Klimaregnskap 2009

AV MARTHE ØYRÅS, METTE FOSSAN-BERGEM,NILS TORE AUGLAND, PER OTTO LARSEN OGSVEIN TVEITDAL

REGNSKAPKLIMA

2009

2

Klimapartnernettverket ble lansert på konferansen Felles målfor Sørlandet i januar 2009, som et tilbud til private og of-fentlige virksomheter på Agder som ønsker å forberede seg påden nødvendige omstillingen som forventes å komme i for-bindelse med klimaendringer og et framtidig lavutslipps-samfunn. Nettverket er en møteplass for kunnskapsdeling omnæringslivsbaserte klima- og miljøspørsmål. Hovedvekt i nett-verket legges på kunnskapsbygging, utvikling av produkter ogtjenester som lavutslippssamfunnet vil etterspørre, ogprofilering. Hovedmålsettingen er at medlemmene skal bli øko-nomiske og politiske vinnere gjennom økt kunnskap og riktigsatsing på klimavennlige produkter og tjenester. Medlemstallethar vokst raskt og omfatter i dag 25 offentlige og private virksomheter med i overkant av 17 000 ansatte.

Medlemmer av Klimapartnere må «feie for egen dør» ved å utarbeide klimaregnskap over egne klimagassutslipp og utarbeide reduksjonsplaner. Noen medlemmer har valgt å blihelt klimanøytrale ved å kjøpe godkjente klimakvoter forrestutslippene.

Denne rapporten presenterer klimaregnskapene for 2009 forde som var medlemmer i begynnelsen av 2010. Disse bedriftene hadde til sammen et utslipp på rundt 29 000 tonnCO2 ekvivalenter. Det er meningen å produsere en slik rapportårlig for å se på utviklingstrender. Noen trender for de virksomhetene som også hadde klimaregnskap for 2007 og2008 er tatt inn i denne rapporten, og viser betydelige utslippsreduksjoner. Rapporten inneholder også beskrivelse av klimanøytralitet, klimakvoter, klimaregnskap, utslipp fra bruk av strøm, og strøm med opprinnelsesgaranti somdokumentasjon av metodene og definisjonene som er brukt.

Klimapartnernettverket har siden oppstarten vakt betydeliginternasjonal interesse, og ble blant annet profilert av FNsMiljøprogram som et eksempel til etterfølgelse i kampanjen«30 ways in 30 days» som en oppkjøring til Klimatoppmøtet iCancun i desember 2010, og også presentert på et større FN-seminar under selve møtet.

Det er å håpe at denne rapporten kan brukes av den enkelteKlimapartner til profilering og inspirasjon til ytterligere innsats,og av andre bedrifter og offentlige etater som et eksempel tiletterfølgelse.

Arendal 25. januar 2011

Svein TveitdalProsjektleder

INNHOLD

Et eksempel til etterfølgelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2

Innholdsleverandører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3

Klimapartnere vokser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4

Klimaregnskap, klimakvoter og

utslippsfaktor for elektrisitetsforbruk . . . . . . . . . .6

Hva er klimanøytralitet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10

Birkeland Trykkeri styrker sin

miljøprofil i samarbeid med LOS . . . . . . . . . . . . . . .12

Fotavtrykk fra partnerbedriftene . . . . . . . . . . . . . .13

Design: Tress DesignTrykk: StavPapir: 150 gr. Multidesign

ET EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE

3

INNHOLDSLEVERANDØRER

Svein Tveitdaler prosjektleder forKlimapartnere, og ertidligere direktør vedFNs miljøprogramUNEP.

Mette Fossan-Bergemer næringsrådgiver iAust-Agder fylkeskom-mune, og har ansvarfor den daglige driftenav Klimapartnere.Aust-Agder fylkeskom-mune er Klimapartner.

Marthe Øyråser prosjektleder/HR-konsulent og tar kommunikasjons-oppdrag gjennom sittenkeltmannsforetakMarthe ØyråsKommunikasjon

Per Otto Larsener faglig leder iCO2focus som tilbyrrådgivningstjenesterinnenfor Klimaledelse.CO2focus erKlimapartner.

Nils Tore Auglandhar vært markedssjef iLOS de siste tre årene,og har lang erfaringmed kommunikasjonog markedsføring ienergibransjen. LOS erKlimapartner.

4

KLIMAPARTNERE OG AGDER IMPONERTEGÖRAN PERSSON I forbindelse med den tidligere statsminister i Sverige, GøranPerssons besøk i Arendal den 8. juni, inviterte Klimapartneretil årets mest inspirerende lunsj, med den internasjonaletungvekteren på klimapolitikk. Sammen med ledere fraKlimapartnerbedriftene, og styreleder i Norsk Hydro, TerjeVareberg, deltok en engasjert Persson i paneldebatten om detregionale næringslivets rolle og rammebetingelser i etab-leringen av morgendagens lavutslippssamfunn.

– Jens Stoltenberg bør lytte til de mulighetene og utford-ringene som Klimapartnere adresserer, mente Gøran Perssonmed et glimt i øyet, og delte rikelig av egne erfaringer og rådpå konkrete områder som kommunal planlegging, grønnfinans, kollektivtransport og bygg.

Persson fortalte om 30 år med forbud mot oljefyrte hus, ogsysselsetningstiltak for å gjøre Sverige mer uavhengig av fos-silt brensel og strøm til oppvarming. Som et resultat av dennesatsingen ligger Sverige nå langt fremme på biobrensel ogvarmepumper. I denne sammenheng hadde også Persson etstikk til Norge. – Dere tar jo ikke ut skogen, den står der ogråtner. 10 millioner kubikkmeter skog står i norske skoger ogforsvinner hvert år.

Styreleder i Norsk Hydro og direktør i Sparebank 1- SR-Bank,Terje Vareberg, pekte på at det er et eksistensielt og moralskspørsmål hvordan vi bruker energien. Han poengterte at det erglobale føringer som bestemmer utviklingen, og at det først ogfremst er her det må gjøres en endring. – Vi må likevel jobbe lokalt for å finne gode løsninger ogoppnå synlige lokale effekter, sa Vareberg.

Om Klimaskepsis sa Gøran Persson:– Det er med klimakrisen som med kreft. Vi vil jo gjerne tro atdet ikke er noe, men risikoen er grotesk.

– MEST FREMRAGENDE I NORGEKlimapartnere har i 2010 gått fra å være et Aust-Agder-initiativtil å omfatte hele regionen. I løpet av 2010 har flere virk-somheter i Vest-Agder blitt medlemmer i nettverket, og nett-verket utvides stadig. Kristiansand kommune, Grimstadkommune, Vest-Agder fylkeskommune, Stiftelsen Miljøfyrtårn ogUniversitetet i Agder er alle nye medlemmer i Klimapartnere.

KLIMAPARTNERE VOKSER

Klimapartnere har siden oppstarten i 2009 økt jevnt i størrelse og omfang, og omfatter 25 virksomheter, private og offentlig, som nå utgjør landets største og ledende regionale næringslivsbaserte klimanettverk. Nettverket vekker stor interesse både nasjonalt og internasjonalt, og har allerede bidratt med en rekke spennende arrangementer og utgivelser.

Prosjektleder i Klimapartnere, Svein Tveitdal signerer medlem-skap med ordfører i Grimstad kommune, Hans Antonsen. Den tidligere svenske statsministeren Göran Persson bevitnersigneringen sammen med fylkesordfører i Aust-Agder LailaØygarden. (Foto: Mette Fossan-Bergem)

AV METTE FOSSAN-BERGEM

Styreleder Karl Rødland og prosjektleder Svein Tveitdal signerer medlemskap med Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune og Stiftelsen Miljøfyrtårn, her representert ved fylkesordfører Thore Westermoen, ordførerPer Sigurd Sørensen og daglig leder Morten Leuch Elieson.(Foto: Mette Fossan-Bergem)

5

Ordfører i Grimstad kommune, Hans Antonsen, sa etter signeringen av medlemskapsavtale at dette innebærer tilgangtil et nettverk med veldig mye kunnskap og engasjement. – Kunnskapen i nettverket er antakelig noe av det mestfremragende som finnes i Norge, sier Antonsen.

ØKER OG DELER KUNNSKAPTre kunnskapsnotater er til nå lansert, det første om klimafot-avtrykk, klimakvoter, klimanøytralitet og miljøsertifisering, detandre om grønn IT, og det tredje om klimavennlig transport.Klimapartnere samarbeider med landets ledende eksperterinnenfor de respektive fagfeltene, og har blant annet sam-arbeidet med ZERO om kunnskapsnotat på klimavennlig trans-port som ble utgitt i april 2010.

Alle kunnskapsnotatene gjøres tilgjengelige på Klimapartnereshjemmeside, www.klimapartnere.no. På denne måten økerKlimapartnere egen kompetanse på viktige fagfelt, delerdenne med andre og setter fokus på klimaløsninger ogmuligheter for hele regionen.

VIL LØFTE REGIONEN Målet med Klimapartnere er å støtte og stimulere til miljøsats-ing og miljøprofilering hos sentrale og utviklingsdrivendeaktører på Agder, på en måte som næringslivet selv etterspør.En klar holdning og konkret handlingsplan for klima- ogmiljøsatsing vurderes i økende grad av næringslivet selv somet konkurransefortrinn og som et rekrutteringsfremmendevirkemiddel. Klimapartnere ønsker også å bidra til å profilereregionen som nyskapende og i front på klima- og miljø.

Prosjektet har i 2010 blitt drevet av Aust-Agder fylkeskom-mune, som en viktig del av klima- og miljøarbeidet i Norgesførste klimanøytrale fylkeskommune.

– Det finnes ingen enkle løsninger på utfordringene vi ståroverfor, sier fylkesordfører i Aust-Agder Laila Øygaarden. –Jeg tror det er helt nødvendig at offentlige myndigheter ognæringslivet samarbeider tett om å finne veien over til lav-utslippssamfunnet. Nettopp derfor prioriterer Aust-Agderfylkeskommune klima- og miljøarbeid høyt og engasjerer segsterkt i Klimapartnere.

6

KLIMAREGNSKAP, KLIMA-KVOTER OG UTSLIPPSFAKTORFOR ELEKTRISITETSFORBRUK

Hensikten med å etablere et klimaregnskap er å kartlegge utslippene av klimagasser knyttet til envirksomhet (juridisk enhet) eller til et spesifikt produkt. Klimaledelse starter med å kartlegge sitt utslipp av klimagasser, og er en forutsetning for å kunne etablere en handlingsplan og gjennomførereduksjonstiltak. Det benyttes ulike metoder til ulike klimaregnskap, og her er en oppsummering avdisse.

siden man er avhengig av tredjepartsinformasjon. Det mestvanlige er å inkludere innkjøpte transporttjenester, herunderf.eks godstransport og flyreiser. I tillegg er det fornuftig årapportere på avfallsvolum.Hvis man ønsker å utvide rapportering på Scope 3 kan manbenytte livsløpsberegninger (LCA) knyttet til spesifikkeprodukter, hvis data er tilgjengelig. Scope 3 er knyttet til inn-kjøpspolitikk og det anbefales at virksomheter inkluderer klimasom parameter når man skal velge leverandør. Dette kan foreksempel gjøres ved å etterspørre klimainformasjon ogpremiere de minst klimabelastende varer/tjenester.

