KOMMUNEPLAN 2011 - 2022

Vedtatt av bystyret 20. juni 2011

Moss kommune

KOMMUNEPLAN 2011 - 2022

2

VÅLER

RÅDE

RYGGE

MOSS

3

Bystyret i Moss og kommunestyrene i Rygge, Råde ogVåler kommuner har henholdsvis den 20.06, 16.06, 21.06og 30.06. 2011 egengodkjent kommuneplanene for 2011-2022. Kommuneplanene er kommunenes overordnedestrategiske dokumenter for styring av samfunns-utviklingen. Planene bygger på og er utformet gjennommedvirkning/ samarbeid med andre offentligemyndigheter, organisasjoner, innbyggere og næringsliv.Kommuneplanene for alle fire kommunene består av todeler.

• En felles samfunnsdel/ felles regionalt plangrunnlag for Mosseregionen som omfatter strategier for utvikling av

o Levekår og folkehelseo Verdiskaping og kompetanseo Miljø og energio Arealdisponering og infrastruktur (areal-

og transportpolitikken)• En arealdel som gjelder for den enkelte kommune,

som viser sammenhengen mellom fremtidig samfunnsutvikling og arealbruk.

Planarbeidet er initiert og ledet av kommunene i felleskap.Den regionale samarbeids¬pros¬essen har fokusertsamfunnsdelen og grunnlaget for den enkelte kommunesarealplan. Regionrådet anser at det viktigste overordnedemålet for kommuneplanene er å øke regionens konkurransekraft og gjennomføringsevne.

Kommuneplanene konkretiseres og følges opp gjennomhandlings- og økonomiplanen, virksomhetsplaner,reguleringsplaner i den enkelte kommune samt konkretesamarbeids¬prosjekter etter kommunestyrenes bestemmelse.

På vegne av kommunene inviterer vi nå organisasjoner,næringsliv og offentlige myndigheter til å delta aktivt igjennomføring av planenes mål og strategier. Vi vil takke alle som har bidratt til planleggingen for samarbeidet.

Mosseregionen juli 2011

FORORD

Kjell LøkkeRåde kommune

Inger-Lise SkartlienRygge kommune

Kjerstin W. FunderudVåler kommune

Paul Erik KrogsvoldMoss kommune

Mosseregionen januar 2011

KOMMUNEPLAN 2011 - 2022

4

DEL 1 MOSSEREGIONENS FELLES PLANGRUNNLAG

Innholdsfortegnelse

FORUTSETNINGER OG FORMÅL FOR PLANSAMARBEIDET s. 6

VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANEN s. 7Befolkningens aldersstruktur s. 7Statlige og regionale føringer s. 7Kommunal økonomi (2009) s. 7Kommunestruktur s. 7Regionale samarbeidsoppgaver s. 7

KOMMUNENS VISJONER SOM FELLES GRUNNLAG s. 8Visjonen utdypet som framtidsbilder 2022:En region det er godt å bo i og besøke s. 8En region der du kan jobbe, drive næring og studere s. 8En region som er miljømessig bærekraftig s. 9En kompakt region, nå og i framtiden s. 9

ANALYSE AV DAGENS STÅSTED s. 10Mosseregionens fremste fortrinn s. 11

REGIONALE UTVIKLINGSSTRATEGIER s. 12Boligbygging s. 12Næringsutvikling s. 13

PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER s. 14Levekår og folkehelse s. 14Verdiskaping og kompetanse s. 16Miljø og energi s. 18Arealdisponering og infrastruktur s. 22

REGIONENS AREAL- OG TRANSPORTLØSNINGER s. 24Senterstruktur: regionsenteret, områdesentrene og lokalsentrene s. 24Fire prinsipper for endret arealbruk s. 24Møte fylkesplanens arealrammer s. 24Arealrammer for det regionale grunnlaget. s. 26Boligbyggeprogram 2010 - 2022 s. 27Befolkningsutviklingen s. 28Strategier for næringsutvikling s. 30Nærmere om Mosseregionen som logistikk senter s. 31

SENTRUMSUTVIKLING s. 32Områdesentra og lokalsentra s. 32Regionsenteret s. 32

GRØNNSTRUKTUR s. 34Bakgrunn og føringer s. 34Overordnet grønnstruktur s. 34Lokal grønnstruktur s. 34

INFRASTRUKTUR s. 35Jernbane s. 35Buss s. 35Gang- og sykkelvei s. 35Bilvei s. 35Havn s. 35Moss Lufthavn Rygge s. 35

REGIONALE HENSYNSSONER s. 36Overordnet grønnstruktur s. 36Regional risiko og sårbarhet (Region-ROS) s. 37

PLANHORISONTEN MOT 2050. s. 38(Alle arealbruksformål for utbygging er ikke vist)

KART s. 40 - 44

VÅLER

RÅDE

RYGGE

MOSS

5

DEL 2 MOSS KOMMUNEINNHOLD

1. INNLEDNING s. 461.1. Kommuneplanens samfunnsmål ligger i Mosseregionens

felles plangrunnlag s. 461.2. Arealpolitikk på tvers av kommunegrensene s. 461.3. Kommuneplanens handlingsprogram s. 46

2. SENTRALE FORUTSETNINGER OG GREP FOR EN VELLYKKET BYUTVIKLING s. 472.1. BEBYGGELSE OG ANLEGG s. 472.1. Planlegging og utbygging av dobbeltsporet jernbane i tunnel

gjennom sentrum s. 472.2. Utbygging av rv 19 med omlegging av høyspentlinje gjennom

nordre bydel s. 472.3. Utvikling av Moss havn som intermodalt knutepunkt s. 482.4. Utvikling av et godt kollektivtilbud og gode gang- og

sykkelmuligheter s. 482.5. Styrke sentrumsutviklingen s. 492. 6. Utvikle sjøfronten og Kanalområdet s. 492. 7. Bevare og utvikle grønne lunger, parker, byrom og plasser s. 502. 8. Ivareta kulturhistoriske verdier og utvikle lokal identitet s. 502.9. Utvikle et bredt og mangfoldig kunst- og kulturtilbud s. 512. 10. Fremme en energi- og klimatilpasset samfunnsutvikling s. 51

3. KOMMUNEPLANENS AREALDEL – PLANBESKRIVELSE s. 523.1 Utgangspunkt s. 523.2 Overordnet arealstrategi for Moss s. 543.3. Planbestemmelser s. 59

4. KONSEKVENSUTREDNING s. 59

5. RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE s. 59

6. KOMMUNEPLANENS AREALDEL - BESTEMMELSER s. 60

DEL 3 VEDLEGG

Kommunene i Mosseregionens har siden 2006 hatt som mål å utarbeide kommuneplaner parallelt.Arbeidet skjøt fart som følge av fylkesplanens innspill til Mosseregionens planlegging. I 2009 – 2010 harkommunene samarbeidet både administrativt og politisk med å utforme et regionalt grunnlag som basisfor rullering av kommunenes egne kommuneplaner.

Hovedforutsetningene:1. Mosseregionen består av fire selvstendige

kommuner som skal utarbeide egen kommuneplan på felles grunnlag

2. Det regionale plangrunnlaget inngår i alle kommuneplanene hva gjelder overordnet politikk og strategier

3. Det regionale plangrunnlaget bygger på fylkesplanen ”Østfold mot 2050”.

Det regionale plangrunnlaget er først og fremst etstrategisk dokument. Mange viktige spørsmål som erreist i fylkesplanens detaljerte mål og anbefalinger behandles ikke i dette dokumentet men vil bli tatt opp iforbindelse med kommunenes økonomiske langtids-planlegging som fokuserer prioritering av konkrete tiltak.

For å bli mer attraktive for innbyggerne i Osloregionenmå regionens myndigheter, næringsliv og frivillige

organisasjoner sammen utvikle felles mål og vise vilje tilå samarbeide for å øke regionens gjennomføringskraft

Regionens utvikling er avhengig av at den samledekraften som byen, tettstedene og landskapet profileresog utvikles med. Myndighetene, næringslivet og or-ganisasjonene har et klart oppdrag i å ”lage regionenvår større gjennom samarbeid” snarere enn å arbeidehver for seg.

De langsiktige målene og strategiene for levekår og folkehelse, Miljø og energi, Verdiskaping og kompetanse og areal og transport er felles basis

Hovedformål: Bygge og vedlikeholde regionens gjennomføringskraft

FORUTSETNINGER OG FORMÅL FOR PLANSAMARBEIDET

DEL 1 MOSSEREGIONENS FELLES PLANGRUNNLAG

Levekår og folkehelse

Miljø og energi

Verdiskaping og kompetanse

Areal og transport

Regional politikk1 Felles mål

2 Gjennomføringskraft

6

VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANENBefolkningens aldersstruktur

Andelen eldre i kommunenes befolkning er sterkt økende. Det vil være et ”permanent” behov for inves-teringer og økt bemanning innen flere og variertetilbud i helse- og omsorgsarbeidet. Dette vil innebærebetydelige merkostnader for kommunene. Den øko-nomiske utfordringen vil bli forsterket av at antallet inn-byggere med pensjon vil øke raskere enn antalletyrkesaktive skatteytere. Kostnadsøkningen innenforpleie- og omsorgssektoren vil med andre ord øke ras-kere enn veksten i skatteinntektene. Det er uvisst ihvilken grad kostnadsveksten vil bli kompensert gjen-nom statens rammetilskudd.

Mosseregionen har de siste 10 årene hatt en nedgangi antall personer i aldersgruppen 25-39 år på 6,3 %.På landsbasis gikk antallet personer i denne alders-gruppen ned med bare 2,7 %. I Rygge var det en til-bakegang på hele 20 %. Det blir viktig å snu dennenegative utviklingen.

Statlige og regionale føringer

Innenfor alle viktige arbeidsområder er kommunensvirksomhet styrt gjennom statlige regler og ressurserog av en regional politikk som til enhver tid be-stemmes av det regionale forvaltningsnivået. Kommunen opplever generelt at den økonomiskehandlingsfriheten er begrenset. Handlingsfrihetensnevres inn både av rettigheter som er vedtatt av statlige myndigheter og omfanget av innbyggernesforventninger.

Med unntak av helse- og omsorgsområdet forventesikke større endringer i oppgavefordeling mellom detnasjonale, regionale og lokale forvaltningsnivået somvil påvirke kommunens oversiktsplanlegging i denærmeste årene.

Den regionale politikken som er utformet av fylkes-kommunen gjennom fylkesplanen er gitt en tydeligeresamordnende funksjon av så vel kommunenes somstatens planlegging.

Kommunal økonomi (2009)

Den lokalpolitiske hverdag preges ofte av korte tids-horisonter, endrede oppgaver og forventningspress framange. Kommunene opplever at innbyggernes for-ventninger om kommunale tjenester øker raskere enn

de økonomiske rammene. Den lokalpolitiske hverdagpreges av ”aksjoner og korte tidshorisonter”. Skatte-inntektene (på inntekt og formue) for de fire kom-munene i regionen varierte i 2009 mellom 96,1(Rygge) – 94,1 % (Moss) av landsgjennomsnittet(etter inntektsutjevning). Høye finanskostnadene (renter og avdrag) vil fortsattvære en belastning på driftsbudsjettene og bidra til åredusere kommunenes økonomiske handlefrihet. Statens rammetilskudd (ekskl. skatteutjevningen) –som etter inntektssystemet reflekterer kommunenesutgiftsbehov - varierte mellom 8.633 (Moss) og 10.069kr / innb. (Råde)

Kommunestruktur

Kommunene anser ikke at tiden er moden for å diskutere endringer i kommunestrukturen i forbindelsemed denne rulleringen av kommuneplanene.

Kommunene i regionen har en felles historie. Mendagens kommunegrenser er ikke tilpasset den funksjonelle planleggingen som fylkes- og statsmyndigheter forutsetter. Den langsiktige planleggingen må derfor ivareta både en felles utviklingsstrategi og ulikhetene mellom lokalsamfunnene innenfor de rammene som fylkesplanleggingen trekker opp.

Regionale samarbeidsoppgaver

Regionens kommuner ser utover Østfold i forbindelsemed sin langsiktige planlegging. De viktigste premis-sene for areal-- og transportplanlegging må i mangesammenhenger sees innenfor hele sydkorridoren(Oslo – Follo - Ytre Østfold) og Osloregionen forøvrig

Kommunestyrene har besluttet at det praktiske sam-arbeidet mellom kommunene skal utvides ytterligere:

• på det administrative plan• innenfor tjenesteproduksjon for eksempel

samhandlingsreformen, boligsosialt program, folkehelse og frivillighetsarbeidet

VÅ

LE

R

RÅ

DE

RYG

GE

MO

SS

7

Kommunene har tidligere utarbeidet visjoner for egenutvikling. Visjonene understreker hvor viktige regionensfremste naturgitte kvaliteter og opplevelsesmuligheter kan bli som grunnlag forframtidig utvikling:

RYGGE KOMMUNERygge skal være en selvstendig, landlig kommune i vekst og utvikling bygget på medansvar og med

livskvalitet for alle.

RÅDE KOMMUNERåde skal være en kommune der livs- og miljøkvalitet

er grunnleggende forutsetninger for all virksomhet og planlegging.

VÅLER KOMMUNEVåler kommune skal være en kommune der

livsgrunnlaget for alt levende liv skal være best mulig

MOSS KOMMUNEMoss skal fremstå som den gode by som er

fremtidsrettet og som legger avgjørende vekt på kunst,kultur og design

Regionens visjon er en sum av disse:

VISJONEN utdypet som FRAMTIDSBILDER 2022:Mosseregionen framstår som ”blant de mest attraktivved Oslofjorden.” Regionen er kjent for kraften i samarbeidet mellom, de frivillige organisasjonenenæringslivet og myndighetene. Kommunene samarbeider om kort- og langsiktige løsninger for innbyggere, næringsliv, miljø og areal slik at kvalitetenesom gir regionen dens særpreg og attraktivitet ivaretasog videreutvikles. Debattene preges av tillit mellomregionens aktører og entusiasme i alle miljø.

En region det er godt å bo i og besøke

Regionen er et godt sted å bo for alle innbyggere ogmennesker som bor her. Regionen har et variert bolig-tilbud både i bymessig eller mer landlige omgivelser.

Regionen tilbyr et mangfold av sosiale og kulturelle ak-tiviteter til innbyggere og besøkende.

Regionen har gode rekreasjonsområder med nærhetog tilgjengelighet for alle til sjøen, Vansjø, skog ogidrettsområder. Områdene gir mulighet for friluftslivmed overnattingstilbud, ryddige strender og bading irent vann, båtliv, jakt, fiske, samt treningsmuligheter fororganiserte og uorganiserte.

Regionens by- og tettsteder gir muligheter for kultur-opplevelser og har gode handle- og serverings-muligheter.

”Moss 1814” ble kjent under feiringen av 200-årmarkeringen for Mossekonvensjonen. Mer enn 20.000besøker arrangementene Momentum og ”Moss 1814”regelmessig. Arrangementene er de sentrale, fastekulturarrangementene på Oslofjordens østside.Regionen vekker internasjonal oppmerksomhet for sinsatsing på ”Talentenes Arena” innen idrett og kultur.”Mosseregionen” er for mange synonymt med”Muligheter for alle unge som kan og vil”.

En region der du kan jobbe, drive næring og studere

Regionen tilbyr et mangfold av arbeidsplasser ogmuligheter for etter- og videreutdanning og internasjonale studier.

Beliggenheten ved E6, jernbane, havn og flyplass medgode og effektive transportløsninger for både gods ogpersoner, er en av hovedgrunnene til at regionen harfått mange nye innbyggere og virksomheter. Innenregionen er det korte reiseavstander til jobb, studier,kultur- og friluftsopplevelser. Store deler av Oslofjord-området nås i løpet av en halv time med både bane ogbil.

Regionen tiltrekker seg høykompetent arbeidskraft tilde attraktive arbeidsplassene innen kunnskapsbasertenæringer. Tilbudene innen opplevelsesnæringene ernær doblet siden 2014. Mange av regionens studenterhar deltidsjobber her.

Lokaliseringstilbudene gir ”klyngefordeler” i mangebransjer. MLR er et regionalt knutepunkt og en motorfor næringsutviklingen i Osloregionens sydkorridor.NHO understreker igjen i sin årsmelding hvor viktigMLR er for næringsdrivende og innbyggere. Betydningen for både nyetableringer og innovasjonunderstrekes.

Etter- og videreutdanningstilbudene i Campus Mossbyr stadig på utviklingsmuligheter og gir studentertilgang tilnasjonale og internasjonale utdanningstilbud.

KOMMUNENS VISJONER SOM FELLES GRUNNLAG

Mosseregionen

- mest attraktiv ved Oslofjorden

8

VÅ

LE

R

RÅ

DE

RYG

GE

MO

SS

En region som er miljømessig bærekraftig

Regionen ivaretar sine innbyggere ved å tilby ren luftog rent vann.

Regionen ivaretar verdenssamfunnet ved å innfri sineforpliktelser som bærekraftig innen energibruk ogklimagassutslipp.

Regionen har opprettholdt sitt naturmangfold innenflora og fauna.

Regionen ivaretar og drar nytte av sitt kjenteherregårds- og kystlandskap på en måte som opprettholder identiteten for kommunene og regionen.

Regionen framstår som en foregangsregion innenklima-/ energiarbeid.

En kompakt region, nå og i framtiden

Regionen utnytter sine arealer effektivt slik at kompaktheten med de særpregede kvalitetene for

landskap, by og natur opprettholdes.Regionen har et bevisst forhold til at kommendegenerasjoner også skal kunne bo, arbeide i- og utviklesine nærområder.Regionen har et effektivt transportsystem som utnytterkompaktheten innad i regionen, men som samtidigivaretar kvalitetene ved nærheten til hovedstaden ogogså til resten av Europa.

Vi tror at den viktigste ”konkurransen” mellom kommunene som sogner til Oslofjorden vil være”kampen om de unge, kloke hodene” Både for å bedreballansen mellom ungre og eldre og skape grunnlagfor framtidig næringsutvikling.

Regionen har mange gode forutsetninger for å framståsom ”attraktiv” både for næringsliv og boligsøkende.Regionen er attraktiv for unge familier som etterspørboliger med enten ”bymessige fordeler og få bymessige ulemper” eller boligmiljø i mer landligeomgivelser.

9

ANALYSE AV DAGENS STÅSTEDI de tidlige fasene i plansamarbeidet (2007) ble det utført en analyse av regionens styrker og muligheter,trusler og svakheter. Visjonen, framtidsbildene og

ståstedsanalysen er grunnlaget for regionens utviklingsstrategier. Tabellen nedenfor er et konsentratav denne prosessen:

STYRKER

• Historien, kulturlandskapet og byen• Infrastrukturen, knutepunktene og terminalene• Beliggenhet, valgmuligheter og tilgjengelighet i

og til de øvrige tilbudene i Osloregionen• Opplevelser, kultur, og natur• Mange, varierte og robuste lokalsamfunn

MULIGHETER

• Ungdomssatsing ”Talentenes arena”• Intermodale transportknutepunkter MLR, MH,

NSB• Beliggenheten i Oslofjorden vinne kompen om

de ”kloke hodene”• Campus Moss• Kunsten og Galleriene • Offensivt samarbeid innen og utenfor regionen.

