1

Bare en papirdukke?

- du kan gi henne liv

2

kr 215 kr 405 kr 620

kr 430 kr 405 kr 159

pensum++www.sit.no/sittapir

Pensum eller annen litteratur. Kjøp bøkene dine enkelt og trygt på nett.

Sendes gratis i posten, eller du kan hente dem i en av SiT Tapirs butikker

eller SiT Kafes kantiner.

subst. n pensum (; pensumet - pensa - pensaene)

[‘pensum] lærestoff som skal leses i løpet av en viss periode

.no

Helse i en syk verden

gnist.no Enten du trenger å friske opp viktig kunnskap eller foreta en aldri så liten faglig oppdatering. Verden endrer seg raskt, ny forskning kommer til. gnist.no gjør det enklere å holde seg à jour.

Oppgitte priser gjelder for nettbutikken.

Oppgi koden MH ved best i l l ing på gnist.no , så sender v i bøkene frakt f r i t t .

kr 450 kr 410 kr 393

kr 405 kr 299 kr 159

3

kr 215 kr 405 kr 620

kr 430 kr 405 kr 159

pensum++www.sit.no/sittapir

Pensum eller annen litteratur. Kjøp bøkene dine enkelt og trygt på nett.

Sendes gratis i posten, eller du kan hente dem i en av SiT Tapirs butikker

eller SiT Kafes kantiner.

subst. n pensum (; pensumet - pensa - pensaene)

[‘pensum] lærestoff som skal leses i løpet av en viss periode

.no

Helse i en syk verden

gnist.no Enten du trenger å friske opp viktig kunnskap eller foreta en aldri så liten faglig oppdatering. Verden endrer seg raskt, ny forskning kommer til. gnist.no gjør det enklere å holde seg à jour.

Oppgitte priser gjelder for nettbutikken.

Oppgi koden MH ved best i l l ing på gnist.no , så sender v i bøkene frakt f r i t t .

kr 450 kr 410 kr 393

kr 405 kr 299 kr 159

4

5

6. LEDER 7. BIDRAGSYTERE 8. GOLDEN OPPORTUNITY

9. MEDHUM GJENNOM TIDENE 10. REISEBREV FRA MALAWI

14. MED LIVET SOM INNSATS 18. UTDANNING PÅ BILLIGSALG

22. INTERVJU JAN EGELAND 24. POSITIV UTVIKLING I SIERRA LEONE

25. INTERVJU KARI ØYEN 26. MER ENN NMFs GODE SAMVITTIGHET

27. EVENTYRET SORIA MORIA 28. ARE KALVØ - SKIKKELEG DÅRLIG

30. REIDAR HJERMANN - FLAKS OG UFLAKS 30. BØSSEBÆRETIPS

6

Kjære medisinstudenter!

Årets aksjon går til sykepleierutdanningen i Malawi, et prosjekt i samarbeid med Kirkens Nødhjel Sammen skal vi sørge for at bibliotekene fylles med bøker, ferdighets-sentrene får dukker og utstyr, og kjøkken og spisesaler får nødvendig inventar. Prosjektet skal sørge for at det i 2011 utdannes dobbelt så mange sykepleiere.

Det betyr at dobbelt så mange unge malawiere får sjansen til å ta sykepleierutdanning, flere sykehus får ansatt sårt trengt kompetanse, men også at grunnleggen-de helsetjenester blir tilgjengelige for en større andel av befolkningen.

Ta med deg en kullkamerat, lillesøster eller bestemor på bøssebæring. Bak boller til inntekt for MedHum eller vær gatemusikant for en dag. Det er unik mulighet til en annerledes studiedag, der det du gjør, betyr mye for andre. Medhum er medisinstudentenes humanitær- aksjon. Vår egen humanitæraksjon. Bli med!

Året som MedHumleder nærmer seg høydepunktet, – aksjonsuken 18.-25.september. Jeg gleder meg til å ha på MedHum-T-skjorta, delta på konserter og bamsesykehus og gå med bøsse sammen med engasjerte medstudenter!

lede

r

7

Bidragsytere

Aksjonsleder Malin Holm

Studerer på femte året i Oslo. Går forskerlinjen og forsker på HIV ved infeksjonsmedisinsk avdeling på

Oslo Universitetssykehus, Ullevål.

Redaktør Marit Bø

Går på 7.semester i Oslo. Er sykepleier fra før og er mammaen til Maria på

9 år. Var PR-ansvarlig for MedHum i 2009.

PR-ansvarlig Magnus Nakkim

Studerer på 3.året, Universitetet i Oslo. Er også PR-ansvarlig for MVL. Har tidligere studert ett år med psykologi og ett år med biologi ved Universitetet

i Oslo.

Sponsoransvarlig Trym Døviken

Student på 3.året, Universitetet i OsloLeder for UKA på Blindern

Studenthjem

Økonomiansvarlig Rolf Eikeland Hagen

Studerer på Charles University i Pra-ha, 9. semester. Hovedstyrerepresen-tant i Norsk medisinstudentforening (Nmf), samt lokalstyrerepresentant i

Nmf utland.

Webansvarlig Dan Skoglund

Studerer på 5. semester i Odense, Danmark. Sitter som nettredaktør og medlemsfordelansvarlig i Nmf.Har

kursansvar i Nmf Utland.

Med

Hum

20

10

Lokallagsleder Tromsø Martin Solstrand DrevvatneTredjeårsstudent i Tromsø. Kom-mer fra utkantstrøk i Nord-Norge. Har brukt tida før medisinstudiet til å studere antropologi og internasjo-nale studier, samt hatt siviltjeneste i Fredskorpset. Han var også aktiv i MedHum i 2009.

Lokallagsleder Oslo Karen Eline Stensby HøstmarkGår på 10.semester i Oslo. Har jobbet mye med Nmf prosjekter tidligere. Afrikaentusiast.

Lokallagsleder TrondheimCecilie Edh HasselgårdBegynte på 3. året i høst, fra Bærum.Ihuga Vålerengafan.

Lokallagsleder BergenAgnete Lossius OlsenAndreårsstudent ved Universitetet i Bergen. Før hun begynte på medisin, har hun studert ett år med sammen-lignende politikk.

MedHum utlandPernille BjerreGår siste året medisin i Krakow, Polen. Styremedlem Nmf Utland.

Layout og DesignSynne Vik Torsdottirwww.jtbd.no

8

I gangene på Universitetet høres nervøst snakk blandet med febrilsk blafring i slitte bøker. Slitne studenter sitter krum-bøyd over pulten og prøver å memorere pensum. Hva passer da vel bedre enn en kveld med litt avkobling fra struktur-formler, trade-names og puggekort? Hvis man i tillegg kan være med på å hjelpe folk i nød, er vel det en skjellig grunn til å ta seg en liten pause. Lisa Leirvaag, Kristoffer Simensen og Trine Holt griper sjansen og ringer Lisas svoger, selveste Johan Golden. Og jo da, han har faktisk gått rundt og ønsket seg muligheten til å hjelpe, spesielt sykepleiere i Malawi. Hvil-ket sammentreff!

Det blir innvilget støtte fra Nmf, trykt opp plakater og solgt billetter. Golden og kona stues inn i et skabbete Ryanair fly, og de setter kursen mot Martin. Etter en humpete tur, på billigste måte, ankommer de endelig hotellet. I kjelleren sitter nærmere 150 håpefulle studenter og venter på et standup show som forhåpentligvis vil få dem til å glemme eksamenspresset, i alle fall for en liten stund.

Golden opportunity

Johan Golden var kjent for de fleste, både gjennom suksesser på TV, radioprogrammer og scene. Med sin korrekte, tilbakelente og hyggelige autoritet vant han publikum fra første stund. Han er kjent for sine vel- formulerte betraktninger om høyt og lavt, og han la ikke skjul på sin forundring over vårt yrkesvalg. Det at MGP finalen var på TV samme kveld, gikk heller ikke upåaktet hen. Vi lo så vi grein og glemte i en salig stund både tid og sted. Det var mildt sagt et kjærkomment avbrekk.Det måtte selvfølgelig også snakkes litt om Malawi.

Med

Hum

i M

arti

n 20

10

Golden og kona stues inn i et skabbete Ryanair fly, og de setter kursen mot Martin. ’

Selv om det var travle tider tok Pernille Bjerre, representant fra Nmf utland, seg tid til å kom-me på besøk. Hun innledet showet med en kort intro- duksjon om Nmf og MedHum, som for første gang også inkluderer utenlandsstudentene. Arrangørene av Golden opportunity var i en periode litt bekymret for om vi skulle klare å samle inn noe særlig. Det var tross alt på slutten av semesteret, og også studielånet. Men den gang ei, givergleden var til å ta og føle på! Vi ba studentene om å ta med seg overflødige små- mynter, for å fylle norgesglass, som ble satt rundt i lokalet. Det var tydelig mye mynt rundt omkring, for glassene ble fylt fortere enn vi klarte å tømme dem! Det ble også solgt lodd med morsomme premier, og de gikk som varmt hvetebrød. I tillegg hadde vi en auksjon hvor prisene ble presset opp over all forventning. Om studentene håpet på å forbedre sin karma før de fore-stående eksamenene, eller om de var lykkelige over ende-lig å kunne ta del i MedHum, vet ikke jeg. Men jeg tror vi trygt kan si at tidenes første MedHum arrangement blant utenlandsstudentene ble en braksuksess!

Det er sent i mai, eksamensperioden siver innover Mar-tin, og studentene er for lengst borte fra bybildet. Det kan bare av og til skimtes en blek stakkar med mørke ringer under øynene og kaffekrus i hånda som smyger seg rundt hushjørnene.

Gjennom tidene

Av: Trine Holt

9

MedH

um Gjennom tidene

La oss oppsummere våre tidligere aksjoner. Den første aksjonen, i 1991, samlet inn penger til Norsk Folkehjelp sitt samarbeidsprosjekt med Røde Halvmåne om mor/barn-klinikker i Gaza. Siden den gang har Med-Hum, som aksjonerer annethvert år, samlet inn over 10 millioner kroner til ulike formål verden over. Prosjektene har variert fra støtte til en øyeklinikk i Nepal til brønn- boring i Niger til HIV/AIDS forebygging i Sørøst Asia (se oversikt til høyre).

Hvordan har det så gått med disse prosjektene etter at pengene er samlet inn, sendt av gårde og de fantastiske bøssebærerne våre har vendt tilbake til lesesalene? Ta Ni-ger for eksempel. I 2003 etter at åtte brønner var åpnet, sank tilfeller av diare ved helsestasjonen 20%. Tilfeller av guineaorm ble fra 2003 til 2004 redusert fra 20 299 til 6500 i Sudan etter aksjonen vår det året. I 2007 samlet MedHum inn penger til forebygging og behandling av vaginal fistel i det krigsherjede Øst-Kongo, en ikke helt enkel sak å selge til publikum. Allikevel maktet vi å samle inn over 1,7 millioner kroner som i dag har materialisert seg som en helt ny avdeling med b.la. to operasjonssaler og 100 nye sengeplasser ved Panzisykehuset i Bukavu (Øst-Kongo). Dette betyr i praksis at mange flerekvinner kan opereres og at ventetiden kortes ned – en flerdobling av kapasiteten.

