Skaper resultater gjennom samhandling

VESTFOSSENØVRE EIKER KOMMUNE Vestfossen i Øvre Eiker har lenge vært et viktig industristed i fylket, både knyttet til sagbruksdrift, treforedling og ullvarefabrikk. Vestfossen er et godt eksempel på industritettstedene som vokste fram i forbindelse med industrialiseringen på 1800-tallet. Kulturmiljøet omfatter delområdene Vestfos Cellulose og arbeiderboligene på Fosshaugen, ullvarefabrikken Fredfoss og Fossesholm Herregård.

KULTURMINNEKOMPASSET: REGIONAL PLAN FOR KULTURMINNEVERN I BUSKERUD

Hans Nilsen hauge tok initiativ til etableringen av Ekers Papirfabrik. «Hauge-gården» er den eneste av bygningene som er bevart fra Hans Nil-sen Hauges tid. Bygningen ble senere brukt som bolig for disponenten ved fabrikken. Foto: © Buskerud fylkeskommune.

BELIGGENHET Vestfossen er et tettsted som ligger ca. fem kilometer sør for Haug kirke i Hokksund i Øvre Eiker. Kulturmiljøet omfatter tre delområder: Fossesholm Herregård, Vestfos Cellulose og arbeiderboligene på Fosshaugen og Fredfoss Uldvarefabrik.

BESKRIVELSE Vestfossen er et industritettsted med røtter tilbake til 1500-tallet. Fra rundt 1520-årene ble sagbruksnæringen etablert ved Holmefoss som Vestfossen het den gang. Her skal det ha vært opptil over ti oppgangssager. Vestfossen var lenge den største trelastprodusenten langs Drammenselva. Med industrialiseringen på 1800-tallet utviklet Vestfossen seg til å bli et stort industritettsted knyttet til treforedlingsindustri og ullvarefabrikk.

Fossesholm HerregårdSagbruksvirksomheten i Vestfossen var knyttet til herregårdene Sem og Fossesholm. Fossesholm Herregård var opprinnelig hovedgård for Peder Hanssøn Litle, lensherren i Akershus. Litle hadde sikret seg rettighetene til Holmefoss i 1541 og hadde kontroll over sagbruksvirksomheten i området.

Jørgen von Cappelen Fossesholm kjøpte herregården i 1763 og bygget den om etter inspirasjon fra slotts- og herregårdsanleggene i Europa. Gårdsanlegget ble utformet i rokokkostil og er godt bevart fra den tid. Det er bevart dekorerte tapeter fra 1700-tallet.

Vestfos Cellulose Det første forsøket på celluloseproduksjon i Drammensvassdraget ble gjort ved Drammenselvens Papirfabrikker i 1881, men var bare en kortvarig prøveproduksjon. Vestfos Cellulosefabrik startet i 1886 av industrigründeren Wilhelm Melhuus og ingeniør Anton Løvstad. Vestfos Cellulose ble dermed den første cellulose-fabrikken i Drammensvassdraget.

Fabrikken ble raskt en stor arbeidsplass. Fabrikken hadde en arbeidsstyrke på om lag 90 personer allerede i 1891 og over 300 personer da den nye papirfabrikken sto ferdig i 1912. Cellulosefabrikken var lenge kommunens største arbeidsplass og har betydd mye utviklingen av lokalsamfunnet Vestfossen.

Anlegget besto opprinnelig av en hovedbygning og noen mindre bygninger slik som syretårn og dampmaskinhus. Fabrikken ble utvidet etter få år med flere bygninger og en det ble bygd en kjerrat ned til tømmerlageret. Det ble bygd en ny papirfabrikk 1911-1912 på tomta hvor Ekers Træsliperi hadde holdt til tidligere. Det ble også bygd en kraftstasjon og et stort mekanisk verksted.

Produksjonen ble innstilt i 1970. Lokalene brukes i dag av Vestfossen Kunstlaboratorium for utstilling av samtidskunst.

Fossesholm Herregård har et delvis lukket firkanttun med inngang gjennom en portal i nordvest. Bebyggelsen ble utformet i rokokkostil på 1760-tallet. Til venstre i bildet sees klokketårnet. Foto: Jørn Jensen © Buskerud fylkeskommune.

FosshaugenMange av arbeiderne ved Vestfos Cellulose bodde på Fosshaugen, mens funksjonærene ved fabrikken bodde på Granløkka.

