Økonomiplan 2019-2022 Årsbudsjett 2019 · viderefører ordningen med støtte ti l ladere for el-biler, samtidig som tiltak for å øke andelen kollektivreisende prioriteres. Det

Fylkesrådets forslag

Økonomiplan 2019-2022Årsbudsjett 2019

Foto på forsiden Tredje bilde fra venstre: Fra Teater Innlandets forestilling «Bør Børson jr.» Foto: Lars Martin Bøe.

Innholdsfortegnelse

Økonomiplan 2019-2022/Årsbudsjett 2019

Fylkesrådets forslag Økonomiplan 2019-2022/Årsbudsjett 2019

Hedmark fylkeskommune

*** 19.11.2018 *** FORORD…………………..……………………………………………………………………………….…………1 1. INNLEDNING ........................................................................................................... 3 2. HOVEDPUNKTER I ØKONOMIPLANEN ................................................................... 4 2.1 Hovedutfordringer ........................................................................................... 4 2.2 Viktige satsingsområder ................................................................................... 4 2.3 Hovedelementer i salderingen ......................................................................... 6 2.4 Totale utgifter og inntekter .............................................................................. 8 3. FYLKESKOMMUNENS MÅL ................................................................................... 10 3.1 Samarbeidserklæringen – fylkesrådets politiske plattform .......................... 10 3.2 Regional planstrategi for Hedmark ............................................................... 10 3.3 Målstruktur .................................................................................................... 11 4. RAMMEBETINGELSER OG GENERELLE BUDSJETTFORUTSETNINGER .................. 12 4.1 Statsbudsjettet for 2019 og rammer for kommunesektoren ....................... 12 4.2 Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune ............................ 12 4.3 Skatt og rammetilskudd i 2019 ...................................................................... 16 4.4 Andre budsjettforutsetninger ........................................................................ 17 4.5 Demografisk utvikling ..................................................................................... 18 4.6 Pensjonsutgifter ............................................................................................. 21 4.7 Økonomiske styringsparametere ................................................................... 22 4.8 Regionreformen ............................................................................................ 26 4.9 Omstillingsmidler ............................................................................................ 27 5. INVESTERINGER OG FINANSIERING ..................................................................... 28 5.1 Investeringsprogrammet ............................................................................... 28 5.2 Fellestiltak ...................................................................................................... 28 5.3 Utdanning ....................................................................................................... 29 5.4 Fylkesveger ..................................................................................................... 30 5.5 Finansiering av investeringene ...................................................................... 35 6. HOVEDTJENESTE 1 SENTRALADMINISTRASJONEN/FELLESTILTAK ...................... 39 6.1 Innledning ........................................................................................................ 39 6.2 God forvaltning og utvikling av fylkeskommunens samlede ressurser ........................................................................................................ 39 6.3 Økonomiske rammer ...................................................................................... 42

Innholdsfortegnelse


7. HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING ......................................................................... 45 7.1 Innledning ........................................................................................................ 45 7.2 God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring ...................... 46 7.3 Økonomiske rammer ....................................................................................... 52 8. HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE ............................................................................ 55 8.1 Innledning ....................................................................................................... 55 8.2 God tannhelse med vekt på forebygging ....................................................... 55 8.3 Andre forhold ................................................................................................. 58 8.4 Økonomiske rammer ..................................................................................... 58 9. HOVEDTJENESTE 4 SAMFUNN, PLAN OG MILJØ .................................................. 60 9.1 Innledning ........................................................................................................ 60 9.2 Helhetlig regional planlegging som fremmer god samfunnsutvikling tilpasset klimautfordringene ......................................................................................... 60 9.3 God ivaretakelse og videreutvikling av fylkets kulturarv ................................ 64 9.4 Bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller................................... 66 9.5 Økonomiske rammer ...................................................................................... 68 10. HOVEDTJENESTE 5 KULTUR .................................................................................. 71 10.1 Innledning ...................................................................................................... 71 10.2 Høy deltakelse i kulturlivet ............................................................................ 71 10.3 Økonomiske rammer ..................................................................................... 75 11. HOVEDTJENESTE 6 NÆRINGSUTVIKLING OG INTERNASJONALT SAMARBEID ... 78 11.1 Innledning ...................................................................................................... 78 11.2 Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon ................................... 78 11.3 Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv .................................. 84 11.4 Økonomiske rammer .................................................................................... 87 12. HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL.......................................................................... 91 12.1 Innledning ...................................................................................................... 91 12.2 God fremkommelighet og høy sikkerhet på vegene ..................................... 93 12.3 Effektivt og klimavennlig kollektivtilbud ...................................................... 96 12.4 Andre forhold ............................................................................................... 98 12.5 Økonomiske rammer .................................................................................... 99 VEDLEGG - Obligatoriske budsjettskjema - Budsjettskjema 4 – Driftsbudsjett 2019-2022: Fylkestingets vedtak på netto rammer - Tallbudsjett - Regionrådenes budsjettforslag

Fylkesrådets forord

Økonomiplan 2019-2022/Årsbudsjett 2019 1

FYLKESRÅDETS FORORD Fylkesrådet legger fram den aller siste økonomiplanen for Hedmark fylkeskommune. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har dannet det parlamentariske grunnlaget for fylkesrådet siden 2011. Etter åtte år med felles politisk plattform er det mange av målene for utviklingen av Hedmark vi har lykkes med. Fylkeskommunen har vært driftet godt i mange år, og sammen med fondsmidler og utbytte fra Hedmark fylkeskraft gir det fylkeskommunen handlingsrom til å prioritere viktige tiltak også for 2019. I forslaget til statsbudsjett er det en reduksjon i frie inntekter på cirka 27 mill. kroner sammenliknet fra 2018 til 2019 og reduksjonen er særlig knyttet til stor nedgang i antall 16-18 åringer i Hedmark. Dette kommer i tillegg til reduserte rammeoverføringer på i alt 140 mill. kroner knyttet til modellendringene i inntektssystemet i 2015. Dette har fylkeskommunen tilpasset seg gradvis de siste årene gjennom rammekutt. Dessverre ser vi heller ingen vilje til vekst og utvikling i distriktene fra regjeringen og det kuttes i regionale utviklingsmidler med 16 mill. kroner. I tillegg reduseres den statlige potten på bredbåndsmidler, og det satses ikke nok på utbedring av fylkesveger. For å bidra til vekst og utvikling i Hedmark legger fylkesrådet fram et budsjett for 2019 som tar høyde for manglende nasjonale satsinger. Vi fortsetter å stimulere til bredbåndsutbygging i hele fylket for å minske de digitale klasseforskjellene. For fylkesrådet er det viktig å føre en aktiv distrikts- og regionalpolitikk. Vi bidrar med 11 mill. kroner til næringsutvikling for å demme opp for nasjonale kutt. Vi fortsetter satsingen på bioøkonomi, og øker innsatsen for innovasjon i helsesektoren med et innovasjonssenter knyttet til HelseInn-klyngen. Hedmark trenger flere arbeidsplasser og disse tiltakene vil bidra til å løfte næringslivet. I tillegg er det en historisk satsing på høgskolemiljøene i Kongsvinger og på Tynset. Dette vil bidra til å både stimulere til økt bosetting, utdanningsmuligheter og utvikling av framtidsrettede digitale og grønne næringer i hele fylket. En god infrastruktur er viktig for utvikling. Vi opprettholder styrkingen på vedlikehold og investering til fylkesveger fra i fjor. For 2019 satser vi sju millioner kroner ekstra på trafikksikkerhet for å bidra til tryggere ferdsel for myke trafikanter og en million kroner for å sikre videreføring av tiltaket «Vilt og trafikk». Fylkesrådet ønsker klimavennlige løsninger, og viderefører ordningen med støtte til ladere for el-biler, samtidig som tiltak for å øke andelen kollektivreisende prioriteres. Det er fortsatt viktig å følge opp og påvirke beslutninger knyttet til de store samferdselsutbyggingene på Østlandet. Ungdommen vår er fremtida og nedgangen i elevtallet ved våre videregående skoler er fortsatt en stor utfordring. Fylkesrådet fortsetter arbeidet med rehabilitering og oppgradering av de videregående skolene. I tillegg styrker vi satsingen på lærekontrakter og oppretter innføringsklasser i Elverum og i Kongsvinger.

Fylkesrådets forord


Hedmark er et kulturfylke som bidrar til det gode liv med et bredt idretts- og kulturtilbud. I fylkeskommunen aller siste budsjett får vi endelig på plass restbevilgningen til fellesmagasin og dokumentasjonssenter ved Anno museum. 2019 blir et spesielt år med stor oppmerksomhet rundt å bygge en ny felles organisasjon med Oppland fylkeskommune. Samtidig skal vi holde hjulene i gang som før og levere gode tjenester til våre innbyggere. Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Thomas Breen Anne Karin Torp Adolfsen

Innledning Kapittel 1


1. INNLEDNING Dette blir det siste året med egen prosess for bare Hedmark fylkeskommune når det gjelder utarbeidelse av økonomiplan og årsbudsjett. I henhold til økonomireglene i kommuneloven ved sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner skal hver kommune/fylkeskommune i nest siste driftsår (2018) utarbeide en fire-årig økonomiplan som omfatter det siste driftsåret før sammenslåingen (2019) og de tre etterfølgende år (2020-2022). Fellesnemnda skal avgi uttalelse til departementet om årsbudsjettene og økonomiplanen for 2019-2022 for begge fylkeskommunene. Dette skal sikre kontinuitet i økonomiplanleggingen i overgangsfasen og bidra til felles holdninger rundt økonomistyring hos begge parter. Neste års prosess med Økonomiplan 2020-2023/Årsbudsjett 2020 vil være sammen med Oppland fylkeskommune og vil bli et felles dokument som skal gjelde for Innlandet fylkeskommune. Fellesnemnda har ansvaret for det forberedende arbeidet inntil det nye fylkestinget er konstituert høsten 2019, og der det nye fylkestinget skal vedta den endelige felles økonomiplanen og årsbudsjettet for 2020-2023 innen 31.12.2019. Økonomiplan 2019-2022/Årsbudsjett 2019 er utarbeidet i henhold til:

• Kommunelovens bestemmelser om økonomiplanen – kommunelovens § 44 • Kommunelovens bestemmelser om årsbudsjettet – kommunelovens §§ 45 - 47 • Forskrift om årsbudsjett – fylkestingets vedtaksnivå – jf. kommunelovens § 46 nr. 8 • Nytt økonomi- og finansreglement – vedtatt av fylkestinget i sak 56/17 med

endringer i sak 24/18. Oversikten viser tidsplanen for prosessen vedrørende arbeidet med Økonomiplan 2019-2022/Årsbudsjett 2019:

Hvem Hva Dato

Fylkesrådet, fylkesdirektøren og økonomistab Tidsplan/prosess, inkl presentasjon av foreløpige KOSTRA-tall 2017 19/3

Fylkestinget FT-melding - Økonomiplan 2019-2022/Årsbudsjett 2019 - Tidsplan/prosess 24/4

Fylkesrådet Utkast til sak om strategier og økonomiske rammer 2019-2022 7/5

KOMMUNEPROPOSISJONEN FOR 2019 Økonomiske rammebetingelser 15/5

Fylkesrådet Vedtak - Sak om strategier og økonomiske rammer 2019-2022 22/5

Fylkestinget Vedtak - Sak om strategier og økonomiske rammer 2019-2022 11-12/6

Virksomheter og sentraladm (staber/enheter) Økonomiplan-/budsjettskriv - utsendelse 29/8

Div råd og utvalg Orienteringer om økonomiplanprosessen 6/9

Virksomheter og sentraladm (staber/enheter) Innleveringsfrist innspill 19/9

Fylkesrådet og fylkesdirektørens ledermøte + Hedmark Trafikk og Statens vegvesen Ledersamling - hovedsatsinger/-prioriteringer 2019-2022 24/9

FORSLAG TIL STATSBUDSJETT 2019 8/10

Fylkestinget FT-melding. Status i arbeidet, spesielt med fokus på virkninger av regjeringens forslag til statsbudsjett for Hedmark fylkeskommune 23/10

Fellestillitvalgtutvalget - utvidet Behandling av fylkesrådets foreløpige økonomiplan-/budsjettforslag uke 45-46

Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) Behandling av fylkesrådets foreløpige økonomiplan-/budsjettforslag uke 45-46

Fylkesrådet Vedtak - Fylkesrådets forslag til Økonomiplan 2019-2022/Årsbudsjett 2019 19/11

Fylkestinget Vedtak - Økonomiplan 2019-2022/Årsbudsjett 2019 10-12/12

Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2


2. HOVEDPUNKTER I ØKONOMIPLANEN 2.1 Hovedutfordringer Hovedutfordringer i planperioden 2019-2022 er knyttet til:

- Synkende elevtall i de videregående skolene - Økt gjennomføring i videregående opplæring – spesielt innenfor yrkesfagene - Infrastruktur - Kompetanse og arbeidsplassutvikling - Tilpasning til klima- og miljøutfordringene - Demografisk utvikling og sammensetning

Arbeidet med regionreformen og sammenslåingen med Oppland fylkeskommune vil i stor grad prege fylkeskommunens i 2019. Samtidig med endrings- og omstillingsarbeidet skal fylkeskommunen levere tjenester med god kvalitet og opprettholde fokus på arbeidet med regional utvikling. Stortinget har også vedtatt å overføre fylkesvegadministrasjonen fra Statens Vegvesen til fylkeskommunene. Det tas det sikte på at overføringen skal skje fra 1.1.2020 og senest fra 1.1.2021, men tidspunkt må fastsettes endelig når opplegg og tidsplan for arbeidet med avtale om overføring av ansatte er klarlagt. Regjeringen la den 19. oktober 2018 fram stortingsmelding om nye oppgaver til fylkeskommunene, jf. Meld. St. 6 (2018-2019) - Oppgaver til nye regioner. Fylkeskommunene skal få nye oppgaver innen næringsutvikling og næringsrettet forskning, landbruk, samferdsel, kompetanse og integrering, folkehelse og klima og miljø. Regjeringen foreslår å utrede videre overføring av flere oppgaver, blant annet innen kompetanse og integrering, barnevern og næringsutvikling samt at kulturoppgaver skal vurderes i den kommende kulturmeldingen. 2.2 Viktige satsingsområder Hovedfokus for fylkesrådet i forbindelse med i forslaget til økonomiplanen er å følge opp vedtatte satsinger og tiltak i økonomiplan 2018-2021 – herunder:

• Fullføring av rehabilitering av Elverum videregående skole • Oppgraderinger etter vedtatt skolestruktur (Fellesprosjektet Stange, Storhamar,

Solør/Våler, Solør/Sønsterud og Skarnes videregående skoler og Brumunddalshallen). • Innhenting av forfall på fylkesvegnettet – med forsterket satsing utover vedtatt

handlingsprogram for fylkesveger i 2018 og 2019 av både fylkesveginvesteringer og rammen til fylkesvegvedlikehold

I tillegg er det lagt inn følgende styrkinger/nye tiltak:



• Etablering av innføringsklasser på Elverum og i Kongsvinger med igangsetting høsten 2019 (0,8 mill. kroner i 2019 og helårsvirkning på 2,0 mill. kroner fra 2020)

• Økning i antall lærekontrakter/økt lærlingtilskudd. Utover styrkingen som ble lagt inn i forrige økonomiplan foreslås en styrking på 3,0 mill. kroner.

• Vigo IKS/FINT-kontingent (felles fylkeskommunale integrasjoner) – 0,45 mill. kroner • Mobbeombud – ut 2019 (0,5 mill. kroner + 0,5 mill. kroner fra staten) • Støtte til studieforbundene - videreføres på 0,70 mill. kroner

Følgende engangstiltak er lagt inn med dekning fra fondsmidler:

• Avsetning midler til fylkessammenslåing med Oppland fylkeskommune (15,0 mill. kroner), jf. sak 27/18 om revidert budsjett for fellesnemnda/fylkessammenslåing

• Styrking av kunstnerstipend i 2019 på 0,2 mill. kroner til 0,5 mill. kroner • Kongsvinger 2050 (0,25 mill. kroner i 2019-2021) • Midlertidige erstatningslokaler ifm investeringsprosjekter/skoler mv. (12,9 mill.

kroner) og ombygging/Alvdal tannklinikk (2,0 mill. kroner) - avsettes til fond. I tillegg foreslår fylkesrådet følgende nye satsinger: • Dokumentasjonssenter/fellesmagasin – Anno museum – 15,0 mill. kroner

Fylkesrådet foreslår å avsette resten av fylkeskommunens bidrag til bygging av et dokumentasjonssenter med fellesmagasin for Anno museum og Norsk Skogfinsk Museum. Hedmark fylkeskommune har fra før avsatt 20,0 mill. kroner.

• Bredbånd – 25 mill. kroner På grunn av at forslaget til statsbudsjett inneholder en redusert statlig finansiering av bredbåndsprosjekter i 2019, foreslår fylkesrådet å avsette fylkeskommunale midler.

• Næringsutvikling – 11,0 mill. kroner Fordi forslaget til statsbudsjett med reduksjon i regionale utviklingsmidler (13.50) vil bety at fylkeskommunen får mindre midler til utvikling av Hedmarkssamfunnet, foreslår fylkesrådet å kompensere dette ved å avsette fylkeskommunale midler til formålet.

• Oppfølging av bioøkonomisatsingen – 4,0 mill. kroner

Fylkesrådet foreslår å avsette 4,0 mill. kroner til videre oppfølging av bioøkonomistrategien og tiltakene knyttet til strategiens handlingsprogram.

• Innovasjonssenter Terningen HelseInn – 4,0 mill. kroner

Det har i flere år vært jobbet godt rundt miljøene på Terningen Arena. Helseinn etableres nå som en klynge og et innovasjonssenter. Også Sykehuset Innlandet har tatt en sentral rolle i utviklingen. Fylkesrådet foreslår å bidra med 4,0 mill. kroner i oppstartsfasen.

• Høgskolesatsing Kongsvinger – 20,0 mill. kroner

Fylkesrådet foreslår å avsette midler til utviklingen av høgskolesatsingen i Kongsvingerregionen. En tydelig forutsetning er at satsingen tilknyttes Høgskolen i Innlandet på en måte som styrker begge aktørenes rolle i og for Innlandet.



• Høgskolesatsting Tynset – 7,0 mill. kroner Høgskoletilbudet for Fjellregionen på Tynset har funnet sin plass i regionen. Fylkesrådet foreslår å avsette midler til satsingen på Tynset, med Tynset kommune som vertskommune for tilbudet. Det forutsettes at det sikres god forankring i regionen.

• Skogsmaskin/Solør videregående skole – 4,0 mill. kroner Fylkesrådet foreslår avsatt midler til anskaffelse av en hogstmaskin ved Solør videregående skole for styrking av utdanningstilbudet. Dette vil bidra til at skolen blir en spydspiss innen skogsutdanning i Norge.

• Drivhus/Jønsberg videregående skole – 3,0 mill. kroner

Fylkesrådet har innarbeidet 3,0 mill. kroner til bygging av et nytt drivhus med Jønsberg videregående skole i investeringsplanen for 2019.

• Trafikksikkerhetstiltak (inkl Vilt og trafikk) – 8,0 mill. kroner

Fylkesrådet foreslår en ekstra satsing i 2019 på trafikksikkerhet/myke trafikanter og videreføring av tiltaket «Vilt og trafikk».

De nye satsingene dekkes av ekstraordinært utbytte fra Hedmark fylkeskraft i 2019 og fondsmidler. 2.3 Hovedelementer i salderingen Etter regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 vil Hedmark fylkeskommune få en reduksjon i frie inntekter i 2019 på ca. 27 mill. kroner (-1,0 %) i forhold til rammeforutsetningene for 2019 i Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018. Dette er etter at det er tatt hensyn til regjeringens føringer og oppgavekorrigeringer, samt korrigering for oppdatering av befolkningstall pr. 1.1.2019.

Økonomiplan 2019-2022/Årsbudsjett 2019 - Nye satsingerMagasin/dokumentasjonssenter - Anno museum 15 000 000,00 Avsettes ti l disp.fond

Bredbånd 25 000 000,00 Avsettes ti l disp.fond

Næringsutvikling 11 000 000,00 Avsettes ti l disp.fond

Innovasjonssenter Terningen Helseinn 4 000 000,00 Avsettes ti l disp.fond

Høgskolesatsing Kongsvinger 20 000 000,00 Avsettes ti l disp.fond

Høgskolesatsing Tynset 7 000 000,00 Avsettes ti l disp.fond

Oppfølging bioøkonomisatsingen 4 000 000,00 Avsettes ti l disp.fond

Skogsmaskin/Solør videregående skole 4 000 000,00 Avsettes ti l disp.fond

Drivhus/Jønsberg vgs 3 000 000,00 Inv.buds jettet/2019

Trafikksikkerhetspakke inkl. Vilt og trafikk 8 000 000,00 F.veginv (7,0) og Vi l t/trafikk (1,0)

Sum disponert - til nye satsinger 101 000 000,00

(mill. kroner)Beregnet realvekst i 2019 (ift. planlagt nivå i 2019 i Økonomiplan 2018-2021) -24,4Korrigering for befolkningsutvikling -3,0Realnedgang -27,4



Reduksjonen i frie inntekter etter statsbudsjettet er særlig knyttet til en betydelig nedgang i antall 16-18-åringer i Hedmark og at nedgangen i denne aldersgruppen er større i Hedmark enn i de fleste andre fylker og i forhold til landsgjennomsnittet. Dette kommer i tillegg til reduksjonen i rammetilskuddet som følge av det nye inntektssystemet fra 2015 som ga Hedmark fylkeskommune ca. 140 mill. kroner i redusert rammetilskudd. Reduksjonen i rammetilskuddet fases gradvis inn gjennom en overgangsordning på fem år, dvs. med full virkning fra og med 2019. Dette innebærer redusert rammetilskudd på ca. 29 mill. kroner i 2019 sammenlignet med 2018. Reduksjonen i frie inntekter etter statsbudsjettet 2019 begrenser fylkeskommunens økonomiske handlingsrom. Hedmark fylkeskommune får en årlig tapskompensasjon på 29,2 mill. kroner knyttet til endringene i inntektssystemet i 2015. I Økonomiplan 2018-2021 ble tapskompensasjonen tatt ut fra 2020 med begrunnelse om at det kommer et nytt inntektssystem i 2020. Dette inntektsbortfallet ble blant annet saldert med rammekutt på hovedtjenestene 1-7. Fylkesrådet har gjort en ny vurdering av dette. Eksisterende inntektssystem inneholder tapskompensasjon inntil nytt inntektssystem foreligger. Rammeoverføringene fra staten i 2020 er ikke kjent før nytt inntektssystem foreligger. Det er derfor like riktig å videreføre inntektsgrunnlaget på 2019-nivå for hele planperioden. Det vil gi et bedre grunnlag for å tilpasse seg et nytt inntektssystem. Det vil også gi et mer reelt utgangpunkt for etablering av et felles budsjettgrunnlag med Oppland fylkeskommune – uten budsjettekniske rammekutt. Effektiviseringskravene som ble lagt inn i forrige økonomiplan er derfor tatt ut igjen. I forbindelse med salderingen er det også tatt hensyn til følgende forhold:

• Økning i ordinære premiesatser/pensjon både fra KLP og SPK – ca. 3,3 mill. kroner • Bortfall av husleieinntekter/fylkeshus II fra 2020 – ca. 3,1 mill. kroner

Hovedelementene i salderingen kan oppsummeres slik:

• Reduserte rammer til utdanning som følge av elevnedgang, jf. elevtelling skoleåret 2018/2019 (5,0 mill. kroner).

• Nedleggelse av Midt-Østerdal vgs/avd. Koppang fra skoleåret 2019/20 – besparelser leieutgifter og bygningsmessig drift (5,2 mill. kroner)

• Partnerskapsmidler – tas ut fra 2019 (0,67 mill. kroner) • Østlandsforskning/årlig tilskudd – tas ut fra 2019 (0,75 mill. kroner) • Årlig avsetning til flomfond – tas ut fra 2019 (1,0 mill. kroner) • Redusert avsetning til omstillingsfondet i 2019 (2,0 mill. kroner) • Redusert overføring fra drift til investering – i hovedsak i 2021 (18,8 mill. kroner) og

2022 (25,9 mill. kroner). • Engangstiltak og ekstraordinære satsinger er i hovedsak dekket med fondsmidler.

Hove

dpun

kter

i øk

onom

ipla

nen

Ka

pitt

el 2

Øko

nom

ipla

n 20

19-2

022/

Årsb

udsj

ett 2

019

8

2.4

Tota

le u

tgift

er o

g in

ntek

ter

Fors

lage

t til

Øko

nom

ipla

n 20

19-2

022/

Årsb

udsje

tt 2

019

er sa

lder

t med

tota

le u

tgift

er o

g in

ntek

ter p

å ca

. 3,4

mrd

. kro

ner.

Følg

ende

ove

rsik

t vi

ser b

rutt

o ut

gift

er fo

rdel

t på

hove

dtje

nest

ene,

rent

er/a

vdra

g, o

verf

ørin

ger t

il in

vest

erin

g og

avs

etni

nger

til f

ond:

Tall

i 100

0 kr

oner

Regn

-År

s-sk

apbu

dsje

tt20

1920

2020

2120

2220

1920

2020

2120

2220

1720

18H

oved

tjene

ste

1-7

2 86

8 59

22

886

580

62 0

29-5

913

-5 5

79-1

1 85

52

948

609

2 88

0 66

72

881

001

2 87

4 72

5R

ente

r29

935

45 9

793

422

19 7

1127

667

28 5

5349

401

65 6

9073

646

74 5

32A

vdra

g89

240

97 2

901

800

15 1

5021

760

26 9

0099

090

112

440

119

050

124

190

Ove

rf til

inve

stre

gnsk

183

454

126

000

-11

200

-27

000

-44

700

-51

300

114

800

99 0

0081

300

74 7

00D

isp.

fond

169

416

58 5

0010

5 40

0-1

4 50

0-1

4 50

0-1

5 00

016

3 90

044

000

44 0

0043

500

Bun

dne

fond

342

242

101

00

00

101

101

101

101

Reg

nsk.

m re

sulta

t43

972

00

00

00

00

0A

vskr

ivnin

ger

117

671

00

00

00

00

0SU

M u

tgift

er3

844

522

3 21

4 45

016

1 45

1-1

2 55

2-1

5 35

2-2

2 70

23

375

901

3 20

1 89

83

199

098

3 19

1 74

8K

orrig

erin

ger:

Avs

krivn

inge

r-1

17 6

710

00

00

00

00

Inte

rnhu

slei

e66

449

66 4

490

00

066

449

66 4

4966

449

66 4

49Su

m k

orr u

tgift

er3

793

300

3 28

0 90

016

1 45

1-1

2 55

2-1

5 35

2-2

2 70

23

442

351

3 26

8 34

83

265

548

3 25

8 19

8H

oved

tjene

ste

1-7

-399

267

-329

727

-5 2

685

575

5 57

55

575

-334

995

-324

152

-324

152

-324

152

Frie

innt

ekte

r-2

768

444

-2 7

13 1

92-2

0 40

0-2

0 40

0-2

0 40

0-2

0 40

0-2

733

592

-2 7

33 5

92-2

733

592

-2 7

33 5

92M

va-k

ompe

nsas

jon

00

00

00

00

00

Ren

ter

-59

143

-58

706

21 6

8020

680

19 4

8019

780

-37

026

-38

026

-39

226

-38

926

Aks

jeut

bytte

-44

256

-43

100

-89

603

-24

203

-24

203

-24

203

-132

703

-67

303

-67

303

-67

303

Dis

p av

tidl

års

ove

rsk

-90

869

00

00

00

00

0D

isp.

fond

-61

065

-69

725

-67

860

30 9

0034

900

41 9

50-1

37 5

85-3

8 82

5-3

4 82

5-2

7 77

5B

undn

e fo

nd-3

03 8

060

00

00

00

00

Avs

krivn

inge

r-1

17 6

710

00

00

00

00

Sum

innt

ekte

r-3

844

522

-3 2

14 4

50-1

61 4

5112

552

15 3

5222

702

-3 3

75 9

01-3

201

898

-3 1

99 0

98-3

191

748

Kor

riger

inge

r:A

vskr

ivnin

ger

117

671

00

00

00

00

0In

tern

husl

eie

-66

449

-66

449

00

00

-66

449

-66

449

-66

449

-66

449

Sum

kor

r inn

tekt

er-3

793

300

-3 2

80 9

00-1

61 4

5112

552

15 3

5222

702

-3 4

42 3

51-3

268

348

-3 2

65 5

48-3

258

198

Endr

inge

rØ

kono

mip

lan

2019

-202

2/År

sbud

sjet

t 201

9

Hove

dpun

kter

i øk

onom

ipla

nen

Ka

pitt

el 2

Øko

nom

ipla

n 20

19-2

022/

Årsb

udsj

ett 2

019

9

Følg

ende

tabe

ll vi

ser f

ylke

sråd

ets f

orsla

g til

drif

tsbu

dsje

tt fo

r pla

nper

iode

n:

Hove

dove

rsik

t (ta

ll i m

ill. k

rone

r)Re

gns-

Års-

skap

buds

jett

2019

2020

2021

2022

2019

2020

2021

2022

2017

2018

1 S

entra

ladm

/felle

stilt

akU

tgift

er25

2,2

362,

215

,33,

84,

9-0

,237

7,5

366,

036

7,1

362,

02

Utd

anni

ngU

tgift

er1

416,

51

338,

526

,321

,121

,120

,11

364,

71

359,

61

359,

61

358,

63

Tann

hels

eU

tgift

er14

2,6

145,

62,

21,

81,

81,

814

7,8

147,

414

7,4

147,

44

Sam

f, pl

an o

g m

iljø

Utg

ifter

35,1

29,1

0,0

-1,4

-1,5

-1,4

29,1

27,6

27,5

27,6

5 K

ultu

rU

tgift

er12

6,4

125,

72,

52,

01,

81,

812

8,3

127,

712

7,5

127,

56

Næ

rings

utvik

ling

Utg

ifter

147,

810

8,2

1,1

-3,9

-4,4

-4,4

109,

310

4,3

103,

910

3,9

7 S

amfe

rdse

lU

tgift

er74

8,2

777,

314

,7-2

9,3

-29,

3-2

9,5

792,

074

8,0

748,

074

7,8

Sum

Hov

edtje

nest

e 1-

72

868,

62

886,

662

,0-5

,9-5

,6-1

1,9

2 94

8,6

2 88

0,7

2 88

1,0

2 87

4,7

Sum

Drif

tsut

g ek

skl r

ente

r2

868,

62

886,

662

,0-5

,9-5

,6-1

1,9

2 94

8,6

2 88

0,7

2 88

1,0

2 87

4,7

1 S

entra

ladm

/felle

stilt

akIn

ntek

ter

-21,

8-5

5,7

-1,1

2,3

2,3

2,3

-56,

8-5

3,4

-53,

4-5

3,4

2 U

tdan

ning

Innt

ekte

r-2

26,8

-130

,2-2

,1-2

,1-2

,1-2

,1-1

32,3

-132

,3-1

32,3

-132

,33

Tann

hels

eIn

ntek

ter

-52,

7-5

0,4

-0,7

-0,7

-0,7

-0,7

-51,

1-5

1,1

-51,

1-5

1,1

4 S

amf,

plan

og

milj

øIn

ntek

ter

-7,6

-6,2

-0,1

-0,1

-0,1

-0,1

-6,2

-6,2

-6,2

-6,2

5 K

ultu

rIn

ntek

ter

-2,5

-2,0

0,0

0,0

0,0

0,0

-2,0

-2,0

-2,0

-2,0

6 N

ærin

gsut

viklin

gIn

ntek

ter

-5,9

-1,3

0,0

0,0

0,0

0,0

-1,3

-1,3

-1,3

-1,3

7 S

amfe

rdse

lIn

ntek

ter

-82,

0-8

4,0

-1,3

6,2

6,2

6,2

-85,

3-7

7,8

-77,

8-7

7,8

Sum

Hov

edtje

nest

e 1-

7-3

99,3

-329

,7-5

,35,

65,

65,

6-3

35,0

-324

,2-3

24,2

-324

,2Fr

ie in

ntek

ter

Fylk

essk

att/r

amm

etils

kIn

ntek

ter

-2 7

68,4

-2 7

13,2

-20,

4-2

0,4

-20,

4-2

0,4

-2 7

33,6

-2 7

33,6

-2 7

33,6

-2 7

33,6

Sum

Frie

innt

ekte

r-2

768

,4-2

713

,2-2

0,4

-20,

4-2

0,4

-20,

4-2

733

,6-2

733

,6-2

733

,6-2

733

,6Su

m D

rifts

innt

eks

kl re

nter

-3 1

67,7

-3 0

42,9

-25,

7-1

4,8

-14,

8-1

4,8

-3 0

68,6

-3 0

57,7

-3 0

57,7

-3 0

57,7

Brut

to d

rifts

resu

ltat

-299

,1-1

56,3

36,4

-20,

7-2

0,4

-26,

7-1

20,0

-177

,1-1

76,7

-183

,0A

vdra

gU

tgift

er89

,297

,31,

815

,221

,826

,999

,111

2,4

119,

112

4,2

Ren

ter

Utg

ifter

29,9

46,0

3,4

19,7

27,7

28,6

49,4

65,7

73,6

74,5

Innt

ekte

r-5

9,1

-58,

721

,720

,719

,519

,8-3

7,0

-38,

0-3

9,2

-38,

9A

ksje

utby

tteIn

ntek

ter

-44,

3-4

3,1

-89,

6-2

4,2

-24,

2-2

4,2

-132

,7-6

7,3

-67,

3-6

7,3

Inte

rnhu

slei

eU

tgift

er66

,466

,40,

00,

00,

00,

066

,466

,466

,466

,4In

ntek

ter

-66,

4-6

6,4

0,0

0,0

0,0

0,0

-66,

4-6

6,4

-66,

4-6

6,4

Netto

drif

tsre

sulta

t-2

83,3

-114

,9-2

6,3

10,6

24,3

24,4

-141

,2-1

04,3

-90,

6-9

0,5

Ove

rf til

inve

stre

gnsk

Utg

ifter

183,

512

6,0

-11,

2-2

7,0

-44,

7-5

1,3

114,

899

,081

,374

,7D

isp.

fond

Avs

etn

disp

.fond

Utg

ifter

169,

458

,510

5,4

-14,

5-1

4,5

-15,

016

3,9

44,0

44,0

43,5

Bru

k av

dis

p.fo

ndIn

ntek

ter

-61,

1-6

9,7

-67,

930

,934

,942

,0-1

37,6

-38,

8-3

4,8

-27,

8A

vset

n bu

ndne

fond

Utg

ifter

342,

20,

10,

00,

00,

00,

00,

10,

10,

10,

1B

ruk

av b

undn

e fo

ndIn

ntek

ter

-303

,80,

00,

00,

00,

00,

00,

00,

00,

00,

0D

isp

av ti

dl å

rs o

vers

kIn

ntek

ter

-90,

90,

00,

00,

00,

00,

00,

00,

00,

00,

0R

egns

k.m

min

dref

orbr

Utg

ifter

44,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

Mer

(+) /

min

dre

(-) fo

rbru

k0,

00,

00,

00,

00,

00,

00,

00,

00,

00,

0

Bun

dne

fond

Ren

ter/

avdr

ag

Øko

nom

ipla

n 20

19-2

022/

Årsb

udsj

ett 2

019

Drif

tsut

g ek

skl

rent

er

Hov

ed-

tjene

ste

1-7

Hov

ed-

tjene

ste

1-7

Endr

inge

r

Drif

tsin

nt

eksk

l re

nter

Fylkeskommunens mål Kapittel 3


10

3. FYLKESKOMMUNENS MÅL 3.1 Samarbeidserklæringen - fylkesrådets politiske plattform Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sammen dannet det parlamentariske grunnlaget for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune siden 2011. I 2015 ble dagens samarbeidsavtale inngått, og den er grunnlaget for den felles politiske plattformen for Hedmark fylkeskommune. Den er bygget på fire hovedpilarer:

1. Grønt skifte - utviklingen av bioøkonomi 2. Ungdommen er framtida – kultur for læring er nøkkelen til vekst og utvikling 3. God infrastruktur – en nøkkelfaktor for utvikling 4. Det gode liv – et bredt idretts- og kulturtilbud

Fylkesrådet har hatt store ambisjoner om å ta en ledende posisjon i det grønne skiftet. Det har vi i stor grad lykkes med, og vi har tatt utgangspunkt i våre ressurser og samarbeidet tett med dyktige kompetansemiljøer for å bygge opp en ny bioindustri. I dette langsiktige arbeidet har vi samarbeidet godt med Oppland fylkeskommune. Dette er et område det bør satses videre på inn i en ny fylkeskommune. Utdanning og samfunnsutvikling henger sammen. Det langsiktige og systematiske arbeidet med fokus på elevenes læringsutbytte har gitt gode resultater. Det er stadig flere ungdommer i Hedmark som fullfører og består videregående skole. Vi jobber videre med å ytterligere øke andelen som gjennomfører, og har stor tro på at vi når målet om 75 prosent i 2019. I fjor og i år bevilger vi mer til fylkesveg enn noensinne. Det bidrar til at vi kan redusere etterslepet på fylkesvegene. Det blir fortsatt viktig å satse på gode og klimavennlige kollektivløsninger og trafikksikkerhet. Digital tilgjengelig har vært et svært viktig satsingsområde for Hedmark fylkeskommune i året som har gått. Bredbåndsfondet ble tømt ett år før planlagt, og fylkesrådet legger opp til å legge friske penger inn i utbygging av bredbånd over hele fylket. Hedmark er et kulturfylke, og det er viktig for fylkesrådet at vi fortsetter å legge til rette for et idretts- og kulturtilbud som gir gode muligheter til utfoldelse, opplevelser og god livskvalitet for alle. Vi går nå inn det aller siste året som Hedmark fylkeskommune. Det blir viktig å fortsette et godt samarbeid med kommuner, frivilligheten, næringslivet, organisasjoner og statlige myndigheter for å bidra til byggingen av nye Innlandet fylkeskommune. 3.2 Regional planstrategi for Hedmark Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 ble vedtatt av fylkestinget i oktober 2016 (sak 61/16). Den har følgende hovedinnretning:

Fylkeskommunens mål Kapittel 3


11

Overordnet ambisjon: Ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien Hovedsatsingsområder: 1. Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser 2. En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv 3. Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling 4. En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter

sammen. Fellesnemnda har i oktober 2018 vedtatt å sette i gang arbeidet med Regional planstrategi for Innlandet. Det legges opp til vedtak i fylkestinget i Innlandet fylkeskommune våren 2020. 3.3 Målstruktur Hedmark fylkeskommune har mål- og resultatstyring som overordnet styringsprinsipp. Som en del av dette er det etablert et målhierarki med overordnede mål, hovedmål, delmål og resultatindikatorer. De overordnede målene samsvarer med hovedsatsningsområdene i Regional planstrategi for 2016 – 2020. Hovedmålene er til sammen dekkende for Hedmark fylkeskommunes tjenester og oppgaver.

Overordnede mål

Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen

Hovedmål

1. God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring 2. God tannhelse med vekt på forebygging 3. Helhetlig regional planlegging som fremmer god samfunnsutvikling tilpasset

klimautfordringene 4. God ivaretakelse og videreutvikling av fylkets kulturarv 5. Bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller 6. Høy deltakelse i kulturlivet 7. Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon 8. Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv 9. God fremkommelighet og høy sikkerhet på vegene 10. Effektivt og klimavennlig kollektivtilbud 11. God forvaltning og utvikling av fylkeskommunes samlede ressurser

Det er utarbeidet delmål og resultatindikatorer knyttet til hovedmålene. Hovedmål, delmål og resultatindikatorer er omtalt nærmere i kapittel 6 til 13 – hovedtjeneste 1 til 7.

Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4


4. RAMMEBETINGELSER OG GENERELLE BUDSJETTFORUTSETNINGER

4.1 Statsbudsjettet for 2019 og rammer for kommunesektoren Regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2019 den 8. oktober 2018. Regjeringen legger i statsbudsjettet opp til en realvekst i frie inntekter i 2019 på om lag 2,6 mrd. kroner, som i sin helhet tilfaller kommunene. Fylkeskommunenes frie inntekter holdes reelt sett uendret sammenliknet med 2018. Dette begrunnes med en antatt nedgang i demografiutgifter som følge av færre 16-18-åringer. I tillegg foreslås det at 100 mill. kroner innenfor fylkeskommunenes frie inntekter omdisponeres til opprustning av fylkesveger. Oppgavekorrigeringer/endringer Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, blir kommunesektoren kompensert eller trukket i rammetilskuddet på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. I 2019 trekkes og/eller kompenseres fylkeskommunene for følgende tiltak:

• Trekk for elever i statlige/private skoler Som følge av økt antall elever i statlige og private skoler foreslås en reduksjon i rammetilskuddet til fylkeskommuner, hvorav Hedmark fylkeskommunes andel er på ca. 6,9 mill. kroner.

• Utvidet rett til videregående opplæring for innvandrere – effekt for 2019 I statsbudsjettet for 2017 og 2018 ble fylkeskommunene kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet for en lovendring fra skoleåret 2017/2018 som gir innvandrere med videregående opplæring fra utlandet som ikke anerkjennes i Norge, rett til videregående opplæring. Hedmark fylkeskommune har innarbeidet helårseffekten av dette i rammen til videregående opplæring i gjeldende Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018.

I følge statsbudsjettet gir lovendringen fylkeskommunene høyere anslåtte merutgifter i 2019 enn i 2018, og rammetilskuddet til fylkeskommunene økes derfor med 51,3 mill. kroner i 2019, hvorav Hedmark fylkeskommunes andel er beregnet til ca. 1,2 mill. kroner.

Pris- og lønnsvekst – anslag Regjeringen anslår en pris- og kostnadsvekst i kommunal tjenesteyting (deflator) på 2,8 % fra 2018 til 2019, hvorav lønnsveksten utgjør 3 ¼ % og prisveksten 1,5 %. Fylkeskommunal skatteøre – nedjusteres til 2,60 % Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skatteytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på



skatteørene for kommuner og fylkeskommuner. Videre fastsettes den kommunale skatteøren ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Som følge av regjeringens forslag om reduksjon i skattesatsen på alminnelig inntekt fra 23 til 22 % i 2019 foreslås det at den fylkeskommunale skatteøren nedjusteres fra 2,65 til 2,60 %. Forventninger om effektivisering Regjeringen har klare forventninger til at kommuner og fylkeskommuner kontinuerlig arbeider med å effektivisere driften for å øke kommunesektorens handlingsrom. Regjeringen viser i statsbudsjettet til at en effektivisering på 0,5 prosent i 2019 i hele kommunesektoren vil kunne frigjøre 1,2 mrd. kroner. Det vises også til statens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform der alle statlige virksomheter forutsettes å gjennomføre tiltak for å bli mer effektive. Fra 2015 har driftsbudsjettene til statlige virksomheter årlig blitt kuttet med 0,5 prosent. 4.2 Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune 4.2.1 Frie inntekter i 2019 – Hedmark fylkeskommune Det fremgår av forslaget til statsbudsjett at Hedmark fylkeskommune vil få 2.603,6 mill. kroner i frie inntekter i 2019. I forhold til rammeforutsetningene for 2019 i Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018 innebærer dette en nedgang i frie inntekter på om lag 24 mill. kroner. Dette er særlig knyttet til en betydelig nedgang i antall 16-18-åringer i Hedmark. For aldersgruppen 16-18 år var det en nedgang i Hedmark på 3,6 prosent (-261 personer) fra 1.7.2017 til 1.7.2018, mot en nedgang på landsbasis på 1,6 prosent. Rammetilskuddet for 2019 er basert på innbyggertall pr. 1.7.2018. Hedmark ligger under landsgjennomsnittet for befolkningsvekst samlet sett. En antatt svakere befolkningsutvikling i Hedmark også videre fremover, vil slå ut negativt når deler av rammetilskuddet (les: inntektsutjevningen) blir justert for nye befolkningstall pr. 1.1.2019. De siste årene har det vært planlagt med en reduksjon i rammetilskuddet på 3 mill. kroner knyttet til dette. I forhold til rammeforutsetningene for 2019 i Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018 innebærer statsbudsjettet en nedgang på ca. 27 mill. kroner eller -1,0 % (inklusiv korrigering for oppdatering av befolkningstall pr. 1.1.2019).

(mill. kroner)Beregnet realvekst i 2019 (ift. planlagt nivå i 2019 i Økonomiplan 2018-2021) -24,4Korrigering for befolkningsutvikling -3,0Realnedgang -27,4



4.2.2 Nytt inntektssystem for fylkeskommunene i 2015 - rammekutt Endringene i inntektssystemet for fylkeskommuner i 2015 med nye kostnadsnøkler ga Hedmark fylkeskommune en reduksjon i inntekter (rammetilskuddet) på ca. 140 mill. kroner (systemeffekt). Endringene fases inn over fem år og kostnadsnøkkelen får full effekt i 2019. Det ble etablert en tapskompensasjonsordning for fylkeskommuner som tapte mest på omleggingen. Hedmark fylkeskommune får en årlig tapskompensasjon på 29,2 mill. kroner, jf. justert nivå etter vedtatt statsbudsjett 2018. Tapskompensasjonen kommer som en del av rammetilskuddet. Tapskompensasjonen gjelder inntil nytt inntektssystem foreligger. Det vil komme et nytt inntektssystem for fylkeskommuner fra og med 2020 i forbindelse med nye fylkesinndelinger. I Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 ble det lagt en plan om rammekutt for tilpasning til nytt inntektssystem. I Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018 ble det innarbeidet reviderte rammekutt fra 2018. Det legges til grunn å fullføre gjenstående rammekutt i Økonomiplan 2019-2022/Årsbudsjett 2019, jf. tabellen under. Dette er på hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjon/fellestiltak (-1,7 mill. kroner i 2019) og hovedtjeneste 3 Tannhelse (-0,9 mill. kroner i 2019). Når det gjelder hovedtjeneste 7 Samferdsel/fylkesvegvedlikehold er det lagt inn et rammekutt på 6,5 mill. kroner i 2020 knyttet til FT-sak 22/17 om skole- og tilbudsstruktur.

4.2.3 Andre forhold i statsbudsjettet Mobbeombud Regjeringen foreslår å bevilge totalt 16 mill. kroner til ny statlig tilskuddsordning med fylkesvise mobbeombud. Hvert fylke får 0,5 mill. kroner til ordningen i 2019. Dette er et

Endringer ift årsbudsjett 2014, dvs før nytt inntektssystem:Reviderte rammekutt ift årsbudsjett 2014, dvs før nytt inntektssystem:

2015 2016 2017 2018 2019 2020 Rev kutt i % av brto ramme

Hovedtjeneste 9 Overf til investeringer -8,4 -33,8 -27,3 -19,0Hovedtjeneste 1 Sentraladm/fellesutg -2,8 -3,4 -4,5 -8,7 -10,4 -10,4 -2,9Hovedtjeneste 2 Utdanning -1,0 -13,5 -19,5 -19,5 -19,5 1) -1,5Hovedtjeneste 3 Tannhelse -0,2 -0,2 -4,3 -5,2 -5,2 -3,7Hovedtjeneste 5 Kultur -1,1 -3,9 -3,9 -3,9 -3,9 -3,2Hovedtjeneste 6 Næringsutvikl (Int samarb) 0,0 -0,5 -0,5 -0,5 -0,5 -0,4Hovedtjeneste 7 Samf/tilsk Hedm Trafikk -3,3 -5,4 -7,6 -7,6 -7,6 -2,2Hovedtjeneste 7 Fylkesvegvedlh -0,3 -3,6 -3,6 -3,6 -10,1 1) -2,7Sum -2,8 -9,3 -31,6 -56,5 -84,5 -84,5Tapskompensasjon 2) -22,6 -21,9 -21,9 -25,4 -25,4 -25,4"Saldering" (realvekst mv) -1,4 -24,7 -30,3 -30,0 -29,9 -29,9Systemvirkning/nytt inntektssystem -26,8 -55,9 -83,9 -111,9 -139,8 -139,81) FT 22/17 med redusert rammekutt for utdanning og økt kutt for fylkesvegvedlikehold med 6,5 mill kroner i 2020 er inkludert.2) Tapskompensasjonen ble økt fra 2017 med 3,4 mill . kroner ifm Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2017. Fylkeskommunen plasserte denne midlertidig for 2017 på budsjettområdene Utdanning og Fylkesvegvedlh, jf. FT-sak 7/17.



spleiselag mellom staten og fylkeskommunene. Regjeringen skal sette i gang en følgeevaluering for hvordan ombudsordningen bør være i de nye fylkene fra 2020. Kultur Tilskudd til Anno museum – nytt magasin- og dokumentasjonssenter Regjeringen foreslår en oppstartebevilgning i 2019 på 11,0 mill. kroner til prosjektet som skal huse fellesmagasin for både Anno museum og Norsk Skogfinsk museum. I tillegg foreslås et tilsagn om ytterligere 79 mill. kroner i senere budsjettår, slik at samlet statlig tilskudd til prosjektet blir 90 mill. kroner (søknadsbeløp). Totalbudsjettet for prosjektet er på 170 mill. kroner som inkluderer en fylkeskommunal andel på 35 mill. kroner og tilsvarende beløp fra kommuner i Hedmark. Videregående opplæring Modulbasert opplæring Dette er en statlig tilskuddsordning (36,3 mill. kroner i 2019) for at flere skal få delta i forsøk med moduler på grunnskolenivå, inkludert norsk og samfunnskunnskap, og i fag- og yrkesopplæring. Det foregår allerede forsøk med modulbasert opplæring i fem fylkeskommuner, og Hedmark fylkeskommune deltar med 20 deltakere i dette forsøket. Forsøkene skal utvides til å omfatte lærefagene helse- og oppvekstfag og bygg- og anleggsteknikk. Tiltaket gir større mulighet til å få fagbrev for de som mangler deler av opplæringa. Det skal gjøres enklere å kombinere opplæring med arbeid. Integreringsarbeidet Regjeringen foreslår å doble bevilgningen fra 35 mill. kroner til 70 mill. kroner til såkalte kombinasjonsklasser eller innføringsklasser som de kalles i Hedmark. Dette er et tilbud for ungdom med kort botid i Norge for at de skal være forberedt på oppstart i videregående opplæring. Dette er en statlig tilskuddsordning der fylkeskommunene kan søke om midler. Fagskole For å sikre at det blir gitt fagskoletilbud i alle fylker, blir det lagt til grunn at ingen fylkeskommuner får tildelt mindre enn 5 mill. kroner. Dette innebærer at Hedmark og Finnmark fylkeskommuner får mer i tilskudd i 2019 enn de ellers ville ha fått. Næring Reduksjon i regionale utviklingsmidler Regjeringen foreslår en reduksjon i de statlige regionale utviklingsmidlene til fylkeskommunene – de såkalte 13.50-midlene – med 265 mill. kroner fra 2018 til 2019. Dette innebærer særlig en reduksjon i midlene til å utvikle inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn i distriktene. Etter foreløpig fordeling er Hedmark fylkeskommunes andel anslått til 45,8 mill. kroner, som er en reduksjon på 16,3 mill. kroner fra 2018.