Dette er bare tre eksempler. De illustrerer uansett at det nytter og at hjelpen kommer fram! De myntene (eller sedlene) du legger på MedHum bøssa i slutten av denne måneden vil doble antall for sykepleierstudenter iMalawi. Derfor kan du være sikker på at ditt bidrag utgjør en forskjell. Av: Erik E. Prestgaard

1991 GazaFormål: Drift av Mor og barnklinikkPartner: Norsk Folkehjelp/Røde HalvmåneBeløp samlet inn: 750 000 kroner

1993 ZimbabweFormål: HIV/AIDS forebyggingPartner: SAIHBeløp samlet inn: 400 000 kroner

1995 NepalFormål: Drift av øyeklinikkPartner: Kirkens NødhjelpBeløp samlet inn: 1 550 000 kroner

1997 ZaireFormål: Opprette helsestasjonPartner: SOS barnebyerBeløp samlet inn: 1 300 000 kroner

1999 Sørøst AsiaFormål: HIV/AIDS forebyggingPartner: Kirkens NødhjelpBeløp samlet inn: 1 800 000 kroner

2001 NigerFormål: BrønnboringPartner: CARE NorgeBeløp samlet inn: 1 750 000 kroner

2003 SudanFormål: Bekjempelse av guinea-ormBeløp samlet inn: 1 650 000 kroner

2005 Liberia, Sudan, Somalia, Sierra LeoneFormål: HIV/AIDS forebygging

2007 Kongo (DRC)Formål: Forebygging/behandling av vaginal fi stelPartner: CRN (Christian Relief Network)Beløp samlet inn: 1 700 000

10

’Muli Bwanji’ (Hvordan står det til?)

I april reiste Magnus, Karen-Eline, Malin, Cecilie og undertegnede til Malawi - Afrikas varme hjerte – for å se hva pengene fra årets MedHum-aksjon skal gå til. De drøye ti dagene vi besøkte landet, ble en opplevelse for oss alle, og i tillegg en vekker for meg. Ikke nok med at jeg aldri hadde vært i Afrika før, men jeg skulle altså reise dit med bare søringer.

Etter å ha reist fra Tromsø til Oslo, Oslo til Frankfurt, Frankfurt til Addis Abeba og Addis Abeba til Lilongwe, inklusive en mellomlanding på en ellers øde kongolesisk flyplass der det i all hovedsak ble hentet kinesiske frem-medarbeidere, kunne arbeidet starte. Trette etter den lange reisa ble vi møtt av det som skulle vise seg å bli vår privat-sjåfør, Jimmy. Foruten å være en markedsføringsutdannet gospelsyngende spøkefugl viste Jimmy seg å være en svært god sjåfør.

Vi ble kjørt til Kirkens Nødhjelps kontor i hovedstaden og ble tatt vel imot av KNs stedlige representant Kari. Etter ei kjapp innføring om prosjektet MedHum i år skal støtte, kastet vi oss stuptrette i seng.

Neste morgen besøkte vi sentralsykehuset i Lilongwe, Ma-lawis svar på Rikshospitalet. På grunn av misforståelser og det som i løpet av turen viste seg å være en mer generell malawisk holdning til møtetidspunkt, fikk vi en mildt sagt rask gjennomgang av sykehuset. Operasjonssal – antenatal ward – postnatal ward – maternal health ward – ortopedisk avdeling og barneavdeling ble sprunget igjen-nom på i underkant av en time. Sistnevnte avdeling hadde for tida sine lokaliteter i ett telt

i sykehusets bakgård. Og folk satt – bokstavelig talt – oppå hverandre. På hver eneste avdeling ble det gitt ut-trykk for en sykepleiermangel som gjorde arbeidet svært vanskelig.

Seinere på dagen dro vi til andre sida av byen. Her fikk vi se hva som går an å få til med ildsjeler som ikke gir opp, og visjoner om et annet helsetilbud til befolkningen i fattige land. Vi møtte en sværtidealistisk lege som gjorde det tindrende klart for oss hva en kan få til om en bare jobber hardt for det. En ny fødeavdeling, postnatal ward og maternal ward hadde blitt bygget med midler fra både Norge og Skottland, vel å merke uten at det offentlige i landene hadde vært direkte involvert.

Etter at vi hadde sett på helsetilbudene i hovedstaden begynte den virkelige turen. I en hvit landcruiser ble fem norske medisinstudenter og flere hundre t-skjorter fra tidligere aksjoner stua sammen med Jimmy.

Første stopp ble Kande Beach, og etter ei helg med litt intern møteaktivitet kjørte vi nordover. Den første høgskolen vi besøkte lå i landsbyen Ekwendeni . For de av dere som ikke er så kjente i Malawi så ligger altså

11

Reisebrev fra M

alawi

Ekwendeni i den nordlige delen av landet, ikke så langt unna Mzuzu. I Ekwendeni har prosjektet kommet et godt stykke på vei.

Nye student herberger og klasserom, nytt bibliotek og ferdighetssenter har blitt bygget. Men biblioteket og ferdighetssenteret mangler utstyr. Her kommer Med-Hum inn i bildet. Årets aksjon skal blant annet bistå i å møblere disse rommene. Seinere på turen fikk vi se fullt ut møblerte bibliotek og ferdighetssentre, viktige for å gi studenter med lite husrom plass til å studere, og nød-vendige for å gi studentene klinisk trening.

På sykehusene er det få sykepleiere, noe som betyr lite oppfølging av nye rekrutter. Med ferdighetssentrene får studentene de nødvendige ferdighetene som gjør dem mer beredte til jobben de skal ut i.

Vi besøkte flere av høgskolene Kirkens Nødhjelp sam-arbeider med på turen vår, og de fleste hadde en ganske lik standard. Men vi stakk også innom St. John of God, et bedre mentalsykehus i byen Mzuzu. I hele Malawi er det tre institusjoner rettet spesielt mot mentalt syke. Landets ”Mental Health Act”, som fortsatt er i bruk, ble laget i 1948, den gang Malawi fortsatt var en britisk koloni. I motsetning til det vi ellers så av helsetilbud i Malawi, var det ved St. John of God ikke spart på noe. Et svært flott bygg i Malawisk måle-stokk, omgitt av flotte hager, en fin restaurant og vegg-malerier. Men senger var det bare 37 av.

Etter å ha besøkt institusjoner i nord kjørte vi ned mot Lilongwe igjen. Det grønne, frodige landskapet passerte raskt forbi vinduene mens MedHum-styret diskuterte hvilken politisk korrekt tittel en kunne bruke på land som Malawi. U-land kan en visst ikke si lengre, MUL-land er so last year og fattig er for generaliserende.

Og folk satt – bokstavelig talt – oppå hverandre. På hver eneste avdeling ble det gitt uttrykk for en sykepleier-mangel som gjorde arbeidet svært vanskelig.

12

Jeg mener å huske at vi kom fram til noe sånt som ’utviklingsutfordret land’. Og da hadde vi også kommet fram til hovedstaden.Videre sørover skulle vi allerede den kommende morgenen. Men det ble fort formiddag før vi var på veien. En verdensvant leder for lokallaget i Oslo snøftet T.I.A. (”This Is Africa”) mens Kirkens Nødhjelps stedlige repre-sentant drev hestehandel med en bussjåfør om en rusten buss med dårlig fjæring. Det hele endte i at vi verken kjørte buss eller minibuss, noe som var planlagt, men heller med vår hyggelige sjåfør Jimmy.

Den siste høgskolen vi besøkte, overgikk de fleste. I Malaw i ble v i al lt id tatt veldig godt imot, men besøket vi hadde i Mulanje, sør i landet, er absolutt mitt beste minne fra hele turen. På andre høgskoler hadde vi spist med studentene på kantinen, overnattet på studentherbergene og blitt vist rundt på campus. Men her – på vårt siste stoppested før oppsummering i Lilongwe – fikk vi i tillegg med oss klasseromsundervisning, fotballtre-ning klokken halv fem om morgenen, valg av nytt elevstyre og heftige hoftevrikk til de sene nattetimer på høgskole-fest.

Før vi reiste tilbake til eksamensangst og kuldegrader i Norge ble vi invitert i avslutningsmiddag hos KN. Her møtte vi blant annet ambassadepersonell og freds- korpsere.

Malawi har mottatt mye bistand fra Norge over mange år og mange prosjekter med norsk støtte drives fortsatt.

Det betyr at det kanskje er du som skriver reisebrev fra Malawi neste gang. Det håper jeg for din del.

Videre sørover skulle vi allerede den kommende morgenen. En verdensvant leder for lokallaget i Oslo snøftet T.I.A. (’This Is Afri-ca’) mens Kirkens Nødhjelps stedlige representant drev hestehandel med en buss-sjåfør om en rusten buss med dårlig fjæring.

Av: Martin S. Drevatn.

13

Malawi er et av verdens fattigste land og det store flertallet av befolkningen livnærer seg på jordbruk. Landet opplever høy befolkningsvekst, men produ-serer få varer som kan selges på det internasjonale markedet. Dette har ført til at 52 prosent av befolk-ningen i dag lever under fattigdomsgrensen.

Det bor nesten 13 millioner mennesker i Malawi, hvorav omtrent 14 % er smittet med hiv-viruset. Lan-det har bare ca. 2000 sykepleiere. I Norge er det til sammenlikning registrert 91 930 sykepleiere, jord-mødre og helsesøstre.

Kirkens Nødhjelp har hatt kontor i Malawi siden 2002.

I 2005 inngikk Kirkens Nødhjelp en avtale med den norske ambassaden i Malawi om et 5-årig prosjekt der målet er å doble antall utdannede sykepleiere i Malawi. Prosjektet er et fruktbart samarbeid med 6 høyskoler i Norge.

Sykepleierutdanning i MalawiI 2005 fikk Kirkens Nødhjelp støtte av UD til et stort helseutdanningsprosjekt i Malawi. Seks sykepleierskoler i Norge inngår i samarbeidet, som har et budsjett på 85 millioner over fem år.Målet for prosjektet er å doble antallet avutdannende sykepleiere, og få dem til å bli i Malawi. Det gjøres ved å utvide kapasiteten og bedre levekårene og læringsmiljøet for studenter og lærere.

Forpliktende nettverkKirkens Nødhjelp og Norges ambassade i Malawi samar-beider tett med Høgskolen i Akershus, Diakonhjemmets høgskole, Norsk Sykepleierforbund i Vestfold, Høg- skolen i Stord/Haugesund, Høgskolen i Telemark, Høg-skolen i Vestfold og Høgskolen i Østfold.

Stort behov for helsepersonellDet bor nesten 13 millioner mennesker i Malawi. Og det finnes ca. 2000 sykepleiere. Til sammenlikning så er det i Norge registrert 91 930 sykepleiere, jordmødre og helse-søstre i alderen 16 – 66 år. Av budsjettet på 85 millioner kroner skal 46 millioner gå til bygging av sykepleierskoler og studentboliger i Malawi. Kirkens Nødhjelp leder arbeidet i samarbeid

med partnerorganisasjonen CHAM (Christian Health Association of Malawi) og deres ni sykepleieutdanninger i nært samarbeid med høgskolene i Norge.

Høgskolene i Norge skal bidra til å styrke kvaliteten i ut-danningen ved å gi:Faglig støtte til revisjon og utvikling av pensum Nye og bedre lærerbøker Datamaskiner og lærings-laber Nye og innovative læringsmetoder i teoretiske fag og i praksisundervisning Støtte til utvikling av nye fagområder og faglige per-spektiver (menneskerettigheter, kjønn, etikk, psykiatri, pediatri, geriatri) ”Gap filling” - direkte undervisning til studenter der lærerkrefter mangler i Malawi Styrking av fagorganisering av sykepleiere gjennom Vest-fold sykepleieforbund Utveksling og eksponering til utdanningen og fagutvikling i Norge for malawiske lærere Faglig nettverksbygging nasjonalt og internasjonalt

Dette jobber Kirkens Nødhjelp med i Malawi:Helse Hiv og aids Godt styresett

Malawi

Fakta

14

Chiradzulu. Malawi. Fødselen til Chrissy har stoppet opp. Babyen sitter for langt opp og er for stor.