KLIMASPOR FOR ET PRODUKT, LIVSLØPS-VURDERING:Her benyttes klassisk LCA-metodikk, livsløpsvurdering, som ut-føres etter prinsippene angitt i ISO 14040-serien, om livsløps-analyser. Denne dekker alle miljøaspekter knyttet til luft, vannog jord sett i et vugge-til-grav perspektiv. I den senere tid erdet også kommer en Britisk Standard, PAS 2050, som kun

KLIMAREGNSKAP FOR EN VIRKSOMHET(PRIVAT/OFFENTLIG):Her benyttes GHG-protokollen (The Greenhouse Gas Protocol– A Corporate Accounting and Reporting Standard) som erden metoden som anvendes som standard av selskaper verdenover. Metoden ligger til grunn for rapportering til f.eks FNsGlobal Compact eller The Carbon Disclosure Project (CDP), oganbefales av The World Business Council for SustainableDevelopment.

Metoden tar utgangspunkt i at man deler en virksomhets ut-slipp i tre ulike «Scope» (se modell ovenfor). Scope 1innebærer å beregne de direkte utslippene fra ulike fossilekilder som virksomheten har økonomisk kontroll over. Scope 2inkluderer de indirekte utslippene som er knyttet tilInnkjøp/forbruk av elektrisitet og fjernvarme, mens Scope 3inkluderer alle andre indirekte utslipp knyttet til forbruk avvarer eller tjenester. Scope 3 er i utgangspunktet frivillig årapportere, og det er dessuten mer komplisert å rapportere

AV PER OTTO LARSEN

Valgfri:Innkjøpte varerog tjenester

Scope 3: Indirekte

Avfall/renovasjonAnsattes fly/jobbreiser

Bruk av produkterInnkjøpte transporttjenester

Underleverandører

Scope 2: Indirekte

Scope 1: Direkte

Transport med egne kjøretøy,mennesker, varer

Egengenerering av elektrisitet,oljekjeler, gass, etc.

Kjemiske eller fysiskeprosesser (industri)

Fjernvarme Innkjøpt elektrisitet

Obligatorisk:Utslipp fra egneproduksjonsmidler

Obligatorisk:Innkjøpt energi

7

dekker klimabelastningen eller klimasporet til et produkt. Snart lanseres også ISO 14067 som vil dekke det samme be-hovet. Begge to bygger imidlertid på den førstenevnte ISO-standarden. De to sistnevnte vil være å foretrekke hvis mankun skal analysere klimabelastningen for et produkt. En livsløpsvurdering for et produkt skal da føre frem til det såkalte «Global Warming Potential», oppgitt i CO2-ekvivalenterper enhet vare (f.eks kg CO2-ekv/kg vare). Denne faktoren kandermed brukes til å rapportere under Scope 3 (se over).

KLIMAKVOTER SOM VIRKEMIDDEL Klimakvoter som virkemiddel i klimapolitikken er per i dag deteneste overnasjonale tiltaket som eksisterer. Gjennom Kyoto-protokollen definerte man et utslippstak for alle land somunderskrev og ratifiserte protokollen. Dette la videre grunnlagfor kvotehandelsmekanismen, som er et viktig virkemiddel forå redusere de globale utslippene av klimagasser. Ved å brukeen markedsmekanisme har man fått en økonomisk verdi (pris)på utslippene, som igjen er viktig for å vurdere ulike reduk-sjonstiltak. Fra 2008 ble det norske kvotesystemet for klima-gasser utvidet til å omfatte nær 40 prosent av Norges utslipp.Fra 2009 ble Norge også tilsluttet det europeiske kvotesys-temet.

Selskaper som er underlagt kvotesystemet må hvert år kom-pensere for sine klimagassutslipp. Dette gjør de ved å levereutslippskvoter til myndighetene tilsvarende sitt årlige utslipp (1kvote = 1 tonn CO2). Disse vil da bli tatt ut av sirkulasjon ogslettet. Stadig flere bedrifter og virksomheter som ikke erunderlagt kvotesystemet ønsker likevel å ta del i denne ord-ningen på frivillig basis. Gjennom denne kompensasjonen harde mulighet til å kalle seg for eksempel en klimanøytral or-ganisasjon. Man kan også klimanøytralisere et spesifiktprodukt ved å kompensere for livsløpsutslippene knyttet tilproduktet.Det finnes hovedsakelig to ulike kvotemekanismer, under er enkort forklaring på disse.

EUS KVOTEHANDELSMEKANISME (EU ETS) OG NORSK KVOTESYSTEMET (FRA 2009)EU etablerte sin egen kvotehandelsmekanisme med oppstart i2005 og denne utgjør ryggraden i EUs klimapolitikk.Mekanismen skiller seg fra CDM ved at det settes et totalt ut-slippstak i EU (det samlede utslippstaket for EU tilsvarer dettaket som ble vedtatt gjennom ratifisering av Kyoto-protokollen). Selve kvotene kalles for EUA (European UnionAllowance) og hver EUA er i realiteten en utslippstillatelse for 1tonn CO2. Disse utslippstillatelsene er så videreallokert til endel industrisektorer og i EU samlet dekkes ca 12 000 utslipps-kilder gjennom mekanismen. Mekanismen fungerer slik at detallokeres færre kvoter til bedrifter enn det som er det reelle

behovet (f.eks 80 %). Slik oppstår det en knapphet på utslipps-tillatelser som igjen skaper et marked og en markedspris. Hvisdet så er lønnsomt å gjennomføre tiltak for en bedrift, det vilsi at tiltakskostnader er mindre enn kvoteprisen, vil dette blirgjennomført. Hvis tiltakskostnaden derimot er høyere ennkvoteprisen vil det lønne seg for en bedrift å kjøpe kvoter. Pådenne måten vil markedet selv «finne» frem til det mestkostnadseffektive tiltaket og gjennomføre dette. Bedrifter i EUkan også benytte CDM som et delvis substitutt for å gjen-nomføre tiltak på hjemmebane ved å kjøpe/finansiere ut-slippskutt i u-land. Dette gjelder kun for ca 10 % av desamlede utslipp, i Norge er denne grensen satt til 13 % av enbedrifts samlede utslipp. På samme måte som for CER kan EUA benyttes av frivillige tilå kompensere for egne utslipp. Ved å bidra til at knapphetenpå utslippstillatelser øker vil flere utslippsreduserende tiltak bligjennomført.

FN-GODKJENTE KLIMAKVOTER; CDM (CLEANDEVELOPMENT MECHANISM) ELLER DENGRØNNE UTVIKLINGSMEKANISMENCDM er den vanligste form for prosjektbaserte klimakvoter ogselve kvotene kalles for CER (Certified Emission Reduction). EnCER kan defineres som en utslippskreditt. Denne mekanismenbaserer seg på at noen (CDM investor) finansierer og gjen-nomfører utslippsreduserende tiltak i et utviklingsland. Som«betaling» for dette vil FN utstede en utslippskreditt tilbake tilprosjekteier/ investor. Først når utslippsreduksjonen kandokumenteres blir CER-kvoten utstedt.

Denne mekanismen har til nå utløst ca 2500 prosjekter i snart70 forskjellige utviklingsland og de vanligste tiltakene er for-nybare energiprosjekter, ulike energieffektiviserende tiltak, ogutslippskutt av prosessutslipp fra industri. Kvotene kan om-settes fritt i et marked, inntil de blir levert inn for sletting i etFN-godkjent kvoteregister (KLIF i Norge). CER-kvotene kanbrukes innenfor EUs kvotehandelssystem og brukes som et al-ternativ til å gjøre egne utslippsreduserende tiltak (inntil ca 10% av samlede utslipp til en bedrift). På denne måten bidrarvesten også til en mer bærekraftig utvikling i utviklingsland,som er et av hovedmålene med mekanismen ved siden av åredusere de globale klimagassutslippene. Kvotene kan kjøpesog slettes av personer og bedrifter som ønsker å bidra påfrivillig basis.

UTSLIPPSFAKTOR FOR ELEKTRISITETSFORBRUKHensikten med å sette en utslippsfaktor for elektrisitet er åberegne et indirekte utslipp knyttet til forbruk av elektrisitet.Selve handlingen knyttet til forbruk av strøm medfører ikkenoen direkte utslipp. Det er derimot utslippene knyttet til selveproduksjon av strøm man ønsker å belyse for blant annet å

8

bevisstgjøre forbrukerne, stimulere til enøk-tiltak og måle effekten av disse. Det mest anvendte området for en utslipps-faktor på el-forbruk er i beregningen av en virksomhetsklimaregnskap eller i et produktspesifikt klimaregnskap (livs-løpsanalyse).

Det eksisterer imidlertid ulike metoder for beregning av en slikfaktor. Valg av metode som benyttes, samt hvilke system-grenser som settes for analysen har vesentlig betydning forstørrelsen på faktoren, og dertil størrelse på klimaregnskapet.Det er hovedsakelig fire-fem ulike metoder som benyttes for åberegne en slik faktor og generelt kan man si at ulike metoderfyller ulike behov. Her er en kort oppsummering av de ulikemetodene.

Metode 1: Miksfaktormetode

Faktor (gCO2/KWh)

Beregningen tar utgangspunkt i denfysiske produksjonsmiksen i et definertelkraftsystem og beregner en gjennom-snittlig utslippsfaktor; eksempler:

i. Norsk miks – nasjonal grid 0–5

ii. Nordisk miks – regional grid ~100

iii. Europeisk miks – regional grid ~400

Kommentar: Metoden er spesielt anbefalt når man skal be-regne en virksomhets klimaregnskap, og anbefales av GHG-protokollen, IPCC (det internasjonale klimapanelet), FN, ogdet Internasjonale Energibyrået (IEA). I den kommendestandarden ISO-14067 om Produkters klimaspor anbefalessamme metode.

Metode 2: LCA-metodikk

Faktor (gCO2/KWh)

Beregne en utslippsfaktor for en konkretkraftprodusent der man kartlegger ogberegner direkte og indirekte utslipp fra«vugge-til-grav» iht. ISO 14040standarden, og der man inkludererindirekte utslipp fra f.eks betong, stål,transport m.m., som inngår i anleggs-fasen.