Bredbånd Regjeringen foreslår å bevilge ca. 100 mill. kroner i tilskudd til bredbåndsutbygging, som vil fordeles mellom fylkene. Dette er en reduksjon på om lag 50 mill. kroner fra 2018. Regionale forskningsfond De regionale forskningsfondene skal styrke regional forskning og forskningsbasert innovasjon. Regjeringen foreslår å bevilge 183,3 mill. kroner i 2019 til fordeling mellom de sju regionale forskningsfonda. Dette er en reduksjon på 27,3 mill. kroner fra 2018 (210,6 mill. kroner). Samferdsel Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene Rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene ble innført i 2010. Beregningsgrunnlaget for rentekompensasjon ble økt årlig med 2 mrd. kroner (HFK: 104 mill. kroner) i perioden 2010-2014 og 3 mrd. kroner årlig i perioden 2015-2017 (HFK: 183,2 mill. kroner). I 2018 ble det ikke lagt inn noen økning og det ligger heller ikke inne noen økning i forslaget til statsbudsjett 2019. Den årlige bevilgningen avhenger av rentenivået. I forslag til statsbudsjett er Hedmarks andel av rentekompensasjon på i underkant av 15,0 mill. kroner – forutsatt en rente på 1,5 prosent. Dette er noe høyere enn lagt til grunn i gjeldende Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018. Ny tilskuddsordning for utbedringer av tømmertransporten Det foreslås en ny tilskuddsordning for utbedringer av tømmertransport. I 2019 settes det av 25 mill. kroner. Det legges opp til å finansiere forsterkningstiltak på bruer som ikke tåler 60 tonn totalvekt. Det legges opp til å sende forslaget til bruprogram på høring til fylkeskommunene og aktører i skog- og trenæringen tidlig i 2019. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan tilskuddsordningen skal administreres. Tilskudd til gang- og sykkelveier Tilskuddsordningen (78,5 mill. kroner i 2019) er søknadsbasert og betinger en egenandel på minimum 50 pst. fra tilskuddsmottaker (fylkeskommune eller kommune). Forbruket på posten har hvert år vært lavere enn bevilgningen siden ordningen ble etablert. Nytt inntektssystem for fylkeskommuner Det vil komme et nytt inntektssystem for fylkeskommuner fra og med 2020 i forbindelse med nye fylkesinndelinger. Det er signalisert at Kommunal- og moderniserings-departementet vil sende ut et høringsnotat i november og med høringsfrist 1. mars 2019. Endelig forslag vil bli presentert i Kommuneproposisjonen 2020 som kommer i mai 2019. 4.3 Skatt og rammetilskudd i 2019 Anslagene i regjeringens beregning av rammetilskuddet for fylkeskommunene bygger på befolkningstall pr. 01.07.18. Ved å bruke befolkningstall pr. 1. juli blir det ingen ny beregning



for den del av rammetilskuddet som omfatter innbyggertilskuddet inkl. utgiftsutjevning. Inntektsutjevningen som foretas løpende gjennom budsjettåret, skal imidlertid baseres på innbyggertall pr. 1. januar i budsjettåret, dvs. pr. 01.01.19. Den endelige beregning av rammetilskuddet for 2019 vil foreligge i februar 2020 når skattetallene for 2019 er klare. I 2019 er det budsjettert med et trekk på 3 mill. kroner. Dette tilsvarer trekket i de siste årsbudsjettene. Hedmark fylkeskommunes frie inntekter for 2019 kan etter dette beregnes til 2.600,7 mill. kroner. Følgende tabell viser fordelingen mellom skatt og rammetilskudd:

Følgende oppstilling viser fylkesrådets forslag til rammetilskudd 2019 sammenlignet med revidert budsjett 2018 (jf. fylkestingsak 23/18):

4.4 Andre budsjettforutsetninger 4.4.1 Lønns- og prisforutsetninger Fylkesrådets forslag til Økonomiplan 2019-2022/Årsbudsjett 2019 er utarbeidet i 2019-kroner. I statsbudsjettet for 2019 er det lagt til grunn en pris- og lønnsvekst (deflator) i kommunesektoren på 2,8 % i 2019. Årslønnsveksten er anslått til 3 ¼ % og prisveksten til 1,5 %. I fylkesrådets forslag til økonomiplan og årsbudsjett er det innarbeidet følgende forutsetninger for lønns- og prisvekst for 2019:

Mill. kroner Regnskap Rev budsjett Frådets forslag 2017 2018 til budsjett

(FT 23/18) 2019Fylkesskatt 983,1 1 001,0 1 029,5Rammetilskudd 1 577,6 1 582,7 1 571,2Sum 2 560,7 2 583,7 2 600,7

Mill. kroner Rev budsjett Frådets forslag 2018 til budsjett

(FT 23/18) 2019Innb.tilsk inkl. utg.utjevn 1 304,9 1 325,4Overgangsordning nytt inntektssystem 29,4 0,0Tapskompensasjon 29,2 29,2Skjønnstilskudd 14,2 14,2Rammetilskudd ekskl inntektsutjevning 1 377,7 1 368,8Inntektsutjevning 205,0 205,4Beregnet samlet rammetilskudd 1 582,7 1 574,2Budsjettert trekk for oppdatering av befolkningstall per 01.01.19 - -3,0

Sum 1 582,7 1 571,2



Den forutsatte årslønnsveksten på 3,25 % er innarbeidet i budsjettet på følgende måte: • Virksomhetenes lønnsbudsjetter er oppjustert med helårsvirkningen av 2018-oppgjøret. • Det budsjetteres med en sentral budsjettpost (lønnsreserve) på 31,5 mill. kroner til

dekning av lønnsoppgjøret i 2019. Beløpet vil bli fordelt på fylkeskommunens virksomheter etter lønnsoppgjøret i 2019.

For fylkeskommunens tilskudd til Hedmark Trafikk FKF, som i hovedsak forvalter kjøp av transporttjenester, vil det være rimelig å legge seg på en noe lavere lønnsandel i forhold til andre utgifter. Dette er i tråd med tidligere praksis. Tilskuddet er kompensert med 2,4 %. Driftsrammen for fylkesveger er kompensert med en prisvekst på 1,5 %. Fylkeskommunens investeringsprogram er også oppjustert til 2019-kroner. 4.4.2 Differensiert arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgiften skal beregnes på grunnlag av hvor virksomheten er lokalisert. For differensiert arbeidsgiveravgift gjelder følgende soneinndeling og prosentsatser for 2019:

4.5 Demografisk utvikling

Den demografiske utviklingen i Hedmark har stor betydning for fylkeskommunens tjenestetilbud og inntekter. I tillegg er inntektssystemet innrettet slik at det er viktig for Hedmark hvordan innbyggertallet utvikler seg sett i forhold til resten av landet. Det bor rundt 197 000 personer i Hedmark. Folketilveksten i 2017 var på 700 personer. Det er en svakere vekst enn de siste årene. Årsaken er færre fødsler og lavere innvandring. Hedmark hadde en vekst på 0,4 % i 2017, mens veksten i Norge samlet sett var på 0,7 %. Akershus, Vest-Agder og Oslo er de med størst vekst (mer enn 1 %). Oppland hadde en vekst på 0,2 %.

Statsbudsj 2019

Oppr budsjett 2019

Hedmark Trafikk

Fylkesveger

Årslønnsvekst 3,25 % 3,25 % - -Prisvekst 1,50 % 1,50 % - 1,5 %Samlet deflator 2,80 % 2,80 % 2,4 % -

2019

Soner/satser Sone 1: 14,1% Sone 2: 10,6% Sone 3: 6,4%Kommuner Elverum Kongsvinger Alvdal

Hamar Sør-Odal EngerdalLøten Nord-Odal FolldalRingsaker Eidskog OsStange Grue Rendalen

Åsnes Stor-ElvdalVåler TolgaÅmot TynsetTrysil



Det er store regionale1 forskjeller i fylket. Hamarregionen har hatt den største veksten. Sør-Østerdal har hatt vekst i mange år, men hadde en liten folketallsnedgang i 2017. Kongsvingerregionen har hatt et relativt stabilt befolkningstall, men med et stort fødselsunderskudd. Nord-Østerdal har hatt vedvarende befolkningsnedgang de seneste årene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå. 4.5.1 Befolkningsframskriving Statistisk sentralbyrå utarbeider nye befolkningsframskrivinger annethvert år, den siste i juni 2018. Ifølge SSBs hovedalternativ MMMM kan fylket ventes å ha en befolkning på rundt 199 000 i år 2020, 208 000 i år 2030 og 216 000 i år 2040. Dette er en prosentvis vekst som er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Ifølge et annet alternativ hvor det forutsettes lavere nasjonal vekst, kan folketallet bli på 202 700 i 2030. Hvis man ser på tidligere prognoser, har den reelle befolkningsutviklingen i fylket generelt vært noe lavere enn SSBs hovedalternativ (MMMM - middels nasjonal vekst). Skal MMMM-alternativet bli gjeldende for Hedmark forutsetter det derfor fortsatt høy innvandring og tilflytting. Da disse faktorene er vanskelige å framskrive, er det er en stor usikkerhet i framskrivningen for fylket. Det vil trolig bli befolkningsvekst, men lavalternativet kan synes mest sannsynlig.

1 Hamarregionen (Hamar, Løten, Ringsaker og Stange), Kongsvingerregionen (Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal og Åsnes), Sør-Østerdal (Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil, Våler og Åmot), Nord-Østerdal (Alvdal, Folldal, Rendalen, Os, Tolga og Tynset).

-4 000

-2 000

0

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

Hamarregionen Sør-Østerdalen Kongsvingerregionen Nord-Østerdalen

Anta

ll p

erso

ner

Årsaker til regionvis befolkningsendring de siste ti år (2007-2017)

Fødselsoverskudd Innflytting Innvandring



Prosentmessig utvikling med utgangspunkt i år 2000 og framskrevet i SSBs hovedalternativ MMMM. Tall pr 1. januar i årene. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Det er en sterk sentraliseringstrend i Norge ved at en stadig større andel av befolkningen bor i byer og tettbebygde strøk. De som flytter til byene (inkl. innvandring) er relativt unge og i fruktbar alder. Dette fører til at den generelle aldringen av befolkningen treffer distriktskommunene spesielt hardt. Dette, i kombinasjon med bla. lave fødselstall, gjør at mange av Hedmarks kommuner har et høyt sårbarhetsnivå i forhold til den fremtidige befolkningsutviklingen. Samtidig vil andre av fylkets kommuner kunne oppleve vekst som følge av sentraliseringen (tilflytting og innvandring) og høyere fødselstall. 4.5.2 Aldersgruppen 16-18 år Videregående opplæring er fylkeskommunens største tjenestetilbud. Størrelsen på aldersgruppen 16-18 år er derfor en viktig parameter, som har betydning for både økonomiske forhold, skolestruktur og tilbudet på skolene. Hedmark vil få en nedgang i antall 16-18 åringer i årene fremover, og spesielt vil nedgangen være betydelig frem til år 2020. Deretter vil kurven flate noe ut før det igjen ventes en økning i 16-18 åringer fra 2036. Den forventede økningen er likevel ikke større enn at det i alle regioner ventes å være færre i denne aldersgruppen i 2040 enn det er i dag. Dette er imidlertid så langt fremme i tid at framskrivningen er svært usikker, særlig for en så liten aldersgruppe. Det forventede elevtallet de nærmeste årene er derimot beheftet med større sikkerhet, og fylkeskommunen må derfor forvente å innrette tjenestetilbudet etter færre elever på de videregående skoler. Den største reduksjonen i antall 16-18 åringer ventes å skje i Nord-Østerdal og Kongsvinger-regionen. Sør-Østerdal vil ha et mer variert befolkningstall i denne aldergruppen og kan forvente en økning etter 2020.

Nord-Østerdal

Hamarregionen

Sør-Østerdal

Kongsvingerregionen

HedmarkOppland

Norge

90%

95%

100%

105%

110%

115%

120%

125%

130%

135%

140%

2000 2010 20182020 2030 2040

Registrert og forventet befolkningsutvikling i de fire regioner i Hedmark, fylkene Hedmark og Oppland samt Norge



2018

Prognose Endring 2019-2023 2019 2020 2021 2022 2023 2030 Antall %

Hedmark 7272 6968 6793 6820 6803 6828 6665 -140 -2,0 % Kongsvingerreg. 1871 1709 1638 1620 1595 1565 1495 -144 -8,4 % Hamarregionen 3444 3357 3244 3281 3285 3339 3414 -18 -0,5 % Nord-Østerdal 590 565 558 540 517 512 502 -53 -9,4 % Sør-Østerdal 1367 1337 1353 1379 1406 1412 1254 75 5,6 %

Befolkningsframskrivinger for aldersgruppen 16-18 åringer pr. juni 2018 (MMMM – middels nasjonal vekst). Tall pr 1.1. Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Kilde: SSB. Befolkningsframskrivinger for aldersgruppen 16-18 åringer pr. juni 2016 (MMMM – middels nasjonal vekst) 4.6 Pensjonsutgifter Fylkeskommunens utgifter til pensjon består av flere elementer. Noen av disse elementene budsjetteres/regnskapsføres direkte på virksomhetene (de ordinære pensjonspremiene til SPK og KLP inklusiv AFP-premie og -egenandel), mens andre budsjetteres/regnskapsføres sentralt i fylkeskommunen. Pensjonsutgifter som håndteres sentralt i budsjettet er knyttet til følgende elementer:

• Reguleringspremie KLP • Premieavvik KLP og SPK • Tilbakeføring av overskudd/KLP • Egenkapitaltilskudd/KLP • Diverse utgifter (rentegarantipremie mm)

En slik budsjett- og regnskapsmessig håndtering av pensjonsutgiftene er praktisert for å gi en størst mulig stabilitet og forutsigbarhet for fylkeskommunens virksomheter. 4.6.1 Ordinære pensjonspremiesatser Arbeidsgivers/virksomhetens andel av pensjonsutgiftene skal beregnes av fast regulativlønn og

Hamarregionen

Nord-Østerdal

Sør-Østerdal

Kongsvingerregionen

Hedmark

70 %

75 %

80 %

85 %

90 %

95 %

100 %

105 %

2010 2018 2020 2030

Registrert og framskrevet prosentmessig utvikling i antall 16-18 åringer i Hedmark med utgangspunkt i år 2010



pensjonsgivende T-trinn. Følgende premiesatser gjelder for Statens pensjonskasse (SPK) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP) for 2019:

• SPK: 13,86 % (13,37 % i 2018-budsjettet) • KLP – fellesordning: 11,83 % (11,76 % i 2018-budsjettet)

De økonomiske virkningene for de enkelte virksomheter/enheter i 2019 av justeringene i premiesatsene er innarbeidet i budsjettforslaget for 2019. Samlet sett innebærer de økte premiesatsene i den ordinære/løpende pensjonspremien en utgiftsøkning for fylkeskommunene på i alt 3,3 mill. kroner fra 2018 til 2019. Dekning for dette er innarbeidet i virksomhetenes budsjettrammer for 2019. 4.6.2 Budsjettering av øvrige pensjonsutgifter Det årlige premieavviket blir f.o.m. 2014 avsatt til fond for å sikre dekning av fremtidig amortisering, jf. vedtak i FT-sak 49/14. Ved at hele premieavviket avsettes årlig, vil pensjonsfondet for premieavvik hele tiden vil være lik akkumulert premieavvik og sikre dekning for årlig amortisering. I Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 ble det lagt en plan for dekning av akkumulert premieavvik pr. 31.12.2013 i henhold til gjeldende amortiseringstid. De årlige resultatene for pensjonsutgifter og særlig reguleringspremien har vist betydelige variasjoner og avvik i forhold til tidligere års regnskap og anslagene fra KLP/SPK. I FT-sak 57/18 om budsjettjusteringer 2018, ble anslaget for reguleringspremien/KLP for 2018 nedjustert samt at fylkeskommunen fikk tilbakeført overskudd fra KLP for 2017. Samlet anslått besparelse var på i alt 18,0 mill. kroner. Dette gjør at nivået på pensjonsutgifter er vanskelig å budsjettere. Det foreslås derfor at planen som ligger i Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018 vedrørende pensjonselementene knyttet til premieavvik, amortisering og reguleringspremie mv. videreføres. 4.7 Finansielle måltall Bruk av styringsparametere eller finansielle nøkkeltall i styringen, bidrar til at budsjetterings- og planleggingsprosessene blir bedre og det gjør det enklere å se drift og investeringer i sammenheng. Intensjonen med slike styringsparametere er å sørge for at fylkeskommunens økonomi styres langsiktig. De er også et verktøy for å planlegge aktivitetsnivå og prioriteringer innenfor en forsvarlig økonomisk ramme, med oppfølging i forhold til:

• Netto driftsresultat • Gjeldsgrad • Egenfinansiering av investeringer (overføringer fra drift) • Bruk av lån • Disposisjonsfond



Grunnlaget for figurer og beskrivelser i dette punktet, er basert på endelige KOSTRA-tall for 2017 (konserntall). 4.7.1 Netto driftsresultat Netto driftsresultat blir brukt som hovedparameteren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd, dvs. driftsutgifter minus driftsinntekter etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva fylkeskommunen har til disposisjon til avsetninger til fremtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer. Et netto driftsresultat over tid på 4 % av driftsinntektene er brukt som mål på en fylkeskommunal økonomi i balanse.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA-tall 2017 (konserntall) I fylkesrådets opplegg for økonomiplanperioden 2019-2022 ligger netto driftsresultat på 4,6 % av driftsinntektene i 2019, 3,4 % i 2020 og 3,0 % i 2021 og 2022. (Ikke konserntall). 4.7.2 Gjeldsgrad Gjeldsbelastning og konsekvenser av låneopptak er svært viktig for den økonomiske styringen. Økt lånegjeld vil påvirke fylkeskommunens rente- og avdragsutgifter og dermed fylkeskommunens driftsbudsjett og framtidige driftsresultater, noe som igjen kan påvirke muligheten for avsetninger til fond og egenfinansiering av investeringer. Risikoen ved høy gjeld knytter seg først og fremst til framtidige renteøkninger. Det er ikke all gjeld som innebærer renterisiko for fylkeskommunen. For eksempel er en del av gjelden til fylkeskommunen knyttet til rentekompensasjonsordninger for transporttiltak. Videre har fylkeskommunen bundet renten på deler av gjelden. Fylkeskommunens samlede lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) var ved utgangen av 2017 på 58,2 % av driftsinntektene. Oppland fylkeskommune hadde en gjeldsbelastning på 67,8 %, mot landsgjennomsnittet på 78,8 %.



1) Ekskl pensjonsforpliktelser Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA-tall 2017 (konserntall) I fylkesrådets opplegg for økonomiplanperioden 2019-2022 vil gjeldsnivået øke til 76,6 % av fylkeskommunens driftsinntekter frem mot 2022, jf. kapittel 5. 4.7.3 Egenfinansiering av investeringer Hedmark hadde i 2017 den høyeste andelen bruk av driftsmidler til finansiering av investeringer blant fylkeskommunene med 33,5 %. Behovet for egenfinansiering må vurderes i forhold til planlagt gjeldsbelastning og rentebelastning.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA-tall 2017 (konserntall) I forslag til økonomiplan 2019-2022 er egenfinansieringsandelen på 16 % i 2019 og økende til 27-28 % i perioden 2020-2022. (Ikke konserntall). 4.7.4 Bruk av lån Når det gjelder bruk av lån pr budsjettår til å finansiere investeringer, hadde Hedmark en låneandel på 42,3 % i 2017. I forslag til økonomiplan 2019-2022 er det lagt til grunn at låneandelen øker til 55,7 % i 2019, 53,4 % i 2020, 52,4 % i 2021 og 51,8 % i 2022. (Ikke konserntall)



Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA-tall 2017 4.7.5 Disposisjonsfond Disposisjonsfond er disponible fond som kan benyttes til å dekke utgifter i både drifts- og investeringsregnskapet. Størrelsen på disposisjonsfond er et uttrykk for hvor stor økonomisk buffer fylkeskommunen har for sin løpende drift og for å kunne møte uforutsette hendelser. Disposisjonsfondene i en robust økonomi bør være mellom 5-10 % av driftsinntektene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA-tall 2017 (konserntall) Hedmark hadde pr 31.12.2017 disposisjonsfond på til sammen 450,9 mill. kroner i tillegg til mindreforbruket i 2017 på 44,0 mill. kroner. I hovedsak er disse midlene knyttet til bestemte formål (omstillingsfond, fellesmagasin/anno museum, bredbåndsfond, vedlikeholdsfond, tidligfasefond, resultatfond, pensjonsfond mm). Disse fondene er forutsatt disponert i planperioden, herunder innarbeidet i Økonomiplan 2019-2022/Årsbudsjett 2019. Av samlet sum i disposisjonsfond er 66,9 mill. kroner knyttet til resultatordningen og 152,5 mill. kroner er knyttet til premieavvik. Hedmark fylkeskommune avsetter hele premieavviket til disposisjonsfond hvert år knyttet til pensjonsordningene i Kommunal landspensjonskasse



og Statens pensjonskasse, mens nedbetalingen skjer over 7 år. Dette akkumulerer fondsmidler over tid og sikrer oppfylling av fremtidige forpliktelser. Midler på disposisjonsfond vil kunne omdisponeres til nye formål gjennom fylkestingsvedtak. 4.8 Regionreformen Hedmark og Oppland fylkeskommuner skal slås sammen og bli til Innlandet fylkeskommune fra 1. januar 2020, jf. Stortingets vedtak under behandlingen av Prop. 84 S (2016 – 2017) «Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå» i juni 2017. Arbeidet med sammenslåingsprosessen er politisk styrt av fellesnemnda som består av de to fylkestingene pluss fylkesrådet i Hedmark – totalt 74 personer. Ny prosjektleder og senere fylkesrådmann for Innlandet fylkeskommune, tiltrådte i august 2018. Sammenslåings-prosessen involverer mange ansatte i begge dagens fylkeskommuner. Frem til våren 2019 skal den nye organisasjonen formes og etableres. Overføring av fylkesvegadministrasjonen fra Statens vegvesen Stortinget har også vedtatt å overføre fylkesvegadministrasjonen fra Statens Vegvesen til fylkeskommunene. Dette gjelder oppgaver knyttet til utredning, planlegging, bygging, forvaltning, drift og vedlikehold. Overføringen skal skje fra 1.1.2020 eller senest fra 1.1.2021. En forutsetning for overføringen er at det blir 11 fylkeskommuner. Nye oppgaver - oppfølging av Hagen-utvalgets rapport Regjeringen la den 19. oktober 2018 fram stortingsmelding om nye oppgaver til fylkeskommunene, jf. Meld. St. 6 (2018-2019) - Oppgaver til nye regioner. Fylkeskommunene skal få mer ansvar og nye oppgaver innen næringsutvikling og næringsrettet forskning, landbruk, samferdsel, kompetanse og integrering, folkehelse, klima og miljø. Regjeringen foreslår å utrede videre overføring av flere oppgaver, blant annet innen kompetanse og integrering, barnevern og næringsutvikling samt at kulturoppgaver skal vurderes i den kommende kulturmeldingen. Økonomiske konsekvenser Det er foreløpig ikke foretatt beregninger av de økonomiske konsekvensene av gjennom-føringen av de omtalte endringene. Regjeringen vil komme tilbake med nærmere omtale av dette i de proposisjonene som er nødvendige for å få gjennomført endringene. Økonomiske konsekvenser av endret oppgavefordeling vil bli behandlet i de årlige budsjettene. Overgangskostnader knyttet til endringene Omstillingen antas å medføre overgangskostnader til forberedelse og gjennomføring av endringene, herunder personaltiltak og systemkostnader (organisering og implementering av nye strukturer/oppgaver), samordning av IKT- og arkivfunksjoner, opplærings- og kompetansebehov samt flyttekostnader og endringer i husleiekostnader. Rammestyring Overføring av ressurser vil i hovedsak følge rammestyringsprinsippet ved at midlene innlemmes i fylkeskommunenes frie inntekter. I arbeidet med å overføre midler til



fylkeskommunene vil kriteriene for fordeling mellom fylkeskommunene vurderes, herunder de samlede omfordelingsvirkningene, og om det er behov for en særskilt fordeling i tilknytning til enkelte oppgaver. Det kan imidlertid være enkelte tilskudd som av ulike årsaker ikke er mulig eller hensiktsmessig å innlemme. En overføring av ansvar vil i så fall innebærer at fylkeskommunene blir forvalter av statlige tilskudd, det vil si at staten setter mål og rammer for fylkeskommunenes viderefordeling av midlene til andre aktører. Fylkeskommunene må da gis handlingsrom i forvaltningen av midlene, slik at overføringen gir en merverdi. Fylkeskommunen forvalter allerede i dag enkelte slike tilskudd. 4.9 Omstillingsmidler 4.9.1 Omstillingsfond - sammenslåing med Oppland fylkeskommune Hedmark og Oppland fylkeskommuner har mottatt 30,0 mill. kroner i øremerket tilskudd fra staten til å dekke engangskostnader ved sammenslåingen. Midlene ble utbetalt i 2017 til Hedmark fylkeskommune og disponeres av fellesnemnda i sammenslåingsprosessen. Tilskuddet fra staten er ikke tilstrekkelig for å dekke kostnadene ved en så stor omstillingsprosess. Kostnadsdriveren er særlig knyttet til IKT. Fellesnemnda vedtok i sak 27/18 i oktober 2018 at begge fylkeskommuner avsetter 15,0 mill. kroner hver i sine budsjetter for 2019. 4.9.2 Generelt omstillingsfond Hedmark fylkeskommune har satt av midler til et omstillingsfond i flere år. Status for disse omstillingsmidlene er ved utgangen av 2018 på 32,8 mill. kroner – etter bruk av 7,0 mill. kroner i en omstillingspakke til Stor-Elvdal kommune i forbindelse med nedleggelse av Midt-Østerdal videregående skole/avd. Koppang, jf. FT-sak 63/18. Fylkesrådet foreslår å redusere budsjettert avsetning i 2019 på 2,0 mill. kroner og overføre 15,0 mill. kroner til et eget omstillingsfond knyttet til regionreformen. Restbeløp på eksisterende omstillingsfond blir etter dette på 15,8 mill. kroner. 4.9.3 Overgangskostnader – overføring av fylkesvegadministrasjon fra Statens vegvesen I sak 27/18 til fellesnemnda om revidert budsjett for arbeidet med fylkessammenslåingen, ble det presisert at det foreløpig ikke er avsatt budsjettmidler til arbeidet knyttet til overføring av fylkesvegadministrasjonen fra Statens vegvesen. Det ble i juni 2018 etablert et prosjekt som skal forberede denne overføringen. Ansatte i begge fylkeskommunene og fra Statens vegvesen deltar i prosjektet. Når man ser hvilke nasjonale føringer som blir lagt for denne prosessen videre, vil det bli tatt stilling til budsjett knyttet til arbeidet med å etablere ny fylkesvegadministrasjon. I stortingsmeldingen om nye oppgaver til fylkeskommunene, ref. Meld. St. 6 (2018-2019) fremgår det at kommunal- og moderniseringsdepartementet legger til grunn at overføring av ansatte fra Statens vegvesen til fylkeskommunene kan søkes løst gjennom dialog og avtale.

Investeringer og finansiering Kapittel 5

Økonomiplan 2019 – 2022/Årsbudsjett 2019

28

5. INVESTERINGER OG FINANSIERING 5.1 Investeringsprogrammet Fylkesrådets forslag til investeringsprogram for perioden 2019 - 2022 har en totalramme på 1.649,1 mill. kroner:

Hovedfokus for fylkesrådet i forbindelse med i forslaget til økonomiplanen er å følge opp vedtatte satsinger og tiltak i økonomiplan 2018-2021 – herunder: • Fullføring av rehabilitering av Elverum videregående skole. • Fellesprosjektet (oppgraderinger etter vedtatt skolestruktur for skolene Stange,

Storhamar, Solør og Skarnes samt Brumunddalshallen). • Innhenting av forfall på fylkesvegnettet med satsing utover vedtatt handlingsprogram for

fylkesveger i 2018 og 2019 av både fylkesveginvesteringer og rammen til vedlikehold. I tillegg er det lagt inn følgende nye tiltak i 2019: • Drivhus/Jønsberg (3,0 mill. kroner) • Trafikksikkerhet (8,0 mill. kroner) Investeringsrammene for byggeprosjekter er oppjustert til 2019-kroner med grunnlag i Statistisk sentralbyrås indeks for byggeprosjekter (3,1 %). Fylkesvegprosjekter er oppjustert med 1,5 % prisvekst. Dette medfører også at prosjektrammen i investeringsoversikten er noe høyere enn opprinnelig vedtatt uten at dette endrer innholdet i og forutsetningene for prosjektene. Alle prosjektrammer er oppgitt med bruttobeløp inkludert mva. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig mva.-sats på 20 % for alle investeringsprosjektene. Generelt knytter det seg usikkerhet til utgiftsanslagene i investeringsbudsjettet. Dette skyldes markedssituasjonen og kostnadsutviklingen i byggebransjen og at forutsetninger kan endre seg. 5.2 Fellestiltak I nye bygge-/rehabiliteringsprosjekter vil universell utforming, brannforebygging og energiøkonomisering inngå i hovedprosjektet dersom dette anses som en naturlig del av prosjektet. Midler under fellestiltak vil da være knyttet til enkeltstående tilpasningsbehov.

2017

Regn-skaps-

ført t.o.m.

Rev Bud-sjett

2019 2020 2021 2022 2019-2022

Fellestiltak 92,0 60,0 5,7 27,3 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0Utdanning 1 801,8 1 159,7 212,6 429,5 348,5 65,3 0,0 0,0 413,8Fylkesveger - handlingsprogram 2014-17 929,1 736,2 177,9 15,0 15,0 0,0 0,0 0,0 15,0Fylkesveger - handlingsprogram 2018-21 1 232,9 30,4 256,0 946,5 351,7 303,5 291,3 0,0 946,5Fylkesveger - handlingsprogram 2018-21 (2022) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 261,9 261,9Sum investeringsramme 4 055,8 1 986,3 652,3 1 418,3 718,2 371,8 294,3 264,9 1 649,1

ØkonomiplanProsjekter (Tall i mill. kroner)

Pro-sjekt-

ram-me

2018 Rest pro-

sjekt-ram-me



29

Det pågår arbeid knyttet til gjennomgang av en handlingsplan for universell utforming fra 2013 (FT-sak 25/13) er nå korrigert for tiltak som er løst gjennom egne byggeprosjekter de senere årene og redusert fra 50,5 til 44,0 mill. kroner. Det er ikke foretatt noen ny vurdering av gjenværende tiltak i handlingsplanen. Årlig ramme på 3,0 mill. kroner foreslås beholdt uendret inntil det er foretatt en fullstendig revidering av planen. Det vil bli satt i gang et arbeid for å vurdere tilstanden på bygningsmassen ved Trysil videregående skole og samtidig vurdere utnyttelsen i forhold til forventet elevutvikling. 5.3 Utdanning

Elverum videregående skole – rehabiliteringsprosjekt Prosjektet holder framdriften og 2 av 3 faser er ferdigstilt og tatt i bruk. Opparbeidelse av utomhusanlegget samt framdriften for den avsluttende fasen har vært raskere enn forventet. Prosjektet vil i hovedsak ferdigstilles i 2019. Ringsaker videregående skole – nybygg og rehabilitering Byggeprosjektet ble avsluttet i 2018. For tilpasninger/etterarbeid fra prøvedriftsfasen videreføres prosjektet i 2019. Storhamar videregående skole Utbyggingen på Storhamar videregående skole ble ferdigstilt i 2016. Avslutning av kontraktsmessige arbeider er våren 2019. For tilpasninger og etterarbeid i prøvedriftsfasen videreføres prosjektet i 2019.

2017

Regn-skaps-

ført t.o.m.

Rev Bud-sjett

2019 2020 2021 2022 2019-2022

Fellestiltak ProsjekteringsmidlerUniversell utforming 44,0 14,0 3,6 26,4 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0Brannforebyggende tiltak, fellestiltak 35,0 33,9 1,1 0,0Energiøkonomisering 1,0Fylkeshuset, diverse oppgraderinger 11,0 10,3 0,7Skilting f.komm bygg 2,0 1,8 0,2

Fellestiltak Totalt 92,0 60,0 5,7 27,3 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0


Pro-sjekt-

ram-me

2018 Rest pro-

sjekt-ram-me

2017

Regn-skaps-

ført t.o.m.

Rev Bud-sjett

2019 2020 2021 2022 2019-2022

Utdanning Elverum - rehabilitering/tilbygg 451,3 200,9 138,8 111,6 100,0 11,6 111,6Ringsaker - utbygging 400,4 366,2 16,7 17,4 5,0 5,0Storhamar - Nybygg 124,3 120,5 0,2 3,6 0,3 0,3Jønsberg - internat inkl tak 29,9 18,8 11,0 0,1 0,1 0,1Jønsberg - drivhus 3,0 3,0 3,0 3,0Varslingsanlegg videreg skoler 15,5 10,8 2,0 2,8 2,8 2,8Trysil idrettshall, oppgraderinger 5,5 4,0 1,5 1,5 1,5Oppgradering etter vedtatt skolestruktur 329,8 0,4 40,0 289,4 235,8 53,6 289,4

Utdanning Totalt 1 801,8 1 159,7 212,6 429,5 348,5 65,3 0,0 0,0 413,8


Pro-sjekt-

ram-me

2018 Rest pro-

sjekt-ram-me



30

Jønsberg videregående skole - internat Prosjektet ble ferdigstilt i 2018. For tilpasninger og etterarbeid i prøvedriftsfasen videreføres prosjektet i 2019. Jønsberg videregående skole – nytt drivhus Drivhuset på Jønsberg videregående skole med tilliggende brakkerigg er i dårlig forfatning. Skolen har behov for drivhuset i forhold til utdanningstilbudet, og det avsettes 3,0 mill. kroner i 2019 til å bygge et nytt mindre drivhus sammen med øvrige skolebygg. Dagens drivhus ligger i ytterkanten av skoleområdet tett innpå ny hovedveg som utføres i forbindelse med E6 prosjektet. Varslingsanlegg Prosjektet ferdigstilles innen 2020. Trysil videregående skole – idrettshall Nytt gulv er ferdigstilt og arbeider med ventilasjon og varmeanlegg pågår. På grunn av utsatt oppstart i 2017 videreføres prosjektet i 2019. Fellesprosjektet – oppgraderinger etter vedtatt skolestruktur Dette prosjektet er på 329,8 mill. kroner og omfatter skolene Stange, Storhamar/gammel del, Solør (avd. Sønsterud og Våler), Skarnes og Brumunddalshallen. I all hovedsak er prosjektet knyttet til utskifting av eldre tekniske anlegg så som ventilasjon, varme og elektro med tilhørende arbeider. I tillegg vil det utføres andre nødvendige bygningsmessige arbeider som taktekking og fasadeutbedring. Fellesprosjektets ramme er økt i forbindelse med avtalt investeringstilskudd fra Ringsaker kommune til Brumunddalshallen på inntil 3,0 mill. kroner. Tilskuddet inntektsføres i driftsregnskapet med 0,6 mill. kroner årlig i 5 år fra 2019, med tilsvarende økt overføring fra drift til investering i samme periode. Fylkeskommunen forskutterer tilskuddet i prosjektperioden 2019-2020 ved økt låneopptak. Fellesprosjektets ramme foreslås økt med brutto 3,6 mill. kroner, med finansiering gjennom investeringstilskuddet på 3,0 mill. kroner og mva-kompensasjon på 0,6 mill. kroner. 5.4 Fylkesveger Fylkestinget vedtok i juni 2017 Handlingsprogram for fylkesveger for 2018-21 (23). I forrige økonomiplan ble det lagt inn en økning av investeringsrammen på totalt 100 mill. kroner, fordelt med 50 mill. kroner i 2018 og 2019. Denne styrkingen er foreslått opprettholdt. Det ble i forrige økonomiplan også lagt inn en styrking av rammen for drift og vedlikehold av fylkesveger på totalt 75 mill. kroner, fordelt med 37,5 mill. kroner i 2018 og 2019. Samlet sett utgjør styrkingen av investerings- og driftsbudsjettet en ekstra satsing på fylkesvegene med 175 mill. kroner for disse to årene. Budsjettet for 2019 har en ekstra satsing på 8,0 mill. kroner til trafikksikkerhet.



31

Under behandling av Handlingsprogrammet for fylkesveger 2018-21 (23) vedtok fylkestinget blant annet (pkt. 2 i vedtaket i sak 46/17) at de oppnådde resultater og prioriteringer av midler til ikke stedfestede tiltak skal legges fram for fylkestinget, og at ordningen skal evalueres etter første års gjennomføring. Fylkesrådet vil følge opp dette og rapportere til fylkestinget om tiltak knyttet til forfallsinnhenting i sin helhet, dvs. både tiltak på investeringsbudsjettet og driftsbudsjettet (gjennom vedlikeholdsprogram for dekker). Ut fra de prioriteringene som ligger i handlingsprogrammet for fylkesveger og ekstra styrking av investeringsrammen de to første årene i perioden, vil man beregningsteknisk kunne innhente forfall i perioden på om lag 300 mill. kroner. Investeringsrammen for 2019 foreslås etter dette satt til 366,7 mill. kroner. Av dette beløpet gjelder 7,0 mill. kroner sluttføring av tiltak som lå inne i forrige handlingsprogram for fylkesveger (2014-2017). Videre gjelder 359,7 mill. kroner tiltak knyttet til handlingsprogrammet for 2018-2021 (23):

5.4.1 Ferdigstillelse av tiltak fra handlingsprogrammet for 2014-2017 I forrige økonomiplan var det forutsatt at samtlige tiltak fra handlingsprogrammet for 2014-2017 skulle bli ferdigstilt i 2018. Noen av disse tiltakene, på totalt 7,0 mill. kroner har fått forsinket fremdrift og forventes nå å bli sluttført i 2019. Dette gjelder:

• Fv 30 Burua – Flaskodden (utbedring forfall). Tiltaket er i hovedsak ferdigstilt, men nytt dekke vil bli lagt i 2019.

• Fv 210 Brugata, stedsutvikling. Dette er et krevende prosjekt med flere aktører involvert. Det er flere ulike tiltak som må koordineres. Ferdigstillelse vil skje i 2019.

2017

Regn-skaps-

ført t.o.m.

Rev Bud-sjett

2019 2020 2021 2022 2019-2022

Fylkesveger 14-17 Store prosjekt 56,5 14,0 42,5Utbedringer 389,2 340,5 46,8 2,0 2,0 2,0Gang- og sykkelveger 266,0 226,7 39,3Trafikksikkerhetstiltak 121,9 89,5 32,5Miljø- og service 36,8 22,9 8,9 5,0 5,0 5,0Kollektivtrafikk 30,9 14,9 16,0Planlegging 27,8 27,8Til disposisjon

Fylkesveger 14-17 Totalt 929,1 736,2 185,9 7,0 7,0 0,0 0,0 0,0 7,0Fylkesveger 18-21 Store prosjekt

Utbedringer 697,8 12,5 177,6 507,7 196,0 160,7 151,0 507,7Gang- og sykkelveger 268,8 0,1 29,5 239,2 86,8 65,2 87,2 239,2Trafikksikkerhetstiltak 151,7 17,8 18,5 115,4 36,9 47,4 31,1 115,4Miljø- og service 8,0 1,0 7,0 5,0 1,0 1,0 7,0Kollektivtrafikk 30,6 2,4 28,2 15,0 8,2 5,0 28,2Planlegging 72,0 18,0 54,0 19,0 20,0 15,0 54,0Til disposisjon 4,0 1,0 3,0 1,0 1,0 1,0 3,0

Fylkesveger 18-21 Totalt 1 232,9 30,4 248,0 954,5 359,7 303,5 291,3 0,0 954,5Fylkesveger 18-21 (2022) 261,9 261,9Fylkesveger 18-21 (2022) Totalt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 261,9 261,9Sum Fylkesveger 2 162,0 766,6 433,9 961,5 366,7 303,5 291,3 261,9 1 223,4


Pro-sjekt-

ram-me

2018 Rest pro-

sjekt-ram-me



32

5.4.2 Handlingsprogrammet for 2018-2021 (23) – spesifisering for 2019 Det foreslås en samlet investeringsramme for fylkesveger på 366,7 mill. kroner i 2019. Tabellene i det etterfølgende viser hvordan investeringsrammen fordeler seg på ulike prosjekter. Sluttføring av tiltak fra forrige handlingsprogram (2014-2017) er spesifisert i en samlet sum for hvert programområde. For nærmere omtale av prosjektene vises det til kommentarer i handlingsprogrammet. Store prosjekter Det ligger ikke midler i handlingsprogrammet til store prosjekter i 2019. Det er imidlertid under programområdet «Planlegging» lagt inn 3 mill. kroner i planleggingsmidler til fv. 24 Støa-Gata og tilkopling til Rv3/E6 i Stange kommune i 2019. Det er satt av totalt 9 mill. kroner i perioden til planlegging av dette prosjektet. Utbedringer Utbedringer gjelder tiltak på eksisterende veg og omfatter forsterking av veg, fast dekke, breddeutvidelse, horisontal- og vertikalkurvatur, rehabilitering av bruer, vegutstyr og miljø, rassikring og ivaretagelse av vegkapital (innhente forfall).

Tiltak omtalt som «utbedring forfall» er tiltak som bringer vegstrekningen opp på godkjent vedlikeholdsstandard. Det er i handlingsprogrammet satt av 30 mill. kroner i ikke-stedfestede midler per år for å innhente forfall og utbedre skade som oppstår akutt i handlingsprogramperioden. For å styrke satsingen på forfallsinnhenting, ble det i forrige økonomiplan lagt inn ytterligere 50 mill. kroner i 2018 og 2019, dvs. totalt 80 mill. kroner. Det er lagt opp til en større satsing på «forarbeid for dekke» for å kunne innhente forfall som del av dekkeprogrammet. Det er satt av 28 mill. kroner årlig for å gjøre forarbeider før dekkefornyelse. Disse midlene er ikke-stedfestede midler. Utbedring av bruer vil gi økt framkommelighet, spesielt for næringstransport. Det er et nasjonalt mål at flest mulig bruer på riks- og fylkesvegnettet skal tåle 10 tonn aksellast og 60 tonn totalvekt.

Fv 30 Burua - Flaskodden, utbedring forfa l l (14-17) Rendalen 8 626 2,0Fv 30 Flaskodden - Åsheim, utbedring forfa l l (18-21) Rendalen 3 660 16,1 40 % 8,0Fv 217 Elvbrua, fors terkning (18-21) Engerdal 35 10,0 9,0Fv - Ekstraordinær utbedring forfa l l uspes . (18-21) *) _Hedmark 120,0 0 % 80,0Fv - Forarbeid dekke uspes . (18-21) _Hedmark 112,0 0 % 28,0Fv - Us ikkerhet/-reparas jon utbedringsti l tak (18-21) _Hedmark 14,0 0 % 3,5Fv - Rehabi l i tering av brurekkverk (18-21) _Hedmark 6,0 0 % 1,5Fv 24 Borgen - Bjelker, utbedring forfa l l Nord-Odal 2 020 22,9 40 % 8,3Fv 24 Gata - Korsbakken, utbedring forfa l l Stange 320 24,5 10 % 16,7Fv 24 Korsbakken - Stange, utbedring forfa l l Stange 4 450 20,9 25 % 21,5Fv 24 Ilgo - Sand, utbedring forfa l l Nord-Odal 3 660 17,7 40 % 5,3Fv 546 Skavhaugen - Bl ikkberget, vegutbedring Elverum 7 410 39,6 25 % 4,5

Priskompensas jon 9,7198,0

Forslag 2019 (mill.

2018-kr)

Vegnr. Utbedringer Kommune Lengde km

Kostnads-overslag

HP 2018-21

Usikker-het

Sum



33

Tiltak for gående og syklende I dette programområdet inngår alle former for fysisk tilrettelegging for gående og syklende. Dette kan bestå av både strekningsløsninger og kryssløsninger. Strekningsløsninger er fortau, gang- og sykkelveg, sykkelveg, sykkelgate og sykkelfelt. Løsninger som ikke er i tråd med vegnormalene er omtalt som alternativ tilrettelegging. Tiltakene deles inn i tre kategorier; sykkelbyene, tettbygde områder og spredtbygde områder.

Trafikksikkerhetstiltak Programområdet omfatter trafikksikkerhetstiltak vurdert og prioritert med utgangspunkt i ulykkesregistreringer, risikovurderinger og trafikksikkerhetsinspeksjoner.

Budsjettet for 2019 har en ekstra satsing på 8 mill. kroner til trafikksikkerhet. 7,0 mill. kroner skal bidra til tryggere ferdsel for myke trafikanter og 1 mill. kroner skal sikre videreføring av tiltaket «Vilt og trafikk». Tiltaket «Vilt og trafikk» er budsjettert under hovedtjeneste 4 Plan og miljø i driftsbudsjettet – se kap 9.

Fv 24 Borgen x fv 285 (18-21) Sør-Odal 3 000 22,6 25 % 16,0

Fv - Sykkelbyen Elverum (18-21), mindre sykkel ti l t. Elverum 2,0 0 % 0,5Fv - Sykkelbyen Hamar (18-21), mindre sykkel ti l t. Hamar 2,0 0 % 0,5Fv - Sykkelbyen Kongsvinger (18-21), mindre sykkel ti lKongsvinger 2,0 0 % 0,5Fv - Sykkelbyen Brumunddal (18-21), mindre sykkel ti Ringsaker 2,0 0 % 0,5Fv 84 Furnesvegen, Mørkvedvegen-Nordåsvegen Ringsaker 605 8,3 40 % 1,0Fv 395 Kongevegen, Tiurvegen - Vingers jøvegen Kongsvinger 826 6,4 40 % 9,0Fv 222 Stangevegen, Brugata-Grønnegata Hamar 500 4,0 40 % 4,0

Fv 222 Tangenvegen, Solheimgutua - Kri s tian Fjelds gt Stange 2 200 22,3 40 % 22,5Fv 84 Furnesvegen, Utbedring av krysningspunkter Ringsaker 2,0 0 % 2,0Fv 199 Kirkevegen, Såstadv.- Vestadv. Stange 430 6,0 40 % 6,5Fv 222 Stangevegen, Utbedring av krysningspunkter Stange 1,0 0 % 1,0

Alternativ ti l rettelegging (18-21) _Hedmark 2,5 0 % 0,0Fv 60 Bjørgedalsvegen, Gjerlu-Røset Ringsaker 1 240 15,0 40 % 13,0Fv 201 Berges ida - Opåsvegen Grue 500 3,2 40 % 4,5Fv 104 Midtvangvegen, Karsetgutua-Kappvegen Hamar 300 1,0 40 % 1,0

Priskompensas jon 4,386,8

Spredtbygde områder

Sum

Tettbygde områder

Vegnr. Gang- og sykkelveger Kommune Lengde km

Kostnads-overslag

HP 2018-21

Usikker-het

Forslag 2019 (mill.

