+

NORGESSTØRSTE

LIVSSTILS-MAGASIN

NUMMER 5.DES. 2009MASSIV GRATIS

Hank von HelveteS oppgjør med obama

Morten abeltoMIne HarketvInnISaMSaYaMarIann tHoMaSSentorGnY aMDaMGranD ISlanD

Lise KarLsnes er tiLbaKe

i dybden med trond gisKe

i badeKaret med onKLp

jan eggums mötLey Crüe-øyebLiKKdansKen fra yoga fire

møter Kim bodniaiVar toLLefsen

norges uKjente miLLiardær

Foto: www.kristinogvibeke.com

Foto: www.kristinogvibeke.com

Massiv_Norge_430x290.indd 1 13-11-2009 15:16:59

PARKVEIEN 25, 0350 OSLO, TELEFON; 22 60 26 90

VELKOMMEN TIL BY MALENE BIRGER I HEGDEHAUGSVEIEN

Massiv_Norge_430x290.indd 2 17-11-2009 12:26:01

BYPORTEN

OSLO CITY

KARL JOHAN

BOGSTADVEIEN

SANDVIKA

STRØMMEN STORSENTER

METRO

KOLBOTN TORG

SKI STORSENTER

FREDRIKSTAD TORVBYEN

TØNSBERG TORG

FARMANSTREDET

HVALTORGET SANDEFJORD

HERKULES SKIEN

DOWN TOWN PORSGRUNN

KRISTIANSAND

SØRLANDSSENTERET

STAVANGER

BERGEN SUNDT

TRONDHEIM TORG

MERCUR

NERSTRANDA TROMSØ

URBANSHOP.NO

BYPORTEN

OSLO CITY

KARL JOHAN

BOGSTADVEIEN

SANDVIKA

STRØMMEN STORSENTER

METRO

KOLBOTN TORG

SKI STORSENTER

FREDRIKSTAD TORVBYEN

TØNSBERG TORG

FARMANSTREDET

HVALTORGET SANDEFJORD

HERKULES SKIEN

DOWN TOWN PORSGRUNN

KRISTIANSAND

SØRLANDSSENTERET

STAVANGER

BERGEN SUNDT

TRONDHEIM TORG

MERCUR

NERSTRANDA TROMSØ

URBANSHOP.NO

Pure Agencies AS: 41 54 54 00 • www.juliesandlau.com

Massiv_215x290mm_dec..indd 1 17-11-2009 14:16:49

Ansvarlig utgiver

Emerio Media AS

Sjefredaktør

Magnus S. Rønningen

magnus@massiv.no

AD

Fredrik Øhlander

fredrikoh@emeriomedia.com

Markedssjef

Kristian Løvdal

kristian@massiv.no

Økonomiansvarlig

Fredrik Singstad

fredrik@massiv.no

Portalsjef massiv.no

Øyvind Heggernes

oyvind@massiv.no

Salgssjef

Glenn Robinson

glenn@massiv.no

Annonseansvarlig

Maja Vuleta

maja@massiv.no

Korrektur

Øyvind Stople Sivertsen

Kontakt

post@massiv.no

Sentralbord: 22 72 22 88

Emerio Media AS

Maridalsveien 87

0461 Oslo

MASSIV tar ikke ansvar for materiell, tekster eller

bilder som ikke er bestilt. Kopiering av artikler eller

bilder uten skriftlig godkjennelse er forbudt.

Opplag: 40 000

Distribusjon: Over 1000 distribusjonspunkt med

vekt på Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Vi byr oss også frem på alle hotellrom i Choice-

kjeden.

Leder

Kjære leser.

MASSIV kaster loss for femte gang, denne gangen med alt som kan krype og gå av norske rockere og modeller. Vi har ført sammen to yrkesgrupper som for alltid vil være uløselig knyttet sammen, og hentet inn Norges beste fotografer fra både Los Angeles og Majorstua til å forevige det hele. Vi har også hen-tet inn rocka folk, alt fra festivalglade kulturministre som er blitt næringministre via Norges best kjente cowboy, til Danmarks røffeste skuespiller. Men vi har også en annen yrkesgruppe med i dette nummeret, men kun i ånden, og det er pelsdyr som mink, rev og ilder. En million av dem sitter i innesperret i bur på norske pelsfarmer. Og før du kaster deg ut i en lang tirade om at det finnes mennesker som har det verre, at kyr i industrielt landbruk har det kjipt og at man siden tidenes morgen har brukt pels for å holde seg varm i kulda - du, det er vi helt enige i. Men man kan ikke bruke annen urett som argument for å opprettholde pelsdyrdrift. Og selv om noen husdyr blir transportert under de mest forferdelige forhold, betyr ikke det at man har rett til å pine pelsdyr. Det er mange gode saker å kjempe for, og jeg tror ikke det er noen motsetning mellom det å hjelpe dyr og det å hjelpe mennesker som lider. Holder du en hund varig innesperret i bur på under én kvadratmeter, risikerer du fengselstraff. Gjør du det samme med en rev, belønnes du derimot med subsidier fra staten. Pelsnæringen får rundt 50 millioner kroner i støtte fra staten hvert år. De bruker skattekronene på dyreplaging som ikke en gang genererer nevneverdig med arbeidsplasser.

Et flertall i befolkningen er imot pels, over 100 kjente norske motekjeder og klesmerker har vedtatt en pelsfri policy. Stadig flere norske designere og stylister takker høflig nei til pelsbransjens logrende tilbud om mink på alt fra badedrakter til sofaputer. Stortinget har gitt pelsnæringen en frist frem til 2013 på å forbedre seg, hvis ikke vurderes tvungen avvikling av hele næringen. Det er på tide at større deler av næringslivet tar dyreetiske hensyn. Som et fremoverlent magasin som ikke er fanatikere, bare mot idioti, ønsker MASSIV naturligvis å ligge i forkant. Det gjør vi ved å markere et tydelig standpunkt i den viktigste dyrevernsaken i Norge i dag. Det er ikke likegyldig for MASSIV at dyr plages til ingen nytte. Med dette nummeret ønsker vi å vise hvor meningsløst pelsoppdrett er, all den tid det faktisk er best å være ulv i fåreskinn.

Vi får ofte høre to argumenter for at pelsdyr ikke lider. Det ene er at dyr som vanskjøttes får stygg pels. Faktum er at rettet avl og intensiv fôring gjør at dyrene har fin pels, selv om de vantrives. Det er helt ufaglig å tro at høy ytelse hos dyr har sammenheng med velferd. Tvert imot går ytelsen lett utover velferden. Det andre argumentet går ut på at pelsdyr har vært i avl så lenge at de nærmest har blitt tamme, og derfor ikke savner livet i det fri. Rev og mink er ikke domestisert (temmet) på samme måte som vanlige husdyr, og dette kan sees fysisk ved å studere hjernen deres. Mens dyr som hund og ku har vært holdt i men-neskelig eie i mange tusen år, har rev og mink bare vært holdt fanget i litt over hundre år. Derfor er ikke hjernen til mink og rev endret og tilpasset til mennesker, slik som for eksempel hundehjernen.

Vi skal ikke gå i detaljer som at en fri fjellrevs leveområde er på mellom 8.000 og 60.000 mål, mens den i fangenskap får en knapp kvadratmeter. Eller at pelsdyroppdrett allerede er forbudt i både Eng-land (all pelsfarming) og Nederland (revefarming). I andre land, som Sverige, Østerrike og Sveits, er pelsfarmingen underlagt så strenge regler at pelsnæringen legger seg selv ned. Vi må imidlertid nevne at Veterinærforeningen foreslår avvikling av pelsdyrnæringen før vi går over til det som er interessant: Nemlig at det finnes pels man kan gå i uten å gremmes. Uten å våkne på natta av små minkføtter som dytter deg forsiktig i skulderen og ber deg tenke deg om. Slik som elg som har fått seg en velrettet kule, eller en reinsdyrpels signert statsministeren eller en velfødd sauepels. Siden vi i MASSIV er inspirert av miljøorganisasjonen Zero og derfor velger å først og fremst være for det vi er for, har vi gjort godkjent pels (pels fra husdyr og lovlig jaktet vilt) sexy ved å kle opp Norges åtte ledende kvinnelige modeller i pels godkjent av Dyrevernalliansen. Og bare så det er sagt, moteserien med pelsdyr er tatt med glade dyr på stort areal i Namskogen familiepark.

Gå vinteren oppdrettspelsfritt i møte med MASSIV under armen og god karma i bagasjen.

Pragmatisk hilsen

Magnus S. RønningenRedaktør

Denne trykksaken er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Hjemmet Mortensen Trykkeri AS, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det betyr at bladet oppfyller strenge miljøkrav til papiret, trykkfargen og hele trykkprosessen. Vi ønsker å bidra til å løse miljøproblemene, og Svanemerket er beviset på at bladet er laget på en best mulig måte.

Cover: Aleksandra Ørbeck-

Nilssen, Sonja Wanda og

Ragnhild Jevne

Foto: Erik Asla

Digital tech: Espen Harward

Fotoass: Trond Andersen

Styling: Connie Berg

Stylingassistent: Ida Panozo

Hår: Miriam Sturim/Dugg/

PUDDER/Youngblood

Sminke: Miriam Robstad

Ingen dyr ble skadet under framstillingen av dette magasinet

Jon Agnar Mo har endelig fått start på motorsykkelen igjen, og kommer ikke tilbake med det første.

2 minutes ago

Ved kjøp av abonnementet Mobilt Bredbånd Small, spanderer vi nå de to første månedsavgiftene. Modemet får du til 1 krone og dessuten er det fri etablering! Du surfer opptil 500 MB og utover dette betaler du kun 99 øre per MB. Hastigheten reduseres hvis månedsforbruket er over 2 GB. 12 måneders bindingstid. Minste totalpris 1190,-. Bestill på tele2.no

SURF NÅR DU VIL OG HVOR DU VIL FOR 89,-

innHoLd / massiV nr.5 / desember 2009

10 Leder - det er feiL å roCKe peLs

14 nina Karin monsen - er VerKen roCKer eLLer modeLL, men LiKer rampeLyset

16 norsKe jentemodeLLstjerner

30 norsKe guttemodeLLstjerner

46 Kim bodnia - roCKer norsK fiLm

52 trond gisKe - roCKer næringsdepartementet

59 norsKe roCKestjerner

78 HanK Von HeLVete - jesus CHrist, a norwegian roCKstar

84 mote - Vi roCKer maroKKansK ørKen

94 mote - Vi roCKer namssKogan famiLieparK

104 mote - Vi roCKer maroKKansK ørKen

114 iVar toLLefsen - roCKer finansVerden

120 morgan Kane - Litteraturens roCKestjerne

122 new yorK - sLiK roCKer du Verdens beste storby

124 på settet med naomi og CLaudia - Vi roCKet d&gs nye duftsatsing

14 / WWW.MASSIV.NO

Den perfekte gavebutikken.Hos Eplehuset nner du de nyeste Apple-produktene, fra kun kr 479,-. Vi er dine lokale Apple-eksperter og kan hjelpe deg med å nne perfekte Mac- og iPod-gaver til alle på årets liste.

Kom inn og fi nn den perfekte gaven hos Eplehuset.

MacBook fra 7 990,-

© 2009 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple, Apple-logoen, iMac, iPod classic, iPod nano, iPod shuffle, iPod touch, MacBook og MacBook Air er varemerker for Apple Inc., registrert i USA og andre land. MacBook Pro er et varemerke for Apple Inc. Innhold selges separat. Tilgjengelig på iTunes. Tilgjengelighet på innhold kan endres. Enkelte programmer er ikke tilgjengelig i alle områder.

Bergen: Markeveien 6 | bergen@eplehuset.no Bodø: Jakhelln Brygge | bodo@eplehuset.no Oslo: Folketeaterpassasjen | oslo@eplehuset.no

Oslo: Steen & Strøm Magasin | oslo.magasin@eplehuset.noSandvika: Sandvika Storsenter | sandvika@eplehuset.no Stavanger: Breigata 9 | stavanger@eplehuset.no

Trondheim: Midtby’n | trondheim@eplehuset.no Trondheim: Solsiden | trondheim@eplehuset.no Ålesund: Keiser Wilhelms gt. 34 | alesund@eplehuset.noSe www.eplehuset.no for alle våre utsalgssteder

Den 29. okt. 2009 kl. 11.57 skrev Nina Karin Monsen:Hei, jeg regner med at jeg har tilsvarsrett til Ari Behns uttalelser i ditt magasin:Ari Behn lyver om meg i intervju ??, nr. Jeg har ikke i lange tider skrevet om han og hans familier. Jeg har en gang uttalt til Dagbladet (17.04.05) at det var pussig at både Håkon og Märtha-Louise valgte partnere på ”laveste hylle”. Ettersom vi lever i verdens rikeste land, er det ikke lavere enn at Behn hadde en inntekt på ca. 70 000 kr på det tidspunkt om jeg ikke husker feil. De som vil kan sjekke det. Ellers har min prinsipielle kritikk av monarkiet ikke innholdt noe om Behn. Det er Mette-Marit, kommende dronning av Norge, som representerer den radikale endringen i norsk politikk.Behn hevder også at han en gang i 2005 holdt på å kjøre meg og måtte bråbremse. Jeg har ingen opplevelse med ”nesten kjørt ned og drept av Ari Behn”, heller ikke av noen andre. Var Behn nær nok til å se meg, var jeg nær nok til å se ham. Det er nok ønsketenkning fra hans side, og en sterk uttalelse som kan inspirere andre til bildrap. Godt at den andre damen kom seg uskadd fra hendelsen. For øvrig var jeg på det angitte tidspunkt bosatt i Bergen.”Vennlig hilsen Nina Karin Monsen

Den 29. oktober 2009 kl. 13. 06 skrev Magnus Smide-sang RønningenHei Nina Karin.Føler ikke at tilsvarsretten var nødvendig i dette tilfellet.Er Kokkvold uening skal jeg vuderere det.Utover det anbefaler jeg alltid å puste med magen og gå dagen i møte med et smil.Alt man gir oppmerksomhet vokser, da er det viktig å foku-sere på viktige ting.Med ønske om en trivelig torsdag,Magnus

Den 29. okt. 2009 kl. 13.10 skrev Nina Karin Monsen:Er vi på fornavn?Er tilsvarsretten en følelse for deg, burde du ikke lage magasin.Pust så mye du vil med magen, men jeg tenker med hodet.Jeg ønsker altså å svare på Aris løgner om meg.Synes du løgner er god journalistikk?Du har mottatt teksten.NKM

Den 29. oktober 2009 kl. 13.40 skrev Magnus Smide-sang Rønningen

Hei Nina.4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opp-lysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hin-dres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.4.15. De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form. Tilsvar kan nektes dersom den berørte part, uten saklig grunn, har avvist tilbud om samtidig imøtegå-else i samme spørsmål. Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk. Jeg mener ikke det er snakk om veldig sterke beskyldnin-ger mot deg som skulle utløst en tilsvarsrert. Og i den grad hans påstander trenger å understøttes holder det å vise til din omtale av Ari i Dagbladet 17.04.05. At han utover dette har følt noen av angrepene på sine utvidede familie som personlige, er noe de fleste vil ha forståelse for.Det at Ari mener å ha nesten kjørt deg ned en mørk natt, er en uttalelse jeg mener får stå for hans egen regning og at det ikke er noe angrep på deg. Det er en historie. At du ikke erindrer den, eller om den ikke har skjedd, er i og for seg litt uvesentlig ift evt. bruk av tilsvarsrett. Utover det bøyer jeg meg som sagt for Kokkvold om han skulle mene at jeg tar feil i denne saken. Mvh M.

Den 29. okt. 2009 kl. 13.54 skrev Nina Karin Monsen:Smidesang mener du for hele verden, eller kan vi andre også mene noe?Monsen

Den 29. oktober 2009 kl. 14.00 skrev Magnus Smide-sang Rønningen:Hei N.Når det kommer til meninger, så er det vel liten tvil om at du er den som bruker retten til å mene sterkest av oss to. Der har jeg ganske sterk dokumentasjon å vise til;)Men for all del, du skal få tilsvarsrett på akkurat den siste påstanden min.M.

Den 29. okt. 2009 kl. 14.17 skrev Nina Karin Monsen:Sikter du til mine bøker, Smidesang? Du har vel knapt lest dem.Nå var det altså min tilsvarsrett som var tema � du har alle-rede skrevet intervjuet om du ikke har glemt det også.NKM

Den 29. oktober 2009 kl. 14:37 skrev Magnus Smide-sang Rønningen:N.Jeg er dypt inne i Ari Behns forfatterskap om dagen og har ikke tid til annet. Men håper å kunne sette meg inn i dine verker en dag. Riktignok bare om du leser min bok først. Du har vel knapt lest den.Når jeg skriver at du bruker retten til å mene sterkest av oss to viser jeg til de 1467 artiklene av eller om deg på Retriever. Som regel med en sterk mening involvert.Når det gjelder din tilsvarsrett så ser jeg ingen grunn til å ha noe tilsvar fra deg på trykk. Og da blir det regel slik. Intervjuet husker jeg veldig godt, det var en av mine bedre dager på jobb. Fin fyr, han Ari.M.

Den 29. okt. 2009 kl. 14.44 skrev Nina Karin Monsen:Smidesang, dette videresendes også til din gode venn Kokkvold. NKM

Fra: Magnus Smidesang Rønningen [mailto:magnus.ronningen@gmail.com] Sendt: 29. oktober 2009 14:47Til: Nina Karin MonsenKopi: Per Edgar KokkvoldEmne: Re: SV: SV: SV: SV: tilsvarTop dollar.Da venter jeg i spenning på hans tilbakemelding.Ped Egard, du får begynne nederst og lese seg oppover. Mitt mest relevante svar ligger i midten der et sted./ M.

Den 29. okt. 2009 kl. 14.48 skrev Nina Karin Monsen:Godt å ha gode venner, Smidesang. NKM

Den 29. oktober 2009 kl. 14.49.53 skrev Magnus Smi-desang Rønningen:Kopi: ”Per Edgar Kokkvold” <per.edgar.kokkvold@pfu.no>Jepp, det anbefales.Mvh M.

Den 29. oktober 2009 kl. 15.41.44 skrev Magnus Smi-desang Rønningen:Til: Per Edgar KokkvoldKopi: Nina Karin MonsenHei Per Edgar.For ordens skyld. Her er uttalelsen Monsen vil ha tilsvarsrett på:- Har du drept noen?- Nei, men det var nært en kveld. Jeg kjørte i sentrum av Oslo en gang i 2005 og plutselig kommer en tettvokst kvin-neskikkelse ut i veien mellom to biler. Det er bare så vidt jeg ser henne og hadde jeg vært en dårligere sjåfør hadde hun vært steindød. Jeg hogg inn bremsen. Men først da oppdaget jeg hvem hun var. Nina Karin Monsen, hun hadde på dette tidspunktet slengt med leppa om meg og familien min i lange tider. Da tenkte jeg faen, hadde jeg visst det var henne skulle jeg jaggu ha bremset to sekunder senere. Den sjansen får jeg ikke igjen.Og her er hele intervjuet, om du vil lese uttalelsen i sam-menheng: http://www.massiv.no/gladfolk/en_reise_til_aris_indreMvh Magnus.

Den 29. okt. 2009 kl. 22.45 skrev Nina Karin Monsen:Puster du ikke med magen lenger? Ble det ingen god tors-dag rart det, da Smidesang? NKM

Den 29. oktober 2009 kl. 23:08skrev Magnus Smidesang Rønningen:NDette har vært en fortreffelig torsdag! Og bedre skal den bli, for snart skal jeg ha en date med frøken alkohol. Hun ligger i et halvlitersglass og venter på meg.Men kjapt oppsummert så har torsdagen brakt meg mange mails fra en nesten-påkjørt-bergenser, hun har spritet opp arbeidsdagen min med stadige updates fra livet i sin egen navle. Slike folk har alltid fascinert meg, og det å få stifte så nært bekjenskap med en av artens fremste skapninger...det gjør meg ydmyk. Livet gir og livet tar, i dag har det gitt meg mye.Håper du også har det fint, at du koser deg med å skrive ditt eget navn inn i googles søkefelt og generelt finner småting å engasjere deg ordentlig i.Mvh Magnus

Den 30. okt. 2009 kl. 11.18 skrev Nina Karin Monsen:Smedesang, håper du ble full og god og fikk skrevet av deg det neste intervjuet og har en herlig bakrus i dag, den kan også gi mange ahaopplevelser for sånne som deg.NKM

Den 30. oktober 2009 kl 11:51 skrev Magnus Smide-sang Rønningen: NDu er minsanten en raring.Her i MASSIV er vi åpne for at verden trenger flere sånne som deg, men vi er sannelig ikke sikre. M.

Den 30. okt. 2009 kl. 12.06 skrev Nina Karin Monsen:Smedesang, her tror vi bestemt at vi ikke trenger sånne som deg, det er full enighet, men vi har det litt morsomt mens du holder på. NKM

Den 30. oktober 2009 kl. 12:11 skrev Magnus Smide-sang Rønningen:NFørst en rettelse, ditt presisjonsnivå er som sedvanlig litt diskuterbart all den tid mitt etternavn er Smidesang.Utover det er vi glade for at gleden også finner sin vei til deg i blant. Det må da føles befriende?Med ønske om noen solfylte timer og ikke altfor mange

stormer i dagens vannglass,MvhMagnus.

Den 30. okt. 2009 kl. 12.17 skrev Nina Karin Monsen:Skal forsøke å skjerpe meg, men smedesang passer enda bedre til deg. Vi ler mye her. NKM

Den 30. oktober 2009 kl. 12:43 skrev Magnus Smide-sang Rønningen:NDa bytter vi ut en ”o” med en ”e” i etternavnet ditt også, og da er det ikke fritt for at det blir litt fliring her!M.

Den 30. okt. 2009 kl. 13.38 skrev Nina Karin Monsen:Smedesang, du er kjønnsfascist også da, forstår jeg, eller så er du ennå ikke kommet i stemmeskiftet. Passer godt det også. NKM

Den 30. oktober 2009 kl. 13:58 skrev Magnus Smide-sang Rønningen:NAiaiai. Du er så søt når du bruker sterke ord. Du er med andre ord ganske søt veldig ofte. Props for det.Ha en fin dag, Nina Karin Monsen. Kjært barn har mange navn, du lyder fortsatt bare dåpsnavnet.M.

Den 30. okt. 2009 kl. 14.14 skrev Nina Karin Monsen:Så var det tilsvarsretten min da, Smedesang, når kommer teksten på trykk? NKM

Den 30. oktober 2009 kl. 14:28 skrev Magnus Smide-sang Rønningen:NJeg har tenkt på det. Og kommet fram til at vi trykker hele denne maildialogen i neste utgave. Synes den har fått utdy-pet problematikken ganske fint.Så jo, vi gjør det sånn. Hvert eneste ord fra start til slutt. Det blir fint det. Vi tar på en måte folket med backstage hos leserbrevspalta. Forøvrig en spalte vi ikke hadde før selvtitulerte NKM fant ut at hun ikke hadde vært i Oslo i hele 2005, og derfor ikke kunne vært nesten-påkjørt. En viktig sak det der. Så jeg rydder to sider.M.

Den 30. okt. 2009 kl. 14.43 skrev Nina Karin Monsen:Smidesang, du har ikke min tillatelse, du kan bare trykke fra offentliggjort skrift. Ha en fortsatt god dag, pust dypt med magen og hils Per Edgar som sikkert liker det du gjør. Du tar vel med hans svar til deg også? Hva med hele dagens epostutveksling du måtte ha hatt med andre? Den er sik-kert meget underholdende. Kanskje Ari Behn er med? Du behøver ikke lage noe magasin, du kan bare bruke deg selv.Jeg krever fremdeles tilsvarsrett på Ari Behns uttalelser.NKM

Den 30. oktober 2009 kl. 15:11 skrev Magnus Smide-sang Rønningen:NHar ikke fått noe svar fra Per Edgar, men det tar jeg selv-følgelig gjerne med. Men da må jeg få det først.mvh M.

Den 30. okt. 2009 kl. 15.20 skrev Nina Karin Monsen:Smidesang. Det var da pussig at vennen din ikke har svart deg, da. Men det fremgår jo du tydelig at du har skrevet til ham og om ham. Jeg har også videresendt noe til ham, vi får håpe at han får lest noe av det i hvert fall.Uansett får jeg nå omsider inn tilsvaret mitt – det var hen-sikten.Og leserne dine får et godt innblikk i deg som person.Jeg gjentar at jeg har ikke gitt deg tillatelse til å trykke noen av mine eposter.NKM

Den 30. oktober 2009 kl. 15:30 skrev Magnus Smide-sang Rønningen:N

Her slås det for mange fluer i en smekk. Både ditt tilsvar og innsyn i både deg og meg som person. Offentliggjørings-prinsippet står derfor sterkere enn tilsvarsretten, som vi i og for seg får håndtert i samme slengen.Nei, Gud, for en glede dette skal bli. Frie Ord og greier. Kom desemberutgave du skjønne milde.Lurer på om dette kan konkurrere med Ari-intervjuet i lese-verdighet? Det hadde vært stas. Og sånn sett en fin rød tråd fra sist utgave. Mange fluer og en smekk her altså.M.

Den 30. okt. 2009 kl. 15.33 skrev Nina Karin Monsen:Smidesang. Det tok lang tid, men jeg regner med at du sender ditt blad til Lønborglien 195, 5039 Bergen. NKM

Den 30. oktober 2009 kl. 15:46 skrev Magnus Smide-sang Rønningen:Kjære Nina Karin Monsen.Du skal få et signert eksemplar i posten.Mvh Magnus.

Den 30. okt. 2009 kl. 16.08 skrev Nina Karin Monsen:Takk. Det holder med Svidesang. NKM

Den 30. oktober 2009 kl. 17:19 skrev Magnus Smide-sang Rønningen:Hei NinaOg takk for mailutvekslingen. En sikker måte å få stykket opp en ellers produktiv arbeidsdag.Rent fornøyelig har det vært. Føler egentlig det mest er sagt, selv om jeg gjerne tar imot flere fortolkninger av mitt etternavn. Kjært barn har som nevnt mange barn. Jeg er inget unntak.Er sikker på at våre veier krysses igjen (uten hentydning til episoden med Ari, altså;) og ser med skrekkblandet fryd fram til det. Først skal vi dele litt spalteplass og godt skal det bli.Mvh Magnus

Den 31. okt. 2009 kl. 10.12 skrev Nina Karin Monsen:At vu vil dele alt med alle, er sikkert flott for deg. Men det kan være at du vil få litt færre eposter fremover er jo mulig. Eller enda flere? Når det gjelder navnet får du skylde på dine foreldre, smidesanger. Jeg er glad for at jeg omsider fikk det tilsvaret jeg har krav på. NKM

Den 3. november 2009 kl. 10:12 skrev Magnus Smide-sang Rønningen: Hei Nina Karin.Beklager sent svar. Bestemte meg for å ta Nina Karin Monsen-fri i helga, det ble en langhelg. Regner med du har forståelse for det.Men om du har mer på hjertet, er jeg lydhør igjen nå.Forøvrig blir dette et av tidenes beste tilsvar. Det er du ikke alene om å være glad for!Mvh M.

Den 3. nov. 2009 kl. 11.08 skrev Nina Karin Monsen:Alle som krever tilsvar av deg, får altså være med? All din arroganse på trykk i et nummer � til og med julenummer, hva med å kalle det for årets Julehefte? Så kan du gjøre det til en klassiker? Smidesangerens JUL?

Den 3. november 2009 11:37 skrev Magnus Smide-sang Rønningen:Hei igjen, ivrige venn.Det har aldri vært tilsvar i MASSIV før, og jeg ser opprik-tig talt ikke grunnen denne gangen heller. Men som du tydeligvis må være klar over, er det ofte slik at den som roper høyest ofte blir hørt. Ref. kråkeunger, folk som selger svartebørsbilletter mm.Har litt troa på at dette tilsvaret kan bli en klassiker, og den æren er jeg ydmyk nok til å la tilfalle deg.Mvh Magnus.PS: Er dette et kjedebrev som aldri slutter?M.

Den 3. nov. 2009 kl. 12.11 skrev Nina Karin Monsen:Jeg krevde tilsvar til løgner trykt i ditt blad (men du er kanskje bare en journalist der?).Alle blader, aviser osv., er underlagt PFU og VVP.

Dette var jo lurere enn å skrive til PFU, de bruker lang tid på å svare.Ante meg at en mann som gjerne sjikanerer andre, ikke tåler noe selv.Du kunne begynne med smedevisedikter også.Gleder meg til julenummeret, jeg har copyright og royalty på alt mitt stoff.Du bestemmer tidsbruken.

Den 3.november 2009 kl. 14.16.49 skrev Per Edgar Kokkvold: Kjære Nina Karin Monsen og Magnus RønningenBeklager; jeg har vært offline og på reise noen dager, der-for denne sene reaksjon:1) Hvis det skal klages, så må klagen sendes til PFU, og det er bare PFU som kan avgjøre hva som eventuelt er i strid med god presseskikk.Men jeg har naturligvis synspunkter på det som her kom-mer fram:2) Jeg kan ikke se at Ari Behns uttalelser utløser den samtidige imøtegåelsesretten (pkt. 4.14). Jeg velger å tolke Behns beretning fra Oslo-trafikken ikke fra en virke-lig hendelse, men en ikke-hendelse og en takk for sist til Nina Karin Monsen.3)Når det gjelder tilsvarsretten (pkt. 4.15), er det mer kom-plisert. Det er ikke uten videre gitt at tilsvarsretten er utløst – og det er det altså bare PFU som kan avgjøre – men som redaktør ville jeg ha gitt Monsen rett til å svare. Tilsvarsret-ten bør behandles med stor sjenerøsitet. Det blir dessuten ofte god journalistikk av slike meningsutvekslinger. Men minner for ordens skyld om at tilsvaret skal ha et rimelig omfang, holde seg til saken og ha en anstendig form.Lykke til!MvhPer Edgar Kokkvold

Den 3. november 2009 kl. 15.06.46 skrev Magnus Smi-desang Rønningen:Hei igjen Nina.Du, jeg er både medeier og redaktør. Jeg har jobbet et lite tiår i Dagbladet, så jeg kjenner til PFU og VVP. Gjør du?Kjappere enn PFU, prøver å tolke det som et kompliment.Aner ikke helt hva eller hvem du mener ift sjikanering, men det er vel liten tvil om at du selv er glad i å ligge tett på den definisjonen.Copyright og royalty, Tja, du kan få alle løssalgsinntektene på gratismagasinet;)Jeg svarer etter fattig evne, jeg;)M.

Den 3. november 2009 kl. 15.07.17 skrev Magnus Smi-desang Rønningen:Til: Per Edgar Kokkvold, Nina Karin MonsenSmart kar, du.Takk for dette!M.

I forrige nummer hadde vi et intervju med for-fatteren Ari Behn. I et avsnitt ble samfunns-debattøren Nina Karin Monsen nevnt. Hun skrev en mail til MASSIV og ville ha tilsvars-rett. Redaktør Magnus Smidesang Rønningen svarte. Og svarte og svarte og svarte.

Avsnittet Monsen reagerte på:

MASSIV: - Har du drept noen?ARI : - Nei, men det var nært en kveld. Jeg kjørte i sentrum av Oslo en gang i 2005 og plutselig kom-mer en tettvokst kvinneskikkelse ut i veien mellom to biler. Det er bare så vidt jeg ser henne og hadde jeg vært en dårligere sjåfør hadde hun vært steindød. Jeg hogg inn bremsen. Men først da oppdaget jeg hvem hun var. Nina Karin Monsen, hun hadde på dette tids-punktet slengt med leppa om meg og familien min i lange tider. Da tenkte jeg faen, hadde jeg visst det var henne skulle jeg jaggu ha bremset to sekunder senere. Den sjansen får jeg ikke igjen.

Norsk filosof, forfatter og statsstipendiat. Monsen har skrevet en rekke skjønnlitte-rære og faglitterære bøker. Hun har vært en markant deltager i norsk offentlig debatt siden begynnelsen av 1970-tallet og ble til-delt Fritt Ord-prisen for dette i 2009. Mon-sen har skrevet flere hundre kronikker og artikler, i all hovedsak om moralfilosofiske emner. Hennes meninger og debattform har vært gjenstand for kritikk. Monsen har ved en rekke anledninger hevdet at hun blir tra-kassert av sine meningsmotstandere. Hun har markert seg som en sterk motstander av homofilt ekteskap og av at assistert befrukt-ning skal brukes for å hjelpe homofile. Hun argumenterer for at barn trenger sin mor og far, og mener det er både et overgrep mot barn og avhumanisering av samfunnet å skape morløse og farløse barn ved bruk av medisinsk teknologi.

16 / WWW.MASSIV.NO

Den 29. okt. 2009 kl. 11.57 skrev Nina Karin Monsen:Hei, jeg regner med at jeg har tilsvarsrett til Ari Behns uttalelser i ditt magasin:Ari Behn lyver om meg i intervju ??, nr. Jeg har ikke i lange tider skrevet om han og hans familier. Jeg har en gang uttalt til Dagbladet (17.04.05) at det var pussig at både Håkon og Märtha-Louise valgte partnere på ”laveste hylle”. Ettersom vi lever i verdens rikeste land, er det ikke lavere enn at Behn hadde en inntekt på ca. 70 000 kr på det tidspunkt om jeg ikke husker feil. De som vil kan sjekke det. Ellers har min prinsipielle kritikk av monarkiet ikke innholdt noe om Behn. Det er Mette-Marit, kommende dronning av Norge, som representerer den radikale endringen i norsk politikk.Behn hevder også at han en gang i 2005 holdt på å kjøre meg og måtte bråbremse. Jeg har ingen opplevelse med ”nesten kjørt ned og drept av Ari Behn”, heller ikke av noen andre. Var Behn nær nok til å se meg, var jeg nær nok til å se ham. Det er nok ønsketenkning fra hans side, og en sterk uttalelse som kan inspirere andre til bildrap. Godt at den andre damen kom seg uskadd fra hendelsen. For øvrig var jeg på det angitte tidspunkt bosatt i Bergen.”Vennlig hilsen Nina Karin Monsen

Den 29. oktober 2009 kl. 13. 06 skrev Magnus Smide-sang RønningenHei Nina Karin.Føler ikke at tilsvarsretten var nødvendig i dette tilfellet.Er Kokkvold uening skal jeg vuderere det.Utover det anbefaler jeg alltid å puste med magen og gå dagen i møte med et smil.Alt man gir oppmerksomhet vokser, da er det viktig å foku-sere på viktige ting.Med ønske om en trivelig torsdag,Magnus

Den 29. okt. 2009 kl. 13.10 skrev Nina Karin Monsen:Er vi på fornavn?Er tilsvarsretten en følelse for deg, burde du ikke lage magasin.Pust så mye du vil med magen, men jeg tenker med hodet.Jeg ønsker altså å svare på Aris løgner om meg.Synes du løgner er god journalistikk?Du har mottatt teksten.NKM

Den 29. oktober 2009 kl. 13.40 skrev Magnus Smide-sang Rønningen

Hei Nina.4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opp-lysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hin-dres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.4.15. De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form. Tilsvar kan nektes dersom den berørte part, uten saklig grunn, har avvist tilbud om samtidig imøtegå-else i samme spørsmål. Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk. Jeg mener ikke det er snakk om veldig sterke beskyldnin-ger mot deg som skulle utløst en tilsvarsrert. Og i den grad hans påstander trenger å understøttes holder det å vise til din omtale av Ari i Dagbladet 17.04.05. At han utover dette har følt noen av angrepene på sine utvidede familie som personlige, er noe de fleste vil ha forståelse for.Det at Ari mener å ha nesten kjørt deg ned en mørk natt, er en uttalelse jeg mener får stå for hans egen regning og at det ikke er noe angrep på deg. Det er en historie. At du ikke erindrer den, eller om den ikke har skjedd, er i og for seg litt uvesentlig ift evt. bruk av tilsvarsrett. Utover det bøyer jeg meg som sagt for Kokkvold om han skulle mene at jeg tar feil i denne saken. Mvh M.

