KRISTIANSAND SYMFONIORKESTERDIRIGENT: BJARTE ENGESET

Solister: Finalevinnere i Ung Klassisk 2015TORA RØSTVIK, fløyte

ELDA ALIAJ, klaver

Torsdag 3. marsArendal Kulturhus, Store Torungen

Fredag 4.mars

Kilden Teater- og Konserthus, Konsertsalen

Ung klassisk

KILDE N TEATER- OG KONSERTHUS ki lden.com

Musikkfesten Ung Klassisk har fokus på talentsatsning og er et samarbeids-prosjekt mellom Aust-Agder musikkråd, Arendal musikkråd, Arendal kommune, Norsk kulturskoleråd i Agder, Universitetet i Agder, Risør Kammermusikkfest og Kristiansand Symfoniorkester.

Vinnerne av Ung Klassisk sin årlige konkurranse får være solist med Kristiansand Symfoniorkester påfølgende år.

PROGRAM Johan Svendsen (1840-1911)KARNEVAL I PARIS, op. 9 (12’) Carl Reinecke (1824-1910)FLØYTEKONSERT i D-dur, op. 283 (22’)• Allegro molto moderato• Lento e mesto• Moderato - In tempo animato Tempo I - Più mosso - Più lento maestoso Pause Franz Liszt (1811-86)PIANOKONSERT nr. 2 i A-dur (21’)• Adagio sostenuto assai - Allegro agitato assai - Un poco più mosso - Tempo del andante• Allegro moderato -• Allegro deciso - Marziale un poco meno allegro - Un poco animato - Un poco meno mosso• Allegro animato Edvard Grieg (1843-1907)LYRISK SUITE, op. 54 (17’)• Gjætergut• Gangar• Notturno• Trolltog

Bjarte Engeset

Dirigenten Bjarte Engeset er fra Ørsta og har studert direksjon med Jorma Panula ved Sibelius-akademiet. Ved hans diplomeksamen i 1989 som var en av de beste i Akademiets historie, fikk han juryens høyest oppnåelige poeng. Engeset har vært sjefdirigent og kunstnerisk leder for Tromsø Symfoniorkester og for Det Norske Blåseensemble. I en årrekke var han kunstnerisk leder for Nordlysfestivalen og Opera Nord og permanent gjestedirigent for det Flamske Radio Symfoniorkester. I perioden 2007 -2012 har han som sjefdirigent og kunstnerisk leder for Sveriges DalaSinfoniettan bidradd betydelig til orkesterets høye kvalitet. Engeset har dirigert konserter, turneproduksjoner og CD innspillinger med bl. a. Baltimore Symphony, Bergen Filharmoniske Orkester, Bournemouth Symphony, Czech Philharmonic Orchestra, Flamsk Radiosymfoniorkester, Kristiansand Symfoniorkester, Malmø Symfoniorkester, Moskva Radio Symfoni-orkester, NDR Sinfonieorchester, National Gallery Symphony Washington D. C, Oslo Filharmoniske Orkester, Royal Philharmonic Orchestra, Royal Scottish National Orchestra, St. Petersburg Philharmonic Orchestra, Stavanger Symfoni-orkester, Sofia Philharmonic, Sønder Jyllands Symfoniorkester, Trondheim Symfoniorkester og Zagreb Filharmonien, - alle med strålende kritikker. Konserter med Baltimore Symphony i Baltimore og Strathmore ble mottatt med publikumsovasjoner og svært rosende omtale i bl. a. The Washington Post. Han har samarbeidet med solister som Leif Ove Andsnes, Håvard Gimse, Henning Kraggerud, Solveig Kringlebotn, Elizabeth Norberg- Schulz, Benjamin Schmid og Martin Frøst. I oktober 2014 ledet han åpnings-konserten til Bergen Filharmoniens 250 års jubileumssesong. Engeset har gjort over 30 kritikerroste CD-innspillinger, bl. a. Johan Svendsens symfonier med Bournemouth Symphony Orchestra (Naxos). De fire CD-innspillingene av Geirr Tveitts Orkestersuiter fra 100 Hardingtonar og klaverkonserter (solist Håvard Gimse) med Royal Scottish National Orchestra (Naxos) har oppnådd flere “Editor´s Choice” i Gramophone og høyeste utmerkelser i BBC Music Magazine. “Norske Orkesterfavoritter” med Island Symfoniorkester (Naxos). Engeset har ledet innspillingen av Griegs samlete musikk for orkester i Naxos’ komprehensive Grieg Orchestra Edition (Til sammen 7 album). Serien er innspilt med Royal Scottish National Orchestra og Malmø Symfoni-orkester og har mottatt glimrende omtaler og internasjonale toppkarakterer. Det samme gjelder Engesets innspilling for Naxos av Ludvig Irgens-Jensen: Symfoni i d (originalversjon) med Bournemouth Symphony.

