Medlemsblad for Norsk entomologisk forening · geografi etc., likeledes artslister fra ulike om- rader eller habitater, ekskursjonsrapporter, naturvern-, nytte- og skadedyrstoff,

Medlemsblad for Norsk entomologisk forening

Nr. 2 1985. Argang 10

Insekt -Nytt

Medlemsblad for Norsk entomologisk forening

I nsekt-Nytt ijrgang 10, nr. 2,1985

Redaksjonen

Preben Ottesen (red.) Jan Henrik Simonsen Erik Tunstad

Redaksjonens adresse

Insekt-Nytt Universitetet i Oslo Biologisk institutt Zoologisk avdeling Postboks 1050 Blindern 03 16 Oslo 3 Tlf.: (02) 45 45 40 Postgiro nr. 5 9 1 60 77

Sats: Tegn & Typer A I S Lay-out, paste-up: Redakhionen Trykk: Naturtrykk, Natilr op 1 'tipdo111

Insekt-Nytt utkommer mcd 4 111 I .ttct

ISSN 0800- 1804

Insekt-Nytt presenterer populaxvitenskap- lige oversikts- eller temaartikler om tnsekters (inkl. edderkoppdyr og andre land-leddyr) okologi, systematikk, fysiologi, atferd, dyre- geografi etc., likeledes artslister fra ulike om- rader eller habitater, ekskursjonsrapporter, naturvern-, nytte- og skadedyrstoff, bibliog- rafier, biografier, historikk, ccanekdoter)), inn- samlings- og prepareringsteknikk, utstyrstips, bokanmeldelser m.m. Vi trykker ogsi alle typer stoff som er relatert ti1 Norsk entomologisk forening og dets lokalavdelinger: irsrappor- ter, regnskap, mote- og ekskursjons-rappor- ter, debattstoff etc. Opprop og kontaktannon- ser trykkes gratis for foreningens medlemmer. Spraket er norsk (el. svensk, dansk).

Insekt-Nytt vil prove i finne sin nisje der vi ikke overlapper med NEFs fagtidsskrift Fauna norv. Ser. B. Originale vitenskaplige undersokelser, nye arter for ulike faunaregioner eller Norge etc. g L fortsatt ti1 fagtids- skriftet. Derimot er vi meget interesserte i artikler som omhandler ctinteressante og sjeldne f~rnn)), notater om arters habitatvalg og lcvevis etc., selv om det nodvendigvis ikke er ,,nvto)

A~~nonsepriser: 113 side: kr. 300,-, 112 htdc kr- 400.-. I I I side: kr. 650,-. Ved bestil- ltng ; ~ v iinnotiscr i minst fire numre etter Iivc.t;ltldrc kiln vt tllhy 25";1 reduksjon i pri- \el1

A b o ~ ~ ~ ~ i ~ ~ n c n l : I\lcdlcnimcr iiv Norsk ento- Iogtsk Io~ct~tng I ~ I I Itlsckt-Nyt( (og I:auna norv Set I{) gt,i~tts ttl\et1dt. !iledIetiis- k o t ~ t t ~ ~ g c t ~ t c t ~ ct lot ttdc11 kt 00 pr (11.. 11~11-

vctlJcl.\c O I I I tllcdlctllsski~p I NI,.l. \cndcs wk- tct,ctcri I tottd I l ~ l i v i ~ t ~ g . posthoks 70. 1432 .\\ SI I I Sel>i~tict itl>ot~tlcrncnt pi1 Insckt-Nytt ko\tct k t 40 ;it. og hctillcs over Insekt- S ~ t t h 1Ul\tgllO 5 ') 1 00 7 7

'I'ld\frlctrr for Lnnlcvcring av stoff: nr. 1: 11.'. 111 .' 115. 111 1 l / X . n r . 4 : l / l l .

Redaksjonelt

Takk ti1 alle bidragsytere! I forrige nr. ba vi p i vire knzr om i f i stoff - -og vi ble heldigvis hcirt. Vi hiper at In~kt-Nytts lesere bruker someren flittig ti1 ogsi i bygge opp neste nr. - pr. i dag har vi ingenting i fylle det med!

Redaksjonen fortsetter eksperimentene med Insekt-Nytb nye utseende, og vi er ink- resserte i reaksjoner pa dette nummeret. Er bladet for ttstivb), for vitenskaplig i utseende, vil ttrettledning for bidragsyteren (3. omslags- side) skremme folk fra i skrive etc.? Skriv gjerne ned dine tanker, beregnet som debattstoff ti1 trykking i Insekt-Nytt. La oss gB Sam- men om i forme et blad som flest mulig blir fornciyd med! God insektsomer!.

Det er atter sol og sornmer - ti1 glede for store og mi. Her er to lykkelige ctsigmllere~ fra Nord- Trorns. (Foto: Arne C. Nilssen, Tromse Museum.)

Litt om 44Nett-teger)~ i Norge - Hemip- tera; Fam. Tingidae

Lita Greve

Redaksjonens "Leden, i Nr. 1/85 av '<In- sekt-Nytt,, med k n n om mer stoff ti1 bladet, har forledet forfatteren av denne artikkelen ti1 i skrive om insekter som hun ikke har grundig kjennskap til. Det m i med skam be- kjennes at hun ferst tittet p i disse insektene i mikroskopet fordi de var s i pene!

<<Nett-tegene~ som skal omtales er noen ersmP teger. De har f i t t navnet '<Nett-teger), (Latin-Fam. Tingidae) p i grunn av den nettaktige strukturen som dekker store deler av oversiden av vingene. P i engelsk heter tegene '*Lace-bugs,, eller kniplingsteger; noe som viser a t engelske entomologer ogs i har hatt et vikent eye for dette med skjennheten.

Oversette, men umiskjennelige smitasser Nett-tegene har en oval kroppsform, og kroppslengden hos de storste artene gi r mak- simalt opp ti1 5-6 mm. De deler derfor skjebne med mange andre s m i insekter, de registreres knapt av menigmann og oversees oftest av insekt-samlere som gjerne soker storre bytte.

Nett-tegene er som mange andre teger flat- klemt dorso-ventralt (dvs. flate sett fra siden). Hodet med oyne og antenner er velutviklet. og p i undersiden finner vi den karakteristiske sugesnabelen. Pronotum - tcforbrystetn er alltid stort hos teger. Hos nett-teger er det trukket ut bakover ryggen sentralt, slik at det

dekker scure"um' Scutellum er ellers 1.1g I Skthhc av ALO\ \~ ,?I~I L ~ I ~ ; , ~ ~ I I ~ I ,I>;in,er) Ir't S,. den s~nl ige delen av mellOrnbr~stets r~ggdel ,end;ilen, 940 m o h Skihaen er lagcr crlcl el dyr horn som vises n i r vingene er foldet over ryggen, cr opplimr p i papp. og beina cr derli)r helt sklult pa og scutellum bar form en tydelig trekant undcrs~den lrngdcn er ca 1 5 mni. Arten er vldt

de fleste teger. Den nettaktige skulpturen \pwdt. og blanl de lj sum det er flere eksemplarer av I \amllngen pa Zoolog~hk Museum, UiB. I tillegg ti1

dekker hele pronoturn Og dekkvingedelen - rekke Imagos, cr det materiale av en rekke nym-

orium - av vingene - se Fig. I . 1)et finnes Icr I okalitetene er bade i lavlandet og oppe p i vidda.

bare en annen artsfattig tegegruppe, fam. Pi- esmidae, sorn har en lignende skulptur, men hos Piesmidae er scutellum fri. Slekten Pi- esma er representert rned noen arter i Skandi- navia.

Nett-tegene har oRe skarpe og hoye kjoler p i forbrystet ogleller vingene. Noen ganger er disse blkt opp sorn lange poser - noe sorn kan gi enkelte arter et spesielt utseende. Det samme nettet sorn dekker overkroppen dekker o g 1 opp p i siden av kjdene. Hodet har oftest flere tydelige tagger. Antallet varierer og brukes sammen rned formen p i kjoler og b l k r sorn bestemmelseskarakterer - se Fig. 1. Flate, vannrette eller buete bremmer folger gjerne rundt kroppen. Nettstrukturen mangler p i undersiden. Fargene er lite fremt- redende, gjerne beige eller gri.

Nett-tegene er tidligere stort sett blitt over- sett ved innsamlinger, og de er derfor dklig kjent i Norge. Mu&ne har lite materiale. Co- ulianos & Ossiannilsson (1 976) har i sin liste over svenske teger ogsi tatt rned arter sorn er kjent fra Norge. De forer opp 15 nett-teger fra Norge mot de 21 artene som er kjent fra Sverige. I Entomologisk samling p i Zoolo- gisk Museum her i Bergen har vi 8 arter representert, men bare f& rned flere enn et eksemplar.

Nett-teger sorterer en greit fra andre teger ved i bruke f.eks. Chinery's Insektleksikon (1978). Slektene kan en greie rned Landins Faltfauna - Insekter 1 (1967). For & bestemme artene m i en ty ti1 et bind i serien Ti- erwelt Deutschlands - Wagner (1 967). Her er nett-tegene behandlet p i sidene 3-32. Oversikten slutter rned en videre litteratur- henvisning om nett-teger. Wagner har ogsi skrevet et bind i serien Tierwelt Mitteleuropas IV:3 (Xa). 196 1, rned tittel Heteroptera.

Fra malurt ti1 tusenfryd Nettegene er plantesugere, rned en kompli-

sert bygget stikkelsugesnabel. De holder seg p i eller like ved vertsplanten og finnes p& 1 ulike planter sorn mose, tusenfryd, malurt, tistler og blibrerlyng! En liten nett-tege (Tingus cardui) regnes som en karakterart for insektfaunaen sorn er knyttet ti1 ekte tistler

(Cirsium) og heter p i engelsk Tistel nett-tege (Redfern 1983). Arten, som er kjent fra Norge, blir bare 3,s mm lang.

Tabell I gir en oversikt over arter som har vsert funnet i Norge og litt om biotopvalg og nreringsplanter for de enkelte arter.

Rhododendron's nye skadedyr De fleste nett-teger er ikke skadedyr, men noen f i lever p& prydplanter. Stephani- tis-slektens arter suger b1.a. p i Rhododen- dron. I 1 963 rapporterte Fjelddalen for forste gang en Stephanitis-art sorn skadedyr her i landet. S.oberti (Kolen.) var tatt p& forskjellige Rhododendron-arter fra spredte lokaliteter langs kysten, fra Ostfold ti1 Sogn og Fjordane. S.oberti og den nrerstiiende S.rhododendri (Horv.) er begge kjent fra Sve- rige. S.oberti er vanlig, Xrhododendri sjelden (Coulianos & Ossiannilsson, 1 967). S.rhododendri er bare kjent fra Rhododen- dron (opprinnelig et innfart skadedyr fra Asia), S.oberti lever p i Vaccinium-arter i det fri i Skandinavia.

Biologien hos Stephanitis-artene er vel- kjent og omtales derfor nrermere som eksempel p i livssyklus hos nett-teger. Eggene legges p i hosten. De festes i klynger eller rekker langs midtribben av et blad og dekkes rned et sekret sorn stivner ti1 et beskyttende dekke. Vinteren tilbringes i egg-stadiet. Nymfene klekkes i mai-juni og etter hudskift blir de voksne i juli. Imago lever utover i host-mine- dene. Livs-syklus er altsi ett-&rig. Hos mange andre arter er det imago som ove~intrer, det kjennes hos f.eks. slektene Acalypta og Tin- gis.

