Lindrande behandling og omsorg ved livets slutt

Informasjon om kreftkoordinator

• Askvoll kreftkoordinator i 20 % stilling

• Helse Førde si internettside: http://www.helse-forde.no/no/FagOgSamarbeid/samhandling/kontaktpunkt_kommunane/Sider/Kreftkoordinatorar-i-kommunar.aspx

• Oversikt over kreftkoordinator i alle kommunar på Kreftforeningen si nettside

https://kreftforeningen.no

Formålet med funksjonen

• Kreftkoordinator sitt overordna funksjons- og ansvarsområde er å kartlegge, og syte for at kreftpasientar og deira pårørande får dei tenester og tilbod dei har behov for.

• Skal vere eit lågterskeltilbod for kreftpasientar/ pårørende, helsepersonell og andre.

• Vere eit bindeledd og formidle kontakt mellom ulike tenester

• Bidra til gode rutinar og system for kreftomsorg i kommunen.

• Bidra til å auke kompetansen innan kreftomsorg og lindrande behandling

Kreftkoordinering

Behov for koordinert kreftomsorg

.

Pasient/

pårørande

Sjukehus

Ergot.

Frivillige

Sjuke-

heim

Hjelpe-

middel

LMS

Psykiatri-

tenesta

Skule/

barnehage

Fast-

lege

Fysio-

terapeut

Tildelings

-kontoret

Rehab Pasient-

foreiningar

Arb.

gjevar

Heime-

teneste

NAV/Helfo

Kreft-

foreningen

Skule/

barnehage

Helsestasjon

Ressursspl.

Barnevern

Palliative-

tilbod

Fam. nettverk

Juridisk

bistand

Definisjon av palliasjon

«Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer.

Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet».

(European Association for Palliative Care, EAPC, og Verdens helseorganisasjon, WHO)

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (Helsedirektoratet, 2015)

Lindrande behandling

• Kven er den palliative pasienten?

• ”The surprise question” Ville du bli overraska om denne pasienten er død om 9 mnd?

•Har pasienten skranta den siste tida?

•Har pasienten auka hjelpebehov?

•Har pasienten hatt hyppige sjukehusinnleggelsar?

• Sjølvrapportert utmatting

Utfordringar i palliasjon

•Helsepersonell uttrykkjer usikkerheit om sjukdomsforløpet

• Uklarheit rundt oppgåvefordeling og rollefordeling blant helsepersonell

•Mangel på samarbeid mellom helsepersonell

Kva pasientar snakkar vi om?

•Kreftsjukdom

•Demens

•Nevrologiske sjukdommar (ALS, MS, slag?)

•Langtkommen KOLS

•Langtkommen hjertesvikt

•Kronisk nyresjukdom

•Mange (dei fleste) pasientar på sjukeheim

Målet med god palliasjon

• God symptomlindring • Pas får hjelp der dei ynskjer det • Tryggheit og støtte - informasjon - mindre angst, færre kriser, færre sjukehusinnleggelsar• Omsorgspersonar får støtte og rettleiing • Personal inngjev tillit, godt teamarbeid• God kommunikasjon

Grunnleggande palliasjon

• Prinsippene for grunnleggende palliasjon gjeld alt helsepersonell

• Grunnleggande palliasjon ivaretar• kartlegging av symptom og plager

• symptomlindring

• informasjon til pasient og pårørande

• pårørande

• terminal pleie

• sorgarbeid og oppfølging av etterlatte

• dokumentasjon og kommunikasjon mellom aktørane

Kva er dei vanlegaste plager/symptom?

• Smerter

• Dyspné

• Munnhuleproblemer

• Kvalme

• Obstipasjon

• Delirium

Spørsmål

• Kva opplever de som mest krevjande i møte med alvorleg sjuke og døyande pasientar/brukarar?

• Korleis klarer vi å stå i vanskelege situasjonar?

I møte med andre

• Å bli berørt

• Å vise respekt

• Å komme nært

• Å trø tilbake

–Kjennskap til ”urørlighetssone”

•Å være nær liding

• Å omgåast med andre si liding

• Å gå inn

• Å gå ut

• Å gje og halde ut

• Å lade opp sitt eige batteri

Viktige spørsmål som kan avklare verdiar og ynskjer i palliativ fase

• Kva tenkjer du om tida vidare?

