Embed Size (px)
Citation preview
LUTTIil$ HILTIN
MANE,DE,I\S FLY 2T:
SUPER MYSTERE (BI)
P r,ttlttl'',s.jrttt : I );rs.s;r ttll, [,'l'ilrtlit'ilir'.'f
.ry 7tr:.' Iltiset r:t'.s .j:t r','t't' t itrt t'l'('('1rLot' ) .
klotor: Fln Avon tt.A.7lt lttrlro.jt'lt tnecl cn slir''v'e l< r'lr l-t pir :i .1(X) li g ,
nleri et terltrenncr' 4 :](X) lig' t . I)r'o-tlr tl<.sjollslt'lrtriellt.rr [),2 I'iu' (,n SNI,]('-NIA ^\t.rtr l()1( ;-2 1 t ttr'lro jct.
l'r Å'/. Ililit. o1'r1rilitt.
'l'o 1t 1t lt r t'l : ( ';l. 1 2t0 k rn,'t. i 12 000 lnIt<rYtlt' t N'l;tr:lt l,') r . F-lt'ct (-l' lion-st rrrt'r'1 1'rir nurlisinttrrrt Mitclt 1,4.
lr i tt t1t:,sl)('n )t : 1),.9 rncLcr'.
Lttt!lrlt: 74 nreter'.
IIorytle :,1,i^t7 meter'.
tl tt(lrc et ltplrt.sttittrlcr: Super. M.yslere
.RI er' l<onsLrrrert av clen kjente fly-iionst nrktelren }i a lcel Dassault, og
eI'siste skuclcl pa stanrnren av lI.t.stirejergere. til er cn av fenr prØvefly
og' fløy første Bang i tnars -i fr;lir, IJen ]rras,seprocltrserte versjon er akkuratlik, men har beteg'nelsen,B2.
Nr. 4 (24r',
John Boy:
April 1957
I,
<\ T+@lgh>I
;fir
ffi,,1yiÅ 'r' in,
'l-L t I
I
< Stinkpotta>.
f-t ank Hillman tørtet svetten av pan-I I nen og kastet et blikk ut over den
flyplassen som på olieselskapets karthet Las Rosas, men som karene iHillman & Halyard Flyselskap kalteStinkpotta. Det var kommet storesprekker til syne i betong-runwayenenå, og opp fra disse sPrekkene grod-
de frodige, grØnne vekster. Fra beg-ge sider av rullebanene strakte jun-geleus forpostf ektere seg inn motdenne plassen som snart skulle for-lates og prisgis den grØnne urkraften.Robuste chonta-palmer skulle gro
opp fra ' sprekkene i betongdekket,røttene skulle sprenge flere sprekker,og etterhvert som trær og buskerfikk gro fritt skulle betongen, dette
døde produktet av menneskers ar-
beide, vike plass for livet som spireti den svarte muldjorden den 1å på.Lianer skulle slynge seg fra tre tiltre, fra busk til busk, og . orkideerskulle strø sin rike farveprakt utoverdet hele. Om noen få år ville enkanskje kunne skimte Las Rosas fly-plass fra lav høyde, som en grå, for-vitret stripe innrammet av furgtønn,dampende jungel, og om ennå noenår ville den være forsvunnet for godr.
Sannsynligvis.Men det interesserte ikke Hank
Hillman. Dette vaf hans siste tu;'fra Las Rosas, og den siste turenflyselskapet hans fløy for oljeselska-pet. Tre flytimer he rfra, i retningmot Iquitos, 1å oljefeltet med de nyeboretårnene og den nye flyplassen.Rørledningene strakte seg milevidtgjennom jungelen og ned til elven,og langs elven ble oljen fraktet mothavet. Om noen måneder ville led-ningene strekke seg ennå ienger vest-over, og hvis det var olje nok deroppe i fjellene ville de kanskje strek-ke seg helt ned til havet en vakkerdag. Det interesserte heller ikke HankHillman i øyeblikket. Han var ferdigmed jobben, og om noen få ukerskulle Frank Halyard og han ta medseg resten av det matedellet de had-de her, og som ennå kunne fly, ogfortrekke nordover. Canada, kanskje,eller Alaska. Akkurat nå kunne hantenke seg Alaska en riktig kald vin-terdag.
I over to år hadde de holdt ut ivarmen her ved Las Rosas. De had-de fløyet opp til Stasjon 22 alt detanleggsmateriellet selskapet haddehatt bruk for mens byggingen varte,og etterpå hadde de flløyel opp detsorn trengtes for å bygge en liten by
4
for teknikerne og arbeiderne der innei urskogen. De hadde fløyet husge-råd og kjøkkenutstyr, gardinstoff ogkjøleskap, aviser og post, to-tonnskompressorer og ømfindtlige instru'menter. De hadde eått på vingenemed tunge og lette fly, alt etter detde hadde kunnet sette inn, og detsom kunne brukes på de små fly-plassene, like fra Ford Triplane tilombyggede lette bombefly fra densiste verdenskrig. De hadde chartretfly, kjøpt fly, havarert fly og kjøptnytt materiell etterhvert, men alltidhadde de nråttet finne seg i lr flymecl rcdskap som var stort sctt likcgamlc sonl rlcnr sclv. Fly sonr hirrltlt'vær't riktig gilde for 20-?5 iit'siden,og som de hadde n'råttet ta i l'rrukfordi de var bygget i en tid da fly-plassene vaf små og humpet, og for-di Hillman & Halyard fremdelesmåte se på skillingene når de gikktil anskaffelse av nytt materiell.
Bellanca'en som sto foran det bøl-geblikkskuret som tjente som hangar,var kanskje noe av det beste de had-de igjen idag. Tyve år gammel, løftetett tonn på 6n motor. Den ville sik-kert gjøre seg bra på ski i Canada.Her gikk den på hjul, og motorenhadde i sin tid sittet i en DC-2. Menden gikk som et urverk, oR Rellan-ca'en var, som alt afrnet Hillman &Halyard fløy med, ettersctt og vedli-keholdt med sammc) omsotg som densom ble de nye jct-jagcnre i hærentil del.
Når en drev og fløy over Amazo-nas kilder lønnet dct scg å ha red-skapen i o rdetr. Hvis en måtte Såned i clc:rr grØnne urskogen en alltidhadcle rrncler scg, var det for det f"øt-ste store sjanset for at en ville for-
late denne jord i det øyeblikk en be-
røfte den, og hvis en tross alt skullekonrme helskinnet fra en nødlanding,var sjansene til å komme helskinnetut fra jungelen heller ikke særlig sto-re. Det bodde fremdeles ville indi-anerstammer inne i vitlnisset, folksom sto på stenalderstadiet, somikke ventet seg noe særlig godt av
sivilisasjonen, og derfor foretrakk å
gjøre kort prosess med de hvite solnvar uheldige nok til å trenge seg innpå enemerkene deres. Og jungelen
i seg selv, med sin damPende hete,
med sin ugjennomtrengelige frodig-het og sitt rike utvalg av giftige kryp-dyr, var nok til å ta knekken På folksom ellers ikke var så særlig skygge-
redde.
IIDen siste turen.
To mann kom humPende i en jeep
over plassen. To mann med en kom-pressor i bakrummet. Dagens kollitil Stasjon 22, motor og pumpe. Hill-man skulle sverge på at innretningettmåtte veie sine 300 kito. Han haddegitt beskjed om . at han i grunnenhadde nok med de fire halvblods-inclianerne som skulle følge med opp-over, og utstyret deres. Dessutenskulle han ha med sloPPkisten tilkantinen, tobakk, droPs, whiskY, og
lønningsposer. Nå, som Stasjon 22
hadde fått anløp av ruteselskapene.og arbeidere og funksjonærer kunnegå ombord i en Dakota og flY til Li-ma eller ennå lengre På Permisjon,skulle alle lønnes ut i kontanter, og
Hillman måtte fly over det grønlrevillnisset med en kontantbeholdningsolrr var stor nok til at han kunneslå seg til ro i en hyggelig bungalor'
hjemme i California resten av sinelevedager.
Han eikk over mot Bellanca'en. På
veien ble han stående utenfor denåpne døren til den kasseformede bc-tonghytten som tjente som kontot,radio-stasjon, og messe for de 4-Skarene som hadde fast tilholdsstedpå plassen. Benavides, kontorman-nen, sto like innenf ot døten og telletopp innholdet i sloppkisten. Ander-son, stasjonsjefetr, sto ved siden avog kontrollerte tallet, og i døråpnin-gen sto Shorty Brown som skullefly med Hillman på denne turen oPP
til Stasjon 22.
Morn, Hank, sa Anderson og
smilte. - Det er best vi holder nøYe
tall med whisky-flaskene her, så
ikke du og Shorty faller for fristelsenunderveis og drikker dere På druen
Alle smilte, unntatt Benavides. Denvesle, skinnmagre portugiseren meddet tjafsete, hvite håret og de brunestikkende øynene visste like godt
som de andre at det var På grunn av'ham karene kontrollerte beholdnin-gen av drikkevarer. Oe det Pløseteansiktet med de blodskutte øYnene
og det slørete blikket røbet grunnentil det.
Men idag var Benavides til en for-andring nesten edru. De smale hen-dene hans skalv lett mens de eikkover innholdet i den firkantede alu-miniums-containeren. Han notertetallene på en blokk, og rakte den tilAnderson.
Anderson studerte tallene nøYe og
kastet et siste blikk ned i containerenfør han signerte.
Og så var det Posten, so hanog sendte portugiseren et gransken;leblikk.
Benavides la pakken med brev ogaviser på toppen av flaskehalsene.Han sendte et skulende blikk motdøråpningen, mot den lysluggete,brunbarkede Shorty Brown som sto
der med logeboken ti1 flyet i hånden,i khaki-shorts og khaki-skjorte, ogmed den krøllete båtltren skjøvet baki nakken. Benavides flyttet blikket sitttrt mot plassen. Hank Hillman stofremdeles utenfor døten, lang o.il
hengslet, i dongeri-bukser og falmetuniformsjakke. To striper over bryst-lommen viste at det i sin tid haddcsittet en rad med dekorasjoner der.Hillman hadde sprettet dem bort.En bar ikke sine dekorasjoner f laDe Forente Staters Flyvåpen når enfløV godsrute over urskogen.