Samhandling mellom offentlig / privat / frivillig sektor

• Nærings- og kompetanseklynger, for eksempel ”logistikk”

SVAKHETER

• Presset offentlig økonomi• Lav bruk av kollektive transportmidler• Presset trafikksystem• Lav FOU aktivitet• Næringsstruktur• Utdanningstilbud• Næringspolitikk• Utydelig omdømme

TRUSLER

• Aldersstruktur, balanse tærende og nærende• Transportsystemet og uløste utfordringer• Forurenset Vansjø• Liten samhandling mellom offentlig / privat /

frivillig sektor• Liten gjennomføringskraft som følge av liten

tillit mellom mange aktører• Klimaendringene • Liten handlingsfrihet, må fokusere ”reparasjon”

10

Mosseregionens fremste fortrinn

Beliggenhet. Regionen har en særdeles gunstig kommunikasjonsmessig beliggenhet i Oslofjord-området. Tverrforbindelsen over fjorden som knyttersammen E6 og E18. Jernbane- og sjøtrafikken møtesi Moss havn og Moss Lufthavn Rygge utvikles som enregional flyplass med betydning langt utover fylketsgrenser.

Tilgjengelighet Innbyggere og næringsliv i alle kommuner har god tilgjengelighet til arbeids-, utdan-nings- og opplevelsestilbud i hele Oslofjordområdet.Næringslivet vil ha bedre tilgjengelighet til transport-og logistikkløsninger her enn i de fleste andre steder.

Moss lufthavn Rygge. Flyplassen anses å være enviktig motor for utviklingen i regionen, fylket ogkorridoren mellom Oslo og Gøteborg. Fylkes-kommunen har på regionrådets oppfordring utarbeideten analyse av mulige strategier for flyplassrelatertnæringsutvikling og ideer for den detaljerte fysiskeplanleggingen. Analysene og tilrådningene kan tilføreregionen nye fortrinn i “kampen om hodene og bedriftene i osloregionen”.

Moss havn. Moss havn er en del av det nasjonalestamnettet for sjøtransport. Denne statusen skyldes athavna er blant de største containerhavnene og at detfinnes muligheter for å utvikle havneområdet som enterminal for båt, vei og bane transport.

Historie. Regionen har en lang historie med utviklingav næringsliv, byer og tettsteder. Industri- og produksjonsmiljøene er under stadig omskifting.Næringsmiddelindustrien er stor. Tettstedene Karlshus, Halmstad, Kirkebygda og Våk, Mosssentrum, og Kambo ligger langs jernbanelinjen og E6.De tradisjonelle lokalsentra i Saltnes, Larkollen, Vang,og Svinndal er viktige for bosettingsmønstret og –tilbudet i regionen.

Natur og kultur. Raet og landskapet mellom raet ogOslofjorden er et særdeles rikt kulturlandskap medeksepsjonelle vilkår for landbruksproduksjon.Strandsonene langs Oslofjorden og områdene rundtVansjø er særdeles attraktive rekreasjonsarealer medstort innslag av fritidsboliger for regionens innbyggereog besøkende fra et stort oppland.

VÅ

LE

R

RÅ

DE

RYG

GE

MO

SS

11

REGIONALE UTVIKLINGSSTRATEGIERMosseregionen har en overordnet strategi for denne planperioden:

Hevde seg i kampen om hodene i Oslofjordområdet

I Regionens kommuner samarbeider for at regionen skal være et svært attraktivt bosted og etableringssted for omkringliggende regioners innbyggere og næringsliv.

II Verdiskaping, levekår og miljø skal balanseres slik at de til sammen er drivkraften i regionens så vel som lokalsamfunnenes utviklingsprosesser.

Fylkesplanen legger til grunn en moderat befolknings-vekst på ca. 1 prosent per år. Over en periode på 40år kan regionens innbyggertall stige til ca. 80.000personer. Fylkesplanens prognose er sammenfallendemed de beregninger som ligger til grunn for areal- ogtransportplanleggingen i Osloregionen. Fylkesplanenforutsetter at veksten skal skje i byområdet og områdesentrene Karlshus, Halmstad, Våk og Kirkebygda.

Mosseregionen legger til grunn en noe høyere befolkningsutvikling enn fylkesplanen fordi:

• Det er transporteffektivt og dermed sannsynligvis bærekraftig for hele Osloregionens sydkorridor at Mosseregionen legger opp til en sterkere innflytting.

• Transportknutepunktene vei, bane, havn og flyplass gjør at regionen er attraktiv som etableringssted

• Etablerte by- og tettstedsområder med attraktive bo- og arbeidstilbud og korte reiseavstander til store arbeidsmarkeder

• Rike natur- og kulturområder, som til sammen gir grunnlag for opplevelser og gode levekår

Regionens utviklingsmuligheter er avhengig av denmåten og kraften knutepunktene utvikles med. I framtidens kamp om arbeidskraften er detknutepunktene og den måten de kan betjene innbyggerne på (privat og offentlig service, livskvalitet,arbeid, rekreasjon i form av kultur og natur) samt Mosseregionens omdømme som er de viktigste konkurransefortrinnene for regionen.Den overordnede strategien krever et tett samarbeidmellom de fire kommunene slik at ikke de historiskgitte administrative grensene hindrer funksjonelle løsninger.

Mulighetene for å skape en positiv utvikling for bådeinnbyggere, næringsliv og kommunene er gode ogsåpå lang sikt dersom avveiingen mellom vernehensynog funksjonell utvikling av by- og tettstedsområdenehar sterk vekt på utvikle funksjonsdyktige tettsteder iet langsiktig perspektiv.

• Regionen er et svært attraktivt etableringssted for både innbyggere og næringsliv i Osloregionen

o Transportknutepunktene nyttes aktivt for å etablere nye virksomheter og bedriftsklynger

o Posisjonen som attraktivt bosted for Osloregionens innbyggere befestes ved en bevisst og langsiktig bygging av patriotisme og markedsføring av regionens muligheter og kvaliteter.

Boligbygging

Kommunene i regionen vil samarbeide om å utarbeidefelles boligbyggeprogram og innta en offensiv holdningnår det gjelder å tilrettelegge et boligtilbud for alleboligsøkere ved å sikre flere boliger med livsløps-standard, utleieboliger, boliger for vanskeligstilte ogrimelige etableringsboliger.

Kommunene vil sammen utrede opplegg for planlegg-ing og gjennomføring av arbeidet med fortetting ogomdisponering av eksisterende tettstedsareal.

Ambisjonen er å utvikle tilpassede, konkrete oppleggfor alle tettstedsområdene, jfr. innspillene i “Tettsteder i Mosseregionen”, referansedokument 5.Ambisjonen er å sammenholde disse to arbeidenemed et boligsosial handlingsplan som også tar opp iseg mål og tiltak under folkehelsearbeidet og frivillighetsarbeidet.

12

Næringsutvikling

Mosseregionen er blant landets mest attraktivenæringsregioner, jfr. NHO attraktivitetsbarometer. Allenæringskategorier er representert i regionen. Utviklingen i antall arbeidsplasser i ytre Østfold etter2000 er litt lavere enn landsgjennomsnittet.Nettopendling ut fra regionen er 13 % i samme periode. Arbeidsmarkedsintegrasjonen (hvor godt erarbeidsmarkedet i regionen integrert i arbeids-markedet utenfor) er høyere i Mosseregionen ennfylkets øvrige regioner. Høy arbeidsmarkeds-integrasjon er viktig for mulighetene for innflytting ogpendling.

Både næringsliv og politiske myndigheter i regionenunderstreker at:

• Regionen må utvikle næringsarealer for ulike bransjegrupper parallelt

• Den enkelte bedrift som etablerer seg i nye områder må sikres tilstrekkelig areal slik at bedriften har optimale muligheter for rasjonell drift/logistikk og sikrer framtidig ekspansjon i tilstrekkelig grad

Kommunene er enige om at disse hovedstrategieneskal legges til grunn:

1. Utvikle attraktive sentrumsområder i byen, tettstedene og i lokalsentra som gir plass for de næringsaktiviteter som hører hjemme i ”levende, attraktive sentra.

2. Nye ervervsområder planlegges med god tilgjengelighet og nærhet til viktige trafikknutepunkter.

a. Ved Moss Lufthavn Rygge med funksjon ”flyplassrelaterte og kunnskapsbaserte” virksomheter og som viktig virkemiddel for ”utvikling av MLR som viktig motor for næringsutvikling i fylket og Osloregionens sydkorridor

b. I området med direkte tilknytning til E-6 og rv.19 som både gir god forbindelse til både havn/jernbane og hovedveinettet

c. En fortsatt gradvis videreutvikling i og ved de eksisterende næringsområdene i Råde (Missingmyr, Åkebergmosen, Jonsten)

d. Fortsatt utbygging av Våler Næringspark for plasskrevende bedrifter og anlegg som kan ligge mer perifert i forhold til hoved-infrastrukturen

VÅ

LE

R

RÅ

DE

RYG

GE

MO

SS

13

PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDERLEVEKÅR OG FOLKEHELSE

HOVEDMÅL: I 2022 preges Mosseregionen av levende lokalsamfunn med aktive og engasjerte innbyggere og velfungerende og målrettede tjenester.

Status og hovedutfordringer

Regionen er et godt sted å bo, hvor innbyggernetrives. Mosseregionen kommer likevel dårlig ut på dentradisjonelle levekårsindeksen.

Forebyggende og helsefremmende arbeid i regionenskal bidra positivt for den enkelte og for samfunnet. Et aktivt folkehelsearbeid i regionen kan medvirke tilprosesser som bedrer levekårene. Dette bør skjegjennom et samarbeid med Østfoldhelsa og i samspillmed frivillig sektor i lokalsamfunnet.

Andelen eldre vil øke betydelig i årene som kommer.Helse- og velferdstjenestene må tilpasses denne utfordringen. Det vil resultere i et ytterligere press påkommunal økonomi og tjenesteyting. Det varsles omen opptrapping av helsearbeidet i kommunene gjennom den kommende kommunehelsereformen.

Befolkningsutviklingen har vært dominert av høy innvandring fra utlandet. Dette medfører utfordringer

knyttet til integrering og inkludering. Samtidig gir innvandringen muligheter på mange områder hvisman lykkes i å utnytte den kompetansen innvandrernerepresenterer. En vellykket integrasjon blir vesentlig.

Det er også en levekårsutfordring å øke utdannings-nivået for å redusere sosiale helseforskjeller. Flere måfullføre videregående skole og øvrig utdanning. Her gjelder tidlig innsats knyttet til språkferdigheterved skolestart, særlig blant minoritetsspråklige, forikke å bli skoletapere fra første skoledag.

Kommunene har et nært samarbeid seg imellom ogmed andre fagmyndigheter angående rusforebyg-gende, ulykkesforebyggende og helsefremmendearbeid. Dette arbeidet må videreføres og utvikles.Fylkesplanens hovedtema ”Trygge Østfold” er enviktig måte å arbeide på som forebyggende og helse-fremmende grep. Den enkelte kommune har flere tiltak som er i gang på dette området – både hver forseg og i samarbeid. Arbeidet må videreutvikles og innarbeides i de/den kommende planstrategien.

Delmål: Sosial rettferdighet og livskvalitet for alle.

Strategier: aktivt folkehelsearbeid• utjevne levekårsforskjeller• satse på fysisk aktivitet i Vansjøområdet• etablere sosiale møteplasser for alle aldersgrupper i nærmiljøene

Delmål: Positiv sosial kapital og god integrering i et samarbeid med frivillig sektor.

Strategier: For forebyggende og helsefremmende innsats:• at eldre kan bo lengst mulig hjemme i universelt utformet bolig• etablering av alternative boformer i nærmiljøet • at eldre hjelper eldre• motivasjon og tilrettelegging for fysisk aktivitet

Delmål: Selvhjulpne eldre gjennom fysisk planlegging og styrket sosial aktivitet.

Strategier: felles frivillighetspolitikk• samarbeide om etablering av frivilligsentraler og stimulere til økt støtte og samordning med frivilligheten• belønne frivillig innsats som legger til rette for sosial og kulturell integrering • utvikle lokale kraft- og kultursentre• ha fokus på den enkelte innbyggers betydning for fellesskapet

14

Delmål: Økt vekst og kompetanse gjennom et flerkulturelt samfunn.

Strategier: integrering av økende andel innvandrere:• tidlig innsats i språk- og samfunnsopplæring• ivaretakelse og utnyttelse av de ressursene som innvandrerne representerer• etablering av flerkulturelle arbeids- og fritidsarenaer.

Delmål: Universelt utformede møteplasser og uteområder for allmenn bruk med Vansjø som senter for friluftsaktivitet.

Strategier: Stedstilknytning og tilhørighet• det etableres varierte boligformer i boligfelt, tilrettelagt for ulike aldersgrupper og kulturer.• det etableres gode møteplasser og lekeområder med attraktiv plassering• kulturhistorien gjøres allment kjent, synlig og tilgjengelig• det etableres gang- og sykkelstier med framkommelighet hele året• det etableres kollektive reisemåter tilgjengelig hvert kvarter

Delmål: Styrking av det forebyggende og helsefremmende arbeidet for å dempe veksten i offentlig tjenesteproduksjon innen helse- og omsorgsområdet.

Strategier: møteutfordringer innen helse- og omsorgsområdet• tverrfaglig styrking og samarbeid i samsvar med samhandlingsreformen• forsterket forebyggende innsats mot de eldste eldre• samarbeid om aktuelle tjenester og utarbeide en felles handlingsplan• et felles utviklingsarbeid for utvikling av kvalitet i tjenestene• Trygge Østfold

Delmål: Barn og unge skal vokse opp i utviklende miljøer og bidra aktivt i lokalsamfunnene.

Strategier: Gode allmenne tilbud til alle barn og unge. • tilrettelegging av tidlig innsats for utvikling av helhetlige kommunale tjenester • regionalt fokus på planlegging av utdanningsløpet fra barnehage til videregående skole• tilrettelegging for fleksibilitet til familiens beste i forhold til valg av skole og barnehage• regionale kultur- og idrettsanlegg for fleksibel bruk• felles innsats innen kulturnæringene, kulturskole og leirskoletilbud• styrking av lavterskelaktivitetene for å bidra til økt fysisk og sosial aktivitet

VÅ

LE

R

RÅ

DE

RYG

GE

MO

SS

15

VERDISKAPING OG KOMPETANSE

HOVEDMÅL: Mosseregionen skal ha et bærekraftig næringsliv

Status og hovedutfordringer

Mosseregionens beliggenhet nær Oslo og funksjonsom et transportmessig knutepunkt, gjør regionen at-traktiv for innflytting og gir kulturvirksomheter ognæringsliv et stort marked å henvende seg til.Næringslivets sammensetning endres i pakt med na-sjonale og internasjonale trender.

Utfordringer for Mosseregionen er å vinne kon-kurransen om å tiltrekke seg nye bedrifter. Nærings-livets utfordring er også å få til knoppskyting ieksisterende bedrifter. Kundefokus og tilretteleggingav flere samtidige næringsområder er ennødvendighet for regionen.

Delmål: Primær- og opplevelsesnæringene i Mosseregionen skal styrkes. Arbeidsplasser kan etableres og videreutvikles gjennom å tilrettelegge for at innbyggere og besøkende får tilbud om unike opplevelser i hele regionen.

Strategier: • utvikle tilbudet for å tiltrekker seg nasjonale og internasjonale gjester som ønsker å vandre, sykle, bade og

oppleve kunst og kultur.• videreutvikle kunstbyen Moss som det regionale kunst- og kultursenteret• forvalte Vansjø som villmark som sammen med herregårsdslandskapet skal tilby unike rekreasjonstilbud

og – muligheter • tilby badestrender, båtplasser og overnattingsmuligheter med høy standard • utvikle og styrke nye næringer med basis i landbruket, lokalt foredlet og kortreist mat, samarbeid mellom

produsenter og næringsmiddelindustri m.m.

16

Delmål: Bidra til å styrke næringslivets og offentlige myndigheters bruk av FoU og tilby etter- og videreutdanning.

For å øke kompetansen i næringslivet og utvikle nyearbeidsplasser må regionen samarbeide med ut-danningsinstitusjoner og andre organisasjoner. FoU-

satsingen (forskning og utvikling) styrker samspilletmellom næringsliv, instituttsektoren og universitet/høyskole (UoH) innenfor satsingsområdene:

Strategier: • Næringslivet og offentlige myndigheter bidrar til utvikling av Campus Moss og Oslofjordalliansen ved å be

nytte og bidra til utvikling av tilbudet. • klima, miljø og energi (nye forretningsmuligheter og miljøvennlige løsninger)• aldring, helse og omsorg (samarbeid mellom bedrifter og helseinstitusjoner)• kunnskapsbasert etablering og bedriftsutvikling (nye kompetansearbeidsplasser) • bredt tilbud innenfor voksenopplæring og videregående opplæring, herunder fagopplæring og

lærlingordninger for å styrke alle elevers rett til videregående opplæring.

Delmål: Utvikle knutepunktene (jernbanestasjoner, havn og flyplass) som motorer for næringsutvikling i regionen.

Mosseregionen ligger sentralt i forhold til markedet iinn og utland. Gjennom god infrastruktur kan vi skape

gode forutsetninger for vekst i næringslivet.

Mosseregionen har et felles kultur- og idrettsliv påtvers av kommunegrensene som kan vokse gjennom

samarbeid om utbygging og drift av anleggene.

Strategier: • Mosseregionen utvikles som ett av de viktigste logistikk- knutepunktene for land- og sjøbasert transport

på Østlandet.• Mosseregionen skal utvikle flere næringsområder parallelt for å skape attraktive områder for flere

næringsklynger• næringsområdene med lett tilgjengelig fra kommunikasjonsknutepunktene E6, jernbanestasjoner, havn

og flyplassen • MLR skal utnyttes som en viktig katalysator for næringsutvikling i Østfold

Delmål: Mosseregionen skal framheve og formidle de kvaliteter som er viktige for næringsliv, innbyggere og gjester (omdømme).

Strategier: • Kommunene, organisasjonene og næringslivet skal sammen skape den mest attraktive regionen ved

Oslofjorden• omdømmet bygges ved felles utvikling av Moss by og tettstedene i regionen slik at innbyggerne er gode

ambassadører for Mossregionen • profilering av Mosseregionen bygger på temaene sjø, kultur og nærhet

Delmål: Kultur- og idrettsaktivitetene i Mosseregionen skal gi tilbud til både bredde og elite.

