eller to gode forbindelser til sentrum. Plangrunnlag for vegregulering/-bygging: Vi har forståelse for vegvesenets behov for høyere detaljeringsnivå, særlig mht. de nye vegene som berører fylkesveg. Dette må avklares nærmere før opparbeiding. Eksisterende veg- og gatenett skriver seg fra langt tilbake i tid, og plankartets noe uklare veggeometri egner seg i liten grad for påføring av målsetting, feltinndeling m.m. Nye vegforbindelser er i større grad konstruert. Siden offentlig ettersyn er vegstrekningen syd for område 50 og 51, inkl. vegen mellom disse områdene, justert jfr. gjeldende reguleringsplan. Det jobbes forøvrig med å få til en rundkjøring i kryss med Kirkegata, ved Mo gård. Myke trafikanter: Statens vegvesen antyder mulighet for sykkelfelt i Jernbanegata og Sjøgata. Sykkelfelt er tidligere vurdert som teknisk vanskelig å få til pga. gatebredde med fortau og også delvis kantparkering. Inntil videre er det ønskelig å beholde undergangene i Kirkegata, i planen. Parkering: Krav om parkering i underetasje ved nybygg er stadig tema. Krav til parkeringsdekning er angitt i kommunal vedtekt til pbl 69 nr. 3. Evt. bidrag til fond for parkeringsplasser kan være tema på byggesaksnivå, evt. i utbyggingsavtale, gjennom ”frikjøpsordningen”, jfr. kommunal vedtekt til pbl § 69 nr. 4. Planen er ikke så detaljert at den viser hvordan trafikkarealene skal disponeres/inndeles. Dette gjelder også kantparkering. Planen for ”Sundparken” medfører bl.a. færre parkeringsplasser i Sjøgata, mot Sejersteds park. Støy: Det er beklagelig at Statens vegvesen som anleggseier ikke har utarbeidet støysonekart for riks- og fylkesveger. De kommunale vegene antas å ha mindre trafikk, men også her kan støyavbøtende tiltak være tema ved søknader om bygningsmessige tiltak. Trafikktelling fra mai-juni 2003 viser årsdøgntrafikken i Kirkegata, Sundgata, Brogata og Sjøgata. Vi har ikke mottatt rapport fra nyere tellinger. Ifølge veilederen det vises til kan enkel metode for beregning av støysoner benyttes utenfor tettsteder. Dvs. at metoden ikke egner seg særlig godt for Levanger sentrum. Flere av gatene har også større trafikk enn tabellen viser. Et støysonekart ville synliggjort hvor det er nødvendig å vurdere støy. Dette ville vært nyttig både ved nybygging og restaurering. En generell bestemmelse om innendørs støynivå kan muligens også komme i konflikt med restaurering av eldre bevaringsverdig bebyggelse, hvor det bl.a. er forutsatt at originale vinduer fortrinnsvis skal restaureres. Vi anser det som hensiktsmessig at støy vurderes på byggesaksnivå. Evt. støysonekart krever også jevnlig oppdatering. Bestemmelser: Bestemmelser om frisikt er tilføyd og noen frisiktsoner er tegnet inn. I bykjernen, hvor det også vurderes innført en sone med hastighetsgrense 30 km/t, anses dette mindre aktuelt. Utenfor planområdet


14 av 189

Ny kjøreveg Halsanvegen retning sør: Forlengelse av Halsanvegen anses lite aktuelt som følge av innsigelsen fra Fylkesmannens landbruksavdeling. Ny kjørebru ved Jetéen m.m.: Det må utarbeides egen reguleringsplan. Planen sikrer at aktuelle traseer ikke bygges ned med det første. 2B Statens vegvesen, 15.11.07

Vegforbindelser fra Geitingsvollen (jfr vedlegg 6) Eksisterende atkomst via Fv. 126 Jamtvegen og boliggater over Brusve og Geite anses som en ikke akseptabel løsning for en så omfattende utbygging. Disse etablerte boligområdene har ikke et veg-/gatenett som er dimensjonert for vesentlig økt trafikk, og økte støyulemper og trafikksikkerhetsmessige utfordringer underbygger dette. En trafikkmodell kan si noe om effektene av nye boligområder og tilhørende nye veger. Som tilknytning til sentrum, vil alternativene 1-3 ha store mangler. Uansett om for eksempel alt 1 får en utforming og tilknytning til Fv. 125 som gir god avvikling, vil opplevd reisetid trolig medføre at dette ikke blir et reelt alternativ dersom atkomst via Brusve fortsatt er mulig. Alternativene la, 2 og 3 forsterker dette i stigende grad, og fra et rent trafikkperspektiv mener vi at disse alternativer ikke behøver å utredes nærmere. Alternativ 1 har likevel fordeler i at det forbinder Geitingsvollen med krysset ved Moan/ Magneten samt E6. Det kan også bidra til å avlaste eksisterende vegnett på Geite/Brusve, da stadig mer trafikk genereres mot Moan. Anleggsmessige utfordringer vil være kryssing med høgspent, elva, jernbanen og tilknytningen til eksisterende kryss med Fv. 125. Geoteknisk og landskapsmessig vil alternativet medføre utfordringer. Kostnadene kan bli forholdsvis høye. En mellomløsning mellom alt. 1 og alt. la, uten jernbane-kryssing vil kunne gi tilfredsstillende tilknytning til E6-systemet, ikke fullt så god mot kjøpesentraene og vil ikke bidra til avlastning av Levanger sentrum. Kan dog utredes nærmere. Alternativ 4 vil gi en bedre tilknytning til sentrum, forutsatt at lenke mot Halsanvegen blir etablert. Denne vil kunne avlaste både Fv. 125 Kirkegt. og Fv. 126 Jamtvegen i noen grad. Kryssområdet nærmest sykehuset vil imidlertid bli meget omfattende, grunnet nærføring til, og kryssing med, jernbanen. For øvrig gjelder kryssing av høgspent/elva og tilknytningen til kryss med Fv. 125 på Moan tilsvarende som for alt. 1. Vi antar at kostnadene blir omfattende. Første byggetrinn av alt. 4, dvs. forbindelsen Geitingsvollen - sentrum sør, men uten tilknytning til Moan/Magneten: Ikke sterke motforestillinger. Løsningen vil utgjøre en tilfredsstillende atkomstveg for Geitingsvollen. Se overnevnte kommentarer om framføringen av Halsanvegens forlengelse forbi sykehusområdet. Denne virker kronglete. Stiller spørsmål om fordelingen av trafikken videre inn i sentrum. Bakkegata har brukbar standard, mens beboerne i Halsanvegen har tidvis vært svært engasjert vedrørende dagens trafikkmengder. Disse avveiingene bør kommunen selv gjøre opp mot sine egne målsettinger. Har foreløpig ikke grunnlag for å anbefale det ene alternativet foran det andre blant alt. 1 og 4, men kan på det nåværende tidspunkt anbefale at kun disse to vurderes nærmere av de som er omtalt i vedlegg 6. Mellomløsningen, med alt. 4 framført kun til sykehuset, er