Oe så var det lønningsposene,sa Anderson.
Benavides gikk bort til skrivebor"det sitt, trakk ut et pengeskrin Påstørrelse med en liten håndkuffert,og låste det opp. Han tok et hastigblikk over innholdet, 1åste skrinetigjen, og stakk nøklene i lommen.Etterpå la han skrinet i containeren,lukket den igjen og hektet en henge-lås på haspen.
Bær vekk, folkens, so han, ogforsøkte å smile. Dette blir sistegang vi ekspederer fly fra Las Rosas.
Hillman og Shorty Brown løf tetcontaineren mellom seg og bar denbort i retning mot flyet. Andersonog Benavides kom ruslende etter dem.De fire halvblodsindianerne sto foranBellanca'en, som om de vegret seg
for å ta plass inne i den fryktinn-gydende *Grande Pajare', den storefuglen.
Hillman kontrollerte at komPres-soren var forsvarlig stuet og surret
6
i lastelLurmet. Etterpå regnet han u[vektfordclingen i flyet og trimmetstabilisatoren. Det 1å en stabel ben-sinkanner ved siden av haleflaten.
Hva skal dette bety? spurte handen mør'khudede mekanikeren solnnettopp var ferdig med å fylle tan-kene.
Vi har tømt tanken i hangaren,sefror, svarte mekanikeren nølende.
Disse kannene kommer fra resel-velageret
Hillman sir spØl'l'ende p€r Benavi-dcs. Porttrgiseren sendte ham et unn-vikende blikk. - Vi mente at det ikkevar nødvenclig el få en ny tanklektelhit opp når når vi allikevel skal sten-ge plassen, sa han.
- Faen også, mumlet Shorty. - Detkan ha ligget gåmmel rust i dissekannene. Jeg er ikke særlig begeistretfor å få forgasserne mine fulle avskitt.
- Vi filtrerte bensinen, Hank, inn-skjøt Benavides hurtig.
Alle kannene?
- Vi tok tre-fire stikkprØver, og de
vi årpnet var tipp topp. Bensinen varren som kildevann . .
Benavides tøttel nervøst svettenav pannen mens han snakket. An-derson rynket pannen. Hillman flyt-tet blikket sitt fra Benavides til me-kanikeren. Mannen smilte og slo utmed hendene.
Si, Si, senor Hillmillt, t'ent somkildevann
Skulle ikke forbause meg omdet var en skvett kilclevann på hverav dem også, mumlet Shorty Brown.Han gjorde tegn til de fire passa-sjerene at de skulle ta plass i ka-bin'en. Halvblodsindiaruerne klatret
nølende inn og satte seg i de ned-slitte setene.
Hillman og Brown satte containe -
ren fra seg i lasterummet og surretden fast. Anderson og Benavides såpå dem i taushet.
Jeg er ikke noe begeistret fordenne kannebensinen, sa Hillman dahan klatret ned fra rummet.
- Vi hadde ikke annet å fly på daplassen ble åpnet her, mumlet Bena-vides, - og jeg kan ikke huske at vihadde noe trøbbel med den.
Nei, ikke du som satt her påkontoret hele tiden, svarte ShortyBfown.
Det kom et hatsk glimt i de stik-kende blikket til portugiseren. Hanfølte at de stirret på ham alle tre, denrolige Hank Hitlmann med det gran-skende blikket, den hissige ShortyBrowu som aldri var redd for å syn-ge ut meningen sin, og den godsligeAnderson som aldri sa et vondt ordtil noe menneske. Han visste at dehver for seg foraktet ham, og så påham som det han var, et menneske-vrak som holdt livet oppe ved hjelpav brennevin og det hemmelige hå-pet om en gang å kuune samle sam-men nok penger til å komme seg bortfra tropiske strøkene, tilbake til Eu-ropa, til Portugal, hvor livet var godtå leve og vinen var billig.
Og når vi kommer tilbake hitpå vei til Lima, sa Hillman, harCere nok bensin igjen til å fylle tan-kene våre?
Anderson nikket. *Disse kanneneer forseglet, Hank. De kommer fraoljeselskapets eget lager i Lima. Jegtror ikke du behØYer å frykte noe.
Hillmarr trakk på skuldrene. ShortyBrown klatret inn i kabinen og satte
seg ved siden av førersetet. Benavi-des trakk plutselig en lommelerkefrem fra baklommen og svelget err
slurk av innholdet. Anderson ristetpå hodet.
Bar whisky i denne varmen, S3
han, - Jeg skjønner ikke åssen dettehjertet ditt klarer å pumpe og gå.
Benavides srnilte og stakk lerkentilbake i lommen. Hendene har s
skalv.Dette er siste dagen i denne
jobben, So han. Jeg synes det måfeires. Han snudde seg mot Hillman.
- Det er sant, Hank. sa han. - Trordu jeg kan følge med deg til Lirnapå tilbakeveien? Jeg hadde tenkt å fåruteflyet til Carracas når jeg har fåttutbetalt resten av lønnen min.
Skal du bo i Vene zuela? spurteAnderson.
- Nei. Benavides skjøv luen medden grØnne solskjermen tilbake inakkeu Jeg skal hjem til Portugatog ta livet med ro.
Anderson så tvilende på ham enstund. Så trakk han på skuldrene.
IIIStart.
Hillman klatret opp i f.ørersetet.Et hode kom til syne i vinduet i ra-dio-stasjonen, og en neve vinket overtil dem. Radio-telegrafisten, DaveMartin, var på plass. Hillman lukketdøren til kabinen og kontrollerte in-strumentene. Etterpå prøv,J,e hanrorene. Han nikket til mekanikeren,og vinket til Anderson og Benavidessom hadde trukket seg et stykke til-bake fra flyet. f)en s tore stjerne-motoren startet med et brøl.
Hillman kastet et siste blikk påblokken han hadde liggende foran
seg. 9 80 kilo last, bensin for f ire
timers flyvning, værrneldingen noen-
lunde gunstig . .
Han skjøv gasshåndtaket frem og
ventet til flyet hadde rullet noen me-
ter fremover f.øt han bremset av
høyre forhjul. Bellanca'en svingte,
og gle fremover den humPete run-way'en. Propellen pisket opp en sky
av støv og visne blader. Det tunge,
høyvingede flyet begynte å skyte fart'De vaf kommet omtrent halvveis
over rullebanen da Hillmann plutse-
1ig slo av motorene og begYnte åbremse forsiktig opp. Shorty Brownså spørrende På ham.
Vi er for tunge! roPte Hillman'
- Jeg må snu og forsøke igjen!
Han takset tilbake til hangaren, og
slo av motoren. Anderson og Bena-
vides kom løPende over Plassen'Hillman klatret ut fra kabin'en.
Jeg får ikke denne dragen oPP,
sa han. Han kastet et blikk På den
rød-gule vindpølsen som hang slaptned fra masten ved kontorbygningen'
- Ikke et vindpust, og overvektig {ly'Hei, skiPPer! roPte Brown inne
fra kabin'en. Det er visst best vgår over pargassetl til disse passrl-
s j erene våre !
Halvblodsindianerne klatret ned
fra flyet igjen. De ble stående og
munnle til hverandre mens ShorlY
langet ut byltene og vadsekkene de
hadde satt f ra seg På gutvet inne I
kabin'en. Etterpå fulgte en diger tØt'tang, en slegge, flere tunge skiftnøk-ler og annet verktøY. Det meste var
ubrukelig og rustent.Jøss! gisPet Hillman, det ser
ut til at disse karene har tenkt A eiø-re store f orretninger på skrapjernderoppe på stasjonen.
I
Han gjorde tegn tit karene at de
skulle åpne bagasjen sin. En vaC-
sekk var fylt til randen med glass-
perler og annet kram.
Byttevtlt'er, sa Anderson. Jeg
trodde disse karene skulle arbeidt:på anlegget.
Han kastet vadsekken bort På hau'gen med rustent verktøy. Halvblods-indianerne protesterte villt, og liretav seg noen spatnske brokker.
- Hatn sier at han har slektningerog vennet i skogeu deroppe, forklartcmekaniket'en. - Httn vil ha med ga-
ver til detn.
Sludder, sa At-rderson og kastet
ennå en bylt bort På skraPhaugen.Disse luringene har tenkt å drive
storhandel nred indianerne, og det
skal vi ikke ha noe av. SPør om det
er slik at de har tenkt å arbeide På
anlegget eller ikke.Halvblodsindianerne begynte plut-
selig snakke i munnen på hverandre'Etter noen minutters parlamenteringgikk de slukøret tilbake til plassene
sine i flyet. Mekanikeren bar baga-
sjen inu i hangal'en. Han pekte på
haugen med skraP og lot dem forståat de skulle få alt sammen tilbakenår de kom tilbake til Plassen.
Anderson smilte. - Det er ikke så
greit, mumlet han. - Dette rasket re-
presenterer en liten formtte i deres
Øyne.Der kvittet vi oss med 60-7 O
kilo, skipper, sa ShortY Brown.Hank Hillman så På Benarvides f'ør
han tok plass i f'ørersetet igjen. Por-
tugiseren kaldsvettet.Er du dådig, Benavides? sPurtc
Hillman.
- Det må være whiskYen, mumletBenavides og forsøkte år smile.
Hillman trakk på skuldrene. Hauhadde følelsen av at det var noe somikke var som det skulle være på plas-sen her idag. At en mann som i treår på rad hadde drukket en flaskewhisky hver dag skulle bli dårlig aren enkelt dram hørtes ikke trover-dig ut.
- Heng dere på haleflaten, og ikkeslipp oss f.ør jeg ruser opp motoren!ropte han da han lukket døren etterseg.
