Komponenter i god leseundervisning

Utvikler strategiske lesere

2

I Dibrastan bor dubrider som drapler og drugler hele dagen. Dubridene kjøper dalager til sine duredimler.

§  Hvor bor dubridene? §  Hva gjør dubridene på dagtid? §  Hva kjøper de til duredimlene? §  Hvorfor er det lurt å kjøpe dalager til duredimlene? §  Hvor fornuftig er det å draple og drugle hele dagen? §  Hva vil skje hvis de drogler istedenfor å drugle?

3

Ulike aspekt ved lesing

•  Elevarbeid er i stor grad knyttet til å svare på spørsmål § Kunne finne fram og hente ut informasjon

§ Kunne tolke og trekke slutninger § Kunne reflektere over og vurdere form og innhold i det de har lest (Roe 2014)

4

Hva sier forskning om læremiddelbruk? §  Læreboka spiller en dominerende rolle i faget. §  Mye substansutvikling og svarjakt i motsetning til

tekstskaping og strategiutvikling (Løvland 2011).

§  Elevene blir i stor grad overlatt til seg selv med lesingen. §  Les fra s. … til … og svar på spørsmål (Maagerø og Skjelbred 2008).

§  Fokuserer ikke på grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving: §  Den viktigste sjangeren å beherske på skolen er ”svar på

spørsmål – sjangeren”. Sjangeren inviterer til korte, stikkordspregede tekster – ofte ikke mer enn et avsnitt, enkeltord eller punktlister.

§  Prøver som tester hukommelse mer enn forståelse §  Oppmuntrer til skippertakspugging §  Elever med svake skriveferdigheter får ikke vist hva de kan

§  Relativt reliable men trolig lav validitet (Fjørtoft 2009).

Dersom  læreren  på  prøver  ønsker  å  teste  noe  annet  enn  husk,  kan  han  tenke  seg  hvordan  spørsmålet  ville  bli9  om  eleven  hadde  :lgang  på  kilder.  Spørsmål  som  blir  meningsløse  med  kilder  –måler  sjelden  elevenes  kompetanse!  For  å  kunne  utøve  fagrelevant  skriving  må  elevene  få  mulighet  :l  å  produsere  tekst  ut  fra  åpne  spørsmål                                                                                    

 (Hartberg, Dobson og Gran 2012).

 

5

Lesestrategier

§ …er tilsiktede målrettede forsøk på å kontrollere og modifisere egen innsats med å avkode tekst effektivt, forstå ord og konstruere mening fra tekst (Afflerbach, Pearson & Paris, 2008)

§ Strategibegrepet handler om målretting, bevissthet og refleksjon: § et tankekart må være knyttet opp mot dette for å være en

strategisk handling. Hvis ikke, er det bare en aktivitet.

6

Fire ulike lesestrategiar:

§  Hukommelsesstrategi §  Oppsummera, gjenfortelja §  Eksempelvis: nøkkelord, tankekart, oppsummering, referat

§  Organiseringsstrategi §  Skilja ut viktig informasjon, visualisera teksten §  Eksempelvis: tankekart, to-kolonne notat, tidslinje, ulike typar illustrasjonar

§  Utdjupingsstrategi §  Oppklara, finna samenhengar, knyta tekstar til tidligare kunnskapar §  Eksempelvis: ulike typar strukturerte samtalar, tekst til tekst strategiar, stilla spørsmål

til teksten, Venn-diagram, refleksjonslogg

§  Overvakingsstrategi §  Finna ut kva ein kan og kva ein ikkje kan §  Tenke høgt, stilla spørsmål til seg sjølv, setja strek under ord ein ikkje forstår,

refleksjonslogg

Hukommelse

Organisering

Utdjuping

Overvaking

7

Skriving har innverknad på leseforståing

«The evidence is clear: writing can be a vehicle for improving reading. In particular, having studenst write about a text they are

reading enhancees how well they comprehend it.» (Graham & Hebert, 2010)

8

Men ikkje kva som helst skriving ….