Tora Røstvik begynte å ta fløytetimer ved kulturskolen da hun var seks år gammel. Da hun fylte 12 ble hun tatt opp på talentprogrammet Unge Talenterved Barrat Due. Våren 2015 fikk hun en Bachelorgrad i Klassisk Fløyte ved Universitet i Agder. For øyeblikket studerer hun på Guildhall School of Music i London, samtidig som hun tar fløytetimen med Jørn Schau. Hun har vunnet flere konkurranser og vært solist på en rekke konserter.

Elda Aliaj ble født i 1992 i Albanias hovedstad, Tirana. Hun begynte å spille piano hos Edlira Bardeli på musikkskolen Liceu Artistik som 7-åring, og avsluttet i 2011 studiene hos pedagogen Etleva Kollnikaj på videregående skole. De tre neste årene studerte Elda på Kunstuniversitetet i Tirana hos professor Anita Tarstari. Etter eksamen i juli 2014 kom hun til Kristiansand og tar nå masterstudiet på Universitetet i Agder. Hennes nåværende lærer er professor Sveinung Bjelland.Elda Aliaj har vært solist med det albanske radio- og televisjons symfoni-orkesteret og Liceu Artistiks skoleorkester. Hun har deltatt i flere konkurranser og vant 1. pris i Tirana Talent 2010 og 2011, ArsKosova Music Competition for Youth 2013 og International Instrumental Competition i 2013.

Kveldens konsert kunne gjerne kalles “Venner og uvenner”; de fire komponistene på programmet hadde alle - gode eller mindre gode - personlige relasjoner til hverandre. Eldstemann, Franz Liszt, var en viktig mentor for både Carl Reinecke og Edvard Grieg; «Hu, hvor han var mageløs mod mig», skriver Grieg i 1883, etter et møte med Liszt. Johan Svendsen kjente også Liszt, men kunne styre sin begeistring: “Denne berømte og åndrige Mand har desværre en Feil som gjør ham aldeles ufordøielig … han …synes kun at befinde sig vel når man uophørligt propper ham med Smiger.” Carl Reinecke underviste Grieg og Svendsen ved konservatoriet i Leipzig. Hvorvidt Reinecke også fungerte som mentor, er tvilsomt, i hvert fall i Griegs tilfelle. Det fortelles at Grieg, da han noen år etter studietiden hadde ferdig sin a-mollkonsert, ga manuskriptet til Reinecke, i håp om at denne ville sørge for en framføring. Etter å ha ventet lenge og vel på Reineckes respons, oppsøkte Grieg sin tidligere lærer, for å få rede på manuskriptets “skjebne”. Professoren tok høflig imot nordmannen, snakket lenge med ham - før han, uten noen som helst kommentar, leverte a-mollkonserten tilbake. Denne

opplevelsen ble tydeligvis sittende i hos Grieg; til en venn som hadde fått noen “smukke Breve” fra Reinecke, skriver Grieg, mange år senere: “Apropos de smukke Breve fra Reinecke: Kunde Du ikke sælge dem til en Autografsam-ler og for Indtægten tage Dig en Snaps og et Glas Øl! Thi mere blev det næppe.” Til sekstiårsdagen i 1903 skulle Grieg hedres med en byste i Leipzigs konserthus; han fikk høre at den var tenkt plassert ved siden av en byste av Reinecke, og kommenterte: “Det manglet bare! Nuvel, det vilde da i det minste være en forsoning i Marmor! Meget betegnende for vårt gjensidige Forhold.”

