Embed Size (px)
Citation preview
Bioforsk Rapport
Vol. 4 Nr. 12 2009
Miljøundersøkelser ved deponi på Grefsheim gård, Ringsaker kommune
Bioforsk Jord og miljø
ww
w.b
iofo
rsk.
no
Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63 00 92 10 [email protected]
Bioforsk Jord og miljø Frederik A. Dahls vei 20 1432 Ås Tlf: 03 246 Faks: 63 00 94 10 [email protected]
Tittel/Title:
Miljøundersøkelser ved deponi på Grefsheim gård, Ringsaker kommune
Forfatter(e)/Autor(s):
Carl Einar Amundsen og Thomas Hartnik
Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./Project No.: Arkiv nr./Archive No.:
21.februar 2009 Lukket 5110535
Rapport nr.Report No.: ISBN-nr.: Antall sider/Number of pages:
Antall vedlegg/Number of appendix:
12/2009 1
Oppdragsgiver/Employer: Kontaktperson/Contact person:
Statens forurensningstilsyn Sjur Andersen
Stikkord/Keywords: Fagområde/Field of work:
DDT, avfallsdeponi, risikovurdering Avfall og miljøgifter DDT, waste site, risk assessment Waste and contaminants
Sammendrag
Sedimentprøver tatt i Mjøsa utenfor et gammelt avfallsdeponi på Grefsheim gård våren 2008 viste relativt høye verdier av DDT. Disse undersøkelsene viste at deponiet trolig inneholder DDT og er en aktiv kilde til DDT som er funnet i Mjøsa. I november 2008 ble det gjennomført en grunnundersøkelse på avfallsdeponiet for å avklare forurensningssituasjonen. Det ble gravd 12 sjakter i dybde ned til 2-2.5 meter. Jordprøver fra 7 sjakter ble analysert med hensyn på ∑DDT, metaller og arsen. Tre jordprøver fra området nord og øst for deponiet ble også analysert med hensyn på de samme parametrene. Analysene viste at det fantes et område med svært høyt innhold av ∑DDT (144 mg/kg TS). Dette er høyere enn grensen for farlig avfall for DDT (50 mg/kg). Innholdet av metaller og arsen var også stedvis høyt i deponiet. Følgende tiltak anbefales for å redusere miljøbelastningen fra deponiet: 1) Fjerning av forurensete masser rundt SJ4 og nedover mot Mjøsa (mot sjakt SJ9, SJ10); 2) Den nordlige delen av deponiet (nord for stikkvei) tildekkes; 3) Overflateavrenning fra dyrkede områder vest for deponiet avskjæres i deponiets bakkant og ledes utenom deponiet.
Land/fylke: Norge/Hedmark
Kommune: Ringsaker kommune
Sted/Lokalitet: Grefsheim gård
Godkjent / Approved
Prosjektleder / Project leader
Roald Sørheim Carl Einar Amundsen
2
3
Forord Statens forurensningstilsyn engasjerte Bioforsk Jord og miljø høsten 2008 for å gjennomføre en grunnundersøkelse ved et nedlagt deponi ved Grefsheim gård. Det var mistanke om at det var deponert DDT-slam fra en planteskole på området.
Sjur Andersen har vært kontaktperson ved SFT. Carl Einar Amundsen og Thomas Hartnik, Bioforsk Jord og miljø har gjennomført feltarbeidet og vært ansvarlig for rapportering av undersøkelsen.
4
Innhold
1. Sammendrag ................................................................................................... 5 2. Innledning ...................................................................................................... 6
2.1 Bakgrunn ................................................................................................. 6 2.2 Historisk oversikt over aktiviteten ved Grefsheim gård .......................................... 6 2.3 Bruk av DDT og aktivitet på deponiet ............................................................... 6 2.4 Mål for den orienterende undersøkelsen ved deponiet........................................... 7
3. Befaring, prøvetaking og analyser.......................................................................... 8 3.1 Befaring av deponiområdet ........................................................................... 8 3.2 Beskrivelse av området ................................................................................ 8 3.3 Uttak av prøver fra deponiet ......................................................................... 8 3.4 Analyser .................................................................................................. 9
4. Resultater og diskusjon .....................................................................................10 4.1 Beskrivelse av masser fra deponiet.................................................................10 4.2 Pesticider i jord fra deponiet........................................................................10
4.2.1 Konsentrasjoner i forhold til tilstandsklasser for DDT........................................11 4.3 Tungmetaller i jord fra deponiet ...................................................................12
4.3.1 Konsentrasjoner i forhold til tilstandsklasser for tungmetaller.............................12 4.4 Stedspesifikk risikovurdering ........................................................................13 4.5 Miljøeffekter ...........................................................................................14
5. Konklusjoner og forslag til oppfølging ....................................................................15 6. Referanser.....................................................................................................16 7. Vedlegg ........................................................................................................17
5
1. Sammendrag
Sedimentprøver tatt utenfor et gammelt avfallsdeponi på Grefsheim gård våren 2008 inneholdt relativt høye verdier av DDT og viste at deponiet trolig er en aktiv kilde til DDT som er funnet i Mjøsa.