Strategier: • Mosseregionen skal samarbeide om enkeltanlegg av regional betydning.• Mosseregionen er ”Talentenes Arena” innenfor kultur og idrett, der det drives frem juniortalenter i nasjonal

og internasjonal toppklasse• Parkteatret som regionalt kulturhus • Punkt Ø med Galleri F-15 og Momentumbiennalen, innarbeides som en av Norges ledende kunstinstitusjoner• det etableres aktiviteter og en institusjon som bygger på den historiske plattform for Mossekonvensjonen

og fredsarbeid

VÅ

LE

R

RÅ

DE

RYG

GE

MO

SS

17

MILJØ OG ENERGI

HOVEDMÅL: Mosseregionen skal bidra til reduksjon av utslipp av klimagasser både mht mobile og stasjonære utslipp i tillegg til prosessutslipp knyttet til avfall og landbruk.

Status og hovedutfordringer

Mosseregionen er preget av vekst og arealbruks-konflikter. Dette medfører store utfordringer for miljøkvalitetene knyttet til biologisk mangfold, friluftslivog rekreasjon. Spesielt gjelder det den sårbarestrandsonen, men også Vansjø som er Mosseregionens store felles frilufts- og rekreasjons-område og andre felles større friluftsområder som foreksempel Mossemarka. Natur- og kulturlandskapet ersærlig verdifullt. Summen av dette er at endringer i

arealbruk i regionen krever at mange hensyn veiesmot hverandre.

Kommunene i Mosseregionen er alle med i MOVARog har felles avfallsbehandling. Det er i dag en øktmiljøpolitisk interesse for redusert avfallsproduksjon,økt kildesortering og miljøvennlig avfallshåndtering forøvrig. En felles og mer miljøvennlig avfallspolitikketterstrebes.

Klima og energi delmål :

Energibruk og klimautslipp i regionen skal være bærekraftig. Regionen skal være robust i forhold til forventede klimaendringer.

Strategier: • Det skal sikres gode rammevilkår for produksjon og levering av fornybar energi og kommunen skal være

pådriver for etablering av fjernvarme. • Elektrisitet til oppvarming skal minimaliseres og fossilt brensel til oppvarming skal fases ut. Miljøvennlig for

nybar energi som f.eks biobrensel skal benyttes som erstatning.• El forbruket samlet skal ikke øke ut over nivået i 2009.• Det skal etableres en energivennlig (regional)utbyggingspolitikk. • Det skal legges til rette for bruk av miljøvennlige transportmidler gjennom styrking av kollektivtransporten og

etablering av gang- / og sykkelveier.• Transportbehovet med forurensende transportmidler skal reduseres.• Regionens kommuner skal foreta miljøriktige innkjøp/ ha en miljøvennlig innkjøpspolitikk.• Planlegging og utbygging i regionen skal ta høyde for klimaendringene for å redusere konsekvensene for

mennesker, miljø - og materielle verdier.

18

Utvikling og bevaring av Vansjø som villmarks- og naturområde Delmål: Økt tilrettelegging av Vansjø som rekreasjonsområde med mål om gode naturopplevelser og folkehelsegevinster for lokalbefolkning. Villmarkspreget uten oppsplitting av de ubebygde delene rundt sjøen skal beholdes.

Vassdraget er en ressurs for opplevelsesnæringen og skal utnyttes innenfor en bærekraftig ramme med fokus på sjøens mange verdier innenfor miljø og biologisk mangfold.

Strategier: • Vansjøs verdi som rekreasjonsområde er avhengig av tilfredsstillende vannkvalitet.

Alt pågående arbeid rundt Vansjø innenfor vannområde Morsa må fortsatt vektlegges og prioriteres. • Økt tilrettelegging for friluftslivet må ha som mål å redusere slitasje og kanalisere trafikk bort fra sårbare

områder• La offentlig ervervede og leide friluftsområder være de viktigste områdene for økt bruk • vilt og biologisk mangfold sikres for å ivareta sårbare arter og naturtyper• Fornye renovasjonsordningen, formidle gode holdninger og fremme bærekraftige adferdsmønstre

VÅ

LE

R

RÅ

DE

RYG

GE

MO

SS

19

Bevaring og videreutvikling av en overordnet grønnstruktur delmål: Mosseregionen skal ha en sammenhengende og variert blå-grønnstruktur som ivaretar kulturhistoriske og estetiske verdier, opprettholder naturmangfoldet og som tilrettelegger for helsefremmende livsstil og friluftsliv for alle.

Strategier: • Kartlegge og verdivurdere grønnstruktur i Mosseregionen, herunder utarbeide temakart for grønnstruktur i

tettstedene, temakart for biologisk mangfold og felles grønnstrukturplan. • Utarbeide kriterier for bevaring, etablering og reetablering av ny grønnstruktur i byggeområdene med fokus

på folkehelse, trivsel og tilgjengelighet.• Styrke og sikre grønne forbindelseslinjer mellom strandsonen, kulturlandskapet og marka, og sikre verdifull

grønnstruktur mot oppdeling og gjenbygging.• Vern av grøntområder og dyrket mark ved kompakt by- og tettstedsutvikling i tråd med fylkesplanen. • Utarbeide strategier for bekjempelse av fremmede arter og bevaring av sårbare arter.• Utarbeide hensynssone i tilknytning til Vansjø som skal sikre at alle områder ved vann og vassdrag utenom

tettsted skjermes mot utbygging.• Sikre og forbedre tilgjengelighet til kultur- og naturlandskapet for allmennheten,

En felles miljøvennlig avfallspolitikk delmål: Utvikling i total mengde avfall per innbygger i regionen skal reduseres i planperioden 2010-2021

Strategier: • Redusere restavfall 2010-2021 med 10 % per

innbygger. Øke materialgjenvinning• Energien som genereres fra avfallet skal så langt

det er mulig benyttes i egen region.• Utarbeide felles avfallsplan.

Delmål: Vannforekomstene i Mosseregionen(både vassdrag, grunnvann og kystvann) skal ha god kjemisk og økologisk status

Strategier: • Vannkvaliteten i alle vannforekomster skal

klassifiseres. • Påvirkninger av vannkvaliteten skal identifiseres. • Tiltaksplaner skal utarbeides for vannforekomster

som ikke tilfredsstiller kravene til god vannkvalitet.

• Overvåkning av vannforekomstene skal foretas regelmessig.

Tilfredsstillende lokal luftkvalitet delmål:Luften i Mosseregionen skal tilfredsstille nasjonale retningslinjer for lokal luftkvalitet

Strategier: • Hvis resultater fra beregninger og målinger viser

overskridelser av nasjonale retningslinjer skal det settes i gang tiltak for å bedre luftkvaliteten

20

En bærekraftig forvaltning av kystområdene delmål: Kysten i Mosseregionen skal forvaltes på en måte som sikrer og forbedrer folks tilgjengelighet i strandsonen, ivaretar viktige leve- og oppvekstområder for planter og dyr og bevarer verdifullt kultur- og naturlandskap på lang sikt.

Strategier: • De mest attraktive områdene i strandsonen skal trygges og tilrettelegges for allment friluftsliv på en måte

som ikke fører til unødig slitasje og forstyrrelse for planteliv, dyreliv og kulturminner.• Regionen skal ha en streng praksis i kystsonen for å stanse nedbygging og sikre god tilgjengelighet for

allmennheten, herunder prioritere oppfølging og fjerning av ulovlige tiltak og stengsler i strandsonen.• Bevare soner med verdifull eller høy biologisk produksjon på land og i sjø, som gruntvannsområder,

randsoner, sjøområder med ålegrasforekomster og andre lokaliteter med særlig natur- eller landskapsverdi. Hensynet her skal vektlegges sterkere enn hensynet til utøving av friluftsliv.

• Utarbeide strategier for å kartlegge og bevare karakteristiske kulturlandskap, kulturminner, kulturmiljøer og enkeltstående eksempler på den særegne kystkulturen i regionen.

• Sikre en vannkvalitet som gir grunnlag for naturlig plante- og dyreliv og tillater bading, annet friluftsliv og konsum av spiselige organismer uten helserisiko.

• Det skal arbeides for å heve standarden på miljøvern, kildesortering, bunnstoffoppsamling mv. i småbåthavnene.

VÅ

LE

R

RÅ

DE

RYG

GE

MO

SS

21

AREALDISPONERING OG INFRASTRUKTUR

HOVEDMÅL: Mosseregionen skal ha en miljøvennlig by- og tettstedsutvikling gjennom effektiv utnyttelse av arealer og infrastruktur og langsiktig bærekraftig forvaltning av arealressurser.

Status og hovedutfordringer

Bortsett fra Våler kommune, har de øvrige kom-munene i regionen begrensede arealreserver for utbyggingsformål p.g.a. konflikter med jordvern, natur-og kulturlandskap og ”strandsone” mot sjø og vassdrag. På grunn av stor befolkningstetthet knytterdet seg dessuten betydelige friluftsinteresser tilgjenværende skogområder.Kommunene i Mosseregionen har derfor de senere årutarbeidet sine arealplaner i tråd med prinsippene i”rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- ogtransportplanlegging”, hvor utvikling av byområdetMoss, samt utvikling av øvrige kommunesentre og lokalsentre har stått sentralt i areal- og transport-politikken, og således for valg av utbyggingsmønster.Den nye fylkesplanen forsterker dette ytterligere gjennom sin areal- og transporteffektivitetsmodell sett iet 40 års perspektiv, og hvor ny infrastruktur er en for-utsetning for å nå mål i forhold til klimautfordringene,næringslivet og folkehelse. Det legges opp til en konsentrert knutepunktsutvikling i by- og tettsteds-områdene langs transportaksene (bane, veg). (Se kart side 42)

De store utfordringene knyttet til utbygging av veg ogbane i regionen er nå anerkjent av staten gjennom forslag til Norsk Transport Plan. Regionen har fåttgjennomslag for utbygging av dobbeltspor m/ny stasjon for jernbanen. (Se kart s. 41): Utbygging avMossetunnelen (Sandbukta - Kleberget) ligger nåinne med oppstart i første periode og fullføring i andreperiode fra 2014 -2019. Videreføring av jernbanen fraKleberget til Såstad i Rygge ligger inne med oppstartog fullføring fra 2014-2019. I tillegg gis RV 19 fra E6 tilfergeleiet, inkl. fergeforbindelsen, status som stamvegog Moss havn status som stamnetthavn.

Omleggingen av jernbanen gjennom Råde m/ny stasjon er nøkkelen til en god og funksjonell bolig-,nærings- og transportutvikling i Karlshus. Det er derforviktig å fastlegge en framdriftsplan for dette anlegget.Jernbaneutbyggingen gir muligheter for samtidig omlegging av RV 110, FV 353, FV 354, kollektiv-knutepunkt bane/buss, samt bygging av gang- ogsykkelveier.

Fortetting, delmål: Kompakt by- og tettstedsutvikling som ivaretar stedskvaliteter og knappe arealressurser.

Strategier: • Øke transporteffektiviteten i regionen og styrke knutepunkt og sentrumsfunksjonene i by-/regionsenteret

Moss og områdesentrene Kirkebygden, Halmstad og Karlshus langs hovedtransportaksene. • Vern av jordbruksarealer, natur- og kulturlandskap ved å sette langsiktige grenser for tettstedsområdene,

og ved å fortette og transformere fremfor å ta i bruk dyrket mark eller urørt natur. Fortetting skal ikke redusere eksisterende stedskvaliteter, herunder kulturmiljøer, verdifull grønnstruktur, leke- og oppholdsarealer med mer.

• Transformasjon/gjenbruk av bebygde områder med dårlig arealutnyttelse og lite verdifull eller fraflyttet bygningsmasse, ubrukte næringsarealer m.m.

• Vedlikeholdsutbygging i lokalsentre som er nødvendig for å opprettholde levende bygder skal skje i tilknytning til eksisterende bebyggelse og infrastruktur.

22

Arealer for næringsutvikling delmål: Mosseregionen skal tilby attraktive lokaliseringsmuligheter for de fleste typer næringer

Strategier: • Tilby en variasjon av næringsområder for særlige funksjoner for å styrke klyngedannelser. Fokusere på

miljøaspektet ved lokalisering av næring og i utforming av næringsområder. Virksomheter med mange ansatte skal etableres ved kollektivknutepunkt, og virksomheter med få ansatte og mye vare- og godstransport bør lokaliseres ved hovedvegnettet, godsterminal eller havn.

• Regionen skal lokalisere næringsarealer innenfor by- og områdesentrene på en måte som styrker attraktiviteten i senterområdene, utnytter sentrumsnære arealer effektivt og reduserer transportbehovet.

• Regionen skal ha et sterkt og funksjonelt regionsenter med fornuftig arbeidsdeling mellom regionsentret og områdesentrene. Stimulere omlokalisering av virksomheter som har lite hensiktsmessig plassering i dag.

• Knutepunktene (jernbanestasjoner, havn og flyplass) skal være katalysatorer for næringsutvikling i regionen.

Arealer for boligbygging, delmål: Mosseregionen skal gjennom samarbeid framstå med det mest attraktive og varierte botilbudet i Oslofjordregionen.

Strategier: • Tilby variasjon i bo-alternativer med god kvalitet i forhold til oppvekst, aldring, funksjonshemning og sosiale

relasjoner.• Boligområdene skal utvikles til trivelige bomiljøer der det legges vekt på å etablere sosiale møteplasser,

mulighet for fysisk aktivitet.• Universell utforming skal særlig vektlegges i forhold til fortausløsninger og andelen godt tilrettelagte boliger.• Ved utforming av boområder skal estetikk vektlegges slik at områdene gis et helhetlig og stedstilpasset

preg.• Legge til rette for god adkomst fra boligområder til sammenhengende grønnstrukturer.• Støy- og støvplager skal hensyntas særskilt ved etablering av nye boligområder og ved fortetting i etablerte

områder.

Infrastruktur, delmål: Mosseregionen har en robust infrastruktur som sikrer utvikling av effektive transportløsninger og et arealøkonomisk utbyggingsmønster.

Strategier: Vi skal:

• Planlegge og utvikle de ulike transportformene i regionen i sammenheng (intermodalitet) • Arbeide for at jernbaneutbyggingen med Mossetunnelen, Carlbergtunnelen og flytting av stasjonen i Råde

gjennom gjennomføres i planperioden. • Sikre nødvendig kapasitetsøkning i hovedvegnettet med særlig vekt på utbygging av

- Rv 19 / Fv 120 (havnevei og tverrforbindelse / næringsaksen)- Fv 119 (Ryggeveien) (søndre innfart)- Rv 110 omlegging utenom Karlshus

• Utvikle et moderne og effektivt kollektivtilbud med høy frekvens på prioriterte strekninger i byen og regionen • Utvikle et hovednett for gang- /sykkelveger i byen og mellom by- og områdesentrene i regionen• Videreutvikle Moss havn til å bli den foretrukne og mest effektive knutepunkthavnen i Oslofjorden• Bygge ut fjernvarmeanlegg i byområdet, områdesentrene og de regionale næringsområdene i regionen• Videreutvikle bredbåndsatsingen (Vansjønettet)• Sikre utbygging av et godt og velfungerende VA-system med god kapasitet og kvalitet

VÅ

LE

R

RÅ

DE

RYG

GE

MO

SS

23

REGIONENS AREAL- OG TRANSPORTLØSNINGER

Areal- og transportpolitikken bygger på den nasjonaleareal- og transportpolitikken slik den er bearbeidetgjennom “Samordnet areal- og transportplan for Osloregionen” vedtatt i 2008 og “Fylkesplan forØstfold”, vedtatt i 2009.

Den regionale politikken er basert på en streng arealpolitikk som omfatter både omfang av disponertareal og lokalisering av bebyggelse i forhold til eksisterende tettsteder og infrastruktur. Det er firesentrale endringer som ligger til grunn for denregionale areal- og transportpolitikken:

Fylkesplanens arealanalyser viser at arealforbruketper person til tettstedsutvikling har vært sterkt økendei takt med den privatøkonomiske utviklingen i åreneetter siste krig. Fylkesplanen bygger på at denne langsiktige trenden skal brytes.

Planen forutsetter at arealforbruket per person skalreduseres med 2,5 m2 per person og år. Isolert sett erdet påkrevet å “husholdere” strengere med regionensarealer fordi arealressurser er særlig verdifulle imange sammenheng:

• Som grunnlag for landbruksproduksjon • Stort innslag av kulturminner og -områder• Attraktive arealer for rekreasjon og opplevelser

både langs kysten, Vansjø, i skogsområdene og i tilknytning til by- og tettstedene

• og ikke minst er arealene med sentral beliggenhetsvært lett tilgjengelige i forhold til transportknutepunktog kollektive transportmidler

Disse kvalitetene og mulighetene gir regionen at-traktivitet både som bosted og lokaliseringsfortrinn fornæringslivet.

Senterstruktur: regionsenteret, områdesentrene og lokalsentrene

Regionens sentra er delt inn i tre nivå (Se kart side 38):• Regionsenteret, Moss byområde. Den langsiktige hovedrollen er å være lokaliseringssted for felles,

regionale institusjoner og servicetilbud slik at flest mulig kan ha tilgang til disse via kollektive transportmidler• Områdesentra, Karlshus, Halmstad, Våk, Kirkebygden, Kambo skal betjene innbyggerne med lokale

institusjoner og servicetilbud• Lokalsentra, Saltnes, Larkollen, Vang og Svinndal skal vedlikeholdes som boområder med en begrenset

boligbygging for å opprettholde offentlig service på dagens nivå.

Fire prinsipper for endret arealbruk og bærekraftig utvikling

1 Redusert omdisponering av grunn til utbyggingsformål

Transportbehovet i byer og tettsteder skal i framtidakunne dekkes med mindre bruk av “ikke-fornybar”energi og føre med seg færre ulykker og ulemper. Deter derfor viktig at spredning av ny tettbebyggelse utentilknytning til eksisterende knutepunkter og tettsteder,ikke videreføres.

Denne endringen/presiseringen av “god praksis”innebærer at utbyggingsområder og “reisemål” skallokaliseres slik at flest mulig kan nå dem medkollektive transportmidler eller ved hjelp av gang- ogsykkeltrafikk. Hovedregelen er at ny bebyggelse skallokaliseres innen eller i tilknytning til de eksisterendeby- og tettstedsområdene og helst nær robustekollektivtransportårer.

2 Areal- og transportplanlegging må samordnes sterkere

Areal- og transportpolitikken har betydning for alle prioriterte satsingsområder og de strategier som skal formes ikommuneplanene.