15 av 189

akseptabel som vegutløsning for selve Geitingsvollen - men oppfattes som en midlertidig løsning inntil forbindelsen til Moan/ Magneten er etablert. Alle alternativer må suppleres med eget, separat tilbud til gående/syklende. For alt. 1 kan vertikalkurvatur på GSV fra Moan til passering jernbanen bli krevende. Kostnader til den nye vegforbindelsen må forventes å utelukkende skulle dekkes lokalt. Busslomme ved Levanger videregående skole (Moan) Skolen og transportører har lenge meldt behov for bedre kapasitet for busstrafikken i området. Eksisterende busslomme er i planforslaget foreslått noe utvidet. Imidlertid hevdes det at det er behov for busslomme med inntil syv plasser, og det er dessuten ønske om snuplass og bedre prioritet for busstrafikken. I tillegg må eksisterende kryss og avkjørsler tas hensyn til. En løsning med ny busslomme tilknyttet ny rundkjøring i området kan være aktuell. Dette krever nærmere detaljplanlegging og utredning, og detaljeringsnivået i foreliggende reguleringsplanforslag vil ikke være tilstrekkelig. Byggegrensene i området antas å ivareta arealbehovet for slik løsning. Det er ikke gitt hvem som skal forestå en nærmere detaljregulering for området. Busslomme ved Levanger vgs er ikke lenger et enkelt ”strakstiltak”, og kombinert med ny rundkjøring vil dette utgjøre et betydelig investeringsprosjekt som på prioriteres på linje med andre prosjekt. I gjeldende fylkesvegplan er dette ikke med, og Statens vegvesen må prioritere planleggingsressursene i retning realistiske og nært forestående prosjekt. Vi anbefaler derfor at busslomma i planforslaget opprettholdes, eventuelt forlenges med en plass i sørlig retning. Kommentar:

Innenfor planområdet Busslommen ved Levanger vgs: Fylkeskommunens eiendomsavdeling har i sin uttalelse ikke nevnt bussforholdene ved skolen. Kommunen har imidlertid sørget for at det utredes mulighet for rundkjøring der hvor Moafjæra planlegges tilkoblet Fv 133. Det skal samtidig sees på bussforholdene ved skolen. Hvis dette lar seg løse, vil det bli utarbeidet en egen reguleringsplan. Utenfor planområdet Vegforbindelser fra Geitingsvollen: Uttalelsen tas til etterretning og de mest aktuelle løsningene bør konsekvensvurderes på kommune(del)plannivå. Ny kjøreveg til/fra Geitingsvollen anses mest påkrevd i forhold til reisemål utenfor bykjernen. Avstandsmessig ligger forholdene godt til rette for at det bør arbeides med å få til en attraktiv gang- og sykkelforbindelse til sentrum, inkl. til handels- og rekreasjonsområder på Moan. Det vises til uttalelse nr. 29 med våre kommentarer. Omtalte alternativer er illustrert i uttalelse nr. 29, hvor Block Watne også anbefaler en variant av alternativ 2. 3 Nord-Trøndelag fylkeskommune 30.08.07 og 05.02.08 – Kulturminner Positivt at det etableres ny avlastningsvei langs jernbanen og at det tilrettelegges for ny parkering ved innfartene til byen. Støtter tanken om å sikre trafikkorridorer fra Moan til Sundet og fra Halsanvegen videre sørover. Kulturminner Arkeologi


16 av 189

Levanger sentrum dekker det området som har vært Levanger ladested i middelalderen. Området ligger mest sannsynlig øst for kirka. Innenfor gårdsrom i sentrum øst for kirka kan det være rester etter kulturlagene i ladestedet. Det er kjent ett slikt funn - datert til 1100t. Etter KML § 8.4 kan det dermed kreves at alle slike gårdsrom undersøkes med tanke på å avklare om kulturlag er bevart, som kan være automatisk freda etter KML § 3-4. Etter forskriften til kulturminneloven kan vi ikke akseptere planen uten slik undersøkelse. Dette er et omfattende arbeide som vi ikke finner rimelig å utføre. Vi vil derfor oversende saken til Riksantikvaren (RA) og be disse akseptere at slike under-søkelser utsettes. Kommunen kan ikke fatte endelig planvedtak før RA har uttalt seg. Ved gnr. 315/232 på gårdsplass i tilknytning til Levanger kirke er det påvist middelalderske kulturlag radiologisk datert til 1020-1240 AD. Dette er automatisk fredet jfr. Kulturminnelovens § 4,a. I kulturminneregisteret Askeladden er dette markert med vernestatus automatisk fredet for hele kvartal 33. (Se idnr. 100601). Jfr. forrige reguleringsplan for Levanger sentrum av 27.06.94 må også bakgården reguleres til spesialområde bevaring. Av hensyn til kulturminnene må det ikke skje inngrep i markoverflaten i form av veier, uttak av masse eller annen form for graving. Det må heller ikke oppføres nybygg av noe slag i området. Det vises til Kulturminnelovens bestemmelser. Minner om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens § 8. Oppfordrer til bruk av http://askeladden.ra.no for kontroll om tiltak berører kulturminner. Uttalelsen gjelder ikke samiske kulturminner. Riksantikvarens vurdering pr. e-post 05.02.08 (formidlet av fylkeskommunen):

Det er helt nødvendig å få overnevnte registrering gjennomført nå (avgrense det middelalderske kulturlaget i Levanger sentrum), både fordi det er nå eller aldri en slik undersøkelse vil kunne foretas og fordi Levanger sentrum er et så historisk – og forhistorisk viktig og interessant sted. En avgrensning av kulturlagets utstrekning må foretas nå, slik at det kan knyttes vernebestemmelser for dette til forslaget til reguleringsplan før denne endelig godkjennes.

Anbefaler: - At fylkeskommunen kontakter faglige ekspertise ved NIKU, som så vil foreta de nødvendige prioriteringer i saken. - At registreringen samordnes med den registreringen som er nødvendig for avgrense middelalderkirkegården innenfor planområdet. Koord. av RA i Tr.heim.

Fylkeskommunen (NTFK) har vært i kontakt med NIKU, som har beskrevet en forslagsvis fremgangsmåte (jordprøver) for å avklare utbredelsen av middelalderske kulturlag. Metoden har vært brukt både i Trondheim, Bergen og Oslo. Gevinsten er en langt bedre forvaltningsmessig forutsigbarhet i fremtiden innefor sentrumsområdet i Levanger. Videre får Levanger og Norge en konkret avklaring på hvor utbredt bosetningen i byområdet var i middelalderen. NTFK anser dette som et positivt markedsføringstrekk for Levanger kommune i formidling av sin forhistorie. Vi vil kunne etablere de nødvendige kontakter med NIKU, og anmoder om å se dette arbeidet i lys av siste års felles prosjekt med kulturminneregistreringer i kommunen. Nå er tiden kommet til å sette Levanger by på kartet over Norges middelalder. Ber om at kommunen tar kontakt for det videre arbeidet. Nyere tid:


