Kommunedelplan for klima og energi Rana kommune

Foto

: Fab

elak

tiv

Kje

ll G

urig

ard

PROF I LHÅNDBOK

RANA KOMMUNE

KLIMA– OG ENERGIPLAN 2010 – 2014

2 Kommunedelplan for klima og energi 2010 - 2014

3 FORORD 5 INNLEDNING 6 KLIMAGASSUTSLIPP OG ENERGI 7 Energibruk Energibalanse 8 Lokale energiressurser 9 Prognose for stasjonær energibruk 10 KLIMAMÅL Nasjonale mål 11 Mål for Rana kommune Delmål 12 KLIMA OG KOMMUNE Klimaarbeidet i kommunen – fra plan til handling 13 Kommunens ulike samfunnsroller 14 Kommunale bygg 15 Kommunal transport 16 Kommunalt forbruk og innkjøp Tiltak 18 KLIMA OG PLANLEGGING Transportplanlegging Arealplanlegging 19 Tiltak 20 KLIMA OG SAMARBEID Industri 21 Offentlige foretak og næringsliv Miljøsertifisering Kontaktutvalg for miljø Tiltak 22 KLIMA OG LANDBRUK 23 Tiltak 24 KLIMA OG AVFALL 25 Tiltak 26 KLIMATILPASNING 27 Tiltak 28 Vedlegg A. Samlet oversikt over alle tiltak 30 Vedlegg B. Utslipp av CO2-ekvivalenter i Rana fordelt på kilder

At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der.

Søren Kierkegaard

FORORDMed Klima- og energiplanen forsøker vi å skape rammer for å sikre en bærekraftig og klimavennlig utvikling i Rana. Vi har ved-tatt å redusere utslippene av byens CO2 med 30 % innen 2020 i forhold til 1991. Alle deler av kommunen skal være med å løse denne oppgaven, men kommunen kan ikke gjøre dette alene. Vi ønsker å få til et bredt samarbeid, hvor innbyggere, næringsliv, bedrifter, industri og organisasjoner kan bidra.

Kommunen skal redusere utslipp der det er mulig og kunne se mulighetene i det som umiddelbart fremstår som utfordringer. Klimaplanen viser hva som skal gjøres på områder og hvordan dette påvirker utslippene av klimagasser.

Rana kommunes Klima- og energiplan skal være et fundament for de fremtidige utfordringer på klimaområdet. Innen hvert område som er skissert er det mange gode muligheter, som enten er satt i gang eller vil bli satt i gang.

Og vi er allerede kommet langt.

Planen skal være dynamisk, og ikke alle ideer og utfordringer vilvære uendret over tid.

Klima- og energiplanens gjennomføring forutsetter ressurser og prioriteringer. Men det er en fornuftig investering – en investe-ring i en framtid for jorda og for Rana.

Geir WaageOrdfører


INNLEDNINGVerden står ovenfor store utfordringer når det gjel-der klimaet på jorda. Store endringer kan medføre alvorlige økologiske konsekvenser. Et globalt miljø-problem krever forpliktende globalt samarbeid. Det kreves at hvert land forplikter seg til å redusere sine utslipp. I Norge skal alle kommuner ha sin klima- og energiplan og være en del av løsningen. Kommuner spiller en viktig rolle i arbeidet for å nå nasjonale mål om reduksjon i klimagassutslipp.

Vår Klima- og energiplan skal være et verktøy for å identifisere klimatiltak og nå klima- og energimålet som vi har satt oss. Den skal også synliggjøre utfor-dringer vi har i form av økt risiko for flom, skred, erosjon mv.

Klima- og energiplanen skal være et verktøy for å motivere vår innbyggere til å endre holdninger og adferd. Planen har derfor stort fokus på samarbeid. Kommunen har en unik mulighet for å gå inn i dia-log og samarbeid med innbyggere, næringsliv og an-dre. Det er som en real og positiv samarbeidspartner at vi kan få ting til å skje for å nå vårt mål om reduk-sjon av klimautslipp.

Planen viser våre satsningsområder, som i tillegg til klimagassreduksjoner, også kan gi innsparinger i kommunale driftskostnader og positive effekter for trivsel, helse og miljø.

Planen har status som kommunedelplan og skal være et strategisk dokument for kommunens drift og ikke minst annen type planlegging, f.eks arealplanleg-ging. Planen inneholder en rekke tiltak som sees på som viktige for måloppnåelse.

Hilde Sofie Hansen Allan BergMiljøvernsjef Rådgiver

KLIMAGASSUTSLIPP OG ENERGI


Samlet utslipp av CO2-ekvivalenter i Rana i 2008 var beregnet til 565 686 tonn, hvor ca. 80 % (466 568 tonn) kan tilskrives industrien1 (Klima- og forurens-ningsdirektoratet (KLIF) og Statistisk sentralbyrå (SSB)). Utenom industrien var utslippene i Rana 99118 tonn.

Mobile kilder er den største kilden til utslipp utenom industrien. Veitrafikken representerer 43 % av de samlede utslippene, mens andre mobile kilder (små-båter, snøscootere, motorredskaper mv) står for 23 %.

Sammenlikner vi CO2-utslippstallene fra stasjonær forbrenning fra 1991 til 2008, ser vi en reduksjon på ca. 18 % (figur 1).

Prosessutslipp og mobile kilder hadde en økning i samme tidsrom på henholdsvis 38% og 12 %. Se også vedlegg B for flere detaljer.

Framskrivning av CO2 -utslippene i kommunen I en prognose for CO2 -utslipp fra industri og ”almin-nelig utslipp” (dvs. utenom industri), er det antatt at utslippene fra industrien vil være uendret og at al-minnelig forbruk øke proporsjonalt med befolknings-utviklingen2. Det forventes en økning i antall inn-byggere i Rana, fra 25 282 i 2010 til 25 754 personer ved utgangen av 2020, en økning på 1,9 % (figur 2).

Et slikt estimat er naturligvis usikkert, og må anses som et utgangspunkt. I praksis vil utslipp i forbin-delse med alminnelig forbruk være sterkt avhengig av den generelle velstands- og teknologiutviklingen i samfunnet og utviklingen i regionen.

1 Klimakalkulator, Klima- og forurensningsdirektoratet2 Rana kommunes Økonomiplan 2011 – 2014

Figur 1. Utslipp fordelt på kilder (1000 tonn CO2 ekvivalenter), KLIF 2009.

Mobile kilder Prosessutslipp Stasjonær forbrenning

Figur 2. Framskrivning av CO2-utslipp i Rana kommune

”Reduksjonsbane: Referansebane uten tiltak30 % reduksjon av 1991–nivå”

0

100

200

300

400

500

600

700

800

1995 2000 20081991

0

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000

600 000

700 000

800 000

2008 2020200019951991

ENERGIBRUK

Stasjonær energibruk omfatter all netto energibruk unntatt energi til transportformål. De største bruker-ne av energi i Rana i 2007 var industrien etterfulgt av husholdninger og tjenesteytende sektor. De største energikilder fordelt på forbruksgrupper i Rana i 2007 var elektrisitet etterfulgt av gass og olje.

Figur 3. Stasjonær energibruk (GWh) fordelt på kilder (2007). (Helgelandskraft (HK) 2009 og SSB).

Fjernvarme Fornybar energi Fossil

ENERGIBALANSE

Det totale energiforbruket i kommunen er ca. 2 600 GWh (figur 4). Av dette er ca. 20 – 25 % fra andre kilder, dvs. olje, gass, fjernvarme eller bioenergi. Den lokale kraftproduksjonen av elektrisitet i kommunen i 2007 var ca. 2 600 GWh og det elektriske forbruket 2 200 GWh - hvorav ca. 85 % gikk til industrien.

Figur 4. Energibalanse for Rana kommune (HK 2009, SSB og Mo Fjernvarme).

Produsert Forbruk

I SSB’s statistikk mangler en del av den gassen som produseres lo-kalt, som biprodukt i industriprosesser. Det er her tatt utgangspunkt i produksjonstall direkte fra industrien, og antatt at omtrent halvparten av forbruket oppgitt i SSB-statistikken kommer «utenfra» (LPG, etc).