En grunnundersøkelse ble gjennomført i november 2008 for å få avklart forurensingssituasjonen og vurdert spredningsfaren fra deponiet.
Deponiet bestod av mye stein og i området nord for stikkveg ned til deponiområdet ble det funnet mye avfall (metall, plast, glass etc). I et område ble det også funnet flere tomme pesticidflasker og en flaske som fortsatt inneholdt pesticid (ukjent type). På området sør for stikkveg ble det ikke observert avfall på overflaten eller funnet avfall eller pesticidrester ved sjaktgraving.
Det ble gravd 12 sjakter på deponiområdet i dybde ned til 2-2.5 meter. Jordprøver fra 7 sjakter nord for stikkvei ble analysert med hensyn på ∑DDT, metaller og arsen. Tre jordprøver fra området nord og øst for deponiet ble også analysert med hensyn på de samme parametrene. Det ble ikke analysert jordprøver fra området sør for stikkvei.
Jord i sjakt SJ4 hadde et høyt innhold av ∑DDT (144 mg/kg TS). Dette er høyere enn grensen for farlig avfall for DDT (50 mg/kg). Innholdet av metaller og arsen var også stedvis høyt i deponiet. En stedspesifikk risikovurdering (SFT 99:01) viste at innholdet av metaller og arsen i deponiet ikke var i konflikt med dagens eller framtidig bruk av området.
Følgende tiltak anbefales for å redusere miljøbelastningen fra deponiet:
• Fjerning av forurensete masser rundt SJ4 og nedover mot Mjøsa (SJ9, SJ10). Det tas prøver etter at masser er fjernet både i horisontal og vertikal retning i forhold til sjakt 4.
• Det er funnet spor av DDT også ved sjakt SJ2 og SJ3 og det kan ikke utelukkes at det finnes andre mindre kilder til DDT i deponiet. Det anbefales derfor at det tas flere prøver ved sjakt SJ1, SJ2 og SJ3 i forbindelse med oppryddingen for å være sikker på at DDT-kilden fjernes.
• Da massene i deponiet er svært permeable og deponeringshistorien for det meste er ukjent, foreslår vi at den nordlige delen av steinfyllingen hvor avfall og DDT-slam er deponert, tildekkes (reduserer vanngjennomstrømning).
• Overflateavrenning fra dyrkede områder vest for deponiet avskjæres i deponiets bakkant og ledes utenom deponiet eller igjennom steinfyllingen hvor det ikke finnes avfall.
• Metallskrap som ligger på overflaten og i nedkant av avfallsfyllingen fjernes før tildekking.
Det er nødvendig å bruke gravemaskin med rekkevidde på minst 4-5 meter ved oppgraving og bortkjøring av masser fra deponiet.
6
2. Innledning
2.1 Bakgrunn Det ble funnet relativt høye nivåer av ∑DDT i sedimentprøver fra Furnesfjorden i 2005 og 2007 (Fjeld et al. 2006; SFT 2007). Disse undersøkelsene ble fulgt opp med nye undersøkelser i april 2008, hvor det ble tatt sedimentprøver flere steder i Mjøsa utenfor Haug og Grefsheim gård, samt enkelte prøver ved Mellbye planteskole (jordprøver). Disse undersøkelsene viste at det finnes en (trolig) aktiv kilde til DDT ved et gammelt avfallsdeponi som er lokalisert på eiendommen til Grefsheim gård. Det ble ikke funnet DDT ved Mellbyes Planteskole (jordprøver) eller i Mjøsa ved bekkeutløp som kommer fra denne planteskolen.
Undersøkelsene fra april 2008 viste at det var behov for undersøkelser av deponiet ved Grefsheim gård for å avklare om deponiet inneholder DDT som lekker til Mjøsa.
SFT engasjerte Bioforsk Jord og miljø i oktober 2008 for å gjennomføre en grunnundersøkelse av deponiet.
2.2 Historisk oversikt over aktiviteten ved Grefsheim gård Det har vært drevet gårdsdrift på Grefsheim i flere hundre år og Grefsheim var i middelalderen en adelig storgård. Før 2.verdenskrig startet familien Mellbye planteskole og drivhusgartneri. I tillegg bestod gårddriften av skog og husdyr, samt vanlige landbruksprodukter. Denne aktiviteten er i drift i dag.