17 av 189

Levanger sentrum er prioritert i Nord-Trøndelag sin Verneplan for kulturmiljø. Levangers byutviklings-historie er interessant fordi den gjenspeiler bygningslovgivning og byggeskikk over tid og fordi man i Levanger finner en av de få enhetlige bebyggelsene i Norge fra den korte bygningsperioden mellom bygningsloven av 1896 og murtvangloven av 1904. Bebyggelsen i kvartalene har helt fra 1850-årene vært en- og toetasjes panelte tregårder. Frem til brannen i 1877 var det empirestilen med tømmermannspanel, høye vinduer med stram omramming og behersket bruk av dekor som dominerte. Senere har sveitserstilen med innslag av nygotikk og jugendstil påvirket til en frodigere dekorering av fasaden. (Kilde: ”Byggeskikk på Levanger”). Bybrannen i 1897, tok med seg nesten hele sentrum fra kirka og nordover. I årene mellom 1898 og 1902, ble sentrum bygget opp igjen og resultatet ble en by med svært enhetlig preg. Fra 1904 ble det innført murtvang, men det var altså etter at nesten hele byen var gjenreist. Den første reguleringsplanen i Levanger ble igangsatt i 1836, i fbm. at Levanger ble kjøpstad. Etter denne planen, ble området mellom elva og Sundet delt i kvartaler av et rutenett av gater. En bred tverrakse med torg og senere park ble lagt inn som brannskille. Bygningsloven av 1845 hadde bestemmelser om maksimal kvartalstørrelse. I Levanger ble kvartalsbredden bestemt av dybden på to tomter, hvert med våningshus, gårdsplass og uthus. Våningshuset og portrommene ble bygd om en lukket vegg rundt kvartalet - karrébebyggelse. Planen ble sett på som så funksjonell at den ble fulgt både etter bybrannene i 1877 og 1897. (Kilde: ”Byggeskikk på Levanger”). I 1984 utarbeidet fylkeskonservatoren en bevaringsplan for Levanger sentrum på oppdrag fra Levanger kommune. Kommunen ønsket en faglig vurdert oversikt og prioritering av bygningsmassen i sentrum. Bevaringsplan og befaring sammen med kommunen ligger til grunn for vurderingene. Fylkeskommunen har en kvartalsvis omtale (siteres ikke her) av alle områder/bygg foreslått regulert til bevaring. Dette for å samlet sett se på om de prioriterte områdene i tilstrekkelig grad tar vare på Levanger bys arkitektoniske historie. Fylkeskommunens kommentar til foreslåtte nye bevaringsområder: Område 09: Støtter ideen om å regulere hele området til spesialområde bevaring. Område 13: Bygningene i dette kvartalet er til dels svært ombygd. I de senere årene er imidlertid flere av bygningene forsøkt tilbakeført med sveitser- og jugendstilinspirerte detaljer. Mest fremtredende er hjørnegården Jernbanegata - Tollbugata. Område 22: Bygningen i Jernbanegata 17 kan sies å ha høy antikvarisk standard, det er derfor positivt at bygningen er regulert til bevaring. Regulering før og nå Om man foretar en sammenligning av reguleringsplanen fra 1984 og utkastet til reguleringsplan for 2007, er det foretatt relativt store endringer i forhold til områdene som er planlagt regulert til spesialområde. I tillegg til at man har endret status på område 03, 04, 12A, 31, 38, 41, 37B fra spesialområde til boligområde, er det gjennomgående at man nå foretar en mer punktvis regulering enn tidligere. Reguleringsplanen fra 1984, ivaretar i større grad hele kvartaler og dermed sikrer den et helhetlig preg bedre enn den nye.


18 av 189

I tillegg, innebærer den nye planen en stor fare for at bakgårdsbebyggelse i Levanger går tapt. I og med at det i stor grad er randbebyggelsen som omfattes av reguleringsplanen åpnes det opp for at gamle uthus og annen bakgårdsbebyggelse forsvinner. Dette vil være et stort tap for byens historie, både byplanmessig og sosialhistorisk sett. Oppfordrer kommunen til å foreta en gjennomgang av alle bakgårdene i sentrum og utarbeide en plan for disse. Et første naturlig steg på vegen er å igjen regulere hele kvartal til bevaring i større grad enn planlagt. Når det gjelder de områdene som ikke lenger er planlagt regulert til spesialområde, antar jeg at en av grunnene til dette er at bygningene er sterkt ombygd og dermed ikke ansett som like bevaringsverdige i dag. Når byen står overfor så stort utbyggingspress som byene gjør i dag, er dette feil veg å gå. Levanger har sin særegenhet gjennom sin helhetlige bebyggelse fra den korte perioden mellom bygningsloven av 1896 og murtvangloven av 1904. Byplan og arkitektur gjenspeiler denne perioden og representerer både kulturhistoriske og miljømessige verdier som det er nødvendig å forvalte slik at kvalitetene ikke går tapt. Oppfordrer kommunen til å endre statusen tilbake til bevaringsområde i område 12A. Frelsesarmebygningen på hjørnet i Håkon den godes gate er nylig restaurert og fremstår som et godt eksempel på hvordan man kan tilbakeføre og oppføre tilbygg på en god måte. De to nabobygningene som ligger ut mot Tollbugata, Jernbanegata 27 A og nabohuset som jeg dessverre ikke kjenner gatenr til, er forflatet og preget av dårlig vedlikehold. Det betyr imidlertid ikke at de ikke er bevaringsverdige. Om man ser på hjørnegården, Jernbanegata/Holbergsgate (Jernbanegt./Tollbugata?) får man et godt inntrykk av hvordan Jernbanegata 27 A sannsynligvis har sett ut opprinnelig. Her ser man hvordan man med relativt enkel grep kan forvandle et anonymt bygg tilbake til å bli et blikkfang i bybildet. (Se foto).

Planbeskrivelse og kart Fylkeskommunen har en del generelle betraktninger omkring historikk og det å bevare bygningsmiljøet i Levanger sentrum. De gir følgende konkrete råd: - Det burde vært foretatt en grundig evaluering av hvordan regulering til bevaring har

fungert. Planarbeidet som foregår nå er en gylden anledning til dette. - Bygninger som skal reguleres til bevaring bør ha kraftig omriss. Bare bruk av

skravering gjør det vanskelig å oppfatte hvilke bygninger reguleringen gjelder for i de områdene det bare er enkeltbygninger som er regulert.