Fosshaugen tilhørte Fossesholm og vokste fram i tilknytning til sagbruk, mølledrift og annen virksomhet tilknytta herregården. Opprinnelig var samtlige huseiere strandsittere under Fossesholm, men gikk over til selveie fra slutten av 1800-tallet og framover.

De eldste bygningene på Fosshaugen er fra første halvdel av 1800-tallet, mens en stor del av bebyggelsen som finnes på Fosshaugen i dag er fra årene rett etter den store brannen i 1880. Brannen førte til at stedet fikk en byplanmessig struktur. Flere av bygningene er modernisert, men området er allikevel et godt eksempel på utvikling av et boligstrøk knyttet til et industritettsted fra 1800-tallet og frem til i dag.

Fredfoss UldvarefabrikFredfoss Uldvarefabrik var en tekstilindustribedrift grunnlagt av svenskene Johan Albert Larsson og J.L. Tidstrand i 1895. Fabrikken vokste raskt og var en av landets ledende tekstilbedrifter omkring 1910. Fabrikken ble innlemmet i «De Forenede Uldvarefabrikker» i 1916. Produksjonen ble nedlagt rundt 1970, og fabrikkbygningene brukes som kurs og konferansesenter i dag (Fredfoss Kulturpark).

Fabrikken ble bygd på Hedenstad øst for Vestfossen hvor Møllabekken kunne gi kraft til fabrikken. Eker Papirfabrik (1802-1879) og Ekers Chemiske Fabrik lå tidligere på dette stedet.

Fabrikken besto kun av et ullspinneri de første årene, men ble etter kort tid utvidet med veveri, farveri og appreturavdeling. Fabrikken gjennomgikk en større utvidelse 1902-1903 da vannfallet ble bygget ut og det ble montert ny vannturbin. I tillegg ble spinneriet og veveriet utvidet. Det ble bygd kraftstasjon i 1909 og det ble satt inn nytt aggregat i 1911. Det ble bygget en større murbygning i 1912, som ble forlenget noen få år senere. Fabrikken har gjennomgått moderniseringer og ombygginger også senere på 1900-tallet. Det ble blant annet installert nytt maskineri på 1950-tallet. De fleste av dagens bygninger på Fredfoss er oppført i perioden 1910-1920.

Fredfoss Uldvarefabrik ble en viktig arbeidsplass i kom-munen. Det var ansatt omkring 125 arbeidere ved fabrik-ken i 1912. På det meste arbeidet det om lag 200 ved fabrikken. Råvaremangelen førte til innskrenkinger under første verdenskrig. Fallende priser og sviktende avsetning i tekstilindustrien førte til at produksjonen etter hvert ble avviklet.

Fredfoss Uldvarefabrik oppførte flere større gårder som arbeiderboliger i nærheten av fabrikken – Arken, Langgården og Uglebo. Mange av fabrikkarbeiderne var fra Sverige og området rundt fabrikken ble derfor kalt «Vesle-Sverige» på folkemunne. Mye av villabebyggelsen og arbeiderboligene oppført 1915-1920 er fremdeles bevart.

VERNEVERDI Vestfossen er et godt eksempel på et industritettsted som forteller Norges industrihistorie i fortettet form. Vestfossens historie er både knyttet til sagbruksdrift, treforedling og ullvarefabrikk. Det er bevart både fabrikkbygninger, boliger for arbeiderne og en herregård som gir et helhetlig bilde på industritettstedet. Kulturmiljøet er delt opp i tre delområder for å vise denne historien. Den bevarte industri- og boligbebyggelsen i området har både kulturhistorisk verdi, identitetsverdi, symbolverdi og arkitektonisk verdi.

Fossesholm Herregård er fredet etter kulturminneloven og er en del av Buskerudmuseet. Vestfos Cellulose er regulert til bevaring i reguleringsplan for Vestfossen Cellulose (1987), Fosshaugen er regulert til bevaring i reguleringsplan for Fosshaugen og Vestfossen barne- og ungdomsskole (2002) og Hauge-gården er regulert til bevaring i reguleringsplan for Fredfoss kulturpark (2006).

NYTTIGE KILDEREiker arkiv Fredfoss Uldvarefabrik

Vestfos Cellulosefabrik

Fossesholm Herregård (Buskerudmuseet)

Eli-Sofie Thorne: Fosshaugen – en «landsby» å bli glad i (Vestfossen grendeutvalg, 1999)