50

Kommentar: Benyttes i dag av KLIF i sin CO2-kalkulator forstrøm under KLIF. Svakheten er at denne gjelder kun for ettspesifikt kraftverk/tilbyder, og der man ikke ser på andretype produsenter, herunder gass-, kull-, olje-, kombi-, kjerne-kraft etc. Anbefales som alternativ til metode over i ISO-14067. Denne metoden egner seg best om man er del av etlukket energisystem.

METODER FOR Å BEREGNE EN UTSLIPPSFAKTOR FOR ELEKTRISITET

9

Metode 3: Faktor ved bruk av opprinnelses-garanti for strøm

Faktor (gCO2/KWh)

Metoden tar utgangspunkt i at man vedbruk av en opprinnelsesgaranti benytterden spesifikke faktoren fra en definertel-produsent; fortrinnsvis fornybarenergi som gir 0 i utslippsfaktor. Hvisforbrukeren ikke innehar en slik garantiberegnes en miksfaktor (f.eks norskmiks) som korrigeres i forhold til dettotale eksport-/importvolumet av opp-rinnelsesgarantier. Eksport av en opp-rinnelsesgaranti (=1 MWh) medførerditto import av 1 MWh med strøm fra detlandet som mottar garantien. I de fo-reløpige beregningene har man lagt tilgrunn at man importerer en europeiskmiks på ca 400 g/kWh.Opprinnelsesgaranti er en varedeklara-sjon som har sitt opphav de europeiskefornybar- og el-markedsdirektivene somkrever blant annet at allekraftleverandører skal informere sinesluttbrukere om opprinnelsen tilleveransen. En opprinnelsesgarantigaranterer at det er produsert fornybarenergi tilsvarende sertifikatets pålyd-ende (1 MWh). Ordningen kan imidlertidikke garantere at forbrukeren fysiskmottar fornybar energi.

~0 (med garanti)

~200 (uten garanti)

Kommentar: Eksport av opprinnelsesgarantier og dittoimport er frikoblet fra de fysiske forhold i kraftmarkedet ogkraftflyt i systemet. Hvordan dette skal kobles mot en miks-faktor er under utredning både av bransjen i Norge, samtunder vurdering av World Resource Institute (WRI) som stårbak GHG-protokollen. Bruk av opprinnelsesgaranti somvirkemiddel kan oppfattes som et fysisk tiltak for å redusereutslipp av klimagasser. Dette kan imidlertid ikkedokumenteres og det kan dessuten redusere motivasjonenfor energisparing (spesielt i perioder der kraftprisene erlave).

Metode 4: Marginalkraft

Faktor (gCO2/KWh)

Metoden tar utgangspunkt i enmarginalbetraktning og ser på hva slagskraft som vil være svingprodusent (sistetilbyder) i et nordisk eller europeiskmarked. Dette vil typisk være termiskkraftproduksjon, ofte en kombinasjon avolje-, kull-, eller gass.

~600

Kommentar: Denne faktoren egner seg dårlig for å lageklimaregnskap (der man skal beregne utslippene for fo-regående år). Dette fordi det akkumulerte klimaregnskapettil alle forbrukere skal reflektere de reelle utslippene knyttettil en samlet kraftproduksjon. Derimot er det relevant åbruke en slik faktor når man skal vurdere effekten av ulikereduksjonstiltak; «èn kWh spart, er èn kWh med redusertmarginalkraft».

Metode 5: Prognosebasert faktor

Faktor (gCO2/KWh)

Her beregnes en gjennomsnittlig miks-faktor ved å se frem i tid, f.eks på eu-ropeisk produksjonsmiks frem til 2050.En slik faktor vil dermed baseres på ensannsynlig utviklingsbane (scenario) forfremtidig kraftproduksjon.

~260

Kommentar: Siden dette er en faktor som ser frem i tid,egner denne metoden seg dårlig for bruk i en virksomhetsklimaregnskap der man ser tilbake i tid. Derimot er detrelevant å benytte en slik faktor hvis man skal beregne ut-slipp for levetiden til for eksempel et bygg (60-100 årslevetid). I dette tilfellet vil dagens miksfaktor ikke nødvendig-vis reflektere fremtidig miksfaktor. Metoden skal benyttes avStatsbygg i dere klimakalkulator for bygg som skal lanseresvåren 2011.

10

HVA ER KLIMANØYTRALITET?

Å bli klimanøytral er en frivillig handling. Ifølge FNs klimapanelmå de globale utslippene reduseres med mellom 50% og 80% innen 2050 for at den globale temperaturøkningen skal be-grense seg til 2 grader som er satt av EU som smertegrensenfor hva vi kan tåle. Den siste utviklingen tyder på at det kan blisvært vanskelig å nå dette målet, at kravet til utslippsreduk-sjoner må skjerpes, og at verden står overfor storenødvendige utslippsreduksjoner i overgangen til et lavutslipps-samfunn som framtidige generasjoner kan leve med. Land,byer, bedrifter og enkeltpersoner som velger å bliklimanøytrale gjør dette for å vise ansvar i forhold til klima-trusselen vi står overfor. Det er imidlertid økende enighet omat de som forebereder seg på overgangen til lavutslipps-samfunnet nå, enten det er en kommune eller en bedrift, vilvære framtidas politiske og økonomiske vinnere.

På verdens miljødag 5. Juni 2008 lanserte FN en ny guide omklimanøytralitet som heter «Kick the Habit». I forordet sier FNsgeneralsekretær Ban Ki-moon blant annet at «budskapet idenne boka er at vi alle er en del av løsningen. Enten vi er etenkeltindivid, en privat bedrift, en organisasjon eller en regje-ring er det mange tiltak vi kan gjøre som reduserer klimafot-avtrykket».

Guiden beskriver følgende generelle oppskrift for å bliklimanøytral som kan brukes av enkeltpersoner, bedrifter, kommuner og organisasjoner:

1. BESLUTNINGBedriftens eller kommunens øverste ledelse må beslutte atvirksomheten skal bli klimanøytral

2. MÅL UTSLIPPENE Det finnes en rekke kalkulatorer tilgjengelig på internett somkan brukes for å måle utslippene av klimagasser. De fleste tarutgangspunktet i «The Greenhouse Gas Protocol» (GHG) ellerdrivhusgassprotokollen som er utarbeidet av World ResourcesInstitute og World Business Council for SustainableDevelopment. Denne standarden anbefales av FN og beskriverhva som er obligatorisk å måle (Sope 1 og 2), og hva som erfrivillig (Scope 3), og beskrives nærmere i kapitlet omklimaregnskap.

3. REDUSER UTSLIPPENEDe aller fleste kan ved enkle tiltak redusere utslipp av klima-gasser betydelig. Dette kan gjøres gjennom energieffekti-visering, overgang fra bruk av fossil til fornybar energi ogdrivstoff, redusere reiser ved økt bruk av videokonferanser, osv.Det anbefales å lage årlige og mer langsiktige reduksjons-planer.

AV SVEIN TVEITDAL

MÅL KLIMAFOTAVTRYKKET

REDUSER

KOMPENSER

GJØR DET IGJEN!

EVALUER

KOMMUNISER

Begrepet klimanøytral i dette notatet følger FNs definisjon. Dette oppnås gjennom å redusere egneutslipp så mye som mulig, og deretter kjøpe klimakvoter for å nøytralisere restutslippene. Eller sagtpå en annen måte, betale for at de utslippene en forårsaker reduseres tilsvarende et annet sted.

11

4. KOMPENSER RESTUTSLIPPENE GJENNOMKJØP AV KLIMAKVOTERDe utslippene som gjenstår kompenseres gjennom kjøp avklimakvoter som reduserer utslippene like mye et annet sted.Det finnes flere tilbud i markedet på klimakvoter. Dette notatetanbefaler bruk av FNs grønne utviklingsmekanisme CDM. Ordningen forklares nærmere under kapitlet om klimakvoter.

5. INFORMERDe som blir klimanøytrale vil være eksempler for andre. Det erderfor viktig å kommunisere dette i samfunnet

6. REPETERKlimanøytralitet er en kontinuerlig prosess. Hvert år bør detgjennomføres en evaluering og måling av utslippene, reduksjonog kjøp av kvoter gjentas.

KLIMANØYTRAL ELLERKARBONNØYTRAL?

Klimanøytral eller karbonnøytral? Disse begrepenebrukes om hverandre. FN bruker imidlertid klimanøytralganske enkelt av den grunn at drivhusgasser ikke bareer karbondioksid (CO2) som riktignok står for 80prosent av utslippene, men også 5 andre drivhus-gasser hvorav metan (CH4) og lystgass (N2O) er deviktigste.

FNS KLIMANØYTRALE NETTVERK CN-NET

FNs miljøprogram UNEP etablerte i februar 2008 et nyttnettverk for land, byer, bedrifter og organisasjoner somallerede er, eller har bestemt seg for å bli klimanøytrale.Dette nettverket har vokst raskt og har nå ca. 300medlemmer. Formålet med nettverket er å kommuniseremedlemmenes planer og strategier for å redusere klima-gassutslippene, være et forum hvor medlemmene kan ut-veksle erfaring, og bringe medlemmer fra rike og fattigeland sammen for å støtte FNs utviklingsmål og bærekraftigutvikling. Norge og Arendal kommune har værtmedlemmer av dette nettverket fra start. Aust-AgderFylkeskommune kom med i 2009 og KlimapartnereCO2focus, Frameworks, GRID, Purity og Skanska, fes-tivalene Hove og Canal Street samt NGP er ogsåmedlemmer. Mer info: www.unep.org

I 2009 utgav forbrukerombudet en veiledning om brukav påstander som «klimanøytral» o.l. i markedsføring. Veiledningen som bygger på «Kick the Habit» kanlastes ned fra forbrukerombudets hjemmeside:www.forbrukerombudet.no

12

BIRKELAND TRYKKERISTYRKER SIN MILJØPROFIL I SAMARBEID MED LOS

Stadig flere bedrifter velger å kjøpe strøm medopprinnelsesgaranti. Birkeland Trykkkeri er en avmange bedrifter som har valgt strøm med opp-rinnelsesgaranti fra LOS. Opprinnelses-garantiensikrer at det produseres like mye fornybar kraftsom den kraftmengden trykkeriet bruker. Gjen-nom den nye strømavtalen sikrer BirkelandTrykkeri sin miljøprofil.

– Birkeland Trykkeri er en sertifisert Miljøfyrtårn bedrift, noesom handler om miljøvennlig drift med fokus på avfall, energi-forbruk og arbeidsmiljø. Vi har også i flere år hatt opprinnelses-garanti på den strømmen vi forbruker, fordi vi ønsker å økeetterspørselen etter ny fornybar energi, forteller Andreas EmilHansen, markedssjef ved Birkeland Trykkeri.