§  Respondera på ein tekst (personlege reaksjonar etc) § Har sterk positiv betydning for leseforståelsen

§  Skriva oppsummeringar § Har konsistent positiv betydning for leseforståelsen

§  Skriva notater § Moderat positiv betydning for leseforståelsen

§  Svara på spørsmål § Litt positiv betydning for leseforståelsen

9

”Starters” -både til munnlege samtalar og til loggskriving

§  Eg trur dette handlar om… §  Eg har lest at… §  Ordet…trur eg betyr… §  Eg trur hovedideen er… §  Når eg las… minna dette meg om… §  Det var merkeleg at… §  Dette avsnittet handlar om… §  Eg undra meg over… fordi… §  Eg likte godt at… fordi… §  Eg skjøna ikkje kvifor/korleis… Utdjupingsstrategi

10

§  Da jeg leste avsnittet om kineserne, la jeg merke til § At hvert femte menneske i verden er kinesisk § At Kina har verdens eldste sammenhengende sivilisasjon § At bare 10% av jorda i dette svære landet er fruktbar §  og der dyrkes det for det meste ris, men også hvete og hirse.

§  Jeg lurer på om landet dyrker all risen sin selv, det bor jo ca. 1.28 milliarder mennesker der?

§  Jeg ble overrasket over at ¾ av befolkningen bor på landet og er bønder. For det finnes jo mange store byer i Kina.

§  Jeg ble kjempeoverrasket over at 53 minoritetsgrupper i Kina bruker egne talespråk og 23 har egne skriftspråk. Og vi som klager over at vi har to!

§  Jeg la også merke til at kinesiske urter og urtemedisin og akupunkturbehandling blir brukt over hele verden i dag.

Jente 9.trinn

11

Organiseringsstrategi

Den litterære samtalen

-samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og

film og framføre tolkende opplesing og

dramatisering (kompetansemål, 10.

trinn)

Hva gjør denne

mannen i håret til mamma?

Utdjupingsstrategi

13

Den litterære samtalen med utgangspunkt i «Håret til Mamma» Linnea: Det kan hende at det er mannen til moren, eller kanskje faren til Emma. Linn: Jeg tror det er faren. Gaute: Nei Ole: Det ser ut som julenissen. Gaute: Nei, han var litt tykk, jeg tror ikke hun ville hatt, ikke for å være slem mot han mannen da, han var litt, han ser ut som en gartner eller noe. Lærer: Du sa julenisse, Ole. Ole: Ja, han har fasongen til det. Gaute: Han ser litt lur ut på en måte, smiler litt. Linn: Kanskje en lege? Linnea: Det virker som om Emma prøver å finne fram til hva som er problemet til moren, hvorfor hun er så lei seg og sånn, og det finner hun på en måte inni håret. Lærer: Tenker du at han kan være årsaken? Linnea: Heller at han prøver å hjelpe, han sier jo det. Gaute: Eller kan det være at det ikke er en mann, på en måte, det er billedlig talt, men jeg vet ikke hvordan. Eller kanskje en følelse, han representerer en følelse til moren eller noe. Stian: Vi vet at mannen er vennlig. Lærer: Hvordan kan vi vite det? Stian: Han reddet henne.

9. trinn

14

Den litterære samtalen (Skardhamar, 2011)

– Identifikasjonsspørsmål: Bånd mellom litteraturen og leseren: §  Har du opplevd, hørt om, sett, følt noe lignende? § Har du vært forelska noen gang?

-  Refleksjonsspørsmål: Skal få leseren til å reflektere over innhold og

språk. § Hvorfor tror du hovedpersonen handler slik han gjør? § Hvorfor ler vi av denne teksten? Er det noe med innholdet? Er det noe med

språket?

-  Overføringsspørsmål: Skal få leseren til å relatere lesingen til eget liv §  Kunne dette ha skjedd i dag? § Hva ville du gjort hvis… §  Er det riktig/galt å …?

Åpne spørsmål!

15

Å finne sammenhenger…

§ Teksten kan knyttes til eget liv, andre kjente tekster og til kunnskap om den virkelige verden (Harvey & Goudvis, 2000).