Marmorkulden mellom Grieg og Reinecke står i sterk kontrast til det varme vennskapet og enestående kollegiale forholdet mellom Grieg og Svendsen. Det kan illustreres med et brevsitat; Svendsen skriver til Grieg: “I lang Tid har jeg tænkt meget paa at skrive Musik til Bjørnsons Halte-Hulda og Sigurd Slembe. Dog vilde jeg nødig krydse Dig i et saadant Foretagende og ønsker derfor at erfare om Du maaske har lignende Planer, jeg vil da forsøge paa at løse andre Opgaver.” Johan Svendsen“Det første Indtryk er storartet, jeg stirrede til jeg næsten tabte Sans og Samling, nu har jeg nogenlunde vændt mig til disse brogede og bevægende Omgivelser.”Slik beskrev Johan Svendsen sitt møte med Paris, hvor han bodde mellom 1868 og 1870. Men Parisoppholdet ble langt fra bare en fest; pengene tok snart slutt, og Svendsen led tidvis direkte nød. En av Svensens venner forteller: “Han hadde ikke spist på to dager, og det var bare to muligheter: Enten å stjele eller å sulte ihjel. Fullstendig fortvilet vandret han gjennom gatene, og til slutt kom han nærmest uten å vite det inn i et lite crémerie ...Der bestilte han kaffe, melk og brød. Men i stedet for å betale gjorde han bare et meget høflig bukk da han forlot kafeen.” Problemer til tross: Svendsen hadde stort kunstnerisk utbytte av Parisoppholdet, som blant annet inspirerte ham til Karneval i Paris, fullført i august 1872 i Bayreuth. Her ble Svendsen kjent med Richard Wagner. En dag Svendsen satt og arbeidet med verket, dukket Wagner opp, kikket i partituret, og utbrøt: “Det ser morsomt ut!”. Karneval i Paris ble uroppført med stor suksess i Kristiania 26. oktober 1872. Edvard Grieg, som var til stede, skriver samme dag til en dansk venn: “Jeg vilde ønske Du var her iaften og kunde gå med på Svendsens Koncert, som indeholder virkelig geniale Ting ...’Karnevalet’ er det Bedste. Her kappes Rhytmer og Harmonier med en Instrumentation som er ikke blot mesterlig men ofte aldeles ny.”

Carl ReineckeReineckes fløytekonsert ble komponert i 1908 og uroppført året etter av Maximilian Schwedler (1853 - 1940), fløyteprofessor ved konservatoriet i Leipzig. Konserten er det yngste, men likevel det mest konservative verket på kveldens program. Innenfor en tradisjonell ramme har den 84-årige komponisten skapt et friskt, levedyktig verk (og Grieg tok feil: Et signert brev fra Carl Reinecke kan gå for ca. 4000 kroner; det holder til 40 halvlitere, inkludert driks.) Franz Liszt Franz Liszt, 13 år eldre enn Reinecke, tilhørte likevel en mer “moderne” retning. Liszt er dristigere harmonisk, og han eksperimenterer med selve konsertformen: A-durkonserten er komponert i seks deler, kjedet sammen til én sats. Komponisten noterte de første skissene i 1839, la dem så bort noen år, før han gjorde konserten ferdig til uroppførelsen 7. januar 1857. Liszt nøyde seg med å dirigere orkesteret ved denne anledningen - solopartiet overlot han til en av sine elever, Hans von Bronsart (1830 - 1913). Konserten gir et godt eksempel på Liszts såkalte “metamorfoseteknikk”: Noen grunnmotiver presenteres, før de omformes gjennom hele komposisjonen. Karakteristisk er f.eks. forvandlingen av innledningstemaet (først presentert i treblåserne) fra en sart, lyrisk karakter, til den larmende “triumfmarsjen” mot slutten av verket. Edvard GriegDe fire satsene i Lyrisk suite er hentet fra Lyriske stykker, opus 54, opprinnelig komponert for klaver i 1891. Suiten ble utgitt i 1905 (og forøvrig ... for en Griegautograf kan du få 1700 halvlitere.)

