Mandatory assignment 05.

Illustration/photo.

Birgitta Serine Kvelland Ferdig produkt:

Tolkning av oppgave:

Jeg tolker oppgaven slik at vi skal lage en plakat for en gjenstand som viser til den perioden

gjenstanden er fra samtidig som illustrasjonen vi lager skal være inspirert av en kunstner

eller et designområde/stil. Så når jeg har et par øredobber fra 60-tallet vil f.eks

"smykkedesign fra 1960-tallet" være en fin og enkel overskrift og gir lesereren den

informasjonen han/hun trenger. Når det gjelder gjenstanden skal vi ta bilde av og finne en

måte og blande inn illustrasjonen med bildet.

Om gjenstanden:

Jeg valgte et par øredobber som jeg hadde fått av bestemor. Jeg skulle på besøk til familien

på vestlandet og besøkte henne der da hun og bor der. Hun hadde kjøpt et armbånd og

øredobbene for noen år tilbake men sa at smykke skulle forestille 60-talls perioden. Jeg

tenkte lenge på hvor jeg skulle ta bilde av det valgte produktet hen. Først prøvde jeg

innendørs belysning, men fant fort ut at dette kunne bli veldig mye finere i utendørs

belysning. Det hadde nettopp regnet og solen skinte frem. Dette ville jeg bruke som en

ekstra effekt da regndråpene i mosen laget en ekstra effekt og spill i bakgrunnsmotivet.

Denne hvite mosen fins bare noen få steder i landet så dette er heller ikke et tilfedig valg. I

tillegg passer trær og utendørs motiv bra til selve illustrasjonen jeg er inspirert av.

Fotografi av gjenstanden:

Jeg har brukt speilrefleks canon 550D. Det er brukt naturlig lyskilde overskyet/sol vær. Med

tanke på illustrationen jeg er inspirert av kunne øredobbene se ut som englevinger selv om

jeg i første om gang ikke hadde tenkt det så ble det slik da jeg plasserte dem opp. Og fant ut

at jeg ville ha det slik. Jeg tok og bilder av armbåndet som er make til øredobbene da jeg

vurderte å kansje bruke dette og.

Flere bilder jeg tok:

Dette var et av de bildene jeg likte best, men det var ikke like bra å kombinere til plakaten

som det jeg valgte med tanke på plassering av tekst og illustrasjonen.

Illustrasjonen:

Illustrasjonen er inspirert av denne illustratørformen:

vet ikke hvem kunstneren er men det er eventyr/fantasi og en engleaktig illustratørform.

Dette er jeg fascinert av og er noe jeg bruker selv i min design. Jeg har hentet elementer fra

illustrasjonen slik som sirklene er brukt som ornament rundt plakaten.

Min illustration er bare inspirert så har jeg gjort en ny egen design ut av det og det skal også

passe til perioden. At jeg har brukt dottete strek i illustrator er for å gi et friskt pust til det

hele og få helhet i forhold til sirklene. Jeg har lagt på inner glow i sirklene og outer glow på

noe streker for å gi et litt «magisk» touch. Alle de visuelle effektene er en del av

illustrasjonen. Sirklene under ansiktet er en del av kroppen. Det blir nærmest litt havfrue

hentydninger. I ornamentene har jeg brukt farger på de visuelle effektene noe som er typisk

for popart, der det blir btukt mye farger. Jeg har måttet finne en løsning på å blande

illustrasjonen og fotografiet. Illustrasjonene har jeg tegnet med tegnebrett i illustrator. På

skriften har jeg bare brukt myriad pro for å få det til å se så mye 60-talls som mulig. Da

skriften enten er veldig enkel eller veldig bølgete, surrealistisk.

Skisser:

Her er et par av skisse ideene til illustrationen:

Jeg brukte scamper metoden for å se etter andre løsninger:

1960-talls design

Smykkedesign fra 60-tallet:

På 60-tallet var det popkunsten som var dominerende. Generelt om popkunsten:

Popkunst eller Pop art er en kunstretning som utviklet seg som en reaksjon mot den

abstrakte ekspresjonismen, som var den dominerende kunstretningen i USA på 1940- og 50-

tallet. Betegnelsen «popkunst» kommer av «populærkunst», og henviser til denne

kunstretningens fokus på temaer og teknikker hentet fra masse- og underholdningskulturen.

Popkunsten blir vanligvis sett som et typisk amerikansk fenomen, men de første kunstnerne

som kan karakteriseres som rene popkunstnere var engelske. Allerede rundt 1952 hadde en

gruppe kunstnere og arkitekter i London, The Independent Group, etablert kriterier for hva

som skulle bli en definert pop-estetikk, blant annet ved å benytte seg av virkemidler som til

da hadde blitt karakterisert som «kitsch». Kunstnerne i The Independent Group hevdet at

«kultur» skulle knyttes til et mangfold av sosiale praksiser, heller enn til det ypperste av

kunstneriske frembringelser. De identifiserte seg med kapitalismens forbrukerkultur, og lot

seg påvirke av industridesign, reklame, science fiction og vitenskapelige ideer. Den engelske

kritikeren Lawrence Alloway var den som først brukte begrepet popkunst, i 1958.