Reguleringsbestemmelser


19 av 189

Det bør legges vekt på bestemmelser som sier hva som skal bevares, hva som kan gjøres av endringer innen området og på hvilke vilkår. Bestemmelsene bør gi føringer for byggverkets form, volum, materialbruk m.v. Det er ofte detaljutformingen som blir skadelidende når det foretas endringer og istandsetting. Bestemmelsene bør derfor utformes med sikte på å bevare bygningsdetaljer og karakteristiske materialer som paneler, listverk, gesimser, taktekking, vinduer, dører, porter, takrenner og nedløpsrør og utforming av eventuelle tilbygg. Det bør også vurderes å gi bestemmelser for lysanlegg, støyskjerming, gatebelegg, utendørs trapper, gjerder, hageanlegg og beplantning, skilt og reklame. (Jmf pbl. § 74 nr 2 ”skjønnhetsparagrafen”). Kommentarer til pkt 19: Fellesbestemmelser for områder for bebyggelse som på grunn av kulturhistorisk verdi skal bevares. Punkt a) til c) er ok. d) 1. Fylkeskonservators uttalelse vedrørende rivingstillatelse bør innhentes endres til skal innhentes. - Dersom ikke annet er fastsatt, gjelder et generelt endrings-, rivings- og nybyggerforbud innenfor områder som er regulert til spesialområde bevaring. Kommunen kan dermed gi avslag på søknad om både rive- og byggetillatelse med henvisning til at området er regulert til spesialområde bevaring. - Iflg forskrift til pbl § 93 annet ledd, er visse tiltak unntatt fra melde- og søknadsplikt. Av betydning her, er det viktig å nevne at riving av bygninger på inntil 15 kvm er unntatt fra melde- og søknadsplikten. Selv om tiltak er unntatt, skal de utføres i samsvar med gjeldende arealplaner og berørte bestemmelser i annet lovverk. Dette er viktig å huske på i forhold til bakgårdsbebyggelsen som jeg tidligere har kommentert viktigheten i å bevare. f) Her bør det tilføyes: ”volum, møne og gesimshøyde må tilpasses eksisterende bebyggelse.” Ved oppføring av nybygg er dette viktigere enn detaljutformingen. - Avsnittet ”Nybygg skal gis en plassering og utforming slik at former, materialer, detaljer, farger o.a. blir opprettholdt eller ført tilbake nærmest mulig det opprinnelige” må endres. Man kan ikke tilbakeføre et nybygg. - Videre må kommunen ta stilling til om det ved nybygg bør settes opp kopier av tidligere bygning eller om det tillates moderne nybygg som kontrast. g) Bestemmelsen bør deles opp. Punkt 1. til å gjelde tilbygg og punkt 2. til å gjelde reparasjoner. - Unngå bruk av ord som ”bygningens karakter”. Formuleringen blir for uklar. - Bør innarbeide en bestemmelse om at ethvert eksteriørmessig tiltak på de verneverdige bygningene innenfor de områdene som er regulert til spesialområde bevaring, skal forelegges regional kulturminnemyndighet til godkjenning. h) Punktet om takform er ok. i) Taktekking. Dette punktet må spesifiseres. j) Vindu: Punktet er uklart og uforståelig, og bør endres til: ”løssprosser tillates ikke.”


20 av 189

- Bør inneholde noe om dybde på vindusutforming og omramming. Nye vindu har bredere ramme, noe som innebærer at lysåpningen blir mindre. - Det bør komme frem at originale vindu fortrinnsvis skal restaureres. Ved utskifting skal de kopieres. Punktet bør også inneholde noe om detaljutforming. Fellesbestemmelser generelt: I Pkt 20.8.4 under Fellesbestemmelser generelt, heter det: ”Taket skal tekkes med skifer, teglstein, betongstein, båndtekking eller annet tekkingsmateriale av godkjent kvalitet” Setningen bør endres til [...] eller annen opprinnelig tekking.

Veiledning må til Det er ikke alltid reguleringsbestemmelsene er nok til at et område bevarer sitt særpreg. Kommunen kan gi retningslinjer. Disse er ikke rettslig bindene slik som regulerings-bestemmelsene, men av retningsgivende eller informativ karakter. Planen gir ofte for få opplysninger om hvordan en bygning skal istandsettes og det blir derfor viktig med god veiledning i tillegg. Nevner formingsveileder, brosjyrer, temamøter, samtaler med byggesaksbehandler osv. I 1984 ble Restaureringsfondet oppretta i Levanger. ”Formålet med fondet er å gi økonomisk støtte til restaurering og/eller fornying av bygg og bomiljø i Levanger

sentrum og omfatter den del som omfattes av reguleringsplanen for Levanger sentrum.” (Jmf ”Byggeskikk på Levanger” 1984). Heftet ”Byggeskikk på Levanger”, skulle gi retningslinjer for hvordan istandsetting bør utføres når det skal gis støtte fra Restaureringsfondet. Det er på tide med en gjennomgang av områdene som har vært regulert til bevaring siden 1984. Kommunen bør også vurdere å oppdatere heftet ”Byggeskikk på Levanger” og bevaringsplanen ”Hus og Bygningsmiljø i Levanger”. Avslutning Stor bygningsmasse av historisk og arkitektonisk verdi gjør det vanskelig å avgjøre hva som skal bevares. Omfattende modernisering av mange av de gamle trebygningene, har gjort at flere i dag er ugjenkjennelige og tilsynelatende uten spor fra fortida. Ber kommunen ta ansvar for å styrke bestemmelsene med tanke på å bevare Levanger sentrum både for dagens og morgendagens innbyggere. Kommentar: Kulturminner – arkeologi og nyere tid

I møte med fylkeskommunens arkeolog den 03.03.08, foreslo vi at registrering av det middelalderske kulturlaget gjennomføres som et eget prosjekt, uavhengig av denne planbehandlingen, og at reguleringsplanen m/bestemmelser og retningslinjer revideres på nytt på grunnlag av dette. Vi ønsker å gjennomføre et prosjekt med fokus på følgende:

• Trehusbyen Levanger i kulturhistorisk perspektiv • Kulturvernfaglig vurdering/registrering av det middelalderske kulturlaget. • Ny veileder for byggeskikk (viktig ved bl.a. restaurering) • Veileder for fargesetting • Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt

Kommunens avdelinger for plan og byggesak kan bidra noe, men flere bør inviteres til å delta; Fylkeskommunen, Bymuseet, Kulturenheten, Riksantikvaren samt kvalifisert konsulentbistand. Vi ser for oss oppstart høsten 2008.


21 av 189

Bevaringsområdet i kvartal 33 er utvidet til å omfatte den ubebygde bakgården. Bygg av nyere dato er fortsatt holdt utenfor bevaringsområdet. Regulering før og nå

Fylkeskommunen sammenligner høringsforslaget med reguleringsplan og ”bevaringsplan” fra 1984 og oppfatter høringsforslaget som en mer punktvis regulering til bevaring. Vi tillater oss å minne om at gjeldende rettslig bindende reguleringsplan er fra 1994, med diverse senere endringer. ”Bevaringsplanen” Hus og bygningsmiljø i Levanger (1988) har ingen rettslig binding. Sammenlignet med gjeldende reguleringsplaner innebar ikke høringsforslaget endret status i fht. bevaring i område 3, 4, 12A, 31, 38, 41 og 37B. Forslaget videreførte bevaring i del av område 37B, og videreførte ikke bevaring i de andre områdene. Det var en glipp at den ubebygde bakgården i område 33 ikke var med som bevaringsområde. Sammenlignet med gjeldende reguleringsplaner, finner vi at det foruten område 02B kun er gateløp mellom bevaringsverdige kvartaler som er ”tatt ut” som bevaringsområder. De fleste gatene har materialbruk/belegg av nyere dato, og disponering av arealet, til kjøring, parkering, gangtrafikk, bortledning av overflatevann m.m., er oftest justert etter dagens behov. Rapporten ”Hus og bygningsmiljø i Levanger” (1988), omtaler gateløp som eget tema, hvor fokus er på gaterommets vegger/fasader (dvs. tilliggende bebyggelse). Som gateløp regnes også en kvartalsvegg ut mot en park, sjølinje, elvebredd el.l., likedan et gatekryss med alle fire hjørnebygg intakt. Vi ser at regulering av gateløp kan forsterke betydningen av å se flere bygg i sammenheng, men anser at dette også er tilstrekkelig hensyntatt gjennom regulering av byggeområdene. Regulering av gateløpt kan evt. vurderes tatt inn igjen ved neste revisjon av reguleringsplanen. Bakgårdene: Flere kvartaler i reguleringsplanen fra 1994 og høringsforslaget har en indre byggegrense som skal hindre oppføring av høy bebyggelse i bakgårdene. I 1994-planen er slik bakgårdsbebyggelsen ofte også markert som ”bebyggelse som ikke inngår i planen”. Denne betegnelsen brukes ikke i dag, og flere har tolket dette som at uthusene kan rives. Vi anser imidlertid at så lenge bakgårdsbebyggelsen ligger innenfor et bevaringsområde må den i utgangspunktet anses som bevaringsverdig. Vi har for lite kjennskap til bakgårdsbebyggelse o.l. til å markere bevaringsverdige bygg med tykt omriss. Reguleringsplanen fra 1994 har også tykk strek for ”omriss av eksisterende bebyggelse som inngår i planen” (ofte hovedhus mot gate). Ifølge dagens veileder brukes dette på eksisterende bygning som tillates gjennoppført etter eventuell skade selv om beliggenhet, høyde o.l. vil være i strid med planen. Gjenoppføring og bevaring er ikke det samme. Område 12A: Som tidligere nevnt er dette området i gjeldende plan ikke regulert for bevaring. Men på bakgrunn av høringsuttalelser (fylkeskommunen og kulturenheten) samt felles møte/befaring med fylkeskommunen har vi nå foreslått at deler av område 12A, mot Tollbugata/parken reguleres for bevaring. Berørte grunneiere er tilskrevet. Tiltakshaver har i nevnte møte/befaring gitt klart uttrykk for at de ønsker å rive bebyggelsen på to av disse eiendommene, for så å oppføre ny bebyggelse. Vi minner om at bestemmelser for bevaringsområdene åpner for riving, men under strengere forutsetninger enn for annen bebyggelse. Hensynet til nærliggende bebyggelse og


