”Lyst til å lære – muligheter til å lykkes”

Konferanse 13.november 2012

Else Ryen

UiO / NAFO

Noen eleveksempler Fra en time 3. årstrinn

Elev: Hva skal vi tegne?

Elev: Jeg vil tegne da han ble døpt.

Elever: Jeg også, jeg også.

Lærer: xxx fint.

Nimrat: Da han ble drept?

Elev: Døpt.

Lærer: Døpt, xxx ikke ’e’, men ’ø’.

Nimrat: Døpt?

Lærer: Ja.

Nimrat: Døpt? Jeg vet ikke hva ’døpt’ betyr, jeg.

Fra en bildefortelling. Elev 3. årstrinn (3 måneder i Norge)

Har er to Ban jante Heter Susane men Guten heter marus men Susane og marus Dem leker samen Dem krangler ike Dam ar samen alte Dem ar Bastekameraten Helse Susane og marus

Noen trekk ved uttalen når norsk er andrespråk /ni/

/omoli/

/goll/

/måte/

/eskade/ /ested/

/sepese/

De fleste språk mangler distinksjonen urundet fremre trang / rundet fremre trang.

Dvs. har ikke: /y/ /u/ /ø/

Mange språk har heller ikke rundet fremre åpen lyd: /æ/

Markerte vokaler i norsk y

ø

u

Vokallengde

Vokalkvantiteten er betydningsbærende

tak / takk, spise / spisse

Hvordan lyder norsk? be-tyt-nin

xi-ne-sis

spe-si-en

Og hvorfor er ordet

selvoppholdelsesdrift

så spesielt?

Noen kjennetegn ved konsonantsystemet Flere konsonanter følger etter hverandre innenfor

samme stavelse.

Eksempler: spise, friskt, barskt.

Innlærerstrategi: sette inn vokal eller sløyfe konsonant (sepese, fiskt)

Retroflekse lyder i ord som barn, vært, fordi

Skillet p, t, k – b, d, g. Ustemt – stemt.

selvoppholdelsesdrift

21 bokstaver

Seks stavelser

Konsonantforbindelser: lv, ld, dr, ft

Språktypologi Studier av grunnleggende fellestrekk ved menneskelige

språk.

Hvilke likheter og forskjeller finnes?

Generaliseringer formuleres ut fra sammenlikning av et representativt utvalg av verdens språk.

Språktyper knyttes til språklige nivåer:

fonologiske, morfologiske, syntaktiske

Morfologisk typologi Klassifiseringen er knyttet til antall morfem

pr ord i et språk – dette kan ses i

sammenheng med hvordan språket gir

grammatisk informasjon.

Analytiske og syntetiske språk To ytterpunkter:

Vietnamesisk:

Tim di Tim se di

Tim reise Tim (framtid) reise

Tyrkisk:

Yapacaksln

Du skal gjøre

yap – gjøre

acak – futurum

sln – 2. person entall

Norsk et svakt syntetisk språk Mange forhold i norsk uttrykkes ved hjelp av bøyning. Norsk har også andre hjelpemidler enn bøyning: funksjonsord

som preposisjoner og hjelpeverb.

Noen eksempler. Presens og preteritum uttrykkes med bøyningsendelser: leser – leste. Framtid uttrykkes med et eget ord, for eksempel: skal lese. For å uttrykke tilhørighet har vi begge muligheter: Mais bok, boka til Mai.

Eksempler på morfologi / funksjonsord i vietnamesisk, tyrkisk og norsk

(cái) nhà hus

cái nhà ây huset

các cái nhà hus (fl.)

các cái nhà ây husene

ev hus

huset

evler hus [huser] (fl.)

evlerim mine hus /

husene mine

I norsk er det ingen form av substantivet som er ”nøytral” i forhold til antall eller ubestemt / bestemt.

I språk som f.eks. polsk, russisk, bosnisk sier ikke substantivet i seg selv noe om ubestemt / bestemt. I vietnamesisk uttrykker substantivet i seg selv heller ikke flertall.

Eleveksempel Da jeg gikk ut i friminutten spør jeg noen

jenter og gutter i klasser om jeg vil leke

med de, da svare jeg ja. Det var morsom vi

leke, vi leker sisten, mens jeg leker kikker

jeg litt på skolen den var så stor at kan

svimmel.