Grefsheim planteskole, med produksjon av roser, prydbusker og trær, samt bærbusker og frukttrær, er i full drift i dag, men er nå ikke lenger lokalisert på Grefsheim gård. Da dagens eier av Grefsheim gård Johan Mellbye overtok gården i ca. 1970, ble planteskolen flyttet til Haug gård som ligger noen hundre meter sør for Grefsheim gård. Denne gården ble drevet av Lennart Mellbye, og senere overtatt av Morten Mellbye som eier og driver Haug gård i dag. I forbindelse med flyttingen av planteskolen fra Grefsheim Gård til Haug gård skiftet den også navn fra Grefsheim Planteskole til Mellbyes Planteskole.
Divhusgartneriene produserte nellik, begonia, agurk- og tomater. Denne aktiviteten ble nedlagt før 1970.
2.3 Bruk av DDT og aktivitet på deponiet Dagens eier av Grefsheim gård (Johan Mellbye) har verken eiet eller drevet drivhusgartneriet eller planteskolen og kunnskapen om hvilke pesticider som ble brukt og eventuelt deponert på deponiet er begrenset. En tidligere medarbeider i drivhusgartneriet (Kåre Kampenhøi) sier at bruken av insekticider i drivhusgartneriet begrenset seg til Nikotin fram til noen år etter krigen. Deretter var Meta-Systox det mest brukte middel. Han mener med sikkerhet at det ikke ble brukt DDT. Ifølge opplysninger fra dagens eier har det aldri vært produsert skogplanter i planteskolen.
Det finnes med andre ord ingen opplysninger som tilsier at det har vært deponert DDT-slam på deponiet. I Norge ble DDT benyttet fra 1958/59 mot angrep fra gransnutebillen i nyplantet skog. Det ble innført generelt forbud mot bruk av DDT i 1970, men skogbruket brukte middelet helt fram til 1989 fordi det ikke fantes alternative bekjempningsmidler mot billeangrep (Sæland 2002).
Deponiet har ifølge tilgjengelig informasjon bare vært brukt av brukerne av arealene på gården, d.v.s. gården og planteskolen. Da det ble drevet planteskole på Grefsheim gård fra den tiden hvor DDT ble startet brukt og på hele 1960-tallet (inntil 1970), er det ikke usannsynlig at deponiet kan inneholde rester fra denne aktiviteten. Selv om det ikke finnes konkrete opplysninger om at DDT (jord-slam eller
7
kjemikalier) er blitt deponert på deponiet, er det likevel sannsynlig at deponiet er en kilde til DDT som er funnet i Mjøsa utenfor deponiet.
Basert på opplysninger om aktiviteten på deponiet og ikke minst funn av DDT i Mjøsa utenfor deponiet og i Furnesfjorden generelt, er det behov for å gjennomføre en orienterende undersøkelse av deponiet. Hensikten med en orienterende undersøkelse er å finnes ut hvilke stoffer som er tilstede og det skal beregnes stedspesifikke akseptkriterier basert på dagens og framtidig aktivitet på deponiet. Alternativt kan foreslåtte tilstandsklasser for jord (SFT 2008) brukes for å avgjøre hvilke tiltak som bør gjennomføres for området.
Basert på resultatene fra en innledende undersøkelse tas beslutningen om det er behov for yterligere undersøkelser av deponiet (hovedundersøkelse).
2.4 Mål for den orienterende undersøkelsen ved deponiet • Beskrive sammensetningen av massene i deponiet – hvilke stoffer er tilstede
• Bestemme hvor i deponiet DDT eventuelt finnes
• Avgrense det forurensete området for å kunne gjennomføre mest mulig kostnadseffektive tiltak
• Bestemme om det er behov for å ytterligere undersøkelser (hovedundersøkelse) før tiltak foreslås og eventuelt gjennomføres
8
3. Befaring, prøvetaking og analyser
3.1 Befaring av deponiområdet Feltarbeidet ble gjennomført 13.november 2008 og startet med befaring på deponiområdet. Carl E Amundsen, Bioforsk Jord og miljø, grunneier Johan Mellbye og gravemaskinfører Atle Bogsti var tilstede.
Befaringen viste at deponiområdet først og fremst består av stor stein fra jordbruksområdene i nærheten. På den nordlige delen av området ble det observert mye avfall i overflaten, men det på den sørlige delen ikke ble observert avfall. Et sted ble det funnet flasker med pesticider (ikke DDT) på overflaten. Basert på befaringen ble gravearbeidet og prøvetaking av jordmasser konsentrert til den nordlige delen av deponiet.
