KRISTIANSAND SYMFONIORKESTERDirigent: Giordano Bellincampi

Solist: Leonardo Colafelice, piano

Torsdag 10. mars 2016Konsertsalen

Pianokomet spiller Rach. 3

KILDE N TEATER- OG KONSERTHUS ki lden.com

PROGRAMGyörgy Ligeti (1923-2006)CONCERT ROMANESC (12’)

Sergej Rachmaninov (1873-1943)PIANOKONSERT nr. 3 i d-moll, Op. 30 ( 39’)

• Allegro ma non tanto• Intermezzo: Adagio• Finale: Alle breve

Pause

Felix Mendelssohn (1809-1847)SYMFONI nr. 3, op 56 (40’)

• Andante con moto – Allegro un poco agitato• Scherzo. Vivace non troppo• Adagio cantabile• Finale guerriero. Allegro vivacissimo – Allegro maestoso assai

I mai 2014 var Leonardo Colafelice - da 18 år gammel - en av seks finalister ved det fjortende Arthur Rubinstein internasjonale pianomesterskap i Tel-Aviv, hvor han også mottok tre viktige spesialpriser: Beste fremføring av en klassisk konsert, beste fremføring av en Chopin-komposisjon, og mest fremragende pianist yngre enn 22. Mellom 2012 og 2013 vant han flere viktige internasjonale priser: Gullmedaljen under “Gina Bachauer Young Artists International Piano Competition” i Salt Lake City (USA), førsteprisen ved “Thomas & Evon Cooper International Competition” i Oberlin og Cleveland (USA), gullmedalje ved “Eastman Young Artists International Piano Competition” i Rochester (USA) i 2012; gullmedalje ved Yamaha USASU internasjonale pianokonsert i Arizona (hvor han ble overrakt prisen av Martha Argerich), førsteprisen ved Aarhus-konkurransen i Danmark, og førsteprisen ved Hilton Head Competition i USA i 2013.

Han har også vunnet førsteprisen ved mange andre internasjonale piano-konserter, inkludert: “The Young Pianist of the North International Piano Competition” i Newcastle (England), “International Fryderyk Chopin Piano Competition for Young Artists” i Szafarnia (Polen), “Concours Musical de France” i Paris, “Torneo Internazionale di Musica” (TIM) i Verona (Italia) og “Premio Città di Padova” i Padua (Italia).

Leonardo Colafelice ble født i 1995 i Altamura (Bari) i Sør-Italia, og begynte å studere piano i en alder av 8. Han er for tiden elev hos Pasquale Iannone ved Niccoló Piccini musikkonservatorium i Bari. Leonardo har tatt timer og kurs på masternivå hos Aldo Ciccolini og Marisa Somma.

Colafelice har fremført Rachmaninovs Klaverkonsert nr. 3 med blant annet Cleveland Orchestra, Israels filharmoniske orkester og Rochester filharmoniske orkester, og har vært solist ved andre viktige orkestre, som Israel Camerata Jerusalem og Orchestra di Padova e del Veneto,med dirigentene Giordano Bellincampi, Asher Fisch, Frederic Chaslin, Eugene Tzigane, Avner Biron, Jahja Ling, Neil Varon, og Michele Marvulli m. fl.

Hans seneste engasjementer innbefatter blant annet recitaler i Budapest og Tbilisi, debuten med orkesteret dei Pomeriggi Musicali i Milano (Beethovens pianokonsert nr. 1), og Aarhus symfoniorkester i Danmark (Rachmaninovs Klaverkosert nr. 3). Snart skal han også samarbeide med det nasjonale symfoni-orkesteret i Chile, Duisburg.

Giordano Bellincampi er født i Roma (1965). Utdannet trombonist og dirigent ved Det Kgl. Danske Musikkonservatorium. Der har han i senere år vært hovedlærer for dirigentklassen. Bellincampi er også sjefdirigent for Duisburger Filharmonikerne og har tidligere vært det også for I Pomeriggi Musicali i Milano.

2000-06: Sjefdirigent for Sjællands Symfoniorkester, etter å ha vært orkesterets 1. gjestedirigent siden januar 1997. 1997-2000 var han også sjefdirigent for Athelas Sinfonietta Copenhagen - Danmarks ledende avantgarde ensemble.

Bellincampi tiltrådte som sjefdirigent for Kristiansand Symfoniorkester i august i 2013 etter et særs vellykket 8 års engasjement som dirigent og operasjef ved Den Jyske Opera i Aarhus.

I tillegg til sitt engasjement i KSO, tiltrer Giordano Bellincampi som sjefdirigent for Auckland Philharmonia i 2016.

Oppvekst i en jødisk familie i et Ungarn med først nazistisk og senere kommunistisk regime, gjorde at György Ligeti fi kk en tøff start på livet. Han overlevde et opphold i arbeidsleir, og skaff et seg etter hvert en solid musikkutdannelse ved Franz Liszt-akademiet i Budapest.

