LAA340-EWALD-Posters-LQ

SORTLAND BY, POP. 4620HANDELSSENTRUM I VESTERÅLENTRAFIKKNUTEPUNKTBEFOLKNINGSVEKST“BLÅBYEN”

25M

N

SORTLAND PÅ TVERSLAA340: BLÅGRØNNE STRUKTURER I URBANE STRØK________________________________ DANIEL EWALD / M-LA 4 / HØST 2012

Denne oppgaven er først og fremst en analytisk oppgave, med det formål å kartlegge forbindelseslinjer i Sortland, og studere årsakene til at flere av dem er diffuse, blokkert eller på andre måter utilgjengeliggjort. Det kan virke som om Sortland murer sjøutsikten sin igjen - hvorfor gjør de dette? Er forbindelsene som leder dithen uviktige, eller er kontakten med sjøen rett og slett uønsket? Jeg ønsker å diskutere dette problemet og vise eksempler på utbedringer. Hva skjer dersom byens lange linjer eller deler av disse fremheves, gjenåpnes eller endres på annet vis? Kort oppsummert vil problemstillingen være:

Hvordan kan tverrforbindelser i Sortland skape sammenheng og tilgang til urbane kvaliteter?


«Tydelige tverrforbindelser fra li til sund knytter sammen sentrale plassrom og gir Sortland muligheter for å utvikle et variert og godt forhold til sjøen som ressurs.»

- Gatebruksplan for Sortland

BarnetråkkDette karter viser, markert i rødt, ruter barn har fremhevet som problematiske og som unngås (trygge skoleveier er ikke vist i denne sammenheng). Et tydelig problemområde er krysningspunktet Skolegata x Vesterålsgata (1).

De røde sirklene på kartet viser områder som det er et ønske om at utbedres. De grønne viser favorittområder. Området ved torget (2) er populært blant barna, men har tydeligvis et forbedringspotensiale.

Blant populære steder finner vi Blåhallen til venstre (3) og ungdomsklubben i midten (4).

Kilde: Barnetråkkanalyse for Sortland; Kart i skolen

ParkeringssituasjonDe røde feltene viser arealer og bygninger viet til parkering. De lilla linjene viser gateparkering. Hovedårene til sentrum har høy aktivitet som følge av gjennomfart og letetrafikk.

Kilde: Trafikkanalyse for Sortland, Rambøll 2012

KulturtilbudTegnforklaring

NæringslivTegnforklaring

Kilde: Gruppeanalyse, næring og aktører i Sortland

8500 ÅDT

7000 ÅDT

4800 ÅDT

5900 ÅDT

4500 ÅDT

TrafikkbelastningAv trafikkanalysen kan vi lese at Fv 82 Vesterålsgata er sterkt belastet, og ytterligere befolkningsvekst vil resultere i økt belastning. Trafikken er tettest ved krysningspunktene som leder til sentrumskjernen.

Kilde: Trafikkanalyse for Sortland, Rambøll 20121

1

3 34

4

Dagens sikt og akser

Gatenettet i Sortland i dag danner enkelte overordne akser. Noen oppleves som akser med tydelig lange siktlinjer, for eksempel oppleves strekningen fra enden av Parkveien (1) ned mot sjøen og Vesterålsveien (2) som en tydelig akse. Til sammenlikning er aksen fra Rådhuset mot sjøen (3). Aksen langs Kjøpmannsgata «butter» i enden før bussterminalen, men har en fin avslutning ved Minnelunden (4).

De blå linjene viser dagens siktlinjer og akser. Bygninger farget i magenta sperrer sikten.

Kilde: Gruppeanalyse, historikk og morfologi i Sortland

2

2

Kilde: Gruppeanalyse, næring og aktører i Sortland

1

2

3

4

5

6

7

14

9

8

10

1312

11✦✦

✦

✦ ✦

✦

✦

✦

✦

✦

✦✦✦✦

✦✦

✦

✦

✦

✦


✦

✦

1 Bowlinghall2 Bibliotek3 Skulpturlandskap Nordland - Havsøye4 Kulturskolen5 Kulturminne6 Ungdomsklubben7 Kino8 Sortland hovedgård9 Bingo10 Minnelunden, Kunstnerhuset11 Hotell Blåbyen12 Gamle brygga13 (Fremtidig) Kulturfabrikken14 Sortland kirke

Kulturtilbud

Spisested/utested

Fremtidig kulturtilbud

Overnatting

“Det er en grunnleggende kultur på Sortland at parkering hvor som helst, er en allemannsrett. Dette skaper uryddige og utrivelige forhold i gater og på plasser, noe som fører til at folk velger å bruke bilen mellom butikkene fremfor å gå i gatene. Sortland mister på denne måten de naturlige treffene blant gående folk som er en viktig faktor for å bygge opp et levende bysentrum” - Gatebruksplan for Sortland

Hva er tydelige tverrforbindelser, hvor er de sentrale plassrommene, og er sjøen en ressurs for Sortland? Disse spørsmålene har vært sentrale i min analyse.