Areal- og transportløsninger

Levekår og folkehelse Tilgjengelighet til tjenester. Gode muligheter til rekreasjon og fysisk aktivitet. Mer fotgjenger-, sykkel- og kollektivtrafikk

Verdiskaping og kompetanse Effektiv utvikling av knutepunkt , og terminaler

Miljø og energi Mindre støy og forurensing. Mindre forbruk av energi

24

Planens mål er samlokalisering av funksjoner isentrene og mindre spredning av bebyggelse. Fortetting i byen og tettstedene rundt jernbane-stasjonene og de mest robuste busstraseene skalprioriteres. (Se kart side 42.)

Rammene for perioden 2010 – 2050 forutsetter envesentlig fortetting av by- og tettstedsbebyggelsen.Regionen har ingen sterk tradisjon eller virkemidler(kompetanse, organisatoriske eller økonomiske) iplanmessig fortetting. I første del av planperioden mådet derfor forventes at fortettingsarbeidet vil gi færreresultater.

Det vil være rasjonelt om kommunene enes om politiske retningslinjer og virkemidler for å få fart i fortettingsarbeidet – selv om dette åpenbart må væreforskjellig fra tettsted til tettsted.

Det blir derfor særlig viktig for kommunene å:i. Være en tydelig og langsiktig samarbeidspart

overfor andre offentlige og private utviklings-interessenter i gjennomføring av konkrete saker

ii. Være talsmann for en forutsigbar og tydelig lokal og regional politikk over lengre tid

iii. Ha langsiktige strategier for utviklingen av byen og tettstedene og se mulighetene for konkrete løsninger

3 Fortetting i byer og tettsteder for å redusere transportarbeidet og arealforbruket

All utvikling av transportinfrastrukturen og arealdis-ponering skal ha som utgangspunkt å bedre kollektiv-transportens muligheter for å yte flere og bedretjenester – uten å forutsette vesentlig flere offentligesubsidier.

Privatbilen har en dominerende rolle i regionens

transportarbeid. Uten meget dramatiske endinger isamfunnet vil det være slik i hele planperioden. Ikkedesto mindre må all strategisk planlegging legge tilrette for endring i balansen i retning av å redusereprivatbilens rolle i transportarbeidet i regionen. Alle beslutninger om arealdisponering og investeringer itransportinfrastruktur skal også sees i dette lyset.

4 Utnytte kollektive løsninger sterkere (se kart side 39 og side 40)

Fylkesplanen forutsetter at by- og tettstedenes arealforbruk per person reduseres betydelig over tid.Det kan hefte flere metodiske usikkerheter ved dettesom målebegrep, bl.a. spørsmålet om avgrensing avnåværende tettstedsareal. Usikkerhet som følge av demetodiske grepenes presisjonsnivå, forsterkes ved detekstremt langsiktige perspektivet for fylkesplanen.Fylkesplanens langsiktige arealpolitikk er lagt til grunn.For planperioden ivaretas dette ved at utbyggings-planene i all hovedsak finnes innenfor fylkesplanenstettstedsgrenser.

Den ”beste langsiktige” arealpolitikken omfattermange flere spørsmål enn ”omfanget av omdisponertareal”. Firmaet Rambøll AS har vært engasjert for åbeskrive hvert enkelt tettsteds mulige utviklingsplaner.Her inngår analyse av utbyggingsretning ogarrondering. Denne utredningen er benyttet som en“nøytral referanse” i planarbeidet. Det regionale grunnlaget legger til grunn det prinsipielle grepet at detviktigste er å fremme et regionalt plangrunnlag sominnebærer:

1 et trendbrudd i forhold til fortiden i forhold til omfang av omdisponert areal

2 som fremmer et funksjonelt langsiktig utbyggings-mønster for det enkelte by- og tettstedsområde.

Kommunenes ressurser administrativt så vel som økonomisk er knappe i forhold til å gjennomføre ”øyeblikkelige” trendbrudd og revisjon av mangevedtatte planer på kort sikt. Allikevel bygger plangrunnlaget på at hele 27 % av boligbyggingen iperioden skal skje uten omdisponering av ubebygdareal. Dette er ambisiøst. Hensynet til forutsigbarhetkrever at noen planer ikke kan reverseres selv om debryter med prinsippene over.

Sist men ikke minst er det antakeligvis rasjonelt forOsloregionen under ett at Mosseregionen med sinetransportknutepunkt for bane, båt, veg og flyplasslegger til rette for transportintensiv virksomhet. Gods- og logistikkplaner for Osloregionen peker utMosseregionen som et av de viktigste lokaliseringenei så måte. Dette vil nødvendigvis presse arealforbruketper person opp i forhold til fylkesplanens gjennom-snittlige betraktninger.

Møte fylkesplanens arealrammer

VÅ

LE

R

RÅ

DE

RYG

GE

MO

SS

25

Beregningene i tabell 1 illustrerer arealrammer for alternative boligbyggeprogram hvor utslagsgivendekriterium er “antall personer”. Det regionale bolig-byggeprogrammet gir en befolkningsøkning som gir

en arealramme på ca. 5,5 km2 dersom fylkesplanensanbefalte forutsetninger om redusert arealforbruk perperson per år legges til grunn.

Mosseregionens samlede utbyggingsplaner skal liggeinnenfor denne rammen for å oppfylle fylkesplanenskrav om fortetting.

Tabell 2 er en oppsummering av utbyggingsplanene iperioden 2022. Tabellen omfatter ikke (hvilket hellerikke forutsettes) areal som allerede er bebygget ogsom skal omdisponeres til ny bebyggelse i plan-perioden. Tabellen viser at planlagt bebyggelse liggerklart under fylkesplanens rammer(omtrent 1,5 km2).

En av hovedårsakene til dette er at 27 % av bolig-byggingen er planlagt ved at allerede bebygde arealerfortettes/omdisponeres. Dette er spesielt synlig forMoss og Rygge kommuner hvor antall m2 omdis-ponerte, ubebygde arealer per person er særlig lave.

Omdisponerte ubebyggede arealer per person i Rådeog Våler er svært høyt. Det skyldes det relativt storeinnslaget av næringsarealer. Omdisponering i pe-rioden er planlagt til ca. 2.000 dekar.

Arealrammer for det regionale grunnlaget.

Tabell 1: Beregning av areal for tettstedsutvikling

Tabell 2 Utbyggingsområder brutto arealer

Alternativ Befolkningsutvikling Antall Rammer for arealbehovboliger Økning i tettstedsareal

Tilvekst Innb. Per. Uendret Redusert i år tettstedsareal arealforbruk

tettsted per. person (2,5m2/ person/år)

Trend 2000 - 2009 6.192 55.682 516 34,1-28,8 = 5,3 32,5-28,8 = 3,7

F.pl.Bef.prognose 8.172 57.464 681 35,2-28,8 = 6,4 33,5-28,8 = 4,7

Regionalt BBP 10.105 60.000 905 6.675 36,7-28,8 = 7,4 34,9-28,8 = 5,6

OMDISPONERING AV UBEBYGDE AREAL, BOLIG OG NÆRING 2010 -2022

Omdisp. Ant.m2/per ny

Kommune Areal i alt, daa Boligareal, daa Blandet daa Næring daa Antall boliger innbygger

Moss 1.393 512 39 842 3.405 234 m2

Rygge 945 578 0 367 2.006 360 m2

Råde 967 521 0 447 834 783 m2

Våler 971 461 0 510 430 3.063 m2

REGIONEN 4.277 2.072 39 2.116 6.675 423 m2

Herav fortetting og omdisponering 1.805 boliger (27 %)

26

Regionen vil legge til rette for en noe større bolig-bygging enn fylkesplanen legger opp til. Detsamfunnsmessige rasjonale i det ligger nettopp iregionens beliggenhet i forhold til transport-infrastrukturen. Innbyggere i Mosseregionen vil hastørre fleksibilitet i forhold til tilgang til varierte arbeids-plasser enn i andre deler av fylket. Dette gjør Mosseregionen til en “robust” boligregion.

Planene for utvikling av tettstedene skal innebære atdenne andelen øker på kort og lengre sikt. Alle

tilgjengelige arealer for boligformål i disse sentraledelene av tettstedsområdene skal planlegges med enhøyere arealintensitet enn øvrige arealer.

Boligtilbudet i regionen spenner over hele spekteretfra sentrumsnære leiligheter til eneboliger i byggefeltog i regionens kyst- og sjønære områder. Her finnesogså et betydelig tilbud av fritidsboliger.

Programmet er basert på følgende utbygging i perioden 2009 - 2022:

Boligbyggingen skal bidra til å sikre samfunnsmessige mål gjennom å utarbeide programmer for utbyggings-planer som sikrer boligsosiale mål.

Boligbyggeprogram 2010 - 2022

Tabell 3. Boligbyggingsprognose per kommune og per. år

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 SUM

MOSS 175 185 190 190 190 260 260 280 305 315 335 355 365 3405

RYGGE 89 174 165 112 117 149 196 229 203 205 176 98 93 2006

VÅLER 25 31 31 36 37 38 29 30 29 35 34 35 40 430

RÅDE 51 106 113 99 97 43 32 32 34 44 43 70 70 834

Totalt 340 496 499 437 441 490 517 571 571 599 588 558 568 6675

Tabell 4: fordeling av boligtyper

Boligtyper Moss Rygge Råde Våler SUM Andel %

1-2 manns. boliger 120 326 280 256 982 14,7

Tett / lav bebyggelse 1.120 1.363 325 136 2954 44,3

Blokk, forretn.gårder m.v. 2.165 317 219 38 2739 41,0

SUM 3.405 2.006 834 430 6.675 100,0

VÅ

LE

R

RÅ

DE

RYG

GE

MO

SS

27

Denne boligbyggingen vil gi en befolkningsvekst på igjenomsnitt 1,3 %. Med denne raten vokser antall

innbyggere fra 56.333 pr 1. januar 2010 til 66.438 per31. desember 2022.

Boliger skal som hovedregel bygges i eller i tilknytningtil eksisterende bebyggelse. Nye “satellitter” skal ikkeetableres – men eksisterende områdesentra skal

sikres en naturlig utvikling for å sikre grunnlaget for”samfunnsservice så langt mulig.

Befolkningsutviklingen

Mosseregionen - boligbyggeprogram og nettoflytting

(NB!! alle tall i denne tabellen er beregnede tall og ikke korrekt statistikk)

Tabell 6: Befolkningstilvekst i perioden 2010 -2022

Figur 7: Boligproduksjon og nettoflytting

Fig. 5 Befolkningsvekst basert på boligbyggeprogram (rød), basert på SSB (grønn)

Moss Rygge Råde Våler Regionen

Antall innbyggere 2022 36.421 17.022 8.195 4.798 66.438

Antall innbyggere 2010 30.490 14.400 6.960 4.481 56.333

Tilvekst i planperioden 5.931 2.622 1.235 317 10.105

Boligbygging Nettoflytting

Utviklingsbaner for Mosseregionen - folkemengde per 1.1

28

VÅ

LE

R

RÅ

DE

RYG

GE

MO

SS

29

I en særstilling står Moss Lufthavn Rygge som fylkes-kommunen har definert som “en motor for nærings-utvikling i hele fylket” Regionens kommuner støtter atflyplassen skal ha en slik rolle og vil sammen mednæringslivet, Forsvaret og RSL offensivt bidra til at flyplassen kan fylle rollen som “motor for nærings-utviklingen i Osloregionens sydkorridor”.

Regionens kommuner har tre satsingsområder for utvikling av næringsarealer:

• Arealer for logistikkorienterte bedrifter som er avhengige av lokalisering nær transport-

knutepunktene (i tilknytning til havn, veinettet og flyplassen), se figur. Noen av disse kan være arealkrevende. Andre vil ikke kreve omdisponering av ubebygget areal

• Arealer for relokalisering av eksisterende bedrifter og etablering av nye bedrifter i regionen

• Arealer for kompetanse- og kunnskapsbaserte bedrifter vil ikke kreve omdisponering av ubebygd areal og opplevelsesnæringene som kan kreve begrensede /enkeltstående bygningsmessige tiltak

NB utbyggingsomfanget av Våler Næringspark og Næringsaksen øst forutsettes å kunne skje innenfor ledig kapasitet påfv. 120. Om kapasitetsgrensen nås tidligere enn antatt må utbyggingsomfanget reduseres eller veikapasiteten styrkes

Strategier for næringsutvikling

REGIONALE NÆRINGSOMRÅDER HOVEDFUNKSJON ÅR ÅR2010 - 22 2023 - 50

1. Våler Næringspark Produksjon, lager logistikk 375 900

2. Missingmyrområdet, Industri/lager 145 500

3. Flyplassområdet Flyplassrelatert næring, 240 520

4. Næringsaksen Øst, Mosseporten Logistikk, lager, produksjon 650 300

5. Moss havneområde m.m Kontor, logistikk og lager 0 0

SUM REGIONALE NÆRINGSOMRÅDER 1.410 2.220

Tabell 8: Regionale næringsområder antall dekar

Andre NÆRINGSOMRÅDER HOVEDFUNKSJON ÅR ÅR2010 - 22 2023 - 50

VÅLER kommune

V 1. Folkestad Næringspark Forretning, kontor, industri/lager (logistikk) 41 50

V 2 .Ingulstad/nord for rv. 115 Kontor/lager/forretning/bolig 20

V 3, 4 Gylderåsen, NIKE 94

RÅDE KOMMUNE

Rå 1 Karlshusområdet, øvrige Råde Forretning, kontor, service, hotell, 302 140

RYGGE KOMMUNE

Ry 1 Årvold Forretning, kontor, industri, lager 30

Ry 2. Halmstadområdet Forretning, kontor, industri, lager, hotell 97 100

MOSS KOMMUNE

M 1 Kambo 192

M 2 Sentrum KK-næringer utdanning, service og handel

M 3 Høyda /Øre Handel, industri, bolig

SUM ANDRE OMRÅDER 756 300

SUM NÆRINGSOMRÅDER I REGIONEN 2116 2.500

Tabell 9: Andre næringsområder, antall dekar

Utbygging medfører ikke omdisponering av ubebygd grunn

30

Osloregionens gods og logistikkprosjekt gir viktigepremisser for deler av den tradisjonelle utvikling avnæringsområder. Prosjektet peker på noen foreløpigetilrådinger som i sum er svært viktige for Mosse-regionens næringsutvikling og arealdisponering:➢ Det etableres tre satellitt-terminaler i Oslofjord-

området for godstransport på bane som supplerer og avlaster Alnabru, og som erstatter Nybyen i Drammen.

➢ Osloregionen tar initiativ til samarbeid og spesialisering mellom havnene i Oslofjorden, slik prosessen er påbegynt i Østfold.

➢ Godsknutepunktene lokaliseres i samme geografiske område som flyplassene i regionen (Gardermoen, Rygge, Torp), for å dra nytte av eksisterende infrastruktur og for å styrke fokus på felles næringsutvikling.

➢ Så langt som mulig etableres multimodale gods- og logistikklynger, der alle transportmidler inngår (med unntak av sjøtransport på Gardermoen).

➢ Osloregionen tar aktive grep for å båndlegge arealer innenfor det felles ABS-området nå, for å unngå at arealene disponeres til andre formål før investeringene blir gjennomført.

Disse tilrådingen peker på den viktige rollen som flyplassen, havna jernbanen og vegsystemet med forbindelsen over fjorden har for hele Osloregionen.Figurene nedenfor er hentet fra Osloregionens godsog logistikkprosjekt og illustrerer både Mosse-regionens rolle i osloregionens transportsystem oghvilke drivkrefter som påvirker transportutviklingen. Mosseregionens og Vestbys terminaler utgjør alleredei dag hovedknutepunktet på fjordens østside. Regionens hovedstrategi er å bygge disse videre ut.Lokalisering og samlokalisering av logistikkvirk-somheter i regionens knutepunkter er både samfunns-økonomisk og næringsøkonomisk gunstig både påkort og særlig på lang sikt, jfr. logistikkrelatertekostnaders betydning for næringslivet. Manglende oppfølging fra statlige myndigheters sideer truende i forhold til at regionen skal kunne lykkesmed sin strategi.

Fram til 2020 kan godsmengdene som følge av deøkonomiske drivkreftene og den globale utviklingenvokse dobbelt så raskt som folketallet i Osloregionen(med mer enn 40 %)Viktige områder for utvikling av logistikk funksjonerlokaliseres i tilknytning til Moss havn, Moss lufthavnRygge og knutepunktene langs jernbane og vegsys-temet, særlig Næringsaksen øst i Moss og Vålernæringspark men også Missingmyr.

Mosseregionen som logistikksenter i Osloregionen

BefolkningskonsentrasjonerHovedterminal/Logistikksenter (HUB)Mellomtransport/ForsyningskjedeDistribusjon

Figur 10 Osloregionen Befolkning, logistikksentra ogdistribusjon

Figur 11 Drivkreftene bak utviklingen av gods og logistikk

VÅ

LE

R

RÅ

DE

RYG

GE

MO

SS

31

SENTRUMSUTVIKLING Strategiene for utvikling av attraktive og funksjons-dyktige byer og tettsteder har stor betydning forregionens attraksjonskraft. Hovedforutsetningen foretattraktivt, transporteffektivt utbyggingsmønster erfunksjonsdyktige byområder og tettsteder.

Bevisst utvikling av stedskvaliteter og urbane kvaliteterer helt avgjørende for at Mosseregionen skal kunneframstå som en av de mest attraktive regionene i Osloregionen.

Kommunene i Mosseregionen har definert en tredeltsenterstruktur med lokalsentre, områdesentre ogregionsenter (Se kart side 42.)

• lokalsentra er: Saltnes, Larkollen, Vang, Svinndal• områdesentra er: Karlshus, Halmstad, Våk,

Kirkebygden og Kambo, • regionsentret er Moss byområde

Det regionale plangrunnlaget baseres på at hoved-tyngden av den framtidige veksten i Mosseregionenskal skje i områdesentrene og i regionsenteret. Dettegir grunnlag for god utnyttelse og utvikling avsamfunnsmessig infrastruktur, reduksjon av utbyggingsareal, effektive transportløsninger ogstyrker mulighetene for reduksjon av forurensing.

Områdesentrene

Områdesentrene er viktige knutepunkt som utviklesslik at flest mulig kan få dekket sine servicebehov påen funksjonell og bærekraftig måte bl.a. ved utnyttelseav arealer og ved å tilrettelegge for størst mulig brukav kollektive transportmidler.

Lokalsentrene

Lokalsentrene skal videreutvikles på en måte somivaretar både stedskvaliteter og funksjonelle hensynog opprettholder dagens samfunnstjenester.

Regionsentereter det sentrale byområdet i Moss og nordre del avRygge. Innenfor regionsenteret bor det i dag ca30.000 innbyggere og i planperioden vil dette stigeytterligere gjennom fortetting og transformasjon.Hovedtyngden av regionens offentlige og private tjenestetilbud, kulturtilbud, handelsaktiviteter m.m. eretablert i regionsenteret. Det er et kompakt byområdesom gir gode muligheter for utvikling av miljøeffektivetransportløsninger som kollektivtilbud og gang- ogsykkelforbindelser. Det er viktig å utnytte de mulig-hetene som ligger i dette urbane området på en optimal måte til hele Mosseregionens beste.

