sortland torgDagens situasjon

Introduksjon

Med torg forbinder man gjerne et sted for handel, og som myldrer av aktivitet. De er ofte sentrale møteplasser for byens innbyggere. Torget ligger sentalt i Sortland sentrum, men tross sin plassering er den i dag relativt lite brukt. Den har lite å by på av innhold og ser nokså slitt ut. Som møtested blir den danket ut av de to kjøpesentrene henholdsvis nord og sør for torget.

I tillegg vil Kulturfabrikken, når den står ferdig i 2014, muligens flytte tyngdepunktet i byen lenger nordover. Hvorfor da satse på torget som byens midtpunkt?

Alle byer trenger en sentral møteplass, som ikke er «privatisert» og som forlanger handel. Byer trenger møteplasser der man kan betrakte, møte, samhandle – og rett og slett bare «være».

Akser

Landemerke

Viktig forbindelse mellom sentrum og sjøfront

Barriere

Parkeringshus

Hotell

Fokusområde for analysen

Torget

82

82

82

Torget - konvekst rom Sikt til torget

Vinter Vår Sommer HøstStrandlinje 1950 Strandlinje 2012

Parkering, både regulerte og «annet» Parkeringshus

Vei med tosidig parkering Vei med ensidig parkering

Hovedvei - riksvei 82

Parker

Private hager Møteplasser

Andre offentlige grøntarealer

Sentrumsgate uten gateparkering

Kjøpesenteret Skibsgården

Ekspedisjonen, Dampen (cafe’ og restaurant)

Lagerhall

Sortland musikkskole og kulturskole

Rampelys AS, TV- og filmproduksjon

Vesterålen tingrett

Blue Bag (ungdomsklær og ekstremsportsutstyr), Bibliotek, spa, hårsalong, parfymeri, Induco (klær)

Floriss, Kansas (klesbutikk) Alanya kebab

Interoptikk, Milano pizza, Miscela kaffebar

Sortland storsenter

Urmaker Ediassen

Akser og barriererDet er få siktlinjer gjennom sentrum til sjøen. Siktlinjene stanses gjerne ved en bygning foran sjøen. En viktig akse går fra hotellet via torget til sjøen.

KlimaVindretningene i Sortland er i hovedsak sørvest vinterstid og nordvest sommerstid. På grunn av plasseringen til byggene rundt, er torget nokså skjermet for vinden. Solforholdene er også svært gode.

SynlighetTorget er ikke godt visuelt linket med andre sentrale gater. Torget er noe synlig fra parkeringsplassene sør og nord for torget. Den beste sikten inn på torget er fra kvartal 13 og Paviljongparken.

Historisk utviklingDen opprinnelige strandlinjen har stadig flyttet utover ved hjelp av landfyllinger. En følge av dette er at det er en mangel på kontakt med vannet i sentrum. Sjøen er lite tilgjengelig i sentrum. Vannkanten preges av parkering og næringsvirksomhet, samt nye boligprosjekter som privatiserer strandlinjen.

Området

Selve torget er preget av å ha kommet i skvis mellom de to store kjøpesentrene i byen - det er her folk ønsker å være. Torget har få attraktive handelsmuligheter å tilby besøkende. Til tross for dette er det en viss aktivitet på dagtid - på dagtid er det barn som leker der, på på kveldstid samles ungdommer der.

LAA 340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk Høsten 2012 Anette Lunde Saastad

TorgetPaviljongparken

Skibsgården kjøpesenter

Sortland storsenter

LAA 340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk Høsten 2012 Anette Lunde Saastad

konseptanalyse

Overordnet målStyrke torget slik at den fremstår som en attraktiv møteplass for byens beboere, og for befolkningen i Vesterålen forøvrig.

DelmålForsterke FORBINDELSER ved torgetStrategier• Sjøgata forlenges forbi torget og inn mot Skibsgården

kjøpesenter. Sjøgata blir en gågate, men med mulighet for varelevering. For å få dette til må parkeringsplassen sør for torget fjernes, likeledes lagerbygningen på torget. Det nye parkeringshuset fjernes fra sitt nåværende beliggenhet og flyttes over veien slik at den ligger inntil storsenteret.