Chrissys mor, som selv har født ni barn, sitter ved datte-rens side. Hun er taus. Skal mor og barn overleve dette, må det trolig et keisersnitt til. I et land der det er skrikende mangel på kvalifisert helsepersonell, og én av 18 kvinner dør i forbindelse med svangerskap eller fødsel.Noen kilometer unna St. Joseph’s Hospital møter vi beviset på hvor farlig det er å være gravid og føde i Malawi.Lille Noel Chisonga (3) sitter på fanget til bestemor Grace Chipenda. Grace forteller om de dagene for tre måneder siden da datteren Fany fikk hodepine og følte seg syk. De hadde oppsøkt et offentlig sykehus i nærmeste storby, men aspirinen og paraceten hun fikk, hjalp ikke.Etter tre dager på sykehuset uten tegn til bedring besluttet de å oppsøke en tradisjonell healer. Men Fany, som var gra-vid i syvende måned, rakk knapt å ta medisinene fra heale-ren før hun døde. Grace forteller at datteren døde fordi hun ble «forhekset av naboen».

Noels mamma hadde alle vanlige symptomer på svan-gerskapsforgiftning og kunne vært reddet, hvis kyndig medisinsk hjelp bare hadde vært tilgjengelig.

Mor med livet som innsats

med

live

t so

m in

nsat

s

På hver side av et plastikkforheng ligger Chrissy Andrew (34) og Modester Mosamba (16) i smerter. Ifølge statis-tikken er de i livsfare. De føder i Malawi, – et av verdens fattigste land.

Tekst og foto: Marte Christensen

Hun døde av en av de vanligste årsakene til at kvinner må bøte med livet i forbindelse med graviditet. Andre årsaker er komplikasjoner under fødselen, blødning etter at barnet er født, infeksjoner og utrygge aborter. De fleste dødsfallene kunne vært unngått med bedre svangerskaps- og fødselsomsorg, slik det er i vestlige land.

Noen dager tidligere sitter Chrissy på en stein og hviler utenfor St. Joseph’s Hospital, i regionen Chiradzulu, i det sørlige Malawi. 34-åringen venter sitt femte barn når som helst.– Jeg har vært her i 15 dager nå. Jeg hadde store smerter den dagen jeg kom, men så roet det seg. Jeg har fryktelig lang vei til sykehuset, forklarer hun.Alle de tidligere fødslene har gått fint, men denne gangen er det annerledes. I løpet av dette svangerskapet har hun vært på én eneste kontroll. Da fikk hun vite at hun er HIV-positiv. I likhet med 12 prosent av sine landsmenn.Eller som en av jordmødrene ved St. Joseph’s svarer på 1

21. Jordmoren Lusungu Chirambi bruker et jordmorstetoskop for å kontrollere hjerte- rytmen til babyen i Chrissys mage.

2. Høygravide Chrissy Andrew har vært på sykehuset i femten dager når vi treffer henne. Malawiske kvinner blir oppfordret til å komme til sykehuset med en gang de kjenner tegn til fødselen eller smerter. Alt for mange har ikke tilgang på hjelp når komplikasjoner inntreffer. På enkelte steder på landsbygda i Malawi, dør så mange som en av syv i forbindelse med svangerskap.

2

15

med livet som

innsatsspørsmålet om hvor mange av de fødende som er HIV- positive:– Ikke så mange - en til to av ti.HIV øker helsefaren ved svangerskap og fødsel ytterlige-re. Likevel benekter Chrissy at hun er bekymret for egen helse. Som tomatselger med fire barn å forsørge, er det andre ting som står i hodet på den malawiske kvinnen ak-kurat nå:– Det jeg er redd for, er at jeg må betale.St. Joseph’s Hospital er et privat sykehus hvor pasientene betaler for tjenestene. Men malawiske myndigheter for-søker å redusere mødredødeligheten ved å gi private sykehus mulighet til å tilby gratis svangerskapskontroll, fødetilbud og helsetjenester for barn opp til et halvt år.Kvinnene må henvende seg til sin lokale helsestasjon for å få en henvisning til sykehuset. Sykehuset får senere igjen de tapte inntektene fra staten.– Problemet er at landsbyhøvdingen ikke hadde de rette papirene. Jeg trodde ikke det var så farlig, i og med at jeg er fra Chiradzulu-regionen.

Nå har hun fått vite at hun likevel må betale. 160 til 240 kroner for en vanlig fødsel. Det er en tøff utgift for fire-barnsmoren, som kun tjener en liten sum i måneden på tomat- salget, mens mannen er selvforsynt bonde og dyrker mat til familien.Kvinner i Malawi føder mange barn, i gjennomsnitt seks hver. Et høyt antall fødsler øker risikoen for å dø i svangerskap, både fordi kroppen utsetter seg for faren flere ganger og fordi korte opphold mellom hvert svangerskap øker helsefaren.

Helsefaren er også større når kvinnene er under 20 eller over 35 år. Nesten en av tre mødredødsfall er en konsekvens av usikre aborter, i et land hvor abort er ulovlig og kvinner tyr til livsfarlige metoder når de vil av-bryte graviditeten.Chisale Mhango, lederen for Direktoratet for reproduktiv helse i Malawi, kan imidlertid fortelle at myndighetene er i ferd med å kartlegge omfanget av dette problemet, og vil jobbe for å introdusere tilbud om trygg abort.Mens det i Norge anses som litt eksotisk å føde hjemme, føder 29 prosent av de malawiske kvinnene på denne måten. 12 prosent går til tradisjonelle fødselshjelpere uten noen formell utdannelse, viser offisiell statistikk fra malawiske myndigheter.

Fødselshjelperne har lang erfaring med å assistere kvinner under fødselen, men malawiske myndigheter har nylig lagt ned forbud mot at de tradisjonelle fødsels- hjelperne kan ta imot barn, fordi de ikke har kompetanse og muligheter til gi kvinnene akutt fødselshjelp dersom det skulle være nødvendig.

4

5

3

3. St Joseph’s sykehuset har lite penger til utstyr. Saksene som skal brukes dersom det er nødvendig å forstørre fødselsåpningen, er rustne.

4. Modester er 16 år og venter sin første datter. Fordi hun er ung, har hun større sjanse for komplikasjoner under svangerskapet.

5. Chrissy får bedøvelse av sykehusets eneste anestesisykepleier, som alltid er på vakt.

16

De tradisjonelle fødselshjelperne har fortsatt lov til å kon-trollere kvinnene under svangerskapet, og er blitt lært opp i å kjenne igjen symptomer og faresignaler, slik at de kan henvise kvinnene videre til den lokale helsestasjonen eller til sykehus dersom det er nødvendig.

Jordmoren Lusungu Chirambi plasserer et kjegleformet, lite instrument på Chrissys mage. Hun legger øret inntil og lytter mens hun tar tiden.Chrissy er heldig sammenlignet med mange andre ma-lawiske kvinner. For heller ikke de som kommer seg til sykehus er garantert hjelp på grunn av stor mangel på helsepersonell.Ifølge Chisale Mhango i Direktoratet for Reproduktiv Helse har Malawi én sykepleier per 3000 innbygger. Til sammenligning har Norge, som ligger i verdenstoppen på sykepleiertetthet, 96 sykepleiere per 3000 innbygger.Etter at det er konstatert at et keisersnitt er nødvendig, får Chrissy intravenøsapparat koblet til høyre hånd. I nabo- sengen, på den andre siden av et blått forheng, har 16 år gamle Modester sterke rier. Hun står foroverlent med bena på gulvet og armene og hodet hvilende på sengekanten.Som 16-åring har hun dobbelt så stor sjanse for komplikasjoner under svangerskap og fødsel som en kvinne i 20-årene. Mødredødelighet er den ledende døds-årsaken for kvinner mellom 15 og 19 år i utviklingsland.Selv om over halvparten av malawiske kvinner føder med

en fødselshjelper til stede, er det kun seks prosent som har en lege som kan gjennomføre keisersnitt og andre operasjoner.

Globalt dør omkring en halv million kvinner hvert år på grunn av komplikasjoner ved graviditet, fødsel eller abort. 99 prosent av disse bor i fattige land, flesteparten i Afrika sør for Sahara og sørlige Asia. For hver kvinne som dør i barsel, blir minst 20 alvorlig og ofte livsvarig skadet.Det er i år ti år siden mødrehelse ble fremmet som et av FNs tusenårsmål. Tusenårsmål nummer fem er å redusere mødredødeligheten med tre fjerdedeler fra 1990 til 2015.

Dette er det tusenårsmålet som har oppnådd minst frem-gang, til tross for at nesten alle dødsfallene kunne vært forhindret hvis kvinnene hadde hatt tilgang til helse- tjenester under graviditeten, fødselen og ukene etter fødselen.Mødredødelighetskrisen blitt oversett i mange år – slik kan man i alle fall tolke den manglende reduksjonen i dødstallene de siste 20 årene. Totalt sett viser stati- stikken ingen fremgang siden den første globale konfe-ransen om mødrehelse ble holdt i 1987.

Chrissys mamma sitter taus igjen idet datteren trilles av gårde til sykehusets eneste operasjonssal, med kapasitet til å operere én pasient av gangen. Den ligger 200 meter

76

17

fra fødeavdelingen.To kirurgteknikere tar på seg hvite hansker. De er ikke leger i vestlig forstand, men har noen års utdannelse, og kan blant annet utføre keisersnitt.Chrissy sitter på operasjonssengen med bena i 90 graders vinkel, mens hun får lokalbedøvelsen satt i korsryggen av sykehusets eneste anestesilege. Chrissy legger seg ned på operasjonssengen, og kirurgene rengjør magen hennes. Hun kan granske ansiktsuttrykkene deres i det de skjærer i henne.Det tar fem minutter fra de starter operasjonen til barnet er ute. Det begynner snart å skrike. Chrissy smiler svakt for første gang siden hun fikk beskjeden om keiser- snittet.Mens babyen får øyesalve som skal forebygge HIV- smitte, veies og pakkes inn, blir Chrissy sydd igjen.Ti timer senere kommer en ny baby til verden. Tross 16-åringens smale kropp, gikk fødselen på normal måte denne gangen, og alt er bra med mor og barn. Modester får sin lille jentunge på 2,3 kg mellom armene, og den nybakte bestemoren, 35-år gamle Annie Chikwapula, smiler stolt ved siden av.Det er vanlig at mor eller bestemor er med som støtte for de fødende. Det ligger i kulturen at dette er en side ved kvinnen som ikke mannen skal se, blir vi fortalt.Eller som en av jordmødrene tørt påpeker, der hun står med en fødende kvinne på hver side av forhenget:

De praktiske forholdene ligger ikke til rette for å ha menn i rommet.Både Modester og Chrissy har vært heldige som har født på St Joseph`s – et godt sykehus etter malawisk standard. Sykehuset viser at det er håp også i et land der graviditet og fødsel er forbundet med død og elendighet. Chrissy ville trolig ikke overlevd hvis hun hadde født hjemme, slik tusenvis av malawiske kvinner gjør.

Nesten en av tre mødredøds-fall er en konsekvens av usikre aborter.

