Møteinnkalling¸ya_dok...RS 19/2017 Referat fra møte mellom Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre og Nord Varanger Kvenforening 2016/3290 RS 20/2017 Delegering av myndighet etter naturmangfoldloven

Møteinnkalling ST3/2017

Utvalg: Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/ Várnjárgga álbmotmeahccestivra

Møtested: Scandic Vadsø, Vadsø Dato: 01.03.2017 Tidspunkt: 10:00

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 41470437. Vararepresentanter som ikke har vært på opplæringsseminar våren 2016, eller tidligere møter også. Program: Kl10. – 10.15 Oppstart, kaffe og vafler Kl.10.15 – 10.30. Møte starter Kl.10.30. Opplæring – Nasjonalparkstyrer – v/ Marit Doseth, Miljødirektoratet (Via LYNC) Kl.11:30. Saksbehandling. Kl.12. Lunsj Kl.12.45. Saksbehandling. Kl.14. Pause, frukt. Kl. 16. Slutt (ca.)

Saksliste

Utvalgs-

saksnr

Innhold Lukket Arkiv-

saksnr

ST 14/2017

Registrering av deltakere, beslutningsdyktighet

ST 15/2017

Godkjenning av innkalling og saksliste

ST 16/2017

Valg av underskrivere

ST 17/2017

Godkjenning av protokoller fra forrige møter

ST 18/2017

Orienteringssaker

ST 19/2017

Eventuelt

ST 20/2017

Arbeidsutvalget for Varangerhalvøya Nasjonalpark - forslag til endringer jamfør saksbehandlingsregler for fjernmøter

2010/4056

ST 21/2017

Behandling av søknad om motorisert ferdsel i forbindelse med Kite konkurransen VAKE 2017 - merking av trase

2016/4708

ST 22/2017

Behandling av søknad om forskning, sedimentboring og motorisert ferdsel i Komagdalen - Varangerhalvøya Nasjonalpark

2015/4664

ST 23/2017

Behandling av søknad om motorferdsel i forbindelse med viltkameraovervåkning av artssamfunn i Varangerhalvøya Nasjonalpark - UIT

2017/590

ST 24/2017

Behandling av søknad om utsetting av installasjoner og motorisert ferdsel i forbindelse med planlegging og iverksetting av utsetting av fjellrev 2017 - 2021 - Varangerhalvøya Nasjonalpark - NINA

2017/268

ST 25/2017

Informasjon om Varangerhalvøya Nasjonalpark i samarbeide med Nasjonal turistvei

2017/8

ST 26/2017

Tiltaksplan for Varangerhalvøya Nasjonalpark 2017

2017/8

ST 27/2017

Behandling av klage på søknad om omklassifisering av traktorvei - John Eirik Hegge

2016/125

ST 28/2017

Behandling av søknad om dispensasjon for oppsett av basestasjon i Varangerhalvøya Nasjonalpark - Statens Naturoppsyn (UTSETTES)

2017/739

ST 29/2017

Regnskap for 2016 - Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre og tildelte midler for 2017

2017/8

ST 30/2017

Samarbeidsavtale - memurandum of understanding - Slovakia

2016/354

ST

31/2017

ST

32/2017

RS 6/2017

Project report - Nature Conservation as an opportunity for regional development

Om behandlingsmåte – søknad om merking av elg

Notat fra prosjektmøte i Varanger Arctic Norway

2017/8

RS 7/2017 Kopi av brev - tilrettelegging barmarksløypa - Nerslåtta i Vestre Jakobselv

2017/8

RS 8/2017 Dispensasjon til motorisert ferdsel til hytte i Varangerhalvøya nasjonalpark 2017

2016/5129

RS 9/2017 Dispensasjon til motorisert ferdsel i Varangerhalvøya Nasjonalpark - Persfjorden Beitelag

2017/169

RS 10/2017

Dispensasjon til transport av utstyr med snøskuter til hytte i Varangerhalvøya Nasjonalpark - Arnt Støme - Komagdalen

2017/174

RS 11/2017

Dispensasjon til motorisert ferdsel til Porthytta 2017 - Komagvær Jeger og Fiskeforening

2016/5021

RS 12/2017

Tillatelse til å arrangere hundeløp - Bergebyløpet - gjennom deler av Varangerhalvøya nasjonalpark i 2017

2016/4532

RS 13/2017

Report from Varangerhalvøya National park - Nature Conservation as an opportunity for regional development

2017/8

RS 14/2017

Midler til innfallsport Nattfjelldalen - tilrettelegging for friluftsliv i Varangerhalvøya nasjonalpark

2013/2494

RS 15/2017

Tillatelse til motorisert ferdsel til hytte i Varangerhalvøya nasjonalpark 2017 - Kjell Tommy Langhaug

X 2016/4959

RS 16/2017

Oppdatering av Naturbase - verneområder - nasjonalparkstyrer

2011/4754

RS 17/2017

Kopi av brev - forberedende klagebehandling 2016/613

RS 18/2017

Avtale om oppdrag - forprosjekt for rasteplass med infopunkt Adamsdalen og Kristoffervatn

2013/2494

RS 19/2017

Referat fra møte mellom Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre og Nord Varanger Kvenforening

2016/3290

RS 20/2017

Delegering av myndighet etter naturmangfoldloven §§ 69 - 70 - 71 og 73 til nasjonalpark- og verneområdestyrer

2010/4056

RS 21/2017

Midler til innfallsport Nattfjelldalen - tilrettelegging for friluftsliv i Varangerhalvøya nasjonalpark

2013/2494

RS 22/2017

Avtale om oppdrag - forprosjektering informasjonspunkt Varangerbotn og parkering

2013/2494

RS 23/2017

Vedrørende tiltak - besøksstrategi - Nord Varanger Kvenforening

2016/3290

RS 24/2017

Registrering i Enhetsregisteret 2016/4843

RS 25/2017

17/161-2 Gapahuk ved Finnelva i Komagdalen 2002/1/1 i Vardø kommune

2013/2494

RS 26/2017

Valg av tilbud - forprosjektering rasteplasser som utkikkspunkt til Varangerhalvøya nasjonalpark

2013/2494

RS 27/2017

Avtale om oppdrag - prosjektering gapahuk Komagdalen

2013/2494

RS 28/2017

Rapport VAKE 2016 2016/4708

RS 29/2017

Offer for cooperation. Protected areas in the Barents Region

2016/4948

RS 30/2017

Avtale om oppdrag - portal i kjerneved Varangerhalvøya Nasjonalpark

2013/2494

RS 31/2017

Rapport fra kartlegging av sædgjess i Vestre Jakobselv i 2017

2017/8

RS 32/2017

Spørsmål og informasjon om planlegging av parkeringsplass ved E6 - Varangerbotn Samiske museum

2017/327

VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA

Saksfremlegg

Arkivsaksnr: 2010/4056-0

Saksbehandler: Geir Østereng

Dato: 26.11.2016

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/Várnjárgga álbmotmeahccestivra

20/2017 01.03.2017

Arbeidsutvalget for Varangerhalvøya Nasjonalpark - forslag til endringer jamfør saksbehandlingsregler for fjernmøter – avklaring av typen saker arbeidsutvalget behandler

Det vises til tidligere styremøte hvor forvalter er bedt redegjøre organisering av arbeidsutvalg og retningslinjer til type saker utvalget behandler. For øvrig vises til Miljødirektoratets opplæringsbolk 1.3.2017 for Nasjonalparkstyret og varaer, om styrets muligheter for å bestemme intern organisering av arbeidsutvalget.

Forvalters tilrådning

Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre vedtar at

Forskrift om fjernmøter gjøres ikke gjeldende, da de ikke ansees for å passe for

Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre.

Styret har ikke konkretisert egne faste retningslinjer til sitt arbeidsutvalg utover at man har et utvalg på 3 personer med føringer til dette gitt i vedtektene, og det anbefales at følgende retningslinjer etableres for organiseringen. Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre vedtar egne bestemmelser for organiseringen av sitt arbeidsutvalg. Herunder:

Forskrift om fjernmøter gjøres ikke gjeldende, da de ikke ansees for å passe for

arbeidsutvalget for Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre.

Arbeidsutvalg består av tre personer, hvorav minst en skal være oppnevnt av

samtinget (jfr. vedtektene)

Jamfør kravene til kjønnsfordeling i likestillingsloven gjelder § 13 a), ved at

begge kjønn skal være representert i utvalget.

Arbeidsutvalgets medlemmer har en stemme hver.

Vedtektenes bestemmelser om flertallsavgjørelser er gjeldende for saker som

behandles, også av arbeidsutvalget.

Arbeidsutvalgsmøter holdes primært fysiske eller per telefon, og avgjørelser per

e-post tas kun i tilfeller dette er mest hensiktsmessig.

For at arbeidsutvalget skal være beslutningsdyktige må alle representanter delta

i møte.

Protokoll gjøres offentlig når de tre medlemmene har godkjent den.

Protokoll fra AU-møte refereres i påfølgende styremøte.

I tilfeller hvor arbeidsutvalget gjør vedtak som er i strid med styrets tidligere

praksis skal forvalter varsle styrets medlemmer per e-post, og Fylkesmannen

(jfr. vedtektene).

I tilfeller hvor uttalelse til en høringssak er nødvendig fra styret, og høringsfrist

ikke passer for dato for styremøte hvor styre får tatt stilling til saken, bør

arbeidsutvalget behandle saken.

Styret kan omgjøre vedtak gjort av arbeidsutvalget, eller trekke sin delegerte

myndighet tilbake fra Arbeidsutvalget, om det ansees som nødvendig.

Klager på vedtak gjort i arbeidsutvalget vurderes av styret, før eventuell videre

oversendelse for endelig avgjørelse.

Styret kan ved flertallsvedtak endre sammensetningen av arbeidsutvalget.

Endring av sammensetning krever to flertallsvedtak over to påfølgende

styremøter. Ved konstituering er et flertallsvedtak nok.

Styret gir arbeidsutvalget myndighet til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven/

verneforskriftene i enkeltsaker som ikke er av stor betydning for verneverdiene.

Dette gjelder saker som forvalter ikke kan behandle på delegert myndighet.

Arbeidsutvalgets vedtak skal treffes innenfor rammen av prinsipper fastsatt av

styret for de ulike saksområdene i tråd med

naturmangfoldloven/verneforskriftene for de 5 verneområdene som styret

forvalter per 1.3.2017.

