Miljøeffekter av torskeoppdrett

Lise Langård

WWF Norge

2 September 2008

Folkemøte - Valnesfjord Samfunnshus

WWF (World Wide Fund for Nature)

• WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon.

• WWF er verdens største og mest innflytelsesrike naturvernorganisasjon.

• Organisasjonen har nærmere 5 millioner støttespillere.

• WWF har rundt 700 naturvernprosjekter i nærmere 100 land.

De fire største truslene mot havmiljøet (iflg IMO) Forurensing - klimaendringer – overfiske/ulovlig fiske - fremmede arter

Hvorfor WWF

• Stor kompetanse på marint miljø fra arbeidet i Norge og globalt nivå.• Bred kontaktflate i internasjonale fora, til nasjonale myndigheter, til

bransjeorganisasjoner og næringsutøvere.• Legger vekt på bærekraftig ressursutnyttelse.• Tatt del i Salmon Aquacultlure Dialogues. • Sitter i Regelverksutvalget.• WWF har jobbet med oppdrett i 10 år.

Status

• Norge har i lengre tid hatt en voksende næring basert på lakseoppdrett hvor oppdrettsnæringens negative effekter på miljøet er konstatert - flere miljø utfordringer gjenstår.

• Oppdrett av torsk er en relativ ny næring, og har vært i stor vekst de siste årene.

• Konsekvensene for det marine miljøet er dårlig kartlagt.

• Kysttorsken er hardt presset og villaksen sterkt truet i mange vassdrag.

• Sammenlignet med laks, er det flere forhold som tilsier at utfordringene vil bli større med torskeoppdrett.

• Torskeoppdrett har en eksport verdi på ca. 170 millioner kroner, en økning på 11 % fra 2006.

• Torskeoppdrett er et satsingsområde, og det er gitt over 500 oppdrettsløyver. Den samlede produksjonskapasiteten i disse løyvene er på 300 000 tonn.

• I løpet av tre år er produksjonene av oppdrettstorsk tidoblet, fra 946 tonn i 2003 til over 10 000 tonn i 2006.

• I 2006 rømte nesten 300 000 oppdrettstorsk. Dette er et svært høyt tall, tatt i betraktning den relativt lave produksjonen.

• I 2007 ble det satt ut 13 millioner settefisk til produksjon av torsk i Norge. Det er en økning på nærmere 5 millioner fra året før.

• Torskeoppdrett øker med 20-25 % hvert år, og det haster med å finne løsninger på de viktigste miljøutfordringene denne voksende næringen representerer.

Næring i sterk vekst

Miljøeffekter av torskeoppdrett

• Genetisk påvirkning på de ville torskebestander er en av de viktigste miljøutfordringene ved oppdrett.

• Den genetiske trusselen kommer fra både rømt oppdrettstorsk og fra befruktning av egg i merdene.

• Torsk har en rømmingssannsynlighet som er 10 ganger høyere enn laks.

• Kysttorsken gyter og vokser opp i samme område som oppdrettsanleggene ligger, uten barrierer.

• Forbruket av marint råstoff i fôret til norsk oppdrettsnæring er beregnet til å være mellom 2-3 millioner tonn villfisk årlig.

• Oppdrettstorsk kan også spre sykdommer, lus og parasitter til vill torsk, men kunnskapen om dette er mangelfull.

• Næringen har store utfordringer relatert til utslipp av betydelige mengder næringsstoffer og metaller.

• Fôrindustrien står overfor en stor utfordring i det å skaffe nok råvarer av høy kvalitet til oppdrett av fisk.

• I dag forbruker næringen et sted mellom 2- 4 ganger så mye marint råstoff som den produserer.

• Norsk oppdrettsnæring gir økt press på ville fiskebestander.

• Alle de viktigste fiskeartene som går til fiskefôr er allerede fullt utnyttet eller i nedgang – og dessuten svært viktige i sine økosystem.

• Norsk oppdrett forbruker allerede i dag over 1.5 millioner tonn villfisk til fiskefôr for å produsere ca 600.000 tonn laks og ørret årlig.

• I følge Havforskningsinstituttet vil behovet for fiskemel og olje til produksjon av fôr til akvakulturindustrien i 2010 tilsvare 25 % og 100 % av verdens totale produksjon av fiskemel og – olje.

Fôr

• Rømt oppdrettsfisk representerer et betydelig større miljøproblem i dag enn tidligere

- omfanget har økt og oppdrettsfisken blir mer og mer forskjellig fra villfisken etter mange år med avl og foredling. Dette gjør at bestanden er mer sårbar for påvirkninger.

• Årsaker til rømming er ofte dårlige rutiner og teknisk svikt ved anleggene.