Dagens eier har som nevnt ikke benyttet deponiet så lenge han har drevet Grefsheim gård og har derfor ikke detaljkunnskap om deponeringen av avfall på stedet. Det har ikke vært mulig å finne personer som har deponert avfall på deponiet og som eventuelt har vært med å deponere DDT-slam.
Lokalisering av prøvepunkter ble først og fremst basert på observasjoner på deponiet.
3.2 Beskrivelse av området Deponiet ligger mellom dyrket mark (kornarealer) og Mjøsa (se figur 1). Deponiet ligger i et vegetasjonsbelte bestående av ulike typer lauvskog. Generelt er det lite vegetasjon på selve deponiet fordi dette i hovedsak består av stein, men noe gress og lav vegetasjon (busker) finnes (figur 1).
Deponiområdet er dominert av stor stein og kan i utgangspunktet betraktes som en steinfylling. Grensene for denne steinfyllingen (figur 1) var lett å observere i felt. Observasjoner på overflaten av deponiet tyder på at det er et skille omtrent ved en stikkvei som leder fra det dyrkede arealet vest for deponiet og ned på deponiet (figur 1). Området sør for stikkveien består kun av stein som kommer fra åkrene ved Grefsheim gård (evt. også fra andre gårder i området). På deponiområdet nord for denne stikkveien ble det observert mye avfall på overflaten. I skråningen fra dette området og ned mot Mjøsa ble det observert mye stort metallskrot (bl.a. et bilvrak).
Hele steinfyllingen dekker et areal på 4 daa dersom vi tar med de bratte skråningene ned mot Mjøsa, mens selve overflaten på deponiet dekker ca. 2.6 daa. Steinfyllingens lengde er 90 meter fra nord til sør, mens det er 48 meter fra dyrket areal til vannkanten i Mjøsa (dette vil variere noe avhengig av vannstanden). Overflaten av deponiet har på det meste en bredde på 35 meter.
I strandsonen nedenfor den nordlige delen av steinfyllingen var det også en del avfall, bl.a. en del større metalldeler.
Deponiet brukes i dag kun til deponering av stein fra kornarealene vest for deponiet. Det ble ikke observert ferskt avfall på deponiet.
Området kan karakteriseres som et landbruks, natur- og friluftsområde (LNF-område).
3.3 Uttak av prøver fra deponiet Massenes sammensetning i dybden ble undersøkt ved graving av sjakter. Gravemaskin med kapasitet til å grave ned til ca. 2.5 meter ble brukt. Det ble til sammen gravd 12 sjakter på steinfyllingen (figur 1) og det ble tatt tre jordprøver (J1-J3). J1 og J2 ble tatt på et område med et tynt jorddekke mellom deponikanten og Mjøsa nedenfor deponiet. Prøve J3 ble tatt i jordhaug litt nord for deponiet (mistanke om DDT-slam).
9
Sj12
Sj6 Sj7
Sj2
Sj8
Sj5
Sj4Sj3 Sj10
Sj9
Sj11
Sj1
J3
J2
J1
Stikkvei
Mjøsa
Grense steinfylling
Område med blandet avfall
Område med DDT-forurensning
Deponi Grefsheim gård
Det var ikke hensiktsmessig å ta prøver fra 0-1meter og under 1 meter. På grunn av et høyt innhold av stein i deponiet er massene så permeable at de samme kriteriene (for eksempel krav til jordkvalitetsklasser) må gjelde for alle dybder i deponiet.
Figur 1: Oversikt over prøvepunkter (SJ-sjakter; J-jordprøver) tatt ved grunnundersøkelse ved Grefsheim gård november 2008.
3.4 Analyser Prøvene fra sjaktene og jordprøvene ble analysert med hensyn på en rekke klorerte pesticider inklusive DDT, DDD og DDE (se tabell 1). Etter funn av betydelige menger metallskrot i fyllingen ble det bestemt også å inkludere bestemmelse av metaller og arsen i prøvene.
Det ble ikke funnet oljefat, malingsspann eller lignende og det ble ikke observert lukt av olje eller løsningsmidler ved graving i fyllingen. Behovet for å bestemme olje, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og flyktige organiske forbindelser (løsningsmidler, BTEX) var derfor ikke tilstede.
Alle analyser ble gjennomført ved AnalyCen AS.
Analyseutskrifter for analysene som er gjennomført er vist i vedlegg 1.
10
4. Resultater og diskusjon
4.1 Beskrivelse av masser fra deponiet Alle sjaktene som ble gravd på deponiet bestod i hovedsak av stein. Innholdet av avfall i sjaktene varierte mye.