Bakgrunn Hensiktsmessig saksbehandling og organisering Nasjonalparkstyret er et lokalt utvalg som fortløpende skal behandle saker relatert til verneområdene styret har ansvar for. Forvalter legger til grunn at styret bør være handlekraftig og kunne ta avgjørelser når det kreves, uten at saksbehandlingen blir tungvint. Da styret består av representanter med bosteder spredt over et vidt geografisk område med store reiseavstander hvor værforhold tidvis vanskeliggjør at man kan møtes fysisk, bør man finne gode løsninger for å kunne ta de avgjørelser og drøfte de saker som er nødvendig ved fjernmøter. Varangerhalvøya Nasjonalparkstyret har opprettet et arbeidsutvalg som tar stilling til saker i tilfeller hvor hvor styret har avklart en praksis allerede eller saker av mindre betydning for verneverdiene. I vedtektene for nasjonalparkstyret heter det i pkt. 7 Om møtene i nasjonalparkstyret, at kommuneloven kap. 6 om saksbehandlingen i folkevalgte organer kommer til anvendelse så langt de passer, med de tilpasninger som er fastsatt i denne vedtekten.

Hovedregelen i vedtektene for styret er i følge at «For at forvaltningsstyret skal være beslutningsdyktig må minimum halvparten av representantene være til stede. Vedtak fattes ved flertallsbeslutninger. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme.» I tilfeller hvor det arrangeres fjernmøter ved telefonmøte eller skriftlig møte har høsten 2016 vi fått tilbakemelding fra Miljødirektoratet om at forskrift om fjernmøter gjelder. Imidlertid har forvalter forstått det slik i ettertid ved avklaring i Miljødepartementet, om at Nasjonalparkstyret selv kan vurdere om denne forskriften passer – ved egen konkretisering av organisering for styre og arbeidsutvalg jfr. vedtektenes bestemmelser. Forvalter har konkludert med at denne forskriften svekker styrets mulighet for å fatte avgjørelser når det er nødvendig, gitt styrets rolle og organisering, og da avgjørelser skal tas ved flertallsavgjørelser. Arbeidsutvalget Det vises til vedtektenes punkt. 5. 5.OPPRETTELSE AV ARBEIDSUTVALG Styret kan nedsette et arbeidsutvalg bestående av personer fra styret, hvorav minst ett medlem bør være av representanter innstilt av Sametinget. Styret kan gi arbeidsutvalget myndighet til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven/verneforskriftene i enkeltsaker som ikke er av stor betydning for verneverdiene. Arbeidsutvalgets vedtak skal treffes innenfor rammen av prinsipper fastsatt av styret for de ulike saksområdene i tråd med naturmangfoldloven/verneforskriftene. Arbeidsutvalget består i dag av tre medlemmer. Møter holdes gjerne på kort varsel, hvor søknader som trenger en avklaring før neste styremøte, behandles når det er nødvendig. Utvalget tar stilling til problemstillinger eller søknader hvor styrevedtak har avklart praksis i tilsvarende saker. Arbeidsutvalget er delegert myndighet fra styret til å behandle denne typen saker jamfør tidligere praksis i styret. Det er også tilfeller hvor det er hensiktsmessig relatert til forvaltningen av Nasjonalparken at Nasjonalparkstyret uttaler seg, også jamfør Naturmangfoldlovens § 49 om tiltak i randsonen av Nasjonalparken hvor tiltaket kan påvirke verneverdiene. I tilfeller hvor saken har betydning for verneverdiene og tidsfrist for når uttalelse må være innkommet til høringsinstansen, mener forvalter det er hensiktsmessig at arbeidsutvalget behandler saken og gir uttalelse på vegne av Nasjonalparkstyret. Disse sakene refereres for styret i påfølgende styremøte. Styret kan i ettertid endre vedtak og uttalelser gjort i arbeidsutvalget. For endringer av arbeidsutvalget etter at dette er vedtatt ved konstituerende møte, Vil det være hensiktsmessig at man ved to påfølgende styremøter må ha ens vedtak for å endre arbeidsutvalgets sammensetning, for å unngå vilkårlige endringer. Link til forskrift om fjernmøter Vedlegg Vedtekter

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1993-01-13-4035?q=fjernmøter


Saksfremlegg



Dato: 01.02.2017



21/2017 01.03.2017

Behandling av søknad om motorisert ferdsel i forbindelse med Kite konkurransen VAKE 2017 - merking av trase

Det vises til søknad 11.11.2016 med vedlegg fra VAKE v/ Geir Åge Bendiksen, forvalters foreløpige svar med spørsmål til søknaden, og mottatt tilleggsinformasjon 12.12.2016.


Søknad om bruk av snøscooter under merking av VAKE traseen innen Varangerhalvøya Nasjonalpark avslås jamfør naturmangfoldloven §12 og §48. De beste miljøforsvarlige teknikker benyttes videre, som før. Søknaden Vake søker om å benytte to snøscootere til merking av sjekkpunkter til VAKE konkurransen som arrangeres 4-7 april. Merkene er punkter som kiterne må runde, slik at man unngår sårbare områder i Nasjonalparken eller farlige partier. Søker opplyser om at det er løype totalt på 200 km med 19 sjekkpunkter, hvorav 6 av disse er innen Nasjonalparken. Motorisert ferdsel vil lette arbeidet som gjøres på frivillig basis. Ved kiting benytter man 14 ettermiddager, mens med snøscooter kun 2 dager. Dette gitt at man får dispensasjon fra alle involverte kommuner. Man ønsker å benytte to snøscootere av sikkerhetshensyn.

Forvalter har bedt om en utdypning av hvorfor det er nødvendig med motorisert ferdsel i Nasjonalparken for merking og hvordan dette har vært løst tidligere år. Tidligere har man merket løypa ved å gå på ski, kite og kjøre skuter. Dette er veldig tidkrevende arbeide og det søkes om å benytte snøscooter i år. Tidligere har man merket punktene i Nasjonalparken ved å gå på ski og kite. Dette gjelder waypunkt 10,11,12,14,15,16,17. Det er fullt mulig for to personer å benytte alternativ metode til motorisert ferdsel, men det er en svært arbeidskrevende oppgave. Søker håper at saken kan vurderes konkret opp mot formålet med vernebestemmelsene og den ulempen dyrelivet utsettes for, mot transportbehovet man har for å begrense arbeidsmengden i forbindelse med arrangementet. Merkingen vil bli gjort i tråd med Nasjonalparkstyrets beslutning.

Naturmangfoldloven og verneforskrift Regelverket Søknaden er behandlet etter verneforskriften for Varangerhalvøya nasjonalpark og naturmangfoldloven (NML). Motorferdselloven gjelder i tillegg, men den har kommunene myndighet på. Varangerhalvøya nasjonalpark er vernet fordi den representerer et stort og tilnærmet urørt naturområde. Parken skal bevare den mest arktisk pregete delen av fastlands-Norge, med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev, reindrift og unike samiske kulturminner. Verneverdiene er nærmere beskrevet på www.nasjonalparkstyre.no/Varangerhalvoya.

http://www.nasjonalparkstyre.no/Varangerhalvoya

Verneforskriftens § 3 punkt 6.1. gir et generelt forbud mot motorferdsel: ”Motorferdsel i nasjonalparken er forbudt på land og vann, og i lufta under 300 meter.” I § 3 punkt 6.2 gis det en del direkte unntak fra dette forbudet, mens § 3 punkt 6.3 bokstav a – i) åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til en del kjøreformål. Kjøringen som VAKE søker om kommer ikke inn under noen av disse bestemmelsene. Saken må derfor behandles som en søknad om dispensasjon fra vernevedtaket, og vurderes etter naturmangfoldlovens § 48. Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens § 7 sier at prinsippene i lovens §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Med hjemmel i lovens § 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra vernevedtaket dersom det ikke strider mot verneformålet, og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Det at man kan gi tillatelse etter § 48 tilsier ikke nødvendigvis at det gis dispensasjon. Typisk er tilfeller hvor presedensvirkningen av en tillatelse vil bidra til en gradvis forringelse av verneverdiene. Påvirkningen på naturmangfoldet og kulturminner

All form for ferdsel gjennom et område vil medføre forstyrrelse av fugle- og dyrelivet. Omsøkt trase går gjennom leveområdene til fjellrev, fjellrype, og andre høyfjellsarter. Ivaretakelsen av fjellrevbestanden er en del av verneformålet. Motorisert ferdsel forstyrrer mer enn andre ferdselstyper da det gir utslipp av eksos og det medfører støy. Nasjonalparkene har motorferdselsforbud for å unngå at det her er forstyrrelser på dyreliv og på friluftslivet, hvor stillhet er en kvalitet. Da aktivitet skjer på snødekket mark vil den ikke påvirke kulturminnene. Forvalter kommer til at tiltaket ikke vil stride med formålet for vernet eller påvirke verneverdiene nevneverdig. Med en økt fjellrevbestand i fremtiden kan vurderingen bli annerledes. Saken er ikke aktuell av hensyn til sikkerhetshensyn (nasjonal sikkerhet) eller hensyn til vesentlige samfunnsinteresser. Søkerne vil kjøre ilag og forstyrrelsen vil være av kort varighet, men traseen passerer flere sårbare områder og blir relativt lang innenfor Nasjonalparken når man kjører mellom merkepunktene. Den samlete belastningen (NML § 10) som kjøringen påfører økosystemet i området vil totalt sett være relativt begrenset. Allikevel vil kjøringen til formålet medføre en ny aktivitet med motorisert ferdsel innenfor Nasjonalparken. Saken vil ha presedens da man kan forvente at det samme omsøkes fremover når VAKE skal arrangeres. Når det gjelder naturmangfoldlovens § 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) mener forvalter at merking av punktene ved hjelp av motoriserte fremkomstmilder, ikke