Motoren startet igjen. De tre somsto foran hangaren grep tak i hale-flaten og snudde flyet i startretning.Hillman ruste opp motoren. De tre-slapp taket i haleflaten, Bellanca'enskjøt fremover. Halvveis over rullcbanen løftet den halen. Hundre me-ter f.ør runwayen sluttet trakk Hill-man spaken forsiktig tilbake. Bel-lanca'en slapp betongdekket og vanthøyde. Hillman kastet et blikk nedmot de grønnb chonta-palmene somflankerte rullebanen. Han 1å ti-fernten meter over tre-kronene, men hanvar i grunnen ikke bedre vant.
Klokken var tyve minutter overåtte. Senest klokken halv tolv regnethan med å være fremme ved Stasjon22, mellom fem og ti minutter for-sinket. Det var disse rutetidene depleide å holde, start fra Las Rosasved åtte-tiden, og ankomst Stas jon 22mellom elleve og halv tolv. På de t
måten kunne telegrafistene få friklokken tolv, og ta siesta mens hetenherj et som verst.
Han slo over bryteren på det lilleradio settet.
- Hillman her, åssen høres det ut,Dave? Over.
- Klart og fint, Hank. Vær klar tilå ta imot værmelding klokken halv ni.
Radiostasjonen på Stasjon 22 ar-beidet på den samme frekvensen,men Hillman visste at han ikke kun-ne gjøre seg håp om å få forbindelsemed den f,øt ved ti-tiden. Senderenpå Bellanca'en rakk ikke langt, ogdet 1å mange, oB høye, fjellkjedermellom Las Rosas og Stasjon 22.
Han kastet et blikk på radiokom-pas'Set og kontrollerte kursen. f).'Inyttet ikke å forsøke å fly kontaktover det uendelige, grønne teppetsom 1å under dem. Det kunne gåopp til en halvtime mellom hvergang de fikk øye på et landemerkede kunne rette seg etter.
Det kaklet i et sett fra de bakresetene i kabinen. Passasjerene deres ,
var kommet over den første skrek-ken, og nå begynte de å utveksle inn-trykk. De ropte og skrek og 1o tilhverandre, pekte og gestikulerte.
- Bare vent, tenkte Hillman, tilvi begynner å merke sjøgangen overfjellkjedene. Da får disse gutta noeannet å tenke på
IVMistanke.
Anderson satt inne hos Dave Mar-tin mens han tok imot værmeldingenfra Stasjon 22 og sendte den videretil Bellanca'en. Benavides hadde truk-ket seg tilbake til den illeluktendehulen han hadde innrettet seg i etværelse bak kontoret. Sannsynligvisvar han på god vei til å bli oversta-dig beruset igjen. Det fikk bli hanssak. Imorgen skulle han dessutenslutte i jobben. For godt. Han had-de sagt at han skulle reise til Lima,og derfra hjem til Portugal overCarracas.
Anderson rynket pannen. Det var
noe med 'denne hjemreisen til Bena-vides han ikke kunne bli riktig klokpå. I de tre årene portugiseren haC-
de oppholdt seg her På Las Rosas
hadde han vært konstant full, ogkonstant blakk. Han hadde ikke engang nok til gode i selskaPet til å
betale flybilletten fra Lima til Carra-cas. Han betalte fremdeles av Pådet han var blitt trukket for etter allede store og små underslagene sint:.Underslag av effekter, av whiskY, og
av rekvisita som han hadde tusketbort for å skaffe seg mere whiskY.Han hadde aldri orden i regnskapenesine, og hver gang det ble holdt vare '
opptelling på lageret var det et ellerannet som manglet.
Anderson reiste seg plutselig. Hannikket til Dave Martin 'og
Sikk ut på
plassen. Solen stekte over betongeirallerede. Luften sto i en hildrende,blålig dis over rullebanene. Han gikkinn i hangaren. Den mørkhudedemekanikeren lå og slumret På noentomsekker i det mørkeste hjørnet i
bygningen.
- Pablo, sa Andersofl, - hvorledesgikk det med den gellinit'en som
manglet i kassen sorn var brutt opp'i
Er den kommet til rette?
Mekanikeren bitrnket med Ø!fiefit.Gelli . . gellinit . . mumlet han.
- Sprengstoffet, sa Anderson, - de
ti kiloene med sprengstoff.
Pablo reiste seg. Jeg har ikkehøtt mere om det, senor, mumlethan. Sprengstoffkassene var gien-spikret da de kom hit oPP fra hav-nen, og ingen av karene har noekjennskap til det.
Han smilte og slo ut med hendene.
- Det er ingen her som har bruk forsprengstoff, senor Anderson. Whisky,
10
jal Tobakk, ja! Hermetikk, ja! Meusprengstoff !
Han ristet energisk På hodet og
slo ut med hendene igjen.
Anderson nikket tankefullt og giklttilbake til kontorbygningen. Han kun-ne ikke fri seg for tanken På at hvergang det var blitt noe borte her Påplassen, mistenkte han Benavides forå være den skyldige. Men 6n tingvar å kvarte noen få kilo sprengstof f
og gjøre det om i noen få dollars.En annen tir-rg var det at ingen vartjent med at høyeksplosiv gellinit bletusket bort til de mere eller mindrelyssky individene som lusket omkringplassen til stadighet. Han tok en
rask beslutning og gikk inn til Be-
navides.
Portugiseren 1å og sov. Ved sideuav køyen hans sto en halvtømtwhiskyflaske. Auderson bte ståencle
et øyeblikk og stirre på den forhut-lede skikkelsen på køyen. Blikket hansgikk videre til flasken på gulvet, tilde utgåtte skoene under køYen, det
månedsgamle støvet som 1å der
Plutselig rykket han til. Det glim'tet i noe som lignet et glass-skår innei støvhaugen. En tynn, blank, kob-bertråd var festet til den klare, blan-ke gjenstandeh. Anderson bøyde seg
og fisket tråden oPP. En firkantet,hvelvet skive av glass, eller celluloid,fulgte med. Det var en urskive, tl!et armbåndsur. Kobbertråden varfestet til en tynn stift som stakk gjen-
nom et hull i utkanten av skiven.Anderson ble stående en stund og
stirre på den merkelige innretningen.Så stakk han den i lommen og eikktilbake til radiorummct.
Dave Martin så spøt'rende På hanr
da han la urskiven og kobbertrådenfrem p€r bordet foran ham.
Her, sa Anderson, sef duhemmeligheten ved den store for"rnuen Benavides venter seg. Han dii-ver med oppfinnelser i fritiden . .
Martin rakk ikke å svare ham f-ør
han ble avbrutt av anrop-signalet iradioen. Han grep hodetelefonen.Hillmans stemme kom inn, klar oghøy. Anderson kttnne høre hvert ordhan sa.
- Las Rosas! Las Rosasl Hillmanherl Melder fra en motor-trøbbei.Høyde 6 5 00 fot, fart 22O kilometeri timen. Posisjon 30 kilometer sydfor Maranon-elven. Er begYnt Påoppstigning. Har 3000 fots klaringover fjelltoppene. Over.
Las Rosas, Dave Martin her'Hører deg godt Hillmann. Mottokmeldingen. Hva går trøbbelen ut på'l
Over.
- Vanlig ftrsk i motoren. Den rus-ler og går i et Par minutter, så be-gynner den å hoste. ShortY menerdet er bensintilførslen. Skyldes de
fordømte bensinkannene sannsynlig-vis, eller rusk i bunnen På tanken i
hangaren. Pablo sa at dere haddetømt den helt. Forsøker å finne brti-kelig nødlandingsplass. Hold deg p€r
frekvensen. Skal sende posisjonsmel-ding hele tiden
Dave Martin bekreftet meldingenog snudde seg mot Anderson.
- Dette var ikke noe særlig hYgge-
lig, mumlet han.
Anderson nikket, halvt fraværende.Han hadde lagt den firkantede urski'ven over sitt eget armbånds-ur. Dentynne stif ten som kobbertråden va!'
festet i, berørte 11-tallet på urskiven.
Hørte du mel{ingen? spul'teMartin.
Anderson hørtes ut som om ha,.t
snakket til veggen. - Hank greier detnok, mumlet han. - Vi kan i et hvet'{
iall ikke gjøre noe for ham her
Han la glass-skiven med kobber-tråden ned på armbåndsuret sittigjen, og mttmlet, klokken elleve,presis, klokken elleve Hvis en
fjerner den store viseren, og kobleruret til den ene polen på et batteri,og kobbertråden til en annen, vilstrønrmen slttttes presis klokken11.O0
- Hillman kaller Las Rosas! Stem-men i hodetelefonen var svakere den-ne gangen Hillman kaller Las
Rosas ! Taper høyde. Motoren fuskerverl'e enn noen gang. Fart 190 i ti-men, høyde 5 500 fot. Forsøker å
rekke frem til elven. Dukker ned mel-lom fjelltoppene hvert øyeblikk. Måregne med dårlig eller ingen radioforbindelse fra nå av. Llnderrett Sta-
sjon 22 og bekreft melding. Over.
Las Rosas her! Fikk meldingenHank. FIar posisjonen. UndemetterStasjon 22. Kan du høre meg? Over.
- Las Rosas Ltrs Ros
Stemmen i hodeteleforlen dødelangsomt ut.
Dave Martin snudde seg i stolen.Anderson! begynte han.Men Andersou var forsvttnnet.
VFor sent.
Benavides våknet ved at han bleslengt ut av køyen. Anderson stobøyd over ham.
- Hvor er pengene? ropte han.Portugiseren spilte opp øynetle.
11
Redselen lyste ut av dem. Han for-søkte forgjeves å bevege leppqne.
Anderson snudde seg mot køyen.Han flerret opp trekket på den skitneputen. Dun og vatt drysset utovergulvet. Etterpå rykket han opp ma-drassen og veltet den ut på gulvet.Ved hodegjerdet i sengerammen fanthan det han lette etter, en avlang,gul konvolutt. Da han rev den oppdrysset pengesedlene ut av den, hun-dredollarsedler, tidollarsedler; de bleliggende på det skitne gulvet mellomdun og støv, og små dammer avwhisky fra den veltede flasken.
Anderson løp tilbake til radiorum-met. Dave Martin hadde forbindelsemed Stasjon 22.
Stopp ! ropte Anderson og vin-ket med den gule konvolutten. Flerepengesedler drysset ut. Dave Martinstirret målløs på ham.