22 av 189

parkområdet anses som viktig. Spørsmålet er kommentert nærmere under overskriften spesialområde bevaring i denne kommentar. Planbeskrivelse og kart

Evaluering av bevaringsområdene: Regulering til bevaring har, gjennom tidsfrister for saksbehandling, sikret bedre tid til å foreta en grundig vurdering av søknader om tiltak i disse områdene. Høringsuttalelse fra regional kulturminnemyndighet har ofte foreligget ved påkrevd behandling av slike saker i planutvalget. Ingen bevaringsverdige bygg har blitt tillatt revet med mindre det har foreligget tilfredsstillende tegninger av nybygg. Fylkeskommunen har også hatt større mulighet for å få gjennomført evt. dokumentasjon av bevaringsverdige bygg. Hvis det innvilges midler fra restaureringsfondet, har det også vært mulighet for å stille krav til restaureringsarbeid. Kraftig omriss av bygg som skal bevares: Vi ser verdien av dette, men anser at vi ikke har tilstrekkelig kunnskap/kjennskap til bakgårdsbebyggelse o.l. for å gjennomføre dette nå. Forespeilet prosjekt, nevnt under kulturminner, kan gi et bedre grunnlag for en slik detaljering ved neste revisjon av reguleringsplanen. Ved offentlig ettersyn i 2007 var det angitt i § 3 hvilke ”adresser” som har bygg som skal bevares, evt. ikke bevares. Noen få uthus er spesielt nevnt. Reguleringsbestemmelser Revidert på bakgrunn av høringsuttalelsen. Veiledning

Planens retningslinjer forutsettes revidert i fbm. prosjekt omtalt under kulturminner. Oppdatering av veiledningsmateriale: Vi tar sikte på å gjennomføre dette som et eget prosjekt, se vår kommentar under kulturminner. Dagens veiledning: Større byggesaker starter formelt med en forhåndskonferanse i kommunen, hvor det orienteres om gjeldende planer, vedtekter, restaureringsfond o.l. og hvor utbygger orienterer om evt. prosjekt. Det kan være aktuelt med flere arbeidsmøter underveis, evt. også med regional kulturminnemyndighet. Kommunen utfører lignende veiledning også i mindre saker, etter behov. Spesialområder bevaring Det har vært en felles plangjennomgang med fylkeskommunen mht. bevaringsverdig bebyggelse. Flere eldre bygg som kan ”tilbakeføres” gjennom restaurering, er vurdert som aktuelle å regulere til bevaring. Men for å unngå en utvanning av bevaringsbegrepet bør nye bevaringsområder vurderes nøye, og administrasjonen ser behov for et grundig forarbeid. Overnevnte prosjekt vil være til hjelp. På bakgrunn av en helhetsvurdering har vi likevel funnet grunn til å foreslå noen endringer. I fht. høringsforslaget i 2007 foreslås følgende endringer mht. regulering til bevaring: Omr. Bygning (adresse) Vurdering/kommentar

7A+B - minus hjørnebygget i Kirkegt. 58 (mot Holbergs gt./Kirkegt.) - minus hjørnebygget mot Holbergs gt./Håkon den Godes gt. - minus Håkon den Godes gt. 41 - minus Håkon den Godes gt. 43 (hjørnebygg)

Dette er bygg av ”nyere” dato som ikke anses bevaringsverdige. Nye hjørnebygg mot Holbergs gt. og Tordenskjolds gt. var forøvrig utelatt allerede ved offentlig ettersyn, jfr. § 3, men lå likevel innenfor bevaringsområdet. At byggene tas ut av bevaringsområdet endrer ikke rammene for byggehøyde og takvinkel, da dette styres kvartalsvis jfr. § 3. Det man ”mister” er muligheten til en grundigere vurdering av evt. nye tiltak. Dette fordi bestemmelsenes § 19 ikke vil gjelde for bygg


23 av 189

som tas ut av bevaringsområdet. 11A minus Kirkegt. 54 (Leinegården) Bygg av ”nyere” dato som ikke anses

bevaringsverdig. 12A + Jernbanegt. 27A (Larsengården)

+ Håkon den Godes gt. 32A (Frelsesarm.) + Håkon den Godes gt. 32B (Bjøråsg.) (alle med fasade mot Tollbugt./parken)

Håkon den Godes gt. 32A er restaurert. De øvrige byggene er også eldre bygg som kan ”tilbakeføres”/ restaureres, se vurdering nedenfor tabellen. Rivesøknad er mottatt.

20A minus del av nyere garasje/uthus i Sjøgt. 8. Avgrensning justert til eiendomsgrense. 21B + alt mot Kirkegata

+ Håkon den Godes gt. 29 Bygningene mot Kirkegata i dette kvartalet (med unntak av hjørnegården mot torvet samt Kirkegt. 46) er blant de aller første som ble oppført etter siste store bybrann i 1897. De fleste er registrert med byggeår 1897. Bygningene er forholdsvis godt bevart, og danner en flott fasaderekke mot Kirkegata. Både enkeltbygg og for så vidt hele område 21B er med på å danne helheten av trehus-bebyggelsen i Levanger. Viktig å bevare dette inntrykket samt helheten i kvartalet og fasaden mot Kirkegata. Bygget i Håkon den Godes gt. 29 er oppført i 1897, rett etter siste bybrann. Selv om bygget er noe ombygd har det beholdt sitt volum, gesims- og mønehøyde, samt brutt hjørne.

33 + ubebygd bakgård Automatisk fredet - arkeologiske funn.