vil tilfredstille dette kravet da man med andre hjelpemidler har kunnet gjennomføre merkingen, og dette svekker nødvendigheten av en tillatelse. Hittil har man benyttet ski og kite for å få merket punktene. Man har også søkt samarbeide med reinpolitiet og Statens Naturoppsyn for samarbeide om å ta ned merkene av løypa. Kitekonkurransen har pågått siden 2009. På bakgrunn av opplysningene ovenfor mener nasjonalparkforvalter at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om mulige virkninger av tiltaket, og dermed kommer ikke naturmangfoldlovens § 9 (”føre - var – prinsippet”) til anvendelse i denne saken. Vurdering om det bør gis tillatelse Forvalter kommer til at kjøringen vil ha fremtidig presedens, og dette vil ha negativ betydning for verneverdiene på sikt. Tiltaket oppfyller ikke kravet om at de beste miljøforsvarlige teknikker benyttes. Forvalter mener at VAKEs kjøring ikke vil true naturmiljøet betydelig, men vil bidra til å øke den samlete belastningen på økosystemet i området ved økt motorisert ferdsel. Vedtaket vil ha presedens og vil ha betydning for påfølgende års belastning på miljøet. Motorferdselen vil øker den motoriserte ferdselen innen Nasjonalparken. Omsøkt trase går gjennom leveområdene til fjellrev. Store ressurser benyttes for å berge den styrke den truede fjellreven, og dette gjelder også Varanger hvor innsatsen nå skal intensiveres, og hvor vellykkede tiltak vil medføre at større områder igjen vil bli sårbare for forstyrrelser, etter at bestanden nesten har blitt borte. Økt motorisert ferdsel her vil være uheldig. Alternative transportformer som ved kiting eller å gå på ski vurderes som bedre miljøtilpassede teknikker, da motorisert ferdsel skal unngås om det fins reelle alternativer. I og med at man har klart å merke løypa tidligere ved alternative metoder legger forvalter til grunn at en dispensasjon strengt tatt ikke er nødvendig. Ved innvilgelse av VAKE arrangementet ble det lagt til grunn at det ikke medførte økt motorisert ferdsel i verneområdet. Innenfor Nasjonalparker stilles det krav til arrangørs bruk av teknikker som forhindrer eller begrenser skader på naturmiljøet (naturmangfoldloven § 11). Dette for å unngå at verneverdiene forringes. Når det gjelder § 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), mener forvalter at krav til miljøforsvarlige teknikker er ekstra viktig innenfor Nasjonalparken, og man bør unngå å innvilge bruk av teknikker som gir økt motorisert ferdsel. Forvalter har forståelse for at VAKE arrangementet er krevende, og man søker metoder som vil lette arrangementet. Forvalter anbefaler at man heller drøfter om forvaltningen og Statens Naturoppsyn kan bidra til å merke noen av punktene innenfor Nasjonalparken. Disse kan merkes i forbindelse med at forvaltningen har annet arbeide i området, gitt at det er ledige ressurser det enkelte år. Forvalter kommer til at søknad bør avslås og VAKE henstilles til å benytte de beste miljøforsvarlige teknikker for å merke traseen innen Nasjonalparken.


Saksfremlegg



Dato: 08.02.2017



22/2017 01.03.2017

Behandling av søknad om forskning; sedimentboring og motorisert ferdsel i Komagdalen - Varangerhalvøya Nasjonalpark

Vedlegg: Søknad 31.1.2017 om sedimentboring og motorisert ferdsel i Varangerhalvøya Nasjonalpark Forvalters spørsmål til søknaden 1.2.2017 Svar på spørsmål 1.2.2017 Ytterligere spørsmål til søknad fra forvalter 8.2.2017 Svar på spørsmål 8.2.2017


Med hjemmel i naturmangfoldloven § 48 gir Varangerhalvøya nasjonalparkstyre dispensasjon til Universitetet i Tromsø til sedimentboring i 6 vatn i Komagdalen, som omsøkt jfr. samme metodikk som benyttet i 2016. Når sedimentprøver fra de nødvendige 4 vatn er hentet opp, skal prøvetakingen avsluttes. Det gis dispensasjon til motorisert ferdsel med frakt av utstyr og personer fra ende av åpen motorferdselsløype nr.1 i Komagdalen, til Hubehytta med 3 snøscootere. Tillatelsen gjelder en tur per snøscooter. Videre gis dispensasjon til kjøring med snøscooter fra Hubehytta til de vatnene sedimentboringen skal skje på jfr. kart med inntegnet dispensasjonstrase. Tillatelsen gjelder for Karianne Brathen, Dorothee Ehrich og Kelsey Lorberau. Dispensasjonene er gyldig på følgende vilkår:

Dispensasjonene skal medbringes under kjøring. Kun stemplet og signert kjørelogg

er gyldig.

Søker skal fylle ut vedlagt kjøreseddel i forkant av hver tur med kulepenn/tusj som

ikke kan viskes ut. Ved tillatelsens utløp skal kopi av kjøreseddel sendes til

nasjonalparkstyret samlet.

All kjøring skal skje hensynsfullt, på snø- og isdekket mark, og begrenses til et

minimum. Dyre- og fuglelivet, herunder rein, skal ikke forstyrres unødig.

Observasjoner av fjellrev skal meldes til Statens naturoppsyn.

Dispensasjonene gjelder i perioden 10. – 31. mars 2017.

Kart.1. Lokalitet for sedimentboring markert som vatn 1-6. Hubehytta og Bjørneskardhytta i rektangel.

Søknaden I forbindelse med forskningsprosjektet Ecogen, ved UiT – Norges arktiske universitet, søkes det om å hente ut sedimenter fra to vatn på tre lokaliteter, hvorav seks vatn, men nødvendig antall vann oppgis til 4 vatn. Disse ligger innen Varangerhalvøya nasjonalpark i Komagdalen i Båtsfjord kommune. Sedimentkjernene man søker om å ta ut er 10 cm brede med dybde på ca. 1 m ned i sedimentene fra bunn av vatnene. Det søkes om motorisert ferdsel for frakt av personell og utstyr med snøscooter opp til Hubehytta, og derfra ut til vatnene. Det søkes om dispensasjon til kjøring med opptil tre snøskutere til gjennomføring av feltarbeidet i perioden 19.-22- mars 2017, med en buffer på noen dager. Av korrespondanse med forvalter oppgis at personene som skal kjøre er Dorothee Ehrich, Karianne Brathen og Kelsey Lorberau. Vinteren 2016 fikk søker tillatelse til å hente opp sedimenter fra fire tjern i Komagdalen. Det ble hentet opp sedimenter fra to tjern ”sør for andre porten”, mens de andre tjernene var bunnfrosset og ga ingen sedimenter. Sedimentene som ble hentet opp er prosessert og man har nylig fått datert sedimentene til å være opp til 9500 år gamle, men man venter fortsatt på endelige resultater, da DNA analysene er tidkrevende. I denne søknaden søkes det om tillatelse til å hente opp sedimenter fra minimum totalt seks tjern i Komagdalen på tre lokaliteter med to tjern på hvert sted, hvorav det er nødvendig med prøver fra totalt 4 vatn. Det vises til arbeid gjennomført i 2016. I år skal man hente opp kortere kjerner enn de man hentet opp i fjor, da de er ment å adressere nyere tid, og medfører at boringen er enklere enn den søker gjorde i 2016. De ønsker å bore etter flere kjerner fordi dette gir et vitenskapelig mer robust materiale å jobbe med. Dette er et sideprosjekt hva COAT angår, og man vil trekke veksler på det datagrunnlaget man har i COAT, men EcoGen er på ingen måter del av den faste aktiviteten i COAT. Man vil bore innen Nasjonalparken da kjernene vil besvare de spørsmålene man har for Komagdalen og Sandfjordalen, da disse dalførene er helt spesielle mht. til sin biologiske utforming. Det bores i en rekke tjern på Varangerhalvøya. Det er ikke planlagt å bore etter sedimenter årlig innen Nasjonalparken, men man kan ikke utelukke at det vil bli søkt igjen. Regelverket Søknaden er behandlet etter verneforskriften for Varangerhalvøya nasjonalpark og naturmangfoldloven (NML). Motorferdselloven gjelder i tillegg, men den har kommunene myndighet på.

Varangerhalvøya nasjonalpark er vernet fordi den representerer et stort og tilnærmet urørt naturområde. Parken skal bevare den mest arktisk pregete delen av fastlands-Norge, med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev, og unike samiske kulturminner.

Verneverdiene er nærmere beskrevet på www.nasjonalparkstyre.no/Varangerhalvoya. Verneforskriftens § 3 punkt 6.1. gir et generelt forbud mot motorferdsel: ”Motorferdsel i nasjonalparken er forbudt på land og vann, og i lufta under 300 meter.” I § 3 punkt 6.2 gis det en del direkte unntak fra dette forbudet, mens § 3 punkt 6.3 bokstav a - i åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til en del kjøreformål.


Kjøringen som universitetet søker om kommer ikke inn under noen av disse bestemmelsene. Saken må derfor behandles som en søknad om dispensasjon fra vernevedtaket, og vurderes etter naturmangfoldlovens § 48. Verneforskriften for Nasjonalparken inneholder ikke dispensasjonsbestemmelser for forskning som sedimentboring, og sedimentborng er en aktivitet som må behandles etter Naturmangfoldlovens § 48.

Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens § 7 sier at prinsippene i lovens §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Med hjemmel i lovens § 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra vernevedtaket dersom det ikke strider mot verneformålet, og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet.

Vurdering av saken Saken behandles etter Naturmangfoldlovens § 48. Saken er ikke aktuell for vurdering relatert til vesentlige samfunnsinteresser eller mht. sikkerhetshensyn. Saken er et spesielt tilfelle som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Sedimentboring Boringen vil skje gjennom isen og ned i sedimenter i bunnen inntil en meters dybde i 10 cm. bredde. Korrespondansen om tiltaket i 2016 avklarte at man ikke antar at aktiviteten vil ha vesentlig påvirkning på fisk eller bunnfauna generelt i disse vatnene. Det vil bli noe oppgrumsing ved selve prøvetakingen. Det antas at det ikke er fisk i de minste vatnene. Det er røye i de største vatnene i Sandfjorddalen. Prøvetakingen vil gi informasjon om plante- og dyresamfunn i området i lang tid tilbake, som kan settes i sammenheng med COAT sine resultater. I og med at man anser 4 vellykkede prøver som tilstrekkelig anser forvalter at man henter ut de prøver som er nødvendig og ikke utover dette. Da søker oppgir at aktiviteten ikke vil være en årlig aktivitet innen Nasjonalparken, anser forvalter at man vil styrke datagrunnlaget fra prøver tatt i 2016. Basert på dette vurderes at en tillatelse ikke har presedens, da det er en tillatelse i enkeltår relatert til COAT prosjektet, som kun pågår i dette området. Forvalter legger til grunn at det på bakgrunn av denne tillatelsen ikke vil være nødvendig å innvilge ytterligere undersøkelser ved sedimentboring i området påfølgende år da man fra 2016-2017 vil ha hentet en rekke prøver fra området, for nyu basiskunnskap om området. Denne aktiviteten bør heretter konsentreres til områder utenfor Nasjonalparken. Basert på dette vurderer forvalter at boringen og konsekvenser av den ikke vil stride mot verneformålet, og ikke vil påvirke verneverdiene av betydning, og at man kan gi tillatelse etter Naturmangfoldlovens § 48. Motorferdsel Når den samlede belastningen skal vurderes etter § 10, vet vi at særlig Komagdalen er et område med en del menneskelig aktivitet, og et område hvor det jevnlig søkes om tillatelse eller dispensasjon til motorisert ferdsel. Universitetet i Tromsøs forskere er den enkeltgruppen som har mest aktivitet vinterstid i omegn av Hubehytta og Sandfjorddalen. Forskerne er erfarne og har overvåket naturen i området over lenger tid og vet å ta sine forholdsregler for å unngå