2018-kr)

Sykkelbyer

Fv - Sikring av kryss ingspunkt (18-21), spes . l i s te _Hedmark 18,0 0 % 4,5Fv - Uspes i fi serte TS-midler (18-21) _Hedmark 4,0 0 % 1,0Fv - Forkjørsregulering av fylkesveger, spes . l i s te _Hedmark 10,0 0 % 2,5Fv - Ti l tak mot utforkjøringsulykker i kurver, spes . l i s te_Hedmark 3,0 0 % 1,0Fv 24 Delbekk N - Neset, nytt veglys (18-21) Nord-Odal 11 880 16,3 25 % 12,3Fv 84 Vien-Furnesvegen, nytt veglys Hamar 1 485 2,0 25 % 2,0Fv 210 Kontrol lplass Grue 1,0 40 % 1,0Fv 216 Kvernstubrua, ombygging av kryss med fv. 19 Ringsaker 150 1,9 40 % 1,9Fv 30 Koppang - Åkrestrømmen, ti l tak mot utf. Rendalen 13 500 13,7 10 % 3,7

Ekstra ti l trafikks ikkerhetsti l tak 7,036,9

Forslag 2019 (mill.

2018-kr)

Sum

Vegnr. Trafikkskkerhetstiltak Kommune Lengde km

Kostnads-overslag

HP 2018-21

Usikker-het



34

Miljø- og servicetiltak Programområdet omfatter støyskjermingstiltak, miljøgater, tettstedstiltak, stedsutvikling, ivaretakelse av biologisk mangfold, kulturminner, rasteplasser og tilgjengelighet til natur- og friluftsområder mv. Tildeling av midler skjer etter vedtak i fylkesrådet.

Kollektivtrafikktiltak I dette programområdet inngår kollektivknutepunkt, fremkommelighetstiltak, snuplasser, gangforbindelser, nye og oppgradering av eksisterende holdeplasser. Universell utforming er et viktig element i mye av tilretteleggingen og det er vektlagt å bidra til økt samsvar mellom kvaliteten i rutetilbudet og infrastrukturen. Det er avsatt midler til både definerte og statiske behov og til uforutsette behov som oppstår i løpet av handlingsprogramperioden.

Planlegging Programområdet skal dekke kostnader med planlegging etter plan- og bygningsloven. Det tas utgangspunkt i at det må settes av ca. 6 - 8 % av prosjektenes kostnad til planlegging. Alle tiltak som krever arealinngrep skal i utgangspunktet reguleres. Dette kan også gjelde forfallstiltak, der det som hovedprinsipp velges enklere metoder med kun striperegulering. Kostnadene med byggeplan inngår i prosjektkostnadene.

Til disposisjon Det er i handlingsprogrammet satt av noen frie midler som kan benyttes til å møte enkelte behov som kan oppstå underveis. Formålet er å ha handlingsfrihet i programperioden til å delta i spleiselag på gode prosjekter på tvers av programområdene. Disposisjonspotten er

Fv 210 Brugata - s tedsutvikl ing (14-17) Kongsvinger 280 5,0Fv - Stedsutvikl ing, ti l skudd (18-21) _Hedmark 4,0 0 % 1,0Fv - Ti l skudd ti l ti l tak - bruk av fornybare energi forme _Hedmark 0,0 0 % 0,0Fv 26 Stedsutvikl ing, ti l skudd _Hedmark 4,0 0 % 4,0

10,0Sum

Vegnr. Miljø og service Kommune Lengde km

Kostnads-overslag

HP 2018-21

Usikker-het

Forslag 2019 (mill.

2018-kr)

Fv - Fv Leskur og annet uts tyr (18-21) _Hedmark 1,5 0 % 1,0Fv - Fv Hedmark, snuplasser _Hedmark 4,0 0 % 2,0Fv - Fv Utbedring/ holdeplasser Hedmark (18-21) _Hedmark 2,0 0 % 0,5Fv - Fv 74 Vognvegen, oppgradering av holdeplasser Hamar 2,4 0 % 2,0Fv - Fv 47 Narudvegen, nye holdeplasser og gangforbin Ringsaker 4,0 0 % 3,5Fv - Fv Elverum, holdeplasser (18-21) Elverum 1,5 0 % 0,5Fv - Fv Hamar, holdeplasser (18-21) Hamar 1,5 0 % 0,5Fv - Fv Kongsvinger, holdeplasser (18-21) Kongsvinger 1,5 0 % 0,5Fv - Fv Brumunddal , holdeplasser (18-21) Ringsaker 1,5 0 % 0,5Fv - Fv 84 Oppgradering av holdeplasser Ringsaker 3,2 0 % 2,0Fv - Fv 222 Oppgradering av holdeplasser Stange 4,0 0 % 2,0

15,0

Forslag 2019 (mill.

2018-kr)

Sum

Vegnr. Kollektivtrafikk Kommune Lengde km

Kostnads-overslag

HP 2018-21

Usikker-het

Fv - Planlegging _Hedmark 48,3 16,0Fv 24 Støa - Gata sør - E6/Rv 3 - planlegging Stange 9,0 3,0

19,0Sum

Vegnr. Planlegging Kommune Lengde km

Kostnads-overslag

HP 2018-21

Usikker-het

Forslag 2019 (mill.

2018-kr)



35

uavhengig av programområdetiltak og er et supplement til inneværende handlingsprograms sekkeposter. Kriterier for tildeling fremgår av handlingsprogrammet 2018-21(23).

5.5 Finansiering av investeringene Tabellen under viser hovedtrekkene i finansieringsopplegget.

Investeringene er planlagt finansiert med låneopptak, midler fra driftsbudsjettet, bruk av fond og momskompensasjon på investeringer. Behovet for egenfinansiering er vurdert i forhold til planlagt gjeldsbelastning, årlig investeringsvolum og renteutviklingen som er innarbeidet i økonomiplanforslaget og er redusert gradvis til omlag 75 mill. kroner i 2022. Gjeldsnivået vil stige i perioden. Dette skyldes fullføringen av de to store skoleprosjektene ved Elverum og Ringsaker videregående skoler, fellesprosjektet (omfatter 4 skoler og Brumunddalshallen) og ekstra satsing på innhenting av forfall på fylkesvegene. Med det foreslåtte finansieringsopplegget og en forutsetning om 30 års nedbetalingstid for nye lån i perioden, beregnes fylkeskommunens gjeld å utvikle seg som følger (mill. kroner):

Ti l dispos is jon (18-21) _Hedmark 4,0 1,01,0

Forslag 2019 (mill.

2018-kr)

Sum

Vegnr. Til disposisjon Kommune Lengde km

Kostnads-overslag

HP 2018-21

Usikker-het

2017

Regn-skaps-

ført t.o.m.

Rev Bud-sjett

2019 2020 2021 2022 2019-2022

Finansiering Bruk av lån -295,4 -400,2 -198,4 -154,1 -137,2 -890,0Bruk av ubrukte lånemidler -59,4Bruk av ubundne investeringsfond -19,5 -19,5Bruk av disposisjonsfond -41,7 -40,0 -40,0Ref. momskomp Investeringer -130,3 -143,6 -74,4 -58,9 -53,0 -329,8Overført fra driftsregnskapet -125,5 -114,8 -99,0 -81,3 -74,7 -369,8

Finansiering Totalt 0,0 0,0 -652,3 0,0 -718,2 -371,8 -294,3 -264,9 -1 649,1


Pro-sjekt-

ram-me

2018 Rest pro-

sjekt-ram-me

1 905,82 112,0

2 207,0 2 293,0 2 328,1 2 341,1

58,2 %

69,3 % 71,9 %75,0 % 76,1 % 76,6 %

0,0 %

10,0 %

20,0 %

30,0 %

40,0 %

50,0 %

60,0 %

70,0 %

80,0 %

90,0 %

0,0

500,0

1 000,0

1 500,0

2 000,0

2 500,0

2017 2018 2019 2020 2021 2022

Gjeld i % av driftsinntekter ekskl renter

Gjeld i løpende kroner, øvrige i 2017-kr Gjeld i % av driftsinntekter ekskl renter



36

I økonomiplanperioden 2019-2022 beregnes det samlede gjeldsnivået å øke til vel 2,3 mrd. kroner ved utgangen av planperioden med det foreslåtte finansieringsopplegget. Dette utgjør 76,6 % av fylkeskommunens driftsinntekter. Gjeldsbelastningen er basert på et inntektsgrunnlag på 2019-nivå for hele planperioden. 5.5.1 Renter og avdrag Renteutgifter Satsene for lånerente foreslås økt noe mer enn i forrige planperiode. Dette har sammenheng med Norges Banks varslede oppgang i styringsrenten til 2,0 % i 2021 og forventning om en noe raskere økning i lånerenten enn forutsatt i forrige økonomiplan:

Det vises for øvrig til fylkestingssak 57/18 med korrigering av forutsatt rentenivå for 2018. Etter en samlet vurdering synes det realistisk å budsjettere med 2,25-3,00 % rente for planperioden. Renteinntekter Det beregnes renteinntekter på likviditetsbeholdningen og rentetilskudd i forbindelse med de statlige finansieringsordningene knyttet til skolebygg og transporttiltak. Fylkesrådet har lagt til grunn tilvarende renteutvikling for 2019-2022 som i økonomiplan 2018-2021:

En slik opptrapping vurderes å gi tilstrekkelig rentesikring for låneporteføljen. Sammen med endringsmuligheten knyttet til finansieringen av investeringer fra drift gir dette muligheter for tilpasning til en eventuell fremtidig renteøkning.

• For beregnede renteinntekter på utlån til Hedmark Fylkeskraft AS (252,6 mill. kroner) er det lagt til grunn en rentesats på 3,0 %.

• Det budsjetters med avsetning av renter på bundet likviditet (ubrukte øremerkede statlige midler).

Når det gjelder rentekompensasjonsordningen for transporttiltak, ble praksisen fra tidligere statsbudsjetter med årlig økning av den såkalte lånerammen avsluttet i 2017. Det innebærer en årlig reduksjon i beregningsgrunnlaget for kompensasjonsordningen, noe som også vil påvirke den årlige rentekompensasjonen.

Rentesatser 2018 2019 2020 2021 2022Renteutgifter på lånØkonomiplan 2018-2021 2,25 2,25 2,50 2,50Forslag 2019-2022 2,25 2,75 3,00 3,00Nye rentesatser bygger på en delvis videreføring av justeringsforslagene i FT 57/18 (ok tober-tinget)

Rentesatser 2018 2019 2020 2021 2022RentekompensasjonsordningeneØkonomiplan 2018-2021 1,30 1,30 1,40 1,50Forslag 2019-2022 1,50 1,60 1,75 1,80Renteinntekter/LikviditetØkonomiplan 2018-2021 1,60 1,60 1,70 1,80Forslag 2019-2022 1,60 1,70 1,80 1,90Nye rentesatser bygger på en delvis videreføring av justeringsforslagene i FT 57/18 (ok tober-tinget)



37

Netto rente- og avdragsutgifter Alle fylkeskommunens lån tas opp med 30 års løpetid. Foreslått låneopptak knyttet til investeringsprogrammet for planperioden, fremkommer etter fradrag av annen finansiering (fond, mva-kompensasjon, overføringer fra drift). Sammen med renteinntekter på likviditet og rentekompensasjonsordningene mv, gir lånegjeld pr. 2018 og planlagte låneopptak iht. fylkesrådets foreslåtte investeringsopplegg for planperioden 2019-2022 følgende netto rente- og avdragsutgifter (mill. kroner):

5.5.2 Endringer i eieravkastningen etter kapitalforhøyelse i Eidsiva Energi AS Hedmark fylkeskommune er største eier i Eidsiva Energi AS, gjennom aksjeselskapet Hedmark fylkeskraft AS (eierandel 21,802 %). Fylkeskommunen har de siste årene fått overført eieravkastning fra sitt eierskap i Eidsiva Energi AS på følgende måte:

• Utbytte fra Hedmark fylkeskraft AS ut fra utbytte fra Eidsiva Energi AS - 43,1 mill. kr. • Renter på ansvarlig lån til Eidsiva Energi AS (331,2 mill. kr) – 23,2 mill. kr. • Renter på ansvarlig lån til Hedmark fylkeskraft AS (252,6 mill. kr) – ca. 7,4 mill. kr.

I forbindelse med kapitalforhøyelse i Eidsiva Energi AS i 2018 med konvertering av ansvarlig lån til egenkapital, vil det fra 2019 bli endringer i måten fylkeskommunen mottar sin årlige eieravkastning på. Det er ingen endringer knyttet til fylkeskommunens låneavtale med Hedmark fylkeskraft på 252,6 mill. kroner, dvs. det siste kulepunktet. Eidsiva Energi AS er låntaker i et ansvarlig lån fra sine eiere på totalt 1,5 mrd. kroner, hvorav Hedmark fylkeskommune sin andel utgjør 331,2 mill. kroner (jf. FT-sak 31/11). Det ansvarlige lånet har en avtalt fastrente på 7 %. For å sikre fortsatt gode rentebetingelser på eksterne lån ønsker Eidsiva Energi AS å innfri dette lånet. Fylkestinget behandlet sak om dette i sitt møte 2. oktober 2018 (jf. FT-sak 161/18). Innfrielsen av lånet ble endelig behandlet i generalforsamlingen i Eidsiva Energi AS den 15. november 2018. Det er lagt til grunn følgende metode for å innfri det ansvarlige lånet:

• Det ansvarlige lånet konverteres til egenkapital i Eidsiva Energi AS. Hedmark fylkeskommunes andel utgjør 331,2 mill. kroner.

Renter/avdrag2019 2020 2021 2022

Renter Utgifter 49,4 65,7 73,6 74,5Inntekter -36,9 -37,9 -39,1 -38,8Netto utgift 12,5 27,8 34,5 35,7

Avdrag Utgifter 99,1 112,4 119,1 124,2Innbetalt 0,0 0,0 0,0 0,0Netto utgift 99,1 112,4 119,1 124,2

Rente- og avdrag Utgifter 148,5 178,1 192,7 198,7Inntekter -36,9 -37,9 -39,1 -38,8Netto utgift 111,6 140,2 153,6 159,9

Økonomiplan



38

• Overkursen på lånet, det vil si verdien av lånet utover hovedstolen, utbetales til eierne. Foreløpige beregninger tilsier at overkursen samlet sett er i størrelsesorden 300 mill. kroner. Nøyaktig beløp vil bli beregnet på beslutningstidspunktet (generalforsamlingen, 15. november). Hedmark fylkeskraft sin foreløpige andel utgjør 65,4 mill. kroner.

Det legges til grunn at bortfall av renter på det ansvarlige lånet vil bli kompensert med økt utbytte slik at nivået på utbetaling til eierne opprettholdes. For 2019 er det lagt til grunn at utbetaling fra Eidsiva til eierne skal opprettholdes på det nivået som var forutsatt da avtalen om redusert utbytte i en 3-års periode (2016-2018) ble inngått, det vil si ca. 230 mill. kroner (hvorav 125 mill. kroner er vedtatt utbytte for regnskapsåret 2018 og resten er renter fra det ansvarlige lånet som omgjøres til utbytte). Utbytteplan/Eidsiva etter konverteringen Utbytteplan for Eidsiva etter konverteringen:

• Utbytte for 2018 : ca. 230 mill. kroner (utbetales i 2019) o Antatt utbytte til Hedmark fylkeskraft – 50,43 mill. kroner

• Utbytte for 2019 : 297 mill. kroner (utbetales i 2020) o Antatt utbytte til Hedmark fylkeskraft – 64,75 mill. kroner

• Utbytte for 2020 : 303 mill. kroner (utbetales i 2021) o Antatt utbytte til Hedmark fylkeskraft – 66,06 mill. kroner

• Utbytte fra 2021 : Årlig regulering iht. konsumprisindeksen o Antatt utbytte til Hedmark fylkeskraft – 66,06 mill. kroner + prisvekst

Plan for uttak av utbytte fra Hedmark fylkeskraft til Hedmark fylkeskommune Fylkesrådet foreslår et fast årlig uttak av utbytte fra Hedmark fylkeskraft på 66,3 mill. kroner som tilsvarer nivået på tidligere uttak av utbytte på 43,1 mill. kroner og 23,2 mill. kroner i renter på ansvarlig lån. Det er lagt til grunn at utbetalingen av overkursen på lånet (foreløpig anslått til 65,4 mill. kroner) utbetales til Hedmark fylkeskraft i 2018 og at fylkeskommunen foretar et ekstraordinært uttak av utbytte knyttet til dette i 2019. Dette gir følgende plan for uttak av utbytte fra Hedmark fylkeskraft i planperioden:

Uttak av utbytte fra Hedmark fylkeskraft mill. kr

2019 Ordinært utbytte 66,3Ekstraord. utbytte/overkurs 65,4 131,7

2020 66,32021 66,32022 66,3

Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 6


6. SENTRALADMINISTRASJONEN/FELLESTILTAK 6.1 Innledning Fylkeskommunens sentraladministrasjon skal:

• Sikre effektiv tjenesteproduksjon og bidra til å styrke Hedmark fylkeskommune som regional utviklingsaktør

• Sikre et godt grunnlag for politiske beslutninger og effektiv gjennomføring av disse • Yte best mulig service til alle fylkeskommunale virksomheter slik at tjenestetilbudet i

Hedmark fylkeskommune blir best mulig for brukerne/innbyggerne Sentraladministrasjonen har et spesielt ansvar for å se til at helheten i Hedmark fylkeskommunes virksomhet blir ivaretatt, slik at fylkets innbyggere samlet sett får et best mulig tjenestetilbud. 6.2 God forvaltning og utvikling av fylkeskommunens samlede ressurser Sentraladministrasjonen skal bidra til måloppnåelse for hele fylkeskommunen og innenfor alle tjenesteområdene, og styres og følges opp i forhold til hovedmål 11: «God forvaltning og utvikling av fylkeskommunens samlede ressurser» Med ressurser menes det her både økonomiske ressurser (budsjett), ansatte og deres kompetanse, samt eiendommer.

Det er egne delmål for staber og serviceenheter og disse er gjengitt i tabellen under. Det er utviklet resultatindikatorer til delmålene som benyttes i den interne styringen.

Delmål

Felles administrative delmål for Hedmark fylkeskommune1 God ledelse og aktivt medarbeiderskap

2 Beholde, utvikle og rekruttere riktig kompetanse

3 God økonomistyring og effektiv ressursbruk

Felles administrativt delmål for staber og serviceenheter4 Høy kvalitet på tjenestene og god service

Hovedmål 11God forvaltning og utvikling av fylkeskommunens samlede ressurser



Under er det omtalt viktige prosesser og prosjekter knyttet til noen av målene. 6.2.1 God ledelse og aktivt medarbeiderskap Fylkeskommunen er inne i en omstillingsprosess. Omstilling oppleves erfaringsvis ulikt, og kan for mange også oppleves som utfordrende. Fylkeskommunens ledelse vil derfor legge betydelig vekt på å gi utfyllende informasjon i de ulike fasene i prosessen. I tillegg vil ledelsen motivere og følge opp sine ledere for å bidra til at medarbeiderne gis god støtte og tilpasset oppfølging gjennom omstillingsprosessen, og i oppstartsfasen av ny organisasjon. Omstilling krever aktivt medarbeiderskap. Det innebærer bl.a. at den enkelte medarbeider må søke relevant informasjon, aktivt bidra med sin kompetanse i arbeidet med å utforme den nye organisasjonen og yte støtte overfor kollegaer så langt det oppleves som naturlig. 6.2.2 Beholde, utvikle og rekruttere riktig kompetanse Omstilling bidrar erfaringsvis til at noen medarbeidere vurderer stillinger hos andre arbeidsgivere. For noen er dette et valg som ikke lar seg påvirke. For andre vil god informasjon, opplevelse av å være godt involvert, aktivt medarbeiderskap fra kollegaer og godt lederskap fra nærmeste leder kunne være avgjørende faktorer for at en medarbeider i tvil, likevel velger å bli med over i den nye organisasjonen. Kompetansestrategi Kompetansestrategien for fylkeskommunen frem mot 2020 skal bidra til økt måloppnåelse og gi retning for den kompetansen fylkeskommunen trenger framover. Kompetanse-strategien skal bidra til en generell styrking av omstillingsevnen hos ledere og medarbeidere, og legge grunnlaget for en best mulig håndtering av sammenslåingsprosessen.

Delmål

ArkivtjenestenEffektiv dokumenthåndtering og korrekt arkiv

Sikre, bevare og gjøre tilgjengelig fylkeskommunens dokumentasjon for ettertiden

Eiendom og innkjøp - InnkjøpsfunksjonenGjennomføre anskaffelser ihht vedtatt innkjøpspolitikk

Eiendom og innkjøp - EiendomsforvaltningenProfesjonell eiendomsutvikling og -forvaltning

KommunikasjonsenhetenSynliggjøre fylkeskommunen som utviklingsaktør og tjenesteyter

Høy digital modenhet i organisasjonen

Personal- og organisasjonsavdelingenEt arbeidsmiljø med aksept, respekt og likebehandling

ØkonomistabGode systemer og prosesser for økonomi- og virksomhetsstyring

Relevant statistikk og analyser som grunnlag for gode beslutninger



Gjennomføring av kompetansehevende tiltak har så langt i hovedsak omfattet generelle og dagsaktuelle emner og emner som mange medarbeidere har etterspurt, samt emner knyttet til endring og omstilling. Inn mot første halvdel av 2019 vil tiltakene deretter dreies mot emner som vurderes relevant for arbeidet med å implementere den nye organisasjonen og oppstartsfasen av Innlandet fylkeskommune våren 2020. Internt arbeidsmarked Alle stillinger etter 1. august 2018 skal rapporteres til fylkesdirektør/ fylkesrådmannen i den enkelte fylkeskommune. Det opprettes samtidig et felles internt arbeidsmarked fra denne datoen. Fra 1. januar 2019 opprettes en felles stillingsbank, der en partssammensatt gruppe ser de to organisasjonenes behov på tvers av fylkeskommunene frem til sammenslåingen. Prosjektleder har tilsettingsmyndighet for Innlandet fylkeskommune. 6.2.3 God økonomistyring og effektiv ressursbruk 2019 er det siste året for gjennomføring av rammekutt knyttet til inntektssystemet for fylkeskommunene som ble innført i 2015. I 2020 er det planlagt et rammekutt knyttet til fylkesvegvedlikehold. Se kap. 4.2.3 for nærmere beskrivelser. 6.2.4 Profesjonell eiendomsutvikling- og forvaltning Eiendomsforvaltningen skal forvalte fylkeskommunens bygg og eiendommer på en profesjonell måte. Dette fordrer en strukturert forvaltning, effektiv og kvalitetsrettet drift, ivaretakelse av nødvendig vedlikehold og fremtidsrettet utvikling av byggene. Det legges stor vekt på at brukerne skal være tilfredse når det gjelder funksjonalitet, inneklima, krav til helse, miljø og sikkerhet, og service. Det er videre et mål å gjennomføre alle prosjekter innenfor vedtatte økonomiske rammer og avtalt fremdrift, gjennom å kvalitetssikre prosjektgrunnlagene i alle faser med spesiell fokus i forhold til brukerbehov og økonomi, og gi brukerne fleksible og kostnadseffektive bygg. Verdibevarende vedlikehold av bygningsmassen gir god økonomi i et livsløpsperspektiv, velholdte bygninger og fornøyde brukere. God eiendomsforvaltning er god miljøpolitikk, kulturpolitikk og kulturminnevern i praksis. Et godt vedlikehold bidrar til positivt omdømme. Det har i de senere årene blitt satset offensivt for å redusere det kartlagte vedlikeholdsetterslepet som nå er blitt vesentlig redusert. Fellesprosjekt skolebygg Kartleggingen knyttet til skole- og tilbudsstruktur viste et oppgraderingsbehov på flere skoler, bla. et større vedlikeholdsetterslep knyttet til tekniske anlegg (varme og ventilasjon). Dette etterslepet blir i all hovedsak utbedret i det igangsatte Fellesprosjektet for skolene Stange, Skarnes, Solør avd. Sønsterud og Våler, Storhamar samt for Brumunddalshallen. 6.2.5 Effektiv dokumenthåndtering og korrekt arkiv Fylkeskommunens arkivtjeneste skal fremover jobbe med forbedring av arbeidsprosesser innen dokumentasjonsforvaltning. Igangsatte digitaliseringstiltak (SvarUt, SvarInn, eDialog, eSignering og elektroniske skjema) krever kontinuerlig oppfølging og forbedring. Vi skal



jobbe videre med digitalisering av dokumentflyten i fylkeskommunen gjennom blant annet automatisering av dokumentproduksjon og arkivering, samt integrasjon mellom systemer. 6.2.6 Høy digital modenhet i organisasjonen Digitalisering handler om å tilby nye og bedre tjenester til brukerne av de fylkeskommunale tjenestene, som er enkle å bruke, effektive og pålitelige. Dette gjelder både for samhandling og dialog med innbyggere og næringsliv og for interne arbeidsprosesser. Digitalisering legger til rette for økt verdiskaping og innovasjon, og kan bidra til å øke produktiviteten i fylkeskommunen. Gitt at Hedmark og Oppland fylkeskommuner skal slås sammen, gjøres det ingen større investeringer i ny IKT-systemportefølje for eksisterende fylkeskommune. Prioriteringen blir å digitalisere de arbeidsprosessene som er mest modne og hvor investeringsbehovet er lavt, samtidig som det brukes ressurser til å forberede etableringen den nye fylkeskommunen. For å møte forventninger om blant annet modernisering og effektivisering av sammenslåingen vil det være nødvendig å endre og forbedre måten fylkeskommunen løser sine oppgaver på. Her vil god utnyttelse av teknologi i oppgaveløsningen stå sentralt. 6.3 Økonomiske rammer Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak omfatter:

• Fylkesdirektørens administrasjonsbudsjett med fagavdelinger, staber og serviceenheter

• Administrasjonsbudsjett til virksomheten Eiendom og Innkjøp • Budsjett for politisk virksomhet, kontroll- og tilsynsorganer og diverse råd og utvalg • Fellesutgifter for hele fylkeskommunens virksomhet, bl.a. felles IT-utgifter, sentrale

kompetanseutviklingstiltak, tillitsvalgtrefusjoner, diverse kontingenter, bedriftshelsetjenesten, drift av fylkeshuset, lønnsreserve, forsikringer, pensjoner, planlagt vedlikehold mv.

I tillegg til utgifter til politisk styring og kontrollorganer og rene administrasjonsutgifter, består hovedtjeneste 1 av en stor andel fellesutgifter og budsjettposter til senere fordeling. Det foreslås følgende rammer for hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak for planperioden 2019-2022, fordelt på tjenesteområder:



Tabellen under viser foreslåtte endringer innenfor hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak for planperioden (alle endringer er i forhold til årsbudsjett 2018). Videreførte endringer fra Økonomiplan 2018-2021, oppfølging av budsjettjusteringer i 2018, diverse omdisponeringer, årsvirkning/lønnsoppgjøret 2018 samt pensjons- og prisjustering er ikke nærmere kommentert i det etterfølgende. Fylkeshus II/bortfall av husleieinntekter Fylkeshus II er per i dag nesten fullt utleid. I forbindelse med regionreformen skal fylkeshus II benyttes til kontorlokaler for sentraladministrasjonen til Innlandet fylkeskommune. Budsjetterte leieinntekter er tatt ut i sin helhet fra 2020. Mobbeombud Det er etablert en ordning med fylkesvise mobbeombud fra høsten 2018. I statsbudsjettet får hvert fylke 0,5 mill. kroner til ordningen i 2019. Dette er et spleiselag mellom staten og fylkeskommunene. Regjeringen skal sette i gang en følgeevaluering for hvordan ombuds-ordningen bør være i de nye fylkene fra 2020. Fylkeskommune har ansatt et mobbeombud høsten 2018. Det er lagt inn 0,5 mill. kroner som fylkeskommunens andel i 2019.

HOVEDTJENESTE 1 SENTRALADM/FELLESUTG. Års-Tjenesteområde budsjett 2019 2020 2021 2022

201810 Politisk styring og kontrollorganer Utgifter 28,133 29,794 28,781 29,794 28,781

Inntekter -0,153 -0,155 -0,155 -0,155 -0,155Netto 27,980 29,640 28,627 29,640 28,627

12 Administrasjon Utgifter 145,463 146,362 142,362 142,362 142,362Inntekter -3,231 -3,772 -3,272 -3,272 -3,272Netto 142,232 142,590 139,090 139,090 139,090

13 Fellesutgifter Utgifter 40,528 42,652 42,694 42,816 42,816Inntekter -3,759 -3,824 -3,824 -3,824 -3,824Netto 36,769 38,827 38,869 38,991 38,991

14 Drift av fylkeshuset Utgifter 10,206 10,366 10,366 10,366 10,366Inntekter -3,773 -3,769 -3,631 -3,631 -3,631Netto 6,434 6,597 6,735 6,735 6,735

15 Div. eiendomsforhold Utgifter 4,213 4,291 4,291 4,291 4,291Inntekter -4,884 -5,359 -2,654 -2,654 -2,654Netto -0,672 -1,069 1,636 1,636 1,636

16 Ufordelte utg./tilleggsbevilgning Utgifter 33,827 45,652 40,652 40,652 40,652Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000Netto 33,827 45,652 40,652 40,652 40,652

17 Diverse råd og utvalg Utgifter 2,201 2,245 2,245 2,245 2,245Inntekter -0,011 -0,011 -0,011 -0,011 -0,011Netto 2,190 2,235 2,235 2,235 2,235

18 Fordelte utgifter Utgifter 137,629 136,144 134,646 134,581 130,468Inntekter -72,525 -72,525 -70,025 -70,025 -67,525Netto 65,104 63,619 64,621 64,556 62,943

Sum hovesdtjeneste 1 Utgifter 402,200 417,506 406,037 407,107 401,981Inntekter -88,335 -89,414 -83,571 -83,571 -81,071Netto 313,865 328,091 322,465 323,535 320,909

Rammer (mill kroner)



Effektivisering/rammekutt – nytt inntektssystem 2015 I tråd med opprinnelig plan om rammekutt for tilpasning til nytt inntektssystem, har sentraladministrasjonen krav om reduksjon på 1,7 mill. kroner i 2019. Effektiviseringskrav hovedtjeneste 1 - 6 - utgår Effektiviseringskravene som ble lagt inn i Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018 er tatt ut. Se nærmere omtale i kapittel 2.3. Fylkestingsvalg/Stortingsvalg Det legges inn en styrking på 0,37 mill. kroner slik at det budsjetteres med 1,0 mill. kroner til hhv. fylkestingsvalget i 2019 og stortingsvalget i 2021. Planlagt vedlikehold/bygninger Planlagt vedlikehold/bygninger ble styrket med 9,5 mill. kroner i 2017, 5,5 mill. kroner i 2018 og 5,0 mill. kroner i 2019. Ekstrasatsingen tas iht. Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018 ut fra 2020 og planlagt vedlikehold/bygninger vil da ligge på et årlig nivå på 5,5 mill. kroner. Investeringstilskudd fra Ringsaker kommune til Brumunddalshallen Se kapittel 5.2 for nærmere kommentarer.

HOVEDTJENESTE 1 ADM/FELLESUTGIFTERSentralt budsjett 2019 2020 2021 2022Opprinnelig budsjett 2018 313,865 313,865 313,865 313,865Endring Fylkeshus 2/bortfall av leieinntekter 0,260 3,103 3,103 3,103

Mobbeombud - driftsbudsjett 2019 0,500 0,000 0,000 0,000Div. korrigeringer 0,098 0,098 0,098 0,098Effektivisering/rammereduksjon Adm (hovedtj 1) -1,700 -1,700 -1,700 -1,700Div korrigeringer 0,035 0,015 0,015 0,015Inv.tilsk fra Rings.komm - Brdalshallen (0,6 i 5 år) -0,600 -0,600 -0,600 -0,600Sentralisering arkivtj/arkivprosj - ut fra 2020 0,000 -1,500 -1,500 -1,500Fylkestingsvalg/Stortingsvalg 1,013 0,000 1,013 0,000Pensjoner - div korrigeringer -1,545 -0,543 -0,608 -2,221Planlagt vedlikeh/bygn. - red. ekstrasatsing (2017 -0,500 -5,500 -5,500 -5,500Effektiviseringskrav hovedtj 1-6 (økpl 2018-21) 0,000 -12,000 -14,000 -14,000Effektiviseringskrav hovedtj 1-6 - utgår 0,000 12,000 14,000 14,000Profileringsmidler (2018-2019) 0,000 -1,500 -1,500 -1,500Kontingent PANDA-analyse - omdisp fra hovedtj. 4 0,126 0,126 0,126 0,126Div korrigeringer kontingenter mv. -0,082 -0,082 -0,082 -0,082Omdisponeringer/korrigeringer -0,131 -0,069 0,053 0,053SPK-økning fra 13,37% til 13,86% 0,006 0,006 0,006 0,006KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 0,088 0,088 0,088 0,088Gml lønnsreserve -19,436 -19,436 -19,436 -19,436Ny lønnsreserve 31,481 31,481 31,481 31,481Årsvirkning lønnsoppgj 2018 3,646 3,646 3,646 3,646Prisjustering 0,968 0,968 0,968 0,968

Sum endringer 14,226 8,600 9,670 7,044Sum netto ramm 328,091 322,465 323,535 320,909

Endringer (mill kroner)

Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7


7. UTDANNING 7.1 Innledning Videregående opplæring er en lovfestet rett som i hovedsak gjelder ungdom i aldersgruppen 16-18 år. Ungdomsretten kan gjelde til det året søkeren fyller 24 år. Alle voksne over 25 år som ikke har fullført eller fått slik opplæring tidligere, har voksenrett. Videregående opplæring både i skole og i bedrift, er viktig sett i et regionalt utviklingsperspektiv. Økt utdanningsnivå i befolkningen er avgjørende for etablering og utvikling av næringslivet i fylket. Hedmark fylkeskommune har fire overordnede mål. For videregående opplæring er spesielt dette relevant:

En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv Av fylkeskommunens 11 hovedmål, gjelder følgende for videregående opplæring:

Hovedmål 1: God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring 7.1.1 Elevtallsutvikling Fylkeskommunen har 14 videregående skoler med til sammen 6.535 elever pr. 1.10.2018. Dette er 160 færre elever enn ved tilsvarende telling forrige skoleår (6.695 elever). Videregående opplæring er fylkeskommunens største tjenestetilbud og målgruppen er primært innbyggere i aldersgruppen 16-18 år.

Kilde: SSB. Befolkningsframskrivinger for aldersgruppen 16-18 åringer pr. juni 2018 (MMMM – middels nasjonal vekst) Faktiske tall 01.01 pr. 1.1.2018 viser at befolkningsveksten for 16-18 åringer i Hamarregionen og Kongsvingerregionen har vært noe sterkere enn det som lå til grunn for framskrivingene i forrige økonomiplan (SSB-tall 1.1.2016). De nye framskrivngene pr juni 2018 er dessuten noe oppjustert for Hamarregionen og nedjustert for Kongsvingerregionen og Nord-Østerdal. For Sør-Østerdal er endringene varierende for de ulike årene.

Antall %

Hedmark 7272 6968 6793 6820 6803 6828 6665 -140 -1,9 % Kongsvingerregionen 1871 1709 1638 1620 1595 1565 1495 -144 -7,7 % Hamarregionen 3444 3357 3244 3281 3285 3339 3414 -18 -0,5 % Nord-Østerdal 590 565 558 540 517 512 502 -53 -9,0 % Sør-Østerdal 1367 1337 1353 1379 1406 1412 1254 75 5,5 %

2030(pr. 01.01)Prognose

Endring 2019-20232023(pr. 01.01)Prognose

2018(pr. 01.01)







7.1.2 Skole- og tilbudsstruktur Elevnedgangen skaper større årlige utfordringer for tilpassing av tilbudsstrukturen. Det vil måtte medføre at tilbud faller bort, noe som gir behov for kontinuerlig omstilling og nedbemanning ved de utsatte skolene. 7.2 God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring Målstrukturtabellen viser en sammenstilling av hovedmål, delmål, resultatindikatorer, resultater og måltall for videregående opplæring.

7.2.1 Øke andel elever som fullfører og består videregående utdanning SSB sine gjennomstrømningstall for Hedmark som ble offentliggjort i 2018 viste en gjennomstrømning på 73,4 %, mot 70,6 % året før. Samtidig økte landsgjennomsnittet til 74,5 %. Det er et langsiktig mål at gjennomstrømningen i videregående opplæring i Hedmark skal være minst like god som landsgjennomsnittet. Fylkesrådet har i sin samarbeidserklæring sagt at målsettingen er 75 % i 2020. Andelen elever som har fullført og bestått skoleåret har økt hvert år de siste årene. For skoleåret 2017/2018 var resultatet på 86,5 %, mens målet var 84,2 %. Omvalg Av elevene på Vg1 og Vg2 høsten 2018, hadde 265 elever vært elever på samme nivå tidligere. Disse utgjorde 6,5 % av elevkullet. I 2017 var den tilsvarende andelen 6,6 %. Tabellen under viser utviklingen i andelen omvalg de siste seks skoleårene.

Skoleår 2012/13 2013/14 2014/15 2015/16 2016/17 2017/18

Andel elever med omvalg i % 7,6 % 7,2 % 6,7 % 6,3 % 6,6 % 6,5 %

Delmål Resultatindikator Resultat 2016 Resultat 2017 Resultat 2018 Måltall 2019 Måltall 2020-2022

Måle-hyppighet

1.1.1 Andel fullført og bestått etter 5 år

70,6 % (2010-kullet)

70,6 % (2011-kullet)

73,4 % (2012-kullet)1 75,0 % 75 % 2. tertial

1.1.2 Andel fullført og bestått skoleåret

83,4 % 85,0 % 86,5 % 86,0% 87,0 % 2. tertial

Andel elever med direkte overgang:

Sommer 2015 Sommer 2016 Sommer 2017

Vg1 til Vg2 83,7 % 85,0 % 85,8 % 86,0 % 87,0 % Vg2 til lære/Vg3 83,2 % 82,4 % 86,3 % 86,5 % 87,0 %

1.2.3 Antall elever med ungdomsrett formidlet til lærekontrakt per 1. oktober

434 491 509 530 530 Årlig

1.3.1 Karaktergjennomsnitt for avg.elever på Vg3 st.forbredende

3,8 3,9 4,0 4,0 4,1 2. tertial

1.3.2 Karaktergjennomsnitt for avg.elever på Vg2 yrkesfag

3,8 3,9 3,9 3,9 4,0 2. tertial

1.4 Redusere elevfraværet 1.4.1 Elevfravær 7,4 % 4,4 % 4,7 % 4,4 % 4,4 % 2. tertial1) Resultat fra SSB publisert juni 2018

Årlig

Hovedmål 1God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring

1.1 Øke andel elever som fullfører og består videregående opplæring

1.2 Øke andelen elever med direkte overgang til neste trinn i utdanningsløpet

1.2.1

2. tertial

1.2.266,7 % 75,3 % 77,4 %

1.3 Øke karaktersnittet for avgangselever

Andel formidlet til lærekontrakt per 1. oktober av rettselever som har søkt

78,0 % 78,0 %



Det er viktig både for den enkelte elev og for å sikre effektiv ressursbruk, at færre elever gjør omvalg. Skolenes budsjetter fastsettes i stor grad på bakgrunn av antall elever, og færre elever som gjør omvalg vil derfor effektivisere ressursbruken for fylkeskommunen. Kvalitet i opplæringen Det har over tid vært en positiv utvikling når det gjelder gjennomstrømningen i Hedmark, jf. SSB-statistikk. Innenfor videregående opplæring har det vært gjennomført et langsiktig og systematisk utviklingsarbeid, med vekt på fellestiltak. Alle tiltak er rettet mot økt kvalitet og forbedrede resultater. Det ses på som avgjørende å holde fast ved de utviklingsstrategiene som er valgt over tid. Strategier og tiltak gjennomføres med basis i arbeidsformen profesjonelle læringsfellesskap. Gjennom dette blir det en organisasjonsmessig og kulturell utvikling gjennom fagtemaer. Dette omtales i dag som Hedmark fylkeskommunes skoleutviklingsprogram (SKUP). I tillegg til dette er det felles samlinger knyttet til relevansgjøring av fag, spesielt yrkesretting av fellesfag på yrkesfaglige utdanningsprogram (FYR). Et annet sentralt tiltak er innfasingen av en modell for systematisk frafallsforebygging, gjennom tidlig identifisering, kartlegging og oppfølging (IKO). Målet er at alle elever kontinuerlig skal ha et godt læringsutbytte i sin skolehverdag. Disse satsingene utgjør hovedtemaene i skolenes arbeid. IKO-prosjektet Hedmark fylkeskommune har fra 2017 vært med i IKO-prosjektet (Identifisering, Kartlegging og Oppfølging) sammen med fire andre fylker - Akershus, Oppland, Nord-Trøndelag og Aust-Agder fylkeskommuner. Prosjektet har vært statlig finansiert fra Kunnskapsdepartementet. IKO står for identifisering, kartlegging og oppfølging. Formålet med IKO-modellen er å forebygge bortvalg og frafall i videregående opplæring og redusere sannsynligheten for at elever havner i faresonen for å komme i slike situasjoner. Siden prosjektet har vært gjenstand for følgeforskning var det kun syv av våre skoler som deltok i prosjektet skoleåret 2016/2017 og 2017/2018. Fra skoleåret 2018/2019 deltar alle skolene i prosjektet. I prosjektet har det vært brukt midler til datasystemet Engage, opplæring, prosjektledelse og oppfølgingstiltak for elever. Hovedmålet med IKO-arbeidet er derfor å gjøre alle elever best mulig faglig og sosialt rustet til å komme seg videre i utdanningsløpet. Enkelt sagt er en «IKO-elev» en elev som er identifisert på bakgrunn av faste kriterier. Videre er eleven kartlagt for å finne årsakene til elevens utfordringer. På bakgrunn av kartleggingen vurderes tilpassede tiltak. Den statlige finansieringen av prosjektet avsluttes fra og med 2019, og videreføringen fordrer bruk av fylkeskommunale midler. Skolebasert utviklingsprogram (SKUP) Gjennom det skolebaserte utviklingsprogrammet etableres det profesjonelle lærende fellesskap på alle skoler. Det innebærer at alt pedagogisk personale i fellesskap skal bygge kompetanse, reflektere og prøve ut ny praksis i klasserommene. Ved å innføre profesjonelle lærende fellesskap på skolene skapes det nye forventninger til lederne om å veilede og følge



pedagogisk personale tettere opp i deres undervisningspraksis. Dette innebærer at SKUP kan ses på som et kulturendringsprosjekt på skolene, hvor også lederrollen blir vesentlig endret. SKUP består av en ledermodul og ulike fagmoduler. Gjennom ledermodulen bygges kompetanse gjennom felles samlinger og veiledning av eksterne veiledere. Skolene kan velge mellom ulike fagmoduler. I skoleåret 2018/2019 tilbys modulene: IKO, pedagogisk bruk av IKT, lesing og skriving i alle fag og mestring, motivasjon og relevans. Visma InSchool Visma InSchool (VIS) er et skoleadministrativt system hvor alt rundt elever, lærere og skolens ressurser administreres. VIS omfatter også enhet for videregående opplæring, og skal erstatte dagens løsning i samtlige 19 norske fylkeskommuner. Det er usikkerhet knyttet til utrullingsplanen for VIS. Implementering i Hedmark og Oppland skjer i 2020 eller 2021. Heve kompetansenivået i Hedmark Regional plan for kompetanse og arbeidskraft er under utarbeidelse. Hovedmålet for planen er en befolkning med høy kompetanse og et konkurransedyktig arbeids- og næringsliv. Planen skal bl.a. bidra til at det blir bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel av kompetanse i arbeidsmarkedet i Hedmark. Det er fire temaer i planen: Læringslivet – livslang læring, Attraktive arbeidsplasser – gründerskap og kompetansearbeidsplasser, Markedsorienterte og lærende klynger og nettverk og Innovasjon i offentlig sektor. Det siste temaet er knyttet til innovasjon i helse- og omsorgssektoren. Under hvert tema utarbeides det samtidig et handlingsprogram. Planen skal være et verktøy for kompetanseutvikling, rekruttering og videreutvikling av arbeids- og næringslivet i Hedmark. I planen fokuseres det på kompetansebehov fra fagarbeider til doktorgrad. For å realisere plan og handlingsprogram er det helt avgjørende med et forpliktende samarbeid mellom utdannings-/kompetansemiljøer, arbeidslivet, fylkeskommunen, kommuner, regional stat, frivillig sektor m.fl. Plandokumentet skal legges fram for behandling i fylkestinget i desember 2018. Se også omtale av dette under hovedmål 7. Samarbeid mellom forvaltningsnivåene i det 13-årige skoleløpet Det arbeides for å videreutvikle samarbeidet mellom kommune og fylkeskommune på flere nivåer. Det inviteres til en felles planleggingsdag for lærere i ungdomsskoler og videregående skoler i januar 2019. Det avholdes også årlige dialogmøter mellom fylkeskommunene og kommunene i Hedmark med en tilbakemelding på elevresultater for elever fra kommunene. Det er ønskelig å bidra til større kompetanse blant rådgivere og sentrale lærere i ungdomsskolen når det gjelder de forskjellige yrkesfagsområdene. Dette vil i neste omgang kunne bidra til forbedret rådgivning og karriereveiledning i ungdomsskolen. Det utarbeides et opplegg for dette i samråd med kommunene. FYR-prosjektet (Fellesfag, yrkesretting og relevans) Hensikten med FYR-prosjektet er å utvikle opplæringen i norsk, engelsk, matematikk og naturfag slik at elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram i større grad opplever fellesfagene som relevante for det yrket de sikter mot. FYR-satsingen er avsluttet fra



Utdanningsdirektoratets side, men det er en forventning om at fylkene viderefører arbeidet. Arbeidet med FYR har gitt gode resultater i Hedmark og satsingen videreføres gjennom bruk av fylkeskommunale midler. 7.2.2 Øke andelen elever med direkte overgang til neste trinn i utdanningsløpet Hovedutfordringen er å få elever på yrkesfaglige utdanningsprogram til å fullføre og bestå skoledelen av opplæringen og redusere frafallet i overgangen mellom Vg2 i skole og opp-læring i bedrift. Nasjonale tall viser at det er rundt 30 % av Vg2-kullene som går over i lære og fullfører utdanningen med bestått fagprøve på normert tid. Læreplasser/opplæring i bedrift Det er generelt god tilgang på læreplasser, men behovet for lærlinger i bedriftene samsvarer ikke alltid med elevenes ønsker. Noen bransjer melder at de kan tilby flere læreplasser hvis det er kvalifiserte søkere. Pr. 1.10 2018 er det registrert 1691 hedmarkinger på lærekontrakt (i Hedmark og andre fylker). Dette er en økning på 84 fra samme tidspunkt i 2017. Behovsanalyser for arbeidsmarkedet fremover viser et økende behov for fagarbeidere. Det er stadig flere søkere som får lærekontrakt. Utfordringen fremover blir derfor i større grad å øke andelen av yrkesfagelevene til å søke læreplass. Dette forsterkes også med at vi har en elevnedgang i Hedmark. For å tilfredsstille arbeidsmarkedets behov er det derfor viktig at en større andel av elevmassen søker læreplass. Det legges opp til en styrking av dette arbeidet i planperioden, gjennom tildelte statlige midler. Overgangen fra skole til lærling i bedrift Formidlingsprosjektet «Fra elev til lærling» ble startet i 2013 og er implementert ved alle skolene. Dette har bidratt til en stor økning i antall elever med lærekontrakt etter vg2 yrkesfag. Formidlingsprosjektet har gitt gode resultater og videreføres nå som en fast ordning. Våren 2016 skrev de største arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet under en avtale med målsetning om å øke antall læreplasser. I denne forbindelse er det i Hedmark etablert nettverk innen alle utdanningsprogram. Disse nettverkene har utarbeidet lokale handlingsplaner for å bedre tilgangen på læreplasser og øke antall søkere til bransjer som etterspør lærlinger. Praksisbrev Praksisbrev ble høsten 2016 innført som ny ordning i videregående opplæring. Målgruppen er elever fra grunnskolen med svake karakterer og høyt fravær, men som ikke har lærevansker eller særskilte opplæringsbehov. Fylkeskommunen plikter å tilby praksisbrev innen minst ett utdanningsprogram. Det skal betales tilskudd til bedriften på kr 298 060 for to års opplæring. I tillegg må fylkeskommunen legge til rette for undervisning i fellesfagene, og det legges til grunn at dette vil medføre økte kostnader. Eksakt kostnad vil avhenge av gruppestørrelse og organisering av tilbudet. Det har vist seg vanskelig å få elever til å gjennomføre. De fleste elevene søker seg tilbake til skole.



7.2.3 Øke karaktersnittet for avgangselever Tabellen nedenfor viser den samlede gjennomsnittskarakteren inkludert standpunkt- og eksamenskarakter for elever ved Vg3 studieforberedende og Vg2 yrkesfag for skoleåret 2016/17 og 2017/18 ved alle videregående skoler og måltallene for skoleåret 2018/2019 og perioden 2020 – 2022. Økt læringsutbytte for elevene er et mål som inngår i alle skolers utviklingsplaner i perioden.

