Lokalavis B for Bergen

Bfor Bergen

Kommentar: Veien etter vidregåendeMENINGER, SIDE 9

Mandag 15. juni 2015 Uke 25 Nr. 1 1. årgang

Sommerlek på Fløyen

#FløyenKids Camp er et helt nytt tilbud for barn i sommerferien. NYHETER, SIDE 2

Jakten på studentbolig

Hop Ungdomsskole ønsker ressurser mot å forebygge anoreksi blant unge. NYHET, SIDE 3

TEATERDRØMMENTEATER REDDET JAN HOLDEN FRA Å VÆRE EN SKIKKELIG FÆL UNG-SOM. I DAG ER HAN SKUESPILLER OG DRIVER TEATERVERKSTED.KULTUR, SIDE 7

PLASTISK KIRURGI

I dag han-dler alt om

fitness og per-feksjon av kropp og utseende, jeg tror det er derfor mange tar platisk kirurgi. - Marthe Reine (20) NYHET, SIDE 20

»

SiB tilbyr hybler for studenter, men alle kan ikke få plass. NYHETER, SIDE 2

Ressurser mot anoreksi

INGEN MAL PÅ SØKNAD TIL WESTERDAL

2 Nyheter Bfor Bergen

Mandag 15. juni 2015

Første år med sommerlek på Fløyen

Sommeren er like rundt hjørne og denne gangen arrangerer Fløyen #Fløyenkids Camp. Det er et tilbud som varer fra 24. juni-17. august, for barn i alderen 8-12 år. Barna møter opp klokken 08:00 ved nedre stas-jon ved Fløibanen og hentes 15:30 på samme plass. Sommertilbudet er svært praktisk for småbarnsfamilier som er i arbeid deler av sommerfe-rien.

– Vi arrangerer #Fløienkids Camp på grunn av behovet for en alternativ SFO for barn i denne al-deren, sier leder i aktivitetsavdelin-gen Guro Øvsthus.

Stort spenn av aktiviteter I løpet av sommerukene er det et vidt spekter av ulike aktiviteter bar-na kan å delta på. Prisen varierer

fra 1400-2850 per uke, ut fra ak-tivitetene som tilbys de forskjellige ukene.

Uke 26 er det aktivitetsdag, kan-opadling og klatring etterfulgt av en tre retters lunsj som barna tilbereder sammen. Uke 27 og 33 er det to ek-stra dager med aktiviteter, som in-nebærer blant annet tur til Stoltzen, verksted og overnatting på Fløyen.

–I alle skolens ferier har vi tilbud til barn og barnefamilier. Noe gratis og åpent for alle, mens noe er betal-ingsaktiviteter, gjerne innendørs i restauranten, sier Øvsthus.

Hele sommerferienNoen av tilbudene er gratis gjennom hele sommerferien. Det er blant an-net kanopadling på Skomakerdiket hver lørdag til søndag fra 27. Juni til 13. august. De stiller med flere kanoer, flytevester og livreddere som styrer kanopadlingen. Alle in-struktørene på Fløyen har pedago-gisk bakgrunn og erfaring med barn og friluftsliv. De samarbeider også med Hordaland Idrettskrets og Bar-nas Turlag.

Fokuset er å være aktiv. Så hele sommerferien er det laget nye naturstier på Fløyen. Det er to sti-er, en lang rute på sti og en kortere langs en turvei. Får å delta på turen får man kart og oppgaveark utdelt i billettluken eller kiosken på Fløyen.

Tilbud i alle ferierFløyen har i både vinterferier og

høstferier stilt opp med aktiviteter for barn. Tidligere har det blant annet blitt arrangert trylleshow, animasjonsverksted, juleverksted, eventyrstund, konserter, minisirk-us-workshop, utemiddag, nissefest og ansiktsmaling.

– Det er første gang vi arrangerer i sommerferien og vi håper på å få påmeldt nok barn slik at vi gjennom-fører som planlagt, sier Øvsthus.