unødig påvirkning på rein og naturen forøvrig. Imidlertid er det fjellrevlokaliteter i området og for mye menneskelig aktivitet, inkluder motorisert ferdsel og støy kan medføre at fjellrevhi skys, og at arten vil måtte benytte mindre optimale lokaliteter ved yngling og matsøk. Imidlertid er forskernes aktivitet og tyngdepunkt ved hubehytta, og selve forskningsaktivitet pågår på dagtid og man unngår områder i nærheten av hi. Selv om det totalt sett blir en del turer i forbindelse med universitetets feltarbeid i området, forutsettes at universitetets medarbeidere, som har jobbet i de aktuelle områdene i mange år, har erfaring og kompetanse om hvordan man unngår unødig å forstyrre vilt, reindrift og det øvrige naturmiljøet i forbindelse med sin aktivitet, og at man ikke oppsøker de mest sårbare områdene. Omfanget av forskningsaktivitet må balanseres til hensyn til natur og dyreliv og Nasjonalparkens formål. Forskning skal som hovedregel konsentreres utenfor Nasjonalparker, da menneskelig aktivitet vil ha en påvirkning på verneområdet og formålet med vernet. Søknaden er relatert til COAT prosjektet. Forvalter mener det ikke er nødvendig å kjøre mer enn en tur fra Komagvær og opp til Hubehytta, og at man for å begrense omfang av kjøring innvilger en tur/ retur inn til forskningsområdet ved Hubehytta. Etter en totalvurdering av forskningsaktiviteten i området i 2017 vurderer forvalter at universitetets kjøring ikke vil true naturmiljøet eller bidra vesentlig til den samlete belastningen på økosystemet i området. Når vedtak etter naturmangfoldlovens § 48 skal fattes, er det særlig viktig å tenke på eventuelle presedensvirkninger av vedtaket. Nasjonalparkforvalter forventer ikke mange søknader av samme type som søknadene fra Universitetet i Tromsø, og mener derfor at vedtaket ikke vil få presedensvirkning. Naturmangfoldlovens § 8-12 Nasjonalparkforvalter vurderer at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om motorferdselen og sedimentboringen sine mulige virkninger på naturmiljøet, og dermed kommer ikke naturmangfoldlovens § 9 til anvendelse.

Samlet belastning av total forskningsaktivitet vurderes som akseptabel jamfør Naturmangfoldlovens § 10. Nasjonalparkforvalter vurderer at det ikke er aktuelt å pålegge søker utgifter for tiltak som forhindrer eller begrenser skader på naturmiljøet (naturmangfoldloven § 11).

Når det gjelder § 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), mener forvalter at denne paragrafen er tatt hensyn til gjennom de vilkår som knyttes til dispensasjonen. Det er mest hensiktsmessig å gjøre undersøkelsene på snøføre og når det er is på tjernene. Undersøkelse skal avsluttes når nødvendige prøver fra 4 vatn er innhentet. Motorisert ferdsel skal være på et minimum ved at antall personer er tilpasset til metodikk og nødvendig frakt av utstyr. Vurdering av om søknaden skal innvilges I vurderingen av om dispensasjon skal gis, legger nasjonalparkforvalter vekt på at universitetets forskning bidrar til økt kunnskap om økosystemene i nasjonalparken. Denne kunnskapen kan i fremtiden benyttes av forvaltningen, ved at det kan tas hensyn til verneformål og verneverdier på en stadig mer presis måte. Selv om forskningen i dette tilfelle medfører bruk av flere snøskutere, konkluderer forvalter likevel med at dispensasjon kan innvilges, da trase er utenom de mest sårbare områder.

Forvalter befarte forskningen ved sedimentboring i 2016, og antall personer og kjøretøy virker i år å være begrenset til det nødvendige relatert til nødvendig utstyr og metodikk.

Basert på dette vurderer forvalter at sedimentboringen og konsekvenser av den, samt den motoriserte ferdselen ikke vil stride mot verneformålet, og ikke vil påvirke verneverdiene av betydning, og at man kan gi tillatelse i et enkeltår etter Naturmangfoldlovens § 48. Vedlegg og Korrespondanse i saken:


Saksfremlegg



Dato: 08.02.2017



23/2017 01.03.2017

Behandling av søknad om motorferdsel i forbindelse med viltkameraovervåkning av artssamfunn i Varangerhalvøya Nasjonalpark - UIT

Det vises til søknad fra Universitetet i Tromsø – COAT, motorferdsel i forbindelse med drift av åtestasjoner med viltkamera for overvåkning av artssamfunn på Varangerhalvøya.


Med hjemmel i naturmangfoldloven § 48 gir Varangerhalvøya nasjonalparkstyre dispensasjon til Universitetet i Tromsø v/ Jan Erik Knutsen til motorisert ferdsel mellom de faste områder med åtesstasjoner med viltkamera i følge med Statens Naturoppsyn i Varangerhalvøya Nasjonalpark. Dette gjelder traseen for Komagløypa og Nyborgløypa gjengitt i punkt i vedlegg A i søknaden. Tre turer langs hver løype. Formål er å overvåke artssamfunn i Nasjonalparken vinterstid – Fjellrevmodulen COAT, tidligere «Fjellrev i Finnmark 2004 - 2016». Det gis dispensasjon til motorisert ferdsel med frakt av nødvendig utstyr. Kjøringen skal hovedsakelig gjennomføres sammen med Statens Naturoppsyn. Dispensasjonene er gyldig på følgende vilkår:

Dispensasjonen skal medbringes under kjøring. Kun signert og stemplet

dispensasjon er gyldig.

Ved tillatelsens utløp skal rapport for kjøring sendes til nasjonalparkstyret samlet,

som del av Universitetets helhetlige rapport for motorisert ferdsel.

All kjøring skal skje hensynsfullt, på snø- og isdekket mark, og begrenses til et

minimum. Dyre- og fuglelivet, herunder rein, skal ikke forstyrres unødig.

Observasjoner av fjellrev skal meldes til Statens naturoppsyn.

Før kjøring i april skal opprettes kontakt med leder i Reinbeitedistrikt 6 ved Asllat N.

Smuk på 403 90 736, slik at hensyn til reindriften ivaretas.

Dispensasjonene gjelder i perioden 1 mars – 20 april 2017

Søknaden

Naturmangfoldloven og verneforskrift Regelverket Søknaden er behandlet etter verneforskriften for Varangerhalvøya nasjonalpark og naturmangfoldloven (NML). Motorferdselloven gjelder i tillegg, men den har kommunene myndighet på.

Varangerhalvøya nasjonalpark er vernet fordi den representerer et stort og tilnærmet urørt naturområde. Parken skal bevare den mest arktisk pregete delen av fastlands-Norge, med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev, og unike samiske kulturminner. Verneverdiene er nærmere beskrevet på www.nasjonalparkstyre.no/Varangerhalvoya. Verneforskriftens § 3 punkt 6.1. gir et generelt forbud mot motorferdsel: ”Motorferdsel i nasjonalparken er forbudt på land og vann, og i lufta under 300 meter.” I § 3 punkt 6.2 gis det en del direkte unntak fra dette forbudet, mens § 3 punkt 6.3 bokstav a - i åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til en del kjøreformål.


Kjøringen som universitetet søker om kommer ikke inn under noen av disse bestemmelsene. Saken må derfor behandles som en søknad om dispensasjon fra vernevedtaket, og vurderes etter naturmangfoldlovens § 48.

Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens § 7 sier at prinsippene i lovens §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Med hjemmel i lovens § 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra vernevedtaket dersom det ikke strider mot verneformålet, og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet.

Vurdering av saken Da det ikke foreligger forvaltningsplan som gir føringer for behandling av dispensasjoner for forskningsaktiviteter og motorisert ferdsel i Nasjonalparken, og saken ikke tidligere har blitt behandlet i styret, må den behandles i styremøte. Hittil har Statens Naturoppsyn gjennomført arbeidet, mens det nå søkes om at COAT feltarbeider bistår i arbeidet sammen med SNO. Saken behandles etter Naturmangfoldlovens § 48. Saken er ikke aktuell for vurdering relatert til vesentlige samfunnsinteresser eller mht. sikkerhetshensyn. Saken er et spesielt tilfelle som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Søk i databasene ”Naturbase” og ”Artskart” viser at den delen av nasjonalparken som søknaden gjelder i Komagdalen og i vestre deler av Nasjonalparken er leve- og yngleområde for en rekke trua og sårbare arter. Hensikten med arbeidet er imidlertid å øke kunnskapen om disse artene. Kjøring med motorisert kjøretøy vil medføre en del støy som kan virke forstyrrende på dyre- og fugleliv, og andre brukere av parken. Ferdsel med beltekjøretøy på snødekket mark vil imidlertid ikke gi skader på planteliv, terreng og kulturminner i samme grad som ved kjøring på barmark. Det er også snakk om en forbigående forstyrrelse. Aktiviteten ble påbegynt i 2004, og dette var før vernet av området i 2006. Overvåkningen har således pågått i lang tid med en lang tidsserie til fjellrevprosjektet. Dette går over i en modul av COAT prosjektet. Universitetet vil fremme en samlet søknad for COAT prosjektet før sommeren 2017, hvor fjellrevmodulen inngår. Motorferdsel Når den samlede belastningen skal vurderes etter § 10, vet vi at særlig Komagdalen er et område med en del menneskelig aktivitet, og et område hvor det jevnlig søkes om tillatelse eller dispensasjon til motorisert ferdsel. Universitetet i Tromsøs forskere er den enkeltgruppen som har mest aktivitet vinterstid i Komagdalen i Nasjonalparken. Forskerne er erfarne og har overvåket naturen i området over lenger tid og vet å ta sine forholdsregler for å unngå unødig påvirkning på rein og naturen forøvrig. Det søkes om å kjøre snøscooter sammen med Statens Naturoppsyn som har gjennomført dette arbeidet hittil, hvor man har kjørt sammen to og to. Nå når SNO ikke har kapasitet til å gjennomføre dette, og COAT har fått en feltarbeider som kan gjør arbeidet

vil ikke omfanget av den motoriserte ferdselen ved denne årlige aktiviteten bli endret, og ruten for åtestasjonene med viltkamera er lik hvert år. Denne overvåkningens formål er å øke kunnskap om artssamfunnene i deler av Nasjonalparken, inkludert fjellrev. For en god forvaltning av arten er man avhengig av å ha god kunnskap, og aktiviteten antas ikke å påvirke fjellrevens overlevelsesevne, og heller ikke formålet for vernet av Nasjonalparken, herunder ivareta en av Norges viktigste fjellrevbestander. Etter en totalvurdering av forskningsaktiviteten i området i 2017 vurderer forvalter at universitetets kjøring ikke vil true naturmiljøet eller bidra vesentlig til den samlete belastningen på økosystemet i området. Denne forskningen har pågått i lang tid og er ikke å anse som en ny aktivitet. Til forskjell fra tidligere ved at to ansatte i SNO gjennomfører dette, vil COATs feltarbeider og en ansatt i SNO gjøre arbeidet. Feltarbeider i COAT Jan Erik Knutsen, vil ta over oppfølgingen av dette arbeidet i samarbeide med en ansatt i SNO. Når vedtak etter naturmangfoldlovens § 48 skal fattes, er det særlig viktig å tenke på eventuelle presedensvirkninger av vedtaket. Nasjonalparkforvalter forventer en langsiktig søknad hvor dette arbeidet gjennomføres, som del av det langsiktige COAT prosjektet, herunder fjellrevmodulen. Tiltaket gir således ikke presedens for andre Nasjonalparker. Naturmangfoldlovens § 8-12 Nasjonalparkforvalter vurderer at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om motorferdselen sine mulige virkninger på naturmiljøet, og dermed kommer ikke naturmangfoldlovens § 9 til anvendelse.