Figur 12 Regionsenteret (skjematisk)

32

Regionsenteret er ett funksjonelt område og må istrukturelle spørsmål planlegges og utvikles isammenheng på tvers av kommunegrensene for atregionsenterets funksjonalitet skal kunne i varetas ogarealdisponeringen optimaliseres.En av de viktige utfordringene i kommuneplan-rulleringen har vært å definere og avklare de overordnede rammene for handelsutviklingenregionsenteret. Med utgangspunkt i de regionale føringene i fylkesplanen foreslås det å legge følgendehovedprinsipper til grunn;

• Primærområde for detaljhandel i henhold til fylkesplanens bestemmelser om kjøpesenter-utvikling, er Moss bysentrum (slik det defineres i sentrumsplanen for Moss)

• Avlastningsområdet for plasskrevende varehandel som man ikke har plass til / finner dethensiktsmessig å lokalisere i bysentrum er Høyden / Varnaveien / Årvoll (i Moss og Rygge).

• Områder for lokalisering av ”særlige virksomheter med betydning utover regionens geografiske grenser” Regionen drøftet mulighetene for at det kan oppstå behov for å kunne tilby områder for slike virksomheter som har sterke krav om nærhet til hovedveisystem og tilgjengelighet fra ulike transportmidler. Dette vil være funksjoner som man ikke finner plass til eller finner det hensiktsmessig å legge til bysentrum eller avlastningsområdet. Kommunene er enige om at Mosseregionen bør ha muligheter til etablering av slike funksjoner og at det regionale plangrunnlaget ikke skal være til hinder for det.

Regionsenteret har to innfartsveier med tilknytning tilE6; rv 19 fra Mosseporten og fv 118 fra Årvoll. Mosskommune planlegger i kommunedelplanen for Mossøstre å utvikle området ved Mosseporten til en representativ og funskjonell BYPORTAL, og til-svarende kan være aktuelt fra sør ved Årvoll i Rygge.

VÅ

LE

R

RÅ

DE

RYG

GE

MO

SS

33

GRØNNSTRUKTUR

Bakgrunn og føringer

I ”Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen,” vedtatt i 2008 er det et overordnet målat utbyggingsmønsteret i Osloregionen skal være:

”[…] arealeffektivt basert på prinsipper om en flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur.” Prinsippet videreføres i Fylkesplanensom under samfunnstemaet ”miljø” sier at det skal utarbeides en felles/ samordnet grøntstrukturplan forMosseregionen.

Overordnet grønnstruktur

For Mosseregionen er det utarbeidet det en over-ordnet, felles grønnstrukturanalyse som omfattertemaene:

• Friluftsområder• Verneområder• Kulturminner• Kulturlandskap• Viltområder• Biologisk mangfold• Inngrepsfrie naturområder

I analysen defineres grønnstruktur som:

”sammenhengende jordbruksområder, skogsområdersom rommer viktige friluftsområder, LNF-områder ogkystsonen. Vassdragene er også strukturer somkrysser kommune- og fylkesgrenser og som skog- ogjordbruksområder grenser inntil.”

Analysens definisjon av grønnstruktur avviker noe fraplan- og bygningsloven`s definisjon, som tar utgangs-punkt i planformålet grønnstruktur.

I arealplankartet (-ene) vil grønnstrukturen vises delssom planformål, dels som LNF (-R) område og delssom hensynssone.

Hensynssone grønnstruktur kan legges oppå alletyper formål og er derfor aktuell for et større,sammenhengende område. Innen hensynssonen kandet vises mindre områder med ytterligere et nivå avhensynssone som angir særskilte verdier. Dette kanfor eksempel være et mindre område som er ekstrakritisk fordi det er det eneste bindeleddet mellom todeler av det totale grønnstrukturområdet, eller områder der man vil spesifisere en ekstra stor verdiknyttet til friluftsliv, landskap, kulturminner ellernaturmiljø.

Lokal grønnstruktur

Lokal grønnstruktur er veven av mer eller mindresammenhengende, store og små naturpregede områder i byer og tettsteder og derav mest knyttet tilgrønnstrukturen i byer og tettsteder. Fremtidig utbyg-gingsmønster i Mosseregionen vil i hovedsak basereseg på høyere utnyttingsgrad av arealene isentrene/knutepunktene Moss, Kambo, Halmstad,Karlshus, Våk -Kirkebygden, og dels i lokalsentreneSaltnes, Missingen, Larkollen, Vang og Svinndal. Detlegges opp til høyere arealutnyttelse med stor grad avfortetting og omforming i disse by- og tettsteds-områdene. Grønnstruktur som ligger innenfor de arealsom utgjør disse knutepunktene og lokalsentrenehører inn under ”lokal grønnstruktur.”

Regionen etterstreber også å vise den lokale grønn-strukturen, som mer samsvarer med planformålet iplan- og bygningsloven. Å sikre atkomst fra boområder til mer sammenhengende grøntområderblir dermed en viktig del av arbeidet framover.

34

INFRASTRUKTUR (Se kart side 41.)

Utvikling av den samferdselsmessige infrastrukturenog kollektivtilbudet er en sentral forutsetning for årealisere det transporteffektive og knutepunktbaserteutbyggingsmønsteret slik det legges opp til i fylkes-planen og i kommuneplanene i Mosseregionen.

JernbaneDet forutsettes at utbyggingen av dobbeltspor forjernbanen må gjennomføres i samsvar med føringenei NTP 2010-2019. Det er tre viktige prosjekter iregionen som er avgjørende viktig for å lykkes medkommunenes fortettingsstrategier:

• Tunnel under Moss sentrum• strekningen Klevberget – Såstad i Rygge• flytting av Råde stasjon

Det forutsettes at alle prosjektene gjennomføres somprioriterte prosjekt i den forserte utbyggingen av dobbeltsporet jernbane gjennom Østfold. Det er tatt etregionalt initiativ for full utbygging av dobbeltsporetØstfoldbane innen 2022.

BussDet må jobbes for utvikling av et tilstrekkelig og effektivt busstilbud i Mosseregionen, både iregionsenteret og mellom regionsenteret og de ulikeområdesentrene og lokalsentrene. Dette er en viktigforutsetning for å knytte regionen sammen og i utviklingen en funksjonell region. Det planlegges utviklet et ”Metrobusstilbud” som et bybusstilbud iMoss/Rygge.

Gang- og sykkelveiStatens Vegvesen har høsten 2010 utarbeidet forslagtil et hovedveinett for gang/sykkel i byområdetMoss/Rygge. Dette bør suppleres med aktuelle tiltak ihele regionen.

BilveiMosseregionen nyter godt av sin sentrale beliggenhetmed nærhet til fire felts E6. De viktigste utbyggings-behovene for vei er nå knyttet til et oppgradert hoved-veinett med tilstrekkelig kapasitet i regionsenteret medutbygging av RV 19 fra E6 til fergekaia (stam- oghavneveiforbindelse) og søndre innfart fra Årvoll (fv 118). I regionen for øvrig er utbygging av fv 120gjennom Moss og Våler en nødvendig forutsetning forrealisering av næringsaksen og omlegging av rv 110gjennom Råde koordinert med omlegging avjernbanen en viktig forutsetning for en funksjonell oglangsiktig utvikling av Karlshus.

HavnMoss havn har nå status som stamnetthavn, og harlangt langsiktige strategiplaner for utvikling av havna tilet intermodalt knutepunkt. Forskyvning av hoved-tyngden av virksomheten til havnas sydområde medmuligheter for fjellhaller i Klevberget og god jernbane-og veitilknytning vil kunne åpne muligheter for enknutepunktsbasert byutvikling i tilknytning til nyttplanlagt stasjonsområde i Moss.

Moss Lufthavn RyggeMoss Lufthavn Rygge er nå etablert som internasjonalflyplass, og har i 2010 vært Europas raskestvoksende flyplass. For at flyplassen skal videreutviklestil en regional vekstmotor, må den sikres tilstrekkeligerammeforutsetninger gjennom konsesjonsvilkår m.m.

Samtidig med gjennomføringen av kommuneplan-rulleringen i Mosseregionen utarbeider statensvegvesen konseptvalgutredning (kvu) for transport-utfordringene i Mosseregionen. Et høringsutkast forventes å foreligge sommeren 2011. Det forventes atkvu-arbeidet vil gi anbefalninger om aktuelle gjennom-føringsstrategier og finansieringsløsninger. Dette eravgjørende forutsetninger for realisering av flere av debehovene som er omtalt foran.

VÅ

LE

R

RÅ

DE

RYG

GE

MO

SS

35

REGIONALE HENSYNSSONER

Regionale hensynssoner er lagt inn i kommunenesarealdel, på temaer som regnes som tilstrekkelig idenne omgang. Dette av hensyn til plankartets les-barhet, men også fordi enkelttemaer under Region-Ros, samt viltområder og biologisk mangfold har egnedelplaner. Det ene inngrepsfrie området av betydningomfattes av hensynssonen for Vansjø.

Overordnet grønnstruktur

Friluftsområder

Regionalt viktige friluftsområder er avmerket i henholdtil fylkesplanen m/tilhørende retningslinjer. Herunderhører også servituttbelagte friluftsområder.

Verneområder

Områder vernet etter Naturmangfoldloven består avnaturreservater og landskapsvernområder. I tillegg harnoen kommuner naturvernområder som er vernet etterPlan og bygningsloven.

Kulturminner

Denne hensynssonen bygger på fylkesplanens kartover regionalt viktige kulturmiljøer, som det er knyttetretningslinjer til.

I tillegg viser kartene områder som er vernet etter Lovom kulturminner (fornminner, vedtaksfredede byg-ninger, bygdeborger m.v.)

Kulturlandskap

Denne hensynssonen bygger på fylkesplanens kartover regionalt viktige kulturlandskap.

Andre hensyn

I tilknytning til Vansjø er det utarbeidet spesiell hensynssone mot utbygging. Dette av hensyn til Vansjø-landskapet som kilde til rekreasjon og opp-levelser, - og ikke minst som nedslagfelt for regionaldrikkevannskilde. Hensynssonen for Vansjø kan ses isammenheng med Rikspolitiske retningslinjer (RPR)for vernede vassdrag og Vansjøplanen fra 1995, oghvor avgrensningen har visse paralleller til dendefinerte strandsonen langs sjø (Oslofjorden). 100 m-beltet er også lagt inn, og har med tilhørendebestemmelser samme virkning som 100 m-beltetlangs Oslofjorden.

Strandsonen langs Oslofjorden er gjengitt på bak-grunn av tidligere arbeid (1990-tallet) med Riks-politiske retningslinjer (RPR) for Oslofjorden, hvorlandskapskriterier er lagt til grunn. 100-m beltet langssjø er også avmerket.

Grønnstruktur i tettstedene vil bli kartlagt senere gjen-nom prosjektet for by- og tettstedsutvikling, sometterfølger kommuneplanrulleringen.

36

Regional risiko og sårbarhet (Region-ROS)

Flom og skredI forbindelse med utarbeidelse av Region-ROS forkommunene i Mosseregionen er det utarbeidet fleretemakart, hvor bl.a. temaet flom og skred representeres gjennom to temakart.

I kommuneplanene er hensynssone som avspeilertemakartet over registrerte kvikkleireområder tatt inn.For løsmasseskred (områder med helning mer enn 30grader) vises til Region-ROS.

Flomsonekart (200 årsflom) for hele Vansjø er ikkeklart for denne rulleringen p.g.a. manglendedetaljering på kotehøyder i eksisterende kartdatabaserfor Råde, Våler og deler av Rygge. Det vil sannsynlig-vis foreligge til neste rullering på bakgrunn avgeovekstsamarbeidet (geodataplan) og samarbeidmed NVE. Flomhensyn i denne omgang ivaretas gjennom bestemmelse til arealdelen knyttet opp tilkotehøyde.

Klimaendringer/Ekstremvær

Hensynet til havnivåstigning/stormflom mot år 2100 erivaretatt gjennom bestemmelse knyttet til høydekote2,5 m.o.h. Kotehøyden er satt på bakgrunn av analyseutarbeidet av Bjerknessenteret og utgitt av Klimatilpas-ning Norge.

Støy

Henynssoner (rød og gul sone) for fly- og veistøy medtilhørende bestemmelser/retningslinjer er lagt inn i hht.Retningslinje for behandling av støy i arealplan-leggingen,T-1442. Støysoner for skytebane er gjennomført for de som har reguleringsplaner (ettergammel eller ny støyretningslinje). ”Gamle”skytebaneanlegg som ikke har utarbeidet støysoner vilutfordres på dette til neste rullering.

Hensynssoner for flystøy fra Rygge Sivile Lufthavn ogRygge Hovedflystasjon (Forsvaret) er fra 2008.Reviderte støysoner vil sannsynligvis foreligge påvårparten 2011, på bakgrunn av nye trafikk-regulerende bestemmelser datert 15.11.2010. Disselegges inn hvis de foreligger før uttegning av endeligekommuneplankart.

Hensynssoner for veistøy ble beregnet i 2005/2006(E6 og noen riksveier) av Statens Vegvesen og erestimert støy i 2020. Det jobbes med å utarbeide nyeanalyserutiner for å få bedre nøyaktighet på disse beregningene (NorStøy).

VÅ

LE

R

RÅ

DE

RYG

GE

MO

SS

37

PLANHORISONTEN MOT 2050.

Kommunene har i sitt samarbeid for å finne felles løsninger konsentrert seg om (nesten bare) den første12-årsperioden fram til 2022. Det er lagt vekt på at deutbyggingsretninger og løsninger som er valgt bidrar tillangsiktige, funksjonelle løsninger for regionens by- ogtettsteder, jfr. referansedokument 5 “Tettsteder i Mosseregionen”.

Fylkesplanens forventning om mer presise angivelserfor utbygging utover 12-års- perioden er derfor først ogfremst møtt med en langsiktig analyse av utviklings-retninger for byen og tettstedene. Utvikling av byen ogtettbebyggelsene etter 2022 vil i de aller fleste tilfellekunne skje som videreføring av de valgte prinsipperog utbyggingsretningene, se vedlegg 2 “Oversikt utbyggingsområder per kommune og formål,desember 2010”:

Felles for Kommunene har begrenset kunnskap, bemanning, organisering og økonomi til å ta fatt påalle denne oppgaven. Spørsmålene knyttet til “hvordan skal hver kommune forholde seg slik atkommunene fortetting og omdisponering av allerede bebygget grunn i framtida skal bli en viktigere del av

den planlagte utbygging?”. Vestby kommune bør inviteres inn i deler av dette arbeidet

Våler Våler kommune har en planberedskap langt ut over perioden både hva gjelder bolig- og næringsområder, jfr. vedlegg. Boligområdene og næringsområdene i områdesentra Våk, Kirkebygda og lokalsenteret Svinndal kan utvides innenfor de samme retninger som er valgt for den første perioden.

Næringsområdet Våler Næringspark har stor kapasitet innenfor avgrensingen. Kapasitets-grensen finnes i forhold til vegsystemets kapasitet, jfr. også Næringsaksen øst i Moss.

Råde Råde kommune ønsker snarest å komme i gang med utviklingen mellom ny jernbanestasjon og Karlshus sentrum. Omlegging av riksveg 110 og jernbanelinjen er en forutsetning for denne løsningen. Inntil dette kan skje vil løsningene for Karlshus være suboptimale i forhold til kolletivbetjening m.v. Arealreservene for boligbygging er gode ved Karlshus.

Utvidelse av næringsområdene på raet og vest for Missingmyrkrysset er nødvendige tiltak av hensyn til bedriftenes utvikling og anses for å være en avslutning av tidligere lokaliseringer.

Arealreservene for næringsutvikling i de påfølgende planperiodene er gode ved Missingmyr.

Rygge Arealreservene for boligutvikling i Rygge utover den første planperioden er begrenset. Løsninger må finnes innen Halmstad tettsted og i kommunens del av byområdet Moss. Grunnen til dette er først og fremst det verdifulle natur- og kulturlandskapet i kommunen.

Langsiktige reserver for næringsareal finnes i hovedsak ved flyplassen.

Moss Moss kommune har langsiktige planutfordringer i å bygge opp en arealdisponering somstøtter opp om robuste kollektivløsninger i hele byområdet. Her finnes deler av løsningen utover den første planperioden.

Det andre store grepet er å utvikle lokalsenteret Kambo og evt. ta i bruk arealreserven på Kambo Vest/ Mosseskogen.

Næringsareal reserver finnes både ved lokalsenteret Kambo og næringsaksen øst, jfr. Våler kommune.

Disse tre utviklingsretningene som representerer en fortsettelse av utviklingen av byområdet siden 60-årene vil være de primære områdene for utbyggingen i de neste planperiodene.

38

Alle arealbruksformål for utbygging er ikke vistAlle planløsninger viser bare arealer avsatt boligformålog næringsformål. “Næringsformål” dekker helespekteret av bransjer med unntak av “handel”, se forøvrig bestemmelsene til kommunenes planer.

Det er ikke lagt vekt på å detaljere planer for annet formål som f.eks. “tjenesteyting”. I de aller fleste tilfellevil arealbehovet til disse formålene dekkes innenforeksisterende bebyggelse eller innenfor områder foreslått disponert til bolig- eller næringsformål.

VÅ

LE

R

RÅ

DE

RYG

GE

MO

SS

39

40

Sen

terh

iera

rki

VÅ

LE

R

RÅ

DE

RYG

GE

MO

SS

41

42

VÅ

LE

R

RÅ

DE

RYG

GE

MO

SS

43

Vik

tige

infr

astr

uktu

rpro

sjek

ter

44

Utb

yggi

ngso

mrå

der

og fy

lkes

plan

ens

tett

sted

savg

rens

ing

45

DEL 2 MOSS KOMMUNE MOSS

46

Kommunene i Mosseregionen har ved dennerulleringen av kommuneplanene samarbeidet nært forå utvikle felles mål og strategier for samfunns-utviklingen i regionen. Dette er en styrke for utviklingav Mosseregionen som felles funksjonell arbeids-,bolig og serviceregion. At satsingsområdene medtilhørende mål- og strategiformuleringer tar direkte utgangspunkt i fylkesplanen for Østfold gir også enbedre kobling til det regionale plan- og utviklingsarbeidet i fylket.

Samfunnsmålene i Mosseregionens felles plan-grunnlag legges til grunn som Moss kommunes somsamfunnsdelen av kommuneplanen for Moss for planperioden 2011-2022.

Samfunnsdelen suppleres og konkretiseres gjennom

kommunens øvrige strategiske planer. Det er utarbeidet og vedtatt egne strategiske kommunedel-planer og fagplaner på sentrale områder som:

➢ Energi- og klima ➢ Pleie- og omsorg➢ Barn og unges oppvekstvilkår➢ Kulturminner➢ Idrett og friluftsliv ➢ m.fl.