Fysisk aktivitetFlere barn og unge bruker store del-er av hverdagen foran pc-en eller TV-en. Helsedirektoratets anbefal-ing er at barn bør være i 60 minut-ters fysisk aktivitet i løpet av dagen. #Fløyenkids Camp har som mål at barna skal være mest mulig ute i ak-tivitet og bli kjent med andre barn.

— Vi ønsker å fremme fysisk aktivitet og uteglede gjennom vår satsning på friluftsliv for barn og barnefamilier gjennom hele året, sier aktivitetsleder Øvsthus.

Fløyen tilbyr ikke kun arrange-menter for barn, men for vok-sne også. Fløyen Aktiv satser på utendørs gruppetrening med trenere og instruktører. Denne våren åpnet de for styrke og balansetrening, ba-sisballtrening og yoga.

Aktivitetsløype: #Fløyenkids Camp ønsker at sommerferien til barna skal være fylt med aktivitet i naturen.

Aktivitetsløype: #Fløyenkids Camp ønsker at sommer-ferien til barna skal være fylt med aktivitet i naturen.

Begge foto: Vibeke Sørensen

#Fløyenkids Camp er et helt nytt sommertil-bud på Fløyen. Her får sjansen til å leke, lære og være i aktivitet i som-merferien.

FLØYENVibeke Sø[email protected]

Bfor Bergen

3NyheterBfor Bergen


Helen Riise er helsesøster på Hop videregående skole. Kontoret hennes er innbydende og stort, her kommer det inn ungdom i alderen 13-16 år for rådgiving.

Riise sier at det er mange elever på Hop ungdomsskole som sliter med undervekt og anoreksi, men ressursene strekker ikke til.

– Jeg mener at Bergen kommune bør investere mer tid og penger i ressurser til skolene så vi kan gi bedre hjelp til elevene.

Et av tilbudene er frisklivsen-tralen i Bergen, det er et senter i regi av Bergen kommune som blant annet hjelper personer med å endre helseatferd.

– Frisklivssentralen burde job-bet med ungdom, vi som jobber på skolen står litt alene med ansvar for elevene, sier Riise. Vi tar kontakt med familien hvis vi tror noen av elevene har spiseforstyrrelser som anoreksi. De kan dermed bli hen-vendt til fastlegen eller BUP, sier Riise.

Elevene blir veid Det står en vekt ved inngangen av helsesøster Riise sitt kontoret, i tillegg ligger det brosjyrer fremme til elevene. Kropp & grenser er en av brosjyrene, den tilhører nettros.no hvor det står om egne grenser, selvrespekt og spiseforstyrrelser.

– Det foregår en helseun-dersøkelse for elevene hvert år, hvor de blant annet blir veid og fulgt opp hvis vi tror det kan være tegn på an-oreksi, sier Riise. Det var et tilfelle hvor en av jentene hadde tatt steiner i lommene under veiingen, hun var svært undervektig, sier Riise.

Bør satse på forebygging – Jeg har opplevd en økning på fok-us av kropp her på skolen. Mange elever, spesielt jenter sier de er mis-fornøyd med kroppen sin og sliter med dårlig selvfølelse, sier Riise. En av elevene på skolen har fortalt meg at hun spiser mango og melon istedenfor sjokolade og chips i hel-gen, i tillegg til å trene hver dag, forteller Riise.

Finn Skårderud er forsker ved Regionsenteret for barne- og ung-domspsykiatri. Han uttaler til sinnet-shelse.no at spiseforstyrrelser ofte handler om dårlig selvfølelse. Alle tiltak som går på å bedre selvtillit-en til barn og ungdom, kunne virke forebyggende.

–Det er viktig at foreldrene hele tiden forteller at de er glade i barna og at de virkelig setter pris på dem, sier Finn Skårderud til sinnetshelse.no.