Den 29. okt. 2009 kl. 13.54 skrev Nina Karin Monsen:Smidesang mener du for hele verden, eller kan vi andre også mene noe?Monsen

Den 29. oktober 2009 kl. 14.00 skrev Magnus Smide-sang Rønningen:Hei N.Når det kommer til meninger, så er det vel liten tvil om at du er den som bruker retten til å mene sterkest av oss to. Der har jeg ganske sterk dokumentasjon å vise til;)Men for all del, du skal få tilsvarsrett på akkurat den siste påstanden min.M.

Den 29. okt. 2009 kl. 14.17 skrev Nina Karin Monsen:Sikter du til mine bøker, Smidesang? Du har vel knapt lest dem.Nå var det altså min tilsvarsrett som var tema � du har alle-rede skrevet intervjuet om du ikke har glemt det også.NKM

Den 29. oktober 2009 kl. 14:37 skrev Magnus Smide-sang Rønningen:N.Jeg er dypt inne i Ari Behns forfatterskap om dagen og har ikke tid til annet. Men håper å kunne sette meg inn i dine verker en dag. Riktignok bare om du leser min bok først. Du har vel knapt lest den.Når jeg skriver at du bruker retten til å mene sterkest av oss to viser jeg til de 1467 artiklene av eller om deg på Retriever. Som regel med en sterk mening involvert.Når det gjelder din tilsvarsrett så ser jeg ingen grunn til å ha noe tilsvar fra deg på trykk. Og da blir det regel slik. Intervjuet husker jeg veldig godt, det var en av mine bedre dager på jobb. Fin fyr, han Ari.M.

Den 29. okt. 2009 kl. 14.44 skrev Nina Karin Monsen:Smidesang, dette videresendes også til din gode venn Kokkvold. NKM

Fra: Magnus Smidesang Rønningen [mailto:magnus.ronningen@gmail.com] Sendt: 29. oktober 2009 14:47Til: Nina Karin MonsenKopi: Per Edgar KokkvoldEmne: Re: SV: SV: SV: SV: tilsvarTop dollar.Da venter jeg i spenning på hans tilbakemelding.Ped Egard, du får begynne nederst og lese seg oppover. Mitt mest relevante svar ligger i midten der et sted./ M.

Den 29. okt. 2009 kl. 14.48 skrev Nina Karin Monsen:Godt å ha gode venner, Smidesang. NKM

Den 29. oktober 2009 kl. 14.49.53 skrev Magnus Smi-desang Rønningen:Kopi: ”Per Edgar Kokkvold” <per.edgar.kokkvold@pfu.no>Jepp, det anbefales.Mvh M.

Den 29. oktober 2009 kl. 15.41.44 skrev Magnus Smi-desang Rønningen:Til: Per Edgar KokkvoldKopi: Nina Karin MonsenHei Per Edgar.For ordens skyld. Her er uttalelsen Monsen vil ha tilsvarsrett på:- Har du drept noen?- Nei, men det var nært en kveld. Jeg kjørte i sentrum av Oslo en gang i 2005 og plutselig kommer en tettvokst kvin-neskikkelse ut i veien mellom to biler. Det er bare så vidt jeg ser henne og hadde jeg vært en dårligere sjåfør hadde hun vært steindød. Jeg hogg inn bremsen. Men først da oppdaget jeg hvem hun var. Nina Karin Monsen, hun hadde på dette tidspunktet slengt med leppa om meg og familien min i lange tider. Da tenkte jeg faen, hadde jeg visst det var henne skulle jeg jaggu ha bremset to sekunder senere. Den sjansen får jeg ikke igjen.Og her er hele intervjuet, om du vil lese uttalelsen i sam-menheng: http://www.massiv.no/gladfolk/en_reise_til_aris_indreMvh Magnus.

Den 29. okt. 2009 kl. 22.45 skrev Nina Karin Monsen:Puster du ikke med magen lenger? Ble det ingen god tors-dag rart det, da Smidesang? NKM

Den 29. oktober 2009 kl. 23:08skrev Magnus Smidesang Rønningen:NDette har vært en fortreffelig torsdag! Og bedre skal den bli, for snart skal jeg ha en date med frøken alkohol. Hun ligger i et halvlitersglass og venter på meg.Men kjapt oppsummert så har torsdagen brakt meg mange mails fra en nesten-påkjørt-bergenser, hun har spritet opp arbeidsdagen min med stadige updates fra livet i sin egen navle. Slike folk har alltid fascinert meg, og det å få stifte så nært bekjenskap med en av artens fremste skapninger...det gjør meg ydmyk. Livet gir og livet tar, i dag har det gitt meg mye.Håper du også har det fint, at du koser deg med å skrive ditt eget navn inn i googles søkefelt og generelt finner småting å engasjere deg ordentlig i.Mvh Magnus

Den 30. okt. 2009 kl. 11.18 skrev Nina Karin Monsen:Smedesang, håper du ble full og god og fikk skrevet av deg det neste intervjuet og har en herlig bakrus i dag, den kan også gi mange ahaopplevelser for sånne som deg.NKM

Den 30. oktober 2009 kl 11:51 skrev Magnus Smide-sang Rønningen: NDu er minsanten en raring.Her i MASSIV er vi åpne for at verden trenger flere sånne som deg, men vi er sannelig ikke sikre. M.

Den 30. okt. 2009 kl. 12.06 skrev Nina Karin Monsen:Smedesang, her tror vi bestemt at vi ikke trenger sånne som deg, det er full enighet, men vi har det litt morsomt mens du holder på. NKM

Den 30. oktober 2009 kl. 12:11 skrev Magnus Smide-sang Rønningen:NFørst en rettelse, ditt presisjonsnivå er som sedvanlig litt diskuterbart all den tid mitt etternavn er Smidesang.Utover det er vi glade for at gleden også finner sin vei til deg i blant. Det må da føles befriende?Med ønske om noen solfylte timer og ikke altfor mange

stormer i dagens vannglass,MvhMagnus.

Den 30. okt. 2009 kl. 12.17 skrev Nina Karin Monsen:Skal forsøke å skjerpe meg, men smedesang passer enda bedre til deg. Vi ler mye her. NKM

Den 30. oktober 2009 kl. 12:43 skrev Magnus Smide-sang Rønningen:NDa bytter vi ut en ”o” med en ”e” i etternavnet ditt også, og da er det ikke fritt for at det blir litt fliring her!M.

Den 30. okt. 2009 kl. 13.38 skrev Nina Karin Monsen:Smedesang, du er kjønnsfascist også da, forstår jeg, eller så er du ennå ikke kommet i stemmeskiftet. Passer godt det også. NKM

Den 30. oktober 2009 kl. 13:58 skrev Magnus Smide-sang Rønningen:NAiaiai. Du er så søt når du bruker sterke ord. Du er med andre ord ganske søt veldig ofte. Props for det.Ha en fin dag, Nina Karin Monsen. Kjært barn har mange navn, du lyder fortsatt bare dåpsnavnet.M.

Den 30. okt. 2009 kl. 14.14 skrev Nina Karin Monsen:Så var det tilsvarsretten min da, Smedesang, når kommer teksten på trykk? NKM

Den 30. oktober 2009 kl. 14:28 skrev Magnus Smide-sang Rønningen:NJeg har tenkt på det. Og kommet fram til at vi trykker hele denne maildialogen i neste utgave. Synes den har fått utdy-pet problematikken ganske fint.Så jo, vi gjør det sånn. Hvert eneste ord fra start til slutt. Det blir fint det. Vi tar på en måte folket med backstage hos leserbrevspalta. Forøvrig en spalte vi ikke hadde før selvtitulerte NKM fant ut at hun ikke hadde vært i Oslo i hele 2005, og derfor ikke kunne vært nesten-påkjørt. En viktig sak det der. Så jeg rydder to sider.M.

Den 30. okt. 2009 kl. 14.43 skrev Nina Karin Monsen:Smidesang, du har ikke min tillatelse, du kan bare trykke fra offentliggjort skrift. Ha en fortsatt god dag, pust dypt med magen og hils Per Edgar som sikkert liker det du gjør. Du tar vel med hans svar til deg også? Hva med hele dagens epostutveksling du måtte ha hatt med andre? Den er sik-kert meget underholdende. Kanskje Ari Behn er med? Du behøver ikke lage noe magasin, du kan bare bruke deg selv.Jeg krever fremdeles tilsvarsrett på Ari Behns uttalelser.NKM

Den 30. oktober 2009 kl. 15:11 skrev Magnus Smide-sang Rønningen:NHar ikke fått noe svar fra Per Edgar, men det tar jeg selv-følgelig gjerne med. Men da må jeg få det først.mvh M.

Den 30. okt. 2009 kl. 15.20 skrev Nina Karin Monsen:Smidesang. Det var da pussig at vennen din ikke har svart deg, da. Men det fremgår jo du tydelig at du har skrevet til ham og om ham. Jeg har også videresendt noe til ham, vi får håpe at han får lest noe av det i hvert fall.Uansett får jeg nå omsider inn tilsvaret mitt – det var hen-sikten.Og leserne dine får et godt innblikk i deg som person.Jeg gjentar at jeg har ikke gitt deg tillatelse til å trykke noen av mine eposter.NKM

Den 30. oktober 2009 kl. 15:30 skrev Magnus Smide-sang Rønningen:N

Her slås det for mange fluer i en smekk. Både ditt tilsvar og innsyn i både deg og meg som person. Offentliggjørings-prinsippet står derfor sterkere enn tilsvarsretten, som vi i og for seg får håndtert i samme slengen.Nei, Gud, for en glede dette skal bli. Frie Ord og greier. Kom desemberutgave du skjønne milde.Lurer på om dette kan konkurrere med Ari-intervjuet i lese-verdighet? Det hadde vært stas. Og sånn sett en fin rød tråd fra sist utgave. Mange fluer og en smekk her altså.M.

Den 30. okt. 2009 kl. 15.33 skrev Nina Karin Monsen:Smidesang. Det tok lang tid, men jeg regner med at du sender ditt blad til Lønborglien 195, 5039 Bergen. NKM

Den 30. oktober 2009 kl. 15:46 skrev Magnus Smide-sang Rønningen:Kjære Nina Karin Monsen.Du skal få et signert eksemplar i posten.Mvh Magnus.

Den 30. okt. 2009 kl. 16.08 skrev Nina Karin Monsen:Takk. Det holder med Svidesang. NKM

Den 30. oktober 2009 kl. 17:19 skrev Magnus Smide-sang Rønningen:Hei NinaOg takk for mailutvekslingen. En sikker måte å få stykket opp en ellers produktiv arbeidsdag.Rent fornøyelig har det vært. Føler egentlig det mest er sagt, selv om jeg gjerne tar imot flere fortolkninger av mitt etternavn. Kjært barn har som nevnt mange barn. Jeg er inget unntak.Er sikker på at våre veier krysses igjen (uten hentydning til episoden med Ari, altså;) og ser med skrekkblandet fryd fram til det. Først skal vi dele litt spalteplass og godt skal det bli.Mvh Magnus

Den 31. okt. 2009 kl. 10.12 skrev Nina Karin Monsen:At vu vil dele alt med alle, er sikkert flott for deg. Men det kan være at du vil få litt færre eposter fremover er jo mulig. Eller enda flere? Når det gjelder navnet får du skylde på dine foreldre, smidesanger. Jeg er glad for at jeg omsider fikk det tilsvaret jeg har krav på. NKM

Den 3. november 2009 kl. 10:12 skrev Magnus Smide-sang Rønningen: Hei Nina Karin.Beklager sent svar. Bestemte meg for å ta Nina Karin Monsen-fri i helga, det ble en langhelg. Regner med du har forståelse for det.Men om du har mer på hjertet, er jeg lydhør igjen nå.Forøvrig blir dette et av tidenes beste tilsvar. Det er du ikke alene om å være glad for!Mvh M.

Den 3. nov. 2009 kl. 11.08 skrev Nina Karin Monsen:Alle som krever tilsvar av deg, får altså være med? All din arroganse på trykk i et nummer � til og med julenummer, hva med å kalle det for årets Julehefte? Så kan du gjøre det til en klassiker? Smidesangerens JUL?

Den 3. november 2009 11:37 skrev Magnus Smide-sang Rønningen:Hei igjen, ivrige venn.Det har aldri vært tilsvar i MASSIV før, og jeg ser opprik-tig talt ikke grunnen denne gangen heller. Men som du tydeligvis må være klar over, er det ofte slik at den som roper høyest ofte blir hørt. Ref. kråkeunger, folk som selger svartebørsbilletter mm.Har litt troa på at dette tilsvaret kan bli en klassiker, og den æren er jeg ydmyk nok til å la tilfalle deg.Mvh Magnus.PS: Er dette et kjedebrev som aldri slutter?M.

Den 3. nov. 2009 kl. 12.11 skrev Nina Karin Monsen:Jeg krevde tilsvar til løgner trykt i ditt blad (men du er kanskje bare en journalist der?).Alle blader, aviser osv., er underlagt PFU og VVP.

Dette var jo lurere enn å skrive til PFU, de bruker lang tid på å svare.Ante meg at en mann som gjerne sjikanerer andre, ikke tåler noe selv.Du kunne begynne med smedevisedikter også.Gleder meg til julenummeret, jeg har copyright og royalty på alt mitt stoff.Du bestemmer tidsbruken.

Den 3.november 2009 kl. 14.16.49 skrev Per Edgar Kokkvold: Kjære Nina Karin Monsen og Magnus RønningenBeklager; jeg har vært offline og på reise noen dager, der-for denne sene reaksjon:1) Hvis det skal klages, så må klagen sendes til PFU, og det er bare PFU som kan avgjøre hva som eventuelt er i strid med god presseskikk.Men jeg har naturligvis synspunkter på det som her kom-mer fram:2) Jeg kan ikke se at Ari Behns uttalelser utløser den samtidige imøtegåelsesretten (pkt. 4.14). Jeg velger å tolke Behns beretning fra Oslo-trafikken ikke fra en virke-lig hendelse, men en ikke-hendelse og en takk for sist til Nina Karin Monsen.3)Når det gjelder tilsvarsretten (pkt. 4.15), er det mer kom-plisert. Det er ikke uten videre gitt at tilsvarsretten er utløst – og det er det altså bare PFU som kan avgjøre – men som redaktør ville jeg ha gitt Monsen rett til å svare. Tilsvarsret-ten bør behandles med stor sjenerøsitet. Det blir dessuten ofte god journalistikk av slike meningsutvekslinger. Men minner for ordens skyld om at tilsvaret skal ha et rimelig omfang, holde seg til saken og ha en anstendig form.Lykke til!MvhPer Edgar Kokkvold

Den 3. november 2009 kl. 15.06.46 skrev Magnus Smi-desang Rønningen:Hei igjen Nina.Du, jeg er både medeier og redaktør. Jeg har jobbet et lite tiår i Dagbladet, så jeg kjenner til PFU og VVP. Gjør du?Kjappere enn PFU, prøver å tolke det som et kompliment.Aner ikke helt hva eller hvem du mener ift sjikanering, men det er vel liten tvil om at du selv er glad i å ligge tett på den definisjonen.Copyright og royalty, Tja, du kan få alle løssalgsinntektene på gratismagasinet;)Jeg svarer etter fattig evne, jeg;)M.

Den 3. november 2009 kl. 15.07.17 skrev Magnus Smi-desang Rønningen:Til: Per Edgar Kokkvold, Nina Karin MonsenSmart kar, du.Takk for dette!M.

I forrige nummer hadde vi et intervju med for-fatteren Ari Behn. I et avsnitt ble samfunns-debattøren Nina Karin Monsen nevnt. Hun skrev en mail til MASSIV og ville ha tilsvars-rett. Redaktør Magnus Smidesang Rønningen svarte. Og svarte og svarte og svarte.

Avsnittet Monsen reagerte på:

MASSIV: - Har du drept noen?ARI : - Nei, men det var nært en kveld. Jeg kjørte i sentrum av Oslo en gang i 2005 og plutselig kom-mer en tettvokst kvinneskikkelse ut i veien mellom to biler. Det er bare så vidt jeg ser henne og hadde jeg vært en dårligere sjåfør hadde hun vært steindød. Jeg hogg inn bremsen. Men først da oppdaget jeg hvem hun var. Nina Karin Monsen, hun hadde på dette tids-punktet slengt med leppa om meg og familien min i lange tider. Da tenkte jeg faen, hadde jeg visst det var henne skulle jeg jaggu ha bremset to sekunder senere. Den sjansen får jeg ikke igjen.

Norsk filosof, forfatter og statsstipendiat. Monsen har skrevet en rekke skjønnlitte-rære og faglitterære bøker. Hun har vært en markant deltager i norsk offentlig debatt siden begynnelsen av 1970-tallet og ble til-delt Fritt Ord-prisen for dette i 2009. Mon-sen har skrevet flere hundre kronikker og artikler, i all hovedsak om moralfilosofiske emner. Hennes meninger og debattform har vært gjenstand for kritikk. Monsen har ved en rekke anledninger hevdet at hun blir tra-kassert av sine meningsmotstandere. Hun har markert seg som en sterk motstander av homofilt ekteskap og av at assistert befrukt-ning skal brukes for å hjelpe homofile. Hun argumenterer for at barn trenger sin mor og far, og mener det er både et overgrep mot barn og avhumanisering av samfunnet å skape morløse og farløse barn ved bruk av medisinsk teknologi.

WWW.MASSIV.NO / 17

norsKe jentemodeLLstjerner

18 / WWW.MASSIV.NO18 / WWW.MASSIV.NO

fotograf: Erik AslAdigitaL teCH: EspEn HArwArd

fotografassistent: Trond AndErsEnstyLing: ConniE BErg

styLingassistent: idA pAnozoHår: MiriAM sTuriM/dugg/puddEr/YoungBlood

sminKe: MiriAM roBsTAd

norSke MoDellStjerner veD åtte av DeMVi dykket inn i norsk modellbransje og kom ut igjen med fantastiske jenter som setter

norge på kartet, og talentene som vil gjøre det i årene som kommer.

WWW.MASSIV.NO / 19

20 / WWW.MASSIV.NO

WWW.MASSIV.NO / 21

sort bh - H&m, 199 krbeige vest i lammepels - imitz, 1899 krsort skjørt - acne, 1200 krsorte sko fra don donna / rizzo 1395 kr

aLeKsandra ørbeCK-niLssen (19) (HeartbreaK) 180 Cm jente i tungVeKtsKLassen fra asKer

- Dine største jobber?- Jimmy Choo og Diesel Jeans-kampanjene, samt tyske og amerikanske Vogue.- Hva er drømmejobben?- Skuespiller og ranger i Afrika.- Hæ?- Jeg har drevet med skuespill siden jeg var fire og mine første ord var "Peer, du lyver!"- Hahaha!- Så som du forstår var jeg tidlig bestemt på hva jeg skulle bli. Jeg studerer nå skuespill i New York med

den tidligere coachen til Robert de Niro, og signer-te nylig med filmagenten ICM (representerer blant annet Al Pacino og Harald Zwart, journ.anm). For meg er skuespill ikke bare en livsstil, men en liden-skap. Det er et menneskestudium og en mulighet til å skape et liv i livet. Fantastisk. Men jeg er igjen av samme oppfating som livsfilosofen Arne Næss: "En skal ikke bare gjøre én ting her i livet, mulighetene er mange." I mitt liv er Afrika det pusterommet jeg trenger, og en mulighet til å benytte en helt annen side av meg. Afrika er et sted som består av enkle gleder, ekstreme opplevelser, et sted der jeg jobber frivillig med ville dyr, et sted jeg føler meg hjemme.- Eier Angelina Jolie den ranchen du jobber på?

- Hun eier ikke Harnas-ranchen. Men hun er farmens beskytter og donerer penger så de ville dyrene kan leve et fritt liv på denne store eiendommen beskyttet fra krypskytfere.- Blir du Norges Angelina Jolie? En heit, men samfunnsbevisst skuespiller med adopterte unger og et hjerte i Afrika?- Med fare for å være for ambisiøs hiver jeg meg ut i det, og sier at sånn rent skuespillermessig er målet å ta over for Meryl Streep og ikke frøken Jolie. Men etter min mening burde det vært flere i verden som tenkte som Angelina Jolie. Så hvis ingen andre melder seg, tar jeg gjerne rollen som Norges Angie, altså heit, men samfunnsbevisst skuespiller med adopterte unger og et hjerte i Afrika.

22 / WWW.MASSIV.NO

- Føler du deg som en rockestjerne i blant?- Ja, det er klart jeg gjør. Det blir jo litt fæst uten skinnvest.- Fortell om din minst glamorøse dag på jobb.- En dag i livet, mener du? Jeg jobbet fra seks om morgenen til midnatt med den mest arrogante designeren i bransjen, Calvin Klein. Jeg fikk mat én gang i løpet av 19 timer, fikk gå på do to ganger etter mye masing og ingen anerkjente meg som noe levende. Og da jeg sa at jeg måtte gå for å rekke en skuespillertrening, sa Calvin Klein "When you are here, you are my hanger, and hangers don't have acting class".- Er modellyrket bedre enn sitt rykte?- Det kommer an på hva ryktet sier, det.

- Du veit, at man blir ufrivillig slanket, må passe seg for sleipe italienske partyfiksere og får dår-lig selvtillit av frekke bookere.- Alle bransjer har en bakside, og det er klart en kan bli utsatt for mye uheldig hvis en ikke er bevisst fra starten av på hva en vil og ikke vil. Det gjelder å ha bein i nesa, vite hvor du kommer fra og ikke la deg blende av partyfikserene. De er ikke noe annet enn en gjeng med kidnappere som har bilen full av godteri.- Blir man invitert på bursdagen til Diddy?- Har vært på fest med Diddy en gang ja. Men jeg foretrekker bursdager med pølsebod og godtepose-fisking.- Hvor stor likhet er det mellom mannlige modeller

og modellene i filmen Zoolander?- Det finnes ingen ulikheter.- Blir man rik av å være modell?- Er man heldig kan det gi det et godt fundament, men det er hardt arbeid og mange år med bare brød og vann.- Haha! Snakker du om slanking igjen? Hvordan ble du oppdaget?- Som 13-åring sendte bestekompisen min inn et bilde av meg til Heartbreak uten at jeg visste om det, og en uke senere gikk jeg Oslo Fashion Week.- Er du for eller mot bruk av pels?- Jeg jobber som frivillig i Afrika med ville dyr. De eneste som skal gå med pels, er dyrene som ble født med den.

”sånn rent sKuespiLLermessig er måLet å ta oVer for meryL streep og

iKKe frøKen joLie.”

WWW.MASSIV.NO / 23

grå pelsjakke i sau - baum und pferdgarten, 8400 krsort body - wolford 859 krarmbånd - dyberg Kern 475 krring - acne, 350 krsko - bronx, 1400 kr

joHanne friis (17) (team)54 KiLos osLojente på 177 Centimeter.

- Hvem er din favorittmodell og hvorfor?- Coco Rocha er min favoritt . Jeg liker looken hennes veldig godt. Selv om hun gjør det veldig bra virker det som om hun har bena godt plantet på jorda. Pluss at jeg syntes det er kult at hun er så god i Irish dancing- Hvem er din favorittrocker og hvorfor?- Karen Orzolek, jeg syntes hun er dødskul og jeg elsker det hun gjør. Hun er veldig talentfull.- Fortell om din mest glamorøse dag på jobb?- Jeg tror faktisk ikke jeg har hatt en glamorøs dag på jobb. Men det er ofte spennende og gøy.- Er modellyrket en unik mulighet til å få sett verden eller blir man bare altfor tidlig voksen?- For min del er det en unik måte å se verden på. Man blir jo fort voksen, men jeg syntes det er positivt. I som-mer var jeg i New York og da måtte jeg være selvstendig og ta vare på meg selv. Det var en fin opplevelse, da vokste jeg opp litt.- Blir man rik av å være modell?- Man kan bli det. Men jeg tror det tar tid og man må nok jobbe veldig hardt.- Hvor lenge har du holdt på som modell?- To år- Hvordan ble du oppdaget?- Jeg ble ikke oppdaget. Jeg sendte inn bilder til Team Models selv. Klarte å presse meg inn.- Er du for eller mot bruk av pels?- Personlig er jeg veldig imot pels. Jeg elsker dyr og syntes det er helt forferdelig at de må lide. Jeg syntes ikke det er fint med svære ekte pelser og jeg ville aldri brukt det privat.

24 / WWW.MASSIV.NO24 / WWW.MASSIV.NO

sonja wanda (25) (HeartbreaK)50 KiLo sørsudansK fredriKstad-jente på 176 Cm.

- Dine største jobber?- Top Shop, Ralph Lauren, Max Mara, Dolce & Gabbana, Marc Jacobs og Fendi.- Hvem er din favorittmodell og hvorfor? - Naomi Campbell. Jeg har jobbet med henne hun sa hun var stolt av meg og jeg bare måtte stå på videre. Hun har en sinnssykt flott kropp for alderen og står for så mye. Hun har alltid nye prosjekter på gang, og støt-ter andre mørke modeller. Selv om mange ikke mener det synes jeg at hun er ærlig mot seg selv. Ingen er perfekte, og jeg dømmer aldri noen før jeg har møtt dem.- Hvem er din favorittrocker og hvorfor?- Mick Jagger i Rolling Stones! Han er sinnssykt kul og har like store afri-kanske lepper som meg. Han synger ikke om brown sugar for ingenting. Jeg har møtt ham to ganger og job-bet for kjæresten hans, Lauren Scott. Hun er motedesigner. - Fortell om din mest glamorøse dag på jobb?- Jeg ble flydd til Miami for barberhø-velen Gillette Venus. Jeg var i en fan-tastisk villa som heter Star Island, hvor det kun bor artister og superstjerner. Naboen var Jennifer Lopez. Jobben min var å ligge i et oppfylt badekar med bobler og spaolje ute i hagen med blomst i håret, hvor jeg skulle vise de lange leggene mine og smile pent til kamera.- Hvordan ble du oppdaget? - Mamma var modell selv, og jeg ble med henne på noen av oppdragene hennes. Etter hvert sa hun at jeg burde kontakte Heartbreak hvor vi begge to ble signert, og senere dro vi til London. Der tok det helt av.- Skulle du av og til ønske du ikke hadde blitt oppdaget?- Aldri. Denne jobben er jeg så glad i, og den har åpnet mange dører for meg.

”naomi CampbeLL sa Hun Var stoLt aV meg og jeg bare måtte

stå på Videre.”

sort body - wolford, 859 krHvit sauepels fra epilogue, 6050 kr

WWW.MASSIV.NO / 25

juLiane Linnea stensrud (20) (team) 56 KiLo og 179 Cm Høy modeLL fra nordstrand.

- Din største jobb: - "Look book" for Chanel Hot cou-ture.- Hva er drømmejobben?- Barnevernspedagogikk ligger hjer-tet mitt nært. Spesielt å lære barn å uttrykke seg kreativt som terapiform. Hvis jeg noen gang kunne jobbet med barneteater for vanskeligstilte barn ville det vært en drøm for meg.- Er modellyrket en unik mulighet til å få sett verden eller blir man bare altfor tidlig voksen? - Begge deler. Det er en unik mulighet til å se verden og oppleve forskjellige kulturer. Men det er ikke alltid en lett verden, så jeg anbefaler at man er litt voksen før man begir seg ut i modell-yrket utenlands.- Er modellyrket bedre enn sitt rykte? - Ryktene kan på mange måter være sanne. Men det handler om hva du oppsøker selv, hvor langt du er villig til å gå, og hva du står for.- Blir man invitert på bursdagen til Diddy?- Interesserer du deg for sånt, klarer du nok det.- Hvor stor likhet er det mellom mannlige modeller og modellene i filmen Zoolander? - Altfor stor likhet. “Have you ever wondered if there was more to life, other than being really, really, ridicu-lously good looking? ” Hahaha!- Hvor lenge har du holdt på som modell? - Jeg reiste første gang til Paris da jeg var 16, men fullførte skolen og har nå jobbet halvannet år fulltid.- Er du for eller mot bruk av pels? - Jeg er vokst opp med en familie fra landet med bestemor og bestefar på gård. Gjennom det har jeg fått et naturlig forhold til dyr. Mange venner og familie jakter, jeg har alltid spist kjøtt og derfor ser jeg ikke problemet med å bruke skinn eller pels fra jakt- eller husdyr. Men jeg er imot oppdrett av dyr for kun å avle pelsen.

“HaVe you eVer wondered if tHere was more to Life, otHer tHan being reaLLy, reaLLy,

ridiCuLousLy good LooKing?”

sort bh - H&m, 199 krsort skjørt - H&m , 129 krfake pels - bik bok, 499 krpumps - acne

26 / WWW.MASSIV.NO26 / WWW.MASSIV.NO

”jeg går som regeL iKKe rundt og er suLten, men mange dager Har man mye

å gjøre og man Løper rundt.”

oda marie nordengen (HeartbreaK) 51 KiLos 20-åring på 178 Centimeter fra rendaLen i HedmarK

- Dine største jobber? - Italiensk glamour, det synes jeg var utrolig spennende. Og Mirage kanskje, interessant å jobbe med så talentfulle mennesker.- Fortell om din minst glamorøse dag på jobb?- Det må vel ha vært en shoot hvor jeg hadde altfor trange sko kombi-nert med betennelse i begge akilles-senene.- Er modeller sultne hele tiden?- Jeg går som regel ikke rundt og er sulten, men mange dager har man mye å gjøre og man løper rundt. Da har man kanskje ikke tid til å spise. Slike dager prøver jeg å ta med litt niste i veska.- Er modellyrket en unik mulighet til å få sett verden eller blir man bare altfor tidlig voksen?- Du blir utrolig god på flyplasser. Og har man base et sted er det en kjempefin sjanse til å få sett verden og møtt andre kulturer. Det er spen-nende. Men man er mye borte fra familie, venner og landet sitt, og det kan være litt trist til tider. - Hvordan ble du oppdaget?- I 10.klasse hadde vi arbeidsuke, og jeg ville jobbe som booker i et modell-byrå. Jeg var hos Pholk/Heartbreak en uke, og da fikk jeg beskjed om de ville ha meg som modell. Det tilbudet slo jeg til på.

fake pels jakke fra sand, 4495 krnoen bilder med sort skjørt fra diesel, 549 kr

WWW.MASSIV.NO / 27

fake pels hals - sand 2495 krHudfarget body - wolford, 879 krnoen bilder med fake pels vest fra H&m, 799 kr

Kaya wiLKins (19) (HeartbreaK)53 KiLo fordeLt på 177 Cm fra nesodden.

- Dine største jobber:- Jeg er fersk i utlandet, så den stør-ste jobben jeg har hatt så langt var for POP Magazine i London. - Hvem er din favorittmodell og hvorfor?- Emma Clare Gabrielsen er min favorittmodell, den desidert kuleste modellen jeg vet om.- Hvem er din favorittrocker og hvorfor?- Mine favorittrockere er for tiden bandene Rusty Trombone og People Like Us. Unge dyktige musikere som koser seg på scenen og gir alt.- Føler du deg som en rockestjer-ne iblant?- Føler meg alltid litt som en rocke-stjerne dagen derpå, sist var søn-dag.- Er modeller sultne hele tiden?- Jeg er i hvert fall relativt sulten hele tiden.- Er modellyrket bedre enn sitt rykte?- Nei- Hvor stor likhet er det mellom mannlige modeller og modellene i filmen Zoolander?- Av og til er det faktisk en slående likhet.- Hvor lenge har du holdt på som modell?- Hvordan ble du oppdaget?- Like ved kontoret til Heartbreak/Pholk i Karl Johans gate. Dama som stoppet meg var meget energisk og jeg ble egentlig ganske skeptisk, men siden kontoret var rett rundt hjørnet ble jeg med. Der møtte jeg Jonas Julie og Alexandra, flotte. . .pholk. Haha.- Er du for eller mot bruk av pels?- Jeg er helt imot pelsoppdrett, men har ikke noe imot skinn eller pels fra dyr som man spiser. Jeg må innrømme at jeg er litt svak for vintagepels, selv om jeg vet at det kan virke som rekla-me for pelsoppdrett. Men i jobbsam-menheng har personlige standpunkt ikke så mye å si, da må man bare gå i det designeren bestemmer.

”jeg er HeLt imot peLsoppdrett, men Har iKKe noe imot sKinn eLLer peLs

fra dyr som man spiser.”

28 / WWW.MASSIV.NO28 / WWW.MASSIV.NO

HeLene sørem (team)180 Cm Lang 15-åring fra Horten.

- Dine største jobber:- Jeg har ikke gjort noen veldig store jobber ennå, men har og har hatt noen veldig bra opsjoner.- Hva er drømmejobben? - Redaksjonelle jobber for italienske Vogue.- Hvem er din favorittmodell og hvorfor? - Lara Stone. Fordi hun alltid ser fan-tastisk ut.- Hvem er din favorittrocker og hvorfor? - Mick Jagger. Fordi jeg elsker Rol-ling Stones og den crazy dansingen hans!- Fortell om din minst glamorøse dag på jobb? - Jeg gjorde en jobb i vinter, og det skulle foregå ute. Det er noe av det kaldeste jeg har vært med på noen gang. Da vi var ferdige hadde jeg ikke følelse i verken fingre eller tær. På toppen av alt klarte jeg å glemme mobilen da jeg dro hjemmefra, jeg må nemlig reise over en time med tog hver gang jeg skal jobbe, så jeg er ganske så avhengig av telefonen min. Følte meg ganske hjelpesløs da. Men det ordnet seg til slutt, og det ble jo bra bilder ut av det.- Er modellyrket bedre enn sitt rykte?- Ja, det syns jeg så absolutt. Men det er mye hard jobbing og en tøff bransje. Jeg føler mange har inntrykk av at alle modeller sulter seg og er slemme bitcher, men de aller fleste er kjempesøte, kule jenter akkurat som jenter flest! - Blir man invitert på bursdagen til Diddy? - Er vel ikke gammel nok uansett.- Hvordan ble du oppdaget?- Kusinen min har vært i "Team", som er byrået mitt, i mange år. Jeg var vel-dig skeptisk først, men sendte noen bilder bare for å ha prøvd. Det viste seg at de var interesserte og mamma og jeg dro for å treffe dem, og vips så var det igang!