Samlet belastning av total forskningsaktivitet vurderes som akseptabel jamfør Naturmangfoldlovens § 10. Nasjonalparkforvalter vurderer at det ikke er aktuelt å pålegge søker utgifter for tiltak som forhindrer eller begrenser skader på naturmiljøet (naturmangfoldloven § 11).

Når det gjelder § 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), mener forvalter at denne paragrafen er tatt hensyn til gjennom de vilkår som knyttes til dispensasjonen. Det er mest hensiktsmessig å gjøre disse undersøkelsene vinterstid på snøføre med snøscooter. Kjøring med snøscooter sammen med SNO tilsier at de nødvendige hensyn til reindrift og dyreliv blir ivaretatt. Motorisert ferdsel skal være på et minimum ved at antall personer er tilpasset til metodikk og nødvendig frakt av utstyr. Vurdering av om søknaden skal innvilges Den motoriserte ferdselen skjer ved tre turer sammen med SNO og vurderes som akseptabel relatert til kunnskapen som innhentes ved denne faste overvåkningen. Antall kjøretøy og omfang er som før. I vurderingen av om dispensasjon skal gis, legger nasjonalparkforvalter vekt på at universitetets forskning bidrar til økt kunnskap om økosystemene i nasjonalparken. Denne kunnskapen kan i fremtiden benyttes av forvaltningen, ved at det kan tas hensyn til verneformål og verneverdier på en stadig mer presis måte. Allerede tas kunnskapen som universitetet har innhentet i sin langsiktige forskning med i vurderinger av forvaltningen av Naturmangfoldet i Nasjonalparken.

Basert på dette vurderer forvalter at den motoriserte ferdselen er nødvendig, ikke vil stride mot verneformålet, og ikke vil påvirke verneverdiene, og at man kan gi tillatelse etter Naturmangfoldlovens § 48.


Saksfremlegg



Dato: 09.02.2017



24/2017 01.03.2017

Behandling av søknad om utsetting av installasjoner og motorisert ferdsel i forbindelse med planlegging og iverksetting av utsetting av fjellrev 2017 - 2021 - Varangerhalvøya Nasjonalpark - NINA

Vedlegg (3): Søknad om løyve til motorisert ferdsel og utplassering av

installasjonar i samband med utsetting av fjellrev på

Varangerhalvøya 17.1.2017

Prosjektbeskrivelse Reetablering av en levedyktig fjellrevbestand

på Varangerhalvøya: tiltakspakke, forskning og overvåkning

Appendix 1. Beskrivning av tekniske installasjonar


Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre gir tillatelse til utsetting av inntil 6 kunstige fjellrevhi til bruk på på 8 utvalgte naturlige fjellrevlokaliteter og 16 foringsautomater med hensiktsmessig antall fôrlagertønner. Det gis tillatelse til oppsett av chipavlesersystem med solcellepanel, og viltkamera i tilknytning til fôrautomater og hi overvåkning på de aktuelle kunstige og 8 utvalgte naturlige hi. Det gis tillatelse til utsetting av fjellrev i Nasjonalparken, hentet fra avlsstasjonen på Dovre i samråd med Miljødirektoratets retningslinjer. Tillatelse gis for perioden 2017 – 2021 jamfør Naturmangfoldlovens § 48. Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre kommer til at Norsk institutt for naturforskning, som oppdragstaker fra Miljødirektoratet om å sette ut fjellrev, har hjemmel i verneforskriftens § 3 punkt 6.2 a) til nødvendig motorisert ferdsel i skjøtsels- og forvaltningsoppgaver. Dette i forbindelse med befaring og etablering av installasjoner, fôring og oppfølging i perioden 2017 - 2021. Dette gjennomføres sammen med Statens Naturoppsyn. Perioden for tillatelsens tidsomfang begrunnes med at Nasjonalparkstyret ikke kan gi tillatelse langt inn i en ny styreperiode, særlig da tiltaket ikke er beskrevet i forvaltningsplan. Det er da naturlig at nytt Nasjonalparkstyre tar stilling til søknaden

høsten 2021 for perioden ut prosjektperioden fra 2022 til og med 31.12.2026 som omsøkt, eller i forbindelse med ny forvaltningsplan for Nasjonalparken. Vilkår for tillatelsen

Motorisert ferdsel

Motorisert ferdsel på barmark skal begrenses til et minimum, og om fôr og utstyr

transporteres ut til det aktuelle området skal etablerte kjørespor nært de aktuelle

hi benyttes, og utstyr bæres inn fra kjøresporet til den aktuelle foringslokaliteten.

Aktiviteten planlegges slik at motorisert ferdsel på barmark begrenses til færrest

mulig turer eller gjennomføres i forbindelse med annet skjøtsels eller

tilsynsarbeid i regi av SNO. I den grad det er naturlig bør ferdsel skje til fots.

Aktiviteten ved foring og utsetting, merking og motorisert ferdsel i forbindelse

med dette skal ikke medføre nye kjørespor eller forverre eksisterende spor i

Nasjonalparken. Og all kjøring skal være strengt nødvendig og skje varsomt.

Motorisert ferdsel med snøscooter skal skje på snø- og isdekket mark, og

begrenses til et minimum. Åpne snøscooterløyper benyttes når det er naturlig.

Aktiviteten skal planlegges slik at forstyrrelser på rein, fugler og annet dyreliv

minimeres.

Dispensasjonen skal medbringes og vises frem på forlangende fra Naturoppsyn

og politimyndigheten.

Involvering og informasjon om prosjektet

Representanter i Reinbeitedistrikt 6 (kontaktperson Asllat N. Smuk tlf.

40390736), skal som bruker av området involveres i arbeidet med oppsett av

installasjoner ved oppstart, slik at kunnskapen om prosjektet og dets

installasjoner og bakgrunnen for dem er god. Prosjektet må sikre jevnlig

erfaringsutveksling om metodikken for røktingen av foringsstasjonene i

reinbeitedistriktet mht. å minimere aktivitetens forstyrrelser for rein i området.

Ferdsel er særskilt viktig å drøfte i den mest sårbare perioden fra midten av april

til midten av juni hvor reinflytting skjer, kalving pågår, og kalver er sårbare for å

bli atskilt fra simla ved unødige forstyrrelser.

Informasjon om prosjektet med bakgrunn og mål skal formidles til

lokalbefolkningen på egnet måte i samarbeide med Nasjonalparkstyret og

Miljødirektoratet. Informasjon om ferdselsregler for fjellrev som prioritert art bør

inngå i informasjonen utad, da også utsatte rever betraktes som ville fjellrever

relatert til forskrift om fjellrev som prioritert art.

Nasjonalparkstyret ved forvalter som kontaktperson, skal holdes orientert om

prosjektet og tas med på drøfting ved vurdering av endringer, informeres med

spesielle utfordringer etc.

Oppsett av installasjoner og synlighet i landskapet

Befaring med valg av lokaliteter relatert til plassering av installasjoner og deres

synlighet i landskapet skal ved oppstart gjennomføres sammen med SNO og

Nasjonalparkforvalter.

I prosjektperioden skal foringstønner, kunstige hi, viltkamera, chipavleser med

solcellepanel plasseres slik at det fyller sin funksjon, men følgende skal

vektlegges;

- Plasseres diskré for å unngå synlighet og ikke stikker seg ut i landskapet

- Kamufleres best mulig på best egnet måte slik at de på avstand ses på som en

del av omgivelsene, dette ved naturstein eller ved annen egnet måte.

- Plasseres slik at man unngår at turgåere ledes til installasjoner ved naturlige

tråkk og ferdselsstier

- Reflekterende overflater kamufleres mest mulig for å unngå refleks på lang

avstand i et åpent landskap

Kunstige hi skal fjernes når det er tilrådelig jamfør prosjektets mål, og etter at

fjellrever som er satt ut, har etablert seg i naturlig hi som omsøkt.

På installasjonene skal det være informasjon som opplyser hva dette, og

hvordan folk skal oppføre seg i forhold til fjellrev.

Alt utstyr fjernes når prosjektet blir avsluttet.

Utsetting og fôring av fjellrev

Det skal ikke settes ut fjellrev i hi hvor det «bor» fjellrev fra opprinnelig bestand.

Før utsetting er det viktig å ha god oversikt på hvilke hi det er etablert fjellrev fra

før, og hvor det er etablerte par eller enkeltindivider.

Det kan settes ut fôringsautomat i områder hvor det er en etablert bestand av

fjellrev i 2017, før selve utsettingen av individer fra avlsstasjonen skjer fra og

med 2018.

Det gis tillatelse til utsetting i følgende hi, gitt at det ikke er fjellrev etablert i hiet i

forkant for utsettingen:

- F-NFI -140

- F-NFI 021

- F-NFI-027

- F-NFI-004

- F-NFI-002

- F-NFI-008

- F-NFI-137

- F-NFI-120

Lokaliteter kan drøftes med Nasjonalparkstyre v/ forvalter om endringer blir

nødvendig i prosjektperioden. Våren 2016 var det aktivitet på to - tre

hilokaliteter, dette kan endre seg til 2018 og utsettingstidspunkt.

Søknaden Det søkes om utsetting av fjellrev innen Varangerhalvøya Nasjonalpark for å styrke en kritisk liten bestand av en truet art. Avlsprogrammet for fjellrev gjennomføres av NINA på oppdrag fra Miljødirektoratet, og fjellrev hentes fra avlsstasjonen på Dovre. Betinget for prosjektet er at det gis nødvendige tillatelser. Prosjektet omsøkes til 31.12.2026.