- Stopp! Anrop Bellanca'en og beHank Hillman dumpe all last over-bord med 6n gang ! Men først ogfremst containeren med pengeskrinet!
Dave Martin la hodetelefonen fraseg på bordet. - Nytter ikke, Ander-son. Han er gått ned mellom fjellene.Han er antagelig begynt på den tran-ge slukten allerede. Når han rekkerfrem til elven har han steile fjell-vegger på opp til et par tusen meterpå hver side. Den vesle senderenhans kan ikke rekke oss, og det erlite trolig at vi kan rekke ham. Dess-uten har han annet å tenke på i Øye-blikket. Han er heldig hvis han kla-rer å sette Bellanca'en ned i elve-løpet . . o
Anderson satte seg tungt ned påstolen ved siden av ham.
Jeg skjønner ikke noe av dethele, Anderson. Dette med pengene
1,,2
her . . og skrinet han skulle dum-pe overbord. Lønningsposene til Sta-Sjon 22 . . ti-tusener av dollars . .
De pengene ligger her, sa An-derson og pekte på konvolutten, ipelrgeskrinet i contaiueren ligger rJet
ti kilo gellinit, nok til å sprenge etsolid hus som dette i småbiter, ogladningen er koblet til en tennings-mekanisme, laget av et armbåndsur,Klokken elleve presis sluttes strom-men
Han så på klokken. Den var tyveminutter over ni.
La oss håpe, sa han trett, atHank finner en plass som han ikkemed sin beste vilje kan kommeopp igjen fra. Det beste vaf om d-'havnet i etven, hvfs de bare kommerfradetmedlivet.....
VINødlanding.
Det begynte noen minutter over ni"De var såvidt begynt å klatre opp-over de første fjellkjedene som skil-let høysletten fra den endeløse, bøl-gende urskogen. De kjølige luftdra-gene som strømmet nedover f;ellsi-dene rotet opp luftmassene omkringdem. Bellanca'en ble kastet opp ogned med vindstøtene. De fire halv-blodsindianerne begynte å vrengeseg. De var gråbleke under det rød-brune hudlaget, og hver gang flyetkastet på seg skrek de høyt.
Det later ikke til at det er slikstas med El Grande Pajare lenger!ropte Shorty.
I det samme begynte motoren å
hoste.Hank Hillman kvalte en ed. Han
stengte av kranen til hovedtanken ogslo over på reservetanken. Motoren
,r,,ffi
hostet et par ganger til, så tok denseg opp igjen og fortsatte å gå jevntog støtt i et Par minutter.
- Bensinenl roPte Brown.Hillman nikket. Han så På klok-
ken. Han kunne ikke rekke tilbake tilLas Rosas på reservetanken, og han
Benavides våknet ved at han ble slengt utav køyen. Anderson sto bøyd over, ham'
Hvor er Pengene? roPte han'portugiseren spitte opp øynene. .Redselenlyste -ut av dem. Han forsøkte torgfeves
å bevege lePPene.
\2--?i'--,
W.
kunne heller ikke rekke frem til enbrukelig nødlandingsplass heller' Hatkunne holde Bellanca'en på vingenehøyden en halv time. Han snuddeseg mot Brown.
Kan du huske den gangen vimåtte gå ned med Sikorsky'en . . - .
13
begynte han, men i samme øyeblikk,hostet motoren igjen. Han kastet etblikk på terrenget under Seg, stup-bratte fjellsider, knauser og småskog.f)ette så ikke bra ut. Han la kursennordover.
- Maranon! ropte Brown.Hlllman nikket. De hadde fått trøb-
bel rned et gammel Sikorsky amfi-bturn for et års tid siden her på dettestedet. De hadde fløyet nordover'mot elven, og hadde såvidt kommetforbl strykene da de måtte sette flyetned i elveløpet. De knuste det tiipinneved mot drivende og halvtsunkne treer, men de kom pent fradet og reddet seg opp på en lang-strakt sandstripe som fulgte elveløpeti over en kilometers lengde. Dagenetter. hadde de sendt en Cub etterdern fra Stasjon 22. Cub'en gikk nedpå stripen og greide å starte igjen,og siden ble de fløyet bort en for en.
Han anropte Las Rosas. Etteratf)ave Martin hadde bekreftet meldin -
gen bøyde han seg over kartet sonrShorty iJrown hadde funnet frem.Shorty h.ad 1e i mellomtiden regnetut den nøyarktige posisjonen, og trakken strek over kartet frem til den btrk-tende stripen som viste hvor elvengikk. 3O kilometer, ti minutters flyv-ning. Ti minutters kappløp med dø-den.
Ivlotoren hostet igjen. Viseren påomdreiningsmåleren sank. Hillmairskjøv spaken forsiktig fremover oganropte Las Rosas for annen gang.
Shorty Brown skottet nervØst bortpå høydemåleren. De hadde ikkeråd til å tape mere høyde nå. Demåtte ha godt og vel 5000 fot hvisde skulle karre seg over den sistefjellryggen som skillet dem fra elve-
-t4
løpet i den trange dalen. Han hørteHillman rope'ut slutten på meldin-gen. De fire pasasjerene bak i ka-binen hadde forstått at noe var iveien. En av dem hadde reist segn
og brølte et eller annet uforståeliginn i røret hans. Shorty vinket hamvekk og stirret spent fremover motden steile fjellryggen. Høydemålerenviste 5 300 fot, og turtallet sank frem,deles.
Hillman strøk svetten av panllenog grep fastere tak i spaken. Fjell-kammen kom n€ermere, han kunnese den sparsomme vegetasjonen un-der dem flå, småbusker som vaiet ivinden. En av passasjerene i bak-setet skrek høyt.
De strøk over kammen i hundrefots høyde. Hillmann rettet seg isetet og rettet på mikrofonen somhang rett under munnen hans.
Las Rosas ! Las Rosas ! roptehan. Han ristet på hodet trg skjøvspakeu forsiktig fremover.
Jeg tror ikke de kan høre oss !
topte han til Shorty Brown Menharr fikk i alle fall posisjonen vår..
De gle nedover mot den trange dal-bunnen. Motoren harket og gikkfremdeles, men Hillman nyttet opp-vintlene der solen stekte mot fjell-siden. Noen minutter etterpå fikkcle Øye på den bukterrde sølvstripeni bunnen av dalen.
Elven!Kan du huske den smale sand-
sttipen? ropte han til Brown.Brown nikket. Den skulle ligge ti-
femten kilometers vei le ngre frenr,såvidt han husket, og så larrgt kunnede uesten greie å gli, hvis de vatruoenlunde heldig med oppvindene.Mekanikeren i ham begynte allerede
å sysle med tanken på hva han skul-le fot'eta seg med forgassefne ogfiltrene hvis de klatte å sette seg påstripen. En kunne aldri vite, hvisvannet ikke var for høyt i elven kun-ne de kanskje klare å starte igjenogså. Bellanca'en trengte riktignokadskillig større startbane enn enCub, men allikevel . .
De kunne skimte strykene derfrenrrne nå. Hillman satte snutenpå flyet ned mot den glitrende, smalestripen. Lengre fremme ville elvelø-pet vc-ære bredere. Dalen ville videseg ut også. Hvis det paset medvindretuingen kunne han kanskjegreie år ta flyet opp fra stripen igjennår de hadde rettet feilene, og hvishan først hadde fått dragen på vin-.qene igjen, og kunne holde retningnordover til han hadde vunnet passehoyde sktrlle han alltid greie å karreseg opp over ljellkamlnen igjen
De to l'lyverne så pår hverandre.Shorty satte i et bredt flir. Beggevisste at de tenkte pår det samme.
Plutselig lå den hvite sandstripenlorarn dem. Dalen var for trang tiltrt de kunne sirkle over den, menHillman husket at de hadde gjortstranden klar for drivved og kampe-sten den gangen de hadde laget rulle-banen for Cub'en. Han strakte hån-den frem for å drossle av motoren,men han ktrnne ha spart seg bry-deriet.
Motoren hostet ennå en gang ogstoppet for godt.
Gjennom propellslagene hørte debruset fra strykene under seg. Bel-lanca'en kastet seg lett i de uroligevindmassene over strykene, og sattesnuten ned mot den hvite, svakt hel-
lende stlipen som strakte seg hundre-vis av meter foran dern.
I treste øyeblikk flatet Hillman ut.Hjtrlene satte seg bløtt på den jevnesanden. Hillmann lot flyet løpe far-ten av seg og bremset ikke opp fqrhan fikk Øye på en klynge med råtnetrær som elven hadde vasket opp påstranden under flotnmen, og somsperret resten av stripen for dem-
All right,. Shorty, sa han gg
snudde seg i setet. Vel ankommettil Hillman & Halyard's private fly-plass ved Maranon-elven.
Shorty Brown flirte. Han hoppetut fra kabinen og tente en sigarett.Hillmann ftrlgte etter ham. De firepasasjefene deres slåss onl å kornmef ørst trt av døren.
Den gangen Hank Hitlman og JirnHalyard hadde fløyet Bellanca,'en nonstop fra Lima til Las Rosas, haddede rigget til ekstta-tanker for 2O0 li -
ter bensin bak lasterumrnet i flyet.Disse tatrkeue hadde ikke vært i bruksiden, men de var relre, og i laste-l'ummet hadde de pumper, slanger,og filtreringstrakter. Shorty Brownregnet ut at hvis de pumpet bensinenfra reservetanken over i ekstratanke-ne og filtrelte den grundig underveis,og siden fortsatte å punrpe fra hovetl-tankene til ekstratnnkene, kunne deførst spyle reservetanken og fylle denopp med ren bensin, og ettepå spylehovedtanken og fylle den opp. 'Dernåtte tømme en god del av bensineni hovedtanken ut, men de skulle lalle fall ha nok igjen til å rekketilt-iake til Las Rosas. Det var slettikke unrtrlig at de kunne rekke fremtil Staslon 22. Han hadde noen kan-ner liggende i lasterummet, også.
