Torsdag 14. januar 2016Konsertsalen

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS KILDEN.COM

Sjostakovitsj’ 10.Kristiansand Symfoniorkester

Dirigent: Ingar Bergby

PROGRAM Antonín Dvořák (1841-1904)SERENADE FOR BLÅSERE, CELLO OG BASS i d-moll, op. 44 (24´) • Moderato quasi marcia• Menuetto: Tempo di minuetto; Trio: Presto• Andante con moto• Finale: Allegro molto

Pause Dmitrij Sjostakovitsj (1906-1975)SYMFONI nr. 10 i e-moll, op 93 (51’)• Moderato• Allegro• Allegretto• Andante - Allegro

Ingar Bergby studerte klarinett med professor Richard Kjelstrup ved Norges Musikkhøgskole og senere direksjon med professor Karsten Andersen, og med Jorma Panula i Helsinki. Han har blitt tildelt både statlig stipend og mange norske ærespriser.

Han startet sin dirigentkarriere som sjefdirigent for Bit 20 Ensemble i 1991 og Opera Vest i 1993. Sammen med disse ensemblene hvor han var sjefdirigent i 10 år, har han jevnlig blitt invitert til viktige musikkfestivaler og konserter i Europa, samt blant annet Ultima Festivalen i Oslo og Festspillene i Bergen.

Bergby har også gjort en rekke CD-innspillinger og urfremføringer med disse ensemblene, og de har turnert i Norden, England, Tyskland og Frankrike. Han har gjestet fl ere andre ledende norske og svenske orkestre, som Oslo Filharmonien, Bergen Filharmoniske Orkester (der han var fast gjestedirigent mellom 2003-2008), Trondheim Symfoniorkester, KORK Kringkastings-orkesteret, Den Norske Opera og Balletts orkester, GöteborgsOperan, Sveriges Radios Symfoniorkester, Göteborgs Symfoniker, Malmö Symfoni-orkester, Svenska Kammarorkestern, Helsingborg Symfoniorkester, Danmarks Radios Symfoniorkester, Aarhus Symfoniorkester, Sønderjyllands Symfoniorkester, Nordiska Kammarorkestern, Umeå Symfoniorkester og Esbjerg Ensemble. Han har også gjestet orkestre i Tyskland, Tsjekkia og Island.I tillegg har han vært sjefdirigent ved Wermland Opera, der hans produksjoner

av Fidelio, Tosca, Un Ballo in Mascheraog Lady Macbeth of Mtsensk, samt hans tolkninger av symfoniene til Beethoven, Brahms og Schumann har fått fremragende kritikker.

Av utnevnelser kan nevnes Årets utøver 2010 av Norsk Komponistforening og KORK-prisen 2010.

Ingar har dirigert Kristiansand Symfoniorkester fl ere ganger de siste årene, bl. a. ledet han orkesteret under West Side Story våren 2012 og Opera i Parken juni 2013.

Den tsjekkiske komponistenAntonín Dvořák regnes som en av de fremste representantene for nasjonalromantikken, der folkemusikken var den store inspirasjonskilden. Til tross for fl ittig komponering og en del betydningsfulle suksesser, slet Dvorak lenge med å kunne forsørge seg og sin familie. Takket være et stipend og støtte fra den mer etablerte kollegaen Johannes Brahms, som anbefalte sin forlegger Simrock å utgi Dvořák s verk, snudde utviklingen. Publiseringen av Slaviske danser innebar et internasjonalt gjennombrudd. En annen bestilling resulterte i Serenade for blåsere, cello og bass komponert i 1878. Serenaden som form går tilbake til den wienerklassiske perioden og den typen underholdende suiter som bl.a Mozart komponerte, og var ment å bli framført i slottsparker på fi ne sommerkvelder i forbindelse med ulike festligheter.Den innledende marsjen har en spesiell historisk relevans da det var vanlig at serenade-ensemblet marsjerte til og fra stedet de spilte. Dvořáks lidenskap for det folkloristiske gjennomsyrer den andre satsen der menuetten egentlig er en tsjekkisk tradisjonell dans, ”sousedská”, og triodelen mer likner en ”furiant”. Etter den følelsesladde andanten avslutter Dvořák med en energisk rondosats der den innledende marsjen repeteres liksom fl ere andre temaer.