• Kva er viktig for deg no og framover?

• Kva håpar du på?

• Kva er du/de bekymra for?

• Kvar ynskjer du/ de å vere?

• Svara på desse spørsmål kan fortelje kva som bør vere fokus vidare.

Palliasjon krev breidde og tverrfagleg kompetanse• Sosial palliasjon- ulike familierelasjonar, ikkje alle pårørande er ein

støtte, kven skal ta seg av barna mine? Ingen pårørande, dårleg økonomi, bur åleine, praktisk hjelp i huset

• Fysisk palliasjon- lindring av smerte, kvalme, munnholeproblem

• Psykisk- angst og depresjon, tungt og krevjande å vere alvorleg sjuk, tidlegare sjukdom

• Åndeleg- meininga med livet, verdiar, veit at levetida er avgrensa

Viktig å avklare

• Pasient og pårørande sine forventningar til behandling og omsorg

• Kva kompetanse og ressursar er tilgjengeleg, og korleis kan vi samarbeide

• Tilgang til hjelpeapparatet og oversikt på kvar dei kan få hjelp 24/7

• Oppfølging vidare

Dokumentasjon

• Informasjon om behandling og tiltak skal dokumenterast i elektronisk pasientjournal.

• Primærteam har ansvar for oppdatering, og dokumentasjonen skal innehalde følgande:

• Kvar pasienten er i sjukdomsforløpet• Utvikling av sjukdomsbiletet og pasienten sin tilstand og behov• Vurdering av hensiktsmessige tiltak, ynskjer eller reservasjonar• Kva som skal/bør gjerast dersom det oppstår nye situasjonar eller

komplikasjonar• Kva informasjon som er formidla til pasient og pårørande, og kva pasienten

veit om sjukdommen

Ser behov for ein palliativ plan

• Det bør utarbeidast ein plan som kan brukast av alle involverte. (Denne informasjonen kan vere eit vedlegg til ein eventuell individuell plan)

• Minimumskrav til tilgjengelig dokumentasjon for pasienten og alt helsepersonell som kjem til pasienten

• Liste over viktige telefonnummer til kontaktpersoner og tenester

• Oppdatert medikamentliste

• Opplysninger frå siste sjukehusopphald (utskrivningsnotat, epikrise, sjukepleie- rapport, epikrise frå andre faggrupper)

• ESAS-skjema (ESAS-r

Tenestene må vere fleksible i palliasjon

• Heimetid- heimedød?

• Heimetenesta: Komme tidleg inn- bli kjent

• Auke opp hjelp etter behov

• Alvorleg sjuke treng hjelp utanom den standard som vanlegvis blir gitt

• Team rundt den enkelte pasient

• Tilby avlastning, tilrettelegge eit Palliativt rom

• Kvar ynskjer den sjuke og dei pårørande at livet skal avsluttast?

Systemarbeid som pågår i Førde kommune

• Søkte Helsedirektoratet og fekk 300 000 kr. til frikjøp av ressursspl.i lindrande beh.for å jobbe med prosjekt

• Implementering av tiltaksplan for Livets siste dagar:

Heimetenesta, Korttids- og Langtidseininga

• Implementering av palliativ plan i Heimetenesta og Korttideininga: NORPALL

Øvrige prosjekt:

• Etablering av tilbod om sorggruppe

• Rutinar og retningslinje for Barn og unge som pårørande

Omsorg ved livets sluttTiltaksplan for livets siste dagar

Kompetansesenteret i lindrande behandling Helseregion Vest

www.helse-bergen.no/palliasjon

Kva er viktig når livet går mot slutten?

• Smerte- og symptomlindring

• Verdigheit og livskvalitet

• Samspel og kontinuitet

• Førebuingar

• Støtte til pårørande

• Kommunikasjon og informasjon

• TryggleikAspinat et al. Int. J. Nursing Studies, 2006

S. Greer and P. Crichton, EJPC, 2013; 20 (5)

Typiske endringar, som teikn på at pasienten er døande• Auka søvnbehov

• Tiltakande fysisk svekka, aukande behov for sengeleie

• Avtakande interesse for omgjevnadane, mindre

respons til dei næraste

• Svekka orienteringsevne, ofte periodevis forvirring

• Tiltakande redusert interesse for å ta til seg mat og

drikke

• Problem med å ta tablettar

First CJ, Doyle D. The terminal phase. I: Doyle D, Hanks G, Cherny NI et al, red. Oxford textbook of palliative medicine. 3. utg. Oxford: Oxford University Press, 2003: 1117–34.