Resultatindikator Resultat Måltall 2016/17 2017/18 2018/19 2020-22 Gjennomsnittskarakter Vg3 studieforberedende 3,9 4,0 4,0 4,1 Gjennomsnittskarakter Vg2 yrkesfag 3,9 3,9 3,9 4,0

Kilde: Hjernen & Hjertet 7.2.4 Redusere elevfraværet Tabellen under viser fraværet målt i prosent og antall elever som sluttet i prosent de siste årene, samt måltall for planperioden.

Resultatindikator Resultater Måltall 2015/16 2016/17 2017/18 2018/19 2019-21 Fravær (gjennomsnitt i prosent) 7,4 4,4 4,7 4,4 4,4 Andel elever sluttet etter 1.okt 3,9 3,5 3,5

Kilde: Hjernen & Hjertet. Høyt fravær er ofte et varsel om at elever kan komme til å avbryte opplæringen, og det har over flere år vært jobbet aktivt med å redusere fraværet ved de videregående skolene. Tilstedeværelse og aktiv deltagelse i undervisningen er viktig for læringsutbyttet. Elevfraværet i Hedmark ble kraftig redusert og har ligget under landssnittet, etter innføringen av en felles nasjonal fraværsgrense. Det var bekymring for at andel sluttere ville gå opp når fraværsgrensen ble innført, men det har ikke skjedd. 7.2.6 Andre kompetansefremmende tiltak/aktiviteter Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Regional plan for kompetanse og næringsutvikling skal vedtas av fylkestinget i 2018. I videre arbeid med planen er det naturlig å se hen til forventninger om fylkeskommunens rolle i den regionale kompetansepolitikken som er en del av regionreformen. Fagfornyelsen og ny yrkesfagstruktur Gjennom fagfornyelsen vil innholdet i de videregående skolene bli revidert og nye læreplaner vil gjelde fra skoleåret 2020/2021 for Vg1. De følgende trinnene får deretter nye læreplaner de påfølgende to årene. Fylkeskommunen har nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som skal følge innføringen av fagfornyelsen. Arbeidet med å følge prosessen og arbeidet med høringer er igangsatt. Det er foreløpig uklart i hvilken grad fagfornyelsen



føre til behov for nytt utsyr ute ved skolene. Det er heller ikke avklart kostnader til nye læremidler i alle fag. Fylkesrådet vil komme tilbake til eventuelle behov for midler til innføringen av fagfornyelsen når læreplanene er klare i 2019. Det er også vedtatt en ny struktur for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, som blant annet innebærer større spesialisering i skoleløpet fra og med Vg2. Dette vil medføre utfordringer ved at tilbudene blir flere og smalere, noe som betyr at det blir mer krevende å tilby alle programområder i fylket. Strukturendringen kan også medføre behov for investeringer i lokaler eller utstyr. Dette må en komme tilbake til senere i planperioden. Fagfornyelsen og endringen i yrkesfagstruktur iverksettes i 2020. Karrieresenter Hedmark Karrieresenter Hedmark åpnet i februar 2018, basert på et samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune og NAV Hedmark. Karrieresenteret vil ha tilbud om karriereveiledning til alle voksne over 19 år, bidra til kompetanseutvikling av karriereveiledere i grunnskolen, videregående skole og NAV, samt være et ressurssenter for utdanning og arbeidsliv i Hedmark. Karrieresenteret skal være en del av systemet som fremmer livslang læring, med spesiell tilknytning til videregående opplæring, fagskole- og høgskolesystemet. Rådgivernettverket mellom videregående skoler og ungdomsskoler i regionene kan dra nytte av Karrieresenteret for kompetanseheving og utvikling. Nettverket skal være en samarbeidspartner for senteret sammen med næringslivet. Videregående opplæring for voksne «Fagbrev på jobb» er en ordning der personer som er i lønnet arbeid kan bli realkompetansevurdert, få opplæring på arbeidsplassen og ta fagbrev på grunnlag av dette. Fagbrev på jobb er fra høsten 2018 en permanent ordning. Det er i budsjettet for 2019 ikke satt av egne midler til denne ordningen i Hedmark. Det er vanskelig å forutsi omfanget av bruken av ordningen, og budsjettbehovet fremover vil måtte vurderes på bakgrunn av erfaringene som gjøres når ordningen kommer i gang i løpet av 2019. Opplæring i institusjoner Hedmark fylkeskommune har ansvaret for at ungdom plassert på institusjoner i fylket får innfridd sine rettigheter i henhold til opplæringsloven. Hedmark fylkeskommune får statlige midler til å opprettholde aktiviteten på Tyrili, avdeling Frankmotunet og Fossumkollektivet for opplæring som ikke er lovpålagt. Fengselsundervisning Innen kriminalomsorgen har Hedmark fylkeskommune opplæringsansvar ved fire fengsler: Kongsvinger, Bruvoll, Ilseng og Hamar. Skarnes og Storhamar videregående skoler er ansvarlige for opplæringstilbudet. Tilbudet er fullfinansiert av staten. Fagskole Fagskoleutdanning er kortere og yrkesrettet høyere utdanning, fra ½ til 2 år og gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Tilbudet ved Fagskolen Innlandet er viktig for å heve kompetansenivået i Hedmark.



Fylkeskommunene fikk fra 2018 en utvidet rolle i forvaltningen av fagskoler. 7.3 Økonomiske rammer Det foreslås følgende rammer for hovedtjeneste 2 Utdanning for planperioden 2019-2022:

Tabellen under viser foreslåtte endringer innenfor hovedtjeneste 2 Utdanning for planperioden (alle endringer er i forhold til årsbudsjett 2018). Videreførte endringer fra Økonomiplan 2018-2021, oppfølging av budsjettjusteringer i 2018, diverse interne omdisponeringer, årsvirkning/lønnsoppgjøret 2018 samt pensjons- og prisjustering inngår i tabellen, men er ikke kommentert ytterligere. For omtale av endringer knyttet til pensjon, sentrale pensjonsutgifter, reguleringspremie mv. vises til kap. 4.6.

HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING Års-Tjenesteområde budsjett 2019 2020 2021 2022

201820 Administrasjon og fellestutgifter Utgifter 234,381 242,095 239,695 239,695 239,695

Inntekter -17,645 -18,085 -18,085 -18,085 -18,085Netto 216,736 224,011 221,611 221,611 221,611

21 Fagopplæring Utgifter 107,725 114,235 113,235 113,235 112,235Inntekter -0,063 -0,063 -0,063 -0,063 -0,063Netto 107,662 114,173 113,173 113,173 112,173

22 Videregående skoler Utgifter 375,368 386,991 385,259 385,259 385,259Inntekter -57,784 -58,768 -58,768 -58,768 -58,768Netto 317,584 328,223 326,491 326,491 326,491

23 Landslinjer Utgifter 26,615 26,837 26,837 26,837 26,837Inntekter -20,481 -20,555 -20,555 -20,555 -20,555Netto 6,134 6,283 6,283 6,283 6,283

24 Utdanningsprogrammer Utgifter 542,633 545,130 545,130 545,130 545,130Inntekter -16,087 -16,469 -16,469 -16,469 -16,469Netto 526,547 528,662 528,662 528,662 528,662

25 Finn din vei Utgifter 11,998 9,277 9,277 9,277 9,277Inntekter -0,033 -0,034 -0,034 -0,034 -0,034Netto 11,965 9,242 9,242 9,242 9,242

26 Internatdrift Utgifter 9,877 9,924 9,924 9,924 9,924Inntekter -6,481 -6,579 -6,579 -6,579 -6,579Netto 3,396 3,344 3,344 3,344 3,344

27 Gårds- og skogsdrift Utgifter 14,102 14,206 14,206 14,206 14,206Inntekter -10,869 -11,004 -11,004 -11,004 -11,004Netto 3,233 3,202 3,202 3,202 3,202

28 Annen opplæringsvirksomhet Utgifter 15,876 16,136 16,136 16,136 16,136Inntekter -0,725 -0,735 -0,735 -0,735 -0,735Netto 15,151 15,401 15,401 15,401 15,401

Sum hovedtjeneste 2 Utgifter 1 338,575 1 364,831 1 359,699 1 359,699 1 358,699Inntekter -130,167 -132,291 -132,291 -132,291 -132,291Netto 1 208,408 1 232,540 1 227,408 1 227,408 1 226,408




Aktivitetskorrigering/telling 01.10.2018 Ved elevtellingen 01.10.2018 var det til sammen 6.635 elever. Dette er 160 færre elever enn ved tilsvarende telling forrige skoleår (6.695 elever). Aktivitetsnedgangen utgjør en budsjett- reduksjon på vel 5,0 mill. kroner. Midt-Østerdal videregående skole avd. Koppang I fylkestingssak 63/18 vedtok Fylkestinget nedleggelse av Midt-Østerdal videregående skole avd. Koppang fra skoleåret 2019/20 ut fra at elevtallsgrunnlag og -prognoser er for lave til å opprettholde forsvarlig kvalitativ drift. Dette vil gi en besparelse knyttet til bygningsmessig drift og leieutgifter på til sammen 3,6 mill. kroner i 2019 og 5,2 mill. kroner fra 2020. Leieavtalen med Stor-Elvdal kommune løper ut 2020 og er betalt gjennom et engangsbeløp i 2018. Verkstedtilgang for TIP-elever ved Nordstumoen fra 2021, vil man komme tilbake til. Etablering av innføringsklasser på Elverum og i Kongsvinger Fylkeskommunen har allerede tilbud om grunnskoleopplæring for ungdom med kort botid i Norge ved skolene Nord-Østerdal og Hamar katedralskole. Det foreslås nå tilsvarende tilbud i Elverum og Kongsvinger under forutsetning av kommunal medfinansiering. Totalkostnaden for to nye tilbud er anslått til 4 mill. kroner, hvorav halvparten da vil være fylkeskommunale midler. Planlagt igangsetting er av tilbudene er høsten 2019. Det foreslås lagt inn 0,8 mill. kroner i 2019 og 2,0 mill. kroner fra 2020.

HOVEDTJENESTE 2 UTDANNINGHele hovedstjenesten 2019 2020 2021 2022Opprinnelig budsjett 2018 1 208,408 1 208,408 1 208,408 1 208,408Endring Helsesøstertilbud videregående skoler -1,000 -1,000 -1,000 -1,000

Rådgivernettverket - videref etter 2019 0,000 1,000 1,000 1,000Bedbåndsutg, nytt anbud 0,150 0,150 0,150 0,150Ridehall Storsteigen/husleie 0,200 0,200 0,200 0,200Åsneshallen - ny leiekontrakt 0,278 0,278 0,278 0,278Kongsvingerhallen - omdisp 1,200 1,200 1,200 1,200Korrigering av leieavtaler -0,024 -0,024 -0,024 -0,024Elverum vgs - midlertidige lokaler -0,700 -2,050 -2,050 -2,050Yrkesfagløft - Geitmyra matk.senter i 2018 -0,500 -0,500 -0,500 -0,50013-årig skoleløp Stor-Elvdal kommune -0,500 -0,500 -0,500 -0,500Innføringstilbud Elverum/Kongsvinger 0,800 2,000 2,000 2,000Nedl Midt-Østerdal - besparelse -1,130 -2,712 -2,712 -2,712Midt-Østerdal vgs - bortfall leieutgifter -2,450 -2,450 -2,450 -2,450Aktivitetsendring/telling 01.10.2018 -5,034 -5,034 -5,034 -5,034Økt lærlingtilskudd 3,600 2,600 2,600 1,600Vigo IKS/Fint-kontingent 0,450 0,450 0,450 0,450Visma InSchool - justeringer -0,200 -3,600 -3,600 -3,600Div. korrigeringer -0,178 -0,178 -0,178 -0,178Omdisponering 0,000 0,000 0,000 0,000Årsvirkning lønnsoppgj 2018 19,417 19,417 19,417 19,417SPK-økning fra 13,37% til 13,86% 3,094 3,094 3,094 3,094KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 0,068 0,068 0,068 0,068Prisjustering 6,592 6,592 6,592 6,592

Sum endringer 24,132 19,000 19,000 18,000Sum netto ramme 1 232,540 1 227,408 1 227,408 1 226,408




Økt lærlingtilskudd Formidlingen så langt i 2018 tilsier om lag samme antall nye lærekontrakter som året før, men en økning i antall løpende kontrakter. I Økonomiplanene for 2017-2020 og 2018-2021 ble det lagt inn oppjusteringer av budsjettert lærlingtilskudd. Det foreslås også nå en styrking av lærlingtilskuddet med 3,0 mill. kroner i 2019-21 og 2,0 mill. kroner i 2022. Samlet netto styrking i forhold til 2018 vil etter dette være 3,6 mill. kroner i 2019, 2,6 mill. kroner i 2020 og 2021 og 1,6 mill. kroner i 2022. Skogsmaskin/Solør videregående skole Det er lagt inn 4,0 mill. kroner til innkjøp av ei hogstmaskin ved Solør videregående skole/avd. Sønsterud. Ei hogstmaskin vil sikre elevene avgjørende praksisnær øvingstid i hogstmaskin og ikke bare i simulator. Se nærmere kommentarer i kapittel 2.2. Midlene er avsatt på disposisjonsfond og disponeres derfra. Visma InSchool-prosjektet På grunn av varslede endringer i vedtatt utrullingsplan, er det p.t. vanskelig å komme med budsjettinnspill for 2019 fra prosjektets side. Dette vil også bety forsinkelser for gjennom-føring av opplæring/support i forbindelse med utrulling av løsningen. I Økonomiplan 2018-2021 ble det budsjettert med 3,6 mill. kroner i 2018 og 3,4 mill. kroner i 2019 som siste år i prosjektet. Dette er videreført uendret i foreliggende forslag til økonomiplan for 2019-2022. Når endelig utrullingsplan foreligger, vil en måtte komme tilbake til evt. ytterligere behov. Kompetanse- og næringsutvikling – yrkesfagløft I Økonomiplan 2018-2021 ble det innarbeidet 0,5 mill. kroner i hvert av årene 2018 og 2019 (1,0 mill. kroner totalt) til et yrkesfagløft. I fylkesrådssak 131/18 er hele beløpet på 1,0 mill. kroner tildelt i 2018 ved at 0,5 mill. kroner er dekket fra fylkesrådets disposisjonspost (til Geitmyra matkultursenter i Ringsaker/utstyr). Innarbeidet satsing på yrkesfagløftet er derved allerede fullført i 2018. Dette innebærer at 0,5 mill. kroner foreslås tatt ut i 2019. Erstatningslokaler/skolebygg Midler til dekning av midlertidige erstatningslokaler i forbindelse med investerings-prosjekter/skolebygg er foreslått avsatt på fond i 2019 med 12,9 mill. kroner. Behovet vil oppstå i 2019 og 2020 og er knyttet til Elverum videregående skole (korrigering av tidligere budsjetterte beløp) samt fellesprosjektet for 5 skolesteder og Brumunddalshallen. Vigo IKS/Fint-kontingent Alle fylkeskommunene gikk i 2015 sammen om å opprette og finansiere prosjektet Felles fylkeskommunale integrasjoner (FINT). Formålet var å skape et felles fundament for fylkeskommunale integrasjoner og arkitektur, i forbindelse med felles prosjekt for nytt skoleadministrativt system (Visma InSchool). FINT-leveransene kan også benyttes på andre områder enn skole. Leveransene til prosjektet er felleskomponenter som skal gjøre informasjon tilgjengelig på en standardisert måte, så den kan brukes på tvers av fylkeskommuner og til å skape nye tjenester for innbyggerne. Fra høsten 2018 er ikke lenger FINT et prosjekt, men skal nå forvaltes som en del av Vigo IKS sin portefølje. Utgiftene til FINT skal dekkes av fylkeskommunene, og Hedmark sin årlige andel er lagt inn med 0,45 mill. kr. pr. år.

Hovedtjeneste 3 Tannhelse Kapittel 8


55

8. HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE 8.1 Innledning Den offentlige tannhelsetjenesten skal fremme tannhelsen i befolkningen og sørge for nødvendig forebyggelse og behandling av tannsykdommer. Forebyggende tiltak skal prioriteres foran behandling. Tannhelsetjenesten har lovfestet ansvar for å gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til følgende grupper:

• barn og ungdom t.o.m. det året de fyller 18 år • psykisk utviklingshemmede, i og utenfor institusjon • grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie • ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret (betaler 25 % av gjeldende

takster) I tillegg ytes gratis tilbud til klienter i rusomsorgen, jf. fylkestingssak 69/05. Den offentlige tannhelsetjenesten har videre ansvar for å gi tilbud om undersøkelse og behandling av innsatte i fengsler i Hedmark (Vardåsen på Kongsvinger, Bruvoll i Nord-Odal, Ilseng og Hamar). Utgiftene for fengselsbehandling dekkes av årlige prosjektmidler fra Helsedirektoratet. Tannhelsetjenesten skal yte forebyggende helsearbeid inn mot denne pasientgruppen (veileder om helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsler – IS-1971). Tannhelsetjenesten behandler også voksne, betalende pasienter. I 2018 var det budsjettert med en inntjening fra behandling av denne gruppen pasienter på 31,9 mill. kroner. Tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune er organisert i tre tannhelsedistrikter og har tilbud i alle fylkets 22 kommuner, enten ved egne klinikker eller ved avtaler med privatpraktiserende tannleger (Engerdal). I Rendalen får pasientgruppene, som har lovmessig rett til tannhelsetjenester, dekket sine behov ved tannklinikkene i Stor-Elvdal og Tynset. Hedmark fylkeskommune eier 4 av tannhelsetjenestens 22 tannklinikker (Tynset, Kongsvinger, Trysil og Løten) og de øvrige klinikklokalene leies. 8.2 God tannhelse med vekt på forebygging Tannhelsetjenestens hovedoppgave er å legge til rette for at befolkningen kan beholde en god tannhelse gjennom hele livet. Tannhelsetjenesten vil derfor være en aktiv samarbeidspartner i det regionale folkehelsearbeidet og gjennom et helsefremmende og forebyggende arbeid bidra til å fremme en helsemessig sunn livsstil og en bedre tannhelse. Dette synliggjøres også gjennom tannhelsetjenestens visjon:

”Tannhelsetjenesten - en viktig medspiller for god helse”.



56

Målstrukturtabellen nedenfor viser en sammenstilling av mål og resultatindikatorer for tannhelsetjenesten i planperioden.

I 2017 behandlet tannhelsetjenesten i Hedmark 67 680 pasienter, en nedgang på 1 006 pasienter fra 2016. Tannhelsen hos 5-, 12- og 18-åringene er bedre enn landsgjennomsnittet og har vist en positiv utvikling de siste årene. Samlet sett er det grunnlag for å si at Hedmark har landets beste tannhelse blant barn og ungdom.

Delmål Resultatindikator Resultat 2015 Resultat 2016 Resultat 2017 Måltall 2019 Måltall2020-2022

Måle-hyppighet

2.1.1 Andel under tilsyn (alle grupper) 95,6 % 95,8 % 95,6 % 95,0 % 95,0 % Tertial2.1.2 Etterslep (Etterslep = mer enn 1

mnd forsinkelse i forhold til avtalt tid) (alle grupper)

7,9 % 6,1 % 9,5 % 7,0 % 6,0 % Tertial

2.1.3 Gjennomsnittlige DMFT 3 år: 0,25 år: 0,612 år: 0,615 år: 1,818 år: 3,0

3 år: 0,15 år: 0,612 år: 0,615 år: 1,618 år: 2,8

3 år: 0,15 år: 0,612 år: 0,615 år: 1,518 år: 2,5

3 år: 0,15 år: 0,612 år: 0,615 år: 1,518 år: 2,7

3 år: 0,15 år: 0,612 år: 0,615 år: 1,418 år: 2,5

Årlig

2.1.4 Andel kariesfrie 3 år: 95,1 %5 år: 84,2 %12 år: 70,4 %15 år: 44,0 %18 år: 28,7 %

3 år: 95,7 %5 år: 83,0 %12 år: 70,1 %15 år: 49,0 %18 år: 32,8 %

3 år: 96,1 %5 år: 84,2 %12 år: 70,4 %15 år: 49,8 %18 år: 37,4 %

3 år: 95,0 %5 år: 83,0 %12 år: 70,0 %15 år: 49,0 %18 år: 42,0 %

3 år: 95,0 %5 år: 85,0 %12 år: 70,0 %15 år: 55,0 %18 år: 50,0 %

Årlig

2.1.5 SIC indeks 12-åringer 1,86 1,76 1,88 2,00 2,00 Årlig2.2.1 Fornøyd med behandlingen

(skala fra 1-6, hvor 6 er best)5,54 5,65 5,60 5,60 5,60 Årlig

2.2.2 Fornøyd med tilgjengelighet, service og informasjon

94,2 % 96,3 % 95,4 % 95 % 95 % Årlig

11.2.1 Bedre lønnsnivå for tannleger enn landsgjennomsnitet

Årlig

11.2.2 Turnover i tannlegestillinger 13 % 10,2 % 16,7 % 13 % 13 % Årlig11.2.3 Antall ubesatte tannlegestillinger 2 0 1

0 0Tertial

11.2.4 Andel voksenbehandling 31 % 34 % 32,6 % 33 % 33 % Årlig

Hovedmål 2God tannhelse med vekt på forebygging

2.1 God kvalitet i tjenesten ved individuell risikovurdering og effektiv tidsbruk

Hovedmål 11God forvaltning og utvikling av fylkeskommunens samlede ressurser11.2 Beholde, utvikle

og rekruttere riktig kompetanse

2.2 Fornøyde brukere



57

Det er mål om 50 % kariesfrie 18-åringer i 2020 og dette krever fortsatt målrettet og systematisk forebyggende arbeid. Målet skal nås med god oppfølging av de mellom 12 – 18 år. Det er i denne gruppen hvor tilveksten av nye hull er størst og fremgangen i ungdommenes tannhelse har vært svakest den siste 10 årsperioden. Utadrettet arbeid i ungdomsskoletrinnet vil bli viet særlig fokus. 8.2.1 God kvalitet i tjenesten ved individuell risikovurdering og effektiv tidsbruk I folkehelseloven (2012) er fylkeskommunene gitt et ansvar for regionalt folkehelsearbeid. Tannhelse skal integreres i det generelle folkehelsearbeidet (St.meld.16. 2010-2011). Tannhelsetjenesten kan være en nyttig medspiller for kommunenes arbeid i samhandlingsreformen. Tannhelsetjenesten i Hedmark har arbeidet systematisk med forebygging siden 2003. Prioriterte innsatsområder i dag er prosjektene “Sunne kantiner”, «Tannpussopplæring i 4. trinn» og “Sukkerkrigen”. Satsingen på helsefremmende tiltak i helsestasjoner, barnehager, grunnskoler og videregående skoler fortsetter, likeledes samarbeidet med Hedmark idrettskrets om kostanbefalinger. SIC-indeks (Signifikant Caries Indeks) Indeksen måler gjennomsnittlig antall hull (DMFT) hos den tredjedelen av 12-åringene med høyest karieserfaring og sier noe om sosial ulikhet i tannhelse. Høy SIC-indeks indikerer flere personer med avvikende negativ tannhelse. Verdens helseorganisasjon har satt som mål at SIC-indeksen ikke bør overstige 3,0. For Hedmark var den i 2017 på 1,88. For planperioden er målet at SIC-indeksen for 12-åringer i Hedmark ikke skal overstige 2,0. 8.2.2 Fornøyde brukere Brukerundersøkelsen fra 2017 viser fortsatt at brukere er svært fornøyd med tannhelsetjenesten, både når det gjelder behandling, tilgjengelighet, service og informasjon. Resultatene av undersøkelsen ligger over målene for planperioden. 8.2.3 Beholde, utvikle og rekruttere riktig kompetanse Tannpleierutdanningen (Bachelor) Tannpleierutdanningen i Elverum er et samarbeid mellom Høgskolen i Innlandet og tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune. Utdanningen oppleves som attraktiv og har søkere fra hele landet. Studiet har målsetting om årlig opptak av 32 studenter. Praksis gjennomføres hovedsakelig ved de offentlige tannklinikkene i Hedmark, Oppland, Østfold og Akershus. Hedmark har til enhver tid 15 studenter i praksis. Praksisen finansieres over statsbudsjettet gjennom øremerkede tilskudd. Tannleger Det er i økende grad vanskeligere å rekruttere gode tannleger i deler av fylket. Dette gjelder blant annet for klinikker fra Åmot og nordover, samt Våler/Åsnes og Grue. Konkurransen fra



58

privat sektor og andre fylker (Oslo, Akershus) gjør at mange slutter etter ett til to år. Flere nyutdannede søkere takker nei til ansettelse på grunn av at de ønsker større faglig trygghet ved å kunne jobbe med flere erfarne tannleger på større enheter. Tannlegespesialister Det er et krav om rimelig tilgjengelighet av tannlegespesialister i fylket og behovet for de fleste spesialområder anses å være dekket i sentrale deler av Hedmark. I tillegg er TKØ etablert i Oslo. Helse- og omsorgsdepartementet la høsten 2017 frem en handlingsplan for «forsknings- og innovasjonsstrategi på tannhelsefeltet 2017-2027». Det er ønskelig at flere fra tannhelse-tjenesten fordyper seg i praksisnær forskning i samarbeid med Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ). En PhD.-kandidat har meldt seg og tannhelsetjenesten har søkt Norsk forskningsråd om midler for et PhD-løp fra 2019. Ervervet forskerkompetanse skal brukes i kvalitetsutvikling og kunnskapsformidling innad i tjenesten og til det beste for de ansatte og våre pasienter i Innlandet. 8.3 Andre forhold Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ) TKØ ble i 2010 etablert som et interfylkeskommunalt samarbeid mellom Oslo kommune, Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold fylkeskommuner. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har senere gått ut av samarbeidet. Kompetansesenterets hovedoppgaver er:

• Spesialistbehandling og pasientutredning • Etterutdanning av tannhelsepersonell • Rådgivning ovenfor en samlet tannhelsetjeneste og til befolkningen • Spesialistutdanning av tannleger • Bidra til forskning og faglig utvikling i tannhelsetjenesten

I 2017 mottok TKØ totalt 1107 henvisninger fra deltakende fylkeskommuner. TKØ er forbi etableringsfasen. Prioriteringer og tiltak fremover dreier seg om å konsolidere og optimalisere TKØ sin virksomhet slik at samarbeid med tjenesten ute, pasienter og samarbeidspartnere blir så effektivt som mulig. Det må videre tas stilling til organisering av TKØ etter ny fylkesinndeling i 2020. Åkershagen tannklinikk Leiekontrakten for Åkershagen tannklinikk utløper 31.12.2019. Lokalene eies av Stange kommune. Det er startet en prosess for å vurdere om Hedmark fylkeskommune skal fortsette å leie eksisterende lokaler, eller om man skal se på alternativ lokalisering.



59

8.4 Økonomiske rammer Følgende tabeller viser fylkesrådets forslag til økonomiplan 2019-2022 og årsbudsjett 2019 for tannhelsetjenesten (mill. kroner):

Det foreslås følgende endringer:

Effektivisering/rammereduksjon nytt inntektssystem I tråd med plan om nedjustering av de økonomiske rammene i forbindelse med nytt inntektssystem har tannhelsetjenesten krav om reduksjon på 0,9 mill. kroner i 2019. For nærmere omtale av rammendringer knyttet til nytt inntektssystem se kap. 4.2.3. Alvdal tannklinikk I 2018 har det vært en prosess i forhold til lokalisering av Alvdal tannklinikk. Selv om det foreløpig ikke foreligger noen avtale om videre leie av lokaler, er 2019-nivået for budsjetterte leieutgifter fra forrige økonomiplan foreslått opprettholdt i planperioden 2019-2022. Det er også foreslått avsatt 2,0 mill. kroner på disposisjonsfond til dekning av midlertidige erstatningslokaler i forbindelse med eventuelle ombyggingsbehov. Kjeveortopedisk tilbud i Fjellregionen Det er etablert kontakt med kjeveortoped på Oppdal for å få til en leieavtale som sikrer kjeveortoped på Tynset tannklinikk i minimum 2 dager per måned fra våren 2019. Det er lagt inn 0,36 mill. kroner til utstyrsinvesteringer for å legge til rette for kjeveortopedisk behandling ved Tynset tannklinikk.

HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE Års-Tjenesteområde budsjett 2019 2020 2021 2022

201831 Tannhelsetjenesten Utgifter 145,611 147,766 147,406 147,406 147,406

Inntekter -50,396 -51,076 -51,076 -51,076 -51,076Netto 95,215 96,690 96,330 96,330 96,330

Sum hovedtjeneste 3 Utgifter 145,611 147,766 147,406 147,406 147,406Inntekter -50,396 -51,076 -51,076 -51,076 -51,076Netto 95,215 96,690 96,330 96,330 96,330


HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE2019 2020 2021 2022

Opprinnelig budsjett 2018 95,215 95,215 95,215 95,215Endring Effektivisering/rammereduksjon Tannh -0,900 -0,900 -0,900 -0,900

Alvdal tannklinikk - ekstra husleie/2018 ut fra 2019 -0,200 -0,200 -0,200 -0,200Tannhelse/kjeveortopedi - utstyr 0,360 0,000 0,000 0,000Årsvirkning lønnsoppgj 2018 2,201 2,201 2,201 2,201KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 0,058 0,058 0,058 0,058Prisjustering -0,043 -0,043 -0,043 -0,043

Sum endringer 1,476 1,116 1,116 1,116Sum netto ramme 96,690 96,330 96,330 96,330


Hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø Kapittel 9


9. SAMFUNN, PLAN OG MILJØ

9.1 Innledning Hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø omfatter områdene:

• Regionalt samarbeid og regional planlegging • Attraktivitet og steds- og lokalsamfunnsutvikling • Planfaglig veiledning og bistand til kommunene • Energi og klima • Kulturminner og kulturmiljøer • Folkehelse

Områdene styres etter følgende tre hovedmål: • Helhetlig regional planlegging som fremmer god samfunnsutvikling tilpasset

klimautfordringene • God ivaretakelse og videreutvikling av fylkets kulturarv • Bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller

9.2 Helhetlig regional planlegging som fremmer god samfunnsutvikling tilpasset klimautfordringene Målstrukturtabellen nedenfor viser en sammenstilling av delmål, resultatindikatorer, resultater og måltall for hovedmål 3.

Delmål Resultatindikator Resultat 2016 Resultat 2017 Måltall 2019 Måltall 2020-2022

Måle-hyppighet

Kommunal veiledning og miljø3.1.1 Evaluering fra kommunene (skala 1-6,

hvor 6 er best)4,6 4,7 5 5 Årlig

3.1.2 Andel saker med frist besvart innen fristen

70 % 67 % 90 % 90 % Tertial

3.1.3 Antall kommuner som har oppfylt PBLs krav til kommunal planlegging (planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel)

15 20 22 22 Årlig

3.2.1 Årlig utslipp av klimagasser i Hedmark (målt i tonn CO2-ekvivalenter)1

Årlig

3.2.2 Netto skogtilvekst i Hedmark (som vil øke CO2-bindingen) (m3 pr. hektar)1

Årlig

3.2.3 Tilsagn om tilskudd til etablering av ladepunkter til el-bil/antall tilskudd utbetalt

194/38 100/75 100/75 per år Årlig

3.3 Gjennomføre anskaffelser iht. vedtatt innkjøpspolitikk

3.3.1 Andel gjennomførte konkurranser hvor krav til miljø er ivaretatt (i de tilfeller hvor dette er relevant)

97 % 91 % 100 % 100 % Tertial

3.4.1 Samlet temperaturkorrigert energiforbruk - eide bygg (kwh pr m2)

144,1 150 140 140 Tertial

3.4.2 Andel forbruk fossil energi 0,7 % 1,0 % 0 % 0 % Årlig9.1 Tilrettelegge for gående og

syklende i byer og tettsteder9.1.1 Antall km gang og sykkelveg bygd

10.1 Godt kollektivtilbud og flere kollektivreisende

10.1.1 Økning i antall ordinære kollektivreisende i Hedmark (i % og antall)

10.2 Klimavennlige løsninger i kollektivtransporten

10.2.1 Klimagassutslipp fra busser (tonn CO2 ekv/år) 2

10.2.2 Beskrivelse av oppnådde miljøresultater

2) Busstrafikk i regi av Hedmark trafikk

1) Det ta l lmess ige underlaget forel igger pr. dags dato ikke ful l t ut. Frem ti l relevant his torisk ta l lgrunnlag er på plass , vi l utformingen av målta l l for indikatorene måtte avventes . Det utarbeides et kl imaregnskap for Hedmark, som etter planen ska l ferdigsti l les sommeren 2019.

Helhetlig regional planlegging som fremmer god samfunnsutvikling tilpasset klimautfordringeneHovedmål 3

3.1 Kommunene skal oppleve fylkeskommunen som en god og nyttig samarbeidsaktør

Energi og klima

Se tabell kap. 12

Se tabell kap. 12

3.2 Hedmark skal være et klimanøytralt fylke innen 2030

Se tabell kap. 12

Se tabell kap. 12

3.4 Redusere energiforbruket i fylkeskommunale bygg



9.2.1 Kommunene skal oppleve fylkeskommunen som en god og nyttig samarbeidsaktør Fylkeskommunens styrkede rolle som samfunnsutvikler og regional utviklingsaktør medfører at regional planlegging må brukes som sektorovergripende og samordnende verktøy. Aktiv samfunns- og arealplanlegging er en viktig forutsetning for tilrettelegging for vekst og utvikling i Hedmark. Det innebærer å bidra til en samordnende og koordinerende innsats av ulike offentlige virkemidler og opprettholde et godt samarbeid med kommunene om deres plan- og utviklingsarbeid. Sammen med kommunene skal fylkeskommunen arbeide for forvaltning av arealer og miljøverdier på en måte som bidrar til å nå viktige prioriteringer, og som fremmer klimavennlig arealbruk og bærekraftig bruk av naturressursene og kulturarven. Fylkeskommunen har ansvar for å veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver og å drive planfaglig veiledningsvirksomhet og saksbehandling av kommunale planer. Gjennom satsing på geografiske informasjonssystemer (GIS), skal fylkeskommunen bidra til gode vilkår og løsninger for tilgang til og bruk av geografiske data. På miljøområdet har fylkeskommunen ansvar for forvaltning av høstbare arter av vilt og innlandsfisk, samt vannforvaltning. Samfunnsplanlegging Samfunnsplanlegging defineres som den helhetlige planleggingen for utviklingen av samfunnet. Målet med samfunnsplanlegging er at arbeidet skal bidra til å ta vare på og utvikle viktige verdier og ressurser på en slik måte at planleggingen blir et godt arbeids- og styringsverktøy for en ønsket samfunnsutvikling for hele fylket. For å oppnå dette kreves en oversikt over langsiktige utfordringer som grunnlag for utarbeidelse av mål og strategier. Fylkeskommunen bidrar til en samlet utvikling gjennom regional planstrategi, og det er helt nødvendig med samarbeid og koordinering på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer for å sikre en best mulig utvikling. Fylkeskommunen bidrar også til den helhetlige samfunnsplanleggingen i fylket gjennom veiledning og innspill til kommunenes lovpålagte samfunnsdel til kommuneplanen. Planfaglig veiledning og bistand til kommunene Arbeidet skjer blant annet gjennom regionalt planforum, konferanser, veiledning ved saksbehandling av kommunale planer og annen kontakt med kommunene. Planfaglig veiledning gjennom fagsamlinger skal videreføres og utvikles. God dialog med kommunene er vesentlig for at kommunene skal oppleve fylkeskommunen som en nyttig samarbeidspartner på området. Viktige planoppgaver i perioden 2019 – 2022 Fellesnemnda har i oktober 2018 vedtatt å sette i gang arbeidet med Regional planstrategi for Innlandet. Det legges opp til vedtak i fylkestinget i Innlandet fylkeskommune våren 2020. Planstrategien er det overordnede styringsverktøyet for hvordan fylkeskommunen kan sikre samarbeid om samfunnsutvikling. I planstrategien skal det redegjøres for viktige utviklingstrekk, utfordringer og muligheter, fastsette langsiktige utviklingsmål og ta stilling til planbehovet i perioden.



I samarbeid med Oppland fylkeskommune og 10 kommuner i Hedmark og Oppland arbeides det med en samordnet areal- og transportstrategi for Mjøsbyen. Strategien skal etter planen vedtas av fylkestingene i Hedmark og Oppland våren 2019. Hedmark fylkeskommune er involvert i oppfølging av 3 regionale planer i villreinområdene: Rondane-Sølnkletten, Forollhogna og Dovrefjellområdet. Det er satt av 0,3 mill. kroner årlig til oppfølging og iverksetting av handlingsprogrammene for de regionale villreinplanene. Det vil ikke bli igangsatt arbeide med rullering av fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer nå, da en ikke ser mulighet til å få denne ferdigstilt i løpet av 2019. Det arbeides videre med utarbeiding av et kunnskapsgrunnlag for kulturminnene i Hedmark og ferdigstilling av kulturminneplanene i kommunene. Vann, vilt, fisk og geodata Fylkeskommunene har prosessansvaret for arbeidet med oppfølgingen av EU sitt vannrammedirektiv i Norge. Hedmark fylkeskommune deltar i dette arbeidet sammen med de andre fylkeskommunene, og har ansvaret for oppfølgingen av vannområde Glomma og Grensevassdragene. Det overordnede målet i de regionale planene for vannforvaltning er å sikre helhetlig bruk og beskyttelse av alt vann. Arbeid med rullering av vedtatte planer startet i 2018. Arbeidet skjer i samarbeid med kommunene og andre sektormyndigheter. Planprogram og hovedutfordringer skal legges ut på høring 1. april 2019. Videre organisering, framdrift og aktiviteter fram mot rullerte vannforvaltningsplaner for perioden 2022-2027 vil følge vedtatt planprogram. Prosjektet «Vilt og trafikk i Hedmark» ble avsluttet første halvår 2018. Det er gjennomført ekstern og intern evaluering av prosjektet og signalene er tydelige: Det ønskes en etablering av «Forum for vilt og trafikk i Hedmark» på permanent basis. Arbeidet foregår i nært samarbeid med andre regionale aktører. Samordning av aktørene er et av de viktigste momentene i dette arbeidet med å redusere viltpåkjørsler. Det vil fortsatt være behov for å drive holdningsskapende arbeid mot bilfører i tillegg til å gjennomføre fysiske tiltak langs veg og bane. For å gjennomføre holdningsskapende arbeid, lik kampanjen «vilt på ville veger», foreslås en bevilgning på kr. 250 000 pr. år i fire år (totalt 1,0 mill. kroner). Sammen med andre regionale parter i Hedmark og Oppland, deltar fylkeskommunen i «Temadata Innlandet», som gjør viktig digitalt kunnskapsgrunnlag tilgjengelig for kommuner og regionale parter i Hedmark og Oppland. Med bakgrunn i endret klima, økt fare for flom og ras er staten i ferd med å etablere en ny nasjonal høydemodell. Kommunene, fylkeskommunene, Statens vegvesen og Bane NOR har stedvis behov for data av bedre kvalitet enn det som er standarden i det nasjonale kartleggingsarbeidet. Hedmark fylkeskommune støtter kvalitetshevingen av dataene. Det ble i Økonomiplan 2017 – 2020 bevilget totalt 1,5 mill. kroner til prosjektet. Stedsutvikling Målet er å utvikle sterke bysentre og levedyktige tettsteder som er attraktive både for befolkning og bedrifter. Helhetlig og langsiktig arbeid med steds- og lokalsamfunnsutvikling i



kommunene er sentralt i dette. Samarbeid er et sentralt virkemiddel i den regionale planstrategien, også i steds- og lokalsamfunnsutviklingen på tvers av sektorer og fag, og der både offentlige og private aktører deltar. Det gode samarbeidet med Statens vegvesen knyttet til fylkesveger, buss- og skysstasjoner videreføres og videreutvikles. 9.2.2 Hedmark skal være et klimanøytralt fylke innen 2030 Klimaloven gir nasjonale mål for utslippsreduksjon av klimagasser. Målet i klimaloven er at utslipp av klimagasser i 2030 skal reduseres med minst 40 prosent fra referanseåret 1990. Fylkesrådet har satt i gang arbeid med å utarbeide et klimaregnskap for Hedmark fylke som skal ferdigstilles sommeren 2019. Klimaregnskapet skal være et verktøy for å registrere og spore drivhusgassutslipp i fylket, og skal identifisere hvilke områder som best ligger til rette for reduserte klimagassutslipp i Hedmark. Skogen er en viktig ressurs i Hedmark, og representerer flere perspektiver i energi- og klimasammenheng. Skogen binder store mengder CO2 (drivhusgass), påvirker vårt miljøansvar gjennom det biologiske mangfoldet og kulturlandskapet, er helsefremmende (ved at den gir grunnlag for, eller bidrag til produksjon av mat, medisiner og rekreasjon) og bidrar til rensing av vann og luft. Samtidig er skogen en råvarekilde. Skog 22 – en nasjonal strategi for skog- og trenæringen – anslår et potensial for en firedobling av verdiskapingen fra skogen på nasjonalt nivå. Skogen er en viktig del av løsningen i «det grønne skiftet» og en sirkulær økonomi, der overgangen til bruk av fornybare ressurser er avgjørende. Utnyttelsene av de fornybare ressursene på en bærekraftig måte er et sentralt element i dette. Skogenes mangfoldige roller gir store muligheter for Hedmark som landets største skogbruksfylke. Fylkeskommunen ble i desember 2017 Miljøfyrtårnsertifisert (sentraladministrasjonen). Videre er tannklinikkene også blitt sertifisert og videregående skoler er godt i gang. Klima- og miljøutfordringene samfunnet står overfor krever omstilling innen mange områder; utdanning, kulturelle vaner, forbruk, forvaltning, næringsliv og utvikling generelt. Omstillingen til et mer miljø- og klimavennlig samfunn omfattes av «det grønne skiftet» som forutsetter nedtrapping i oljevirksomhet og bruk, erstatning av olje med andre kilder, reduksjon av forbruk generelt og minimering av avfall. Hedmark har ambisjon om å være landets ledende bioøkonomiregion. Fylket har ressurser og kompetanse til å ta denne rollen. Det er langsiktig og strategisk arbeid som vil gi resultater innen en rekke områder. All planlegging og strategiarbeid i fylkeskommunen skal ha fokus på redusering av drivhusgassutslipp, redusering av miljøødeleggelser og bevaring av miljø og naturressurser. I tillegg til en egen energi- og klimaplan er regional samferdselsplan og bioøkonomistrategien for Innlandet (inkl. strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland) viktige verktøy for å få til «det grønne skiftet» i Hedmark, og økt verdiskaping basert på fylkets kompetanse og naturgitte ressurser.



Bærekraftig økonomi i hele verdikjeden, som forutsetter redusering av ressursforbruk og minimering av avfall, bruk av eksisterende og ervervelse av ny kunnskap, innovativ og sammensatt tenkning om miljøspørsmål, forbruksnivå og teknologiutvikling, vil være av de avgjørende faktorer for å få til dette. Her vil politisk vilje og handlekraft, i samarbeid med befolkningen, kompetansemiljøer og næringsliv, være viktig. 9.2.3 Gjennomføre anskaffelser iht. vedtatt innkjøpspolitikk HFKs innkjøpspolitikk slår bl.a. fast at målet med Hedmark fylkeskommunes innkjøp er å opptre som ansvarlig samfunnsaktør, herunder spesifisere og velge produkter og løsninger som reduserer den totale miljøbelastningen. Miljøkrav tilpasses den enkelte anskaffelse, f.eks. gjennom krav til energiforbruk, fornybare ressurser, kvalitet/lang levetid, miljømerkede produkter, bærekraftig skogbruk. Av krav som kan standardiseres, og ligger i våre maler, er krav om å bli miljøsertifisert, medlem av Grønt Punkt og medlemskap i returordninger. 9.2.4 Redusere energiforbruket i fylkeskommunale bygg Fylkeskommunen vurderer forløpende energieffektiviserende tiltak i eide bygg. Det fokuseres blant annet på kartlegging av energisparepotensialer og oppfølging ved bruk av energioppfølgingssystem. Fra og med 1.1.2020 er det innført forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygg. Men olje kan fremdeles brukes som backup ved driftsforstyrrelser m.m. Det vil bli gjennomført kartlegging av hvilke tiltak som er nødvendig for å overholde bestemmelsene fra 1.1.2020. I tillegg vil det i hvert enkelt tilfelle vurderes om det er mulig å også fjerne bruken av mineralolje som backup-løsning. 9.3 God ivaretakelse og videreutvikling av fylkets kulturarv Målstrukturtabellen nedenfor viser en sammenstilling av delmål, resultatindikatorer, resultater og måltall for hovedmål 4:

9.3.1 Faglig god forvaltning og istandsetting av kulturminner og kulturmiljøer Fylkeskommunens ansvar innen kulturminnevernet er nedfelt i plan- og bygningsloven og kulturminneloven, og omfatter samarbeid og veiledning til etater, kommuner og grunneiere samt utviklingsarbeid på kulturarvsfeltet. Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer


Måle-hyppighet

4.1.1 Andel av planlagte fredninger inneværende år som er gjennomført

0,0 % 100,0 % 100 % 100 % Årlig

4.1.2 Antall kommuner som har ferdigstilt kommunedelplan for kulturminner

8 22 22 Årlig

4.2 Formidle verdier og bidra til kunnskap om kulturarven

4.2.1 Beskrivelse av gjennomførte tiltak Årlig

God ivaretagelse og videreutvikling av fylkets kulturarvHovedmål 4

4.1 Faglig god forvaltning og istandsetting av kulturminner og kulturmiljøer



«Kulturminner for Hedmarks framtid», samt årlige prioriteringsbrev fra Riksantikvaren, danner grunnlaget for fylkeskommunens prioriteringer og forvaltning innenfor området. I tillegg til å ta vare på kulturminner/miljøer er hovedutfordringen for fylkeskommunen å bidra til at kulturarven blir et aktivum i forhold til attraktivitet, stedsidentitet og tilhørighet. Dette oppnås blant annet gjennom god forvaltning og tilrettelegging i forbindelse med arealplanlegging og næringsutvikling. Viktige innsatsområder for perioden 2019-2022 er: Overføring av nye oppgaver Stortinget har vedtatt at fylkeskommunene får en rekke nye oppgaver på kulturminnefeltet fra 2020. I hele 2019 vil det foregå en omfattende skoleringsprosess av ansatte for å bygge opp et kunnskapsgrunnlag som gjør fylkeskommunen i stand til å ivareta disse oppgavene. Oppgaveporteføljen innebærer ansvar for 113 bygninger i statlig eie fordelt på 9 ulike departementer, 3 av 15 nasjonalt listeførte teknisk/industrielle kulturmiljøer som alle er under fredning, et større ansvar for freda bygninger, økt dispensasjonsmyndighet, tilskuddsforvaltning, dispensasjon/frigiving av arkeologiske kulturminner, forvaltning av middelalder-ruiner, byanlegg, kirkegårder og kirkesteder fra middelalderen, brannsikring av trehusbebyggelse m.m. Fredede bygninger Det er et nasjonalt mål at den fredete bygningsmassen skal ha et godt vedlikeholdsnivå innen 2020. Det er krav om nye tilstandsvurderinger av alle de fredede bygningene i privat eie i løpet av perioden. Fylkeskommunen skal fullføre flere pågående fredningssaker i løpet av 2019. Det gjelder Femundshytten, Atlungstad brenneri, Klevfos, Folldal gruver og 8 fredningssaker på Finnskogen. På grunn av liten kapasitet i fylkeskommunen gjøres alle sakene bortsett fra Femundshytten i tett samarbeid med Riksantikvaren. På Finnskogen fordeles sakene med 4 på hver. Øvrige fredninger av minoritetenes kulturminner vil bli gjennomført i løpet av økonomiplanperioden. Tilskudd til ekstern bistand vil bli belastet med interne tilskuddsmidler som grunnlag for å få utløst statlige midler til fredede bygninger. Kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen og kommunale kulturminneplaner Alle kommuner skal utarbeide egne kommunedelplaner for kulturminner og utvalgte kulturmiljøer innen 2020. I Hedmark er nå 8 kommuner ferdige, og arbeid pågår i de øvrige kommunene. Det er etablert en digital kulturminneportal, standard databaseverktøy for lokale registreringer, nye system for verdisetting og miljøovervåkningsprogram. Målet er en mer effektiv og samordnet forvaltning av kulturarven. Fylkeskommunen har et koordineringsansvar og bidrar med 0,1 mill. kroner til hver kommune som utarbeider planer. Riksantikvaren gir et tilsvarende beløp. Planen skal danne grunnlag for en kommende regional plan. “Kulturminner for Hedmarks framtid” - Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner Intensjonen var at planen skulle rulleres, men siden så få kommuner er ferdige og er det besluttet å bruke ressurser til utarbeiding av et kunnskapsgrunnlag som basis for en felles plan etter 2020. Arbeidet anses som viktig i forhold til å utvikle fellesskap og tilhørighet. Tilskuddsmidlene til oppfølging av handlingsprogrammet prioriteres til koordinering av



arbeidet med kunnskapsgrunnlaget, til gjenstående arbeid i kommunene samt til tiltak forankret i gjeldende plan. Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) Hedmark i gang med en kartlegging av kulturhistoriske landskap. Dette er en del av en nasjonal satsing som forutsetter samarbeid med Riksantikvaren samt aktuelle kommuner. Arbeidet forventes ferdigstilt innen 2020. Arbeidet er et spleiselag mellom Riksantikvaren og fylkeskommunen. Utvalgte kulturlandskap I 2018 fikk Hedmark 2 nye store nasjonalt utvalgte kulturlandskap. Det gjelder hele Helgøya og Finnskogen (6 mindre områder). Fra før har vi Vanggrøftdalen i Os. Forvaltningen foregår i tett samarbeid med fylkesmannens landbruksavdeling og kommunene. BARK (Bevaringsprogram for arkeologiske kulturminner) Dette er et nasjonalt program som går frem til 2020 hvor en i Hedmark bl.a. arbeider med skilting og skjøtsel av viktige kulturminner. Målet er at hver kommune skal ha skiltet minst én kulturminnelokalitet. Fylkeskommunen skal skilte og tilrettelegge 2-3 områder årlig i perioden i samarbeid med kommunene.