EN STERK MILJØPROFIL GIR KONKURRANSEFORTRINN– Vi merker stadig økt fokus på miljø blant våre kunder, og trordet er et viktig signal at vi som leverandør på trykkeritjenestergår foran med et godt eksempel. Vi tror det kan gi oss et kon-kurransefortrinn, sier Hansen, og legger til at FSC merket papirbegynner å bli etterspurt blant miljøbevisste kunder. FSC merketpapir er en garanti for at det ikke felles fler trær enn detskogen klarer å reprodusere.

MER FORNYBAR KRAFTPRODUKSJON– Opprinnelsesgarantert kraft skal stimulere til økt etterspørseletter fornybar energi og på denne måten bidra til utbygging avmer fornybar kraftproduksjon. Gjennom å interessere seg forhvordan strømmen kundene bruker produseres kan de gjennomsine strømkjøp være med å påvirke den langsiktige utviklingenav kraftmarkedet, sier Geir Jørgensen, markeds- og salgs-direktør i LOS.

– At Birkeland Trykkeri har valgt å kjøpe 100% fornybar energifra LOS er en tilbakemelding på at de ser verdien av strøm medopprinnelsesgaranti som konsept. Vårt mål er at vi gjennomvåre produkter skal gjøre det mulig for bedriftene å velge enklimavennlig løsning, sier Jørgensen.

FAKTA OM STRØM MED OPPRINNELSESGARANTI

• Strøm med opprinnelsesgaranti stammer fra et EU-direktiv som har til hensikt å øke andelen av fornybar energi i Europa.• I Norge reguleres systemet av myndighetene, og det er den statlige kraftsystemoperatøren Statnett som sertifiserer produksjonsanlegg og utsteder opprinnelsesgarantiene. Sertifiseringen sikrer at kraftproduksjonen ved anlegget oppfyller kriteriene for at dette kan betegnes som 100 % fornybar energi.• Hensikten er å lage en mekanisme som gjør at kundene gjennom sin etterspørsel kan stimulere til mer produksjon av fornybar energi.• Energibedriftenes Landsforening (EBL) har i samarbeid med Forbrukerombudet utviklet en bransjenorm for hvordan opprinnelsesgarantert strøm kan markedsføres. Sammen med Statnetts sertifisering sikrer dette en seriøs og troverdig ordning kundene kan ha tillit til.

AV NILS TORE AUGLAND

Geir Jørgensen, markeds- og salgsdirektør i LOS (f.v.) og Andreas Emil Hansen, markedssjef ved Birkeland Trykkeri.

13

FOTAVTRYKK FRA PARTNERBEDRIFTENEPÅ DE NESTE SIDENE FØLGER EN OVERSIKT OVER KLIMAREGNSKAP TIL ALLE PARTNERVIRKSOMHETER.

14

SAMMENDRAG

Utslipp tonn CO2 Eq.Ansatte

Utslipp per ansatt

2007 2008 2009 2007 2008 2009

Agder Renovasjon 5020,6 3729,9 36 139,4 103,6

Arendal kommune 7594,4 2181,8 2258,1 3000 2,5 0,7 0,8

Arkitekt Bengt Michaelsen 13,2 5 2,6

AsplanViak 1082,0 1061,0 573 1,9 1,8

Aust-Agder fylkeskommune 772,0 923 2,7 0,8

CO2focus 17,5 27,9 19,0 7 5,8 5,6 2,7

Durapart 209,0 261,7 269,7 123 1,8 2,1 2,1

Frameworks 1,0 5 0,2

Fylkesmannen i Aust-Agder 66,0 84 0.8

Husbanken 41,1 29,0 16 2,9 2,1

Kitron 1077,8 1129,8 559 1,7 2,0

LOS 36,7 44,5 62 0,6 0,7

Miljøfyrtårn 2,6 6,0 10 0,6

Nettbuss 10653,6 503 21,2

Purity 12,4 7 1,8

Skanska Arendal 39,6 42 0,9

Sparebanken Sør 650,7 732,9 330 0,9 1,1

Statens Vegvesen Region Sør 2914,3 990 3,1

Thon Hotell Arendal 155,8 140,5 50 3,1 2,8

UNEP/GRID-Arendal 153,9 48 4,6

Vest-Agder fylkeskommune 2033,4 2137,1 1600 1,3

YIT Agder 133,7 85 1,6

Universitetet i Agder 2351,8 1000 2,7

SUM 7823,5 14921,3 26317,2 10058

Tabellen viser et sammendrag av utslipp fra alle virksomheter i Klimapartnere.

15

Utslipp alle partnere 2009– fordelt på Scope 1–3

Scope 162%

Scope 225%

Scope 313%

Fig. 1 Totalutslipp alle partnere fordelt påScope 1 (direkte utslipp), Scope 2 (utslipp fra innkjøpt elektrisitet ogfjernvarme) og Scope 3 (indirekte utslipp – flyreiser, togreiser, restavfall,papir og glass)

Utslipp kontorvirksomheter– fordelt på Scope 1–3

Scope 126%

Scope 248%

Scope 313%

Fig. 2 Utslipp kontorvirksomheter fordelt på Scope 1 (direkte utslipp), Scope 2 (utslipp fra innkjøpt elektrisitet ogfjernvarme) og Scope 3 (indirekte utslipp - flyreiser, togreiser, restavfall,papir og glass)

Utslipp produksjonsbedrifter– fordelt på Scope 1–3

Scope 199%

Scope 21%

Scope 30%

Fig. 3 Utslipp produksjonsbedrifter fordelt på Scope 1 (direkte utslipp), Scope 2(utslipp fra innkjøpt elektrisitet ogfjernvarme) og Scope 3 (indirekte utslipp - flyreiser, togreiser, restavfall,papir og glass)

Utslipp per ansatt,Tonn CO2 Eq.

0

5

10

15

20

25

30

Fig. 4 Utslipp per ansatt i 2 produksjons-bedrifter og 21 kontorvirksomheter

Produksjons-bedrifter

Kontor-bedrifter

Utslipp i 2007og 2009 3 virksomheter, Tonn CO2 Eq.

0

2000

4000

6000

8000

10000

Fig. 5Utslipp i 3 virksomheter 2007-9. Domineres av Arendal med storereduksjoner fra overgang til strøm med opprinnelsesgaranti

År 2007 År 2009

Utslipp 2008 og 2009 11 virksomheter, Tonn CO2 Eq.

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

14000

Fig. 6Utslipp fra 11 virksomheter i 2008 og2009. Gjennomsnittsreduksjon 8%

År 2008 År 2009

27

1,25

7821

2472

1256911553

16

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE

Fylkeskommunen er det regionale forvaltningsorganet mellomstat og kommune og styres av det folkevalgte fylkestinget.Aust-Agder fylkeskommune har som hovedoppgaver å leverekvalitetstjenester til innbyggerne i fylket og å videreutvikle enlivskraftig landsdel.

REDUKSJONSTILTAK 2010 Fylkeskommunen har vedtatt klimanøytralitet som arbeids-metode og innførte rutiner for føring av klimagassregnskap,økt fokus på klimatiltak og kjøp av klimakvoter for å kom-pensere egne utslipp. Fylkeskommunen vedtok i 2009 at helevirksomheten skulle Miljøfyrtårnsertifiseres innen 1.7.2011.

Det ble investert 41 millioner kr (inkl. mva) i bygningsmassenpå Møglestu, Risør, Setesdal og Arendal videregående skoler.Det har vært fokus på energireduserende tiltak og miljøriktigmaterialbruk. Tiltakene bestod blant annet i fasadeendring,konvertering til vannbåren varme, sentral driftskontroll (SD-

styring), effektiv varmegjenvinning, etterisolering og utskiftingav vinduer. Energireduksjonen som følge av tiltakene er etternormert energimål fra Enova på 2,8 millioner kWh/år. Det ble itillegg gjennomført et forprosjekt for byggeprosjektet SamEyde videregående skole hvor det ble lagt grunnlag for et ny-bygg med svært strenge miljø- og energikrav.

Med grunnlag i fylkestingets vedtak om klimanøytralitet, og itråd med FNs metodikk, ble det i 2009 også iverksatt viktigetiltak som ikke fanges opp av klimaregnskapet, fordi de retterseg mot påvirkning og tilrettelegging for en mer klimavennligutvikling i samfunnet rundt oss.

FOTAVTRYKK TONN CO2 eq.


Antall ansatte fotavtrykket omfatter (årsverk): 923

2007 2008 2009

Drivstoff egne transportmilder 372,0 276,0

Fyringsolje/Parafin 76,0 88,6

Annet

Sum direkte utslipp (Scope 1) 448,0 364,6

Elektrisitet1817,0

0,01

Fjernvarme, fossil andel 173,9

Sum innkjøpt energi (Scope 2) 1817,0 173,9

Bilreiser ansatte 126,0 164,7

Flyreiser ansatte 92,0 63,2

Andre reiser ansatte - 5,7

Annet

Sum indirekte utslipp (Scope 3) 218,0 233,6

Totale utslipp 2484,0 772,0

Totale utslipp per ansatt 2,7 0,8

2007 2008 2009

%-andel av virksomheten 0 0 5

Kvotekjøp (antall) 0 0 772

STATUS MILJØSERTIFISERING

1Opprinnelsesgaranti

17

AGDER RENOVASJON

Agder Renovasjon er et interkommunalt selskap som har an-svar for innsamling, mottak og behandling av avfall fra hus-holdningene i Arendal, Grimstad og Froland kommune.Oppgavene skal løses på en økonomisk-, ressurs- og miljømes-sig best mulig måte.

REDUKSJONSTILTAK 2010Av reduksjonstiltak har Agder Renovasjon utvidet antalletgassbrønner for å øke gassmengden fra deponiet. Energien fradenne gassen går til varmesentralen i Arendal sentrum. Videreer det satset på bedre tildekking av avfallsdeponiet for å for-hindre gasslekkasjer. Agder Renovasjon har også etablert flis-fyr som alternativ energikilde til strøm for oppvarming. De harinstallert 3 varmepumper, og restavfallet går til energigjen-vinning i stedet for deponering.

Agder Renovasjon kombinerer tiltak for lavutslippssamfunnetmed samfunnsnyttige og støttende tiltak for lokale organisa-sjoner. De har gått sammen med attføringsbedrifter ogEllengård arbeidssenter for å fremme to miljøvennligeprodukter. Det ene er salg av «Bålkubben» i gjenbruks-butikken. Bålkubben er et miljøvennlig alternativ til engangs-griller, hvor hensikten er å redusere mengden søppel i naturen.Agder Renovasjon fronter også «Miljøteia». Miljøteia er et nettprodusert av gjenbruksstoff. Miljøteias hensikt er å være et al-ternativ til plastposen, og dermed redusere mengden plast-avfall i samfunnet.