”det er noe aV det KaLdeste jeg Har Vært med på noen gang. da Vi Var

ferdige Hadde jeg iKKe føLeLse i VerKen fingre eLLer tær.”

pels i sau - baum und pferdgarten 5600 krsort belte - won Hundred, 449 krsort body gina tricot, 129 krarmbånd - dyberg Kern, 875 krsilver ringer - thomas sabo, 749 kr / 998 kr

WWW.MASSIV.NO / 29

Hvit lammepels fra tsH, 5000 krsort belte - friis, 499 krsort truse - Calvin Klein, 399 kr

ragnHiLd jeVne (team) 179 Cm og 55 KiLo osLo-jente.

- Dine største jobber:- En kampanje for D&G.- Hvem er din favorittmodell?- Anja Rubik. - Er modeller sultne hele tiden?- De fleste modeller er veldig unge, og har høy forbrenning som gjør at de kan spise masse uten å legge på seg. - Er modellyrket en unik mulighet til å få sett verden eller blir man bare altfor tidlig voksen? - Det er en utrolig mulighet. Men jeg mener det er viktig å fullføre videre-gående før en eventuelt begynner å reise og jobbe fulltid. Modellkarrieren ikke varer for evig.- Hvor stor andel av fotografene er sleske? - Selv har jeg bare møtt én. Fotogra-fer som jobber innen mote, brenner for yrket sitt og det å skape flotte, interessante, kunstneriske bilder. De jobber ikke i bransjen for å titte på jenter. - Er modellyrket bedre enn sitt rykte? - Absolutt. Det er bare opp til en selv å gjøre det beste ut av jobben.- Blir man rik av å være modell? - Noen år kan man tjene bra, mens andre år tjener man mindre. Som oftest tar det også litt tid før man begynner å komme opp i en millionlønn. En skal bygge seg en karriere, og som med alle andre jobber tar det tid..

30 / WWW.MASSIV.NO

Norges fremste frisørskole siden 1986 Studiestart i januar og august

Back stage - Den Norske Opera & Ballett

Oslo Fashion Week 10/2-09

Hår av Adam og Eva

Fellesundervisning Klippesal 1Adam og Eva SkolenOslo

BLI FRISØRHOS LANDETSBESTE !ADAM OG EVASKOLEN

UTDANNINGSMESSE

FREDRIKSTAD

4 -5 NOVEMBER

tidligere Oslo frisørskole

Det er mange ledige jobber som frisør. Skaff deg en kreativ utdannelse som gir deg trygg og spennende jobb i fremtiden. Hos oss er du i jobb og tjener dine egne penger allerede etter 6 mnd. Skolen har Norges beste fullføringsrate av alle privatskoler. Vi flyttet i nye moderne lokaler i 2009. Lånekasse godkjent! Skolestart Januar & August 2010 i Oslo, Kristiansand & Göteborg. Ring 22 05 66 40 for spørsmål om studiet - be om Silje eller Nina. Søknadsskjema og info finner du på www.adamogeva.no/skolen

Fra venstre: Vegard (Heartbreak), Truls (H), Martin (H), Sindre (H), Alexander (Team), Oskar (T), Karl Shu (H), Jonathan (H).

værSåGoD, Her er norGeS åtte DYktIGSte MannlIGe MoDeller. MaSSIv - vI Gjør norGe kjekkere.

norsKe guttemodeLLstjerner

32 / WWW.MASSIV.NO

Fra venstre: Vegard (Heartbreak), Truls (H), Martin (H), Sindre (H), Alexander (Team), Oskar (T), Karl Shu (H), Jonathan (H).

værSåGoD, Her er norGeS åtte DYktIGSte MannlIGe MoDeller. MaSSIv - vI Gjør norGe kjekkere.

fotograf: isABEl wATsonfotografassistent: MAriAn JAdEstyLing og maKe-up: lindA wiCkMAnn / puddEr / BoBBiE BrownHår: HAnnA / AdAM & EvA

WWW.MASSIV.NO / 33

”den eneste LiKHeten med ZooLander må Være sminKørene og styListene,

de er gansKe Lættis aV og tiL.”

jonatHan daVid VarCoe (HeartbreaK)188 Centimeter Høy osLogutt

”Jeg gjorde akkurat en 18 siders moteserie for engelske GQ, har gått for Moods of Norway og hatt option hos Calvin Klein og Tom Ford, noe som var helt vilt fordi jeg nettopp hadde startet som modell og det kom helt uforventet.”

”Jeg ble oppdaget av en venninne av muttern.”

”Den eneste likheten med Zoolander må være sminkørene og stylistene, de er ganske lættis av og til.”

”Jeg har mer enn nok pels på krop-pen, så jeg slipper billig unna.”

singlet - fifth avenue shoe repair, 999,- skjorte - marc by marc jacobs, 1699,- Klokke - tissot, 2695,-

34 / WWW.MASSIV.NO34 / WWW.MASSIV.NO

Nærmeste forhandler finner du på vår hjemmeside, eller kontakt kundeservice på tel 57 87 70 70

epost: riccovero@riccovero.no Vi sender også gjerne høstens katalog

www.riccovero.com

B Y P O R T E N

C C V E S T

H E G D E H A U G S V E I E N

M E T R O

PA L E E T

X H I B I T I O N

K L Ø V E R H U S E T

Å L E S U N D

PH

OTO

: MO

RT

EN

QV

ALE

- DE

SIG

N: FR

AN

CK

BJA

AN

ES

”jeg sneK meg inn på Vip-aVdeLingen på paCHa i barCeLona en KVeLd. stedet Var fuLLt aV fasHionfoLK, og aLLe trodde

jeg Var modeLL og ViLLe Ha biLde med meg.”

aLexander KjeLLeViK (22) (team)188 Centimeter Høy osLogutt.

”Jeg bor i Milano og Barcelona - og Oslo om sommeren, jeg er ikke fan av kulda.”

”Jeg gikk for Versace under Fashion Week i Milano i sommer. Det var fett.”

”Første gangen jeg gikk visning med påfølgende afterparty var i hagen på Hotel Juan Carlos III, et femstjerners hotell i Barcelona. Etter visningen var det fri bar og masse gærne fashion-berter samme stedet. Da tenkte jeg ok, dette var ikke feil.”

”Jeg snek meg inn på vip-avdelingen på Pacha i Barcelona en kveld. Ste-det var fullt av fashionfolk, og alle trodde jeg var modell og ville ha bilde med meg. Jeg fikk masse gratis drik-ke og storkoste meg. I løpet av kvel-den fikk jeg par visittkort fra noen modellbyrå og så jeg tenkte: Hvorfor ikke? Et par dager senere banket jeg på døren til de to av største byråene i Barcelona, View og Group. View sa nei. Group sa ja.”

”Det er ikke noe Zoolander-liv. Men det er visse likheter. Jeg pleier blant annet alltid å trøste meg med en orange frappuchino med de andre guttemodellene når jeg er deppa. Og alle uoverenstem-melser mellom oss modellene løses med walk-off. Men filmen fremstiller oss som dumme. Earth to world: Det er vi ikke. Tenk bare på hva vi gjør for andre mennesker: Vi får dem til å føle seg bra, kle seg kult og style håret i forskjellige varianter! ”

”Pels er ikke en veldig aktuell pro-blemstilling for meg, siden menn veldig sjelden går med pels. Jeg har i hvert fall aldri brukt det. Men skulle det skje at jeg fikk en jobb hvor jeg måtte, hadde jeg sikkert gjort det. Så lenge den ikke kommer fra utryd-ningstruede dyr, synes jeg folk må få lov til å gå med pels. Mennesker har drept dyr for pelsen til alle tider.”

skinnjakke - Helmut Lang, 11599,- Klokke - Longines, 12600,-

36 / WWW.MASSIV.NO36 / WWW.MASSIV.NO

www.SherlockHolmes-no.comPÅ KINO 2. JULEDAGPÅ KINO 2. JULEDAG

KarL sHi xue HenriKsen (16)(HeartbreaK)189 Centimeter Høy osLogutt.

”Jeg gjorde akkurat en kampanje for Benetton. Mest moro var det på jobb for Carl´s Cars hvor vi ble sminket opp som geishaer og kjørte rundt på scootere fra 1938, og røyka sigaret-ter på et bordtennisbord.”

”Det blir nok turen til Paris, fordi det var noe av det første jeg gjorde i kar-rieren. Jeg ble bare sendt ut i Paris med et kart og en liste over castinger, er neimen ikke lett å være nordmann i Frankrike. Fransken min fra ungdoms-skolen reddet meg nok der.”

”Jeg gikk rett og slett til Pholk og Team og spurte om jeg kunne bli modell. Var jo verdt et forsøk!”

”Jeg har aldri sett eller hørt om Zoo-lander-filmen, så det blir nok et veldig vanskelig spørsmål. Jeg er ikke noen filmfantast, jeg liker meg best ute og i aktivitet, og orker ikke akkurat å google filmen heller.”

”For å være helt ærlig så brenner jeg ikke for noen av sidene, og jeg tenker ikke på at det har vært et bittelite dyr hvis jeg får et pelsplagg som jeg skal ha på. Men jeg ville jo aldri drept et dyr, og om folk spør meg om jeg er for eller imot pels, så sier jeg at jeg er imot.”

”Vi bLe sminKet opp som geisHaer og Kjørte rundt på sCootere fra 1938, og røyKa

sigaretter på et bordtennisbord.”

t-skjorte - replay, 599,- skjerf - diesel, 799,- Klokke - Longines, 8890,-

38 / WWW.MASSIV.NO

martin andersen gunnestad (25)(HeartbreaK)189 Centimeter Høy osLogutt.

”Jeg har jobbet for flere av de store merkene, blant annet Lacoste, CK, Gucci, Nivea, Chaumet, P&C og Nec-kermann.” ”Jeg har min leilighet og base i Paris, men er mye på reise rundt i verden i forbindelse med jobb.”

”En av mine første jobber i utlandet var i Argentina hvor jeg jobbet med en av Victoria Secrets-jentene. Jeg var en uke på et fantastisk femstjerners ski-resort i Bariloche med et veldig hyggelig team.”

”Jeg ble oppdaget i en familiemiddag, hvor en av gjestene var venn med en tidligere ansatt i Heartbreak. Det fikk meg på tanken om at jeg kanskje kunne prøve meg litt her hjemme, i det minste. Jeg hadde aldri gitt modellyrket en tanke før dette.”

”Noen likheter med Zoolander-filmen er det selvfølgelig, men Zoolander er jo skapt for underholdningens skyld, og derfor overdriver den virkeligheten en del. Jeg kan godt skjønne hvordan folk kan trekke litt raske beslutnin-ger når de hører at noen jobber som modeller etter å ha sett filmen.”

”Jeg er imot slakting av dyr for pel-sens skyld, men i forhold til jobben bør man legge de meningene litt på vent, da dette kan vise en lite profe-sjonell holdning.”

”en aV mine første jobber i utLandet Var i argentina HVor jeg jobbet med en aV ViCtoria seCrets-jentene.”

jeans-skjorte - polo jeans Company, 1499,-Klokke - thomas sabo, 4590,-

40 / WWW.MASSIV.NO

osKar a. pasK steen (21) (team) 180 Centimeters stabeLLsgutt.

”Jeg gjorde en kampanje for Manas Shoes, noen damesko, hvor jeg satt og beundret en fot fra "himmelen". Det var Olivier Toscani som tok bil-dene, han som skyter Benetton-reklamene. Eller så er jo Costume National-showene ganske så store, de har jeg gjort to sesonger. Men aller størst var nok kampanjen for det italienske hattemerket Borsa-lino, bildene hang rundt i Milano og var på trykk i blader en god periode. Det var gøy.”

”Jeg var på et utested i Milano under Fashion Week, da er det alltid masse fashion celebs der. Jeg hang rundt Dolce&Gabbana sitt bord hele kvel-den. En annen gang tok jeg bilder for bladet Italian Touch, de ble tatt midt i byen av St. Tropez med meg og tre modelljenter. Vi var en helg der og spiste god mat og festet på kveldene. Det var en ganske stor opplevelse må jeg si.”

”Det var en veninne som pushet meg på åpen casting hos Team for noen år siden, det er jeg glad hun gjorde. Jeg har opplevd mye spennende på grunn av det.” ”Det er flere likheter mellom min virkelighet og Zoolander-filmen enn man skulle tro, faktisk. Det er jo mange jålete og femi gutter med "blue steel" på lur, som drikker ”oran-gemoccafrapuccinos”. Må imidlertid innrømme at jeg ikke vært med på walk off ennå! Hehe.”

”Dersom jeg skulle fått en pels slengt over nakken, tviler jeg på at jeg hadde protestert . Jeg er i hvert fall ikke noen aktiv motstander av det. Pels har man vel brukt helt siden klærne ble funnet opp. Synes det er greit jeg. Så lenge det ikke truer noen fine dyrearter, da.”

”det er fLere LiKHeter meLLom min VirKeLigHet og ZooLander-fiLmen enn man sKuLLe tro, faKtisK. ”

genser - fifth avenue shoe repair, 1299,-skjerf - yigal azrouël, 2795,-

Klokke - thomas sabo, 2890,-

42 / WWW.MASSIV.NO

sindre sKogLund (20) (HeartbreaK) 183 Centimeters nordstrandsgutt.

”Jeg bor i kofferten, på flyplassen, eller hjemme hos mor og far.”

”Jeg hadde gjort en jobb for I-D, og superstylisten Simon Foxton prøvde på meg mye forskjellig. Tydeligvis likte han det han så. Dagen etter ringte han byrået mitt og ville ha meg med på Stone Island-kampanjen. Husker spesielt da jeg var ferdig med å ta bildene, for da kom han bort og skrøt av meg.”

”Mens jeg bodde i London hadde jeg blitt kjent med redaktøren for Won-derland Magazine. En dag sa han at stjernefotografen Mario Testino ville møte meg. Før jeg visste ordet av det var jeg på kontoret hans. Det var en helt sinnssyk opplevelse, alle veg-gene var fylt av hans arbeid, og han forhandlet med D&G da jeg kom inn. Vi snakket sammen, og noen dager senere hadde han og jeg en hygge-lig biltur sammen i Notting Hill. Jeg var også hjemme hos ham i et av de finere hus jeg har sett. Han var vel-dig pratsom og åpen om alt, og da mener jeg alt. Det var noen interes-sante emner som dukket opp under vår tur sammen.”

”Jeg ble oppdaget rett utenfor Heart-break sine kontorer da jeg skulle kjøpe meg ny garderobe for første skoledag til videregående.- Hehe, det er ikke mange likheter til Zoolander-filmen, nei. Men det skal sies at den ofte blir dratt frem. Jeg husker jeg så den ørten ganger i Athen. Jeg prøvde å posere som ham en gang, og da begynte fotografen å le, så vet ikke helt om ”Blue Steel” er å anbefale.”

”Jeg har aldri trengt å ta et stand-punkt i forhold til pels, ettersom jeg aldri har vært på noen shoots som har brukt det. Jeg forholder meg nøytral. Jeg kan se det estetiske aspektet, men hvis dyr må lide for at den skal bli laget, er det ikke verdt det.”

skjorter - nn-07, 999,- per stk, Klokke - Longines, 17 690,-

”jeg bLe oppdaget rett utenfor HeartbreaK sine Kontorer da jeg sKuLLe Kjøpe meg ny garderobe for første sKoLedag tiL Videregående.”

44 / WWW.MASSIV.NO

The legendary afterski café rocks on. See www.gohemsedal.com for more info

ww

w.r

omsk

ip.o

rg f

oto:

Pet

ter

Bol

stad

truLs HertZenberg nergaard (18) (HeartbreaK) 185 Centimeter Høy osLogutt.

”Jeg gjorde en reklamekampanje for Topman i London. Det var et lite gjennombrudd. Det kom litt som et sjokk ettersom jeg bare hadde jobbet i et halvt år, og fortsatt ikke hadde særlig mange jobber på CVen. Bil-dene ble tatt av Collier Schorr, på en veldig tøff location i et slags ungdoms-hus/bandlokale med retro-interiør og en massiv LP-samling. Det kuleste var kanskje likevel da jeg og den dan-ske modellen Jakob Hybholt ble kjørt tilbake til hotellet i en svart limo.”

”Jeg vet ikke helt jeg, men det var jo ganske gøy da vi gikk ut av limoen utenfor et helt middelmådig hotell og takket sjåføren som gamle venner. Vi fikk ganske mange forundrede blikk der vi gikk i slitte olabukser og gliste. For ikke å nevne da frisørene til Rick Owens spurte om de kunne barbere av meg øyenbryn og halvparten av håret for et show i Paris. Da var det en lettelse at byrået mitt hadde nek-tet meg å si ja.”

”Sigurd Fandango, en god venn og i mine øyne en av Norges beste foto-grafer, spurte om jeg kunne være modell for ham et par ganger. Bildene ble veldig gode, og folk sa jeg burde sende dem til et byrå, men det var først over et år etterpå at jeg lasta opp bildene på Pholk.no og ble bedt om å komme ned på kontoret.”

”Jeg har aldri sett filmen, men har skjønt at om fotografen lattermildt ber meg gjøre "the Zoolander-pose", er det trutmunn og alvorlige øyenbryn som gjelder.”

”Jeg har ikke selv tatt stilling til pro-blemstillingen, men så vidt jeg vet har byrået mitt en policy mot nettopp dette. Sånn jeg står nå vil jeg ikke si nei om jeg blir bedt om å ta på meg pels på en fotoshoot.”

”det Var jo gansKe gøy da Vi giKK ut aV Limoen utenfor et HeLt middeLmådig HoteLL og taKKet sjåføren som gamLe Venner.”

skjorte - fifth avenue shoe repair, 2099,- Cardigan - nina jarebrink, 1999,-

Klokke - Longines, 10 890,-

46 / WWW.MASSIV.NO

”eg er sjøLV jeger, og i så måte positiV tiL jaKt, der bestanden bLir baLansert i

mangeL på naturLege fiendar.”

Vegard jarLe ViK (30)(HeartbreaK) 192 Centimeters gut frå åram.

”Eg blei oppdaga av ein bookar under ein shoppingtur på Steen&Strøm i Oslo.”

”Eg såg Zoolander-filmen for første gong i modelleiligheita i Milano, og eg måtte lattermildt erkjenne at det var mange klisjéfylte paralleller mellom Derek Zoolander og oss. Personleg kan eg heldigvis sjå til venstre!”

”Eg er sjølv jeger, og i så måte positiv til jakt, der bestanden blir balansert i mangel på naturlege fiendar. Eg har vore ikledd pels ved nokre tilfelle, og uttrykt skepsis. Dagsrevyen sin reportasje i medio august, der det vart avdekt fullstendig uhaldbare til-høve for norske pelsdyr, viser igjen at pelsbruken er openbart kontroversiell. Får eg beskjed om å ta på meg pels, der eg står ansikt til ansikt med gutta i Dolce & Gabbana, Armani, Calvin Klein eller lignande, håper eg moralen med hensyn til dei firbeinte blir meir framtredande enn ”sunnmøringen” i meg.”

t-skjorte - alexander wang/ Voga, 1295,- Cardigan - Helmut Lang, 2899,- Klokke - thomas sabo, 3790,-

WWW.MASSIV.NO / 47

Kim bodnia

- Norge reddet ræva mi. - Hva mener du?- Altså, jeg holdt på å gå under i Danmark. Jeg var svartelista over hele landet.- Var det i forbindelse med alt bråket du hadde med Ekstra Bladet?- Ja, det også. Det var en hard kamp og det var mange som var innblandet.- Så vidt jeg husker dro du også et produk-sjonsselskap for retten?- Det stemmer, og så viste det seg at det stakk dypere, og det var flere som hadde tysta på meg, og noen som stakk meg i ryggen. Noen av dem var teaterdirektører og noen var filminstruktører, og plutselig ble det en svært ondskapsfull greie.- Hva var det egentlig som skjedde?- Det var under Bleeder at jeg og en samarbeids-partner ble uvenner over en økonomisituasjon, hvor han skyldte meg en halv million kroner. Og da jeg ber om penga mine, stenger han selskapet sitt slik at jeg ikke får pengene mine. Og da sier jeg at…jammen da kan jeg ikke gjøre PR for Bleeder. Det går bare ikke.- Hva synes han om det?- I begynnelsen synes han vel at det ikke var så farlig. Han hadde jo Mads Mikkelsen. Men Scan-box syntes der var en veldig uheldig situasjon, de ville jo at jeg skulle promotere filmen. Så da gikk han, pressesjefen og produsenten til Ekstra Bladet og sa at jeg var psykisk syk, og fikk psykiatrisk behandling. - Det var da Ekstra Bladet trykket saken om at det hadde klikka for deg?- Ja, de blåste det opp på forsiden. Et stort bilde av meg med en pistol i munnen. Kim Bodnia begår selvmord, liksom. Sånt finner jeg meg ikke i. - Du dro dem for retten og vant, men ting ble ikke bedre av den grunn.- Jeg promoterte jo I Kina Spiser De Hund rett etterpå så enhver kunne jo se at det ikke var hold i ryktene om at jeg var sinnssyk. Men episoden satte dype spor. Mange folk trodde likevel at det var sant. Men det var ikke det som gjorde at jeg ikke fikk job-ber. Det var mer en holdning om at ”han skal faen ikke komme her og tro at han kan saksøke oss”. Så da var det utrolig fett å kunne stikke til Norge og bli respektert som den kunstneren man er. - Hvordan er stemningen i Danmark i dag?- I dag er det gudskjelov, et avsluttet kapittel. I hvert fall noen steder.

DANSKEN MØTER DANSKENVi sendte Norges beste danske, Esben von Ullbæk Bundgaard-Jørgensen Selvig fra MTV-vinneren Yoga Fire, til å intervjue Danmarks beste danske, Tomme Tønner-aktuelle Kim Bodnia. Det ble som forventet mye snørr og tårer.teKst: EsBEn von ullBæk BundgAArd-JørgEnsEn sElvigfoto: sigvE AspElundfotoassistent: CHrisTiAn AAs

- Ja vel?- Enkelte har åpnet døra igjen. Spesielt yngre folk tar i mot meg med åpne armer. De driter i tingene som har skjedd. Deres innstilling er at det hadde ikke noe med oss å gjøre, vi vil ha deg fordi du er dyktig og fordi du selger billetter, og det er det det hele handler om for oss. Sånn når situasjonen har vært for meg hjemme i Danmark, og pressen gjør som de gjør, er det klart det er fantastisk at et land åpner dørene sine og ønsker velkommen. I Danmark sier jeg at Norge har vært min redning som skuespiller.- Hvordan hadde det gått uten Norge?- Da hadde jeg ikke jobbet som skuespiller de siste årene. Det var ingen roller, ingen ville ansette meg. Når du er svartelista, så er du svartelista.

- Og plutselig var du i Norge?- Det hadde ikke skjedd hvis det ikke var for Leon Bashir (manusforfatteren til Izzat). For fem/seks år siden, oppsøkte han meg i Danmark. Jeg tror han hadde lyst til kjenne litt på mystikken rundt man-nen som spilte Frank i Pusher, og finne ut av hvem Kim Bodnia egentlig var som privatperson. Men han hadde også en drøm. En drøm om å få spille sammen med meg i hans egen film. - Og hva overbeviste deg om at denne norske unggutten var noe du ville satse på?- Vi lo godt, jeg og kona da vi fikk Leon på døra. Han var bare 21, kunne alt og var verdensmester, men uten helt å være det. Men han hadde en energi og vil utrette noe med den energien som jeg hadde lyst til å være med på. Og det er det det handler om. Hvis energien ikke er der så er jeg ikke med. Men denne gutten ville virkelig få til noe.- Kult.- Han hadde visjoner, drømmer og en drivkraft som minnet meg om meg selv. Det viste seg jo at det var hold i det han snakket om. Jeg står jo her i dag, fem år etter, og har elsket å spille inn en film i Oslo, med Leon.- Det er den første filmen i sitt slag i Norge, Danskene har allerede laget en rekke. På hvil-ken måte vil du si at Tomme Tønner minner

om I Kina Spiser de Hund og Gamle Menn i Nye Biler?- Hvis man på noen måte skal kunne sammenligne Tomme Tønner med i Kina Spiser De Hund så har det jo noe å gjøre med at historien foregår i en kri-minell verden, hvor man samtidig også har det gøy, hvor humoren er en del av det. Hvor man kanskje ler av ting som man ville grått av i andre filmer.- Hvordan var det å jobbe med Leon, som tilhø-rer en helt ny generasjon filmskapere?- Nye generasjoner vil alltid være preget av det de har vokst opp med. Leons filmverden er preget av storfilmer og fargerike kunstverk fra Bollywood. Og det har selvfølgelig preget samarbeidet og resultatet. Nå har jeg akkurat vært i Bollywood og spilt inn en film selv, så jeg vet hva han snakker om. De får til ting som vi har tenkt at vi trenger minst 100 millioner til på budsjettet, skulle vi gjort det her i vesten. Men den nye generasjonen tør å skape den skjønnheten og elegansen med de midlene man har.- Hvordan har dere fått til det uten 100 mil-lioner?- Hehe. Alle har måtte bidra for at denne filmen skulle lykkes. Jeg har hatt med en del egne klær. Ikke at jeg var nødt til det. Jeg visste at Leon kunne skaffe dyre klær til meg, men hele poenget var jo at hver enkelt skulle bidra med sitt for at vi skulle få til dette her. Så derfor tok jeg kontakt med den største importøren av gangsterklær i Skandinavia, en marokkaner. Han fikk flydd inn siste skrik innen Amerikansk og asiatisk gangstermote til meg. Det er faktisk viktig at klærne er hva de skal utgi seg for å være. Det er som å sette seg inn i en bil som koster 2 millioner kroner. Det gir en helt annen følelse enn å sette seg inn i en bil som bare koster 500.000,- - Du har spilt mange roller med mildt sagt psy-kopatiske trekk. Alt fra Patrick Bateman i tea-teroppsetningen av American Psycho til Dan-sken i den nye norske filmen Tomme Tønner. På et tidspunkt var det mye snakk om at det var en rolle du også påtok overfor pressen?- Ja, det var noe jeg drev med helt i starten. Jeg synes det var spennende å komme med motspill til journalistene, til de utspillene de selv kom med. Journalisten ønsket jo at jeg skulle være han de hadde sett på filmen. - Du var psykopaten?- Ja, det var det de ville jeg skulle være, ikke sant.

”I Danmark sIer jeg at norge har vært mIn reDnIng som skue-spIller.”

48 / WWW.MASSIV.NO48 / WWW.MASSIV.NO

WWW.MASSIV.NO / 49

Kim bodnia

”polItIstasjonen Der jeg boDDe ble stengt etter at en gjeng haDDe pepret stasjonen meD automatvåpen. polItIet bare stakk, De sa Det Ikke var Deres problem.”

50 / WWW.MASSIV.NO

Journalistene elsket jo at jeg var i den rollen. Så da tenkte jeg bare at hvis det er det dere vil ha, så er det hva dere skal få. - Hva var det de fikk?- Mange journalister oppførte seg ganske idiotisk, og spurte hånlig om jeg trodde jeg var psykopat. Jeg forsøkte å takle det humoristisk ved å dra en Patrick Bateman på dem. Under et intervju med en Københavnjournalist droppet jeg å svare på spørsmålene. Det gjorde Patrick aldri. Jeg gjorde som han og svarte på noe helt annet. Jeg snakket om politikk, som jo var interessant nok, og så hadde jeg leid en limousin, og satt og drakk morsmelk-serstatning i stedet for champagne, så ba jeg om å bli kjørt til nasjonalbanken så jeg uten tillatelse kunne skrive ”her lukkes alt håb ude” med blod. Det samme som American Psycho starter med. - Hvordan gikk det?- Jeg tenkte at det var ganske intelligent og under-holdende påfunn. Men han ble bare dritsur. Han kalte meg vanvittig og snobbete, og satte ut masse rykter og ødela hele artikkelen. Det kunne blitt en fantastisk artikkel, bilder av meg som Bateman som skriver med blod på nasjonalbanken.Det var vilt fett, gutt. - Men hva er rykter og hva er sannhet? I for-bindelse med Pusher gikk det rykter om at du vanket i harde miljøer da du forberedte deg til rollen. Det var til og med snakk om at du på et tidspunkt meglet mellom HA og Bandidos. Stemmer det? - Det med HA og Bandidos har egentlig ikke noe med Pusher å gjøre. Filmen, altså.- Men du ble kjent med miljøer og folk fra den mer brutale delen av Københavns underver-den?- Vi bygget opp Pusher baser på en teori jeg kom på da jeg gikk og snekra hjemme. Og da jeg bare hadde 14 dager til å forberede meg til rollen tenkte jeg vi kunne teste ut den teorien her.- Hadde du bare 14 dager?- Ja, eller jeg hadde sagt nei til rollen først, og så kom de 14 dager før oppstart og sa de ikke var fornøyd med den skuespilleren de hadde valgt, og nå lurte de på om jeg hadde lyst likevel, og da var det jo lett å få trumfa igjennom ideer.- Ja, og hva gikk ideen ut på? - Altså, først og fremst så ville jeg jobbe med de andre skuespillerne på en bestemt måte, mange av dem var jo ikke skuespillere. Så det jeg gjorde, var at jeg tok for meg en skuespiller av gangen. Vi begynte med en middag på byen, sammen med regissøren og fotografen. Etter en times tid ble de bedt om å dra. - Hvorfor ba du regissøren og fotografen om å dra?- For at jeg skulle få muligheten til å henge med skuespilleren alene. For det handler jo om å bli kjent med hverandre. Man kan bare bruke seg selv som skuespiller, og hvis man ikke er utdannet til det og tør å gjøre det, så må man lære det. Det kan man bare gjøre ved å være sammen en stund. Det er noe man må vise. Noen ganger skjedde det tidlig på kvelden andre ganger sent eller tidlig om morgenen. Øyeblikket hvor jeg kunne si at nå er

du der, sånn du har det nå, med den ærligheten du snakker til meg nå. Jeg ser du er tilstede her og nå, uten noen fasade. Sånn skal du være foran kamera, og det vil jeg minne deg på når vi er i gang.- Pusher ble jo som kjent en stor suksess, så man kan vel si at du lykkes med metoden din?- Det tok lang tid å komme dit med mennesker jeg aldri hadde møtt før og som kom fra et helt annet univers. I løpet av den perioden ble vi godt kjent med hverandre og hverandres verdener. Det er jo klart at jeg fikk et innblikk i deres verden og deres tankereise. Og når dagen kom hvor vi skulle begynne å filme så visste jeg hva som tente den enkelte. Så da var det jo lett for meg å gå inn og si, ' jeg må minne deg på noe', husker du det vi snak-ket om, husker du den følelsen, og det og det, og så plutselig var den der, og så var det bare å hente kameraet. Større hemmelighet er det ikke.

- Så du ble altså ganske godt kjent med en del typer fra Københavns underverden?- Det er klart at det ga noen bånd i mellom meg og København, fordi filmen foregikk i København, så det ga selvfølgelig et kjempeinnblikk i Københavns liv. Da jeg forberedte meg til rollen som Patrick Bateman ble jeg kjent med jappeverdenen der de store penga blir laga. Så jeg har etter hvert blitt kjent med mange forskjellige lag av Københavns hierarki. - Men hva med HA og Bandidos?- Det har uvirkelig nok foregått en krig i Køben-havns gater, mellom Bandidos og Hells Angels. I perioder har min verden handlet om at ingen er verre eller bedre enn andre, og jeg har derfor latt alle mulige slags folk komme innpå meg. Og det gjelder alle religioner og det gjelder alle meninger om hva det enn skal være. Men jeg kjenner meg ikke igjen i å ha deltatt i noen forhandlinger mellom Bandidos og Hells Angels. Det kan jeg ikke nikke til gjenkjennende til. - Men det er kanskje ikke så rart at sånne rykter oppstår når du jobber så tett med mennesker fra det miljøet?- Nei, og jeg har heller aldri hatt noe problem med det. Et hvert menneske som i en krigstid snakker med de handler om, vil for utenforstående kunne fremstå som en person som blander seg, støtter eller deltar. Men i bunn og grunn er jeg bare en bor-ger. Som vil ha fred uansett hva. Min nysgjerrighet i forhold til det som foregår er så stor at jeg aldri har sett meg selv som en alliansetype, men hvis jeg har muligheten har jeg ikke noe i mot å være der det foregår, og hvis jeg vil, si hva jeg mener.- Føler du noe ansvar overfor de menneskene du eksponerer på film?

- Følelsesmessig har jeg kun hatt ett ansvar og det er for meg selv. Jeg bodde i Københavns gater og jeg har barn der, og jeg skjønte ikke hvorfor man ikke bare kunne bo i gata si og føle seg trygg. Jeg ville ikke akseptere at det var maskingeværskyting i gatene, mot uskyldige mennesker. Gudskjelov kan man si, at når HA og Bandidos har fest, eller krig, så er det mot hverandre, og ikke mot oss borgere. - Hva tenker du om situasjonen i København nå?- Det som skjer akkurat nå, er at det går ut over oss borgerne, og det aksepterer jeg ikke. Politistasjonen der jeg bodde ble stengt etter at en gjeng hadde pepret stasjonen med automatvå-pen. Politiet bare stakk, de sa det ikke var deres problem. Og jeg bodde der. Det var min gate. Og jeg er ikke typen som gidder å sloss for gata mi i København. Familien min er viktigere enn den gata. Så er det problemer så flytter vi. Man kan ikke eie jorda på den måten, jorden eies av alle. Hvis det er så mange idioter der som mener de skal ha så mye makt over denne gaten, så vil jeg faen meg håpe de har respekt overfor de menneskene som bor der. Og det hadde de altså ikke, og heller ikke ovenfor meg, så jeg måtte flytte. Jeg kunne selvfølgelig også ha valgt å bli, men så visste jeg også at jeg var en av dem som måtte kjempe. Enten ved å ha gått politikerveien som sannsynligvis ikke hadde løst noe nå, ellers så hadde jeg stått nede i gata klar til motangrep. Enten er du kriger eller så er du med til forhandlingsbordet.- Men du slår hvis det gjelder? - Nei, det gjør jeg ikke, det er også det jeg sier, jeg er ikke den type kriger. Jeg flyttet ned til Falster og bygget meg et hus i stedet.- Ut på landet?- Ja, og bodde der nede i fem år sammen med kona. I dag bor jeg i skogen, i Østerkøb. Men det jeg så som et stort ansvar var ovenfor meg selv, det å bo i gatene i København. Og jeg hadde ikke noe ønske om å bo i en by der det ble skutt løs til høyre eller venstre. Det var der ansvaret lå.- Ok. Du har vært med på dansk films enorme opptur de siste 15 årene. Ting begynner å skje i Norge nå. Hva kjennetegner dem som har det som skal til for å lykkes? - Mot. Utrolig mot til å bruke seg selv, utrolig mot til å la noen kikke inn i deg og så vise det. Fordi det er det det hele handler om. En hver kunstner må gi av seg selv. Hvis man ikke gjør det så har man en ganske begrenset levetid. Hvis folk liker den ytre rammen, så er jo det fint nok. Men hvis man betrakter det som en kunstart, så vil de jo gjerne ha deg. Hele deg. Og det er jo kanskje derfor jeg har stukket av i noen år. Nettopp fordi jeg har fått de huggene jeg har fått. Så har jeg kanskje løyet ovenfor meg selv, og sagt ’sånn er jeg’. Det har vært noen ting jeg ikke har turt å fortelle. Men jeg håper motet vender tilbake i meg, som kunstner. Jeg vil være og snakke rett fra levra uten å skulle bli satt i bås. For det er jo faktisk det det handler om å være kunstner, å ytre det man brenner for. Men har man brent fingrene et par ganger og blitt misforstått, kan man lett miste motet.- Men følte du deg ensom i Danmark?