Hensikt med prosjektet i tillegg til å styrke bestanden er også å dokumentere metoder og utvide disse, utnytte læringsverdier og sammenstille og publisere oppnådd kunnskap i vitenskapelig sammenheng. Prosjektet er integrert i COAT overvåkningsprogram med tett oppfølging av utsatte enkeltindivider, som følger utvikling i rødrevstammen og andre faunaelementer med internasjonal læringsverdi. Det søkes om å utplassere mindre installasjoner som 6 kunstige hi på 8 ulike utsettingsted, og kunstige hi fjernes når fjellrevene har etablert seg på naturlige hi like ved. Det søkes om oppsett av to fôrtønner i noe avstand fra hvert kunstige hi (totalt 16 stk., med viltkamera og chiplesersystem i tilknytning til installasjonene. To fôrtønner utplassere i nærhet av hvert hi for å unngå konkurranse om maten. Det søkes også om motorisert ferdsel i forbindelse med planlegging og iverksetting av utsetting av fjellrev og utplassering av installasjoner, samt påfyll av fôr og merking av fjellrev i prosjektet. De faste oppgaver gjennomføres av Statens Naturoppsyn, også i sammenheng med annet oppsyn og skjøtselsarbeidet i området. Forskerne vil innimellom være med og følge prosjektet, og være med å velge ut lokalitetene og følge det opp innimellom i felt. Fjellrevvalper født på utsettingssted vil bli merket i juli/august, dette gjennomføres av forskere. Aktivitet vil gjennomføres på mest mulig skånsom måte og i samråd med reindriften. Motorisert ferdsel vil begrenses til et minimum og vil skje i forbindelse med oppsyn/oppdragsvirksomhet, samt aktivitet i COAT. Naturmangfoldloven og verneforskrift Søknaden er behandlet etter verneforskriften for Varangerhalvøya nasjonalpark og naturmangfoldloven (NML). Motorferdselloven gjelder i tillegg, men den har kommunene myndighet på. Varangerhalvøya nasjonalpark er vernet fordi den representerer et stort og tilnærmet urørt naturområde. Parken skal bevare den mest arktisk pregete delen av fastlands-Norge, med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev, og unike samiske kulturminner. Verneverdiene er nærmere beskrevet på www.nasjonalparkstyre.no/Varangerhalvoya.

Verneforskriftens § 3, punkt 1.1 Vern mot inngrep i landskapet

Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av bygninger, andre varige eller midlertidige innretninger……. Tiltakene som omsøkes med utplassering av midlertidige innretninger vil være strid med §3 punkt 1.1 i verneforskriften og en søknad om dispensasjon må vurderes etter Naturmangfoldloven § 48.

Verneforskriftens § 3 punkt 6.1. gir et generelt forbud mot motorferdsel:

”Motorferdsel i nasjonalparken er forbudt på land og vann, og i lufta under 300 meter.” I § 3 punkt 6.2 a) gis det direkte unntak fra dette forbudet, herunder Motorferdsel i forbindelse med eller gjennomføring av skjøtsels- eller forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten.


Motorferdselen på snødekket - og barmark, er i dette tilfellet relatert til skjøtselsoppgaver ved utsetting og overvåkning av resultat av tiltakene, som igangsettes av Miljødirektoratet og hvor oppgaven er gitt til NINA, hvor avgjørelsen om utsetting er skjedd i samråd med Nasjonalparkstyret, for å styrke en fjellrevbestand i verneområdet.

Verneforskriftens §3, punkt 3.1. Vern av dyrelivet.

Dyrelivet, også hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser er fredet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr på land og i vatn er forbudt. Utsetting av fjellrev er i strid med verneforskriftens § 3, og en søknad om dispensasjon må vurderes etter Naturmangfoldlovens § 48. Verneforskriften for Nasjonalparken inneholder ikke dispensasjonsbestemmelser forutsettelse av fjellrev, og utsetting er en aktivitet som må behandles etter Naturmangfoldloven § 48. Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens § 7 sier at prinsippene i lovens §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Med hjemmel i lovens § 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra vernevedtaket dersom det ikke strider mot verneformålet, og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Denne saken er ikke av en slik karakter at den angår § 48 bestemmelser om vesentlige samfunnsinteresser eller sikkerhetshensyn. Vurdering av saken Når vedtak etter naturmangfoldlovens § 48 skal fattes, er det særlig viktig å tenke på eventuelle presedensvirkninger av vedtaket. Nasjonalparkforvalter viser til at tilsvarende tillatelser har blitt gitt i Hardangervidda Nasjonalpark, Blåfjella-Skjækerfjella-Lierne Nasjonalparker og flere andre Nasjonalparker, slik at vurdering av presedens har mindre betydning. Påvirkning på reindrift Reinbeitedistrikt 6 er forespurt om å gi innspill til søknaden til behandling i styret skjer. Forvalter har da opplyst at man jamfør NINAs søknad, i dialog med distriktet vil begrense forstyrrelser i kalvingsområdet mest mulig, og at det vil være en fordel at Reinbeitedistriktet er involverte når utsettingen skal skje, slik at man er godt kjent med tiltaket og bakgrunn for prosjektet. NINA/ COAT vil informere distriktet nærmere om prosjektet. Utsetting av fjellrev – nødvendighet av tiltaket Det har lenge vært sterk jakt på fjellreven, og selv om den ble fredet i 1930, har ikke bestanden klart å ta seg opp til levedyktig nivå. Det er et nasjonalt mål å få tilbake

levedyktige bestander av fjellrev i Norge og styrke etablerte bestander. Fjellreven er klassifisert som kritisk trua på den nasjonale rødlista, og den ble gitt ekstra juridisk beskyttelse 23. januar 2015 som prioritert art etter naturmangfoldloven. Miljøforvaltningen gjennomfører flere tiltak for å styrka bestandene av fjellrev i Norge. Alle bestander i Finnmark består av kritisk få individer, og styrking av bestanden i et område vil være positivt for andre områder med en liten restbestand da det fortsatt skjer vandringer mellom fjellområdene. Fjellreven har stor vandringskapasitet. I en større bestand som har opplevd sterk bestandsnedgang vil mangfoldet av gener i bestanden ha blitt redusert, såkalt innavlsdepresjon. Vi kan anta at så har skjedd på Varanger. På Varanger har det siden 2004 vært gjennomført kameraovervåkning av fjellrevforekomst i deler av Nasjonalparken vinterstid, og utskyting av rødrev fra 2005 for å dempe konkurransen med fjellrev. Etter en økning i fjellrevbestanden til sist lemenår i 2011, har bestanden krympet til et kritisk lavt nivå med funn av DNA fra 3 individer i 2015 og 6 individer i 2015. I 2016 var det fast aktivitet av fjellrev ved par eller enkeltindivider ved to - tre ulike hilokaliteter på Varangerhalvøya. Bestandsnedgangen har blitt diskutert i Ims m. fl. (2017) og tre mulige årsaker har blitt identifisert. Bestanden har vært i en litenhetsfelle i prosjektperioden fra 2004, og dette har hindret vekst ved tilfeldige/ negative utslag. Det har ikke vært en topp i lemenbestanden i Øst-Finnmark siden 2011, og fjellreven er avhengig av topper i lemenbestanden for å få frem ungekull. Eller bestandsnedgang har skyldtes at rødrevuttaket ikke har vært effektiv nok, og rødrevbestanden har bidratt til å utkonkurrere fjellreven. Bestanden på Varanger er så liten at man ikke kan forvente at rødrevuttak alene kan bidra til bestandsvekt på Varanger eller i Finnmark for øvrig. I Sør i Skandinavia har man benyttet kombinasjonstiltak ved fôring av fjellrev og felling av rødrev eller utsetting av fjellrev, i kombinasjon med felling av rødrev. Dette har vært vellykket. NINA har gjennom avlsprogrammet for fjellrev satt ut fjellrevvalper, som er avlet frem ved avlsstasjonen på Sætrefjellet i Oppdal, siden 2005. Det er satt ut mange valper i en rekke fjellområder, og man har lyktes med å re introdusere arten i områder den har vært forsvunnet, blant annet på Dovrefjell og på Hardangervidda. I alle områder har man støttefôret fjellreven for å bidra til gode leveforhold og slik at bestanden blir mest mulig robust. Ved oppstart av avlsprogrammet ble det hentet valper fra ulike fjellområder, også Varanger slik at utsatte valper vil ha gener fra bl.a. Varanger. Man har god oversikt på opprinnelige gener og slektskap på utsatte fjellrever. Genetisk er fjellrevene i Skandinavia relativt like, men i Varanger er det på 90-tallet påvist innvandring fra østligere bestander. Søker oppgir at prosjektet er å anse som det første leddet i en mer langsiktig strategi for å reetablere en levedyktig fjellrevbestand på Nordkalotten. I Nord- Finland og Nord-Sverige gjøres det tilsvarende tiltak med felling av rødrev og fôring av fjellrev. Nasjonalparkstyret har signalisert overfor Miljødirektoratet at man har ønsket flere tiltak for å redde fjellrevbestanden, før den dør helt ut. Det vises til møte med Miljødirektoratet høsten 2016, Særpreget for bestanden på Varanger har vært at yngling har skjedd relativt nært sjøen, med innslag av marin diett. Miljødirektoratet