2007 2008 2009


Fyringsolje/Parafin 26,6

Annet 4599,0 3285,01


Elektrisitet 69,6 76,3

Fjernvarme, fossil andel


Bilreiser ansatte


Andre reiser ansatte 0,1

Annet 583,5 581,82




2007 2008 2009

%-andel av virksomheten 0 0 Søknad i 2011



1Deponigass2 Varetransport3 Varetransport ikke inkludert

18

ARENDAL KOMMUNE

Arendal Kommune har 41 000 innbyggere og 3000 ansatte.Arendal er vertsby for Norges første FN-virksomhetUNEP/GRID, som er tilknyttet FNs miljøprogram. Arendal erNorges første klimanøytrale kommune, og har en egen klima-handlingsplan som er politisk vedtatt.

REDUKSJONSTILTAK I 2010Arendal kommune har i 2010 gjennomført ulike reduksjonstil-tak, hvorav flere er innen bygg. Et tiltak som bør nevnes er ut-byggingen av Myra idrettspark til lavenergi (B) bygg. I tilleggkommer byggingen av lokal bio-basert energisentral i Myra,samt at det planlegges et lavenergibygg (B) på Stuenes skole.Innenfor transportfeltet har kommunen etablert ny leasing-avtale for kjøretøy i omsorgssektoren som reduserer utslippmed 17-20% i forhold til forrige avtale. De har også åpnet 10nye ladestasjoner for el-biler.

I tillegg til egne reduksjonstiltak var Arendal kommune sam-arbeidspartner i flere andre prosjekter. Et lokalt tiltak er retur-kraft /energigjenvinning av avfall hvor Arendal kommunerepresentert gjennom sitt eierskap i Agder renovasjonAvinternasjonale aktiviteter er Arendal kommune involvert i CDMprosjektet i Mwanza.



2007 2008 2009

Drivstoff egne transportmilder 483,0 607,2 668

Fyringsolje/Parafin 591,0 520,8 622,9

Annet 577,4 663,0 547,6

Sum direkte utslipp (Scope 1) 1651,4 1791,0 1838,5

Elektrisitet 5704,0 0,0 0,0

Fjernvarme, fossil andel 108,7 243,0

Sum innkjøpt energi (Scope 2) 5704,0 108,7 243,0

Bilreiser ansatte 205,0 222,4 129,7

Flyreiser ansatte 34,0 59,7 46,9

Andre reiser ansatte 0,0 0,0 0,0

Annet 0,0 0,0 0,0

Sum indirekte utslipp (Scope 3) 239,0 282,1 176,6

Totale utslipp 7594,4 2181,8 2258,1

Totale utslipp per ansatt 2,5 0,7 0,8

2007 2008 2009


Kvotekjøp (antall) 1520


ARENDAL KOMMUNE

19

ARKITEKTKONTORET BENGT G. MICHALSEN AS Arkitektkontoret Bengt G. Michalsen AS er et litt annerledesarkitektkontor med oppdrag innen blant annet bolig/fritids-bolig, næringsbygg, offentlige bygg, og arealplanlegging. Dehar spesialisert seg på energidesign i alle typer bygninger – ogdette er blitt deres varemerke. De er arkitekter, ingeniører ogteknikere og svært allsidige.

PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNETMange gjennomførte prosjekter har gitt bedriften verdifullkunnskap og erfaring som dokumenterer løsningene, som foreksempel gjenvinning av varme fra gråvann, utnyttelse avtermisk solenergi eller å byggeteknisk øke isolasjonstykkelser.Bengt Michalsen har også utstrakt samarbeid med Uni-versitetet i Agder, Sintef byggforsk, Husbanken og andre of-fentlige faginstitusjoner. De bestreber seg for å være et hodeforan andre i bransjen, spesielt innenfor fagfeltet energidesignog miljøvennlig materialbruk.

REDUKSJONSTILTAK 2010I løpet av 2010 har bedriften blitt sertifisert som Miljøfyrtårn.Denne prosessen har satt enda mer fokus på deres egen drift,og dokumentasjon av gode rutiner. De har fokusert på reduk-sjon av avfall, og høy sorteringsgrad av det de nødvendigvismå kaste. Bevissthet rundt antall utskrifter og dobbeltsidigkopiering er andre tiltak. I tillegg har bedriften hatt fokus påenergibruk i lokalene og gode rutiner for valg av miljøvennligetjenestereiser. Innkjøpsrutiner som sikrer krav til miljømerkingav kontormateriell har også blitt nedfelt i bedriften. Tiltakenehar i tillegg bidratt til at hver enkelt ansatt har fått mer kunn-skap rundt miljø som tema, og har blitt bevisste på sine hand-linger både på jobb og i privatliv.



2007 2008 2009

Drivstoff egne transportmilder

Fyringsolje/Parafin

Annet

Sum direkte utslipp (Scope 1)

Elektrisitet


Sum innkjøpt energi (Scope 2) 8,0

Bilreiser ansatte

Flyreiser ansatte

Andre reiser ansatte

Annet

Sum indirekte utslipp (Scope 3) 5,2

Totale utslipp 13,2

Totale utslipp per ansatt 2,6

2007 2008 2009

%-andel av virksomheten

Kvotekjøp (antall)


20

1 Restavfall/Papir

ASPLAN VIAK

Asplan Viak tilbyr rådgivning innen arkitektur, bygg, by- ogarealplan, samferdsel, prosjektering, analyse og utredning medmer. De har bred miljøkompetanse på ulike felter, blant annetklima, miljø- og energianalyser i forbindelse med by og steds-utvikling, energi og miljøledelse, livsløpsanalyser og miljøklas-sifisering. Videre arbeider de med energiteknikk og alternativeenergikilder, integrert energidesign (IED), miljøstudier og kon-sekvensanalyser, avfallshåndtering og avfallsplaner, miljøkart-legging av bygg, miljøundersøkelser, og miljøriktige vann- ogavløpsløsninger. Asplan Viak er ISO 14001:2004 og Miljøfyrtårnsertifiserte. De er 630 rådgivere og konsulenter som jobbertverrfaglig på 21 steder, med kontorer i Norge og Sverige.

REDUKSJONSTILTAK 2010Asplan Viak har i 2010 tilrettelagt for digitale møter for åredusere sitt reiseomfang. De har i tillegg innført miljøkrav irevidert innkjøpspolitikk for alle typer innkjøp, blant annetmaskinparken og firmabilparken. Det er etablert en miljø-ansvarlig på hvert kontor med miljøinstruks for driften, som

omhandler blant annet energibruksfokus. I tillegg har de gåttinn for samlet energikjøp med opprinnelsesgaranti på konsernnivå. Asplan Viak fokuserer på et miljøtema hver uke på kon-sernnivå, og hver måned på lokasjonsnivå. Vedrørende klima-kvoter har de har fattet vedtak om å kompensere for sineutslipp ved å investere i CDM prosjekt i Mwansa / Tanzaniasammen med andre Klimapartnere.

PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNETNoen viktige produkter og tjenester Asplan Viak tilbyr for lav-utslippssamfunnet er planlegging for klimanøytral steds-utvikling, klimakalkulator, ledningsfornyelse for vann og avløp,passivhus og energioptimalisering (IED – integrert energi-design), miljøfyrtårnkonsulenter og sertifisører. De er godkjentassessor for miljøklassifisering av bygg (BREEAM), kan leveremiljøbudsjett og regnskap i tidligfase av bygg og anlegg, tilbymiljøsanering av bygg og anlegg og naturkartlegging avtruede arter.



2007 2008 2009

Drivstoff egne transportmilder 234,3


Annet

Sum direkte utslipp (Scope 1) 256,7

Elektrisitet 361,1



Bilreiser ansatte

Flyreiser ansatte 385,3


Annet 3,61


Totale utslipp 1061,2


2007 2008 2009

%-andel av virksomheten 100% Miljøfyrtårn

Kvotekjøp (antall)


21

1 Restavfall

CO2FOCUS

PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNETCO2focus er et konsulentselskap som tilbyr kunnskap ogstøtte på området klimaledelse, som innebærer blant annetenergi og klimaregnskap, handlingsplaner, klimakompensasjon,samt kommunikasjon internt og eksternt. CO2focus arbeiderogså med «Clean Development Mechanism» (CDM) prosjektrådgivning og utvikling. CO2focus har spesialisert segpå å utvikle effektive verktøy for klimaledelse. De følgerinternasjonale standarder og modeller som GHG protokollen.Selskapet ble etablert i 2007 og har siden den gang biståttmer enn 140 nordiske selskaper og kommuner med å utviklesin klimaledelse. De har store referansebedrifter i Norden, ogkan blant annet vise til kunder som Orkla ASA, Atea ASA, DNBNOR ASA, Storebrand ASA, KLP, ISS, Posten Norge, Schibstedsamt flere av Kilimapartnerne.

REDUKSJONSTILTAK 2010CO2focus har i 2010 fokusert på å redusere sin reisevirksomhet,samt å redusere utslippene der transport er nødvendig. De harderfor gjennomført tiltak som implementering av økokjøring ibedriften og tilrettelagt for økt bruk av kollektivtransport. Dehar iverksatt et system for møteplanlegging slik at unødvendigkjøring reduseres. De benytter seg av videokonferanseutstyrder det er en mulig, velger biler med lavt CO2 utslipp, og harredusert bruken av fly og bedriftsreiser ved å jobbe merdigitalt. CO2focus gjennomfører tiltak som å slå av lys ogelektrisk utstyr som ikke er i bruk, unngår unødvendig utskriftog distribusjon av papir, og kildesorterer og resirkulerer avfall.

CO2focus er sertifisert Miljøfyrtårn fra og med november 2010.



2007 2008 2009

Drivstoff egne transportmilder 12,2 23,2 10,5

Fyringsolje/Parafin

Annet





Bilreiser ansatte



Annet 0,1 0,2 0,11


Totale utslipp 17,5 27,9 19,0


2007 2008 2009

%-andel av virksomheten 100% 100% 100%



22

DURAPART

Durapart AS er en av landets større arbeidsmarkedsbedrifter,og har som hovedformål å bistå arbeidssøkere og sykemeldteslik at de kan få eller komme tilbake til lønnet arbeid. Deleverer tjenester både til NAV og til privat næringsliv, og harbred tverrfaglig kompetanse innenfor blant annet karriere ogstudieveiledning, næringsliv og arbeidsmarked, funksjons-vurdering, tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplass, livs-mestring og personlig utvikling, livsstilsendring samt fysiskaktivitet og trening. Som en del av sitt arbeidsmarkedsarbeidhar Durapart følgende virksomhetsområder: Barnehage, elekt-ronikkproduksjon, bensinstasjon, vaktmester- og cateringtje-nester, og profiltjenester.