”Det fInnes Ingen anDre steDer I ver-Den hvor man har nachspIel som har Det I norge. Ingen steDer. Det eksIsterer Ikke.”

WWW.MASSIV.NO / 51

- Jeg har egentlig aldri følt meg virkelig ensom, for jeg har alltid hatt sterke og nære venner og familie. Så på den måten føler man seg jo aldri ensom. Men man føler seg jo ensom i en verden hvor man blir misforstått. Det har aldri vært min mening, eller min drøm eller håp, at jeg skulle bli misforstått. Jeg ser jo at jeg har lagt opp til det selv med mye av det jeg har gjort, og det har da vært gøy, men også vært en hard pris. Det har kostet.- Fortell om rollen du spiller i Tomme Tønner.- Nei, det vil jeg ikke. For rollen handler jo om karakteren jeg spiller og ikke om Kim. Og hvis jeg forteller deg om den rollen jeg spiller så vil du bare sitte og tenke på det når du ser filmen. Men det jeg kan si er at jeg har gjort hjemmeleksa mi. Jeg har forberedt meg godt. Jeg trekker på min erfaring som skuespiller. Jeg har gledet meg til å vise hva jeg kan innenfor denne sjangeren. Jeg håper også at man ser at jeg i denne filmen prøver noe jeg ikke har gjort før. At jeg prøver å hvile litt mer i verden. Fordi det er noe jeg har erfaring med. Så håper jeg virkelig at det smitter. Og at eksplosjonene sitter som de skal. At nerven er der og kjærligheten er der og morsomhetene. Sånn at det ikke ender opp med å bli en parodi, men at man er til stede som den man egentlig er. Jeg så litt av den i klippen i dag, og den har duft av noe riktig.- Hva for en duft er det? - Det er en good feeling, feel good. - Jammen så skål på det! Hvordan var det å spille med Zlatko igjen?- Det har vært bra. I Pusher så spiller vi jo ikke mot hverandre, vi spiller sammen. Som når vi sitter i bilen og han forteller at han vurderer å åpne en butikk. Scenen viser vennskapet mellom de som lever i den verdenen. Uansett hvor mange du har drept, så er det fortsatt et barn inni deg. Sånne situasjoner hadde vi lyst til å utvikle mer i denne filmen. - Dere hadde snakket om å gjøre det?- Vi hadde snakket om det, men vi visste jo ikke om vi fikk lov til det. Og da var det jo fantastisk at Leon ga oss mulighet til det.- Blander du deg ofte?- Jeg er jo nødt til å gjøre det. Det kan jo gå til begge veier. Jeg er jo ikke den typen eller kunstner som har rett. Men hvis man brenner for noe så må man jo forsøke å overtale den andre. Og hvis den andre har bedre argumenter, så vinner han.- Har du tapt noen diskusjoner i forbindelse med Tomme Tønner?- Ja, det var et ord jeg ikke skjønte. Jeg har virke-lig store vanskeligheter med å gjøre ting jeg ikke forstår. Leon ville at jeg skulle si langkassetraktor. Det er det ingenting som heter på dansk. Dette må være norsk humor så jeg kunne ikke nekte. Jeg endte med å legge replikken. Men jeg sørget bare for å gjøre den så ubrukelig at de kom til å klippe den bort. Haha.- Blir du behandlet annerledes på sett i Norge fordi du er Kim Bodnia?- Nei, det virker ikke sånn. Man skal behandle folk skikkelig. Det er likegyldig om det er meg eller noen annen det er snakk om. Man skal ha respekt for alle arbeidere, ikke bare de man synes yter noe

fantastisk. I en arbeidsprosess som denne er det viktig at alle tar vare på hverandre. Men en ting er klart, behandler du meg dårlig, det skal man ikke gjøre med noen, da får du deg en på huet.- Jeg er ved å få gult vann i øynene... - Så gå ut og tiss.- Ah. Da var jeg tilbake.- Hva er ditt forhold til døden?- Det morsomme er jo at det eneste jeg fikk ut av min danskundervisning når jeg var liten, det var at jeg analyserte alt over til at det handlet om døden, og det var et meget stort emne. Når vi skulle gå inn å analysere de danske forfatterne, så synes jeg egentlig alltid at det handlet om en eller annen form for snakk omkring død, og forfatterens for-hold til det. Det synes jeg smittet av i noveller og historier, og så selvfølgelig hva det sender videre ned i grenene av følelsesregisteret, til kjærlighet, til angst og til forhold av situasjoner og sånt noe, men man kunne alltid få det til å henge sammen med et uforløst forhold som forfatteren hadde eller en ens kamerater hadde, og nettopp fordi du snak-ker om døden, så er det så rart å høre at du har en historie å fortelle om, uten en eller annen form for rød tråd i.

- Skal vi sette oss i hjørnet? - Ja.- Hva med en øl? - Ja, la oss få en øl.- Jeg har snakket med en av skuespillerne fra Tomme Tønner som fikk oppleve en av dine etter hvert så velkjente eksplosjoner i en av scenene. Han ble ikke redd - han ble skrekkslagen.- Det er klart det er jo noen dager, hvor jeg kjenner har levd meg så mye inn i rollen at hvis noe har gått meg litt i mot så har jeg blitt litt i overkant voldsom i kjeften. Og hvor jeg i ettertid kanskje tenker at jeg nok ville ha angrepet det litt annerledes hvis det var Kim Bodnia som skulle formidlet det videre. Men heldigvis er jeg sammen med folk som kjenner meg og som vet hvordan jeg jobber. - Men det er kun i rollen du har disse eksplo-sjonene? - Jeg er ikke sånn privat. Da ville jeg aldri ha kunnet skapt noe. Du må jo lære å fokusere på målet, og målet er jo at det skal i kameraet, og ingen andre steder. Det er det jeg har trent på. Det er klart at på settet må varme opp og tre inn i rollen, og da kan jeg ikke bare slå den bryteren av og på som jeg vil og har lyst til. - Hvordan har du forberedt deg til rollen som Dansken? - Denne rollen har jeg jo forberedt over mange år. Jeg har jo visst at jeg skulle gjøre denne rollen siden Leon besøkte meg i København. Det er klart at jeg bruker utviklingen av hvordan jeg tenker i rollen her, og det var også det jeg kom opp med i karakteren. At han er nytenkende for meg å spille, han er den jeg er nå.

- Hvem er du nå? - I filmen? - Ja? - Ja, men det vil jeg helst ikke fortelle om, for det er jo min hemmelighet, ikke sant? En del av karak-terens hemmelighet i filmen. Hvis jeg forteller det nå, så vil det ødelegge en del av opplevelsen av det jeg har laget. Også fordi den ikke blir fortalt direkte i filmen. Man må oppleve det selv. - Jeg har snakket med noen som har sagt at de godt kan være litt redde for deg når du går inn i en rolle, fordi du er så overbevisende og det kan være utrolig kraftfullt. - Ja, det er jo klart, man må være enormt målrettet og fokusert på det man mener og det man vil. Det er jo akkurat som en stor fotballstjerne, som skal score mål. Du må være enormt fokusert på det det handler om, og ikke så mye annet. Det er klart det påvirker min måte å være på. Men jeg mister aldri besinnelsen. Det er ikke sånn at jeg blir redd for at jeg skal slå ned noen, eller drepe noen. Det er nok mer det at når man er så fokusert så kan det skremme folk. Altså at du er så målrettet. - Altså er det fokus eller målrettet? - Ja, altså, det er jo fokus, det er jo desidert en

tilstedeværelse, som krever at hvis du får lov til at være i dette rommet med ditt fokus, da må du også vite hva det handler om, og hvis det handler om våpen og om narko, og om liv og død, ja, da er det det stemningen er. Hvis du ikke tåler å være i det rommet, da må du jaggu heller gå, da er det ikke her du skal være.- Jeg skjønner at Norge på mange måter var en redning for karrieren din, men du får jo til-bud fra andre land også. Hvorfor velger du å komme tilbake hit?- Jeg liker menneskene. Man får fort venner her. Og så er det en veldig spesiell ting her oppe. Jeg har snakket med både brasilianere og albanere som jo er utpregede festmennesker, men det finnes ingen andre steder i verden hvor man har nachspiel som har det i Norge. Ingen steder. Det eksisterer ikke. Her i Norge er det fullstendig likegyldig hvem du er. Det er en fantastisk opplevelse å bare stå ute på gata og bli invitert hjem til noen på nachspiel.- Takk for det! Hvorfor selger ikke norsk film i Danmark?- Det er for sent å si det der, for norsk film har slått gjennom. Norsk film selger ikke i Danmark fordi de på en eller annen måte har laget en ekstremt dårlig businessplan for Danmark. Jeg ser ingen grunn til at norske spillefilmer ikke skulle gjøre det like bra der. Det blir spennende å se hvordan alle de nye norske filmene, inkludert Tomme Tønner, gjør det i Danmark. - Skål for det!- Og skål for en øl til. Nå drikker vi litt sammen.

”men en tIng er klart, behanDler Du meg DårlIg, Det skal man Ikke gjøre meD noen, Da får Du Deg en på huet.”

52 / WWW.MASSIV.NO

We off er a large variety of fully furnished apartments in desirable locations in Oslo for short –or longtime rent. Our aim is to give you half the price of a hotel! We off er apartments from NOK 590,-

Experience winter in Oslo

Your home away from home

From 1 room to 8 rooms apartments 10 diff erent central locations Internet and Cabel TV included! Fresh bed linen and towels are delivered every weekRent from 3 days

Oslo Apartments AS, PB 160 Skøyen 0212 Oslo,Tel: 22 51 02 50 Fax : 22 51 02 59

info@osloapartments.nowww.osloapartments.no

Oslo_apartments_215x290.indd 1 02-12-09 13:51:29

reportage / trond gisKe

- La oss gå rett på sak. Norge har rundt 2800 milliarder kroner i Oljefondet. Det er estimert at det kaster av seg 2-3 milliarder i honorar til de som forvalter pengene, selskaper som ikke en gang har kontor i Norge. I Norge har vi sånn sett fått en ny ressurs utover olje, skog, mine-raler og fisk, nemlig kapital. Burde man ikke tenke langsiktig og bygge opp et forvaltnings-miljø her hjemme slik at om noen tiår så kom-mer rike mennesker, firma og land til Norge

for at vi skal forvalte pengene fordi vi har bygd opp et ledende forvaltningsmiljø? Eller er dette en umulighet fordi sosialdemokratiet ikke har mage til at noen av forvalterne vil tjene 50-60 millioner kroner i året på å forvalte statens og skattebetalernes penger?– Vi diskuterer veldig mye hvor mye oljepenger vi skal bruke og hvor mye vi skal spare i Oljefondet hvert år. Det er jo enestående at et folk som er blitt rike så fort, har vært villig til å spare så mye. Det

imponerer i utlandet at vi greier å la være å bruke det opp. Men vi burde ikke bare diskutere hvor mye vi skal spare, men også bruke mer tid på å disku-tere hvordan vi skal forvalte formuen. Vi har store verdier. Norge eier et sted mellom 1 og 2 prosent av verdens aksjeverdier. Det er viktig at disse verdi-ene forvaltes på en best mulig måte.- Ok. Tilbake til spørsmålet. Om noen tiår vil vi altså ha masse penger, men ingen olje. Hvorfor bruker vi ikke den unike muligheten som olje-

Trond Giske (43) er for lengst på plass som Norges nye næringsminister. Til hans første større intervju om jobben hentet vi inn en av næringslivets veteraner, investoren Jon Erik Brøndmo (45). Det ble ganske så interessant.teKst: Jon Erik BrøndMofoto: riCHArd EriksEn

MØTE MED VIRKLIGHETEN

54 / WWW.MASSIV.NO54 / WWW.MASSIV.NO

fondet gir oss til å bygge en nasjonal forvalt-ningsindustri? Er grunnen at sosialdemokratiet ikke ville taklet de høye lønningene?– Nei, måten vi har organisert det på er valgt fordi vi tror det gir den beste verdiutviklingen av formuen vår.- Argumentet for at ligningsattestene skulle legges ut som offentlig informasjon på net-tet ble i sin tid angitt å være stimulans til den offentlige debatten omkring fordelingspoli-

tikken i dette landet. Burde vi offentliggjøre lønningene til de gutta i utlandet som forvalter Norges formue, Oljefondet, for å stimulere til en debatt omkring hvilke arbeidsplasser dette kunne skapt i Norge? – Det hadde ikke vært meg i mot at lønningene var kjent, men jeg er ikke sikker på om det ville gitt den debatten du håper på.- Kunne man fått til et slikt forvaltningsmiljø i Norge?

– Det er en veldig interessant tanke. Nå sitter det jo faktisk nordmenn også i New York og jobber med dette. Det er bra om dette også styrker norsk kompetanse. Nå må jeg få legge til at dette strengt tatt er Finansdepartementets ansvarsområde. - Men som næringsminister har du jo litt ansvar for koordineringsarbeid. Og det å sette bort forvaltningen av en av våre viktigste ressur-ser til amerikanere, blir ikke det som å betale islendinger og spanjoler for å fiske all fisken i

JoN ERIK BRØNDMo (45) Investor og gründer. Var i 13 år Petter Stordalens venn og forretningspartner i oppbyggingen av kjøpesenterkjeden Steen & Strøm og Choice Hotels Scandinavia hvor han også var styremedlem og finansdirek-tør. Investerer i flere bransjer, og er blant annet styreformann i 2634 Forlag. Liden-skaplig opptatt av politikk, alpint og musikk. Tror miljøet kan reddes, men kun hvis noen tjener penger på redningsaksjonen.

WWW.MASSIV.NO / 55

trond gisKe

”Den norske snIllheten må for eksempel Ikke forveksles meD Det å være naIve overfor

Internasjonale krImInelle mIljøer.”

56 / WWW.MASSIV.NO

Nordsjøen?– Det er en interessant problemstilling, og ja, det ville vært veldig bra om oljeformuen også styrker den norske forvaltningskompetansen og skaper lønnsomme gode arbeidsplasser.- I forbindelse med foredlingen av oljen har vi bygget mange relaterte næringer innen off-shore som vi tjener gode penger på. Det er da jeg tenker at jeg håper vi hadde greid å få til noe av det samme med all kapitalen vi har mellom hendene etter å ha konvertert fisk og olje til penger. – Det er et godt poeng. La oss tenke på råvaren fisk. Vi har vært god på å fiske fisk, men også på å lage strukturene som har videreforedlet, solgt og markedsført fisk. Jeg var senest i går i Tromsø og møtte et firma som lager Omega 3 og andre produkter med stor suksess. Vannkraft har vi vært gode på. Vi var blant annet blant de første i ver-den med egen kraftbørs, noe som skapte en stor merverdi. Det er en spennende tanke å tenke på forvaltningskapital som en ny ressurs for Norge. Vi har fått veldig mye kapital som skal ivaretas. Med stor kompetanse kan vi kanskje tiltrekke oss annen kapital også.- Hva skal Norge leve av om 10, 20 og 50 år? Det du som politiker kan regulere for framti-den er bransjen. Det er opp til dere om Norge kan bli ledende på kapitalforvaltning slik som Sveits, London og New York.– Ja, får vi til en forvaltningsklynge vil vi dra forde-ler av det. Det vil også kunne gi oss lettere tilgang til risikokapital til andre prosjekter i Norge.- Og det vil også slå positivt ut for reiselivet.– Dette blir fort også noe som setter Norge på kar-tet. Og vi kan sette noen retningslinjer for hvordan det skal håndteres. Oljefondets retningslinjer er allerede en eksportvare til fond i andre land.- Det finnes jo kompetente folk på forvaltning i Norge. I Stavanger i hvert fall. – Ja, og skulle vi gjort dette måtte vi aldri leflet med kvalitetskravene til forvalterne. Vi må være trygge på at forvaltningen av pengene blir like god, ellers ville det blitt noen fryktelig dyre arbeids-plasser. - Enig. Men hadde Norge tålt de høye lønnin-gene?– En god ting med Norge er den forholdsvis jevne inntektskurven mellom folk på gulvet og folk i ledelsen. Vi er ikke lavest på fagarbeiderlønnin-gen, men på ingeniørlønninger og topplønninger er vi ofte lavere på grunn av vår flate lønnsstruk-tur. Den nye sjefen for Statkraft får 3,9 millioner, mens den nye sjefen for svenskenes Vattenfall AB tjener 15 millioner. Selv tjener jeg cirka en million kroner, og jeg tror jeg og mine regjeringskolleger jobber like mye og blir like grundig evaluert som

bedriftsledere. Det er mange kvaliteter ved å bo i Norge. Blant annet at de aller rikeste stort sett kan gå trygt på gata, at vi har gode, trygge nabolag. Det er en viktig faktor i den norske modellen. Men skal vi være konkurransedyktige med verden, må vi holde igjen prisveksten og lønnsveksten. Det må også skje på ledernivå. Per i dag er fagbevegelsen innstilt på omstilling og helhetsansvar. De verste opsjons- og lønnseksemplene slår beina under den velvilligheten. Da har vi et virkelig problem. Samfunnsøkonomisk spiller det liten rolle med topplønningene. Men om de fører til at det øde-legger muligheten for en ansvarlig lønnsutvikling, har vi et problem.- Spørsmålet er om vi er på vei til å bli et slikt samfunn uansett, og om det er noe man kan stanse.– Jeg er enig med Aslak Nore i at vi ikke må bli for naive. Den norske snillheten må for eksempel ikke forveksles med det å være naive overfor interna-sjonale kriminelle miljøer.- Det er mye som tyder på at vi har vært det en stund.– Det kan godt være. Vi som setter pris på trygg-heten i det norske samfunnet må sørge for å ta vare på den og være tøffe i kampen mot krimina-litet. På samme måte må vi som er tilhengere av den norske fellesskolen være de tøffeste til å sette krav til kvaliteten i skolen. Vi har nok opp gjennom tiden forsvart for mye. Enhver kritikk kan ikke opp-fattes som et angrep på samfunnsmodellen. Tvert imot, kritikken er den eneste måten vi kan forbedre oss på. Hvis vi er konstruktive og forholder oss til samfunnsforandringene med åpne øyne og handler deretter, tror jeg støtten til den norske samfunns-modellen fortsatt vil være stor. - Hva tenker du om at stadig flere jobber i sta-ten og stadig færre i det private næringsliv?– Sysselsettingen vil nok dreie enda mer i retning offentlig sektor. Vi trenger mye arbeidskraft for å opprettholde tjenestetilbudet til en stadig vok-sende gruppe eldre. Når vi selv blir gamle, vil vi ha helt andre krav enn våre foreldre og definitivt mye høyere krav enn våre besteforeldre. Så her vil det trengs mer folk. Men samtidig ser vi heldigvis at vi klarer å produsere mer i privat sektor med færre folk. Produktivitetsveksten har vært stor. Alumini-umsverk får nye teknologi som øker produksjonen, men som krever mindre arbeidskraft. Nettbank, automatisering og selvbetjening erstatter manuell arbeidskraft. Telefonnettet er et godt eksempel. Hadde vi fortsatt hatt koblingssentraler, måtte de fleste nordmenn jobbet med å koble samtaler med dagens telefonbruk. Områder som varehandel vil oppleve mye av det samme som bankene. Men når det kommer til omsorg, er det begrenset hvor mye en kan ta ut i effektivisering. Det vil alltid ta en viss

tid å stelle en pleietrengende. Der er det vanskelig å oppnå store arbeidsbesparelser uten at det går ut over kvaliteten.- Over til noe annet. Har du noen gang hørt om ledende industrielt land som ikke har en velutviklet infrastruktur med gode bilveier? Synes du det norske veinettet er på nivå med landet vi er og ønsker å være?– Nei, derfor øker vi investeringene i vei og jern-bane kraftig. Jeg tror det er en klok plassering av noe av formuen vår. Og det bidrar til å gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig.- I 2008 utgjorde olje- og gassinntektene 53 %. I statsbudsjettet for 2010 utgjør samlede olje- og gassinntekter 37 % av de norske inn-tektene. Det vil si at uten oljeinntektene ville vi i 2010 gått 153 milliarder i underskudd - altså 16 % prosent av statsbudsjettet i underskudd. På samme tid har overskuddet på statsbud-sjettet, oljen inkludert, gått fra 507 milliarder til 172 milliarder. Dette er voldsomme forand-ringer på kort tid. Hvordan skal man snu denne spiralen hvor statens utgifter stadig blir større og statens inntekter stadig blir mindre?– Vi er på et underskudd som er 40-50 milliar-der høyere enn handlingsregelen i 2010, og det er jo ikke et nivå vi skal være på. For mye bruk av penger vil ødelegge muligheten for norsk industri til å konkurrere. Det er alltid lett å øke forbruket, utfordringen er å få det ned igjen når konjunktu-rene går oppover igjen.- Og helseutgiftene svulmer opp.– Vi har doblet helseutgiftene hvert tiår de siste 40 årene. Med samme utvikling vil helseutgiftene være på 200 milliarder i 2020. Slik kan det jo ikke fortsette. Det vil til slutt spise opp hele statsbud-sjettet. Greier vi ikke å flytte mer av helsebudsjet-tet over på forebygging, graver vi vår egen grav. La oss ta diabetes som eksempel. Noen av de som er rammet, vil bli alvorlig syke og trenge dialyse. Dette koster staten svært mye. Tusen pasienter alene er en milliard. Hadde vi brukt en milliard mer på å legge til rette for mer fysisk aktivitet, ville vi spart inn igjen de pengene utrolig fort. Hvis vi hadde hatt fastleger som enda bedre kunne veiledet pasien-tene slik at det forebygget sykdom, ville det vært en fantastisk innsparing. Framtida er at flere og flere kan helbredes, men at det vil koste samfun-net så mye at vi oftere må si nei. Dette dilemmaet vil komme i vår tid. - Det gruer jeg meg til. Du er både oppgå-ende og framoverlent. Men hvor mye får du gjennomført, hvor tungrodd er det politiske systemet?– Det er ofte to skritt fram og et skritt tilbake. En av mine største seire, men som samtidig ble et ned-erlag, skjedde da jeg høsten 2001 var utdannings-

”framtIDa er at flere og flere kan helbreDes, men at Det vIl koste samfunnet så mye at vI oftere må sI neI.

Dette DIlemmaet vIl komme I vår tID.”

WWW.MASSIV.NO / 57

trond gisKe

minister og ble enig med Utdanningsforbundet om at lærerne skulle ta på seg en time mer arbeid i uken og få 50.000 mer i lønn i året. Lærerne ble fornøyde, 10 års klaging forsvant som dugg for sola, samtidig som lærerne selv bidro til lønnsforhøyelsen ved å gå med på å undervise mer.- Hva skjedde?– Da det var gjennomført sto vi klare med tidenes kampanje for å få de flinkeste unge inn i skole-verket som lærere. Etter mitt syn finnes det ingen viktigere jobb. Men så ble det regjeringsskifte og høyresiden valgte konfrontasjon med lærerne, noe som ødela mye av de gode holdningene vi hadde oppnådd i lærerstanden. Vi hadde investert to mil-liarder og skapt en positiv stemning rundt læreryr-ket. Men plutselig var vi like langt igjen, med min-dre muligheter til å styrke rekrutteringen og få til løsninger som gjør bruken av lærere i skolen mer effektiv. Lønnsøkningen var en stor seier, men ble også en forspilt mulighet. - Hvis vi spoler fire år frem, hva har du fått til?– Det er for tidlig å si. Jeg har akkurat rundet fem uker i jobben. Det viktigste for meg er å lytte til de det angår, slik som deg. Jeg har mine ideer, men vil ikke konkludere før de er diskutert med sekto-ren. Jeg er mye ute i bedrifter og organisasjoner og diskuterer og lytter for å finne ut om idéene jeg har stemmer med terrenget. Men som en over-ordnet linje dreier det seg alltid om at hvis vi skal greie å opprettholde vår levestandard, må vi være høykompetente og effektive slik at vi kan forsvare prisen på produktene som igjen er grunnlaget for levestandarden vår. Vi kan jo aldri konkurrere med Kina eller andre lavkostland på pris på massepro-duksjon. Derfor må vi være teknologisk i front med produktene vi selger. - I lederen i denne utgaven skriver redaktør Rønningen at pelsdyrnæringen, som kontinu-erlig anklages for dyremishandling, har fått 3-4 år på å rydde opp eller legge ned. Ville det ikke være naturlig å gi biodrivstoffnæringen og Uniol en like lang omstillingsperiode, når de tross alt har investert store beløp på å eta-blere seriøse produksjonsbedrifter innen en fremtidsrettet næring?– Vi har hatt flere møter med Uniol for å bevare arbeidsplassene. Innovasjon Norge er inne, og i skrivende stund har jeg ikke gitt opp Uniol. Jeg har jobbet med klimaspørsmål i 20 år, lenge før filmen til Al Gore kom og satte saken øverst på dagsorden. Det finnes nesten ikke noe viktigere spørsmål. Vi må gjøre drastiske valg for å hindre de verste konsekvensene. Jeg er sterk tilhenger av å redde miljøet på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Og et generelt avgiftsfritak for biodiesel er veldig dyrt. Det finnes mange tiltak hvor man kan få mer miljø for pengene, tror jeg.- Der er vi uenige. – Det er liten tvil om at den saken er blitt dårlig

håndtert. Men jeg tror staten til syvende og sist ikke er en veldig god venturekapitalist eller skal gå inn i enkeltbedrifter. Derfor bør de ulike private initiativene konkurrere på like vilkår innen miljø-vennlige rammer hvor mest mulig miljøeffekt for pengene er målet. - Men mitt spørsmål handler først og fremst om forutsigbarhet fra statens side. Hvorfor får folk som torturerer dyr fem år på å skjerpe seg, mens miljøtiltak blir fratatt driftsgrunnlaget over natta. – For Uniol sin del, tror jeg ikke noen flere år ville vært avgjørende for investeringsbeslutningen de må ta.

- Da er vi igjen uenige og jeg kjenner godt til denne saken. Man kunne for eksempel sett på alternativ bruk. I Norge har vi et fyringsol-jeforbruk på en milliard liter, her er det en stor oppside ved bruk av biodrivstoff. Som du vet er biodrivstoff innenfor kretsløpet, mens Norge er en av verdens verstinger. Vi drar opp milliarder av liter av olje og tilfører enorme mengder CO2 som ikke tidligere var en del av kretsløpet. – Det er klart vi er nødt til å gjøre noe. Men jeg er en teknologioptimist. Obama investerer milliarder i ny energiteknologi, det er helt åpenbart at vi kom-mer til å komme i mål med løsninger. Spørsmålet er om det vil komme i tide. Men jeg føler det er en oppvåkning rundt miljøsaken. Alle skipsverft jeg er ute og besøker tenker på miljøvennlige løsninger om dagen, det er dit utviklingen går. Og det er først når de tunge, industrielle næringsmiljøene setter inn sine ressurser at vi finner løsningene. - Norge har investert mye penger i bevaring av regnskogen i Brasil, men på samme tid har vi fortsatt å tilføre verden mengder av CO2 ved oljeutvinning. Unaturlig CO2 som egentlig var lagret inne i jorden. Blir ikke vårt initiativ litt det samme som om Brasil hadde betalt den norske regjeringen for å ikke utvinne mer olje?– Jeg skjønner poenget ditt, men det er mange grunner til å bevare regnskog. Blant annet hensynet til artsmangfoldet. Uansett skal Norge ta ansva-ret for vårt utslipp av klimagasser, og sørge for de reduksjonene som er nødvendige.- Har ikke Norge et ekstra ansvar siden hele vår rikdom er bygd på noe som har skadet hele verden? Burde vi ikke sette alle kluter til for å bli en ledende kraft innen miljøkampen og

på samme tid legge grunnlaget for en indus-tri ledende innen miljøvennlighet og slik både vaske blodet av hendene og samtidig legge grunnlaget for hva denne nasjonen skal tjene penger på i framtiden.– Absolutt, derfor satser vi også mye, blant annet på å utvikle teknologi for CO2-fangst.- Tenker du at fordelingen mellom arbeidsdyk-tige, arbeidsledige, arbeidsuføre og trygdede er fornuftig?– Nei, økningen i sykefraværet og antall uføre er en stor bekymring. Det rammer enkeltmennesker og er dyrt for samfunnet. Her må arbeidstakerne, arbeidsgiverne og det offentlige samarbeide tett for å snu utviklingen.- Har Norge egentlig så liten arbeidsledighet? Hvis vi hadde satt i bås de som ikke jobber på samme måte som for eksempel Frankrike, ville vi ikke da vært alt annet enn ledende innen sysselsetting av befolkningen?– Nei, vi har en høy sysselsettingsandel, særlig blant kvinner. Og det spesielle i Norge er at vi klarer å kombinere det med høy fødselsrate.- I andre land er de flinke til, når de kommer til krisetider, å alliere seg med flinke folk. De hen-ter inn private næringslivsledere som Warner Buffet for å komme med råd. Hvorfor drar ikke norske politikerne med næringslivet på råd. I stedet for at politikerne er opptatt av å sette rike folk i gapestokken, burde man se hvordan man kan dra veksler på deres erfaringer og kunnskap. Kanskje kunne Rimi-Hagen vært politikernes Warner Buffet istedenfor en hog-gestabbe for billige politiske poeng. – Jeg mener at det offentlige kan bli bedre på lederutvikling. Lærere og helsearbeidere får ofte kritikk, men jeg oppfatter at de fleste gjør en stor innsats. Jeg mener at det er vi på toppen som må stilles til ansvar. Jeg tror for eksempel at staten ikke har hengt med på at samfunnet går bort fra hierarkiske lederstrukturer og at ledelse nå handler mer om å sette sammen folk med ulik spisskom-petanse. Tiden der den på toppen visste alt, er for lengst forbi. Nå handler det om å få folk til å fun-gere sammen, og å se systemene som en helhet.- Sant nok.– Jeg kommer til å lytte til næringslivet. Det var et forholdsvis berettiget oppslag i Finansavisen på at vi brukte fryktelig mye penger på konsulenter her i departementet. Og jeg tror vi kan bli proffere på hvordan vi kjøper inn disse tjenestene. Men bare så det er sagt, så oppfatter jeg Næringsdepartementet som et av de flinkeste departementene på organi-sasjons- og ledelsesutvikling. Vi rekrutterer mye fra næringslivet, og jeg opplever at departementene generelt ofte speiler og inspireres av virkeligheten de forholder seg til. - Det er kanskje problemet med NAV?– Hehe, jeg tror nok ikke det.

”uansett skal norge ta ansvaret for vårt utslIpp av klImagasser, og sørge for De reDuksjonene som er nøDvenDIge.”

”Det var et forholDsvIs berettIget oppslag I fInansavIsen på at vI brukte fryktelIg mye penger

på konsulenter her I Departementet.”

58 / WWW.MASSIV.NO

60 / WWW.MASSIV.NO

BEHIND-THE-ScENES RocKNew York har Chelsea Hotel og Los Angeles har rockeslottet Chateau Marmont. Da Norges eneste hotellrockestjerner Christian Ringnes og Petter Stordalen gikk sammen om å lansere Hotel Folketeateret i Oslo, sendte vi umiddelbart inn rockefotograf Sigve Aspelund for å dokumentere essensen av norske rockstars anno 2009 på Norges mest rocka hotell.teKst: MAgnus s. rønningEnfoto: sigvE AspElundfotoassistent: CHrisTiAn AAsstyList: sTEpHAn ulvund øiEn

WWW.MASSIV.NO / 61

SAMSAYA Navn: Samsaya (30)Hvem: Hele Norges indiske pop-vixenSivilstatus: Samboer med Norges hotteste fotograf i dobbel forstand.Dagjobb: Har hatt et par dagjobber som skue-spiller og programleder på siden, jeg kommer alltid tilbake til musikken. Sjanger: Pop music fused with Indian cabaret Hva skjer?: Lanserer Norges villeste liveshow på by:Larm i februar, med oppfølgeren til clubs-mashen ADHD og album til våren.

roCKestjerner

KL. 22.49. VORSPIEL. ROM 702 "OPERASJEFENS KONTOR" På HOTEL FOLKETEATERET.