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

FjernvarmeGassOljeBioenergiElektrisitet0

30 %

20 %

10 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Primærnæring Tjenesteyting IndustriHusholdning

LOKALE ENERGIRESSURSER

Av de lokale energiressursene i Rana kommune som har et uutnyttet potensiale, er de antatt viktigste vist i tabell 1. Med «lokal ressurs» menes her enten natur

ressurser som befinner seg innenfor kommunen, el-ler biprodukter som ville ha gått tapt dersom de ikke ble utnyttet (spillvarme og gass fra industrien).

Spillvarme fra industrien i Mo industripark har et stort potensial som fremtidig energikilde i Rana. Mo Fjernvarme distribuerer pr. 2009 ca. 60 GWh av de totalt 200 GWh som er tilgjengelige i form av kjøle-vann.

Vannkraftpotensialet er kartlagt til 700 GWh - det reelle potensiale kan være enda større. Utbygging av-henger av rammebetingelser (lønnsomhetskriterier, nettkostnader, miljøhensyn mv).

Bioenergi har et stort potensial i en stor skogkom-mune som Rana. En lokal pelletsproduksjon vil kreve en del investeringer men ville kunne fungere som al-ternativ til oljefyring og vedfyring i husholdninger og større bygg.

I følge planer hos Helgeland Avfallsforedling (HAF) er det beregnet et potensial på ca. 20 GWh/år ved av-fallsforbrenning, samt ca. 1 GWh elektrisitet og 1,3 GWh varme ved utnyttelse av deponigass. Dette in-

kluderer imidlertid avfall fra flere kommuner. Avfall i form av deponigass utnyttes i dag til oppvarming på HAF’s område på Røssvoll.

Varme fra omgivelsene i form av varmepumper, der varmen tas fra luft, jord eller vann, er godt egnet som energikilde. Varmepumper er egnet til montering i husholdninger, større bygg og nær- /fjernvarmean-legg.

Vindkraft har potensiale i fjellområdene. Sjonfjellet vurderes som vindmøllepark og blir prosjektet rea-lisert vil deler av produksjonen foregå i Rana kom-mune.

Med unntak av tallene for vannkraft, hvor det også er gjort en økonomisk vurdering, er tallene i tabell 1 et grovt anslag av teknisk utnyttbart potensiale. Lønn-somheten vil variere med tilgjengelig teknologi, pris på konkurrerende energikilder mm.

Tabell 1. Lokale energiressurser i Rana kommune i GWh/år.(HK 2009)

Energikilde Potensiale Merknad

Spillvarme 200 – 450

Vannkraft Ca. 700 Fra NVEs kartlegging av småkraftpotensiale + planer

Bioenergi (ved, flis, pellets, etc) 50 – 200 Basert på regional statistikk

Avfall 8 – 16 Årlig mottak hos HAF, fordelt etter folketall pr. kommune

Gass fra industri ... Pr. i dag har det vært utnyttet ca. 300 – 400 GWh/år

Varme fra omgivelser ... Potensial begrenset av kostnad/teknologi

Vindkraft ... Ikke kartlagt


PROGNOSE FOR STASjONæR ENERGIBRUK

Større bedrifterI Rana domineres energiforbruket av de kraftkre-vende industribedriftene i Mo industripark (MIP) og Rana Gruber. Da rammebetingelser (kraftpriser, finanskrise med mer) har innflytelse på hvordan den enkelte bedrift og industrien som helhet vil utvikle seg, har vi vurdert å behandle all større industri un-der ett og beskrive to scenarier (HK 2009).

For det ene scenario - maksimumsscenario - gjelder en utvikling som er tilnærmet status quo. For det andre scenario - minimumsscenario - er det forutsatt reduksjon ved Mo Industripark fra 2013, til et effekt-forbruk på 140 MW. Prognosene blir dermed som følger:

Maksimumsscenario: Svak nedgang fra ca. 280 MW effektforbruk i 2008 til ca. 260 MW i 2025, og svak økning i energiforbruket fra ca. 1850 GWh/år de siste årene til knapt 1950 GWh/år i 2025.

Minimumsscenario: Effektreduksjon til 140 MW f.o.m. 2013 og nedgang i samlet energiforbruk til ca. 1000 GWh fra omtrent samme tidspunkt.

Alminnelig forbrukNår det gjelder såkalt ”alminnelig forbruk” (dvs. for-bruk utenom industri), er det i overensstemmelse med energiutredningen fra Helgelandskraft antatt at energiutviklingen er proporsjonal med befolknings-utviklingen 3 (figur 5).

3 (Statistisk Sentralbyrås framskrivning -middels fruktbarhet, middels leve-

alder, middels sentralisering og middels innvandring)

Figur 5. Prognose for alminnelig energiforbruk i Rana (GWh) (Helgelandskraft 2009).

0

100

200

300

400

500

600

2009 2010 2012 2015 2020 2025 20302008

KLIMAMÅLNASjONALE MÅL

Det sentrale rammeverket for det internasjonale kli-masamarbeidet er FNs klimakonvensjon, som trådte i kraft i 1994. Konvensjonen har som endelig mål at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre farlig, men-neskeskapt påvirkning på klimasystemet.

Kyotoprotokollen fra 1997 er en oppfølging av dette. Protokollen er juridisk bindende og omfatter tallfes-tede, tidsbestemte utslippsreduksjoner av klimagas-ser i alle industriland. Kyoto-protokollen åpner for at landene kan oppfylle sine forpliktelser gjennom 3 typer tiltak:

• Tiltakiegetland.• Internasjonalkvotehandel.• BindingavCO2vedplantingavskog og bruk av treprodukter.

Protokollens mål er å redusere de samlede utslippene av de viktigste drivhusgassene til minst 5 % under 1990-nivå i en forpliktelsesperiode som går fra år 2008 til 2012.

Norges forpliktelser i Kyotoavtalen er nedfelt i Stor-tingsmelding 29 (1997-98) - klimagassutslippet i for-pliktelsesperioden skal ikke være mer enn 1 % høy-ere enn 1990-nivå i perioden 2008-2012. Store deler av energibruken i Norge, ca 70 %, dekkes allerede av fornybare energikilder (hovedsakelig vannkraft). Na-sjonalt mål er å være karbonnøytralt innen 2030, jf Klimaforliket i 2008.

I henhold til Klimaforliket skal Norge innen 2020 redusere de globale utslippene av klimagasser tilsva-rende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. Figur 6 viser at norske utslipp må reduseres til mellom 42 – 44 millioner i 2020 for å nå målet om innenlandske utslippsreduksjoner på 15 – 17 millioner tonn. Resten skal dekkes opp gjennom kvotekjøp.

Norge har følgende nasjonale mål for reduksjon av klimagasser.

Perioden 2008 – 2012: Det gjennomsnittlige ut-slippet av klimagasser for perioden 2008 – 2012 skal være lavere enn utslippet i 1991.År 2020: Utslippene av klimagasser i år 2020 skal være 30 % lavere enn i 1990. 2/3 av utslippsreduk-sjonen skal skje gjennom nasjonale tiltak, resten tas i form av kvotekjøp.År 2030: Norge skal være klimanøytralt i år 2030. Dette oppnås gjennom ytterligere reduksjoner i na-sjonale utslipp samt kvotekjøp for å nøytralisere re-sterende nasjonale utslipp.

Figur 6. Målsetting for klimapolitikken (Millioner tonn CO2– ekivalenter)

Historisk utslipp 1990 – 2007 Referansebane uten nye tiltak og virkemidler Innenlands utslippsreduksjoner

Opptak i skog Kvotekjøp i utlandet Overordnet klimamål


0

15

5

25

35

55

45

65

0

15

5

25

35

55

45

65

2010 2015 20202005200019951990

MÅL FOR RANA KOMMUNE

HOVEDMÅL: Rana kommune skal redusere utslippet av klimagasser i Rana (eksklusiv industri) målt i CO2-ekvivalenter med 30% innen 2020 fra 1991 nivå.