REDUKSJONSTILTAK 2010Durapart tar sikte på å prioritere bruk av kollektiv transport itjenestereiser, og tilrettelegge for mer miljøvennlig rei-semetoder til og fra jobb (mobility management). Dette gjen-nomføres blant annet ved at bedriften sponser sine ansattes

bruk av kollektivtransport, sykling og gåing til jobb samtstøtter privat kjøp av elbil/hybrid ved å tilby gratis bruk avladestasjon ved bedriften. Durapart sørger også for at ENØKtiltak prioriteres, som for eksempel varmepumpeteknologi,varmeisolering, varmegjenvinning, styringssystemer og lys-kildeteknologi i sine lokaler.

PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNETVed å sertifisere barnehagedriften (Miljøfyrtårn) ønskerDurapart å fremstå som en miljøbarnehage som både arbeidermed miljø på et pedagogisk nivå (barn, ansatte, foreldre), ogsom en barnehage med lave CO2 utslipp per barnehageplass(0,1 – 0,2 tonn per barnehageplass per år).



2007 2008 2009

Drivstoff egne transportmilder 24,0 22,3 28,9

Fyringsolje/Parafin

Annet





Bilreiser ansatte


Andre reiser ansatte 25,0 20,9

Annet


Totale utslipp 209,0 261,7 269,7


2007 2008 2009

%-andel av virksomheten (omsetning) ISO 14001 80% 80% 80%

Kvotekjøp (antall)


23

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER

1 Opprinnelsesgaranti


Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket.Han skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak,mål og retningslinjer følges opp i Aust-Agder. Fylkesmannenskal virke til gagn og beste for fylket og ta de initiativ somfinnes påkrevd. FMAA ble medlem av Klimapartner høsten2010 og sertifisert som Miljøfyrtårn samtidig. Embetet vil følgebransjekravene for sertifiseringen og søke forbedringstiltakmot sin huseier og internt i organisasjonen. Videre er miljø enviktig faktor ved innkjøp. FMAA vil også søke å redusere antallflyreiser og bruk av bil i tjenesten.

REDUKSJONSTILTAK 2010FMAA ble i 2010 tildelt CO2focus Klimasertifikat™. De kompenserte for egne utslipp av CO2. Beregningen avCO2-utslippene er på totalt 122 tonn CO2 og inkluderer drivstofforbruk og flyreiser, strømforbruk, fjernvarme og avfall.Fylkesmannen i Aust-Agder har med dette kjøpt inn FN-sertifiserte klimakvoter tilsvarende et totalt utslipp på 112

tonn CO2. Virksomheten kjøper i tillegg opprinnelsesgarantifor all strøm.

PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNETI tillegg til dette jobber FMAA etter en klimahandlingsplan somidentifiserer konkrete målsetninger og forslag til tiltak for tids-perioden 2010 til 2013. For å underbygge en konsekvent oghelhetlig miljøstrategi har de vurdert sin virksomhets politiske,fysiske og generelle risikio, og muligheter, i tillegg tilfremtidige økonomiske og markedsmessige konsekvenser avklimaendringene. FMAA sitt fokus ligger på å redusere ut-slippene fra trafikk, strøm og oppvarming. De ønsker å jobbemålrettet med ulike praktiske tiltak og holdningsskapendearbeid både internt og eksternt. På bakgrunn av reduksjons-potensialet i virksomheten har de satt følgende mål for åredusere sin klimabelastning i tidsperioden:Scope 1: 10%, Scope 2: 15% og Scope 3: 10%



2007 2008 2009


Fyringsolje/Parafin

Annet


Elektrisitet 0,01



Bilreiser ansatte 39,5



Annet


Totale utslipp 66,0


2007 2008 2009




24

1 Opprinnelsesgaranti2 Avfall

FRAMEWORKS

Frameworks AS ble stiftet i 2003, og har 5 ansatte og et godtnettverk av tilknyttede ressurspersoner. Frameworks utviklerog leverer nettløsninger med fokus på miljøinformasjon til na-sjonale og internasjonale nøkkelaktører, samt konsulenttje-nester innen miljø- og klima kommunikasjon.

REDUKSJONSTILTAK 2010 Frameworks AS har per 2009 et svært lavt fotavtrykk, og be-grensede reduksjonsmuligheter da de allerede kjøpergrønn/klimakompensert strøm og reiser med klimakompensa-sjon inkludert. I løpet av-2011 er målet å detaljere regnskapet, og identifisereCO2 utslipp innenfor scope 3, for så å redusere disse. De vilogså vurdere Miljøfyrtårnsertifisering nærmere i 2011.

PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNETGjennom sin nyetablerte avdeling for miljø og- klimakom-munikasjon arbeider Frameworks med rådgivning om hvordanmiljøinformasjon og miljøkommunikasjon kan anvendes påbest mulig måte. De jobber i tillegg med ulike prosjekter somFacebook applikasjonen «Pendlometer’n» for klimaløftet for åendre folks reisevaner i klimavennlig retning. De bidrar tilKlimAvis for Sarpsborg kommune, som er et Tilretteleggings /skoleopplegg for ungdomskoleelever der elevene selvproduserer blogg og innstikk til lokalavisen om klima. Videreleverer de Klimaseminar/Inspirasjosseminar for alle kommuneri Akershus i regi av Akershus fylkeskommune med oppfølgingmot hver enkelt kommune, samt håndbok i klimakommunika-sjon for Arendal Kommune i samarbeid med Klima- og for-urensningstilsynet.



2007 2008 2009


Fyringsolje/Parafin

Annet


Elektrisitet


Sum innkjøpt energi (Scope 2)

Bilreiser ansatte



Annet 0,12


Totale utslipp 1,0


2007 2008 2009




25

1 Opprinnelsesgaranti2 Publikasjoner/20-års jubileum

GRID-ARENDAL

GRID-Arendal er et samarbeidssenter til de Forente NasjonersMiljøprogram (UNEP). GRID-Arendal ble etablert i 1989 som ennorsk stiftelse, og stiftelsens primære oppgave er å gi miljø-informasjon, yte tjenester innen kommunikasjon og kapasitets-bygging for informasjonshåndtering og vurdering.

PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNETSammen med stiftelsens partnere, er GRID-Arendals hoved-fokus å legge til rette for fri tilgang og utveksling av miljøinfor-masjon for å støtte beslutningsprosesser som sikter på å sikreen bærekraftig framtid.

REDUKSJONSTILTAK 2010I 2010 har GRID gitt prioritet til økt bruk av telekommunika-sjon, hovedsakelig videokonferanser og web-baserteseminarer for å redusere stabens reiser. Reduksjonstiltakene

til organisasjonen kan deles inn i tre hovedområder, innkjøp,avfall og energi. Innenfor innkjøp velger GRID primærtleverandører som tilbyr et bredt spekter av miljøvennligeprodukter og tjenester. De søker å minimere hurtig omsetningav elektroniske produkter som mobiltelefoner blant ansatte, ogreduserer utskrifter av interne dokumenter. Innenfor områdetavfall prioriterer GRID elektronisk publisering fremfor papir derdette er mulig. De fremmer bruk av tosidig dokumentutskrift,og gjenbruker kontorrekvisita og møbler. De søker å minimerehurtig omsetning av personlige elektroniske produkter sommobiltelefoner blant ansatte, og reduserer utskrifter av internedokumenter. GRID overvåker sitt energiforbruk, som iden-tifiserer om og når feil oppstår. De vil også fortsette å brukebevegelsessensorer og tidtakere for belysning og elektriskeapparater som kaffemaskiner.



2007 2008 2009


Fyringsolje/Parafin

Annet


Elektrisitet 0,01



Bilreiser ansatte



Annet 68,62




2007 2008 2009


Kvotekjøp (antall) 177,6 CER3


3CMD Project 0744 : Bundled Wind Power Projects in Satara and Supa, India. CDM Project 0697 : 6 MW Renewable energy generation project by Varam Power

26

1 Restavfall

HUSBANKEN

Husbanken er statens sentrale organ for gjennomføring avboligpolitikken. Det boligsosiale arbeidet har høyeste prioritet,men vi har også viktige oppdrag innenfor miljø/energi og uni-versell utforming.

PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNETRegjeringens miljøhandlingsplan 2009 – 2012 «Bygg forframtida» befester energieffektivisering av bygg- og boligersom en prioritert aktivitet de kommende årene. Husbankenskal være en drivkraft i arbeidet med å realisere målene. Hus-banken har utarbeidet et eget miljøprogram for oppfølging avmiljøhandlingsplanen. Dette programmet er et verktøy forhvordan de skal jobbe for å få flere energieffektive boligermed gode miljøkvaliteter.

Et av Husbankens viktigste virkemidler for å nå dette målet ergrunnlånet. I tillegg har Husbanken tildelt kompetansemidlertil pilotprosjekter med høye ambisjoner innen områdene miljø,energi og universell utforming.

REDUKSJONSTILTAK 2010Som statlig etat med oppdrag innenfor miljø/energi er detselvsagt et stort poeng å «feie for egen dør». Derfor ble Hus-banken Region sør medlem av Klimapartner i 2009, og har ut-arbeidet et klimaregnskap for egen virksomhet.



2007 2008 2009


Fyringsolje/Parafin

Annet





Bilreiser ansatte


Andre reiser ansatte 0,4 0,4

Annet 0,61 0,6




2007 2008 2009


Kvotekjøp (antall)


27

KITRON AS

Kitron AS er med 550 ansatte Aust-Agders største privatearbeidsplass, og det største datterselskapet i Kitron Group.Kitron tilbyr elektronikkproduksjon og tjenester som dekkerhele verdikjeden fra design og utvikling, gjennom prototype ogindustrialisering, og sourcing og logistikk til produksjon ogettermarkedstjenester. Kitron er kontraktsleverandør til detprofesjonelle elektronikkmarkedet. Kitron AS er sertifisert ihht.ISO 9001:2008, ISO 14001:2004 (miljø) og ISO 13485:2003,og har arbeidet målbevisst når det gjelder miljø og utslippgjennom en årrekke. Selskapet har lave CO2-utslipp ogarbeider kontinuerlig med reduksjonsprogrammer.

REDUKSJONSTILTAK 2010Kitron AS har valgt ut fire satsningsområder på det ytre miljø:Effektiv kildesortering. energiredusering, transport, og sikkerhåndtering av kjemikalier. Virksomheten vil innen tre av sats-ningsområdene jobbe med tiltak som reduserer klimagass-utslippet. Felles for alle områdene er opplæring, motivasjon ogpåvirkning av holdninger.

