Levert Troms

Marlén Andersen • Malin Johansen • Tomas Norvoll • Carl Erik Nyvold

Skrevet av:

Petroleumsrelatertleverandørindustri

Troms

OKTAN brightid.no OKTAN NORDOKTAN brightid.no OKTAN NORD

OK

TAN

brig

htid

.no

OK

TAN

NO

RD

OK

TAN

brig

htid

.no

OK

TAN

NO

RD

59 bedrifter fra Troms hadde leveranser til petroleumssektoren i løpet av 2008.

Totalt har disse bedriftene en omsetning på 2,3 milliarder kroner, av dette er 423 millioner leveranser til petroleumssektoren. Dette utgjør om lag 18 prosent av den totale omsetningen i disse bedriftene.

Kun 6 av bedriftene hadde over 90 prosent av omsetningen knyttet til leveranser til petroleumssektoren.

Leverandørbedriftene er i hovedsak lokalisert i regionene Tromsø og Harstad, til sammen har disse to regionene over 96 prosent av alle leveranser fra Troms.

Leveransene fra bedriftene i Troms er kompetanseintensive, 68 prosent av bedriftene oppgir at personer med høyere utdanning var delaktig i produksjonen av varene/tjenestene.

35 av bedriftene som har leveranser vil ha behov for å rekruttere ny kompetanse fremover, dette er i hovedsak personer med høyere utdanning. Spesielt gjelder dette ingeniører og personell med annen teknisk utdanning.

De største leveransene er knyttet til støtte- og servicetjenester, i tillegg er det betydelige leveranser rundt sikkerhet og beredskap.

Blant bedriftene som har hatt leveranser de siste 5 årene var det kun 19 prosent av bedriftene som ikke har hatt noe formelt samarbeid med andre petroleumsrelaterte bedrifter/miljøer.

En rekke bedrifter hadde inngått samarbeid, dette er ganske jevnt fordelt på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Kun 7 prosent av bedriftene hadde internasjonalt samarbeid med andre petroleumsrelaterte bedrifter/miljøer.

Bedriftene forteller at den største utfordringen for framtidig vekst er konkurransen med miljøer i Sør-Norge, og at de etablerte leverandørsystemene ikke blir brutt.

sammendrag

3Foto

: Mir

as A

S

4 5

Bakgrunnen for LEVERT 2008 er å få en oppdatert og lett tilgjengelig oversikt over hvilke deler av næringslivet i Nord-Norge som har leveranser til petroleumssektoren. Det er et mål for både regionale og sentrale myndigheter at aktiviteter knyttet til olje- og gassutvinning i nord skal gi nye arbeidsplasser i regionen. Det er klare forventninger til etablering av baser og driftsorganisasjoner i landsdelen, men det er også avgjørende at leverandørindustrien utvikles.

Denne rapporten skal gi en lett tilgjengelig oversikt over leverandørindustrien i Troms. Fokuset er på bransjespesifikke leveranser, denne avgrensingen er gjort for å gi et tydelig bilde av det industrielle potensialet som er knyttet til sektoren. I tillegg til leveransene som framkommer her vil det finnes en lang rekke andre varer og tjenester som genererer verdiskaping i nord, dette kan være knyttet til hotell og transport, mat- og forbruksvarer samt IT og annet kontorutstyr.

I denne rapporten er følgende hoveddefinisjon lagt til grunn:

Avgrensningen av populasjonen ble basert på at selskapene eller avdelingskontorene måtte være registrert i Troms, og

levere utstyr eller tjenester til petroleumssektoren. Herunder er ikke regnet enkeltmannsforetak eller leverandører av utstyr og tjenester som ikke er bransjespesifikke som for

eksempel matvarer og møbler. Listen inkluderer leverandører fra hele leverandørkjeden såfremt deres tjeneste eller produkt

er inkludert i en spesifikk leveranse til bransjen.

Ytterligere presisering;

For konserner med aktiviteter knyttet til avdelinger •i flere deler av landet/internasjonalt, er det kun tallene for avdelingene i Troms som er tatt med. Dette gjelder selv om konsernet har hovedkontor i Troms.

Statlige institusjoner og offentlige forvaltningsorgan er •ikke tatt med. Dette gjelder også høgskoler/universitet, med respektive sentre og fakulteter, som selger tjenester til bransjen, da disse regnes som statlige institusjoner. Alle øvrige FoU institusjoner er tatt med.