I 1991 var ”alminnelige utslipp” (utslipp utenom in-dustrien) i Rana på ca. 99000 tonn. I 2008 er utslip-pene redusert til ca. 91000 tonn og vi er på riktig vei mot ca. 69000 tonn som er målet i 2020. Målet betyr en reduksjon av klimagasser på ca. 22000 tonn CO2-ekvivalenter innen 2020 (figur 7).

Figur 7: Kommunens reduksjonsmål – Tonn CO2 ekvivalenter(eksklusiv industrien) hvor 1991 benyttes som referansepunkt.

Mobile kilder Prosessutslipp Stasjonær forbrenning

Industriens energibruk og klimautslipp styres i ho-vedsak av nasjonale virkemidler og Rana kommune har begrenset med muligheter til å sette inn tiltak mot denne sektoren, derfor er industriens utslipp ikke omfattet i målsettingen.

Det gode eksempelMed en utslippsreduksjon på ca. 70% fra 1991 – 2008 innen stasjonært forbruk (ca. 80 % fra husholdnin-ger), er Rana en foregangskommune. Resultatet fremstår som et godt eksempel på at holdninger, økonomiske insitamenter og ny teknologi kan gjøre forskjellen, og at den enkeltes innsats i kommunen er viktig i å skape gode resultat.

UtfordringenI 2008 var 68 % av de direkte utslipp knyttet til mo-bile kilder hvor av veitrafikken representerte 47 % av de totale utslippene. Dette er en økning på ca. 7 % eller 4000 tonn siden 1991.

På trafikkområdet er det et stort potensial for å re-dusere CO2-utslipp. Trafikk- og transportområdet har stort internasjonalt og nasjonalt fokus. Nye standar-der for CO2-utslipp fra biler, politisk styring, omstil-lingsevne og markedsstrategier vil i fremtiden være viktige elementer i å redusere utslippene på trans-portområdet.

I Rana kommune skal vi utvikle fremtidens transport og bilbruk, planlegge infrastruktur mv, slik at vi når minst 30 % reduksjon på området.

DELMÅLRana kommunes klima- og energistrategier skal være langsiktige og tydeliggjort i kommuneplanleggingen.

Rana kommune skal ha et forbruk og en produksjon som er med på å redusere klimabelastningen i kom-munen.

Rana kommune skal i samarbeid med andre, reduse-re kommunens klimautslipp gjennom positiv dialog og aktiviteter.

Rana kommune skal være en pådriver for å stimulere og motivere landbruksnæringen til å drive landbruk med minst mulig klimagassutslipp.

Rana kommune skal sikre at innbyggere har god kunnskap om de muligheter som finnes for å redu-sere klimautslippene gjennom gjenbruk, avfallsmini-mering mv.

Rana kommune skal gjennom helhetlig planlegging tilpasse seg og redusere virkningene av fremtidens klimaendringer.

0

20 000

40 000

60 000

80 000

100 000

2008 2015 20201991


KLIMA OG KOMMUNEDELMÅL: Rana kommune skal ha et forbruk og en produksjon som er med på å redusere klimabelast-ningen i kommunen.

KLIMAARBEIDET I KOMMUNEN – FRA PLAN TIL HANDLING

Rana kommune skal skape rammene for et godt sam-spill med innbyggere, næring, industri og andre ak-tører. Vi ønsker en bred forankring for å sikre reduks-jonsmålene i klima- og energiplanen. Rana kommune vil gå foran, inspirere og motivere innbyggerne til å være med i klimaarbeidet. Det har stor betydning at kommunen fungerer som det gode eksempel og i praksis implementerer klimariktige løsninger.

Klimahensyn skal inngå som en del av grunnlaget for alle relevante vedtak og integreres i styring, strategi-er og planer. I tillegg skal kommunens daglige drift skje på et bærekraftig grunnlag.

FORANKRING, EIERSKAP Det er avgjørende at klimainnsatsen forankres bredt i den kommunale organisasjonen. Politikere, ledere og medarbeidere skal føle eierskap og påta seg et reelt medansvar for klima- og energiplanen. Dette in-nebærer også at planen skal fungere aktivt sammen med en rekke andre planer og strategier.

MILjøLEDELSEIntegrering av miljøledelse i kommunal virksom-het er et viktig ledd i arbeidet med å modernisere og effektivisere kommunen. Miljøledelse gjennom styrking av fagområdet i egen organisasjon er et av de viktige tiltakene for å få reduserte utslipp. Regjer-ingen har fastsatt en handlingsplan for 2007–2010 om miljø- og samfunnsansvar i offentlig sektor, hvor tiltak knyttet til klima og energi er ett av fire priori-terte områder. Handlingsplanen omfatter også inn-føring av miljøledelsessystemer.

KLIMAREGNSKAPKlimaregnskapet viser kommunens totale utslipp av CO2 eller fordelt som CO2 per årsverk. Regnskapet knyttes opp mot bygg, transport og forbruk av varer. Slik kan den enkelte virksomhet få oversikt over egne utslipp knyttet til energiforbruk og transport. For å kunne få sikre tall i klimaregnskapet er det viktig å ha gode indikatorer og statistikk. Klimaregnskapet er høyt prioritert da det er viktig å kunne presentere resultater av det arbeidet som gjøres.

KOMPETANSEHEVINGKompetanse er viktig for å sikre at vi velger og tar i bruk løsninger som gir oss reduserte klimagassut-slipp. Et eksempel er personer som står for innkjøp av tjenester og produkter.

INTERNT SAMARBEIDKlimaarbeidet i kommunen vil med fordel kunne organiseres som samarbeidsprosjekter mellom avde-linger. Folkehelse- og klimaarbeidet bør også kunne koordineres slik at vi oppnår både positiv utslipp-sreduksjon og innbyggere i god form, slik som kom-munens sykle/gå aksjon i 2010. Samarbeid med kommunens skoler og barnehager om holdningsska-pende arbeid og konkrete tiltak, f.eks trygg og sikker skolevei, er også aktuelle tiltak.

øKONOMISK STøTTEDet er i en årrekke gitt bevilgninger til klimavennlig teknologi, fornybare energikilder og Enøk. Det er vik-tig at kommunen er offensiv i arbeidet med å nyttig-gjøre seg slike midler i gjennomføring av tiltak.

KOMMUNENS ULIKE SAMFUNNSROLLER

Dialog og samarbeid er avgjørende for kort- og lang-siktige reduksjonsmål. Innbyggere, næringsliv, in-dustri og andre medspillere har stor betydning for å nå reduksjonsmålet. Det samme gjelder forsynings-selskaper, skoler, barnehager eller institusjoner, og deres rolle er viktig. Rana kommune skal ikke dik-tere medansvar. Målet er å skape plattformer for li-keverdig samarbeid hvor kommunen kan forsøke å etablere bærekraftige og forpliktende nettverk og partnerskap.

Kommunen har forskjellige virkemidler knyttet til de ulike rollene i arbeidet med å redusere energibruk og klimagassutslipp. KOMMUNEN SOM PLANLEGGER:På lokalt nivå vil kanskje de viktigste virkemidlene være knyttet til integrasjon av energi- og klimapro-blematikken i arealdelen i kommuneplanen, areal- og transportplanlegging, energiplanlegging og avfalls-planlegging.

KOMMUNEN SOM EIER OG DRIFTSORGANISASjON:Både som eier av kommunale tomter og bygg kan kommunen sette krav og betingelser knyttet til ener-gi- og klimaproblematikken. Dette kan skje både i

form av salg av tomter og gjennom drift av egne bygg (å feie for egen dør).

KOMMUNEN SOM FORVALTER AV LOVVERK:Plan- og bygningsloven er et av de viktigste virkemid-lene rettet inn mot kommunesektoren på området for klima- og miljøvennlig energiomlegging. Kom-munen kan sette krav jf plan - og bygningsloven og forurensningsloven. KOMMUNEN SOM KUNNSKAPSFORMIDLER:Kommunen kan ved oppbygging av egen kompetan-se innenfor energi- og klimaproblematikk informere om tiltak som reduserer bruk av energi og utslipp av klimagasser, også i interkommunal og regional sam-menheng. En aktiv kunnskapsformidling overfor an-dre kommuner vil kunne føre til økt kvalitet og effek-tivisering av kommunens eget klimaarbeid.