Serenaden ble urframført den 24. september 1878 og dette var også Dvořáks debut som dirigent. En av anmeldelsene lød som følger: ”Bare en mester komponerer slik som dette; bare en poet av Guds nåde kan være så inspirert!»

Dmitrij Sjostakovitsj´ liv og karriere kan beskrives som en balansegang mellom kunstnerisk integritet og relasjonen til det styrende partiet og dets ledende byråkrater. Gjennombruddet som komponist kom allerede med den første symfonien, som også var den 19-årige Dmitrijs eksamensoppgave ved Musikkonservatoriet i Petrograd (St. Petersburg). Suksessen fortsatte med to korsymfonier der revolusjonen ble hyllet. Da den satiriske operaen Nesen (premiere 1930) ble stemplet som ”borgerlig

dekadent” av Foreningen for Proletære Musikere, kunne Sjostakovitsj blidgjøre kritikerne med den sjarmerende, utadvendte første pianokonserten. Trusselbildet ble alvorligere i 1936 da Stalin gjestet en oppsetning av operaen Lady MacBeth fra Minsk som på den tiden gikk på tre ulike scener samtidig i St. Petersburg og Moskva. Kort tid etterpå ble verket voldsomt angrepet i parti-organet Pravda (Sannhet) under tittelen Kaos istedenfor musikk. Sjostakovitsj avbrøt umiddelbart forberedelsene til urframførelsen av den fjerde symfonien da han fryktet den skulle møte samme motvilje. Han lyktes via den mindre kontroversielle femte symfonien å få ”syndenes forlatelse”.

De to ”krigssymfoniene” 7 (Leningrad) og 8 ble høyt verdsatt, men kritikken fortsatte i 1945 da den niende symfonien ikke viste seg å være den forventede hyllesten av Stalin og det russiske folket etter seieren over nazistene.

I 1948 kom så det mest omfattende angrepet på Sjostakovitsj, organisert av den såkalte sosialrealismens forkjemper – og politisk byråmedlem – N. Zdanov, noe som også gikk ut over Prokofjev, Khachaturian og flere av Sjostakovitsj´ kolleger. Anklagene gjaldt ”formalistiske perversiteter og antidemokratiske tendenser fremmed for det sovjetiske folkets kunstneriske preferanser”. Sjostakovitsj’ musikalske unnskyldning ble det nasjonalistiske oratoriet Skogenes sang, som ga ham hans tiende Stalinpris.

De følgende årenes komposisjoner ble dominert av filmmusikk, ballettsuiter og andre mindre kontroversielle prosjekter. Først etter Stalins død i 1953, forøvrig samme dag som Prokofjev døde, og den politiske spenningen avtok på grunn av Khrusjtsjovs overtakelse, kunne Sjostakovitsj presentere sin 10. symfoni. Vi vet ikke sikkert om arbeidet startet etter diktatorens bortgang eller om deler av verket allerede lå klart, men tydeligvis har symfonien en sterk kobling til komponistens opplevelser av diktaturet.

Den andre satsen ble av mange anmeldere betraktet som et musikalsk portrett av Stalin selv. I sats tre lyder tonerekkefølgen DSCH, som representerte komponisten selv (Dmitrij SCHostakovich), atskillige ganger og gjentas også i finalen. Kanskje et symbol på det enkelte menneskets seier over massens diktatur.

Symfonien ble urfremført 17. desember under ledelse av Yevgeny Mravinsky og ble mottatt med overveldende aksept og støtte. Den pessimistiske tonen som gjennomsyrer verket ble kritisert da komponist-foreningen i tre dager (april 1945) gransket verket. Sjostakovitsj ”erkjente” at symfonien hadde deler som han sannsynligvis skulle gjort annerledes, men behøvde ikke avlegge noe løfte om å revidere verket. Mer liberale medlemmer av foreningen kunne med et visst snev av diplomati få Sjostakovitsj´ 10. symfoni definert som en ”optimistisk tragedie”.