8

6. Chrissy er heldigvis på et sykehus hvor de kan gjennomføre keisersnitt når fødselen ikke går av seg selv. Kun seks prosent av hennes malawiske medsøstre har lege tilstede under fødsel. Over 99 prosent av de som dør av svangerskaps- relaterte komplikasjoner bor i fattige land.

7.Med barnet i armene ser det ut til at Chrissy har glemt sin verste frykt for en stakket stund. Regningen for keisersnitt er imidlertid fire ganger så høy som for vanlig fødsel. Chrissy må være på sykehuset i to uker til, under oppsyn etter operasjonen. Før hun får reise hjem må hun betale en stor del av den for henne skyhøye regningen.

8. Modester Mosamba med sin nyfødte datter og en stolt og nybakt mormor ved sin side. Modester er fornøyd med å ha født på St Josephs – et godt sykehus etter malawisk standard. Sykehuset viser at det er håp også i et land der graviditet og fødsel er forbundet med død og elendighet.

18

Det var ikke mye jeg visste om Malawi, der jeg myste gjen-nom vinduet og ut på det som må være en av verdens min-ste hovedflyplasser, Kamuzu international airport. Ma-donnas adopsjonsstunt, noen artikler om norsk bistand og historier om hjerneflukt surret i bakhodet, men fremdeles var jeg ikke helt sikker på hva som ville møte meg i landet ranket som verdens tiende fattigste land (1).AFRIKAS VARME HJERTE. Malawiere er kjent langt ut-over sine landegrenser for sin åpenhet og varme, og landet kalles da også ”The warm heart of Africa”. Flatt sletteland med den imponerende Lake Malawi, Afrikas tredje største innsjø, avløses av grønnkledde åser og fjell opp til 3000 meter. Overalt er det frodig, og dyrkning av mais, ris, suk-ker, tobakk, kaffe og te utgjør ryggraden i landets økonomi. Myriader av forskjellige kristne trossamfunn, rangerende fra katolikker via presbyterianere til adventister og den sentralafrikanske kirke, lever side om side med muslimer og hinduer, alt i skjønn forening under den samme sol. Ca. 50 prosent av landets innbyggere bekjenner seg til en av de mange kristne kirkene som finnes, de fleste bygd av misjonærene som kom hit fra Skotland og England i David Livingstones fotspor fra midten av 1800-tallet. Landet med den formen det har i dag ble da også grunnlagt som britisk koloni kalt Nyasaland i 1891.

FATTIGDOM MIDT I RIKDOM Harmonisk pluralis-me og frodig jord til tross, Malawi er altså ett av verdens fattigste land. Mattilgangen er skjør, og så sent som i 2005 sendte feilslåtte avlinger på høsten nesten fem millioner mennesker ut i hungersnød (2). Landbruksreformer igangsatt av den sittende president Bingu wa Mathrika har bedret situasjonen noe, og landet er pr. i dag netto ek-sportør av landbruksprodukter. Men inntektene er små, og fortsatt er Malawis vel 14 millioner innbyggere totalt avhengig av overføringer fra det internasjonale penge-fondet (IMF), verdensbanken og private og statlige do-norer for å overleve. Det er beregnet at så mye som 65% av Malawis innbyggere lever under fattigdomsgrensen. (3)Noe industri ble bygget opp under tiden da Dr. Has-tings Kamuzu Banda (I) hadde makten, men korrupsjon, manglende infrastruktur og mangel på kvalifisert arbeids-kraft gjør det vanskelig å tiltrekke utenlandske investorer (4). Sett bort fra overføringer fra IMF, verdensbanken og donorer kommer 90% av Malawis inntekter fra eksport av landbruksvarer. 70% av dette er tobakk. Malawis av-hengighet av tobakkproduksjon økte fra 50- til 70% bare fra 2007-2008, noe som har gjort økonomien sårbar for et fallende tobakksmarkedFATTIGDOM ER FRAVÆR AV HELSE Helse er

I Malawi har helsesystemet vært på sammenbruddets rand siden 2001. Både hjerneflukt, en eksplosiv HIV / AIDS epidemi og ett utdanningssystem i krise skapte et vakuum for helsepersonell man syntes ute av stand til å fylle. I dag ser situasjonen lysere ut, takket være sterkt grasrotengasjement i Kirkens Nødhjelp, noen norske skattekroner, og forhåpentligvis en drøss med engasjerte medisinstudenter.

Utdanning på billigsalg

(1 )– Tall fra det internasjonale pengefondet 2009, målt i BNP per innb.(2) – UNDP, Human Development Report 2007 / 2008

(3 )– ”Country Health Equity Analysis Malawi” 2005(4 )– Wikipedia

19

rikdom, fattigdom betyr fravær av helse. Kanskje en noe enkel påstand, spesielt gitt at en stor del av de helse- problemer vi møter i vår kliniske hverdag her i Norge, har sin rot nettopp i den fråtsingen vår rikdom gir oss mulig-heten til. Likevel. I Malawi er helse en luksusvare det er mangel på. En vare det er et enormt behov for.Noen tall: Landet er ett av dem som er hardest rammet av HIV / AIDS epidemien. Om lag 14 % av befolknin-gen er HIV – positive, og mer enn 1,6 milloner barn har mistet foreldrene grunnet HIV/AIDS. (5) Om lag 200 av 1000 barn dør før de fyller fem år, 14 prosent av disse dør av HIV/AIDS. I tillegg til epidemien er om lag 50 prosent av barn under fem år kronisk feilernært grunnet mangel på næringsrik mat, noe som gir sykdommer som tuberkulose, lungebetennelser og malaria lett spillerom (3).Helse er mangelvare av flere grunner. Delvis har den gjennom flere år blitt kjøpt opp av rike land, i form av arbeidskraft. Litt sleivete har det blitt sagt at det jobber flere Malawiske leger i Manchester by enn det gjør i Malawi. Om denne påstanden er sann vites ikke, men det som er et faktum er at flere vestlige land, deriblant England, via byråer drev aktiv rekruttering av sykepleiere i Malawi frem til 2005, da det ble forbudt ved lov(6). Leger måtte utdannes i ulandet, og svært få av disse valgte å returnere etter endt utdanning. (Malawis første medi-sinske fakultet ble åpnet i 2006 og har pr i dag opptak på 60 studenter i året (6)). Varen ble altså kjøpt opp, men den var også mangelvare i utgangspunktet. Malawis befolkning øker med en fruktbarhets-ratio på 5,5 (7), og HIV/AIDS har epidemien gitt en enorm øk-ning i forbruk av helsetjenester. Malawis få og undersub-sidierte sykepleierhøyskoler klarte rett og slett ikke dekke

behovsøkningen, og frem mot år 2000 var det nasjonale helsevesenet i ferd med å bryte helt sammen. HANDLING Malawiske myndigheter vedtok i 2001 en kriseplan for sitt eget helsevesen kalt Malawi Essential Health Package (EHP). Hovedfokus skulle være på å øke utdanningen av sykepleiere, starte opp egen legeutdan-nelse, starte utdanning av mellomgrads helsearbeidere (en slags ”lettvekts” lege), øke tilgjengeligheten av helse-tilbud til de rurale områdene, forbedret helse for mor og barn, vaksinasjonsprogrammer samt en rekke andre. Fi-nansiering skulle gjøres i samarbeid mellom utenlandske donorer og Malawiske myndigheter gjennom ett femårs-program kalt Sector Wide Aproach (SWA). Norske myndigheter er en av de største donorene i SWA programmet, og bidraget i 2010 vil ligge på om lag 400 millioner norske kroner. Takket være EHP har Malawi siden 2001 sett en markert bedring i helsesektoren. Spesielt på mor – barn helse har man gjort fremgang gjennom vaksinasjonsprogrammer, gratis helsetilbud med HIV / AIDS testing og profylakse til infiserte mødre og helseklinikker i rurale områder. Men utfordringene er fortsatt store, spesielt på personellfronten. Stadig er om lag 60% av sykepleierne og opp mot 80% av lege- stillingene ubesatt på landsbasis. Verst går det ut over den fattige landsbygda, der helseklinikker risikerer å stå helt uten helsepersonell. (3)KIRKENS NØDHJELP OG MALAWI I Malawi er kirken og kirkesamfunnene en integrert del av menne-skers liv, og kirken er også primærleverandør av helse-tjenester på grasrotnivå. Med bakgrunn i dette innledet Kirkens Nødhjelp (KN) i 2005 et direktesamarbeid med paraplyorganisasjonen for kirkesamfunnene i Malawi, CHAM (Christian Health Association of Malawi).

(5) – ”Improved Health Training in Malawian Nursing Schools” Kirkens Nødhjelp 2010.(6) – Medical Council of Malawi

(7) – Tall fra UNICEF (2008) . (I )– Dr Hastings Kamuzu Banda var diktatoren som ledet landet fra frigjøringen i 1964 frem til de frie valgene i 1993

på billigsalg

20

Sykepleierhøyskoler drevet av CHAM utdanner pr. i dag om lag 70% av sykepleierne i Malawi, og CHAM driver også en rekke distriktssykehus rundt om i landet. I til-legg til 11 CHAM skoler er også 2 statlig drevne høyskoler med i K.N. samarbeidet, kalt ”Improved Health Training in Malawian Nursing Schools”-programmet. Men hvorfor må en støtte skolene direkte? EHP planen er og var en sær- deles ambisiøs plan som omfatter alle delene av helsesekto-ren i Malawi. Herunder faller også sykepleierutdanningen, da denne i det malawiske statsapparatet er underlagt helse-departementet. Vedtaket om å inkludere styrket utdanning som en del av EHP ble gjennomført gjennom å gi statlige stipender til studenter som ville utdanne seg innen helse-sektoren. (I Malawi koster sykepleierutdanningen om lag 335 000 MK pr utdannings år, til sammenligning tjener en nyutdannet sykepleier mellom 250 – 300 000 MK pr år.) Man mente dette ville være nok til å gi sektoren et løft, men både CHAM og statens egne høyskoler manglet både utstyr, lærere og boliger for å kunne øke kapasiteten nevne-verdig, til tross for økt søkning via studentordningen. Penger til kapasitetsøkende tiltak fantes ikke i SWA-potten, og høyskolene stod på stedet hvil. KNs program ble igang-satt nettopp for å bøte på denne kapasitetsmangelen.ET PROSJEKT FOR FREMTIDEN Målet med KNs prosjekt for malawiske sykepleierhøyskoler var og er å øke kapasiteten for sykepleierutdanningen. (Fra 700 til 1500 nyutdannede v utgangen av 2011) Men kapasitetsøkning omfatter ikke bare infrastruktur, men også selve kvalite-ten på utdanningen. Det hjelper lite å doble kapasiteten dersom ikke kvaliteten som ligger til grunn, er på et aksep-tabelt nivå. Man angrep derfor på to fronter, infrastruktur og kvalitet.Infrastruktur: Malawiske sykepleierhøyskoler er drevet

som internatskoler, der elevene bor og lever på campus. De bor i adskilte gutte- og jenteinternater, vasker tøyet i fellesvaskerier og får fire måltider pr dag servert i en fel-les kantine. Spørsmålet om kapasitetsøkning ble dermed i første rekke et spørsmål om innkvarteringskapasitet. Mange av de internatene som eksisterte, var i utgangs-punktet overfylte, med inntil fire studenter stuet sammen på ett rom. En satte dermed i gang med bygging av nye internater på flere av skolene. De nye internatene ble byg-get av miljøvennlige leire- og sementbaserte steiner (II), og inneholder tomanns rom med lesepult og skap, om-trent som en norsk folkehøyskole. Økt antall studenter krever også flere undervisningsrom, og flere av de gamle internatene er i dag blitt omgjort til klasserom, kantiner, lærerkontorer og lignende. I tillegg har det ved flere høy-skoler blitt bygd nye biblioteker og bygninger for ferdig-hetssentre. KVALITET Å sikre og fremme kvalitet i utdanning er en formidabel prosess, så også i Malawi. Da de ulike høy-skolene under CHAMs paraply i utgangspunktet eies og drives av uavhengige kirkesamfunn, var noe av utfordrin-gen å gjennomgå og samkjøre pensum ved de ulike sko-lene. Dette skulle sikre at alle utdannede sykepleiere satt igjen med en adekvat basiskunnskap ved endt utdanning, samt å sørge for at nyutdannede fra de ulike skolene skulle ha noenlunde samme kunnskapsplattform. For å styrke lærerkompetansen inkluderer prosjektet samarbeid med 6 norske sykepleierhøyskoler (Akershus, Stord, Vestfold, Telemark, Østfold og Diakonhjemmet). Lærere fra Ma-lawi har blitt invitert til Norge for å se på forholdene her, samtidig som lærere fra de norske skolene har bidratt til pensumutvikling og –gjennomgang i Malawi. Denne ut-vekslingen av kunnskap har vist seg særdeles fruktbar, og