Sjakt 1, 2, 9 og 12 (SJ1, SJ2, SJ9, SJ12) inneholdt mye metallavfall, husholdningsavfall (flasker, emballasje (metall og plast) etc). Sjakt 12 (lengst nord på deponiet) inneholdt mindre avfall og mer jord enn de andre sjaktene i dette området.
Sjakt 3 (SJ3) inneholdt mindre mengder avfall, men det ble funnet rester etter gartnerivirksomhet (emballasje for torv, blomsterkrukker).
Sjakt 4 (SJ4) inneholdt kjemikalieflasker (1-liters flasker) i metall og det luktet sterkt av kjemikalier under graving. Sjakten inneholdt mindre avfall enn sjakt 1, 2 og 9. En av kjemikalieflaskene inneholdt fremdeles pesticid.
Flere kjemikalieflasker ble funnet på deponioverflaten mellom sjakt 3 og sjakt 4.
Sjakt 5, 6, 7, 8 (SJ5, SJ6, SJ7, SJ8) inneholdt bare stein, lite eller ingen jord og det ble ikke funnet avfall i noen av disse sjaktene. Det ble ikke tatt jordprøver fra disse sjaktene.
Sjakt 10 og 11 (SJ10, SJ11) inneholdt mindre avfall (metall, plast, glass etc) enn i området lenger nord på deponiet.
Det var bare i sjakt 4 at det luktet av kjemikalier under gravingen, ellers ble det ikke observert skjemmende lukt under graving.
Observasjonene som ble gjort i felt viste at den nordlige delen av steinfyllingen var brukt som deponi for husholdnings- og gårdsavfall, mens den sørlige delen (sør for stikkveien) tilsynelatende kun var brukt som steinfylling.
Basert på observasjonene i felt kan det også se ut som området ved SJ3 og SJ4 er blitt brukt til deponering av avfall som kan relateres til planteskole- og drivhusaktivitet.
4.2 Pesticider i jord fra deponiet Det ble funnet DDT, DDD eller DDE i alle jordprøvene som ble tatt fra den nordlige delen av steinfyllingen (tabell 1), bortsett fra i SJ12 hvor disse ikke ble påvist DDT (lavere enn deteksjonsgrensen på 10 µg/kg). Spesielt høye verdier ble funnet i jord fra sjakt 4 (114000 µg/kg sum DDT (DDT+DDD+DDE)), men også i prøvene fra sjakt 9 og 10 ble det funnet konsentrasjoner av DDT over normverdien på 40 µg/kg.
Konsentrasjonene av sum DDT i SJ1, SJ2 og SJ3 er alle lavere enn normverdien på 40 µg/kg. Disse prøvene ble tatt fra et område av deponiet hvor det var mye avfall (metall, plast etc). Tilsynelatende er det deponert små mengder DDT-slam på dette området.
Det ble ikke funnet spor av pesticider i jordprøver tatt i strandsonen nedenfor deponiet (J1, J2) eller i jordhaug nord for deponiet (J3) (tabell 1).
11
Tabell 1: Konsentrasjoner (µg/kg TS) i jordprøver fra deponiet ved Grefsheim gård, Ringsaker kommune.
Kartmarkering SJ1 SJ2 SJ3 SJ4 SJ9 SJ10 SJ112 J1 J2 J3
Parameter Sjakt1 Sjakt2 Sjakt3 Sjakt4 Sjakt9 Sjaktn10 Sjakt12 Fjære
sør Fjære
nordJord nord
deponialpha-HCH <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0beta-HCH <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0gamma-HCH <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0delta-HCH <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0epsilon-HCH <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0o,p-DDE <10.0 <10.0 <10.0 17.7 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0p,p-DDE <10.0 27.6 12.9 365 26.7 43 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0o,p-DDD <10.0 <10.0 <10.0 182 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0p,p-DDD 12.6 <10.0 <10.0 1670 16.4 37.2 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0o,p-DDT <10.0 <10.0 <10.0 6580 <10.0 32.2 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0p,p-DDT <10.0 11.7 <10.0 105000 135 225 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0Sum DDT* 12.6 39.3 12.9 113815 178 337 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0Methoxychlor <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0Aldrin <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0Dieldrin <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0Endrin <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0Heptachlor <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0alpha-Heptaklorepoxid <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0beta-Heptaklorepoxid <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0Endosulfan I <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0Endosulfan II <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0 <10.0*Sum DDT, DDD, DDE; ___ Tilstandsklasse 1-2; ___ Tilstandsklasse 3, ___ Tilstandsklasse 4; ___Tilstandsklasse 5
Det ble ikke funnet spor av andre pesticider enn DDT i avfallsprøvene fra deponiet på Grefsheim.