Kristiansand Symfoniorkester

1. FIOLINAdam GrüchotJonas BåtstrandLoussine AzizianKaren WalthinsenLars Audun HadlandMaria AndrénSvetlana JelicNataša VidačićKatarina SkogheimAleksandra Kolasinska Siv GrønlieIngrid Økland 2. FIOLINArmando Toledo Aribú Pål SvendsbergetYuka SatoJosine van den Akker Sigmund EikesetSolveig HusebøLars LundeBritta SwanbergStevan Sretenovic Hilde Kolstad Huse BRATSJP.O. LindbergKjell Åge StovelandTrygve-Johan Simonsen Piotr SlowikZane KalniņaOlaf BrochDusica Cvijaovic

CELLOFrida W. Wærvågen Leonardo SesennaJasper HavelaarAnne BræinBenedicte Årsland Wolfram Kärner Randi Birkeland KONTRABASSErik Zeppezauer John W. Harrison Jan Mathiasson Alfred MatreKåre Dalane FLØYTEAnne Randi Haugejorden Synnøve Li Nina Barkenes OBORoar BrostrømBritta HolgerMarion Walker KLARINETTStig Nordhagen Ingrid Wangsvik Kari Ingelsrud FAGOTTIgnas MažvilaOdd LyngstadThea Iselin Øyhus HORNSimon BreyerLeif Tore StrandbakkenAmanda S. HarrisonHilde Lunde Garby

TROMPETJens ForusTrym Dalene Børge Styve TROMBONEEndre R. VetåsNils Tore Brunvatne Thor-Arne Martinsen TUBAVidar Løvbrøtte HARPEJohanna Nousiainen PAUKERThomas Hansen SLAGVERKEllen Fjørtoft Henning Seldal Håkon Kristiansen Trond Madsen

Konsertkalender, resten av våren 2016

Kammerkonserter

Det finnes mange fordeler med å bli konsertabonnent! Du får en sjenerøs rabatt sammenliknet med løssalgspris. Du er alltid garantert fast plass og du slipper å stå i kø. Som abonnent får du også spesielle tilbud og aktiviteter. Men fremfor alt; det er mindre risiko for at du gror fast i TV-stolen når du innser hvilket kick det er å oppleve atmosfæren og intensiteten når du møter musikken her og nå. ”Live”-følelsen er enestående!

Ons 20. jan Mozart #39 - NB! Ny dato! *)

Lør 30. jan Barnas musikkdag i KildenTors 4. febr Eir Inderhaug - Sommerkveld i Tennessee *)

Tors 11. febr Orkesterprakt med Bellincampi *)

Tors 18. febr Mozarts Ha� nersymfoni! - KSO & UiA Fre 4. mars Ung Klassisk *)

Tors 10. mars Pianokomet spiller Rach 3. *)

Tors 17. mars Helaften med Puccini *)

Tors 21. april Ung cellist spiller Elgar *) Tors 12. mai Sesongfinale med Mozart & Bruckner *)

Tirs 17. mai 17. mai Festkonsert

*) Billetter kan også kjøpes i abonnementsserie Plukk & Mix, 6-9 valgfrie konserter – 20% rabatt ift. løssalgspris.Kjøp billett / abonnement på kilden.com/kso eller på billettkontoret.

NB! Førsnakk kl 18.40 før noen av konsertene. Konsertinfo, abonnements- og billettpriser mm, se kilden.com/kso

Lør 16. jan 15.00 Kilden, IntimsalenLør 13. febr 15.00 Sørlandets Kunstmuseum Lør 12. mars 15.00 Kristiansand DomkirkeSøn 3. april 15.00 Kristiansand Frikirke

Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS - Sjølystvn 1, 4610 Kristiansand - kilden.com