7/23/2019 Milican project
2/37
fant Millikan en til elementrladningen. 2an fant da en selv om
han ikke viste
hvor mange elektroner som var oversk'ddet fant han dette til
sl'tt.
3ermanentmagneter.3ermanentmagneter er
hva vi har p kj$leskapet.
Mens de )este ind'strielle
magneter er
elektromagneter som
krever str$m# +r disse
magnetetene helt
selvstendige, de trenger
ikke str$m for virke. %omalle magneter har de en
positiv og en negativ pol.
Dette kalles en dipol,
gr'nnet at det er to av
dem. Dette !lir kalt for
nord og s"dpol. %om alt annet tiltrekkes forskjellige og like
frast$tes. Det er s$r
som s'ger til seg, mens nordpolen er den som d"tter det 'nna.
Imidlertid er !de
positiv og negativ egnet til tiltrekke seg metaller. 4m d' har
en magnet mednord og s"dpol og knekker den i to kommer d' til ha to
magneter, og !egge vil
ha en nordpol og en s$rpol, M54 midtp'nktet endrer seg. De
linjene man kan se
p magneten over er det som heter magnetlinjene. Magnetfeltet er
det som
kalles den magnetiske )'kstettheten. Vi st$ter !orti pro!lemet
med
)'kstettheten siden den regnes med 6)'kstettheten# 7v8# Dett
res'lterer i
overaskelser nr man vet at ved mindre 7 starter p n'll vil det
altid vre
magnetisk kraft. Dette vil si at en kj$kkenmagnet aserer en
jernstang p andre
siden av jorden, !are at dette skjer meget svakt. Det er en
k'riositet mer en noe
viktig, men det f$rer til at store magneter kan gj$re n"ttige
ting over distanse.
:ompass er jo !asert p at nlen vil (g* mot nord. 7lere t'sen liv
har nok !litt
spart p denne mten oppgjennom tidene. 2va dette kan gi oss av
k'nnskap er
jo hvor kraftig magneten i jordens indre er om man setter den
opp mot en
magnet og et kompass, for da kan man se nr de aserer den like
m"e. Da kan
vi vite at e;ekten av jordens magnet ved !are se p e;ekten av
din magnet,
distansen fra din magnet og distansen fra jordens magnet.
1https://nationalmaglab.org/images/about/facts_gures/dictionary/permanent-transcript.jpg
7/23/2019 Milican project
3/37
7arada"s eksperiment7arada" hadde en forestilling om en ko!ling
mellom magnetisme og elektrisitet.Vrt eksperiment var veldig
enkelt/ vi tok en kveile med !ronsetrd, !are ko!lettil et ampere
mleapparat. 5lts hadde vi ingen str$m fra "tre kilder. % tok vi
en3ermanentmagnet og !evegde den raskt igjennom ko!!erkveilen. 2va
vi s varat 5mperemeteret, som mler str$m, kk et 'tslag av dette. 4m
man sn'dde pmagneten kk vi annerledes 'tslag, men vi kk alltid
'tslag.
2vis vi ser hva som ligger til gr'nne for dette kan vi se p den
spesielleopp!"gningen av elektromotorisk spenning. %om vi s i
eksperimentet kk vimindre 'tslag om magneten !evegdes sakte enn om
den !evegdes fort, dermed
kan vi si at tid er et viktig moment for denne formelen. Vi kan
ogs se p at omman hadde hatt !are en enkel l$kke hadde vi hatt
mindre 'tslag. Vi kan da mledette til en annen formel
?#&m>#5m#&m5@AsVs dette erformelen til
![[INSERT PROJECT NAME]€¦ · Project name Project Number [Where applicable] Project Manager Project Controller Project location [Insert brief details of project location, including](https://img.dokumen.tips/doc/110x75/603496f741d854077e52cec0/insert-project-name-project-name-project-number-where-applicable-project-manager.jpg)