Et spesielt trekk for arten Stephanitis oberti er at de ctville)) populasjonene som lever p i blibser eller tyttebrer ikke ser ut ti1 5 g i over p& plantete Rhododendron. Angrep skyldes populasjoner av arten sorn er kommet inn rned prydplanter fra utlandet. Dette fremhe- ves av Saalas (1936, 1937, 1938), sorn har undersakt arten i Finland. Han har o g l funnet S. rhododendri i Finland, og begge arter er pivist sammen i angrep p i Rhododendron. S.rhododendri er enni ikke funnet i Norge. Fjelddalen nevner ikke i sin artikkel om an-

grepene som han anforer kan skyldes inn- forte S.oberti. Fjelddalen konkluderer for- ovrig med at S.oberti har liten betydning som skadedyr her i landet. Dette forholdet kan kanskje ha endret seg med okende bruk og utplanting av Rhododendron i de for denne planteslekten gode strok av landet.

Se opp for gule flekker! Vi kan ogsi se litt p i hvordan et angrep av Stephanitis oberti art& seg: Rhododen- dron-blad som er angrepet av S.oberti f& gule flekker over hele bladets overside. Ved fortsatt angrep torker bladet og faller s i av. Planten svekkes. Denne nett-tegen vil helst ha det morkt og holder ti1 p i undersiden av bladene. Angrep vil derfor antagelig ferst bli opp- daget n k skadene blir tydelige p i bladene. Sommeren 1984 ble det konstatert et angrep av Soberti i en hage i Asane, nord for Ber- gen. Hage-eieren hadde flyttet en Rhododen- dron-busk over fra en gammel hage. Kanskje var busken angrepet for flytting, dette vites ikke. Imidlertid ble angrepet forst mistolket som buskens mistrivsel etter flyttingen. Rho- dodendron-planter har jo bestemte krav ti1 jordsmonn og voksested. Det er sikkert mulig

at lignende angrep andre steder har vsert tol- ket sorn misplassering av plantene. Leserne fir denne sommeren kaste mistankens skjer- Pete blikk p i Rhododendron-planter med gul- flekkete blader! Om en ikke finner teger n k en kikker under bladene, kan et angrep rope seg ved tomme larvehuder (exuvier) og rust- brune ekskreme Wester. Send gjerne slike teger ti1 forfatteren.

Hjelp ti1 bestemmelse Nir det gjelder hjelp ti1 i bestemme andre arter blir kunnskapen kanskje for spinkel. c.-C. Coulianos bearbeider for tiden denne gruppen for et bind i Fauna entomologica Scandi- navica. De sorn tror de har funnet noe ekstra spennende kan kontakte ham direkte, adres- sen er: Zoologiska Instituttionen - Univ. Stockholm, Box 680 1, S- 1 13 86 Stockholm. Men ta kontakt skriftlig forst f0r materialet sendes!

Nett-teger skulle kunne finnes over det meste av landet, ogsi i fjell-strnk. Dyret som er tegnet p i Fig. 1, Acalypta carinata, er funnet p i Hardangervidda. Det skulle derfor vaere alle muligheter for i finne nett-teger under sommeren 1985.

Tab. I. Nett-teger som kjennes fra Norge - basert pH Coulianos & Ossiannilsson ( I 976).

Art Biotop og ccvertsplantenl)

I. Campylosteira verna (Fallen) I mose p i tsrre omrider. 2. Acalypta carinata (Panzer) 1 mose p i trestubber. Ogsi kjent fra strandplanter. 3. A.gracilis (Fieber) Tsrre omrider blandt mose og lav. 4. A. marginata (Wolf0 Lite kjent. 5. A.nigrina (Fallen) Som for 4. 6. A.parvula (Fallen) Som for 4. 7. A . platycheila (Fieber) Fuktigere omrider. I mose ved foten av gamle trzr. 8. Dictyonota tricornis (Schrank) Tsrre steder under Hieraciun~ pilosella og Arte~nisia carnpestris. 9. Derphysia ,foliacea (Fallen) Variert biotopvalg, i mose.

10. Galeatut spinifrons (Fallen) Tsrre omrider under Arternisia carnpestris. 11. Stephanitis oberti (Kolenati) P i Vaccinium-arter og p i Rhododendron-arter. 12. Tingis cardui (L.) P i tistler Cirsium sp. srerlig C. lanceolatum - Veitistel.

OgsH p i Carduus arter. 13. Catoplatus fabricii (Stil.) Tsrre steder med Chrysanthemum leucanthemum. 14. Dictyla echii (Schrank) Omrider med Echium sp., Anchusa sp. eller Cynoglossum sp. 15. Agramma laetum (Fallen) Fuktige biotoper, myr.

I) Biotopbeskrivelsene med vertsplantene er tatt fra Wagner (1 967).

Litteratur Coulianos, C.-C. & Ossiannilsson, F. 1976. Catalogus

Insectorurn Sueciae. VII. Hemiptera - Heteroptera. 2nd. Ed. Ent.Tidskr. 97, 135-173.

Fjelddalen, J. 1963. Insect species recorded as new pests on cultivated plants in Norway 1946-62. Norsk ent. Tidsskr. 12, 129- 164.

Chinery, M. 1978. lnsektleksikon i forger. Tiden, Oslo, 352 s.

Landin, B. -0 . 1967. Faltfuuna. lnsekter 1. Natur och Kultur, Stockholm, 394 s.

Redfern, M. 1983. Insects and thistles. Naturalists' Handbooks 4, 64 s.

Saalas, U. 1936. Stephanitis obrrti Kol. (Hem. Tingi- tidae) als Schadling auf Rhododendron. (Finsk tekst, tysk Abstract). Ann. En!. Fenn. 2, 34-42.

- 1937. Weitere beitrage zur Kenntnis der an Rho- dodendron lebenden Stephanitis-arten (Hem., Tingitiden). Ann.Ent.Fenn. 3, 45-46.

- 1938. Stephanitis rl~ododendri How. (Hem., Tingitiden) in Finnland gefunden. Ann.Ent.Fenn. 4. 191-192.

Wagner, E. 1967. Wanzen oder Heteroptera. 11. Ci- micomorpha. Tierwelt Deutscltlands 55. 179 s, Jena. (Side 3-32 omhandler Tingidue. Prisen er ca. 60 DM).

Forfatterens adresse: Lita Greve Jensen, Zoo- logisk Museum, Universitetet i Bergen, Mu- seplass 3, 5000 Bergen.

Biologien ti1 de norske spinnveps

Fred Midtgaard

Spinnvepsene (Pamphiliidae) teller 35 nord- europeiske arter, hvorav 25 er kjent fra Norge. Det er ikke d ofte man stater p i disse primitive irevingene, og f i funn fra Norge foreligger. Nedenfor falger en oversikt over vire arter og deres biologi. Det er gode muligheter for i finne flere nye arter for Norge, derfor gies ogsA opplysninger om ikke-norske arter som er kjent fra vire naboland.

Primitive og flate Spinnvepsene (Hymenoptera, Pamphiliidae) horer med ti1 underordenen planteveps (Symphyta), og er nest etter furublomstvep- sene (Xyelidae) de mest primitive nilevende irevinger. De kjennes lett igjen p i sine lange, tridformete antenner med mange sm8edd og sin flattrykte bakkropp (Fig. I).

Pamphiliidene tilherer overfamilien Mega- lodontoidea. Denne overfamilien omfatter ogsi familien Megalodontidae. Disse lever p i skjermblomster i Mellomeu- ropa, men er ikke funnet hos oss. Vke spinnveps deles inn i to underfamilier: Cephalcii- nae og Pamphiliinae. Den forste underfamilien lever p i bartrzr, den andre p i trzr, busker eller urter. Slektsinndelingen hos spinnvepsene har vzrt behandlet av Benson ( 1945) og Benes ( 1 972 b).

Plantevepsenes larver minner umiddelbart svzrt om sommerfugllarver, et eksempel p i paralell utvikling hos to fjernt beslektede grupper. Hos sommerfuglene har larvene aldri gangvorter p i mer enn 5 ledd, mens vi hos plantevepsene gjerne finner adskillig flere. Spinnvepsenes larver lever, som det norske navn antyder, i spinn eller bladruller. Hos denne gruppen er vortefottene derfor dhlig utviklet. De kjennes imidlertid lett p i de, ti1 en larve i vzere, lange antenner og to

Fig I . Caenolyda reticulara er en karakterisitk art som lever pi furu (Monar & Zombori 1973).

apicale vedheng ti1 siste bakkroppsledd (Fig. 1 Od). Bestemmelse av larver er ikke lett, men heldigvis vil nzringsplanten og miten spinnet eller bladrullen er laget p i vzre en god hjelp ved bestemmelsen. Nokler ti1 larver finnes hos Lorentz & Kraus (1 967), og ti1 spinn, bladruller og lamer hos Viitasaari ( 1982).

De voksne (imagines) kan bestemmes etter Viitasaari (1 9821, men naklen er dessverre pA finsk. Elleis finnes en del av vire arter i Quinlan & Gauld (198 I), Benes (1 972a, 1976a, 1976b), Berland (1 947) og Shinohara (1 984). Hodets tegning gir ofte gode karakterer. Noen av vire arter er avbildet i Fig. 2.

Ubeskyttede egg Spinnvepsenes biologi er meget spesiell. Hos de fleste andre planteveps legges eggene i blad, stengler, knopper eller skudd ved hjelp av ((sagen,), som egentlig best& av fire sag- blad. Eggene hos disse arter er svaert omfint- lige, men de ligger godt begravet i planten og trenger derfor ingen saerlig beskyitelse mot uttorking. Spinnvepsenes egg legges derimot p i overflaten av underlaget. De er gr8ige og

vaf er

albopictus

sylvaticus

ovllenhali

depressus

pallipes

hortorum n

thorwaldi

-

inanitus

varius -

r- \

\

balteatus

stramineipes

brevicornis

nemorum

Fig. 2. Hodets tegning gir o k gode karakterer hos tasaari 1982). spinnvepsene. Her hunnen av Pamphilius. (Etter Vii-

sylinderiske eller formet nrermest som et skipsskrog.

Kontrollert kreft? Selve eggleggingen hos planteveps, og da mrlig de som produserer galler, er for ovrig meget interessant. Det viser seg at gallene hos planteveps, i motsetning ti1 de fleste andre galledannere, induseres ved en vreske som avgis av hunnen under eggleggingen. Paral- lellene mellom den voldsomme cellevekst som da skjer i planten og kreft hos mennes- ker har ofte blitt fremhevet (Mani 1964). En av forskjellene er at den voldsomme cellevek- sten i planten, som plantevepsen fremkaller, kan kontrolleres. Hver art har galler som er karakteristisk utformet. Kanskje kreftens gite alt er I&, men at vi m i g i ti1 plantevepsen for i bli vise?

Larvebiologien ti1 familien har srerlig vart studert av Conde (1 9341, Stritt (1 935), Kontu- niemi (1 948, 1959), Chambers (1952), Midd- lekauff (1958, 1964), Eidt (1969) og Shino- hara & Okutani ( 19831, de tre siste omhandler dog henholdsvis nordamerikanske og asi- atiske arter.