62 / WWW.MASSIV.NO

JAN EGGUM

Navn: Jan EggumHvem: En av Norges største artister og en fjer-dedel av de originale Gitarkameratene (de uten gelé i håret).Alder: 58- Blir det flere barn? - Nei, dette bør vel holde.- Hva er ditt Mötley Crüe-øyeblikk, Eggum? - Det var da jeg forsov meg til en konsert klokka ni om kvelden. Jeg gikk på trynet på en fest i Sande-fjord.- På trynet?- Jeg drakk, etter sigende, tungt og lenge etter en konsert på den legendariske promenadekaféen i Sandefjord. Og det burde egentlig ikke vært noe problem, men det var ingen som fant meg sovende på hotellrommet før jeg selv våknet klokken 19 dagen etter. Da hadde arrangøren avlyst kon-serten. Den var i Horten ikke langt unna, så jeg kunne ha rukket den, men det ble masse styr om det i pressen. Det er vel 8-9 år siden. Og enda mer tragikomisk ble det da jeg året etter kom til Park Hotell og de hadde en drink som het Eggum. Det var en suspekt likør av akkurat den typen som jeg tydeligvis hadde drukket veldig mye av.- Gitarkameratene spyttet vel ikke akkurat i glasset i glansdagene heller?- Vi var som regel tidlig ferdig med showene og spiste middag sammen i ti-tiden på kvelden. Etter det var Øystein Sunde trøtt og Halvdan Sivertsen måtte ringe hjem, mens Eggum og Lillebjørn Nilsen gikk på byen. Det var fast takst det. Vi var under-lig nok verken trøtte eller hadde behov for å ringe hjem. Men vi var jo da også yngst.- Det må sies at dere trakk de lengste strå-ene i den gjengen. Du endte opp med en 23

år yngre dame du giftet deg med og Nilsen med en 26 år yngre dame, som det riktignok ble slutt med.- Det var ikke så tilfeldig, det. Det hadde nok litt med det at enkelte av oss aldri sluttet å se på damene. Men nå har jeg og Kaia vært lenge sammen. 13 år.- Kjæresten til George Michael sa en gang til en kompis av meg at et år blant popstjerner er som et hundeår, stemmer det?- Vel. Egentlig. Men i så fall har jeg vært sammen med en dame i 140 år før jeg møtte Kaia som jeg nå har rundt 90 år med. Haha. - Makan. Du er inne i ditt tredje liv?- Det kan du si. Det føles i hvert fall bra. - Kjenner du alderen?- Tja. Det var jo mer rock´n roll på 70-tallet. Jeg har regnet ut at jeg må ha vært på rundt 1500 nachspiel. I starten, da budsjettene var lave og salene glisne, bodde jeg hos arrangørene og da var man gjerne på nachspiel enten man ville eller ei. Visesang er virkelig ikke så urocka som folk vil ha det til. Og vi har en mye lengre karriere, i hvert fall hvis vi overser Rolling Stones, noe som riktig-nok ikke er så lett.- Tenker du at du har hatt dine beste år eller at du entrer de nå?- Jeg kan jo ikke tenke på sånt. Jeg tenker alltid at jeg skal komme opp med noen bra låter. Nylig var jeg i fantastiske Venezia en liten uke, der skrev jeg 1-2 låtutkast om dagen. Og i hvert fall 2-3 av de kan bli jævlig bra låter til neste plate. Det er helt vesentlig å vise for meg selv at jeg kan skrive bra SANGER innimellom. Sånn salgsmessig tok det femten år før jeg virkelig flyttet plater, men jeg føler at karrieren har stabilisert seg på et bra

nivå. Jeg trakk 4000 mennesker over tre kvelder i Bergen i februar. Det tror jeg ikke kunne skjedd på noe annet tidspunkt.- Hva er ambisjonene?- Jeg vil veldig gjerne fordele jobbingen litt mer. Kanskje rett og slett jobbe litt mer litterært, skrive for teater, skrive en bok eller lage ren instrumental-musikk. Jeg har et prinsipp - jeg kaster aldri noe. Jeg har funnet en genial maskin som overfører kassettopptak til pc, så jeg har fått tilgang til alle låtskissene mine fra 70-tallet og fram til nå. - Litt som Olav Thon, som aldri skal selge eien-dom han eier, uansett pris?- Ja. Jeg må kanskje passe på å kaste de dårligste skissene før jeg dør. Jeg vil jo nødig at alt skal bli utgitt, det har jo skjedd lignende ting med en rekke forfattere etter deres død. - Hvor mye har du irritert deg over Halleluja-gutta aka "De Nye Gitarkameratene"?- Lillebjørn har vært mest forbannet. Vi andre har vært irritert. Ikke på de guttene, men på pressen som ikke sluttet å omtale dem som "Gitarkame-ratene". Egentlig har jeg nå meldt meg ut av den diskusjonen. Likevel, la meg bare slå det fast, det finnes bare et band som faktisk heter "Gitarka-meratene". - Vil dere gjør comeback snart? Det er jo tyde-ligvis litt kake å hente.- Det kan godt hende. I høst hadde vi en hel øving for første gang på 15 år. Det gikk ganske bra. Det låt helt kurant, så du skal ikke se bort i fra at vi samler troppene og legger landet under oss igjen.- Kult! Når er det sannsynlig å se dere første gang?- Det kan jeg ikke si ennå, gutt.

”la meg bare slå Det fast, Det fInnes bare et banD som faktIsk heter

"gItarkameratene".”

WWW.MASSIV.NO / 63

roCKestjerner

KL. 00.51. INTERNE STRIDIGHETER. TRAPPEOPPGANGEN MELLOM SJETTE OG SYVENDE ETASJE På HOTEL FOLKETEATERET.

64 / WWW.MASSIV.NO64 / WWW.MASSIV.NO

Navn: Grand IslandHvem: Nils, Eirik, Jon Iver, Pål og EspenHva: Rockeband fortapt i kjærlighet og forført av det uoppnåelige. Tilbakelente fakkelbærere av det skitne sør og det urba-ne nord. Alltid på søken. Alltid. Alder: Cirka 30Sivilstatus: To ben og en arm er smidd i kjærlighetens lenker, mens hodet og en arm fortsatt speider håpefullt inn i hori-sonten. Sjanger: Sørstats-indieHva skjer?: Albumet 'Songs from Östra Knoll 1:22' slippes 25.januar med tilhø-rende release på Parkteateret 30.januar

GRAND ISLAND

WWW.MASSIV.NO / 65

Navn: Torgny Amdam (35)Hvem: Soloartist under navnet Torgny, kommer med debutalbumet i mars/april.Sivilstatus: Samboer.Sjanger: Elektronisk og akustisk møtes i et melodisk, men herjet, landskap.Hva skjer?: Sjekk den første rånete sin-gelen/videoen til Torgnys debutalbum på torgnymusic.com.

ToRGNY AMDAM

roCKestjerner

KL 03.32. NESTEN ALENE HJEMME. ROM 707 "KINOSUITEN" På HOTEL FOLKETEATERET.

66 / WWW.MASSIV.NO66 / WWW.MASSIV.NO

WWW.MASSIV.NO / 67

KL. 05.04. NACHSPIEL. LOUNGEN På HOTEL FOLKETEATERET.

VINNI / ANDERS / MARIANN

roCKestjerner

”før måtte jeg snakke om knark for å få oppmerksomhet og å selge skIver, nå snakker jeg om å ta avstanD fra knark for å oppnå Det samme.”

Navn: Øyvind "Vinni" Sauvik (33) Hvem: Rocka rapper i Paperboys med nyoppdaget folkelighet fra Korslaget.Sivilstatus: Lykkelig gift og far til Leonel.- Hva er ditt Mötley Crüe-øyeblikk?- Det har vært et par av dem. Det er noen ganger det er greit med blackout. Det har vært så mye fokus på det streite, ålreite og snille i det siste at jeg har fortrengt det gamle livet. Det er litt kleint å være så ålreit og folkelig. Man blir jo streit og folke-lig fordi man må, og ikke fordi man vil. Når man er i kjelleren, så er det mange som ønsker en positiv forandring velkommen. Jeg var en av dem, men det er jo kjedelig. Det er jo kulere å være Mötley Crüe enn Kelly Family.- Trives du med det nye og friske livet?- Det er sinnssykt givende, gir meg en bredde og

en dybde ingenting tidligere kan måle seg med. Men er man inne klokken 18 hver dag, begynner det å klø i drikkehånda. Det er jo en grunn til at man ble musiker og vil være på veien med musi-kere. Det er fett og givende. Og man har vært med på alt, det er ikke noe som ikke er gjort. Jeg har ikke noen uoppfylte drømmer igjen, i hvert fall ikke noen viktige.- Var det mye groupies før gifteringen kom på?- Ja. Og det er jeg ferdig med.- Kjente du deg igjen i Mötley Crüe-biografien "The Dirt"?- Det er klart. Men man har jo ikke dratt på like mye, mest fordi man ikke hadde de samme bud-sjettene som de hadde.- Haha!

- Det er jo fakta det. Men jeg kjenner meg igjen i det livet og den mørke driven de har. Det er et veldig tankeløst liv å være fulltidsartist, så det er klart at man blir rastløs. Og da får man det ikke mer moro enn det man gjør selv. Det er digg å være dust. Det er en deilig frihet. Men jeg er jo veldig fornøyd med at huslån og telefon er betalt, men det er jo takket være kona. Samtidig, jeg har jo henne takket være meg selv. Det er digg å slippe 300.000 kroner i baksmell på skatten. Det er digg å være en produktiv del av samfunnet. Men vi får se. Jeg skjønner i hvert fall folk som treffer veggen 50 år gamle, det er jo fordi de ikke har vært fulle nok, ikke fått nok damer. Da trenger de cabriolet og ung dame. Jeg burde ikke få det behovet. Vi får se.- Er du en god far?

68 / WWW.MASSIV.NO68 / WWW.MASSIV.NO

Navn: Mariann Thomassen (30).Hvem: Surferosaprinsesse med mye energi og snowboardtalent. Låtskriver, vokalist og DJ.Sivilstatus: Fortapt i snowboardesset Daniel Franck (34). Dagjobb: Moteparadiset Freudian Kicks i Oslo.Sjanger: Fashionforward vokalist.Hva skjer?: Låtskriver under MGP 2010 med låta "Don´t Stop", pluss andre musikal-ske prosjekt vi snart skal få høre om.

Navn: Anders Møller (38)Hvem: Overarbeidet plateprodusent og perkusjonist som spiller med alle de kuleste bandene i byen.Sivilstatus: Samboer og far til Vincent på ett årDagjobb: Pusler litt i studio.Sjanger: PsychodelicaHva skjer?: Det jobbes alltid med én eller flere skiver, men nå gleder jeg meg til å se disse albumene ferdige på nyåret: Kitchie Kitchie Ki Me O., Label, André Holstad og Mats Engen. Og selvfølgelig spille inn nytt Paperboys-album.

VINNI / ANDERS / MARIANN

- Ja, det tror jeg. Vi har et godt forhold, Han er glad i faren sin. Det er ikke noe poeng for meg å lære sønnen min at jeg har svarene, for det har jeg ofte ikke. Jeg prøver å bruke tid på å anerkjenne ham som en egen person.- Og han er to år?- Men alle som har kids vet at de har en personlig-het fra de er født. Jeg tror han instinktivt vet bedre enn meg noen ganger. Jeg tror det er en fordel som far å vite at man ikke er Guds gave til men-nesket. Og du vet, når jeg kommer til kort, leser jeg bare litt Jesper Juul (profilert dansk familie-terapeut og forfatter, journ.anm). Boka hans, "Det kompetente barn" ligger på bordet hjemme.- Har barnet forandret livet ditt på noen over-raskende måter?- Det er jo en sånn ny frykt. Det er ikke fylleangst

eller nerver for deg selv. Mer en lammende frykt. At du tenker at ”nå sovna han jaggu fort han lille, har han daua eller svima av?”. Bekymringsfaktoren er på et helt annet nivå, jeg vet ikke om jeg noen gang vil bli komfortabel med det.- Er du lykkelig?- Ja, til tider er jeg da det.- Hvordan føles det å selge ut på Korslaget-nivå for en gammel rapper?- Det er litt med skrekkblandet fryd. Underhold-ningsbransjen er et stort horehus. Den har alltid vært det. Dette er bare en ny måte å hore på for meg. Jeg er litt mer folkelig. Samtidig er det litt lettere for meg å hore slik nå. Før måtte jeg snakke om knark for å få oppmerksomhet og selge skiver, nå snakker jeg om å ta avstand fra knark for å oppnå det samme.

- Haha!- Jeg er et velvillig ludder, jeg. Men da jeg så promo for Korslaget så tenkte jeg at jeg hadde meldt meg på Grand Prix. At jeg var rappens Alexander Rybak...hehe. Med alderen er man tryggere på seg selv, jeg har ikke så mye å bevise lenger. For seks-syv år siden måtte jeg ha vært pøbel i det showet, dukket opp full og sånn. Nå trenger jeg ikke det. - Og forholdet til pressen?- Akersgata-avisene og TV2 og NRK går ofte mye rundt grøten. Da er det mye streitere med Se og Hør. De sier det rett ut: "Kjenner du noen som har dødd av kreft?". De spiller med åpne kort: "Vil du ha noe spenn?" eller: "Har du og kona vært i Abu Dhabi, skal vi ikke ta en tur?". Da kan man bestem-me selv hvor mye sjelen sin er verdt. Jeg tror folk flest hadde vært imponert over hvor billig den går.

WWW.MASSIV.NO / 69

Navn: Lise Karlsnes (30) Hvem: Rockedronning kjent fra Briskeby.Sivilstatus: Forlovet med den svenske artisten Tingsek som hun møtte sammen med Timbuktu i Barcelona på en eventjobb. De skal gifte seg en gang.- Hva er ditt Motley Crüe-øyeblikk.- Hmmm. Må være noe fra turnébussen. Jo, da jeg våknet opp etter en sen natt på turnébussen i Tyskland. Jeg kom ut i bandbussen og så noen gutter ivrig opptatt med å se hvor mange mynter de kunne få inn under forhuden. Nei, jeg er ikke sikker på hvem som vant. Det var med Briskeby, ja. Mer sier jeg heller ikke. - Ble du imponert over den vinnende spare-grisen?- Ha, du jeg tror jeg ble så forfjamset at jeg gikk rett tilbake i seng, letting boys be boys.- Si meg, er det mye mannlige groupies? - Nei, Ikke så mye, i hvert fall ikke hva jeg har fått med meg.- Hva med dop?- Nei, ikke så mye av det heller. Briskeby var et veldig hardtarbeidende og proft band. Det var ikke så mye slækking og utagerende festing. Men vi var ikke helt bedehusbarn heller, altså.

- Er du tørst?- Det var et rart spørsmål. Men jo, tja, Ganske…litt over gjennomsnittet kanskje? - Er det noe du angrer på?- Nei, jeg angrer ikke på noe, Men det er en del jeg ikke husker. Og det uten dop, altså. De første årene årene med Briskeby står for meg som en utydelig rekke begivenheter. Om noen en dag fin-ner det interessant nok å skive en bio om Briskeby, skal det bli gøy å lese.- Hvor lenge kan man holde på som artist? - Til det ikke er kult lenger. Til jeg blir for gåen i knærne til å holde ut stilletthælene.- Har du en back-up-plan? - Jeg skulle jo bli designer, men nei, jeg har ikke lyst til å tenke slik. Jeg vil kjøre på uten å tenke på noen plan b akkurat nå.- Hvordan har du holdt deg i live de siste årene?- Det har gått med et ramaskrik. Jeg hadde en lang karrière med Briskeby og fikk lagt meg opp litt penger, men nå er det på høy tid å starte ver-diskapningen igjen. - Har du noen uvenner?- Ikke som jeg veit om. Det er sikkert folk jeg ikke liker og omvendt, men det er jo bortkastet energi.- Snakker du om de eks-Hallelujah-jentekolle-

gaene dine - Marion Ravn, Tone Damli Aaberge og Mira Craig?- Ingen kommentar. - Kom igjen, da!- Du kan lese nok mellom linjene i det svaret der.- Vil man få se denne konstellasjonen igjen?- Ikke som jeg veit. De er fine damer, men de skal få holde på med sitt. - Men hva skjedde egentlig? Tone Damli Aaber-ges manager sa til VG "Tone har planer som gjør at det passer dårlig å skulle være «gitar-venninne»". Din manager sa "Lise Karlsnes har ikke jobbet med disse jentene før, og skal heller ikke gjøre det senere." Mens Mira Craig gjorde det klart på Twitter at "ok misforstått, et show på en event ikke en gruppe!!!".- Det der er storm i et vannglass. Og jeg kan ikke stå inne for hva alle andre sier.- Ok, ok. Er du lykkelig?- Ja. Akkurat nå er jeg veldig, veldig glad. Det høres nesten litt klamt ut. Det er fint når ting går litt lett. Når man har vært på andre siden og hatt noen mørke stunder, setter man pris på sånt.- Snakker du om morgenstunder-kompisen Jack Daniels?- Du, jeg har aldri vært av den reparerende typen.

LISE KARLSNES”jeg kom ut I banDbussen og så noen gutter IvrIg opptatt meD å se hvor mange mynter

De kunne få Inn unDer forhuDen.”

roCKestjerner

KL. 13.19. ANKOMSTEN. INNGANGEN TIL FOLK RESTAURANT & BAR På HOTEL FOLKETEATERET.

70 / WWW.MASSIV.NO70 / WWW.MASSIV.NO

WWW.MASSIV.NO / 71

Navn: Pål "OnklP" Tøien (25)Hvem: Halvparten av Jaa9 & OnklP, en av Norges bestselgende, hardest festende og mest røykfylte rapduoer.Sivilstatus: Samboer på fjerde året med en svensk arbeidsinnvandrer som sparker fra.- Det er stadig små oppslag om deg. Om vek-tere som har vært harde med deg eller nach-spiel du har vært harde mot.- Uff, det der. Jeg blir flau på et vis. Jeg tenker på familien min og sånt når det skjer, for det er jo jævlig unødvendige ting. Jeg mener at jeg og Jaa9 har fått til en del kule ting som kunne fortjent mer spalteplass enn de greiene der. Men jeg er prag-matisk i forhold til det, det betyr jo bare at folk er interessert på godt og vondt. Men jeg er ikke den som synes all reklame er god reklame. - Hender det du kunne tenkt deg en tilværelse hvor du ikke var en kjent rapper?- Det er plagsomt, men det er ikke så jævla ille liksom. Men det er kjipt å ikke kunne drite seg ut som en vanlig person. At man ikke bare kan dukke

unna et par dager og så er alt glemt. - Savner du Christer Falck?- Nei, egentlig ikke. Det var aldri noe problem å være på selskapet hans, men jeg går ikke rundt og savner ham. Det er veldig greit å være på Sony.- Det var en fint innslag med deg på Lydverket hvor du sa at du ikke trodde på Gud, men på Bjørn Eidsvåg.- Han sier mye smart. Folk burde høre mer på det han sier, eller, det han twitrer i hvert fall.- Hvordan oppdaget du ham?- Jeg har ikke noe spesielt forhold til ham egentlig. Men han virker som en jævlig ålreit fyr. Det hender vi sender noen meldinger frem og tilbake på Twit-ter. Det er kult at han er på nett med ungdommen. Det står det respekt av som gammel ringrev. Han skrev at han satt og hørte på Kid Cudi seint en natt denne uka. Fett, så vet man det liksom. - Har du en plan b?- Jeg har ikke det egentlig. Jeg har noen idéer. Men jeg er hypp på å rappe så lenge det går. Sam-tidig er jeg ikke hypp på å ende i pianobaren på

danske-båten som en musikalsk variant av Charter-Svein. Men jeg har tenkt på utdannelse. Journalist, kanskje? Haha. Innen tv eller radio, i hvert fall. Et eller annet innenfor bransjen. Eller få realisert sko-sjappa mi, det hadde vært noe.- Når får vi se deg som rapperen i "Korslaget" på TV2?- Vi takket akkurat nei. Vi var i flere møter, men Jaa9 og jeg kom frem til at det ikke var tiden for det. Takket nei. Jeg skjønner jo at det kan være jævlig gunstig rent salgsmessig å være med, men samtidig er det ikke nå vi skal pimpe oss ut på slike ting. Vi prøver å overleve på hederlig vis først. - Finnes det virkelig noen som ikke er sellout lenger?- Man må jo være sellout for å overleve hvis man bare skal jobbe med musikk. Vi har vært gjennom hele den bitre indierapp-greia, men når man blir eldre så er det litt vanskelig å holde motivasjonen oppe. Vi synes det er fett å ha signert med Sony, så får man plutselig drikke litt sjampis. Man må hore hele tida, slik at man får penger til å leve av

oNKLP

KL. 16.37. REHAB. ROM 703 "BRUDESUITEN" På HOTEL FOLKETEATERET.

”samtIDIg er jeg Ikke hypp på å enDe I pIano-baren på Danskebåten som en musIkalsk

varIant av charter-sveIn.”

roCKestjerner

72 / WWW.MASSIV.NO72 / WWW.MASSIV.NO

musikken. Du hører god forskjell på folk som job-ber deltid og fulltid med musikk. - Føler du deg ofte misforstått?- Folk vil gjerne at jeg skal være klovnen. Men det er samma for meg det, for da kan jeg overraske andre veien. Folk kan tro jeg er dum til de møter meg, det driter jeg egentlig i. Man skal ikke tro alt man leser. - Har du en favorittforfatter?- Charles Bukowski. Men John Fante er jævlig fet. Jeg prøver å lese mye rart, er glad i biografier. Kult med de gamle rockerne, som Motorhead og Mötley Crüe. Men det går stort sett i de samme greiene: De slår gjennom og begynner med heroin. - Aha. Ok. Hvor var vi?- Vi snakket om forfattere. Jack Kerouac liker jeg godt, særlig "Big Sur" og "On The Road" gikk ned på høykant da jeg var kid. Beat-gutta er populære hjemme hos meg. Jeg gidder ikke å være fancy på det. Det er mange som skal pynte seg i parken med bøkene sine. - Er du rapper eller rockestjerne?

- Jeg er rapper. Men jeg synes at når man har muligheten, så må man dra på litt. Når man er på hotell og de hiver øl og penger og mat etter deg. Det digger jeg, men jeg har lært at det kan slå feil ut også. Jeg er blitt flinkere til å finne balansen i det siste. - Jøss. Har du vokst opp litt?- Det er vel ikke til å unngå, men jeg er vel ikke på et nivå som er så mye å skryte av.- Hmm. Har tanken om å bli far slått deg?- Det tenker jeg ikke så mye på, nei. Det hadde ikke vært noe hyggelig for kidden akkurat nå, tror jeg. - Tenker du at du skal være rapper de neste ti åra?- Jeg har bygd fundament og fanbase så lenge at jeg gjerne vil benytte sjansen til å rappe så lenge jeg kan være relevant for fansen. Men jeg vil ikke bli en gammel mann som nekter å gi seg heller. Likevel - jeg har satset alt siden jeg var ung og burde sikkert hatt en back-up, men du vet at i det sekundet man tenker at det finnes en plan b er man

i realiteten historie. Jeg prøver å snappe opp alt jeg kan underveis og ser hva jeg sitter igjen med. Jeg tror jeg skulle greid det meste av jobber innenfor musikkbransjen. På et plateselskap eller noe, det tror jeg ikke er så vanskelig. Eller snakke på radio.- Har du uvenner?- Jeg har ingen uvenner, men noen er ikke venner med meg. Men jeg her bestemt meg for å grave ned alle stridsøkser og se fremover. Det var jo en god stund jeg ikke digget deg noe særlig heller, men jeg er for gammel for det der. For lite konstruktivt er det også.- Hva er ambisjonene?- Jeg føler vi fortsatt bare er i startgropa. Vi kan fortsatt spille inn bedre skiver og lage bedre show. Jeg er 25 år og har gitt ut syv skiver eller noe sånt. Du har ikke hørt en dritt enda.- Og du får det til å gå rundt økonomisk?- Jeg er ikke så jævla dyr i drift, men så innmari glamorøst er ikke dette rockestjernelivet. Men fett er det. Sender du meg den whiskeyflaska, kan vi ikke bare henge her litt?

WWW.MASSIV.NO / 73

Navn: Anna Katarina Tomine Malmquist Harket (16)Hvem: Datteren til Camilla Malmquist Harket og Morten Harket - og kjent fra musikalen Annie.- Hva er ambisjonene?- Ha konserter, lage masse bra musikk og kunne leve av det. Og jeg kunne godt tenkt meg å gå litt over til film også.- Hvem er idolene?- Jeg er helt frelst av Lily Allen. Hun har de mest random, men seriøse tekstene jeg har hørt, og melodiene hennes er utrolig sjarmerende. Hun inspirerer meg veldig. Paul Rudd er helt klart mitt skuespilleridol. Synd han er oppi 40-årene, litt for gammel for meg. - Litt…?- Jeg får vel gå for en yngre versjon av ham, og det må nok bli Adam Sandberg. Han er også helt sykt morsom. Jeg har også hatt en liten crush på Kaulitz-tvillingene fordi de er så painfully beautiful, i hvert fall Bill, og det skal jeg nok si til dem etter konserten de skal ha i Spektrum i 2010! Jeg er også fan av musikken til Taylor Swift, hun har veldig gode tekster og er helt utrolig søt.- Hva er det beste med å stå på en scene?

- Når jeg står på en scene og ser alle ansiktene som følger med på bare meg, får jeg et utrolig kick og vil aldri gå av! Det er helt klart der jeg trives best.- Skal du bli filmstjerne eller rockestjerne?- Ja takk begge deler. Jeg går for musikken nå, men jeg har alltid hatt lyst til å spille i film.- Hvem er størst av Bruce Springsteen og Robert de Niro?- Det går jo ikke an å sammenligne, de er jo rå begge to! Digger musikken til Bruce Springsteen og filmene til Robert De Niro. Han er utrolig læt-tis! - Skremmer det deg når Britney raker av seg håret?- Når hun shaver leggene, armene og ''tisselissen'' gjør det ingenting, men når hun begynner å shave hodet blir jeg litt bekymret. Men herregud, det er ikke rart hun klikka litt da, hun hadde tusen kame-raer i ansiktet og folk dømte alt hun gjorde. Jeg synes synd på henne og håper virkelig hun har det bedre nå. Har alltid vært stor fan av Britney.- Miley Cyrus eller Zac Efron?- Hmm…Zac er digg han, men jeg liker den litt mer rocka typen og Miley har inspirert meg veldig. Hun

var helt sikkert "datteren til Billy Ray Cyrus" og ikke bare Miley Cyrus helt frem til serien hennes tok av, og det er det jeg vil. Jeg vil at folk skal si Tomine og ikke datteren til Morten. Så jeg må nok velge Miley her.- Hva skjer med deg og broren til Miley Cyrus?- Haha, der skjer det nok dessverre ingenting du..- Kom igjen 'a!- Nei, altså, jeg møtte Metro Station på VG-lista i år, og jeg snakket litt med Trace. Så skrev han til meg på Twitter etterpå at det var hyggelig å møtes og at vi sikkert sees når de kommer tilbake, men mer enn det har ikke skjedd. Må nok skuffe der. Men jeg kan si så mye som at det var noen kjempesnille, helt vanlige gutter. Jeg liker forresten veldig godt tatoveringene til Trace.- Har du noen norske idol?- Ja, det må nok bli papsen det! - Hør hør!- Eller a-ha, liksom. Jeg digger de og de har vist at man kan klare det selvom man kommer fra lille Norge.- Er det noe ved artistlivet som skremmer deg?- Det er vel alt dopet man hører om som skremmer meg mest. Men jeg er sterk vet du. Klarer å holde

ToMINE”pappa har testIkler,

Det har Ikke jeg.”

roCKestjerner

KL. 19.43. ALENE HJEMME. ROM 702 "OPERASJEFENS KONTOR" På HOTEL FOLKETEATERET.

74 / WWW.MASSIV.NO

meg unna det.- Vet du hvem Mötley Crüe er?- Jeg digger dem! Jeg fikk en original turné- t-skjorte av stefaren min for lenge siden, så da begynte jeg å høre på dem da. Jeg pleier å få band t-skjorter som jeg river og fikser litt på, de bruker jeg masse.- Kunne du tenkt deg å vært ferdig med vide-regående og kastet deg ut i artistkarrièren allerede nå?- Det har nok streifet mitt sinn, men jeg gjør ikke det før jeg er helt sikker på at det er en fremtid i det. Uansett er jeg i hvert fall sikker på at det er dette jeg vil.- Er det vanskelig å holde fokus på skolen?- Veldig! Spesielt når jeg må være borte så mye på grunn av jobbreiser, studiojobbing sent på kveldene og sånne greier.- Hva var morsomst av rollen i Annie og turneen med VGs sommerturnéband Fixx?- Annie var det første jeg gjorde som var ordent-lig stort og jeg lærte så utrolig mye av det. Jeg jobbet med fantastiske skuespillere (Elsa Lystad, Marianne Krogness og Morten Rudå), og jeg fikk et veldig nært forhold til hunden Chrizta som spilte

Sandy. Sommerturnéen med Fixx var kjempemor-som, om ikke akkurat den musikken jeg vil lage, men jeg fikk noen gode venner og en bra erfaring. Det er jo sånn jeg ble venn med Pernille Øiestad som var med i X-Factor i år.- Hvordan føles det å skrive autografer?- Det er litt rart og jeg skjønner jo ikke hvorfor noen vil ha den, men det er veldig søtt og jeg blir jo glad. Det viser at de bryr seg om det jeg gjør.- Hvem er din største fan?- Det er nok mamma det.- Blir du starstruck i blant?- Jeg trodde jeg aldri kunne bli det siden jeg er vant til at mange er sånn med pappa, og det synes jeg er veldig rart, men jeg ble nok litt spent da jeg fikk vite at jeg skulle være med Jonas Brothers i London. De var så snille og jordnære og kom bort dagen etter og ga meg klem og greier. Der har du noen som virkelig har beina på jorda.- VG skriver du skal være med i Grand Prix, noe du ikke vil snakke om, men kunne du teoretisk sett vært interessert i noe sånt?- De skriver det, ja? MGP er en kjempefin ting, finnes ikke noe negativt ved det, så det kunne jeg nok.

- Og hvis du, fortsatt teoretisk sett, deltok i Grand Prix, kunne du tenkt deg til suksessen til Rybak?- Alexander har jo kjempesuksess og det hadde nok blitt litt mye hvis jeg hadde blitt så kjent så fort, men man skal jo aldri klage hvis det blir sånn.- Vokser man litt fortere opp når man er i ram-pelyset?- Det gjør man helt sikkert. Du må jo klare å snakke for deg, passe på hva du sier og stå på scenen foran mange tusen, så man vokser nok fortere opp ja.- Føler du deg som datteren til en rockestjer-ne?- Vet ikke, føler du deg som bestemoren til en snekker?- Eh. Nei. Hva er ditt forhold til spelt?- Skjønner dere synes det er veldig morsomt å snakke om dette, du, men jeg sier bare yummy.- Hva er faren din sitt forhold til Grand Prix?- Er ikke med ham nå, så det vet jeg ikke, du.- Hvem kan nå de høyeste tonene av deg og paps?- Pappa har testikler, det har ikke jeg.

WWW.MASSIV.NO / 75

MoRTEN ABEL ”reven blIr holDt fast av én mann I nakken og halen, mens en annen fører Inn én elektroDe I

enDetarmen og én I munnen.”

Navn: Morten Abel (47)Hvem: Musiker, levemann, asskicker og ommø-blerer.Sivilstatus: Familiemann- Hva er ditt Mötley Crüe-øyeblikk?- Kjenner ikke så godt til Mötley Crüe, men tror ennå ikke jeg har vært i nærheten av et?- Er du en god far?- Det kreves mye tid til å være en slik, men god nok.- Du har engasjert deg i kampen mot pelsopp-drett.- Fordi jeg føler det på kroppen.- Men hva tenker du om folk som sier at det finnes urett mot mennesker som er mye vik-tigere?- Det ene utelukker vel ikke det andre? Er det slik at en større urett rettferdiggjør en mindre urett? Norge er snart et av de siste landene i Europa som

tillater pelsoppdrett. Ekstra absurd blir det når man vet at den norske staten også subsidierer dyremis-bruket med rundt 50 millioner kroner i året. - Men det finnes vel også mer omfattende dyremisbruk, hva med industrielt husdyr-hold?- Som sagt. At man er imot pelsoppdrett, betyr ikke at man er imot annen misbruk av dyr eller mennesker. Dyreplaging er jeg imot uansett form og omfang.- Ok. Men er det ikke sånn at hvis disse pels-dyrene var blitt misbrukt, ville de ikke da fått stygg pels? Er ikke fin pels et tegn på et dyr som trives?- Rettet avl og intensiv fôring gjør at dyrene har fin pels, selv om de vantrives. Det er helt ufaglig å tro at høy ytelse hos dyr har sammenheng med velferd. Tvert i mot går ytelsen lett utover velferden.- Javel. Men er det ikke uansett slik at pelsdyr

er domisticated. Altså at de er av en avl som har blitt vant til bur og derfor ikke kan sam-menlignes med ville dyr?- Alle dyr har medfødte atferdsbehov som trenger utløp. Derfor savner de aktivitet og bevegelse, selv om de aldri har opplevd det. Rev og mink er hel-ler ikke domestisert på samme måte som vanlige husdyr, og dette kan sees fysisk ved å studere hjernen deres. Mens dyr som hund og ku har vært holdt i menneskelig eie i mange tusen år, har rev og mink bare vært holdt fanget i litt over hundre år. Derfor er ikke hjernen til mink og rev endret og tilpasset til mennesker, slik som for eksempel hundehjernen. Det er mulig å avle rev tammere, men en sideeffekt av avlen er at revene blir veldig like hunder, både i utseendet og gemyttet. Domes-tiserte rever klynker etter menneskelig kontakt, får flekkete pels og andre ting. Det er ikke mulig å avle vekk aktivitetsbehov og andre naturlige atferds-

roCKestjerner

KL 21.26. KONSERTEN. ROCKEFELLER MUSIC HALL.

76 / WWW.MASSIV.NO

behov, så dyrene vil fortsatt lide i bur. Spørsmålet blir da om slike tamme "hunde-rever" er etisk mer akseptable å holde i bur. Jeg tviler på at opinionen vil synes det.- Hvordan foregår egentlig pelsdyroppdrett?- Mødrene føder om våren. Samme år blir valpene drept og flådd. Og mødrene blir gjort drektige på nytt.- Er ikke pelsnæringen viktig for distriktene?- Ikke nå lenger. I løpet av de siste ti årene er antall pelsfarmer halvert. I 2007 var det bare 457 farmer igjen i landet, og de fleste drives på deltid.- Hvis pelsdyroppdrettet avvikles i Norge, vil det ikke da bare blomstre opp i andre land?- Tvert imot. Norsk pelsbransje markedsfører seg aktivt i Østen. Avvikles næringen i Norge, vil vi ikke lenger bidra til å øke etterspørselen. Dessuten må noen land gå foran, og Norge bør følge etter Sverige, Danmark og andre europeiske land som

allerede er i gang med å avvikle pelsdyroppdrett helt eller delvis.- Når vi dretter opp dyr til kjøtt, hvorfor ikke også til pels?- Pelsbruk har ikke lenger noen samfunnsmes-sig betydning. Dyr som sau og storfe er dessuten flokkdyr som kan ha god velferd i fangenskap hvis de får godt stell og mulighet til å beite ute.- Er ikke norsk pels mer etisk enn pels fra andre land og er det ikke sånn sett bedre å ha en pelsdyrnæring i Norge?- Pelsdyroppdrettet drives på lignende måte over hele verden: Dyrene sperres inne i små bur. Det er bare marginale forskjeller på driften, og det er ikke grunnlag for å påstå at norske dyr har det mye bedre enn pelsdyr i andre land.- Hvordan blir mink og rev drept?- Minken blir satt inn i et gasskammer og gasset i hjel med CO2. Reven blir holdt fast av én mann

i nakken og halen, mens en annen fører inn én elektrode i endetarmen og én i munnen. Deretter settes strømmen på. EFTAs overvåkningskomité har rettet sterk kritikk mot avlivingsmetodene og manglende kontroll.- Er mink og rev ville dyr?- Ja, de har bare vært holdt i fangenskap i litt over 100 år, og er ikke genetisk temmet på samme måte som for eksempel kuer og hunder.- Støtter du også ulovlige aksjoner hvor pels-dyr blir sluppet ut av burene?- Nei, det å slippe dyr ut av burene er misforstått, og noe jeg ikke er fan av.- Hvem var egentlig the Birmingham Ho? Svar ærlig.- Et resultat av min fantasi.