Helsesøster Riise sier forebyg-

ging av undervekt bør starte helt fra begynnelsen av oppveksten, fra barneskolestadiet. –Foreldre må styrke barna og gi dem trygghet. Her på skolen har vi et fag som omhandler kropp og trening, skolen bør også ta opp te-maet psykisk helse for å forebygge anoreksi, sier Riise.

Skremmende utviklingRådgiving for spiseforstyrrelser (ROS) er et tilbud for unge i Bergen. Her kan ungdom få hjelp og rådg-

iving med spiseforstyrrelser som anoreksi.

– Vi ser at de som kommer til veiledning blir stadig yngre, sier generalsekretær i Rådgiving om spiseforstyrrelser (ROS) Irene Kingswick til NKR.no

Emilie Nagy avsluttet ungdomss-koleårene for fire år siden, hun syn-tes utviklingen av undervekt og an-oreksi er skremmende.

– De jeg snakker med som går på ungdomsskolen sier de tenker mye på kropp og hva de spiser, sier Nagy.

Emilie Nagy kjenner seg ikke igjen i det hun hører om kropps-presset på ungdomsskoler, og mener at Bergen kommune kan satse mer på de som sliter med undervekt og anoreksi.

– Utviklingen av kroppspress har skjedd veldig fort for ungdomss-koleelever. Det er mye mer fokus på det enn for bare noen år siden. Da må kommunen satse mer på res-surser til ungdomsskolene som kan hjelpe de som utvikler anoreksi, sier Nagy.

Hop Ungdomsskole ønsker mer ressurs-er av kommunen, for å hjelpe og forebygge spiseforstyrrelser som anoreksi.

Ønsker ressurser til anoreksi ANOREKSIVibeke Sø[email protected]

Bfor Bergen

Helsesøster: På helsesøsterkontoret kan elever føle seg komfertable til å snakke om problemene sine. Foto: Vibeke Sørensen

Studentsamskipnaden SiB Grøn-nviksøren er et boligkompleks for studenter. Bygget ligger sentralt for studentene, med en gangavstand til UiB, HiB og Haukeland. SiB har totalt 3595 boliger, tilsvarende 4396 hybelenheter.

– Per 1. juni var det registrert 4345 som søkte om bolig fra august i år. Dette inkluderer 1216 internas-jonale søkere som har boliggaranti, sier Salgs- og markedssjef Bente Holmevik.

Holmvik sier at når tildeling av alle de ledige boligene fra august er

foretatt er det ca 2858 som fortsatt står på søkerlistene.

– Dette tallet endrer seg fra dag til dag, sier Salgs- og markedssjef Bente Holmevik.

Studenter uten boligStig Høisæter, leder for Leieboer-foreningen Bergen skriver i BT at det behøves vesentlige flere student-boliger.

– Det bør forbeholdes Stu-dentsamskipnaden i Bergen, da det betyr rimeligere leie og bedre kår for studentene, sier Stig Høisæther

i BT. Sommeren 2013 sto 14.000 stu-

denter i Norge uten hybel hvor 2673 var i Bergen til tross for at det var rundt 700 nye hybler på Grønne-viksøren.

– De som bor på madrass blir ofte prioritert. Det viser seg ofte i slutten av september og begynnelsen av ok-tober at det skjer så mye bevegelse at man ender opp med å få student-bolig hos oss hele studietiden, sier administrerende direktør Per Kris-tian Knutsen hos Studentsamskipn-aden i Bergen til fanaposten.no

SiB tilbyr et godt bomiljø til rimelige priser. Det er en bolig for alle, alt fra enslige, par til barne-familier. Alle som studerer ved en utdanningsinstitusjon tilknyttet SiB kan søke om studentbolig. Det er likevel ikke plass til en hver søker.

– Vi synes selvsagt det er trist at vi dessverre ikke kan hjelpe alle som ønsker studentbolig, men vi har planer om videre utbygging av SiB, sier Holmevik.

– Glad jeg fikk hybelStudentene Maren Bytningsvik og Vilde Holmseth har bodd på SiB på Grønneviksøren i et år og stortrives.