Nedenfor f0lger en systematisk fortegnelse over artene. Som tidligere nevnt finner man underfamilien Cephalciinae p i bartrrer, mens underfamilien Pamphiliinae lever p i trrer, busker eller urter. Romertall angir den eller de mineder hvor arten flyr.

Arter pA nAletraer (Cephaciinae) Artene p i niletrrer kan av gode grunner ikke lage bladruller! Det er derfor i denne gruppen vi finner artene som lager spinn. Spinnet er ofte prydet rned avfnring i klumper. Det kan vaere vanskelig i f i larvene ti1 5 lage nytt spinn hvis de faller ut av det gamle, og hvis man klipper skuddet av for i klekke dyret, vil dyret gjerne mistrives fordi ndene tcarker ut. Dertil har flere arter langvarig diapause, ofte et par ir, s i klekking byr p i mange problemer hos denne gruppen.

Caenolyda reticulate (L.) er en stor, meget karakteristisk art rned brunflekkede vinger (Fig. 1). Larven lever i spinn p i mindre furuer. Ssrost-Norge. V-VII.

Fig 3 . a: Acantholr'da rr~,rkrocephala, b: A. /laviceps Q c: A. flaviceps d (Etter Viitasaari 1982).

Acantholyda erythrocephala (L.) er en karakteristisk, skinnende bli spinnveps med orange hode rned en liten, svart flekk rundt punktnynene. Hannen har blitt hode rned gult clypeus (Fig. 3a). Kjent skadedyr i Eu- ropa og Nord-Amerika. Larvene lever flere sammen i spinn p i furu. De forekommer helst pa yngre trrer. Prepupa ligger gjerne over 2 vintre. Snrcast-Norge. V-VI.

A. jlaviceps (Retzius) ligner erytl~rocepllala, men hunnen har en stor, sort, trekantet tegning p i hodet (Fig. 3b), og hannen (Fig. 3c) mye lengre beharing pa hodet. Larven er an- tatt i leve p i furu. Viitasaari (1975) har fitt en hun i fangenskap tit Q legge egg p i Pinus contorts. En del eksemplarer har i Finland vrert tatt p i limbind rundt stammene p i furuer. Arten flyr svrert tidlig. Meget sjelden, Akershus. IV-V.

A. hieroglyphics (Christ) er lett kjennelig pa det lyse bind over bakkroppen. Den lever p i ganske unge furuplanter, mindre enn 112 m. Larvespinnet kan av og ti1 sees i furuforyng- relser, men ingen har enni tatt imago i Norge! @st-Norge. VI.

A. posticalis Matsumura er, sammen rned erythrocephala, den vanligste arten p i furu. Gir gjerne p i stnrre traer. Imago har sort bakkropp rned en fin r0d r0d rand langs siden. Vanlig i hele landet. VI-VII.

Cephalcia abietis (L.). Alle v k e arter av slekten Cephalcia g i p i gran. De er ikke all-

tid lette i bestemme og kan variere en del. Jeg vil ikke her bruke plass p i en beskrivelse av dyrene, men henviser ti1 Benes (1976), sorn dekker v& fauna rned unntak av en tvilsom art. C. abietis er et kjent skadedyr i hele Eu- ropa. Ssr-Norge. V-VI.

C. alashanica europaea Benes er ikke rned sikkerhet phist i Norge. Marke eksemplarer av arvensis kan forveksles rned alashanica. P i gran.

C. arvensis Panzer er, sammen rned fallenii, den vanligste av grandyrene. Kan opptre i stort antall. Larven lager r0r rned en papirak- tig konsistens (Lorenz & Kraus 1957). Sar- Norge. V-VIII.

C. intermedia Hellen er neppe en god art. Tror det er en mark fargevariant av arvensis. Det er ingen genitialie-forskjeller, og det er foravrig stor individuell variasjon i fargeteg- ningen hos arvensis. Det foreligger et par norske eksemplarer sorn ville kunne plasseres her. @st-Norge. VI.

C. pallidula Gussakovskij er kun Qent i et eksemplar fra Norge. 0st-Norge. VI.

Acantholyda hieroglyphics Christ har vzrt funnet som lame i spinn p i smi furuer i Hedrnark. Det har aldri lykkes P klekke eller fange imago i Norge.

Fig. 4. Neurotorita iridesceris a Q b d er eil iiiegel sjelden art i Norge sorn lever pd rogii, liegg og kirse- ber . (Erter Viitasaari 1982).

C. erythrogaster (Hartig) har ikke vaert funnet i Norge, men finnes i alle viue naboland. Pi gran. W e n lager rar rned en papir- aktig konsistens sorn hos arvensis (Lorenz & Kraus 1957).

C. fallenii (Dalrnan) er kanskje den aller vanligste Cephalcia i Norge. Oppgis fra Polen (Sierpinski 1984) sorn en mulig indiaktorart p i sur nedbar i skog. Han mener arten blir markert vanligere i omridet sorn er foruren- set. Ssr-Norge. V-VI.

Arter pA levtraer, busker og urter (Pamphili- inae) Neurotoma saltuum (L.) har ikke vsert tatt i Norge, men er kjent fra alle vire naboland. Slekten Neurotoma har vsert grundig behandlet av Shinohara (1980). Arten lever p i vil- leple, mispel, Prunus-arter og hagtorn.

N. nemoralis (L.) har sorn den foregknde ikke vaert tatt i Norge, men er kjent fra viue naboland. Lever p i Prunus-arter.

N. iridescens (Andre) er den eneste norske Neurotoma (Fig. 4) Arten m i kalles koloni- dannede. P i rogn, hegg og kirsebaer. Sjelden. Ssr-Norge. VI.

Alle de falgende arter lager bladruller, og kan inndeles i tre grupper utfra miten de rul-

ler på: Skrurør-typen (Fig. 51, kremmerhustypen (Fig. 6) og rør-typen (Fig. 7) (Stritt 1935). Chambers (1952) mener det egentlig kun er to typer: Skrurør-typen og kremmerhus- typen, da de i prinsippet lages ganske forskjellig. Rør-typen og kremmerhustypen er lite forskjellige, og unge ruller vil ofte først være av rør-typen for senere å bli av kremmerhus-typen. Arter som alltid lager rør fsyl- vaticus, balteatus og stramineipes) lever på planter med lite bladareal (rogn og rose), det gjør imidlertid også inanilus som har bladrull Fig 5 . Pal~tphiiius hisirio lever på osp og andre Popu- av skrurOr-typen, D~~~~ art er imidlertid i lus-arter. Skrurør-typen. (Etter Chambers 1952).

stand til å gnage sitt hus løs, og krype videre til friske blad. Kremmerhus-typen krever store blad for å kunne bli laget. De to artene på bjørk med hus av denne type fpallipes og varius) vil, hvis det blir for lite mat, ikke for- late sine hus, men spinne sammen blad i nær- heten så det blir nok. Chambers (1 952) kon- klusjon om at det bare er to prinsippforskjel- lige typer underbygges av at det varierer noe mellom forfatterne hvilke arter som regnes som kremmerhus- og hvilke som rør-typer.

Selv om larvene mangler gangvorter er de likevel i stand til å forsere loddrette glassfla- Fig 6 . Pai~iphilirrs ~v l l er~ / ia l i lever på seije. Kremmer- ter. De spinner et nett av tverrgående-tråder hus-typen. (etter Kontuniemi 1948).

og «går armgang)) oppover. Etter endt utvikling ut på sommeren går larvene ned i jorden, gjerne dypt. Det er målt at de kan grave seg P. nemorurn (Cmelin). Ikke i Norge, men inntil 40 cm ned (Chambers 1952). Dyrene kjent fra alle våre naboland. Overalt kun i få graver seg ned med kraftige bevegelser, og eksemplarer. Lever på jordbær! Bladrull-type spinner ikke lenger tråder. Vel nede i jorden ikke oppgitt. lager de et kammer hvor de overvintrer som P. betulae(L.) Lever, på tross av navnet, på prepupae. Om våren forpupper de seg på for- osp. Bladrull av kremmerhus-typen. Sør- holdsvis kort tid. Det hender at det i stedet Norge. VI. klekker en Ichneumonidae, noen få relativt P. sylvaticus (L.) er den eneste av Parnphi- primitive slekter har spesialisert seg på spinn- lius-artene som lever flere tett sammen (Fig. veps, ta endelig vare på dem! 7) og danner i så måte en overgang til Neuro-

Pamphilius histrio Latreille. Sjelden i toma. På rogn, Prunus-arter og mispel. Den Norge. Lever på Populus. Bladrullen er av enkelte bladrull er av rør-typen. Den van- skrurør-typen (Fig. 5). Akershus VI. ligste Pamphilius-art i Norge. Sør-Norge. V-

P. gyllenhali (Dahlbom). På glattbladede VII. Salix, særlig selje. Bladrull av kremmerhus- P. fumipennis (Curtis), Sjelden i Norge. På typen (Fig. 6). Hele landet. VI. hassel, også oppgitt fra or. Bladrull av krem-

P. brevicornis Hellen, Næringsplante merhus-typen (Fig. 8). Minner om foregå- ukjent. Ikke i Norge. ende art, men er lett kjennelig på det helt gule

P. inanitus (Villers). Lever på rose. Bladrull første antenneledd, og genitaliene. Østlandet. av skrurør-typen. Østlandet. VI. VI.

Fig 7. Paruphilius sylvatic~ts er den eneste Parnphi- lilrs-art som lever flere tett sammen, det enkelte hus av ror-typen. (Etter Kontuniemi 1948).

Lever p i hegg (Kangas & Kangas 1963). Bla- drull-type ikke oppgitt. Ssr-Norge. VI.

P. varius (Lepeletier). P i bjsrk (Malaise 192 1). Bladrull av kremmerhus-typen. N o M vanlig. Ssr-Norge VI-VII. P. marginatus (Lepeletier). Ikke i Norge,

men funnet i vire naboland. P i avnbsk, ogsi oppgitt pA hassel. Bladrull av skrursr-typen.

P. hortorum (Klug). Ph bringebzr. Bladrull av kremmerhus-typen. Det er to former av denne art i Nord-Europa. En med to orange tergitter (bicinctus Benson) og hovedformen med tre. I Norge er dyrene hovedsaklig av bicinctus-formen, men overganger finnes. Ssr- Norge. VI.

P. balteatus (Fallen). P i rose. Bladrull av rsrtypen. En av v%e mer vanlige arter. Ssr- Norge. VI.

P. latifrons (Fallen). P i osp. Bladrull av Fig 8 . Parrtpl~ilius furrriper~nis lever pi hassel. Krem. kremmerhus-typen (Fig. 9). Has ass hitti1 kun merhus-typen (Etter Kontuniemi 1948).

i Nord-Norge. VII P. pallipes (Zetterstedt). P i bjsrk. Bladrull av kremmerhus-typen. Hele landet men flest funn nordpi. VI-VII.

P. vafer (L.) er ifslge Viitasaari (1982) en god art. Ikke i Norge. P i or. Bladrull muli- gens av kremmerhustypen.

P. depressus (Schrank). Skilles fra den fore- gbnde i henhold ti1 Viitasaari ( 1982). Jeg har problemer rned B innlede disse i to taxa for det norske og danske materiales vedkom- mende. Shinohara (pers.medd.) har samme problemer med japanske eksemplarer av dette kompleks. P i graor. Ssr-Norge. VI-VII. ~ l g . 9. ~ar,tp/tilius latifrons lever pi osp Kremrner- P. albopictus (Thomson). lkke vanlig. huktypen (etter Chambers 1952).