15
Han skulle ikke bruke lang tid paå få skitten vekk f.ra rørene og filtre-ne. Bn knapp times tid. Og i mel-forntiden kunne Hillman sette halv-blodstndianerne i gang med å punl-pe.
Han snudde seg mot Hillman.Tror du vi greier å få flyet opp
herfra?Hillmån nikket. Vi har vinden
rett imot. Vi må allikevel tømme utgodt'og vel hundre liter fra hovetl'tanken, og når vi kvitter oss meCkompressoren, skulle det så som endtøm;
Han nølte et øyeblikk før han fort'satte. - Det ville være hyggelig hv.;vi kunne komme oss vekk fra dettehullet og få gitt beskjed over radioenat de ikke beh Øver å sende en unn-setningsekspedisjon etter oss.
- All right, skipper, sa Shorty.
- Vi begynnerlKlokken var tyve minutter på ti.
VIIKappløp med døden,
A,nderson ble sittende et øyeblikkmed den gule konvolutten i hårnden,Han hadde helt glemt Benavides.
- Dave, sa han, - anrop Stasjon 22
og forklar dem saken. Be dem sendcet fly ned mot Maranon-elven. . .
Dave Martin ristet på hodet. - Detfinnes ikke fly på Stasjon 22 somkan rekke frem til elven før klokkenel[eve., Dessuten er det lite trolig ar
karene' får flyet ned uten å knusedet i småbiter. Jeg er redd for . . .
Anderson avbrøt ham rned ellhåndbevegelse. - Ikke vær sikker pådet, Dave. Ifjor klarte disse katene
16
å starte {ra en sandstripe akkurat Då
den kanten der, og kjenner jeg Hill-man rett, skal jeg sverge på at hanforsøker å sette Bellanca'en ned påden samme stripen. Han kon væretrolig til å forsøke seg på en startderfra også hvis Shorty får rettet påfeilen ved motoren. Vi må få gittdem hesl..ied L\rn sprengladningen icontaineren, og at de må holde seg
vekk fra flyet. Forsøk å høre etterom det finnes fly i nærheten somkan dirigeres mot Maranon. Detskulle være mulig å få radiokontaktmed Bellanca'en hvis flyet holder segover dalføret.
Dave Martin nikket. Han skiftetfrekvens og grep mikrofonen. ..Las
Rosas flyplass anroper alle fly innen-for høreviddel Las Rosas flyplass an-roper alle fly innenfor hørevidde!Stå klar til å ta imot viktig melding!,:
Han ventet noen sekundet f.øt hangjentok meldingen. En fjern stemmesvarte ham. Anderson rettet seg oppi stolen og stirret spent på ham. En-nå en stemme kom inn, Dave Martinsnudde seg.
En Pan-American-Convair sva-rer fra posisjon 200 kilometer østfor Manaos, og en D.C. 6 fra CondorAir Lines like ved Lima. Begge er forlangt borte til å være til noe hjelpfof oss.
Anderson nikket. - All right, Dave"Send takk for at de svarte, og anropStasjon 22. Fortell Jim Halyard hvasom er skjedd. Vi kan ikke foreta osslloe annet i øyeblikket.
Han reiste seg og gikk mot døren.En svart skygge strøk forbi ham. Enmann satte på sprang ut på flyplas-sen. Benavides I Andersen hadde heltglemt portugiseren!
Han bante høyt og løP ut Påo':l:_Shorty Brown hadde hatt ord På
seg for å være den beste mekanike-ren på Glenn Martin Airfield. Dahan sluttet i hærens flyvåpen og slolag med det nystartede flyselskapetHillman & Halyard var det fordi hanville fly. Han ville skifte skiftnøklenut med spaken. Og han hadde fåttfly alt det han hadde ønsket, og velså det. Men fremdeles var han mester-mekanikeren som ble tilkalt når en
vanskelig jobb skulle gjøres, og detå rense filtrene på en Pratt & Whit-ney-motor regnet han ikke for å
være noen jobb i det hele tatt. Hanvar ferdig f.ør Hillman og de firehatvblodsindianerne var ferdig medpumpingen og filtreringen.
Se her, sa Hank Hillman ogviste ham de svarte partiklene somhadde samlet seg på trådduken.*Dette kommer ikke fra kannene,men fra tanken i hangaren. Den tuf-sen Pablo hadde tømt den til bunns,og fått med alt det som var av skittog rusk. Det meste satt i reserve-tanken. Hovedtanken var renere ennjeg trodde.
- Hvor langt tror du vi rekker Påden bensinen vi har igjen? sPurteShorty.
- Hvis vi er noenlunde heldig medstarten og kommer oss klar av fjell-kammene uten å fly for mange om-veier, skulle vi rekke frem til Stasjcln
22, og ennå ha litt å gå På.
Shorty twtet oljen av nevene meden tvistdott. Etterpå hialp han tilmed å rigge til sliskene til lasterum-met. Den tunge komPressoren bie
lempet ut på sliskene, og gikk i san-den med et brak.
Selskapets kompressor, og sel-skapets bensin, S3 Hank Hillman ogtrakk på skuldrene. De skal væreglad til at det ikke gikk verre. Hvisde skal ha denne kompressoren fløy-et opp til Stasjon 22 får de få etannet flyselskap til å greie bifften.
Hva med containeren? spurteShorty og flirte.. - Den veier da littden også.
Hillman skar en grimase. - Hvisvi kom frem uten den containeren,Shorty, ville karene henge oss. Ikkeså meget for lønningsposenes skyldsom for whiskyen og sigarettene tilkantinen o .
Han så på klokken. All right,Shorty! Klar til start fra Hillman &Halyards Flyplass ! Hva er klokken?
Nøyaktig 10.30, skipPer. Nåspørs det bare om passasjerene våretør være med oss på resten av turenl
Den ene av halvblodsindianernemåtte nesten tvinges inn i flyet medmakt. De andre tre var heller ikkebegeistret for tanken på de luftsykenskvaler som ventet dem, men de kjen-te landet så godt at de visste at detkunne ta uker f.ør de klarte å ta seg
frem til fots til nærmeste siviliserteboplass. Klokken var blitt tyve mi-nutter på elleve da Shorty hadde fåttstartet opp motoren. Vinden haddeøket, og sto rett inn i den trange da-len fra nord. Hillman takset tilbakemot strykene, Bellanca'en ble snudd-
- Hold deg klar ved radioen, So hantil Sho fty f.ør han ruste opp motoren.
Det er best å få gitt beskjed tilLas Rosas nred det samme vi kom-mer oss opp av denne gryten.
7V
Motoren brølte opp, Bellanca'enrullet tungt fremover de første me-terne, men etterhvert begynte den åskyte fart, og hundre meter f.ør dekom til haugen med råtne trær trakkHillman flyet opp. Det kom ikke enmislyd fra motoren. Et par kilometerlengre nede videt dalen seg ut, menfremdeles var den for trang til atHillman tok sjansen på å svinge tit-bake. Han holdt seg til den sidenhvor solen stekte mot den skrå, goldefjellsiden, solvarmen ga en termiskoppdrift oppover som hjalp godt påhøyden.
Klokken var ti minutter på elleveda Hillman bestemJe seg for å svinge.Han visste at dalen ble trangere igjenlengre fremm€, og han ville ikke risi-kere å komme for langt ut av kurs.Han ga fult motor, og tok flyet førstover mot fjellsiden til høyre. Vinge-spissen var noen få meter fra fjell-Yeggen da han ga hårdt ror. Flyetgikk inn i en nesten vertikal sving.Passasjerene i baksetet skrek opp,men de to karene foran i kabinenhørte det ikke. Hillman krammet ne-vene rundt spaken til knokene hvitnet,og Shorty Brown hadde tatt hode-telefonen på og jorde seg klar tit eanrope Stasjon 22.
t fillnran så. på høyclemålct.cn.4 200 fot. Han kontrollerte instru-mentene. Temperatuten var normal.Oljetrykket var irormalt. Han dross-let motoren tilbake. Han kunne mer-ke at flyet var blitt over fire hundrekilo lettere. Det kastet seg mere i deurolige luftmassene, men det steg let-tere også.
Shorty! ropte han. Du kananrope Stasjon 22 først! Si at vikommer frem ved ett-tiden. Vi har
18
bare vært en tur nede i jungelen oglastet om!
Brown flirte. De steile fjellkam-mene lå foran dem nå. Den veslesenderen deres skulle snart kunnehøres i Las Rosas i alle fall.
Han rettet på mikrofonen. Bel-lanca kaller Stasjon 22 eller Las Ro-sas. Kan dere høte meg? Over.
VIIIBomben springer.
Benavides hadde løpt noen skrittover plassen da han hørte skritt bakseg. Han øket farten. Hvis han klai'-te å rekke frem til jungelen somgrodde tett inn til rullebanene skullehan alltid klare å forstikke seg. Hanmåtte vinne tid. Hvis han bare fikklitt forsprang, og rakk ned til elven . .
Han stupte fremover da han varkommet halvveis over plassen. Denvesle, skinnmagre kroppen hans 'slo
kotbøtte, og da Anderson kom frenrtil ham 1å han på ryggen og stirretnred stive Øyne rett opp mot denstekende solen. Anderson stoppetopp og ble stående en stund og sened på det som en gang hadde værtJose Maria Benavides.
Pablo kom løpende over plassen.Det var første gang noen hadde settPablo løpe siden han kom til LasRosas.
- Det var hjertet, So Anderson damekanikeren kom frem til ham. - Deter et stort under at det ikke stoppetfør. Brennevin og tropesol gårr ikkeså godt sammen.
Han bøyde seg og tok opp de dol-larsedlene Benavides hadde mistet ifallet. Portugiseren hadde holdt demsammenkrammet i neven under døds-løpet sitt.
Anderson undersøkte lommenehans. Han fant ikke annet enn enhalvftrll lommelerke og et ugyldig,portugisisk pass.
- Få opp jeep'en nede fra havnenog kjør ham vekk, sa han til Pablo.
Du kan snakke med Pater Fran-cesko i missionen om begravelsen.
Anderson nølte et øyeblikk, så tokhan frem et par pengesedler fra lom-rneboken sin. Se her, be Paterenlese en messe for ham, Jeg er reddhan trenger det.