– Det var veldig nervepirrende før jeg fikk vite om jeg fikk bolig, følte det var opp til tilfeldighetene, sier Bytningsvik.

Begge studentene følte seg hel-dige da de fikk hybel på SiB. De kjente flere som hadde søkt som

ikke fikk hybelplass. – Det er selvsagt veldig kjipt

for de som ikke fikk plass, SiB er et veldig godt tilbud for studenter, spesielt økonomisk sett, sier Holm-seth.

God trivselGrønneviksøren har flere tilbud for studentene, slik som boder til op-pbevaring, sykkelparkering, felles-rom, fellesterasser og vaskeri. Stu-dentene har selv ansvar for renhold i leiligheten og i fellesarealet.

—Jeg trives veldig godt på Grøn-neviksøren. Det er veldig nytt, enkelt og hvitt som gjør at det ser veldig bra ut, sier beboende Maren Bytingsvik.

Vilde Holmseth er også veldig

fornøyd med tilbudene til Grønn-viksøren.

– De har lagt til rette for tilbud studentene kan ha behov for. Det er også et stort pluss at det ligger så nærme UiB hvor jeg studerer, sier Holmseth.

Boligjakten er i gangHvert år strømmer de studenter til Bergen i håp om å skaffe seg en hybel før studiestart. SiB er et populært tilbud blant studentene, med langt flere søkere enn hybler.

BOLIGVibeke Sø[email protected]

Bfor Bergen

Grønneviksøren: Holmseth har utsikt til bakgården på SiB-hyblene på Grønne-viksøren Foto: Vibeke Sørensen

Det var veld-ig nervepr-

rende før jeg fikk vite at jeg fikk bolig!

»

-Vilde Holmseth

Veien til drømmeskolenFam Viggen (20) tar oss med på sin søknadspro-sess, fra opptaksprøven ble publisert til interv-jurunden på skolen. Hun håper å kapre en studie-plass på Westerdal Høys-kole.

Vibeke Sø[email protected]

Bfor Bergen

Fam Viggen er født i Oslo men bor i Bergen. Hun er en av rundt 2800 søkere til skolen høsten 2015. Hun har søkt på studiet grafisk design. Studiet er veldig populært, og det er kun 60 av søkerne som kommer videre til intervjurunde.

– Jeg ønsket å gå på en skole som er mer anerkjent og som kan gi meg større utfordringer og mer teoretisk kunnskap, forklarer hun.

Hun legger til at hun kjenner flere som går der og sier mye bra om sko-len, miljøet og lærerne.

– Det syns jeg er viktig for å ha

en bra studietid, sier Viggen.

Opptaksprøven; Viggen startet med søknaden sin noen dager etter at den kom ut den 1. Februar. Hun leverte to dager før fristen som var den 15. April.

– Jeg vil si jeg brukte gjennom-snittlig fire timer hver dag. Noen dager tok jeg meg helt fri, mens an-dre dager satt jeg hele tiden og ar-beidet, sier Viggen mens hun titter opp på tegningene som henger over skrivepulten.

Til opptaksprøven på grafisk de-

sign måtte hun utføre fire oppgaver på en grafisk måte. Det ville si pro-grammer på PC, illustrasjoner, foto osv. En av oppgavene og en av de største var å fortelle en virkelig god løgn. Viggen tok utgangspunkt i den nordkoreanske politiske og militære lederen Kim Jong-un.

– Jeg illustrerte Kim Jong-un med ulike antrekk, men med samme ansiktsuttrykk. Deretter brukte jeg Photoshop til å redigere han inn i ulike situasjoner, blant annet som første mann på månen og verdens-mester i sjakk.

Nederst på bildet har hun plas-sert en heiagjeng med Nord-Koreas flagg på ermene, som representerer folket i landet.