• Oppdrettstorsken gyter i merdene (ved at befruktede egg slippes ut av merden).

- Når disse ”rømte” individene så gyter med ”ren” vill kysttorsk starter den genetiske innblandingen.

Rømming - introduksjon av rømt oppdrettsfisk i norske vassdrag og fjordområder

Parasitt og sykdomsoverføring til ville fiskebestander

• Oppdrettsanlegg er ideelle spredningsområder for sykdommer og parasitter.

• Høy tetthet av fisk i et oppdrettsanlegg vil øke prevalensen (prosentvis andel fisk som er infisert), og dersom det rømmer fisk fra et infisert anlegg - økt smittepress mot den ville fisken i området.

• Marin fisk har en rekke parasitter, torsken har 107! • Kommersielt torskeoppdrett er i oppstartfasen og det er for tidlig å si

hvilke parasitt arter som vil utgjøre et problem fremover. • Torskelus (Caligus curtus) og skottelus (Caligus elangatus) kan lage

problemer. Forekomst, økologi og atferd er lite undersøkt, og det er vanskelig å si hva som kan skje fremover.

Parasitter og sykdomsoverføring til ville fiskebestander fort.

• Problemer knyttet til parasittangrep og -spredning fra oppdrett kan deles inn i typer:

- Økt lokal smittepress, villfisken får mer parasitter, ev sykdom (for eksempel lakselus)

- Transport av oppdrettsfisk kan introdusere nye parasitter (f.eks gyro for laks). Oppdrett kan gi grunnlag for utvikling av mer skadelige stammer av parasitten (f.eks IPN virus for laks)

- Miljøeffekter pga. behandling (f.eks avlusing)

- Miljøeffekter pga. endret atferd hos villfisk, fugl, sel osv tiltrekkes av oppdrett og sprer sine parasitter (f.eks svartflekksyke fra sjøfugl). Vi vet i dag for lite om parasittforekomster hos torsk til at vi kan vurdere slike miljøeffekter av oppdrett.

• Kunnskapen om parasitt faunaen hos villtorsk er så begrenset at vi ikke ville være i stand til å oppdage nyinnførte parasitter.  

Forurensing (kjemikalier og medikamenter)

• Næringen har store utfordringer relatert til utslipp av betydelige mengder næringsstoffer og metaller.

• Tilføringer av næringsalter kan føre til hyppige algeoppblomstringer• En mer akutt effekt er når nedbryting av biologisk materiale fører til

lavere oksygennivå i enkelte sjøområder, og organismene på bunnen dør.

• Åpen merd tillater at saltvann og konsentrasjoner av kjemikalier blir skylt ut av anleggene.

• Det finnes ingen krav om at bunnfallet fra anleggene skal samles opp, selv om dette teknisk sett er fullt mulig.

• En skotsk rapport viste at utslipp fra fiskeoppdrett bidro med næringssalter tilsvarende kloakk fra 3 millioner mennesker for nitrogen og 9,4 millioner mennesker for fosfor.

WWFs forslag til tiltak

• Innføring av torskeoppdrettsfri områder der de viktigste torskebestandene gyter. Dette gjelder Vesterårlen, Lofoten, Vestfjorden, Skjerstadfjorden, Balsfjorden og Trondheimsfjorden

- I disse områdene bør det ikke tillates nyetableringer eller utvidelser til oppdrett av torsk

- Ved ny kunnskap bør det vurderes om andre områder bør få tilsvarende begrensninger

- Eksisterende oppdrett i de nevnte områdene bør få strenge restriksjoner eller fjernes helt

• Det er viktig å få kunnskap om normalsituasjonen i havet og i oppdrettsanlegg før torskeoppdrett brer seg, slik at det blir mulig å måle eventuelle effekter av torskeoppdrett.

WWFs forslag til tiltak fort.

• Strengere krav til hvem som får drive og mer kontroll for å verne den sårbare kysttorsken når torskeoppdrettsnæringen vokser.

• Bærekraftig fiskefôr: - Oppdrettsnæringa må jobbe for bedre fiskeriforvaltning, bedre utnyttelse av fôret og alternative råstoffer.

• Rømt fisk er biologisk forurensing og lovverket må endres slik at det blir forbudt med rømt oppdrettsfisk, på lik linje med utslipp av kjemikalier etter forurensningsloven.

• Økt overvåkning av fjorder der det i dag er intensiv oppdrettsvirksomhet.

Hva forventes av en ny næring i 2008?

• Fortidens feil skal ikke gjentas.• Bruk av best mulig tilgjengelig teknologi.• Føre-var prinsippet.• Kartlegging av opprinnelig miljøstatus.• Opprettholde naturlig miljøtilstand.

www.wwf.no

Spørsmål? Innspill?