4.2.1 Konsentrasjoner i forhold til tilstandsklasser for DDT Konsentrasjonene av DDT i jordprøver fra alle sjaktene med unntak av jord fra Sjakt 4 kan i henhold til tilstandsklassene for jord karakteriseres som meget god (klasse 1) eller god (klasse 2). I Sjakt 4 har jorda et innhold som ligger over tilstandsklasse 5 (svært dårlig).
Tabell 2: Tilstandsklasser for jord (mg/kg TS); DDT (µg/kg TS) Tilstandsklasse 1 2 3 4 5
Stoff Meget god God Moderat Dårlig Svært dårligDDT <40 40-4000 4000-12000 12000-30000 30000-50000Arsen <8 8-20 20-50 50-600 600-1000Bly <60 60-100 100-300 300-700 700-2500Kadmium <1.5 1.5-10 10-15 15-30 30-1000Kvikksølv <1 0-1 1-4 4-10 10-100Kobber <100 100-200 200-1000 1000-8500 8500-25000Sink <200 200-500 500-1000 1000-5000 5000-25000krom (III) <50 50-200 200-500 500-2800 2800-25000Krom (VI) <2 2-5 5-20 20-80 80-1000Nikkel <60 60-135 135-200 200-1200 1200-2500
12
4.3 Tungmetaller i jord fra deponiet Konsentrasjonene av tungmetaller i jordprøvene fra deponiet varierer betydelig. Høyest konsentrasjoner av arsen, kadmium, kobber, krom, kvikksølv og sink ble funnet i sjakt 1, mens de høyeste konsentrasjonene av bly og nikkel ble funnet i sjakt 4.
Konsentrasjonene av metaller + arsen i jordprøvene fra strandsonen nedenfor deponiet (J1, J2) var alle innenfor tilstandsklasse 1-2.
Tabell 3: Konsentrasjoner av metaller i jordprøver fra deponi ved Grefsheim gård.
SJ1 SJ2 SJ3 SJ4 SJ9 SJ10 SJ112 J1 J2
Sjakt 1 Sjakt 2 Sjakt3 Sjakt 4 Sjakt 9 Sjakt 10 Sjakt 12 Fjære
sør Fjære
nordArsen mg/kg TS 52 11 6 21 7.6 5.3 40 6.1 2.7Bly mg/kg TS 71 150 31 470 34 65 23 11 7.1Kadmium mg/kg TS 7.1 2.4 0.4 <0.093 0.71 1.0 0.43 <0.068 0.11Kobber mg/kg TS 190 55 30 50 43 39 40 17 15Krom mg/kg TS 73 38 29 35 35 35 55 28 26Kvikksølv mg/kg TS 1.1 0.065 0.041 0.46 0.15 0.085 0.27 0.034 0.015Nikkel mg/kg TS 48 38 28 920 46 49 59 41 31Sink mg/kg TS 1400 1300 140 200 480 950 320 100 77TOC g/100g 6.3 6.3 12.7 pH 7.7 ___ Tilstandsklasse 1-2; ___ Tilstandsklasse 3, ___ Tilstandsklasse 4; ___Tilstandsklasse 5
4.3.1 Konsentrasjoner i forhold til tilstandsklasser for tungmetaller Innholdet av arsen i sjakt 1 ligger innenfor tilstandsklasse 4 (Dårlig), mens innholdet i sjakt 4 og sjakt 12 ligger innenfor tilstandsklasse 3 (Moderat). Innholdet i de resterende sjaktene ligger innenfor tilstandsklasse 1 og 2 (tabell 3).
Innholdet av bly i sjakt 4 ligger innenfor tilstandsklasse 4 (Dårlig), mens innholdet i sjakt 2 ligger innenfor tilstandsklasse 3 (Moderat). Innholdet i de resterende sjaktene ligger innenfor tilstandsklasse 1 og 2 (tabell 3).
Innholdet av kadmium, kobber og krom ligger innenfor tilstandsklasse 1-2 i alle prøvene (tabell 3).
Innholdet av kvikksølv i sjakt 1 ligger innenfor tilstandsklasse 3 (Moderat), mens de andre prøvene ligger innenfor tilstandsklasse 1 og 2 med hensyn på kvikksølv (tabell 3).
Innholdet av nikkel i sjakt 4 ligger innenfor tilstandsklasse 4 (Dårlig), mens innholdet i de resterende sjaktene ligger innenfor tilstandsklasse 1 og 2 (tabell 3).