P. aucupariae Vikberg. Ikke i Norge. Lar- ven lever p i rogn og ligner sylvaticus, men lever alene. Rsrtypen. (Vikberg 197 I).

P. stramineipes (Hartig). Er i Norge kun funnet i indre Oslofjord-omridet. Ellers ikke i Skandinavia. Lever p i rose. Bladrull av rsrtypen. VI.

P. thorwaldi Kontuniemi. Ikke i Norge, ellers i Skandinavia kun i Finland. P i Lonicera. Bladrull av rsrtypen (Kontuniemi 1946) (Fig. 8).

Fig. 10. Onycholyda sertata. a: hode av , b: liten larve p i mjedurt (overst ti1 venstre), c: stor larve pB mjedurt. Bladrull av rer-typen, d: larve. (Etter Viita- saari 1982).

Onycholyda sertata (Konow) (Fig. 10a). Eneste norske representant for denne slekt, som har mange arter i Nord-Amerika og Ost- Asia. Lever pB mjsdurt (Kanges & Syrjanen 1962). Bladrull av rsrtypen (Fig. I Ob-c). Me- get sjelden i Norge, kun et e k ~ . Akershus. VI.

Noen ord om klekking. Spinnvepsene er generelt ikke vanlige. D.v.s. at man sjelden tar flere av gangen, og da helst Acantholyda erythrocephala, A . posticalis, Cephalcia abietis, C. arvensis, C. fallenii, Pamphilius sylvaticus eller P. balteatus. Det har derfor stor verdi om man tar vare p i dyr man fanger eller larver man finner, slik at vi kan f i et mer nsyaktig bilde av artenes utbredelse i Norge, og kanskje fsye p i et par nye. Det er ogsi fint i f i utdypet kunnskapen om

gruppens biologi. Hvis man ikke kun snsker B studere tidlige stadier, men helst vil fore dyrene frem ti1 voksne, bsr man ta larvene inn s i store som mulig. Merk gjerne av treet og kom tilbake!

Larvene kan fores ved at nye blad legges ved hode-enden av laryehuset. Larvene gies lett fuktig sand i rikelig mengde i beholderen, nir de begynner vandre hvilelest omkring. De trenger diapause, det vil her si at de ma ha en viss mengde kulde over lengere tid, f0r de cttror det er v h ~ og klekker. Overvintringen foregir sikrest nedgravd Ute, men her er det fritt rom for fantasi.

Litteratur

Benes, K. 1972a. A new species of the Itistrio-group of Par?iphilius Latr. from East Siberian with notes on P. brevicornis Hellen (Hyrn., Pamphiliidae). Sb. Fak. les. ceske vys, Uceni tech. Praze 69 (I), 46-53.

Benes, K. 1972b. Generic classification of the tribe Pamphiliini (Hym., Pamphiliidae). Sb. Fak les. ceske ~ y s . Ucetti tech. Praze 69 (61, 478-395.

Benes, K. 1976a. Revision of the European species of Cephalcia Panzer, 1805 (Hym., Pamphiliidae). Ce- skosloveriska Akad. Ved. (Studie CSA V) 3, 1-67.

Benes, K. 1976b. The Siberian species of the genus Paritpliili~rs related to P. vafer (L.)(Hym., Pamhpi- liidae). Sb. Fak. Ies. ceske v.vs. Uceni tecli. Praze 73 (3). 159-173.

Benson, R.B. 1945. Classification of the Pamphiliidae (Hym.). Proc. R. ettt. Soc. Londort. Ser. B. 14. 25-33.

Berland, L. Hyfnenopteres Tenthredoides. Faurta de France 47. Office central de Faunistique, Paris. 493 s.

Chambers, V.H. 1952. The natural History of some Patitphilius Species (Hym., Pamphiliidae). Trarn. Soc. Br. Ent. 11, 125-140.

Conde, 0. 1934. Addenda et Corrigenda in genus Pamphilius Latr. Mitt. dt. ertt. Ges. 5, 42-47.

Eidt, D.C. 1969. The life histories, distribution and immature forms of the North American sawflies of the genus Cephalcia (Hym., Pamphiliidae). Mem. enr. Soc. Can. 59, 1-56.

Kangas, J.K. & Syrjanen, A.-J. 1962. Beobachtungen zur Biologie von Pamphilius sertatus Knw. (Hym., Pamphiliidae). Suom. hyont. Akai. 28, 1 8 5 - 187.

Kangas, E. & Kangas, J. 1963. Die Larve von Pamp- hilius albopictus Thoms. (Hyrn., Pamphiliidae). Soum. hyont. Aikak. 9. 267-269.

Kontuniemi, T. 1946. Pamphilius thorn~aldi n.sp. (Hym., Pamphiliidae). Soum. hyont. Aikak. 2, 133- 139.

Kontuniemi, T. 1948. Zur okologi &r Pantphi- lius-gruppe (Hym., Pamphiliidae) in Finland. Suorit.hyont. Aikak. 4. supl.. 126-1 31.

Kontuniemi, T. 1959. Suomen sahapistiaistoukkien ravintokasvit. (Die Futterpflanzen der Sagewe- spenlarven (Hym., Symphyta) Finnlands). Anbna- lia Ferrnica. 9, 1-104.

Lorenz, H. & Kraus, M. 1957. Die Larvalsystematikk der Blattwespen. Abh. z. Larvalsysteriiatik d. ln- sekten I . Akademie Verlag, Berlin. 339 s.

Malaise, R. 1921. Beitrage zur kenntnis schwedi- scher Blattwespen. Ertr. Tidskr. 41, 1-20.

Mani, M.S. 1964. Ecolog,~ ofplant galls. Dr. W. Junk Publ., Haag, 434 s.

Middlekauff, W.W. 1958. The North American sawflies of the genera Acafitholj~da, Cepltalcia and Neurotorila (Hym., Pamphliliidae). Univ. Calif Publ. 6 1 1 . 14 (2), 51-174.

Middlekauff, W.W. 1964. The North American sawflies of the genus Pari~pltilius (Hym., Pamphili- idae). Urtiv. Califi Publ Eft/ . 38, 1-80.

Monar, L. & Zombori, L. 1973. Tenthredinoidea. I. Farrna Hltngariae 11 1. Part 2, 1- 188.

Quinlan, J. & Gauld, I.D. 1981. Symphyta (except

Tenthreditlid4 (Hymenoptera). Handbk Ident. Br. Insects Val. VI. Part 2(a), 1-67.

Sierpinski, v.Z. 1985. Luftvernunreinigungen und Forstschadlinge. Z. angew. En?. 99 ( I ) , 1-6.

Shinohara, A. 1980. East Asian species of the genus Neurotorita (Hym., Pamphiliidae). Trans. Sltikoku en!. Sac. 15 (1-2). 87-1 17.

Shinohara, A. & Okutani, T. 1983. Host-plants of Ja- panese Pamphiliidae (Hym., Pamphiliidae). Kon- tyu 51 (2), 276-281.

Stritt, W. 1935. Beitrage zur Biologie der Blattwe- spen-Gattung Paritpl~ilius Latr. (Hym., Tenth.). Vehr. naturw, Ver. Karlsrultr 31. 137-1 52.

Vikberg, V. 197 1. Paniphilius actcrpariae sp.n. (Hym., Pamphiliidae) from Finland. Sourii.ltvort/. Aikak. 7, 140-145.

Viitasaari, M. 1975. Notes on Acatttholvda .flavicrps (Retz.). (Hym., Pamphiliidae) in Estern Fenno- scandia. Sourit.ltj~ortt.Aikak. 41, 16- 18.

Viitasaari, M. 1982. Sahapistiaiset 2. Xyeloidea ja Megalodontoidea. Urtiv. o f Helsinki Dep. c?/'Agric. and Forest 2001. Rep. 5. 1-72.

Fogatterens adresse: Fred Midtgaard, Norsk institutr .for skog- .forskning. Postboks 61, N-1432 As-NLH.

Penselbille (Humlebille), (Tricltius , fasciatus). (Foto: Arne C. Nilssen, Tromw Museum.)

Uttale av latinske dyrenavn Carl Stop-Bowitz

Skal c uttales som s eller k, og ch som kj, k, eller kanskje skj? Heter det Fo'rmica eller Formi'ca? Disse problemene, og mange til, stoter alle vi insektfolk p i nir mystiske latinske navn skal uttales. Vi har bedt Norges fremste kjenner av nomenklaturlatin, for ovrig zoolog og spesialist p i leddormer (Anne- lids), om i gi oss svaret!

Da Linne i midten av 1700-irene la grunnla- get for det internasjonale navnesystemet (nomenklaturen) i botanikk og zoologi, var det naturlig i basere dette pB latin. Men latinen hadde allerede fra klassiske tid tatt opp en mengde fremmedord, s r l i g fra gresk; i nomenklaturen finner vi derfor ogsi en mengde greske elementer ved siden av de latinske.

Idag er det nok svaert f i som kan noe sterre latin, og enda faerre kan noe gresk. De ordene vi steter p i i nomenklaturen, byr derfor p i problemer for de fleste, bide nir det gjelder betydningen og nir det gjelder uttalen. Betydningen av ord og sammenset- ninger kan man jo forseke B finne i ordbeker, eller i lister med oversettelser av plante- og dyrenavn. Slike lister forekommer i noen flo- raer og i enkelte dyrebeker. Redaktaren har bedt meg forseke B gi en oversikt over uttalen av de latinske organismenavnene. Eksemp- lene er hovedsakelig hentet fra billenavn.

Det internasjonale nomenklaturreglemen- tet sier at nomenklaturen er latinsk, det er faste regler for latinisering av greske ord, og uttalen felger latinens uttaleregler. Latinens uttale forandret seg imidlertid en del fra Old- tiden ti1 Middelalderen, og det er en tilnaer- met middelalderlatinsk uttale man pleier i falge i nomenklaturen. Srerlig i engelsk- og fransktalende land uttaler man ofte latinske ord som om de var engelske eller franske. Dette gjer det ofte vanskelig B kjenne igjen ordene n k man herer dem, og slik uttale ber derfor u n d g h .

I uttalen er det ~ r l i g to ting i ta hensyn til:

uttalen av de enkelte bokstaver, og ordenes betoning. I eksemplene nedenfor angies betoningen (trykket) ved en apostroff bak den trykksterke vokalen. Disse apostroffene skrives ellers ikke.