Begrenset høring: Hjemmelshavere til foreslåtte nye bevaringsområder er varslet med brev datert 06.03.08. De er gitt uttalefrist til 28.03.08, med senere utvidelse til 11.04.08. Det er mottatt en høringsuttalelse samt en rivesøknad. Område 12A - nye bevaringsområder

Det er ikke mottatt noen høringsuttalelse, men det er søkt om riving av to bygg. Det er vanskelig å fastsette bevaringskvaliteten på Håkon den Godes gt. 32B og Jernbanegt. 27A (Bjøråsgården og Larsengården med fasader mot Tollbugata). I møte med eieren har det framkommet klare ønsker om å utvikle disse eiendommene i et felles prosjekt. Det er signalisert ønske om å erstatte eksisterende bygningsmasse med et nytt 2- etasjes næringsbygg tilpasset den rådende arkitektur og byggeskikk i strøket. Dette omfatter særlig forhold som går på kvartalsstruktur, materialvalg, byggeskikk, volum, høyder, takform og formspråk. Eieren har videre underbygget sin argumentasjon med en teknisk tilstandsrapport med følgende konklusjon: Bygården bærer preg av stor slitasje om mangelfullt vedlikehold. Dette gjelder både

bygningsmessig og teknisk. Ut fra en helhetsvurdering er det ikke økonomisk forsvarlig å

restaurere bygningsmassen, kontra å rive og bygge nytt, slik at dagens standardkrav kan

oppfylles.

Her kan nevnes hovedårsaker som elendig grunnmur ( kjeller generelt ), sannsynligvis

fullstendig fraværende drenering, underdimensjonerte etasjeskillere m.m.

Eieren har en forståelig argumentasjon for å erstatte eksisterende bygningsmasse med et nytt 2- etasjes næringsbygg. Før dette eventuelt kan aksepteres vil det bli stilt krav om dokumentasjon av prosjektets konsekvenser i forhold til omgivelsene. Et nytt bygg med moderne arkitektur og byggeskikk tilpasset trehusbebyggelsen kan oppfattes som


24 av 189

positivet i forhold til dagens situasjon som domineres av to tomme og dårlig vedlikeholdte bygninger. De to aktuelle bygningene er oppført i 1911. Senere er Jernbanegata 27A relativt hardt ombygget/restaurert. Dette har medført at flere bygningsdetaljer m.m. er gått tapt. Håkon Den Godes Gate 32B er også omgjort men ikke så omfattende. Teknisk kan begge bygningene restaureres/tilbakeføres til opprinnelige fasader. Det er imidlertid betydelige utfordringer å gi bygningene en tilfredsstillende grunnmur og kjeller. For at bygningene skal bli funksjonelle ut fra dagens krav vil dette utløse en omfattende og komplisert innvendig restaurering/ombygging Hovedmålet med bevaringsbestemmelsene er blant annet å sikre trehusbyens historiske verdi i forhold til arkitektur, byggeskikk, materialbruk, kvartalenes helhet og egenart samt identitetsverdi. Det er viktig å sikre tilstrekkelig representative områder. I denne saken er det ikke bygningen i seg selv som er mest bevaringsverdig, men i førte rekke ”rytmen” i bygningsrekka, bygningenes utforming, volum, gesimshøyde og mønehøyde som er viktig for å ivareta trehusbyen Levanger sine spesielle kvaliteter. Det er utfordrende og vanskelig å bestemme hvor tålegrensen skal settes. For disse to aktuelle bygningene må den samlede bygningshistoriske verdien avveies i forhold til de reelle mulighetene for tilbakeføring til opprinnelige fasader. I tillegg må mulighetene for indre omgjøringer/restaurering vektlegges i forhold til funksjonskrav og tekniske løsninger. Dersom bygningene reguleres til ”spesialområde bevaring” sikres en skikkelig utredning før en eventuell rivingstillatelse kan gis. Rivingssaker innenfor ”bevaringsområdet” skal forelegges Fylkeskommunen (Fylkeskonservator) for uttalelse. Slike saker skal også til politisk behandling. Det er et krav om at tegninger på nybygg skal følge rivingssaken. Under tvil tilrås det at eiendommene i Håkon Den Godes Gate 32 B og Jernbanegata 27 A (Bjøråsgården og Larsengården med fasader mot Tollbugata) reguleres til spesialområde bevaring (del av område 12 A). Det er ikke mottatt innvendinger til at Håkon den Godes gt. 32A reguleres til bevaring, og dette tilrås. Psykiatrisk avdeling ved sykehuset: Ifølge Helse Nord-Trøndelag er dette et bygg som vurderes vernet i landsverneplan for helsebygg. Vi tilrår at evt. regulering til bevaring må avvente avklaring i landsverneplanen. Område 21B - bevaring av Håkon den Godes gt. 29

Mottatt høringsuttalelse; 3A Torbjørn Bentzen - eier av overnevnte eiendom Planen oppfattes negativt for eiendommen 315/25 – Håkon den godes gate 29. Bentzen er sterkt imot forslaget om bevaring og ønsker ikke dette gjennomført. Det samme gjelder Håkon den godes gate som gågate og stenging av torvet som parkeringsplass. Foreslått utvikling av sentrum med torvområdet er uheldig. Publikum bruker i svært liten grad parkene ved torvet på sommers tid og det understrekes at torvhandlere og Bondens marked har blitt tvunget til å oppsøke andre steder for salg. Adkomst med bil og muligheten for parkering på torvet er avgjørende for at sentrum skal bestå med næringslokaler.


25 av 189

Håkon den godes gate 29 er fra før definert som kombinert bolig- og forretningsgård. En foreslått utvikling med torvet stengt for parkering og Håkon den godes gate stengt for allmenn biltrafikk vil slå meget negativt ut for butikkdrift i samme eiendom og kan resultere i nedleggelse av nok et butikklokale i Levanger sentrum. Forslaget om bevaringsstatus av samme gård vil også sette begrensninger for mulig fremtidig endring og eventuelt nybygg. Dette vil sette ned verdien på eiendommen. Kommentar: Bygget i Håkon den Godes gt. 29 er oppført i 1897, rett etter siste bybrann. Selv om bygget er noe ombygd har det beholdt sitt volum, gesims- og mønehøyde, samt brutt hjørne. I planen er de aller fleste byggene som er oppført rett etter bybrannen bevaringsområde. Bevaringsområde sikrer en grundig byggesaksbehandling dersom det søkes om riving. Regulering til bevaring vil sikre helheten i dette kvartalets husrekke mot Håkon den Godes gate, da de øvrige byggene allerede er regulert til bevaring. Det anses også viktig å bevare noe av den eldre trehusbebyggelsen rundt torget. Å legge til rette for gågate samt annen bruk av torget enn til parkering kan forhåpentligvis også ha positive effekter for næringslivet. Områdene kan bli mer attraktive for ulike aktiviteter, opphold og rekreasjon. Parkeringen på Nedre Torv er heller ikke langt unna og toplansmuligheten her bør opparbeides jfr. rekkefølgebestemmelsen i § 20.13. 4 Enhet Kultur, Levanger kommune, 14.09.07 - Diverse Innledning/mål - planen må: - Ivareta byens arkitektoniske helhet spesielt knyttet til den enhetlige trehusarkitekturen. - Ivareta annen tidstypisk arkitektur fram til i dag. - være et middel til å sikre bebyggelsen i bysentret som en viktig kilde for å formidle byens utvikling og historie.