KOMMUNEN SOM PÅDRIVER:Kommunen kan initiere til forskjellige forpliktende/uforpliktende samarbeidsformer mellom næringsliv, befolkning og kommunen. Dette kan for eksempel være avtale mellom kommune og industri, mellom kommune og organisasjoner eller mellom organisa-sjoner og industri.

KOMMUNALE ByGG

Den kommunale bygningsmassen i Rana inneholder alt fra leiligheter og eneboliger til store skoler og sy-kehjem. Rana kommune har drevet aktivt med ener-giøkonomiserende tiltak siden 1980-tallet og benytter seg i dag av mest mulig energivennlige løsninger i nye byggeprosjekter. Kommunen har hatt godt resul-tat energimessig og bygningene ivaretar også godt inneklima.

I løpet av 2010 vil det bli krav om energimerking av bygg. Kravet innebærer bl.a. oversikt over energiflyt i bygningene og reduksjon på 25% av energiforbruket i forhold til dagens krav. Alle bygg over 1000 m² skal energimerkes.

Alle store bygg som i dag er oppvarmet med elektri-sitet bør konverteres over til vannbåren system når det foretas renovering. Dette vil føre til redusert CO2 forbruk og bidra til å nå mål i planen.

Flere bygg er renovert og det er foretatt etterisole-ring, vindusutskifting og installering av nye tekniske anlegg. Mo Ungdomsskole som er nyrenovert ligger i dag på et forbruk på 116 kWh/m² og Mjølan syke-hjem på 216 kWh/m². Alle energidata fra Helgelands-kraft blir overført elektronisk inn til et energioppføl-gingssystem som registrerer energiforbruk på hvert bygg. Dette gjør at vi raskt oppdager om det skjer endringer og feil i driften som medfører økning i energiforbruket.

POSITIV TRENDDet er fortsatt mange av våre bygg som har behov for tiltak for å redusere energiforbruket. Det går i ho-vedsak på etterisolering av fasader, nye vinduer, og oppgradering av tekniske anlegg. Flere av skolebyg-gene trenger oppgradering for å få et tilfredsstillende inneklima. Det har vært en økning i energiforbruket noe som skyldes lavere utetemperaturer og at flere bygg har hatt full drift etter ombygging.

Figur 8. Bygningsareal i Rana kommune i m2. (Kilde: RK, bygningsavd. 2009)

Arealet som er med i den kommunale energioppfølgingen har økt fra 68.000 m² til ca. 121000 m² (figur 8).

Selv om vi har hatt en økning i areal så har energifor-bruket gått ned fra 1986, hvor vi hadde et forbruk på 312 kWh/m². I 2009 hadde vi et forbruk på 215 kWh/m². Vi ser at vi har hatt en positiv trend i og med at forbruket pr. m² har gått ned (figur 9).

Figur 9. Energiforbruket i Rana kommunes bygninger. Kilde: RK, Bygningsavd. Kwh/m2 Forbruk pr m2

SISTE OLjEKjELArbeidet med å fjerne oljekjeler nærmer seg slutten. Kun en oljekjel er fortsatt i bruk ved Ytteren syke-hjem. Konvertering til fjernvarme og pellets har gitt en CO2-besparelse på ca. 1550 tonn. Rana kommune har installert 25 stk SD-anlegg (sentrale driftskon-trollanlegg). En slik styring gir full kontroll over tek-niske anlegg og varmestyringer i bygningene. Gjen-nom sentralisering nås alle bygningene fra rådhuset.


0

1 000

50

100

2 000150

200

3 500

250

300

70

60

50

40

30

20

10

1996 97 98 99 2000 01 02 03 04 05 06 07

0

1 00040 000

20 000

60 000

2 00080 000

100 000

3 500

120 000

140 000

70

60

50

40

30

20

10

090807060504030201009998979695949392919099989796

KOMMUNAL TRANSPORT

BILPARKRana kommune har stor transportaktivitet knyttet til service og tjenesteytelser. Vi ønsker å gå foran og gjøre en markant innsats for å sikre miljøvenn-lig kommunal transport. Dette for å vise resultater som kan nås med målrettet innsats, samtidig som det gir positiv signalverdi i samfunnet. Ved å stille krav ved nyanskaffelser av kjøretøy kan kommunen oppnå en rekke miljøgevinster. For å kunne optimere energibruken og sikre CO2-reduksjoner skal det gjen-nomføres en mer detaljert kartlegging av bruken av kommunale kjøretøy og en vurdering av hvilke typer som kan erstattes med eksempelvis El-biler.

El-biler begynner å bli et interessant alternativ til konvensjonelle biler som drives på diesel og bensin. El-biler har et langt mindre energibruk og kan kjøre på fornybar energi. Rana kommune vil være med i fronten når det gjelder å undersøke fremtidige mu-ligheter for utbredelsen av El-biler – dette vil spare kommunen for utgifter til drivstoff.

EGNE TRANSPORTPLANERAlle avdelinger i kommunen bør ha utarbeidet transportplaner for mer miljøvennlig transport i ar-beidstiden. Planene bør peke på initiativer som kan effektivisere og omlegge person- og varetransporten til mer klimavennlig transport. Transportplaner vil også skissere en rekke virkemidler for å få ned CO2 utslippet. Det kan eksempelvis være utdanning i Eco-driving 4, restriktiv parkering (parkometer) mfl.

4 Miljøvennlig kjøring

SAMARBEIDTransportplaner kan også skje i samarbeid med an-dre organisasjoner og bedrifter og på den måte in-kludere flere i forbedringen av det fremtidige trafikk-systemet.

Det finnes en rekke områder hvor det kan etable-res samarbeid, f.eks planer som sikter mot å endre transportvaner. Transportplaner kan være med på å kartlegge hvordan medarbeidere kommer seg til og fra arbeid og hvilke muligheter folk har for å påvirke transportvalget i en mer miljøriktig retning. Og ek-sempelvis undersøke mulighetene for at folk velger alternativer til alenekjøring i bil.

Både bedriften, medarbeidere og lokalsamfunnet har fordel av at fokus er rettet mot omfang av transport og måten den gjennomføres på.

• bedriftenkanreduseresineutgiftertilbilparken, transport og parkering• bedriftenkanforbedresinmiljøprofil• deansattekanfåbedrehelseogbedriftenlaveresykefravær • kommunenkanfåenbedreutnyttelseavdeteksisterende transportnett og behovet for nye, store infrastruktur- investeringer kan begrenses eller utsettes.

Kommunens ansatte bør informeres om transport-muligheter i lokalområdet, til og fra arbeidsplassen, barnehage, fordeler ved samkjøring, reiseplanleg-ging, sykkelruter mv.

KOMMUNALT FORBRUK OG INNKjøP

Rana kommune sparer ikke bare penger på å gjøre miljøvennlige innkjøp, den er også med på å skape et større marked for grønne produkter, enten det er papir, energi eller reiser. En strategi for miljøkrav ved innkjøp vil kunne gi varer og tjenester med et lavere energibruk og klimagassutslipp.

Det er en prioritering å få integrert miljø- og sam-funnsansvar i innkjøpskriteriene i kommunen. Som

et ledd i dette arbeidet har kommunestyret vedtatt at Rana kommune skal oppnå status som Fairtrade-kommune. Kommunen skal vektlegge grunnleggen-de verdier vedrørende menneske- og arbeidstaker-rettigheter i sine innkjøpskriterier. Som innkjøper er Rana kommune derfor en viktig aktør som kan påvir-ke produsenter og leverandører i en mer miljøvenn-lig retning og skape fokus på miljø- og klimavennlige produkter.