ønsker nå å prioritere Varanger for utsetting av valper, hvor antall avgjøres av hvor mange som produseres i avlsstasjonen og etter NINAs vurderinger. Forvalter viser til at tilførsel av nye individer vil ha positive genetiske effekter ved tilførsel av nytt genmateriale, og dette vil motvirke effekter av at bestanden nå er i en «litenhetsfelle» og øke vitaliteten og mulighet for å få levedyktige valper i fremtiden. Styrking av bestanden vil øke mulighet for å knytte par for eksisterende bestand med forventning av flere ynglinger. På enkelte hi er det nå kun enkeltindivider av fjellrev på Varangerhalvøya. Utsetting av større familiegrupper av fjellrev antas også for å være mer robust for konkurranse med rødrev som kommer til fjellrevens hi. Utplassering av installasjoner Utplassering av ny infrastruktur i Nasjonalparken er i utgangspunktet forbudt og tillatelse krever vurdering etter Naturmangfoldlovens § 48. Appendixet til søknaden viser at hi og fôringstønner og viltkamera er små installasjoner, mens solcelleanlegg for chipteller vil kunne stikke seg ut i terrenget. Det er viktig at disse, som står på foringsstasjonene plasseres slik at de ikke blir veldig synlig i et åpent landskap. Noe søker vil legge vekt på. Forvalter vil delta på befaringen ved utplassering. Installasjoner vil bli spredt over et stort område og være midlertidige. De vil bli kamuflert og plassert slik at de ikke stikker seg for mye ut i terrenget. Forvalter vurderer disse installasjonene som nødvendige for å gjennomføre et skjøtselstiltak for å styrke og overvåke fjellrevbestanden, effekten av tiltaket, og vil derfor vil ha liten negativ påvirkning på verneformålet. Motorferdsel og forskningsaktiviteter Norsk institutt for Naturforskning er ansvarlig for utsettingen på oppdrag fra Miljødirektoratet, men vil i samarbeide med COAT gjennomføre overvåkningen som følger med prosjektet. Statens Naturoppsyn står for feltarbeidet og NINAs motoriserte ferdsel vil være begrenset og skje sammen med SNO. For øvrig vil motorisert ferdsel skje i forbindelse med andre oppdrag som tilsyn og skjøtsel i Nasjonalparken. Behovet for fôring en gang i måneden per foringsautomat vil øke ferdsel noe i Nasjonalparken, men gjennomføres i kombinasjon med andre oppsynsoppdrag. Den motoriserte ferdselen vil ha påvirkning ved støy, utslipp av eksos og kan bli oppfattet negativt i forbindelse med friluftsliv. Også spor av snøscootere kan bli oppfattet negativt av tradisjonelle friluftslivsutøvere. Det er også påvist at motorisert ferdsel påvirker ved forstyrrelse og stress på dyreliv. Særlig vinterstid som er en krevende periode for en rekke dyrearter kan forstyrrelse ha betydning. Sommerstid er det naturlig å benytte etablerte kjørespor og bære inn utstyr derfra til fots for å unngå nye spor på barmark. I og med at arbeidet med motorisert ferdsel skal gjennomføres av fjellrevforskere og Statens Naturoppsyn, som kjenner fjelløkosystemet og dets arter godt, og vet når det er ekstra viktig å vise forsiktighet i forhold til reindrift og dyreliv, legger forvalter til grunn at påvirkningen vil ha begrenset omfang. Søker vil avklare hensyn til reindriften ved praktisk gjennomføring, dette er særlig viktig ved vårflytting og i kalvingstid. Omfanget av forskningsaktivitet må balanseres til hensyn til natur og dyreliv og Nasjonalparkens formål. Forskning skal som hovedregel konsentreres utenfor

Nasjonalparker, da menneskelig aktivitet vil ha en påvirkning på verneområdet og formålet med vernet. Søknaden er relatert til COAT prosjektet, og det anføres at dette prosjektet vil være en styrke ved at andre miljøparametere også overvåkes tett og slik kan sees i helhet. Imidlertid kommer forvalter til at ved vurderingen av om forskningen og tiltaket skal tillates er det naturlig å vurdere dette som et skjøtselstiltak for å styrke verneverdiene, og slik behandles annerledes enn en ordinær søknad om forskningstiltak i området, som eventuelt kunne vært gjennomført utenfor verneområdet. Virkningen av tiltaket er å anse som positiv for verneformålet for Nasjonalparken med en styrket fjellrevbestand. Vurdering etter Naturmangfoldlovens § 8 -12 Kunnskapsgrunnlaget jfr. § 8 vurderes som godt. Vi kjenner godt til dagens fjellrevbestand i området og effekten av de foreslåtte tiltakene som har vært utprøvd i andre fjellområder i Skandinavia før. Det forutsettes god kamuflering av installasjonene, og at man slik begrenser påvirkningen på landskap. § 9 føre-var-prinsippet: Slik vi ser det vil det ikke være fare for at de omsøkte tiltakene vil ha ukjente, store negative konsekvenser for verneverdiene, heller tvert om – da tiltaket vil kunne styrke en etablert truet bestand av en utrydningstruga art. Forvalter mener den faglige oppfølginga er god gjennom NINA sitt avlsprogram for fjellrev og oppsyns-/oppdragsaktivitet gjennom SNO. Alle de omsøkte tiltaka er foreløpige og skal fjernes ut av nasjonalparken, når de ikke lenger skal benyttes. § 10 økosystemtilnærming og samla belastning: Vi meiner utplassering av installasjonene med kunstige hi, foringstønner, solcelleapparat og kamera ikke vil gi noen uønskede konsekvenser for økosystem eller naturverdier, da siktemålet er å reetablere en viktig art i dette økosystemet. Og at det er midlertidige innretninger som skal fjernes, når prosjektet er avslutta. § 11 kostnadene ved miljøforringelse skal belastes tiltakshaver: Vi ser ikke at det er relevant å vurdere dette, då det ikke er stor fare for miljøforringing ved gjennomføring av tiltaket. § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: De omsøkte fôrautomatene og hiene er utprøvd og utviklet gjennom flere år med avlsprogrammet for fjellrev. De er utformet slik at de ikke kan brukes av andre arter som til rødrev og kråkefugl. Utplassering av fôrlagertønner vil føre til at det blir mindre behov for motorferdsel, da spesielt i barmarkperioden. Utsettingen vil skje på snøføre, og man unngår transport på barmark. Metodene som inngår med utsetting av fjellrev for å styrke bestanden i kombinasjon med foring og felling av rødrev, har i ulike kombinasjoner vist seg å fungere i andre fjellområder og er da egnet. Vurdering av om søknaden skal innvilges Forvalter legger til grunn at søknad kan innvilges etter Naturmangfoldlovens § 48 for perioden 2017 - 2021. Forskernes erfaring med denne type arbeid, og da det legges opp til at SNO vil gjennomføre feltarbeidet, vil det bli tatt nødvendige hensyn til reindrift og annet dyreliv i forbindelse med forskningen og de aktuelle tiltaka. Tiltaket vil slik ikke påvirke verneformålet negativt, men heller positivt ved at fjellrevbestanden styrkes og overvåkes enda tettere enn i dag. Installasjonene som

settes ut vil stå midlertidig til bestanden er reetablert og forsøket er vellykket, eller til man velger å avslutte. Installasjonene vil stå relativt spredt i ulike hiområder og vil bli kamuflert slik at de ikke stikker seg ut i landskapet. Forvalter kommer til at tiltaka ikke vil påvirke verneformålet nevneverdig og at det kan gis dispensasjon til utsetting av fjellrev for å styrke bestanden, med de omsøkte nødvendige installasjonene med føringer i vilkår for dispensasjonen. Etter en totalvurdering vurderer forvalter at utsetting av fjellrev, etablering av midlertidig infrastruktur, og økt motorferdsel i forbindelse med utsettingen ikke vil true naturmiljøet eller bidra vesentlig til den samlete belastningen på økosystemet i området øker nevneverdig.


Saksfremlegg



Dato: 19.01.2017



25/2017 01.03.2017

Informasjon om Varangerhalvøya Nasjonalpark i samarbeide med Nasjonal turistvei


Plan for infotavler om nasjonalparken på Nasjonal turistveis anlegg per januar 2017 vedtas jamfør kart i denne saken. Forvalter lager infotavler om Nasjonalparken i herdet glass med print på baksiden, som settes opp på vegg i utvalgte fugleskjul i samarbeid med Nasjonal turistvei. Søknaden Det vises til Nasjonalparkstyrets besøksstrategi punkt 4) Etablere felles utkikks-/ informasjonspunkter i samarbeide langs nasjonal turistvei Varanger. Forvalter hadde 18.1. møte med Nasjonal turistvei, og man avklarte type skilt og aktuelle lokaliteter å samarbeide om informasjon på. Nasjonal turistvei benytter tematavler for 390x370 med sin logo. En tavle om dyreliv på punktet og en tavle om fuglekikkerpunktene og fugl. Nasjonalparkstyret benytter sin tematavle som er mest lik i størrelse, med generell informasjon om Nasjonalparken. Herdet glass, montering på vegg – om nødvendig på ulik vegg i fugleskjul om format avviker for mye mellom tematavle Nasjonalpark og Nasjonal turistvei.

Punktbeskrivelse: Grønn - Etablerte skjul klar for oppsett av infomateriell per juni 2017 Oransj - Etablert rasteplass – mulighet for oppsett av infomateriell avklares av Nasjonal turistvei Blå - fremtidige Infopunkt (Nasjonalpark= NP)

fremtidige anlegg (Nasjonal turistvei =NT)


Saksfremlegg



Dato: 04.01.2017



26/2017 01.03.2017

Tiltaksplan for Varangerhalvøya Nasjonalpark 2017

Det vises til vedlagt tiltaksplan. Vedlegg til styremøte 1/2017.


Tiltaksplan (vedlagt) vedtas som konkretisering av innspilte tiltak for 2017. Dette etter Bestillingsdialog med Statens Naturoppsyn og innspilt behov for ressurser i ESS til Miljødirektoratet, som ledd i gjennomføring av besøksstrategien. Hvilke tiltak som kan prioriteres for gjennomføring avklares etter at årets tildeling av tiltaksmidler er gitt, med føringer fra Miljødirektoratet for hvert tiltak det er gitt midler til. Bestilingsmøte 2, med Statens Naturoppsyn avklarer deres oppdrag relatert til tiltaksplanen. Tiltaksplanen skal gi oversikt på aktuelle prosjekter å gjennomføre i 2017, med omsøkt tilskudd for hvert tiltak, hvor det er gitt en prioritering for de ulike tiltakene. Tiltaksplanen omfatter også påbegynte tiltak i 2016, som trenger tilskudd for ferdigstilling i 2017. Videre er tiltak prioritert jamfør besøksstrategiens prioriteringer. I søknadssenteret et tiltak omsøkt i prioritert rekkefølge. Tiltak som ikke er beskrevet i besøksstrategien er ranket lavest.


Saksfremlegg



Dato: 15.02.2017



27/2017 01.03.2017

Behandling av klage på søknad om omklassifisering av traktorvei - John Eirik Hegge

Det vises til klage fra John Eirik Hegge på Varangerhalvøya Nasjonalparkstyres vedtak I sak 67/2016, om avslag på søknad om omklassifisering av traktorvei til vei. Saken gjelder traktorvei som går fra riksvei til hyttetomt 16/4/2 i Vardø Kommune. Klagen er mottatt innen klagefristen. Vedlegg: Søknad om reparasjon av traktorvei - 19.09.2016 Avslag på søknad om omklassifisering av traktorvei til vei og reparasjon av kjørespor til hyttetomt på 2002/16/4/2 John Eirik Hegge - 07.11.2016 Klage på vedtak - 25.11.2016 67/2016


Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre kan ikke se at det er kommet nye opplysninger til saken i klagen som tilsier at dispensasjon fra verneforskriften til at traktorvei omklassifiseres til vei, og opprettholder sin vurdering om at dette vil være i strid med verneformålet for Persfjorden – Syltefjorden landskapsvernområde, og vedtak opprettholdes jamfør Naturmangfoldlovens § 48. Klagen videresendes til Miljødirektoratet for endelig avgjørelse jamfør naturmangfoldloven § 33.