En rekke nasjonale/internasjonale selskaper har etablert •egne salgskontor/agenter som har som arbeidsoppgave å selge selskapets produkter i Troms. Omsetningen fra disse bedriftene/avdelingene er ikke inkludert da både produksjon og verdiskaping skjer utenfor landsdelen.

Det finnes også enkelte rederier hvor selskaper eller •enkeltpersoner har finansielle eierinteresser i fartøyer som ikke har hjemmehavn i fylket, eller hvor fartøyene til disse rederiene ikke opererer i nordnorsk farvann. Så lenge rederiene ikke har etablert en organisasjon i Troms som har det administrative ansvaret / management for skipene har de ikke blitt lagt til listen. For øvrige rederier er det lagt til grunn at aktiviteter knyttet til skip som har hjemmehavn i regionen tas med. Aktiviteter knyttet til skip med hjemmehavn andre steder i Norge, eller i utlandet er ikke tatt med i denne rapporten.

Det er en rekke entreprenører og selskaper innen •bygg og anleggssektoren som har hatt leveranser til petroleumsselskaper. Mange av disse falt utenfor denne undersøkelsen da leveransene deres ikke var bransjespesifikke. Herunder er det flere eksempler på selskaper som hadde oppdrag knyttet til oppføring av blant annet kontorbygg. Selskaper som har hatt spesifikke oppdrag knyttet til petroleumsrelaterte installasjoner, enten på land eller til havs blitt inkludert.

For å få oversikt over hvilke bedrifter som kan være aktuelle for å ha hatt leveranser til petroleumssektoren er det tatt utgangspunkt i en rekke tilgjengelige lister og databaser. Viktige kilder er medlemslistene til leverandørnettverk og interesseorganisasjoner som Petro Arctic og lokale næringsforeninger, disse fanger opp en stor andel av bedrifter som har en uttrykt målsetting av å jobbe opp mot petroleumssektoren. I tillegg har en også tatt utgangspunkt i deltakerlister på oljerelaterte konferanser og arrangementer og gått gjennom Kunnskapsparken Bodø AS sin egen bedriftsdatabase. For å sikre at treffsikkerheten skal bli så høy som mulig er det sendt ut en henvendelse til samtlige kommuner ved næringssjef og eller rådmann hvor det er bedt om ytterlige innspill på aktuelle bedrifter.

Den første kartleggingen ga et tilfang på 150 bedrifter som ble fulgt opp med intervjuer. Totalt er det 59 bedrifter som oppgir at de har leveranser som passer inn i definisjonen og avgrensingen i denne rapporten.

Bakgrunn og meTodisk avgrensing

omseTning og sysselseTTingAv de intervjuede bedriftene var det 59 som oppgir at de har relevante leveranser til petroleumssektoren. Totalt har disse bedriftene en omsetning på 2,3 milliarder kr, av dette er 423 millioner kr leveranser til petroleumssektoren. Dette utgjør om lag 18 prosent av den totale omsetningen i disse bedriftene.

De samme bedriftene utførte til sammen 1670 årsverk i 2008. 324 av disse eller nesten 20 prosent var knyttet til relevante leveranser.

Kun 6 av bedriftene hadde over 90 prosent av omsetningen knyttet opp mot leveranser til petroleumssektoren. Det er altså få bedrifter som har denne type leveranser som den dominerende aktiviteten.

Petroleumsrelatert omsetning

Petroleumsrelaterte årsverk

7 485 mill. kroner

1 482 mill. kroner

4 661 årsverk

832,6 årsverk



7 485 mill. kroner

1 482 mill. kroner

4 661 årsverk

832,6 årsverk

Den registrerbare sysselsettingsstatistikken til Statistisk Sentralbyrå (SSB) beskriver sysselsettingen av personer mellom 15 og 74 år innen ulike næringer. Sortert etter fylker er det 569 personer med Troms som bostedsfylke som jobber med oljevirksomhet ulike steder i landet. Av disse er det 469 menn og 100 kvinner som jobber med utvinning av råolje og naturgass. Totalt er dette en økning på 50 personer fra 2007.

Dersom man legger til sysselsatte i Troms som jobber med leveranser til petroleumssektoren gir det totalt 893 petroleumsrelaterte årsverk i fylket.


423 mill. kroner


324 årsverk

Total omsetning: 2,3 milliarder kroner Totalt antall årsverk: 1670

Utvinning av råolje og naturgass 569

Ansatte i leverandørindustrien 324

Totalt antall petroleumsrelaterte årsverk 893

6 7

Som et utgangspunkt for å vise geografisk spredning av bedriftene i fylket legges SSB sin inndeling i økonomiske regioner til grunn. Dette gir følgende inndeling:

Figurene over viser de forskjellige økonomiske regionene, og antall bedrifter i hver region.