1 . Uttalen av bokstavene A. Vokaler. Latin har 6 vokaler, a, e, i, o, u og den opprinnelig greske y. Av disse uttales a, e, i, y som p i norsk (i mange land uttales y oftest omtrent som i); o og u bar helst uttales sorn p i tysk altsi bortimot i og o, men dette er det vanskelig i venne seg til! B. Diftonger. Latin har 5 diftonger: au, ae, oe, eu, ei (de to siste mest i oppr. greske ord). au uttales ao (i en stavelse). Ceto'nia aura'ta (gullbasse); au'lica; raucus; Auta'lia. Men i slutten av ord (-am, -sum) uttales a og u hver for seg, ikke som diftong: Depora'us; Dana 'us. ae og oe var opprinnelig diftonger, og regnes sorn slike, men uttales re og 0. Eksempler p i ae: Acmae'ops; Caeno'scelis (utt.: sreno'sselis); Scarabae'idae; Iaeviu'scula; caeru'leus (utt.: saeru'leus). I noen ord er ae ikke diftong og uttales hver for seg: aeneus (av kobber). - Eksempler p i oe: Oeceopto'ma; Coela'mbus (utt.: sala'mbus). I noen ord er oe ikke dif-

tong: A 'loe; Iso'etes. - Ofte blandes ae, oe og e sammen, man ser ceru'leus, coeru'leus istedenfor caeru'leus, men ifnlge nomenklatur- reglementet skal man ikke rette den form sorn forst er brukt. eu uttales sorn norsk au. Euple'ctus; Au- leu'tes; Dissoleu'cas. I ordslutt (-em, -cum) er eu ikke diftong: testa'ceus; hyperbo'reus; casta'neus, piceum; co'rneus; gigante'um; muse'um. ei uttales ej. Deino'psis; Lei'stus. I noen ord, og i ordslutt ikke diftong: cuneifo'rmis (kile- formet); Ne'reis. De greske diftongene ai, oi, ou (uttales aj, oj, . u) skal egentlig latiniseres ti1 ae, oe, u. I opprinnelig latinske ord er de ikke diftonger: py- rena'icus; sardo'us (sardinsk), heller ikke i endelser sorn - 'chrous; - oi'des. C.Konsonanter. De fleste konsonanter uttales sorn p i norsk, men merk fnlgende:

I klassisk latin ble c alltid uttalt k overalt, men i Middelalderen skjedde en ctoppmy- king)) ti1 s-lyd foran sikalte blate vokaler: c uttales k foran (third)) vokal (a, o, u), foran en annen konsonant og i ordslutt. Ca'rabus; Curcu'lio; Necro'bia; Derone'ctes; Cor- tica'ria; Ctenolepi'sma; lac (melk). c uttales s foran ttblntn vokal (e, i, y) og foran diftongene ae og oe. Ceramby'cidue; Cy'chrus; Caeno'scelis; coerule'scens (burde vzert caerule'scens!); Ce'rcyon; cue'sum.

Av dette folger at c kan uttales p i begge miter i samme ord: Caeno'cara (utt.: szeno'kara). Den kan ogsi skifte uttale i forskjellige former av samme ord: truncus (stamme) (utt.: trunkus), i genitiv: trunci (utt.: trunsi). Videre folger at cc foran e, i, y, ae, oe uttales ks: Coccine'lla, ellers sorn kk: Cocco- try'pes, Laccophilus. ch uttales sorn norsk kj foran e, i, y, ae, oe: Ta'chinus, Tachy'porus, Pa'chyta, Chae- tocne'ma, Rhynchae'nus, chine'nsis; ellers sorn k: Chlae'nius, Chole'va, Endo'mychus, Cy'chramus, Callosobru'chus, Ochthe'bius, macha'on. g uttales g: angusta'tus, Plagiono'fus, Gno'rimus, Nargus; men sorn ng foran n: magnus uttales mangnus. h uttales h: horti'cola, hi'spidus, hyperi'ci, men er stum i rh, th: Myrrha, Rha'giurn, Pyrrhi'dium, Acantho'cinus, Thana'simus, Lathrimae'um.

j uttales j: plebe:ja, maju'scula, baj'ulus, Judo 'lia. k uttales k, men fins bare i ord sorn e r fremmedord i latin. ph uttales f: Pho'sphuga, Phryganophilus, Philo 'nthus. q forekommer bare i forbindelsen qu sorn uttales kv: eque'stris, quadrinota'tus, quis- qui'llus, obli'quum (utt.: obli'kvum). rh uttales r: Myrrha, Rha'gium, Pyrrhi'dium, Rhago'nycha. sc uttales ss foran e, i, y, ae, oe: Caeno'scelis, Sci'rtes, .fascia'tus, Dasci'llus, Drepo'scia, Scymnus, Scydmae'nus, pube'scens, fu'scipes; ellers sorn sk: Scoly'tidae, Byti'scus, Ascle'ra, Scarabae'idae. sch uttales sorn astnorsk sj, skj (som i sjelden, skjzere) foran e, i, y, ae, oe: Schizo'tus; ellers sorn sk: Ischno'des, Ami'scha, Ae'schna. th uttales t: Thea, clathra'tus, Phthoroph- loe'us, Thanathophilus. ti uttales tsi inni ord foran vokal: Inlpatiens, men sorn ti hvis s-lyd foran og i greske ord: Otiorrhy 'nchus, Ptili'idae (greske), o'stium, Tillus, loti. u uttales v i falgende forbindelser: I) qu (se under q); 2) ngu foran vokal: sanguinole'ntus, men: angusta'tus; 3) su foran vokal i begynnelsen av ord i noen tilfeller: sue'cica. w (mest bare i ord avledet av egennavn) uttales v: winkle'ri, schwarzi. x uttales ks: Xylechi'nus, Ado'xus, sex- gutta'ta, Oxy'relus. z uttales s: Zy 'ras, Rhizophagus, ory 'zae, Zi- mio 'ma.

Merk ellers at selv i begynnelsen av ord uttales ct sorn kt (Cte'sias, Cteni'opus), ps sorn ps (Psyllio'des, Psela phidae, Psammo'dius), pt sorn pt (Pfero'stichus, Ptili'idae).

I ord avledet av personnavn kan det vrere tvil om uttalen, eller man kan ikke alltid fnlge reglene, f.eks. i schmidti, schwarzi m i sch uttales sorn sj, men sorn sk i schreiner'i.

2. Betoningen Unngi norsk tostavelses tonelag (som 1

bonner), bruk enstavelses tonelag (som i bnn- der).

Latin har forskjell p i lange og korte vokaler (som p i norsk), men ogsi p i lange og korte stavelser (som vi ikke har p i norsk), og lang stavelse kan godt ha kort vokal.

Trykket ligger aldri p i siste stavelse, alltid pA 2. eller 3. stavelse bakfra. I tostavelsesord faller trykket p i farste stavelse (som jo da er nest siste):

Silpha, Thea. I tre- eller flerstavelsesord avgjar lengden p i nest siste stavelse hvor trykket skal ligge:

Er nest siste stavelse lang, skal den ha trykket.

Er nest siste stavelse kort, legges trykket p i tredje-siste, uansett om den er lang eller kort.

Nest siste stavelse er lang, og altsfl betonet: 1) hvis den inneholder en diftong: Epu-

PS! Tips ti1 bille-folk: I Flg. bok omhandler betydningen av latinske navn pB mellom-europeiske biller (inkluderer de aller fleste norske arter): Schenkling, S. 1 922. Non~enclator Coleopterologicus. eine etymologische Erklarung samtlicher Gattungs- und Artnamen der Kafer der deutschen Fuunu, sowie der angrenzenden Gebiete. 2nd. edn. 255 pp + iv. Jena.

Re!.

rae'a, Epauloe'cus, raucus, Auleu'tes. 2) hvis dens vokal falges av to eller flere

konsonanter: Coccine'Na, Coela'mbus, Drepo'scia, Dyti'scus, Derone'ctes. Som to konsonanter regnes ogsi en ccdobbeltkonso- nant)), dvs. x ( = ks) eller z (pi gresk = ts eller dz): Ado'xus, ory 'zae.

OBS! Som to fullverdige konsonanter regnes ikke f-lyd eller en plosiv (k-, p-, t-, g-, b-, d-lyd) fulgt av I eller r, altsi: fl, fr, phl, phr, cl, chl, cr, chr, pl, pr, tl, thl, tr, thr, bl, br, gl, gr, dl, dr, og heller ikke qu, ch, ph, th, rh. Kommer det enda en konsonant ti1,blir stavel- sen lang: eque'stris, Tria'rthron, Otiorrhy 'nchus.

3) hvis dens vokal fnlges av en konsonant (eller en av de ikke fullverdige konsonantfor- bindelsene), og vokalen er lang, men det kan bare en ordbok fortelle, i ordbaker stir det en strek over lange, en liten bue over korte vokaler. Eks.: Luca 'nus, Xylechi'nus, clat- kra 'tus, Trichorni'cra, obli'quus. ,fuscoa 'tra.

Nest siste stavelse er kort, og altsfl ubetonet: 1) hvis dens vokal ikke falges av konso-

nant, men stir like foran siste stavelses vokal: casta'neus, Cortica'ria, Pj~rrlii'diurn, poly'chrous. Unntagelser er en del greske ord som har hatt diftong eller lang vokal i nest siste stavelse: gigarire'us, macha'on, zoologi'a.

2) hvis dens vokal falges av en konsonant (eller en av de ikke fullverdige konsonantfor- bindelsene), og vokalen er korr, men det m i man altsi undersnke i en ordbok. Eks.: Cliloro pliorzis, Crioce plialus, lu 'cida, riionti'vaga, gra'cilis, fhora'cicurn.

Altsfl: i tre- eller flerstavelsesord: nest siste stavelse betones hvis den har diftong eller dens vokal falges nv minst to fullverdige kon- sonantvr, tredje siste stavelse betones hvis nest siste stavelses vokal st5r like foran siste stavelses vokal. Ord som H.vlecoe'tus, Coela ' r i bus, Dasci'llus, co 'rneus viser selv hvor de skal betones. Verre er det nir nest siste :.:;lvelses vokal falges av en konsonant (eller c?ir .&v de ikke fullverdige konsonantfor- bindelsene), da avgjar vokalens lengde om ,.:vclsen er lang eller kort, og dermed beto-

ningen. Hvert ord m i lieres, eller man mA bruke ordbok. Av ordets form kan man ikke se at det hetcr O'xalis, men rnura'lis, la'mina, men reti'na, re'liquus, men obli'quus.

En del ofte forekommende endelser Substantiver: med trykk pP nest siste stavelse -a'go Plu~nba go -?go Fuli 'go -u'go Asperu go -a'men fora'riien (hull) -o'men abdo'nten (bakkropp) -u'men acu 'hen (spiss) -a'tor serra '[or -a'tns rirea'tus -e'ter rtire'ler -e9tum querce'lurn -i'tes Perasi 'res -i'tis Acri'tis -0'sis Diplo 'sis -u'do Hiru 'do (~gle) -u'ra sutu'ra kern)

Adjektiver: -a'lis -a'ris -a'nus -a'tus -i'vus -o'des -oi'des

dorsa'lis (dorsal) vulga'ris (vanlig) rltetta'nus (rhinsk) articula 'tus sati'vus (dyrket) rl~aco'des (fillet) bupresloi'des (Bupres- tis-lignende) villo 'SUS (hired aspido'tus (skjellet) Tacl~yu 'sa

med trykk p i 3. '-ades '-ides '-idae

siste stavelse A ugi'ades ae'rides (luftbeboer) Mu 'scidae, og alle andre zoologiske familienavn here'di6s (am) vari'elas (vacietet) Gladi'olusc lance'ola Tropae'olurrt Cetrru 'rtculus Carr~pa 'nula vesri'bulurn Habro's.~ne

f lu~~ia' t i l is (elve-) ti~o'bilis (bevegelig) tii'gricarts (svartaktig) norve'gicus (norsk) aura~iti'acus rigidus (suv) rriari'rirnus (hav-) vo'liraris (flyvende) Hallo 'iiterrus rubr'olus (svakt red) riifi'dulus (svakt glinsende)

I noen tilfeller kan nest siste vokal vrere betonet eller ubetonet, med forskjellig betydning:

poI.~~gogonus (mangelkantet) ge~tri'lis (edel) Araeri'trae, og alle andre zoologiske underfamilienavn

Noen ord som ofte uttales galt: affi'r~is (beslektet) ar~ri'cus (fremre) cari'na (kjel) edu'lis (spiselig) exi'lis (liten) giganre'us (kjempestor) irri'tans (irriterende) posri'cus (bakre) proce'rus (hey) reti'rta (netthinnen) Fornii'ca (maur) urri'cae (nesle-). consobri'nus (seskenbarn)

pol.~~'gottus (med mange knsr) gra 'cilis (slank, tynn) 11.va'lOius (glassaktig)

Eplie'~~ierus (degnflue) lty'brida (hybrid) tte'~itorus (lund) qua'driceps (firehodet) ru'sticus (landlig) Fro 'xinus (bek)

Forfafferens adresse: Carl Stgp-Bowitz, Uni- versitetet i Oslo, Biologisk institutr, Avd. ,for zoologi, Postboks 1050, Blindern, 0316 OSLO 3.