– Tanken bak min ”virkelige gode løgn” er å vise både hvor dårlig og god løgner han er. Situasjonene jeg har laget er tydelig illustrert og re-digert og det er lett å se at de ikke er sanne, men samtidig tror en hel nasjon på hans løgner, forteller Vig-gen entusiastisk mens hun viser op-pgaven på PC-en.

Bak skrivepulten: Sittende på kontorstolen har Viggen tilbrakt mye tid da hun arbeidet med opptaksprøven.

4 Kultur Bfor Bergen


Alle foto: Vibeke Sørensen

SKOLE

➤ Westerdal School of Arts, Communications and Technology er for de som vil jobbe innen kunst, kommu-nikasjon og teknologi.

➤ Høyskolen ønsker en kort avstand mellom teori og praksis.

➤ Tilbyr årsstudium, bache-lorstudier og masterstudier.

➤ Har studier som art direction, grafisk design, karakterde-sign, retail design og tekst og skribent.

➤ 1600 studenter på skolen.

➤ Holder til i Oslo sentrum.

Putti WesterdalDen andre tidskrevende oppgaven var å lage en utstilling om skaperen av Westerdal, kalt Putti Westerdal. Her skulle søkerne gjøre research på Putti, og skape skiltning og grafisk materiale som er passende til en per-manent utstilling på plassen foran mathallen i Oslo.

– Jeg gjorde veldig mye reserach men fant nesten ingenting om Putti, verken på internett eller i bøker.

Viggen brukte det lille hun fant som inspirasjon. Det var et bilde Putti hadde tegnet med mange prik-ker og årstallet skolen ble grunnlagt. Prikker og farger fra 60-tallet ble ut-gangspunktet i oppgaven.

– Det var en vanskelig oppgave siden det var lite informasjon å byg-ge videre på, da må man være ek-stra kreativ, mener hun og legger til at det kan være slitsomt å konstant tenke på nye og kreative ideer.

Bak fire veggerViggen opplevde å kunne konsen-trere seg best hjemme i leiligheten i Bergen, aller helst på soverommet sitt.

– Det er lite med bråk her og ingen forstyrrer meg, det er lett å plutselig glippe ut av fokus når det foregår mye rundt en selv, sier hun.

Viggen bor i en kompakt leilighet i Sandviken. Rommet hennes er lite og hvitt, og hun fikk så vidt plass til en 80 cm seng. Over skrivepulten har hun hengt opp selvlagde teg-ninger og illustrasjoner for å holde inspirasjonen på topp.

– Det som ga meg mest inspiras-

jon var å søke rundt på nettstedet Pintrest og Behance, der finnes det verk til utrolig mange flinke grafisk designere, forteller Viggen mens hun viser nettsiden Pinterest på PCen.

Viggen legger til at hun fikk mye inspirasjon av kjæresten sin som var vært hjelpsom.

– Han er også interessert i graf-isk design og hjalp meg med ideutvikling, det er lett å plutselig stå helt fast, sier Viggen.

Endelige resultatetEtter å ha gjennomført opptak-sprøven bestående av fire oppgaver, ble alle filene overført til en minne-pinne som ble sendt til Westerdal. Hun hadde mange ideer som utfor-dret henne til å tenke på hva som kunne gi best endelig resultat.

– Den største utfordringen var å finne ut hva jeg skulle lage til de ulike oppgavene, det viktigste ble til slutt å levere det som ville gjøre min søknad original og skille meg ut, sier hun.

Videre til intervjuDet var torsdag 30. april. Viggen hadde fått beskjed av skolen at i lø-pet av denne uken skulle hun få vite om hun kom videre til intervju. Plut-selig i midten av middagslaging fikk Viggen en mail fra Westerdal.

– Jeg ble veldig nervøs og turte nesten ikke åpne mailen, men jeg kom videre til intervjuet og kjente meg overlykkelig, forteller hun og trekker på smilebåndet.

Hun møtte opp på Westerdal den 20. mai, klar for intervju. Viggen

opplevde intervjuet som en hyggelig og avslappende samtale mellom tre personer.