Opprinnelig søknad Det søkes om å omklassifisere traktorvei til vei ned til en hyttetomt. Det søkes i forbindelse med at man har søkt om å gjenoppføre hytte på tomta, og en brannutrykning har ødelagt et gammelt kjørespor som går ned til hyttetomten. Man ønsker å tilføre masse og rette opp sporet ved bruk av liten gravemaskin og hjullaster. Nasjonalparkstyrets vurdering av søknaden Regelverk Punktfestet Gnr. 16 Bnr. 4 Fnr. 2 ligger innen Persfjorden - Syltefjorden landskapsvernområde og omklassifisering av vei, behandles av verneforskriften for Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde og Naturmangfoldloven. Verneforskriften Formålet med opprettelsen av Persfjorden - Syltefjorden landskapsvernområde er å ta vare på et egenartet og arktisk preget natur- og kulturlandskap med det biologiske mangfold som kjennetegner landskapet. Området har særegne geologiske formasjoner i steiltstående bergarter, og frodige dalbotner med forekomster av sjeldne plantearter som står i sterk kontrast til de nakne fjellplatåene. Den ville og særpregete næringskysten i nord er typisk for Øst-Finnmark, og står i skarp kontrast til det rolige, geologisk sett millioner av år gamle landskapet innover halvøya. Landskapsvernområdet skal, sammen med Varangerhalvøya nasjonalpark, bidra til å bevare et sammenhengende naturområde som også inneholder mange kulturminner. Ivaretakelse av naturgrunnlaget er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne nyttes til reindrift. Verneforskriftens § 3 sier i punkt 1.1 om inngrep i landskapet: Området skal vernes mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Med de unntak som følger av punkt 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som vegbygging, oppføring og ombygging av bygninger og anlegg eller andre varige eller midlertidige innretninger, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving, påfylling av masse, sprenging, boring, bryting av steiner, mineraler og fossiler, fjerning av større steiner ogblokker, drenering, annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stier, løyper o.l. Opplistingen er ikke uttømmende. Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Punkt 1.2 gjør unntak for en del tilfeller som bestemmelser i punkt 1.1 ikke er til hinder for: e) Vedlikehold av eksisterende veier Forvaltningsmyndigheten, jf. § 7 kan etter søknad gi tillatelse til: f) Utbedring og oppgradering av eksisterende veier 2. Plantelivet. Plantelivet skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Planting, såing og innføring av nye plantearter på land og i ferskvann er forbudt. Varangervalmue og finnmarksvineblom er fredet i medhold av forskrift 21. desember 2001 nr. 1525 om fredning av truede arter.

Nasjonalparkstyrets vurdering Forvalter viser til at det går en traktorvei fra hovedveien til tomten. Veien går bort til en brink hvor det går en relativt skarp bakke ned før den flater ut og går ned til hyttetomten. Kjøresporene etter brannutrykningen ansees ikke som argument for å oppklassifisere til ordinær vei. Det vises til vernebestemmelsene: Forvaltningsmyndigheten, jf. § 7 kan etter søknad gi tillatelse til: e) Utbedring og oppgradering av eksisterende veier En endring og omklassifisering av traktorvei til vei vil kreve tilføring av masse i bakken ned mot selve hytta. Det vil også måtte tilføres grus for at ordinær bil skal kunne kjøre her, noe som vil endre inntrykket av området og landskapet. Dette vil stride mot formålet med vernet med endring av terreng som er svært spesielt med en særegen formasjon ved nedkjøringen til hytta, og i området bak med en grytepreget terrengformasjon, og forvalter vil innstille på at traktorvei ikke oppjusteres til vei. Oppgradering av vei vil splitte opp det sammenhengende landskapet i større grad enn at den består som traktorvei. Det betyr at traktorstien videre defineres som utmark og at man må parkere bilen på traktorveien ved hovedvei. Kjøring ned til hyttetomten vil kreve en dispensasjon fra Nasjonalparkstyret fra vernebestemmelsenes bestemmelser om motorferdselsforbud, samt en tillatelse fra Vardø kommune som motorferdselsmyndighet. Nasjonalparkstyrets første vedtak Nasjonalparkstyret kom til at omklassifisering av traktorvei til vei ville stride mot verneformålet for landskapsvernområdet og det var ikke grunn for å gi tillatelse etter naturmangfoldlovens § 48, og avslo søknaden. Klagen Det klages på vedtak om avslag på søknad om omklassifisering av traktorvei til vei, ned fra hovedvei til hyttetomt 2002/16/4/2. i sak 69/2016 for Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre. Søker viste til at forvalter opplyste om at man kunne søke om omklassifisering av traktorveien til ordinær vei for atkomsten til hytta, for reparasjon av traktorvei. Søker har et behov for å komme ned til tomten og reparere traktorveien som går ned til hyttetomta, etter at en brannbil lagde kjøreskader på traktorveien i forbindelse med at en campingvogn som sto på tomten brant ned. Klager viser til at man har bruksrett og adkomstrett ned til tomta. Det vises til brev fra Advokat Koss som representerer Brodtkorb Eiendom som eier store arealer i Persfjorden/ Vesterelv.

Vurdering av klagen Det vises til bakgrunn for saken og vurderingene i forhold til naturmangfoldloven beskrevet i vedtaksbrevet til Hegge, datert 7.11.2016. Vedtaket vurderes ikke for å ville stride mot Naturmangfoldlovens bestemmelser, gi uheldigpresedens eller uthule vernebestemmelsene.

Søker bestrider Nasjonalparkstyrets vedtak om avslag på søknad om omklassifisering av traktorvei til vei. Forvalter legger til grunn at en omklassifisering av traktorveien for å reparere kjøresporene i området vil være unødvendig, og kan løses ved en eventuell dispensasjon til kjøring på barmark i kjøresporet ved den aktuelle reparasjonen av veien. Omklassifisering av traktorveien til vei vil være et tiltak som svekke verneverdiene i området – ivaretakelsen av landskapet, da dette vil tillate oppgradering som vil være et inngrep i landskapet. Veien går i en særegen geologisk formasjon. Klager viser til at man har dokumentasjon på atkomstrett til tomten, og bruksrett på tomten. Forvalter viser til at dette avklarer grunneiers tillatelse, men for å omklassifisere traktorveien til ordinær vei, trengs i tillegg en dispensasjon fra verneforskriften. I tillegg må Vardø kommune ta stilling til saken etter plan- og bygningsloven. Forvalter mener det er viktig å unngå å uthule bestemmelsene for vernet. Man risikerer å gi tillatelse til å omklassifisere et gammelt kjørespor til ordinær vei til en hytte som ligger i landskapsvernområdet. En ordinær vei vil kunne gruses opp og bearbeides slik at den blir mer fremtredende i landskapet. Omgjøring av et kjørespor til en hytte til vei, vil gi presedens og flere hytteeiere kan søke om det samme og bidra til å stykke opp verneområdet. I dag er kjøresporet i en slik stand at det kan benyttes om det trengs å fraktes større ting ned til hyttetomten, eller ved eventuell reparasjon av kjøreskader etter den aktuelle brannutrykningen, og det kan da søkes om dispensasjon til motorisert ferdsel i forbindelse med akkurat dette formålet. Forvalter innstiller på at styrets vurdering av saken opprettholdes da en dispensasjon til omklassifisering til ordinær vei vil medføre opparbeiding, vedtaket vil kunne ha presedens og vil stride mot verneformålet om å ivareta det helhetlige landskapet. Vedlegg:

Søknaden


Saksfremlegg



Dato: 17.02.2017



28/2017 01.03.2017

Behandling av søknad om dispensasjon for oppsett av basestasjon i Varangerhalvøya Nasjonalpark - Statens Naturoppsyn


Saksfremlegg



Dato: 17.02.2017



29/2017 01.03.2017

Regnskap for 2016 - Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre og tildelte midler for 2017

Det vises til tildeling for 2016.


Oppsummering av forbruk for 2016 med informasjon fra forvalter om gjennomførte innkjøp etter styrets føringer tas til etterretning.

Tildelte midler for 2017 tas til etterretning. Forvalter bes legge tiltaksplan til grunn for prioritering av midler for 2017, da denne tar utgangspunkt i tiltak i vedtatt besøksstrategi. Jamfør nærmere avklaringer i styremøte. Videre gjennomføring av besøksstrategi ved prosjektering av innfallsporter og infopunkter i Vadsø og Vardø drøftes. Tabell angir tildeling og forbruk for 2016.

Post Tildelt 2016 Forbruk 2016

Drift av styret: 350 000 kr 350 000 kr ca. 356 342 kr (-6342)

Forvaltningsplan

50 000 kr ca. *0 kr

Tiltaksmidler 320 000 kr + 50 000 ca. 369 943 kr (+ 557 kr)

Pilot - Prosjektering 200 000 kr ca. 199 147 kr (853 kr)

*Endret til tiltaksmidler i samråd med Miljødirektoratet. Varangerhalvøya benyttet alle tildelte midler i 2016. På post for drift av styret ble det et lite overforbruk. Det vil bli rapportert til styret på samarbeidsprosjektet – Nature Conservation as an Opportunity for regional development – Norwegian Grants, når dette er sluttrapportert i 2017. Her var budsjett ca. 160 000 kroner. Tildeling for 2017 er nettopp mottatt. Dette orienteres i egen sak i møte. Innkjøp og inngåtte avtaler om prosjektering, produksjon og leveranse jfr. vedtak i møte St 6/2017 – 23.11.2017 redegjøres for i møte.


Saksfremlegg



Dato: 17.02.2017



30/2017 01.03.2017

Samarbeidsavtale - Memurandum of understanding - Slovakia

Det vises til samarbeidsprosjektet med Slovakia og Ukraina, finansiert via Norwegian Grants, samt tidligere styresak om avtale med samarbeidspartnerne.


Memurandum of understanding inngås med de statlige slovakiske samarbeidspartnerne som resultat av prosjektet Nature Conservation as an Opportunity for regional development – Norwegian Grants. Saken Vi har blitt kontaktet av samarbeidspartnerne om vi vil inngå en mindre bindende avtale – memurandum of understanding. Dette istedenfor en forpliktende avtale som tidligere drøftet i styremøte 23.11.2016, og først foreslått av samarbeidspartnerne. Forvalter kommer til at man som resultat av prosjektet skriver et memurandum med passus om at man kan inngå samarbeide om forvaltning og utveksling av erfaringer i fremtiden, men at videre samarbeide senere betinger at forvalter og styret har ressurser til å delta og administrere et prosjekt. Vedlegg: Forslag til Memurandum of Understanding

Memorandum of Understanding

between

State Nature Conservancy of the Slovak Republic

Tajovského 28/B, 974 01 Banská Bystrica, Slovakia

Statutory representative: Ing. Milan Boroš – general director

E-mail: [email protected]

and

Varangerhalvøya National park board

Organisation

Documents

Møteinnkalling¸ya_dok...RS 19/2017 Referat fra møte mellom Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre og Nord Varanger Kvenforening 2016/3290 RS 20/2017 Delegering av myndighet etter naturmangfoldloven