II– Prosessen hvor man brenner tradisjonelle mursteiner for husbygging har bidratt kraftig til at Malawi i dag har et radikalt avskogingsproblem i enkelte provinser

III – Grunnet mangle på sterilt engangsutstyr samt den høye HIV prevalensen får ikke Malawiske sykepleierstudenter lov å øve prosedyrer på hverandre

21

har blant annet ført til innføringen av ferdighetslaborato-rier etter ”norsk” modell. Her kan studentene øve alt fra sengestell til venepunksjoner, øvelser som tidligere ble gjennomført direkte på pasienter (III). Biblioteker har også blitt bygget og forsøkt utstyrt, for å gi studentene et sted å lese. Bøker er dessverre fortsatt mangelvare, da de fleste skolene ikke har noe reelt investeringsbudsjett og dermed er avhengige av donasjoner fra utlandet for å få bøker i hyllene. Bøker som sårt behøves av studenter som ikke har råd til å kjøpe egne pensumbøker. En har også bygget opp data-rom og forsøkt å gi de fleste av høysko-lene internett tilgang. Også her er dessverre utfordringe-ne store, og rangerer fra gammelt utstyr (IV) til Malawis høyst varierende strømnett. Alt i alt har en kommet godt på veg med prosjektet siden oppstarten i 2005. Spesielt på infrastrukturfronten har en kommet langt, der mange internater står klare til å ta inn større mengder studenter enn noen gang, nye matsaler med nok plass til alle, og bibliotekbygg som sier kom inn, les, lær. Likevel, manglene er stadig store i det fase 1 av prosjektet er i sitt siste år. Vi er på vei, men vi er ikke ferdige!MEDHUM OG MALAWI Medisinstudentenes humanitæraksjon (medhum) skal i år samle inn penger til Malawi, og Kirkens Nødhjelps fortsatte arbeid for sykepleierutdanning. Vi er stolte over å kunne være med å bidra til et prosjekt som gir hundrevis av malawiere muligheten til utdanning, en utdanning det er skrikende behov for hos en marginalisert befolkning.. Hva gjenstår? Midlene medhum samler inn, vil fordeles på de skolene som trenger det mest. Noen steder er biblioteket bygget, men mangler pulter, bøker og datamaskiner. Andre skoler mangler ett klasserom, flere mangler stoler til klasserom

og matsaler. Vi skal være med å skaffe nye bøker, vi skal utstyre ferdighetslaboratorier som gir malawiske stud-enter muligheten til å øve og bli gode på de praktiske fer-dighetene, på samme måte som vi har det her hjemme. For det handler i bunn og grunn om muligheter. Mulig-heter til å ta utdanning, muligheter til å gjøre noe, bidra med noe, muligheter til å skape en bedre fremtid for seg selv, og landet man bor i. HVORFOR GI, HVORFOR BIDRA? Hvorfor skal medisinstudenter i Norge engasjere seg i et prosjekt som berører folk så evig langt unna? Spørsmålet ble stilt meg av en overivrig journalist fra Handelshøyskolen i Bergens studentavis K7Bulletin uken etter at jeg kom hjem fra Malawi. Hvorfor skal man bry seg? Nytter det uansett? Malawi ER langt unna, og hverdagen der er utvilsomt ganske ulik den vi lever i. Likevel, er forskjellene egentlig så store. Det handler om studenter. De er studenter, vi er studenter. Det handler om å klare eksamen, det handler om å være nervøs foran sin første veneflon, det handler om gode venner og kolleger, det handler om hun eller hun søte på kullet som du har et godt øye til. Det hand-ler om mennesker, som deg og meg. Forskjellene ligger i mulighetene. Mulighetene er det som gjør oss rike og dem fattige, og hvis vi benytter muligheten til å hjelpe, gir vi dem muligheten til å hjelpe seg selv. Utdanning er fremtiden, i Malawi, akkurat som i Norge.Å gi utdanning er ikke som å gi en rasjon mat eller en brukt genser. Det er ikke et midlertidig tiltak for å bremse en uunngåelig katastrofe. Det handler om bære-kraftig utvikling, det handler om en bedre fremtid for et helt land. Tiden er nå, utdanning er på billigsalg.Hjelp oss under aksjonsuken 18 – 26 september 2010

IV – Det meste av datautstyr er donert fra utlandet og er utdatert og hjemsøkt av tekniske feilThe best is the biggest enemy of the good. ”Lack of political will is a clinical issue”

på billigsalg

Av: Magnus Nakkim, Informasjonsansvarlig medhum 2010

Alle bilder fra Kirkens Nødhjelps arkiver.

22

Jan Egeland MedHums høye beskytter

Hvorfor er den fattige delen av verden så fattig og den rike delen av verden så rik?Siden de første sivilisasjoner har det vært stor forskjell mel-lom fattig og rik. Men det er noen utviklingstrekk nå, som er dels veldig oppmuntrende, og dels veldig foruroligende.De oppmuntrende utviklingstrekkene er at flertallet av verdens befolkning har fått det bedre de siste 20 årene, og folkehelsen er bedret på alle de fem kontinentene. Barne-dødeligheten i verden er også redusert. For ti år siden døde over 12 millioner barn per år, mens det nå sansynligvis er under 9, selv om verdens befolkning har økt. Samtidig har forventet levealder økt kraftig i nesten alle land.

Men: Det har blitt en voldsom sosial skjevdeling. Av- standen mellom verdens rikeste og verdens fattigste har aldri vært større enn nå. Norge var selv et lutfattig land på begynnelsen av 1800-tallet. Den gang var de rikeste lan-dene i verden tre ganger rikere enn de fattigste. Nå er de rikeste landene i verden hundre ganger rikere enn de fattig-ste. I det rike nord brukes det mer penger bare på plastisk kirurgi per år, enn på helse totalt i mange av verdens fattig-ste land. Verdens fem-seks rikeste personer har mer penger enn de to milliarder fattigste til sammen.

Hvorfor er det viktig å støtte et prosjekt for å utdanne sykepleiere i Malawi?Det er ingen tvil om at framgangen i folkehelsa i Norge sammenlignet med framgangen i folkehelsa i Malawi er nært knyttet til tilgangen på kvalifisert helsepersonell. Ho-vedproblemet i land med høy barnedødelighet er at barna dør av kurerbare sykdommer. Mødrene vet mange steder ikke hvordan barna skal overleve ved diaré. Det er den enkleste form for primærhelsetjeneste som er mangelvare.Hvordan vurderer du betydningen av å bygge opp helse-vesenet i land, som Malawi i forhold til andre typer utviklingshjelp til næringsliv og politiske institusjoner?Alle disse tingene er nødvendige, og er nært knyttet til hverandre. Utbygging av et lands primærhelsetjeneste gir enorm bedring av folkehelsa for små summer. Denne typen utviklingshjelp gir en enorm kost-nytte effekt. Humanitær hjelp er spektakulært effektiv! Tenk for eksem-pel på hvilke enorme summer som brukes i Afghanistan uten noen særlig synlige resultater. De vestlige land bruker i dag mer på krig i Afghanistan enn på all bistand i verden.Verden har krympet og informasjon om hva som skjer i an-dre land er tilgjengelig for alle. I hvilken grad følger det et moralsk ansvar med vår økte kunnskap?

MedHum har som mål å samle inn penger til helse- relaterte prosjekter i utviklingsland. Samtidig ønsker vi å opplyse norske medisinstudenter spesielt, og befolkningen generelt, om forskjellene i verden når det gjelder folks livsvilkår og tilgang til helsetjenester. I år er målet med aksjonen å få inn nok penger til å doble antall utdanningsplasser for sykepleiere i Malawi.

23

Jeg mener det moralske ansvaret har økt kraftig for den oppvoksende generasjon. Ansvaret er økt av fire årsaker:For det første har vi et større økonomisk overskudd til å hjelpe nå enn tidligere. Vi har nå en større evne, både økonomisk og kunnskapsmessig, til å hjelpe enn noen-sinne. For det andre har vi en mer effektiv bistand nå enn tidligere. Bistandsarbeidet er blitt mer effektivt nå enn før på grunn av økte kunnskaper. For det tredje har vi også en mye større mulighet til å utdanne folk raskere, billigere og mer effektivt enn tidligere. Og sist, men ikke minst: Man kan ikke lenger si at man ikke vet. Det dør 25 000 barn hver dag som kunne vært reddet. Kunnska-pen er der. Hvordan få den rike delen av verden til å dele av sin over-flod?Jeg tror det er viktig å få fram informasjon om at det nytter. Altfor mange har et inntrykk av at bistand ikke fungerer. Disse menneskene har ikke fått kunnskap om alt det som fungerer. Den framgangen som skjer i land som Malawi må nå fram. De fleste har hørt historier om hjelp som ikke kommer fram og om store summer som går til administrasjon. Sannheten er at bistandsarbeid er enormt kostnadseffektivt. Å vaksinere et barn koster 2 dollar. Å gi det nok mat for et døgn koster 2 dollar. Gi meg et veiprosjekt eller et investeringsprosjekt som kan redde menneskeliv for 2 dollar dagen. I Malawi har det vært et problem at utdannet helse- personell flytter til rikere land når de er ferdig utdannet. Har du noen tanker om hva som skal til for å begrense den såkalte hjerneflukten?Det må være brukbart betalte jobber hjemme. De færres-te ønsker å dra fra hjemlandet sitt, men de må få betaling for den jobben de gjør. Zimbabwe har opplevd det mest

ekstreme tapet av helsepersonell i verden. Det finnes langt flere sykepleiere fra Zimbabwe i Manchester enn i Harare. Fordi de fleste nyutdannende sykepleiere ikke fikk jobb i Harare, og fordi de som fikk jobb, tjente under 10 dollar dagen. I Malawi føres det en bevisst utviklings-politikk som gjør det mulig å bli, og jobbe og hjelpe der de er. Uansett er penger investert i utdanning vel investerte penger. Selv om ferdig utdannet helseperso-nell forlater landet som nyutdannede, ser vi at de nesten alltid vender tilbake etter en del år. I tillegg til dette vil en Malawisk sykepleier i Manchester eller Oslo finansiere en hel storfamilies liv i hjemlandet. Afrikanere i Europa sender hjem tre ganger mer penger enn vi gir kontinentet i bistand.Har du vært i Malawi? Hva er ditt inntrykk av landet?Jeg var der da den humanitære situasjonen var på sitt ver-ste på grunn av sultkatastrofen i 2003. Landet var langt nede. En av de tingene vi drev på med i Røde Kors´regi, var å få mat ut til befolkningen. Vi fryktet at Malawi ville bli offer for en permanent hungersnød. Men landet har klart å øke sin egen matproduksjon og vært selvforsynt siden den gang. Samtidig har Malawi tatt imot svært mange flyktninger fra nabolandene. Landet har gått fra å være et av de verste landene i regionen til å bli et land med håp. Malawi er blitt et forbilde for andre land i re-gionen.Hvorfor valgte du å si ja til å være MedHums høye beskytter?Fordi jeg nå har holdt på med hjelpearbeid i ulike vari-anter siden jeg var 19 år og jobbet som hjelpearbeider i Colombia. Er det noe jeg virkelig synes er viktig, er det å få ungdom tidlig inn i bidstands- og solidaritetsarbeid slik som MedHum bidrar til.