Analyse av siktlinjer viser hvor tidligere byplanleggere har etterstrebet struktur i byen, og hvordan motstridigheter i planer som fulgte har forårsaket at disse forbindelsene nå er brutt. Sortland har dermed hverken sjøutsikt eller en sjøfront man kan delta i - før i tiden hadde man i det minste utsikt.Trafikk- og parkeringssituasjon viser hvor det er potensielle konflikter mellom bevegelseslinjene til gående og kjørende. Barnetråkkanalysen bekrefter at der det er tettest trafikk, både på tvers og i bykjernen, er der barna føler seg utrygge.Analyser av næringsliv og kulturtilbud hjelper til å kartfeste hva som er de fungerende sentrale plassrommene i dag, og gi en pekepinn på hvilke forbindelser de har. Til sist vil en funksjonell analyse av dagens akser og linjene de knytter seg til vise hvilke som er viktigst for bevegelsesflyten på tvers av Sortland.

Sortland er planlagt på bilens premisser. Fotgjengere føler seg utrygge langs gatene, og bylivet blir fraværende som et resultat.

1500 Antall lovlige parkeringsplasser i Sortland sentrum

8500 ÅDT langs Fv82 Vesterålsgata, hovedferdselsåren gjennom Sortland

100 m 100 m 100 m

100 m100 m100 m

Næring/Handel (N/H)

As, SKT og N/H

N/H og SKT

N/H og As

Kystnæring

As og SKT

N/H og Industri

Annen service (As)

Industri (I)

Statlige og kommunale tjenester (SKT)

FUNKSJONSANAlySE AV AKSENEAKSE 1 Akselengde: 200 m Forbindelseslinje: 1192 m / 1627 m

SØNDRE FRyDENlUND AllÉForbindelseslinjen går fra bussterminalen i øst til boligfeltet i vest. Manøvrering via enten lamarkveien eller Åsveien - Rundheiveien - Vesterveien leder mot marka (Rundheia). Denne ruten er markert som utrygg vei i barnetråkkanalysen.FUNKSJONER/ATTRAKSJONER: Blåhallen og tilhørende idrettsanlegg. Bowlinghall ved Strandgata i øst. Ellers få funksjoner.

AKSE 2 Akselengde: 240 m Forbindelselinje: Se Akse 1

NORDRE FRyDENlUND AllÉMøter Åsveien i vest og Strandgata i øst. FUNKSJONER/ATTRAKSJONER: Noe handel langsmed og tilgang til bussterminalen.

AKSE 3 Akselengde: 350 m Forbindelseslinje: 1609 m

SKOlEGATA - PARKAKSENSkolegata er en av de lengste direkte forbindelseslinjene på tvers av Sortland, som knytter både landskap og funksjoner sammen. En utfordring er framkommelighet over langsgående trafikkårer.FUNKSJONER/ATTRAKSJONER: Næringscluster og kulturtilbud. Bibliotek, kulturskole. Flere spisesteder. yndet sted for barn og unge. Inngang til Sortland Storsenter.

AKSE 4 Akselengde: 250 m Forbindelseslinje: 1845 m

RÅDHUSGATAEn hovedåre i byen som også er definert som handlegate. Denne er derimot blokkert i begge ender samt langsgående trafikk i flere punkter. FUNKSJONER/ATTRAKSJONER: Forbindelse fra Rådhuset til sundet. Næring og handel, spisesteder. Inngang til Skibsgården kjøpesenter i øst.

AKSE 5 Akselengde: 160 m Forbindelselinje: 2198 m

STRANDGATA - HOVEDGÅRDENInnfart fra Fv 82 - Utrygg skolevei. Knytter seg på Parkveien over hovedgården og leder mot marka via Kirkåsveien, som kan defineres som akse 6. En rute som både er og føles veldig lang. FUNKSJONER/ATTRAKSJONER: Ulike restauranttilbud. Kunstnersamfunn. Knyttet til Minnelunden (Sortlands 1000-årssted) og fremtidig kulturhus/hotell. Barnehage og barneskole plassert nær sagt midt i rundkjøringen.

FylKESVEI 82 - VESTERÅlSGATA

Basert på fremkommelighet, logiske tilknytninger til forbindelseslinjer og funksjoner langsmed, kan vi lese fra denne analysen at enkelte akser er viktigere enn andre. Skolegata knytter flest tilbud og funksjoner sammen og vil derfor være svært viktig å opprettholde for bevegelsesflyt på tvers av Sortland. Utfordringer tilknyttet denne forbindelsen bør prioriteres.

MAN NÅR MARKA PÅ EN HAlVTIME Fra sentrumskjernen er den lengste forbindelseslinjen mot marka på omlag 2,2 km. Den korteste via Skolegata er på ca 1,6 km.

KONTAKTEN MED SUNDETFlere av aksene knytter seg til sundet, men er obstruert på ulike måter; hovedsakelig av trafikkalske barrierer og uheldig plassert bygningsmasse - et resultat av motstridende byplaner gjennom årenes løp.