Innholdet av sink i sjakt 1 og 2 ligger innenfor tilstandsklasse 4 (Dårlig), innholdet i sjakt 10 ligger innenfor tilstandsklasse 3 (Moderat forurenset). Innholdet i de resterende sjaktene ligger innenfor tilstandsklasse 1 og 2 (tabell 3).
13
4.4 Stedspesifikk risikovurdering Overskridelse av normverdier (tilstandsklasse 1) og flere jordprøver med konsentrasjoner i tilstandsklasse 4 og 5 (dårlig til svært dårlig) gjør det nødvendig med en nærmere vurdering av helse- og miljørisikoen ved de konsentrasjonsnivåene som er funnet.
I henhold til SFT (2008) er det for LNF-områder (landbruk, natur- og friluftsområder) krav om at massene fra 0-1m skal ha tilstandsklasse 1-2 eller 3 dersom risikovurdering kan dokumentere at spredningen er akseptabel. For masser dypere enn 1 meter skal tilstandsklassen være 1-3 eller 4 dersom risikovurdering kan dokumentere at spredningen er akseptabel.
Basert på dette er det nødvendig å gjøre en nærmere vurdering av konsentrasjonene av DDT, arsen, bly, kvikksølv, nikkel og sink i deler av deponiet.
I forbindelse med deponiet på Grefsheim ansees følgende eksponeringsscenarier å ha betydning for vurdering av risiko av de forurensninger som er funnet i deponiet:
1. Avrenning av DDT fra deponiet tas opp i fisk i Mjøsa med påfølgende eksponering av mennesker. Her brukes standard eksponering gitt i SFT 99:01A, dvs. 100% av fisk som konsumeres kommer fra Mjøsa.
2. Avrenning fra deponiet påvirker drikkevann fra Mjøsa. Her brukes standard eksponering gitt i SFT 99:01A, dvs. 100% av drikkevannet som konsumeres kommer fra Mjøsa. Hvorvidt helseeffekter kan oppstå som følge av inntak av DDT-forurenset drikkevann vil avhenge av hvor stort utslippet fra deponiet er og hvor inntaket for drikkevann er i forhold til deponiet. I vurderingen brukes standard verdier for spredning til grunnvann og volum av overflatevann.
3. Deponiet ligger i et bratt område og det er generelt vanskelig framkommelig på området. Småskog i nedkant av deponiet går helt ned i Mjøsa og det er generelt vanskelig også å vandre langs strandsonen. Området er imidlertid tilgjengelig med båt (på Mjøsa) og åpent tilgjengelig for turgåere. Vi antar at mennesker (barn og voksne) eksponeres ved en daglig tur på området i sommerhalvåret (april-oktober, 210 dager). Det antas at det tar 1 time å passere området. Eksponeringen av barn og vokse antas å skje ved oralt inntak av jord og gjennom hudkontakt.
4. Det er ikke mulig å dyrke mat på deponiområdet (nord for stikkvei). DDT-eksponering av dyr og mennesker ved inntak av dyrket mat er usannsynlig. Framtidig dyrking av mat på området virker også usannsynlig (for bratt og for mye stein), men etter tildekking (med matjord) kan imidlertid den sørlige delen av deponiet (sør for stikkveien) dyrkes opp. Dette området er ikke forurenset. Eksponering av mennesker for DDT som følge av dyrking av grønnsaker på området ansees derfor som uaktuelt nå og i framtiden.
Beregnete stedspesifikke akseptkriterier (tabell 4) for helserisiko er lavere enn maksimumskonsentrasjonene for DDT funnet i sjakt 4, men høyere enn innholdet av DDT i de øvrige jordprøvene. Dette betyr at det med den antatte framtidige bruken av området kun er konsentrasjonen i sjakt 4 som er problematisk.
Beregnete stedspesifikke akseptkriterier for helserisiko for arsen er lavere enn grensen for tilstandsklasse 1. Årsaken til dette er mest sannsynlig at akseptkriteriene for hva som er tolererbart daglig inntak av arsen er forskjellig i SFT 99-01 som er brukt for beregning av stedspesifikke akseptkriterier og beregningene gjort av NGU/Folkehelsa (grunnlag for jordkvalitetsklassene). Den beregnete akseptkonsentrasjonen for arsen bidrar derfor ikke til å gi noen informasjon om hva som er akseptabel konsentrasjon med den spesifiserte arealbruken.
Beregnete stedspesifikke akseptkriterier for tungmetallene er langt høyere enn konsentrasjonene som er funnet i jord i deponiet. Basert på beregningene vil derfor ikke de målte konsentrasjonene utgjøre noe framtidig problem med den spesifiserte arealbruken.