De økonomiske regionene består av følgende kommuner:

Nord-Troms: Gáivuotna-Kåfjord, Kvænangen, Nordeisa, SkjervøyFinnsnes: Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken, Tranøyandselv: Bardu, Gratangen, Lavangen, Målselv, SalangenTromsø: Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, TromsøHarstad: Bjarkøy, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland

Bedriftene med leveranser til petroleumssektoren finnes nes-ten bare i region Harstad og region Tromsø. Harstad har 27 registrerte bedrifter mens region Tromsø har 29. I tillegg er det to bedrifter i region Nord-Troms og en i region Finnsnes.

Hvis man ser på omsetningstall har bedriftene i region Trom-sø en total registrert omsetning på 270 millioner kr knyttet til leveranser til petroleumssektoren. I region Harstad er det tilsvarende tallet 140 millioner kr. Til sammen står disse to regionene for over 96 prosent av all petroleumsrelatert om-setning i Troms.

Både i Harstad og Tromsø har det vært en klar målsetting å utvikle arbeidsplasser knyttet til petroleumssektoren. I region Harstad er det tydelig at nærheten til blant annet StatoilHydro Nord-Norge kan gi effekter. Her er det flere en-gineeringbedrifter som har leveranser.

I region Tromsø utgjør støtte og servicetjenester en vik-tig del av leveransene, med blant andre Troms Offshore og Kraemer som store og viktige aktører. Forskningsmiljøet i regionen er også betydelig representert med for eksem-pel Kongsberg Satellitte Service og Akvaplan NIVA AS. I økonomisk region Harstad kommer alle bedriftene som har leveranser også fra kommunen Harstad. Det er nesten samme bildet i Tromsø, hvor samtlige bortsett fra en bedrift kommer fra kommunen Tromsø. Dette betyr at nesten samtlige lever-anser i Troms kommer fra de to byene Harstad og Tromsø. I regionene utenfor Harstad og Tromsø er det svært lite lever-anser til petroleumssektoren i 2008.

geograFisksPredning

Harstad

Andselv

Finnsnes

Tromsø

Nord-TromsØkonomisk region

antall bedrifter

nord-Troms 2

Tromsø 29

Finnsnes 1

andselv 0

Harstad 27



7 485 mill. kroner

1 482 mill. kroner

4 661 årsverk

832,6 årsverk

0

50

100

150

200

250

300

0

50

100

150

200

250

300

0

50

100

150

200

250

300

0

50

100

150

200

250

300 270,5mill. kr.

1,6mill. kr.

13,7mill. kr.

0 kr.

Harstad

Petroleumsbasert omsetning fordelt på økonomiske regioner

Tromsø Andselv Finnsnes Nord-Troms

139,7mill. kr.

8 9

Tabellen viser en verdikjede hvor bedriftene med leveranser på over 500 000 kroner til petroleumssektoren er fordelt i kategorier som best beskriver leveransene de har hatt i 2008. Bedriftene er fordelt på 7 ulike kategorier, som gjenspeiler hvor i verdikjeden til petroleumsselskapene de befinner seg. Bedriftene i Troms er fordelt på alle kategoriene med unntak av undervannssystemer. Tyngdepunktet er på støtte- og ser-vicetjenester, men også innen sikkerhet og beredskap samt, konstruksjon, fabrikasjon, modifikasjon, og vedlikehold er det et betydelig antall bedrifter.

Bedriftene som er sortert under støtte- og servicetjenester hadde en omsetning på 204 millioner kr og er med det den største gruppen i denne undersøkelsen. Støtte- og service-tjenester inngår nødvendigvis ikke direkte i verdikjeden, men er en viktig innsatsfaktor i den petroleumsrelaterte le-verandørindustrien. En betydelig del av dette er knyttet til logistikk og transport.

Leveranser knyttet til kategorien sikkerhet og beredskap har en omsetning på 107 millioner kr. I denne gruppen finnes bedrifter som Kongsberg Satellite Service, Akvaplan NIVA og Norwegian Petro Service. Dette er bedrifter som representerer meget høy kompetanse og viser at regionen klarer å skape kompetansearbeidsplasser knyttet til petroleumsnæringen.