Verdensarv - Røros bergstad og Circumferensen Regional plan for Røros bergstad og Circumferensen ble vedtatt i 2011 med et tilhørende handlingsprogram. Handlingsprogrammet blir rullert høsten 2018. Det er en egen administrativ faggruppe der kulturminneavdelingen er representert. Gruppa arbeider med oppfølgingen av handlingsprogrammet, forbereder saker for Verdensarvrådet og bidrar til den jevnlige rapporteringen til UNESCO. Arbeidet med en forvaltningsplan skal ferdigstilles i 2019. Det samme gjelder byggeskikkveileder som fylkeskommunen er aktivt involvert i. I 2018 er det etablert et verdensarvsenter på Røros som skal arbeide videre med «satelittavdelinger» i kommuner. Fylkeskommunen gir 0,3 mill. kroner årlig som Hedmark fylkeskommunes bidrag til verdensarvsenteret. 9.3.2 Formidle verdier og bidra til kunnskap om kulturarven Kulturminneavdelingen gjennomfører ulike foredrag og kurs knyttet til kulturminne-forvaltning, vedlikehold, skjøtsel m.m. Mye av arbeidet publiseres gjennom rapporter. Verdiskaping står sentralt i arbeidet. I 2019 vil hovedfokus være sluttføring og implementering av flere satsingsområder som registrering av matklokketårn på Hedmarken, innlandsfiske, grøntlager i skog, kongeveier, fløtningsdammer og minner. Alle satsingene gir god uttelling fra samarbeidspartnere og sentrale bidragsytere på tilskuddssiden. Hedmark og Oppland arbeider i dag sammen om innlandsfiske og kongeveier. Formidling vil står høyt på agendaen i tiden framover med tanke på å bygge opp under en innlandsidentitet. 9.4 Bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller Folkehelsearbeidet omfatter hele samfunnets innsats for å påvirke faktorer som fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, og



beskytter mot helsetrusler. Forholdene må legges til rette slik at det er enkelt for folk å gjøre gode valg for helsa. Fullført utdanning, kunnskap, sosial og økonomisk trygghet påvirker mange ulike sider ved helsa vår. Nærmiljø som har gode gang- og sykkelveier, trygge parker og nærnatur er viktig. Tilgang til sunne matvarer på arenaer der barn og unge, men også den eldre del av befolkningen oppholder seg vil påvirke helse, yteevne og trivsel. Likeså vil opplevelse av åpenhet og inkludering blant folk flest for ulike måter å leve på være viktige bidrag til god livskvalitet og helse. Alle sektorer og fagområder i fylkeskommunen skal vurdere i hvilken grad beslutninger og tiltak vil påvirke folkehelsen. Folkehelsestrategien (2018-2022) gir med sine 7 veivalg et grunnlag for dette arbeidet. Det skal utarbeides handlingsprogram for fokusområder som for eksempel å redusere sosial ulikhet og for å få flere aktive eldre. Fylkeskommunen er i lov og forskrift tillagt en viktig understøttelse- og pådriverrolle i folkehelsearbeidet overfor kommunene. Kontakt og understøttelse av kommunene er særlig viktig. Oppfølging av tilskuddsordningene «Påvirkningsfaktorer på folkehelse i nærmiljøet» og «Enkelt å velge sunt på arenaer» ordningen vil prioriteres. Ved en inkludering av de siste sju fylkeskommunene i det statlige Folkehelseprogrammet i 2019 vil kommunene få muligheter for å søke om statlige midler til planlegging, evaluering og gjennomføring av nærmiljøtilknytta tiltak for å bedre barn- og unges psykiske helse. 9.4.1 Folkehelsearbeidet skal bidra til å redusere sosiale helseforskjeller i fylket Et sentralt mål i folkehelsearbeidet er å motvirke sosiale helseforskjeller gjennom å arbeide for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker befolkningens helse. Samfunnsforhold knyttet til sosial og økonomisk trygghet, fullført utdanning, arbeidsliv og boforhold påvirker folkehelsen direkte og indirekte i betydelig grad. 9.4.2 Fylkeskommunen skal være pådriver i folkehelsearbeidet og understøtte kommunenes folkehelsearbeid Kommunene har etter loven eget ansvar for å sikre at folkehelseutfordringer er identifisert i kunnskapsgrunnlag og planstrategi samt for gjennomføring av folkehelsearbeidet. Fylkeskommunens rolle er å være pådriver og understøtte kommunene. Dette vil være en sentral arbeidsoppgave i 2019 da kommunale og regionale planstrategier skal utarbeides. Fylkestinget vedtok i juni 2018 en ny folkehelsestrategi for Hedmark fylkeskommune 2018-2022. Denne skal legges til grunn for eget arbeid på folkehelseområdet for alle fylkes-kommunens tjeneste- og oppgaveområder. Det er planlagt å utarbeide handlings-dokumenter for flere av utfordringsområdene som er omtalt i strategien. Strategien kan om ønskelig også være en del av grunnlaget for kommunenes folkehelsearbeid. Det er utviklet syv strategier som bl.a. omhandler at fylkeskommunen skal understøtte kommunene i deres folkehelsearbeid, og være drivkraft i å bygge og formidle kunnskap om hva som påvirker Hedmarksbefolkningens helse. Kunnskapsgrunnlag om påvirkningsfaktorer på befolkningens helse skal inkluderes i planarbeid internt og eksternt.



Videre er det en strategi å sikre at god psykisk helse og mestring blir en likeverdig del av folkehelsearbeidet og at det prioriteres høyt å få fram en konkretisering av påvirkningsfaktorer knyttet til barn og unges psykiske helse. Det skal prioriteres å bidra til gode arbeids- og læringsmiljø som fremmer helse. Det skal sammen med kommunene arbeides for å bygge kunnskap om påvirkningsfaktorer på helse i nærmiljøet, slik at det kan skapes helsefremmende og attraktive nærmiljø som er inkluderende, trygge, robuste, bærekraftige og som skaper innbyggerstolthet. Det skal samarbeides tverrsektorielt for å sikre god infrastruktur som legger til rette for fysisk aktivitet og gode levevaner. Det kreves fortsatt et strategisk og tverrsektorielt samarbeid for å nå Verdens helseorganisasjons mål om å redusere for tidlig død av sykdommer som kreft, diabetes, kols og hjerte-karsykdommer med 25 % innen 2025. Målstrukturtabellen på neste side viser en sammenstilling av delmål, resultatindikatorer, resultater og måltall for hovedmål 5.

9.5 Økonomiske rammer Det foreslås følgende rammer for hovedtjeneste 4 for planperioden 2019-2022:


Måle-hyppighet

5.1.1 Økt forventet levealder: Reduksjon i tidlig død2

Døde per 100 0003:Hj.-kar.: 61,9KOLS: 15,6Kreft: 114,3 Diabetes5

Døde per 100 0004:Hj.-kar.: 60,8KOLS: 15,9Kreft: 113,7

Døde per 100 000:Hj.-kar.: 61,6KOLS: 13,0Kreft: 101,7

Døde per 100 000: Hj.-kar.: 56,9KOLS: 12Kreft: 93,8

Årlig

5.1.2 Reduksjon i andel gutter og jenter i Hedmark som er registrert med under 30 grunnskolepoeng ved avsluttet

(2015/2016)Gutter: 16,5 %Jenter: 7,2 %

(2016/2017)Gutter: 14,5 %Jenter: 5,7 %

Gutter: 16,1Jenter: 6,1

Gutter: 14,8Jenter: 5,6

Årlig

5.1.3 Økning i andel barn og unge som opplever mestring og god psykisk helse:- Trivsel (10. trinn)- Fornøyd med tilværelsen- Ensom siste uke (ungdomsskoleelever)

87,0 %6

49 % 8

18 %9

87,0 %7

19 %10

97,1 %55 % 16,2 %

100,0 %58,7 % 14,9 %

2-årig

5.1.4 Reduksjon i andel barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt

12,0 %11 12,2%12 8,2 % 7,5 % Årlig

5.2.1 Andel av kommuner i Hedmark som har systematisk tverrsektorielt samarbeid om folkehelse

31,8 % Resultat foreligger ikke

100 % 100 % Årlig

5.2.2 Andel av kommuner i Hedmark med oppdatert kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse (god og delvis god oversikt)

63,6 % Resultat foreligger ikke

100 % 100 % Årlig

5.2.3 Andel kommunale planer til vurdering i fylkeskommunen der folkehelseutfordringer er identifisert

100 % 100 % 100 % 100 % Årlig

5.2.4 Opprettholde antall deltakere i tverrsektorielt folkehelsenettverk

35 40 Årlig

1) Måltallene er i henhold ti l nasjonale mål om 25 % reduksjon/økning innen 2025 med utgangspunkt i resultat 2014 (resultat 2015 for fornøydhet med ti lværelsen, ensomhet og grunn2) Folkehelseinsituttet: Død før fylte 75 år som følge av de ikke-smittsomme sykdommene hjerte- og karsykdommer, kronisk lungesykdommer, kreft og diabetes3-4) 0-74 år, gj.snitt 2006-2015 (3), 2007-2016 (4)5) Det statistisk grunnlag er for l ite ti l å sette måltall og synliggjøre resultatet 6-7) Elevundersøkelsen 2016/17 (6), 2017/18(7)

8) Spørreundersøkelse om nærmiljø og inkludering 2016, 18-29 år9-10) Ungdataundersøkelsen 2015-2017(9), 2016-2018 (10), andel veldig mye/ ganske mye plaget av ensomhet siste uke

11-12) EU60: 2013-2015 (10), 2014-2016 (11)

Hovedmål 5Bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller

5.2 Fylkeskommunene skal være pådriver i folkehelsearbeidet og understøtte kommunenes folkehelsearbeid (Lovfestet)

5.1 Folkehelsearbeidet skal bidra til å redusere sosiale helseforskjeller i fylket



Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til endringer i netto utgiftsramme for hovedtjeneste 4 i økonomiplanperioden (alle endringer i forhold til 2018):

Videreførte endringer fra Økonomiplan 2018-2021, oppfølging av eventuelle budsjettjusteringer i 2018, diverse omdisponeringer, årsvirkning/lønnsoppgjøret 2018 samt pensjons- og prisjustering er ikke nærmere kommentert i det etterfølgende. Kulturminner/planarbeid Det vil ikke bli igangsatt arbeid med rullering av fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer nå, da en ikke ser mulighet til å få denne ferdigstilt i løpet av 2019. Det arbeides videre med utarbeiding av et kunnskapsgrunnlag for kulturminnene i Hedmark og ferdigstilling av kulturminneplanene i kommunene. Klimaregnskap (2018-2019) Det ble avsatt 0,7 mill. kroner i 2018 og 2019 til utarbeidelse av et klimaregnskap for Hedmark-samfunnet. Klimaregnskapet skal foreligge sommeren 2019.

HOVEDTJENESTE 4 SAMFUNN, PLAN OG MILJØ Års-Tjenesteområde budsjett 2019 2020 2021 2022

201840 Reg. samarbeid og planlegging Utgifter 7,920 7,288 6,557 6,557 6,557

Inntekter -0,181 -0,183 -0,183 -0,183 -0,183Netto 7,739 7,105 6,374 6,374 6,374

41 Kommunal veiledning og miljø Utgifter 5,135 5,396 5,496 5,396 5,496Inntekter -1,030 -1,036 -1,036 -1,036 -1,036Netto 4,105 4,360 4,460 4,360 4,460

42 Kulturvern Utgifter 12,897 13,166 12,366 12,366 12,366Inntekter -4,961 -5,013 -5,013 -5,013 -5,013Netto 7,936 8,153 7,353 7,353 7,353

49 Folkehelse Utgifter 3,124 3,213 3,213 3,213 3,213Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000Netto 3,124 3,213 3,213 3,213 3,213



HOVEDTJENESTE 4 Samfunn, plan og miljø2019 2020 2021 2022

Opprinnelig budsjett 2018 22,904 22,904 22,904 22,904Endring Trafikksikkerhetspakke (inkl Vilt og trafikk) 0,250 0,250 0,250 0,250

Partnerskapsmidler - ut fra 2019 -0,673 -0,673 -0,673 -0,673Innlandsbykonferansen - annethvert år -0,100 0,000 -0,100 0,000Laserscanning/kulturm.vern (2017-2019) 0,000 -0,500 -0,500 -0,500Kulturminner - planarbeid (2018-2019) 0,000 -0,300 -0,300 -0,300Klimaregnskap (2018-2019) 0,000 -0,731 -0,731 -0,731Kontingent/'PANDA-analyse - omdisp til hovedtj. 1 -0,126 -0,126 -0,126 -0,126Årsvirkning lønnsoppgj 2018 0,236 0,236 0,236 0,236KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 0,007 0,007 0,007 0,007Prisjustering 0,333 0,333 0,333 0,333

Sum endringer -0,073 -1,504 -1,604 -1,504Sum netto ramm 22,831 21,400 21,300 21,400




Partnerskapsmidler – ut fra 2019 Opprinnelig var dette midler knyttet til fylkesplanen og oppfølging av fylkesplanens handlingsdel (Regionalt Utviklingsprogram/RUP - senere kalt Samarbeidsprogrammet). Fylkesplanmidlene (senere omdøpt til partnerskapsmidler) ble brukt til fylkesplanprosjekter og hadde en viktig funksjon med tanke på å stimulere til økt samarbeid og nettverksbygging på tvers av faggrenser og forvaltningsnivå. Etter at regional planstrategi avløste fylkesplanen fra 2012, har ikke partnerskapsmidlene lenger noen tydelig binding til oppfølging av konkrete handlingsplaner/-program. I forbindelse med salderingen foreslås budsjettposten på 0,7 mill. kroner fjernet fra 2019. Vilt og trafikk «Vilt og trafikk i Hedmark 2015-2018» hadde sin oppstart i 2015 med evaluering og avslutning i 2018. Hedmark har store utfordringer med viltulykker både langs vei og jernbane. Det er utført en rekke tiltak gjennom årene, men fylkesrådet mener allikevel at det trengs en økt innsats og ikke minst en koordinert innsats for å redusere antall ulykker. Det settes av kr 250 000 årlig i økonomiplanperioden for oppstart av «Forum for vilt og trafikk i Hedmark» - totalt 1,0 mill. kroner. Dette dekkes av fondsmidler. Nedenfor er det vist en nærmere fordeling av netto budsjettramme for 2019 - dvs. at formål der budsjetterte utgifter er lik inntekter (statstilskudd) ikke er med i oversikten:

HOVEDTJENESTE 4 SAMFUNN, PLAN OG MILJØ Års-budsjett

Tjenesteområde Tjeneste Prosjekt 201940 Reg. samarbeid 4010 Glåmdal regionkontor - - 1 363 100

og planlegging 4011 Fjellregionen regionkontor - - 1 917 3004012 Sør-Østerdal regionkontor - - 1 541 3004013 Hamarregionen regionkontor - - 1 036 7004030 Regional planlegging og oppfølging - - 495 7004033 Energi og klima - Klimaregnskap 751 000

40 Totalt 7 105 10041 Kommunal 4101 Vassdragsrelaterte tiltak - - 508 000

veiledning 4102 Miljø/lokal agenda 21 - - 331 100og miljø 4103 Andre tiltak - - 729 100

2355 FylkesGIS/Norge digitalt 648 4002609 Plandata i digital form 597 600

4104 Vilt- og fiskforvaltning - - 843 9002982 Vilt på alle veger 250 000

4105 Vannforvaltning - - 452 00041 Totalt 4 360 10042 Kulturvern 4200 Kulturverntiltak - - 1 123 700

4201 Kulturminnevern - - 1 337 3004203 Fylkesdelplan for kulturminner - - 993 300

2563 SST - Røros bergstad og Circumferensen 494 6004209 Prosjekter kulturvern - - 0

2616 Formidling/infoløft 187 3002707 Verdiskaping 1 306 100

4207 Arkeologi - - 2 710 80042 Totalt 8 153 10049 Folkehelse 4900 Folkehelse - - 403 800

2470 Nettverk - konferanser kommuner 725 0002471 Profilering Sunne Valg 242 0002472 Komp.oppbygging og konferanse eksternt 361 5002474 Aktiviteter og pilottilskudd 938 0002483 Folkehelse HFK - tverrsektorielt 242 0002487 Helseundersøkelser og statistikk 300 800

49 Totalt 3 213 100Totalsum 22 831 400

Hovedtjeneste 5 Kultur Kapittel 10


10. KULTUR 10.1 Innledning Hovedtjeneste 5 Kultur omfatter følgende:

• Fylkesbiblioteket • Museer • Kunst og kunstformidling • Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv • Tiltak for barn og unge • Andre kulturtiltak bl.a. flerkulturelt arbeid

Kulturaktivitet og kulturopplevelser gir oss tilhørighet og mening, innsikt og perspektiv på livet. Fysisk aktivitet gjør oss sprekere, gir oss naturopplevelser og et pusterom i hverdagen. Kunst utvider erfaringsrommet og kan utfordre tankesettet vårt. Kultur gjør oss til sunnere og gladere mennesker med større sjenerøsitet og tillit til hverandre. Kultur i hele sin bredde er derfor sentralt i selve livet. Det er knyttet et hovedmål til denne hovedtjenesten: Høy deltakelse i kulturlivet (6) 10.2 Høy deltakelse i kulturlivet Målstrukturtabellen på neste side viser en sammenstilling av delmål, resultatindikatorer, resultat og måltall for hovedmål 6. Hedmark fylkeskommune har utarbeidet en ny Kulturstrategi for Hedmark fylkeskommune 2018-2020 – vedtatt av fylkestinget i desember 2017 (FT-sak 79/17). Fylkesrådet vedtok i juni 2018 (sak 115/18) følgende handlingsplaner som oppfølging av kulturstrategien:

• Handlingsplan for allmenn kultur og tre prioriteringer på tvers • Plan for fysisk aktivitet • Handlingsplan for bibliotek

Hedmark fylkeskommune har som mål at flest mulig skal være inkludert i kulturlivet i fylket, både som deltakere i aktiviteter og som publikummere. Hedmark fylkeskommune vil arbeide for at alle skal ha mulighet til å delta, selv om geografiske, helsemessige, kulturelle eller sosiale forhold hever terskelen for deltakelse. Forskning og statistikk viser at det er store regionale forskjeller i kommunenes kulturaktiviteter og kulturtilbud i Hedmark. Delvis sammenfaller disse regionale variasjonene med andre forhold, slik at enkelte regioner blir ekstra sårbare. Lavt utdanningsnivå er relatert til mindre fysisk aktivitet og deltakelse i kulturlivet. (Telemarksforskning 2016, SSB 2016). Med regionale forskjeller er det en utfordring for det etablerte kulturlivet å utvikle relevante kulturtilbud, som når hele bredden av befolkningen.



10.2.1 God kulturell infrastruktur Hedmark fylkeskommune vil arbeide aktivt med arrangements- og publikumsutvikling innen hele kulturfeltet i samarbeid med kommunene og frivillig sektor. Fylkeskommunen ønsker å ha fokus på arrangementer som skaper næringsvirksomhet, reiseliv og turisme, og som profilerer Hedmark. Men også som en lærings- og utviklingsarena, spesielt for ungdom. Gode tilskuddsordninger skal motivere til nytenkning, involvering og utvikling. Det gjelder spesielt arrangements-, aktivitets- og kompetansetiltak. Fylkeskommunen skal være en aktiv deltaker i planleggingsprosesser og skal ta initiativ overfor søkere. En sentral del av kulturfeltets oppgaver er forvaltning av de ulike stønadsordningene. Disse ordningene må tilpasses og samordnes med Oppland fylkeskommune. Det er nødvendig for å sikre aktører og institusjoner forutsigbarhet. Fra 2019 vil ordningene om generelle kulturmidler og scenekunst i Hamarregionen og Sør-Østerdalsregionen ha én søknadsfrist.

Delmål Resultatindikator Resultat 2016 Resultat 2017 Måltall 2019 Måltall2020-2022

Måle-hyppighet

6.1 God kulturell infrastruktur 6.1.1 Antall ungdommer som deltar i Ungdommens kulturmønstring

1163 1326 1150 1150 Årlig

6.1.2 Antall søknader til kulturbygg 8 10 10 10 Årlig6.1.3 Antall søknader til anlegg for idrett og

fysisk aktivitet154 181 150 150 Årlig

6.2.1 Andel av Kulturrådets fondsmidler tildelt kunst- og kulturlivet i Hedmark

0,61 % 1 % 1 % Årlig

6.2.2 Frivillige årsverk i museene1 14,7 14,7 14,7 15 Årlig6.2.3 Antall besøkende i Anno museum 271 157 238 259 250 000 Årlig

6.2.4Turneorganisasjonen: Antall nye egenproduksjoner i løpet av et skoleår

76 (88 turneer)

78 (90 turneer)

75 (85 turneer)

75 Årlig

6.2.5 Antall elever i DKS i grunnskolen2 76 311 68 930 68 000 68 000 Årlig6.2.6 Antall elever i DKS i videregående skole2 17 073 15 843 15 000 15 000 Årlig

Teater Innlandet: 6.2.7 Antall kommuner hvor Teater Innlandet

har satt opp forestilling 21 21 18 18 Årlig

6.2.8 Antall publikummere (i Hedmark/totalt) Hed: 21 091 Totalt: 34 994

Hed: 18 283 Totalt: 30 539

Hed: 15 000 Totalt: 28 000

Hed: 15 000 Totalt: 28 000

Årlig Årlig

6.2.9Kunstbanken: Antall nye vandreutstillinger

0

3

2 2 Årlig

6.2.10 Antall visningssteder for vandreutstillinger

12 9 9 9 Årlig

6.2.11 Andel bibliotekansatte deltatt på kurs og kompetanseutviklende tiltak i regi av fylkesbiblioteket

75 % 69 % 75 % 75 % Årlig

6.2.12 Antall tildelinger fra Nasj.biblioteket og Fritt Ord (utviklingsprosjekt)

15 prosjekter 10 prosjekter 8 prosjekter 8 prosjekter Årlig

6.2.13 Antall besøk i folkebibliotek 932 286 1 000 000 1 000 000 Årlig6.2.14 Antall kommunebesøk fra idrettsavdeling 25 Årlig6.2.15 Antall arrangement som læringsarenaer

for ungdom (idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv)3

10 10 10 Årlig

6.2.16 Antall utviklingsprosjekter for skoler, nærmiljø og ungdom hvor fylkeskommunen deltar

17 9 12 12 Årlig

1) Tallene gjelder for alle museene i Hedmark dvs Anno museum pluss Aukrustsentretog Jernbanemuseet. Tall fra Norsk kulturråd og SSB.

3) Utviklingsprosesser i frivi l l ige lag støttet av Hfk for at de i større grad skal involvere ungdom og gi dem kompetanse, erfaring og motivasjon for frivil l ighet gjennom arrangement.

Hovedmål 6Høy deltakelse i kulturlivet

6.3 Attraktive bibliotek med fokus på gode møteplasser, leseglede, opplevelser og læring

2) Den kulturelle skolesekken: Fylkeskommunens krav ti l TuO er 2-4 ti lbud pr. elev i grunnskolen og 1-3 ti lbud pr. elev i videregående. Vi legger ti l grunn et snitt elevtall pr. trinn på 2 400 elever. Det vil at at rapportert elevtall for grunnskolen må være mellom 48 000 og 96 000. For videregående må rapportert tall være mellom 7 200 og 21 600.

Innbyggerne i hele Hedmark skal ha tilbud om profesjonell kunst og kultur

6.2

6.4 Fysisk aktivitetsglede hele livet



10.2.2 Innbyggerne i hele Hedmark skal ha tilbud om profesjonell kunst og kultur Hedmark fylkeskommune er sterkt inne som eier/stifter/tilskuddsgiver til Anno Museum, Turnéorganisasjonen, Teater Innlandet, Kunstbanken, Østnorsk Filmsenter, Filminvest, Ringsakeroperaen og Festspillene i Elverum. Disse institusjonene er bærebjelker i kunstproduksjonen og kulturformidlingen i Hedmark og driver godt. Museene er sentrale samfunnsaktører både i forhold til fortid, nåtid og framtid. En prioritert oppgave er å sikre de mest sentrale gjenstandssamlingene på en god måte og i den sammenheng er det viktig å realisere det planlagte magasin- og dokumentasjonssenteret ved Anno museum i Elverum. Fylkesrådet følger i dette budsjettet opp med å avsette resten av fylkeskommunens bidrag. I statsbudsjettet for 2019 har staten avsatt en oppstartsbevilgning. Det ligger derfor nå til rette for at dette prosjektet, for å ivareta Hedmarks kulturarv på en god måte, vil bli realisert. En ny ordning for profesjonell musikk sammen med Oppland fylkeskommune er ferdig utredet, og legges fram for politisk behandling i løpet av høsten 2018. Hedmark fylkeskommune ønsker også å se nærmere på hvilken rolle det profesjonelle dansemiljøet i fylket kan ha, med særlig vekt på det flerkulturelle. 10.2.3 Attraktive bibliotek med fokus på gode møteplasser, leseglede, opplevelser og læring Fylkeskommunen ønsker å støtte opp om nye aktiviteter, sørge for kompetanse i bibliotekene og bidra til at løftet gjennom Nasjonal bibliotekstrategi kommer bibliotekene i Hedmark til gode. Fylkeskommunen vil i dette arbeidet vektlegge å ha et tett samarbeid og en god dialog med bibliotekene i fylket og med Oppland fylkesbibliotek. Satsingsområder i 2019 vil være aktiv litteraturformidling, fysisk og digitalt, og arbeid for å heve den digitale kompetansen hos ansatte i bibliotekene. Styrking av formidlingsarbeidet er viktig for å gi gode tjenester. Enkeltindividets behov for digitale ferdigheter er stadig økende og i endring, bibliotekene skal bidra til sosial utjevning på dette feltet. 10.2.4 Fysisk aktivitetsglede hele livet Hedmark fylkeskommune vil arbeide for at flere innbyggere i Hedmark skal oppfylle statens anbefalinger om fysisk aktivitet. Det er mange barrierer som gjør folk mindre fysisk aktive. Faktorer som spiller inn er økonomi, kultur, tid, tilgjengelighet og kompetanse blant ledere og trenere. Hedmark fylkeskommune vil aktivt arbeide for å senke terskelen for deltakelse. Hedmark fylkeskommune tildeler hvert år driftstilskudd til Hedmark Idrettskrets (HIK). En del av dette tilskuddet fordeles videre til særkretsene etter en fordelings-nøkkel. Fylkeskommunen ønsker å ta tilbake ansvaret for fordelingen av midler til særkretsene og vil utarbeide nye retningslinjer for tildeling sammen med Oppland fylkeskommune. Hedmark Idrettskrets har alltid vært en viktig samarbeidspart for fylkeskommunen og vil i enda større grad bli det i realiseringen av tiltak i Plan for fysisk



aktivitet. Fylkeskommunen vil derfor endre fordelingsnøkkelen av tilskuddet til særkretser og Hedmark Idrettskrets fra 2019. Målet med tilskuddsordningen til arrangementsutvikling er å stimulere arrangørmiljøer for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i Hedmark. Ordningen er rettet mot planleggingsprosesser som bidrar til involvering av unge arrangører, nytenking og inkludering. Det jobbes meget bra med arrangementsutvikling i fylket, og det høstes gode erfaringer med arrangement som læringsarena for ungdom. Dette har vært en viktig oppfølging av Ungdoms-OL arbeidet fra 2016. 10.2.5 Andre forhold Integrere digitale opplevelser og digital kreativitet i kultursektorens arbeidsfelt Digitalisering av kultur endrer ikke grunnleggende menneskelige behov, men innhold, organisering og finansiering av kulturlivet kan ta nye former. Felter som markedsføring, oppbygging av artister og kulturprodukter, informasjon og distribusjon har allerede endret seg sterkt, og mye tyder på at endringene vil fortsette i raskere tempo i årene som kommer. Det er en utfordring for det etablerte kulturlivet å holde seg oppdatert om de nye mulighetene den teknologiske utviklingen fører med seg. Samtidig ligger det store muligheter i å skape nytt innenfor det digitale. Flere av museene i Hedmark er i gang med å se på mulighetene som ligger i AR/VR-teknologien, og muligheter for god formidling. Styrke tilhørighet, fellesskap og innbyggerstolthet Hedmark fylkeskommune ønsker i et tett samarbeid med kommuner og andre å bruke kunst, kulturarv og fysisk aktivitet som virkemidler for å forsterke tilhørighet, felleskap og innbyggerstolthet. Fylkeskommunen vil aktivt ta del i større utviklingsprosjekter for å styrke bruken av kunst, kultur og fysisk aktivitet inn i prosjektene. Styrke grunnlaget for at kunstnere og kulturarbeidere kan bo og arbeide i Hedmark Kunstnere og profesjonelle kulturarbeidere har høy kompetanse på sine fagfelt. Mange er ildsjeler eller bidrar med spesialkompetanse i kulturskole og skoleverk. Hedmark fylkeskommune vil aktivt arbeide for at flere kunstnere og kulturarbeidere kan bo og virke i Hedmark. Fylkeskommunen styrker derfor kunstnerstipend i 2019.



10.3 Økonomiske rammer Tabellen nedenfor viser fylkesrådets forslag til Økonomiplan 2019-2022/Årsbudsjett 2019 for hovedtjeneste 5 Kultur (mill. kroner), fordelt på tjenesteområder:

Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til endringer i netto utgiftsramme for hovedtjeneste 5 i økonomiplanperioden (alle endringer i forhold til årsbudsjett 2018):

HOVEDTJENESTE 5 KULTUR Års-Tjenesteområde budsjett 2019 2020 2021 2022

201850 Bibliotektjenester Utgifter 2,140 2,186 2,186 2,186 2,186

Inntekter -0,074 -0,076 -0,076 -0,076 -0,076Netto 2,066 2,110 2,110 2,110 2,110

51 Museer Utgifter 18,570 19,090 19,090 19,090 19,090Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000Netto 18,570 19,090 19,090 19,090 19,090

53 Kunst- og kulturformidling Utgifter 45,097 46,371 46,171 45,971 45,971Inntekter -8,961 -8,990 -8,990 -8,990 -8,990Netto 36,137 37,382 37,182 36,982 36,982

54 Idrett og friluftsliv Utgifter 45,493 45,635 45,635 45,635 45,635Inntekter -40,400 -40,400 -40,400 -40,400 -40,400Netto 5,093 5,235 5,235 5,235 5,235

55 Voksenopplæring Utgifter 0,745 0,700 0,700 0,700 0,700Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000Netto 0,745 0,700 0,700 0,700 0,700

56 Tiltak for barn og unge Utgifter 2,228 2,290 2,290 2,290 2,290Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000Netto 2,228 2,290 2,290 2,290 2,290

57 Andre kulturtiltak Utgifter 11,476 12,010 11,660 11,660 11,660Inntekter -5,500 -5,500 -5,500 -5,500 -5,500Netto 5,976 6,510 6,160 6,160 6,160



HOVEDTJENESTE 5 KULTUR2019 2020 2021 2022

Budsjett FT 74/17Opprinnelig budsjett 2018 70,814 70,814 70,814 70,814Endring Vikingskipet - ompri til arr.utvikling -0,149 -0,149 -0,149 -0,149

Arr.utvikl./idrett - ompri fra Vikingskipet 0,149 0,149 0,149 0,149Studieforbund/VOFO - videreføring 0,700 0,700 0,700 0,700Omdisp. til dekning av studieforbund -0,700 -0,700 -0,700 -0,700Kunstnerstipend - styrking i 2019 0,200 0,000 0,000 0,000Aukrustjubileet - restbevilgning (Fråd 135/18) 0,350 0,000 0,000 0,000Musikk i Hedmark/AFP-utgifter t.o.m. 2020 0,200 0,200 0,000 0,000Kulturelle skolesekken/feil priskomp. (FT 23/18) -0,183 -0,183 -0,183 -0,183Div korrigeringer -0,045 -0,045 -0,045 -0,045Årsvirkning lønnsoppgj 2018 0,001 0,001 0,001 0,001Prisjustering 1,979 1,979 1,979 1,979

Sum endringer 2,502 1,952 1,752 1,752Sum netto ramm 73,316 72,766 72,566 72,566




Vikingskipet – tilskudd omprioriteres til arrangementsutvikling/idrett Årlig tilskudd til Vikingskipet omprioriteres fra 2019 til arrangementsutvikling/idrett. Dette er en tilskuddsordning som har som formål å stimulere arrangørmiljøer for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i Hedmark. Ordningen er rettet mot planleggingsprosesser som bidrar til involvering av unge arrangører, nytenking og inkludering. Dette har vært en viktig oppfølging av Ungdoms-OL arbeidet fra 2016. Støtte til studieforbund – videreføres Som en del av tilpasning til rammekutt som følge av nytt inntektssystem i 2015 har det vært lagt til grunn en utfasing av støtten til studieforbundene. Med bakgrunn i oppheving av gjenstående rammekutt for hovedtjeneste 5 i Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018 foreslås støtten til studieforbundene videreført med 0,7 mill. kroner. Kunstnerstipend – styrkes i 2019 Det foreslås en styrking av kunstnerstipend i 2019 med 0,2 mill. kroner til 0,5 mill. kroner med dekning fra fondsmidler. 100-års jubileum for Kjell Aukrust i 2020 Fylkesrådet bevilget i sak 135/18 inntil 0,7 mill. kroner i tilskudd til Alvdal kommune/Aukrustsenteret til gjennomføring av 100-årsjubileet for Kjell Aukrust i 2020. Halvparten (0,35 mill. kroner) ble utbetalt i 2018 med dekning fra fylkesrådets disposisjonspost, mens de resterende 0,35 mill. kroner ble forutsatt innarbeidet i Økonomiplan 2019-2022/Årsbudsjett 2019. Magasin-/dokumentasjonssenter – Anno museum – 15,0 mill. kroner Fylkesrådet følger i dette budsjettet opp med å avsette resten av fylkeskommunens bidrag til fellesmagasin og dokumentasjonsenheten ved Anno museum. I statsbudsjettet for 2019 har staten avsatt oppstartsbevilgning. Det ligger nå til rette for at dette viktige prosjektet, for å ivareta Hedmarks kulturarv på en god måte, vil bli realisert på Glomdalsmuseet i Elverum. Hedmarks fylkeskommune har fra før avsatt 20 mill. kroner, nå avsettes de resterende 15 mill. kroner. På neste side er det vist en nærmere fordeling av netto budsjettramme for 2019 - dvs. at formål der budsjetterte utgifter er lik inntekter (statstilskudd) ikke er med i oversikten:



HOVEDTJENESTE 5 KULTUR Års-budsjett

Tjenesteområde Tjenester Prosjekter 201950 Bibliotek- 5000 Bibliotektjenester - 1 804 900

tjenester 2582 Egen deltakelse bibliotekkurs og arrangemen 46 9002820 Eksterne kurs/konferanser 182 0002962 Kompetanseheving bibliotek - eksterne 76 000

50 Totalt 2 109 80051 Museer 5100 Distriktsmuseer 2496 Tilskudd til Hedmark Fylkesmuseum 18 409 500

2497 Tilskudd til Norsk skogfinsk museum 680 30051 Totalt 19 089 80053 Kunst- og 5300 Institusjoner - - 0

kulturformidling 1110 Kunstbanken -1 735 0002498 Teater innlandet 6 117 5002499 Turneorganisasjonen for Hedmark 9 038 8002500 Profesjonell musikk 2 637 0002501 Hedmarken symfoniorkester 475 7002502 Hedmark kunstsenter 7 566 6002503 Scenekunst i Hamar- og Sør-Østerdalsreg 292 2002504 Festspillene i Elverum 1 018 8002505 Ringsakeroperaen 987 0002507 Hedmark musikkråd 413 9002517 Film Invest AS 1 765 5002788 Østnorsk Filmsenter 1 064 4002821 Teater i Glåmdal 1 540 0002822 Teater i Fjellregionen 1 540 1002893 Styreseminar 62 0003106 Avvikling av Musikk i Hedmark 200 000

5301 Organisasjoner 2506 Stipend til kunstnere 517 0002508 Kunstnernes oranisasjoner 32 000

5302 Kjøp av kunst - - 109 0005303 Den kulturelle skolesekken 0

2890 DKS til VGS, fylkeskommunale midler 1 982 4005309 Andre kunsttiltak - 334 800

2509 Fylkeskulturprisen 111 9005304 Den kulturrelle spaserstokken 0

2435 Den kulturelle spaserstokken 1 310 00053 Totalt 37 381 60054 Idrett og friluftsliv 5402 Idrett - - 7 000

2512 Arrangementsutvikling/idrett 674 0002513 Hedmark idrettskrets 2 634 5002515 Plan for fysisk aktivitet 927 4002781 Olympiatoppen Innlandet 527 0003114 SPINN 350 0003115 Forum natur/friluftsliv 115 000

54 Totalt 5 234 90055 Voksenopplæring 5500 Voksenopplærin - Støtte til studieforbund 700 00055 Totalt 700 00056 Tiltak for barn 5601 Frivillige org., andre - 1 077 000

og unge 5604 Ungdommens kulturmønstring 1 212 70056 Totalt 2 289 70057 Andre kulturtiltak 5701 Flerkulturelt samkvem - 0

2444 Flerkulturelt senter 742 4002445 Sørsamisk 264 0002453 Handlingsplan for det flerkulturelle Hedmark 729 900

5703 Prosjekt og nysk2446 Musikkarkivet 768 6002451 Kulturkort 1 093 4002834 Husflidskonsulent 228 8002883 Generelle kulturmidler 1 822 600

5704 Andre kulturtiltak2681 Pilgrimsleden (info, skjøtsel og vedl.hold) 317 0002846 Kulturkonferanse 134 000

5709 Prosjekter - - 59 4002787 Jubileer og markeringer 350 000

57 Totalt 6 510 100Totalsum 73 315 900

Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling og internasjonalt samarbeid Kapittel 11


11. NÆRINGSUTVIKLING OG INTERNASJONALT SAMARBEID 11.1 Innledning Fylkeskommunens oppgaver innenfor næringsutvikling og internasjonalt samarbeid under hovedtjeneste 6 omfatter særlig:

• Etablereropplæring og entreprenørskap • Innovasjonsstruktur • Digital infrastruktur • Spesifikke satsinger i henhold til FoUi-strategi • Utvikling av virkemiddelapparatet • Kompetansearbeidsplasser • Bioøkonomi • Reiseliv og opplevelsesnæringer • Internasjonalt engasjement som understøtter regional utvikling • Interreg Sverige-Norge • Interreg Østersjø-, Nordsjø- og Europa programmer • Deltakelse i Interreg-programmer • Deltakelse i Grensekomiteen Hedmark – Dalarna • Oppfølging av samarbeidsavtalen Hedmark fylkeskommune vs Region Värmland

Hedmark har betydelige fortinn med tanke på det grønne skiftet. Hedmark har en næringsstruktur som på den ene siden krever omstilling og på den annen side næringer/ bedriftsmiljøer som vil ha store fordeler i en «grønn økonomi» mht. til råvarer og kompetanse. I Hedmark er Hamarregionen den eneste regionen som har sterkere vekst enn en finner på nasjonalt nivå. Øvrige regioner har en nedgang i arbeidsplasser og kjennetegnes med en stor andel bedrifter i næringer som ikke er i vekst og/eller en stor andel bedrifter som ikke hevder seg i nasjonale og internasjonale markeder. Fylkeskommunens ansvarsområde er å tilrettelegge for næringsutvikling for å skape en mer robust næringsstruktur i Hedmark og et mer konkurransedyktig næringsliv. Arbeidsplassutvikling er avgjørende for å styrke befolkningsutviklingen i hele fylket. Det er to hovedmål knyttet til hovedtjenesten:

• Hovedmål 7 Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon • Hovedmål 8 Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv

11.2 Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon Basert på utfordringene og nasjonale mål har fylkeskommunen nedfelt følgende delmål for å styrke næringsutviklingen i Hedmark:

• Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn i områder med særlige distriktsutfordringer • Nye arbeidsplasser og utvikling av eksisterende næringsliv (innovasjon) • Velfungerende næringsmiljø, tilgang til relevant kompetanse



Målstrukturtabellen viser en sammenstilling av delmål, resultatindikatorer, resultater og måltall for hovedmål 7.

Arbeidsplassutvikling handler om fornyelse og bærekraftig drift. Bedrifter og virksomheter må kontinuerlig oppdatere sin kompetanse, og det er viktig med kunnskap om type arbeidskraft og kompetanse næringslivet etterspør. Det er viktig at fylkeskommunen bidrar til kompetanseutvikling i eksisterende næringsliv. Det er behov for et mer forskningsintensivt næringsliv i Hedmark og fokus på kommersialisering av FoU-resultater samt økt internasjonalisering. Både forskningsbasert innovasjon og andre innovasjonsprosesser er avgjørende for økt verdiskaping og regional utvikling. Hedmark er et fylke med mange småbedrifter, og ikke minst mange enkeltpersonforetak. Tilsammen er det bare ti private bedrifter eller statlige virksomheter som har mer enn 250 ansatte. Det er krevende å løse utfordringen med påfyll av kompetanse for mindre bedrifter. Fylket har utfordringer, men også stort potensiale. Nasjonalt og internasjonalt fokus på «det grønne skiftet» understreker dette potensialet, der Hedmark og Innlandet må synliggjøres som en del av løsningen for de nasjonale målene. Videreutvikling av jord- og skogbruksnæringene i fylket inn i en sirkulærøkonomi, og satsing på nye kunnskapsnæringer er viktig for Norge, og


Måle-hyppighet

7.1.1 Andel sysselsatte 15-74 år1 63,0 % 63,2 % 64 % 65 % Årlig7.1.2 Andel av fylkets befolkning som har tilgang

til høyhastighetsbredbånd35 % 60 % 70 % 90 % Årlig

7.1.3 Antall innvandrere som deltar på etablereropplæring

8 20 25 25 Årlig

7.1.4 Nye arbeidsplasser gjennom offentlig finansierte omstillingsprosjekter1

Årlig

7.1.5 Andel av bedriftstilskudd/lån (forvaltet av IN Norge) som tildeles vekstbedrifter1

47 % 49 % 50 % 50 % Tertial

7.2.1 Antall finansierte innovasjonsprosjekter i regi av Regionale forskningsfond Innlandet

14 14Se fotnote 2 Årlig

7.2.2 Antall arbeidsplasser i Hedmark 85 970 86 329 87 000 87 500 Årlig7.2.3 Reiseliv-Hedmarks andel av kommersielle

overnattinger (gj.snitt pr år)3

3,5 % 3,4 % 3,4 % 4 % Tertial

7.2.4 Antall inkubatorbedrifter 29 25 30 32 Tertial7.2.5 Andel av fylkeskommunes

bedriftsutviklingsmidler (forvaltet av IN Innlandet) som går til etablererstipend

13 % 15 % 15 % 15 % Tertial

7.2.6 Andel bedrifter som består etter fem årsdrift

28,4 % 30,4 % 31 % 33 % Årlig

7.2.7 Andel etablererkursdeltakere som etablerer egen bedrift i løpet av 2 år

75,0 % 73,0 % 75 % 75 % Årlig

7.2.8 Andel av elever på vgs som deltar i ungdomsbedrift

66,0 % 66 % 66 %

7.3.1 Andel bedrifter som klarer å rekruttere riktig kompetanse4

88 % 88 % 92 % 94 % Årlig

7.3.2 Antall som tar fagbrev 966 770 Årlig7.3.3 Andel med master/lang høyere utdanning 5,1 % 5,3 % 5,5 % 5,7 %7.3.4 Andel med fagskoleutdanning 2,4 % 2,5 % 2,7 % 3 % Årlig

Kilder og forklaringer:1) Med utgangspunkt i dis triktspol i ti sk vi rkemiddelområde

2) Avhengig av RFFs utlysninger i 2018

3) I forhold ti l landet for øvrig

4) Ki lde: Navs bedri ftsundersøkelse

Ki lde SSB: 7.1.1, 7.2.2, 7.2.3, 7.2.6, 7.3.3, 7.3.4

7.3 Velfungerende næringsmiljø, tilgang til relevant kompetanse

Hovedmål 7Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon

7.2 Nye arbeidsplasser og utvikling av eksisterende næringsliv (innovasjon)

7.1 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn i områder med særlige distriktsutfordringer



særlig for utviklingen av Hedmark. Dette skal bidra til å skape en mer attraktiv region som igjen skal føre til utvikling gjennom økt verdiskaping basert på framtidsrettede løsninger. Politiske strategidokumenter som ligger til grunn for arbeidet med næringsutvikling:

• Regional planstrategi • Fylkesdelplan energi- og klima • Regional plan for opplevelsesnæringer • Strategi for innovasjonsstruktur i Hedmark • FoUi-strategi for Hedmark og Oppland • Bioøkonomistrategi for Innlandet • Skog- og trestrategi for Hedmark og Oppland • Regional samferdselsplan • Interreg Sverige-Norge programmet

Det arbeides med Regional plan for kompetanse og arbeidskraft (tidligere Regional plan for kompetanse og næringsutvikling). Planen vil bli et redskap for kompetanseutvikling, rekruttering og videreutvikling av arbeids- og næringslivet i fylket, og skal være ferdig i løpet av 2018. Fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler og arbeidet med regional utvikling er avhengig av stortingets bevilgninger for å ivareta lokale og regionale prosjekter i fylket vårt. 11.2.1 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn i områder med særlige

distriktsutfordringer Kompetanse og kompetansearbeidsplasser er viktig for utviklingen av regionens attraksjonskraft og for befolkningsutviklingen. Størst befolkningsvekst vil komme i byene og regionsentre. Å støtte opp under arbeidet med å styrke rollen til byene, regionsentrene og deres omland er en viktig del av den regionale utviklingsrollen for fylkeskommunen. Innvandrergruppen vil være en viktig del av kommunenes innbyggere og det blir viktig å bruke potensialet i den kompetansen og erfaring som denne gruppen innehar. Samtidig vil det være viktig å få opp etablererfrekvensen i kommunene, og en satsing på å koble etablererkurs og innvandrere er derfor viktig. I en globalisert kunnskapsøkonomi er omstillingsevne en forutsetning for økt verdiskaping, ikke minst i distriktene. Fylkeskommunen har bidratt økonomisk og med kompetanse i slike omstillingsprosjekter. I statsbudsjett 2019 ligger det fortsatt inne midler til omstillings-prosjekt. Omstillingsprosjektet i Kongsvingerregionen kan dermed videreføres i 2019. Digital infrastruktur – bredbånd Digital infrastruktur er vesentlig for utviklingen av arbeidsplasser. Digital infrastruktur er grunnleggende og avgjørende for både bosteds-, besøks- og bedriftsattraktivitet. God bredbåndsdekning indikerer både tilstrekkelig hastighet og stabilitet. Både teknologi og aktørbildet mht bredbåndsutbygging har endret seg betydelig de siste årene, og dermed også strategier og metodikk for å lykkes.