Kvifor ha ein plan for døande?

Bakgrunn:

• Å overføre den palliative tankegang

• Å gje eit tilnærma likt tilbod til alle døande

• Å skape gode strukturar i terminalfasen

Livets siste dagar –plan for lindring i livets sluttfase

Utgangspunkt:

• Vidareutvikling av Liverpool Care Pathway

• Baserar seg på kunnskapsbasert praksis

• Kan brukast ved forventa dødsfall, for å ivareta døande pasientar og deres pårørande

• Erstattar ikkje klinisk vurderingsevne eller kompetanse

- å gjenkjenne dei siste dagar av livet

• Endringar i forhold til:

• Respirasjon

• Bevisstheitsnivå/kognisjon

• Hud

• Generell forverring

• Inntak av væske/mat/anna

• Mobilitet

• Kjenslemessig tilstand

• Kommunikasjon

• Uttrykte meininger og anna (Fra OPCARE 9-WP1, EJPC, 2012; 19(1)

Føresetnadar for bruk av planen

• Pasienten vurderast å være døande

• Tilgjengelege legeressurser

• God kommunikasjon med pasient og pårørande• deira behov og ynskjer er kartlagt og dei er informert om at pasienten er

døande

Korleis bruke planen

• Alle mål er skrive med utheva skrift• Tiltak som er ein hjelp til å nå måla, er skrive

med vanleg skrift

•Helsepersonell står fritt til å gjere sine eigne faglege vurderingar, men einkvar endring i forhold til anbefalingar i denne planen skal dokumenterast på siste side.

Korleis bruke planen, forts.

• Erstattar anna dokumentasjon og blir den eineste form for rapport som brukast (utenom legenotat)• notat i EPJ v/ oppstart, revurdering, dødsfall

• planen skannast inn i journalen etter dødsfallet

• tilgjengeleg i EPJ?

• Dokumentasjon av medikamentordinasjon og -utlevering følgjer avdelinga si vanlege retningslinje

Papirutgave: Hugs pasientidentifikasjon og signaturar

Livets siste dagar

Livets siste dager

Del 1 Del 2 Del 3

Revurdering

Kriterier for å bruke planen1. Alle mogelege reversible årsaker til pasienten sin tilstand er vurdert.

□

2. Behandlingsteamet, minimum lege og sjukepleier, er einige om at pasienten er døaende. □

Begge kriteria må vere oppfylt

«Alle reversible årsaker er vurdert»

• Infeksjon

• Dehydrering

• Elektrolyttforstyrrelsar

• Medikament toksisitet

• Intrakranielt; hending eller skade

• Blødning eller alvorleganemi

• Hypoxi eller respirasjons svikt

• Akutt nyresvikt

• Delirium

• Alvorlig obstipasjon

• Depresjon

Hentet fra BMJ september 2010 vol. 341

I tillegg vil minst to av følgande punkt vanlegvisvere oppfylt:

□ Pasienten er sengeliggande

□ Pasienten er i lengre periodar ikkje kontaktbar

□ Pasienten klarar berre å drikke små slurkar

□ Pasienten kan ikkje lenger svelje tablettar

Bruk av planen skal vurderastfortløpande, og alltid revurderastdersom:

• Pasienten sin tilstand betrast

• det er uttrykt tvil, bekymring eller usemje knytt til bruken av planen

• planen er brukt i inntil tre døgn

Nyttige ressurssar i palliasjon og omsorg ved livets slutt:• https://helse-bergen.no/kompetansesenter-i-lindrande-

behandling/palliasjon-verktoy-for-helsepersonell

• Behandlingsalgoritmer for smerte, kvalme, dyspnoe, uro, angst og surkling

• Verkty og filmar for oppstart av smertepumpe

Nyttige ressurssar i palliasjon og omsorg ved livets slutt forts:• Ressursnettverket i Sogn og Fjordane

• Bistand fra Palliativt team, Helse Førde

• Innlegging i spesialisthelsetenesta, eller rådføre seg med aktuell avdeling

• Sunniva Senter for lindrande behandling Bergen

Takk for meg!