Engineeringselskapene i Troms hadde en omsetning på 46,5 millioner kr opp mot petroleumssektoren. Det er viktig å un-derstreke at denne omsetningen kommer på tross av at pe-troleumsnæringen i Nord-Norge er relativt ny og at det i 2008 kun var to operative felt.

Kategorien konstruksjon, fabrikasjon, modifikasjon og ved-likehold hadde en omsetning på 24 millioner kr i 2008. Her finner man bedrifter som har kontrakt på vedlikehold og modifikasjon av installasjoner både på land og offshore, samt bedrifter som er underleverandører til disse. Noen bedrifter i Troms som har leveranser knyttet til dette, da primært til Snøhvitanlegget, men omfanget er begrenset.

Innenfor leting og kartlegging og brønnsystemer og boring er det få bedrifter i Troms som er involvert. Dette er områder hvor potensialet vil kunne øke etter hvert som petroleum-snæringen i Nord-Norge utvikler seg.

leting og kartlegging Brønnsystemer og boring undervanns-teknologi støtte- og servicetjenester

Acona Geo Services Seashore Technology TEST OG INSPEKSJON:

Arctic Expolration Weatherford Det Norske Veritas (Harstad/Tromsø)

NOWECO

Nord Inspeksjon

LOGISTIKK OG TRANSPORT:

Bussring

Bil og Kranservice

Dualog

Fly Taxi Nord

Grieg North Brokers & Agency

engineeringkonstruksjon, fabrikasjon,

modifikasjon og vedlikeholdsikkerhet og beredskap

Henning Mortensen Kran & Transport

Kraemer Maritime

Barlindhaug Consult BMV Industri Akvaplan-Niva Troms Offshore

Mercur Maritime Hålogaland Industrier Furstål MILJØ, RENHOLD OG AVFALLSLØSNINGER:

MoMek Engineering Mercur Maritime Kongsberg Sattelite Services IKM Testing

Polarkonsult Nordnorsk Isolering NOFI Tromsø Metallco Nord

Onninen Norwegian Petro Services Perpetuum

Teknor Seaworks Tromsø Stålindustri

Trio – kulde Unilab Analyse USON Marine

Vann & Varme Vakumkjempen Nord-Norge BEMANNING:

Åge Nilsen Boreal Offshore

Malthus KONSULENT:

Acona Geo Services

Arcos

Kunnskapsparken Nord

Norut

UTSTYR:

Dunlop Hiflex

Ering Haug

Kvistad Elektronikk

klassiFisering

Foto: Seaworks AS

10 11

Alle bedriftene som har hatt leveranser de siste 5 årene ble spurt om de hadde samarbeid med andre petroleumsrelat-erte bedrifter/miljøer enten lokalt, regionalt, nasjonalt eller internasjonalt. 19 prosent av bedriftene kunne fortelle at de ikke hadde noe formelt samarbeid med andre petroleums-relaterte bedrifter/miljøer. Av de som hadde inngått samarbeid kunne 16 prosent fortelle at de hadde inngått samarbeid med lokale aktører, mens 20 prosent hadde regionalt samarbeid. Bedriftene med lokalt og regionalt samarbeid hadde i snitt over 2,5 samarbeidspart-nere, og kun et fåtall hadde flere enn 3 samarbeidsavtaler. Flere av bedriftene i denne undersøkelsen nevner også at de har uformelt samarbeid og nettverk med andre petroleum-srelaterte bedrifter/miljøer. Først og fremst gjelder dette ak-tører lokalt og regionalt.

22 prosent av bedriftene i Troms hadde nasjonalt samarbeid, mens 7 prosent hadde internasjonalt samarbeid. De bedrift-ene som hadde nasjonalt eller internasjonalt samarbeid var i hovedsak mellomstore eller store leverandørbedrifter med hensyn til omsetning. Flere av bedriftene i denne grup-pen er nasjonalt og internasjonalt orientert med kunder og leverandører fra hele landet og verden, uten å ha inngått formelle samarbeidsavtaler.

De samme bedriftene ble også spurt om det var andre bed-rifter i Nord-Norge som leverte viktige innsatsfaktorer i forhold til produksjonen av produktene/tjenestene deres til petroleumssektoren. 66 prosent kunne fortelle at det ikke var noen bedrifter i landsdelen som bidro med viktige innsats-faktorer, mens 29 prosent i ulik grad var avhengig av andre bedrifter i regionen i sin produksjon av varer og tjenester. Innsatsfaktorene gjaldt blant annet utleie av personell fra bedrifter i samme del av verdikjeden, samt samarbeid med engineeringselskaper og underleverandører.

