Konflikten på irske ferger

Fergus Whelan

ICTU

Dette er konflikten

Irland og Storbrittania var de eneste som åpnet arbeidsmarkedet for de nye medlemslandene

Billige flybilletter vanskeliggjorde driften for fergeselskapene på kontinentet

Begynte med MV Normandy som gikk i fast rute mellom Irland og Frankrike

Dette er konflikten

Irish Ferries var et statlig eid selskapHadde høy prosentandel organiserte og

alle ansatte hadde gode lønns- og arbeidsvilkår

Minimumslønn i Irland er €7.65, mot €0.71 i Latvia

Gjennomsnittlig industrilønn er €30,000 i Irland og €3,900 i Latvia

MV Normandy

I begynnelsen av 2005 tilbød selskapet 200 sjømenn frivillig avskjedigelse

Uenighet mellom selskapet og begge fagforeningene, Seamen’s Union of Ireland [SUI] var største forening på Normandy

Flertallet av SUIs medlemmer ville ikke akseptere asvkjedigelse

Gode betingelser ved avskjedigelse

Alle irske arbeidstakere har krav på to ukers betaling pr opptjent arbeidsår

Irish Ferries tilbød åtte ukers betaling pr år En mellomsjef i Irish ferries ville etter 25 års

ansettelse tjene €42,000. Ved avskjedigelse ville han/ hun motta €161,000.

Den største utbetalingen var €300,000. Gjennomsnittet lå på €60,000

Forts Normandy

Arbeidsretten anbefalte at offiserene I Normandy skulle være ansatt direkte av selskapet

162 arbeidere forlot selskapet og 32 aksepterte omplassering til Irish Sea

Selskapet hadde nå mulighet til å drive flåten med et byrå som betalte så lite som €3.57

Irsk minstelønn er €7.65

Problemer på irskesjøen

Begge fagforeningene hadde sagt seg enige i en tre års avtale i 2004 for å kutte kostnader

I 2005 ble fagforeningene og selskapet enige om å ansette konsulenter for å komme med flere forslag til å kutte utgifter

Selskapet underminerte konsulentene ved å komme opp med en ny plan

De prøver seg på irskesjøen

Ledelsen foreslo å erstatte 543 sjømenn på tre skip i Irish Sea med østeuropeisk besetning

De ønsket å utflagge skipene til KyprosDe ønsket at alle ansatte skulle

akseptere frivillig avskjedigelseDe gjenværende ansatte fikk

dårligere forhold

Begge fagforeningene motsatte seg forslag

Ledelsen brukte gulrot-og-pisk-taktikkEn streik for å beholde arbeidsplassene

kunne svekke betingelsene ved avskjedigelse

Selskapet nektet først å gå I arbeidsretten, men ble tvunget av SIPTU som protesterte mot avgjørelsen i sivilretten

Selskapet kaprer “Isle of Inishmore”

Dublin, 27. november: 30 mannlige passasjerer går ombord i “Isle of Inishmore” på vei mot Pembroke I Wales

Like før skipet la til kai skiftet de til militæruniformer og prøvde å ta kontroll over skipet

Etterpå kom et nytt latvisk mannskap ombord, med timelønn på €3 .57

Fagforeningsmedlemmer fryktet terroristangrep

Noen få dekksoffiserer barrikkaderte seg på broa

Andre okkuperte maskinrommetDet var stans i all aktivitet i selskapet, og

de andre skipene lå i britiske og irske havner i tre uker

Reaksjoner fra offentligheten

Folk i Irland var forferdet over avgjørelsen om å erstatte godt betalte irske jobber med lønninger under halvparten av irsk minstelønn

Mange ble også hissige på de aggressive sikkerhetsvaktene

Fergearbeiderne hadde mye støtte i offentligheten

Arbeidernes reaksjon

Da Normandy seilte fra France

til Rosslare i Wexford nektet havnearbeiderne henne å legge til kai, og hun måtte seile til Dublin. Arbeiderne i Dublin lot passasjerene gå i land av menneskelige grunner.

Massedemonstrasjon 9. desember

Mer enn 100,000 i tog for å markere støtte i Dublin. Massiv støtte fra innbyggerne i Dublin.

Store demonstrasjoner i små og store byer i hele Irland, 250,000 deltok

Enighet om noen betingelser

Arbeidere som ønsket å slutte fikk gode betingelser. Flertallet forlot selskapet, bare 48 ble igjen.

De nye arbeidstakerne fikk betalt €18,615, i motsetning til foreslåtte €9,282

Betalt hjemreiseArbeidstakere som ble, beholdt avtalte

lønns- og arbeidsvilkår

Usikkert om selskapet vil forhandle med fagforening

Siptu har flertall med 48 medlemmer på nåværende tidspunkt, og kan representere disse

Nye arbeidstakere velger om de vil bli medlem

For tidlig å si hvordan det vil

fungere

Det store bildet

Uenigheten har hatt uheldig innvirkning på nasjonalt partnersystem

Forhandlinger mellom myndigheter, fagforening og arbeidsgivere om ny avtale ble stanset i tre måneder. De er tatt opp igjen, men situasjonen

nærmer seg fastlåst

Hva har vi lært

Sjømenn er ikke beskyttet under lov hverken i Irland eller EU

Åpning av det irske arbeidsmarkedet før resten av EU har gjort oss sårbare for angrep fra arbeidsgivere

Det irske arbeidsmarkedet har 2 mill. arbeidere, arbeidsstyrken i de nye medlemslandene er på 70 mill.

Hva må vi gjøre

Åpne EUs arbeidsmarked genereltBedre beskyttelse under lov for alle

arbeidere i Irland, uavhengig av nasjonalitet

Sikre at innvandrere i arbeid kjenner sine rettigheter og organiserer seg.