Terje Mathisen

Musikk: R I C H A R D R O D G E R S - Sangtekster: O S C A R H A M M E R ST E I N I IManus: H OWA R D L I N D S AY og R U S S E L C R O U S E

Inspirert av The Trapp Family Singers av Maria Augusta TrappPresentert i samarbeid med R&H Theatricals Europe

Maria: E I R I N D E R H A U G - von Trapp: ØYS T E I N W I I KK R I S T I A N S A N D SY M F O N I O R K E S T E R - D i r i g e n t : I N G A R B E R G BY

Oversettelse: R A G N A R O LS E N . Regi: M O RT E N B O R G E R S E NScenografi: M I L J A S A A LOVA R A . Koreografi: J O ST E I N K I R K E BY - G A R STA D. Lysdesign: M O R T E N R E I N A N

Tenk deg et hjem der glede, musikk og latter er blitt forbudt. Tenk deg en tid der nazistene puster deg i nakken.

Tenk deg en virkelighet der du kanskje må legge ut på flukt med barna dine.

Den sanne historien om familien von Trapp, har berørt mennesker

verden over i snart 60 år. The Sound of Music har alt vi ønsker oss av gode musikal-opplevelser: Slående vakker musikk, en sterk

historie og sjarmerende barn med glimt i øyet.

Agder Teater og Kristiansand Symfoniorkester presenterer:

Premiere lørdag 9. april. Spillest.o.m. 17. juni

Kristiansand Symfoniorkester

1. FIOLINAmus Kerstin AnderssonMaria AndrénDorota GrüchotKatarina SkogheimSvetlana JelicHilde Kolstad HuseBritta SwanbergKaren WalthinsenLars LundeRade Zivanovic

2. FIOLIN Pål SvendsbergetArmando Toledo AribúLars Audun Hadland Nataša Vidačić Magnhild S. Torvanger Loussine Azizian Sigmund Eikeset Maja Vagner

BRATSJKjell Åge StovelandP.O. LindbergJane KärnerPiotr SlowikOlaf Broch Sara Wallin

CELLOLeonardo SesennaJasper Havelaar Anne BræinBenedicte ÅrslandWolfram Kärner

KONTRABASSJan Mathiasson Jenny Ryderberg Alfred MatreKåre Dalane

FLØYTENina Barkenes Anne Randi Haugejorden Mamiko Miura

OBORoar Brostrøm Stein Jakob Nordbø

KLARINETTStig NordhagenKari Ingelsrud

FAGOTTOdd LyngstadThea Iselin Øyhus HORNSimon Breyer Leif Tore StrandbakkenUlrik Ravn JensenOve Repål

TROMPETJens ForusTrym Dalene

TROMBONEEndre R. Vetås Nils Tore BrunvatneThor-Arne Martinsen

TUBADavid Tellefsen

HARPEJohanna Nousiainen

PAUKERThomas Hansen

SLAGVERKEllen FjørtoftHenning Seldal

Neste konsert:TORSDAG 10. MARS 19,30KONSERTSALEN

PIANOKOMET SPILLER RACH. 3

Dirigent: GIORDANO BELLINCAMPISolist: LEONARDO COLAFELICE, piano

Program:LIGETI: Concerto RomanescRACHMANINOV: Pianokonsert nr. 3MENDELSSOHN: Symfoni nr. 3