Energi- og klimaplanen ble vedtatt av Bystyret idesember 2010 og legges i sin helhet til grunn somstrategisk grunnlag for kommuneplanen for planperioden 2011-2022. Idretts- og friluftsplanen erunder revisjon og sendes på høring samtidig med kommuneplanen.

1. INNLEDNING

1.1. Kommuneplanens samfunnsmål ligger i Mosseregionens felles plangrunnlag

Mosseregionens felles plangrunnlag inneholder fellesstrategier og vurderinger for utvikling av en arealpolitikk på tvers av kommunegrensene i Mosseregionen. Det er helt nødvendig å se arealpolitikken i sammenheng på tvers av kommunegrensene for utvikling av en sterk og robustregion, og det felles plangrunnlaget kvitterer ut fylkesplanens krav om samordning av arealpolitikken iregionen.

Mosseregionens felles plangrunnlag er lagt til grunn forutarbeidelsen av kommuneplanens arealdel for Mossfor perioden 2011-2022 og inneholder ogsåvurderinger av arealutviklingen i et 40 års perspektiv.Det er samarbeidet om både innhold og utforming avkommuneplanenes arealdeler med tilhørende bestemmelser ved denne rulleringen.

1.2. Arealpolitikk på tvers av kommunegrensene

Kommunene i Mosseregionen legger til grunn at kommuneplanens handlingsprogram, som bl.a. om-handler løpende prioriteringer av innsats for tiltak for åoppfylle kommuneplanens ulike delmål, utarbeides ogbehandles i henhold til kommunelovens § 44.

Dette innebærer at det er økonomiplanen med tilhørende budsjett som er kommuneplanens

handlingsprogram. I utarbeidelsen av økonomiplanenevil det bli synliggjort hvordan felles satsinger og tiltakpå tvers av kommunegrensene i Mosseregionen følgesopp. Moss kommune vil i utarbeidelsen av økonomiplan og budsjett synliggjøre kommuneplanensstrategiske føringer og utvikle indikatorer for et gjennomgående målstyringssystem.

1.3. Kommuneplanens handlingsprogram

47

MOSS

Mosseregionens felles plangrunnlag inneholder enrekke samfunnsmål og strategier for utviklingen avMosseregionen som en attraktiv region og Moss somen attraktiv by. Som by og regionsenter har Moss enviktig rolle i utviklingen av Mosseregionen. Urbanekvaliteter og tilbud er i økende grad en avgjørendefaktor for tilflytting og nyetableringer i næringslivet.

Det er de senere årene tatt en rekke viktige grep for ågjøre Moss til en attraktiv by. Bevaring og utvikling avde kulturhistoriske miljøene i Møllebyen, ny

videregående skole i sentrum, oppgradering avgågaten, opprusting av Sjøbadet, utvikling avfjernvarmenett m.m. er gode eksempler på dette.Sentrumsplanen har vært et viktig styringsverktøy ogredskap for mye av denne utviklingen og tjent som etgodt grunnlag for utstrakt offentlig-privat samarbeid ombyutviklingen.

I kommuneplanperioden 2011-2022 vil det være viktigå videreføre og styrke den strategiske byutviklingenmed særlig fokus på følgende sentrale forhold:

2. SENTRALE FORUTSETNINGER OG GREP FOR EN VELLYKKET BYUTVIKLING

Utbygging av Mossetunnelen ligger inne i NasjonalTransportplan 2010-2019 og må sikres nødvendigframdrift i planlegging og utbygging. Et oppgradertjernbanetilbud fra bysentrum til bysentrum er en avgjørende forutsetning i den regionale utviklingen iOslofjordområdet. Mossetunnelen er første del i utviklingen av en moderne dobbeltsporet Østfoldbaneog en avgjørende forutsetning for å løse trafikk-utfordringene i Moss by og for en knutepunktsbasertbyutvikling i havneområdet.

2.1. Planlegging og utbygging av dobbeltsporet jernbane i tunnel gjennom sentrum

Utbygging av jernbanetunnelen vil åpne for at rv 19 fraE6 til ferga med tilknytning til Moss havn kan leggesom. Det legges til grunn at fergesambandet Moss-Horten vil gå fra havneområdet i Moss i ennå mange år,og det er dermed av avgjørende betydning å finne enveiløsning for rv 19 gjennom Moss som kan minimereulempene for byen av fergetrafikken og samtidig bidratil å løse de lokale trafikkutfordringene. Det vil værenaturlig å se på muligheter for å legge rv 19 i tunnel istørst mulig grad. Utbyggingen av rv 19 vil bli sett isammenheng med omlegging av høy-spenttraseen gjennom nordre bydel med ny trasè langsE6 og i kabel langs innfartsveien til Myra. Det tas initiativ til å utarbeide en egen kommunedelplan for forsert omlegging og utbygging av rv 19 gjennom Moss.

2.2. Utbygging av rv 19 med omlegging av høyspentlinje gjennom nordre bydel

48

Moss havn har lagt strategiske planer for å styrke sinposisjon og være den foretrukne og mest effektiveknutepunkthavna i Oslofjorden. Med omlegging avdagens jernbane og forbedret havneveitilknytning vilinfrastrukturen ligge godt til rette for å utvikle havnaytterligere. Som en del av knutepunktsutviklingen rundtden nye jernbanestasjonen vil det på sikt være naturlig

å se på mulighetene for å konsolidere og utviklehavnas virksomhet i den søndre delen av havne-området med mulighet for fjellhaller for lagring i Kleberget. Direkte jernbanetilknytning til de storenæringsområdene i Vestby vil kunne gi tilgang på betydelige landarealer for lagring og omlasting.

2.3. Utvikling av Moss havn som intermodalt knutepunkt

I utviklingen av en attraktiv og miljøvennlig by er etgodt kollektivtilbud og gode gang- og sykkelmuligheteren sentral forutsetning. Østfold fylkeskommune harmed sitt ansvar for kollektivtilbudet fattet vedtak om åutrede et ”bussmetro-tilbud” i Moss med prioriterteruter med høy frekvens. Konseptet utredes i 2011 medsikte på iverksetting i 2012. Som del av dette utredesogså mulighetene for forbedret framkommelighet forbussene i byen. Statens vegvesen har utarbeidet ut-kast til plan for et hovedveinett for sykkeltrafikk i by-området i Moss og Rygge. Dette vil danne et godtgrunnlag for økt tilrettelegging for bruk av sykkel ibyen.

2.4. Utvikling av et godt kollektivtilbud og gode gang- og sykkelmuligheter

49

MOSS

Utvikling av et attraktivt og levende bysentrum er et avde viktigste satsingsområdene for å utvikle en attraktivog konkurransekraftig Mosseregion. Bysentrum måinneholde et bredt mangfold av samfunnsaktiviteter.Det innebærer blant annet utvikling av offentlige ogprivate tjenestetilbud, kulturtilbud og et variertboligtilbud i og nær sentrum. Gjennom kommuneplan-rulleringen legges det nå føringer for å styrke detaljhandelen i sentrum og avlaste sentrum for dehandelstilbudene som det ikke er plass til ellerhensiktsmessig å legge til sentrum. Det må trolig tasaktive grep utover dette for å styrke sentrums-utviklingen, og legges til rette for et bredt offentlig -privat samarbeid for å fremme utviklingen.

2.5. Styrke sentrumsutviklingen

Et av de viktigste fortrinnene for Moss er beliggen-heten ved Oslofjorden og Vansjø. Dette måvidereutvikles gjennom en aktiv og bevisst strategi forutvikling sjøfronten og Kanalområdet. Trafikkanalyserviser at omlegging av rv 19 på sikt kunne gjøre detmulig å gjenåpne Kanalbroa og utvikle et attraktivt

gjestehavntilbud i Moss. Gjennom transformasjon avde sentrale byutviklingsområdene i Kanalen Nord påJeløy og mot Værla i havneområdet vil byens til-knytning til sjøen kunne styrkes og videreutvikles ytterligere.

2.6. Utvikle sjøfronten og Kanalområdet

50

Med en bevisst fortetting i det eksisterende by- og tettstedsområdet, vil grøntstrukturen i byområdet få øktverdi og betydning. Denne kommuneplanrulleringenhar hatt fokus på å avklare og definere det langsiktigeutbyggingsmønsteret i Mosseregionen, og oppmerksomheten har derfor vært særlig rettet motden overordnede grøntstrukturen utenfor byen og tettstedene. I den videre oppfølgingen vil fokus rettesmot bevaring og utvikling av grønne lunger og parker ibyen. Universell utforming og utvikling av gode sosialemøteplasser i byrom og plasser vil bli vektlagt.

2.7. Bevare og utvikle grønne lunger, parker, byrom og plasser

Moss har betydelige kulturhistoriske verdier ogkvaliteter. I de senere årene har disse verdiene værtbevisst utnyttet i byutviklingen gjennom blant annetistandsetting og utvikling av Møllebyen, Verket,Kanalen m.m. Kulturhistoriske bygninger og miljøer er

gitt moderne funksjoner og bruk og bidrar sterkt til utvikling av en positiv byidentitet. 200 års jubileet forGrunnloven og Mossekonventionen i 2014 og 300 årsjubileet for Moss by i 2020 vil kunne bidra til å fremmeen positiv byutvikling i planperioden.

2.8. Ivareta kulturhistoriske verdier og utvikle lokal identitet

51

MOSS

Moss har en sterk posisjon som kunstby nasjonalt oginternasjonalt som vertskap for Punkt Ø med GalleriF15 og Momentum. Moss har også en bredde og etmangfold i kulturtilbudet som få andre byer på sammestørrelse. Bevisst utvikling av kunst- og kulturtilbudenevil bidra til å forsterke byens urbane kvaliteter, og gjøreMoss til en enda bedre by og bo i og flytte til. Utviklingav et regionalt kulturhus med Parkteatret og øvrigeeksisterende kulturscener som basis vil bidra til å komplettere byens kulturliv.

2.9. Utvikle et bredt og mangfoldig kunst- og kulturtilbud

Gjennom den vedtatte energi- og klimaplanen er detlagt et godt grunnlag for en energi- og klimatilpassetsamfunnsutvikling i Moss. Planens mål er ambisiøseog legger opp til at kommunen som organisasjon ogbyen som samfunn skal være klimanøytral innen 2020.Målsettingen legges til grunn for utviklingen i kommuneplanperioden. Dette betinger bred innsats påen rekke områder. Utfordringene er særlig store i forhold til utslipp fra mobile kilder, og utvikling av etmiljøvennlig transportsystem vil kreve stor oppmerksomhet i det oppfølgende plan- og utviklingsarbeidet

2.10. Fremme en energi- og klimatilpasset samfunnsutvikling

52

3. KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESKRIVELSE

Moss kommunes arealdel av kommuneplanen framstårsom et ”svar” på føringer i Fylkesplanen for Østfold ogplanstrategi og planprogram for Mosseregionenssamtidige rullering av kommuneplanene.

De fire kommunene i Mosseregionen har jobbet meden felles arealpolitikk utviklet av regionrådet i dialogmed Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen iØstfold. Den regionale arealpolitikken legger statligeføringer til grunn, blant annet for samordnet areal- ogtransportplanlegging. For det regionale plangrunnlagetskisseres følgende overordnede planprinsipper:

➢ Redusert omdisponering av grunn til utbyggingsformål

➢ Areal- og transportplanlegging må samordnes sterkere

➢ Fortetting i byer og tettsteder for å redusere transportarbeidet så vel som arealforbruk

➢ Utnytte infrastruktur og kollektivtrafikk sterkere

Fylkesplanen og Mosseregionens felles plangrunnlag

legger opp til at veksten i Mosseregionen i hovedsakskal styres inn mot Moss byområde, Halmstad, Karlshus, Våk og Kirkebygden gjennom enknutepunktsbasert utbygging. Det legges opp til enstørre utnytting av eksisterende byggesone ved at deter satt langsiktige grenser mellom by- og tettsteds-områder og omlandet. Fylkesplanen forutsetter at ikkemer enn 8 km2 ny byggesone skal tas i bruk innenfordenne langsiktige grensen fram mot 2050. Fylkesplanen forutsetter også at utnytting avarealreserven fordeles på tre kommuneplanperioder.

Som vist i Mosseregionens felles plangrunnlag vilarealforbruket i regionen i den første planperiodennaturlig nok ligge relativt høyt grunnet mange gjeldende planer med føringer for arealbruken ogbehov for tilrettelegging av nye næringsområder etterflere år uten utvikling av nye næringsarealer. På lengresikt er det god grunn til å tro at fortettings- og transformasjonsstrategiene vil få større gjennomslagog virkning slik at arealforbruket vil kunne reduseresbetydelig.

3.1. Utgangspunkt

53

MOSS

54

Den gjeldende kommuneplanen definerer en ut-viklingsstrategi med utvikling av et sterkt og robust by- og regionsenter samt en næringsakse langs fv 120østover mot Våler og en boligakse nordover motfylkesgrensen. Næringsaksen og boligaksen ble unntatt rettsvirkning i kommuneplanen med forut-setning om utarbeidelse av kommunedelplaner for åavklare arealbruken. Forslag til planprogram for beggeområdene ble utarbeidet og behandlet av formann-skapet i mai 2008. Det ble deretter gitt prioritet til utarbeidelse av kommunedelplanen for næringsaksen,

som nå fremmes til sluttbehandling parallelt med behandlingen av kommuneplanen. Kommunedel-planen for boligaksen ble gjennom vedtak i formann-skapet i oktober 2009 faset ut med forutsetning omavklaring av overordnede planutfordringer i bydelengjennom rullering av kommuneplanen.

Med utgangspunkt i fylkesplanens føringer og Mos-seregionens felles plangrunnlag er hovedgrepet fragjeldende kommuneplan videreført og forsterket i detforeliggende planforslaget.

3.2 Overordnet arealstrategi for Moss

55

MOSS

Som del av grunnlaget for Mosseregionens felles plangrunnlag har Rambøll AS gjennomført en tett-stedsanalyse av aktuelle utbyggingsområder i Mosseregionen. Analysen tillegger behovet for utviklingav et kollektivbasert utbyggingsmønster avgjørendevekt, og synliggjør med utgangspunkt i dette utviklings-potensialet i de aktuelle bolig- og næringsområdene iMosseregionen.

Områder for boligutvikling

Gjennom skisse til boligbyggeprogram i Mosseregionen er det lagt inn utbygging av ca 3400boliger i Moss i planperioden. Boligbyggingen i Mossfordeler deg med det største volumet på tett/lav bebyggelse og blokkleiligheter. Det legges opp til enlav andel tradisjonelle eneboliger i Moss. Det vil væreen utfordring å sikre utvikling av et variert og allsidigboligtilbud som er tilstrekkelig attraktivt for å trekke tilseg nye innbyggere. Mye tyder på at bolig-preferansene er i ferd med å endres og at unge voksnei etableringsfasen og barnefamilier har andrepreferanser enn tidligere.

En annen stor utfordring er å ivareta det sosiale perspektivet i boligbyggingen. Moss deltar i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram og vil isamarbeid med nabokommunene i Mosseregionensøke å implementere strategier for god boligsosialboligbygging i sine areal- og boligplaner.

Innenfor regionsenteret er det lagt inn mulighet for enbetydelig boligbygging i planperioden, i første omgangved gjennomføring av planlagte større boligprosjektersom Rosnes, Glassverket, Sponvika og Sydskogensamt mindre fortettingsprosjekter i sentrum. På sikt vildet kunne åpnes for ytterligere boligutvikling gjennomtransformasjon av områder i Kanalen Nord og ijernbane-/havneområdet når jernbanetunnelen er gjennomført

Nordre bydel er definert som kommunens boligakse.Utbygging av nye Nøkkeland skole til en kraftig økningi skolekapasiteten og mulighet for ny boligutvikling. I planperioden er Sjøhagen nord lagt inn med mulighetfor ca 500 boliger. I tillegg er det forutsatt min. 500boliger gjennom en knutepunktsbasert utbygging av”Kambobyen”. I planen er dette definert som områdetlangs Osloveien fra Kulpe til Skredderveien. Gjennomtransformasjon, fortetting og utbygging av nye felt idette området vil Nordre bydel knyttes tettere sammen.

Avslutningsvis i kommuneplanarbeidet har NSOfremmet innspill om omdisponering av Kulpeveien 23fra industri- til boligformål. Dette vil kunne åpne for enstørre samlet knutepunktsutvikling i områdene vedKambo stasjon, og samtidig bidra til å åpne større delav strandarealene ved Kulpe for rekreasjonsmessigbruk.

56

I området mellom Møllebakken (veien til Felleskjøpetsanlegg) og Kambobukta har Vansjø Boligbyggelag tidligere fremmet innspill om boligutvikling i Møllebakken 19 (ca 50 boliger). Det har også kommetinnspill fra Kambo Gård om bolig- og næringsutvikling idette området.

I områdene på begge sider av Kilsbakken er detfremmet innspill om boligutvikling. Dette er planer somførste gang ble fremmet for 10-12 år siden, men somble lagt på vent grunnet problemer med adkomst ogbehov for avklaring av overordnet arealbruk. Medstøtte i tettstedsanalysen fra Rambøll og med utgangs-punkt i behovet for nye utbyggingsområder for enknutepunktsutvikling på Kambo, foreslås det i kommuneplanen at det åpnes for å vurdere utbyggingav områdene nord for Kilsbakken til boligutvikling iplanperioden. Dette gjelder også et mindre areal i kommunalt eie mellom Kambo senter og avkjøringen tilNøkkeland skole. Dette området er i gjeldende kommuneplan avsatt som friområde.

For hele det aktuelle utviklingsområdet på Kambostilles det i planbestemmelsene krav om oppfølgendeområdereguleringer, slik at de aktuelle utbyggings-områdene i nødvendig grad kan planlegges samlet.Gjennom dette planarbeidet vil aktuelle samfunns- ogmiljømessige konsekvenser av utbyggingen bli grundigbelyst og vurdert. I forbindelse med denne kommuneplanrulleringen er det utarbeidet en overordnet KU for området.

Ved behandlingen av planprogrammet for kommunedelplanen for nordre bydel i mai 2008 unntokformannskapet arealene i Mosseskogen vest for Osloveien fra utbygging. Det ble vedtatt å kontaktesentrale myndigheter for vurdering av evt vern av området.

Det er i oppfølgingen av dette foretatt en rekke registreringer og analyser av natur- og kulturverdiene i

området. Fylkeskonservatoren i Østfold gav i januar2009 en foreløpig vurdering av kulturminneverdiene iområdet, og anbefalte kommunen å gjennomføregrundigere registreringer på kommuneplannivå.

I Moss kommunes vedtatte kommunedelplan forkulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap er Mosseskogen angitt som prioritert kulturlandskap medbevaring av aktuelle kulturminneverdier gjennom brukav plan- og bygningslovens virkemidler.