Jan Egeland

Av: Marit Bø Alle bilder fra Kirkens Nødhjelps arkiver.

24

UNICEFs stedlige representant i Sierra Leone, Mahimbo Mdoe, besøkte Norge 22.juni og fortalte Med-Hums representanter om en positiv utvikling i landet.

Sierra Leone, med sine 5, 7 millioner innbyggere, kunne fra 27. april i år tilby gratis helsetjenester for gravide, ammende mødre og barn under fem år. Ett stort skritt i riktig retning. Det er håp om at dette på sikt skal få ned dødeligheten blant gravide og fødende kvinner. I dag dør en (!) av åtte kvinner i forbindelse med graviditet og fødsel. Dødeligheten blant barn under fem år er også svært høy i Sierra Leone, ett av fem barn dør før det fyller fem år.

Store utfordringer- Utfordringen for landet er ikke først og fremst penger, men å skaffe folk som kan utføre tjenester for befolknin-gen. For eksempel er det bare en gynekolog i den sørlige delen av landet. Det betyr en gynekolog på 2,5 millioner kvinner, sier Mahimbo Mdoe. Også i utdanningssektoren er det store utfordringer, blant annet med å tilby de barna som går på skolen, kvalifiserte lærere. 40 prosent av lærerne er pr i dag uten noen form for utdannelse. Og kun 15 prosent av jentene i landet full-fører videregående skole.

OptimistMen Mahimbo Mdoe er likevel optimistisk med tanke på utviklingen fremover.- Sierra Leone har en visjonær og stabil regjering, som ønsker å gjøre noe for sitt eget folk, i tett samarbeid med blant andre UNICEF, sier han. I fjor samlet MedHum inn 1,2 millioner kroner til UNICEF´s prosjekt for å re-dusere mødre og barnedødeligheten i Sierra Leone for barn under 5 år.

Pengene fra MedHum gikk til Port Loko distriktet som Mahimbo Mdoe fortalte oss at var et av de mest trengende områdene i Sierra Leone, med svært dårlig infrastruktur og lite utbygget primærhelsetjeneste. Mahimbo Mdoe understreket flere ganger hvor viktig innsatsen fra engasjerte studenter i MedHum har vært for å få utviklingen til å gå i riktig retning i dette området.

Positiv utvikling i Sierra Leone

MedHum 2009 gikk til UNICEF´s prosjekt i Port Lokodistriktet i Sierra Leone. Målet med UNICEF´s survival kit-prosjekt er å redusere mødre- og barnedø-deligheten for barn under fem år. Sierra Leone er et av verdens fattigste land. 70 prosent av befolkningen lever for under 1 dollar om dagen. Men UNICEFs stedlige representant Mahimbo Mdoe er optimistisk med tanke på utviklingen i landet.

Ett stort skritt i riktig retning. Det er håp om at dette på sikt skal få ned dødeligheten blant gravide og fødende kvinner.

Posi

tiv

utvi

klin

g

Av: Marit Bø

25

prosjektet: At andre aktører, særlig Malawiske myndig-heter, kommer inn og tar sin del av ansvaret.

Hvorfor skal medisinstudenter engasjere seg for Malawi?-Dette er et unikt prosjekt i internasjonal sammenheng hvor en jobber med både å få utdannet flere helsearbeidere som kan jobbe på sykehus, klinikker og helsesentre rundt om i Malawi, ofte i lokalsamfunn som ikke har helse-tilbud eller helsetilbud som fungerer svært dårlig. Samtidig jobbes det også med å bedre kvaliteten på ut-danningen slik at de helsearbeiderne som kommer ut i andre enden, er bedre rustet til å gjøre den jobben de skal gjøre. -For medisinstudenter i Norge er dette en unik mulighet til å støtte andre unge mennesker i samme situasjon som dem selv, og å bidra til på sikt å bedre helsetilbudet for 13,5 millioner mennesker i Malawi, med særlig fokus på mødre og barn.

Hva skiller Kirkens Nødhjelps arbeid i Malawi fra andre humanitærprosjekter i landet og regionen? Kirkens Nødhjelp arbeider tett sammen med Malawiske partnere som faktisk g jennomfører arbeidet og prosjektene. Vi bidrar med kompetanse, ressurser og kapasitetsbygging slik at vi på sikt ikke lenger er avgjørende for at arbeidet kan videreføres, men at nasjo-nale partnere selv kan videreføre arbeidet.

Har du en oppfordring å komme med til de som skal gå med bøsser for aksjonen her hjemme?-Stå på, og gjør det dere kan. Alt kommer godt med og bidrar ti l at v i kan g jøre en bedre jobb her. Vi er kjempeglade ikke bare for støtten som kommer til Pro-sjektet, men også muligheten til å koble kommende helsepersonell(medisinstudenter) i Norge sammen med kommende helsepersonell (sykepleiere ogjordmødre) i Malawi. Vi trenger dere alle og det hver og en av dere har å bidra med, både i Norge og også her i Malawi.

Hvem er du, hva er stillingen din i Kirkens Nødhjelp?-Jeg heter Kari Øyen og er Landsrepresentant for Kirkens Nødhjelp i Malawi, en stilling som innebærer at jeg leder Kirkens Nødhjelps program i Malawi, både fag-lig ift. gjennomføring av langsiktige prosjekter og nød-hjelpsprosjekter og også administrativt

Hvor lenge har du jobbet i Malawi?-Jeg har jobbet i Malawi i 2 år, siden August 2008.Før det har jeg erfaring fra Kirkens Nødhjelps kontor i Norge samt ute erfaring fra Etiopia, Afghanistan, Pakistan og Kenya.

Hvor mange nordmenn jobber med prosjektet i Malawi, og hjemme?Totalt har Kirkens nødhjelp 20 ansatte i Malawi, samt støtte fra en koordinator på Kirkens Nødhjelps kontor i Norge. 2 av de malawiske ansatte jobber fulltid med pro-sjektet som MedHum bidrar til. I tillegg har vi i perioder også John Eie inne fra Norge som rådgiver på bygge-siden.

Hva er de største utfordringene ved å jobbe i et land som Malawi?- Utfordringene står i kø; Malawi er fremdeles et ungt demokrati, overgangen fra diktatur/ettpartistat fant sted i 1994. Demokratiske prosesser blir ofte ”tatt lett på” og det er fremdeles en kultur for at sterke menn styrer og bestemmer. Kvinnene har svært liten innflytelse, selv om det er litt framgang å spore som f.eks en betydelig økt representasjon av kvinner i parliamentet etter siste valg. Helseutdanningsprosjektet som MedHum støtter, er en måte å få jenter og kvinner fram på i det Malawiske sam-funnet. Kirkens Nødhjelp jobber oså med andre typer prosjekter for å fremme kvinners deltagelse og rettigheter framover.

Hvilke konkrete resultater har dere sett av prosjektet, og hva er det viktigste som står igjen fremover?-Prosjektet har bidratt til å doble kapasiteten på ut- danning av sykepleiere og jordmødre i Malawi. Mange-len på kvalifisert personell er fremdeles dramatisk og en barriere for å bedre helsetilbudet i landet. Men det går framover. De nærmeste årene vil Malawi få en dobling av antallet nye jordmødre og sykepleiere. Det viktigste som står igjen, er å sikre videreføringen av

En ildsjel i Afrikas varme hjerte

Da medhums sentralstyre var på prosjektreise i vår, fikk vi møte en dame med et fantastisk engasjement, og et bankende hjerte for Malawi. Jeg ønsket å får høre litt om hvordan hennes hverdag er, og samtidig gi dere ett lite innblikk i hva hun selv tenker om medisin- studentens bidrag til Malawi.

Kari Ø

yen

Stå på, og gjør det dere kan. Alt kommer godt med og bidrar til at vi kan gjøre en bedre jobb her.

Av: Magnus Nakkim

26

Det er uttalt at vår aksjon skal prioritere helseprosjekter som fremmer primærhelse og forebyggende medisin i lav- og mellominntektsland, og siden starten har den bidratt med rundt 13 millioner kroner til prosjekter over hele verden. MedHum har bidratt til alt fra opprettelse av en mor/barn-klinikk i Palestina og overlevelsespakker til lidende i Sierra Leone, til forebygging og behandling av vaginal fistel blant kvinner i Kongo. I år går midlene til ut-danning av sykepleiere i Malawi.

Bakgrunnen for årets aksjon er et altomgripende glo-balt problem, såkalt hjerneflukt. Dette er betegnelsen på migrasjonsstrømmen av høyt utdannete personer fra lav- og mellominntektsland, til høyinntektsland som Norge. Fenomenet tapper verdens fattigste land for kompetanse de selv sårt trenger og rammer særlig hardt i helsesektoren. Estimater forteller at lavintektslandene i gjennomsnitt taper rundt 1,7 millioner kroner for hver av de tre millionene helsearbeiderne som reiser til vesten for å arbeide. Landene som tappes, mister ikke bare penger, men også høyst nød-vendig lege- og sykepleierdekning. At det i Ganha finnes seks leger på 100.000 mennesker, mot Storbrittanias 220 på like mange innbyggere, setter problemet i perspektiv.

Det ser dessverre ikke ut til at rike land tar dette problemet

innover seg, snarere tvert i mot; stadig ser vi kampanjer fra rike land rettet mot fattige der målet er å rekruttere helsearbeidere til eget territorium. Årets MedHumaksjon er et bidrag til å støtte utdanning av helse-personell til å virke i eget land. Vi har valgt Malawi, som er et av verdens fattigste land. Landet har dessuten verdens laveste dekning av helsepersonell. Vi håper at aksjonen skal bidra til at landet får flere sykepleiere, men kanskje aller viktigst; at flere får øynene opp for fenomenet hjerneflukt.

Det er utvilsomt viktig for en organisasjon som Nmf å vise engasjent i den globale helsepolitikken. Når vi gjen-nom MedHum-aksjonene samtidig viser at vi kan gjøre en faktisk forskjel l , bl ir det lagt merke t i l . Vår stemme i det offentlige ordskiftet blir sterkere. Våre besøk til landets husstander viser at vi aktivt arbeider for å hjelpe trengende, samtidig som vi setter søkelys på viktige globale helsepolitiske utfordringer.

Jeg ønsker å rette en stor takk til sentralstyret og lokal-styrene, og ikke minst til alle som griper bøssen og gjør en innsats for at det Arne Rønningen for snart 20 år siden sådde frøet til, er blitt, og fortsatt vil være en sterk og livskraftig organisme. Kanskje møtes vi med en bøsse i hånden i dagene 18. til 25. september?