'<Data- utvalp i foreningen

EDB er et hjelpemiddel sorn ogGi vil bli be- nyttet i entomologien. Jeg tenker srerlig p i lagring av data sorn har B gjsre rned artenes utbredelse. I 10pet av neste ti& m i vi regne rned at f.eks. m u k n e legger inn mye av sine funn-data p i EDB. Dette letter oversikten og g j ~ r det mulig i f i utskrifter over status for bestemte arter, slekter og familier. En sorn arbeider dyregeografisk, kan f.eks. raskt f i oversikt over dagens kunnskap, kanskje i form av ferdigplottede Norges-kart rned EIS- rutenettet. Ved B legge inn nye funn fortlo- pende er systemet hele tiden ajour.

Faren er imidlertid at hver enkelt institu- sjon begynner i legge inn data p i sin mite. Skal dette systemet fungere, mB entomolo- gene tidlig bli enige om hva slags data sorn skal lagres, og i hvilken kodeform. Her kan nevnes at de norske bibliotekene tidlig lhte seg i ulike, lokale EDB-systemer, hvilket har skapt store samarbeidsproblemer senere.

For i sikre en felles standard p i lagring av insekt-data nedsatte foreningen i fjor et lite ccdata-utvalg,). Dette best& av Kaare Aagaard (0koforsk, Museet i Trondheim), Endre Wil- lassen (Zoologisk Museum i Bergen), Jan Ernil Raastad (Zoologisk Museum i Oslo) og Sigmund Hivgar (Norsk inst. for skogforsk- ning, As).

Utvalget har hatt ett mate, hvor vi disku- terte hvilke ctminstedata)) man skal lagre for det enkelte funn. Bare dette viser seg B kreve en skikkelig diskdsjon. Skal artsnavnet skrives helt ut, kodes etter f.eks. de 3 f~rs te bokstavene i art og slekt, eller kort og godt gis et nr.? Skal autor og irstall med? Skal synony- mer med, eller skal vi lage lister over anbe- falte artsnavn sorn holdes uendret selv om slektsnavnet senere endres? Skal lokaliteten angis ved UTM-koordinater, EIS-nr., Strand- system osv.? Hvilke mBte skal datoen skrives pi? Skal vi ncaye oss rned lokaliteter, dato og leg., eller skal systemet ha fast plass ti1 til- leggsopplysninger om Inr., biotop, funnfor- hold og andre ting? Skal hvert individ gis et identifiseringsnr.?

Dersom en-skal kornme fram ti1 retnings- linjer for EDB-registrering sorn kan f i en bre- dest mulig tilslutning blant brukerne, er det viktig at framtidige brukere engasjerer seg i forarbeidet. Erfaring rned EDB er ingen nodvendig forutsetning for i uttale seg. I f0rste rekke m i en forsake B f& fram entomologenes meninger om hvilke typer av informasjon sorn b0r viere tilgjengelig i et data-arkiv. Vi mottar derfor gjerne kornmentarer og tips i denne forbindelse! Disse kan sendes ti1 under- tegnede.

Med hilsen

Send us thy manna, Oh Lord! Sigmund Hdgvar

NISK. 1432 AS-NLH

Klekking av Svalestjert (Papilio machaon)

Hos oss i Larvikdistriktet er svalestjerten (Pa- pilio machaon) forholdsvis vanlig. Det virker som om den var ekstra tallrik i fjor, da vi ob- serverte og fanget en del av den. Som bier- og sopp-plukkere har sine spesielle steder rned mye bier og sopp, har vi i LIK (Larvik Insekt Klubb) virt spesielle svalestjert-sted. Fra Vestmarka ti1 Lauvesetra i Hedrum kom- mune g k det en (bomhei p i ca. 4 km. Langs denne veien, i ca. 2 km, renner det en bekk sorn gj0r at forskjellige skjermplanter (og andre blomster og planter) trives. Dette er virt svalestjertsted. Men for all del: Det finnes andre arter her og&. God lokalitet for Limen- titis populi (praktkipe - ospe-sommerfugl) og Melitaea diamina. Vi har turer opp hit hele sommeren, men turene i august er litt spesielle, for da kan vi finne larver av svalestjerten.

N i er jeg litt for mye ctbillemann)) ti1 B ha drevet noe a r l i g rned klekking av sommerfugler, men ccharte)) at svalestjerten skulle vsere lett i f i fram. Det var ((bare)) i finne larver, ta dem (den) og noe av vertsplanten rned hjem. Etter forpuppingen skulle de helst ha en naturlig? kuldeperiode. La meg rned en gang si at ingen av de beskrevne pupper har hatt en slik kuldeperiode, men er blitt oppbe- vart inne, i romtemperatur. Min romtemperatur (og puppenes) er + 23OC.

Svalestjertens larve er sorn fullvoksen 40-50 mm lang, grenn, og rned sorte tverrstriper sorn er ispettet rede prikker. I nakken fins en redgul gaffe1 sorn ved fare spyr ut et illeluktende stoff. Lever hovedsaklig p i sleke, men o g d andre korsblornster. (Etter Gul- lander).

Svalestjerten er det mulig i klekke bide rned og uten kuldeperiode etter forpupping. (Etter Gullander).

Funn av larver Alle larvene er funnet p i strekningen Vest-

marka (hnningen) - Lauvesetra. Den f~rs te larven ble funnet 30. juli 1982,

og den ble klekket 2. april 1983. I tidsrommet 3 1. juli - 2 1 . august 1983 ble det funnet en del larver av svalestjerten, da vi blant andre hadde besnk av medlemmer fra lokalgrup- pene i Drammen og Trondheim. Mine to larver ble funnet i samme tidsrom, og de ble klekket i nov. (dato ukjent) -83, og den andre 12. februar 1984. Den 6. august 1984 fant jeg 5 larver p i forskjellige skjermplanter (av samme art). Disse larvene var sviert forskjellige av storrelse. (Den minste virket & puslete at jeg hadde mest lyst ti1 i la den vaere). Vel hjemme ble larvene lagt i et kar Sam- men rned deler av vertsplanen - en skjerm- plante jeg ikke vet navnet pi. Etter et par-tre dager ble planten byttet ut mot en ny og fris- kere. Larvene spiste ccgodt)), og spesielt de minste vokste raskt.

Forpupping - klekking Etter ca. en uke, forpuppet alle seg. To av

dem hang i belte, mens de tre andre 1H p& bunnen. SH, allerede den 1 5. oktober 1 984 ble den f~rs te klekket. (Ferdig oppspent mder denne 7,3 cm mellom forvingespissene. Den andre ble klekket 26. desember,, og denne miler 6,9 cm mellom vingespissene. Den

Puppen er gulgrann eller brunaktig, og er forankret i ~verste tredjedel med et silkebind. (Etter Gullander).

tredje ble klekket i januar i Ar (dato ukjent). Denne ble funnet dod, rned krollete vinger - nede i en boks. Den fjerde fant jeg den 12. mars, ccflaksendew p i teppet. Den hadde fitt den ene vingen krollet. Jeg vet ikke hvilken av disse fire som hang i beltet, men den femte henger i beltet enni, og er pr. dags dato (22. april 1985) ikke klekket. Denne puppen er nesten svart, i motsetning tif de fire andre som var grenngule av farge.

En god ting kan ikke trekkes fram igjen for ofte! Fra

Oppsummering 5 larver av forskjellig stvrrelse. (Dette kan

vel tyde p i aldersforksjefl p i kanskje flere dager?)

De blir ccplukket)) samtidig og forpupper seg samtidig. De oppbevares p i samme sted. Men klekkes med 5 ($em) m&neden mellom- rom! Hvis den siste blir klekket blir det enda lenger.

Ingen kuldeperiode. Omtrent samme stvrrelse som i-ines.

De to som fikk odelagte (krollete) vinger, har ikke funnet en plass for i sitte for i ccpumpew vingene.

Hvordan gikk det med de andre larvene som ble plukket under besoket vi hadde sen- sornmerei 1983? Har andre vzrt utsatt for en slik spredning i klekkingen?

Eventuelle svar kan gjerne komme via In- sekt-Nytt.

Litteratur: . Bakke, A. 1975. Dagsomrnerfugler. Cappelen, Oslo.

Bjvrnar Borgersen Gonveien 61B 3260 Bstre Halsen

Drammenlagets flotte utstilling hasten 198 1 . (Fofo: Devegg Ruud).

Rapport fra NEFOAs vinterekskursjon, Bygdey - sendag 24. mars 1985.

Vinteren er den lid pil k t da entomologer fled legger vekk fangshrtstyret og tm fatt p& innear- beide som preparering, etikkettering og bestemmelse. Men alle burde ta seg en liten vin- t e a r ogd! PA denne -den kan man faktisk finne ting som er sjeldne eller totalt fravaerende om sommeren!

NEFOA satset friskt denne s0ndagen i mars. Varet var vel det de fleste vil karakteri- sere som en katastrofe for insektsarnling: O°C, regnlsludd, ca. 1 m sn0 de fleste steder i ter- renget og meget surt. Det kom da ogsi bare 5 deltagere, og det m i innr~mmes at en av disse var 3 t!

Vi startet med i lirke 10s de overste bark- flakene p i lind, l0nn og fun1 - uten i skade vekstlaget. Det tok ikke lang tid f0r de farste dyrene viste seg. Tallrike arter av spretthaler var i full aktivitet. Edderkoppene, hovedsaklig dvergedderkopper og mattevevere, jaget likeledes rundt. Billene ble viet spesidl oppmerksomhet. P i furu fant vi marihnnene Myrrha 18-guttata (brun med hvite prikker) og Coccidula rufa (ensfarget r0d og behiret). P i lind fant vi en blank sort marih~ne med et diffust bind av rode prikker p i dekkvingenes forreste halvdel, nernlig Chilocorus bipustula- ius. Noen bladlopper (Phyllotreta sp.) ble lir- ket frarn, og p i tross av det sure varet var de i stand ti1 i hoppe. Under et morkent furuflak l i to eksemplarer av den avlange Rhizopha- gus dispar (fam. Rhizophagidae). Vi jaktet spesielt etter l~pebiiler av slekten Dromius. De overvintrer i barksprekker n a r bakken, men sees sjelden om sornrneren da de lever i trekronene. 3 eksemplarer av Dromius qua- drimaculatus ble funnet, men vi vet fra for at flere arter er i omrkdet. Overraskende ble og& en mellomstor lopebille med buskete antenner, Loricera pilicornis, funnet under

bark. Ellers var det mye billelarver i se, noen tegenymfer, forskjellige sornmerfuglpupper (som vi vil prave i klekke ut) og noen kortvinger, b1.a. den systematisk interessante Phloeocharis subtilissima (eneste nordiske art i u.fam. Phloeocharinae).