WWW.MASSIV.NO / 77

Modeller-gone-utelivsbaroner Tore Frisholm (27) og Jama Awaleh (30) står sammen med eks-hockeyproff-gone-tatoveringslegende-slash-rockstar Sverre Goldenheim (27) bak

Barbeint, Norges heiteste nattklubb. Her er deres favorittdrink denne jula.teKst: MAgnus s. rønningEn foto: riCHArd EriksEn

HJEMME HoS THE ZooLANDERS

BARBEINTLiten stilfull cocktailbar, lounge og intim-klubb med internasjonal standard. Et skred-dersydd konsept for de kresne. Barbeint er en liten stilfull cocktailbar, lounge og intim nattklubb på Solli plass i Oslo. Musikk fra internasjonale DJer. Pent antrukket klientell. Mye ståing på bordet. Noe champagne-spruting må påregnes. Drøm deg forbi køen på www.barbeint-oslo.no, eller prøv lykken torsdag til lørdag på Henrik Ibsens gate 60A, 0255 Oslo.

"Baileys er ekstremt undervurdert. Hjemme hos meg er det ikke jul før jeg får en Espresso Martini i godstolen.Tradisjonelt sett er Baileys stort sett blitt brukt sammen med kaffe, men Martini-varianten er et godt alternativ til et glass vin eller en drink.Tore Frisholm, Barbeint

78 / WWW.MASSIV.NO

barbeints baileys espresso martini4 cl Baileys2 cl Smirnoff vodka1 shot espresso eller 4 cl sterk kaffeIsbiter

Shakes med is i en shaker og siles i et Martini-glass, deretter shakes fløte til den nesten blir krem og helles forsiktig over slik at det blir et "lokk" på drinken.

Fun fact: Det ble solgt 783 785 flasker Baileys i Norge i fjor. Norge har det fjerde høyeste konsumet per kapita på verdens-basis. Og Barbeint-gutta er ikke alene, 39% av norske menn drikker Baileys.Kilder: Wikipedia

Se den den syke tatoveringen Jama og Tore ler av på MASSIV.no (OBS: 18-års aldersgrense).

WWW.MASSIV.NO / 79

Endelig tar Hank von Helvete og hans omstridte manager og livvakt Trygve Haug bladet fra munnen. I sitt mest åpenhjertige intervju noensinne forteller de om miraklene de har utført fra scenen på Det Norske Teateret, overgrepene de har blitt utsatt for i psykiatrien og de mektige fiendene de må forsvare seg mot.

teKst: JonAs ForsAng foto: sigvE AspElund fotoassistent: CHrisTiAn AAs

"JEG HADDE IKKE SLUTTA MED SEx&DRUGS foR NoE MINDRE ENN å REDDE VERDEN"/ HANK VoN HELVETE

HANS-ERIK DYVIK HUSBY A.K.A. HANK VoN HELVETE. (37)Frontfigur og vokalist i Turboneger, spiller for tiden Jesus i «Jesus Christ Superstar» på Det Norske Teater. President i «Oslo Peace Program» og kommisjonær i «CCHR». Gnos-tisk kristen, gift og har ett barn.

HanK Von HeLVete

80 / WWW.MASSIV.NO

- Medisinindustrien har hatt motstandere lenge, forskjellen er bare at denne gangen er det føkkings Jesus som kommer og kødder med dem. - Du ser på deg selv som Jesus?- Du må være klar over at teatersjefen på Det Nor-ske Teater, hvor jeg spiller hovedrollen som Jesus, har fått henvendelser fra folk som sier: ”Jeg gikk inn på Jesus Christ Superstar som human-etiker og ateist, og ble liggende våken hele natta fordi Jesus med Hans Eriks øyne var der hele tiden. Jeg har vært ateist helt til nå, men nå tror jeg”!- Føler du det selv, når du står på scena?- Jeg opplever at de underligste fenomener oppstår i salen. Ting som bare kan beskrives som mirakler.- Fortell!- Jeg opplever folk kommer for å få seg en vinsnurr og en fet kveld på byen, men så går de rett hjem og leser Bibelen, og sprer det! Jeg opplever folk komme til meg og si at det har gjort dem rusfrie.- Er det sant? Det er jo helt vilt!- Det skjer i alle aldersgrupper. Jeg møter 90 år gamle damer som elsker rock. Fordi Jesus er så rocka og kul. Folk som sier at de alltid har sett på Jesus som en pudding, men nå med magan og alt, så ble han drittøff!- Du føler at publikum ser Jesus når de ser deg?- De ser Jesus, og så ser de mitt liv. Så kobler de det. Og så ser de de andre mekanismene rundt, og så ser de sitt eget liv, og så til slutt ser de Gud. - Hank von Helvete og Trygve Haug, det har blåst litt rundt dere det siste året. Og det har vært mye diskusjoner og spekulasjoner rundt hva dere egentlig holder på med. Hva er det dere egentlig holder på med?- Det vi ønsker med Oslo Peace Program er å få Norge ut av Afghanistan, og gjenoppbygge en bro av diplomati basert på menneskerettigheter, reli-giøs forståelse og aksept for den tredje verden. Da hovedsaklig den muslimske verden. Der har Norge gode tradisjoner med Osloavtalen i 1993, med Johan Jørgen Holst og Terje Røed Larsen. Mennesker som vi begge to verdsetter, fordi de var nordmenn og har gått foran og gjort en god jobb. Det bygger seg jo for tida opp et ganske stort moment rundt Oslo som internasjonal fredsby. Og det er jo det vi tar på alvor. Men potensialet til Oslo som fredsby, det har spora av.- Hvordan har det spora av?- Feil folk får fredsprisen! Fredsforhandlinger og fredsavtaler som gjøres her blir ikke gjennomført. Norge er en krigførende nasjon selv, en NATO-na-sjon som deltar i en krigføring i et annet land. Og i praksis gis derfor fredsprisen til en av vår allierte. Og vi observerer jo at motivene for denne krigen er løgn.- Javel?- Det er et lite, men ekstremt kraftig mindretall som styrer mediedebatten, og som bruker store energier på å skjule sine egentlige krigsmotiver. Det at Afg-hanistan er verdens største opiumsprodusent, og at en av verdens viktigste oljeledninger ligger der, det får det ikke lov til å handle om! Haha. For da vil folk se at broren til presidenten i Afghanistan satt i fengsel i USA for heroinsmugling, da ville man se at Norge er en stilltiende partner i å beskytte og pro-

dusere opiumsfelter der ute. Det som er sannheten er at NATO-styrkene passivt beskytter heroinpro-duksjonen, og at de beskytter en president som er involvert i heroinhandel. Og Norge er en stilltiende partner til dette.- Dere mener altså at NATO helt konkret og aktivt har det som formål?- Se på det selv. NATOs formål er tilsynelatende internasjonal sikkerhet, men det kan virke som NATOs egentlige formål er å hjelpe internasjonale store finansfond med å få heroinmarkene inn i far-masiindustrien, og er villig til å bruke illegalt tjente heroinpenger på å finansiere forskningsprosesser som viser at Vestens myndigheter må gi narkomane heroin på resept. Så dette er en illegal heroinhandel som forsøker å bli legal, og NATO er villige med-hjelpere til dette. Blant annet Norge er jo med som NATO-styrke i Afghanistan.- Men tror du norske myndigheter er klar over dette?- Jeg tror norske myndigheter passivt observerer at de blir brukt.- Men de er klar over at de blir brukt?- Ja. Hvis ikke må vi virkelig gå gjennom hvem som sitter i styre og stell her, og eventuelt kjøre en retts-prosess. Verdens desidert største heroinleverandør er Afghanistan. Det er ikke Taliban som styrer dette her lenger. Taliban dominerer et geografisk sett veldig lite område av Afghanistan.

- Altså, bare for å forstå det du nå sier: Målet med krigen er å finansiere forskningsprosjekter som har som mål å levere resultater som vil forsvare legalt salg av heroin? - Ja, rett og slett. Og dette er altså de samme firma-ene som har hatt stor suksess med å introdusere metadon og subutex til markedet. Vi vet at det har foregått forskning de siste 30 årene som forsker på effekten av å gi rusmisbrukere såkalte kontrollerte substanser. Disse forskningsprosjektene finansi-eres jo fra et sted. Og det er her vi finner de store narkokartellene, som jobber og plasserer pengene i disse fondene, hvitvasker pengene, kjører pengene ut igjen til å forske på vitenskapen om at her er det bare rusmidler som gjelder mot rusmisbruk, og så driver de en lobby på helseministerne, og overbe-viser dem om at det er det eneste gyldige rusmid-deltiltakene som må finnes. Og det er den samme farmasiindustrien som vi jobber mot i CCHR, som også driver med psykotrop farmasi på amerikanske soldater.- Nå snakker vi om medisinering av amerikan-ske soldater?- Ja. Og konsekvensen av den intense psykiatriske medisineringen av amerikanske soldater i felten er at soldater har begått selvmord på basen eller

hjemme. Det er flere som har tatt selvmord enn det er som har dødd i kamp. - Hvor mange av dem mener du har begått selv-mord på grunn av medisinering?Trygve: - Det er en fellesnevner. De er medisinert. 30 % av soldatene totalt har fått psykiatriske diag-noser og er blitt tungt medisinert. CNN melder at flere soldater har dødd av selvmord i disse krigene enn i noen tidligere krig. I dag bedrives det kon-sekvent og systematisk doping med psykiatriske medisiner av over 30 % av 300 000 unge ameri-kanske soldater. Regningen for dette er katastrofal! Større enn de 800 milliarder dollar, eller cirka 5000 milliarder norske kroner, som krigen i Irak til nå har kostet.- Og dette mener dere gjøres for å skape en supersoldat?- Ja, eller i hvert fall en soldat uten følelser og empati.- Men det funker jo ikke det da, når det er sol-dater som tar livet sitt?- Nei. Det er konsekvensen. Dette går jo direkte på fagfeltet psykiatri. Dette er eksperimenter. Og de føyer seg inn i en lang tradisjon.- En lang tradisjon? Du mener vi kan trekke sammenligninger tilbake til...Trygve: Til Holocaust, ja. Jeg ser ingen særlig store forskjeller på oppbygningen av fangeleirene i Guan-tanamo Bay og fangeleirene til psykiaterne Radovan

Karadzic og Jovan Raskovic på 90-tallet og Ausch-witz på 40-tallet, nei. Og det er heller ingen forskjell på hvem det er som finansierer disse såkalte fors-kningsprosjektene som foregår i disse leirene.- De er alle sammen forbrytelser mot menneske-heten.- Hvem finansierer?- Til syvende og sist har det vært The Rockefeller Foundation som har finansiert de psykiatriske pro-sjektene og oppbyggingen av psykiatrien i Tyskland. Det var de som også gikk inn og grunnla eugenikk-eksperimentering med psykiateren Ernst Rudin i spissen.- Eugenikkeksperimentering? Her snakker vi altså om forskning på rasehygiene som vi blant annet så under andre verdenskrig?- Ja. Og fremdeles snakker David Rockefeller i FN om hvordan man skal kontrollere befolkningsvek-sten, og hvordan man skal få den befolkningen som eksisterer inn i et spesielt lydig atferdsmøn-ster. Disse tyske forskerne og psykiaterne fant ut at det kunne være hensiktsmessig å drepe de som ikke passet inn i det genetiske landskapet de ville prøve å dyrke frem, og til syvende og sist ble dette satt i et system, et system som i dag er kjent som Holocaust.

”tIl syvenDe og sIst, så har Det vært the rockefeller founDatIon som har fInansIert De psykIatrIske prosjek-tene og oppbyggIngen av psykIatrIen I tysklanD.”

WWW.MASSIV.NO / 81

- Men hva har dette med dagens situasjon å gjøre?- De ansvarlige der, de ble faktisk ikke pågrepet og dømt i Nürnberg-domstolen. Det var noen få skrekk-eksempler som ble dømt, men de aller fleste legene, nazilegene, de fikk jobber i sveitsiske, amerikanske og sovjetiske psykiatriinstitusjoner og i farmasiin-dustrien. Og forskningsmaterialene fra Holocaust er de samme som fremdeles brukes i sektoren mental helse i dag. Psykiatri er nazi-forskning. Ernst Rudin og Dr. Mengele flyktet til henholdsvis Sveits og Sør-Amerika, hvor de begge fortsatte arbeidene sine.- Vi har pratet om psykiatriens, forskningens og farmasiindustriens rolle i krigssituasjoner. Hva med den vanlige mannen i gata som har fått stilt en psykiatrisk diagnose? Hvordan mener dere industrien spiller inn her?- Den vanlige pasienten blir utsatt for en gedigen svindel. For det første får han en diagnose som er umulig å vitenskapelig bevise. - Men er dere mot alle psykiatriske diagnoser, eller er dere mot overdiagnostisering?- Enhver ikke-påviselig hjerneskade er ingen hjerne-skade. Du kan ikke si at noen har en hjerneskade, uten å bevise det. Kan du gå inn og se at her er hjernen skadet, så selvfølgelig er hjernen skadet, men en mental lidelse har ingenting med hjernen å gjøre, den har med omstendighetene til den enkel-tes liv å gjøre. Du får ikke kjemisk ubalanse i hjer-nen av å bli voldtatt! Du får ikke kjemisk ubalanse i hjernen av å være involvert i en bilulykke, eller av å se familien din bli drept av soldater. Og du kan ikke diagnostisere dette, skrive ut piller og si at alt vil bli bra. Da har du bare solgt drugs til en person som har opplevd noe jævlig, og personen fortsetter å ha det jævlig, og faktisk kommer det til å skje flere jævlige ting på bakgrunn av drugsene han fikk. - Men hvem mener dere er ansvarlige her?- Hvem tjener på dette? Samfunnet er ikke tjent med at unger i 12-årsalderen henger seg eller sky-ter klassekameratene sine. Foreldrene er heller ikke tjent med at ungene går til legen og kommer hjem som rabiate tullinger. Forretningsmannen som har gått konkurs, vi er ikke tjent med at han planter en øks i hodet på kona si, ungene sine, og tenner fyr på seg sjøl. Den eneste parten jeg ser som er tjent med denne behandlingen av mental lidelse, det er psykiateren og produsenten av farmasiproduktene. De er de eneste som tjener på det. - Og når du sier det så mener du samtlige diagnoser?- Ingen av disse diagnosene vi kjenner til, som for eksempel schizofreni, bipolar lidelse, depresjon, angst, anoreksi, bulimi, ingen av disse diagnosene kan noen vitenskapsmenn bevise at eksisterer. De eksisterer ikke. De er stemt inn av et råd som synes de skal eksistere.

- Men når du sier ”ikke eksisterer”, da mener du selve sykdomsdiagnostiseringen? - Jaja.- Altså, angst eksisterer?- Angst eksisterer, men det er ingen kjemisk uba-lanse i hjernen som heter angst. Det er ingen gene-tisk disposisjon for å få angst. Nå har man begynt å gi barn psykiatriske diagnoser allerede i mors liv, på spedbarnstadiet, basert på at de er genetisk disponible. Dette er eugenikk og nazi-vitenskap. Og denne vitenskapen har kommet ut av de store tunge asylene og inn i skolehverdagen. Inn i barne-hagene, inn på fritidsklubbene, inn i det militære og så videre. Jordmortjenesten er aktivt med! Både på diagnostisering av gravide mødre og diagnostisering av barnet før det er født!- Du sier ”aktivt med”, mener du da at de bevisst er klar over det du sier nå?- Jeg tror nok at den enkelte jordmor tror at hun gjør det rette, men hun ivrer aktivt for dette, og er derfor altså totalt ansvarlig. Hun er like ansvarlig som en hvilken som helst uvitende korporal i en Holocaustleir, eller lokfører på et tog til Auschwitz. Like føkkings ansvarlig. Det var det Nürnbergsaken viste av individuelt ansvar. Og det er det vi nå mener at fortsatt skal gjelde.- Hvordan vil du og Trygve gå fram for å få til dette?- Først må lov og rett gjelde. Vi må ha en Nürn-bergsak nummer 2. Konfrontere sannheten, og få menneskeheten bevisst på hvor rævpulte de blir av psykiatrien. Den blinde dama med vekta er per i dag voldtatt av disse instansene. Gruppevoldtatt. Av farmasi-, psykiatri-, våpen- og drugindustri.

- Dere nevnte for meg i sted at dere tror deres angrep på disse industriene vil få konsekvenser for dere. Er du redd for å sette i gang dette, Trygve?Trygve: - Nei.- Hva er du villig til å ofre?Trygve: - Jeg er totalt forberedt på å dø i denne kampen for kommende generasjoner, for mennes-kerettigheter og for fred. Akkurat som min farfar Birger N. Haug var det under 2. verdenskrig.- Hank, hva med deg? - Jeg har allerede vært klinisk død av en overdose med heroin, jeg. Jeg har allerede forsøkt å dø for

en elendig sak, så for meg er det lett å ofre meg for en god en. - Føler du at en del av grunnen til at du begynte med dop var at du ikke takla verdens ondskap? For eksempel den du så i farmasiindustrien?- Ja. Faktisk. Jeg ga opp, jeg. Jeg ga opp hele men-neskeheten og følgelig også meg sjøl. - Så dette er ikke en ny fanesak for deg?- Nei, jeg har visst om psykiatriens overgrep helt siden jeg var guttunge. - Hvordan?- Jeg fulgte med, jeg leste. Historie for eksempel.- Men personlig erfaring?- Ja, altså, jeg har jo sjøl vært innlagt. Tre ganger med rus- eller abstinenspsykoser. En gang i Oslo og to ganger i Bodø. Jeg har fått tre kurer med antidepressiva og fått mye sovetabletter og nar-kotiske tabletter.- Hadde du noen erfaring da du var yngre også?- Da var jeg mer hos sånne skolepsykologer og det gamet der. - Mange tenker jo sikkert på at dette engasje-mentet er et slags substitutt for dopet. Ser du noen parallell mellom dette, at du på en måte har et behov for en type altoppslukende ting?- Et altoppslukende behov har de aller fleste rus-misbrukere. Det er derfor de er rusmisbrukere Da skjønner du at de onde kreftene her ønsker at jeg skal fortsette å være undertrykt av rus. Se hvor mye bry jeg skaper som rusfri! For det er jo storheten her de frykter. Det er jo meg som rusfri som virke-lig er farlig. Meg som deilig drug-kokka-tryne og subutexbruker på løkka med Hank von Helvete-

sminke, det er ikke farlig for noen. Men meg som rusfri og klar til kamp, det er det som fryktes. Og jeg oppfatter det som ekstremt provoserende når folk setter spørsmålstegn ved nyfrelste eks-narkomane, for eksempel. Når man skal bli rusfri er man nødt til å fylle dagene sine med altoppslukende mål og handlinger, og så lenge disse handlingene er posi-tive, burde de applauderes - ikke gjøres narr av. Jeg ville ikke sluttet med sex & drugs for noe mindre enn å redde verden.- Har du personlig erfaring med psykiatrien, Trygve?Trygve: - Ja. 14. mai 2001 ble jeg tvangsinnlagt.

”Det er jo meg som rusfrI som vIrkelIg er farlIg. meg som DeIlIg Drug-kokka-tryne og subutexbru-ker på løkka meD hank von helvete-smInke, Det

er Ikke farlIg for noen.”

”jeg er totalt forbereDt på å Dø I Denne kampen for kommenDe generasjoner, for menneskerettIgheter og for freD. akkurat som mIn farfar bIrger n. haug var Det unDer 2. verDenskrIg.”

HanK Von HeLVete

82 / WWW.MASSIV.NO

TRYGVE HAUG (31) Manager og livvakt for Hank von Helvete. Pro-sjektleder i «CCHR Norge», grunnlegger og sty-reformann i «Oslo Peace Program». Personlig kristen og medlem av Statskirken og Sciento-logikirken siden 2005. Ugift.

WWW.MASSIV.NO / 83

HanK Von HeLVete

”Det var noen få skrekkeksempler som ble Dømt, men De aller fleste legene, nazIlegene, De fIkk jobber I

sveItsIske, amerIkanske og sovjetIske psykIatrI- InstItusjoner og I farmasIInDustrIen.”

Jeg ble ferdig utskrevet og erklært frisk i august 2001. Erklæringen sa at jeg aldri hadde vært syk i utgangspunktet. - Hva ble du tvangsinnlagt for?Trygve: - Noen i familien min mistenkte meg for å være manisk. Og det holdt at jeg hadde én lege som skrev under innleggelsesdokumentene. Han var familielegen vår, og også min fadder. Legen og min eldste søster observerte en episode hvor jeg kranglet med min far. Og det var nok til at jeg ble tvangsinnlagt.- Hva var din personlige erfaring med psykia-trien?Trygve: - At den prøvde å drepe meg. De prøvde å drepe denne kroppen her. De brukte belteregime og sprøyter over fem uker sammenhengende på Blakstad avdeling 2a. - Belteregime?Trygve: - Ja, de kaller det det. Det vil si at de har et regime av beltelegging. I fem uker sammenheng-ende. Dette har jeg nevnt til utrolig mange medier, men ingen har turt å trykke det. Så spørsmålet er om du tør å trykke det? De brøt 22 menneskeret-tigheter mot meg, og de brøt norsk psykiatrilov med bakgrunn i den konstante medisineringen og tvan-gen som ble brukt mot meg. Jeg valgte å ikke gå til rettssak mot dem, fordi jeg heller valgte fred med min egen familie. Men min eldste søster har jeg ingen kontakt med i dag.- Du sa at det var en episode? Hva skjedde?Trygve: - Det var et møte på Kongelungen hos min far hvor legen min var til stede.- Vil du fortelle hva som skjedde?Trygve: - Nei, det er ikke noe spesielt med den episoden. Psykiateren min fikk selv stilt en diagnose og har i dag mistet bevilgningen sin som lege og psykiater. Mange av pleierne på Blakstad var veldig greie personer som jeg har hatt god kontakt med i ettertid. Min historie er ikke unik. Det unike er at jeg bestemte meg for å kjempe mot undertrykkel-sen og hjelpe mennesker som blir tvangsinnlagt og undertrykt av psykiatrien og farmasiindustrien. Med loven i hånd og menneskerettighetene i ryg-gen. Du kan også få med at da jeg ble sluppet ut og friskmeldt ble jeg også rådet på det innstendigste av det psykiatriske systemet om å aldri fortelle denne historien til noen. Det er en drøy historie.- Hvordan oppfattet dere den mediestormen som kom i kjølvannet av besøkene dere gjorde til sykehus rundt om i landet? Det var mye fokus på scientologikirken? - I det øyeblikket jeg ble rusfri, med en metode som faktisk fungerte, og jeg begynte å adressere den sektoren som holdt på å ta livet av meg, da svarte ikke sektoren på hva jeg angrep dem for. I stedet for prøver de å skyte ned scientologikirken, som jeg ikke er en del av i det hele tatt, men som står bak

den metoden jeg brukte på å bli rusfri. Og for meg ble det klinkende klart hvor farlig disse kreftene synes det er at folk blir rusfrie. Jeg adresserer et problem, de svarer med å angripe metoden jeg har brukt. Noe som er helt idiotisk. For metoden funge-rer jo. For første gang i mitt voksne liv står jeg her og er totalt rusfri, lykkelig gift og familiefar. - Føler du at linken til scientologikirken skaper en skepsis blant folk? - Jeg føler at det har vært forsøkt å skape en skep-sis. Men det har faktisk ikke fungert, fordi rusfrihet og overlevelse faktisk er mye mer sant for folk flest enn forsøkene på å gjøre det feil. Utover det så var det Trygve Haug som kom inn i mitt liv og faktisk hjalp meg.Trygve: - Jeg vil gjerne få lov til å presisere en ting: Jeg jobber som prosjektleder i CCHR Norge, og sitter i styret i CCHR Norge som er en ikke-politisk og ikke-religiøs menneskerettighetsorganisasjon. Scientologikirken på Karl Johans gate, den har jeg aldri jobbet i eller vært ansatt i administrasjonen i. Jeg er ikke utdannet prest, jeg er ikke en kirkeleder, og jeg er ikke en pressetalsmann der. Aldri vært, og kommer aldri til å bli det. Jeg tror på Gud og jeg tror på, og har mitt eget forhold til, Jesus og Den Hellige ånd. Privat studerer jeg scientologi, som betyr kunnskap om å vite, kunnskapen om å kjenne svaret. Jeg kan godt forstå det med Hans-Erik, han er en profilert kjendis, og jeg kan forstå at det i mangel på profilerte scientologer i Norge hausses opp at han skal ha tilknytning til en sciento-log. Det er helt greit, men når det blir verpa på gang på gang på gang, dersom man ikke er interessert i hvem jeg virkelig er og hva jeg jobber med... Alt fra forretningsmann, idrettsmann, ekstremsportutøver til det faktiske managerarbeidet jeg gjør for Hans-Erik, blir vinklingen på min person mildt sagt skjev. Jeg har aldri spurt om Hans-Erik vil bli medlem av scientologikirken engang. Mennesker må selv finne sin vei.- Tror dere at dere vil bli tatt på alvor, eller tror dere at dere bare vil bli avfeid som konspira-sjonsteoretikere?- Det kan det godt hende vi blir, men problemet med de store konspirasjonsteoriene er det at det er en overveldende prosent av sannhet i dem. Vi er veldig klar over at vi kan bli latterliggjort, vi er veldig klar over at vi vil bli sensurert i media. Vi er veldig klar over at vi vil bli angrepet for dette med scientologi, vi er klar over det, men det spiller jævlig liten rolle når hele føkkings menneskeheten blir skrudd i ræva av noen veldig, veldig få mennesker som vi vet hvem er. Vi er totalt villig til å kjøre gjennom den kjeften vi får. De fleste som kjefta på oss om at vi skremte pasienter på Blakstad i sommer, de støtter oss i dag, og sier at ”dere hadde jo faktisk rett, ikke sant”. Undertrykkelsen, den møter du fra disse kreftene i

hverdagen. Det er der man fysisk opplever det. Og det er så lenge man liksom bøyer av for dette, og er redd for å bli ledd av og sensurert, at man overgir seg. Og det er da de vinner. Vel, vi har slutta med det. Jeg henger på meg et føkkings kors for det her til og med. 5 ganger i uka i et halvt år.Trygve: - Så noen må ta dette ansvaret, og det er det vi gjør. Om det er nok, det får historikere dømme i ettertid, men det er i hvert fall et verdig forsøk.- Men dere er engstelige for en verdenskrig? - Jeg tror vi er ferdige med alle engstelser. Vi er ver-ken bekymret eller redde. Vi er bare total klar over at det vil skje. Det er bare det som vil skje, og både Trygve og jeg er survivors. Vi vil overleve alt.Trygve: - Den maktarrogansen som Vesten viser overfor den muslimske verden vil bli katastrofal for hele menneskeheten om den vedvarer. Det er med andre ord veldig viktig at vi lykkes med fredsar-beidet vårt.- Men hvor langt er dere villige til å gå? - Vi er ikke væpna revolusjon og Che Guevara og sånn. Den linja vil ikke kunne gå. Men hvis det hadde vært sånn at det hadde fungert å væpne en million gærninger, og det ville skapt fred, frihet og overlevelse, så ville jeg gjort det! Men jeg vet at det ikke fungerer. Vi fungerer på en Milorg-måte, det har ingen hensikt å drepe masse folk for at folk skal slutte å drepe masse folk. Da vil bare masse folk bli drept. Men jeg anerkjenner ethvert menneskes rett til å forsvare sitt eget og sin families liv. Trygve: - Vi er ikke pasifister. Blir vi angrepet, for-svarer vi oss. Jeg er ikke en skyggeredd person. Jeg har jobbet som dørvakt i mange år, har vært på landslaget i boksing og vært norgesmester i tungvekt. Jeg vil gjøre alt i min makt for å forsvare meg selv, min familie, Hans-Erik og hans familie. Så skulle det komme til det, så får jeg slåss, så får Hank heller stå der og synge.

TILSVAR FRA BLAKSTADInformasjonsrådgiver Birgitte Elise Bøen ved Sykehuset Asker og Bærum, som inkluderer Blakstad, svarer følgende på Trygve Haugs uttalelser som Blakstad sykehus.- Det er vanskelig for meg å kommentere en slik enkeltsak, men på generelt grunnlag vil jeg si at vi alltid oppfordrer pasienter til å sende en skriftelig klage til Kontrollkommi-sjonen eller Helsetilsynet i Oslo og Akershus om det er noe de har reagert på i forbindelse med sitt opphold her . Jeg kan dessverre ikke kommentere spesifikke saker slik som denne, uten fritak fra taushetsplikten.

84 / WWW.MASSIV.NO

”norge er stIlltIenDe partner I å beskytte og proDusere opIumsfelter Der ute.”

WWW.MASSIV.NO / 85

mote

LOVEwIll TeAR uS ApART

foto: TovE sivErTsEn styLing: linE lislErudHår og maKe-up: MiriAM sTuriM/dugg/puddEr/YoungBloodmodeLLer: sindrE og ingrid/HEArTBrEAk

86 / WWW.MASSIV.NO

Vest med nagler - Levis, 1000,-

WWW.MASSIV.NO / 87

Hun: hvit t-skjorte - fifth avenue shoe repair, 1100,-stenvaskede "Cuddy" jeans - diesel, 900,-Han: slitte jeans - mardou & dean, 3000,-

88 / WWW.MASSIV.NO

WWW.MASSIV.NO / 89

Hun: Korsett, vintage , hullete jeans Limited ed - mardou & dean, 3000,- Han: jeans - diesel, 900,-

90 / WWW.MASSIV.NO

WWW.MASSIV.NO / 91

92 / WWW.MASSIV.NO

Han: jeans - acne, 1700,-Hun: baderakt - ellos, 200,-

jeans - what comes around goes around, 1800,- armebånd - atmosfær, 450,- pr.stk

WWW.MASSIV.NO / 93

Hun: Vest - Levis, skinnhansker - acne, 600,- jeans - april77, 1200,-Han: jeans med lapper - mardou & dean, 3000,-

94 / WWW.MASSIV.NO

foto: ida bjørViKstyling: sigrid sCHei LorentZen

modell: isabeLLa/teammake up: Lene CatHrine wiKdaHL

takk til: namssKogan famiLieparK, suuZ og Carma i trondHeim.

mote

grå hals (bik bok), 99 krsort genser (H&m), 249 krKnytebelte i skinn (moo), 1300 krarmbånd (otazu), 1750 krHvit truse (Lindex), 99 krHøye uggs (bianco), 1900 kr

96 / WWW.MASSIV.NO

furry friends

WWW.MASSIV.NO / 97

sorte skinnhansker med frynser (samsøe samsøe), 699 krsort belte med nagler (H&m), 179 krsort kjole (Koola anna), 599 krgrå strikkevest (riccovero), 1000 krrevnet strømpebukse (stylistens egen)sko med gulldetaljer (H&m), 699 krsort hals (patrizia pepe), 1150 kr

98 / WWW.MASSIV.NO

WWW.MASSIV.NO / 99

ulljakke (sisley), 1029 krKorsett (Lindex), 229 kr

100 / WWW.MASSIV.NO

WWW.MASSIV.NO / 101

sort genser (Cecilie melli), 3500 kr

102 / WWW.MASSIV.NO

ullgenser (bik bok), 399 krskinnbelte med nagler (Hollywood trading company), 2500 kravklipt strømpebukse (H&m), 49,50 krullstrømper (Cubus), 129 krskinnsko herreinspirert (bianco), 900 krto sorte gullkjeder (glitter, top collection), 149 krgullkjede med sorte elementer (CC skye), 1200 kr

WWW.MASSIV.NO / 103

104 / WWW.MASSIV.NO

Roma CalzatureItalienske sko

Våre butikker finner du på: Paleet, GlasMagasinet, Lille Grensen, Sandvika Storsenter.

www.romacalzature.no

Roma_Calzature_215x290_AD.indd 1 03-12-09 09:01:28

tights fra H&m kr 149,-genser fra H&m kr 290,-Vest fra Chronicles of never kr 2350,- / freudian KicksVest, stylistens egenHansker fra steen & strøm kr 500,-smykke fra dyrberg/Kern kr 875,-sko fra fornarina kr 1999,-

tights fra H&m kr 149,-genser fra H&m kr 290,-Vest fra Chronicles of never kr 2350,- / freudian KicksVest, stylistens egenHansker fra steen & strøm kr 500,-smykke fra dyrberg/Kern kr 875,-sko fra fornarina kr 1999,-

foto: isABEl wATsonmaKeup & Hår: MiriAM sTuriMfotoassistent: MAriAn JAdE lArsEnstyLing: lindA CAMillA MYrsETH/puddErmaKeup og Hår: MiriAM sTuriM/puddErstyLingassistent: MArTE økElsrud modeLL: odA MAriE/HEArTBrEAk

mote

oVERDRESSED

106 / WWW.MASSIV.NO

paljettjakke fra Koma kr 2000,-bikinioverdel fra H&mkr 149,-tights fra sneaky fox kr 249,-jeans shorts fra mardou&dean kr 2800,- / Komaskjerf fra acne kr 1495,-sko fra whyred kr 4799,-smykke fra dyberg/Kern kr 1800,-belte fra epilogue kr 900,-Hatt fra H&m kr 129,-ring x2 fra dyberg/Kern á kr 875,-

WWW.MASSIV.NO / 107

Kåpe fra Henrik Vibskov kr 3950,-skjerf fra paul & joe kr 2550,- / benedikte ferner a/stights fra uno 170,-tights fra H&m kr 180,-sko fra Hope kr 4599,- / Koma

108 / WWW.MASSIV.NO

jakke fra H&m kr 799,-tights fra stylein kr 899,- / Komaskjerf fra Henrik Vibskov kr 1190,-pelslue fra Koma kr 1199,-sko fra whyred kr 4799,-

WWW.MASSIV.NO / 109

skjerf fra fnubbu kr 6500,- / benedikte ferner a/stights fra uno kr 170,-

sko fra surface 2 air kr 2700,- / freudian Kicksarmbånd fra dyrberg/Kern kr 800,-

muffe Vintage kr 2000,- / Koma

110 / WWW.MASSIV.NO

Kjole fra H&m kr 299,-genser fra H&m kr 249,-skinnvest fra acne kr 3995,-skjerf fra paul & joe kr 2550,- / benedikte ferner a/ssko fra surface 2 air kr 2700,- / freudian Kicksarmbånd fra dyrberg/Kern kr 1125,-

WWW.MASSIV.NO / 111

Vest fra Koma kr 1500,-skjerf fra fnubbu kr 6500,- / benedikte ferner a/sskjerf fra bikbok kr 199,-sykkelbukse fra Lindex kr 199,-tights fra uno 170,-armbånd fra dyrberg/Kern kr 800,-Klokke fra triwa kr 999,- / Koma sko fra surface 2 air kr 2700,- / freudian Kicks

112 / WWW.MASSIV.NO

skjorte fra acne kr 995,-sykkelbukse fra Lindex kr 199,-Vest fra gina tricot kr 149,-Hatt fra Comme des garcons kr 990,- / Henrik Vibskov.skjerf x2 fra walter Van beirendonck kr 750,- / Henrik Vibskovsko fra 80%20 kr 1399,- / freudian Kicks strømper fra sneaky fox kr 129,-armbånd fra Koma kr 499,-armbånd fra dyberg/Kern kr 675,-

WWW.MASSIV.NO / 113

fuskepels jakke fra H&m kr 499,-Leopard tights fra flying a kr 549,- / freudian Kicksbikini overdel fra H&m 149,-Veske fra acne kr 3000,-sko fra Hope kr 4599,- skjerf fra Chronicles of never kr 649,- / freudian Kicks

Åpningstider: tirsdag og torsdag 14-18, fredag og lørdag 12-16Pilestredet 41 a, o166 Oslo

DE ORGINALE TULIP&TATAMO KJOLENE

Sjekk ut nettbutikken. tulip&tatamo´s egen mini-shop

www.tulipogtatamo.no

114 / WWW.MASSIV.NO

Åpningstider: tirsdag og torsdag 14-18, fredag og lørdag 12-16Pilestredet 41 a, o166 Oslo

DE ORGINALE TULIP&TATAMO KJOLENE

Sjekk ut nettbutikken. tulip&tatamo´s egen mini-shop

www.tulipogtatamo.no

RENESSANSEMANNHistorisk bra i Dakarrallyet, raskest over Grønland, først på flere fjell – og kidnappet av britisk mafia under dramatiske omstendigheter 25 år gammel. Milliardæren Ivar Tollefsen (48) er den norske finansbransjens svar på en amerikansk actionfilm. teKst: MAgnus s. rønningEn foto: riCHArd EriksEn

- 6. mai ble jeg kidnappet 1986 i England. Min leverandør av diskotekutstyr hadde lånt penger i gråmarkedet, og kunne ikke betale tilbake. For å redde seg selv diktet han opp en historie om at jeg skyldte ham penger, noe som bare var tull. Tvert imot hadde jeg mye til gode hos ham. Men de han skyldte penger kjøpte historien, og kidnappet meg for å hjelpe ham å kreve inn pengene.- Hvordan var det døgnet i fangenskap?- Jævlig. Jeg var redd både for familien hjemme og for mitt eget liv. De viste meg bilder av min kone og datter og garanterte at de ville bli drept om jeg ikke betalte. De skulle helle blåsyre i ansiktet på min datter på ett år. Jeg satt bakbundet med bind for øynene hele natten. Gutta drakk og var truende. De skulle drepe meg neste morgen om de ikke fikk pengene.- Sykt.- De hadde en bra plan. De hadde sendt meg et krav på 1,2 millioner som jeg hadde avvist. Målet var å true meg til å overføre pengene omgående etter at de hadde tatt meg. Etterpå var det jeg som måtte overbevise politiet om at det hadde skjedd under tvang. Problemet var bare at banken i Norge allerede var stengt – de hadde ikke kalkulert inn en times tidsforskjell. Og heller ikke at neste dag var Kristi Himmelfartsdag. Det holdt på å koste meg livet.