– Intervjuet varte ikke mer enn ti minutter, men jeg fikk sagt alt jeg ville og de fikk vite det de ønsket, sier hun.

Under intervjuet fikk hun blant annet spørsmål om hvem som var hennes favoritt innen grafisk design og hva hennes drømmejobb ville vært.

– Noen av spørsmålene tok meg litt på sengen, men alt i alt er jeg veldig fornøyd og jeg håper det holder til å gi meg en plass på drøm-meskolen min, sier hun.

Skisser: Oppgaven om en ”virkelig god løgn” krevde mange skisser av Kim Jong-un.

Endelig resultat: Slik ble resultatet av en ”virkelig god løgn”, laget i Photoshop.

Inspirasjonsvegg: Over skrivebordet henger tegninger som Viggen har tegnet på fritiden.

Plakater: Stueveggen er pyntet opp med plakater laget i programmet illustrator.

5KulturBfor Bergen


Fakta

Westerdal

7 Kultur Bfor Bergen


Bak kulissene med Jan Holden

Holden kommer gående ned trap-petrinnene som ender like ved Duk-kenikernes teaterverksted. Han har på seg en blårutete skjorte og jeans. Verkstedet ligger et steinkast unna Bergen sentrum. Det første man ser er dukker i forskjellige farger og fa-songer hengende i et stort firkantet

vindu. Vedsiden av vinduet er det en robust og blå dør som leder inn til en liten teaterverden.

Starten av nteressenJan Holden er født på Gjøvik, men delvis oppvokst i London. I barn-dommen sto han alltid å fortalte vit-ser til bestemoren sin.

– Hun lo, det fikk hjertet mitt til å smile, sier Holden.

Holden gikk på barneskole i Lon-don til han var tretten år gammel. Skolen hadde mye teateroppsetnin-ger.

– Jeg husker opp til flere av oppsetningene godt, spesielt en da jeg fikk hele gymsalen til å le med en parodi av en kjent tv-vert, fork-larer Holden.

Tilbake til hjembyenI 1978, tretten år gammel flyttet

Holden tilbake til hjemstedet med moren sin. Det var i femtenårsalder-en interessen for teater begynte å es-kalere seg. Han mistrivdes på skolen og fant elementer i teaterfaget som utfordret han på en annen måte enn teoretiske fag.

– Jeg skulket ofte unna skolen på videregående for å kunne jobbe med scenelys og lage scenografi, sier han.

Holden brukte det meste av fritiden sin med teater. Han tenker at ungdomstiden foruten teater ville vært nok så destruktiv.

– Teater var redningen min fra å være en skikkelig fæl ungdom, sier han og ler høyt. Jeg elsker å vise meg frem, legger han til og ler litt til.

Bransjen til Holden er i tillegg en livsstil. Han har bred erfaring på mange felt innenfor scenekunstens

univers og kulturlivet. – Jeg likte meg aldri på skoler,

jeg ville ha praktiske kunstneriske fysiske gjøremål og ikke bare teori. Jeg valgte å gå veien uten skolegang i senere tid, og gjennom samarbeid med dyktige scenekunstnere har jeg gått den beste skolen for min del, forklarer han.

Best med teaterbransjenHan stopper opp et øyeblikk og spør om vi ville ha noe å varmt å drikke på

– Kaffe eller te kanskje? Han reiser seg og går inn mot en

liten bakdel av verkstedet som fun-gerer som et kjøkken, før han kom-mer ut med både kaffe og tevann.

Holden syntes det beste ved tea-terbransjen er alle utfordringene og det å gi mennesker noe å reflektere over.

– Jeg liker å utfordre meg selv ved å finne nye løsninger, starte pro-sesser og gi mennesker en opplev-else, sier han engasjert mens han heller opp litt tevann.

Holden trives godt i teaterbrans-jen og sier at det alltid er nye gåter og løse som gjør at det aldri blir kjedelig. Holden trives med friheten tilværelse som frilansscenekunstner gir han og det han trenger for å leve et godt og lykkelig liv.