Mer enn Nmfs gode samvittighet

Fenomenet tapper verdens fattigste land for kompe-tanse de selv sårt trenger og rammer særlig hardt i helsesektoren.

Av: Kristin Kornelia Utne, Leder Norsk Medisinstudentforening

Nm

f

På Nmfs landsmøte i 1991 tok daværende medisin- student Arne Rønningen til orde for at foreningen burde engasjere seg i helse også utenfor Norges grenser. Han fikk gehør for forslaget, og samme år var Medisin-studentenes humanitæraksjon, MedHum, en realitet. I år får norske husstander anledning til å legge penger i medisinstudentenes bøsser for 11. gang.

27

Det er tradisjon at MedHum har stand på landsstyre-møtet i Den Norske Legeforeningen. I år arrangerte vi for første gang MedHumstafetten – en giverstafett til støtte for sykepleierutdanningen i Malawi. Lands-styremøtet fant sted på Soria Moria Hotell og alt lå til rette for en eventyrlig start på MedHum 2010. Under første dag av landsstyremøtet presenterte vi Med-Hum og erklærte MedHumstafetten for åpnet. Den pre-stisjefylte første etappe ble tatt av Yngre Legers Forening. Deretter fulgte Overlegeforeningen opp med en tung klatreetappe. Med et bidrag fra Onkologisk Forening var lista lagt. Andre foreninger var raske til å melde seg på for å ta en etappe, særlig etter kaffeprat med MedHums representanter. Den toppmoderne Barnelege-foreningen meldte sin støtte på e-post og kom samtidig med en ut-fordring til de andre fagmedisinske foreninger om å støtte aksjonen slik som de selv hadde gjort. Presidenten for Den Norske Legeforeningen illustrerte sentralstyrets økonomiske bidrag med et etappeshow i lett og ledig løpestil foran forsamlingen. I løpet av før-ste dag hadde vi samlet inn 155.000 kr! MedHums re-presentanter koste seg stort og så tilbake på en vellykket dag. Vi var derfor veldig spente på hvordan MedHum-eventyret ville utfolde seg på dag to på Soria Moria slott. På dag to var det duket for flere etapper i MedHum- stafetten og en diskret bøsseaksjon. Bøsser ble sendt rundt til delegatene. En nærmest salig giverglede kom over for-samlingen og den stille kollekten genererte et innsamlet beløp på 12.000 kr. Samtidig gikk stafettpinnen videre mellom foreningene. MedHums stand ble hyppig besøkt og mange viste stor interesse for prosjektet. Det var heller ingen tvil om at det var stas å være med på standens sann-

tidsoppdaterte graf som viste hvem som hadde tatt etap-per. Totalt innsamlet beløp var på 250.000 kr etter dag to. Siste dag av landsstyremøtet var kommet og suksessen var et faktum. Fortsatt var det mange som ville gi, og for-samlingen ventet spent på oppdatering av MedHumsta-fetten. Kl. 13:30 entret Malin Holm talerstolen og kom med den etterlengtede oppdateringen. Jubelen stod i taket da hun offentliggjorde at MedHumstafetten hadde samlet inn 283.000 kr. ’Nå er vi jo ikke langt unna 300.000 kr’, sa den fryktløse leder til forsamlingen. ”De som ennå ikke har gitt har fortsatt muligheten til det, og det er til og med mulig å ta flere etapper for de som allerede har gitt!”. Det ble hvisket heftig på den nordlige siden av rommet, den siden hvor lederne for Yngre Legers Forening, Over-legeforeningen og Sentralstyret hadde sine seter. Spen-ningen var til å ta og føle på. Som i sakte film hevet leder for YLF sin hånd og talte: ”YLF hever sin støtte med 5000 kr”. Umiddelbart etterpå brummer det fra lederen i OF: ”OF hever sin støtte med like mye som YLF.” Ett halvt sekund hersker det total stillhet. Presidenten for DNLF gjør en bevegelse. Hun reiser hånden og sier: ”Sentral-styret tar resten!”. Det tilsvarte en støtte på ca. 7000 kr. En voldsom applaus som ga gjenklang langt opp til Tryvann fylte salen. Glade og mette etter en bedre sjokolade-mousse pakket MedHums representanter sammen og gjorde klart for avreise fra Soria Moria. Vi var i mål. Totalt genererte giverstafetten 303.000 kr under lands-styremøtet. Det er ny rekord. MedHum 2010 har fått en knallstart på innsamlingen. Kan vi la sjansen gå fra oss til å sette ny innsamlingsrekord for MedHum? Støtt Med-Hum – gå med bøsse.

MedHumstafetten

Av: Trym Døviken

- et eventyr fra Soria Moria Hotell

eventyrlig stafett

28

For eg slit sjølv med dårlig samvit for dei merkeligaste ting. For dei dummaste ting. Ein gong hadde eg faktisk dårlig samvit for eit flyselskap. Eg var på besøk hos ein kamerat. Vi skulle ta eit tidlig fly dagen etter. Vi blei sittande oppe halve natta og prate skit. Då vekkarklokka ringde mot- bydelig tidlig neste morgon, foreslo kameraten min at vi skulle ta eit seinare fly. Vi får sikkert bytta billetten, sa han og hadde sovna igjen midtvegs i ordet ”billetten”. Eg fekk ikkje sove. Eg låg vaken og tenkte på flyplassen. No ropar dei snart opp namna våre, tenkte eg. Først ein gong. Så ein gong til, litt hissigare, så endå ein gong. Flyselskap gjer meir enn dei strengt tatt må gjere for passasjerar som kjem for seint. Dei treng ikkje rope opp folk tre gonger. Ingen kan påstå at det er flyselskapet sin feil at folk ikkje står opp i tide. Eg veit ikkje kva som skjer etter at dei manglande passasjerane er ropte opp tre gonger. Kanskje gir ikkje fly-selskapet opp då ein gong. Kanskje går dei rundt på flyplas-sen og vekker dei som søv, spør kva dei heiter, bankar på toalettdørene. Dei prøver alt. Men til slutt må dei gi opp, dei må berre innsjå at det ikkje er meir dei kan gjere for dei to passasjerane som ikkje er der. Dei må berre dra. Men då er det allereie for seint. Då har dei allereie mista sloten sin, eller kva det no er det heiter, så dei må vente ein time til på å få lette. Og midt i flyet sit ein familie, dei er nervøse, for dei skal rekke eit anna fly, og det begynner å bli knapt. I år skal nemlig familien endelig på draumeferie til Disney-world. Dei har snakka om det og planlagt det i årevis. Dei har spart. Dei siste somrane har dei feriert i ei camping-vogn i hagen for å få råd til dette. Og no er den store dagen

endelig der. Og flyet er forseinka. Og sjølvsagt er det dårlig vêr, så flyet blir endå meir forseinka, og familien mister flyet sitt til statane, og det går ikkje fly dit så ofte, og alle flya er fulle, men dei kan kanskje få plass på eit fly om tre dagar, men då må dei kjøpe nye billettar, og det har dei naturligvis ikkje råd til, og så blir det campingferie i hagen i år igjen, og det regnar heile ferien, og dei kranglar om kven det var sin idè dette med ikkje-refunderbare billettar, og det endar i skilsmis-se og alkoholisme og så saksøker dei flyselskapet, og alt er vår feil, berre fordi vi ville sove litt lenge ein morgon.

Greitt. Eg overdriv litt no. Eg trekte det ikkje så langt. Men eg tenkte på det. Eg smilte unnskyldande til alle i uniform på flyplassen då vi endelig kom oss dit seinare på dagen, for å vise at eg ikkje var ein destruktiv kødd som gav faen i andre menneskes tid, berre ein som kom i skade for å forsove seg.

Eg meiner, kva er det for noko? Av alle ting å ha dårlig samvit for. Eit flyselskap? Ein innbilt familie som skulle til Disneyworld? Eg meiner Disneyworld?! I den store samanhengen, meiner eg. Det er ikkje veldig synd på folk som har råd til å reise til Disneyworld, uansett kor lenge dei har spart.

Ein annan gong hadde eg dårlig samvit for ein usmart fyr frå Noregs Mållag. Det er ikkje stort betre det. Han var på besøk på skulen vår for å overtyde oss om at nynorsk er tøft. Han var på besøk nokre få dagar etter han som var der for å fortelje oss at narkomani er dumt. Dette må ha vore ledd i ein større plan frå skulen si side for å gjere oss alle til stoffrie nynorskingar. Eller kanskje det var ein samanheng her? Kanskje var tanken at ein trygg nynorsk ståstad ville sette oss i stand til å takke nei den dagen rus-freistingane banka på døra. Kanskje skulen til og med

Skikkelig dårligDet er dårlig gjort å gi folk dårlig samvit. Det erskikkelig dårlig gjort å gi folk dårlig samvit fordi dei har dårlig samvit. Det skal eg gjere no. Eg skal med andre ord oppføre meg skikkelig dårlig. Som ei slags unnskyld-ning på førehand, vil eg understreke at eg også oppfører meg skikkelig dårlig mot meg sjølv når eg skriv dette.

eventyrlig stafett

29

hadde eit poeng her? Trass alt: Når høyrde du sist ein narkoman be om småpengar på nynorsk?Nok om det.

Poenget er at mannen frå Noregs Mållag stilte i skulens auditorium for å overtyde oss om at nynorsk ikkje var så teit som vi trudde. Og han var iført busserull. Han bad med andre ord om å bli mobba. Og vi var ikkje spesielt vanskelige å be. Vi lo av han. Eg er nesten heilt sikker på at vi bua. Og då han opna for spørsmål, spurde vi berre om ein er nødt til å gå i busserull når ein skriv nynorsk.

Sjølvsagt var ikkje dette snilt. Og sjølvsagt er det mulig at denne målmannen eigentlig var veldig langt framme, og gjekk i busserull som ein ironisk gest, for å spele på våre fordommar. Sjølvsagt er det mulig at målmannens avanserte ironi gjekk over hovuda på oss og han gjekk kneggande ut frå auditoriet og tenkte at jamen er ung-dommane skikkelige dustar no for tida. Uansett var det liten grunn til å ha dårlig samvit. Men eg hadde det. Den kvelden, etter skulen, tenkte eg på målmannen. Eg tenkte på han, åleine på ein trist hybel utan noko på veggane og utan varm mat, hulkande ved eit bord utan duk. I bus-serull.

Altså, hallo?

Målmannen klarte seg nok godt. Var kanskje ikkje ein-gong interessert i oss. Brukte kanskje berre desse skule-besøka til å skaffe seg ein meir interessant CV slik at han kunne sikre seg ein god jobb i toppen av kulturbyråkra-tiet.

Igjen: Av alle ting å få dårlig samvit for…

Vi får dårlig samvit for dei merkeligaste ting. For at vi ikkje smilte nok til den elles hyggelige mannen i kiosken. For at vi var litt for knappe då vi møtte den gamle skule-

venninna på gata. For at vi slo den vitsen under den mid-dagen.Det er i det heile tatt mykje vekkasta dårlig samvit i verda. Vi må ha eit ekstremt overskot av dårlig samvit, sidan vi kan bruke det opp på flyselskap og ressurssterke tillitsvalde i den norske målrørsla. Dårlig samvit er jo på ein måte ei sympatisk kjensle. På ein annan måte er det ei egoistisk kjensle, sjølvsagt, ved at du klarer å få det å opp-føre seg dårlig til å handle om deg sjølv, men det er ikkje berre negativt. Dårlig samvit må kunne brukast til noko. Det var det foreldra våre tenkte også, då dei sa at vi skulle ete opp maten vår og tenke på alle dei barna i verda som ikkje hadde mat. Dei var inne på noko der, foreldra våre. Dei var ofte det. Frå no av skal eg samle opp dårlig samvit. Ikkje sture fordi eg kan ha forseinka eit fly. Heller tenke på alle dei som aldri flyg. Dei som ikkje eingong orkar å fantasere om Disneyworld. Ikkje sture fordi eg har vore frekk mot nokon på skulen. Heller tenke på alle dei som ikkje får gå på skule. Det er noko anna det. Då kan du sitte der å ha dårlig samvit for å ha dårlig samvit då.