I forbindelse med det ungarske opprøret i 1956 klarte han å fl ykte ut av landet og fi kk kontakt med det moderne vesteuropeiske musikklivet, blant annet med Karlheinz Stockhausen og det avantgardistiske musikksenteret i Darmstadt.

Ligeti fi kk internasjonal oppmerksomhet på slutten av 1960-tallet da Stanley Kubrick brukte fl ere av hans verk - Atmosphères, Aventures, Lux Aeterna og Requiem - i sin fi lm 2001: A Space Odyssey. Dette gjaldt også senere da Lontano og andre verk bidro til å skape den skumle atmosfæren i The Shining.

Operaen Le Grand Macabre, som hadde premiere i Stockholm i 1978, hører til blant Ligetis mest betydningsfulle og framførte verk. Operaen har blitt satt opp på over 30 scener. Ligeti ble også internasjonalt engasjert som pedagog og har mottatt fl ere prestisjefylte priser og utmerkelser.

Concert Romanesc fra 1951 følger tradisjonen fra Bartok, Kodály, Enescu m.fl . med å skrive ned folkemusikk og instrumentere den for klassisk orkester. Av de fi re satsene som Ligeti fant i et arkiv i Bucuresti, er den tredje mest kompleks i sin struktur og så harmonisk avansert at myndighetene forbød framførelser av suiten!

I den virvlende fi nalen virker det som om solofi olinen aldri vil bli ferdig og kjemper iherdig videre, inntil hele orkesteret - som en fl uesmekker - setter en brutal stopper for videre spill.

Sergei Rachmaninov skrev sin tredje pianokonsert før sin første konsert-turné i USA i 1909. Verket ble urframført med komponisten selv som solist sammen med The New York Symphony Society under Walter Damrosch’ ledelse. Syv uker senere dirigerte Gustav Mahler New York Philharmonic i ytterligere en framføring. Rachmaninov hadde øvd inn konserten under båtreisen på et stumpiano, det vil si et lydløst klaviatur. Likevel kunne han, på tross av de ikke helt optimale forberedelsene, konstatere med lettelse og glede at verket ble

godt mottatt. Han var på den tiden en vel etablert komponist og dirigent, med status som en av sin tids aller fremste pianister. Rachmaninov hadde vokst opp i et trygt, aristokratisk, velstående miljø. Dette ble brutalt endret gjennom økonomisk kollaps, foreldrenes separasjon og sin elskede søsters bortgang. Tilværelsen og musikkstudiene ble imidlertid rettet opp igjen gjennom musikkpedagogen Nikolaj Zverev hvis innsats kom til å bety mye for Rachmaninovs utvikling. Sergej tok sin pianisteksamen da han var 18 år og komposisjonsstudiene hos Anton Arensky ble avsluttet med glans to år senere med enaktsoperaen ”Aleko”, som ble satt opp på Bolsjojteateret. Blant andre komposisjoner fra den tiden som raskt ble repertoarverk, kan nevnes Preludium i Ciss-moll for solopiano og den første pianokonserten. Den katastrofalt dårlige urframførelsen av hans første symfoni i 1897; dårlig innøvd og dirigert av en sannsynligvis ikke helt edru Alexander Glazunov, førte til miserable anmeldelser og ledet Rachmaninov inn i en dyp depresjon. Det skulle ta tre år før han med sin andre pianokonsert snudde utviklingen i positiv retning. USA ble til slutt, som et resultat av den politiske utviklingen i Russland, hans nye hjemland. Komponeringen avtok etterhvert, men han fortsatte å holde konserter livet ut. Rachmaninov tok ikke til seg noen av det tidlige 1900-tallets nye former eller uttrykk, men var trofast mot senromantikken. Typisk for hans stil er de lange, sveipende melodilinjene, ofte preget av lett vemod og som kontrasteres av briljante, halsbrekkende tekniske passasjer. Rach 3 regnes som en av de aller vanskeligste pianokonsertene og komponisten selv var til å begynne med en av de få som kunne spille den. Senere har virtuoser som Vladimir Horowitz og John Ogdon m.fl presentert mesterlige tolkninger og befestet dens verdensomspennende popularitet!

I april 1929 hadde Felix Mendelssohn, nettopp fylt 20, rukket å komponere mer musikk enn mange kolleger hadde klart å utrette gjennom et helt liv. Foruten utallige mindre verk for piano, samt 11 strykesymfonier, fantes da den 1. symfonien for stort orkester og ikke minst de to mesterverkene Ouverture til En Midtsommernattsdrøm og Oktett for strykere på repertoar-listen. Oppveksten i et velstående og kulturelt hjem i Hamburg og Berlin hadde bydd på mye stimuli for den talentfulle yndlingen som ikke bare komponerte, spilte fiolin, piano og orgel, men også skrev poesi. Den iherdige tegningen han viet seg til på familiens reiser rundt om i Europa vitner om at han var svært begavet også på det området.