• Sortland storsenter skal få ny inngang direkte fra torget, og Skibsgården kjøpesenter får inngang ut mot nye Sjøgata i retning torget. Slik vil torget vil få styrket sin posisjon ved å bli en sentral forbindelse mellom kjøpesentrene.

• Vest-og østsiden av sentrum knyttes tettere sammen ved å opparbeide Paviljongparken og skape en god forbindelse derfra til torget gjennom kvartal 13.

• Skape bedre tilgang for syklister.

Forsterke AKTIVITETEN på torgetStrategier• Stimulere til etablering av nye forretninger og

spisesteder i de mest sentrale sentrumsgatene og rundt torget.

• Etablere vannspeil på torget med mulighet for lek med vann. Vinterstid gjøres den om til skøytebane.

• Vann- og dampdyser• Forsterke FORBINDELSEN mellom sjøen og sentrumStrategier• Forbindelsen til sjøen forbedres ved å utvide

oppholdsarealet ved vannet. Det skal være plass til mange, med mange “sittetrapper”. Nedtrappingen blir gradvis for å beholde følelsen av trygghet og beholde kontakten med torget.

• Piren forlenges slik at man får fri sikt til sundet i sør.

FormkonseptetLars Saabye Christensen har skrevet at «Langøyas slake, grønne buer er en omvendt speilbilde av Hinnøyas voldsomme og spisse profil» (Norges kyst).Dette sitatet har inspirert meg i formgivningen av torget. Alle elementer skal ha både spisse og buede former.

Formkonseptet kan uttrykkes slik:

Fløyel med brodd

Programplan

Materialer

Vegetasjon

Kebony impregnert furu.Norskprodusert kjerneved av furu. Brukes i benker, på bryggen og på treplatting ved vannspeil.

Migmatitt, helst lokale fra lokale brudd. Finnes på Langøya ig Hinnøya. Brukes som kant ved vannspeil, ved plantefelt og mur ved gressbakkene.

Lys betong, grovkostet. Plasstøpes på torget.

Elvegrus. Brukes i felt med bjørketrær.

Storgatesten. Brukes i der bilkjøring kan forekomme (Sjøgata).

Rustfritt stål. Brukes som dilatasjonsfuge for plas-støpt betong.

Betula pubenscens (dun-bjørk).

Populus balsamifera (bal-sampoppel)

Spiraea betulifolia (bjørke-bladspirea)

I tillegg: gress i gress-bakkene.

SJØGATA forlenges og gjøres om til gågate. I sin forlengelse møter den Frydenlunds alle, som i sin tur forbinder sentrum til marka.

Romdannende elementer

Sortland storsenter får ny inngang fra torget Forbedret kontakt med sjøen

Gangvei langs bryggekanten

Illustrasjonsplan

Målestokk 1:250

LAA 340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk Høsten 2012 Anette Lunde Saastad

Torget med vannspeil og bjørketrefelt, sett fra Strandgata

Sikt fra torget mot Strandgata. Felt med busker og balsampoppel.

Sikt fra Sjøgata og vestover inn mot torget.. De to elementene til høyre er “gressbakker” kledd inn i en mur av gneis. Med sin høyde på 1,5 m på det høyeste, fungerer de også som romdan-nende elementer.

De bør legges til rette for etablering av cafeer, butikker og andre publikumsrettede funksjoner på torget. I bakgrunnen sees baksiden av d to gress-bakkene.

Oversikt over torget, sett fra sør. Vanndysene skal ha variende høyder. Annenhver dyse er en dampdyse. Om kvelder slås vanndysene av, og dampdysene kommer på. Vanndysene slås av for vinteren i oktober, mens dampdysene fortsetter å være i bruk gjennom hele vinteren.

LAA 340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk Høsten 2012 Anette Lunde Saastad

Teknisk plan

N Målestokk 1:250