Eduardo Paolozzi, Richard Hamilton og David Hockney blir regnet som de mest

innflytelsesrike av de engelske popkunstnerne. I Tyskland arbeidet kunstnere som Sigmar

Polke og Gerhard Richter med lignende ideer utover på 1960-tallet.

Popkunst i USA

Parallelt med utviklingen i England på 1950-tallet arbeidet amerikanske kunstnere som

Jasper Johns og Robert Rauschenberg med uttrykk og temaer som hadde likhetstrekk med

tendensene i England. Disse kunstnerne fikk først karakteristikken neo-dada, på grunn av

blandingen av høy- og lavkulturelle referanser, samt bruken av readymades. Dette ble sett

på som en videreføring av arven fra dadaistene, og spesielt arbeidene til Marcel Duchamp,

som kom til å få stor betydning for utviklingen av amerikansk samtidskunst i tiårene etter

andre verdenskrig.

1950- og 60-tallet var preget av fremtidsoptimisme og økt velstand både i Europa og USA, og

den nye livsstilen dette resulterte i ble et viktig utgangspunkt for popkunstnerne. Utover på

1960-tallet kom popkunsten til å bli en av de dominerende kunstretningene i USA, og

sentrale popkunstnere som Andy Warhol, James Rosenquist og Roy Lichtenstein gjorde

mange av sine viktigste arbeider i denne perioden.

Popkunstnerne forholdt seg til forbrukerkulturen med en blanding av fasinasjon og kritisk

distanse, og popkunsten ble i starten oppfattet som en radikal bevegelse som kritiserte det

bestående. Popkunstnerne brøt med modernismens fokus på mediespesifikkhet, og benyttet

seg av et vidt repertoar av uttrykk og virkemidler, gjerne hentet fra massekulturen, som

tegneserier, produktdesign og fjernsyn. Peter Blake designet platecovere for Elvis Presley og

The Beatles. Andy Warhol, som selv hadde bakgrunn fra reklameindustrien, produserte flere

filmer, og også et album med rockegruppen The Velvet Underground. Han grunnla også

mote- og livsstilsbladet Interview på 1970-tallet. -kilde: wikipedia

Popkunsten oppstod rundt 1960 omtrent samtidig i både England og USA. Uttrykket

popkunst kommer av ”populærkunst”

Popkunsten ble først tatt i bruk i England av en gruppe kalt ”The Independent Group” som

holdt til i London. De var i gang rundt 1952 og identifiserte seg med kapitalismens

forbrukerkultur. De lot seg også påvirke av industridesign, reklame, science ficition og

vitenskaplige ideer.

Virkemidlene de brukte ble karakterisert som ”kitch”. Den engelske kritikeren Lawrence

Alloway var i 1958 den første som brukte begrepet. Richard Hamilton var med på å

organisere utstilllingen” The Man, Machine, and Motion” i 1955, og ”This is Tomorrow” som

er kjent for bildet ”Just What is it that makes today’s home so different, so appealing?

(1956).

De første amerikanske kunstnerne som beveget seg i denne retningen var Jasper Johns og

Robert Rauschenberg, disse fikk først tilnavnet neo-dada fordi de brukte håde høy- og

lavkulturelle referanser og readymades. Spesielt har Marcel Duchamps arbeid inspirert

amerikansk samtidskunst.

I motsetning til mange av de andre retningene før popkunsten som var innadvendte og

dreide seg om individets opplevelse så dreide popkunsten seg om det vi omgir oss med, det

konkrete ytre. Det var en motreaksjon til ekspresjonisme, nonfigurativ kunst, surrealisme og

spontanisme.

Popkunstnerne liker den moderne, teknifiserte og kommersialiserte virkeligheten, og bruker

derfor den i kunsten sin.

Blant annet tok de i bruk Colaflasker, TV, film, reklame, tegneserier, hamburgere,

skrivemaskiner, jukebokser og andre ting fra massemedier og underholdningskulturen

Sånn sett har popkunsten mye til felles med dadaismen. Kunstnerne der gjorde også

hverdagsgjenstander til kunst. Forskjellen var at popkunstnerne var begeistret for den

moderne verden i motsetning til dadaistene som var pessimistiske og frustrerte.

I starten ble retningen oppfattet som en radikal bevegelse som kritiserte det bestående.

Kunstnerne hadde en blanding av kritisk distanse og fasinasjon av forbrukerkulturen.

Popkunsten ble mye relatert til ungdoms- og popmusikkmiljøet på ’50-’60 tallet. Blant annet

så lagde Peter Blake cd-cover til Beatles og Elvis Presley og brukte filmstjernen Birgitte

Bardot i bildene på samme måte som Andy Warhol brukte Marilyn Monroe i sine. Warhol

hadde bakgrunn fra reklamebransjen og han grunnla mote- og livsstilsbladet Interview på

’70-tallet, i tillegg til at han produserte flere filmer og et album med rockegruppen The

Velvet Underground. Også Roy Lichtenstein tok på sin måte i bruk ungdommen ved sine

forstørrede tegneserier.

Viktige Kunstnere:

Eduardo Paolozzi, Richard Hamilton. David Hockney, Peter Blake, Ronald Brooks Kitaj,

Richard Smith, Joe Trilson, Andy Warhol, Roy Lichtenstein, James Rosenquist, Sigmar Polke,

Gerhard Richter