Det foreliggende planforslaget har mange positive elementer som friområder i elva og Sundet, tur-/sykkelstier, gågate, styrking av torg/parkaksen som en grønn akse mellom Sundet og Levangerelva og nye spesialområder for bevaring. Vi har også merket oss formuleringen i reguleringsbestemmelsenes formålsparagraf Plankart og reguleringsbestemmelser Spesialområder Område 12A – De tre bygningene ut mot Tollbugata må reguleres som spesialområde. Det er svært viktig at ”veggene” i park-/torgaksen ikke blir ødelagt. Selv om husene er ombygd og har forfalt er det fullt mulig å restaurere/tilbakeføre dem til nært opprinnelig utforming. Forøvrig viser vi til fylkeskommunens uttalelse s. 6, siste avsnitt. Område 33 – I bakgården her er det registrert kulturspor fra middelalderen, disse er automatisk fredet etter Kulturminneloven. I kulturminneregistret Askeladden er hele kvartalet markert som automatisk fredet. Hele kvartalet skal derfor reguleres som spesialområde. Jfr. avsnittet Arkeologi s.1 i fylkeskommunens uttalelse. I likhet med fylkeskommunen er vi bekymret for bakgårdenes framtidige skjebne. Her kan det skjule seg spor som kan fortelle om Levangers eldste historie, men de forteller også en nyere historie; med staller og overnattingsplasser i uthusene som ble utleid til tilreisende i forbindelse med Martnaden. Bakgårdene utgjør også en miljøfaktor, med i


26 av 189

standsatte av hus og uteområde vil de gjøre området mer attraktivt. Det finnes fortsatt noen bakgårder med stor grad av autentisitet men de er under press. Forsvinner bakgårdene vil det være et stort tap for byen, både miljømessig og mht. dokumentasjon av byhistorien. Vi slutter oss helt og fullt til fylkeskommunens forslag (s.6, andre avsn.) om å foreta en registrering av bakgårdene i sentrum og utarbeide en egen plan for disse. Ikke alle bakgårder trenger å vernes men vi må søke å sikre noen av de mest autentiske. Vi er glad for at planforslaget inneholder nye områder regulert som spesialområde bevaring, men vi deler fylkeskommunens syn på at det er for mange ”punktreguleringer” Flere hele kvartaler bør reguleres som spesialområde, det vil bl.a. sikre gateløp og bakgårder bedre. Det er viktig å få til en helhetlig bevaring, slik at eldre bygninger som er sterkt ombygd eller forfalt, i størst mulig grad tilbakeføres til den opprinnelige utforming. Mht. Reguleringsbestemmelsene – Fellesbestemmelser for områder for bebyggelse som på grunn av kulturhistorisk verdi skal bevares, viser vi til fylkeskommunens uttalelse under punktet Reguleringsbestemmelser s. 7 og 8. Trafikkareal – Jernbane Sone IV: I Planbeskrivelsens punkt 3.4.4 er utnyttingsmulighetene til stasjonsområdet beskrevet, og forutsetningene for benytting av arealet, (sikring av overgang, samarbeid med jernbaneverket og Rom eiendom). I dokumentet ”Avlastingsveger/turstisystem” nevnes også området ”..fra Brusvebrua og til Jernbanebrua” som en viktig strekning for å gjøre turstien rundt Levanger komplett. Under dette punktet er byggearealer, grøntarealer, trafikk-/parkeringsarealer nevnt som eksempler på hvordan området kan utnyttes, samt at det i dag er en prosess på gang for å lage en detaljert arealbruksplan for området. Dette er et byrom som er rikt på muligheter, men også komplekst og mangetydig. Området er interessant fordi det ligger i enden av tverraksen som ble utformet som park, torg og branngate etter Sejersteds reguleringsplan. Elva og området som strekker seg mot jernbanelinja har slik sett en tilknytning til den arkitektoniske utformingen av Levanger sentrum som knapt er synlig i dag. Elva kan i dag ikke sees fra sentrum unntatt i områder i nærheten av broene. Vi vet også at elva er sårbar i forhold til å ivareta den som et område for biologisk mangfold, vegetasjonsbeltet må blant annet beholdes, og på mange måter er det at området er så lite tilgjengelig for publikum med på å beskytte det som naturområde. Kunst, både temporær og permanent, kan gi viktige bidrag til hvordan området blir sett, forstått og videreutviklet, og tilføye kvaliteter til utendørs møtesteder. Lokstallen som potensielt rom for kunst som ivaretar byggets historie og arkitektur kan også diskuteres i denne sammenhengen. LevArt har allerede vært i dialog med jernbaneverket og ROM eiendom om muligheten for et temporært kunstprosjekt på området. Kunst er et satsningområde for Rom eiendom gjennom ”Rom for kunst”, en serie temporære kunstverk ved sentralbenestasjonen i Trondheim og Oslo. Kunstnerparet Bjørg Nyjordet og Magnar Gilberg, bosatt på Mære, har kommet med viktige innspill i denne sammenhengen. Kunst i offentlig rom kan derfor føyes til eksemplene på hvordan området kan utnyttes. Det er videre ønskelig med en dialog med kulturenheten i forhold til arealbruksplanen. Området P2/Nedre Torg er foreslått brukt til parkeringshus (2 etg.) Dette vil bryte torgaksen og en mulig kontakt med Levangerelva. Skal det anlegges 2 etasjer her må i alle fall den ene ligge under jorda.


27 av 189

Området 37A/Tidligere Levanger barneskole er i planen regulert til kombinert formål i reguleringsbestemmelsene spesifiserer dette til bolig, forretninger og kontor. Vi mener dette må endres til: kultur og undervisning, næring, kunst- og kulturformål Planbeskrivelse I pkt. 1.1. ”Formål med planen” vil vi foreslå følgende tilføyelser: I linje 3: - - - ivareta byens særpreg ved å sikre bygninger av historisk og arkitektonisk verdi, gjøre byen - - -. I linje 5: - - - sentrumskjernens kvaliteter som handels- og byboligområde og sikre areal for kultur og fritid. Den nye - - -. Vi mener planens innhold gir dekning for å ta inn disse endringene. Det er positivt at planforslaget under pkt 3.1. ”Generelle premisser” strekpunkt 2 tar opp sikring av byens verdifulle særpreg. Trebyen Levanger er spesiell, leder for Norsk Kulturminnefond uttalte under et besøk på Levanger nylig at Levanger var den eneste trebyen mellom Røros og Mosjøen. Vi støtter tanken om ”tettstedet som historiebok”, det er viktig å bevare elementer fra ulike tider, sosiale lag og stilarter. Vi må også huske at den eldste historien kan ligge skjult i bygrunnen. Under pkt 3.2. ”Viktige hovedgrep”, mener vi planforslaget gir dekning for et strekpunkt i tillegg: - sikre byens særpregede og verdifulle bygningsmiljø Retningslinjer Under punktet ”Innhold” foreslår vi følgende endelser/tilføyelser: i første avsnitt første linje, det andre ordet bør endres til skal. Forøvrig foreslår vi at man vurderes om ikke må og skal kan erstatte bør flere steder i planarbeidet. I 1. avsnitt etter 2. linje tilføyes: - - -, skoler, boliger, arenaer for kunst og kultur o.a. Under samme punkt i 3. avsnitt, 4. linje foreslår vi rekerasjon byttet ut med - - - for å oppleve kunst og kultur. Under punktet ”Møteplasser”, etter 2. avsnitt, foreslår vi følgende tilføyelse: - - - lysforhold. Slike møteplasser kan også være egnede steder for kulturarrangementer som teater, konserter ol. Permanente kunstverk kan tilføre møteplassene nye kvaliteter. Sjøen og elva: Det pekes på viktigheten av øyekontakt med vann, sjøen og elva. Skulle tilsi at planens forslag om et fleretasjes parkeringsbygg på Nedre torg må vurderes meget nøye. Byggeskikk/estetikk: Vi vil understreke betydningen av å bevare helheten i bybildet og i gateløpene, dette gjøres, etter vårt syn, best ved å regulere større sammenhengende arealer som hele kvartaler til spesialområde bevaring. At endel bygninger er sterkt ombygd eller forfalt skal ikke være tilstrekkelig grunn for å nedprioritere verneverdien. I de fleste tilfeller kan disse bygningene med forholdsvis enkle grep, langt på vei, tilbakeføres til opprinnelig utforming. Ligger en bygning i et område regulert som spesialområde bevaring vil det ved planer om rivning ombygging eller restaurering være enklere å kreve at huset tilbakeføres til en utforming som ligger nærmest mulig opp til den originale.