Fylkesrådet ser det som viktig å ta en rolle for å bidra til bedre bredbåndsdekning i hele fylket, og vil fortsette det proaktive og vellykkede arbeidet i bredbåndsutviklingsprosjektet i Hedmark. Fylkeskommunen har derfor avsatt egne midler, som skal ses i sammenheng med prosjektsøknadene til Nkom. Fylkeskommunen vil fortsatt være en pådriver og støttespiller inn mot både kommuner, leverandører og andre sentrale aktører. Dette er nødvendig for å stimulere til satsing og utvikling av gode prosjekter i kommunene. Fra 2018 har fylkeskommunen hatt en større forvalterrolle mht. Nkoms tildeling enn tidligere år. Dette vil også gjelde mht oppfølging av tildelte prosjekter fra Nkom. I forslaget til statsbudsjett 2019 kuttes det kraftig i støtte til bredbåndsutvikling. Dette er svært problematisk for å sikre nødvendig bredbåndsutvikling i et distriktsfylke som Hedmark, der markedet ikke løser behovet. 11.2.2 Nye arbeidsplasser og utvikling av eksisterende næringsliv (innovasjon) Flere levedyktige nyetableringer Mobilisering for å skape robuste arbeidsplasser er en valgt strategi for fylkeskommunen, og vil fortsatt understøttes framover, spesielt gjennom valgt modell for etablereropplæring, innovasjonsstruktur, mobiliseringsprosjekter mht FoU og innovasjon, strategier og planer og oppdraget til Innovasjon Norge Innlandet (IN) som fylkeskommunens operatør av bedriftsrettede virkemidler i det distriktspolitiske virkeområdet. Et sterkt, støttende virkemiddelapparat er viktig på rådgiver-/veiledersiden. Å videreføre etablerermodellen samt å støtte opp under en tydelig og samspillende innovasjonsstruktur er en viktig strategi i dette arbeidet. Kommunene har et viktig ansvar i lokal næringsutvikling og er en avgjørende samarbeidspartner for fylkeskommunen. Fylkeskommunen samarbeider med Innovasjon Norge Hedmark og Fylkesmannen i Hedmark om å bistå kommunene med å videreutvikle rollen som tilrettelegger og utviklingsaktør for entreprenørskap og næringsutvikling. Innovasjon Norge er fylkeskommunens operatør for bedriftsrettede virkemidler i distriktene, og er forvalter av etablererstipend. Fylkes-kommunen benytter Klosser Innovasjon (tidligere Hedmark Kunnskapspark) som en sentral aktør i innovasjonsstrukturen for hele fylket. Også arbeidet som gjøres i Ungt Entreprenør-skap er viktig for både kunnskapen om og kvaliteten på framtidige etableringer i fylket. Økt innovasjon i næringslivet Fylkeskommunen bidrar sterkt til å tilrettelegge for innovasjon og entreprenørskap, for å utvikle eksisterende næringsliv samt å stimulere til ny-etableringer. Hedmark fylke kommer dårlig ut når det gjelder den offentlige FoU-statistikken. På den annen side kommer Hedmark høyt opp på statistikken i nasjonal sammenheng når det gjelder produkt- og prosessinnovasjon i vareproduserende og tjenesteytende sektor. Et viktig mål for fylkeskommunen er at man samordner virkemidler, eksisterende og nye utviklingsaktører og næringslivets behov, for å sikre en kostnadseffektiv og målrettet satsing/utvikling.



Regional FoUi-strategi Revidert FoUi-strategi for Innlandet i 2017 ligger til grunn for arbeidet med kompetanse og FoUi i Innlandet, bl.a. gjennom Regionale Forskningsfond Innlandet (RFF). Strategien omfatter forpliktende samarbeid og iverksetting mellom virkemiddelaktører, høgskole, instituttsektor og næringsliv for å øke FoU-aktiviteten i regionen. I tillegg har de to fylkeskommunene i Innlandet et prosjekt innenfor Norges forskningsråds program «Forskningsbasert innovasjon i regionene» (FORREGION) som skal bygge opp under regionens strategiske satsinger. I Innlandet er 80 % av satsingen innenfor mobilisering avsatt til bioøkonomi. Prosjektet skal bidra til innovasjon i små og mellomstore bedrifter, gjennom å kople bedriftene og deres konkrete utfordringer opp mot forskningsmiljøer. Vekstprogram for Hedmark I tillegg til å stimulere til gründerskap gjennom den valgte etablerermodellen og innovasjons-strukturen, er det å stimulere til vekst i eksisterende bedrifter sentralt for å øke antall arbeids-plasser i fylket. Fylkeskommunen har bevilget midler til et 3-årig vekstprogram (2017-2020) med ekstra oppfølging for bedrifter i sone 3 (fortrinnsvis Østerdalen) som har evne og vilje til vekst. Innovasjon Norge (IN) Innlandet er operatør for programmet, med en dedikert personalressurs som skal følge opp bedrifter tettere enn det IN kan gjøre i sin ordinære aktivitet. Ressursen er knyttet til det samlokaliserte kontoret på Tynset, med Klosser Innovasjon og Røros Næringshage. Fylkeskommunen ser med tilfredshet at satsingen fyller en rolle og et behov. 11.2.3 Velfungerende næringsmiljø, tilgang til relevant kompetanse I en globalisert kunnskapsøkonomi er riktig og relevant kompetanse hos arbeidstakere og befolkning av stor betydning med hensyn til utvikling av arbeidsplasser og økt verdiskaping. Dette er viktig for bedrifter mht. sertifisering, omstillingsevne og innovasjon. For arbeidstakere øker det også muligheten til jobbkarriere og nye og andre jobber ved konjunktursvingninger. Det er derfor viktig med fokus på koplingen mellom skole-/utdanningsinstitusjoner og næringsliv, med vekt på arbeidslivets/-markedets behov for og tilgang til fagkompetanse. Klynger og nettverk Forskning og evalueringer viser betydningen av at aktører går sammen og samarbeider gjennom formaliserte nettverk og klynger. Dette gir i sum svært positive resultater for utviklingen av næringene og for inntjening, vekst og arbeidsplasser. Fylkeskommunen vil bidra i utviklingen av nettverk og klynger i Hedmark og Innlandet, i tråd med vedtatte planer og strategier. Fylkeskommunen bidrar både med midler og med kompetanse i slike utviklingsprosesser. I forbindelse med iverksetting av nye nasjonale klyngeprogram (NCE og Arena) har fylkes-kommunen fått en formell rolle i utvalgs- og tildelingsprosessen. Målet er å sikre at tildelte klyngeprosjekter bygger opp under regionale satsingsområder og strategier. Tildeling til denne type program vil fortsatt skje i en nasjonal konkurranse. 11.2.4 Andre satsinger Bioøkonomi i Hedmark og Oppland Bioøkonomien favner all bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat, helse- og



fiberprodukter, til industrielle produkter og til energi. For Innlandet betyr dette verdiskaping basert på landbruk (jord og skog), fornybar energiproduksjon og ferskvannsforvaltning gjennom økt bruk av bioteknologi og kompetanse. Iverksetting og oppfølging av vedtatt bioøkonomistrategi (FT-sak 21/17) er godt i gang. I tillegg til fellessatsingen med Oppland, har det også vært jobbet med styrking av Hedmark sin posisjonering nasjonalt hva gjelder bioøkonomi. Dette innebærer en styrking av miljøene i hele fylket, bl.a. gjennom Norwegian Wood Cluster, Heidner Biocluster og Klosser Innovasjon. I dette ligger også videreutvikling av bioøkonomisenteret Biosmia. Såkornfond Fylkeskommunen har avsatt 50 mill. kroner til et tidligfase investeringsfond. Det har vært avgjørende å få på plass et bærekraftig og solid finansielt fond med et langsiktig perspektiv. For å sikre dette har det vært nødvendig å gå i partnerskap med andre aktører, og fondet starter opp mot slutten av 2018, med Sparebankstiftelsen Hedmark som likeverdig eier og dermed 100 mill. kroner i oppstartskapital. Parallelt vil det jobbes med fondsselskap (venturefond) som kan investere i selskapene slik at kapitalen i såkornfondet opprettholdes. Kommunale næringsfond Med statsbudsjettets forslag til betydelig reduksjon i de statlige regionale utviklingsmidlene, vil Hedmark fylkeskommune vanskelig kunne fortsette sin prioritering av kommunale næringsfond. Dette vil måtte vurderes når endelig rammer og fordeling foreligger. Karrieresenter i Hedmark Fylkeskommunen og NAV Hedmark opprettet i partnerskap og med støtte fra Kompetanse Norge Karrieresenter Hedmark i 2018. Senteret vil være en viktig brikke i arbeidet med kompetanse- og arbeidsplassutvikling i fylket, der samspillet for å sikre relevant kompetanse er viktig. Senteret tilbyr karriereveiledning til alle voksne over 19 år i fylket, bidrar til kompetanseutvikling for karriereveiledere i grunnskolen, videregående skole og NAV, i tillegg til at det framover skal utvikle seg til å være et ressurssenter for utdanning og yrkes-/arbeidsliv i fylket. Senteret er administrativt knyttet til fylkeskommunen. Regional plan for opplevelsesnæringer Den regionale planen er vedtatt forlenget ut 2019, og er forankret i Partnerskap for opplevelsesnæringer. Planen angir klare strategier for arbeidet med å utvikle arbeidsplasser i denne næringen i Hedmark, og konkrete tiltak bygger på strategiene. Fylkeskommunen har i tillegg et særlig fokus på arrangementsutvikling, dvs utvikling av arrangement med tanke på nærings- og arbeidsplassutvikling. Spill og VR/AR Dette er en hurtigvoksende næring, der Hedmark og ikke minst Hamarregionen og spillklynga Hamar Game Collective står sterkt. Høgskolen i Innlandet spiller også en viktig rolle i dette. Hamar omtales nå som et nasjonalt og skandinavisk kraftsentrum på fagområdet. Det nylig etablerte nettverket VRInn spiller en sentral rolle i å knytte aktørene sammen, og det siste året har en fått en betydelig kopling mellom næringsaktørene og større offentlige aktører mht innovasjon i offentlig sektor.



11.3 Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv 11.3.1 Innledning Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement skal understøtte regional utvikling, samt fylkeskommunens øvrige virksomhet. Internasjonalt samarbeid er en del av fylkeskommunens verktøy for å forsterke satsinger i eget fylke, i samarbeid med våre naboregioner og andre regioner i Europa, for å nå målsettinger i Regional planstrategi, samt fylkesrådets politiske plattform. En annen viktig del av fylkeskommunens internasjonale engasjement er å bidra positivt til samfunnsutvikling i mindre utviklede land og regioner. 11.3.2 Hovedutfordringer, mål og strategier

På bakgrunn av utviklingstrekkene og mulighetene et integrert Europa og en globalisert verden skaper, ligger følgende til grunn for Hedmark fylkeskommunes mål- og handlingsdokument i det internasjonale arbeidet for perioden 2015-2020. Hovedmål Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv i Hedmark. Delmål • Fremme internasjonal forståelse, økt kulturell bevissthet og språkkompetanse blant

ungdom og lærere. • Øke fylkets FoU-aktivitet, innovasjonsevne og konkurransekraft gjennom internasjonalt

samarbeid. • Et kulturliv preget av mangfold og skaperkraft gjennom impulser internasjonalt. • Bidra til å løse grenseoverskridende miljø- og klimautfordringer • Utvikle miljøvennlige grenseoverskridende transportløsninger for person- og godstrafikk. • Bli bedre rustet til å møte folkehelseutfordringer gjennom samarbeid og læring

internasjonalt. • Bidra til kapasitetsbygging i mindre utviklede land og regioner • Styrke den politiske medvirkningsevnen gjennom nordisk, europeisk og internasjonalt

engasjement. For Interreg Sverige Norge programmet er det delmål for sentrale politikkområder iht. følgende tabell.



11.3.3 Europeisk territorielt samarbeid 2014-2020 Interreg-programmene nærmer seg en sluttfase ved utgangen av 2021. Hedmark fylkeskommune har lykkes med å få ta del i større europeiske satsinger innenfor internasjonalisering av små- og mellomstore bedrifter, arbeid for økt eksport over grensen, bredbåndsutbygging, energieffektivisering i bygg og utvikling av bioøkonomien. Hedmark deltar i flere nettverk, sammen med sterke regioner over hele Europa. Interreg Sverige-Norge 2014-2020 grenseregionen Indre Skandinavia For Hedmark har Interreg Sverige-Norge programmet gitt viktige bidrag til lokale- og regionale satsninger, etablering av grenseoverskridende klynger og bedriftsnettverk, støtte til innovasjon, kompetanseutvikling og erfaringsutveksling. Ved utgangen av 2018 er nærmere 90 % av tildelte rammer over statsbudsjettet disponert. Et grenseoverskridende program skal komplettere øvrig regional- og distriktspolitikk ved å bidra til territoriell sammenveving gjennom å: • utnytte og forsterke grenseregionens samlede ressurser og redusere grensens

barriereeffekter • utøve politisk lederskap, fremme bærekraft og koble sammen byer/tettsteder over

grensen Programmet har fem innsatsområder (Innovative miljøer, Små og mellomstore bedrifter, Natur og kulturarv, Infrastruktur og Sysselsetting).

I statsbudsjettet for 2017 og 2018 ble støtten til Interreg Sverige-Norge programmet redusert. I forslag til statsbudsjett for 2019 foreslås en ramme på 8,6 mill. kroner som er samme ramme som for budsjettåret 2018. Totalt for hele programperioden 2014-2020 opprettholdes det tentative budsjettet på 442 mill. kroner for grenseregionen Indre Skandinavia. I dette beløpet ligger også andelen fra EU,

Delmål Innsatsområde i InterregNorge-Sverige

Resultatindikator Resultat hittil iper. (2014-2015)

Resultat hittil iper. (2014-2016)

Resultat hittil iper. (2014-2017)

Måltall 2014-2020

Måle-hyppighet

8.1.1 Finansiering i prog.perioden 2014-2020: HFK

10 698 000 15 001 097 18 790 220 32 mill. Årlig

8.1.2 Finansiering i prog.perioden 2014-2020: IR stat

32 594 368 37 442 664 38 074 209 59 mill. Årlig

8.1.3 Antall FoU prosjekt 6 8 27 7 Årlig

8.1.4 Antall små og mellomstore bedrifter (SMB) som deltar i prosjekt

> 700 UE 2850 718 UE 2126 2230 UE 3342 700 Årlig

8.1.8 Antall personer som har deltatt i utdanningstilbud

> 280 125 UE 7115 800 UE 11069 280 Årlig

8.2.1 Finansiering i prog.perioden 2014-2020: HFK

975 000 1 025 000 3 875 000 5 mill. Årlig


2 355 448 4 913 696 7 217 896 7 mill. Årlig

8.2.3 Antall FoU-prosjekt 5 7 46 5 Årlig8.3.1 Finansiering i prog.perioden

2014-2020: HFK1 200 000 1 384 950 1 200 000 5 mill. Årlig


4 331 000 4 531 000 4 531 000 7 mill. Årlig

8.3.3 Antall tiltak for stimulering av grenseoverskridende miljøvennelig infrastruktur

1 2 18 10 Årlig

8.2 Bidra til å løse grenseoverskridende miljø- og klimautfordringer (delmål 4 Mål- og handlingsdok.

)

Natur og kulturarv

8.3 Utvikle miljøvennlige grenseoverskridendetransportløsninger for person- og godstrafikk (delmål 5 Mål- og handlingsdok. 2015-2020)

Infrastruktur

8.1 Øke fylkets FoU-aktivitet, innovasjonsevne og konkurransekraft gjennominternasjonalt samarbeid (delmål 2 Mål- og handlingsdok. 2015-2020)

- Innovative miljøer- Små- og mellomstore bedrifter- Sysselsetting og arbeidsmarked

Hovedmål 8Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv



svensk regional medfinansiering og samlet norsk finansiering. På norsk side innebærer dette at den statlige finansieringsandelen i prosjektene må reduseres med dertil økt krav til regional medfinansiering. Interreg V B Østersjøen/Nordsjøen Interreg V B gir aktører fra Hedmark og Hedmark fylkeskommune mulighet til å delta i utviklingsprosjekter innen områder som energi og klima, FoU innovasjon, infrastruktur sammen med partnere fra landene rundt Østersjøen (Østersjøprogrammet) og Nordsjøen (Nordsjøprogrammet). Hedmark er her med i politikkutvikling på temaene bioøkonomi, bredbåndsutbygging og energieffektivisering i bygg. Interreg V C Europa Interreg V Europa gir Hedmark fylkeskommune mulighet til å arbeide med politikkutvikling innenfor områdene innovasjon og næringsutvikling, IKT og digitalisering av offentlige tjenester, energi og klima, stedsutvikling og attraktivitet. Programmet er særlig rettet mot regionale myndigheter og partnerskap som arbeider med å forsterke utviklingen i egen region. Hedmark er med i to større europeiske nettverk som arbeider med å fremme økt internasjonalisering av små og mellomstore bedrifter. Samarbeid med regioner i Europa Hedmark fylkeskommune har lange tradisjoner for samarbeid med Värmland gjennom flerårige avtaler. Innholdet i avtalen knyttes til de regionale utviklingsstrategiene og ønske om å skape en merverdi gjennom grenseoverskridende samarbeid. Samarbeidet Hedmark-Dalarna har fått status som grensekomité innenfor Nordisk Ministerråd. Grensekomiteen Hedmark-Dalarna har sitt sekretariat i Hedmark fylkeskommune. Tilsvarende inngår Glåmdalskommunene i Grensekomiteen Arko, sammen med kommuner i Västra Värmland. Hedmark fylkeskommune deltar aktivt i Grensetjenesten på Morokulien som har utviklet seg til en sentral aktør for å fremme samarbeidet mellom Norge og Sverige. Grensetjenestens arbeid gjør det lettere for personer og bedrifter å bo og arbeide på tvers av grensen. Deltakelse i europeiske nettverk og organisasjoner Europeiske nettverk og organisasjoner er viktige arenaer for politikkutforming og kompetansehevning. Her er AEBR, AER og EUROMONTANA organisasjoner og nettverk som gir fylkeskommunen en nyttig inngang i politikkutforming med betydning for Hedmark. Utøve globalt ansvar Samarbeidsavtalen mellom Hedmark fylkeskommune og Oshikoto Regional Council i Namibia varer fram til 2020. ANNO museum har inngått en egen samarbeidsavtale om museumsutvikling med samme region i Namibia på bakgrunn av fylkeskommunens samarbeid med Oshikoto regionen. Flere aktører i Hedmark deltar i samarbeidet med Oshikoto regionen (bl.a. Elverum kommune, Høgskolen Innlandet, Fylkesbiblioteket).



11.3.4 Europeisk territorielt samarbeid etter 2020 Økonomiplanperioden 2019-2022 går utover gjeldende programperiode 2014-2020 for Interreg. EU-kommisjonen har lagt fram forslag til samhørighetspolitikk for perioden 2021-2027 inkl. nye forordninger for Europeisk territorielt samarbeid – Interreg og langtidsbudsjett. De nye politiske målene i samhørighetspolitikken er:

• Et smart Europa med fokus på innovasjon, digitalisering, støtte til små- og mellomstore bedrifter, og økonomisk transformasjon av regioner med relativ lavere velferd

• Et karbonfritt Europa, sirkulær økonomi, grønne og blå investeringer, klimahensyn, naturkatastrofer

• Et sammenlenket Europa med forbedret mobilitet og digitalisering • Et mer sosialt Europa, støtte til utdanning, sysselsetting, sosial inkludering, like

muligheter for sosiale rettigheter • Et Europa nærmere medborgerne gjennom bærekraftig by-landsbygdsutvikling

EUs og Norges mål med regional- og distriktspolitikken er langt på vei sammenfallende, der begge legger vekt på regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i alle deler av unionen/landet. De forslag til politiske mål som EU-kommisjonen legger fram i forslag til forordninger i samhørighetspolitikken samsvarer med nasjonale mål i regional- og distriktspolitikken, samt Regjeringens strategi for samarbeid med EU – Norge i Europa (2014-2017), og gjeldende mål i Hedmark fylkeskommunes planstrategi. Avgjørende er programmer og virkemidler til gjennomføring. Et grunnprinsipp i gjennomføringen av programmene er partnerskap og flernivåstyring og delt forvaltning. Dette innebærer et partnerskap mellom EU, nasjonalstaten, berørte regioner og lokale myndigheter, kommuner, næringslivets partnere, relevante organisasjoner for sivilsamfunnet, miljøvernorganisasjoner og organisasjoner som fremmer sosial inkludering. Prinsippet er at relevante partnere skal kunne ta del av utarbeidelse av program og kunne delta i programmenes gjennomføring. Tradisjonen har vært at partnere i grenseregionen oversender en viljeserklæring til hhv. svenske Näringsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det foreslås at Västra Götalandsregionen, Region Värmland, Region Dalarna, Østfold-, Akershus- og Hedmark fylkeskommuner viderefører samarbeidet i et eget selvstendig program 2021-2027, på lag med EU og nasjonale myndigheter. For at et flerpartssamarbeid som Interreg skal lykkes, er det vesentlig at det er tuftet på felles forutsetninger, interesser og mål. Videre kreves en betydelig lokalkunnskap i programmenes gjennomføring og organisering. Regionene har startet et arbeid med å fremskaffe et oppdatert kunnskapsgrunnlag og en mulighetsstudie for det grenseoverskridende samarbeidet. Dette skal bidra til at det formes konkrete politiske mål for det framtidige samarbeidet og at det kan gjennomføres i en tjenlig og effektiv struktur. 11.4 Økonomiske rammer Tabellen nedenfor viser fylkesrådets forslag til Økonomiplan 2019-2022/Årsbudsjett 2019 for hovedtjeneste 6 (mill. kroner), fordelt på tjenesteområder:



Tabellen nedenfor viser fylkesrådets forslag til endringer i netto utgiftsramme for hovedtjeneste 6 i økonomiplanperioden (alle endringer i forhold til årsbudsjett 2018):

HOVEDTJENESTE 6 NÆRINGSUTVIKLING Års-Tjenestegruppe budsjett 2019 2020 2021 2022

2018600 Reiseliv Utgifter 3,878 3,987 3,987 3,987 3,987

Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000Netto 3,878 3,987 3,987 3,987 3,987

611 Næringsutviklingstiltak Utgifter 12,963 13,598 8,598 8,162 8,162Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000Netto 12,963 13,598 8,598 8,162 8,162

620 Regional støtte og omstilling Utgifter 16,053 16,053 16,053 16,053 16,053Inntekter -16,053 -16,053 -16,053 -16,053 -16,053Netto 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000

640 Internasjonalt samarbeid Utgifter 1,224 1,257 1,257 1,257 1,257Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000Netto 1,224 1,257 1,257 1,257 1,257

645 NMR Hedmark Dalarna Utgifter 1,399 1,431 1,431 1,431 1,431Inntekter -0,872 -0,896 -0,896 -0,896 -0,896Netto 0,527 0,535 0,535 0,535 0,535

651 Tilrettelegging næringsutvikling Utgifter 23,720 23,720 23,720 23,720 23,720Inntekter -23,720 -23,720 -23,720 -23,720 -23,720Netto 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000

652 Omstilling og nyskapning Utgifter 5,134 5,166 5,166 5,166 5,166Inntekter -4,000 -4,000 -4,000 -4,000 -4,000Netto 1,134 1,166 1,166 1,166 1,166

653 Interreg Utgifter 18,844 19,079 19,079 19,079 19,079Inntekter -11,288 -11,298 -11,298 -11,298 -11,298Netto 7,556 7,781 7,781 7,781 7,781

655 Etablerstipend Utgifter 25,000 25,000 25,000 25,000 25,000Inntekter -25,000 -25,000 -25,000 -25,000 -25,000Netto 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000



HOVEDTJENESTE 6 NÆRINGSUTVIKLING2019 2020 2021 2022

Opprinnelig budsjett 2018 27,283 27,283 27,283 27,283Endring Fylkeskomm. næringsutv.midler - reduksjon fra 2020 0,000 -5,000 -5,000 -5,000

Støtte til Østlandsforskning - utgår fra 2019 -0,750 -0,750 -0,750 -0,750Forsvarskoordinator/prosjekt 0,000 0,000 -0,436 -0,436Utbytte/Innovasjon Norge - til næringsutvikl 1,023 1,023 1,023 1,023Årsvirkning lønnsoppgj 2018 0,046 0,046 0,046 0,046KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 0,001 0,001 0,001 0,001Prisjustering 0,721 0,721 0,721 0,721

Sum endringer 1,042 -3,958 -4,394 -4,394Sum netto ramm 28,324 23,324 22,888 22,888




Forslag til statsbudsjett 2019 – reduksjon i statlige regionale utviklingsmidler Regjeringen foreslår i statsbudsjettet 2019 en reduksjon i de statlige regionale utviklings-midlene til fylkeskommunene – de såkalte 13.50-midlene – med 265 mill. kroner fra 2018 til 2019. Virkningen for Hedmark fylkeskommune er en reduksjon på 16,3 mill. kroner. Fylkeskommunale midler til næringsutvikling Ekstrasatsingen med styrking av fylkeskommunale næringsutviklingsmidler i 2017 med 10,0 mill. kroner i 2017 og 5,0 mill. kroner i 2018 og 2019 tas ut fra 2020, jf. Økonomiplan 2018-20217Årsbudsjett 2021. Østlandsforskning Det er vedtatt en virksomhetsoverdragelse av Østlandsforskning AS til Høgskolen i Innlandet. Fylkeskommunens årlige støtte til Østlandsforskning på kr 750 000 utgår derfor fra 2019. Forsvarskoordinator Elverum og Åmot kommune har sammen med Hedmark fylkeskommune finansiert prosjektet med forsvarskoordinator fra 2010. Hedmark fylkeskommune har bidratt med 50 prosent av finansieringen. Prosjektet varer ut 2018, jf. frad-sak 196/14. Det foreslås at ordningen videreføres ut 2020, under forutsetning om at Elverum og Åmot kommune vedtar tilsvarende og at arbeidet evalueres i løpet av 2019. Utbytte fra Innovasjon Norge – til næringsutvikling Fylkeskommunene mottar årlig utbytte fra sitt eierskap i Innovasjon Norge (IN). I 2018 har fylkeskommunen mottatt 1,0 mill. kroner i utbytte for 2017. I budsjettjusteringssak 57/18 ble det vedtatt å øremerke/tilbakeføre også disse til næringsutvikling (hovedtjeneste 6 Næringsutvikling) og at dette gjøres fast fra og med 2019. Dette er nå innarbeidet fra 2019. Nye satsinger – innen kompetanse og næringsutvikling • Bredbånd – 25 mill. kroner

Tilgang til høyhastighetsbredbånd er en forutsetning for å sikre utvikling i hele fylket. På bakgrunn av at regjeringen kun har foreslått 99,8 mill. nasjonalt som statlig medfinansiering til bredbåndsprosjekter i 2019, ønsker fylkesrådet å avsette fylkeskommunale midler til dette formålet. I 2018 var den nasjonale rammen til bredbånd på 149,7 mill. kroner. Av denne rammen fikk Hedmark 9,4 mill. kroner. Gitt samme fordelingsmodell i 2019 vil Hedmark kun få 6,3 mill. kroner i statlig støtte til bredbåndsprosjekter. Bosettingsmønsteret i Hedmark tilsier at det ikke vil være mulig å bygge ut bredbånd på kommersielt grunnlag i store deler av fylket. På denne bakgrunn ønsker fylkesrådet å bruke 25,0 mill. kroner i 2019 som fylkeskommunal medfinansiering i bredbåndsprosjekter.

• Næringsutvikling – 11,0 mill. kroner

I statsbudsjettet 2019 foreslås en reduksjon i regionale utviklingsmidler (13.50) på 16,3 mill. kroner, noe som tilsier at fylkeskommunen får 26,2 % mindre å benytte på viktige tiltak for utvikling av Hedmarkssamfunnet. Med tanke på den betydningen en positiv arbeidsplassutvikling og gode lokalsamfunn har å si for befolkningsutviklingen, ser fylkesrådet det som nødvendig å kompensere for den nasjonale reduksjonen og avsetter



11,0 mill. kroner ekstra til arbeidet med å tilrettelegge for nærings- og samfunnsutvikling i fylket.

• Oppfølging av bioøkonomisatsingen – 4,0 mill. kroner

Hedmark fylkeskommune har med utgangspunkt i Bioøkonomistrategien for Innlandet bevilget midler til en rekke tiltak og satsinger. Arbeidet bærer tydelige frukter og fylkeskommunens engasjement og innsats har blitt lagt godt merke til. Samtidig er dette satsinger som det tar tid å bygge opp, og fylkesrådet ser det som avgjørende viktig at en viderefører det arbeidet en har startet opp. Det avsettes derfor 4,0 mill. kroner til videre oppfølging av bioøkonomistrategien og tiltakene knyttet til strategiens handlingsprogram.

• Innovasjonssenter Terningen HelseInn – 4,0 mill. kroner

Det har i flere år vært jobbet godt rundt miljøene på Terningen Arena, og Terningen Nettverk har utviklet seg til å bli et sterkt og tydelig miljø og en sentral aktør for å fremme innovasjon mtp velferdstilbud og velferdstjenester. Med de kjente demografiske utfordringene en står overfor i Innlandet må nye, innovative løsninger på plass dersom velferdstilbudet skal kunne opprettholdes for innbyggerne i årene som kommer. En ser her nytten av at kommunene samler seg for å være kompetente bestillere og gjennom innovasjon finne gode løsninger på en kostnadseffektiv måte. På bakgrunn av dette etableres nå HelseInn, som en klynge og et innovasjonssenter der ikke minst kommunene i Hedmark og Oppland signaliserer at de ønsker å være med. Også Sykehuset Innlandet har tatt en sentral rolle mht. utvikling av klyngen. Dette er et arbeid som det haster å komme konkret i gang med og fylkesrådet bidrar derfor med 4,0 mill. kroner i de viktige oppstartsårene.

• Høgskolesatsing Kongsvinger – 20,0 mill. kroner

Fylkeskommunen har i et par år gitt prosjektstøtte til utviklingen av høgskolesatsinga i Kongsvingerregionen. Dette henger ikke minst sammen med de kompetansemessige utfordringene man ser i Kongsvingerregionen, og nødvendigheten av å ha en tydelig, stabil aktør som bidrar til å sikre kompetansetilbud i regionen. Nå er strukturen rundt satsinga og planene så tydelige at fylkesrådet ser det riktig å gå inn med 20,0 mill. kroner. Dette vil gi mer forutsigbare rammer for aktørene og regionen. En tydelig forutsetning er at satsinga i Kongsvinger tilknyttes Høgskolen i Innlandet på en måte som styrker begge aktørenes rolle i og for Innlandet.

• Høgskolesatsting Tynset – 7,0 mill. kroner

Høgskoletilbudet for Fjellregionen på Tynset har funnet sin plass i regionen, samtidig som det har vært krevende å sikre tilbudet økonomiske rammer for forutsigbar drift. Fylkesrådet ser tilbudet som viktig for regionen og ønsker å bidra til mer forutsigbarhet for tilbudet. Det avsettes derfor 7,0 mill. kroner til satsinga på Tynset, med Tynset kommune som vertskommune for tilbudet. Det forutsettes at det sikres god forankring i regionen, på en måte som bidrar til at satsinga svarer opp næringslivets behov for kompetanseheving og rekruttering.

Midlene avsettes til disposisjonsfond.

Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel 12


12. SAMFERDSEL 12.1 Innledning Samferdselspolitikken skal bidra til vekst og utvikling og løse transportbehovet for befolkning og næringsliv gjennom satsing på veg, kollektivtrafikk og jernbane, og med fokus på miljø, trafikksikkerhet og universell utforming. 12.1.1 Strategisk samferdselsarbeid – nasjonalt nivå Fylkesrådet vil fortsatt ha stor oppmerksomhet mot å følge opp og påvirke beslutninger for de store samferdselsutbyggingene på Østlandet og i Hedmark for å sikre god framdrift i gjennomføringen. I dette arbeidet står Hedmark sammen med både Oppland og de andre fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet. For fylkesrådet er det spesielt viktig å arbeide videre for å sikre finansiering og god planfremdrift i InterCity-utbyggingen helt frem til Lillehammer. Videre vil fylkesrådet arbeide for å sikre finansiering og fullføring av de store vegprosjektene E16 Kløfta – Kongsvinger, oppgradering av Rv 2 i Glommadalføret, Rv 3 gjennom Østerdalen, E6 og Rv 3/25. Nasjonal transportplan 2018 – 2029 (NTP) ble behandlet av Stortinget i juni 2017. Statens vegvesen sitt handlingsprogram ble vedtatt av vegdirektøren 1. februar 2018. Jernbane-sektorens handlingsprogram 2018-2029 ble fastsatt av jernbanedirektøren den 27. juli 2018. Fylkesrådet vil arbeide for at staten gjennom transportplanarbeidet i større grad ser riks- og fylkesvegnettet i sammenheng, og derav ser behovet for å innhente vedlikeholdsetterslepet på fylkesveger. Videre vil en arbeide for at staten gir full kompensasjon for skader på fylkesvegnettet i forbindelse med flom og andre naturkatastrofer. Elektrifisering av Røros/Solørbanen og oppgradering av Kongsvingerbanen er nødvendig for økt regularitet og evne til framføring av gods mellom Oslo og Trondheim. Etableringen av rasjonelle og miljøvennlige transportløsninger for skognæringen er spesielt viktig for Hedmark. I jernbanesektorens handlingsprogram 2018-2029 er det lagt opp til nye banekoblinger på Elverum og Kongsvinger samt forlengede krysningsspor på Løten og Kirkenær. I programmets andre seksårsperiode er det planlagt å elektrifisere Hamar-Elverum-Kongsvinger, samt bygge et nytt eller forlenget krysningsspor på strekningen Kongsvinger-riksgrensen. Utfordringen vil fortsatt være å sikre bevilgninger i handlingsprogram og fremtidige statsbudsjett slik at tiltakene blir realisert så raskt som mulig. En utvikling av banenettet over Kongsvinger vil bidra til å binde det nasjonale banenettet sammen med det svenske banenettet og de lange kjernekorridorene i Europa. Potensialet for trafikkoverføring er derfor stort, både i gods- og persontrafikken. 12.1.2 Strategisk samferdselsarbeid – regionalt nivå På regionalt nivå vil fylkesrådet spesielt trekke frem følgende:



• Regional samferdselsplan, 2012 - 2021 • Handlingsprogram for fylkesveger, 2018 – 2021 (22-23) • Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF, 2018 – 2021 • Pågående arbeid med utvikling av felles areal- og transportstrategi (ATS) for

Mjøsbyen Regional samferdselsplan peker på fire hovedstrategier for satsingen: • Bystrategi • Region- og distriktsstrategi • Interregional strategi • Transittstrategi I juni 2017 vedtok fylkestinget Handlingsprogram for fylkesveger 2018 – 2021 (22-23). Handlingsprogrammet bygger på målsettinger vedtatt i regional samferdselsplan 2012 – 2021 og tar for seg strategier og tiltak på fylkesvegnettet i Hedmark. Programmet har en tydelig satsing på innhenting av forfall på fylkesvegnettet og tiltak for gående og syklende. Tiltaksplanen for Hedmark Trafikk FKF 2018 – 2021 ble vedtatt i fylkestinget i juni 2017. Planen legger vekt på utvikling av framtidsrettede kollektivløsninger for Hedmark fylke, og er bygd opp rundt følgende temaer: • Rutestruktur og helhetlig reisekjede • Det grønne skiftet • Informasjon og marked - Standardisering av informasjon og bruk av mobile løsninger • Å lære folk i Hedmark å reise kollektivt Areal og transportstrategien (ATS) for Mjøsbyen skal etter planen vedtas av fylkestingene i Hedmark og Oppland våren 2019. Hedmark og Oppland fylkeskommuner, 10 kommuner, Fylkesmannen i begge fylker, Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet deltar i arbeidet om å utvikle regionen til en mer konkurransedyktig og bærekraftig region med attraktive og levende byer og tettsteder. Samarbeidet skal bidra til å samordne areal- og transport-utviklingen på en måte som følger opp lokale, regionale og nasjonale mål. Strategien vil inneholde forslag til videre oppfølging mht. regionale, kommunale og statlige tiltak. Fylkesrådet vedtok i juni 2017 (sak 109/17) å slutte seg til framtidsbildet for ny byutvikling i Kongsvinger, herunder mål og strategier i strategidokumentet «Kongsvinger 2050 – strategier for framtidig byutvikling». Et av hovedmålene i strategien er at det skal være attraktivt å gå og sykle i Kongsvinger by, og at veksten i persontransport tas av sykkel, gange og kollektivtransport. Videre vedtok fylkesrådet i mars 2018 å slutte seg til en foreslått måte å organisere oppfølgingen av strategien på, herunder å bidra med kr 300 000 årlig til grunnfinansiering. Av dette er kr 250 000 økonomisk bidrag og kr 50 000 arbeidsinnsats og fagressurser. Arbeidet er et samarbeid mellom Kongsvinger kommune, Statens Vegvesen, Byen Vår Kongsvinger og fylkeskommunen. Kongsvinger kommune og Hedmark fylkeskommune er invitert til å delta i et forskningsprosjekt om gåing i småbyer – Walkmore. Kongsvinger vil være case sammen med Narvik og en by til. Prosjektet er avhengig av midler fra forskningsrådet. Fylkesrådet har i sak 153/18 vedtatt å bidra med kr 240 000 i 2018 for å dekke fylkeskommunens egenandel i



forskningsprosjektet (2019-2021). Forskningsprosjektet vil være et bidrag for å nå målet om økt andel gående. I fylkeskommunens egen målstruktur styres samferdselsområdet etter to hovedmål:

• God fremkommelighet og høy sikkerhet på vegene • Effektivt og klimavennlig kollektivtilbud

For omtale av fylkesveginvesteringer vises det til kapittel 5. 12.2 God fremkommelighet og høy sikkerhet på vegene Hedmark fylkeskommune er vegeier for 3.865 km fylkesveger i Hedmark. Fylkesvegene utgjør ca. 60 % av det offentlige vegnettet i fylket. Statens vegvesen er sams vegadministrasjon og ivaretar planlegging, forvaltning, drift, vedlikehold og utbygging av fylkesvegnettet på vegne av fylkeskommunen, herunder kjøp av konsulent- og entreprenørtjenester. Vilkår og mål for samarbeidet defineres gjennom 4-årig rammeavtale og årlig leveranseavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen Region øst. Gjeldende rammeavtale er inngått for perioden 2016-2019. Fylkestinget vedtok i juni 2017 Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021 (23). Det fremgår her en tydelig satsing både på fremkommelighet og sikkerhet. Dette er konkretisert gjennom prioritering av tiltak for innhenting av forfall og tiltak for gående og syklende. Tabellen nedenfor viser delmål, resultatindikatorer, resultater og måltall for hovedmål 9.

12.2.1 Tilrettelegge for gående og syklende i byer og tettsteder I Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021(23) er det lagt til grunn en tydelig satsing på tiltak for gående og syklende. Tiltakene i handlingsprogrammet er utarbeidet i prosesser med sykkelbyene og øvrige kommuner og er delt inn i tre kategorier:

• Sykkelbyene (Brumunddal, Elverum, Hamar og Kongsvinger) • Tettbygde områder • Spredtbygde områder

Delmål Resultatindikator Resultat 2016 Resultat 2017 Måltall 2019 Måltall2020-2022 *)

Måle-hyppighet

9.1.1 Antall km gang og sykkelveg bygd 5,0 3,9 9,0 16,4 Tertial9.1.2 Antall km dekkefornyelser gang- og sykkelveg 4,0 5,3 3,0 9,0 Tertial9.1.3 Antall nye universelt utformede holdeplasser 1 5 5 15 Årlig9.2.1 Andel fylkesveg med fast dekke 79,0 % 79,2 % 79,5 % Årlig9.2.2 Antall km dekkefornyelser fylkesveg 168 151 120 300 Tertial9.2.3 Andel av fylkesvegnettet med 10 tonn aksellast 71,4 % 72,8 72,5 % Årlig9.2.4 Antall drepte på fylkesvegnettet 4 1 Årlig9.2.5 Antall hardt skadde på fylkesvegnettet 15 18 Årlig9.2.6 Akkumulert vedlikeholdsetterslep 2 200 000 000 2 200 000 000 1 900 000 000 Årlig9.2.7 Hedmark trafikksikkerhetsutvalg (HTU): Antall

brukere av tilbudet "Trygt hjem"7 348 8 892 ca. 7 000 ca. 7 000 per år Tertial

*) Viser måltall for hele perioden og ikke for det enkelte år.

Hovedmål 9God fremkommelighet og høy sikkerhet på vegene

9.1

9.2 Trygt og effektivt fylkesvegnett

Tilrettelegge for gående og syklende i byer og tettsteder



Det pågående arbeidet med areal- og transportstrategien blir viktig for blant annet å få flere til å sykle eller gå. Tiltak for tilrettelegging for gående og syklende er nærmere omtalt i kapittel 5 om investeringer. 12.2.2 Trygt og effektivt fylkesvegnett Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021 (23) Det nye handlingsprogrammet for fylkesveger er utvidet med to år. Dette betyr at tiltakene i 2022 og 2023 anses som en planbestilling det kan tas utgangspunkt i ved oppstart av neste handlingsprogram, slik at man får en smidigere overgang mellom to handlingsprogram. Handlingsprogrammet ses på som et samlet program for perioden. Tiltak kan samordnes på tvers av programområder og over år. I forbindelse med den årlige økonomiplanprosessen blir det vurdert hvorvidt det er behov for justeringer mellom programområder og mellom år. Handlingsprogrammet har en tydelig satsing på forfallsinnhenting og tiltak for gående og syklende. For på sikt å kunne redusere forfallet på fylkesvegene er det prioritert å satse på utbedringstiltak som vil gi vegene økt bæreevne, slik at fremtidig vedlikeholdsbehov kan reduseres. Med utgangspunkt i handlingsprogrammet og den styrkingen av rammen for investeringer og vedlikehold som ble lagt inn i forrige økonomiplan på hhv 100 mill. kroner og 75 mill. kroner, vil man beregningsteknisk kunne innhente forfall på om lag 300 mill. kroner i økonomiplanperioden. Fylkesrådet ser på dette som et viktig steg i riktig retning i arbeidet med innhenting av forfall på fylkesvegnettet. For å få mest mulig effektiv utnyttelse av midlene er det i handlingsprogrammet lagt opp til å ikke utføre dekkefornyelse på fylkesveger med funksjonsklasse D og E med mindre enn 500 ÅDT (årsdøgntrafikk). Det vil kunne være et alternativ å gjøre om noen av disse vegene til rene grusveger i tråd med minimumsstandarden. Fylkestinget vedtok under behandlingen av handlingsprogrammet at dersom det er aktuelt å gjøre om disse vegene til grusveger, skal det fremgå av årsbudsjettet hvilke veger dette dreier seg om og hva som er beregnet innsparing ved å gjøre dette (pkt. 3 i vedtaket i sak 46/17). I 2018 ble ingen av disse vegene omgjort til grusveger. Det er heller ikke planlagt å gjøre dette for 2019. Drift og vedlikehold av fylkesvegene Drifts- og vedlikeholdsbudsjettet skal dekke daglig drift og vedlikehold som er tilstrekkelig til at forfallet ikke øker. Kontraktsbundne kostnader til drift Drift av vegnettet omfatter alle oppgaver som er nødvendig for at vegen, vegutstyret og tekniske installasjoner skal fungere som planlagt i det daglige. Dette omfatter blant annet brøyting, strøing, vegstasjonspleie, renhold av vegbane og vegutstyr og trafikkstyring.



Den generelle driften utføres for tiden gjennom 7 geografisk baserte driftskostnader og gjennom noen fagspesifikke kontrakter for ulike spesialfelt, som for eksempel vegbelysning og kjøp av elektrisk kraft. Det vurderes å redusere antall geografiske driftsområder for å oppnå mer effektiv og mindre sårbar oppfølging av kontraktene. Vedlikehold av faste dekker og vegoppmerking Det er god økonomi, i et langsiktig perspektiv, å sørge for tilstrekkelig bæreevne før fornying av faste dekker. Utskifting av stikkrenner og grøfting anses normalt som vedlikehold, men utskifting til stikkrenner med større dimensjon og utvidelse av grøfter anses som investering og kan dekkes over investeringsbudsjettet. I arbeidet med innhenting av forfall på fylkesvegene er det derfor viktig å se midlene til vedlikehold og investering i sammenheng. Bruvedlikehold Tilstanden på bruene på fylkesvegnettet har over tid hatt en negativ utvikling. På en del av de større bruene er det de siste årene gjort en forsterket innsats med investeringer der forfallet er reparert samtidig som det er foretatt standardforbedringer. For et stort antall små og mellomstore bruer er etterslepet imidlertid det samme eller større. Det årlige behovet for vedlikehold er på 14 mill. kroner. Manglende vedlikehold på de store bruene over Glomma inngår ikke i dette beløpet. Disse bruene har så stort vedlikeholdsbehov at dette eventuelt må håndteres særskilt gjennom investeringsbudsjettet I forslaget til statsbudsjett for 2019 er det foreslått en ny tilskuddsordning for å fjerne flaskehalser på fylkesvegene og bedre forholdene for tømmertransporten. Det er foreslått 25 mill. kroner til ordningen i 2019. Formålet er å utbedre buer som ikke tåler lastebiler på 60 tonn. Statens vegvesen skal utarbeide forslag til bruprogram som vil bli sendt på høring til fylkeskommunene og aktører i skog- og trenæringen tidlig i 2019. Forvaltning og andre vedlikeholdstiltak De løpende vedlikeholdsoppgavene på vegnettet omfatter skiltfornying, signal- og belysningsanlegg, støyskjermer, tilførsel av banegrus på grusveger, rekkverk og øvrig vegutstyr. Periodevise vedlikeholdstiltak omfatter forsterking av vegfundament, drenering med grøfting og utskifting av stikkrenner. I forvaltningsoppgavene inngår nødvendig grunnerverv, oppsetting av trafikkskilt, mindre trafikksikkerhetstiltak og Aksjon skoleveg. Hedmark trafikksikkerhetsutvalg Hedmark trafikksikkerhetsutvalg er delegert ansvaret etter Vegtrafikklovens § 40a «for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket.» Trafikksikkerhetsplanen for Hedmark 2018-2021 angir visjon og mål for trafikksikkerhetsarbeidet. Arbeidet bygger på nullvisjonen. Planen utarbeides av HTU og ble vedtatt av fylkestinget i mars 2018 og danner grunnlag for utarbeidelse av to-årige tiltaksplaner som fordeler de ulike aktørenes ansvar for gjennomføring innenfor gitte frister og rammer. Det tilligger HTU å vedta tiltaksplanene. Følgende særskilte satsingsområder trekkes frem:

• Skolestartkampanje (informasjonstiltak, skilting ved barneskolene, utdeling av sekker til alle førsteklassingene mv)



• Trygt hjem-ordningen • På to og fire – prosjekt i samarbeid med motorungdom i Elverum • Russ • Samarbeid med frivillige aktører

Trygt hjem er fortsatt det mest omfattende og kostnadskrevende tiltaket for Hedmark trafikksikkerhetsutvalg. Vel 7000 unge i alderen 15-21 år benytter årlig tilbudet om å komme trygt hjem med taxi etter fest i helger og høytider. Hedmark trafikksikkerhetsutvalg (HTU) har ut over sitt ordinære budsjett ansvar for å fordele fylkeskommunalt tilskudd til trafikksikkerhetstiltak i kommunene. Den enkelte kommune og andre lokale aktører kan søke på midlene. Det må dokumenteres at investeringen har betydning for sikring av skoleveg. Det må også garanteres for en egenandel på minimum 40 %, eller støtte til tiltaket i form av drift og vedlikehold.

Revisjon av vegnettsplan Det har i 2018 vært jobbet med revidering av vegnettsplanen. Planen angir en klassifisering av fylkesvegnettet og er et nyttig verktøy for å forvalte retningslinjer som byggegrenser og avkjørselspolitikk langs fylkesvegene. Et høringsutkast ble sendt ut til kommunene i desember 2017 med høringsfrist i april 2018. Fylkestinget vedtok ny vegnettsplan i sitt møte i oktober 2018 (sak 67/18). Strategi for digital infrastruktur Utbygging av digital infrastruktur er av stor betydning i Hedmark. Handlingsprogram for fylkesveger 2018 – 2021 (23) angir at det ved gjennomføring av investeringstiltak på fylkesvegnettet og på gang- og sykkelveger skal vurderes om det skal legges trekkrør for fremtidig bruk. Det er utarbeidet en strategi for digital infrastruktur – legging av trekkrør, som legges til grunn for Staten vegvesen sitt oppdrag på fylkesvegene. Strategien legges frem for behandling i fylkestinget i desember 2018. 12.3 Effektivt og klimavennlig kollektivtilbud Tiltaksplanen for Hedmark Trafikk 2018 – 2021 ble vedtatt av fylkestinget i juni 2017 (sak 45/17). Planen skisserer fire satsingsområder som skal bidra til å oppfylle fylkeskommunens mål om et effektivt og klimavennlig kollektivtilbud:

• Rutestruktur og helthetlig reisekjede • Det grønne skiftet • Informasjon og marked • Å lære folk i Hedmark å kjøre kollektivt

Utvikling av kollektivknutepunkter er et viktig satsningsområde. Vegdirektoratets veileder for helhetlig knutepunktsutvikling vil være et viktig verktøy i denne sammenheng. Her anbefales det at fylkeskommunen tar et sterkere ansvar enn tidligere for utvikling av knutepunkter i kollektivtrafikken. Finansiering av utvikling av kollektivknutepunktene vil være en utfordring.



Det er stor utvikling innen motorteknologi og drivstoff. Fremtidens busser vil ha lavere utslipp. Hedmark Trafikk FKF gjennomfører et utviklingsprosjekt med målsetting om å finne alternative fremtidige løsninger som gir lavere utslipp fra kjøretøy som benyttes i transportoppdrag for fylkeskommunen. Dette er også et sentralt tema i utformingen av neste anbud for kollektivtransporten, som vil gjelde for Hamarregionen fra juli 2020. Målstrukturtabellen nedenfor viser en sammenstilling av delmål, resultatindikatorer, resultater og måltall for hovedmål 10.