Bedriftene ble spurt om hvilken kompetanse som er knyttet til de aktuelle leveransene og om hvilken kompetanse de har behov for å rekruttere framover for å kunne få ny/økt aktivitet rettet mot petroleumsnæringen.

Svarene er fordelt på tre nivåer: høyere utdanning, videregående opplæring og fagskole/ annen bransjespesifikk opplæring. Det viser seg at bedriftene i Troms har et høyt innslag av høy kompetanse. 68 prosent har arbeidstakere med høyere utdan-ning knyttet til leveransene. For videregående opplæring og fagskole er tallene henholdsvis 41 prosent og 25 prosent.

Når det gjelder kompetansebehovet framover sier 30 prosent at de ikke har behov for å rekruttere ny kompetanse. 57 prosent vil ha behov for å rekruttere personer med høyere utdanning. Dette er i stor grad knyttet til ingeniører som det har vært utfordrende å rekruttere. 12 prosent av bedriftene har behov for kompetanse på videregående- eller fagskolenivå.

Det synes som om de bedriftene som har petroleumsrelaterte leveranser har størst behov for å rekruttere personer med høyere utdanning. Dette kan henge sammen med at det er få bedrifter innen kategorien konstruksjon, fabrikasjon, modi-fikasjon og vedlikehold i Troms, hvor det tradisjonelt er behov for mange fagarbeidere.

Norske myndigheter setter verdens strengeste krav til kystnær beredskap. Teknologi, løsninger, kompetanse og organisering vil kreve betydelige forbedringer for å ivareta disse kravene.

Arena Beredskap er et klyngeutviklingsprosjekt hvor 10 bedrifter i Lofoten Vesterålen og Sør-Troms samar-beider om å imøtekomme disse kravene. Disse bed-riftene opererer svært ulikt. Noen har bred eksport-erfaring, andre har kun jobbet på hjemmemarkedet. Kystverket og oljeindustrien er viktige målgrupper, men klyngen orienterer seg også internasjonalt. En eventu-

ell oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen vil ha så strenge krav til sikkerhet og beredskap, at dersom man lykkes der, vil det sette standarden for beredskapsløs-ninger i resten av verden.

Målsettingen for klyngen er å utvikle morgendagens be-redskapsløsninger mot akutt forurensning i et nasjonalt og internasjonalt marked. I samarbeid med FoU, offen-tlige partnere og krevende kunder vil man utvikle et to-talkonsept for beredskap (one-stop-shopping), basert på teknologi, kompetanse, tjenester og organisering.

arena Beredskap – et samarbeid om utvikling av beredskapsløsninger

samarBeid komPeTanse

kompetanse kompetansebehov

Kompetanse knyttet til leveranser

0

10

20

30

40

50

60

70

80

Fagskole VGS Høyere utdanning

25%

41%

68%

Kompetansebehov

0

10

20

30

40

50

60

Fagskole VGS Høyereutdanning

Ingenbehov

12% 12%

58%

28%

kompetanse kompetansebehov

Kompetanse knyttet til leveranser

0

10

20

30

40

50

60

70

80

Fagskole VGS Høyere utdanning

25%

41%

68%

Kompetansebehov

0

10

20

30

40

50

60

Fagskole VGS Høyereutdanning

Ingenbehov

12% 12%

58%

28%

12 13

Alle bedriftene som er intervjuet, enten de har leveranser eller ikke, ble spurt om hvilke utfordringer eller problemer de ser for å kunne øke leveransene til petroleumssektoren. Tabellen nedenfor viser de viktigste utfordringene som bedriftene oppga.

Den viktigste utfordringen for bedriftene i Troms er konkurranse med miljøer sørpå, og at etablerte leverandør-systemer ikke blir brutt. Det synes som om det er en viss frustrasjon over at det er vanskelig for nye, regionale aktører å komme inn i markedet etter hvert som petroleumssektoren etablerer seg i nord. Som nevnt tidligere i rapporten har Troms relativt liten aktivitet knyttet til konstruksjon, fabrikasjon, modifikasjon og vedlikehold. Dette er et område som domineres av aktører med tilhold andre steder enn Troms, og hvor det er svært omfattende kontrakter.

Til og med dopapiret kjøpes sørfra!

En annen viktig utfordring som berører mye av den samme problemstillingen er at bedriftene er for små til å kunne konkurrere om kontrakter. Flere bedrifter opplyser også om at det er store utfordringer knyttet til godkjenninger og sertifiseringer. Kontraktsstrukturen i petroleumssektoren er preget av store overordnede kontrakter som gjør det vanskelig for mindre bedrifter å nå opp. Først når de store selskapene har fått kontraktene så kommer de til oss.