TILTAK

Mulige tiltak Ansvarlig

1 Rullere klimaplanen hvert fjerde år Rådmann

2 Rapportere årlig på måloppnåelse til Enova via kommunestyret Rådmann

3 Styrke klima- og energiarbeidet i egen organisasjon Rådmann

4 Etablere internt samarbeid om klimatiltak Rådmann

5 Etablere eget klimaregnskap Rådmann

Kommunale bygg Mulige tiltak Ansvarlig

6 Kartlegge og gjennomføre tiltak for energisparing og energiomlegging i bygg Teknisk avdeling

7 Miljøfyrtårnsertifisere kommunale bygg Teknisk avdeling

8 Etterstrebe bruk av trevirke i bygningsmassen ved alle nybygg og restaureringer Teknisk avdeling

9 Energimerke kommunale bygg Teknisk avdeling

Kommunal transport Mulige tiltak Ansvarlig

10 Sette miljøkrav til biler ved innkjøp Teknisk avdeling

11 Motivere ansatte til å vurdere samkjøring, kollektiv transport, sykkel mv. Rådmann

12 Oppfordre til kollektivtransport ved tjenestereiser Rådmann

13 Kartlegge bilbruken i forhold til å redusere utslipp Rådmann

14 Innkjøp av et antall el-biler og oppsetting av ladestasjoner Rådmann

Kommunalt innkjøp Mulige tiltak Ansvarlig

15 Utvikle miljøkriterier ved innkjøp av varer Teknisk avdeling

16 Øke kunnskap om miljø- og klimavennlige produkter og tjenester Rådmann


KLIMA OG PLANLEGGINGDELMÅL: Rana kommunes klima- og energistrat-egier skal være langsiktige og tydeliggjort i kom-muneplanleggingen

TRANSPORTPLANLEGGING AREALPLANLEGGING

Veitrafikken står for det største direkte utslipp av CO2 i Rana. Veitrafikkens utslipp økte i perioden 1991 – 2008 fra ca. 39 000 tonn til 43 000 tonn. Skal vi innfri målsettingen med 30 % reduksjon av utslip-pene fra 1991 til 2020 må veitrafikken ta en reduk-sjon på 16 000 tonn fra 2008 nivå.

Innsatsen kan generelt rettes gjennom samordnet areal- og transportplanlegging hvor målene kan være:

• åredusereantallbilerpåveiene.• åredusereantallkilometerpr.reise.• åreduseremengdeutslipppr.kjørtekilometer

Klimaarbeidet i forbindelse med transportplanleg-ging, konsentreres mot den lokale trafikken, hvil-ket vil si trafikken som er tilknyttet, eller som har et ærend i Rana. Med dette fokuset er muligheten større for å påvirke innbyggernes, arbeidstakernes, handlendes og besøkendes transportvaner.

Et sentralt satsningsområde er utvikling og fortetting langs kollektivaksene, som prioriterer bedre kollektiv og gå/sykkelmuligheter. Et annet område er å legge tilrette for ny teknologi som blant annet elektrifise-ring av bilparken. Vi ønsker å tilrettelegge for bruk av El-biler gjennom å tilby fri parkering og ladesta-sjoner.

En stor del av trafikken avhenger av hvordan reisen fra bolig til arbeidsplassen planlegges og gjennomfø-res. Det er en reise som skaper mye trafikk, som ofte gjentas og en reise som ofte kombineres med andre formål.

Kommuneplanens arealdel skal sikre at arealene forvaltes ut i fra et langsiktig helhetsperspektiv. Framtidig bystruktur skal ha et utbyggingsmønster, transportsystem og en grønnstruktur som gir høy arealeffektivitet og god tilgjengelighet for miljøvenn-lige transportmåter. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging pålegger kommunen å følge opp nasjonale målsettinger innen miljøvern og arealplanlegging:

• Samordningavutbyggingsmønsterogtransportsystem (areal- og transportplanlegging, ATP). • Klaregrensermellombebygdeområderoglandbruks- natur- og friluftsområder (LNF-områder). • Avveiningavforholdetjordvernogeffektivtransport (samfunnsøkonomiske kostnader).• Ivaretakelseavmiljøkvaliteter,kulturlandskap og grønne områder. • Stimuleretilfortettingidesentralestrøkikommunen.• Leggetilretteforbrukavvannbårenenergitiloppvarming i nye boligområder.

Lokaliseringsvalg knyttet til bolig- og næringsutbyg-ging kan være avgjørende for om det blir lønnsomt å utnytte miljøvennlige energikilder. Utbyggingstett-het er også en avgjørende faktor for lønnsomhet i fjernvarmesystemer. Det bør legges til rette for flek-sible og miljøvennlige varmeløsninger for bolig- og næringsliv som for eksempel etablering av fjern/nær-varmenett eller tilrettelegging for individuelle løsnin-ger basert på lokale energikilder.


TILTAK

Planlegging Mulige tiltak Ansvarlig

17 Stimulere til økt bruk av kollektivtransport Rådmann

18 Ta initiativ til utarbeide plan for utvikling av kollektivtrafikken Rådmann

19 Utvikle Rana som sykkelby Rådmann

20 Sikre universell utforming av holdeplasser Rådmann

21 Etablere ladestasjoner for El-bil Rådmann

22 Tilby fri parkering for El-bil Rådmann

23 Undersøke muligheten for å innføre trafikkreduserende tiltak Rådmann

24 Planlegge for økt fortetting i sentrumsområdene og langs kollektivaksene med gode gå/sykkel muligheter. Rådmann

25 Vektlegge klimahensyn og energibruk ved etablering av boligfelt og næringsområder Rådmann

KLIMA OG SAMARBEIDDELMÅL: Rana kommune skal i samarbeid med andre jobbe for reduksjon av klimautslipp gjen-nom positiv dialog og aktiviteter.

Utfordringen med klimaspørsmålet er så viktig at det er behov for at kommunen tenker nytt for å finne brukbare løsninger. Kommunen må påta seg en ny rolle og gå foran med å skape og iverksette forandrin-ger, nye løsninger, nye teknologier og kultur – klima-kultur. For å nå de ambisiøse mål i klimaplanen er det viktig å etablere samarbeid med forskjellige aktø-rer på forskjellige områder. Strategiske partnerskap og nettverk mellom kommune, industri, næringsliv, små og store bedrifter, forskning, organisasjoner og innbyggere er en viktig del av klimaarbeidet og mål-settingen.

INDUSTRI

Mo Industripark AS (MIP) er en av Norges indus-trielle tyngdepunkter med over 100 bedrifter og ca. 2000 arbeidsplasser. MIP har kompetanse innenfor en lang rekke områder: Prosessindustri, mekanisk industri, logistikk, gjenvinning, service-bedrifter, IT-bedrifter, engineering, rådgivning, offentlige tjenes-teyting, entreprenør og mer.

MIP er et foregangseksempel for industrielle klynger 5

og er unik i forbindelse med energi- og materialut-veksling, som er et positivt bidrag til mindre utslipp. Samtidig står bedriftene i MIP for ca 80 % av et sam-let klimagassutslipp i Rana, som er en utfordring for både industrien og Ranasamfunnet (figur 10).

Det er et viktig klimamessig poeng å opprettholde industrien i Rana da en stor del av produksjonen er basert på fornybar energi fra vannkraft.

Industrien står utenfor det området av klimapolitik-ken hvor kommunen har direkte innflytelse. Staten gir konsesjon og utslipptillatelser. Industriparken legger godt til rette for positiv synergi mellom indus-tribedriftene og lokalsamfunnet slik at energibruken samlet sett kan bli effektiv og klimavennlig. Fjern-varme basert på spillvarme er et godt eksempel på dette. Det er behov for god dialog og samarbeid med industrien for å nå klimamålene i Rana.

5 En nærings-/ industriklynge er en lokal eller regional konsentrasjon av bedrifter innenfor samme bransje eller teknologiområde, samt relevante kunnskapsaktører (det lønner seg å gjøre ting i felleskap).

Figur 10. Utslipp fra industrien (CO2 ekvivalenter). Kilde Klif.

