Boligtypologi i Sortland

300m

N

Tegnforklaring

Enebolig med kvadratisk tomtestruktur med tre, busk og bunnsjikt

Enebolig med Lineærtomtestruktur med tre, busk og bunnsjikt

Rekke/Kjede og tomannsboliger med busk og bunnsjikt som dominerende vegetasjon

Småblokk/ leilighetskompleks Med busk og bunnsjikt

Institusjoner, service og næringsbygg med grønne uterom

Institusjoner, service og næringsbygg uten grønne uterom

Kjøpesenter med grå flater

Gårdstun i tilknytning til bebyggelse

Kvartalslignende struktur med grå flater

Potensielle grønne forbindelser

Grønne forbindelser

Soneinndeling- BoligTypologi

300m

N

Småhusbebyggelse med dominerende grønne flater og flersjiktet vegetasjon

Blokk, leilighet, kvartalslignende strukturer med dominerende grå flater og lite vegetasjon

Hvordan utforme uterom på en bærekraftig måte?

I denne oppgaven drøftes hvilke kriterier som bør ligge til grunn for utforming av uterom for å imøtekomme kravet om bærekraftig utvikling. Kriteriene deles opp innenfor de tre faktorene i bærekraftig utvikling.

Miljø

Sosiale forhold

Økonomi

Etter registreringen av boligtypologien i Sortland, ble typologiene delt opp i to soner: Sonen for uterom i sentrumskjernen og sonen for småhusbebyggelse. De underliggende føringene er utformet for de private uterommene i disse sonene.

Sonen for sentrumskjernen, blir preget av grå flater og lite vegetasjon.

Sonen for småhusbebyggelsen, grønne flater og flersjiktet vegetasjon preger uterommene.

BoligTypologi SorTland

Flotte lek/oppholdsområder i sonen for småhusbebyggelse.

Sortland har flotte turmuligheter i umiddelbar nærhet. På dette bildet vises Selneselva. laa340- Blå og grønne STrukTurer i urBane STrøk. ida karoline andreSen

laa340- Blå og grønne STrukTurer i urBane STrøk. ida karoline andreSen

Aktiv fasade og god belysning bidrar til trygghet og skaper møteplasser.

Privat/halvprivate uterom, inndelt med små og store rom.

Bekyttelse og avskjerming fra biltrafikk øker sikkerhet.

Mulighet for å betrakte eller delta. Store uterom bidrar til en fleksibel bruk, og gir en miks i brukergrupper.

Grønne snarveier knytter uterommene sammen.

Private uterom, skjermet for innsyn og ubehagelig klima.

God oversikt og menneskelig aktivitet bidrar til trygge møteplasser.

Universell utforming er grunnleggende for et godt uterom.

Hva er uterom?

Man kan si at uterom er mellomrommene mellom husene. Disse mellomrommene kan være så mangt, alt fra private hager, skog og kratt, lekeplasser, parkeringsplasser og andre grå flater som torg og gatestrukturer, bekker og vann, parker og grønne oppholdsrom.

Uteromsstrukturen kan deles inn i tre deler: Grå flater, grønne flater og forbindelseslinjer (Regjeringen.no. 2012). Forbindelseslinjene er et viktig element for hele stedet. Forbindelseslinjene knytter uterommene sammen, de skaper snarveier, opplevelser og tilgjengelighet. Uterom kan både være privat og offentlige, samtidig ha grader av disse (halvprivat, halvoffentlig).

Hva er bærekraftige uterom?

Bærekraftige uterom er uterom som planlegges og utformes av prinsippene som svarer til de tre delene som definerer bærekraft. Samtidig skal de tilrettelegges for klimaendringene, som er en konsekvens av global oppvarming. Et bærekraftig uterom skal inneholde elementer som styrker og ivaretar miljø og biologisk mangfold. Det skal øke bevissthet og legger til rette for et forsvarlig forbruk, og gi rom for fysiske og sosiale forhold.

kvaliTeTer Som finneS i gode uTerom

laa340- Blå og grønne STrukTurer i urBane STrøk. ida karoline andreSen

Liten privat hage, avgrenset og skjermet med vegetasjon.

Mindre rom, med oversikt over større rom.

Større, flerfunksjonelt rom.

Vegetasjon skjermer for innsyn fra blokkene.