§ Tekst- til - meg selv § Tekst – til- tekst § Tekst – til – verden

Utdypings-strategi

20

♫ ♬ Det er det vi går og venter på…♫ ♬♪

21

22

Refleksjonslogg om arbeidsprosessen:

§  I fjor i femte klasse satt vi bare stille og leste for oss selv hver dag. Det var ikke noe gøy, og jeg syns ikke jeg lærte noe særlig. Men dette er gøy, og nå lærer jeg masse. Vi leser og skriver og snakker hele tiden. (Roe, 2014).

§  Mulige spørsmål å stille elevene: §  Hva gjør du når du når du leser og ikke forstår? §  Hvordan leser du bildene i teksten? §  Hva gjør du når du skal starte å lese en tekst? §  …

Overvåkings-strategier

23

Område for utvikling:

Forskning viser at elevene ikke

bruker lesestrategier

aktivt Forskning viser at

elevene er flinkest til å finne informasjon, ikke

til å reflektere over tekster

Spørsmål til eksisterende

praksis Hvilke typer strategier

legger vi mest vekt på?

Hvordan gir vi elevene

mulighet til å uttrykke seg om det de har lest?

…

Mulige handlings-

alternativer: ? ? ?

Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin?

Komponenter i god leseundervisning

Utvikler strategiske lesere

Utvikler lesere med gode kodings-ferdigheter

Utvikler lesere som er motiverte og engasjerte

Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter

Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter

25

Utprøvinger er målrettet og avgrenset.

26

Forberedelse til neste samling:

Erfaringsdeling: §  Hva har du fått godt til i rollen som

ressurslærer? Hva er utfordringene? Forbered deg på å løfte fram to moment til hvert spørsmål.

27

Læringsutbytteformuleringer

§  ha en forståelse av hva lesing er §  ha en forståelse av hva som ligger i begrepet lesing som

grunnleggende ferdighet §  ha en forståelse av hvordan en kan utvikle elevenes

leseferdigheter i fag §  kunne omformer kunnskaper til didaktisk arbeid i

klasserommet §  ha en forståelse av hvordan kunne bruke kunnskapen i

din rolle som ressurslærer

28

Litteraturliste §  Bråten, I. (red.). (2007). Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet, teori og praksis. Oslo:

Cappelen Akademisk. §  Buehl, D. (2011). Developing Readers in the Academic Disciplines. Newark. DE: International

Reading Assosiation §  Dahle, G og Nyhus, S. (2007) Håret til mamma. Oslo: Dappelen §  Graham, S. og Hebert, M. A. (2010). Writing to read. Evidences for How Writing Can §  Improve Reading. A Carnegie Corporation Time to Act Report. Washington, DC: Alliance for

Excellent Education. http://carnegie.org/publications/search-publications/pub/315/ §  Grimnes, L. Børresen, B. og Svenkerud, S. (2012). Muntlig kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget. §  Hartberg, E., Dobson, S., Gran, L. (2012). Feedback I skolen. Oslo: Gyldendal akademiske. §  Leonni, L. (1974). Fish is fish. http://vimeo.com/39374062 §  Lund, E. (2011). Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere. (4.utg.). Oslo:

Universitetsforlaget. §  Løvland, A. (2011) På jakt etter svar og forståing. Bergen: Fagbokforlaget. §  OECD (2007). Reading literacy: a framework for PISA 2009. Paris: OECD papers. §  Roe, A. 2014. Lesedidaktikk. Oslo: Universitetsforlaget. §  Shannahan, T. og Shannahan, C. (2008). Teaching Disciplinary Literacy to Adolecents: Rethinking

Content-Area Literacy. Harvard Educational Review; Spring 2008, 1; ProQuest. pg 40. §  Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B. (red.). (2010). Lesing av fagtekst som grunnleggende

ferdighet. Oslo: Novus forlag. §  Skardhamar, A.K. (2011). Litteraturundervisning teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. §  http://www.skoleipraksis.no/lesing-skriving/filmar/lesing-som-grunnleggjande-ferdigheit/ §  Blogg om bruk av Garageband i musikk.

http://kjellfjell.tumblr.com/post/73646964890/undervisingsopplegg-garageband-pa-ipad