Prosessutslipp Stasjonær forbrenning


0

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000

600 000

700 000

800 000

2008200019951991

OFFENTLIGE FORETAK OG NæRINGSLIVI 2008 var det ca. 4500 offentlige arbeidsplasser i Rana. Statens Innkrevingssentral, Nasjonalbiblio-teket, NAV og NRK´s lisenskontor er store statlige foretak. Rana er en næringsvennlig kommune, og et handelssenter på Helgeland. Med over 30 % av alle handelsbedriftene i regionen, mer enn 300 bedrifter innen handel og service og 126 nyetableringer i 2008 er Rana en kommune med positiv næringsutvikling. Klimaspørsmålet vil i fremtiden bli en mer sentral del av den strategiske dagsorden for industri, foretak og næringslivet i kommunen. I en verden hvor klima og miljø blir en mer og mer sentral del av markedsfø-ringsstrategier og rammebetingelser for den enkelte bedrift, er det viktig å kunne samarbeide og tilrette-legge for optimale vilkår for fremtidig utvikling.

MILjøSERTIFISERING

Miljøsertifisering er gjort i Rana siden 2005 og kom-munen har pr. i dag 10 miljøfyrtårn. Kommunen har en sentral rolle i å stimulere virksomheter til miljø-sertifisering og gjennomføre sertifisering som Miljø-fyrtårn.

Det finnes flere årsaker til at bedrifter miljøsertifisere seg, blant annet for å:• fåbedrekontrollmedbrukavråvarerogenergi• styrkeprofilogtroverdighetoverforegneansatte,kunder, aksjeeiere, samt forsikringsselskaper og allmennheten. Dette kan igjen føre til økte markedsandeler.

Miljøsertifiseringsordningene omhandler energi-bruk, avfall, bruk av kjemikalier og lignende. Eksem-pler på sertifiseringsordninger som har fokus på mil-jø er Miljøfyrtårn, Svanen, EU-blomsten, ISO 14001 og EMAS.

Miljøsertifisering av virksomheter er et nyttig red-skap i å få presentert sin miljøprofil og å få en sys-tematisk oppfølging av miljøinnsatsen. Rana kom-mune har som Miljøfyrtårnsertifisør en viktig rolle for at næringslivet i kommunen skal kunne styrke sin miljøprofil.

KONTAKTUTVALG FOR MILjø

Kontaktutvalg for Miljø i Rana er etablert for å styrke miljøarbeidet i kommunen og sikre at miljøutfor-dringer blir fulgt opp og miljøkrav blir formulert og formidlet til industrien. Utvalget er først og fremst et samhandlings- og samarbeidsorgan mellom politi-kere, representanter for industrien, næringsliv, inte-resseorganisasjoner på miljøområdet og den kommu-nale forvaltning. Utvalget er et sentralt kontaktorgan for å sikre arbeidet for å redusere klimautslipp i opp-følgingen av klima- og energiplanen.

TILTAK

Samarbeid Mulige tiltak Ansvarlig

26 Utarbeide strategi for å få flere næringsvirksomheter sertifisert som miljøfyrtårn Rådmann

27 Sikre samarbeid omkring klimaarbeidet gjennom Miljøutvalget Rådmann

28 Styrke interkommunalt og regionalt samarbeid om klimatiltak Rådmann

29 Være pådriver for og støtte lokalt klimaengasjement Rådmann

30 Ta initiativ til strategisk partnerskap med offentlige og private aktører omkring klimaarbeidet Rådmann

KLIMA OG LANDBRUKDELMÅL: Rana kommune skal være en pådriver for å stimulere og motivere landbruksnæringen til å drive landbruk med minst mulig klimagassut-slipp

Rana kommune er en stor jordbrukskommune med totalt 150 gårdsbruk i drift. Den tradisjonelle melke- og kjøttproduksjonen i Rana er bærebjelken i land-bruket. I de senere år har imidlertid interessen for gris og ammeku økt og det er i dag ca 10 bruk som driver med produksjon av smågris og slaktegris. I til-legg er det rene grovfôrprodusenter og potet- og jord-bærprodusenter.

Figur 11. Fordeling av bruk og dyr i landbruket i Rana Antall bruk Antall dyr

Skogen i Rana er i hovedsak gårdsskoger og det er ca 700 eiendommer over 100 daa. Gjennomsnittseien-dommen har et produktivt skogareal på ca. 500 daa. SF Statskog er den største enkelteieren, og eier ca 19 % av det produktive skogarealet. Granskogen utgjør ca 70 % av arealet, resten er lauv, i hovedsak bjørk. Det er også et mindre innslag av furu.

LANDBRUK OG KLIMAGjennom produksjon av biologiske produkter er alle landbruksnæringer en del av karbonkretsløpet gjen-nom opptak av CO2, binding av karbon og utslipp av CO2 og andre klimagasser. Landbruket bidrar altså positivt til opptak og binding av karbon i skog og jordsmonn, men samtidig har landbruket utfordrin-ger knyttet til dyrking av ulike vekster, avrenning fra jordgen, husdyrhold, drivstoff til landbruksmaskiner og energi til bygg og anlegg.

Landbruket stod i 2008 for ca. 6 % av kommunens klimagassutslipp (13 359 tonn).

Utslipp av CO2 fra landbruket defineres som det ut-slippet som kan relateres til bruk av fossilt brensel i landbruksproduksjonen, mer spesifikt knyttet til de arealrelaterte aktivitetene.

Landbrukets metanutslipp er en nærmest uunngåe-lig konsekvens av husdyrhold.

Utviklingen i utslippene av metan fra landbruket kan derfor beskrives ved å se på omfanget av dyrehold i kommunen.

Lystgass slippes ut ved nedbrytningsprosesser i jorda, samt fra gjødselomsetning. Også disse utslippene er i stor grad en naturlig følge av landbruket. Utslippe-ne av lystgass fra jordbruksarealer påvirkes også av faktorer som jordbearbeiding, fuktighet, oksygeninn-hold og temperatur i jorda, samt av hva som dyrkes. Den generelle målsettingen innen landbruket i Rana bør være å redusere utslippet av metan- og lystgass, samt redusere energiforbruket innenfor landbruket.


0

1 000

500

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 0004 500 70

60

50

40

30

20

10

Melkeku Ammeku Ungdyrs-akser

Avlsgris SlaktegrisVinterforasau

For landbruket vil klimaforandringer medføre økte agronomiske utfordringer, med større temperatur-forskjeller, mildere vinter, økte nedbørsmengder, mer ekstremvær etc. Dette fører til blant annet større press på grøftesystem, økt avrenning mv. Det er vik-tig å kunne informere den enkelte bonde om tiltak som kan gjennomføres på egen gård. I Rana må vi styrke og sikre informasjons- og rådgivningsarbeidet overfor landbruket. Det er viktig at kommunen er en aktiv aktør i å øke kunnskapen og kompetansen innen landbruk og klima og samarbeide med land-bruket, gjerne gjennom å dra inn forskningsmiljøet for å redusere klimapåvirkningen.

TILTAK

Landbruk Mulige tiltak Ansvarlig

31 Ha fokus på klimautfordringer ved rullering av landbruksplanen Teknisk avdeling

32 Øke kompetanse og kunnskap innen landbruk og klimatilpasning Teknisk avdeling

33 Stimulere, motivere og planlegge for utnyttelse av bioenergi innen landbruket Teknisk avdeling

34 Kartlegge muligheten for utnyttelse av bioenergi i landbruket Teknisk avdeling

35 Kontrollere at de enkelte foretak har en gjødselsplan og at denne blir fulgt opp Teknisk avdeling

36 Samarbeide med aktører innen landbruk om mål for opptak i skog og jord samt for å bevare karbonlagrene i skog og skogsjord Teknisk avdeling

37 Være pådriver for å stimulere og motivere landbruksnæringen til å drive landbruk med minst mulig klimagassutslipp Teknisk avdeling

KLIMA OG AVFALLDELMÅL: Rana kommune skal sikre at innbyggere har god kunnskap om de muligheter som finnes for å redusere klimautslippene gjennom gjenbruk, av-fallsminimering med videre.

Rana kommune deltar i regional avfallsordning via Helgeland Avfallsforedling IKS (HAF). Selskapet er interkommunalt og ble opprettet i 1994. Selskapet er eid av de 6 kommunene Rana, Hemnes, Lurøy, Nesna, Rødøy og Træna. Det er etablert gjenbruksstasjoner og utvidede returpunkt på flere plasser i medeier-kommunene.