Uterom til boliger i sentrumskjernen. De helt private uterommene befinner seg ofte på balkonger eller bakkeplan. Felles uterom skal gi rom for lek, større og mindre sammenkomster og opphold. Under er et utdrag av de underliggende føringene.

Miljø: Forurenset overvann skal føres til for eksempel regnbed eller våtdammer for sedimentering. Løsningene skal passe inn i uterommet, og skal så langt det lar seg gjøre utformes på en estetisk måte. Vegetasjonsbruken skal bidra til å styrke biologisk mangfold, svartelistede arter skal ikke forekomme. Og det skal legges vekt på bruk av vegetasjon som hører hjemme i norsk flora. Økonomi: Materialer og møbler skal ha livsløpsstandard, hvis mulig skal de komme fra produsenter som er miljøsertifiserte. Frukt og bærbusker skal være en del av vegetasjonsbruken.

Sosiale forhold: Det skal sikres godt mikroklima i uterommene. Og de skal være universelt utformet. Uterommene skal være multifunksjonelle, og skal kunne brukes til opphold og lek hele året. Uterom som bygges på lokk, skal sikres gode forbindelser til omkringliggende områder. Felles uterom skal inndeles i mindre og større rom. Romlighet skal ivaretas, mellomrommet mellom byggene skal være minst 1,5 ganger gesimshøyden. Ved fortetting skal siktlinjer og utsikt skal ivaretas og forsterkes.

Takvann ført til mindre tørrdam eller regnbed. Vann fra vei som er forurenset blir sendt til våtdam hvor vannet blir renset ved sedimentering og går videre til våtmark før det til slutt går i resipienten.

Prinsippskisse som viser elementer som skaper godt mikroklima. Vegetasjon skjermer for ubehagelig vind, og det er gode solforhold.

Illustrasjonene viser bruk på vinter og sommertid. Uterommet har en variert vegetasjon som skjermer mot innsyn, samtidig som det styrker biologisk mangfold. Bærbusker er også en del av vegetasjonsbruken, og kan bidra positiv for samholdet. Tørrdam/regnbed er en naturlig del av uterommet.

Sosiale forhold: Uterommene skal ha gode lys og vindforhold. Felles uterom skal der det lar seg gjøre plasseres i sammenheng med skog/kratt. Der det ligger til rette for grønne snarveier, skal disse bli en del av felles uterom. Strategisk plassering av garasje og bolig reduserer unødvendige gråflater og sjenerende innsyn.

Eksisterende vegetasjon er bevart. Dette gir et naturlig dele mellom tomtene, samtidig styrkes biologisk mangfold og kan være et potensielt sted å håndtere overvann.

Privat hage, skjermet for innsyn.

Biloppstillingsplass er plassert på samme side som adkomstvei, for å redusere grå flater.

laa340- Blå og grønne STrukTurer i urBane STrøk. ida karoline andreSen

Uterom til boliger i sonen for småhusbebyggelse.

I disse uterommene er ofte de private uterommene store. Men for to- og flermannsboliger og rekkehus er de private uterommene ofte mindre, og har fellesarealer i stedet. I disse tilfellene er noen av de undreliggende føringene like de for sentrumssonen. Under er et utdrag fra de underliggende føringene.

Miljø: Ved fortetting og utbygging skal viktig natur ivaretas, og skal så langt det lar seg gjøre bli en del av uterommene. Overvann skal håndteres lokalt, og felles løsninger for boligene foretrekkes. Overvannet kan sendes til regnbed, tørrdammer/bekker. Fortetting som berører bekker i rør, skal gjenåpnes (Sortlandsbekken).Økonomi: Felleseie av vedlikeholdsutstyr som gressklipper, snøfreser o.l. Og felles komspostering av hageavfall og matavfall om sommeren. Drivhus, parsellhager og frukt og bær skal være en del av uterommet.

Ved å plasse bolig og garasje lengst mulig nær adkomstvei reduseres de grå flatene. Samtidig får man et mer helhetlig uterom bak huset, og reduserer innsyn.

Felles løsning for overvannshåndteringen kan bli et estetsik element og en naturlig avgrensning for tomtene.

Illustrasjonen viser hvordan et typsik utrom for småhusbebyggelse kan se ut. Her er de tre bærekraft temaene tatt med, og noen av føringene gir flere funksjoner. Ved å ta vare på eksisterende natur får man skjerming fra naboene, lekeplass for barna, bedre mikroklima og et potensielt sted å føre overvann.