I fylkesplanen for Østfold er de tidligere avsatte ut-byggingsområdene vist innenfor den langsiktige tettstedsavgrensningen. I innspill fra fylkesmannen iØstfold til kommuneplanrulleringen åpnes det for atdeler av dette området bør kunne vurderes for ut-bygging i kombinasjon med avsetting av større områder for friluftsliv / naturvern.

Det anbefales på denne bakgrunn at områdene i Mosseskogen beholdes som en framtidig arealreservefor kommende planperioder. I kommuneplanforslagetfor planperioden 2011-2022 er de angjeldendearealene fra tidligere kommuneplaner foreslått vist somLNF-område med hensynssone landskap og med åpning for vurdering av evt. framtidig utbygging.

Områder for næringsutvikling

Fylkesplanen ”Østfold mot 2050” har trukket en langsiktig grense for arealutvikling. Herunder er det for Mosseregionen foreslått 4regionale næringsområder, ett i hver kommune. De foreslåtte næringsområdene forutsettes å dekkeregionens arealbehov i en 40-års periode.

Det regionale næringsområdet i Moss strekker seg fraMosseporten langs fv 120 til grensen til Våler. Områdeter definert som næringsakse i gjeldende kommuneplanog forslag til kommunedelplan for Moss østre(næringsaksen) fremmes til sluttbehandling parralletmed kommuneplanen. Området rundt Mosseporten er

57

MOSS

planlagt som en ”Byportal” med krav om oppfølgendeområderegulering før utbygging. Områdene østover fraMosseporten forutsettes utviklet til plasskrevendenæringsvirksomheter i tråd med fylkesplanens føringer.

Statens vegvesen har fremmet innsigelse mot full ut-bygging av næringsaksen pga manglende veikapasitetpå fv 120 og rv 19 (Innfartsveien). Dette er søkt imøtekommet gjennom en rekkefølgestyrt utvikling avområdene innenfor den arealrammen som er fastsatt iMosseregionens felles plangrunnlag (ca 650 daa iførste planperiode). Full utbygging av næringsakseninkl. områdene ved Mosseporten vil i henhold til trafikkanalysene først kunne finne sted etter atveikapsiteten er tilstrekkelig oppgradert.

I tillegg til næringsaksen er det lagt inn et nærings-område på ca 200 daa på Kambo nord. Det er ogsåforutsatt muligheter for arealer for næringsformål i deangitte omformings- og utviklingsområdene på Kambo,på Grindvold, i sentrum og på Høyden.

Omformings- og utviklingsområder

I planforslaget er det avsatt følgende omformings- ogutviklingsområder for kombinert bebyggelse og anlegg:

A. KamboB. GrindvoldC. Sentrum (Kanalen Nord og Havne- /

stasjonsområdet)D. Høyden – Varnaveien

Dette er sentrale områder for utviklingen av kommuneni planperioden.

I planbestemmelsene forutsettes det utarbeidet områdereguleringer og / eller detaljregulering før utbygging for i nødvendig grad å kunne se de enkeltedelområdene i sammenheng.

Sentrumsavgrensning

Etter innspill fra Fylkeskommunen har Moss og Ryggekommuner blitt utfordret til sammen å se påsentrumsavgrensningen i Moss. Denne avgrensningenmå sees i sammenheng med den planlagte utviklingeni Høyda/ Varnaveien/Melløs området, da det ikke erønskelig med et utvidet ”sentrum” som inkluderte ogsådisse områdene. Fylkesplanen legger til grunn forsentrumsavgrensningen at den skal samsvare medsentrumsplan for Moss. I forslaget til kommuneplan erdet lagt inn forslag til en mindre justering av sentrumsområdet for å fange opp de sentrumsnæreområdene på Jeløy og arealene rundt det nye stasjonsområdet. Dette vil bli lagt til grunn ved nesterullering av sentrumsplanen.

Det har også vært en forutsetning å oppnå enighet iregionen om hvilket område som skal fungere somavlastningsområde for handel. Det er enighet om atregionen vil være mest tjent med å bygge videre påden allerede tungt etablerte handelsvirksomheten iHøyda/ Varnaveien og Melløs- området. Gjennom rikspolitiske bestemmelser og Fylkesplanens definisjonav ”avlastningsområde for handel,” sies det atkjøpesenter på over 3000 m2 (som inneholder flere butikker som selger varer av fysisk liten størrelse,)bare skal etableres i sentrumsområder, mens avlastningsområder skal omfatte etableringer avvarehandel som, på grunn av sin fysiske størrelse(biler, hvitevarer, byggevarer,) ikke passer inn i etbysentrum.

Det vises til Mosseregionens felles plangrunlag for omforente hovedprinsipper for handelsutviklingen.

Hovedplan for nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Kleberget

58

Hensynssoner

Ny pbl gir kommunene muligheten til å benytte hensynsoner i sine kommuneplankart.Hensynsoner er ment som et verktøy som synliggjørhvilke spesielle hensyn som må tas i forbindelse medplanlegging og tiltak. Kommunene i Mosseregionen harsamordnet sine behov og kommet fram til at hensynssoner vil bli brukt for:

➢ Støy fra vei og fly ➢ Flom og skred➢ Grønnstruktur, Vansjø➢ Kulturlandskap og kulturminner➢ Friluftsområder➢ Verneområder

For en bedre oversikt over automatisk fredetekulturminner, er disse nå avmerket med i plankartet.

I Kommuneplankartet for Moss er hele søndre ognordre Jeløy, Vansjø og Mosseskogen vist med hen-synssone landskap. Mossemarka er vist som hensyns-sone friluftsliv.

Innenfor disse områdene er aktuelle naturvernområdervist som hensynssone naturvern.

Nasjonale og regionale kulturminnemiljøer samt

utvalgte områder fra kommunens egen kommunedel-plan for kulturminner er vist som hensynssonekulturminnevern. Dette gjelder blant annet bevaringverdige boligstrøk på Bellevue, Bellevuejordet,Fjordveien, Carsten Ankers gate og Skarmyra.

Områder for offentlig og privat tjenesteyting

Områder for tjenesteyting erstatter den gamle plan- ogbygningslovens offentlige og allmennyttige formål.Disse områdene består av kommunale og statlige bygninger som f. eks. rådhuset, skoler, helse- ogsosialsenter, barnehager, m.m. I denne planen er detikke avsatt nye områder for offentlig og privat tjenesteyting. Områder for nye barnehager forutsettesavklart gjennom oppfølgende regulering av større utbyggingsområder.

Grøntstruktur og idrettsanlegg

Grøntstruktur er nå eget formål etter plan- og bygningsloven. Planforslaget viser eksist. parker ogfriområder og større nye friområder på Rosnes og dengamle fyllinga i Trolldalen.

Idrettsanlegg vises nå som eget formål underkategorien byggeområder. Reier er vist som områdefor framtidig idrettsanlegg.

59

MOSS

4. KONSEKVENSUTREDNING

5. RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Kommunedelplaner for arealbruk som fastsetterrammer for utbygging skal alltid konsekvensutredesifølge Forskrift om konsekvensutredninger etter Plan-og bygningsloven av 26.juni 2009. Ny forskrift trådte ikraft samtidig med ny plandel til plan og bygnings-loven. Forskriften pålegger forslagstiller å utarbeide konsekvensutredninger.

Det er utarbeidet konsekvensutredning for det nye omformings- og utviklingsområdet på Kambo, merketA i planen. Øvrige områder i planforslaget er vurdertdekket gjennom tidligere og/eller underliggende planprosesser. Dette gjelder blant annet kommunedel-planen for næringsaksen og omformings- og utviklingsområde C1 Kanalen Nord.

Plan og bygningsloven og forskrift om konsekvens-utredning sier at det er betydning for miljø og natur-interesser og betydning for samfunnet som helhet somskal utredes. I regionen har det vært vanlig og brukedisse hovedpunktene som grunnlag for vurderingene.

Konsekvensvurderingene er fremstilt i en tabell formed vurdering av hvert av disse temaene som nevntover. Ny arealbruks påvirkning på deltemaene ervurdert med en verbal beskrivelse og ved en tallkarakter.

-3 = Store negative konsekvenser-2 = Middels negative konsekvenser-1 = Små negative konsekvenser0 = Ingen konsekvenser

+1 = Små positive konsekvenser+2 = Middels positive konsekvenser+3 = Store positive konsekvenser

Miljø- og naturressurser:

• Naturverdier, biologisk mangfold• Jord- og skogbruksressurser• Landskap• Kulturminner, kulturmiljø• Forurensning, støy• Annet

Samfunn:

• Friluftsliv og rekreasjon• Barn og unge• Samfunnssikkerhet• Tettstedsutvikling• Transportbehov• Næringsliv og sysselsetting• Infrastruktur og kommunalt tjenestetilbud• Annet

Det er utarbeidet regional sårbarhets- og risikoanalyse for Mosseregionen som del av Mosseregionens felles plangrunnlag, og det vises i sin helhet til denne.

Det er utarbeidet planbestemmelser til kommune-planens arealdel. Så langt det har latt seg gjøre er utformet som felles bestemmelser for alle kommunenei Mosseregionen.

Bestemmelsene erstatter gjeldende vedtekter og forskrifter etter plan- og bygningsloven og dette er inødvendig grad tatt opp i bestemmelsene.

Bestemmelsene består av generelle bestemmelser ogbestemmelser til de ulike planformålene. Det er i tilleggutarbeidet utfyllende retningslinjer til de ulike hensynssonene.

Forslag til bestemmelser og retningslinjer fremgår ikapittel 6.

3.3. Planbestemmelser

60

6. KOMMUNEPLANENS AREALDEL - BESTEMMELSER

1.1 Plankrav (pbl §11-9,1)

Arbeid og tiltak som er nevnt i plan- og bygningslovens§ 20-1 første ledd bokstav a, b, d, e, g, j, k, l og m,samt fradeling til slike formål, kan ikke finne sted førområdet inngår i en reguleringsplan.

1.1.1 Områder for kombinert bebyggelse og anlegg

For utviklings – og omformingsområder avsatt somområder for kombinert bebyggelse og anlegg, skal detutarbeides samlet områdereguleringsplan for hvert avdelområdene:

A 1- 4 – delområder i Kambobyen

B Grindvold

C 1-2 - Kanalen nord og jernbane- og havneområde

D Høyden - Varnaveien (avlastingsområde for handel)

1.1.2 Kjøpesenter

Kjøpesenter tillates bare anlagt innenfor Mossbysentrum som avgrenset i planen. Etablering avkjøpesenter skal bidra til å styrke eksisterendebysentrum og effektiv arealbruk. Det skal legges vektpå å utvikle et kompakt handelssentrum med akseptable gangavstander.

1.1.3 Avlastningsområder for handel som ikke passer ibysentrum

Innenfor avlastningsområdet Høyda og Varnaveien,som i Moss kommune er definert gjennom kommunedelplanen for området, kan avsatte forretningsområder reguleres til forretningsformål forplasskrevende varer - d.v.s. trelast/byggevarer,gartneri/hagesentre, biler/motorkjøretøy, hvitevarer ogmøbler. Kommunedelplanen for Høyda og Varnaveiengjelder så langt den ikke er i strid med denne definisjonen av begrepet forretningsformål.

1.1.4 Fortetting

Fortetting og omforming av eksisterende bygge-områder for øvrig skal skje i henhold tildetaljreguleringsplan.

1.1.5 Unntak fra plankravet

Unntak fra plankravet for fortetting kan i eksisterendeboligområder med åpen småhusbebyggelse være oppføring av ny bebyggelse og deling av enkelttomterder særlige natur-, landskaps- eller bygnings-miljøhensyn ikke er til hinder for det. Ved sliktomtedeling skal det normalt ikke oppstå tomter under500 m2. Bebyggelsen skal være åpen og innordnesavstandsbestemmelser og tilpasses strøkskarakteren.Maksimal grad av utnytting er 35%BRA for hver eiendom. For beregning av bruksareal under terrenggjelder at plan som har himling lavere enn 0,5m overterrengets gjennomsnittsnivå rundt bygningen ikkemedregnes i bruksarealet. For plan som har himlingmellom 0,5 og 1,5m over terrengets gjennomsnittsnivå,regnes 50% bruksareal.

1.2 Utbyggingsavtaler (pbl §11-9,2)

Det skal inngås utbyggingsavtale etter kap.17 forplaner og prosjekter som gir utbygging på mer enn 20boenheter eller næringsbygg og offentlige institusjonerpå mer enn 2000m2 (BTA). For prosjekter under dissegrenseverdiene skal utbyggingsavtale vurderes i hvertenkelt tilfelle.

a. Føringer for utbyggingsavtalers innhold, kvalitet,omfang mv gis bl.a. i: kommuneplanens samfunnsdelog arealdel, kommunedelplaner, reguleringsplaner,vann- avløp- og renovasjonsplaner, barnehageplan,pleie- og omsorgsplan, samt VA-norm og veinorm.

b. Hovedprinsippene er at utbygger skal bekoste allenødvendige tekniske og grønne infrastrukturer innenforplanområdet: vei/parkering/gang- og turveier, vann ogavløp, energi, lekeplasser/parker/friområder og frilufts-områder.

c. Standard på teknisk infrastruktur skal sikremålsettinger for estetisk utforming.

d. Fordeling av boligtyper og boligstørrelser skalivareta befolkningens behov og ønsker og sikre likelevekår i bydelene.

Utbyggingsavtaler skal inngås samtidig med planlegg-ing av større byutviklingsområder for å sikre effektivgjennomføring og kostnadsfordeling.

1. Generelle bestemmelser

61

MOSS

1.3 Teknisk infrastruktur, krav om fjernvarmetilknytning (pbl 11-9,3)

Innenfor konsesjonsområder for fjernvarme skal nyebygninger som oppføres eller eksisterende bygningerhvor det foretas hovedombygging, tilknyttesfjernvarmeanlegget.De som har tilknytningsplikt må installere internt fordel-ingsnett for vannbåren varme, slik at bygget fullt ut kandekke sitt varmebehov ved fjernvarme.Rene lagerbygg og parkeringshus er unntatt fra til-knytningsplikten.

1.4 Rekkefølgebestemmelser (pbl §11-9,4)

I fremtidige byggeområder kan utbygging ikke finnested før tekniske anlegg som vei, vann-, avløps- ogelektrisitetsforsyning, grønnstruktur lekeplass, uteoppholdsareal, støyforebyggende tiltak ognødvendige samfunnstjenester som skoletilbud oggang- og sykkelstier er etablert. Kommunen vil benytteseg av utbyggingsavtaler med grunneiere og utbyggere for å formalisere forholdene rundt dette.

Rekkefølge og utbyggingstempo kan fastsettes i kommunens boligutbyggingsplan ihht. kommunale tjenester og arealforvaltning, og tas inn i regulerings-planer og utbyggingsavtaler.Næringsområdet beliggende rett vest for Moss Pukkverk kan utbygges på følgende måte:

- vest/ nordvest for den ferdigutviklede delen av Pukkverket hvor det allerede er etablert næringsvirksomhet.

- på resten av feltet mot syd etter at det er båndlagt et område mot Pukkverket som fanger opp behovet for skjerming fra Pukkverkets drift, jf skjermingsbeltet mellom Pukkverket og området E4.

Båndleggingen opphører når pukkverksdriften i dennedelen er etablert på et så lavt nivå (kotehøyde) at støy-og støvplager etter avbøtende tiltak er akseptable, jfogså normverdiene i forurensingsforskriften samtveileder T – 1442.Gjennomføringssoner angitt som H 800_1 (mellomNoregårdene) og H 800_2 (Kambo Vest) skal førstvurderes for utbygging etter planperiodens utløp.

1.5. Krav til bygg og anlegg (pbl§11-9,5)

1.5.1 Universell utforming

I all plan- og byggesaksbehandling skal det redegjøresfor hvordan universell utforming er ivaretatt.Prinsippene for universell utforming skal følge de til enhver tid gjeldende krav i teknisk forskrift.Ved regulering av nye byggeområder skal allepublikumsbygg, samt en fastsatt andel av nye boenheter i henhold til utbyggingsavtale ha trinnfri adkomst og alle hovedfunksjoner på ett plan. Det skalsærlig legges vekt på å legge til rette for universell utforming i områder og bygninger som er offentlig tilgjengelige.

Ved utbygging og gjennomføring av tiltak til allmennyttige formål skal det sikres god tilgjengelighettil bygninger, anlegg og uteoppholdsarealer for alle befolkningsgrupper, herunder bevegelseshemmede,orienteringshemmede og miljøhemmede. Bygninger oganlegg skal utformes slik at de kan brukes på like vilkårav så stor del av befolkningen som mulig i samsvarmed gjeldende tilgjengelighetskriterier.

1.5.2 Lekeplasser og uteoppholdsarealer

Arealer som er avsatt for, i bruk som eller egnet til lek,tillates bare omdisponert når det skaffes fullverdig erstatning. Både dagens og framtidige behov for lekeareal skal vektlegges.

Ved boligbebyggelse skal det for hver boenhetavsettes minst 30 m2 tilfredsstillende uteareal for opphold og lek. For boligbebyggelse med mer enn 4boenheter skal det i tillegg opparbeides nærlekeplasspå minst 100 m2 pr. 25 boenheter i umiddelbar nærhettil boligene. For boligbebyggelse med mer enn 25 boenheter skal det i tillegg anlegges kvartalslekeplasspå minst 1,5 daa pr. 150 boenheter. Maksimal avstandtil bolig skal ikke overstige 200 meter.

Uteoppholdsarealer for felles bruk skal være mestmulig sammenhengende og plasseres der solfor-holdene er best, være egnet både sommer og vinter,og være skjermet mot trafikkfare, støy og forurensing.Arealene skal opparbeides for opphold, rekreasjon, lekog spill for alle aldersgrupper og adkomst og arealerskal utformes etter prinsippene om universell utforming. Arealer brattere enn 1:3 eller smalere enn5m medregnes ikke i dekning av arealkrav.

62

Uteoppholdsarealer for felles bruk skal som hoved-regel lokaliseres på terreng, men kan lokaliseres påtakflater i bysentrum, samt i områder med bebyggelsemed blandet formål dersom det kan ivaretas god tilgjengelighet fra omgivende veier og plasser.

Opparbeidelse av fellesarealer og adkomst skal væreferdigstilt før det kan gis ferdigattest for bolig-bebyggelsen.