- Men det gikk bra?- Fra å skulle henrettes tidlig neste morgen, klarte jeg å overbevise dem om at hvis de slapp meg så ville jeg betale. Og de ville slippe den massive etterforskningen som en forsvunnet utenlandsk forretningsmann ville med-føre. Jeg hadde tatt inn over meg hvor sårbar både jeg og familien min var. Jeg ble sluppet på ettermiddagen, og fløy til Norge fast bestemt på å betale. Da jeg landet på Fornebu, fulgte politiet etter meg til kontoret – en kamerat hadde varslet dem etter at jeg hadde ringt ham. Jeg ville ikke vitne, men gikk med på å fortelle hva som hadde skjedd. Norsk politi fortalte at det engelske politiet ante hvem som stod bak, og at de var ekstremt ivrige på at jeg skulle vitne. Dette var folk de hadde hatt trøbbel med i mange år. De hadde truet en rekke vitner og på denne måten klart å unngå fellende dom. Jeg følte jeg måtte vitne. Jeg syntes at det var vanskelig å droppe det bare for min egen bekvemmelighet.- Imponerende.- Ikke veldig. Jeg var tvilende og redd.Det kom en utsending fra de tiltalte til Norge med kopi av interne politidoku-menter for å vise at de hadde folk på innsiden og ville kunne ta meg. Han ble tatt av norsk politi mens han var på kontoret hos meg. Så dro jeg til England og vitnet. Til sammen ti ganger. Det var helt uvirkelig. Jeg hadde væpnet vakt

iVar toLLefsen

”Det var helt uvIrkelIg. jeg haDDe væpnet vakt Døgnet runDt, juryen ble skIftet forDI De InfIltrerte Den, Det kom bombetrusler...”

116 / WWW.MASSIV.NO116 / WWW.MASSIV.NO

IVAR ERIK ToLLEfSEN (48)Norsk eiendomsutvikler, rallykjører, skilø-per og fjellklatrer, kjent fra flere foretak og ekspedisjoner. Etter niendeklasse startet han ”Rabbit Rock Mobile/Tollefsen Enter-prises” og utviklet et suksessrikt firma som innredet diskoteker og arrangerte roadshow. Ble kidnappet på Heathrow 7. mai 1986 og senere løslatt. Er eneeier i eiendomsselskapet ”Fredensborg AS” og rangert som nummer 31 i Kapitals liste over landets rikeste i 2009. Han ledet ekspedisjonen ”Fem Fjell” i 1992, med blant annet Vegard Ulvang og Arne Næss jr., som skulle til topps på det høy-este fjellet på fem kontinenter på fem uker. Var med i Rally Dakar i egen bil i 2005, 2006, 2007 og 2009. Prestasjonen i Rally Dakar 2009 er historisk, Tollefsens Nissan Navara kom på en 4. plass, den beste plasseringen en "ikke-fabrikkjører" noensinne har nådd.

WWW.MASSIV.NO / 117

iVar toLLefsen

118 / WWW.MASSIV.NO

”parallellt meD avIsrutene kjørte jeg DIskotek, solgte melk og juIce på skolen og Importerte plater fra englanD.

alt jeg tjente gIkk tIl staDIg større DIskotekanlegg.”

døgnet rundt, juryen ble skiftet fordi de infiltrerte den, det kom bombetrusler...- Fikk du jobbet noe i denne tiden?- Det hadde liten innvirkning på jobbingen.- Har du hørt noe fra dem etterpå?- Den siste rettssaken gikk i 1989. Etter det har jeg ikke hørt noe. De fikk lange dommer, den lengste var på 12 år, men de er jo ute for lengst nå.- Har du merket noen ettervirkninger? Søvn-mangel, angst eller mareritt?- Nei. Til å begynne med var jeg nervøs. Selv det å plukke opp leker i hagen etter mørkets frembrudd var skummelt. Slik hadde jeg det i et par år, men etter det normaliserte livet seg.- I Kapital på den tiden ble du presentert som en typisk "Askeladd i norsk næringsliv" med perfekt fortid, arbeidsnarkoman, sulten på suk-sess og Bermudashorts og skuddsikker vest som varemerke.- Jeg jobbet mye. Ofte fra fire om morgenen til nes-ten midnatt. Syv dager i uken. Jeg var sulten – og ja, jeg hadde shorts og skuddsikker vest. Jeg kan ikke huske at Askeladden var slik kledd?- VI tar det fra starten. Du begynte som avisbud 12 år gammel?- Det var min første kommersielle virksomhet, ja. Jeg hadde to morgenruter med Aftenposten. Det var ikke så langt. Kanskje åtte kilometer. Jeg sto opp klokken halv fem, for avisene måtte være ute til klokka seks. Det var dumt med den dødtimen mellom seks og syv, min barndoms drøm var at Aftenposten skulle gjøre om leveringsfristen til klokka syv slik at jeg kunne sove en time lenger. Da jeg var fjorten gikk jeg opp til fire ruter og tjente en bra årslønn på det.- Og deretter?- Parallelt med avisrutene kjørte jeg diskotek, solgte melk og juice på skolen og importerte pla-ter fra England. Alt jeg tjente gikk til stadig større diskotekanlegg.Da jeg var atten gikk far konkurs, huset ble solgt og hjemmet gikk i oppløsning. Jeg leide meg en leilighet og flyttet sammen med far og bror. Drop-pet skolen og jobbet med mobile diskotek rundt i Norge. ”Rabbit Disco” og senere ”Rabbit Rock Mobile” - disko var ikke in på landet. Jeg leide hele idrettshallen i Mo i Rana og det kom åtte betalende, det var ikke mye stas. Det gikk jævlig dårlig det før-ste året, så jeg måtte øke til seks morgenruter for å få det til å gå rundt. Jeg syntes jeg hadde mange gode ideer, men det var ikke en kjeft som kom.- Oi.- I 1982, 21 år gammel, hadde jeg mitt første bra år. Av overskuddet kjøpte jeg en boligtomt i Bærum av faren til Giertsen.- Thomas Giertsen?- Ja, Thomas ”bodde” hos meg etter skolen som gutt. Digget diskoutstyr og store høyttalere. Avta-

len jeg gjorde med faren var at hvis jeg kjøpte tomten, så skulle han lære meg å bygge hus. Jeg tok over før jul og skulle sette grunnmuren første juledag. Romjula brukte jeg til å grave - de som hadde gjort grunnarbeidet hadde ikke gravd dypt nok. Rundt 30 kubikk med leire. Av faren til Thomas lærte jeg meg å mure grunnmur, sette inn vinduer, bygge tak, lage baderom, bygge peis og så videre. Det var et krevende år. Jeg solgte diskoutstyr og arrangerte diskoturneer på dagen og bygde hus på kvelden og natta.- Og året etter?- Diskotekvirksomheten vokste. Snart hadde jeg tre team på veien i Norge, Sverige og Danmark. Vi bygde diskotek og hadde arbeidsformidling av DJer. Skulle folk bygge diskotek kom jeg med en arkitekt, hadde mobil fax i bilen og sendte skissene til en leverandør i England som sendte et prisover-slag tilbake, så skrev vi kontrakt og dundret videre. I 1986, da jeg var 25 år gammel, omsatte vi for rundt 22 millioner og hadde 6-7 millioner i resultat.

- Har du kontakt med Vegard Ulvang, Stein P. Aasheim og resten av gjengen du klatret ”Fem Fjell” med?- Nesten ikke.- Du nådde flest topper av hele gjengen, inklu-dert Arne Næss jr.- Jeg og Odd Eliassen nådde fire topper hver. Men det var bare en tilfeldighet at vi fikk flest. Vegard måtte hjem, han var supersprek og hadde fulgt oss lett. - Du slo jo Vegard over Grønland.- Ja, men også det var litt tilfeldig. I 1991 krysset vi innlandsisen på Grønland på 12 dager og 23 timer, som var rekord den gang. Vi gikk 4,3 mil om dagen i gjennomsnitt. Etter oss begynte folk å dra til Grønland for å sette rekorder. Knut Holmann og Egil Nilsen senket tiden til 9 dager og 4 timer våren 2002. Da bestemte vi oss for å samle halvparten av det gamle ”Blues Brothers-laget” med meg og Odd Harald Hauge pluss min beste venn Trond Hilde. Vi gikk på 8 dager og 9 timer. Den står fortsatt. Vi gikk syv mil om dagen. Det var et helvete. De siste 30 timene gikk vi 188 kilometer. Det var laaangt.- Hvor sliten er man da?- Energien kommer og går. Jeg er sprek tidlig om morgenen og i 10-12 timer, deretter får jeg en vond periode med lavt blodsukker, hvor jeg er lei meg og

synes det er vanskelig å finne noen mening med slitet. Da hjelper det å ha hatt vondt før. å vite at det går over. Et par timer etter midnatt blir jeg igjen morgensterk. Da kan jeg gjøre nye 12 timer.- Hva om noen slår rekorden deres?- Jeg har en backup-plan.- Men du er 48 år nå.- Det er ingen fordel, men heller ikke umulig. De som slår oss er sikkert bedre skiløpere. Vi må gå på deres tider og gå lenger ned i kjelleren hver eneste dag. Det kommer til å gjøre vondt. En slik tur hand-ler mye om disiplin og smerte. Da vi satt rekorden tok vi tre minutter pause hver andre time. Smøre ski eller pisse. Begge deler tok for lang tid. Neste gang må vi gå med smørefri ski og kateter.- Kan alle gå på ski over Grønland?- å gå over Grønland er lett. Bruker man 18-25 dager er det en flott, lang påskeferie med mye fint vær, og man kommer fram solbrun og sterk. å gå over Grønland er kun hardt om man presser tiden. - Du har skrevet bøker fra klatreekspedisjoner til fjerne himmelstrøk. På veggene dine henger bilder fra loddrette fjellvegger. Du har besteget bratte fjell på seks kontinenter, har rekorden på ski over Grønland, har kjørt Paris-Dakar-rallyet med fantastisk resultat og bygd opp en enorm formue. Hva driver deg?- Jeg ble født med mye energi. Jeg våkner tidlig og gleder meg til hver dag. På ski eller på jobb.- Aldri lange morgener i ”skje”?- Jeg elsker dobbel dyne og det å ligge i skje, det synes jeg er superkos og kan faktisk bli liggende noen minutter ekstra. Jeg husker jeg kjøpte med doble dyner i England i 1987, før det fantes i Norge og ga det i julegave til venner og familie. For å fremme kos i sengen.- Nok følelser. Hvordan gikk du fra discokonge til eiendomsmagnat?- Jeg kjøpte min første bygård i 1994, den kostet seks millioner, og var helt i grenseland av hva jeg klarte å finansiere. Jeg stod i spagaten. Neste kjøp var først to år senere, i 1996. Jeg kjøpte én bygård i april, én i mai og én i juni. Så gikk det ett år før jeg kjøpte tre til. året etter landet jeg et par-tre til. Så var det ganske rolig en stund, før jeg kjøpte litt til i 2000. Jeg var vel oppe i rundt 20 bygårder på den tiden, før det tok av da jeg sammen med ABG Sundal Collier kjøpte 1 744 kommunale boliger av Oslo kommune i 2001.- Som dere kjøpte for 7 600 kroner kvadrat-meteren en tid der gjennomsnittsprisen for samme type leiligheter var på over 20 000 kroner.- Feil. Det var slik Erling Folkvord resonnerte. Han delte på brutto kvadratmeter inkludert oppganger, loft og kjeller. Kvadratmeterpris for bolig regnes alltid på netto kvadratmeter, det vil si at vi betalte det dobbelte, eller cirka 15 000 per kvadratmeter.

”vI gIkk syv mIl om Dagen. Det var et helvete. De sIste 30 tImene gIkk vI 188 kIlometer. Det var laaangt.”

iVar toLLefsen

- Aha.- Det ble masse negativ presseoppmerksomhet rundt kjøpet, og flere runder i retten. Sundal Col-lier ville ikke ha den negative oppmerksomheten, så jeg kjøpte deres andel. Jeg kjøpte deretter Heimstaden, et svensk selskap med den gang 2 200 leiligheter. I dag har jeg samlet cirka 15 000 leiligheter.- Du er glad i boliger!- Bolig er genialt. Alle mennesker trenger et sted å bo. Alle vet hva en bolig er, boliger forblir like over lang tid og boliger kan ikke digitaliseres bort. Og selv om vi i Norge skulle få 20 prosent arbeidsle-dighet, vil de ledige få stønad til å betale husleie. Det er en av de sikreste kontantstrømmene som finnes. Eneste måten etterspørselen kan reduse-res på, er om enslige flytter sammen, om mange forlater landet eller det blir en stor nybygging. Ikke noe av dette ser ut til å slå til - markedsutsiktene ser bra ut i forhold til verdistiging og kontantstrøm. Jeg er trygghetsorientert. Enten jeg henger i en fjellvegg eller jeg driver business. Jeg trives med å mestre tilsynelatende farlige og vanskelige pro-blemer en trygg måte.- Hvor mye gjeld har du?- Gjeldsgraden er drøyt 60 prosent.- Du er søkkrik!- Ja.- Regne, regne. Du er med andre ord god for rundt syv milliarder kroner?- Nei, det er for mye. De fire milliardene som ble anslått i finanspressen sist er mer enn nok.- Kan man bli milliardær uten å ha noen lik i lasten?- Ja.- Virkelig?- Man må da ikke ta livet av noen for å tjene pen-ger?- Men du har vel gått over noen lik?- Du mener først ta livet av dem og så gå over dem? En slags finansiell parallell til å gå over Grønland på ski? Nei, det er ikke nødvendig å gå over lik for å tjene penger.- Det er ingenting du kunne tenkt deg å gjort om igjen sånn rent forretningsmoralmessig?- Nei. I hvert fall ikke mye. Min formue er i liten grad skapt i kamp med andre. Noen ganger har våre gode kjøp vært tilsvarende dårlige salg for selger, men i all hovedsak er det femdoblingen av boligby-gårdsprisene fra begynnelsen av 90-tallet og frem til i dag som har lagt grunnlaget. Samt konvertering fra leiegårder til enkeltleiligheter i Sverige.- Hva med konkursen i Vest Invest?- Jeg solgte diskofirmaet til Vest Invest i 1986, og ble daglig leder i Vest Invest sommeren 1987. årsaken til konkursen var sammensatt og oppstod før min tid som leder. Oppgjøret for salget av mitt gamle firma sto fortsatt i Vest Invest-aksjer. Jeg var ekstremt blakk i 1988 da Vest Invest gikk kon-kurs.- Uff, for noe dritt.- Egentlig ikke. Gleden ligger i å skape, ikke i å ha.- Har du uvenner?- Ingen jeg vet om.- Du kjøpte sammen med Odd Harald Hauge

”Restaurant Huset” på Svalbard med en av Nord-Europas største vinkjellere.- Stemmer.- Hvor mange av de 23 000 vinflaskene har du drukket?- Altfor få.- Hvorfor kjøpte du restaurant på Svalbard?- Det var en innskytelse. Av kjærlighet for Sval-bard. Samtidig ønsket jeg det skulle bli en fantas-tisk grunn til å være mer der oppe. Det har bare delvis slått til.- Hva er din favorittvin?- Jeg er verken kjenner eller samler, men elsker solrike hvitvinslunsjer på Tollboden i Kragerø. Med fete Chabliser på store flasker. Jeg drikket helst en Magnum les Preuses fra 1987 eller 1996, den kostet seks-syv hundre på polet for noen år siden. Vin bør ikke være dyrere enn det.- Da var det på tide å komme oss over på mot-orsport. For eksempel da du rett før mål på en etappe i Egypt, etter å ha kjørt feilfritt i flere hundre kilometer, så deg til siden i om lag to tideler. Og i mer enn 130 km/t traff en dump, og bilen fløy 25 meter i lufta før du rullet to ganger og etterpå krabbet ut av vraket uskadd.- Det skjer fort. Lærdommen er å ALDRI slippe

fokus eller blunke. Jeg har knust fem biler slik. Det er en jævlig følelse. Frykten frem til bilen lander før-ste gang. Overlever vi? Bilen treffer bakken, tar av og treffer bakken igjen. Når bilen lander for fjerde gang og jeg fortsatt lever, tenker jeg at det vil gå bra. Hvis det ikke begynner å brenne. Og så blir jeg forbanna over at jeg kunne kjøre så dårlig.- Du var den første nordmannen som fullførte verdens tøffeste rally, Paris-Dakar, med bil.- Ja.- Hvorfor bilsport?- Opprinnelig kun for eventyret, men etter hvert ble jeg bitt av basillen. Veldig bitt. De siste tre årene har jeg månedspendlet til Sør-Afrika. Trent og kjørt løp. Det er en rå tredimensjonal opplevelse å ha 160 kilometer i timen i lufta over bakketoppen, for så å oppdage at veien går krapt til venstre 100 meter lenger fram med stup på utsiden. Bremsen gjennom gulvet, stive hjul fram mot svingen, gå på gassen i siste sekund, kjenne at sammenklemte dempere frigis og hjulene får feste. Bakparten kommer ut og forhjulene drar meg rundt svingen. Mer gass og så er jeg gjennom.- Oi.- Jeg hadde aldri turt å sitte på med meg selv, hvor kartlesere får motet sitt fra skulle jeg gjerne visst.- Men privat putrer du rundt i en tolv år gammel folkevognbuss.- Ja. Den er perfekt. Vanskelig å kjøre så fort at

jeg mister lappen, og masse plass til å overnatte hvis jeg vil det.- Du har ambisjoner om å vinne Paris-Dakar rallyet?- Min beste plassering er nummer fire og selv det var langt bedre enn hva både jeg og andre hadde trodd var mulig. Bedre enn det kan bli svært van-skelig.- Men ikke umulig.- Nesten.- Du slo Ullevålseter så det holdt, men det er jo bare han man leser om.- Ikke så det holdt, men ja – jeg fikk bedre plasse-ring i fjor. Pål Anders lever av å kjøre sykkel, og har gjort det i mange år. Han er god og det er naturlig at pressen skriver om det. Jeg kjører for min egen del og trenger ikke å promotere meg selv.- Skal du kjøre i 2010?- Nei. Jeg venter på at min nye bil skal bli klar, og planlegger å kjøre i 2011. Forhåpentligvis kommer da rallyet tilbake til Afrika.- Da du bestemte deg for å satse i 2006 tok du en telefon til eks-verdensmester Ari Vatanen i Finland. Hvordan fikk du tak i det nummeret?- Mitt ordtak er "ingen respekt og all respekt". Det betyr at jeg kan drømme meg til hva som helst. Og at jeg kan få tak i et telefonnummer med litt innsats. All respekt er å vise stor respekt for det høye målet jeg har satt meg. Det betyr forberedel-ser og trening. I all respekt ligger det også at det er lov å snu.- Og Ari?- Ari var mestvinnende i Paris-Dakar-historien og fra Finland. Jeg tenkte at siden jeg var nordmann og skulle delta, ville han være interessert i å ta en prat. Det var han. Så dro jeg til Finland. Og kjørte bil med Ari i tre dager. Og lærte mye.- Og sønnen din følger i dine bilspor?- Han kjørte Dakar i 2007. Mest for opplevelsen. Utover det har han ikke kjørt andre billøp.- Dere k jør te båt racet Round Br i t a in sammen?- Han kjørte. Jeg holdt meg fast og navigerte. Vi hadde en Goldfish 36 som ikke var helt ferdig tes-tet. Når drevene ikke røyk så vant vi etapper, men sammenlagt ble det dårlig.- Og så var det den tomten din på Snarøya som du kjøpte for 46 millioner og hvor du skal bygge drømmehuset før du fyller 50 år?- Byggetillatelsen er på plass, men jeg rekker ikke 50-årsdagen. Frem til huset står ferdig, ligger jeg der med båten og nyter den landlige følelsen helt ytterst på odden.- Dessuten har du jo fantastiske hus både i Sør-Afrika og flere steder i Norge.- Altfor mange hus.- Ok. Da står det bare to spørsmål igjen. Er du ensom?- Ofte alene, men sjeldent ensom.- Er du lykkelig?- Ofte, men ikke alltid. Og denne variasjonen er livets byggesten. Personlig utvikling skjer gjen-nom smerte – når vi har det godt ønsker vi ingen endringer.

”jeg haDDe alDrI turt å sItte på meD meg selv, hvor kartlesere får motet sItt fra skulle jeg gjerne vIsst.”

120 / WWW.MASSIV.NO

Regnskap og økonomiMarkedsøkonom

HelseadministrasjonKontorfag

IT-administrasjonNettverksadministrator

Operativ ledelseInteriørdesign

Reiseliv

Vår suksess er at du lykkes!

Studiestart februar 2010

www. imente fag sko le .no

Vi har rullerende opptakTLF: 97 57 3000 SMS: IMENTE til 2007

WWW.MASSIV.NO / 121

Jeg

glem

mer

ald

ri de

n da

gen

jeg

fi kk

dett

e ar

ret.

Troy

Dun

can

og g

jen-

gen

hans

lurt

e m

eg t

rill r

undt

– o

g je

g fa

lt fo

r de

t eld

ste

trik

set i

bok

a,

kan

du v

el s

i. F

y fa

en, s

om je

g be

it på

. Dam

a he

t A

lliso

n. J

eg v

ar i

St.

Loui

s, o

g ha

dde

tapt

så

det s

uste

i po

ker,

og d

et b

le n

oen

whi

skey

er…

og m

inst

fem

ti si

gg. I

kke

rart

hod

et k

jent

es s

om e

n am

bolt

da je

g gi

kk

om b

ord

på t

oget

hje

m t

il Fo

rt W

orth

. Det

ene

ste

jeg

ville

var

å s

ove,

og

jeg

la m

eg ti

l ret

te.

Så

våkn

et je

g av

par

fym

eluk

t. O

g de

r sa

tt h

un, v

akke

r so

m e

n dr

øm.

Lan

gt, s

ilkes

vart

hår

, bry

ster

som

pre

sset

på

unde

r bl

usen

. Vi fl

ørt

et

hem

ning

sløs

t … o

g da

det

ble

mør

kt, p

røvd

e je

g m

eg. F

or e

n re

spon

s!

Vi g

ikk

ut s

amm

en, u

t på

den

lille

pla

ttfo

rmen

bak

på to

get.

Det

var

en

felle

. Jeg

skj

ønte

det

akk

urat

et

tidel

s se

kund

før

to

kare

r ka

stet

seg

ove

r m

eg. S

å hu

sker

jeg

bare

ildg

limte

t fra

en

stik

kfl a

mm

e,

og e

n hv

itglø

dend

e sm

erte

i hå

nda.

De

skjø

t meg

, tve

rs g

jenn

om. D

en

høyr

e. R

evol

verh

ånda

.D

e sk

ulle

ikke

bar

e ta

live

t av

meg

. De

var

ute

ette

r å

ydm

yke

meg

og

så d

repe

meg

– s

tykk

e fo

r st

ykke

. Men

til

slut

t va

r de

t je

g so

m t

rakk

de

t len

gste

str

ået.

Du

kan

lese

om

den

ne h

ende

lsen

i K

ane-

boka

”U

ten

nåde

”, so

m k

om

i 19

66

.

Da

jeg

fi kk

diss

e, v

ar je

g ba

re s

måg

utte

n. P

å de

n tid

en h

oldt

jeg

til i

San

ta F

e, d

rev

okse

r på

San

ta F

e-ve

ien

og p

røvd

e å

klar

e m

eg

som

bes

t jeg

kun

ne. D

et v

ar m

ye b

råk

på d

en ti

den.

Vei

en b

le h

erje

t av

ban

ditt

er, o

g al

le f

rakt

erne

sto

ppet

tra

nspo

rten

. Ing

en jo

bber

å

få, i

ngen

pen

ger

å tje

ne. V

et ik

ke o

m d

et v

ar d

et s

om g

jord

e fo

lk

så g

ærn

e.Je

g bl

e sl

ått

halv

t i h

jel m

ed e

n be

ltesp

enne

. Og

alt

på g

runn

av

en d

ame

– s

om v

anlig

. Mir

i. Je

g hu

sker

fre

mde

les

hvor

dan

hun

smak

te, d

en il

ende

føl

else

n da

jeg

kyss

et h

enne

før

ste

gang

. Jeg

va

r si

kker

på

at h

un s

kulle

bli

den

førs

te, m

en s

lik b

le d

et ik

ke. D

e tr

e so

ldat

ene

som

hev

seg

ove

r meg

gjo

rde

nest

en k

ål p

å m

eg, m

en

jeg

over

levd

e. L

enge

nok

til å

få ta

tt e

n ga

nske

så

effe

ktiv

hev

n, tr

or

jeg.

Men

san

nhet

en e

r at

det

fre

mde

les

hend

er a

t jeg

våk

ner

mid

t på

nat

ten.

Og

da e

r de

t den

kve

lden

i S

anta

Fe

jeg

husk

er, s

elv

om

det s

anne

lig h

ar s

kjed

d m

ye d

ritt e

tter

det

ogs

å…

(Et s

kudd

like

ove

r hof

teka

mm

en. E

t sty

gt s

trei

fsku

dd la

ngs

vens

tre

side

, so

m h

adde

blo

ttet

rib

bein

a. E

tt a

v sk

udde

ne g

jenn

om t

orso

en/m

agen

(u

nder

lung

ene)

. Et s

kudd

mid

t i b

ryst

et, b

ryst

bein

et. T

o sk

udd

lavt

og

litt t

il si

den

– p

å hø

yre

og v

enst

re s

ide,

på

skrå

bak

fra.

)A

v al

le g

ange

ne je

g ha

r st

ått a

nsik

t til

ansi

kt m

ed d

øden

, er

dett

e de

n ga

ngen

det

var

næ

rmes

t ved

å g

å he

lt ga

lt. B

are

fl aks

red

det m

eg. O

g Li

nda,

sel

vsag

t, hu

n so

m je

g gi

ftet

meg

med

.N

ok o

m d

et. J

eg v

ar u

te e

tter

Milo

Red

ek. H

an v

ar e

n sk

urk

av a

ller

vers

te s

ort,

og d

a ha

n sl

app

ut a

v fe

ngse

l bes

tem

te v

i oss

for å

følg

e lit

t m

ed. K

ansk

je h

an v

ille

bli u

fors

iktig

med

de

80

00

0 d

olla

rene

vi v

isst

e at

han

had

de g

jem

t ve

kk, e

t el

ler

anne

t st

ed. J

eg f

ulgt

e et

ter

ham

til

Tuls

a, o

g de

rfra

til e

n lit

en b

y –

Ash

Gro

ve. L

inda

bod

de d

er, L

inda

som

je

g ik

ke h

adde

set

t sid

en t

iden

jeg

bodd

e på

går

den

til f

aren

hen

nes,

m

ens

hånd

en m

in le

get.

Hun

had

de g

iftet

seg

, men

nå

var h

un n

etto

pp

blitt

enk

e. M

anne

n va

r dr

ept p

å fo

rfer

delig

vis

, kor

sfes

tet p

å si

n eg

en

eien

dom

. Det

vis

te s

eg a

t Red

ek v

ar b

litt h

yret

inn

av e

n kv

egra

nch

for

å kv

itte

seg

med

bry

som

me

nabo

er. H

an k

lart

e ne

sten

å v

inne

, men

je

g ko

m v

isst

– i

veie

n. Ik

ke b

are

for M

ilo, m

en fo

r fem

kul

er. D

e fo

rtal

te

meg

at j

eg s

vevd

e m

ello

m li

v og

død

i la

nge

tider

. Men

til s

lutt

fi kk

live

t ov

erta

ket.

Og

Lind

a bl

e ko

na m

i. D

u ka

n le

se o

m d

enne

hen

dels

en i

Kan

e-bo

ka ”I

ngen

tåre

r for

Mor

gan

Kan

e” o

g ”M

ello

m li

v og

død

”, fr

a 19

67

og

196

8.

Det

te h

enge

r sa

mm

en m

ed d

a je

g fi k

k de

t stje

rnef

orm

ede

arre

t. Tr

oy

Dun

can

og g

jeng

en h

ans

tenk

te d

e sk

ulle

ram

me

meg

der

det

vill

e gj

øre

mes

t ska

de: I

rev

olve

rhån

da. D

e gj

orde

mye

ann

en s

kade

ogs

å,

og h

adde

det

ikke

væ

rt fo

r at C

harli

e fa

nt m

eg, o

g at

fare

n til

Lin

da g

ikk

med

på

å ta

imot

meg

, er

det v

el t

vils

omt o

m je

g vi

lle s

tått

her

i da

g.M

en je

g bl

e da

sak

te b

edre

. Så

da s

året

end

elig

gro

dde,

var

det

ikke

fritt

fo

r at

jeg

fi kk

pani

kk d

a je

g m

erke

t at fi

nge

ren

var

blitt

lam

. Den

han

g ba

re d

ødt n

ed o

g va

r m

est a

v al

t i v

eien

. Jeg

ble

så

rase

nde

på d

en a

t je

g eg

entli

g he

lst v

ille

kutt

e de

n av

.M

en s

å fi k

k je

g et

tip

s om

en

anne

n fy

r so

m h

adde

kla

rt s

eg v

ed h

jelp

av

en

strik

k so

m h

an s

urre

t run

dt fi

ngre

ne. E

tter

mye

prø

ving

og

feili

ng

fi kk

jeg

lage

t en

skin

nman

sjet

t som

pas

set,

og s

iden

har

jeg

gått

med

de

n ru

ndt d

isse

to fi

ngre

ne. T

ror

ikke

den

lam

me

ringfi

nge

ren

hem

mer

m

eg le

nger

– je

g tr

ekke

r tr

oss

alt p

å 1/

5-d

els

seku

nd.

Års

aken

til

den

hvite

str

ipen

død

t hå

r er

et

revo

lver

skud

d so

m v

ar

mill

imet

re f

ra å

dre

pe. O

g P

ierr

e B

ayar

d. H

an v

ar e

n av

de

vers

te

kjel

trin

gene

jeg

noen

gan

g ha

r jak

tet p

å. D

et v

ar e

t av

min

e tid

ligst

e op

pdra

g so

m U

S M

arsh

all,

jeg

er ik

ke s

ikke

r på

års

talle

t, m

en t

ror

det

var

188

3. B

ayar

d, e

ller

John

ny C

ash

som

han

ogs

å ka

lte s

eg,

var

en s

torfi

sk,

en

drap

sman

n ut

en s

krup

ler.

Min

opp

gave

var

å f

å ta

k i h

am. E

ller

rett

ere:

Elim

iner

e ha

m.

Jeg

klar

te å

få h

am ti

l å s

tole

på

meg

, fi k

k ha

m ti

l å tr

o at

jeg

var e

n av

dem

. Rev

olve

rmen

nene

. Det

var

i al

le fa

ll de

t jeg

trod

de. J

eg k

unne

ha

tat

t ham

fl er

e ga

nger

, men

så

var

det d

enne

fas

cina

sjon

en. J

eg

ville

vel

ret

t og

slet

t bli

bedr

e kj

ent m

ed h

am.

Det

hol

dt p

å å

kost

e m

eg li

vet.

De

gje

nnom

skue

t m

eg t

il sl

utt,

og

jeg

ble

send

t ut i

fje

lland

skap

et u

ten

utst

yr, o

g ut

en v

ann.

For

å d

ø so

m e

n hu

nd. D

a B

ayar

d ko

m e

tter

meg

, had

de h

an n

ok ik

ke t

enkt

se

g at

jeg

ville

by

på s

å st

or m

otst

and.