Videre er det 13 bedrifter som mener at det er for lite petroleumsaktivitet i Nord-Norge til at det er grunnlag for å kvalifisere seg som leverandørbedrift.

Alle utfordringene overfor er innenfor områder det er vanskelig for enkelte bedrifter å påvirke. Det er derfor en stor utfordring for petroleumsselskapene og regionale myndigheter å legge til rette for positive ringvirkninger.

Kompetanseutvikling og tilgang på arbeidskraft trekkes fram som en utfordring for 12 av bedriftene. Dette kan være en klar begrensende faktor, særlig har det vært vanskelig å rekruttere ingeniører og arbeidstakere som har erfaring fra petroleumsnæringen. For at vi skal kunne være med må vi være til stede og bygge kunnskap.

8 bedrifter som forteller at de ikke ser noen spesielle utfordringer for å få ny/øke aktiviteten sin opp mot petroleumssektoren, mens 7 bedrifter peker på at det er behov for å skape nettverk eller tettere samarbeid med andre for å videreutvikle seg. 5 bedrifter har ikke kapasitet til å ta på seg nye oppdrag, mens det er 4 bedrifter som etterlyser bedre rammebetingelser fra myndighetene.

utfordringer 2008

Konkurranse med miljøer sørpå, og at etablerte leverandørsystemer ikke blir brutt 21

Størrelsen på bedriften i forhold til kontrakter 13

Åpning/ny aktivitet i nord 13

Kompetanseutvikling og tilgang på kvalifisert arbeidskraft 12

Ingen spesielle 8

Godkjenninger /sertifiseringer / krav / dokumentasjon 8

Skape nettverk/samarbeid 7

Kapasitet 5

Politiske rammebetingelser 4

uTFordringer

Pho

to: D

ag M

agne

Søy

land

/ S

tato

ilHyd

ro

14

Pho

to: F

MC

Kon

gsb

erg

/ S

tato

ilHyd

ro

Det vil bli en betydelig økning i aktiviteten knyttet til olje og gass utenfor Nord-Norge. I tillegg til Norne og Snøhvit, som er i drift, er det en rekke produksjonsenheter som er under bygging eller planlegging, og som fortløpende vil bli satt i drift. De første er Skarv utenfor Sandnessjøen som forventes å være i drift fra 2011og Goliat ved Hammerfest som skal være i drift fra 2013. Leverandørnettverket Petro Arctic har gjort en beregning som viser at det i 2016 kan være så mye som 2000 årsverk knyttet til drift av installasjoner i Nord-Norge, samt knyttet til kontrakter om vedlikehold og modifikasjon av disse installasjonene. Dette representerer store muligheter for næringslivet i vår region. I tillegg vil det være behov for en lang rekke andre tjenester og varer som kommer som ringvirkning av petroleumsaktiviteten. Dette er situasjonen uten at det er gjort vedtak om åpning av nye områder i nord. En åpning av Nordland VI og VII samt Troms II vil gjøre potensialet mye større.

I Troms er det først og fremst innen støtte og servicetjenester at bedriftene har posisjonert seg. Med viktige havner og sentra som Harstad og Tromsø er det mulig for næringslivet å ta del i de mulighetene som åpner seg etter hvert som aktiviteten øker i nord.

Det er også en spennende utvikling innen sikkerhet og beredskap, både i tradisjonell forstand med produksjon og håndtering av utstyr som trengs for å forhindre skadelige konsekvenser av uhell. Men det er også betydelige muligheter innen overvåking av sårbare havområder og kunnskap om hvilken påvirkning petroleumsaktiviteten kan ha på miljøet.

Det er et klart uttrykt ønske fra både regionale og sentrale myndigheter om at petroleumsaktivitet i Nord-Norge skal gi uttelling i form av arbeidsplasser i denne regionen. Denne undersøkelsen viser at næringslivet har klart å starte prosessen med å delta, men det er langt fram før leveranser til petroleumssektoren er en stor næring i Troms. Mange av de utfordringene som ligger foran bedriftene kan ikke løses av de enkelte bedriftene alene. Fylkeskommunene kan spille en viktig rolle i å legge til rette tiltak og programmer for å styrke næringslivet, og vil måtte være en pådriver for å holde fokus på videreutvikling av nye arbeidsplasser.

veien videre

Foto: Troms Offshore

Documents

Levert Troms