Eg skal samle det opp, halde det nede, la det bygge seg opp, til det ein dag har blitt så digert at det vil gjere meg til eit betre menneske som tenker på dei eg verkelig bør ha dårlig samvit for.

Denne teksten gav deg dårlig samvit, forresten. Det var ikkje meininga. Ikkje eigentlig.

Are K

alvø

30

I Malawi er det stor mangel på utdannet leger og syke- pleiere, noe som gjør at befolkningen ikke får den hel-sehjelpen de trenger. Malawi har derfor dessverre høy dødelighet blant barn og mødre. Heldigvis er det noen som vil hjelpe.Jeg må rose dere studenter, som bruker ungdommelig pågangsmot og kunnskap til å hjelpe og å skape bevisst-het. Bamsesykehuset er en gøyal ide, og bygger broer til barna.Ta vare på lysten til å endre verden. La ikke det bedagelige voksenlivet ta fra dere ungdommens råskap. Lykke til.

Det er det største lotteriet vi deltar i, lotteriet om hvor vi blir født oghvor vi skal vokse opp. De fleste norske barn har hatt flaks, og vil få et godt liv, mye takket være vårt velferds-samfunn og vår rikdom.

FNs barnekonvensjon er ratifisert av nesten alle land i ver-den og gir alle barn helt spesiell rett til beskyttelse og ut-vikling. Barn må ha egne rettigheter fordi de er mer utsatt enn voksne og fordi deres liv på mange måter er i voksnes hender. Likevel ser vi en dramatisk ulikhet rundt om i ver-den når det gjelder barns helse.

Kjenner du iveren etter å ta i et tak på klinikken?–Bamsesykehus arrangeres et sted nær deg i uke 38.Ta på deg frakken, heng stetoskopet rundt halsen, og grip fatt i nål og tråd!

Barneombud Reidar Hjermann

Flaks og uflaks

Bamselege?Nå kan DU hjelpe slunkne bamser, amputerte bamser, blinde bamser, triste bamser, bamser med potesopp og andre syke bamser!Fl

aks

og u

flaks

31

Når en bøssebærer skal ut å gå, er det mye rart en må pas-se på. Det er de dårlige nyhetene. De gode nyhetene er at dersom man er alle farene bevisst, er man sikret en helaften med det som er ethvert barns drøm: pengeinnkreving. Noe av det som gjør vår jobb enklest, er det faktum at det er regionale forskjel-ler ute og går. For eksempel: I Oslo må man ha detaljert kunnskap om alle smug, gater og politistasjoner, samt et par kjappe løpesko på bena og en muskedunder un-der frakken. Er du ikke blitt ranet i løpet av de siste tolv minuttene, vet du at noe er galt - antakelig er det noen som holder øye med deg og som derfor har gitt beskjed om at du ikke skal røres. Ennå. Be afraid, very afraid.

I Bergen er hovedproblemet gamle damer som gir deg fik og deng med en fersk, nyinnkjøpt torsk, fordi du uttaler et ord eller en stavelse uten korrekt bergensk frasering, eller at du ”ser ut som du tenker på å stjele noe.”

I Trondheim er hovedproblemet politihester som trøn-dertradisjonen tro trenes opp til å løpe over alle som ikke har bart og mokasiner, så her er det gode muligheter for gutter og jenter med kraftig hårvekst. Tromsø er den minste og hyggeligste av de fire byene, men her må du ha på deg kraftige piggsko –det er september og dermed neppe blitt snøfritt ennå. På grunn av de bratte bakkene ryker du ut i fjorden før du får sagt ”aaaaaaaaah!” I tillegg er det stor fare for at byens ordfører kommer bort

Bøssebæ

retips

for å ”hilse på”, for så plutselig å løpe av gårde med bøssa di og bruke alt på OL-pins.

Generelt bør det nevnes at den uskrevne bøssebærerloven fremdeles står sterkt hos det norske folk. For det første: ha på deg godt med klær. Nakne folk tas IKKE seriøst. Dette kan ikke understrekes kraftig nok. For det andre: opptre høflig. Hva med for eksempel å bytte ut ”lang over gryna” med en introduksjon av aksjonen og “tror du at du kunne hjelpe oss ved å avse noen kroner?” Dette er kun et forslag. Ta dessuten en kveld sammen med bøs-sebærende venner; spis frukt og grønt og diskutér mulige måter å få frem budskapet på. Når det gjelder type klær og generelt utseende, så anbefales det å til enhver tid se ut som den hyggelige nabogutten. Dette kan for eksempel tas bokstavelig: Studér alle beboerne i nabohusene langs bøsseruta og sy forkledninger. Si gjerne ”jeg har bruk-ket ankelen min, onkel *naboens navn*. Kunne du støtte aksjonen vår? Det går til bekjempelsen av HIV og AIDS.” Pluss for ekte tårer.

Den ikke-bokstavelige metoden er å kle seg i sympatiske klær, vannkjemme håret og male kinnene eplerøde. Fukt forresten øynene og vis frem tennene.Ha en god aksjon og lykke til.Og husk, pengene går ikke til medisinstudentene, de går til aksjonen. Til dem som trenger det.

Bærehjelp

32

CuratoRøntgenerla

ndetsstø

rsteaktørin

nenpriva

t

4ildediagnos5kk.7ihar9

2modernerø

ntgenins5tu<er

fordelto

verh

ele>orge,@Afasta

nsa<erø

ntgenlegero

g

avtalemeddere

gionalehelse

foretakene.7i5l4Bro

gsC

vCretje

neste

r5lfo

rsikrin

gsse

lskapero

gpriva

t4etalende

kunder.

7iharko

rtvente5dforp

rivat4etalendepasie

nter.

Dufinnero

ssiOslo

(2),Lille

strøm,Sandvika

,Porsg

runn,

Gjøvik,Stavanger,H

augesund,Bergen,Tro

ndheim,Bodøog

Tromsø.M

erin

fo:w

ww.cu

rato.no

MR

– C

T –

Rø

ntg

en

Ultra

lyd

- Ma

mm

og

rafi - B

en

sk

jørh

ets

må

ling

er

Bre

de

st k

om

pe

tan

se

inn

en

bild

ed

iag

no

stik

k

33

Studentenes egen bokhandel

www.akademika.no

Butikken er ikke akkurat din, men den er eid av studentene gjennom SiO. Akademika ble opprettet av studentene i 1952 fordi man ønsket god og rimelig tilgang til pensum-litteratur, faglitteratur, skjønnlitteratur og alt annet man har bruk for i studiene.

Det betyr at du er med på å bestemme, både som kunde og som student. Vår målsetting er kort og godt å sørge for at du får det du trenger, og bidra til å gjøre studiehverdagen litt enklere. Høres ikke det greit ut?

34

Ta vare på hudenTa vare på huden-50%

Cosmica BodyKroppsprodukter for hele familien. Mange av produktene er svanemerket og derfor ekstra skånsom for miljøet.

Nå fra 2250

Finn ditt nærmeste apotek på vitusapotek.no

det du trenger til studiene

studia.no

Annonse MedHumMagasin 2010.indd 1 25.08.2010 09:58:31

35

Ta vare på hudenTa vare på huden-50%

Cosmica BodyKroppsprodukter for hele familien. Mange av produktene er svanemerket og derfor ekstra skånsom for miljøet.

Nå fra 2250

Finn ditt nærmeste apotek på vitusapotek.no

• Private operasjoner • Konsultasjoner

Aleris Helse A/S TromsøI ”Helsehuset” Sjøgt. 31/33, 9008 TromsøTlf 77 66 21 30 • www.aleris.no

Aleris sykehus– Ditt private sykehus, midt i Tromsø by!

Vi opererer blant annet ortopedi

på jobb se www.helse-nord.no

Raskere tilbake

36

prog

ram

Fredag 10.09: Kl. 21.30

Sted: Anestesien, Domus Medica

Docrock.

Mandag 13.09: Kl. 17.00

Sted: Anestesien, Domus Medica

”Sykepleie i Malawi – personlige opp-

levelser”

Foredrag med sykepleiere som har

jobbet i Malawi

Torsdag 16.09: Kl: 08:15

Sted:Aud 7, Eilert Sundts hus, UiO

“Frokost med Bernt”

Lørdag 18.09: kl. 11.00

Sted: Egertorget

Kick off legeslipp med apell fra Jan

Egeland, og underholdning med

Sangvinerne og Medicinsk Parade

Orkæster

Lørdag 18.09: kl. 12.00- 16.00

Tid/Sted: Youngstorget

Bamsesykehus – åpnes av Oslo-ord-

fører Fabian Stang

Onsdag 22.09: 10.00-15.00

Bamsesykehus – åpnes av

barneombud Reidar Hjermann

Tid/Sted: Youngstorget kl

Onsdag 22.09:

Sted: Gamla, v/Glasmagasinet

Teatersport med ”16:9” og

”Improtent”

Lørdag 25.09:

Bøssebærerfest

Oslo TrondheimBergenFredag 17.09:

Åpning med ordførerenpå bygg for

biologiske basalfag.

Konsert på kvelden med DATA-

ROCK!!!!

Mandag 20 sep.

Foredrag med Kari Lossius - Psykolog

spesialist med et stort hjerte for

Afrika , Marco Elsafadi - basketball

stjerne og leder i stiftelsen New

page og Ragnhild L. Muriaas -

postdoktor ved institutt for sammen-

lignende politikk og ekspert på

komparativ demokratisering og

Malawi.

Tema for foredraget er engasjement

Onsdag 22 sep.

Quiz

Fredag 24 sep.

Avsluttningsfest på Metro.

Lørdag 25 sep.

Bamsesykehus på Torgallmenningen.

Lørdag 18.09: kl. 11.00

Sted: Nordre gate

Bamsesykehus

Mandag 20.09:

Foredrag

Fra sykepleierforbundet i Malawi

Torsdag 23.09:

Fest for Bøssebærere

Lørdag 25.09:

Bøssebærerfest

Uken før, og i aksjonsuken arrange-

rers meditasjonskurs over 4 etter-

middager

Tirsdag 14. 09. Kl 16.30

Foredrag på Medisin og helsefagbyg-

get ved Mads Gilbert.

Tema: Engasjement.

Torsdag 16. 09. Kl 20.00:

Foredrag på Internasjonalt seminar

ved Jon Øyvind Odland, prof. ved

UiT. Tema: Hjerneflukt

Lørdag 18.09:

Muligens Bamsesykehus på

Nerstranda kjøpesenter

MedHum rocker 3. Etasje på Driv.

Onsdag 22.09:

Bamsesykehus på Medisin- og helse-

fagbygget

Uke 39:

MedHum-revy på Studenthuset Driv

Lørdag 02.10:

Kombinert t-skjorte- og revyfest i 4.

etg på Studenthuset Driv.

Tromsø

GI SÅ DU KJENNER DET! : Givertelefon: 820 44 088 : Kontonummer: 1503. 15. 78202 : WWW.MEDHUM.NO