HUSHOLDNINGSAVFALLHusholdningsavfall omfatter bl.a. matrester, embal-lasje, papir og kasserte møbler. Etter utsortering vil avfallet kunne bli materialgjenvunnet, kompostert, brent med energiutnyttelse eller brukt som fyllmas-se. Andelen innsamlet matavfall i 2008 lå på 35 % av den totale mengden husholdingsavfall. Mengden returpapir fra husholdningen sank med ca. 6 % fra 2007 til 2008, mens mengden innsamlet farlig avfall sank med 9,8 %.

Rana kommune skal i samarbeid med de andre kom-muner i HAF fortsette arbeidet med å utvikle nye løsninger for renovasjon, gjenbruk og reduserte av-fallsmengder. Et viktig element er fokuset mot bru-kertilfredshet, holdninger og kunnskap om avfall og miljø. Ved å utvikle gode hente- og bringeordninger, nye tilbud, lokal behandling der det er hensiktsmes-sig og drive holdningsskapende arbeid, vil kommu-nen kunne optimalisere avfallsbehandlingen.

HOLDNINGSSKAPENDE ARBEIDDet er en utfordring å endre adferdsmåter og levesett som utnytter energi og råstoffer på en bedre måte – uten at det går ut over det grunnleggende levesettet. For å endre adferd knyttet til innkjøp og behandling av avfall er det nødvendig med en holdningsendring. Som mennesker er vi heldigvis sådan innrettet at holdninger kan skapes og påvirkes.

Vi har klimavennlige holdninger på mange områder. Gjenbruk av biler, sykler, klær, møbler er generelt akseptert i befolkningen men det er fortsatt et stort potensial for å gjenbruke i kommunen. Rana kom-mune kan gjennom informasjonsarbeid og samhand-ling med folk, næringsliv og HAF, stimulere til mer gjenbruk.

MILjøSERTIFISERINGArbeidet med miljøsertifisering av bedrifter er et sen-tralt virkemiddel for å få redusert avfallsmengden i kommunen. Flere små og mellomstore bedrifter har de siste årene blitt sertifisert. Dette kan skyldes at flere aktører stiller miljøkrav ved eksempelvis kon-traktutlysninger, eller at miljø- og klimaspørsmål er kommet høyere opp på dagsordenen i samfunnet. I Rana kommune skal vi fortsette arbeidet med å mo-tivere bedrifter til å la seg Miljøfyrtårnsertifisere, og gjennom dette bidra til redusert avfallsmengde.


TILTAK

Avfall Mulige tiltak Ansvarlig

38 Forbedre innsamlingsmulighetene for avfall HAF

39 Utvikle nye tilbud for å sikre en kretsløporientert behandling av avfall. HAF

40 Utvikle mulighetene for lokal behandling av avfall HAF

41 Skape bevissthet rundt betydningen av egen forbrukeratferd og gjenbruk HAF

42 Implementere deponiforbudet for våtorganisk avfall ved avfallsdeponiet HAF

43 Styrke informasjonsarbeidet omkring avfall HAF

KLIMATILPASNING DELMÅL: Rana kommune skal gjennom helhetlig planlegging tilpasse seg og redusere virkningene av fremtidens klimaendringer.

Selv om vi skulle lykkes med å få til betydelige re-duksjoner i de globale utslippene av klimagasser på kort sikt, vil klimaendringene forsterke seg utover i dette århundret.

I Norge forventes det at endringene vil gi varmere vær og mer nedbør de fleste steder. Det vil bli mindre snø og mer regn, høyere frekvens av ekstremuvær og en havnivåstigning. Det er med andre ord behov for å tilpasse seg de klimaendringene som kommer.

FORVENTEDE KLIMAENDRINGERVi må belage oss på mer nedbør, spesielt i Nord-Nor-ge. Beregninger viser at vi i perioden 2030-2050 kan vente rundt 20 prosent mer nedbør på høsten i disse områdene sammenlignet med perioden 1980-2000. I Norge var 1990-tallet et tiår med usedvanlig høy middeltemperatur. Denne tendensen ser ut til å fort-sette, og i 2002-2004 var årsmiddeltemperaturen 1,1-1.4 °C over normalen. Årlig middeltemperatur i Norge forventes å stige med 2,5 til 3,5 °C de neste 100 årene. Gjennomsnittlig vindhastighet ventes å øke litt de fleste steder i vinterhalvåret. Hyppigheten av stor-mer med stor skade vil øke noe, og da mest på kysten.

TILPASNING TIL ENDRET KLIMAI Rana kommune vil det antagelig være endret tem-peratur- og nedbørsregime som gir de viktigste til-pasningsutfordringene. Økt nedbørintensitet i deler av året, til dels på frossen mark vil føre til økt ero-sjon og forurensning av vassdrag, i tillegg til økt ri-siko for ulykker og skade på eiendom. Økt vannstand og springflo vil kunne påvirke areal som ligger ved sjøen og det er viktig at reglene for bygging i 100-me-ter-sonen opprettholdes. Enhver planlegging av bygg (nybygg og restaurering) må ta hensyn til risikoen

knyttet til en nær beliggenhet i fht. sjøen. NVE’s flomsonekart er nyttige verktøy for planleggingen.

BIOMANGFOLDFN’s Konvensjon for biologisk mangfold satte i 2002 et mål om at verden innen 2010 skulle ha redusert hastigheten på tapet av biologisk mangfold betrak-telig. Men mye tyder på at mangfoldet både i gen-materialet, artene og økosystemene fortsetter med å reduseres.

Tapet av arter og natur kan bidra til å forsterke effek-tene av klimaendringene. Vårt liv og våre samfunn er avhengig av en natur som fungerer, og vi trenger så mange arter som mulig for å takle framtidas klima - og andre utfordringer. Klimaarbeidet og klimatiltak bør ikke skape nye problemer - i den sammenheng må utbygging av fornybar energi og utnyttelse av eksempelvis skog til biobrensel vurderes ut fra virk-ninger på biomangfoldet. Det er et stort behov for at få mer kunnskap om arter og få kartlagt truede arter i Rana. Gjennomføring av denne kartleggingen er et viktig del av klimaarbeidet i kommunen.

LIV OG HELSE Folkehelseforskere advarer om at vi kan forvente økt sykdomsspredning med et varmere globalt klima, eksempelvis av infeksjonssykdommer som malaria. Økt reisevirksomhet og resistens mot smitte er fak-torer som allerede endrer måten mennesker, dyr og planter blir smittet på.

Mulige helseeffekter av endringer i temperatur og nedbør. Temperatur, fuktighet, endret nedbørmøn-ster, fuktighet i jordsmonnet og økt havnivå antas å påvirke vektorbårne smittesykdommer. Både mygg,


sandfluer, blodsugende snutebiller og insekter, flått, tsetseflue og svartflue antas å være følsomme overfor klimaendringer. Stigende temperatur og økte ned-børsmengder har et potensial til å gi helseutfordrin-ger som i dag ikke regnes som spesielt store i Rana. Stigende temperatur og et fuktigere klima gi et bedre vekstgrunnlag for eksempelvis flått og vi kan komme til å se en økning i antall sykdomstilfeller relatert til flått (jf. borrelia).

Vannforurensning under flomhendelser og ekstrem-nedbør. Sykdomsfremkallende bakterier i vann er et annet eksempel på mulige helsemessige belastninger som klimaendringene kan medføre for befolkningen

i Norge. Økte nedbørsmengder og flere ekstreme nedbørshendelser øker sjansene for at drikkevanns-kildene, matvarer og badevann blir utsatt for foru-rensning.

Et varmere og våtere klima med mer intensiv nedbør og flom fører med seg store utfordringer for drik-kevannsforsyning og avløpshåndtering. Særlig med tanke på og befolkningens avhengighet av en velfun-gerende vannsektor er dette av stor betydning.

En kartlegging av potentielle risiki og helsemessige effekter av klimaforandringer må gjennomføres for å vurdere mulige innsatsområder og preventive tiltak.