Hvis han skulle nevnt en bakside ved teaterbransjen?

– Alt jeg ikke får gjort, og at jeg ikke klarer touchmetoden på tastaturet, sier han og legger til at han skulle ønske politikerne kunne forstå at kultur er viktig for Norge.

Teater var redningen til Jan Holden i ung-domsårene. I dag job-ber han primært som skuespiller og er med på å drive Dukkenikkernes teaterverksted i Bergen.

TEATERVibeke Sø[email protected]

Kjøttetende plante: Holden illustrerer hvordan dukkens mekanismer fungerer. Alle foto: Vibeke Sørensen

for BergenB

8KulturBfor Bergen


Flyttet til BergenHolden flyttet til Bergen for å ut-vikle og utfordre sin livssituasjon. Her har karrieren innenfor teater-bransjen blitt en livsstil. Holden har blitt godt mottatt av Bergen kul-turliv og det har inspirert han med tanke på teater.

– Jeg er lidenskapelig opptatt av å fremme kultur som grunnlag for byen og landet og har funnet mange likesinnede i denne byen, sier han.

TeaterverkstedHolden er en av de som driver Duk-kenikkernes teaterverksted. Det henger masker og dukker side om side med utallige uttrykk og størrel-ser. Innover i lokalet er det er benker dekket av stoff og materialer i alle mulige farger og størrelser. Her la-ges det dukker, masker og duppedit-ter til forestillinger.

– Alt som behøves for å få til en teaterforestilling blir gjort her, sier han og legger til at for øyeblikket behøves det litt opprydding.

ForestillingerDukkenikernes teaterverksted har produsert en rekke med egne fores-tillinger, og samtidig hjulpet andre ved å låne bort utstyr, lage rekvisit-

ter, lage dukker og konsulenttjenest-er for andre. Det produseres egne teaterforestillingene som varierer i et vidt spekter av sjangere, men det blir flertall av forestillinger rettet mot barn.

– Det er der det går an å få en relativt stabil inntekt, ved å selge forestillinger til skoler og barnehag-er. Skoleforestillingene er jo alltid fulle, sier Holden.

Dukkenikkernes teaterverkst-ed holder en fast forestilling som har gått hver desember de siste 15 årene. I Dukkeverkstedet henger det dukker som har blitt brukt sid-en første gang juleforestillingen ble spilt. Det kommer rundt 2500 men-nesker i løpet av julemåneden for å se på forestilling om juleevangeliet.

Hvert år tenker Holden om de orker å spille juleforestillingen atter en gang. Femten år med samme for-estilling.

– Når vi kommer på scenen og ser alle de hundre menneskene som sitter der med stjerner i øyna og helt dratt inn i det universet som vi lager, da er det verdt det altså, sier Holden mens han tar en slurk av teen sin.

En vanlig dag på jobbenJan liker primært å kalle seg for en

skuespiller, da det er hovedvirksom-heten. Han er skuespiller både med og uten dukker. I teaterbransjen er få dager på jobben helt like.

– Det er mye idealistisk jobbing og det er ingen 9-4 jobb, teater er en felles lidenskap vi i bransjen har, men vi blir minstepensjonister hele gjengen, ler han.

Rent økonomisk er Holden held-ig stilt. Han er på sitt tredje år på en prøveordning i regi av staten som heter skuespiller og dansealliansen.

– Det gjør at i mellom oppdrag så får vi en dagsbetaling for at vi skal kunne utvikle oss og gå på kurs.

Høydepunkt i karrieren?– Vanskelig spørsmål. Men å få an-settelse i Skuespiller og dansealli-ansen har gitt meg en indre aksept for min valgte sti.

Fra august skal Holden spille i ”Ruffen og dragefjellet” på Nor-dland teater. Det gir han enda en mulighet til å spre glede og opplev-elser til andre mennesker.

– Jeg føler meg priviligert over å kunne få arbeide med det som gir livet en grunnlegende mening, sier Holden.