Selv om det var mye sn0 p i bakken fant vi i noen skrhinger enkelte bare flekker. Her var det faktisk et yrende aktivt liv av fluer, spretthaler, skolopendere og kortvinger, ja, selv en mosskorpion krabbet rundt.

P.g.a. det sure vxret var vi ute i bare 2 ti- mer, men vi fikk da i allefall vist at man ikke trenger i pakke vekk fangstutstyret om vinteren!

Hilsen NEF, avd. Oslo & Akershus (NEFOA)

'Rett om Grnet

Norske Insekttabeller 7 er ferdig utarbeidet av Arne Fjellberg, Tromso, og er det f0rste hefte i en planlagt serie som i tabellform vil nokle alle norske bille-arter som ikke er nevnt i Danmarks Fauna. Familiene Elateridae, Eucnemidae, Cryptophagidae, Lathridiidae, Cisidae og Chrysomdidae er behandlet. Hef- tet vil foreligge i lopet av sommeren eller tidlig p& hosten. Naermere omtale kommer i neste nr. av Insekt-Nytt.

Tegnere, fotografer!

Insekt-Nytt trenger dere! Vi har et umettelig behov for gode insekttegninger og -fotografier. De vil garantert bli brukt for eller senere, enten ti1 bestemte artikler hvor insekt-gruppen behandles, eller sorn vignetter for cc& pynte oppu i bladet. Tegninger i sort tusj kan sendes sorn kopier tatt med vanlig kopima- skin, s5 slipper du B gi fra deg originalen! Mhp. fotografier ettersraker vi primert noe i dag s5 sjeldent sorn svart-hvit fotografier. Har du lite av det, SA ta slike bilder i sornmer!

Vi er ogsi interessert i B komme i kontakt med noen sorn kan tegne bestemte insekter, utstyr, 0.1. pi f o r ~ r s e l fra Insekt-Nytt (dvs. ti1 innkomne artikler). Hjelp Ins&-Nytt, suntidig som du fh vist dine tegnihgerl f-er! Redaksjonen

Alt i insektrekvisitter

Pris-Eks. lnsektnile (sortel d.kr. 16.50

lnsektnet komplet 2 delt d.kr. 88.00 Skandinaviens Dagsommerfugle i Naturen d.kr. 275.00

Holmevej 27 2860 Ssborg Danmark

Norske Breiteger (Overfam. Pentatomoi- deal.

Hflgvar, Sigmund 1984. Norske breiteger. Overfam. Pentatornoidea. Norske Insekttabel- ler 5, 15 sider.

De store ct breitegene),, overfamilien Penta- tomoidea, inneholder en rekke vanlige og lett bestemmelige arter. Gruppen kjennetegnes pB at dvrene har 5 felehornsledd (i motsetning ti1 dc k d r e landtegene som bare har 4 f0le- hornsledd). En nybegynner burde ha stor glede av B preve seg p i denne gruppen. Ar- tene har svart ulike levevis og er interessante B studere.

Selv for disse store insektene er utbredelse og levevis i Norge mangelfullt kjent. Foruten bestemrnelsestabell for de 33 norske artene, inneholder dette heftet en del opplysninger om biotop og nzering, samt det vi hittil vet om utbredelsen i vArt land. Ti orientering er utbredelsen i Sverige gjengitt i store trekk - der er artene langt bedre studert. Eurydema oleraceum (Fam. Pentatomidae) fins i

fra Jac. Fje1dda1en7 Postboks ' 0 3 1432 blomsterenger hvor den spiser fre, av korsblornster. I NLH. Tyskland og Sverige er den skadedyr p i kil. Vanlig Pris medl.: kr. lo,-, ikke-medl. kr. 20.-. p i Ost- og Ssrlandet.

NEFs ieresmedlem Magne Opheim Ved en beklagelig glipp har navnet Epagoge grotiana (I.-N. 10 (I), s. 5) kornmet i stedet for det korrekte Epagoge mehli Opheim, 1964 p& nest nederste linje. Det m i og& tilfa- yes at Opheim var med pB stiftelsen av Den Europeiske Lepidopterforening (S.E.L.) i sep- tember 1976.

Fred Midtgaard

Danmarks Fauna Biid 55 - Clavicornia 1 (Hansen 1 950) Bind 56 - Clavicornia 2 og Bostrychoidea (Hansen 1951) Bind 29 - Tobister (Hansen 1925) Bind 3 1 - Blad- og twnnebiller (Hansen 1927) Bind 62 - Barkbiller (Hansen 1956) Bind 6 3 - Almindelig del (Hansen 1 957)

Bj0rnar Borgersen Gonveien 618

3260 0stre Halsen

Fra Friluftsrhdet i Danmark har jeg vsert s5 heldig B fh restopplaget av dette klistremerket. Merket er illustrert med en gronn sandjeger (Cicindela campestris), og maer 4,5 x 6,5 cm.

Har du lyst ph noen av disse, s5 sende meg noen ord. De er fine ti1 B klistre pA f.eks. kon- volutter.

Hilsen Bj0rnar Borgersen

Gonveien 61B 3260 0stre Halsen

Norsk entomologisk bibliografi 1945-1985

skal etter planen koma ut om et par k og b r jo Vera & komplett som mulig. Kjenner du til (eller har du sj0l forfatta) insektlitteratur, & send alle bibliografiske opplysningar ti1 meg. Artiklar i Entomologiske meddelelser, Insekt- Nytt 0.1. er greie. ~ e t eg treng, er meir ano- nymt stoff, som det kan Vera vanskeleg i f i fatt i: a) Norske zoologiske b@ker, szrlig 1 945- 1965. b) Artiklar i norske dagsaviser og andre ikkje-entomologiske tidsskrift. c) All litteratur utgitt i utlandet, som har til- knytning ti1 norsk insektliv. (Dei store ento- mologi-tidsskrifta i Norden analyserer eg sjol.) d) Annan ccgri litteraturn som er trykt utanom dei store forlaga.

Bibliografien skal dekkja ymse sider ved entomologien, som f.eks. landbruksentomo- logi og insekt som skadedyr.

Ivar Stokkeland boks- 48

4330 Algdrd

Strand, Andreas 1946. Nod-Norges Cdeop- tera. Tromse Museums hshefter 67 (1944) nr. 1. 629 pp.

He tophorus g l a c i a t i s

(Hydrophi t i d a e !

ctNord-Norges Coleoptera~ Iwr finnes i alle norske billefolk sine hyller. Den inneholder en oversikt over tidligere sarnleres reiser og innsamlinger i Nord-Norge, og her er og& en kort diskusjon av innvandringssporsmil, en- demismer, 0.1. Hoveddelen bestir av en detal- jert lokalitetsliste for hver enkelt art, og funn- forhold (biotoper) nevnes og&.

Selv om verket er 40 L garnmelt, & inneholder det likevel et vell av nyttige opplysninger og er fortsatt en av grunnpilarene i ut- forskningen av den nordnorske billefaunaen. Du f k mye lesestoff for kr. 25,-!

Arne Fjellberg

Bestilles fra: Tromse Museum, publikumsavde- lingen, 9000 Tromse. Pris kr. 25,- ( + frakt).

Novak, I. & Severa, F. 1980. Der Kosmos Schrnetterlingsfihrer. Franck'sche Verlags- handlung, W. Keller & Co. Stuttgart. ISBN 3-440-04774- 1.

I de seinere Ar har flere populaere boker om sommerfugler sett dagens lys. Boka sorn her anrneldes er etter rnin mening en av de aller beste i denne kategorien. Grunnen til det er den meget grundge generelle delen, og at den tar med Microlepidoptera i sbrre grad enn det som er vanlig i dike boker. Likevel har jeg enkelte innvendinger sorn jeg vil komme tilbake til.

Boka er delt i en generell og en spesiell del. Den generelle delen har innledningsvis kapitler sorn omtaler sommerfuglenes storsyste- matikk og prinsippene for navngiving. Der- etter behandles de forskjellige utviklingsstadi- ene hos sommerfuglene. Her avbildes dike trper av egg, larver og pupper. Den voksne sommerfuglens morfologi gis spesielt grundig omtale. Videre behandles variasjon, sornmer- fuglenes utbredelse i verdens faunaregioner, sommerfuglenes ~kologi og biologi sarnt deres betydning for mennesket.

Av spesiell interesse for &ere er kapitlet sorn omhandler imsamling av sornrnerfug- ler. Personlig er ieg ikke enin i alle de rid forfatteren gir.-~or- &t f0rste b r ikke cyanka- lium benyttes p.g.a. dette stoffets giftighet. Kloroform er heller ikke sserlig velegnet ti1 smi sommerfugler. Dessuten trenger sommerfugler p i spennbrett lenger tid for i bli giennombrre enn det sorn stik angitt i boka. En kan ogs5 sprre seg om hensikten med 5 omtale en &vidt komplisert sak sorn genital- preparering med bare noen f& linjer. Det hadde vaert bedre i utelate emnet og & henvise ti1 amen mer grundig litteratur.

Ti1 slutt i den generelle delen er det en be- stemmelsesnokkel ti1 alle (?) sommerfuglfa- mjlier som er representert i Mellomeuropa. Personlig ser jeg liten verdi i en slik nokkel. For det f~rs te er mange av de karakterene som ntakkelen benytter vanskelige B bruke for dem sorn m i oppfattes som bokas m a - gruppe, nernlig nybegynnerne. For det andre vil det sorn regel vtere like enkelt B langt ras- kere B finne ut hvor i systemet en art horer hjemme ved B se pB fargetavlene.

N k det gjelder den spesielle delen (bestem- melsesdelen), gir den et godt overblikk over Mellomeuropas sommerfuglfauna. Fargetav- lene er av jevnt god kvalitet og viser represen- tanter fra alle familiene (bortsett fra noen smB familier av Microlepidoptera). Omtalen under hver art omfatter utbredelse, flyvetid og litt om biologien. Nomenklaturen er stort sett den sorn benyttes i moderne litteratur om Nordeuropas arter.

For B anskueliggjore artsutvalget i boka har jeg laget en tabell som viser antall arter boka behandler, hvor mange av disse sorn er norske og hvor stor prosent disse utgjtar av den norske fauna. Bare noen viktige fami- lierlgrupper er tatt med

Dagsommerfugler Tusmtarkesvermere Nattfly Milere Pyralider Viklere

De fleste microlepidopterfamilier er enda dir - ligere representert enn viklerne. Man kan vel forsvare dette ut fra at en nybegynner forst

vil fole behov for H orientere seg blant stor- sommerfuglene. Likevel mener jeg boka gir en brukbar oversikt ogsi over s m h m m e r - fuglene. Boka anbefales ti1 alle sorn onsker ti f& et o v e r b l i over de ulike sommerfugl- gruppene. En god del dyr vil kunne bestemmes til art ved hjelp av boka.