1.5.3 Skilt og reklame

Skilt og reklame på bygninger skal ha tilknytning tilvirksomhet i bygningen og ha moderat størrelse, utforming og farver. Innretninger med skiftende reklame tillates vanligvis ikke. Takreklame som helteller delvis stikker opp over gesims, er ikke tillatt. Vedplassering av skilt på bygning, innhegning e.l. skal utforming, farge og plassering tilpasses og under-ordnes byggverkets fasade, og skilt som ved sin størrelse, farge eller utforming virker skjemmende i forhold til omgivelsene kan forbys. I områder medverneverdig bebyggelse eller anlegg, og i områdermed verdifullt landskap, kan kommunen sette bestemte krav til utforming og størrelse. På fredede ogvernede bygninger tillates bare uthengsskilt ellermindre skilt på veggen for angivelse av virksomhet ibygningen.

I boligstrøk tillates ikke lysreklame eller større reklame-innretninger. Mindre reklame for virksomhet i bygningsom betjener strøket kan tillates. Reklame som etterkommunenes skjønn virker sjenerende for beboerne istrøket kan forbys.

Skilt, reklameinnretninger, reklamemarkiser eller lignende må ikke hindre ferdsel på veg eller annen offentlig grunn eller være til fare for omgivelsene. Skiltog reklameinnretninger må ikke komme i vegen foreller hindre innsyn til trafikkskilt eller andre offentligeskilt. Fri høyde under uthengsskilt skal være minst 2,5meter og fremspringet maksimalt 1 meter. Fremspringet tillates ført frem til 0,5 meter fra ytterkantav fortau.Frittstående reklame og flagg/vimpler skal unngås.

1.5.4 Parkering

For bebyggelsens behov avsettes parkeringsplasserpå egen grunn eller fellesareal etter følgende bestemmelser:

a. For boligbebyggelse kreves 2 plasser pr. boenhet. En plass pr, boenhet skal kunne være i garasje. For boliggrupper med mer enn 4 boenheter kan kravet reduseres til 1,5 plasser pr. boenhet i felles løsning. I sentrale strøk med offentlige parkeringsanlegg i umiddelbar nærhet er kravet 1 plass pr. boenhet.

b. For forretnings- og kontorlokaler kreves 1 plass pr. 50 m2 BRA. I tillegg kommer plass for lasteareal for vare- og lastebiler.

c. For industri- og lagerbygninger kreves 1 plass pr. 100m2 BRA.

d. For spisesteder, hotell, idrettsanlegg bensinstasjon, forsamlingslokale og lignende, bestemmes antall og inn- og utkjøringsforhold av kommunen i det enkelte tilfelle.

e. Gatekjøkken, kiosk og lignende skal ha 4 plasser pr. salgsluke.

f. Kommunen kan i spesielle tilfelle i sentrale bydeler godkjenne at parkeringsplasser helt eller delvis anlegges på annen eiendom i rimelig nærhet. Det er en forutsetning at rett til parkeringsplassene tinglyses som heftelse på eiendommen.

Kommunen kan samtykke i at det i stedet for biloppstil-lingsplasser på egen grunn eller fellesareal blir inn-betalt et beløp pr. manglende plass til kommunen forbygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret be-stemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde.

1.5.5 Utnytting av boligmassen (jfr. pbl §31-6)

Det må foreligge tillatelse fra kommunen for:

a. å omdanne eller ta i bruk bolig til forretnings-lokale, herunder hotell eller annet herberge

b. å rive bygning som inneholder bolig, unntatt når bygningen

1. er ekspropriert av det offentlige, eller

2. ligger innenfor det området som er regulert til bebyggelse og anlegg, jfr. §12-5 nr.1, det er gitt bestemmelser om fornyelse, jfr. §12-7, og er ervervet av kommunen eller andre som med kommunestyrets samtykke skal stå for fornyelsen.

63

c. å slå sammen boliger eller dele opp boenheter til hybler

d. annen ombygging av bolig enn den som omfattes av bokstav a eller c når ombyggingen fører til at boenheter må fravikes.

1.6 Miljøkvalitet (pbl §11-9,6)

1.6.1 Flom

For ny bebyggelse langs sjøen skal laveste tillattekotehøyde for ferdig gulv være 2,5 m.o.h.

Ny bebyggelse eller vesentlig utvidelse eller underbygging av eksisterende bebyggelse i områdenelangs Vansjø (kote +25 moh) er ikke tillatt lavere ennkote +28 moh, grunnet fare for flom.

1.6.2 Støy

Miljøverndepartementets retningslinje for behandlingav støy i arealplanlegging (T-1442) eller retningslinjersom senere måtte erstatte denne skal legges til grunnved planlegging og bygging til støyfølsom bruk (boliger,sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler ogbarnehager) og støyende virksomheter. Om nødvendigskal avbøtende tiltak gjennomføres.

Områder utenfor gul og rød hensynssone for støy:Ved planlegging og oppføring av ny bebyggelse tilstøyfølsomt bruk som ligger tydelig utenfor rød og gulhensynssone for støy, behøves ikke støyfaglig utredning. Dersom det aktuelle området er utsatt for støy fraandre støykilder som gir grunn til å tro at grensever-diene for gul støysone overskrides, skal det likevel utarbeides en støyfaglig utredning.

Gul hensynssone for støy:For byggeområder som ligger i gul støysone, skal det iplan- og byggesaker utarbeides en støyfaglig utredningog nødvendige støyreduserende tiltak skal være utførtfør området kan utnyttes til støyfølsom bruk. Utredningen må dokumentere at krav vedrørendeinnendørs støynivå iht. teknisk forskrift oppnås.

Rød hensynssone for støy:I rød støyhensynssone tillates ikke oppført ny be-byggelse til støyfølsom bruk. Gjenoppbygging, om-bygging og utvidelse av bebyggelse til støyfølsom bruk

kan tillates, men ikke slik at antall bruksenheter økes.Støy fra tekniske installasjoner og næringsvirksomhet iform av varelevering, musikkaktiviteter og lignende,skal for berørte boliger tilfredsstille kravene som stillestil støy fra tekniske installasjoner i Norsk standard NS8175, tabell 4 klasse C.

Avvik fra anbefalingene i rød og gul sone:

Sentrumsområder og kollektivknutepunkter I sentrumsområder og tettsteder, spesielt rundtkollektivknutepunkter hvor det er aktuelt med høy arealutnyttelse, kan det vurderes å tillate oppføring avny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål innenforrød sone og/eller avvik fra grenseverdiene i tabell 2 igul sone.

Andre typer avvik I enkelttilfeller kan det vurderes å tillate gjenopp-bygging, ombygging og utvidelse av eksisterende bygninger i rød sone dersom det ikke blir etablert flereboenheter. Kommunen kan også regulere eksisterendeboliger i rød sone til boligformål. Slike avvik bør alltidvære begrenset til enkeltbygninger. Andre unntak frade anbefalte grenseverdiene skal ikke gis med mindredet foreligger særlige grunner.

Støy fra flere kilder. I utbyggingsområder som ligger i områder berørt avflere støykilder (som vegtrafikk- og flystøy m.v.) er detanbefalt en reduksjon av støygrensen med 3 dB. I slikeområder kreves det støyrapport på reguleringsplannivåsom dokumenterer at støykravene gitt i veileder T- 1442 er oppfylt.

Støy fra bygge og anleggsvirksomhet. Støygrensene i tabell 4 i retningslinjen T-1442; Behandling av støy i arealplanlegging for støy frabygge- og anleggsvirksomhet skal gjelde for driftstidmindre enn 6 uker. Det skal foretas en skjerping avstøygrensene ved lengre driftstid, jfr. tabell 6 i retningslinjen.

1.6.3. Stråling og radon

Stålevernforskrift stiller krav om at all eksponering skalholdes så lav som praktisk mulig. For boliger, skoler ogbarnehager i framtidige byggeområder og ved nyetab-lering eller oppgradering av høyspentanlegg skal detelektroniske magnetfeltet i bygningen ikke overskride0,4 mikrotesla.

MOSS

64

All ny bebyggelse beregnet for varig opphold (bolig- ogfritidsbygg, skoler, barnehager og arbeidsplasser) skalprosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltakiht. forskrift om tekniske krav (TEK). Bygninger skal haradonsperre mot grunnen, og skal tilrettelegges foregnet tiltak i byggegrunn som kan aktiviseres nårradonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3. .

1.6.4 Estetikk, steds- og landskapstilpasning

Byggverk skal gis en tidsmessig og god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og egenart,og i samspill med eksisterende bygde og naturgitteomgivelser. Byggverk skal tilpasses landskap og eksisterende bebyggelse på en funksjonell og meningsfylt måte som fremmer sammenhenger og historisk tilknytning og forståelse.

For utforming av nye bygninger og andre større tiltakkreves arkitektfaglig kompetanse for arkitektur-prosjektering.

Det skal legges vekt på god terrengtilpasning der bygninger tilpasses terrenget, ikke omvendt. Utbyggingbør konsentreres til naturlige landskapsrom slik at inngrep i landskapsbildet minimeres. I skrånendeterreng bør bygningens lengderetning som hovedregelfølge koteretningen. Omfattende fyllinger og andre betydelige terrenginngrep skal unngås. Det skal leggesvekt på å bevare landskapssilhuetter.

Estetisk redegjørelse

Søknader om byggetillatelse skal dokumentere bygge-tiltakets forhold til omgivelsene og den faglige begrunnelse for estetisk utforming , materialbruk ogfargesetting, samt skilt- og belysningsplan for størreprosjekter. For ny bebyggelse til erstatning for eksisterende skal det av hensyn til stedstilpasning ogsåredegjøres for riving kontra istandsetting og om tilpasning til gjenværende bebyggelses gesims-/møne-/byggehøyder og fasadeuttrykk. Alle fasademessige tiltak og synlige tekniske installasjoner skal framgå avsøknadsdokumentasjonen. Ved store tiltak eller tiltak av stor estetisk betydning fordet offentlige rom skal byggesøknad legges fram forbehandling i teknisk utvalg.

1.6.5 Byggeforbud i 100 meters beltet langs sjø ogvassdrag.

For områder langs sjø og vassdrag inntil 100 m fra

strandlinjen målt i horisontalplanet ved gjennomsnittligflomavstand tillates det ikke utført tiltak. Forbudetgjelder alle tiltak som omfattes av plan- og bygnings-loven (jf. pbl §§ 20-1, 20-2, 20-3 og 20-4), også midlertidige og flyttbare bygninger, konstruksjoner oganlegg, herunder flytebrygger, campingvogner, bobiler,partytelt, husbåter, bøyer og lignende. Forbudet gjelderikke i områder avsatt til bebyggelse og anlegg medplankrav.

Vassdrag Kantvegetasjon i en bredde på 10 meter mot vassdragskal bevares. Badebrygger som er åpne for all-mennheten samt enkle tiltak for fremme av friluftsliv kantillates etter søknad

1.6.6. Kvikkleire og marine avsetninger

I områder under marin grense der kvikkleireskredfarenikke er kartlagt, må det ved utarbeidelse av regulerings-plan, eller ved byggesaksbehandling i LNF-områder,gjennomføres en geoteknisk utredning av kvikkleire-skredfaren. Dersom det påvises kvikkleire i plan-området må områdestabiliteten for faresonen forkvikkleireskred dokumenteres. Vurderingen må også inkludere eventuelle deler av kvikkleireskredsonen somligger utenfor reguleringsplanområdet. Dokumentasjonfra geotekniker må vise at det vil være tilfredsstillendesikkerhet både i anleggsfasen og permanent. Det måkomme fram hva den beregnede områdestabiliteten erper i dag, og hvor mye områdestabiliteten vil endres.Eventuelle risikoreduserende tiltakt må beskrives ogvirkningen av dem dokumenteres. Sikkerhetsnivå er gitti byggteknisk forskrift (TEK 10), § 7-3.

1.7 Bevaring av bygninger og kulturmiljø

Ny bebyggelse skal utformes slik at den ikke blirdominerende eller skjemmende i forhold til bevarings-verdige eller fredete bygninger, bygninger ogkulturmiljøer.

For bygninger innenfor kap. ”kulturmiljø boligområder” iKommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer ogkulturlandskap 2009-2021, skal alle byggetiltakvurderes spesielt med hensyn til kulturhistorisk og ar-kitektonisk verdi. Disse områdene er vist som hensyns-sone c på kartet.Automatisk fredete kulturminner er vist i plankartet medrune-R. Vedtaksfredete / forskriftsfredete bygninger oganlegg er vist i plankartet med FKM.

65

MOSS2. Bestemmelser til arealformål (pbl § 11-10)

2.1 Bebyggelse og anlegg

Arealer for byggeformål skal utnyttes effektivt.

2.1.1Byggeområder for næring

Ved regulering av nye næringsarealer skal lokaliseringav arealene være avgjørende for fastsettelse av funksjon og formål, med sikte på å oppnå effektiv arealutnyttelse og redusere transportbehovet.Næringsvirksomhet med mange ansatte bør etableresved kollektivknutepunkt, og virksomheter med få ansatte og mye vare- og godstransport bør lokaliseresved hovedvegnett, godsterminal eller havn.

I regulerings- og byggesaker skal det redegjøres forbruk av utearealer. Eventuelle store grå arealer skalsøkes brutt opp og skjermet med vegetasjon.Parkeringsarealene bør inneholde innslag avtrevegetasjon som kan bryte opp flatene og væreromdannende.

Utelagring av materialer, bildekk, søppelkontainere oglignende som kan virke skjemmende for omgivelsene,kan bare tillates dersom funksjonene skjermes medvegetasjon, gjerde eller overdekning med tak. Skjermingstiltak skal godkjennes av kommunen oggjennomføres samtidig med bebyggelsen.

2.1.2 Byggeområder for boliger

Oppføring av boligbebyggelse i nye byggeområder ogfortetting i eksisterende byggeområder skal skje etterreguleringsplan, med unntak som beskrevet i §1.1.5 foreksisterende åpne småhusområder, samt for garasjebygg i boligområder med åpen småhus-bebyggelse etter følgende bestemmelser:

Garasjer med innkjøring vinkelrett på vei skal normaltplasseres med 5m avstand fra eiendomsgrense motkommunal eller privat vei.

Dersom strøkskarakteren ikke tilsier noe annet kanfrittliggende garasjer under 50m2 BRA normalt tillatesplassert inntil 1m fra eiendomsgrense mot kommunaleller privat vei dersom innkjøring er parallell med veien,samt 1m fra tomtegrense mot nabo. Det er en forutsetning at plasseringen ikke kommer i konflikt medalletrær, siktlinjer og andre trafikksikkerhetshensyn.Garasjer plassert nærmere eiendomsgrenser enn 4mkan ikke ha knevegg eller målverdig areal over garasjeplanet, og gesimshøyde inntil 2,5m ogmønehøyde inntil 4,5m.

2.2 Grønnstruktur (pbl § 11-10 nr. 1 og 2)Innenfor områder avsatt som grønnstruktur kan detlegges tilrette for friluftsliv.

2.3 Landbruk, natur- og friluftsområder (pbl § 11-11 nr. 1)

Innenfor LNF-områdene vil det utover bebyggelse isamsvar med disse bestemmelser, ikke være tillattmed annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den somhar direkte og nødvendig tilknytning til landbruks-næringen.

Tiltak for landbruket skal plasseres slik at de passerbest mulig inn i kulturlandskapet, herunder innpassingtil eksisterende bygningsmiljø, ikke hindrer allmennferdsel, og skal fortrinnsvis ikke plasseres på dyrketmark. Plassering skal ikke være i konflikt med biologiskmangfold eller prioriterte naturtyper (jf. Naturmangfoldloven).

Ny landbruksbebyggelse tillates ikke oppført innenfor100-metersbeltet langs sjø og vassdrag der det er alternative lokaliseringer på eiendommen.

Tillatelse til oppføring av kårbolig tillates bare når detdokumenteres at dette er nødvendig av hensyn til tradisjonell landbruksdrift på eiendommen, og at det frafør ikke er mer enn én boligenhet på eiendommen.Nye kårboliger skal plasseres i tilknytning til gårdenstun. Dersom kårboligen foreslås på dyrket mark skalplasseringen også behandles som søknad om omdisponering etter jordlovens § 9.

RETNINGSLINJER

Hensynssone friluftsliv:Innenfor område angitt som hensynssone F – Friluftsliv, bør det med sikt på å sikre viktige friluftslivskvaliteter, ikke tillates tiltak som hindrertilgang og bruk av området.

Hensynssone landskap:Innenfor område angitt som hensynssone L – Landskap, bør det med sikte på å bevare opplevelseskvaliteter i karakteristiske landskapstrekk,ikke tillates tiltak som vil forringe landskapets kvaliteter.Ved område- eller detaljregulering som berører slikehensynssoner bør det foreligge landskapsanalyse somgir føringer for skjøtsel av viktige områder for å opprett-holde landskapskvalitetene.

Hensynssone naturmiljø:Innenfor område angitt som hensynssone N – Naturmiljø, bør det med sikte på å bevare biologiskmangfold og sammenhengende leveområder fordyreliv ikke tillates nye tiltak før området er nærmerekartlagt og verdier sikret i område- ellerdetaljregulering.

Hensynssone kulturmiljø:For bygninger i NB! Registeret, Storgata, Møllebyen ogVerket skal alle bygge- og anleggstiltak vurderesspesielt med hensyn til kulturhistorisk og arkitektoniskverdi. Disse områdene er vist som hensynssone d påkartet.

Innenfor arealformål landbruks-, natur-, friluftsformål ogreindrift, Kambo gård og Vanem gård, skal det leggesvekt på god landskapstilpasning og stedegen byggeskikk ved oppføring av nye bygninger og anlegg.Hensynet til landskap, jordvern, kulturminner ogkulturmiljøer skal ivaretas. Områdene er vist som hen-synssone c på kartet.

Retningslinjer for fritidsbebyggelse:

Fradeling av tomt for og oppføring av ny fritidsboligeller utvidelse av bestående fritidsbolig utover 80m2BRA og ett uthus inntil 15m2 BRA, kan bare finne stedetter godkjent reguleringsplan.

66

MOSS

Felles vedlegg: (www.mosseregionen.no)1. Befolkningsprognoser Cowi AS, mars 20102. Oversikt utbyggingsområder per kommune og formål, desember 2010

Vedlegg:A. Plankart - kommuneplanens arealdelB. Konsekvensutredning

Felles referansedokumenter (store dokumenter):3. Grønnstruktur analyse november 20104. Risiko- og sårbarhetsanalyse, januar 20115. Tettsteder i Mosseregionen, Rambøll AS, desember 2010, se www.mosseregionen.no6. MLR – Masterplan, Futureproof AS, oktober 2010, se www.mosseregionen.no7. Strategisk plan for Moss havn KF 2011 – 2023, se www.moss-havn.no8. Planstrategi og planprogram høst 2009, www.mosseregionen.no

DEL 3 VEDLEGG

67

Rådhuset, Kirkegata 15 - Postboks 175, 1501 MossE-post : post@moss.kommune.no - www.moss.kommune.no

Telefon : +47 69 24 80 00 - Faks : +47 69 24 80 01

Moss kommune

Trykksak nr. 15/2011-februar, Arkivref. 11/2