Gamledager: Holden forteller om når intresessn for teater startet

På arbeidsbenken: Her blir dukkene i dukkeverkstedet lages og fikses.

9 Kommentar Bfor Bergen


Vibeke Sø[email protected]

Bfor Bergen

Forventninger etter vide-regående: Verdensreising og studier etter skoleslutt er ikke uvanlig, men ingen fasit.

Tretten års skolegang er endelig over. Den løse snakken om den etterlengtete friheten har faktisk blitt realitet. Nå er man uavhengig og ubundet. Likevel er det bygd opp en forvent-ning til hva du skal gjøre og når.

RealitetsjekkHvis vi deler opp videregåendeelever inn i to kategorier; de som hadde mål om å komme

gjennom kjemiboka i løpet av det hellige frim-inuttet og de som hadde mål om å være først i kantinekøen. Uansett valgt tidsbruk sitter de fleste igjen med et avgjørende vitnemål. Noen går ut av videregående uten mål og mening, mens andre har lagt inn søknad på jussen.

Det underbygde pressetI teorien er det ingen fasit på hva man skal gjøre etter videregående. Dette er tiden hvor man skal føle seg fri til å gjøre akkurat det man ønsker. Likevel ligger det et underbygd press på ungdommer til å ta de riktige val-gene til rett tid. Like etter videregående velger mange å ta et friår, hvis de ikke hopper rett i studiene. Dette året skal man helst bruke på å spare opp penger til å reise verden rundt. Instagramfeeden vil boble over av bilder med en perfekt komposisjon, som skal ose at #li-feisgood. Det typiske bildet kan være en jen-tegjeng plassert på en kritthvit strand, leende inn i kamera fordi man syns den ananasdrink-en er så sykt morsom. Etter friåret bør man føle seg klar til å forlate redet og begynne på

studier. Vi er ambisiøse og målrettet som aldri før, og en tredjedel av unge mellom 19-24 år er i gang med studier.

Langsiktig planUnge planlegger livet sitt flere år i fremover i tid. Flere er i gang med å planlegge master-en før de har fullført første året på bachelor-en. Noen har allerede bestemt seg for å ta to bachelorgrader, helst rett etter hverandre. Må jo fortest mulig ut i det innholdsrike arbeid-slivet. Likevel finnes det grenser for at alt går etter planen du la ambisiøst nok 20 år gam-mel. Og det er helt greit. Det er også helt greit å ha en plan, men det er samtidig greit å ikke ha en plan. Vi lærer for hvert år som går, og man kan ikke planlegge hvordan man skal tenke flere år fremover. Vi vokser og utvikles i et hvert tempo, men hvis det er en ting ingen kan forutse så er det nemlig fremtiden.

Finnes ingen fasitFor all del, både verdensreising, en tidlig start på studier og fremtidsplaner er positivt, men

det er ikke nødvendigvis fasiteten. Jeg kan ikke telle hvor mange ganger jeg har hørt je-vnaldrende si ”Skal han virkelig ta to friår?” eller ”Skal han ikke begynne å studere enda?”. 20-årene er tiden man skal finne seg selv. Man skal ta seg tid til å feile og lære av det. Du trenger ikke hoppe inn i et studie kun fordi alle andre gjør det. Mastergraden behøver hel-ler ikke være i boks innen du runder 25 år. Så til deg som føler at du henger et år etter eller drukner i et hav av muligheter. Det er nå du har sjansen til å kjøre det løpet du vil. Ikke nødvendigvis det som er lagt opp til deg.

Ingen fasit på livet KOMMENTAR

ETTER VIDEREGÅENDE: Flere velger å reise til et solfylt land eller hoppe rett i studier.

Fri som fuglen: Etter siste året på vidregående er det mange som velger å reise verden rundt i varmere strøk. Foto: Vibeke Sørensen

Du trenger ikke hoppe inn i et

studie kun fordi alle andre gjør det.

»

Documents

Lokalavis B for Bergen