DEN SOSIAlE DIMENSJONENEttersom aktivitet i forbindelse med fiskenæringen har svunnet hen, har også den sosiale dimensjonen rundt havnefronten gått tapt. Sjøen som ressurs i Sortland er ikke den samme som før.


SENTRAlE PlASSROMEt sentralt plassrom knytter ulike funksjoner sammen, og fungerer som møteplass og samlingspunkt. Av analysene kan vi lese at de sentrale plassrommene først og fremst er torget, området ved Skibsgården kjøpesenter, og vi kan anta et fremtidig område knyttet til kulturfabrikken. Dette er ingen overraskelse, men hvor tilgjengelige er disse sentrale rommene, og hvordan er de tilrettelagt for opphold? Vi kan også se at det går viktige tverrforbindelser her. Disse burde fremheves og tilgjengeliggjøres i større grad for gående og syklende, heller enn utelukkende for gjennomgående biltrafikk og/eller parkering. På denne måten økes kvaliteten av dem som flerfunksjonelle byrom.

FORBINDElSESlINJER EN FORUTSETNINGJeg vil påstå at gode forbindelseslinjer er en forutsetning for en lesbar og tilgjengelig by. Disse kan skapes hvis de ikke finnes, defineres eller fremheves om de finnes, redefineres om de er glemt eller gjemt eller omdefineres dersom de har blitt ødelagt eller obstruert. Enkelte logiske tverrforbindelser kan ha forsvunnet, blitt oversett eller ødelagt som et resultat av kortsiktig eller visjonsløs byplanlegging. Plassbehov for tilreisende biltrafikk har redusert Sortland sentrum til et parkeringsmekka for handlende, uten tanke på flerbruk eller potensielle urbane kvaliteter et bysentrum kan og bør vektlegge for å sikre en langsiktig, positiv utvikling.

Dersom man skal skape tydelige forbindelser og gjenopprette kontakten med sundet, må man ta flere omfattende grep. Et sted å begynne kan være med å fremheve eksisterende forbindelser, strukturelle endringer av arkitektonisk art (endring av fasader med tilhørende funksjoner), opprettelse av havnepromenade, muligens riving av bygg som kun er til obstruksjon, programmering av tomrom og omplassering av plasskrevende, men ufleksible arealer viet til parkering. Har man et reelt ønske om å forbedre Sortland by og skape urbane kvaliteter, må man omstille seg og tenke langsiktig. Under fremtidig planlegging må man i tillegg sikre at bevegelseslinjer og kontakt til kvaliteter man anser som viktige opprettholdes og bevares fremfor kortsiktig økonomisk gevinst som følge av utbygging.Man må ha et oppriktig ønske om en god by for mennesker.

Start i det små, og i rett ende. Forbindelseslinjer må først være på plass for å tilgjengeliggjøre kvaliteter man ønsker å skape.


TyDElIGGJØRINGFor å fremheve eksisterende forbindelseslinjer, kan man benytte seg av ulike grep. Form, materialbruk, vegetasjon og belysning er blant virkemidlene. I Sortland, hvor noen av dagens akser kan knyttes sammen til lengre forbindelseslinjer, kan et forslag være å fremheve sykkelfeltene for å gi retning og identitet. Samtidig kan fortauene oppgraderes for å skape økt komfort og trygghet for gående.

Gatebruksplanen nevner muligheter for å skape vegetasjonsbelter på tvers - hvorfor ikke ekspandere disse langs forbindelseslinjene og skape sammenheng og identitet på denne måten?

KRySNINGFylkesvei 82 Vesterålsgata deler byen i to med tett trafikk. Hvordan forserer man denne veien og knytter linjene fra boligfeltene til sentrum sammen? Det er opprettet gangfelter ved krysset Skolegata og Vesterålsgata, samt i aksen som utgjør Rådhusgata. Førstnevnte leder ut i et trafikkareal, er vanskelig å forsere og fremheves i både trafikk- og barnetråkkanalysen som et tydelig problemområde. Den andre krysser ikke bare én, men to parallelle veier. For å sikre gode forbindelseslinjer mellom boligfeltene og bykjernen burde første skritt være å skape gode krysningspunkter der man ikke er utsatt for risiko.

TRANSPARENSRådhusgata ender i et bygg som huser blant annet Ekspedisjonen restaurant. Dette stedet har en spektakulær utsikt over sundet, og en svært trivelig uteservering i solveggen når værforholdene tillater det. Et hull i bygningsmassen med tittelen «Blåbrygga» hinter om en kontakt med sundet, men kaifronten er kun en asfaltkant, avstumpet i begge ender, og dersom denne blir utbedret, er det fortsatt behov for en inviterende passasje. Hva om idéen om å passere gjennom bygningsmasser i sjøfronten kunne ekspanderes ytterligere for å skape tiltrengt nærhet til sundet?

Det er ikke nødvendigvis motsetninger mellom handel og naturopplevelse, ei heller passasje og opphold.

Documents

LAA340-EWALD-Posters-LQ