TILTAK

Klimatilpasning Mulige tiltak Ansvarlig

44 Oppgradere kommunens ROS-analyse i forhold til klimautfordringer Rådmann

45 Kartlegge skredutsatte steder Rådmann

46 Kartlegge tiltak for flomdemping Rådmann

47 Kartlegge erosjonsutsatte steder innen jordbruk Rådmann

48 Kartlegge potensielle risiki og helsemessige effekter av klimaforandringer Rådmann

49 Oppgradere og tilpasse kommunalt avløps- og overvannsnett. Rådmann

50 Kartlegge biologisk mangfold Rådmann

Vedlegg A. SAMLET OVERSIKT OVER ALLE TILTAK

Mulige tiltak Ansvarlig

1 Rullere klimaplanen hvert fjerde år Rådmann

2 Rapportere årlig på måloppnåelse til Enova via kommunestyret Rådmann

3 Styrke klima- og energiarbeidet i egen organisasjon Rådmann

4 Etablere internt samarbeid om klimatiltak Rådmann

5 Etablere eget klimaregnskap Rådmann

Kommunale bygg Mulige tiltak Ansvarlig

6 Kartlegge og gjennomføre tiltak for energisparing og energiomlegging i bygg Teknisk avdeling

7 Miljøfyrtårnsertifisere kommunale bygg Teknisk avdeling

8 Etterstrebe bruk av trevirke i bygningsmassen ved alle nybygg og restaureringer Teknisk avdeling

9 Energimerke kommunale bygg Teknisk avdeling

Kommunal transport Mulige tiltak Ansvarlig

10 Sette miljøkrav til biler ved innkjøp Teknisk avdeling

11 Motivere ansatte til å vurdere samkjøring, kollektiv transport, sykkel mv. Rådmann

12 Oppfordre til kollektivtransport ved tjenestereiser Rådmann

13 Kartlegge bilbruken i forhold til å redusere utslipp Rådmann

14 Innkjøp av et antall el-biler og oppsetting av ladestasjoner Rådmann

Kommunalt innkjøp Mulige tiltak Ansvarlig

15 Utvikle miljøkriterier ved innkjøp av varer Teknisk avdeling

16 Øke kunnskap om miljø- og klimavennlige produkter og tjenester Rådmann

Planlegging Mulige tiltak Ansvarlig

17 Stimulere til økt bruk av kollektivtransport Rådmann

18 Ta initiativ til utarbeide plan for utvikling av kollektivtrafikken Rådmann

19 Utvikle Rana som sykkelby Rådmann

20 Sikre universell utforming av holdeplasser Rådmann

21 Etablere ladestasjoner for El-bil Rådmann

22 Tilby fri parkering for El-bil Rådmann

23 Undersøke muligheten for å innføre trafikkreduserende tiltak Rådmann

24 Planlegge for økt fortetting i sentrumsområdene og langs kollektivaksene med gode gå/sykkel muligheter. Rådmann

25 Vektlegge klimahensyn og energibruk ved etablering av boligfelt og næringsområder Rådmann


Samarbeid Mulige tiltak Ansvarlig

26 Utarbeide strategi for å få flere næringsvirksomheter sertifisert som miljøfyrtårn Rådmann

27 Sikre samarbeid omkring klimaarbeidet gjennom Miljøutvalget Rådmann

28 Styrke interkommunalt og regionalt samarbeid om klimatiltak Rådmann

29 Være pådriver for og støtte lokalt klimaengasjement Rådmann

30 Ta initiativ til strategisk partnerskap med offentlige og private aktører omkring klimaarbeidet Rådmann

Landbruk Mulige tiltak Ansvarlig

31 Ha fokus på klimautfordringer ved rullering av landbruksplanen Teknisk avdeling

32 Øke kompetanse og kunnskap innen landbruk og klimatilpasning Teknisk avdeling

33 Stimulere, motivere og planlegge for utnyttelse av bioenergi innen landbruket Teknisk avdeling

34 Kartlegge muligheten for utnyttelse av bioenergi i landbruket Teknisk avdeling

35 Kontrollere at de enkelte foretak har en gjødselsplan og at denne blir fulgt opp Teknisk avdeling

36 Samarbeide med aktører innen landbruk om mål for opptak i skog og jord samt for å bevare karbonlagrene i skog og skogsjord Teknisk avdeling

37 Være pådriver for å stimulere og motivere landbruksnæringen til å drive landbruk med minst mulig klimagassutslipp Teknisk avdeling

Avfall Mulige tiltak Ansvarlig

38 Forbedre innsamlingsmulighetene for avfall HAF

39 Utvikle nye tilbud for å sikre en kretsløporientert behandling av avfall. HAF

40 Utvikle mulighetene for lokal behandling av avfall HAF

41 Skape bevissthet rundt betydningen av egen forbrukeratferd og gjenbruk HAF

42 Implementere deponiforbudet for våtorganisk avfall ved avfallsdeponiet HAF

43 Styrke informasjonsarbeidet omkring avfall HAF

Klimatilpasning Mulige tiltak Ansvarlig

44 Oppgradere kommunens ROS-analyse i forhold til klimautfordringer Rådmann

45 Kartlegge skredutsatte steder Rådmann

46 Kartlegge tiltak for flomdemping Rådmann

47 Kartlegge erosjonsutsatte steder innen jordbruk Rådmann

48 Kartlegge potensielle risiki og helsemessige effekter av klimaforandringer Rådmann

49 Oppgradere og tilpasse kommunalt avløps- og overvannsnett. Rådmann

50 Kartlegge biologisk mangfold Rådmann

Vedlegg B.

UTSLIPP AV CO2-EKVIVALENTER I RANAFORDELT PÅ KILDER

1991 1995 2000 2008STASjOnæR FORBREnninG 138 689,4 139 378,4 142 336,2 113 048,9

Industri 123 114,5 125 438,7 130 880,2 106 271,9Annen næring 3 878,4 4 931,4 4 429,6 3 514,5Husholdninger 11 696,5 9 008,4 7 026,4 3 261,4Annen stasjonær forbrenning 0,0 0,0 0,0 1,2

1991 1995 2000 2008PROSESSUTSliPP 295 404,4 462 735,9 533 737,8 408 667,3

Industri 266 288,8 433 421,5 505 410,6 386 305,0Deponi 13 996,6 14 336,2 13 726,8 7 560,3Landbruk 14 113,1 13 176,4 13 157,5 13 359,5Andre prosessutslipp 1 005,8 1 801,7 1 443,0 1 442,5

1991 1995 2000 2008MOBilE KildER 55 147,5 57 305,3 49 273,3 62 832,4Veitrafikk 39 534,0 39 335,6 35 628,5 43 436,2 Personbiler 30 358,3 28 325,7 26 354,4 31 926,8 Lastebiler og busser 9 175,6 11 009,9 9 274,1 11 509,4Skip og fiske 787,4 832,7 985,0 1 088,6Andre mobile kilder 14 826,1 171 37,0 12 659,8 18 307,5

TOTAlE UTSliPP 489 241,3 659 419,6 725 347,4 584 548,6


ww

w.s

pire

nett

.no


PROF I LHÅNDBOK

RANA KOMMUNE

ENERGIKAMPEN

De unge ranværingene Mia, Viljar og Kristian gikk til topps i Energikampen 2010.Det er flott at Rana har så dyktige ungdommer med så mye vilje og kunnskap på klima- og energiområdet.

Fremtidens utfordringer på klimaområdet er i stor grad avhengig av bevissthet og praksis, i en mer klimavennlig retning. Derfor er det viktig at dagens barn og unge får muligheten for å ta ansvar og delta aktivt for å påvirke klimaarbeidet i Rana.

Kristian, Mia og Viljar

Postadresse: Boks 173, 8601 Mo i Rana, Besøksadresse: Rådhusplassen 2, 8622 Mo i Rana

Telefon sentralbord: 75 14 50 00, Telefaks sentralbord: 75 14 50 01E-post: [email protected], Hjemmeside: www.rana.kommune.no

MILJØM

ERKET

241 599

Trykksak

Foto

: Fab

elak

tiv

Kje

ll G

urig

ard

Documents

Kommunedelplan for klima og energi Rana kommune