12.3.1 Godt kollektivtilbud og flere kollektivreisende Den positive utviklingen i antall kollektivreisende de siste årene har fortsatt også i 2018. Ved utgangen av 2. tertial 2018 var det en økning i ordinære reisende på 3,0 % i forhold til samme periode i 2017. En fortsatt økning i antall reisende med 3 % årlig vil gi en fordobling i antall reisende i 2035 sammenlignet med 2011, og vil tilsi et antall på 3,5 millioner ordinære reisende i 2035. Potensialet for størst vekst finnes innenfor Mjøsnett og derfor settes det et høyere vekstmål (5 %) for dette området. Ved utgangen av 2. tertial 2018 var det en økning i ordinære reisende i Mjøsnett på 7,5 % i forhold til samme periode i 2017. Rutestruktur og helhetlig reisekjede Målet er å utvikle et solid stamnett bestående av toglinjer, regionlinjer og bylinjer, hvor tilbudet skal være fast, frekvent og forutsigbart. Kollektivtransporten skal være trygg og tilgjengelig. Dette innebærer prioritering av regionlinjer og bylinjer hvor potensialet for økning i antall reisende er størst. Bestillingstransport nedtones og erstattes av lokallinjer der hvor det er god dekning av ordinære reisende. Linjer som er tilpasset behovet for skoletransport er åpne for ordinære reisende. Det vurderes innført servicelinjer hvor bestiller bidrar til finansiering. Informasjon og marked Målet er å kommunisere med og informere kundene på stadig bedre og mer hensiktsmessige måter, samt god markedsføring av kollektivtrafikken. Standardisering av informasjon og bruk av mobile løsninger er en viktig del av dette. Det skal legges vekt på å videreutvikle digitale kommunikasjons- og billetteringsløsninger.


Måle-hyppighet

Godt kollektivtilbud og flere kollektivreisende

10.1.1 Økning i antall ordinære kollektivreisende i Hedmark (i % og antall)

9,3 % (196 711) 7,4 % 3 % Tertial

10.1.2 Antall ordinære kollektivreisende i Hedmark 2 294 872 2 464 110 Årlig10.1.3 Økning i antall ordinære kollektivreisende i

"Mjøsnett"1

11,5 % 5,5 % 5 % Tertial

10.1.4 Totalt antall kollektivreisende i "Mjøsnett"1 1 266 194 1 335 997 Årlig10.2.1 Klimagassutslipp fra busser (tonn CO2 ekv./år)2 6 093 10 507 Årlig

10.2.2 Beskrivelse av oppnådde miljøresultater Mottatt klimasatsmidler fra Miljødirektoratet til realisering av prøveprosjekt med elbusser i Hamar + økningen i antallet ordinære kollektivreiser gir potensiale for klimabesparelser på ca. 340 tonn CO2-ekvivalenter 3)

Årlig

1) Stamrute 170 og bybuss Hamar

2) Busstrafikk i regi av Hedmark trafikk - resultatet er oppgitt i klimaeffekt = antall tonn CO2-ekvivalenter

3) Beregnet ut fra tommelfingerregelen om av hver bilreise som erstattes av en bussreise gir en besparelse på 2 kg CO2-ekvivalenter (Kilde: Odland, R.M, Kolumbus/Kollektivtrafikkforeningen, januar 2018)

10.2 Klimavennlige løsninger i kollektivtransporten

10.1



Lære folk i Hedmark å reise kollektivt Målet er å øke bevisstheten rundt kollektivtilbudet og bidra til holdningsendringer som gjør at kollektivtrafikken utgjør en større del av folks reisehverdag. Økt tilbud i skoleferier Hedmark Trafikk skal i skoleferier i 2018 sørge for at lokallinjer får et tilbud to dager pr. uke når det er skolefri i form av bestillingstransport. På elevenes fridager (5 planleggingsdager e.l.) kjøres lokallinjene som i normal drift. Ordningen evalueres før den eventuelt videreføres for senere år. Evalueringen vil vise hvor mange som benytter et slikt tilbud og hva det koster. Tilrettelagt transport for forflytningshemmede (TT-ordningen) Antall godkjente TT-brukere har de siste årene hatt en liten økning år for år. For 2018 er antallet ca. 4.680 brukere som til sammen vil gjennomføre ca. 52.000 turer, en økning fra 2017 på ca. 8.000 turer. En vesentlig årsak til økningen er at T-verdien som ved inngangen til 2018 ble satt til 8.500 kroner, i september ble økt til 10.000 kroner. Den årlige økonomiske rammen for TT-ordningen fastsettes av fylkestinget. For 2019 foreslås rammen for ordningen satt til 16,0 mill. kroner, dvs. reelt sett uendret i forhold til 2018. 12.3.2 Klimavennlige løsninger i kollektivtransporten Det grønne skiftet Målet er å redusere utslipp av klimagasser og gå over til mer klimavennlige driftsformer i kollektivtrafikken, slik at fylket nærmer seg det overordnede målet om et klimanøytralt Hedmark i 2030. Tiltak for å øke andelen kollektivreisende på strekninger hvor kollektivtransport er et alternativ til privatbil, vil bidra til å nå dette målet. Det skal også fokuseres på bedre samhandling med andre transportformer som privatbil, sykkel og gange. Det å innføre transportmidler som bruker mer klimavennlig drivstoff er en viktig del av dette. Nytt anbud Hamarregionen Det skal etter planen inngås et nytt anbud for Hamar-regionen fra 2020. Innføring av nye former for drivstoff vil enten kreve nye investeringer der kostnadene avhenger av valg av teknologi/drivstoff og innføringstakten (antall busser), eller økte årlige driftskostnader dersom investeringskostnadene legges på operatør. 2020 er også året Hedmark og Oppland fylkeskommuner skal slås sammen. Hedmark Trafikk må derfor ta hensyn til dette når det gjelder tidspunkt for ny avtale, avtalens lengde og fleksibilitet med tanke på drivstoff og anbudets geografiske utbredelse. Anbudet skal etter planen utlyses høsten 2018. Valg av anbudsvinner og fullføring av prosessen må gjennomføres i 2019. 12.4 Andre forhold Tilskudd til tiltak som fremmer bruk av fornybare energiformer i vegtrafikken Fylkeskommunen etablerte i 2014 en tilskuddsordning hvor det kan søkes om støtte til etablering av normalladere til el-bil/plug-in hybrid. Fylkeskommunen har lyst ut ordningen om støtte til normalladere ved fem anledninger. Fylkesrådet ønsker at flere normalladere etableres og har i fylkesrådssak 172/18 endret kriteriene for tildeling av midler. Gjenstående midler avsatt til ladestasjoner for elbiler i



Handlingsprogram for fylkesveger 2014-2017 samt midler under posten tiltak som fremmer bruk av fornybare energiformer i vegtrafikken i Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021(23) omdisponeres slik at det blir en felles pott. Ordningen med støtte til normalladere videreføres som en ordning der alle som disponerer parkeringsplasser som er tilgjengelige for offentligheten gis anledning til å søke. 12.5 Økonomiske rammer Tabellen nedenfor viser fylkesrådets forslag til økonomiske rammer for hovedtjeneste 7 samferdsel i økonomiplanperioden:

Nærmere kommentarer knyttet til de økonomiske rammene fremgår under avsnittene for hhv. kollektivtrafikk, prosjekter, fylkesveger og Hedmark trafikksikkerhetsutvalg. 12.5.1 Kollektivtrafikk – tilskudd til Hedmark Trafikk FKF

Tilskuddet til Hedmark Trafikk FKF for 2019 foreslås satt til 359,6 mill. kroner.

HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL Års-Tjeneste budsjett 2019 2020 2021 2022

20187000 Løyver Utgifter 0,087 0,089 0,089 0,089 0,089

Inntekter -0,153 -0,155 -0,155 -0,155 -0,155Netto -0,066 -0,066 -0,066 -0,066 -0,066

7010 Rutedrift Utgifter 351,207 359,566 359,566 359,566 359,566Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000Netto 351,207 359,566 359,566 359,566 359,566

7019 Prosjekter Utgifter 0,580 0,511 0,511 0,511 0,261Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000Netto 0,580 0,511 0,511 0,511 0,261

7100 - Fylkesveger Utgifter 421,443 427,764 383,764 383,764 383,7647104 Inntekter -83,642 -84,896 -77,396 -77,396 -77,396

Netto 337,800 342,867 306,367 306,367 306,3677110 Hedmark trafikksikkerhetsutv. Utgifter 3,968 4,071 4,071 4,071 4,071

Inntekter -0,237 -0,241 -0,241 -0,241 -0,241Netto 3,730 3,829 3,829 3,829 3,829



HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL7010 Rutedrift 2019 2020 2021 2022Opprinnelig budsjett 2018 351,207 351,207 351,207 351,207Endring HET - redusert driftstilskudd fra 2020 0,000 -4,000 -4,000 -4,000

HET - tar inn igjen red driftstilskudd fra 2020 0,000 4,000 4,000 4,000Prisjustering 8,359 8,359 8,359 8,359





Innenfor driftsrammen til Hedmark Trafikk FKF skal det settes av 16,0 mill. kroner til TT-ordningen i 2019, dvs. reelt sett samme nivå som for 2018. Med bakgrunn i sammenslåingen av Oppland og Hedmark fylkeskommuner fra 1.1.2020 har Hedmark Trafikk FKF signalisert at det i 2019 ikke vil bli iverksatt prosjekter eller investeringer ut over det som følger av ordinær drift. Et unntak samordning av ruteplan-verktøy for planlegging og drift av busslinjer. Det må så raskt som mulig gjennomføres et felles prosjekt med Opplandstrafikk for å finne gode løsninger for ruteplanverktøy. Kostnadene forutsettes dekket innenfor foretakets egne økonomiske rammer. 12.5.2 Prosjekter

Tilskudd til tiltak som fremmer bruk av fornybare energiformer i vegtrafikken I samsvar med FT 23/18 er det overført 0,5 mill. kroner knyttet til handlingsprogrammet for 2018-2021 (23) fra investerings- til driftsbudsjett i 2018. Tilsvarende disponering er foreslått for årene 2019-21, dvs. totalt 2 mill. kroner. Midlene avsettes årlig til disposisjonsfond og forutsettes brukt til tiltak som fremmer bruk av fornybare energiformer i vegtrafikken. Areal- og transportstrategi for Mjøsbyen Det ble i 2018 innarbeidet 0,3 mill. kroner til arbeidet med areal- og transportstrategien for Mjøsbyen. Disse midlene går ut fra 2019, jf. Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018. Bystrategien Kongsvinger 2050 Det foreslås budsjettert med årlig kr 250 000 i perioden 2018-2021 til oppfølgingsarbeidet med bystrategien Kongsvinger 2050 (jf. frad-sak 109/17). Vilt og trafikk «Vilt og trafikk i Hedmark 2015-2018» hadde sin oppstart i 2015 med evaluering og avslutning i 2018. Hedmark har store utfordringer med viltulykker både langs vei og jernbane. Det er utført en rekke tiltak gjennom årene, men fylkesrådet mener allikevel at det trengs en økt innsats og ikke minst en koordinert innsats for å redusere antall ulykker. Det settes av 0,25 mill. kroner årlig i fire år (2019-2022) for oppstart av «Forum for vilt og trafikk i Hedmark», totalt 1,0 mill. kroner. Se nærmere omtale i kap. 9. 12.5.3 Fylkesveger Det foreslås en netto ramme for drift og vedlikehold av fylkesveger på 342,9 mill. kroner i 2019. De foreslåtte endringene i økonomiplanperioden fremkommer slik:

HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL7019 Prosjekter 2019 2020 2021 2022Opprinnelig budsjett 2018 0,58 0,58 0,58 0,58Endring ATP-strategi -0,33 -0,33 -0,33 -0,33

Kongsvinger 2050 (Fråd-sak 109/17) 0,25 0,25 0,25 0,00Prisjustering 0,01 0,01 0,01 0,01





Styrking av fylkesvegvedlikehold Det er i handlingsprogrammet lagt til rette for innhenting av forfall, både gjennom de ett- og treårige programmene for vedlikeholdstiltak og gjennom ikke-stedfestede investeringstiltak. Investeringsrammen ble i forrige økonomiplan styrket med 100 mill. kroner til innhenting av forfall i 2018 og 2019. Fylkesveginvesteringer er nærmere omtalt i kapittel 5. Rammen for vedlikehold av fylkesveger ble styrket med 75 mill. kroner, fordelt med 37,5 mill. kroner for årene 2018 og 2019. Dette vil både gi økte muligheter for forfallsinnhenting, samt redusere sårbarheten på vedlikeholdsbudsjettet i forhold til akutte skader og ødeleggelser som følge av flom mv. Ut fra de prioriteringer som ligger i handlingsprogrammet og ekstra styrking av vedlikeholds- og investeringsrammene i forslaget til økonomiplan, vil man beregningsteknisk kunne innhente forfall i planperioden på om lag 300 mill. kroner. Følgende tabell viser brutto ramme til drift og vedlikehold fordelt på aktivitetsområder:

12.5.4 Hedmark Trafikksikkerhetsutvalg Rammen for Hedmark Trafikksikkerhetsutvalg (HTU) er foreslått beholdt uendret i forhold til 2018-nivå, dvs. på 3,8 mill. kroner årlig.

HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL7100-7104 Fylkesveger 2019 2020 2021 2022Opprinnelig budsjett 2018 337,800 337,800 337,800 337,800Endring Fylkesvegvedlikehold - ekstra satsing 0,000 -37,500 -37,500 -37,500

Mva-kompensasjon, styrking fylkesvegvedlh 0,000 7,500 7,500 7,500Effektivisering/rammereduksjon Fylkesveger 0,000 -6,500 -6,500 -6,500Fylkesvegvedlikehold - reduksjon i 2021 0,000 0,000 -10,000 -10,000Fylkesvegvedlh - tar inn igjen reduksjon fra 2021 0,000 0,000 10,000 10,000Prisjustering 5,067 5,067 5,067 5,067

Sum endringer 5,067 -31,433 -31,433 -31,433Sum netto ram 342,867 306,367 306,367 306,367


Drift og vedlikehold (mill. kroner)2019 2020 2021 2022

Drift fylkesveg, faste kontrakter 208,1 208,1 208,1 208,1Drift fylkesveg, øvrig 7,1 7,1 7,1 7,1Vedlikehold av bruer 14,2 14,2 14,2 14,2Dekkelegging og vegoppmerking 104,4 104,4 104,4 104,4Vedlikehold fylkesveg 93,9 49,9 49,9 49,9Sum brutto ramme 427,8 383,8 383,8 383,8

Økonomiplan 2019-2022

HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL7110 Hedmark trafikksikkerhetsutv. 2019 2020 2021 2022Opprinnelig budsjett 2018 3,730 3,730 3,730 3,730Endring Prisjustering 0,099 0,099 0,099 0,099Sum endringer 0,099 0,099 0,099 0,099Sum netto ramme 3,829 3,829 3,829 3,829


VEDLEGG


VEDLEGG

Obligatoriske budsjettskjemaer


OBLIGATORISKE BUDSJETTSKJEMA Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1B - Fordelt til drift Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Budsjettskjema 2B - Til investering i anleggsmidler Budsjettskjema 3A - Økonomisk oversikt - Drift Budsjettskjema 3B - Økonomisk oversikt - Investering



BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETTETTall i 1000 kroner Budsjett Regnskap

2019 2020 2021 2022 2018 2017

Skatt på inntekt og formue -1 029 500 -1 029 500 -1 029 500 -1 029 500 -1 001 000 -983 052Ordinært rammetilskudd -1 571 500 -1 571 500 -1 571 500 -1 571 500 -1 579 600 -1 577 601Skatt på eiendom 0 0 0 0 0 0Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 0 0 0Andre generelle statstilskudd 0 0 0 0 0 -30 000Sum frie disponible inntekter -2 601 000 -2 601 000 -2 601 000 -2 601 000 -2 580 600 -2 590 653

Renteinntekter og utbytte 1) -169 729 -105 329 -106 529 -106 229 -101 806 -99 836Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 0 -3 497Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 49 397 65 686 73 642 74 528 45 975 29 935Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 4 4 4 4 4 0Avdrag på lån 99 090 112 440 119 050 124 190 97 290 89 240Netto finansinntekter/-utgifter -21 238 72 801 86 167 92 493 41 463 15 843

Til dekning av tidligere års regnskapsm. merforbruk 0 0 0 0 0 0Til ubundne avsetninger 2) 163 900 44 000 44 000 43 500 58 500 94 283Til bundne avsetninger 0 0 0 0 0 30 203Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk 0 0 0 0 0 -90 869Bruk av ubundne avsetninger 3) -137 585 -38 825 -34 825 -27 775 -69 725 -47 603Bruk av bundne avsetninger 0 0 0 0 0 0Netto avsetninger 26 315 5 175 9 175 15 725 -11 225 -13 986

Overført til investeringsbudsjettet 114 800 99 000 81 300 74 700 126 000 153 645

TIL FORDELING DRIFT -2 481 123 -2 424 024 -2 424 358 -2 418 082 -2 424 362 -2 435 151

SUM FORDELT TIL DRIFT (fra skjema 1B) 2 481 123 2 424 024 2 424 358 2 418 082 2 424 362 2 391 179

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 0 0 0 0 0 -43 972

1) Av dette er 66,3 mill. kroner utbytte/Hedmark fylkeskraft, 1,0 mill kroner i utbytte fra Innovasjon Norge, ca 37 mill. kroner i rente- og gebyrinntekter og 65,4 mill. kroner i ekstraordinært utbytte (kapitalforhøyelse/Eidsiva).

2) 3)

Økonomiplan

Avsetning til fond (mill. kr) 2019

Politiske satsinger Økpl 2019-2022 90,0 *)Erstatningslokaler 14,9Ladeinfrastruktur 0,5Renter av statstilskudd 3,5Omstillingsfond/reg.reformen 15,0Årets premieavvik 40,0Sum avsetninger 163,9*) Andel av tota l t 101 mi l l . kroner ti l nye pol i ti ske sats inger

dekket av Eids iva/overkurs og disp.fond FT 57/18 mv.

Bruk av fond (mill. kr) 2019

Div tiltak fra Økpl 2018-2021 8,3Drift/vedlikehold fylkesveger 30,0FT 57/18 - andel av 30,4 mill. kr 29,8 *)Engangserstatn/SVV (fylkeshus II) 2,5 *)Praksisbrev - disp restmidler 2,6 *)Kunstnerstipend 0,2Fellesnemnda sak 27/18 15,0Geitmyra matkultursenter (korr) -0,5Erstatningslokaler 14,9Visma Inschool 1,7Tannhelse/Kjeveortopedi 0,4Kongsvinger 2050 0,3Premieavvik - amortisering 32,5Sum bruk 137,6*) Knyttet ti l dekning av nye pol i ti ske sats inger i Økpl 2019-2022

(34,9 mi l l . kr) sammen med Eids iva/overkurs på 65,4 mi l l . kr.



BUDSJETTSKJEMA 1B - FORDELT TIL DRIFT Hovedtjeneste Budsjett Regnskap

Tall i 1000 kroner 2019 2020 2021 2022 2018 2017

2 481 123 2 424 024 2 424 358 2 418 082 2 424 362 2 435 151

1 Driftsutgifter 377 477 366 008 367 078 361 952 362 171 258 269Driftsinntekter -56 763 -53 420 -53 420 -53 420 -55 684 -22 214Netto driftsutgifter 320 713 312 587 313 657 308 531 306 487 236 055

2 Driftsutgifter 1 364 831 1 359 699 1 359 699 1 358 699 1 338 575 1 475 995Driftsinntekter -132 291 -132 291 -132 291 -132 291 -130 167 -261 525Netto driftsutgifter 1 232 540 1 227 408 1 227 408 1 226 408 1 208 408 1 214 470

3 Tannhelse Driftsutgifter 147 766 147 406 147 406 147 406 145 611 146 453Driftsinntekter -51 076 -51 076 -51 076 -51 076 -50 396 -52 838Netto driftsutgifter 96 690 96 330 96 330 96 330 95 215 93 615


5 Kultur Driftsutgifter 128 282 127 732 127 532 127 532 125 749 173 865Driftsinntekter -54 966 -54 966 -54 966 -54 966 -54 935 -101 351Netto driftsutgifter 73 316 72 766 72 566 72 566 70 814 72 514


7 Samferdsel Driftsutgifter 792 000 748 000 748 000 747 750 777 284 759 700Driftsinntekter -85 293 -77 793 -77 793 -77 793 -84 033 -82 204Netto driftsutgifter 706 708 670 208 670 208 669 958 693 252 677 497

8 Driftsutgifter 0 0 0 0 0 0Driftsinntekter 0 0 0 0 0 0Netto driftsutgifter 0 0 0 0 0 0

9 Driftsutgifter 66 449 66 449 66 449 66 449 66 449 66 449Driftsinntekter -66 449 -66 449 -66 449 -66 449 -66 449 -66 516Netto driftsutgifter 0 0 0 0 0 -66

Driftsutgifter 3 015 160 2 947 218 2 947 552 2 941 276 2 953 131 3 352 021Driftsinntekter -534 037 -523 194 -523 194 -523 194 -528 769 -960 842Netto driftsutgifter 2 481 123 2 424 024 2 424 358 2 418 082 2 424 362 2 391 179

0 0 0 0 0 43 972

1) Internhusleieordningen, kapitaldekning for Ringsaker kommunes andel av Brumunddalshallen (66.233)

Økonomiplan

Sentraladm./ fellestiltak

Utdanning

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

TIL FORDELING FRA BUDSJETTSKJEMA 1A

SUM FORDELT TIL DRIFT

Finans-tjenester 1)

Fylkesskatt/ ramme-tilskudd mv

Samfunn, plan og miljø

Nærings-utvikling



BUDSJETTSKJEMA 2A - INVESTERINGSBUDSJETTETTall i kroner Budsjett Regnskap

2019 2020 2021 2022 2018 2017

Investeringer i anleggsmidler 718 186 000 371 782 000 294 300 000 264 880 000 652 267 000 422 265 656Kjøp av aksjer og andeler 0 0 0 0 0 4 272 652Avdrag på lån 0 0 0 0 0 0Dekn tidl års regnsk.m merforbruk 0 0 0 0 0 0Avsetninger 0 0 0 0 0 0Årets finansieringsbehov 718 186 000 371 782 000 294 300 000 264 880 000 652 267 000 426 538 308

Bruk av lånemidler -400 233 400 -198 426 000 -154 140 000 -137 204 000 -354 797 800 -121 183 768Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 0 0 0 0 -447 888Tilskudd til investeringer 0 0 0 0 0 0Kompensasjon for merverdiavgift -143 637 000 -74 356 000 -58 860 000 -52 976 000 -130 290 000 -76 707 277Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 0 0 0 0 0 -409 246Andre inntekter 0 0 0 0 0 -2 321 760Sum ekstern finansiering -543 870 400 -272 782 000 -213 000 000 -190 180 000 -485 087 800 -201 069 939

Overført fra driftsregnskapet -114 800 000 -99 000 000 -81 300 000 -74 700 000 -125 500 000 -176 544 908Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 0 0Bruk av avsetninger 1) -59 515 600 0 0 0 -41 679 200 -48 923 462Sum finansiering -174 315 600 -99 000 000 -81 300 000 -74 700 000 -167 179 200 -225 468 370

Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 0

1) Det er felles finansiering av investeringsprosjekter - dvs. at finansieringen ikke spesifiseres/regnskapsføres pr. prosjekt. Bruken av avsetninger er knyttet til tidligere avsatte investeringsfond og er en følge av satsing på økt forfallsinnhenting/fylkesveger (40 mill. kroner) og en forutsetning om avvikling av ulike investeringsfond (19,5 mill. kroner).

Økonomiplan



BUDSJETTSKJEMA 2B - INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER2017

Regn-skaps-

ført t.o.m.

Rev Bud-sjett

2019 2020 2021 2022 2019-2022

Fellestiltak ProsjekteringsmidlerUniversell utforming 44,0 14,0 3,6 26,4 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0Brannforebyggende tiltak, fellestiltak 35,0 33,9 1,1 0,0Energiøkonomisering 1,0Fylkeshuset, diverse oppgraderinger 11,0 10,3 0,7Skilting f.komm bygg 2,0 1,8 0,2

Fellestiltak Totalt 92,0 60,0 5,7 27,3 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0Utdanning Elverum - rehabilitering/tilbygg 451,3 200,9 138,8 111,6 100,0 11,6 111,6

Ringsaker - utbygging 400,4 366,2 16,7 17,4 5,0 5,0Storhamar - Nybygg 124,3 120,5 0,2 3,6 0,3 0,3Jønsberg - internat inkl tak 29,9 18,8 11,0 0,1 0,1 0,1Jønsberg - drivhus 3,0 3,0 3,0 3,0Varslingsanlegg videreg skoler 15,5 10,8 2,0 2,8 2,8 2,8Trysil idrettshall, oppgraderinger 5,5 4,0 1,5 1,5 1,5Oppgradering etter vedtatt skolestruktur 329,8 0,4 40,0 289,4 235,8 53,6 289,4 1)

Utdanning Totalt 1 801,8 1 159,7 212,6 429,5 348,5 65,3 0,0 0,0 413,8Fylkesveger 14-17 Store prosjekt 56,5 14,0 42,5

Utbedringer 389,2 340,5 46,8 2,0 2,0 2,0Gang- og sykkelveger 266,0 226,7 39,3Trafikksikkerhetstiltak 121,9 89,5 32,5Miljø- og service 36,8 22,9 8,9 5,0 5,0 5,0Kollektivtrafikk 30,9 14,9 16,0Planlegging 27,8 27,8Til disposisjon

Fylkesveger 14-17 Totalt 929,1 736,2 185,9 7,0 7,0 0,0 0,0 0,0 7,0Fylkesveger 18-21 Store prosjekt

Utbedringer 697,8 12,5 177,6 507,7 196,0 160,7 151,0 507,7Gang- og sykkelveger 268,8 0,1 29,5 239,2 86,8 65,2 87,2 239,2Trafikksikkerhetstiltak 151,7 17,8 18,5 115,4 36,9 47,4 31,1 115,4 2)Miljø- og service 8,0 1,0 7,0 5,0 1,0 1,0 7,0Kollektivtrafikk 30,6 2,4 28,2 15,0 8,2 5,0 28,2Planlegging 72,0 18,0 54,0 19,0 20,0 15,0 54,0Til disposisjon 4,0 1,0 3,0 1,0 1,0 1,0 3,0

Fylkesveger 18-21 Totalt 1 232,9 30,4 248,0 954,5 359,7 303,5 291,3 0,0 954,5Fylkesveger 18-21 (2022) 261,9 261,9Fylkesveger 18-21 (2022) Totalt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 261,9 261,9Sum Fylkesveger 2 162,0 766,6 433,9 961,5 366,7 303,5 291,3 261,9 1 223,4

Totalt Utgifter 4 055,8 1 986,3 652,3 1 418,3 718,2 371,8 294,3 264,9 1 649,1

1) Fellesprosjektetsramme er økt i forbindelse med avtalt investeringstilskudd fra Ringsaker kommune til Br.dalshallen på inntil 3,0 mill. kr. Tilskuddet inntektsføres i driftsregnskapet med 0,6 mill. kr. årlig i 5 år fra 2019, med tilsvarende økning i overføringer fra drift til investering. i samme periode. Fylkeskommunen forskutterer tilskuddet i prosjektperioden 2019-2020 ved økt låneopptak. Fellesprosjektets ramme økes med brutto 3,6 mill. kr. I tillegg til investeringstilskuddet på 3,0 mill. kr., finansieres 0,6 mill. kr. ved mva-kompensasjon.2) Inkludert 7,0 mill. kroner ekstra til trafikksikkerhetstiltak i 2019.


Pro-sjekt-

ram-me

2018 Rest pro-

sjekt-ram-me



BUDSJETTSKJEMA 3A - ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFTTall i 1000 kroner Budsjett Regnskap

2019 2020 2021 2022 2018 2017

Brukerbetaling -36 563 -36 563 -36 563 -36 563 -36 021 -35 968Andre salgs- og leieinntekter -63 865 -61 022 -61 022 -61 022 -63 181 -71 681Overføringer med krav til motytelse -233 526 -225 526 -225 526 -225 526 -229 484 -287 582Rammetilskudd -1 571 500 -1 571 500 -1 571 500 -1 571 500 -1 579 600 -1 577 601Andre statlige overføringer -132 592 -132 592 -132 592 -132 592 -132 592 -207 791Andre overføringer 0 0 0 0 0 -818Skatt på inntekt og formue -1 029 500 -1 029 500 -1 029 500 -1 029 500 -1 001 000 -983 052Eiendomsskatt 0 0 0 0 0 0Andre direkte/inndirekte skatter 0 0 0 0 0 0Sum driftsinntekter -3 067 546 -3 056 703 -3 056 703 -3 056 703 -3 041 878 -3 164 493

Lønnsutgifter 990 837 988 119 988 119 988 119 973 976 1 015 351Sosiale utgifter 336 754 335 256 334 991 330 878 333 558 287 991Kjøp av varer/tjenester som inngår i komm tjenesteprod 624 466 568 682 569 717 568 804 617 681 614 711Kjøp av tjenester som erstatter komm tjenesteprod 687 809 686 078 686 078 684 828 669 733 548 844Overføringer 308 382 302 532 302 096 302 096 291 633 401 695Avskrivninger 0 0 0 0 0 117 671Fordelte utgifter -1 041 -1 041 -1 041 -1 041 -1 041 -3 284Sum driftsutgifter 2 947 209 2 879 627 2 879 961 2 873 685 2 885 539 2 982 979

Brutto driftsresultat -120 338 -177 077 -176 743 -183 019 -156 339 -181 515

Renteinntekter, utbytte og eieruttak -169 729 -105 329 -106 529 -106 229 -101 806 -99 836Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 0 -3 497Mottatte avdrag på lån 0 0 0 0 0 0Sum eksterne finansinntekter -169 729 -105 329 -106 529 -106 229 -101 806 -103 333

Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter 49 397 65 686 73 642 74 528 45 975 29 935Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 4 4 4 4 4 0Avdragsutgifter 99 090 112 440 119 050 124 190 97 290 89 240Utlån 0 0 0 0 0 0Sum eksterne finansutgifter 148 491 178 130 192 696 198 722 143 269 119 175

Resultat eksterne finanstransaksjoner -21 238 72 801 86 167 92 493 41 463 15 843

Motpost avskrivninger 0 0 0 0 0 -117 671

Netto driftsresultat -141 576 -104 276 -90 576 -90 526 -114 876 -283 343

Bruk av tidl års regnskapsm mindreforbruk 0 0 0 0 0 -90 869Bruk av disposisjonsfond -137 225 -38 825 -34 825 -27 775 -69 725 -61 065Bruk av bundne fond 0 0 0 0 0 -303 806Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 0 0Sum bruk av avsetninger -137 225 -38 825 -34 825 -27 775 -69 725 -455 740

Overført til investeringsregnskapet 114 800 99 000 81 300 74 700 126 000 183 454Dekn av tidl års regnskapsm merforbruk 0 0 0 0 0 0Avsetninger disposisjonsfond 163 900 44 000 44 000 43 500 58 500 169 416Avsetninger bundne fond 101 101 101 101 101 342 242Avsetninger likviditetsreserven 0 0 0 0 0 0Sum avsetninger 278 801 143 101 125 401 118 301 184 601 695 112

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 0 0 0 0 0 43 972

Økonomiplan



BUDSJETTSKJEMA 3B - ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERINGERTall i kroner Budsjett Regnskap

2019 2020 2021 2022 2018 2017

Salg av driftsmidler og fast eiendom 0 0 0 0 0 -183 888Andre salgsinntekter 0 0 0 0 0 -2 321 760Overføring med krav til motytelse -143 637 000 -74 356 000 -58 860 000 -52 976 000 -130 290 000 -77 116 523Statlige overføringer 0 0 0 0 0 0Andre overføringer 0 0 0 0 0 0Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0 0 0 0 0 0Sum inntekter -143 637 000 -74 356 000 -58 860 000 -52 976 000 -130 290 000 -79 622 171

Lønnsutgifter 0 0 0 0 0 52 358Sosiale utgifter 0 0 0 0 0 339Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod. 366 700 000 303 500 000 291 300 000 261 880 000 433 920 000 342 122 586Kjøp av tjenester som erstatter egenprod. 0 0 0 0 0 2 272 583Mva og andre overføringer 351 486 000 68 282 000 3 000 000 3 000 000 218 347 000 76 707 277Renteutgifter/låneomkostninger 0 0 0 0 0 1 110 514Fordelte utgifter 0 0 0 0 0 0Sum utgifter/investeringer i anleggsmidler 718 186 000 371 782 000 294 300 000 264 880 000 652 267 000 422 265 656

Avdragsutgifter 0 0 0 0 0 0Utlån 0 0 0 0 0 0Kjøp av aksjer og andeler 0 0 0 0 0 4 272 652Dekning av tidl års udekket 0 0 0 0 0 0Avsetning til bundne fond 0 0 0 0 0 0Avsetninger til likviditetsreserve 0 0 0 0 0 0Bruk av lån -400 233 400 -198 426 000 -154 140 000 -137 204 000 -354 797 800 -121 183 768Sum finanstransaksjoner -400 233 400 -198 426 000 -154 140 000 -137 204 000 -354 797 800 -116 911 116

Finansieringsbehov 174 315 600 99 000 000 81 300 000 74 700 000 167 179 200 225 732 370

Mottatte avdrag på lån 0 0 0 0 0 0Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0 0 -264 000Overføringer fra driftsregnskapet -114 800 000 -99 000 000 -81 300 000 -74 700 000 -125 500 000 -176 544 908Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 0 0Bruk av disposisjonsfond -40 000 000 0 0 0 -41 679 200 -9 463 462Bruk av ubundne investeringsfond -19 515 600 0 0 0 0 -39 460 000Bruk av bundne investeringsfond 0 0 0 0 0 0Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 0 0Totalsum 0 0 0 0 0 0Sum finansiering -174 315 600 -99 000 000 -81 300 000 -74 700 000 -167 179 200 -225 732 370

Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 0

Økonomiplan

Budsjettskjema 4 – Driftsbudsjett 2019


BUDSJETTSKJEMA 4 – DRIFTSBUDSJETT 2019-2022 FYLKESTINGETS VEDTAK PÅ NETTO RAMMER



BUDSJETTSKJEMA 4DRIFTSBUDSJETT - SPESIFISERT IHT FYLKESTINGETS VEDTAK PÅ NETTO RAMMERHovedtjeneste Budsjett RegnskapTall i 1000 kroner 2019 2020 2021 2022 2018 2017

1 Sentraladm./ Utgifter 417 506 406 037 407 107 401 981 402 200 272 498fellestiltak Inntekter -89 414 -83 571 -83 571 -81 071 -88 335 -53 038

Netto utgifter 328 091 322 465 323 535 320 909 313 865 219 460

2 Utdanning Utgifter 1 364 831 1 359 699 1 359 699 1 358 699 1 338 575 1 475 996Inntekter -132 291 -132 291 -132 291 -132 291 -130 167 -261 525Netto utgifter 1 232 540 1 227 408 1 227 408 1 226 408 1 208 408 1 214 471

3 Tannhelse Utgifter 147 766 147 406 147 406 147 406 145 611 146 453Inntekter -51 076 -51 076 -51 076 -51 076 -50 396 -52 838Netto utgifter 96 690 96 330 96 330 96 330 95 215 93 615

4 Samfunn, Utgifter 29 064 27 633 27 533 27 633 29 077 50 527plan og miljø Inntekter -6 232 -6 232 -6 232 -6 232 -6 172 -29 451

Netto utgifter 22 831 21 400 21 300 21 400 22 904 21 076

5 Kultur Utgifter 128 282 127 732 127 532 127 532 125 749 173 865Inntekter -54 966 -54 966 -54 966 -54 966 -54 935 -101 843Netto utgifter 73 316 72 766 72 566 72 566 70 814 72 022

6 Næringsutvikling Utgifter 109 291 104 291 103 855 103 855 108 215 420 761Inntekter -80 967 -80 967 -80 967 -80 967 -80 933 -346 645Netto utgifter 28 324 23 324 22 888 22 888 27 283 74 116

7 Samferdsel Utgifter 792 000 748 000 748 000 747 750 777 284 759 716Inntekter -85 293 -77 793 -77 793 -77 793 -84 033 -82 204Netto utgifter 706 708 670 208 670 208 669 958 693 252 677 512

SUM hovedtjeneste 1-7 Utgifter 2 988 739 2 920 797 2 921 131 2 914 855 2 926 710 3 299 817Inntekter -500 238 -486 895 -486 895 -484 395 -494 970 -927 544Netto utgifter 2 488 501 2 433 902 2 434 236 2 430 460 2 431 740 2 372 273

8 Fylkesskatt og rammetilskudd:

800 Fylkesskatt Utgifter 0 0 0 0 0 0Inntekter -1 029 500 -1 029 500 -1 029 500 -1 029 500 -1 001 000 -983 052Netto utgifter -1 029 500 -1 029 500 -1 029 500 -1 029 500 -1 001 000 -983 052

801 Rammetilskudd Utgifter 0 0 0 0 0 30 000Inntekter -1 571 500 -1 571 500 -1 571 500 -1 571 500 -1 579 600 -1 607 601Netto utgifter -1 571 500 -1 571 500 -1 571 500 -1 571 500 -1 579 600 -1 577 601

SUM hovedtjeneste 8 Utgifter 0 0 0 0 0 30 000Fylkesskatt og Inntekter -2 601 000 -2 601 000 -2 601 000 -2 601 000 -2 580 600 -2 590 653rammetilskudd Netto utgifter -2 601 000 -2 601 000 -2 601 000 -2 601 000 -2 580 600 -2 560 653

Økonomiplan



Hovedtjeneste Budsjett RegnskapTall i 1000 kroner 2019 2020 2021 2022 2018 2017

9 Finanstjenester

900 Renter Utgifter 49 372 65 661 73 617 74 503 45 950 29 890Inntekter -36 900 -37 900 -39 100 -38 800 -58 580 -55 803Netto utgifter 12 472 27 761 34 517 35 703 -12 630 -25 913

901 Avdrag Utgifter 99 090 112 440 119 050 124 190 97 290 89 240Inntekter 0 0 0 0 0 0Netto utgifter 99 090 112 440 119 050 124 190 97 290 89 240

903 Aksjeutbytte Utgifter 0 0 0 0 0 0Inntekter -132 703 -67 303 -67 303 -67 303 -43 100 -44 256Netto utgifter -132 703 -67 303 -67 303 -67 303 -43 100 -44 256

904 Fond Utgifter 123 900 4 000 4 000 3 500 18 500 80 287Inntekter -105 060 -8 800 -4 800 -250 -37 200 -108 595Netto utgifter 18 840 -4 800 -800 3 250 -18 700 -28 308

905 Likviditetsreserve Utgifter 0 0 0 0 0 0Inntekter 0 0 0 0 0 0Netto utgifter 0 0 0 0 0 0

906 Overføring til inv.- Utgifter 114 800 99 000 81 300 74 700 126 000 153 645regnskapet Inntekter 0 0 0 0 0 0

Netto utgifter 114 800 99 000 81 300 74 700 126 000 153 645907 Avskrivninger Utgifter 0 0 0 0 0 0

Inntekter 0 0 0 0 0 -117 671Netto utgifter 0 0 0 0 0 -117 671

908 Regnskapsmessig Utgifter 0 0 0 0 0 43 972resultat Inntekter 0 0 0 0 0 0

Netto utgifter 0 0 0 0 0 43 972909 Disp/inndekning Utgifter 0 0 0 0 0 0

tidl års resultat Inntekter 0 0 0 0 0 0Netto utgifter 0 0 0 0 0 0

99 Intern husleie Utgifter 66 449 66 449 66 449 66 449 66 449 66 449Inntekter -66 449 -66 449 -66 449 -66 449 -66 449 -66 449Netto utgifter 0 0 0 0 0 0

SUM hovedtjeneste 9 Utgifter 453 611 347 550 344 416 343 342 354 189 581 154Finanstjenester Inntekter -341 112 -180 452 -177 652 -172 802 -205 329 -392 774

Netto utgifter 112 499 167 098 166 764 170 540 148 860 188 380

SUM TOTALT Utgifter 3 442 351 3 268 348 3 265 548 3 258 198 3 280 900 3 910 971Inntekter -3 442 351 -3 268 348 -3 265 548 -3 258 198 -3 280 900 -3 910 971Netto utgifter 0 0 0 0 0 0

Økonomiplan

Tallbudsjett


TALLBUDSJETT 2019 Sentraladm/fellesutgifter og sektorovergripende tjenester - Rammer på tjenestegrupper Videregående skoler, eiendom/innkjøp, tannhelsetj., fylkesveger - Rammer på hovedtjeneste

Tallbudsjett 2019


Sentraladministrasjonen/fellesutgifter og sektorovergripende tjenesterRammer på tjenestegruppe og tjenesterTjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringsforslag Forslag

budsjett 2019

101 Fylkesting, 1010 Fylkesting Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 9 226 500fylkesråd, Årsvirkning lønnsoppgj 2018 169 900f.ordfører Prisjustering 21 000

Utgifter Totalt 9 417 400Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -90 300

Prisjustering -1 000Inntekter Totalt -91 300

Fylkesting Totalt 9 326 1001012 Fylkesordfører Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 1 561 500

Årsvirkning lønnsoppgj 2018 28 200Prisjustering 2 000

Utgifter Totalt 1 591 700Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -9 400Inntekter Totalt -9 400

Fylkesordfører Totalt 1 582 3001013 Div. råd og utvalg Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 327 800


Utgifter Totalt 334 700Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -2 000Inntekter Totalt -2 000

Div. råd og utvalg Totalt 332 7001015 Trafikksikkerhetsutvalget Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 104 400

Årsvirkning lønnsoppgj 2018 1 600Utgifter Totalt 106 000Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -1 000Inntekter Totalt -1 000

Trafikksikkerhetsutvalget Totalt 105 0001016 Klagenemd D.løyver, skoleskyss Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 153 900

Årsvirkning lønnsoppgj 2018 2 900Utgifter Totalt 156 800

Klagenemd D.løyver, skoleskyss Totalt 156 8001017 Fylkesrådet Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 6 441 000




Fylkesrådet Totalt 6 537 100Fylkesting, fylkesråd, f.ordfører Totalt 18 040 000

103 Ungdommens 1030 Ungdommens fylkesting Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 540 800fylkesting Årsvirkning lønnsoppgj 2018 1 400

Prisjustering 5 000Utgifter Totalt 547 200Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -15 500Inntekter Totalt -15 500

Ungdommens fylkesting Totalt 531 7001031 UFT tilskuddsmidler Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 111 000

Prisjustering 3 000Utgifter Totalt 114 000

UFT tilskuddsmidler Totalt 114 000Ungdommens fylkesting Totalt 645 700

Tallbudsjett 2019


Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringsforslag Forslag budsjett

2019104 Støtte til politiske 1040 Støtte til politiske partier Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 4 954 300

politiske Prisjustering 139 000partier Utgifter Totalt 5 093 300

Støtte til politiske partier Totalt 5 093 300Støtte til politiske partier Totalt 5 093 300

105 Valg 1051 Fylkestingsvalg Utgifter Fylkestingsvalg/Stortingsvalg 1 013 000Prisjustering 9 000

Utgifter Totalt 1 022 000Fylkestingsvalg Totalt 1 022 000

Valg Totalt 1 022 000106 Kontrollutvalget 1060 Kontroll- og tilsynsorganer Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 4 711 600


Utgifter Totalt 4 839 400Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -500Inntekter Totalt -500

Kontroll- og tilsynsorganer Totalt 4 838 900Kontrollutvalget Totalt 4 838 900

121 Administrasjon 1210 Generell administrasjon Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 54 017 500diverse Effektivisering/rammered Adm (htj 1) -3 150 000

KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 29 800Årsvirkning lønnsoppgj 2018 919 000Prisjustering 80 000



Generell administrasjon Totalt 51 424 3001211 Administrasjon kultur Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 6 959 300




Administrasjon kultur Totalt 6 955 4001212 Administrasjon næring Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 8 017 500


Utgifter Totalt 8 187 900Administrasjon næring Totalt 8 187 900

1213 Administrasjon kulturminnevern Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 3 177 400KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 1 900Årsvirkning lønnsoppgj 2018 83 800Prisjustering 1 000

Utgifter Totalt 3 264 100Administrasjon kulturminnevern Totalt 3 264 100

1214 Adm. kollektivtransport Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 3 090 100KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 1 900Årsvirkning lønnsoppgj 2018 82 200

Utgifter Totalt 3 174 200Adm. kollektivtransport Totalt 3 174 200

1215 Adm. internasjonalt samarbeid Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 1 878 500KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 900Årsvirkning lønnsoppgj 2018 33 500Prisjustering 5 000

Utgifter Totalt 1 917 900Adm. internasjonalt samarbeid Totalt 1 917 900

Tallbudsjett 2019



20191216 Adm. komm. veiledning/utvikl. Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 6 352 600


Utgifter Totalt 6 503 600Adm. komm. veiledning/utvikl. Totalt 6 503 600

1217 Service- og fellesfunksjoner Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 25 902 400KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 14 800Årsvirkning lønnsoppgj 2018 501 600Prisjustering 29 000

Utgifter Totalt 26 447 800Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -1 866 000

Prisjustering -20 000Inntekter Totalt -1 886 000

Service- og fellesfunksjoner Totalt 24 561 8001219 Administrasjon voksenopplæring Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 877 100

KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 500Årsvirkning lønnsoppgj 2018 18 200

Utgifter Totalt 895 800Administrasjon voksenopplæring Totalt 895 800

Administrasjon - diverse Totalt 106 885 000122 Adm. 1220 Adm. inntak mv. Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 896 500

videregående KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 500opplæring Årsvirkning lønnsoppgj 2018 18 500

Utgifter Totalt 915 500Adm. inntak mv. Totalt 915 500

1226 Adm. fagopplæring Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 6 221 300KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 3 500Årsvirkning lønnsoppgj 2018 118 900Prisjustering 9 000

Utgifter Totalt 6 352 700Adm. fagopplæring Totalt 6 352 700

1221 Adm. eksamen (felles) Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 1 340 800KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 800Årsvirkning lønnsoppgj 2018 23 000Prisjustering 4 000

Utgifter Totalt 1 368 600Adm. eksamen (felles) Totalt 1 368 600

1224 Adm. inst.undervisn Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 811 000KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 500Årsvirkning lønnsoppgj 2018 16 600

Utgifter Totalt 828 100Adm. inst.undervisn Totalt 828 100

Adm. videregående opplæring Totalt 9 464 900124 Adm. folkehelse 1245 Adm. folkehelse Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 1 670 000


Utgifter Totalt 1 706 400Adm. folkehelse Totalt 1 706 400

Adm. folkehelse Totalt 1 706 400125 Adm. bibliotek 1250 Adm. bibliotek Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 3 022 400


Utgifter Totalt 3 085 700Adm. bibliotek Totalt 3 085 700

Adm. bibliotek Totalt 3 085 700

Tallbudsjett 2019



2019126 Adm. Internasj 1261 Adm. internasj samarbeid Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 2 322 200

samarbeid KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 1 400Årsvirkning lønnsoppgj 2018 46 000Prisjustering 2 000

Utgifter Totalt 2 371 600Adm. internasj samarbeid Totalt 2 371 600

Adm. internasj samarbeid Totalt 2 371 600129 Elevombud 1290 Elevombud Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 953 800

KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 500Årsvirkning lønnsoppgj 2018 16 600Prisjustering 1 000


Elevombud Totalt 961 9001291 Mobbeombud Utgifter Mobbeombud - driftsbudsjett 2019 1 000 000

Utgifter Totalt 1 000 000Inntekter Mobbeombud - driftsbudsjett 2019 -500 000Inntekter Totalt -500 000

Mobbeombud Totalt 500 000Elevombud Totalt 1 461 900

131 Felles 1310 Felles it-systemer Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 9 574 900IT-systemer Prisjustering 144 000



Felles it-systemer Totalt 7 733 700Felles IT-systemer Totalt 7 733 700

132 Sentrale oppl./utv1320 Likestillingstiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 557 300oppl./utvikl.tiltak Div. korrigeringer -1 000


Likestillingstiltak Totalt 572 3001321 Opplærings-/org.utvikl.tiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 359 200

Effektivisering/rammered Adm (htj 1) 1 450 000Div korrigeringer 34 700Prisjustering 16 000

Utgifter Totalt 1 859 900Opplærings-/org.utvikl.tiltak Totalt 1 859 900

1322 Seniortiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 24 900Utgifter Totalt 24 900

Seniortiltak Totalt 24 9001325 Omstillingsmidler Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 1 000 200

Utgifter Totalt 1 000 200Omstillingsmidler Totalt 1 000 200

Sentrale oppl./utvikl.tiltak Totalt 3 457 300133 Tillitsvalgte 1330 Hovedtillitsvalgte Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 3 976 500

KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 1 700SPK-økning fra 13,37% til 13,86% 2 800Årsvirkning lønnsoppgj 2018 83 700