Kommentar:


28 av 189

Spesialområder, byggeskikk/estetikk: Se våre kommentarer til fylkeskommunens høringsuttalelse. Plankart og bestemmelser: Område P2/Nedre Torg: Merknaden er imøtekommet ved at det er presisert i bestemmelsene at ett av de to parkeringsplanene skal være under bakken. Området 37A/tidligere Levanger barneskole: Reguleringsformålet er endret som følge av merknad. Boligformål er byttet ut med allmennyttig formål (kultur, undervisning, kunst). Kombinasjon med park er også tilføyd. Planbeskrivelse og retningslinjer: Disse dokumentene vil ikke bli juridisk bindende. Planens retningslinjer vil bli veiledende. Det er hovedsakelig lagt vekt på å justere/ kvalitetssikre det juridiske verktøyet; reguleringsbestemmelser og plankart. 5 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 03.09.07 – Innsigelse veg, diverse Fra Landbruksavdelingen: Isolert sett berøres ikke landbruksarealer direkte av planforslaget. Ny veg er foreslått sørover langs jernbanen helt øst på sykehusområdet (i gjeldende reguleringsplan regulert til offentlige formål). Denne vegen ender i regulerings-plangrensa, og er etter landbruksdirektørens vurdering trolig starten på alt. 4 fra alternativsvurderingen av nye traseer fra Geitingsvollen mot Magneten. Landbruksavdelingen har signalisert at det må ses nærmere på varianter av alt. 4 som i mindre grad bebygger dyrka jord. Dette i lys av det klart innskjerpede jordvernet, jf. bl.a. felles brev fra MD og LMD, datert 21.02.2006, og målet om en halvering av årlig nedbygging av dyrka jord innen 2010. Landbruksdirektøren forventer da at alternativer som på en effektiv måte knytter Geitingsvollen sammen med sentrum, Halsanvegen, Bakkegate og Kirkegata, eller på andre vis opp mot Kirkegata, klart må utredes i lys av dette klart innskjerpede jordvernet. Samme vegstruktur vil også være interessant som avlasting av sentrumskjernen og de mest trafikkerte delene av Kirkegata. Landbruksdirektøren forventer at framtidig trafikkløsning i dette området må utredes nærmere som en del av revisjon av kommunedelplan for Levanger sentrum, inkl. konsekvensutredning, jf. forskrift T-1446. Landbruksdirektøren vurderer det dermed som klart uheldig at ny vegføring er vist videre fra Biobankens adkomst og sørover langs jernbanen til reguleringsgrensa. Landbruksdirektøren vurderer denne vegen til å kunne legge føringer for senere valg av trase som ikke er ønskelig i fht. de store sammenhengende jordbruksarealene i dette området. Landbruksdirektøren fremmer på dette grunnlag innsigelse til at ny vegføring nå reguleres videre fra Biobankens adkomst og sørover langs jernbanen til reguleringsgrensa. Under forutsetning av at denne vegføringen tas ut, har landbruksdirektøren ingen merknader til planforslaget. Fra Miljøvernavdelingen: Viser til tidligere brev datert 03.09.03, med anbefalinger for å oppnå en miljøvennlig sentrumsutvikling. Gjentar anbefalingen om å redusere bruken av bil inne i sentrum. Erfaringer fra andre byer er at det krever negative virkemidler i forhold til bilbrukere, i form av differensierte parkeringsavgifter, fartshindringer og ved å regulere områder der de myke trafikantene prioriteres.


29 av 189

Skissert veiforbindelse over Sundet til Snekkarberget: Forslaget til veitrase følger eksisterende gangvei, som er bygd som steinmolo, ut i Sundet. Eidsbotn fuglefrednings-område grenser til moloen. Både Eidsbotn og Levangersundet er rike områder for sjøfugl og Miljøvernavdelingen forutsetter å bli tidlig involvert i detaljplanlegging av veiforbindelsen over Sundet. Planen legger opp til å lokalisere større parkeringsanlegg nært innfartsvegene slik at de som kjører bil kan sette fra seg bilen og gå trygt fram til de mest brukte reisemål i byen. I tillegg til korte avstander fra parkeringshuset er det viktig å få etablert fotgjengerveger som er trygge og enkle. Det antas viktig at parkeringsanleggene bygges så tidlig som mulig. Det kan sikres gjennom bl.a. rekkefølgebestemmelser. Det er allerede mange som bor i sentrum og planen legger opp til å øke antallet boliger. Det er nødvendig å legge forholdene til rette for alle som bor her, inkl. barn. Det krever lekeplasser innen de enkelte boligkvartalene, og trygge ferdselsveger for barn og unge slik at de kan gå eller sykle til idretts- og kulturaktiviteter, samt til skole og andre fritidsaktiviteter. Barns representant i plansaker bør tas med på råd for å sikre gode oppvekstvilkår. Med mye boligbebyggelse i sentrum er det stor risiko for at det oppstår støykonflikter. Arealplanen er et viktig redskap for å avdekke og unngå at det oppstår konflikter. T-1442 gir anvisninger om hvordan støy skal behandles i arealplaner. Planområdet omfatter en rekke virksomheter som kan medføre støy både på kveld og natt. I den sammenheng vises til brev fra Fylkesmannen til kommunene datert 05.01.2007. Fylkesmannen har erfart at støy på natt og kveldstid kan medføre redusert trivsel for de som bor i byområder. Ved at støy tas med som viktig plantema både i arealplaner og i byggesaker, kan antall konflikter reduseres. Det er dessuten viktig å ha tydelige bestemmelser for støy slik at utbyggere er kjent med rammebetingelser når nye utbygginger planlegges. I forslag til reguleringsbestemmelser er det stilt støykrav som etter vår oppfatning er generelle og upresise. Det er lagt opp til å kreve støydokumentasjon kun for byggesaker. Fylkesmannen har erfart at når støy ikke trekkes inn tilstrekkelig tidlig i byggeprosjekt, s�

Documents

Møteinnkalling - Levangergamle.levanger.kommune.no/utvalg/saker/puk/pdf/... · 3. Kommunal vedtekt til plan- og bygningslovens § 66, om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, gjennomføres