Pablo nikket. Anderson gikk lang-somt tilbake til kontorbygningen.Dave Martin strtt fremdeles ved ra-dioen.
.l eg ha r nettopp snakket nre'.lJinr Halyard på Stasjon 22, sa han.
Jim hadde ikke noe større tro påhele historien. Han trodde vi haddelått heteslag her nede. Han ba ossi alle fall holde oss ved radioen etpar tinrers tid tii for det tilfelles skyldat vi skulle høre livstegn fra Hillman.Og hån spurte om vi hadde tatt varepå portugiseren.
Portugiseren er tatt vare på,svarte Anderson og satte seg. - Hanstupte da han forsøkte år løpe ove I
plasself , og det kan han være gladfor.
Dave Martin tente en sigarci.t.Har du fått ltoe frokost idag?
spurte Anderson og kastet et blikki retning av messen i den andre si-den av bygningen.
Dave lvlartin ristet på hodet. - Nei,ilren jeg går ikke herfra før jeg er'
sikker på hvorlecles det er gått rnedHank og Shorty.
Da er jeg redd for at du måvente lenge, sa Anderson.
Klokken halv elleve ble de anropt
av Stasjon 22. Det var Jim Halyardigjen.
- Jeg starter herfra med en Cess-na klokken elleve, meldte han. - Hvisdere hører noe i mellomtiden så gibeskjed.
Dave Martin nikket.Klokken ti minutter på elleve ble
de anropt fra Lima. Telegrafisten påStasjon 24 ha,Jde plukket opp en mys-tisk samtale mellom Las Rosas ogStasjon 22, og nå ville selskapetshovedkoutor ha greie på hva detdreiet seg om. , Dave Martin ba demkomme tilbake klokken et kvarterover elleve.
Han skiftet over til Bellanca'ensfrekvens og tente en sigarett.
Jeg stusser på, sa han ti1 An-derson, - ,orn denne portugiseren
I det samme rykket han til. I ho-detelefonen kom en svak, uklar stem-me inn.
. Stasjon 22 eller Las Rosashøre meg? Bellanca kaller . . .
eller Las Rosa . . . . Over.Dave Martin kastet sigaretten ne;1
på gulvet. Las Rosas kaller Bel-lanca! Las Rosas kaller Bellanca!Sender viktig melding nå! Ta imotviktig melding nå!
Foran dem lå fjellkammene. Høy-den viste 5 500 fot. Hillman smilteved tanken på at denne gangen skul-le de slippe å smyge seg over. Hanså på klokken. Den var fire minutterpå elleve. Han hørte Shorty anropeStasjon 22 og Las Rosas. Undres påhvem som ville' svare først!
Plutselig kjente han en kraftig dulti skulderen. Shorty Brown rakte harnhodetelefonen, og i det samme ovef-tok han styringen uten å gi beskjed.
I
I,
-/.,9
Hillman stirret forbauset På ham.Shorty pekte på radiomottageren, og
det var noe i ansiktsuttrykket hans
som fortalte at dette ikke var det ret-
te tidspunktet til å komme med spØrs-
mål. Han satte hodetelefonen Påse g, og fikk akkurat med de sistebruddstykkene av anropet fra Las
Rosas.
. Ta imot viktig melding nå!Det gikk et par sekunder. så hørte
han Andersons stemme.
Hillman eller Brown, ltør etter
hva jeg sier og slå ikke over f-øt ieger ferdig. Det gjelder livet. S1å ikkeovef . .
Hillrnan rettet seg opp i setet. For-bindelsen var blitt klarere nå, og deninntrengende stemmen til Andersonvar ikke til å ta feil av.
. I den containefen dere harmed har en gal Plasert en spreng-ladning. Den ligger sannsynligvis ipengeskrinet, og vi vet at den er for-bundet med en tennmekanisme somslutter strømmen klokken elleve.Dump containeren overbord omgåen-de! Tennmekanismen er innstillet på
å eå av klokken elleve Presis ! Derehar tre minutter igjen! Den kan gå
av noen minutter f.øt eller noen mi-nutter etter! Få containefen ovet'-
bord! Få....Hillman kastet hodetelefonen fra
seg. Han handlet mekanisk, mentankene var klare. Han husket Påat den trange døten som f.wte frakabinen inn til lasterummet var låst,og nøklene berodde På Stasjon 22-
Dette var en alminnelig forholdsre-gel selskapet hadde tatt for å hindreat eventuelle passasjerer skulle be-gynne å forgriPe seg På fristendekolli. Han husket også at containe-
20
ren var forsvarlig sumet, og at lukeni siden på skroget bare kunne åPnes
utenfra.Han hadde en auomatPistol lig-
gende i sidelommen På døren til ka-binen, og han sendte i dette ØYe-
blikket en takknemlig tanke til part-neren sin, Jim Halyard, som en gang
for alle hadde gitt beskjed orn atpistolen skulle være ladd.
..Dere vet aldri når dere får brukfor et skytevåpen i denne trafikkenvi driver med,', hadde Jim HalYardsagt.
Han reiste seg fra setet, grep Pis-tolen og 1øsnet sikringen. En avhalvblodsindianerne hadde lagt seg
på gulvet med hodet ned. Han 1å og
vrengte seg og hver gang flyet kastetpå seg stønnet han av smerte. HankHillman skrittet over ham, rettetpistolen mot låsen i døren til laste-
rummet og brente av. EtterPå la har:ryggen til døten. Den ga etter, og
han tumlet inn i rummet med nevenkrammet om Pistolen.
Den slåen som stengte luken sattutenpå skroget, mell festene var for-ankret på innsiden. Han sendte toskudd mot festene. Luken holdt frem'deles. Han skjøt ennå et skudd, oghåpet på å kunne brekke slåen løsfra festene. Slåen viste ikke tegn titå rikke seg.
Han snudde seg mot containeren.Den var festet til gulvet i de solidehankene. Han skjøt i stYkker gulv-festene, oS skjøv containeren bortmot lttken.
I det samme ble flYet kastet iværet.
Oppdriften, tenkte han. Nåpasserer vi fjellkammetl.
Han grep tak med begge hendene
i to sidespant. Containeren løftet segfra gulvet da flyet ble slynget nedigjen. Bellanca'en krenget over til si-den. Den tunge containeren ble slårtmot luken og rev den av hengslenemed et brak. En kald.gufs slo inn irummet. Hillman krammet nevene'om spantene mens han fulgte con-taineren med Øynene der den for-svant ned i lufttummet under dem.Før den traff bakken eksploderte den.Men Hillman så bare det blåhviteglimtet. Han høfte ikke braket, oghan så ikke røken.
Han |øp tilbake til f.ørersetet. Halv-blodsindianeren på gulvet støntret dahan tråkket på qrggen hans. De treandre passasjerene satt skrekkslagnei setene. Shorty Brown satt trygg ogstø ved spaken. Han hadde satt snu-ten på Bellanca'en nedover mot slet-ten igjen nå, og da Hillman satte segved siden av ham så han spørrendepå ham.
Hillman støttet hodet i hendene.
- Sprengladning i pengeskrinet, tenk-te han. Det kan ikke andre hagjort enn Benavides.
Han grep hodetelefonen. Det sur-ret med stemmer i den nå. Stasjon22 kom like klart inn som Las Rosas,og han kunne skjelne stemmene frahverandre, Andersons rolige, nesteriimiterende langsomme måte å snak-ke på, og den iltre terrier-tonen tilJim Halyard. Han slo over bryteren.
Bellanca kaller Las Rosas ! Be-lanca kaller Las Rosas ! Hillman her.Containeren dumpet overbord! Detvar synd med all den whiskyen. Jeggår ut fra at sprengladningen 1å ipengeskrinet, istedetfor lønningspo-sene. Hele stasen eksploderte i luf-ten under oss. Over.
Det var Anderson som svarte ham.
Las Rosas kaller Bellanca. Eralt vel hos dere? Skal forklare sakensiden. Over! .
Hallo Las Rosas! Hillman her.Jeg tror jeg skjønner hva som erskjedd. Men forklar det til Shortyher. Jeg har tenkt å bryte reglemen-tet og ta meg en røyk.
Han rakte hodetelefonen til ShoftyBrown, og fant frem en pakke siga-retter. Han tente en sigarett til Shortyog en til seg selv, og ble sittendeog røke ettertenksomt mens Ander-son forklarte Shorty det som varskjedd. Etterpå tok han over spakenfra Shorty, kastet et blikk på radio-kompasset, og satte kurs for Sta-sjon 22.
Shorty Brown hektet hodetelefonetrpå plass over senderen og nikket ttlham.
Da du føk opp og begynte å
skyte bak i rummet skjønte jeg atdet var noe av den sorten som var Igjære! ropte han. Stakkars Benavides. Han var ikke helciig nred den-ne jobben heller.
De begynte å stige igjen, forartdem 1å en ny fjellkjede, og bak fjell-kjeden 1å høysletten. Om godt ogvel halvannen time ville de være vedStasjon 22.
Luften var roligere nå. Passasje-relre i baksetet hadde sluttet med å
bære seg. Den kalde gufsen som sloinn i kabinen fra lasterummet haddeogså hjulpet til å lindre luftsykenderes. Hillman sendte posisjons-melding hver halve time, og fikk vær-melding en halv time f.ør landingen.Las Rosas var utenfor rekkevidde nå.Det var telegrafisten på Stasjon 22
27
som ga denr vtel'meldingen. Han ga
dem samtidig beskjed om at ingenenkeltheter ont det som vå]r skjedci
mtitte lekke ut f.ø'- de'stedlige myn-digheter hadde fått l'apport om det.
Hillman bekreftet.De satte seg Pår lullebanen ved
Stasjon 22 klokken et kvarter over ett.
Jim Halyard tok imot dem, og likeetterp€r kom ell jeep kjørende oPP
foran f lyet. Den konr fra anleggs-kantinen.
- Posten, Hillmarr! ropte sjåføren,
- og avisene. For ikke å snakke omrvhiskyen. Gutta kommer til å hengemeg hvis ikke r,vhiskYen kommer Påf lyende flekkerr !