Utgifter Totalt 4 064 700Hovedtillitsvalgte Totalt 4 064 700

1331 Hovedverneombud Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 823 300SPK-økning fra 13,37% til 13,86% 3 500Årsvirkning lønnsoppgj 2018 16 600

Utgifter Totalt 843 400Hovedverneombud Totalt 843 400

Tillitsvalgte Totalt 4 908 100

Tallbudsjett 2019



2019134 Kontigenter 1343 Div. kontingenter Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 7 654 800

Kontingent PANDA - omdisp fra htj. 4 125 500Prisjustering 116 000



Div. kontingenter Totalt 7 784 300Kontigenter Totalt 7 784 300

135 Omstillingtiltak 1350 Bedriftsintern attføring Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 110 400Prisjustering 1 000


Bedriftsintern attføring Totalt 101 000Omstillingtiltak Totalt 101 000

136 Lærlinger 1360 Lærlinger Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 9 329 000KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 600Årsvirkning lønnsoppgj 2018 195 100Prisjustering 2 000



Lærlinger Totalt 8 757 000Lærlinger Totalt 8 757 000

137 HMS-tjenester 1370 Hms-tjenester Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 3 709 800KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 2 000Årsvirkning lønnsoppgj 2018 67 900Prisjustering 4 000


Hms-tjenester Totalt 3 763 700HMS-tjenester Totalt 3 763 700

138 Div. fellesutgifter1380 Fellesannonsering Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 1 319 500Prisjustering 20 000



Fellesannonsering Totalt 1 095 1001382 Tilfeldige utgifter/inntekter Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 158 200

Omdisponeringer/korrigeringer -131 000Utgifter Totalt 27 200

Tilfeldige utgifter/inntekter Totalt 27 2001383 Div. tilskudd Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 543 900


Div. tilskudd Totalt 558 9001384 Transaksjonsgebyr, inkasso mv. Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 506 500

Prisjustering 7 000Utgifter Totalt 513 500Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -673 500


Transaksjonsgebyr, inkasso mv. Totalt -169 000

Tallbudsjett 2019



20191385 Tilskudd regionalt samarbeid Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 880 000

Div korrigeringer kontingenter mv. -82 000Prisjustering 12 000

Utgifter Totalt 810 000Tilskudd regionalt samarbeid Totalt 810 000

Div. fellesutgifter Totalt 2 322 200150 Div. eiendoms- 1503 Idrettshaller Inntekter Inv.tilsk fra Rings.komm - Brdalshallen -600 000

forhold Inntekter Totalt -600 000Idrettshaller Totalt -600 000

Div. eiendomsforhold Totalt -600 000161 Lønnsreserve 1610 Lønnsreserve Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 19 436 000

Gml lønnsreserve -19 436 000Ny lønnsreserve 31 480 800

Utgifter Totalt 31 480 800Lønnsreserve Totalt 31 480 800

Lønnsreserve Totalt 31 480 800162 Fylkesrådets rese 1620 Fylkesrådets reservepost Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 413 000

Fylkesrådets reservepost Utgifter Totalt 413 000Fylkesrådets reservepost Totalt 413 000

Fylkesrådets reservepost Totalt 413 000163 Fylkesrådets 1630 Fylkesrådets disposisjonspost Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 3 127 100

disposisjonspost Utgifter Totalt 3 127 100Fylkesrådets disposisjonspost Totalt 3 127 100

Fylkesrådets disposisjonspost Totalt 3 127 100170 Rådet for 1700 Råd for likestilling for funksjonshe Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 673 900

funksjons- Årsvirkning lønnsoppgj 2018 6 700hemmede Prisjustering 4 000


Råd for likestilling for funksjonshemmede Totalt 680 5001701 Tilskudd funksjonshemmedes orgaUtgifter Opprinnelig budsjett 2018 527 700


Tilskudd funksjonshemmedes organisasjoner Totalt 542 700Rådet for funksjonshemmede Totalt 1 223 200

171 Rådet for eldre 1710 Hedmark fylkes eldreråd Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 548 400Årsvirkning lønnsoppgj 2018 4 900Prisjustering 4 000


Hedmark fylkes eldreråd Totalt 555 3001711 Tilskudd pensjonistforeninger Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 69 800


Tilskudd pensjonistforeninger Totalt 71 800Rådet for eldre Totalt 627 100

172 Rådet for 1720 Hedmark fylkes flerkulturelle råd Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 381 100innvandrere Årsvirkning lønnsoppgj 2018 4 900

Prisjustering 3 000Utgifter Totalt 389 000Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -4 500Inntekter Totalt -4 500

Hedmark fylkes flerkulturelle råd Totalt 384 500Rådet for innvandrere Totalt 384 500

Tallbudsjett 2019



2019180 Forsikringer 1800 Forsikringer EBA adm.lokaler Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 3 000

bygn/utstyr Utgifter Totalt 3 000Forsikringer EBA adm.lokaler Totalt 3 000

1801 Forsikringer EBA skolelokaler Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 444 100Prisjustering 7 000

Utgifter Totalt 451 100Forsikringer EBA skolelokaler Totalt 451 100

Forsikringer bygn./utstyr Totalt 454 100181 Person- 1810 Personforsikr. administrasjon Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 842 200

forsikringer Årsvirkning lønnsoppgj 2018 17 900Utgifter Totalt 860 100

Personforsikr. administrasjon Totalt 860 100Personforsikringer Totalt 860 100

182 Pensjoner 1820 Pensjoner administrasjon Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 44 700 000Pensjoner - div korrigeringer 0

Utgifter Totalt 44 700 000Pensjoner administrasjon Totalt 44 700 000

1821 Pensjoner premieavvik Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 40 000 000Utgifter Totalt 40 000 000Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -40 000 000Inntekter Totalt -40 000 000

Pensjoner premieavvik Totalt 01826 Pensjoner felles Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 4 500 000

Utgifter Totalt 4 500 000Pensjoner felles Totalt 4 500 000

1828 Amort. tidligere års premieavvik Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 44 765 600Pensjoner - div korrigeringer -1 545 000

Utgifter Totalt 43 220 600Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -32 525 100Inntekter Totalt -32 525 100

Amort. tidligere års premieavvik Totalt 10 695 500Pensjoner Totalt 59 895 500

201 Eksamens- 2012 Privatisteksamen Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 3 662 600ordning Årsvirkning lønnsoppgj 2018 77 300



Privatisteksamen Totalt 700 700Eksamensordning Totalt 700 700

202 Oppfølgings- 2020 Oppfølgingstjenesten Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 5 049 300tjenesten KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 2 200




Oppfølgingstjenesten Totalt 5 025 200Oppfølgingstjenesten Totalt 5 025 200

203 Spesial- 2030 Spesialundervisn.,felles Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 260 900undervisning Årsvirkning lønnsoppgj 2018 3 300


Spesialundervisn.,felles Totalt 251 800

Tallbudsjett 2019



20192031 Tilrettelagt undervisning Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 71 919 300

SPK-økning fra 13,37% til 13,86% 303 600Årsvirkning lønnsoppgj 2018 1 443 100Prisjustering 100 000


Tilrettelagt undervisning Totalt 73 749 5002032 Fremmedspråkl. undervisning Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 10 450 500

SPK-økning fra 13,37% til 13,86% 52 300Årsvirkning lønnsoppgj 2018 220 500

Utgifter Totalt 10 723 300Fremmedspråkl. undervisning Totalt 10 723 300

2033 Undervisning i sos./med. inst. Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 17 843 600Prisjustering 500 000


Undervisning i sos./med. inst. Totalt 18 339 4002034 PP-tjenester Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 12 412 700

Prisjustering 348 000Utgifter Totalt 12 760 700

PP-tjenester Totalt 12 760 700Spesialundervisning Totalt 115 824 700

204 Gjesteelever 2040 Gjesteelever, ordinær Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 23 109 500Prisjustering 647 000



Gjesteelever, ordinær Totalt 17 217 4002041 Gjesteelever, tilrettelagt Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 14 640 000

Prisjustering 410 000Utgifter Totalt 15 050 000Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -1 261 200


Gjesteelever, tilrettelagt Totalt 13 753 8002042 Gjestelærlinger Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 14 843 200



Gjestelærlinger Totalt 13 150 8002043 Gjesteelever inst. undervisn. Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 3 032 700



Gjesteelever inst. undervisn. Totalt -815 000Gjesteelever Totalt 43 307 000

Tallbudsjett 2019



2019206 Fellestiltak 2061 Utviklingsarbeid Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 5 971 100

KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 200SPK-økning fra 13,37% til 13,86% 12 100Årsvirkning lønnsoppgj 2018 61 700Prisjustering 46 000



Utviklingsarbeid Totalt 5 824 1002062 Fellesprosjekter Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 24 100 700

Helsesøstertilbud videregående skoler -1 000 000SPK-økning fra 13,37% til 13,86% 19 000Årsvirkning lønnsoppgj 2018 81 700Prisjustering 459 000

Utgifter Totalt 23 660 400Fellesprosjekter Totalt 23 660 400

2064 Andre tiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 6 941 600Div. korrigeringer -79 000Vigo IKS/Fint-kontingent 450 000Omdisponering 3 008 100Visma InSchool - justeringer -200 000Årsvirkning lønnsoppgj 2018 500Prisjustering 101 000



Andre tiltak Totalt 9 967 500Fellestiltak Totalt 39 452 000

215 Fagopplæring 2150 Fagopplæring, felles Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 652 200Årsvirkning lønnsoppgj 2018 3 100Prisjustering 8 000


Fagopplæring, felles Totalt 620 3002151 Tilskudd lærebedrifter Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 90 466 700

Økt lærlingtilskudd 3 600 000Prisjustering 2 550 000

Utgifter Totalt 96 616 700Tilskudd lærebedrifter Totalt 96 616 700

2152 Fagprøver Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 15 002 000Årsvirkning lønnsoppgj 2018 235 600Prisjustering 79 000


Fagprøver Totalt 15 315 6002153 Etterutdanning fagopplæring Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 1 417 600



Etterutdanning fagopplæring Totalt 1 428 800

Tallbudsjett 2019



20192154 Teoritilbud lærlinger Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 186 100


Teoritilbud lærlinger Totalt 191 100Fagopplæring Totalt 114 172 500

220 Opplæring og 2204 Kontor/adm./bibliotek Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 4 962 600skoledrift Omdisponering -3 008 100

Bedbåndsutg, nytt anbud 150 000Prisjustering 76 000



Kontor/adm./bibliotek Totalt 1 783 6002209 Felles drift Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 7 485 800

13-årig skoleløp Stor-Elvdal kommune -500 000Innføringstilbud Elverum/Kongsvinger 800 000Yrkesfagløft - Geitmyra matk.senter i 2018 -500 000SPK-økning fra 13,37% til 13,86% 35 500Årsvirkning lønnsoppgj 2018 136 800Prisjustering 7 000

Utgifter Totalt 7 465 100Felles drift Totalt 7 465 100

Opplæring og skoledrift Totalt 9 248 700250 Finn din vei 2500 Finn din vei Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 10 043 800

Tilbakef rammekutt/sentr oppl.midler -3 000 000SPK-økning fra 13,37% til 13,86% 56 000Årsvirkning lønnsoppgj 2018 212 200

Utgifter Totalt 7 312 000Finn din vei Totalt 7 312 000

Finn din vei Totalt 7 312 000280 Teknisk fagskole 2800 Fagskole Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 2 401 900


Fagskole Totalt 2 469 900Teknisk fagskole Totalt 2 469 900

281 Ressurssenter-/ 2813 Tilbud innenfor opplæringsloven Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 12 451 200oppl.virksomhet Prisjustering 187 000

Utgifter Totalt 12 638 200Tilbud innenfor opplæringsloven Totalt 12 638 200

Ressurssenter-/opplæringsvirksomhet Totalt 12 638 200401 Regionkontorer 4010 Glåmdal regionkontor Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 1 214 100



Glåmdal regionkontor Totalt 1 217 1004011 Fjellregionen regionkontor Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 1 820 400



Fjellregionen regionkontor Totalt 1 836 300

Tallbudsjett 2019



20194012 Sør-Østerdal regionkontor Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 1 345 800



Sør-Østerdal regionkontor Totalt 1 362 2004013 Hamarregionen regionkontor Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 952 800

KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 600Årsvirkning lønnsoppgj 2018 19 300


Hamarregionen regionkontor Totalt 970 700Regionkontorer Totalt 5 386 300

403 Regional planl 4030 Regional planlegging og oppfølgingUtgifter Opprinnelig budsjett 2018 672 400og prosjekter Kontingent/'PANDA - omdisp til htj. 1 -125 500

Prisjustering 32 000Utgifter Totalt 578 900Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -82 200


Regional planlegging og oppfølging Totalt 495 7004031 Regionplanprosjekter Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 673 000

Partnerskapsmidler - ut fra 2019 -673 000Utgifter Totalt 0

Regionplanprosjekter Totalt 04033 Energi og klima Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 731 000


Energi og klima Totalt 751 000Regional planl og prosjekter Totalt 1 246 700

410 Kommunal 4101 Vassdragsrelaterte tiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 494 000veiledning Prisjustering 14 000 og miljø Utgifter Totalt 508 000

Vassdragsrelaterte tiltak Totalt 508 0004102 Miljø/lokal agenda 21 Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 322 100


Miljø/lokal agenda 21 Totalt 331 1004103 Andre tiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 2 024 100

Innlandsbykonferansen - annethvert år -100 000Prisjustering 51 000

Utgifter Totalt 1 975 100Andre tiltak Totalt 1 975 100

4104 Vilt- og fiskforvaltning Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 1 328 400Trafikksikkerh.pakke (inkl Vilt og trafikk) 250 000KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 400Årsvirkning lønnsoppgj 2018 15 100


Vilt- og fiskforvaltning Totalt 1 093 900

Tallbudsjett 2019



20194105 Vannforvaltning Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 966 500


Utgifter Totalt 988 000Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -530 000


Vannforvaltning Totalt 452 000Kommunal veiledning og miljø Totalt 4 360 100

420 Kulturvern 4200 Kulturverntiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 1 092 700Prisjustering 31 000

Utgifter Totalt 1 123 700Kulturverntiltak Totalt 1 123 700

4201 Kulturminnevern Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 1 301 300Prisjustering 36 000

Utgifter Totalt 1 337 300Kulturminnevern Totalt 1 337 300

4202 Fredede bygninger/anlegg Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 1 800 000Utgifter Totalt 1 800 000Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -1 800 000Inntekter Totalt -1 800 000

Fredede bygninger/anlegg Totalt 04203 Fylkesdelplan for kulturminner Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 1 447 900

Kulturminner - planarbeid (2018-2019) 0Prisjustering 40 000

Utgifter Totalt 1 487 900Fylkesdelplan for kulturminner Totalt 1 487 900

4209 Prosjekter kulturvern Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 1 452 400Prisjustering 41 000

Utgifter Totalt 1 493 400Prosjekter kulturvern Totalt 1 493 400

4207 Arkeologi Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 5 802 900KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 2 900Årsvirkning lønnsoppgj 2018 105 000Prisjustering 13 000



Arkeologi Totalt 2 710 800Kulturvern Totalt 8 153 100

490 Folkehelse 4900 Folkehelse Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 3 124 100Prisjustering 89 000

Utgifter Totalt 3 213 100Folkehelse Totalt 3 213 100

Folkehelse Totalt 3 213 100500 Bibliotek- 5000 Bibliotektjenester Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 2 140 100

tjenester Prisjustering 46 000Utgifter Totalt 2 186 100Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -74 300


Bibliotektjenester Totalt 2 109 800Bibliotektjenester Totalt 2 109 800

510 Museer 5100 Distriktsmuseer Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 18 569 800Prisjustering 520 000

Utgifter Totalt 19 089 800Distriktsmuseer Totalt 19 089 800

Museer Totalt 19 089 800

Tallbudsjett 2019



2019530 Kunst- og 5300 Institusjoner Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 33 579 500

kulturformidling Effektivisering/rammereduksjon Kultur 0Musikk i Hedmark/AFP-utg t.o.m. 2020 200 000Prisjustering 940 000

Utgifter Totalt 34 719 500Institusjoner Totalt 34 719 500

5301 Organisasjoner Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 339 000Kunstnerstipend - styrking i 2019 200 000Prisjustering 10 000

Utgifter Totalt 549 000Organisasjoner Totalt 549 000

5302 Kjøp av kunst Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 107 000Prisjustering 2 000

Utgifter Totalt 109 000Kjøp av kunst Totalt 109 000

5303 Den kulturelle skolesekken Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 9 139 400Kulturelle skolesekken/feil priskomp -183 000Prisjustering 54 000


Omdisponering 0Inntekter Totalt -7 028 000

Den kulturelle skolesekken Totalt 1 982 4005309 Andre kunsttiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 434 700


Andre kunsttiltak Totalt 446 7005304 Den kulturrelle spaserstokken Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 1 274 000


Den kulturrelle spaserstokken Totalt 1 310 000Kunst- og kulturformidling Totalt 39 116 600

540 Idrett og 5400 Spillemidler Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 39 000 000friluftsliv Utgifter Totalt 39 000 000

Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -39 000 000Inntekter Totalt -39 000 000

Spillemidler Totalt 05401 Idrettslanlegg Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 149 000

Vikingskipet - ompri til arr.utvikling -149 000Utgifter Totalt 0

Idrettslanlegg Totalt 05402 Idrett Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 4 943 900

Arr.utvikl./idrett - ompri fra Vikingskipet 149 000Omdisponering 0Prisjustering 142 000

Utgifter Totalt 5 234 900Idrett Totalt 5 234 900

5403 Tiltak friluftsliv/-områder Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 1 400 000Utgifter Totalt 1 400 000Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -1 400 000

Omdisponering 0Inntekter Totalt -1 400 000

Tiltak friluftsliv/-områder Totalt 0Idrett og friluftsliv Totalt 5 234 900

Tallbudsjett 2019



2019550 Voksen- 5500 Voksenopplæringsforbundet Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 744 700

opplæring Effektivisering/rammereduksjon Kultur -700 000Div korrigeringer -44 700Studieforbund/VOFO - videreføring 700 000

Utgifter Totalt 700 000Voksenopplæringsforbundet Totalt 700 000

Voksenopplæring Totalt 700 000560 Tiltak for barn og 5601 Frivillige org., andre Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 1 048 000

og unge Prisjustering 29 000Utgifter Totalt 1 077 000

Frivillige org., andre Totalt 1 077 0005604 Ungdommens kulturmønstring Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 1 179 700


Ungdommens kulturmønstring Totalt 1 212 700Tiltak for barn og unge Totalt 2 289 700

570 Andre kulturtiltak5700 Tilskudd til kulturbygg Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 5 500 000Utgifter Totalt 5 500 000Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -5 500 000Inntekter Totalt -5 500 000

Tilskudd til kulturbygg Totalt 05701 Flerkulturelt samkvem Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 1 689 300


Flerkulturelt samkvem Totalt 1 736 3005703 Prosjekt og nyskaping Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 3 807 600

Årsvirkning lønnsoppgj 2018 800Prisjustering 105 000

Utgifter Totalt 3 913 400Prosjekt og nyskaping Totalt 3 913 400

5704 Andre kulturtiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 440 000Prisjustering 11 000

Utgifter Totalt 451 000Andre kulturtiltak Totalt 451 000

5709 Prosjekter Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 39 400Effektivisering/rammereduksjon Kultur 700 000Omdisponering 0Omdisp. til dekning av studieforbund -700 000Aukrustjubileet - restbev (Fråd 135/18) 350 000Prisjustering 20 000

Utgifter Totalt 409 400Prosjekter Totalt 409 400

Andre kulturtiltak Totalt 6 510 100600 Reiseliv 6000 Fellesoppgaver reiseliv Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 3 878 300


Fellesoppgaver reiseliv Totalt 3 987 300Reiseliv Totalt 3 987 300

611 Nærings- 6110 Næringsutviklingstiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 12 962 800utviklingstiltak Støtte til Østlandsforskn - utgår fra 2019 -750 000

Utbytte/Innovasjon Norge - næringsutvikl 1 023 000Prisjustering 362 000

Utgifter Totalt 13 597 800Næringsutviklingstiltak Totalt 13 597 800

Næringsutviklingstiltak Totalt 13 597 800

Tallbudsjett 2019



2019620 Regional støtte og 6201 Regionale forskningsfond Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 16 053 000

og omstilling Utgifter Totalt 16 053 000Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -16 053 000Inntekter Totalt -16 053 000

Regionale forskningsfond Totalt 0Regional støtte og omstilling Totalt 0

640 Internasjonalt 6400 Internasjonalt samarbeid Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 1 224 300samarbeid Prisjustering 33 000

Utgifter Totalt 1 257 300Internasjonalt samarbeid Totalt 1 257 300

Internasjonalt samarbeid Totalt 1 257 300645 NMR Hedmark 6450 NMR Hedmark Dalarna Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 1 399 200

Dalarna KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 500Årsvirkning lønnsoppgj 2018 17 200Prisjustering 14 000



NMR Hedmark Dalarna Totalt 535 100NMR Hedmark Dalarna Totalt 535 100

651 Tilrettelegging næ6510 Tilrettelegging for næringsutv. Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 23 720 000næringsutvikl Utgifter Totalt 23 720 000


Tilrettelegging for næringsutv. Totalt 0Tilrettelegging næringsutvikling Totalt 0

652 Omstilling og 6520 Omstilling statlige midler Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 4 000 000nyskaping Utgifter Totalt 4 000 000


Omstilling statlige midler Totalt 06522 Omstilling fylkeskommunale midleUtgifter Opprinnelig budsjett 2018 1 134 000


Omstilling fylkeskommunale midler Totalt 1 166 000Omstilling og nyskapning Totalt 1 166 000

653 Interreg 6530 Teknisk assist. interreg IIIA Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 2 415 400KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 900Årsvirkning lønnsoppgj 2018 29 100Prisjustering 14 000



Teknisk assist. interreg IIIA Totalt 856 2006531 Interreg fylkeskommunale midler Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 6 811 700

Prisjustering 191 000Utgifter Totalt 7 002 700Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -77 100


Interreg fylkeskommunale midler Totalt 6 924 6006532 Interreg III statlige midler Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 9 616 400


Interreg III statlige midler Totalt 0Interreg Totalt 7 780 800

Tallbudsjett 2019



2019655 Etablerstipend 6550 Tilskudd innovasjon norge Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 25 000 000


Tilskudd innovasjon norge Totalt 0Etablerstipend Totalt 0

700 Løyver 7000 Løyver Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 87 200Prisjustering 2 000

Utgifter Totalt 89 200Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -153 000


Løyver Totalt -65 800Løyver Totalt -65 800

701 Kollektiv- 7010 Rutedrift Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 351 207 400transport Prisjustering 8 359 000

Utgifter Totalt 359 566 400Rutedrift Totalt 359 566 400

7019 Prosjekter Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 579 700ATP-strategi -325 000Kongsvinger 2050 (Fråd-sak 109/17) 250 000Prisjustering 6 000

Utgifter Totalt 510 700Prosjekter Totalt 510 700

Kollektivtransport Totalt 360 077 100711 Trafikksikkerhet 7110 Hedmark trafikksikkerhetsutv. Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 3 967 500

Prisjustering 103 000Utgifter Totalt 4 070 500Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -237 200


Hedmark trafikksikkerhetsutv. Totalt 3 829 300Trafikksikkerhet Totalt 3 829 300

800 Fylkesskatt 8000 Fylkesskatt Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -1 001 000 000Økte skatteinntekter -28 500 000

Inntekter Totalt -1 029 500 000Fylkesskatt Totalt -1 029 500 000

Fylkesskatt Totalt -1 029 500 000801 Rammetilskudd 8010 Rammetilskudd Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -1 579 600 000

Korr systemvirkn nytt innt.system 1 200 000Statsbudsj 2015 - Nytt innt.system 26 800 000Endring i rammetilskudd -2 600 000Økt rammetilskudd -17 300 000

Inntekter Totalt -1 571 500 000Rammetilskudd Totalt -1 571 500 000

Rammetilskudd Totalt -1 571 500 000900 Renter 9000 Renter Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 45 950 000

Renteutgifter 5 570 000Kongsvingerhallen - omdisp -1 200 000Netto renteutgifter -948 100


Renteinntekter 700 000Netto renteutgifter -2 200 000Omdisponering 23 180 000

Inntekter Totalt -36 899 900Renter Totalt 12 472 000

Renter Totalt 12 472 000

Tallbudsjett 2019



2019901 Avdrag 9010 Avdrag Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 97 290 000

Avdragsutgifter 11 780 000Avdrag lån -9 980 000

Utgifter Totalt 99 090 000Avdrag Totalt 99 090 000

Avdrag Totalt 99 090 000903 Aksjeutbytte 9030 Aksjeutbytte Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -43 100 000

Utbytte fra Innovasjon Norge -1 023 000Eidsiva konvertering/utbetaling overkurs -65 400 000Omdisponering -23 180 000

Inntekter Totalt -132 703 000Aksjeutbytte Totalt -132 703 000

Aksjeutbytte Totalt -132 703 000904 Fond 9040 Fond Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 18 500 000

Avsette omstillingsmidl til fond -4 000 000Redusert avsetn til omstillingsfond -8 000 000Avsetning til disp.fond/ladeinfrastruktur 500 000Stryke årlig avsetning til flomfond -1 000 000Budsj/fellesnemnda sak 27/18 - avsetn 15 000 000Bredbånd 25 000 000Innovasjonssenter Terningen Helseinn 4 000 000Høgskolesatsing Kongsvinger 20 000 000Høgskolesatsing Tynset 7 000 000Bioøkonomisatsingen/oppfølging 4 000 000Skogsmaskin/Solør vgs 4 000 000Næringsutvikling 11 000 000Magsasin/dok.senter - Anno museum 15 000 000Erstatn.lok Alvdal tannklinikk - avsetn 2 000 000Erstatningslokaler/inv.prosj. skoler mv. 12 900 000Red avsetn til omstillingsfond/2019 -2 000 000


Bruk av disp.fond/drift -34 950 00013-årig skoleløp Stor-Elvdal kommune 500 000Erstatningslokaler mv - dekning fond -12 900 000Visma InSchool - dekning fond -1 650 000Kongsvinger 2050 - dekning fond -250 000Budsj/fellesnemnda sak 27/18 - bruk -15 000 000Erstatningslokaler Alvdal tannklinikk -2 000 000Visma InSchool - dekning fra fond -1 750 000Yrkesfagløft - Geitmyra matk.senter i 2018 500 000Tannhelse/kjeveortopedi - utstyr -360 000

Inntekter Totalt -105 060 000Fond Totalt 18 840 000

Fond Totalt 18 840 000906 Overføring til 9060 Overføring til inv.regnskapet Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 126 000 000

inv.regnskapet Red overf fra drift til invest/ladeinfrastr -500 000Trafikksikkerh.pakke (inkl Vilt og trafikk) 7 000 000Drivhus/Jønsberg (overføring til inv) 3 000 000Inv.tilsk/Rings.komm Brdalshallen 600 000Effektivisering/rammered - overf til inv -25 400 000Overføring til investeringer - div korr 4 100 000

Utgifter Totalt 114 800 000Overføring til inv.regnskapet Totalt 114 800 000

Overføring til inv. regnskapet Totalt 114 800 000999 Internhusleie 9999 Intern husleie Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 11 693 000

Utgifter Totalt 11 693 000Intern husleie Totalt 11 693 000

Intern husleie Totalt 11 693 000Totalsum -1 345 773 900

Tallbudsjett 2019


Videregående skolerRammer på hovedtjenesterVirksomhet Hovedtjeneste Innt/utg Endringsforslag Forslag

budsjett 2019

245 Nord-Østerdal v.g. skole 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 64 985 600Tilbakef rammekutt/sentr oppl.midler 217 700Aktivitetsendring/telling 01.10.2018 986 100Omdisponering -318 700KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 3 600SPK-økning fra 13,37% til 13,86% 197 400Årsvirkning lønnsoppgj 2018 1 207 200Prisjustering 110 000



Utdanning 61 552 3009 Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 6 294 000

Utgifter Totalt 6 294 000Finanstjenester 6 294 000

Nord-Østerdal v.g. skole 67 846 300246 Storsteigen videregående skole 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 25 886 000

Tilbakef rammekutt/sentr oppl.midler 66 400Aktivitetsendring/telling 01.10.2018 -1 505 500KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 3 800SPK-økning fra 13,37% til 13,86% 47 600Årsvirkning lønnsoppgj 2018 426 700Prisjustering 82 000





Storsteigen videregående skole 19 719 800247 Elverum videregående skole 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 109 534 500

Tilbakef rammekutt/sentr oppl.midler 373 400Aktivitetsendring/telling 01.10.2018 5 507 500KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 3 700SPK-økning fra 13,37% til 13,86% 338 700Årsvirkning lønnsoppgj 2018 1 971 700Prisjustering 235 000





Elverum videregående skole 114 520 700

Tallbudsjett 2019


Virksomhet Hovedtjeneste Innt/utg Endringsforslag Forslag budsjett

2019248 Midt-Østerdal v.g. skole 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 24 072 000

Tilbakef rammekutt/sentr oppl.midler 80 900Aktivitetsendring/telling 01.10.2018 -3 080 200Nedl Midt-Østerdal - besparelse -1 130 000KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 4 400SPK-økning fra 13,37% til 13,86% 49 800Årsvirkning lønnsoppgj 2018 436 100Prisjustering 46 000





Midt-Østerdal v.g. skole 21 847 700250 Trysil videregående skole 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 31 278 600






Trysil videregående skole 28 392 100253 Hamar Katedralskole 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 138 478 800






Hamar Katedralskole 142 536 000

Tallbudsjett 2019



2019254 Jønsberg videregående skole 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 47 701 000

Tilbakef rammekutt/sentr oppl.midler 129 000Aktivitetsendring/telling 01.10.2018 -148 200KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 5 200SPK-økning fra 13,37% til 13,86% 100 800Årsvirkning lønnsoppgj 2018 753 200Prisjustering 182 000





Jønsberg videregående skole 38 845 800255 Ringsaker videregående skole 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 89 628 000

Tilbakef rammekutt/sentr oppl.midler 289 300Aktivitetsendring/telling 01.10.2018 -456 100KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 4 600SPK-økning fra 13,37% til 13,86% 261 800Årsvirkning lønnsoppgj 2018 1 683 400Prisjustering 148 000





Ringsaker videregående skole 84 778 700256 Stange videregående skole 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 63 485 000

Tilbakef rammekutt/sentr oppl.midler 214 000Aktivitetsendring/telling 01.10.2018 -1 668 700KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 3 700SPK-økning fra 13,37% til 13,86% 199 400Årsvirkning lønnsoppgj 2018 1 224 600Prisjustering 74 000





Stange videregående skole 62 988 900

Tallbudsjett 2019



2019257 Storhamar videregående skole 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 62 763 300






Storhamar videregående skole 60 901 200260 Sentrum videregående skole 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 77 775 400






Sentrum videregående skole 79 425 000261 Skarnes videregående skole 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 48 567 000






Skarnes videregående skole 46 360 000

Tallbudsjett 2019



2019264 Øvrebyen videregående skole 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 47 840 000




Utdanning 41 804 0009 Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 934 300

Utgifter Totalt 934 300Finanstjenester 934 300

Øvrebyen videregående skole 42 738 300266 Solør videregående skole 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 104 150 900






Solør videregående skole 81 378 300Totalsum 892 278 800

Tallbudsjett 2019


Eiendom og innkjøpRammer på hovedtjenester Hovedtjeneste Innt/ utg Endringsforslag

2019 2020 2021 2022

1 Sentraladm./ Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 45 596 600 45 596 600 45 596 600 45 596 600fellestiltak Planl vedlh/bygn. - red. ekstrasatsing -500 000 -5 500 000 -5 500 000 -5 500 000

Div. korrigeringer 99 000 99 000 99 000 99 000KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 11 700 11 700 11 700 11 700Årsvirkning lønnsoppgj 2018 454 700 454 700 454 700 454 700Prisjustering 357 000 357 000 357 000 357 000

Utgifter Totalt 46 019 000 41 019 000 41 019 000 41 019 000Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -9 353 900 -9 353 900 -9 353 900 -9 353 900

Fylkeshus 2/bortfall av leieinntekter 260 000 3 103 000 3 103 000 3 103 000Prisjustering -142 000 -142 000 -142 000 -142 000

Inntekter Totalt -9 235 900 -6 392 900 -6 392 900 -6 392 900Sentraladm./fellestiltak 36 783 100 34 626 100 34 626 100 34 626 100

2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 43 121 000 43 121 000 43 121 000 43 121 000Ridehall Storsteigen/husleie 200 000 200 000 200 000 200 000Åsneshallen - ny leiekontrakt 278 000 278 000 278 000 278 000Kongsvingerhallen - omdisp 1 200 000 1 200 000 1 200 000 1 200 000Korrigering av leieavtaler -24 000 -24 000 -24 000 -24 000Midt-Østerdal vgs - bortfall leieutgifter -2 450 000 -2 450 000 -2 450 000 -2 450 000Omdisponering 318 700 318 700 318 700 318 700Elverum vgs - midlertidige lokaler -700 000 -2 050 000 -2 050 000 -2 050 000Div. korrigeringer -99 000 -99 000 -99 000 -99 000KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 5 900 5 900 5 900 5 900Årsvirkning lønnsoppgj 2018 203 100 203 100 203 100 203 100Prisjustering 442 000 442 000 442 000 442 000

Utgifter Totalt 42 495 700 41 145 700 41 145 700 41 145 700Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -7 729 800 -7 729 800 -7 729 800 -7 729 800

Prisjustering -117 000 -117 000 -117 000 -117 000Inntekter Totalt -7 846 800 -7 846 800 -7 846 800 -7 846 800

Utdanning 34 648 900 33 298 900 33 298 900 33 298 9003 Tannhelse Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 8 769 100 8 769 100 8 769 100 8 769 100

Alvdal tannkl - ekstra husl 2018 ut fra 2019 -200 000 -200 000 -200 000 -200 000Prisjustering 122 000 122 000 122 000 122 000

Utgifter Totalt 8 691 100 8 691 100 8 691 100 8 691 100Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -462 000 -462 000 -462 000 -462 000

Prisjustering -5 000 -5 000 -5 000 -5 000Inntekter Totalt -467 000 -467 000 -467 000 -467 000

Tannhelse 8 224 100 8 224 100 8 224 100 8 224 1004 Samfunn, plan Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 510 600 510 600 510 600 510 600

og miljø Prisjustering 7 000 7 000 7 000 7 000Utgifter Totalt 517 600 517 600 517 600 517 600Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -44 500 -44 500 -44 500 -44 500

Prisjustering -1 000 -1 000 -1 000 -1 000Inntekter Totalt -45 500 -45 500 -45 500 -45 500

Samfunn, plan og miljø 472 100 472 100 472 100 472 1005 Kultur Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 223 800 223 800 223 800 223 800

Prisjustering 3 000 3 000 3 000 3 000Utgifter Totalt 226 800 226 800 226 800 226 800Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -1 932 800 -1 932 800 -1 932 800 -1 932 800

Prisjustering -29 000 -29 000 -29 000 -29 000Inntekter Totalt -1 961 800 -1 961 800 -1 961 800 -1 961 800

Kultur -1 735 000 -1 735 000 -1 735 000 -1 735 0009 FinanstjenesterUtgifter Opprinnelig budsjett 2018 1 603 000 1 603 000 1 603 000 1 603 000

Utgifter Totalt 1 603 000 1 603 000 1 603 000 1 603 000Inntekter Opprinnelig budsjett 2018 -66 449 300 -66 449 300 -66 449 300 -66 449 300Inntekter Totalt -66 449 300 -66 449 300 -66 449 300 -66 449 300

Finanstjenester -64 846 300 -64 846 300 -64 846 300 -64 846 300Totalsum 13 546 900 10 039 900 10 039 900 10 039 900


Tallbudsjett 2019


TannhelsetjenestenRammer på hovedtjenesterHovedtjeneste Innt/utg Endringsforslag Forslag

budsjett2019

3 Tannhelse Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 136 841 400Effektivisering/rammereduksjon Tannh -900 000KLP-økning fra 11,76% til 11,83% 57 900Årsvirkning lønnsoppgj 2018 2 200 600Prisjustering 515 000Tannhelse/kjeveortopedi - utstyr 360 000



Tannhelse Totalt 88 466 2009 Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 8 614 800

Utgifter Totalt 8 614 800Finanstjenester Totalt 8 614 800

Totalsum 97 081 000

FylkesvegerRammer på hovedtjenesterHovedtjeneste Innt/utg Endringsforslag Forslag

budsjett2019

7 Samferdsel Utgifter Opprinnelig budsjett 2018 421 442 600Prisjustering 6 321 000


Mva-kompensasjon, styrking fylkesvegvedlh 0Prisjustering -1 254 000

Inntekter Totalt -84 896 400Samferdsel Totalt 342 867 200

Totalsum 342 867 200

Hedmark fylkeskommune - sammendragForslag

budsjett2019

Sentraladministrasjonen/fellesutgifter og sektorovergripende tjenester -1 345 773 900Videregående skoler 892 278 800Eiendom og innkjøp 13 546 900Tannhelsetjenesten 97 081 000Fylkesveger 342 867 200Sum 0

Vedlegg – Regionrådenes budsjettforslag


REGIONRÅDENES BUDSJETTFORSLAG Regionrådet for Kongsvingerregionen Regionrådet for Fjellregionen Regionrådet for Sør-Østerdal Regionrådet for Hamarregionen

Regionrådenes budsjettforslag


REGIONRÅDET FOR KONGSVINGERREGIONEN - BUDSJETT 2019 Regionrådet for Kongsvingerregionen vil arbeide med å gjennomføre strategier som vedtas i «Strategi for Regionrådet for Kongsvingerregionen 2019 – 2023». Strategien behandles i februar 2019. Aktivitetene under er vedtatt tidligere. Fysisk aktivitet og folkehelse: Prosjektet ble etablert for perioden 2013 -2015, og forlenget i perioden 2015 – 2017. Fra 1. september 2017 har Regionrådet for Kongsvingerregionen, Nord-Odal kommune, Sør-Odal kommune, Kongsvinger kommune og Eidskog kommune satt arbeidet i ordinær drift. Ungt Entreprenørskap: Regionrådet for Kongsvingerregionen finansierer medlemskommunenes medlemskap i Ungt Entreprenørskap. Næringsutvikling: Bedriftsrekruttering, Klosser Innovasjon AS er operatør.

Økonomiske rammer: Medlemskommunene bidrar med kr 30,- pr innbygger. Det budsjetteres med sum inntekter for 2019 på kr 1.470.000. Budsjettforslaget er ikke endelig behandlet av Regionrådet.

Regionrådet for Kongsvingerregionen Budsjett

2019Drift av arbeidsutvalg 170 000Kompetanse 164 000Næringsutvikling 775 000Folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal 301 000Samferdsel 60 000Sum utgifter 1 470 000Refusjon fra kommuner 1 470 000Overføring fra disposisjonsfondSum inntekter 1 470 000Totalsum 0



REGIONRÅDET FOR FJELLREGIONEN – BUDSJETT 2019 Mål og sentrale utfordringer Regionrådet for Fjellregionen vedtok i november 2017 Strategisk plan for Fjellregionen og regionrådets egen handlingsplan for 2017-2018, som skal støtte opp om den strategiske planen. Handlingsplan for 2019-2020 ble vedtatt av regionrådet 24. oktober 2018. I Strategisk plan heter det blant annet:

Visjon «Rom for å skape - tid til å leve»

Overordnet mål Styrke regionens attraktivitet og verdiskapingsevne med utgangspunkt i regionens fortrinn Dette skal oppnås gjennom målrettede aktiviteter innen følgende hovedinnsatsområder: • Interessepolitikk • Næringsutvikling • Kompetanseutvikling • Kommunikasjon Bærekraftige og miljøvennlige løsninger skal prege tiltak som iverksettes på alle hovedinnsatsområder. Strategiprosessen førte til en stor endring i regionrådets arbeidsoppgaver med interessepolitikk som valgt hovedfokus, mens utviklingsarbeidet skulle reduseres. Gjennom regionrådets egen handlingsplan ble det planlagt gjennomført en rekke avklaringer om eventuelt videre utviklingsarbeid gjennom opprettelsen av en rekke referansegrupper ledet av ulike ordførere. Disse avklaringene er i all hovedsak ikke gjort. Ett unntak er at fem av kommunene, Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Rendalen, sammen med Trysil, Engerdal og Kongsvinger ønsket å fortsette det 10 år lange Interreg-samarbeidet med Länsstyrelsen i Dalarna gjennom «Scandinavian BID Modell». Etter at budsjettet ble vedtatt 24. oktober med i overkant av 2,6 mill. kroner til dette tiltaket, har fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune avslått å støtte dette. I tillegg er budsjettposten «Høgskoleutdanning i Fjellregionen» på vel 1,3 mill. kroner av teknisk karakter for å håndtere økonomien før Tynset kommune etter planen skal overta ansvaret for driften og utviklingen av Tynset Studie- og høyskolesenter. Det reelle budsjettet er dermed om lag 1,5 mill. kroner, og det inneholder ikke nye utviklingstiltak gjennom regionrådet i 2019. Dette innebærer at verdiskapningen i Fjellregionen gjennom Regionrådet for Fjellregionens økonomi er redusert med om lag 90 prosent fra 2017 til 2019.



De sentrale utfordringene for regionen er fortsatt å skape flere arbeidsplasser og bli flere innbyggere. Hedmark fylkeskommune dekker fortsatt kostnadene knyttet til den faste bemanningen i administrasjonen, og disse inngår ikke i budsjettet til Regionrådet for Fjellregionen. Den faste bemanningen utgjør 2,5 årsverk.

Regionrådet for Fjellregionen Budsjett

2019Drift av arbeidsutvalget 339 000Forsterket innsats entreprenørskap i skolene 240 000Skapende ungdomsmesse 600 000Scandinavian Heartland 0Etablering av datasentere i Innlandet 0Markedsføringsstrategi 200 000Regionsentere fase 2 0Grønne jobber 0Kompetanseheving og rekruttering i kommunene 0Helseutdanning 0Høgskoleutdanning i Fjellregionen 1 350 000Scandinavian BID Modell 2 646 500Interessepolitikk 291 200Sum utgifter 5 666 700Overføring fra staten -417 500Refusjoner fra fylkeskommuner -1 130 000Refusjoner fra kommuner -2 128 200Refusjoner fra andre -1 305 000Egeninnsats prosjekter -686 000Bruk av disposisjonsfond 0Sum inntekter -5 666 700Totalsum 0



REGIONRÅDET FOR SØR-ØSTERDAL - BUDSJETT 2019 Mål: «Vekst og utvikling med basis i regionens natur- og kulturressurser»

Regionrådets mål er nedfelt i Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd 2016 - 2020, vedtatt 10. mars 2016, oppdatert 31.11.2017. Viktig for regionen er å ta vare på og bygge opp under de etablerte virksomhetene i regionen som Høgskolen i Innlandet med sine avdelinger, sykehuset i Elverum, forsvarets virksomheter og regionens reiselivsdestinasjoner. Sammen med næringslivet, virkemiddelapparatet og regionale/nasjonale myndigheter skal regionen være en del av den nasjonale satsingen med det «grønne skiftet» og bioøkonomien. Økonomiske rammer Kommunene bidrar med kr. 15,- per innbygger. For 2019 vil det utgjøre ca. kr 590.000. I tillegg forventer regionrådet å motta tilskudd fra fylkesmann, fylkeskommune, kommuner, KS og EU/EØS i forbindelse med pågående prosjekter.

Nærmere om fordeling av rammen Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd 2016 – 2020 er bestemmende for vår aktivitet fremover. Konkret betyr det: Fokus på regionalt samarbeid. Videreføring av prosjektet, «Energi og klima i Sør-Østerdal 2018 - 2021. Deltakelse i prosjektet ecoINSIDE II, bærekraftig ressursbruk og energi. Deltakelse i fylkesmannens satsingsområde «Kultur for læring» Deltakelse i Ungt Entreprenørskap Hedmark

Regionrådet for Sør-Østerdal Budsjett

2019Drift av arbeidsutvalg og regionråd i S-Ø 557 100Regionrådets disposisjoner 591 900Vegforum Rv 3 5 000Jernbaneforum 1 000Energi og klima 1 945 400Skoleprosjektet 100 000Velferdsteknologi 578 000Sum utgifter 3 778 400Drift av arbeidsutvalg og regionråd i S-Ø -300 000Regionrådets disposisjoner -855 000Energi og klima -1 945 400Skoleprosjektet -100 000Velferdsteknologi -578 000Sum inntekter -3 778 400Totalsum 0



Videreføre prosjektet «Velferdsteknologi i Østerdalen» Deltakelse i utviklingsprosjekter i samarbeid med Grensekomiteen Hedmark-Dalarna Deltakelse i Jernbaneforum Røros – og Solørbanen Deltakelse i Vegforum Rv3

Videreføringen av prosjektet "Energi og Klima i Sør-Østerdal – EKSØ II" setter i første omgang fokus på kommunenes klima – og energiplaner, og det samarbeides tett for en samlet oppdatering av disse. Det er utarbeidet en detaljert prosjektbeskrivelse, ny prosjektleder er engasjert, og prosjektet følges av en styringsgruppe. Regionrådet er med i et Interreg-prosjekt med Sverige som omfatter aktører i fylkene Hedmark, Akershus, Värmland og Dalarna. Prosjektet heter ecoINSIDE II og er en oppfølger til ecoINSIDE I. Prosjektet omhandler bærekraftig ressursbruk og energi, og har 3 elementer:

− Sirkulær økonomi i Indre Skandinavia − Skandinavisk senter for Solenergi − Veier mot Zero Emission Inner Scandinavia (ZEIS)

Prosjektet ble startet opp i oktober 2018 og skal vare til sommeren 2021 Sør-Østerdal vil delta på alle områdene, men trolig tyngst på sirkulærøkonomi og ZEIS Regionrådet fungerer som et regionalt kompetansesenter for relevante muligheter innenfor EU- og EØS-finansierte aktiviteter, og bidrar i slike søknader både for regionen, kommunene og Hedmark Fylkeskommune. Regionrådets innsats var sterkt medvirkende til at Hedmark fylkeskommune lykkes i å komme i posisjon i Interreg Baltic prosjektet "Effect4Buildings". Regionrådet er "Associated Partner" i dette prosjektet. Regionrådet har også vært innleid av KS for som foredragsholder i Ukraina og Polen. I løpet av 2018 er det fullført 5 mindre EØS-prosjekter i Ungarn, og det forventes at disse vil generere ny kontakt i 2019. Aktive kommuner er spesielt Elverum og Stor-Elvdal. EØS-prosjekter er i utgangspunktet fullfinansiert. Som en følge av kontakter fra tidligere samarbeid innen Baltikum, ble Regionrådet/Elverum kommune invitert inn i en Interreg Europe søknad "Smart Circular Procurement – CircPro". Søknaden ble godkjent, og prosjektoppstart var i oktober 2018. Prosjektet skal vare i 3 + 2 år, og ledes fra Finland (Kouvola Innovation). Elverum Kommune er prosjektpartner, og de øvrige kommunene i Sør-Østerdalen er "stakeholders" (interessenter). Prosjektet Velferdsteknologi i Sør-Østerdalsregionen videreføres i 2019. Implementering av velferdsteknologi i tjenesteproduksjonene i kommunene er godt i gang og i 2019 vil fokus være drift av felles digital plattform og igangsetting av velferdsteknologiske løsninger.



REGIONRÅDET FOR HAMARREGIONEN – BUDSJETT 2019 Regionrådet for Hamarregionen vil arbeide med å gjennomføre sin Strategi for samarbeidstiltak 2016 – 2020. Økonomisk ramme Regionrådet for Hamarregionen legger for 2019 fram et budsjettforslag som legger til grunn Strategi for samarbeidstiltak 2016 - 2020. Hver kommune betaler, i henhold til Regionrådets vedtekter, inn kr 10 for hver innbygger til Regionrådet. For 2019 utgjør disse midlene om lag 0,9 mill. kroner.

Til administrasjon, dvs. møter og lignende i regi av regionrådet, budsjetteres det med kr 125.000. Prosjektmidler/regionrådets disposisjoner er fordelt på ulike satsingsområder/prosjekter iht. Strategi for samarbeidstiltak 2016 – 2020. I tillegg har regionrådet fått bevilget støtte til prosjekter på til sammen kr 1.280.000, som vil gå både i 2019, 2020 og 2021. Dette er prosjektet Økt innovasjonskraft med en ramme på kr 950.000 fordelt på 2019 og 2021. I tillegg er det prosjektet Munch den nordlige ruten med en ramme på 330.000 fordelt på 2019, 2020 og 2021. Eventuelle udisponerte midler fra tidligere år føres til fond. Dette benyttes for å finansiere deler av aktiviteten i 2019. Budsjettforslaget er ikke ferdigbehandlet av Regionrådet.

Regionrådet for Hamarregionen Budsjett2019

Administrasjon 125 000Kompetanse og Næringsutvikling 100 000

Økt innovasjonskraft prosjekt hru 500 000Grønt skifte 195 000Profilering/Markedsføring 300 000

Munch 2.0 nordlige ruten 110 000Sum utgifter 1 330 000Kommunale overføringer 940 000Fond/tidligere års mindreforbruk 390 000Sum inntekter 1 330 000Totalsum 0



Documents

Økonomiplan 2019-2022 Årsbudsjett 2019 · viderefører ordningen med støtte ti l ladere for el-biler, samtidig som tiltak for å øke andelen kollektivreisende prioriteres. Det