14
Tabell 4: Beregninger av akseptable konsentrasjoner i jord basert på aktuell bruk av området ved deponiet på Grefsheim gård Målt jordkonsentrasjon Helserisiko
Stoff Antall prøver
Maks kons
Middel kons
Aktuell arealbruk (mg/kg)
Arsen 9 52 17 6.6 Bly 9 470 96 1094 DDT 10 114 11 31 Kadmium 7 7.1 1.7 40 Kobber 9 190 53.2 98723 Krom (III) 9 73 39.3 1005447 Kvikksølv 9 1.1 0.25 363 Nikkel 9 920 140 1409 Sink 9 1400 552 494211
For å kunne beregne hvilke mengder DDT som finnes på deponiet må det tas flere prøver i området rundt sjakt 4. Konsentrasjonene av DDT i sjakt 4 er høyere enn grensene for kvalitetsklasse 5 og anbefales fjernet.
Da det ikke er nødvendig å ta flere jordprøver før fjerning av masser ved og rundt sjakt 4, foreslår vi at ytterligere prøver som må tas for å avgrense det forurensete området tas under arbeidet med å fjerne massene.
4.5 Miljøeffekter Miljøeffektene ved DDT–forurensningen i deponiet er først og fremst knyttet til spredning av DDT til Mjøsa og opptak i fisk.
Spredning i terrestriske næringskjeder for eksempel som følge av opptak i meitemark vil være lite aktuelt etter tildekking av den nordlige delen av deponiet med rene masser.
15
5. Konklusjoner og forslag til oppfølging
Avrenning til Mjøsa er vist å være den mest alvorlige miljøkonsekvensen av den forurensingen som er funnet i deponiet ved Grefsheim gård. På bakgrunn av funnene og risikovurderingen som er gjort (kapittel 4), foreslår vi følgende tiltak for å redusere miljøbelastningen fra deponiet:
• Fjerning av forurensete masser rundt SJ4 og nedover mot Mjøsa (SJ9, SJ10). Det tas prøver etter at masser er fjernet for å forsikre seg om at de mest forurensete områdene er fjernet. Dette vil sikre at DDT-forurensete masser er fjernet fra deponiet og vil gi en større tetthet på prøvetakingen rundt punktkilden (sjakt 4). Dette vil tilfredsstille kravet om økende prøvetetthet rundt punktkilder. Det bør tas prøver både i horisontal og vertikal retning i forhold til sjakt 4.
• Da det er funnet spor av DDT også ved sjakt SJ2 og SJ3, kan det ikke utelukkes at det finnes andre mindre kilder til DDT i deponiet. Det anbefales derfor at det tas flere prøver ved sjakt SJ1, SJ2 og SJ3 i forbindelse med oppryddingen for å være sikker på at DDT-kilden fjernes.
• Da massene i deponiet er svært permeable og deponeringshistorien for det meste er ukjent, foreslår vi at den nordlige delen av steinfyllingen hvor avfall og DDT-slam er deponert, tildekkes (reduserer vanngjennomstrømning).
• Overflateavrenning fra dyrkede områder vest for deponiet avskjæres i deponiets bakkant og ledes utenom deponiet eller igjennom steinfyllingen hvor det ikke finnes avfall.
• Metallskrap som ligger på overflaten og i nedkant av avfallsfyllingen fjernes før tildekking.
Det er nødvendig å bruke gravemaskin med kapasitet til å grave ned til 4-5 meter ved oppgraving og bortkjøring.
16
6. Referanser
Fjeld, E., Rognerud, S., Enge, E.K., Borgen, A.R., Dye, C. 2006. Miljøgifter i sedimenter fra Mjøsa, 2005-2006. TA 2210/2006. Statens forurensningstilsyn, Pb 8100 Dep, 0032 Oslo.
SFT 2007. http://www.sft.no/nyheter/dokumenter/furnesfjorden_ddt_niva041107.pdf
SFT 2008. Forslag til veileder for undersøkelse av forurenset grunn, risikovurdering og tilstandsklasser for jord. TA-xxxx/2008. Statens forurensningstilsyn, Pb 8100 Dep, 0032 Oslo.
Sæland, S. 2002. Handlingsplan for kartlegging og risikovurdering av DDT-deponi ved skogplanteskulane. Oppsummering og evaluering av feltundersøkingar. Innstilling om videre arbeid og gjennomføring av tiltak. Rapport 02/0304-1. Sæland Prosjekt, Drammensveien 64, 0271 Oslo.
17
7. Vedlegg
Oversikt over vedlegg
Nr Emne
1 Analyseutskrifter fra Analycen AS for gjennomførte analyser
18
19