Hils fra meg og si ert de ikkefår noe whisky idag ! svat'te ShortyBror,vn.
S j åføren stirret u [orstående piiherm.
- Men det spiller ikke noen rolle"innskjøt Hilhnan. For de får ikke1øn ningene heller !
SLUTT
En tsellanca av samme tYPesom den Hank Hillman benYt-tet under sin dramatiske flukt.
Neste numrner av Lultens Helter komnrer 50. april.
1. Oberstens dødsflyvning. 2. Duell i luften. 3. Først over Atlanteren.4, De flyvende tigråne. Sl Lydmurens forbannelse. 6. Orkan p^å 59te423. 7. iå dødenJ vinger. g. t kamp med døden på 88o nord. 9. Høkover høk. 10. Ett fly lavnet. 11. IJrøyl spill. _L'-. Operasjon <Tiger>.
13. Nattens bytte. iA. Hopp eltei døl 15. Det store oppdr-a-g*t.
16. I jungelens klør. t7. J"tnyveren som ble redd. 18. Mot ukjeltmåI. ig. iydmurens beseirer. 20. Først over NordsjØen. 21. Døds-
flyet. 22. Rekordene faller. 23. Våghalsen'
Hvis din bladforhandler ikke har de nummerne du ønsker så skriv tiloss og send pengene i postanvisning. Adressen er: IUFTENS HELTER'
Bladkompaniet A/S, Storgt. 31, Oslo.
HAR DU LESTde tidligere nummerne av LUFTENS HELTER? Vi kan ennå skaffe:
22
LUFTPOSHvem flyvertinnen
gifter seg med10 av 43 hollandske flyvertinner
f orelsket seg i en passasjer.
Det er en vanlig oppfatning at defleste flyvertinner, som jo er utvalgteikke minst for sitt utseende, !ør ellersenere f aller for fristelsen og gifterseg med en eller annen passasjer sonrde tilf eldigvis møter i luf ten.
En hollandsk statistikk viser imid-lertid at dette ikke er tilfelle. I 1956var det 43 flyvertinner i det holland-ske flyselskapet KLM som giftet s'eg,
men bare i 10 tilfeller med en passa-sjer. (Tit gjengjeld ble de ti spredtover hele kloden fra Indien til Net'York.) 15 qiftet seg med KlM-perso.nale, syv av dem valgte en flyver,fire en flymekaniker, en med en stuertog en med en t elegraf ist.
KLM hadde i 1956 ialt 223 flyvertin-ner, så det er stadig noe å gå påvingene f or.
o
Fransk igjenDen 30. januar nådde Marcel Dass-
hører som kjent Fairey Delta II, som
lorøvrig Mirage ligner sterkt på, og
Iyder på lB22 km/t.
o
Tiger for NATO?If ølge <Aviation Week> overveier
man å sette opp NATO landenes fly-våpen med den amerikanske marine-jageren Grumman FIIF-IF Tiger.
Det sies at Tiger allerede har fløyethurtigere enn 1963 kilometer i timenog at flyet har nådd høyere enn 22500
meter.
Svar på 50 kronerssPørsmål (m)Flyet var: (PARIS)), eller nær-mere bestemt Morane SaulnierM.S. 760 <Paris>. (Se lorøvrigMånedens Fly i lorrige nummer
nr. 23.1
Ef ter trekning ble vinner:
Terje Lind,Seljestad,Harstad.
aults deltavingete jetjager
en fart av Mach I.5 (1839
timen) i vannrett flukt.Den offisielle hastighetsrehorden til-
Mirage IIIkilometer i
MF
6
Hvordan vinne
med 265 km/t ietstrømmeri stratosfæren.
Som kjent er det vinder eller jet-strømmer i den nedre delen av strato-sfæren i l2-L3 000 meters høyde sorn
gir fri skyss fra vest til øst for allefly som kan finne dem og holde seg
i dem.Disse strømmene er imidlertid ikke
lette å finne.Nylig fløy en B-47 bombefly med
jetstrømmen tvers over det amerikan-ske kontinent fra vest til øst, en strek-ning på 4 350 kilometer, på 3 timerog 47 minutter. Med andre ord meden g jennomsnittsf art (i f orhold tilbakken) av 1150 kilometer i timenhvilket er en ny oifisiell rekord.
Dette resultatet skyldes i første rek'ke et nytt navigasjons aPParat somhar betegnelsen AN/APN-66. Det varnemlig dette som giorde det rnulig å
finne jetstrømmen, holde seg i den og
å utnytte dens 265 km/t.AN/APN-66 er et komplisert og fint-
måIende apparat som registrerer flyetsfart ved hjelp av radar impulser frabakken. Det måler også eventuell side-drift, f orårsaket av tverrgående vin-der og registrerer kurs under heleflukten. Alle opplysninger blir automatisk <fordøyet> av en <mekaniskhjerne> som s'å stadig holder flyverenajour med hvor han befinner seg. ltillegg hjelper apparatet ham til å
finne den vinden som hurtigst vil f.øteflyet med se
Group Captain
D.S.O. & 2 Bars, D.F.C. & Bar.
J. E. Johnson søkte først om opp-tagelse i flyvåpnet i 1938 _- forgjeves.Han var da 22 år gammel, ferdig ttt-dannet ingeniør, og en ivrig f lyver isin fritid. Så kom Munchen og krigs-faren ble overhengende. Johnsen søk-te Royal Air Force på nytt -- og ogsiidenne gang fikk han avslag.
Men Johnson var ikke den som villetilbringe en eventuell krig med å byg-ge beskyttelsesrum og med å etterse
sanitæranlegg f or det militære. Hanville slåss om det ble nøclvendig. Der-med meldte han seg s'om f rivillig ihæren.
Slik begynte Johnsons militære kar-riere. Kort tid etter ble han allikevelopptatt i f lyvåpnet og innen krigenvar slutt hadde han skutt ned 38
fiendtlige fly og var topp-scorer blantde alliertes j agerflyvere"
<Lærlingetiden>, tilbragte Johnsonunder den velk jente Douglas Bader.Senere fikk han sin egen skvadron ogledet den under de bitre luftkampeneover Dieppe. Tilslutt fikk han sinegen ving
- en kanadisk Spitfire-ving
og med den var han den førstetil å lande på fransk jord under inva-sjonen i Normandie. Denne vingenledet han seierrikt helt frem til Rhinenog krigens slutt.
Bortsett fra en seks måneders hvile-periode fløy Johnson kontinuerlig somjagerflyver f ra Battle of Britain i 1940
helt frem til V.E. dagen. For sin inn-sats ble hatr dekorert rned D.S.O. (3
cJanger), D.F.C. (2 ganqer), clet ameri-kanske D.F.C., Legion of Merit, AirMeclal, den belgiske Æ.reslegionen og
det f ranske Krigskorset.Etter krigen tjenestegjorde Johnson
med det Arnerikanske Flyvåpen i Ko-rea, og senere kommanderte han en
Sabre-jet vinct i Tyskland. Nå er hanvisedirektør f or taktiske operas j oneri det engelske Luf tf artsministerium.
oJohnson irar skrevet en bok om sin'.t
opplevelser. Den heter <Wing Leader>og er nettopp utkommet i England.
(lohnnie>> fohnson
MANEDENS
26
ENGLANDSV.BOMBERE
På disse tre typene er detEngland idag baserer sin an-grepsstyrke i luften: VickersValiant, Avro Vulcan, Hand-ley Page Victor.Valiant B. 1.Valiant har vært i tjenestesiden våren 1956 og de treversjonene av llyet benYtteshenholdsivs som alminneligbombefly, foto- og rekogno-seringsfly, og tankfly. Mann-skapet består av 5 mann ogflyet kan efterfylle brenn-stofl i luften. Farten er Mach0,9 og rekkevidden over 8000km. Spenn: 34,8 meter. Leng-de: 32,9 meter. Valiant har4 Rolls Royce Avon iet-motorer.Vulcan B. 1.Vulcan er det f ørste fire-motors. delta-vingete, iet-bombefly og er nå i tjeneste.Det har 4 Bristol OlymPusietmotorer og er meget man-øvrerbart. Luttbremser i vin-gene og bremse-fatlskierm ihalen bidrar til at Vulcankan benytte vanlige landings-plasser. Flyet anvender etnytt radar bombe-sikte. Far-ten er Mach 0,9-0,95. Vekt:68 tonn. Spenn:30,1 meter.Lengde: 29,5 meter.Victor B. 1.Den første produksionsmo-dellen av Victor er levertR.A.F. Den har 4 ArmstrongSiddeley Sapphire jetmoto-rer, et nytt radar bombe-sik-te i snute og hale, stor inn-vendig lasteevne, (ev. ogsåvingebeholdere), sigdformetevinger, vepsetalje og lutt-bremser i høyderorsf latene.Fart: nær Mach 1. Rekke-vidde 5000 km. Vekt: 83 tonn.Spenn:33,5 meter. Lengde:31,4 meter.
Vickers Valiant B 1.
Avro Vulcan B. l.
Handley Page Victor B. 1.
rPå grunn av plassmangel kan videssverre ikke her behandle spørs-mål som nylig er besvart I dennespalte eller annet sted i bladet.Innsendte spørsmål blir besvart itur og orden dessverre kan vlikke svare leserne direkte pr. brevunntatt i særlige tilfeller.
DE SPØRIU SVARER
3
Det sto i <Luftens Helter>, nr. 10,<De spØr vi svarer)-spalten atdere ikke visste hvem som varførstemann gjennom muren her iNorge, men da løytnant AmundKlepp fra Sola, styrtet 29 000 fotbevisstløs, sto det i alle aviser athan var den første norskå, passerdet? Det var riktignok med et F-84,ikke F-BO i juli 55. Og så stårdet at i neste nummer kommer<Først gjennom lydmur€r)), og atdet var prøveflyveren CharlesYeager med et Bell X-1. Hvorforer det så skrevet en stor bok omNeviIIe Duke som heter <Førstgjennom lydmuren>? Ble CharlesYeager drept?