Han

død

e un

der

en s

kur

av

kam

pest

eine

r. Je

g fo

r m

in d

el v

il al

ltid

husk

e de

t for

di h

an g

a m

eg

dett

e ar

ret i

tinn

inge

n. D

u ka

n le

se o

m d

enne

hen

dels

en i

Kan

e-bo

ka ”R

evol

verm

anns

arv

”, so

m k

om i

196

7.

Det

er i

kke

til å

tro,

men

dis

se a

rren

e fi k

k je

g le

nge

før j

eg b

ar s

tjern

e.

Fakt

isk

var

det f

ørst

e ga

ng je

g bl

e sk

utt 1

876

. Det

er

lett

å h

uske

, fo

r de

t åre

t var

jeg

med

på

slag

et v

ed L

ittle

Big

Hor

n. F

y fa

en, s

kal

si C

uste

r fi k

k so

m f

ortje

nt. M

en u

anse

tt…

Sak

en e

r at

jeg

var

oppe

i B

lack

Hill

s på

nyå

ret.

Det

var

gul

l der

, sa

de, o

g på

den

tid

a va

r de

t ikk

e m

ye je

g he

ller

ville

enn

å g

rave

fre

m

så m

ye a

t je

g ku

nne

få k

jøpt

meg

et

lite

sted

og

noen

dyr

. Jeg

var

le

i av

det o

mfl a

kken

de li

vet,

hadd

e ta

tt f

arve

l med

Hæ

ren

ette

r de

t fo

rfer

delig

e sl

aget

i P

alo

Dur

o. N

å va

r jeg

ale

ne, b

are

meg

og

”Ger

o-ni

mo”

. Og

gulle

t. H

adde

for

fl er

e tu

sen,

i en

ski

nnpo

se.

Så

kom

de

jævl

ene.

Plu

tsel

ig v

ar d

e de

r, to

kar

er. E

wer

s he

t en

av

dem

. Jeg

var

jo ik

ke s

være

kar

en, o

g de

t va

r da

Ew

ers

fore

slo…

fa

en h

elle

r, ha

n fo

resl

o at

vi s

kulle

… a

t ha

n sk

ulle

… o

g så

vill

e de

tv

inge

meg

…M

en d

et b

le a

ldri

noe

av, o

g je

g gl

emm

er a

ldri

syne

t av

ham

der

han

lig

ger

med

lung

esku

dd o

g bl

odet

pip

lend

e ut

av

mun

nen.

Men

han

fi k

k al

tså

inn

et p

ar s

kudd

på

meg

ogs

å. J

eg h

oldt

på

å st

ryke

med

, m

en ti

l slu

tt v

ar d

et n

oen

indi

aner

e so

m fa

nt m

eg. D

e to

k gu

llet,

men

re

ddet

live

t mitt

. D

u ka

n le

se o

m d

enne

hen

dels

en i

Kan

e-bo

ka ”

Der

ørn

ene

dør”

, so

m k

om i

1973

.

Mor

gan

Kan

eU

.S. M

arsh

all

Hø

yde:

19

2 c

entim

eter

Vek

t: C

irka

75 k

gH

årfa

rge:

Mør

kØ

yen

farg

e: S

kife

rgrå

Mor

gan

Kan

e er

en

rom

anhe

lt fr

a en

bok

serie

skr

evet

av

den

nors

ke

forf

atte

ren

Kje

ll H

allb

ing

, und

er p

seud

onym

et «

Lou

is M

aste

rson

». M

orga

n K

ane-

serie

n er

blit

t de

n st

ørst

e su

kses

sen

i mod

erne

nor

sk

unde

rhol

dnin

gslit

tera

tur.

De

83

bøke

ne i

serie

n er

sol

gt i

cirk

a 11

mil-

lione

r eks

empl

arer

bar

e i N

orge

. I ti

llegg

er e

n de

l bøk

er k

omm

et u

t i ti

an

dre

land

– t

otal

t 15

mill

ione

r. B

øken

e ha

r og

så s

olgt

god

t i S

verig

e og

Fin

land

. Den

førs

te b

oken

, ”U

ten

nåde

”, ut

kom

i 19

66

. Ser

ien

best

år

av i

alt 8

3 tit

ler.

I okt

ober

rela

nser

te A

ller F

orla

g se

rien

på n

ytt,

og P

en-

thou

se P

layb

oys

revi

talis

erte

hitl

åten

”Bal

lade

n om

Mor

gan

Kan

e” v

ed

hjel

p av

Ari

Beh

n og

et s

tjern

elag

av

nors

ke p

rofi l

er, d

erib

lant

MA

SS

IVs

frem

over

lent

e re

dakt

ør M

agnu

s S

. Røn

ning

en.

MO

RG

AN_K

ANE.

indd

1

14-1

2-09

09

:55:

37

122 / WWW.MASSIV.NO

Jeg

glem

mer

ald

ri de

n da

gen

jeg

fi kk

dett

e ar

ret.

Troy

Dun

can

og g

jen-

gen

hans

lurt

e m

eg t

rill r

undt

– o

g je

g fa

lt fo

r de

t eld

ste

trik

set i

bok

a,

kan

du v

el s

i. F

y fa

en, s

om je

g be

it på

. Dam

a he

t A

lliso

n. J

eg v

ar i

St.

Loui

s, o

g ha

dde

tapt

så

det s

uste

i po

ker,

og d

et b

le n

oen

whi

skey

er…

og m

inst

fem

ti si

gg. I

kke

rart

hod

et k

jent

es s

om e

n am

bolt

da je

g gi

kk

om b

ord

på t

oget

hje

m t

il Fo

rt W

orth

. Det

ene

ste

jeg

ville

var

å s

ove,

og

jeg

la m

eg ti

l ret

te.

Så

våkn

et je

g av

par

fym

eluk

t. O

g de

r sa

tt h

un, v

akke

r so

m e

n dr

øm.

Lan

gt, s

ilkes

vart

hår

, bry

ster

som

pre

sset

på

unde

r bl

usen

. Vi fl

ørt

et

hem

ning

sløs

t … o

g da

det

ble

mør

kt, p

røvd

e je

g m

eg. F

or e

n re

spon

s!

Vi g

ikk

ut s

amm

en, u

t på

den

lille

pla

ttfo

rmen

bak

på to

get.

Det

var

en

felle

. Jeg

skj

ønte

det

akk

urat

et

tidel

s se

kund

før

to

kare

r ka

stet

seg

ove

r m

eg. S

å hu

sker

jeg

bare

ildg

limte

t fra

en

stik

kfl a

mm

e,

og e

n hv

itglø

dend

e sm

erte

i hå

nda.

De

skjø

t meg

, tve

rs g

jenn

om. D

en

høyr

e. R

evol

verh

ånda

.D

e sk

ulle

ikke

bar

e ta

live

t av

meg

. De

var

ute

ette

r å

ydm

yke

meg

og

så d

repe

meg

– s

tykk

e fo

r st

ykke

. Men

til

slut

t va

r de

t je

g so

m t

rakk

de

t len

gste

str

ået.

Du

kan

lese

om

den

ne h

ende

lsen

i K

ane-

boka

”U

ten

nåde

”, so

m k

om

i 19

66

.

Da

jeg

fi kk

diss

e, v

ar je

g ba

re s

måg

utte

n. P

å de

n tid

en h

oldt

jeg

til i

San

ta F

e, d

rev

okse

r på

San

ta F

e-ve

ien

og p

røvd

e å

klar

e m

eg

som

bes

t jeg

kun

ne. D

et v

ar m

ye b

råk

på d

en ti

den.

Vei

en b

le h

erje

t av

ban

ditt

er, o

g al

le f

rakt

erne

sto

ppet

tra

nspo

rten

. Ing

en jo

bber

å

få, i

ngen

pen

ger

å tje

ne. V

et ik

ke o

m d

et v

ar d

et s

om g

jord

e fo

lk

så g

ærn

e.Je

g bl

e sl

ått

halv

t i h

jel m

ed e

n be

ltesp

enne

. Og

alt

på g

runn

av

en d

ame

– s

om v

anlig

. Mir

i. Je

g hu

sker

fre

mde

les

hvor

dan

hun

smak

te, d

en il

ende

føl

else

n da

jeg

kyss

et h

enne

før

ste

gang

. Jeg

va

r si

kker

på

at h

un s

kulle

bli

den

førs

te, m

en s

lik b

le d

et ik

ke. D

e tr

e so

ldat

ene

som

hev

seg

ove

r meg

gjo

rde

nest

en k

ål p

å m

eg, m

en

jeg

over

levd

e. L

enge

nok

til å

få ta

tt e

n ga

nske

så

effe

ktiv

hev

n, tr

or

jeg.

Men

san

nhet

en e

r at

det

fre

mde

les

hend

er a

t jeg

våk

ner

mid

t på

nat

ten.

Og

da e

r de

t den

kve

lden

i S

anta

Fe

jeg

husk

er, s

elv

om

det s

anne

lig h

ar s

kjed

d m

ye d

ritt e

tter

det

ogs

å…

(Et s

kudd

like

ove

r hof

teka

mm

en. E

t sty

gt s

trei

fsku

dd la

ngs

vens

tre

side

, so

m h

adde

blo

ttet

rib

bein

a. E

tt a

v sk

udde

ne g

jenn

om t

orso

en/m

agen

(u

nder

lung

ene)

. Et s

kudd

mid

t i b

ryst

et, b

ryst

bein

et. T

o sk

udd

lavt

og

litt t

il si

den

– p

å hø

yre

og v

enst

re s

ide,

på

skrå

bak

fra.

)A

v al

le g

ange

ne je

g ha

r st

ått a

nsik

t til

ansi

kt m

ed d

øden

, er

dett

e de

n ga

ngen

det

var

næ

rmes

t ved

å g

å he

lt ga

lt. B

are

fl aks

red

det m

eg. O

g Li

nda,

sel

vsag

t, hu

n so

m je

g gi

ftet

meg

med

.N

ok o

m d

et. J

eg v

ar u

te e

tter

Milo

Red

ek. H

an v

ar e

n sk

urk

av a

ller

vers

te s

ort,

og d

a ha

n sl

app

ut a

v fe

ngse

l bes

tem

te v

i oss

for å

følg

e lit

t m

ed. K

ansk

je h

an v

ille

bli u

fors

iktig

med

de

80

00

0 d

olla

rene

vi v

isst

e at

han

had

de g

jem

t ve

kk, e

t el

ler

anne

t st

ed. J

eg f

ulgt

e et

ter

ham

til

Tuls

a, o

g de

rfra

til e

n lit

en b

y –

Ash

Gro

ve. L

inda

bod

de d

er, L

inda

som

je

g ik

ke h

adde

set

t sid

en t

iden

jeg

bodd

e på

går

den

til f

aren

hen

nes,

m

ens

hånd

en m

in le

get.

Hun

had

de g

iftet

seg

, men

nå

var h

un n

etto

pp

blitt

enk

e. M

anne

n va

r dr

ept p

å fo

rfer

delig

vis

, kor

sfes

tet p

å si

n eg

en

eien

dom

. Det

vis

te s

eg a

t Red

ek v

ar b

litt h

yret

inn

av e

n kv

egra

nch

for

å kv

itte

seg

med

bry

som

me

nabo

er. H

an k

lart

e ne

sten

å v

inne

, men

je

g ko

m v

isst

– i

veie

n. Ik

ke b

are

for M

ilo, m

en fo

r fem

kul

er. D

e fo

rtal

te

meg

at j

eg s

vevd

e m

ello

m li

v og

død

i la

nge

tider

. Men

til s

lutt

fi kk

live

t ov

erta

ket.

Og

Lind

a bl

e ko

na m

i. D

u ka

n le

se o

m d

enne

hen

dels

en i

Kan

e-bo

ka ”I

ngen

tåre

r for

Mor

gan

Kan

e” o

g ”M

ello

m li

v og

død

”, fr

a 19

67

og

196

8.

Det

te h

enge

r sa

mm

en m

ed d

a je

g fi k

k de

t stje

rnef

orm

ede

arre

t. Tr

oy

Dun

can

og g

jeng

en h

ans

tenk

te d

e sk

ulle

ram

me

meg

der

det

vill

e gj

øre

mes

t ska

de: I

rev

olve

rhån

da. D

e gj

orde

mye

ann

en s

kade

ogs

å,

og h

adde

det

ikke

væ

rt fo

r at C

harli

e fa

nt m

eg, o

g at

fare

n til

Lin

da g

ikk

med

på

å ta

imot

meg

, er

det v

el t

vils

omt o

m je

g vi

lle s

tått

her

i da

g.M

en je

g bl

e da

sak

te b

edre

. Så

da s

året

end

elig

gro

dde,

var

det

ikke

fritt

fo

r at

jeg

fi kk

pani

kk d

a je

g m

erke

t at fi

nge

ren

var

blitt

lam

. Den

han

g ba

re d

ødt n

ed o

g va

r m

est a

v al

t i v

eien

. Jeg

ble

så

rase

nde

på d

en a

t je

g eg

entli

g he

lst v

ille

kutt

e de

n av

.M

en s

å fi k

k je

g et

tip

s om

en

anne

n fy

r so

m h

adde

kla

rt s

eg v

ed h

jelp

av

en

strik

k so

m h

an s

urre

t run

dt fi

ngre

ne. E

tter

mye

prø

ving

og

feili

ng

fi kk

jeg

lage

t en

skin

nman

sjet

t som

pas

set,

og s

iden

har

jeg

gått

med

de

n ru

ndt d

isse

to fi

ngre

ne. T

ror

ikke

den

lam

me

ringfi

nge

ren

hem

mer

m

eg le

nger

– je

g tr

ekke

r tr

oss

alt p

å 1/

5-d

els

seku

nd.

Års

aken

til

den

hvite

str

ipen

død

t hå

r er

et

revo

lver

skud

d so

m v

ar

mill

imet

re f

ra å

dre

pe. O

g P

ierr

e B

ayar

d. H

an v

ar e

n av

de

vers

te

kjel

trin

gene

jeg

noen

gan

g ha

r jak

tet p

å. D

et v

ar e

t av

min

e tid

ligst

e op

pdra

g so

m U

S M

arsh

all,

jeg

er ik

ke s

ikke

r på

års

talle

t, m

en t

ror

det

var

188

3. B

ayar

d, e

ller

John

ny C

ash

som

han

ogs

å ka

lte s

eg,

var

en s

torfi

sk,

en

drap

sman

n ut

en s

krup

ler.

Min

opp

gave

var

å f

å ta

k i h

am. E

ller

rett

ere:

Elim

iner

e ha

m.

Jeg

klar

te å

få h

am ti

l å s

tole

på

meg

, fi k

k ha

m ti

l å tr

o at

jeg

var e

n av

dem

. Rev

olve

rmen

nene

. Det

var

i al

le fa

ll de

t jeg

trod

de. J

eg k

unne

ha

tat

t ham

fl er

e ga

nger

, men

så

var

det d

enne

fas

cina

sjon

en. J

eg

ville

vel

ret

t og

slet

t bli

bedr

e kj

ent m

ed h

am.

Det

hol

dt p

å å

kost

e m

eg li

vet.

De

gje

nnom

skue

t m

eg t

il sl

utt,

og

jeg

ble

send

t ut i

fje

lland

skap

et u

ten

utst

yr, o

g ut

en v

ann.

For

å d

ø so

m e

n hu

nd. D

a B

ayar

d ko

m e

tter

meg

, had

de h

an n

ok ik

ke t

enkt

se

g at

jeg

ville

by

på s

å st

or m

otst

and.

Han

død

e un

der

en s

kur

av

kam

pest

eine

r. Je

g fo

r m

in d

el v

il al

ltid

husk

e de

t for

di h

an g

a m

eg

dett

e ar

ret i

tinn

inge

n. D

u ka

n le

se o

m d

enne

hen

dels

en i

Kan

e-bo

ka ”R

evol

verm

anns

arv

”, so

m k

om i

196

7.

Det

er i

kke

til å

tro,

men

dis

se a

rren

e fi k

k je

g le

nge

før j

eg b

ar s

tjern

e.

Fakt

isk

var

det f

ørst

e ga

ng je

g bl

e sk

utt 1

876

. Det

er

lett

å h

uske

, fo

r de

t åre

t var

jeg

med

på

slag

et v

ed L

ittle

Big

Hor

n. F

y fa

en, s

kal

si C

uste

r fi k

k so

m f

ortje

nt. M

en u

anse

tt…

Sak

en e

r at

jeg

var

oppe

i B

lack

Hill

s på

nyå

ret.

Det

var

gul

l der

, sa

de, o

g på

den

tid

a va

r de

t ikk

e m

ye je

g he

ller

ville

enn

å g

rave

fre

m

så m

ye a

t je

g ku

nne

få k

jøpt

meg

et

lite

sted

og

noen

dyr

. Jeg

var

le

i av

det o

mfl a

kken

de li

vet,

hadd

e ta

tt f

arve

l med

Hæ

ren

ette

r de

t fo

rfer

delig

e sl

aget

i P

alo

Dur

o. N

å va

r jeg

ale

ne, b

are

meg

og

”Ger

o-ni

mo”

. Og

gulle

t. H

adde

for

fl er

e tu

sen,

i en

ski

nnpo

se.

Så

kom

de

jævl

ene.

Plu

tsel

ig v

ar d

e de

r, to

kar

er. E

wer

s he

t en

av

dem

. Jeg

var

jo ik

ke s

være

kar

en, o

g de

t va

r da

Ew

ers

fore

slo…

fa

en h

elle

r, ha

n fo

resl

o at

vi s

kulle

… a

t ha

n sk

ulle

… o

g så

vill

e de

tv

inge

meg

…M

en d

et b

le a

ldri

noe

av, o

g je

g gl

emm

er a

ldri

syne

t av

ham

der

han

lig

ger

med

lung

esku

dd o

g bl

odet

pip

lend

e ut

av

mun

nen.

Men

han

fi k

k al

tså

inn

et p

ar s

kudd

på

meg

ogs

å. J

eg h

oldt

på

å st

ryke

med

, m

en ti

l slu

tt v

ar d

et n

oen

indi

aner

e so

m fa

nt m

eg. D

e to

k gu

llet,

men

re

ddet

live

t mitt

. D

u ka

n le

se o

m d

enne

hen

dels

en i

Kan

e-bo

ka ”

Der

ørn

ene

dør”

, so

m k

om i

1973

.

Mor

gan

Kan

eU

.S. M

arsh

all

Hø

yde:

19

2 c

entim

eter

Vek

t: C

irka

75 k

gH

årfa

rge:

Mør

kØ

yen

farg

e: S

kife

rgrå

Mor

gan

Kan

e er

en

rom

anhe

lt fr

a en

bok

serie

skr

evet

av

den

nors

ke

forf

atte

ren

Kje

ll H

allb

ing

, und

er p

seud

onym

et «

Lou

is M

aste

rson

». M

orga

n K

ane-

serie

n er

blit

t de

n st

ørst

e su

kses

sen

i mod

erne

nor

sk

unde

rhol

dnin

gslit

tera

tur.

De

83

bøke

ne i

serie

n er

sol

gt i

cirk

a 11

mil-

lione

r eks

empl

arer

bar

e i N

orge

. I ti

llegg

er e

n de

l bøk

er k

omm

et u

t i ti

an

dre

land

– t

otal

t 15

mill

ione

r. B

øken

e ha

r og

så s

olgt

god

t i S

verig

e og

Fin

land

. Den

førs

te b

oken

, ”U

ten

nåde

”, ut

kom

i 19

66

. Ser

ien

best

år

av i

alt 8

3 tit

ler.

I okt

ober

rela

nser

te A

ller F

orla

g se

rien

på n

ytt,

og P

en-

thou

se P

layb

oys

revi

talis

erte

hitl

åten

”Bal

lade

n om

Mor

gan

Kan

e” v

ed

hjel

p av

Ari

Beh

n og

et s

tjern

elag

av

nors

ke p

rofi l

er, d

erib

lant

MA

SS

IVs

frem

over

lent

e re

dakt

ør M

agnu

s S

. Røn

ning

en.

MO

RG

AN_K

ANE.

indd

1

14-1

2-09

09

:55:

37

damer, kuler, whiskey, sigg og sex. Kulehull i hode, skulder, kne og tå. Livet har satt sine spor på norges bestselgende westernhelt.

Vi kledde av morgan Kane og krevde historien bak arrene.teKst: kJEll JørgEn HolBYE foto: TErJE TønnEssEn

MoRGAN KANE

WWW.MASSIV.NO / 123

Du Har Ikke vært I new York oM Du Ikke Har vært på DISSe SteDene

1) jane bar på jane HotelAdresse: 113 Jane Street (West Village)Tlf: (212) 924-6700Jane Bar, tilknyttet Jane Hotel ble pusset opp i vår, og vips! Det ble byens hot spot på null komma niks, og Olsen-tvillingene og Mischa Barton har endelig skjønt at dette er mer fjongt enn rehab. Jane Hotel er også stedet der de overlevende etter Titanic ble fraktet etter forliset i 1912. Så da har du noe å skryte av til besteforeldrene dine når du returnerer til fedrelandet.

2) apotekeAdresse: 9 Doyers street (Chinatown)Tlf: 212-406-0400Er du glad i asiatisk interiør og eksotiske longdrinks vil loungen Apoteke garantert lokke frem et lite smilefjes hos deg. Den skjulte baren befinner seg bak en stor, men allikevel godt gjemt tredør i Chinatown. Lykke Li er fan, og ”Little Bit” er bare en av hennes mange sanger som blir spilt på stedet. Hooden er ikke av det peneste Manhattan har å by på, så er du prektig og pinglete kan du hoppe til neste punkt.

3) freeman’sFreeman Alley, (Lower East Side)Tlf: (212) 420-0012Dette må sies å være en av de desidert beste restaurantene på Manhattan, og det er ikke uten grunn at stjernene har lagt sin elsk på denne godt gjemte skatten. Sjappa er utstyrt med utstoppede elger og andre avdøde kryp, og du får rett og slett litt god norsk hjemlengsel og assosiasjoner til norsk fjelliv der du sitter og knasker Michelin-mat med peiskos og rødvin. Dette er stedet der Christian Bale sitter og råkliner i baren, Hillary Duff blir ustyrtelig drita og usjar-merende, og Leonardo DiCaprio prøver å lokke med seg langbente brasilianske modeller hjem. Andre kjente fjes som Helena Christensen, Josh Hartnett og Britney Spears har selvsagt stambord og dukker opp stadig. Vebjørn Sand er også fan. ”Devils on Horsebacks” er et must som forett.

4) the boxAdresse: 89 Chrystie St. ( Lower East Side)Tlf: 212-982-9301The Box er den omstridte og legendariske Burlesque-klubben på Lower East side, eid av kjekkasen Jude Law. Du har rett og slett ikke opplevd New York uten å ha fått med deg ett av disse legendariske showene. Her er trynefaktor alfa og omega for å komme inn, og om du ikke ble utstyrt med beina til Gisele Bunchen eller trynet til Jessica Alba, er det ingen grunn til å fortvile. Som alle andre steder i New York, eksisterer det en hemmelig inngang for fortapte turister. Denne er, av alle steder, fra Freeman’s Restaurant (se forrige punkt!). Via en gardin midt i restauranten kan du smyge deg inn en hemmelig korridor – og hokus pokus - du rykker rett inn VIP-køen til The Box.

5) boom boom bar standard HotelAdresse: 848 Washington Street & W 13th StTlf: (212) 645-4646Dette hotellet har i den siste tiden vært hot news i den amerikanske pressen. Hysteriet skyldes de store hotellvinduene kombinert med deres mildt sagt usjenerte gjester - og deres nakne akrobatikk. Dette har skapt stor begeistring for turister som spaserer på High Line Park, den nye parken som er bygget på byens gamle togskinner. Over denne parken ligger Standard Hotel, og deres splitter nye bar, Boom Boom Bar som har blir omtalt som New Yorks nye Studio 54. Dette er den desidert hippeste hot spotten om dagen, og er plassert i hotellets øverste etasje.

teKst: CElinE MAriE MoE foto: All ovEr

GoToGATE!Ved å søke blant prisene til over 600 forskjellige flyselskap, kan goto-gate.no sette sammen uvanlig prisvennlige løsninger. På gotogate.no finner du alltid bra tilbud til New York, Dubai, Bangkok, Paris og andre populære destinasjoner. Gotogate.no tilbyr også rombestilling hos mer enn 80.000 hotell verden over. Du trenger med andre ord ikke surfe rundt for å finne det du trenger når du skal reise. Her kan du ordne alt på ett sted: Fly, hotell, leiebil og forsikringer. Gotogate er snarveien til resten av verden.

124 / WWW.MASSIV.NO

6) La esquinaAdresse: 106 Kenmare (på hjørnet av Lafayette)Tlf: 646-613-7100Hemmeligheten ligger i å vite hvor du finner de hemmelige dørene på Manhat-tan. Dette er også tilfelle på La Esquina. Om du er heldig å få innpass, blir du geleidet ned en lang trapp, med en følgende mørk korridor før du ankommer denne fantastiske spotten via kjøkkenet.Den mexicanske maten er snasen, stemningen og interiøret er knall, og du skal ikke se bort fra at du ender ved siden av Jay Z og Beyonce, eller Josh Hartnett. Om man forsøkte å booke bord på dette stedet et par måneder i forveien for et års tid siden, flirte de av deg og slang på røret. Men heldigvis kom det noe godt ut av finanskrisen. Om du kun vil ta en late night drink er det i disse dager mulig å smyge seg nedom uten bestille bord. Men ikke glem pokerfjeset…

8) Cabin belowAdresse: 110 Avenue A (East Village)Tlf: 212-614-9798Fasaden viser en nedslitt og trashy pizza sjappe som vekker assosiasjoner til Bislett Kebab, og folk flest sprader fort forbi. Men denne godt gjemte kjelleren er et mekka for hipsterne i East Village. Lokalbefolkningen og stamgjestene, blant annet Chloe Sevigny, verner om de resterende Speakeasyene så godt det lar seg gjøre, så her gjelder det å late som man er en ekte New Yorker. Dørvaktene har nemlig en mastergrad i å spotte om du er en såkalt FOB (Fresh Off The Boat).Stedet er stengt på tirsdager, men resten av uka er det bare å svinge innom etter kl 24.00 for å få med seg en smakebit av New Yorks underground.

9) 1oaK og avenue1OAK adresse:453 west 17TH streetTlf: 212.242.111110AK og Avenue er av de desidert beste nattklubbene i New York. Begge er kjente scener fra ”Gossip Girl”, og om du vil menge deg med stjernene fra serien i det ekte liv, vet du nå hvor du bør dra – om du klarer å komme inn, riktignok. Her snurrer kun de mest anerkjente DJene, champagnen spruter så man skulle tro at finanskrisen var et fremmedord. Klientellet er top notch og det er aldri en dag uten at kjente fjes som Rihanna, Justin Timberlake eller Lady Gaga stikker innom for å kaste glans.

10) rdVAdresse: 409 West 13th Street (Meatpacking District)Tlf: (212) 255-1933Denne high-class loungen er ikke like lett å finne frem til, men det øker selvsagt spenningen. Døren er alltid låst, og har ingen logo, så her må man rett og slett stå utenfor og vente og late som man vet sin destinasjon. Klubben er dør til dør med restauranten Bagatelle, og om du ikke får opp døren til RDV er det en god løsning å starte vorspielet på Bagatelle før man smyger seg ned i den hemmelige kjellerloungen til RDV. Blir du lei RDV og ønsker å danse av deg champagnerusen, kan du fomle deg gjennom kjelleren og opp via kjøkkenet, da dukker du plutselig opp på nattklubben Kiss and Fly. Stedet er Meatpack-ing District, og navnet beskriver godt tilstandene på dette området. Her er det vilt høy sjekkefaktor og du kommer lett hjem med et bra “kjøttstykke” om du er på hugget.

12) rosebar & jade bar på gramercy park HotelAdresse: 2 Lexington AvenueTel: 212-920-3300Er du stinn av grunker, klar for networking og vil menge deg med de beste, er Rosebar og Jade Bar (rooftoppen) desidert ditt nye hjem. Justin Timberlake holdt sitt Willam Rast-afterparty her under Fashion Week, og dette må vel sies å være “Heaven on Earth” for kjendisstalkers. Moods of Norway-kara er også fans, og svinger gjerne innom når de valfarter via New York mellom USAs vestkyst og fagre Stryn. Interiøret er stivt, men de ansatte lar gjestene herje så det holder. Men ikke dra den helt ut, Paris Hilton er blitt bannlyst og får ikke lenger lov til å slenge på løshåret på denne sjappa…

13) spotted pig Adresse: 314 W. 11th Street og Greenwich St. West Village)Tlf: (212) 620-0393Spotted Pig er et av stamstedene til karatefylla-legenden Kiefer Sutherland. “24-stjernen” som bor rett rundt svingen fra baren, er ofte innom, og om du støter på han her skal du ikke se bort ifra at han stenger hele stedet så dere kan ha et lite privat party. Servitørene digger Kiefer for sine sjenerøse driks, og det går fort med 2000 dollar til de ansatte når fyren vil ha seg en Carlsberg. Baren har også en hemmelig VIP-lounge i annen etasje som er verdt å få med seg.

14) Cipriani upstairsAdresse: 376 W BroadwayTlf: (212) 343-0999Cipriani Upstairs, som ligger i annen etasje av restauranten Cipriani, er klub-ben der kjendisene stikker på søndager for å synge karaoke. Hit drar du om du vil få med deg et show litt utenom det vanlige, og stamkunder av gaulende sangfugler er blant annet Mariah Carey, Gerard Butler og Black Eyed Peas.

15) soho HouseAdresse: 29-35 Ninth Avenue (Meatpacking District)Tlf: 212-627-9800Husker du episoden i ”Sex og Singelliv” da Samantha knabber et medlemskort og ender opp på en sweet rooftop med utsikt over Hudson River og Manhattans vakre skyline? Vel, her er altså stedet du bør dra om du klarer å snike deg inn. Strawberry Lemon-drinken er superdigg, og alt føles egentlig relativt ok der man ligger ved bassengkanten og kan nyte utsikten av Manhattans skyline. Bassenget er ofte fylt opp av Victoria Secret-modeller. Trenger jeg si mer?

16) butterAdresse: 415 Lafayette (Noho)Tlf: 212-253-2828Butter er en restaurant i det populære NoHo-området, og når kvelden kommer snikende åpnes kjelleren. Da er dette stedet å henge på, spesielt på mandager. Modeller og finansmenn som forsøker å rømme fra finanskrisa er fast inventar, og det hender ofte at Jay-Z, Kanye West, Rihanna og Paris Hilton svinger svansene sine innom for å ta en drink eller to.

fAKTACeline Marie Moe er en 21 år gammel student, frilansjournalist, repor-ter og fotograf som pendler mellom Manhattan og Oslo. I tillegg jobber hun som skuespiller for selskapet Semagoediv (semagoediv.com), som utfører ”real life adventures” i samme stil som selskapet som opererer i den kjente filmen ”The Game” med Michael Douglas.Celine jobber også for nettsiden www.inewyork.no med journalist Kjersti Flaa og TV2-programleder og produsent Gaute Grøtta Grav.

WWW.MASSIV.NO / 125

1. Fernando Fernandes med Noah Mills og Tyson Ballou

2. Tyson Ballou poserer for stjernefotografen Mario Testino. Ballous har en høy status på dagens motescene. Hans tiltrekningskraft

er til å ta og føle på, og med sin fristende fysikk er han alt som er uimotståelig ved duften Le Bateleur.

3. Tyson Ballou tar en liten lur under opptak. Dagen startet klokken 8 og sluttet klokken 19, fire dager på rad.

4. Eva Herzigova, ansiktet og fysikken for sin generasjon, er parert med nykommeren Fernando Fernandes, den brasilianske

bokseren som ble modell, for å vekke den dristige parfymen La Roue de la Fortune til live.

5. Tyson Ballou snakker med Claudia og Naomi under sminking for tv-reklamen.

6. Tyson Ballou lukter på en av D&Gs nye lukter.

7. Claudia Shiffer er en gammel modelltraver for framtiden. Med sine blå øyne og blonde hår har Claudia Schiffer holdt sin status

som moteverdens mest naturlige og lysende skjønnhet i en årrekke. Nå representerer hun duften La Lune - en hyllest til fortryl-

lende glans og myk sensualitet.

8. Nok en hard dag i modell-livet: Gjengen inntar tv-reklame-opptaket i badekåper.

9. Naomi Campbell kaster badekåpen. Naomi - en fantasikvinne verden over, er L’Impératrice – en kvinne som kjent for sin, tja,

livlige natur. Karismatisk, uforutsigbar, og ettertrykkelig feminin.

10. Eva og Fernando koser seg i bilen under tv-reklame-innspillingen.

11. Mario Testino, Eva Herzigova og produksjonsteamet går over bildene etter dagens økt.

12. Eva og Fernando i action.

8

10

5

4

1

10

6

126 / WWW.MASSIV.NO

Vi ble med på settet da D&G skjøt reklamekampanjen for sine fem nye dufter. Fotolegenden Mario Testino hadde hentet inn noen av verdens mest ikoniske modeller, og et crew på 50 personer jobbet døgnet rundt i fire dager med MASSIV på slep.teKst: rEdAksJonEn foto: d&g

2

12

7

9

3

SUPERMoDELL foR fIRE DAGER

D&G fRAGRANcE ANTHoLoGYModeller: Claudia Schiffer, Eva Herzigova, Naomi Campbell, Fernando Fernandes, Noah Mills and Tyson BallouFotograf: Mario TestinoD&G Anthology. Én kolleksjon, fem evige personligheterFor å møte behovene til dagens forbrukere har D&G fanget essensen av fem dramatiske personligheter: Le Bateleur, forføreren. L’Imperatrice, stjernen. L’Amoureux, sjarmøren. La Roue de la Fortune, risikotakeren. La Lune, drømmeren. Hver flakong i kolleksjonen bærer et navn fra de Galliske tarotkortene. Personlighetene de representerer bryter med tradisjonelle kjønnsroller og er unisex. Modellene som perso-nifiserer D&Gs karakterer er sterke personligheter som viser seg nakne, på sitt mest forføreriske. Sentralt i reklamekam-panjen er de mest glamorøse og ikoniske supermodellene fra 90-tallet. Kampanjen er anslått til å koste 20-25 millioner kroner.

WWW.MASSIV.NO / 127

Tlf: 22 69 24 99

This charming bar/restaurant

is as elegant as it gets. Nobilis

boasts both an intimate formal

dining room and an atmospheric

bar area. The excellent restau-

rant is ideal for a cozy dinner, or

a formal one. An outdoor patio

allows you to take full advantage

of the endless Norwegian sum-

mer nights. DJs Mondays and

week-ends.

:: ASKER OG BÆRUMStasjonsveien 20, Billingstade-mail: ab@thranesteen.noTelefon 66 85 23 00

:: SKØYENDrammensveien 161e-mail: skoyen@thranesteen.noTelefon 22 13 44 00

: : OSLO NORD Bekkenstenveien 15, Grorude-mail: nord@thranesteen.noTelefon 22 80 35 00www.thranesteen.no