(12 år gammel vietnamesisk elev som har vært 5 år i

Norge)

Jeg er halv portugisisk, halv fransk, og jeg har bode i Norge for 8 måned nå. I frytiden liker jeg å gå på strand i sommer, og ski i vinteren. …

Jeg liker kanske mye dette skolen. Folk er snill og lærer er god. …

Jeg tror min beste fagene er fransk, men uansett jeg vil ikke ta litteratur i vederagånne. Men de som jeg like beste er Fisik.

De dårligste er kanske matematik. Sellom jeg liker det, jeg ta ikke så veldig god marker.

…

Jeg synes at norsk er en veldig interessant sprøk.

Sammensetninger

Norsk: kjernen i sammensetningen står sist, det kvalifiserende ordet først

voksenopplæring, høyblokk

Arabisk: kjernen står først, det kvalifiserende ordet sist

sharika li-zayt – selskap for olje

Somali: kjernen står først, det kvalifiserende ordet sist

badweyn – hav (bad – sjø, weyn –stor)

Ikke entydig betydningsforhold mellom leddene furubord, kjøkkenbord, skrivebord, nattbord papiravis / avispapir Innlærereksempler: Turen var et høyde punkt. Han skulle stramme noen bremse vaiere. Jeg vil arbeide fabriken ålje. buksehull De må gjøre det for klubbensskyld. Utenlandsbøker er billigere.

En gutt fant lommebok så er damesin …

hun sier kan jeg få lommebokamin

Forenkling av strukturer Eleveksempel

- Ja, hva gjorde du i går kveld da?

- Jeg – jeg spise – å jobbe matematikk – jeg lese bare litt norsk

…

- Lære norsk – lese bok

Ny i Norge

Jeg høre det

Typologi - setningsstruktur

Tre hovedtyper:

SVO-språk (norsk, spansk, polsk, vietnamesisk)

SOV-språk (tyrkisk, urdu, swahili, japansk)

VSO-språk (standard arabisk)

Noen sentrale trekk ved norsk syntaks Inversjon i helsetning

Maria kom til Norge for ett år siden.

For ett år siden kom Maria til Norge.

Obligatorisk subjektspronomen

Det regner. Hun er italiensk.

Mange og ulike typer leddsetninger

Substantiviske, adjektiviske, adverbiale

Ulik struktur i helsetning og leddsetning

De søkte ikke i tide.

Fordi de ikke søkte i tide, fikk de ikke stipend.

Setningsstruktur Helsetning: He is not at home. Today he is not at home. Tim di. Hôm qua Tim di. (Tim reise) (I går Tim reise.) Han er ikke hjemme. I dag er han ikke hjemme. Leddsetning: They told me that he is not at home. De fortalte meg at han ikke er hjemme.

Eleveksempel

Når kommer jeg fra skolen da går jeg til

vennene mine å besøke. Vi pleier å gå til

Tøyen å bade eller vi er ute og leker. Onsdag vi

spiller fotball på trening for da er det mange der

og der er sjefen som er trener. Hvis jeg har fri

fra skolen jeg gjør masse ting.

Han finner penger.

Han går i veien og finner penger.

Tar penger og vent dame.

Etterpå gi dame og sier Tusen takk.

(Tyrkisk elev 13 år som har vært ca. 1 år i Norge)

Norsk har mange språktrekk som er markerte – som skiller seg fra systemet i mange andre språk.

for eksempel

fremre runde vokaler (y,ø,u)

stavelsesstruktur (sprelsk)

setningsstruktur (inversjon, ulike strukturer i helsetning og leddsetning)

bøyningsmorfologi (genus, samsvarsbøyning, bestemthet)

tempussystemet (tre fortidsformer, ulike måter for å markere framtid)

trekk ved passivkategorien

Innlærerspråk

Typisk for et innlærerspråk er at det på ulike måter avviker fra målspråket.

Trekk i innlærerspråket kan skyldes flere ulike forhold, for eksempel at innlæreren overfører mønstre fra førstespråket til

ytringer på fremmedspråket, eller at reglene i målspråket forenkles. Slike forenklinger kan skyldes at regler er

uoversiktlige

Innlærerspråk / mellomspråk

Innlærerspråket i en tidlig fase er et enkelt språk.

Innlærerspråket er i stadig utvikling.

Innlærerspråket er variabelt.

Innlærerspråket er kreativt.

Innlærerspråket – mellomspråket - viser innflytelse fra morsmålet.