Leif Aarvik

Naturalist's Handbooks. Cambridge Univer- sity Press. 1.: Davies, B.N.K. 1983. Insects on nettles. Innbundet: ISBN 0-521-23904-4, heftet: ISBN 0-52 1-28300-0. 2: Brown, V.K. 1983. Grasshoppers. Innbun- det: ISBN: 0-521-23903-6, heftet: ISBN 0-521-28299-3. 3. Yeo, P.F. & Corbet, S.A. 1983. Solitary wasps. Innbundet: ISBN: 0-52 1-23387-9, heftet: ISBN: 0-52 1-29940-3. 4. Redfern, M. 1983. Insects on thistles. Inn- bundet: ISBN 0- 5 2 1 - 23358- 5, heftet: ISBN 0-521-29933-0.

I 1983 begynte Cambridge University Press B utgi en serie hhdbtaker med tittel <<Naturalist's Handbooks)). I lopet av 1983 kom det ut fire hefter. -3enere har jeg ikke sett flere, men uten B kunne si sikkert om flere hefter er publisert eller ei.

Bind 1 har tittelen ((Insects on nettless)) (In- sekter p i nesle), bind 2 ccGrasshoppers)), bind 3 <(Solitary wasps)) og bind 4 (<Insects on thistles)).

Bind 2 og 3 er lagt opp sorn bestemmelses-

bind av den vanlige typen, med nskler frem til artsnivb. I tillegg kommer imidlertid ganske omfangsrike kapitler om biologi og ako- logi, og avsnitt om innsamling og prepareringsteknikk. Dessuten har begge bind om- fattende litteraturhenvisninger. Solitrere veps er kanskje det mest spennende stoffet siden opplysninger om slike hevinger er spredd p i mange bind i andre og storre faunaserier.

Det er imidlertid Bind 1 og 4 sorn fortjener ekstra omtale. Her tar forfatterene utgangs- punktet i en planteslekt, nesler, eller en plan- tegruppe, tistler, og ser p i de vadigste insektene sorn er knyttet ti1 disse plantene. Dette gjar at heftene kan nyttes til avgrensete opp- gaver, f.eks. i skoleundervisningen. En kommer utenom det store problemet for mange med begrenset kjennskap til alle slags insekter - dette at hvilken sorn helst av norsk insekt- sverdens tusener av arter havner i fellen eller hoven, og en kan ikke vite hva far ekskursjo- nen eller undervisningstimen. I heftene taes det o g d med omtaler av flere stadier, larver og pupper i tillegg til bilder av miner og plan- tegnag sorn opptrer pb plantene. Slike ting er ofte ikke illustrert eller omtalt i andre nakler.

Illustrasjonene er gode, bbde i svart-hvitt og i farger, og det er mange av dem. Biolo- gien er omtalt for endel arter og det sies o g d litt om hvordan enkelte arter kan holds i kultur eller litt om merkeforslak og htidsvaria- sjoner. I Bind 4 er det tatt rned opplysninger om insekter sorn borer i stengler og blomster- hoder, og disse kan innsamles og klekkes utover hmten, vinteren og viren, en tid hvor det ellers er lite insektliv i arbeide med.

Redakbrens forord sier at bkene tar sikte pb ungdom og skole-elever uten universitets- utdannelse (i biologi) sorn har lyst b drive lokale naturunderwkelser. Presentasjonen er derfor o& gitt p i en pedagogisk og lettlest mate.

Den scarengelske insektfauna er nok rikere enn den norske, slik at en !inner ikke alt sorn er vist i heftene. Dessuten vil ~lxf0lgelig o g d den norske insektfaunaen som er knyttet til f.eks. nesle variere rundt om i landet. Ho- vedgruppene vil stort sett vaere de samme. Artsutvalget er o& gjort utfra sbrrelse, de

aller minste artene er ikke tatt med, men tistel nett-tegen er vist, den blir bare noen mm.

Jeg tror at srerlig Bind 1 og 4 ville ha god anvendelse i skoleundervisning b&le i ung- domsskole og gyrnnas. Alle heftene burde ha interesse for arbeidet i lokalforeningene. Tek- sten er riktignok engelsk, men ikke slik at den skulle by pb problemer. Prisen i Norge (1 984) 1i p i underkant av femti kroner pr. hefte (heftet). Prisen i England 18 pb 52.95 d det kan lame seg b kjape dem derfra om mulig.

Lita Greve Jensen

Rettledning for bidragsytere

Manuskripter m i viere feilfrie, men enkelte over- strykninger og rettelser i manus godkjennes dfremt de er tydelige. Alle stnrre artikler (over I side i bladet) mB viere maskinskrevet, helst rned dobbelt linjeav- stand. Mindre arbeider kan viere hindskrevne hvis de er meget tydelig (dette gjelder serlig navn).

Insekt-Nytts populiervitenskaplige hovedartikler struktureres som fnlger: I) Overskrift 2) Forfatteren- (eh navn 3) Artikkelen, gjerne innledet rned en kort tekst som fanger leserens oppmerksomhet og som trykkes rned fete typer (en ingress). Splitt hovedtek- sten opp rned mellomtitler. Bruk populrere mellomtitler, eks. ccFra malurt ti1 tusenfrydn istedenfor ~ N i e - ringsplanten). 4) Evt. takk ti1 rt~edhielpere 5) Sam- ttiendrag p i norsk eller engelsk (maks. 175 ord) 6) Litteraturliste 7) Forfatteren(e)s adressdr) 8) Billed- tekster 9) Evt. tabeller.

Alle disse punktene kan fnlge rett etter hverandre i manus. Det er ikke nodvendig rned separate ark. La- tinske navn understrekes i manus. Andre understrek- ninger foretas av redaksjonen. Send bare ett eksemplar av manus. Bmk for avrig tidligere nr. av Insekt- Nytt som eksempel.

Litteraturlisten utformes etter de samme rettnings- linjer som er gitt i NEF's fagtidsskrift Fauna norv. Ser. B (se dette), men rned to unntak: listen ordnes I norsk alfabetisk rekkefilge pi forfatternavn, og det

engelske pp. for npages)) kan byttes ut rned s. for ccsi- den).

Illustrasjoner. Vi oppfordrer bidragsytere ti1 i legge ved fotografier ogfeller tegninger. Insekt-Nytt limes opp i A4-format. Tegninger, figurer og tabeller bar derfor innleveres ferdige ti1 B klistres inn i bladet, til- passet 8.8 cm bredde for en spalte, eller 18.5 cm bredde for to spalter. Dette vil spare redaksjonen for bide tid og penger, men vi kan forminske dersom det er umulig i levere inn i de onskede formater. Foto- grafier innleveres uavhengig av spaltebreddene, men send ikke svartfhvit fotos som er vesentlig mindre enn den planlagte stnrrelse i bladet. Farge-dias kan innleveres, men svart-hvit bilder gir best kvalitet. Store tabeller bar innleveres ferdige ti1 trykk (altsi som illustrasjoner).

Korrektur. Forfattere av starre artikler vil f i tilsendt et eksemplar for retting av trykkfeil. Det m i sendes tilbake ti1 redaksjonen senest dagen etter at man mottar det. Store endringer i manuskriptet godtas ikke. Korrektur p i smA artikler og notiser foretas av redaksjonen.

Saertrykk har vi ikke muligheter for i gi, men forfattere av bladets hovedartikler vil W tilsendt 5 eksemplarer av bladet gratis.

Norsk Entomologisk forening Postboks 70, 1432 As-NLH. Postniro: 5 44 09 20. Brattvollveien 107. Oslo 11. - Styret: / Wc Forrnann Karl E r ~ k Zacharlassen, Zoologlsk mnstltutt, Un~vers~tetet I Trondhelm, 7055 Dragvoll ((07) 59 62 99) Nesrfi,rtnann S~gmund Higvar, NISK, postboks 61, 1432 As-NLH ((02) 94 96 97) Sekretcer Trond Hofsvang, postboks 70, 1432 As-NLH ((02) 94 94 5 1) Kasserer Llse Hofsvang, Brattvollvelen 107, Oslo 1 1 ((02) 28 17 56) Styremedlenrmer Fred M~dtgaard, NISK, postboks 61, 1432 As-NLH ((02) 94 96 95) - Tore R N~elsen, Juvelve~en 19D, 4300 Sandnes ((04) 67 46 40) - Lars Ove Hansen, Sparavollen 23, 3000 Drammen

Distributer: (Salg av alle trykksaker fra NEF) Jac Fjelddalen, postboks 70, 1432 As-NLH ((02) 94 94 39)

Kontaktpersoner for forskjellige insektgrupper: Teger: Sigmund HAgvar, NISK, postboks 61, 1432 As-NLH ((02) 94 96 97). Bladlus: Christian Stenseth, postboks 70, 1432 As-NLH ((02) 94 94 41). Sorntnerfugler: Leif Parvik, Tirnveien 6, 1430 As. ((02) 94 24 66). To- vlnger: Tore R. Nielsen, Jutulveien 19D, 4300 Sandnes ((04) 67 46 40). Biller: Torstein Kvamme, NISK, postboks 61, 1432 As-NLH ((02) 94 96 93). ~revinger: Fred Midtgaard, NISK, postboks 61, 1432 As-NLH ((02) 94 96 95). Andre grupperlgenerelle sp0rsnidl: Trond Hofsvang, Postboks 70, 1432 As-NLH ((02) 94 94 5 I).

Lokalforeninger i NEF: Tromss entomologisk klubb, vfArne Nilsen, Tromse museum, 9000 Tromm. Trmdelagsgruppa av NEF, vfTrond Nortug, Zoologisk institutt, Universitetet i TrondheimlAVH, 7055 DragvoII. Entomologisk klubb i Bergen, v/Lita Greve Jensen, Zoologisk museum, Mudplass 3, 5000 Bergen. Jmren entomologklubb, v/Knut Rognes, Havnrnbrautene 7A. 4040 Madla. Larvik lnsekt Klubb, v1Bjernar Eb,rgersen, Gonveien 61B, 3260 M e Halsen. Drammenslaget NEF, vlDevegg Ruud, Tomineborgveien 52, 3000 Drammen. NEFavd. Oslo & Akershus, v/Fred Midtgaard, NISK, postboks 61, 1432 As-NLH.

Innhold

Greve. L . Litt om ((Nett-tegers i Norge . Hemiptera; ................................................................................................................. Farn . Tingidae 4

. Midtgaard. F Biologien ti1 de norske spinnveps ................................................................ 8 St0p.Bowitz. C . Uttale av latinske dyrenavn ...................................................................... 16 Hbvar. S . ((Data-utvalg)) i foreningen ............................................................................... 20 Borgersen. B . Klekking av Svalestjert (Papilio machaon) ................................................... 21

.............................................................................................................. NEF . informasjon 23 Bokanmeldelser ................................................................................................................... 28

Documents

Medlemsblad for Norsk entomologisk forening · geografi etc., likeledes artslister fra ulike om- rader eller habitater, ekskursjonsrapporter, naturvern-, nytte- og skadedyrstoff,