Sak 6/14-123 – 15.05.2014

ANMELDELSE FOR UTILBØRLIG OPPTREDEN

A anmeldte polititjenesteperson C for utilbørlig opptreden i forbindelse med pågripelsen av A og

hans forlovede B. Bs datter på 10 år var til stede i boligen da politiet kom, og A mente C ikke tok

tilstrekkelig hensyn til dette ved at han var høyrøstet. A mente også at datteren burde ha sluppet å

se pågripelsen av B.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter, samt oppdragsloggen til hendelsen.

Det fremgikk at det var besluttet pågripelse av A og B grunnet mistanke om narkotikaforbrytelser, og

pågripelsen var som ledd i en aksjon mot narkotikamiljøet i byen. Det fremkom ikke opplysninger

som tilsa at det var sannsynlig at C hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå

straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Sak 17/14-123 – 15.05.2014

ANMELDELSE FOR MAKTMISBRUK OG DISKRIMINERING

A anmeldte to polititjenestepersoner (B og C) for maktmisbruk og diskriminering. A og kameraten

hadde vært på et utested, og hadde blitt kontaktet av to sivilt kledde polititjenestepersoner. A hadde

vist legitimasjon, og de ble deretter dimittert. B og C hadde ikke villet opplyse om årsaken til at de

hadde tatt kontakt. A mente årsaken måtte være at A og kameraten var de eneste med mørk hud i

lokalet.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets oppdragslogg til hendelsen.

I loggen fremgikk at politiet hadde fått melding fra vaktene på utestedet om at de mistenkte at to

mørkhudede personer solgte narkotika. Personene var fortsatt inne i lokalet. A og kameraten ble

undersøkt, og deretter dimittert.

Spesialenheten viste til at B og C hadde handlet på bakgrunn av et konkret tips, og at deres kontakt

med A og kameraten ikke var tilfeldig eller ubegrunnet.

Spesialenheten anser det ikke sannsynlig at B og C hadde handlet på et vis som kunne lede til

straffansvar.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå

straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Sak 19/14-123 – 15.05.2014

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

A anmeldte polititjenesteperson B for maktbruk i arresten. Han ønsket å se opptaket fra arresten før

han konkretiserte anmeldelsen.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets sak, samt opptaket fra cellen og arrestgangen.

Spesialenheten forsøkte å komme i kontakt med A for utdyping av anmeldelsen, men A tok ikke

kontakt.

Det fremgikk av sakens dokumenter og bildeopptaket at A var aggressiv. Han slo og sparket flere

ganger i celledøren. Han fikk snakke med flere polititjenestepersoner. Av bildeopptaket fremgikk at B

dyttet A tilbake på cellen etter at A hadde gått et steg ut i gangen og ikke hadde villet gå inn igjen på

cellen.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at den maktbruk som B hadde benyttet overfor A innebar en

straffbar tjenestehandling.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå

straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Sak 39/14-123 – 15.05.2014

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

A anmeldte polititjenestepersoner for brudd på taushetsplikten. Han var tiltalt for å ha tatt ut 20 000

kroner fra en minibank med et stjålet kort. Eieren av kortet (B) hadde kommet hjem til A og vist ham

bildet av A tatt av sikkerhetskameraet, samt fortalt at politiet mente at bildet var av A. A benektet

ikke at det var ham, men viste til at han selv var etter offer fordi han ikke visste at kortet var stjålet. A

mente politiet ikke hadde anledning til å informere B om saken.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets sak.

Det fremgikk at A var tiltalt i saken og at det var bildebevis.

Spesialenheten viste til at taushetsplikten omfatter ”noens personlige forhold”, jf.

straffeprosessloven § 61a, men at taushetsplikten ikke er til hinder for at opplysninger i saken gjøres

kjent for sakens parter, jf. § 61c. Som fornærmet hadde B krav på opplysninger i saken, jf.

straffeprosessloven § 242.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at polititjenestepersoner hadde handlet på et vis som kunne

lede til straffansvar.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå

straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Sak 68/14-123 – 15.05.2014

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte polititjenestepersoner (B og C) fra Reinpolitiet for grov uforstand i tjenesten i forbindelse

med at A og hans følge ble bøtelagt for å ha kjørt motorvogn i utmark. A viste til at han følte det

nedrig at familiemedlemmer ble kriminalisert for noe de ikke var klar over var ulovlig. De hadde kjørt

av hovedvegen og slått leir ved et vann. Videre mente A at heller ikke politiet skulle ha kjørt inn

samme adkomst dersom det var ulovlig å kjøre der. Videre viste han blant annet også til at politiet

hadde gitt ulike opplysninger om hvor langt unna hovedvegen det var lov å kjøre.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets sak.

Det fremgikk at B og C i forbindelse med oppsyn og kontroll langs et vassdrag, hadde observert flere

biler og personer som hadde slått leir. De informerte personene om at det ikke var lov å kjøre med bil

i området, og at personene ville bli anmeldt for ulovlig ferdsel i utmark.

A hadde vedtatt forelegget.

Spesialenheten viste til at politiet lovlig kan benytte motorisert kjøretøy i forbindelse med oppsyn og

tilsyn, og hadde ikke begått straffbar tjenestehandling da de hadde kjørt inn til A og hans følge.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at B og C hadde handlet på et vis som kunne lede til

straffansvar.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå

straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Sak 614/13-123 – 15.05.2014

ANMELDELSE FOR UNNLATELSE AV TJENESTEHANDLING OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A, ved sin advokat, anmeldte polititjenesteperson B for grov uforstand i tjenesten og

tjenesteunnlatelse. Bakgrunnen var at A var avhørt av politiet i en sedelighetssak der A anmeldte en

person for voldtekt. Det tok ca. 7 måneder før dette avhøret ble skrevet ut av B slik at A kunne

undertegne sin forklaring.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. B ble avhørt som mistenkt. Lederen for retts- og

påtaleavdelingen i politidistriktet (C), og gruppeleder for avdelingen (D), ble avhørt som vitner.

Videre ble relevante saksdokumenter som gjaldt voldtektssaken innhentet.

Spesialenhetens etterforsking viste at avhøret ble skrevet ut og gjort ferdig nesten 8 måneder etter

avhøret. A hadde måttet purre på saken før utskriften av avhøret ble gjort ferdig. Etterforskingen

viste at B hadde mange andre arbeidsoppgaver, at det var bemanningsproblemer i avdelingen, stor

saksmengde og andre priorterte saker som samlet var medvirkende årsaker til forsinkelsen.

Anmeldelsen ble vurdert opp mot straffeloven § 324 og § 325 dvs. unnlatt tjenestehandling og grov

uforstand i tjenesten. Spesialenheten fant det klart uheldig – både i forhold til etterforskingen og i

forhold til fornærmede – at arbeidet med å skrive ut avhøret fikk så forsinket behandling.

Spesialenheten kom til at dette var kritikkverdig, men at forsinkelsen ikke var straffbar etter

straffeloven § 324 og § 325.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Med bakgrunn i de kritikkverdige forholdene, ble saken ansett egnet for administrativ gjennomgang i

politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd.

Saken ble påklaget til Riksadvokaten. Klagen har ikke ført frem.