Kitron satser på å øke gjenvinningen ytterligere gjennombedre tilrettelegging for kildesortering. De vil redusere totalavfallsmengde gjennom å stille krav til sine leverandører mhtemballasje. Restavfall utgjør ca 1% av bedriftens CO2 utslipp.Innenfor energireduksjon vil Kitron fokusere på ENØK tiltaksom tidsstyring for lysregulering og kompressorer, etteriso-lering, effektivisering av produksjon og utskifting av maskiner.Strømforbruk utgjør ca 87% av bedriftens CO2 utslipp. Innen-for transport vil Kitron prioritere bruk av kollektivtransport itjenestereiser, benytte komprimatorer for avfall som redusererantall transporter, fornye avtale med bilutleiefirma om leie avlavutslipp biler, og benytte videokonferanseutstyr.

Ansatte som kjører 3 eller flere sammen prioriterteparkeringsplasser på miljøparkeringsplassene, og overbygdsykkelskur er etablert. Bedriften har i tillegg fått midler fraTransnova og etablert 4 ladestasjoner på miljøparkeringsplas-sene ved bedriften på Hisøy.



2007 2008 2009


Fyringsolje/Parafin

Annet





Bilreiser ansatte



Annet (restavfall) 16,1 10,2




2007 2008 2009

%-andel av virksomheten ISO14001 100% 100% 100%

Kvotekjøp (antall)


28

LOS AS

LOS AS er et heleid datterselskap av Agder Energi med hoved-kontor i Kristiansand. Som landets tredje størstekraftleverandør betjener selskapet over 200 000 kunder iprivat- og bedriftsmarkedet. LOS har åttedoblet sitt levertevolum de siste seks årene, og er i dag den størstekraftleverandøren til bedriftsmarkedet i Norge. Klimaregn-skapet omfatter 62 personer.

REDUKSJONSTILTAK 2010LOS har i 2010 flyttet inn i nye lokaler i Kraftsenteret på Kjøitai Kristiansand. Det nye bygget er Agder Energi sitt hovedkon-tor, og et av Norges mest energieffektive bygg. I tillegg til å haet energiforbruk på under 80 kWh pr kvadratmeter, har ny-bygget også gode ordninger for avfallshåndtering. I tillegg erdet lagt opp til printerløsninger som fører til færre utskrifter

med standardinnstilling på sort/hvitt og tosidig print. LOS haretablert en ny telefonløsning med enkel tilgang til effektivekonferanseløsninger, og med det nye avdelingskontoret påLysaker i Oslo fører dette til en stor reduksjon i antall reiser.LOS har i tillegg gått til innkjøp av en el-bil til bruk for ansattesom skal på møter eller andre tjenestereiser i bedriftens nær-område.

PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNETLOS tilbyr strøm med opprinnelsesgaranti for alle sine kunder.



2007 2008 2009


Fyringsolje/Parafin

Annet



Fjernvarme, fossil andel - 4,2


Bilreiser ansatte



Annet 2,3 0,5




2007 2008 2009

%-andel av virksomheten 87% 89%

Kvotekjøp (antall) 45 tonn 45 tonn


1Opprinnelsesgaranti

29

MILJØFYRTÅRN

Miljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning rettet motvirksomheter i privat og offentlig sektor. Gjennom ett nettverkav godkjente konsulenter hjelper vi virksomheter med å skapeen miljøvennlig drift, og en tydelig og dokumentert miljøprofil.

PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNETMiljøfyrtårn startet i 1996 som ett lokalt prosjekt i regi av Kris-tiansand kommune, senere, i 2000 ble Miljøfyrtårn ett na-sjonalt prosjekt støttet av Miljøverndepartementet. I 2003 bleStiftelsen Miljøfyrtårn etablert. Miljøfyrtårn er nå en anerkjentnasjonal miljø sertifiseringsordning. Miljøsertifisering (EMAS,ISO 14001 eller Miljøfyrtårn) er ett vilkår for medlemskap iKlimapartnere.

Per 31. mai 2010 eksisterte det 2284 gyldigeMiljøfyrtårnsertifikater, hvorav 29 ligger i Aust-Agder og 113 iVest-Agder. Samlet utgjør dette 1710 årsverk underMiljøsertifisering i Aust Agder og 3983 årsverk undermiljøsertifisering i Vest Agder. Det var 476 Miljøfyrtårn–kon-sulenter i nettverket, 24 av disse i Vest-Agder og 13 i Aust-Agder, og 222 Miljøfyrtårn–sertifisører i nettverket, hvorav 6 iVest-Agder og 6 i Aust-Agder.



2007 2008 2009


Fyringsolje/Parafin

Annet





Bilreiser ansatte



Annet




2007 2008 2009

%-andel av virksomheten 100% 100% 100%

Kvotekjøp (antall)


30

1 Restavfall

NETTBUSS SØR AS

Nettbuss Sør AS driver busstrafikk i Aust- og Vest-Agder,Telemark og Rogaland. I tillegg til turvirksomhet og lokalebusslinjer kjører de også Sørlandsekspressen Kristiansand –Oslo og TIMEkspressen Kristiansand-Arendal. Deres hovedkon-tor ligger i Arendal.Nettbuss Sør sitt miljøarbeid har hovedfokus på å redusereklimagassutslipp fra transportvirksomheten. De vektlegger ut-slipp av klimagasser ved valg av kjøretøy/transportmiddelsamt utvidet bruk av klimanøytrale drivstoff. De setter segårlig klare miljømål. Miljømålene er forankret i strategisk planog i selskapets visjon. Det gode arbeidet innen avfall ogenergioptimalisering videreføres og forsterkes gjennom ISO14001 sertifisering.

REDUKSJONSTILTAK 2010I 2010 har Nettbuss Sør blant annet investert i 2 nye hybrid-busser og foretatt en stor reduksjon av andelen busser underEuro-klasse 4. De har gjennomført klimaregnskap i henhold tilgjeldende internasjonale standarder. Videre har de satset på å

øke miljøkompetansen internt i bedriften ved å gjennomførekompetanseløftet og la alle ansatte gjennomføre miljøkurs. Dehar redusert utslipp av partikler ved å øke andelen busser medpartikkelfilter med 10. De har ikke tillat at privatbiler blir be-nyttet på tjeneste- og arbeidsreiser til Oslo. De gjennomførerkontinuerlig oppfølging av riktig buss i riktig løp i henhold tilmiljømål.

PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNETMiljømål som Nettbuss Sør vil arbeide med i tiden fremover erblant annet å redusere forbruket av drivstoff per kjørtekilometer ved strenge krav til myk kjørestil og tomgangs-skjøring. De har også utviklet konseptet «Barnas Miljøbuss».Formidling av «Barnas Miljøbuss» vil foregå i samarbeid medTrygg trafikk og Klimapartnere mot 4. klasse elever i fylket.Nettbuss Sør er ISO 14001 sertifisert for hele virksomheten fra2009.



2007 2008 2009



Annet


Elektrisitet 129,9



Bilreiser ansatte



Annet 6,11




2007 2008 2009

%-andel av virksomheten 100

Kvotekjøp (antall)


31

1 Uavhengig analysebyrå

PURITY

Purity er en IT bedrift som ble startet i 2008 med forret-ningsidé om å levere Grønn IT i praksis. På bakgrunn av sinspesialkompetanse innen backup, server og datalagring gir deråd til sine kunder innen reduksjon av miljøutslipp ved valg avgrønnere IT løsninger. Kort sagt så både analyserer, designerog leverer Purity grønne IT løsninger som gir kundenemerverdi både i form av lavere strømforbruk, og følgeligreduserte utslipp og lavere kostnader. Purity har for øyeblikket6 heltidsansatte og 2 deltidsansatte medarbeidere.

REDUKSJONSTILTAK 2010Purity har få ansatte, og liten kontordrift. De har små marginerfor å redusere utslipp relatert til drift, men har allikevel iverks-att tiltak. To av bilene som benyttes i jobbsammenheng erbyttet ut til mer energieffektive modeller; Den enebensindrevene bilen er byttet til dieselmotor med lavt drivstof-forbruk og partikkelfilter, og den andre i en hybridbil. Purityoppfordrer sine ansatte til å reise kollektivt til møter, og

fasiliterer denne policyen ved at kollektivbilletter alltid liggerlett tilgjengelig på kontoret. Purity kildesorterer papir ogholder antall utskrifter til minimum.

PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNETI løpet av 2010 har Purity levert grønne IT løsninger til flere avlandets største bedrifter, som har bidratt til å redusere kun-denes strømforbruk med 30-50%. Datalagringsløsninger vil ifølge Gartner1 ha 650% vekst i løpet de neste 5 årene. Innendatalagring ser Purity potensial for innen 80 % besparelse avstrømforbruk kontra eldre løsninger. Purity har i løpet av åretgjennomført GRIT analyser (Grønn IT analyser) hvor de ana-lyserer bedrifters eksisterende datarom, og gir konkrete for-slag til hvordan strømforbruket kan reduseres.



2007 2008 2009



Annet 0,0


Elektrisitet 3,5






Annet 0,1


Totale utslipp 12,4


2007 2008 2009

%-andel av virksomheten 0% 100%



32

1 Opprinnelsesgaranti

SKANSKA NORGEKlimaregnskapet omfatter Skanska Norge sitt distrikt kontor iArendal og innbefatter den administrative delen av virk-somheten i Aust-Agder. Skanska er en entreprenørbedrift somligger i forkant i Norge når det gjelder satsning på miljøriktig-og energisparende bygg. De har et bredt engasjement oginnehar kvalitativ forskningsbasert spesialkompetanse på om-rådet. De benytter et eget miljøledelsessystem (ISO 14001), oger opptatt av at både byggefasen og driftsfasen av bygget skalbli optimal. Energi- og miljø er prioriterte tema i alle prosjekterde jobber med. Bruk av BIM –prosjektering (bygningsinfor-masjonsmodeller i 3D gir muliggjør beregning av co2 på allebyggingsmaterialer og simulere energi og tiltak og alternativematerialer for reduksjon av energi og co2 utslipp).

REDUKSJONSTILTAK 2010Skanska sitt eksisterende kontorbygg brant ned til grunnen i2010, og planleggingen av å fornye dette med særlig fokus påmiljø og energi var i gang. Skanska ser nå etter nytt kontor-bygg som skal miljøsertifiseres etter BREEAM standarden ogha et meget lavt energibehov. Valg av materialer som gir et

lavt samlet CO2 utslipp er en del av arbeidet. I tillegg til bygghar Skanska satt fokus på andre reduksjonstiltak, som for ek-sempel økt bruk av videokonferanseutstyr, at innkjøp av altkontorutstyr og materiell skal være miljømerket, og at all be-lysning skiftes ut til sparepærer. I tillegg kommer konseptetom grønn byggeplass som er Skanska sin egen standard forsine byggeplasser. Dette konseptet omhandler flere punkterfor reduksjon av utslipp, blant annet samkjøring blant ansatte.

PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAV-UTSLIPPSSAMFUNNETSkanskas produkter og tjenester som bidrar til lavutslipps-samfunnet omfatter blant bygging og salg av passivhus. Dekan gjennomføre termofotografering og trykktesting av nye oggamle hus for å evaluere tiltak for reduksjon av energibruk.Skanska har utarbeidet egen veileder for miljøriktig valg avmaterialer ved prosjektering og bygging, og de også tilbyrenergikontrakter med garanti for faktisk energiforbruk i bygglevert av Skanska, samt garanti for oppnådd BREEAMstandard for bygg levert av Skanska.



2007 2008 2009


Fyringsolje/Parafin

Annet


Elektrisitet 0,01






Annet


Totale utslipp 39,6


2007 2008 2009


Kvotekjøp (antall)


33

1 Restavfall/Varetransport

SPAREBANKEN SØRSparebanken Sør er en selvstendig sparebank som skal væreden største og ledende finansinstitusjonen i Agder-fylkene ogTelemark. Gjennom kompetanse, beslutningskraft og nærhet tilmarkedet skal kundene oppleve en merverdi som gjørSparebanken Sør til det naturlige førstevalg for privatpersonerog næringsliv i bankens markedsområde.

REDUKSJONSTILTAK I 2010Bankens hovedkontor i Arendal har gjennomført en ENØK-gjennomgang. I tillegg har to av bankens biler blitt byttet ut tilmer miljøvennlige modeller i løpet av året. Den ene bilenhadde bensinmotor, og ble byttet inn i en dieselbil med lav-utslipp. Den andre bilen med en eldre dieselmotor ble byttet tilen ny dieselbil med lavutslipp. Sparebanken sør har kjøpt 123stk miljøkvoter i løpet av 2010.



2007 2008 2009


Fyringsolje/Parafin

Annet



Fjernvarme, fossil andel 42,0 17,7


Bilreiser ansatte



Annet 4,4 2,6




2007 2008 2009

%-andel av virksomheten Hovedkontoret



34

1 Jobbpendling ansatte

STATENS VEGVESEN REGION SØR

Statens vegvesen region sør sitt klimaregnskap omfatter driftav faste kontorlokaler og personalhold for den samlede veg-forvaltning, planlegging, bygging drift og vedlikehold for Riks-og fylkesveger i Region sør. Region sør består av fylkene Bus-kerud til vest-Agder. Innkjøpte entrepriser er ikke med i detteklimaregnskapet, noe som betyr at den helt vesentlige delenav etatens energiforbruk og utslipp ikke fremkommer. Regn-skapet omfatter 950 ansatte.

REDUKSJONSTILTAK 2010Statens vegvesen har påbegynt en planprosess for å redusereenergibruket i sine bygninger med 25% innen år 2020. Det eri tillegg igangsatt et sentralt prosjekt hvor hele etatensomfang av videokonferanser og flyreiser registreres. Målet er åøke bruken av videokonferanser og redusere antall flyreiser.Samtidig videreføres Region sør sitt FOU-prosjekt vedrørendeenergirapportering i entrepriser. Prosjektet skal skaffe kunn-skap om dette og påvirke entreprenører til redusert forbruk av

diesel og strøm samt mer effektiv materialbruk. Dette er etprosjekt som kun gjelder energiforbruket i entreprisene, ogsom derfor ikke fremkommer i årets klimaregnskap.



2007 2008 2009



Annet


Elektrisitet 948,3






Annet




2007 2008 2009


Kvotekjøp (antall)


35

1 Restavfall/glass

THON HOTEL ARENDAL

Thon Hotel Arendal er en mellomstor reiselivsbedrift som inn-går i kjeden Thon Hotels. Hotellet har cirka 50 ansatte.Hotellet innehar 120 værelser og en stor del av driften bestårav konferansevirksomhet.

REDUKSJONSTILTAK 2010I 2010 har Thon Hotel Arendal byttet ut fossilt brennstoff medfjernvarme. De har i tillegg gått til innkjøp av 100% fornybarenergi. De har også iverksatt tiltak som vil gi 10% høyeresorteringsgrad på avfall. Det er forventet at reduksjonstil-takene gjennomført i 2010 vil få full effekt i 2011.

PRODUKTER OG TJENESTER FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNETThon Hotel Arendal arbeider for tiden med å etablere et nyttog unikt lavutslippskonsept for næringslivet. Konseptet har fåttnavnet «Grønne konferanser», og er utviklet lokalt i samarbeidmed stiftelsen Miljøfyrtårn og Klimapartnere.



2007 2008 2009



Annet





Bilreiser ansatte



Annet 7,1 2,91




2007 2008 2009


Kvotekjøp (antall)


36

1 Restavfall/Glass

UNIVERSITETET I AGDER

Universitetet i Agder er Norges sørligste universitet med ca9500 studenter og ca 1000 ansatte. Universitetet er lokaliserti både Aust- og Vest Agder. Fra nyttår 2011 er virksomhetenferdig samlokalisert på 2 campuser, en i Grimstad og en i Kris-tiansand. Universitetet i Agder leverer ikke produkter eller tje-nester som bidrar til lavutslippssamfunnet i tradisjonellforstand. Deres bidrag er kunnskap, og spesielt trekkes forsk-ningen som pågår på universitet innen alternativ energi frem.«Bevissthet om globale utfordringer som bærekraftig utvikling,menneskerettigheter og demokratiske idealer» er skrevet innoverordnede mål i Plan for ny grunnskoleutdanning.

REDUKSJONSTILTAK 2010I løpet av 2010 ble den nye campus Grimstad tatt i bruk.Campusen er bygget i henhold til skjerpede energikrav, og hartilgang på fjernvarme. Avfallshåndteringen til universitetet erogså ny, og skjer i en miljøstasjon hvor alt avfall blir

kildesortert. For å redusere utslipp relatert til transport(primært bil og fly) har universitetet investert i teknologi sommuliggjør virtuelle møter, som for eksempel videokonferanserog streaming.



2007 2008 2009


Fyringsolje/Parafin

Annet


Elektrisitet 1337,5



Bilreiser ansatte



Annet 77,31




2007 2008 2009




37

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE


Vest-Agder fylkeskommune er et regionalpolitisk forvaltnings-nivå og har regional utvikling som en viktig oppgave. For ågjennomføre regionale utviklingsprosjekter samarbeiderfylkeskommunen med en rekke partnere innen både offentligog privat virksomhet. Utdanning/de videregående skoler erfylkeskommunens største virksomhet, med et variert tilbudinnen en rekke studieretninger og lærefag, og har om lag 1500lærlinger og ca 6300 elever.

Nærings-, samferdsels- og kulturvirksomhet representererstore driftsområder for fylkeskommunen. Aktivitetene her om-fatter blant annet næringsutvikling, kollektivtransport,veivedlikehold, stedsutvikling, kulturminnevern, allmennkultur,museumsdrift, bibliotektjeneste og arkivoppgaver. Vest-Agderfylkeskommunes sentraladministrasjonen ligger i Kristiansandog har virksomheter i alle de 15 kommunene. Det totale antallansatte er henimot 1600. Vest-Agder fylkeskommune skal

være en drivkraft for utvikling av landsdelen. I 2011 skal derforfylkeskommunen sørge for å bruke 1.8 milliarder kroner påbest mulig måte for våre innbyggere.

REDUKSJONSTILTAK 2010 Regionplan Agder har «Høye mål – lave utslipp» som et sats-ingsområde. De reduksjonstiltak som skal settes i drift er«Energieffekt 2014», et prosjekt med mål å oppnå 20 %energieffektivisering innen 2014. Videre foreligger det et po-litisk vedtak om at klimafotavtrykket skal reduseres med 25 %innen 2020. Vest-Agder Fylkeskommunes satsningsområderfor reduksjon i tiden fremover vil være Miljøfyrtårnsertifisering,energiledelse og bruk av klimakvoter til egne tiltak.



2007 2008 2009



Annet





Bilreiser ansatte



Annet




2007 2008 2009


Kvotekjøp (antall)


38

1 Restavfall

YIT

YIT er en teknisk entreprenør innen alle tekniske fag somelektronikk, svakstrøm, rør, ventilasjon og blikk/fasade. Regn-skapet omfatter YIT Arendal som i 2009 hadde 85 ansatte.Selskapet flyttet inn i nytt, moderne og energieffektivt forret-ningsbygg med tilhørende verksted/lager i 2008.

REDUKSJONSTILTAK 2010I sine miljøtiltak innen næringsbygg og verksted / lager harYIT gjennomført miljøtiltak for et samlet investeringsbudsjettpå ca 550.000 NOK. De har benyttet midlene til å bygge envann-vann løsning gjennom etableringen av 4 borrehull, hvertpå cirka 175 meters dybde for å kjøle og varme opp sitt forret-ningsbygge. Målet er å redusere energikostnadene med 35%.

Videre planlegger YIT å innregulere og topptrimme energifor-bruket i bygget. Av transportpolicy benytter YIT nå mindreservicebiler med lavere drivstofforbruk. De har gjennomførtkjørekurs for sine sjåfører, og har allerede redusert sittsamlede drivstofforbruk med 15% siden 2008. Målet er envidere reduksjon. YIT har strammet inn på bruk av flyreiser, ogdet har vært en klar økning i bruk av video og telefonkon-feranser sammenlignet med foregående år, både internt ogmot kunder og samarbeidspartnere. Reduksjon av papirforbruker en kontinuerlig prosess, og YIT benytter multifunksjons-skrivere som automatisk skriver på begge sider av arket, samtelektronisk faktureringssystem.



2007 2008 2009


Fyringsolje/Parafin

Annet


Elektrisitet 13,6



Bilreiser ansatte



Annet 4,91




2007 2008 2009

%-andel av virksomhetenSertifisert etter: – Kvalitetsstandard NS-EN ISO 9001:2000 – Helse- og sikkerhetsstandard OHSAS18001:2007 – Miljøstandard NS-EN ISO 14001:2004DNV har sertifisert avdelingen

100% 100% 100%

Kvotekjøp (antall)


39

FØLG KLIMAPARTNERE!www.klimapartnere.nowww.twitter.com/klimapartnere

Klimapartnere er et regionalt partnerskap mellom bedrifter, organisasjoner og offentlige myndigheter på Agder, som samarbeider om nye løsninger formorgendagens lavutslippssamfunn.

KLIMAPARTNERE JANUAR 2011

ARENDAL KOMMUNE

GRIMSTAD KOMMUNE

KRISTIANSAND KOMMUNE




Documents

Klimaregnskap 2009