1. Når fikk Norge sine første Super Sabre F-86?
2. Kan en bli flyvertinne utenartium hvis en har realskole,kan perfekt engelsk, tysk, fransk,spansk og italiensk?
3. Hva er den høyeste farten etmenneske kan tåle?
<Jet -
jente>.
SVAR: F-84 kan ikke gå gien-nom muren selv under stup. SåAmund Klepp kan det ikke ha vært.Den norske titlen på Neville Dukesbok: <Først giennom lydms1g11>, €r
2.
misvisende. Charles Yeager var denfør.ste. Han lever i beste velgående.
1. Flyvåpnet fikk Sabre F-86 K våren 1956. F-86 K er ikke SuperSabre, men allværstypen medradar.Aldersgrensen nedad f or flY-vertinner er 22 år. Å kunnesprog pluss barnepleie, hushold'ningsskole er betingelser. SProgsom bør beherskes er engelsk,tysk og f ransk.Det er teoretisk ingen begrens-ning for den fart et menneskekan tåle. Faremomentet kommerinn når det blir avvikelser fraden kurs en har. Her kommerfart og kursendring inn, en fårG påvirkning. 1 G : det angiel-dende menneskets vekt. 12 - 13G kan tåles over ytterst kort tid.
Hvilke fly sor ter er plasert påØrland flystasjou?Kan en bli flyver når en erhodeveik?
Flyinteressert.
1. Normalt er det plasert F-84Thunderiet på Ørland, forutentransporttlyet <Otter> og heli-kopter Bell-47.
2. Legen vil avgiøre om <hode-veik> er et hinder for å blif lyver.
I. Hvilke karakterer rnå man hafor å komme inn på Fllrgeskolensom pilot?
2. Er det noe fag i realskolen sonrFlygeskolen ikke regner med?
3. Er det noen steder i nærhetenav Bergen hvor man driver sko-leflyving med seilfly eller an-dre tly?
T. S.
SVAR:l. Hovedkarakter er ikke avgiø-
rende.
1.
2.
28
2.
.3.
Fag som historie, geografi, na-turfag har ingen avgjørende be-tydning. Det som teller er ma-tematikk, norsk og fysikk.Du får henvende deg til Ber-gens Aeroklubb.
Hvor mange stridsfly har Norge,og hvor mange mann er det norskeFlyvåpen på?
Ivrig leser r Sogn.
SVAR: Flyvåpnets størrelse blirikke oppgitt hverken når det giel-der antall fly eller personell.
Et omtrentlig antall er' 160 ia-gerfly.
Hvor ligger flystasj onene: Bar-dufoss, Rygge og Ørlandet?Hvilken er den største?BIir alle brukt av Flyvåpnetsjetfly?
<Super Sabre>.
SVAR:1. Bardufoss flystasjon ligger ved
Andselv, Bardu i Troms. RYggehovedflystasjon ligger i Ryggeutenfor Moss i Østfold fYlke.Ørland flystasion ligger på Ør'landet ute i Trondheimsfiorden.
2. Rygge hovedflystasfon.3. Ja.
Hvilke skvadroner tilhører denye RF-84 F og F-86 K til FtYvåP-net. På forhånd takk.
Hilsen E. S.
SVAR: RF-84 F benYttes av foto-skvadtonen 717. Vi har to skva-droner 337 og 339 som har F 86 K.
L. Kva heitte det flYet som denamerikanske antarktis'eksPedi-sjonen brukte iår?
2. Kjem Skytark 600 til å settasti produks j on?
3. Kva heiter motorane til detfranske jetflyet Mystere?
o. Fana.
SVAR:1. Amerikanerne har anvendt Doug-
las C-124 til å frakte forsYningerog utstyr til den basen de haropprettet i Antarktis i forbindel-se med det Geofysiske år sominnledes 1. iuli iår. Forøvrig fløyadmiral Dufek og mannskap den31. oktober ilior fra basen meden Navy R4D (DC-3 Dakota) inntil selve Polen og landet der.Dulek var derved førstemann PåPolen siden Scott i 1912. (Amund-sen var der allerlørst i 1911.)Vi nevner at Dufek slaPP fradenne turen takket være II Jato(Jet Assisted Take Off) flasker,f or da flyet skulle starte igienvar det f rosset f ast i de -i 58kuldegradene.
2. Convairs jetpassasierfly Skylark600 ble først omdøPt til GoldenArrow elter at Howard Hugheslor T.\M.A. (Trans World Ait-ways) bestilte 30 tly av dennetypen. Nå heter den Convair 880.Prototypen kommer på vingenei 1959 og levering skier i 1960.
3. For Super Mystere se MånedensFly side 2. For andre utgaverav Mystere se L.ff. nr. 10 (Listenover jetfly).
1.
2.3.
29
it
'*w ')r\'\,\ ( /\' &r,
mnmAY BIIL WTIARTO]U
ffi:
skingeværet hans, som var montertover cockpiten, plutselig 1åste seg.Han løftet begge armene for å løsneden sylinderformete boksen medammunisjon, og holdt spaken fastmellom knærne.
Da den tyske jageren kom feiendemot ham og sendte en skur av ma-skingeværkuler inn over flyet, slap-pet oberst Strange uvilkårlig av iknærne og dukket. Spaken f6r for-
Han hang i to fingre efter et fly som styrtet på hodetmot jorden E og levet til å kunne fortelle om detlDenne historien er ganske utrolig - men den er sann.
D.t hele skjedde med lynets hastig-Lr het. Det ene øyeblikket fløy Mar-tinsyde Scout-flyet i ZOO0 meters høy-de i kamp med en tysk jager, baresekunder etter styrtet maskinen opp-ned mot jorden, mens oberst LouisStrange klanret seg fast til livet medto fingre.
Oberst Strange, en av Royal AirForce's beste jagerflyvere, fløy i sirk-ler rundt den tyske maskinen da ma-
30
over, og flyet gikk rundt og over påryggen.
Ammunisjonsboksen var nestenløs etterat han hadde strevd medden, og det ville bare tatt ham et øye-blikk til å få løsnet den helt. Da flyetfalt over på ryggen, falt obersten utav cockpiten og ut i det store tom-rommet under. Men peke- og lang-fingeren på den høyre hånden hansholdt i den centimeterbrede kantenpå den ,halvløsnete boksen, og någrep han hårdt til.
Høyt over de franske markenerev og slet den iskalde, skriken-de sidevinden i kroppen hans ogrcv flystøvlene av benene på ham.Flyjakken hans ble revet åpen forarrog blåste straks opp rundt hodet ogansiktet hans og truet med å kveleham der han hang fast ved livetmed to fingre.
I det øyeblikket trodde jeg ikkeat livet mitt var verd en sur sild,fortalte oberst Strange senere. - Jdgvisste at jeg ikke hadde en sjansemot en million til å klare meg. Jegveide den gang 89 kilo - tenk på åholde den vekten med to fingre, i etfly som suser opp-ned mot jorden,mens en tysk jagerflyver hele tidenfyrer løs på den fortapte flyveren ogmaskinen hans !
Det kjentes som om den høyre ar-men skulle bli revet løs fra skulderen, og fingrene kunne brekke nårsom helst. Oberst Strange så nedpå markene og de små bakketoppenesom rullet sinnssykt under ham. Eteller annet sted der nede var hatrblitt oppdaget av et fiendtlig luftvern-batteri, som begynte å brenne løs forå gjøre fullstendig slutt på engelsk-mannen.
Jeg tittet opp og så at spakenvar presset hårdt mot instrumentbor-det, skrev oberst Strange i sin offi-sielle rapport senere. - Jeg bestemtemeg for å satse livet på ett kort ogta en sjanse. Jeg hadde faktisk altå vinne og intet å tape, for jeg vat'klar over at j.g hadde ca. tyve se-kunder igjen å leve.
Han begynte sakte men sikkert åheise seg selv oppover. Med denovermenneskelige styrke et desperatmenneske kan få, grep de sterkefingrene til den unge flyveren endahårdere om kanten på den halvløseammunisjonsboksen.
Jeg kjente at boksen røfie påSeg, og jeg visste at sjansene val'hundre mot en for at den ville fallehelt ut når jeg tok i for å løfte megselv opp, sa oberst Strange. Medden venstre hånden begynte jeg åfamle etter en av vingestøttene. Navar det virkelig et spill om liv ogdød.
Nettopp som han fikk hugget takrundt støtten, løsnet ammunisjons-boksen og forsvant ut i luften.
Selv om oberst Strange fremdele,;hadde døden ved sin side, hadde hanlikevel oppnådd en galgenfrist.
Han fikk opp den høyre armenogså og fikk tak i støtten med beggehender, nettopp som flyet krengetover og truet med å vriste taket fraham.
Hadde jeg hatt fallskjerm villejeg ikke betenkt meg et øyeblikk påå hoppe, men jeg var 900 meter overbakken uten skjerm, og f6r rett inni døden med en fart ay to hundrekilometer i timent
Jeg hadde bare en eneste litensjanse til å klare meg. Hvis jeg på
31
DEl{ TLYTE}IDE
øEl{
Raca og Floraer på vei hiemfra forsknings-
, sentret i Colo-rado med dennye oppfinnel-
sen <Galeor>. Oberst Joto Påden flytende øen <<Strålen>har lått beskied om dette fra<Den blå dragen> og senderopp 2 nattiagere for å av-skjæreRaca.....
.,, PLANER UT OVER, BYTTETT....
\ ,(('/
FRA.,STRELFNU... BFR O5S
KVVr nHoRlPEq PAcAVE EP, HELT UKJENTE
vt ADLYDER DEM tnnq MFN6IR BESKJED AT VI ER. UTE
I SPESIALOPPDRAG.
34Otto Stenersens boktrykkerl. Oslo
., . MENS pUoTE N_ ?Å TRERFLYEi
BER,' øVA'OM NVE I NNSTTUXbEå'
æ\._rr -J.\\',
m
Ld?rNAlT GbMUHER. "A4-AT
FLVKTER./
M rBnFF DE v,NGEN/
fortsettes t nezLe nL'rnmer
FG
Da fir du et krevende,
men interessant og godt
betalt yrke.4"1--\,
ftfrHffi