Nå var det tid for hans første utenlandstur i egen regi og den gikk til de britiske øyene. Etter et lengre opphold i London fulgte en tre ukers rundtur i Skottland. Reisen kom til å resultere i to orkesterverk; Ouverturen Hebridene (eller Fingal’s Cave) og Symfoni nr 3. Det som satte i gang den kreative prosessen i det sistnevnte tilfellet var et besøk en vakker julidag på Holyrood, det delvis ødelagte slottet der Mary, Queen of Scots, levde. I følge legenden forelsket hun seg i den italienske luttspilleren Rizzio, som ble brutalt myrdet av Annes mann. Mendelssohn ble fascinert av atmosfæren i de takløse ruinene som en gang var kapellet der Anne hadde blitt kronet til dronning og der det nå vokste gress og eføy og det meste var rasert.

Han skriblet ned et 16-takters tema og bemerket senere i dagboken sin: ”Jeg tror jeg fant innledningen til min skotske symfoni i dag.” Dette skulle vise seg å være riktig, men andre inntrykk og prosjekter kom i veien, og det skulle drøye over ti år før han tok opp tråden igjen og fikk symfonien ferdig.

Ved urframførelsen i 1842 hadde epitetet Den skotske forsvunnet. At det tross alt kom tilbake ved publiseringen får kanskje tilskrives behovet for markedsføring. Verket hadde på ingen måte et program med skotsk tilknytning eller var basert på folkemusikk-temaer, men er naturligvis skotsk i den forstand at idéen ble til i Holyrood. Nummereringen av Mendelssohns symfonier kan være veldig forvirrende ettersom den ble gjort i den rekkefølgen de ble publisert.

Den skotske ble hans siste og burde egentlig fått nr 5 og ikke 3. Oppstilt kronologisk er den korrekte rekkefølgen 1, 5, 4,2 og 3.

HELAFTEN MED PUCCININeste konsert:TORSDAG 17. MARS 189.30

Dirigent: Giordano BellincampiAudun Iversen, barytonDanilo Formaggia, tenorKristiansand Frikirkes KammerkorMandal Kantori og Kristiansand Kammer- og Operakor

Program:Capriccio SinfonicoIntermezzo,Manon Lescautdiv. arier og duetterMessa di Gloria

Giordano Bellincampi på dirigentpodiet, Audun Iversen, hvis vellydende barytonvi nøt godt av i Beethovens 9. forrige sesong, tenoren Danilo Formaggia med meritter fra La Scala, og et praktfullt kor, vies alle til den mesterlige Puccini! Giacomos slekt i norditalienske Lucca hadde i generasjoner fostret kirkemusikere, men han var mer tiltrukket av tanken på å bli operakomponist, og etter å ha opplevd Verdis Aida på operaen i Pisa (Giacomogikk de tre milene frem og tilbake!) rådde det ikke lenger noen tvil.

Innen operakarrieren tok av hadde han imidlertid, som eksamensarbeid, rukket å komponere Messa di Gloria - et påfallende modent og fullbårent verk av den begavede attenåringen.

Før pause bys det på arier og duetter fra operaens verden, fl ettet sammen av små orkesterperler, signert Giacomo Puccini.

Kristiansand Symfoniorkester

1. FIOLINAdam GrüchotJonas BåtstrandKatarina Skogheim Nataša Vidačić Lars LundeSigmund EikesetKaren WalthinsenMagnhild S. Torvanger Waldemar Wojcikowski Siv Grønlie Aleksandra Kolasinska Josine van den Akker

FIOLINArmando Toledo AribúPål SvendsbergetSvetlana Jelic Dorota GrüchotYuka Sato Britta SwanbergMaria Andrén Ingrid Økland Silje M.B. Bagge Stina Andersson

BRATSJP.O. LindbergKjell Åge Stoveland Jane KärnerOlaf BrochZane KalniņaPiotr Slowik Trygve-Johan Simonsen

CELLOLeonardo SesennaJasper Havelaar Benedicte ÅrslandAnne Bræin Randi Birkeland Krisztina Eikeset Andreas Øhrn

KONTRABASSJohn W. HarrisonJan Mathiasson Alfred MatreEmma J. Bjørnevik Kåre Dalane FLØYTEAnne Randi Haugejorden Mamiko Miura

OBORoar Brostrøm Marion Walker

KLARINETTStig NordhagenIngrid Wangsvik

FAGOTTIgnas MažvilaOdd Lyngstad

HORNSimon Breyer Amanda S. HarrisonLeif Tore StrandbakkenOve Repål

TROMPETEivind Bjørnevik Trym Dalene

TROMBONEEndre R. Vetås Håvard Vaage Thor-Arne Martinsen

TUBADavid Tellefsen

PAUKERThomas Hansen

SLAGVERKEllen FjørtoftHenning Seldal